VIKTIGE AVKLARINGSFASER I BRANNTEKNISK PROSJEKTERING

Transkript

1 Dag Leyre Olsen sivilarkitekt MNAL, Niels Torp AS VIKTIGE AVKLARINGSFASER I BRANNTEKNISK PROSJEKTERING Arkitektens tilnærming til et byggverk Når en bygning prosjekteres, må det overordnede grep klarlegges før en skissemessig uttegning har noen hensikt. En sammenstilling av isolerte svar på enkeltvise programkrav og teknisk tilfredsstillende løsninger kan nesten hvem som helst raske sammen, men resultatet blir neppe mer spennende enn en byggvareutstilling, trolig ikke en god og funksjonell helhetsløsning for byggherren og definitivt ikke et tilskudd til det offentlige miljø. Det er ikke en slik fragmentarisk tilnærming til byggeoppgaven som sikrer høy kvalitet i en bygning, den må skapes av den som ivaretar helheten i utformingen av et prosjekt, i de fleste tilfeller arkitekten. Niels Torp AS: British Airways London, skisse Niels Torp AS: British Airways, fotografi Syntesen som et helhetlig prosjekt representerer skal forene ofte motsetningsfylte krav: Romprogram, kostnadsrammer, ytre fysiske rammer, krav til fleksibilitet og søylefrie rom, krav til statiske bærekonstruksjoner, krav til faste tekniske VVS- og elektroanlegg, ønske om åpenhet, krav til brannskiller, krav til variasjon og til standardisering, krav til at bygningen skal skape et godt og stimulerende sted å være for dem som oppholder i bygningen og en visuell berikelse for dem som får bygningen i sitt miljø. Niels Torp AS: Aker Hus Fornebu, plan Niels Torp AS: Aker Hus Fornebu, foto

2 2 Det er gjennom tegning arkitekten prøver ut mulige grep for å gi det svar som innholder alle disse elementene, som alle har sine representanter som ser sin egen bit som det viktigste. Kjell Lund: Skisser Nasjonalgalleriet Tullinløkka, Oslo og Vernebygg Domkirkeodden, Hamar Strategi ved brannteknisk prosjektering Krav til sikkerhet ved brann er et av disse mange krav som skal ivaretas, både sikkerhet for personer i bygningen og vern mot at et branntilløp skal ødelegge en hel bygning og spre seg til andre bygninger. Bygningsmessig brannvern representerer som oftest tette, massive bygningsdeler og installasjoner som står i et direkte konfliktforhold til byggherrers og arkitekters ønske om en stor bruksmessig fleksibilitet og stor visuell åpenhet. Dersom disse bygningsdelene ikke allerede fra en tidlig fase i prosjekteringen blir integrert i løsningen, vil de kunne radbrekke et konsept på et senere tidspunkt. Niels Torp AS: BI-bygget, Oslo Kompendium Brannteknisk prosjektering Jeg har på oppdrag fra Norske Arkitekters Landsforbunds Akademi hatt kurs om Brannteknisk prosjektering for kolleger siden 1992.

3 3 For å understreke betydningen av de overordnede branntekniske grep og for å forenkle problemstillingen, har jeg innledet med å gi 2-3 hovedregler: 1. Fastlegg seksjoneringsveggenes posisjoner på basis av største tillatte brannseksjonsarealer. 2. Fastlegg kategori, plassering og dimensjon til trapperommene på basis av risikoklasse og etasjetall. Kontroller at alle bruksenheter har 2 uavhengige rømningsveier. 3. Avklar krav til eventuelle overbygde gårder. Mitt poeng har vært at dersom disse 2-3 forholdene inngår i prosjekteringen og løses før hovedkonseptet er fastlagt, vil de øvrige branntekniske kravene oftest være relativt enkle å løse. Dersom de ikke er løst, vil de kunne utvikle seg til en tvangstrøye for et prosjekt, og det kan føre til en radikal omprosjektering på et sent stadium. Dette kan være kostbart og gir ofte nødløsninger som er arkitektonisk elendige. Jeg har videre gjennomgått forskriftens og veiledningens krav i den rekkfølge de må inngå i prosjekteringen, det vil si å redegjøre for den prosjekteringsstrategi som er nødvendig for at samfunnets krav skal kunne integreres i det konkrete byggverk. Jeg begynner der Byggeforskrift 1987 kap 30:2 begynte, med de obligatoriske definisjoner av betegnelser som er benyttet i teksten. Etter dette gjennomgås: - klassebetegnelser, - bestemmelse av risikoklasse, - bestemmelse av brannklasse, - avstand mellom bygninger som brannskille, - brannseksjonering, - branncelleinndeling og - rømningsveier. Dette ser jeg som det essensielle ved brannteknisk prosjektering. Jeg gjennomgår også hvordan denne oppdelingen og rømningsveier løses ved overbygde gårder og jeg berører kort bygningsmaterialers branntekniske egenskaper, krav til brannklassifiserte bygningsdeler, krav til overflater, materialer og gulvbelegg, krav til fasader og tak, brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, brannventilasjonsanlegg, nødlysanlegg og tilrettelegging for personinnsats, bl a for å dekke de elementer bygningsmessig brannvern består av. Avklaringer i skisseprosjektfasen Som nevnt ser jeg det som viktigste ved brannteknisk prosjektering å begynne med å fastlegge seksjoneringsveggenes posisjoner og å plassere og dimensjonere trapperommene, og den hierarkiske strategien for dette består i å klarlegge risikoklasse, bestemme brannklasse, avstand mellom bygninger, brannseksjonering, branncelleinndeling og kravene til rømningsveier. Ut fra mitt synspunkt kan man si at dette representerer arkitektens tilnærming til brannsikkerhet i byggverk.

4 4 I en skisseprosjektfase konkretiseres prosjektet fra en idéskisse til en bygning med dimensjoner og indre organisering i henhold til et program. Brannvernskisse KK, Oslo Rømningsveiberegninger Bryn senter, Oslo Når hovedvolumene disponeres, plasseres i terreng eller i en bymessig sammenheng, må det tidlig klarlegges om eventuelle arealgrenser krever brannseksjonering som bør integreres i og følge volumoppdelingen. Seksjoneringsvegger som kreves utført av mur eller betong vil ofte skille seg ut fra annen materialbruk i en bygning og må gis en bevisst plassering. De er ikke fleksible, og bør inngå som en del av bygningens benbygning. Byggforsk-blad: Seksjonering Niels Torp AS: British Airways modell Seksjoneringsskisse Seksjoneringsvegger som skal ha færrest mulig åpninger bør ikke splitte opp funksjonelle enheter, derfor må det allerede i skisseprosjektfasen klarlegges om det er en konflikt mellom programmets funksjonelle krav og arealgrenser og om dette kan løses ved sprinkling.

5 5 Konflikten mellom behovet for lysflate i dype og arealøkonomiske arbeidslokaler og kravet om kjølesoner i fasader - også i risikoklasse 2 - kan begrunne valg av sprinkleranlegg, og bør inngå i en helhetsbetraktning allerede i denne fasen. Niels Torp AS: Fasade Aker Hus, Bærum Niels Torp AS: Kontorinteriør Aker Hus Rømningsveier i bygning over én etasje betyr i praksis trapperom, som danner vertikale stammer i bygningen. Trapperom er sjelden fleksible elementer, de er vertikalt gjennomgående brannceller og utnyttes ofte som vindavstivende vegger som ikke kan endres. Risikoklasse, etasjeantall og byggherrens krav til bruksfleksibilitet vil bestemme avstander mellom trapperommene, deres dimensjoner og antall. Den overordnede branntekniske oppdelingen og plasseringen av rømningsveier har som det fremgår her en sterkt strukturerende innvirkning på prosjektet og må derfor klarlegges allerede i denne fasen. Prosjekteringen vil på dette stadiet ofte foregå uten at andre enn arkitekten er involvert, før det er etablert et prosjekteringsteam med en eventuell brannteknisk rådgiver. Et skisseprosjekt kan i noen tilfeller foreligge før byggherren engasjerer andre rådgivere, og de grunnleggende elementene i den branntekniske prosjekteringen er da allerede lagt. Niels Torp AS: Generell plan Aker Hus

6 Avklaringer i forprosjekt- og rammesøknadsfasen 6 Fra et skisseprosjekt frem til innsendelse av rammesøknad går prosjekteringen gjennom det vi normalt har kalt en forprosjektfase. I denne perioden skal prosjektet få sin endelige form, de dokumentene som skal ligge til grunn for nabovarsler og den offentlige godkjennelsen utarbeides. Bestemmelsen av den ytre formen forutsetter at bygningens hovedbæresystem er dimensjonert, at aksesystemet er fastlagt og at forholdet mellom hovedkonstruksjoner og yttervegger er klarlagt. Etasjehøydene og gesimshøydene må være fastlagte. Dette forutsetter statisk dimensjonering av rådgivende ingeniør for byggeteknikk (RIB) og dimensjonering av sjakttverrsnitt og føringshøyder fra VVS- og elektrokonsulenter (RIV og RIE). Prosjekteringsteamet må være etablert og de ansvarlig prosjekterende skal oppgis og godkjennes av myndighetene før rammetillatelse gis. Niels Torp AS: Plan rammesøknad Aker Hus

7 7 Det skal ved rammesøknad være dokumentert at sikkerhet ved brann er ivaretatt i prosjektet, enten ved at Veiledning til Teknisk forskrift er fulgt eller ved at det er dokumentert tilsvarende sikkerhetsnivå. Det må derfor allerede nå klarlegges om arkitekten er brannteknisk prosjekterende tiltaksklasse 2 eller om løsningene krever brannteknisk prosjektering i tiltaksklasse 3. Niels Torp AS: Modellbilder rammesøknad Aker Hus Med mindre en egen ansvarlig for brannteknisk prosjektering har vært forutsatt fra starten av, er det arkitekten som med sin kjennskap til bestemmelsene i veiledningen må avklare om løsningene kan realiseres innenfor veiledningens rammer. Ved en skikkelig brannteknisk vurdering allerede i skisseprosjektfasen vil dette bli klarlagt, slik at en eventuell brannteknisk rådgiver kan inngå i prosjekteringsteamet i hele forprosjektfasen. Den ansvarlige for brannteknisk prosjektering, enten det er arkitekten eller en særskilt rådgiver, må tidligst mulig i forprosjektfasen gi de øvrige i teamet de branntekniske prosjekteringsforutsetningene. RIB må f eks få oppgitt krav til brannklasse i de forskjellige etasjene som grunnlag for brannteknisk dimensjonering av bærekonstruksjonene. I tillegg til eventuelle seksjoneringsvegger som allerede i skisseprosjektfasen bør være posisjonert, må også branncelleinndelingen i bygningen være avklart ved rammesøknad. Det skal fra hver branncelle være adgang til to uavhengige rømningsveier, branncelleinndelingen har derved en avgjørende innvirkning på rømningsveimønsteret i bygningen, ikke minst antall trapperom og plasseringen av dem.

8 8 Eventuell sprinkling må tidlig avklares, fordi sprinkling har avgjørende betydning for bl a krav til oppdeling av bygningen, og for utformingen av fasaden. I 1997 kom en dramatisk bestemmelse for ikke-sprinklede bygninger, ved at krav om kjølesone i yttervegger endrer proporsjoneringsforutsetninger for fasader totalt så dramatisk at et generelt sprinklingskrav hadde vært å foretrekke. Niels Torp AS: Glassfasader Aker Hus Dersom bygningen har overbygd gård, må brannventilasjon av denne dimensjoneres. Dette skal inngå som del av den branntekniske dokumentasjonen, og dimensjoneringen påvirker også fasadene i form av brannventilasjonsluker. Niels Torp AS: Fasade med tilluftsluker Aker Hus

9 9 Dokumentasjonen av sikkerhet ved brann bør ved rammesøknad være et notat hvor de aktuelle ytelseskravene oppgis, og fremfor alt brannvernplaner som viser brannklasse på alle vegger, dører og vinduer og som viser forskriftsmessige rømningsveier fra alle brannceller. Et slikt plansett vil være et grunnlag for prosjekteringen av alle brannklassifiserte bygningsdeler og branntekniske installasjoner. Multiconsult AS: Brannteknisk dokumentasjon Aker Hus Så sent som i begynnelsen av 1980-årene opplevde mange at den branntekniske prosjekteringen bestod av røde streker og bokstaver påført av det lokale brannvesenet på approbasjonstegningene. Mens jeg deltok i arbeidet med store prosjekter hos Kjell Lund og Nils Slaatto innførte vi en ny praksis, vi påførte røde streker for seksjoneringsvegger, blå streker for branncellebegrensende vegger og dørklasser på plansett som ble tatt med til det lokale brannvesenet som diskusjonsgrunnlag. Dette ble utviklet som del av det branntekniske samarbeidet med Finn Rasmussen hos Multiconsult AS i prosjektene for Veritas I og ikke minst for Norges Bank, hvor den komplekse prosjekteringen ikke ga rom for overraskende branntekniske approbasjonsbetingelser i en så sen fase. Kjell Lund og Nils Slaatto: Veritas I, Bærum

10 10 Kjell Lund og Nils Slaatto: Norges Bank,Oslo, luftfoto og artikkel om brannvern i Byggekunst Disse planene med streker og brannklassesymboler hadde siden funksjon som arkitektens huskelapp og prosjekteringsgrunnlag, men viste seg raskt å være så nyttige for koordineringen av branntekniske utførelser også for andre konsulenter at vi utarbeidet dem som transparenter for kopiering og distribusjon til både teamet og etter hvert byggeplassen. Farger ble derfor endret til tre typer Letraline med lett lesbar forskjell, vi var selvsagt svært tilfredse med at de ble eksempler i Oslo brannvesens retningslinjer for dokumentasjon. Brannvernplaner ble siden utarbeidet for selv små prosjekter fordi de viste seg svært klargjørende i prosjekteringen og i dialog med brannvesenet. På mitt nåværende arbeidssted, Niels Torp as, blir branntekniske vurderinger foretatt tidlig i prosjekteringen, oftest allerede i et konkurranseprosjekt, og vi er ofte pådrivere for å få brannteknisk rådgiver inn tidligst mulig. Niels Torp AS: Smestaddammen Park, Oslo

11 11 Avklaringer i detaljerings- og igangsettelsesfasen Etter innsendelse av rammesøknad og godkjennelse av denne, i fasen frem til igangsettelsessøknad detaljeres alle de prosjekterende bygningsdelene til produksjonstegningsnivå. Dette er f eks det endelige geometriske prosjekteringsgrunnlaget for RIBs arbeidstegninger for plasstøpte og eventuelle prefabrikerte konstruksjoner, prosjekteringsgrunnlaget for fasadeprodusenten, målsatte og spesifiserte arbeidstegninger for plassbygde ikke-bærende vegger, himlinger og skjemaer for dører og systemvegger. Niels Torp AS: Aker Hus sokkeldetalj Niels Torp AS: Aker Hus plan med veggtyper I denne fasen skal alle alle ytelseskrav som er fastlagt i rammesøknadsfasen implementeres i de konkrete utførelsene, enten ved oppføring av krav i beskrivelser eller på skjemaer som sendes til produsenter, eller ved påføring på egne arbeidstegningsplaner hvor utførelsene er spesifisert med klassifiserte veggtyper som grunnlag for utførelse på byggeplassen. Ofte er nå brannvernplanene også del av kontraheringsgrunnlaget. Byggnormserien: Sertifisering Aker Hus igangsettelsessøknader Det bør av hensyn til fremdrift og forutsigbarhet kreves at tilbydere vedlegger sertifisering av sine brannklassifiserte produkter, eventuelt inkluderer pris på prototyp og testing i sine tilbud. Arkitekter bør så langt mulig klarlegge hva som eksisterer av forhåndsgodkjente dimensjoner til dør-, vegg- og fasadefelt, for å redusere usikkerhet rundt både pris og fremdrift og i verste fall en sen omprosjektering. Produsenter bør på sin side i større grad se det som sin oppgave og sitt konkurransefortrinn å ha forhåndstestet størst mulige felt i stedet for å sitte på gjerdet og vente på et konkret prosjekt til stor irritasjon for prosjekterende.

12 12 Ved gjennomføringen av store prosjekter hvor fremdriften er stram, vil det normalt bli søkt om igangsettelse i flere trinn: Graving, støping av kjellere, bærende konstruksjoner, tett bygg, innvendige arbeider og utomhusarbeider. Ved en slik trinnvis detaljprosjektering er brannvernplanene særskilt nyttige for å ivareta at detaljeringen i én fase ikke skjer i konflikt med de branntekniske utførelsene i en annen. Avklaringer i gjennomføringsfasen Når gjennomføringsfasen er i gang innenfor hvert trinn skal alle branntekniske løsninger være avklart, det skal derfor ideelt sett ikke være behov for flere avklaringer i denne fasen. Arkitekten og konsulentene skal i utgangspunktet ha avsluttet sin prosjektering, og ansvaret for brannvern i gjennomføringsfasen påhviler de utførende. Niels Torp AS: Aker Hus gjennomføringsfase / brannteknisk isolering av stålkonstruksjoner I store, komplekse bygninger vil det i virkeligheten dukke opp detaljpunkter som ikke har vært forutsett eller overskuet, av og til også programendringer som kan endre bruksenhetene. Brannvernplanene må derfor hele tiden følge prosjektet som et veikart når det gjelder utførelsene, og den ansvarlig prosjekterende for brannvern må hele tiden bli orientert om endringer som kan ha branntekniske konsekvenser. Ferdigstillelse og overtagelse Ferdigstillelse og overlevering av bygningen er et forhold mellom utførende og byggherren, hvor de prosjekterende formelt sett er ute av bildet. Normalt avsluttes de prosjekterendes arbeid med oversendelse av et sett ferdigprosjekterte hovedtegninger. For den ansvarlig prosjekterende for brannteknisk prosjektering vil dette omfatte et tilsvarende sett med brannvernplaner på basis av arkitektens ferdigprosjekterte planer og en eventuell oppdatering av et notat, en slags brannteknisk bruksanvisning for bygningen.

13 13 Niels Torp AS: Ferdigprosjektert tegning Multiconsult AS: Aker Hus brannvernplan Byggesaken er derved avsluttet og ved overleveringen trer også et nytt forskriftsverk i kraft: Det er ikke Teknisk forskrift med veiledninger som er gjeldende, men Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT). Denne forskriften stiller krav til byggherren om dokumentasjon av sikkerhet, både teknisk og organisatorisk. En slik dokumentasjon går derfor både innholdsmessig og kontraktsmessig selvsagt utover en bygningsteknisk dokumentasjon av brannvern, men det vil være forutseende av den brannteknisk prosjekterende å utføre sin dokumentasjon slik at den best mulig legger tilrette for byggherrens videreføring til dokumentasjon i henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - enten dette utføres av den brannteknisk prosjekterende eller et nytt firma. DSB: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn

14 14 Arkitektens rolle i fasene av brannteknisk prosjektering Jeg mener at beskrivelsen av brannteknisk prosjektering i de forskjellige fasene illustrerer arkitektens sentrale rolle i integreringen av brannvern i bygninger. For det første må det nevnes at mindre prosjekter som oftest gjennomføres med arkitekten som ansvarlig for brannteknisk prosjektering i tiltaksklasse 2, dvs i henhold til veiledningen og uten noen ekstern brannteknisk rådgiver. Kjell Lund: Skisse kulturhus Stavanger Niels Torp AS: Aker Hus fasade møt øst For det annet er det som beskrevet under skisseprosjektfasen normalt at denne forløper uten at andre enn arkitekten er involvert, dvs før det er etablert et prosjekteringsteam med en eventuell brannteknisk rådgiver. I forprosjekt- og rammesøknadsfasen vil det være arkitekten som med sin kjennskap til bestemmelsene i veiledningen må avklare om løsningene kan realiseres innenfor veiledningens rammer eller om det må engasjeres en brannteknisk rådgiver. I begge tilfeller er arkitektens branntekniske kompetanse avgjørende i disse fasene. I en rekke store og komplekse prosjekter vil kommunen uansett stille krav om brannteknisk prosjektering i tiltaksklasse 3 og eventuell uavhengig kontroll. Dette gjør ikke arkitektens branntekniske kompetanse mindre betydningsfull. En ekstern rådgiver vil selvsagt forholde seg til det til enhver tid foreliggende prosjekt og gi branntekniske løsninger innenfor rammen av dette - selv en høykvalifisert rådgiver vil ikke være arkitekt og konsipere andre planer for bygningen, bedre tilpasset de branntekniske begrensningene. Av egen erfaring er det derfor av stor betydning for både brannsikkerheten i bygningen og byggherrens endelige resultat at arkitekten kan inngå i en så kvalifisert dialog som mulig med den branntekniske rådgiveren for å finne en optimal løsning. Jeg har beskrevet de forskjellige fasene en prosjektering går gjennom og de branntekniske avklaringer som må inngå i hver av dem. Jeg har lagt vekt på å beskrive fasene som fører frem til de to vesentlige milepelene i forhold til offentlig saksbehandling, rammesøknad og igangsettelsessøknad, fordi det er her prosjektets integrering av samfunnets intensjoner og krav til brannvern skal dokumenteres. Integreringen av bygningsmessig brannvern i de forskjellige fasene begrunner prosjekteringsstrategien som ble beskrevet innledningsvis, og denne burde vært gjenspeilet i kapittelinndelingen i en bygge-forskrift.

15 Arkitektene fortjener en forskrift og veiledning som gjenspeiler prosjekteringsfasene 15 Betydningen av arkitektenes branntekniske kompetanse var bakgrunnen for at NTNF med Kjell Schmidt Pedersen ved SINTEF NBL som prosjektleder i 1992 igangsatte det prosjektet i NALs regi som har dannet basis for mine branntekniske kurs for kolleger de siste 15 årene. At arkitektstanden selv måtte skrive om veiledningen og holde kurs burde vært unødvendig ved at forskrift og særlig veiledningen var blitt mer tilpasset de prosjekterende arkitektene. NTNF / Norsk forskningsråd: Brann, eksplosjon og storulykker BE: Plan- og bygningslov, Teknisk forskrift med veiledning Bygningsloven og byggeforskriften er vedtatt for å sikre et minimum av kvalitet og sikkerhet på forskjellige plan gjennom en rekke bestemmelser. Det er imidlertid ikke forskriftsbestemmelsene som frembringer høy kvalitet og sikkerhet i en bygning, den må som nevnt skapes av den som ivaretar helheten i utformingen av et prosjekt. Branntekniske forskrifter og bestemmelser har i seg selv overhodet ingen verdi før de er konkretiserte i fysiske bygninger der implementeringen av kravene har gitt den foreskrevne sikkerhet mot tap av liv og verdier i brann. Det er den prosjekterende arkitekt i samarbeid med eventuell brannteknisk rådgiver som ved rammesøknadsprosjektet og oppfølgingen av dette ivaretar de de branntekniske krav de offentlige myndigheter stiller til et prosjekt. Den prosjekterende arkitekt Christoph Ingenhoven

16 16 De forvaltende etater skal ikke lenger forholde seg til innholdet i det innsendte materialet engang, bare ytre formaliteter, andre prosjekterende skal bare forholde seg til mer isolerte deler av forskriften og arkitekten er som oftest premissleverandør for de øvrige konsulenters arbeid. De utførende ledd kan ved gale eller slurvete utførelser svekke den branntekniske sikerheten, men vil normalt aldri forbedre den utover de prosjekterte løsningene. BE: Forskrift om saksbehandling Niels Torp AS: Aker Hus utførelsesfase Fordi de vesentligste krav som det offentlige stiller til et prosjekt skal være tilfredsstilt ved rammesøknaden, betyr det at arkitekten som utarbeider av de primære prosjektdokumentene er den primære bruker av forskriften og veiledningen. Det er arkitekten som ved sitt prosjekt skal realisere de intensjoner som samfunnet har nedfelt i byggeforskriften. Byggeforskriften og veiledningene må derfor sees på et prosjekteringsredskap samfunnet ønsker brukt for at definerte mål skal oppnås. Når det er arkitektene som i praksis skal gjennomføre jobben, bør forskrift og veiledning de skal forholde seg til være et mest mulig anvendelig redskap. Ingen andre aktører utfører dette syntetiserende arbeidet, ingen andre erstatter denne typen prosjektering. Forskriften og veiledningen har særlig etter 1997 i for stor grad vært preget av en akademisk risikovinkling i stedet for å være det målrettede prosjekteringsredskapet som må brukes for at samfunnet skal nå sine mål. BE: Innholdfortegnelse Teknisk forskrift brann BE: Temaveiledning Tilsyn

17 17 Myndighetenes intensjoner, slik de fremstår i Stortingsmeldinger, er selvsagt å oppnå en reell bedring av sikkerhet mot brann - ikke bare en formell forvaltning av bestemmelser og da vil en lett tilgjengelig veiledning være det kanskje fremste bidrag til å bedre brannsikkerheten i det store volum av mindre og mellomstore bygninger som prosjekteres av små arkitektkontorer i utkant- Norge, som må basere seg på en samvittighetsfull bruk av veiledningsløsninger. Den nye forskriften og veiledningen har en struktur som ser langt mer logisk ut enn den tidligere, jeg har positive forventninger til bruken. Det synes for tiden å være mer vektlegging av tilsyn enn å oppnå en bedret forståelse hos dem som skal implementere brannvern i de fysiske bygningene, dvs selve jobben. Objektene for tilsyn blir imidlertid ikke gitt noen øket brannsikkerhet i etterkant ved dette, det er den forståelse som ligger bak prosjekteringen i starten som er avgjørende. Jeg lærte aldri noe av selve prøvene på skolen, men av de lærere og bøker som gav meg aha-opplevelsene og glede ved forståelse. Niels Torp AS: Boliger Holmenveien, Oslo Niels Torp AS: BI-bygget, Oslo Arkitekter ønsker ikke at husene de tegner skal få en kort levetid, at de skal brenne ned etter et år, derfor har en stor andel av landets kolleger vært på mine kurs og mottatt min omredigerte forskrift og veiledning. Arkitektenes ønske om å tilegne seg en bedret forståelse av brannvern i byggverk og betydningen av deres arbeid gjør dem fortjent til hjelpende hender når de skal omsette forskriftens bestemmelser til fysisk virkelighet, det vil si den reelle sikkerheten, f eks en målrettet temaveiledning om brannteknisk prosjektering for de prosjekterende. Niels Torp AS: Aker Hus, Fornebu