Planprogram - reguleringsplan for E136 Stuguflåten - Raudstøl. Sist revidert

Transkript

1

2 FORORD Statens vegvesen starter i samarbeid med Rauma kommune og Lesja kommune arbeidet med reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for strekningen E136 Stuguflåten- Raudstøl. Kommunene er planmyndighet, og Statens vegvesen Region midt er tiltakshaver og forslagsstiller for vegplanen. Vegprosjektet er så stort at det utløser krav til konsekvensutredning. Et planprogram skal da ligge til grunn for planarbeidet og konsekvensutredningen. Forslag til planprogram, og høringsuttalelsene til dette, skal ligge til grunn når Rauma kommune og Lesja kommune fastsetter endelig planprogram. Planprogrammet skal ligge ute til høring i minimum seks uker, og er å finne på prosjektets nettside: samt på kommunenes nettsider og Mottatte merknader vil bli behandlet av vegvesenet i samarbeid med kommunene. Spørsmål vedrørende planarbeidet kan rettes til: Statens vegvesen v/planprosjektleder Rolf Arne Hamre, tlf / e-post: rolf.hamre@vegvesen.no eller ass.planprosjektleder Gisle Fossen, tlf / , e-post: gisle.fossen@vegvesen.no Rauma kommune v/arealplanlegger Marco Bøhm, tlf / e-post: marco.boehm@rauma.kommune.no Lesja kommune v/rigmor Bøe, tlf / e-post: rigmor.boe@lesja.kommune.no Uttalelse sendes senest 20. mai 2016 til: Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset 6404 Molde E-post: firmapost-midt@vegvesen.no Molde, 4. februar

3 INNHOLD 0 INNHOLD INNLEDNING KONSEKVENSUTREDNING OG PLANPROGRAM BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Bakgrunn for planarbeidet Planområdet Målsetting for planarbeidet Valg av vegstandard RAMMER OG UTFORDRINGER FOR PLANARBEIDET Planstatus for området Andre rammer og føringer Planmessige utfordringer UTREDNINGSTEMA I KONSEKVENSUTREDNING OG PLANOMTALE Forkastede alternativ Alternativer som foreslås utredet Alternativet Alternativ Metode konsekvensutredning Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Samfunnsøkonomisk analyse, vurdering av andre samfunnsmessige virkninger og anbefaling Utredningstema prissatte konsekvenser Trafikant- og transportbrukernytte Operatørnytte Budsjettvirkning for det offentlige Ulykker Støy og lokal luftforurensning

4 5.5 Utredningstema ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Naturressurser Tema som skal behandles i planomtalen Risiko og sårbarhetsanalyse Konsekvenser i anleggsperioden Håndtering av overskuddsmasser Andre tekniske forhold Folkehelse Avrenning fra salting PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Planprosess Medvirkning Framdrift VEDLEGG

5 1 INNLEDNING Statens vegvesen har med hjemmel i plan- og bygningsloven 3-7 startet arbeidet med å utarbeide en reguleringsplan med konsekvensutredning for utbygging av ny E136 på strekningen Stuguflåten til Raudstøl. Statens vegvesen vil som tiltakshaver utføre det praktiske planarbeidet. Kommunene er planmyndighet og godkjenner hver sin del av planen. Som forarbeid til planarbeidet er det utarbeidet et planprogram (dette dokumentet) som skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart. I neste omgang skal forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning, planbeskrivelse, kart og bestemmelser legges ut til offentlig høring slik at berørte parter og interesserte kan komme med innspill og merknader. Planen blir også sendt til statlige og fylkeskommunale instanser for uttale. 2 KONSEKVENSUTREDNING OG PLANPROGRAM Forskrift om konsekvensutredninger av 1. januar 2015 gir rammer for å avgjøre om en plan skal inneholde en konsekvensutredning. Formålet med forskrifta er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer kan gjennomføres. Investeringskostnaden med ny E136 Stuguflåten-Raudstøl vil sannsynligvis ligge over 500 mill. kroner. Reguleringsplanen faller med det inn under planer som alltid skal utredes, jfr. 2, første ledd, bokstav f). Et planprogram skal ligge til grunn for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, beskrive det aktuelle området og hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn i det konkrete planarbeidet, basert på eksisterende kunnskap. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives, og det skal fremgå hvordan behandlingen av disse skal ivaretas i planarbeidet. Det skal også gjøres rede for planprosess med frister, deltakere og opplegg for medvirkning, spesielt for grupper som antas å bli særlig berørt. Det skal foreligge kart over planområdet. Videre skal planprogrammet redegjøre for hvilke forhold som skal utredes og belyses i konsekvensutredningen. Det skal beskrives hvilke fremgangsmåter eller metoder som skal benyttes i utredningene for å fremskaffe nødvendig og beslutningsrelevant kunnskap. Planprogrammet skal utformes slik at det kan tas stilling til om det etterfølgende planarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet. 4

6 3 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn for planarbeidet E136 mellom Dombås og Ålesund er det viktigste vegsambandet mellom det sentrale østlandsområdet og Møre og Romsdal/nordre del av Vestlandet. Fra Raudstøl øverst i Romsdalen til Stuguflåten, om lag 1,5 km inn i Oppland fylke, har store kjøretøy problem med å holde farten oppe i de bratte stigningene. Det er ikke mulig å kjøre forbi på en sikker måte. Om vinteren gjør kombinasjonen bratte stigninger/krappe kurver at store kjøretøy kan ha problem med å komme opp bakkene. Formålet med planarbeidet er derfor å etablere en 3-feltsveg med forbikjøringsfelt (krabbefelt). Trafikken på strekninga er i hovedsak gjennomgangstrafikk. Årsdøgntrafikken (ÅDT) på strekningen var på om lag kjøretøy/døgn i Av dette var om lag 28 % lange kjøretøy. Sommerdøgntrafikken er om lag 850 flere kjøretøy enn ÅDT. Julitrafikken kan påplusses med ytterligere vel 650 kjøretøy. I perioden er det registrert 3 politirapporterte ulykker på strekningen. Alle er bilulykker, der en endte med alvorlig skade og en med meget alvorlig skade (på den ene er ikke skadegrad registrert). Det er midtlinje og 80-sone på hele strekningen. Prosjektet er i Nasjonal transportplan (NTP) foreslått med til sammen 130 mill. kroner i perioden , der 20 mill. er foreslått i Dette må økes vesentlig om prosjektet skal fullfinansieres. 5

7 3.2 Planområdet Figur Avgrensing av strekningen Stuguflåten - Raudstøl Planområdet strekker seg fra Stuguflåten i Lesja kommune (Hp 05 km 12,8 km 14,4) til Raudstøl i Rauma kommune (Hp 01 km 0,0 km 3,4). Strekningen utgjør 5,0 kilometer. Figur viser grovt avgrensingen av planområdet. I figur er planområdet vist i mer detalj i to utsnitt. Samlet detaljkart over planområdet ligger ved planprogrammet. 6

8 Figur Kart over planområdet Området som er vist med stiplet linje i figur er større enn avgrensingen det konkrete planforslaget vil få. Det er tatt godt i når vi har dratt opp avgrensingen, for å unngå nye utvidelser av planområdet. I tillegg til å sikre framdrift, bidrar dette også til å sikre en bredere medvirkning fra berørte parter. Dagens arealbruk i området er i hovedsak utmark, vekslende med noen spredte gårdsbruk og spredt bosetting. Jernbanen går mer og mindre parallelt med E136 på hele strekningen. Ved Stuguflåten krysser jernbanen over vegen. Ellers er området preget av elva Rauma og det dramatiske fjellandskapet i Romsdalen. Natur- og kulturverdier m.m. i området blir nærmere beskrevet i kapittel 5 om utredningstema og problemstillinger. 3.3 Målsetting for planarbeidet Det skal lages en reguleringsplan med løsninger som gir bedre framkommelighet for alle typer kjøretøy. Planen skal gi en trafikksikker veg uten nedsatt fartsgrense på strekningen. Det er også et mål at ny veg skal ha god terrengtilpassing. Det er et overordnet mål i alle vegprosjekt å bedre framkommeligheten for gående og syklende. I dette prosjektet er det en viktig del av arbeidet å vurdere om det er mulig å etablere en sammenhengende sommertrasé for myke trafikanter. Ved Stuguflåten vil det bli regulert ordinær gang- og sykkelveg langs E136. Nasjonal transportplan har ellers satt overordnede mål for transportsystemet. Disse målene vil ligge til grunn for planarbeidet. 7

9 8

10 3.4 Valg av vegstandard Ulike løsninger har vært vurdert innledningsvis i prosjektet. I den videre planleggingen av prosjektet er det lagt til grunn en vegstandard med to felt i sørgående kjørefelt, forsterka midtoppmerking og total vegbredde på 12,25 meter. Bakgrunnen for val av H2 profilet er å kunne få til best mulig terrengtilpasning. Figur Tverrprofil H2 med forbikjøringsfelt, vegbredde 12,25 meter (mål i m) 4 RAMMER OG UTFORDRINGER FOR PLANARBEIDET 4.1 Planstatus for området Kommuneplanen for Lesja viser området som LNF-område. E136 ligger i hensynssone der gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde (se nedenfor). Kommuneplanen for Rauma fra 2003 viser at E136 fra Raudstøl til kommunegrensa mot Lesja ligger i LNF (Landbruk, natur og friluftsliv) sone 4 med åpning for spredt utbygging. Figur Utsnitt av kommuneplanen for Lesja Figur Utsnitt av kommuneplanen for Rauma Strekningen fra like før kommunegrensa og til Raudstøl er fra før omfattet av reguleringsplan for Brustaulia, vedtatt i Denne planen har en god del mangler i forhold til normalen, og er ikke et tilstrekkelig grunnlag for å utbedre strekningen etter gjeldende krav. Av plasshensyn blir denne planen ikke vist her. 9

11 4.2 Andre rammer og føringer Raumavassdraget er vernet mot kraftutbygging, og det er fastsatt rikspolitiske retningslinjer for forvaltningen av vannstrengen og viktige deler av nedbørfeltet. Det viktigste målet i retningslinjene er å unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Rauma er også nasjonalt laksevassdrag, og virkninger i vassdraget må unngås, for eksempel avrenning i anleggsfasen. 4.3 Planmessige utfordringer Reguleringsplanen som nå skal utarbeides omfatter noen problemstillinger som gir særlige utfordringer: Sidebratt terreng krever grundig optimalisering av veglinja. Nærhet til jernbanelinja og Rauma begrenser handlingsrommet på begge sider. Kryssing av jernbanelinja ved Stuguflåten utviding av jernbanebru over vegen. Landskapshensyn skjæring/fylling i et nasjonalt/internasjonalt viktig landskapsrom. Naturmiljø konflikter med registrerte naturtypelokaliteter. Tilrettelegging for gang- og sykkeltilbud (sommer) fra Stuguflåten til Raudstøl. 5 UTREDNINGSTEMA I KONSEKVENSUTREDNING OG PLANOMTALE Konsekvensutredningen inneholder en vurdering av behovet for, og eventuelle forslag til: Nærmere undersøkelser før gjennomføring av planene Undersøkelser og tiltak med sikte på å klargjøre de faktiske virkninger av gjennomføringen Det er kun tema som antas å ha beslutningsrelevans som utredes i planarbeidet. Det skilles mellom tema som skal utredes særskilt gjennom planomtalens kapittel «Konsekvensutredningen», og tema som skal behandles gjennom planomtalen sitt kapittel «Virkninger av planforslaget». Det er gjennomført et forprosjekt med hovedhensikt å se på særlig kostnadene, men også trafikksikkerheten med ulike løsninger for strekningen Stuguflåten-Rødstøl. De fire alternativene er beskrevet under. Statens vegvesen har valgt å gå videre med alternativ A1, men med total vegbredde på 12,25 m. Statens vegvesen søkte om fravik for å bygge fysisk midtdeler på strekninga av trafikksikkerhetsmessige årsaker, men dette fraviket ble ikke godkjent av Vegdirektoratet. Statens vegvesen fikk godkjent forsterka midtoppmerking (uten fysisk midtdeler) på 0,5 m. Dette er folkelig kalt romlefelt (sinusfresing). 10

12 5.1 Forkastede alternativ A1: H2-veg med forbikøyringsfelt (krabbefelt) og total vegbreidde på 11,75 m Dette er en såkalt H2-veg (hovedveg) med dimensjonerende fartsgrense på 80 km/t. Alternativet følger i det store og hele eksisterende veg, men det blir noe mer skjæring og fylling for å tilfredsstille kravet til kurvatur med minimumsradius 250 m. Det er ikke fysisk midtdeler på vegen. Alternativet er kostnadsberegnet til ca. kr. 486 mill. Det er dette alternativet det er jobbet videre med men da med 0,5 m bredere vegbane (12,25 m) for å få plass til forsterka midtoppmerking (ikke fysisk midtdeler). Figur Veg i dagen mellom Stuguflåten og Raudstøl. Prinsippskissa er lik for alt. A1, A2 og A3 A2: H3-veg med forbikøyringsfelt (krabbefelt) og total vegbreidde på 11,75 m Dette er en såkalt H3-veg (hovedveg) med dimensjonerende fartsgrense på 90 km/t. Alternativet følgjer i det store og hele eksisterende veg, men det blir noe mer skjæring og fylling (også mer enn H2) for å tilfredsstille kravet til minimumsradius på 450 m. Det er ikke fysisk midtdeler på vegen. Alternativet er kostnadsregnet til ca. kr. 539 mill., og er forkastet på bakgrunn av kostnadene. Økte kostnader i forhold til A1-alternativet skyldes stivere linjeføring og av den grunn mer skjæring og fylling. A3: H5-veg med midtdelar og forbikøyringsfelt (krabbefelt) og total vegbreidde 14,75 m Dette er en såkalt H5-veg (hoedveg) med fysisk midtdeler og forbikjøringsfelt (krabbefelt) med dimensjonerende fartsgrense 90 km/t. Alternativet følgjer i det store og hele eksisterende veg, men det blir noe mer skjæring og fylling (også mer enn alt. A2) for å tilfredsstille kravet til kurvatur med 450 m og fordi vegen er bredere. Alternativet er kostnadsregnet til ca. kr. 690 mill., og er forkasta på bakgrunn av kostnadene. Økte kostnader i forhold til A2-alternativet skyldes fysisk midtoppmerking og bredere veg, og av den grunn mer skjæring og fylling. I tillegg må det bygges underganger og mer sidevegsnett. 11

13 A4: Tunnelløysing Dette alternativet er en tunnel med ett løp og med profil T9,5. Alternativet har skissert innslag ca. 200 m rett øst for jernbaneundergangen på Stuguflåten, og skissert utslag nord for Raudstøl. Tunnelen blir ca meter lang. Alternativet er kostnadsregnet til ca. kr. 896 mill., og er forkastet på bakgrunn av kostnadene. Figur Tunnel mellom Stuguflåten og Raudstøl 5.2 Alternativer som foreslås utredet 0 - Alternativet Konsekvensene ved et tiltak framkommer ved å måle/sammenligne forventet tilstand etter at tiltaket er gjennomført, mot forventet tilstand uten at tiltaket realiseres. Alternativet som representerer videreføring av dagens status kalles «0-alternativet». Her skal man altså vurdere konsekvensene av at planlagt tiltak ikke blir gjennomført. Alternativ A1 I reguleringsplanen vil vi så langt vi kan se nå, legge fram ett alternativ for ny E136 Stuguflåten-Raudstøl, men med total vegbredde på 12,25 m. 5.3 Metode konsekvensutredning Utredningen utføres med utgangspunkt i Forskrift for konsekvensutredning og Statens vegvesen håndbok V712 Konsekvensanalyser. Prissatte konsekvenser De prissatte konsekvensene skal vurderes samlet i en nytte-/kostnadsanalyse. Nytte- /kostnadsanalyse er en beregning av den nytte og de kostnader, målt i kroner, som et tiltak gir opphav til. Det teoretiske grunnlaget for nytte-/kostnadsanalysen er beskrevet i håndbok V712. I nytte-/kostnadsanalysen veies kostnader forbundet med tiltaket opp mot de nyttevirkninger det samme tiltaket gir. Nytte-/kostnadsanalysen gjennomføres med bruk av beregningsprogrammet EFFEKT. 12

14 EFFEKT er Statens verktøy for samfunnsøkonomiske beregninger av vegprosjekt. Ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte tema skal utredes i tråd med håndboka med verdivurderinger, verdikart, omfangsvurderinger og konsekvensvurderinger. De ikke-prissatte konsekvensene er inndelt i fem fagtema som representerer ulike aspekter av miljøet og utfyller hverandre. De fem hovedgruppene er: landskapsbilde nærmiljø og friluftsliv naturmangfold kulturmiljø naturressurser De aktuelle KU-tema utredes etter følgende struktur: Områdets verdi: Vurderes på en tredelt skala; liten-middels-stor. Tiltakets omfang: Vurderes på en femdelt skala; «Meget stort negativt» - «Meget stort positivt». Tiltakets konsekvens: For hvert utredningstema sammenholdes områdets verdi og tiltakets omfang, jf. «Konsekvensvifta» i håndbok V712. Temaene omtales som ikke-prissatte fordi konsekvensene ikke beregnes i kroner og øre, men vurderes etter en ni-delt skala som går fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Samlet vurdering: Sammenstilling. Til slutt sammenstilles alle konsekvenser i en samlet vurdering. Her vil også tema som bearbeides i «Virkninger av planforslaget» inngå i helhetsvurderingen. Eventuelle avbøtende tiltak vurderes og foreslås. Figur 5.2.1Konsekvensvifte (kilde: Statens Vegvesen. Håndbok V712) 13

15 Samfunnsøkonomisk analyse, vurdering av andre samfunnsmessige virkninger og anbefaling Prissatte og ikke-prissatte tema skal sammenstilles i en samfunnsøkonomisk analyse i henhold til metodikk i kapittel 7 i håndbok V712. I tillegg vurderes andre samfunnsmessige virkninger i samsvar med kapittel 8. Til slutt skal konsekvensutredningen gi en anbefaling etter retningslinjene i kapittel Utredningstema prissatte konsekvenser Trafikant- og transportbrukernytte For beregning av prissatte konsekvenser skal siste godkjente versjon av EFFEKT benyttes. EFFEKT er Statens vegvesen sitt verktøy for samfunnsøkonomiske beregninger av vegprosjekt. Netto nytte og nettonytte/kostnadstilhøve ved de ulike alternativa skal beregnes. Det skal beregnes prissatte konsekvenser for alternativ som vil gi ulike endringer i netto nytte og som vil ha ulikt netto nytte/kostnadstilhøve. Effektberegningene blir basert på trafikkberegninger av alternativa. Framskriving av trafikk i beregningsperioden blir gjort med fylkesprognoser. Operatørnytte Med operatørnytte menes kollektivtransport og lignende. For operatørene skal det beregnes kostnader og inntekter. Budsjettvirkning for det offentlige Budsjettvirkninger for det offentlige blir synliggjort gjennom beregning av investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader. Kostnadsoverslag for investeringskostnadene skal utarbeides ved hjelp av ANSLAG metoden innenfor en usikkerhet på +/- 10 % ved utarbeidelse av reguleringsplanen. Utarbeidelse og kvalitetssikring av kostnadsoverslag skal skje i henhold til «Håndbok R764: Anslagsmetoden, utarbeidelse av kostnadsoverslag». Kostnadsoverslaget skal også omfatte nødvendige tiltak for omklassifisering på dagens veg og evt. annet vegnett som blir berørt. Ulykker Det skal gjøres en trafikksikkerhetsmessig konsekvensanalyse i henhold til Vegsikkerhetsforskriften 3. Dette innebærer at samfunnskostnader for forventet endring i trafikkulykker skal beregnes, og det skal gjøres en beskrivelse og analyse av ulykkessituasjonen for de ulike alternativene. Eventuell endring i tallet på ulykker skal også beregnes og beskrives. 14

16 Støy og lokal luftforurensning Støy i reguleringsplaner utredes etter Retningslinje behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Det foreligger også en ny veileder til støyretningslinjene. Støysoner skal beregnes med egnede program og legges inn i EFFEKT. Eventuelle avbøtende tiltak i form av støyskjerming langs veg må vurderes og innarbeides i planen. Regional og global luftforurensing beregnes i EFFEKT. Lokal luftforurensning vil ikke bli utredet. Årsdøgntrafikken er så liten at kriterier for luftkvalitet ikke vil bli overskredet. Som eksempel kan nevnes at trafikken må være over kjøretøy (10 % tunge) i døgnet før maksimal døgnmiddelverdi blir overskredet 20 meter fra vegen. Sjekkliste: Er det behov for utredning av luftkvalitet? JA NEI Utslippskilder Er det stor trafikkbelastning i området? (ÅDT over 8 000) X Er det andre kilder enn vegtrafikk som forårsaker luftforurensning? X Eksponering Er utbyggingen i et by- eller tettstedsområde? X Er området regulert, eller planlagt regulert til bruk som omfatter X utendørsopphold, barnehager, skoler, helseinstitusjoner eller lekeplasser? Luftsonekart Er det laget luftsonekart i henhold til T-1520 for kommunen? X Summering Potensielt problem med luftforurensning? X 5.5 Utredningstema ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde Landskapsbilde handler om estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet blir opplevd sett fra vegen (reiseopplevelse). Dagens situasjon Romsdalen har nasjonalt viktige landskapsverdier. Hele dalføret er registrert i Naturbase som helhetlig kulturlandskap. Romsdalen har store topografiske variasjoner. I nordvest dominerer høge fjell med spisse tinder og i sørøst er det rolige, avrunda terrengformer. Sentralt i dalføret er elva Rauma. Mulige konsekvenser Konsekvensene vil avhenge av hvor mye vegutvidelsen gir utslag i skjæringer og fyllinger. De nye inngrepene vil innordne seg det storskala landskapsrommet, men kan prege landskapsopplevelsen lokalt. 15

17 Utredningsbehov Utredningen skal beskrive, illustrere og kartfeste landskapstyper, fysiske strukturer, verdier og sårbarhet for ytterligere veginngrep. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Forhold som skal kartlegges/utdypes innenfor tema landskapsbilde er: Landskapets karakter og skala, landform/terrengform Synlighet (fjern- og nærvirkning) Vegetasjon, vannelementer, bebyggelse og andre viktige element Konsekvenser og ulemper i anleggsperioden. Ev. avbøtende tiltak. Forhold som skal kartlegges/utdypes innenfor tema reiseopplevelse er: Vegen sin linjeføring Opplevelseskvalitet Referansepunkter, rytme, veksling og variasjon Opplevelse av særpreg eller spesielle karaktertrekk Konsekvenser og ulemper i anleggsperioden. Ev. avbøtende tiltak. Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø blir definert som menneskenes daglige livsmiljø, og friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Analyse av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av berørte områder. Tiltakets virkninger for barn og unge skal belyses og vurderes spesielt. Dagens situasjon Det er ikke spesielt gode vilkår for friluftsliv langs E136. Rauma er vanskelig tilgjengelig i det bratte terrenget. Gående og syklende har dårlige forhold langs dagens E136. Det er spredt bebyggelse langs vegen, og disse opplever noe nærmiljøulemper knyttet til europavegen. Mulige konsekvenser Dersom planen bidrar til å etablere et sammenhengende sommertilbud for sykkel (og gående) i Romsdalen vil dette være svært positivt for friluftsliv. Det er også mulig at utbyggingen kan legge til rette for stoppunkt som kan øke tilgjengeligheten til Rauma. Utredningsbehov Relevante forhold knyttet til nærmiljøet og friluftsliv skal dokumenteres ut fra foreliggende bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, lag, foreninger og ressurspersoner. Spesielle friluftskvaliteter skal beskrives. Mulige avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives. Forhold som skal utdypes innenfor tema nærmiljø og friluftsliv er: Tiltakets virkninger for barn og unge i området. 16

18 Veg- og stinett generelt for gående og syklende, framkommelighet og sikkerhet. Om utvidet veg vil legge beslag på noen viktige områder for nærmiljø og friluftsliv. Konsekvenser og ulemper i anleggsperioden. Ev. avbøtende tiltak. Naturmangfold Temaet omhandler artsforekomster, naturtyper og habitat som er viktige for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske element. Temaet omhandler også vassdrag. Virkninger for naturmangfoldverdier skal vurderes i samsvar med 8-12 i Naturmangfoldloven. Dette gjelder kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet, økosystemtilnærming, kostnadsansvar og miljøriktig teknologi og drift. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Dagens situasjon Fra Stuguflåten til Raudstøl går E136 gjennom et område der det er registrert mange og store lokaliteter av ulike naturtyper i Naturbase, se figur Det er også registrert noen rødlista planter i Artsdatabanken. Disse er ikke vist i figur 5.4.3, men forekomstene sammenfaller i stor grad med de avgrensede naturtypelokalitetene. 17

19 Figur Naturtypelokaliteter registrert i Naturbase Mulige konsekvenser Ny E136 vil gripe inn i noen av de registrerte forekomstene av naturtyper og arter. Dette gjelder særlig ved Kleiva og sør for Brue. Utredningsbehov Konsekvensutredningen vil i hovedsak ta utgangspunkt i kjente registreringer i Naturbase og Artsdatabanken. De fleste registrerte lokalitetene i planområdet er naturtyper som er avhengige av skjøtsel. Avhengig av når registreringene er gjennomført kan det være aktuelt å kartlegge delområder på nytt for å fange opp eventuelle endringer i avgrensing og verdisetting. Kartleggingene vil i så fall bli gjennomført etter gjeldende håndbøker for kartlegging av biologisk mangfold. Det legges ikke opp til særskilte viltregistreringer i området. Forhold som skal utdypes for tema naturmangfold er: 18

20 Vurdering av konsekvensene for naturtyper, artsmangfold og barrierevirkning/fragmentering av helhetlige miljø. Utredning av de allmenne interesser knytt til vassdraget og mulige konsekvenser av inngrepet. Konsekvenser og ulemper i anleggsperioden. Ev. avbøtende tiltak. Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner er i kulturminneloven definert som «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til». Omgrepet kulturmiljø er definert som «områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng». Dagens situasjon Innenfor planområdet er det registrert flere SEFRAK-bygg. Det er ikke registrert fredete kulturminner innenfor planområdet. Mulige konsekvenser Utvidelsen av E136 kan komme i konflikt med enkeltbygg med kulturminneverdier og eventuelle nye registreringer. Utredningsbehov Datagrunnlaget vil være Riksantikvaren sine databaser og supplert med eventuelle nye opplysninger fra kommunene og fylkeskommunene. Arkeologiske registreringer vil bli gjennomført etter nærmere avtale med Fylkeskommunenes kulturavdelinger. Figur Registrerte kulturminner henta fra Gislink Forhold som skal utdypes innenfor tema kulturminner og kulturmiljø er: Ev. kjente fornminner og nye registreringer skal beskrives og kartfestes. Oversikt over eventuelle SEFRAK-registrerte objekt eller bygninger. Omtale av kulturlandskapet sin historiske verdi. 19

21 Omfang og konsekvens av tiltaket i forhold til direkte påverknad og endring i kulturminner og -miljø. Konsekvenser og ulemper i anleggsperioden. Ev. avbøtende tiltak. Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. Dagens situasjon Det er ikke mye dyrka areal langs E136 på den aktuelle strekningen. Ved Stuguflåten i Lesja kommune er arealene flatere, mens de nedover i Romsdalen er bratte, og for det meste små og dårlig arronderte. Mulige konsekvenser Utvidelse av E136 vil legge beslag på både innmark og utmark, og kan gi driftsulemper for enkeltbruk. Det bratte terrenget kan gi betydelige utslag ut over selve vegutvidelsen Utredningsbehov Datagrunnlaget består av befaringer, eksisterende datakilder som kart, databaser, publikasjoner, offentlige planer og ev. tidligere utredninger. I tillegg vil kontakt med grunneiere/rettighetshavere, kommunal landbruksforvaltning og aktuelle interesseorganisasjoner gi viktig kunnskap. Forhold som skal utdypes innenfor tema naturressurser er: Arealbeslag og driftsulemper for landbruk. Ulemper for næringsinteresser av fiske og jakt. Eventuelle andre naturressurser innenfor området. Konsekvenser og ulemper i anleggsperioden. Ev. avbøtende tiltak. 5.6 Tema som skal behandles i planomtalen I tillegg til de særskilte utredningstemaene som er beskrevet i kapittel 5.3 (prissatte konsekvenser) og 5.4 (ikke-prissatte konsekvenser) i samsvar med håndbok V712 er det behov for en nærmere vurdering og beskrivelse av en rekke andre problemstillinger. Disse temaene vil bli drøftet og ivaretatt i planbeskrivelsen. Risiko og sårbarhetsanalyse Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. 20

22 Risiko er uttrykk for den fare uønskede hendelser representerer for menneske, miljø og materielle verdier. Sårbarhet er uttrykk for et system sin evne til å fungere og oppnå sine mål når det blir utsatt for påkjenninger. I ROS-analysen skal uønskede hendelser identifiseres og karakteriseres med tanke på sannsynlighet for, og konsekvensen av hendelsen. Aktuelle forebyggende/avbøtende tiltak skal innarbeides i planen. ROS-analysen vil bygge på Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin sjekkliste for plansaker, jf. også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin veileder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. En særlig viktig naturfare som skal utredes er flom- og skredfare. NVE sin retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar vil ligge til grunn for denne delen av analysen. Konsekvenser i anleggsperioden Under hvert av de ikke-prissatte temaene beskrives konsekvenser og ulemper i anleggsperioden. I tillegg vil planomtalen beskrive trafikale konsekvenser og ulemper som følger av anleggsperioden. Trafikkavvikling Det må i en tidlig planfase tenkes gjennom og legges til rette for trafikkavvikling i byggefasen. Dette gjelder også avvikling av togtrafikken i den grad jernbanen blir berørt. Et evt. midlertidig arealbehov i byggefasen til trafikkavvikling må hjemles gjennom regulering. Anleggsdrift langs og/eller på veger med stor offentlig trafikk gir betydelige utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) og trafikkavvikling/-sikkerhet. Det må i varierende grad etableres fysiske skiller og sikkerhetssoner mellom anleggsområder og arealer for offentlig kjøretrafikk, gående og syklende. Gjennom hele anleggsfasen kan det i perioder påregnes at det blir nødvendig med avsperringer mot tilstøtende arealer og stengninger av tilkomster, avkjørsler og kommunale veger til eiendommer langs strekningen. Alternative tilkomstmuligheter og omkjøringer må da etableres. Anleggsbelte, riggområde Planen vil sette av egne rigg- og anleggsområder for ulike funksjoner knyttet til anleggsdriften. Anleggsbeltet vil være minimum 10 meter utenfor endelig vegkonstruksjon langs begge sider av anleggstraseer og nye veger. Enkelte steder kan det være behov for vesentlig bredere anleggsbelter. Egne rigg- og anleggsområder og midlertidig masselager løsrevet fra veganlegget kan også være aktuelt. Areal for midlertidig masselager må være så romslig at det kan etableres et knuseverk for produksjon av overbygningsmasser, samt midlertidig lagerareal for ferdigproduserte masser. Knusing medfører ulemper med hensyn på støy og støv. Det er derfor viktig at denne aktiviteten er plassert slik at den kan foregå uten vesentlig sjenanse for omgivelsene. Anleggsbelte, rigg- og deponiområder skal ryddes og stelles til igjen når anlegget er ferdig. 21

23 Håndtering av overskuddsmasser En sentral utfordring i planlegging og gjennomføring av prosjektet vil være plassering og eventuell bruk av masser som ikke kan benyttes i veganlegget. Masselagringsområde må klarlegges og sikres i en tidlig planfase, og inngå som en del av utredningen og analysen. Eventuelt behov for egen reguleringsplan for dette formålet må tidlig avklares med kommunene. Andre tekniske forhold I utredningen skal det gå frem konsekvenser av eventuell omlegging av høgspentledning, kabler og rør. Folkehelse Folkehelse er et tema som går på tvers av flere tema, m.a. forhold til gåing og sykling, nærmiljø og friluftsliv, støy og lokal forurensing. Et eget avsnitt som sammenfatter virkninger for folkehelse skal derfor inngå i planbeskrivelsen. Avrenning fra salting Avrenning fra bruk at salting må vurderes som eget tema i planbeskrivelsen. Virkningen på nærmiljø og utslipp i Rauma elv må utredes nærmere. 6 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Planprosessen og opplegg for medvirkning følger reglene fastsatt i plan- og bygningsloven kapittel 5 og kapittel 12, samt krav i forskrift om konsekvensutredninger. 6.1 Planprosess Melding om oppstart og høring av planprogram Forslag til planprogram blir sendt på høring til grunneiere, berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, og blir lagt ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres samtidig som det varsles planoppstart. Frist for innspill til planarbeidet og merknader til planprogrammet skal være minst 6 uker. Statens vegvesen bearbeider planprogrammet etter høringsperioden, og sender forslaget over til kommunene. Rauma kommune og Lesja kommune behandler planprogrammet, og fastsetter endelig planprogram for planarbeidet. Høring av planforslag med konsekvensutredning Statens vegvesen utarbeider reguleringsplanen på bakgrunn av planprogrammet og de innspill som ellers kom til planarbeidet ved varsel om oppstart. Planforslaget skal inneholde tre deler: plankart, bestemmelser og planomtale (herunder konsekvensutredning). 22

24 Plandokumentene skal til sammen vise tiltaket og bruk av arealene som blir berørt. Planomtalen med konsekvensutredning skal beskrive formål, hovedinnhold og virkninger av planen. Etter behandling i kommunene blir reguleringsplanen sendt på høring til grunneiere, berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, og blir lagt ut til offentlig ettersyn. Frist for merknader til planen skal være minst 6 uker. Etter høringsperioden vil Statens vegvesen bearbeide planforslaget på bakgrunn av innkomne merknader. Blir det gjort vesentlige endringer i planen skal den på ny høring og offentlig ettersyn. Vedtak av reguleringsplan Statens vegvesen sender til slutt planforslaget til kommunen. Rauma og Lesja kommuner behandler forslaget, og kommunestyrene vedtar reguleringsplanen. Klage på vedtak Berørte parter og andre med rettslig klageinteresse kan klage på kommunestyrets endelige planvedtak etter reglene i forvaltningsloven kapittel 6. Klagefristen er 3 uker. Kommunenes øvrige vedtak underveis i planprosessen er prosessledende vedtak som ikke kan klages på. 6.2 Medvirkning Alle som blir berørt av planarbeidet skal få anledning til å medvirke i planprosessen. Dette vil hovedsakelig være grunneiere, andre rettighetshavere, naboer, næringsliv, interesseorganisasjoner og statlige og regionale instanser som får sine ansvarsområder berørt. Barn og unge skal sikres medvirkning gjennom kommunens barnerepresentant. Ved varsel om oppstart, og senere ved høring av planforslag, blir alle direkte berørte grunneiere og parter tilskrevet med brev. I tillegg blir de ulike stadiene kunngjort i aviser og på nettsider. Alle kan komme med skriftlige merknader til planarbeidet til fastsatte frister, som ikke skal være kortere enn seks uker. Kunngjøringer som gjelder planarbeidet blir satt inn i lokalavisene, og lagt ut på Lesja kommune, Rauma kommune og Statens vegvesen sine nettsider. Aktuelle dokumenter vil også være tilgjengelige på nettsidene. Det blir avholdt et åpent møte i høringsperioden for varsel om oppstart/høring av planprogram. I høringsperioden for selve planforslaget holdes minst ett åpent møte der Statens vegvesen legger frem aktuelle tegninger og illustrasjoner, samt forklarer planene. Møtene skal holdes lokalt. Berørte grunneiere og naboer til planområdet blir spesielt invitert. 23

25 Parallelt med planarbeidet vil Statens vegvesen ha kontakt med enkeltgrunneiere om kjøp og leie av grunn til vegutbyggingsformål. Som del av planarbeidet kan det bli utført landmålingsarbeid og undersøkelser i det aktuelle området for å kartlegge arkeologi og grunnforhold (jf. Matrikkellova 41, Oreigningslova 4 og Kulturminnelova 11). Berørte grunneiere vil bli varslet på forhånd om slike undersøkelser. Gjennom hele prosessen er kommunene og Statens vegvesen tilgjengelig ved direkte kontakt. 6.3 Framdrift I tabellen nedenfor er vist planlagt framdrift for planarbeidet: Milepæl Periode/frist Oppstartsmøte med Rauma kommune og Lesja kommune Varsel om oppstart med planprogram inkludert folkemøte April 2016 Merknadsfrist Mai 2016 Oversending til kommunene for fastsetting av planprogram Juni 2016 Planprogram fastsatt i kommunene Juni/juli 2016 Konsekvensutredning og reguleringsplan utarbeides April November 2016 Oversending kommunene for utlegging til offentlig ettersyn Februar 2017 Høringsperiode inkludert folkemøte Mars 2017 Merknadsfrist Mars/april 2017 Oversending av planforslag til kommunene for sluttbehandling April 2017 Godkjenning av reguleringsplan i kommunene Mai 2017 VEDLEGG Kart over planområdet (planavgrensning). 24