Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Stor-Elvdal kommune Utvalg: Formannskapet Møteinnkalling Dato: Møtested: Storstua, Formannskapssalen Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes snarest på tlf til sekretariatet, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkeltsaker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:

2 Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 17/65 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 17/66 Referatsaker PS 17/67 Kommunale vigsler - vigselsmyndighet 2017/636 PS 17/68 Deltakelse i finansieringsordningen for 2017/911 digitaliseringsprosjekter PS 17/69 Oppstart av arbeid med kommunedelplan for 2014/1141 kulturminner- og kulturmiljøer og planprogram til offentlig ettersyn PS 17/70 Fastsetting av planprogram for kommuneplanens 2017/171 samfunnsdel og arealdel PS 17/71 Tilskudd fra kraftfondet - støtte til nytt 2017/912 markedsføringstiltak for Sjokoladelåven AS PS 17/72 Tilskudd fra næringsfondet - etableringstøtte /879 Tradisjonsbakst fra Østerdalen - Jo Torgar Guttu PS 17/73 Tilskudd fra kraftfondet - etablering av ysteriet 2017/913 "Solliaysteriet SA" - Stein Vaaler PS 17/74 Klage på vedtak om lemping av konsesjonsvilkår /936 Torbjørn Stenbakken, 2476 Atna PS 17/75 Ferdig utredning etter forprosjekt på Koppang 2017/545 skole/barnehage og kulturskole med forslag til løsning PS 17/76 Videreføring og utskriving av eiendomsskatt /1197 PS 17/77 Årsbudsjett 2018 og Økonomiplan for 2017/512 Stor-Elvdal kommune Tilleggssak/bordsak PS 17/78 Vurdering vedrørende salg av Kirkestua ved 2017/1039 Stor-Elvdal hovedkirke Det vil bli orientert om Stor-Elvdal kommune s økonomi, likviditet og sykefravær. Stor-Elvdal kommune, Terje A. Hoffstad /s/ Ordfører

3 PS 17/65 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 17/66 Referatsaker RS 17/196 Avslag på søknad om tilskudd til bredbåndsutbygging RS 17/197 Invitasjon til høring. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen RS 17/198 Høring - forslag om endringer i barnehageloven mv. - norskferdigheter for styrer og pedagogisk leder, og barnehagetilbud til barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon - høringsfrist: 01. februar 2018 RS 17/199 Høring - forslag til endringer i akuttmedisinforskriften - høringsfrist: 08. januar 2018 RS 17/200 Høring - forslag til forskrift om sentral godkjenning av planforetak - høringsfrist: 29. januar 2018 RS 17/201 Høring - forslag til forskrift til den nye eierseksjonsloven - høringsfrist: 4. desember 2017 RS 17/202 Høring - om reviderte særregler for skrivemåten av norske stedsnavn - høringsfrist: 10. januar 2018 RS 17/203 Høring - ulovlig handel med tobakk - forslag til endringer i tobakksskadeloven - høringsfrist: 22. november 2017 RS 17/204 Innvilget søknad om økning av veieavgifter - Vinjeveien

4 RS 17/205 Korrigert vedtak - tildeling av SMIL-tilskudd Dag Folke Nordanger, 2477 Sollia RS 17/206 Konsesjon på erverv av gnr 17 bnr 690, gnr 19 bnr 64,375 og 1049 i Stor-Elvdal kommune og gnr 16 bnr 50 i Rendalen kommune RS 17/207 Tillatelse til utslipp av svartvann til tett tank på gnr 17 bnr 738, Raudfjellsveien 74 - Morten Kristiansen, Moelv RS 17/208 Tillatelse til utslipp på gnr 17 bnr 7 fnr 160 Tryvang Øst - Anita Høegh Hansen og Ove Hansen, Åbogen RS 17/209 Tillatelse til landing med helikopter - Skogsjervprosjektet v/høgskolen i Innlandet

5 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: F82 Vår saksbehandler: Leif Harald Walle Direkte tlf. Kommunale vigsler - vigselsmyndighet Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/67 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Informasjon om endringer i ekteskapsloven Kommunale vigsler 2 Informasjon om ikrafttredelse av endringer i ekteskapsloven fra 1. januar 2018 Kommunale vigsler.docx 3 Rundskriv Q om kommunale vigsler.docx 4 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel september 2017.docx 5 Forskrift om kommunale vigsler september 2017.docx Rådmannen tilrår formannskapet å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: 1. Kommunestyret gir vigselsmyndighet til ordfører og varaordfører, som har det primære ansvaret. I tillegg gis rådmannen, sektorleder for Oppvekst og kultur og enhetsleder kultur myndigheten i perioden fra 1. januar Til formålet velges formannskapssalen som seremonirom. 3. Rådmannen utarbeider praktiske bestemmelser i forbindelse med gjennomføring av vigsler. Bakgrunn Med bakgrunn sak om oppgaveoverføring til kommunene vedtok Stortinget juni 2017 lovendringer i ekteskapsloven, jf. Lov om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m.. Saken ble også varslet i Prop. 128 S Kommuneproposisjonen 2018, punkt Lovendringene innebærer at vigselsmyndighet overføres fra notarius publicus til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. Med det overføres ansvaret for gjennomføring av borgerlige vigsler fra tingrettene til kommunene. I statsråd 1. september 2017 ble det vedtatt endringer i ekteskapsloven og i lov om notarius publicus om overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunene. Lov- og forskriftsendringene trer i kraft 1. januar Barne- og likestillingsdepartementet har i brev av 21. september 2017 sendt ut Rundskriv Q-11/2017, om kommunale vigsler, vedlegg 1. Rundskrivet gir nærmere veiledning om reglene som gjelder for kommunale vigsler og forklarer gangen i en ekteskapsinngåelse. Videre omtales forberedelse til vigselen, hvilken dokumentasjon som må være på plass, gjennomføring, melding og registrering av vigsel. For veiledning om de mer generelle reglene om ekteskapsinngåelse, vises det til rundskriv

6 Q-20/2016 om ekteskapsloven. Oppgaveoverføringen innebærer at kommunene må være klare til å ta imot brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig fra det tidspunkt de nye reglene trer i kraft 1. januar Ekteskapsloven bygger på forutsetningen om at de som oppfyller vilkårene for inngåelse av ekteskap og kravene til prøving, har krav på vigsel i Norge. Rundskrivet omtaler dette nærmere. Kommunene er bedt om å avklare hvem som skal ha vigselsmyndighet i kommunen før reglene trer i kraft. Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge, jf. ekteskapsloven 12 a. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Kommunen kan selv bestemme om de vil tilby vigsler for innbyggere fra andre kommuner. Endringer i loven innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet skal gjennomføre vigsler. Ordførere og varaordførere får en direkte myndighet etter loven. Det følger av loven at kommunestyret i tillegg kan gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen. Med ansatt menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen for denne oppgaven. Kommunestyret må da vurdere behovet og hvem som er egnet til å inneha vigselsoppgaven. Beslutningen om hvem som skal ha vigselsmyndighet, i tillegg til ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre. Kommunen må selv vurdere hvem som er egnet for oppgaven. Det er ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. I forarbeidene til loven blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale. Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt eller vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Vigselsmyndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen. Kommunen må ha oversikt over hvem som til enhver tid er vigslere. At vigsler har vigselsmyndighet er et vilkår for at ekteskapsinngåelsen er gyldig. For å unngå hyppige skifter av hvem som har vigselsmyndighet, og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode. Det anbefales også at det ikke tildeles vigselsmyndighet bare for engangstilfeller. Det kan være hensiktsmessig at kommunen gir informasjon om hvem som er vigslere i kommunen på sine nettsider. Det vil gi innbyggerne et godt tilbud, ved at de vet hvem som er vigslere og hvem de kan henvende seg til. Det vil også kunne lette arbeidet for folkeregistermyndigheten og andre myndigheters kontroll av at vigselen er gyldig inngått. Kommunen bør ha rutiner for når vigsel kan avtales med kommunen, for eksempel tidligst fra det tidspunkt det foreligger gyldig prøvingsattest. Kommunen kan selv bestemme hvor og når de skal tilby vigsler. Det er likevel viktig at tilbudet er tilgjengelig. Tilbudet i kommunen skal dekke etterspørselen på en god måte, jf. forskrift om kommunale vigsler 1. Departementet har også uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter, uavhengig av hvem som gjennomfører vigselen. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan en vigselsseremoni oppfattes. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelige for vigsler. Et viktig prinsipp for kommunale vigsler er at kommunens alminnelige vigselstilbud skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge.

7 Dersom kommunen åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunen kreve å få dekket merkostnader ved dette. Eksempler på slike kostnader er utgifter for vigsleren og ekstrakostnader knyttet til bruk av kommunale lokaler. Kommunen må i så fall regulere hvilke kostnader som kan kreves dekket og dette må avtales med brudeparet på forhånd. Krav om betaling for vigsler etter forskriften 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Slike bestemmelser bør angi at det kan tas betaling, hvilke type kostnader betalingen skal dekke og hvilke satser som gjelder for de enkelte kostnadene. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler, jf. ekteskapsloven 15. Vigselsformularet setter en ramme rundt hva vigselsseremonien skal inneholde. Seremonien kan tilpasses med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudefolkene ønsker det. Det er opp til kommunen å vurdere hva de vil tillate av ekstra innhold. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. Dette innebærer at tildeling av vigselsmyndighet må være skriftlig. For ordfører og varaordfører er det tilstrekkelig med dokumentasjon på vervet. Kommunen har ansvar for å føre vigselsbok med oversikt over ekteskap som er inngått i kommunen. En vigsel er av seremoniell karakter, men en vigsel er også en offentligrettslig handling, og vigsler har ansvar for å forvisse seg om at vilkårene for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Ekteskapsloven 16 har bestemmelser om ugyldige vigsler. Dersom kommuner ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Dette innebærer blant annet at ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, fortsatt har vigselsmyndighet og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene som skal få slik myndighet. Denne oppgaven vil innebære myndighetsutøvelse, og det vil derfor være vertskommunemodellen etter reglene i kommuneloven kapittel 5 A som er egnet samarbeidsmodell. Vurdering Lovendringen trer i kraft fra 1. januar Bryllup planlegges ofte i god tid, og det vil dermed snart kunne komme henvendelser til kommunen for vigsler som ønskes gjennomført i første halvdel av Det er derfor viktig med avklaring av hvem som skal få vigselsmyndighet og hvor og når vigslene kan gjennomføres. Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven. I tillegg kan kommunestyret selv gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Nord-Østerdal tingrett har oppgitt at de i 2016 hadde 28 vigsler. Fram til nå i 2017 har de hatt 16 vigsler for de 8 kommunene som Nord-Østerdal tingrett omfatter. Det er Roros som har hatt det største antallet vigsler. Det er 2 fra Stor-Elvdal som er blitt vigslet ved Nord-Østerdal tingrett i år. Noen bestillinger ligger inne hos tingretten, men de kommer ikke opp i samme antall vigsler som i fjor. Da en borgerlig vigsel normalt gjennomføres på kort tid, betyr det at ressursbruken pr år ikke er så omfattende.

8 Som det framgår av lovendringen kan kommunestyret også delegere myndigheten til personer i kommunens administrasjon. Det er trukket fram at ved en delegering av vigselsmyndigheten også er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Utover delegering til ordfører, varaordfører, rådmannen og sektorleder for Oppvekst og kultur foreslås det at myndigheten delegeres til enhetsleder for kultur. Begrunnelse for dette er at Enhet for kultur også har foreslått at de kan tilby brudepar ekstra rammer rundt vigselen, som vil kunne medføre inntekter for kommunen. Kommunene må ha lokaler som egner seg til seremonien som skal gjennomføres, både med hensyn til tilgjengelighet og størrelse. Lokalene bør ha en viss seremoniell karakter og det må være et rom som er tilgjengelig på et fast tidspunkt hver uke. Det må også være stort nok for at ett visst antall eventuelle gjester/tilskuere får plass, i tillegg til brudefolk og vitner. Kommunen disponerer lokaler i Storstua som enkelt kan omdannes til slike lokaler på fastsatte tidspunkt. Formannskapssalen er godt egnet som seremonirom, da med mindre tilpasninger. Både av hensyn til lokaler og for de som skal forestå vigselen, er det en fordel at tidsrommet som avsettes til vigsler er et fast tidspunkt hver uke. Rådmannen mener fredag ettermiddag er et godt egnet tidspunkt, og foreslår tidsrommet kl hver fredag, som aktuelt for avtaler. Dette burde gi rikelig med anledninger, samtidig som en unngår at det blir vanskelig å avvikle vigsler på grunn av ferieavvikling, da avtaler for vigselstidspunkt skal inngås i god tid på forhånd. Det må også tas stilling til om det også skal åpnes opp for vigsler for brudefolk som er bosatt i andre kommuner. Ut fra dette kan det muligens kunne skape et positivt omdømme om en åpner opp for vigsler for brudefolk som er bosatt i andre kommuner. Gebyrer kan innarbeides i egen bestemmelse. Det kan være innbyggere som ønsker å bli viet et annet sted og på et annet tidspunkt enn det kommunen har åpnet opp for. Rådmannen mener at vigslene i all hovedsak skal finne sted i kommunens egne lokaler og i oppsatt tidsrom. I særlige tilfeller vil en kunne åpne for at vigsler gjennomføres på et annet sted og til et annet tidspunkt, men dette må skje etter avtale og være helt unntaksvis. Gebyrer for vigsler utenom kommunens ordinære lokaler og utover ordinære åpningstider, må innarbeides i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Konklusjon Stor-Elvdal kommune tilrettelegger for at borgerlige vigsler etter 1. januar 2018 kan gjennomføres i kommunens lokaler. Rådmannen foreslår at vigselsmyndighet gis til ordfører, varaordfører, rådmann, sektorleder for Oppvekst og kultur, samt enhetsleder for kultur. Så snart det er avklart hvem som skal ha vigselsmyndighet, hvor og når ekteskapsinngåelsene kan finne sted, vil det igangsette et arbeidet med å tilrettelegge for det praktiske med lokalene og for informasjon og muligheter for å velge tidspunkt på kommunens nettside. Samtidig vil rådmannen utarbeide bestemmelser for praktisk gjennomføring av vigsler. Etter en erfaringsperiode med ordningen vil behovet for endringer/tilpasninger bli vurdert og eventuelt fremmet i egen sak. Vedlegg 1 Rundskriv Q om kommunale vigsler 2 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel 3 Forskrift om kommunale vigsler september

9

10 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/73 Dato 30. juni 2017 Informasjon om endringer i ekteskapsloven Kommunale vigsler Stortinget har nylig vedtatt lovendringer i ekteskapsloven, jf. Lov om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene). Lovendringene innebærer at vigselsmyndighet overføres fra notarius publicus til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. Med det overføres ansvaret for gjennomføring av borgerlige vigsler fra tingrettene og Oslo byfogdembete til kommunene. Lovforarbeidene finnes i Prop. 91 L ( ), kapittel 3 og Innst. 376 L ( ). Det er ennå ikke fastsatt når lovendringene skal tre i kraft, men planen er at endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2018, slik det også har vært vist til i høringen om saken og i lovproposisjonen. Saken er også varslet i Prop. 128 S Kommuneproposisjonen 2018, punkt Barne- og likestillingsdepartementet vil gi ut et rundskriv om kommunale vigsler så snart som mulig. I dette brevet vil departementet informere kommunene og domstolene om hva lovvedtaket innebærer, og særlig om hvilke forberedelser kommunene bør begynne med før lovendringen trer i kraft. For kommunene Reglene om ekteskapsinngåelser følger av ekteskapsloven kapittel 3. På Norges domstolers hjemmeside finnes det informasjon om hvordan borgerlige vigsler gjennomføres i domstolene. Postadresse Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Kontoradresse Akersgt Telefon* Org no Avdeling Familie- og oppvekstavdelingen Saksbehandler Margrethe Hannevik Harestad

11 Oppgaveoverføringen innebærer at kommunene må være klare til å ta imot brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig i kommunen fra de nye reglene trer i kraft. Dette er etter planen fra 1. januar Kommunene må avklare hvem som skal ha vigselsmyndighet i kommunen før reglene trer i kraft. Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven. Det følger av loven at i tillegg kan kommunestyret selv gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Kommunestyret må da vurdere behovet og hvem som er egnet til å inneha vigselsoppgaven. Kommunene bør starte forberedelsene med å tilrettelegge for hvor og når ekteskapsinngåelsene kan finne sted, slik at brudefolkene kan få informasjon om dette. Loven gir hjemmel for at departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler, og departementet vil komme tilbake til dette. Lovproposisjonen har en omtale av at kommunens tilbud skal være godt og tilgjengelig. Det er også uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan en vigselsseremoni oppfattes. I lovforarbeidene er det lagt til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som kan gjøres tilgjengelig for vigsler. Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Av lovproposisjonen følger det at det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Kommunen kan velge å tilby vigsler også for brudefolk bosatt i andre kommuner. I lovproposisjonen omtales også spørsmålet om betaling, og det sies blant annet at et viktig prinsipp for kommunale vigsler er at kommunens alminnelige vigselstilbud skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Dersom kommunen i tillegg åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunen kreve å få dekket merkostnader ved dette. Eksempler på slike kostnader er utgifter for vigsleren og kostnader knyttet til bruk av kommunale lokaler. Kommunen må i så fall regulere hvilke kostnader som kan kreves dekket. Krav fra kommunen om dekning av slike kostnader må avtales med brudeparet på forhånd. Det skal ikke være anledning for kommunen til å ta betaling for gjennomføring av vigsler ut over dekning av nødvendige, påregnelige merkostnader. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler, jf. ekteskapsloven 15. Vigselsformularet er fastsatt ved kgl. res 18. desember 1992, og finnes her. Det er også rom for å tilpasse seremonien med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudeparet ønsker det. For domstolene Side 2

12 Når vigselsmyndigheten overføres til de kommunale vigslerne, vil ikke notarius publicus, herunder dommere i tingretten og Oslo byfogdembete, lenger ha vigselsmyndighet. Domstolene må derfor avvise forespørsler om gjennomføring av vigsler som planlegges gjennomført fra og med det tidspunktet lovendringen trer i kraft. Dette er etter planen 1. januar Brudefolk som henvender seg til domstolen med ønske om vigsel som skal skje etter ikrafttredelsestidspunktet må henvises til sin hjemkommune, eller eventuelt kommunen der vigselen skal skje. Når notarius publicus ikke lenger er vigsler i henhold til ekteskapslovens bestemmelser, innebærer det at dommere i tingretten, Oslo byfogdembete eller andre som har hatt vigselsmyndighet i medhold av lov og forskrift om notarius publicus, ikke lenger vil kunne forestå gyldige ekteskapsinngåelser. Det bes om at informasjon på domstolenes hjemmesider oppdateres i henhold til dette når ikrafttredelsestidspunktet er endelig avklart. Om endringene for øvrig Sysselmannen på Svalbard og utsendte utenrikstjenestemenn vil fortsatt ha vigselsmyndighet, jf. ekteskapsloven 12. Dette brevet er sendt til alle landets kommuner, tingretter, Oslo bygfodembete og Domstoladministrasjonen, med kopi til alle landets fylkesmenn, KS, Sysselmannen på Svalbard, Skattedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Med hilsen Ingvild Vesterdal (e.f.) avdelingsdirektør Margrethe Hannevik Harestad seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 3

13 Kopi Alle landets fylkesmenn Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet KS Skattedirektoratet Sysselmannen på Svalbard Side 4

14 Adresseliste Alle landets kommuner Alle landets tingretter Domstoladminstrasjonen Oslo byfogdembete Side 5

15 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/73 Dato 1. september 2017 Informasjon om ikrafttredelse av endringer i ekteskapsloven fra 1. januar 2018 Kommunale vigsler Barne- og likestillingsdepartementet viser til at det i statsråd i dag er vedtatt at endringer i ekteskapsloven og i lov om notarius publicus, som gjelder overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunene, trer i kraft fra 1. januar Se informasjon fra statsråd her. Ikrafttredelse av lovendringen innebærer at kommunene må være klare til å gjennomføre vigsler for brudepar som ønsker det i kommunen fra 1. januar Kommunene må derfor fram mot ikrafttredelsestidspunktet ta imot henvendelser fra brudepar om dette og planlegge hvordan de vil tilrettelegge for og gjennomføre vigsler i sin kommune. Tilsvarende må domstolene forberede avvikling av sitt tilbud fra 1. januar Fra 1. januar 2018 vil ikke notarius publicus lenger kunne forestå gyldige vigsler. Departementet utarbeider forskrift og rundskriv om kommunalt vigselstilbud, og det tas sikte på å ferdigstille dette i løpet av september. Rundskrivet og forskriften vil bli sendt ut til alle landets kommuner så snart de er ferdigstilt. Rundskrivet vil også publiseres på regjeringen.no, og forskriften vil bli tilgjengelig på Lovdata. Med hilsen Inge Ovesen (e.f.) ekspedisjonssjef Ingvild Vesterdal avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Postadresse Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Kontoradresse Akersgt Telefon* Org no Avdeling Familie- og oppvekstavdelingen Saksbehandler Margrethe Hannevik Harestad

16 Adresseliste Stjørdal kommune Pb STJØRDAL Stord kommune Pb STORD Stordal kommune Kommunehuset 6250 STORDAL Stor-Elvdal kommune Pb KOPPANG Storfjord kommune Hatteng 9046 OTEREN Strand kommune Pb JØRPELAND Stranda kommune Øyna STRANDA Stryn kommune Tonningsgt STRYN Sula kommune Sloghaugvegen LANGEVÅG Suldal kommune Eidsveien SAND Sund kommune Pb SKOGSVÅG Sunndal kommune Pb SUNNDALSØRA Sunnhordland tingrett Pb STORD Sunnmøre tingrett Pb. 354 Sentrum 6001 ÅLESUND Surnadal kommune Bårdshaugvegen SURNADAL Sveio kommune Pb SVEIO Svelvik kommune 3061 SVELVIK Sykkylven kommune Rådhuset, 6230 SYKKYLVEN Kyrkjevegen 62 Søgne kommune Pb SØGNE Sømna kommune Vik 8920 SØMNA Søndre Land kommune Hovsbakken HOV Sør-Aurdal kommune Tingvollbakkin BAGN Søre Sunnmøre Pb VOLDA tingrett Sørfold kommune Rådhuset 8226 STRAUMEN Sør-Fron kommune Kommunevegen SØR-FRON Sør-Gudbrandsdal Pb LILLEHAMMER tingrett Sør-Odal kommune Øgardsvegen SKARNES Sørreisa kommune Storveien SØRREISA Sør-Trøndelag Tinghuset 7004 TRONDHEIM tingrett Sørum kommune Pb SØRUMSAND Sør-Varanger Pb KIRKENES kommune Sør-Østerdal tingrett Pb ELVERUM Tana kommune Rådhusveien TANA Time kommune Pb BRYNE Tingvoll kommune Midtvågvegen TINGVOLL Tinn kommune Pb RJUKAN Side 2

17 Tjeldsund kommune 9444 HOL I TJELDSUND Tjøme kommune Rødsgt TJØME Tokke kommune Storvegen DALEN Tolga kommune Kommunehuset 2540 TOLGA Torsken kommune 9380 GRYLLEFJORD Tranøy kommune Vangsvikveien VANGSVIK Tromsø kommune Pb TROMSØ Trondenes tingrett Håkonsgt HARSTAD Trondheim kommune Pb Sluppen 7004 TRONDHEIM Trysil kommune Pb TRYSIL Træna kommune 8770 TRÆNA Trøgstad kommune Pb TRØGSTAD Tvedestrand Pb TVEDESTRAND kommune Tydal kommune 7590 TYDAL Tynset kommune Rådhuset 2500 TYNSET Tysfjord kommune Pb KJØPSVIK Tysnes kommune Rådhuset 5685 UGGDAL Tysvær kommune Pb AKSDAL Tønsberg kommune Pb TØNSBERG Tønsberg tingrett Pb TØNSBERG Ullensaker kommune Pb JESSHEIM Ulstein kommune Pb ULSTEINVIK Utsira kommune Pb UTSIRA Vadsø kommune Pb VADSØ Vaksdal Kommune Konsul Jebsensgt DALEKVAM Valdres tingrett Pb FAGERNES Valle kommune Pb VALLE Vang kommune Kommunehuset, 2975 VANG I VALDRES Tyinvegen 5161 Vanylven kommune Rådhuset 6143 FISKÅ Vardø kommune Pb VARDØ Vefsn kommune Pb MOSJØEN Vega kommune Rådhuset 8980 VEGA Vegårshei kommune 4985 VEGÅRSHEI Vennesla kommune Pb VENNESLA Verdal kommune Johannes Brunsgt VERDAL Verran kommune Liaveien MALM Vestby kommune Pb VESTBY Vesterålen tingrett Pb SORTLAND Vestnes kommune Rådhuset 6390 VESTNES Vestre Slidre kommune Slidrevegen SLIDRE Side 3

18 Vestre Toten Pb RAUFOSS kommune Vest-Telemark tingrett 3850 KVITESEID Vestvågøy kommune Pb LEKNES Vevelstad kommune Rådhuset 8976 VEVELSTAD Vik kommune Pb VIK I SOGN Vikna kommune Pb. 133, Sentrum 7901 RØRVIK Vindafjord kommune Rådhuset 5580 ØLEN Vinje kommune Vinjevegen VINJE Volda kommune Stormyra VOLDA Voss kommune Pb VOSS Værøy kommune Rådhuset 8063 VÆRØY Vågan kommune Storgt SVOLVÆR Vågsøy kommune Pb MÅLØY Vågå kommune Edvard Storms veg VÅGÅ Våler kommune Herredshuset, 1592 VÅLER I ØSTFOLD Kjosveien 1 Våler kommune Sentralgården 2436 VÅLER I SOLØR Øksnes kommune Pb MYRE Ørland kommune Pb BREKSTAD Ørskog kommune Rådhuset 6240 ØRSKOG Ørsta kommune Dalevegen ØRSTA Øst-Finnmark tingrett Pb VADSØ Østre Toten kommune Pb LENA Øvre Eiker kommune Rådhuset 3300 HOKKSUND Side 4

19 Rundskriv Nr. Dato Q-11/ september 2017 Kommunale vigsler Kort om inngåelse av ekteskap Ekteskap blir inngått ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Før ekteskapet kan inngås må ekteskapsvilkårene prøves. Det vil si at det skal kontrolleres at de som skal gifte seg oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Det er folkeregistermyndigheten (skattekontoret) som prøver at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Lovendring Fra 1. januar 2018 overtar kommunene ansvaret for borgerlige vigsler. Bestemmelsene om inngåelse av ekteskap følger av ekteskapsloven kapittel 3. Lovendringene som er vedtatt er (endringer i kursiv): 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. c) utsendt utenrikstjenestemann, jf. utenrikstjenesteloven 14. d) Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndighet til tjenestemenn ved sysselmannskontoret. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år.

20 Departementet kan gi forskrift om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn. 12 a Vigsler i kommunen Kommunen skal ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge etter kapittel 1. Departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler. Vigselsmyndighet i kommunen Lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet skal gjennomføre vigsler. Ordførere og varaordførere får en direkte myndighet etter loven. I tillegg kan kommunestyret gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen. Med ansatt menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen for denne oppgaven. Beslutningen om hvem som skal ha vigselsmyndighet, i tillegg til ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre. Kommunen må selv vurdere hvem som er egnet for oppgaven. Det er ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. I lovforarbeidene 1 blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale. Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt eller vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Vigselsmyndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen. Kommunen må ha oversikt over hvem som til enhver tid er vigslere. At vigsler har vigselsmyndighet er et vilkår for at ekteskapsinngåelsen er gyldig. For å unngå hyppige skifter av hvem som har vigselsmyndighet, og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode. Det anbefales også at det ikke tildeles vigselsmyndighet bare for engangstilfeller. Det kan være hensiktsmessig at kommunen gir informasjon om hvem som er vigslere i kommunen på sine nettsider. Det vil gi innbyggerne et godt tilbud, ved at de vet hvem som er vigslere og hvem de kan henvende seg til. Det vil også kunne lette arbeidet for folkeregistermyndigheten og andre myndigheters kontroll av at vigselen er gyldig inngått. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. Dette innebærer at tildeling av vigselsmyndighet må være skriftlig. En kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han er folkevalgt eller ansatt i, for eksempel når det gjelder regler for dekning av merutgifter ved vigselen. 1 Prop. 91 L ( ) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) 2

21 Dersom kommuner ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Dette innebærer blant annet at ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, fortsatt har vigselsmyndighet og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene som skal få slik myndighet. Denne oppgaven vil innebære myndighetsutøvelse, og det vil derfor være vertskommunemodellen etter reglene i kommuneloven kapittel 5 A som er egnet samarbeidsmodell. Tilbud om vigsel Kommunen har plikt til å ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge, jf. ekteskapsloven 12 a. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Hvem som anses å være bosatt i kommunen følger av de alminnelige regler om folkeregistrering av bostedsadresse, jf. folkeregisterloven med forskrifter. Ekteskapsloven bygger på en forutsetning om at de som oppfyller vilkårene for inngåelse av ekteskap og kravene til prøving, har krav på vigsel i Norge. Det gjelder også personer som bare oppholder seg midlertidig i landet. Kommunenes tilbud om borgerlig vigsel gjelder både for utenlandske brudefolk og for norske statsborgere som er bosatt i utlandet. Disse gruppene skal også få benytte seg av vigselstilbudet i kommunen, uten å måtte betale for dette. En slik ordning er videreføring av praksis fra borgerlige vigsler i domstolene. Kommunen kan selv bestemme om de vil tilby vigsler for andre kommuners innbyggere. Forberedelse til vigselen De som tar kontakt med kommunen om vigsel må få beskjed om at de må ha gyldig prøvingsattest på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen, jf. ekteskapsloven 14 første ledd jf. 10. Det er folkeregistermyndigheten som utsteder prøvingsattest, og den er gyldig i fire måneder fra utstedelse. Prøvingsattesten gis på bakgrunn av egenerklæring fra begge brudefolkene, forlovererklæring og eventuelle andre dokumenter (oppholdstillatelse/ dokumentasjon på skifte/ anerkjennelse av utenlandsk skilsmisse). Skjemaer finnes på skatteetatens hjemmeside eller hos statlig blankettarkiv. Folkeregistermyndigheten skal på bakgrunn av disse opplysningene prøve om ekteskapsvilkårene etter norsk rett er oppfylt. Kommunen bør ha rutiner for når vigsel kan avtales med kommunen, for eksempel tidligst fra det tidspunkt det foreligger gyldig prøvingsattest. Kommunen kan selv bestemme hvor og når de skal tilby vigsler. Det er likevel viktig at tilbudet er tilgjengelig. Tilbudet i kommunen skal dekke etterspørselen på en god måte, jf. forskrift om kommunale vigsler 1. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelige for vigsler. Gjennomføring av vigselen I lovforarbeidene har departementet uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter, uavhengig av hvem som gjennomfører vigselen. Rammen 3

22 rundt vigselen, som bruk av det borgerlige vigselsformularet og egnet lokale, er av stor betydning for om seremonien oppleves som høytidelig og verdig. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler. Vigselsformularet setter en ramme rundt hva vigselsseremonien skal inneholde. Seremonien kan tilpasses med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudefolkene ønsker det. Det er opp til kommunen å vurdere hva de vil tillate av ekstra innhold. Før vigsel foretas, skal vigsleren motta prøvingsattesten som viser at ekteskapsvilkårene er prøvet, jf. ekteskapsloven 14. Brudefolkene bør legitimere seg for å godtgjøre at de er de samme personene som det er foretatt prøving for. Til dette kan for eksempel pass, førerkort og bankkort fremlegges. Om legitimasjonen skal godtas, beror på en konkret vurdering. To vitner må være til stede under seremonien, jf. ekteskapsloven 11 andre ledd. Dette kan være forloverne eller to andre myndige personer. Det borgerlige vigselsformularet er vedtatt på bokmål og nynorsk. 2 Det finnes oversettelser til samisk, engelsk, tysk, fransk, spansk og russisk. Alle versjonene kan finnes på Bufdir sine hjemmesider. Det følger av ekteskapsloven 14 andre ledd at en vigsler som kjenner til at et vilkår for å inngå ekteskap ikke er oppfylt, ikke skal foreta vigsel. Dersom vigsler finner at det er grunn til tvil om et vilkår er oppfylt, kan vigselen utsettes og brudefolkene pålegges å skaffe bevis for at vilkåret er oppfylt. Kommunale vigslere har ellers ikke grunnlag for å nekte å gjennomføre en vigsel, jf. ekteskapsloven 13 og 14. Melding om vigsel og registrering Prøvingsattesten fra folkeregistermyndigheten utgjør også melding om vigsel og vigselsbok (skjema Q-0309). Skjemaets del om Melding om vigsel/ Vigselsbok skal fylles ut av vigsler. Samtlige spørsmål på vigselsmeldingen skal besvares så langt de passer. Brudefolkene og vitnene skal også undertegne vigselsmeldingen. En bekreftet kopi skal returneres til folkeregistermyndigheten senest innen tre dager, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 4. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. For ordfører og varaordfører er det tilstrekkelig med dokumentasjon på vervet. En bekreftet kopi av skjemaet gis til brudefolkene og utgjør midlertidig vigselsattest. Endelig vigselsattest utstedes av folkeregistermyndigheten. Kommunen har ansvar for å føre vigselsbok med oversikt over ekteskap som er inngått i kommunen, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 1 første ledd bokstav e). Det originale skjemaet "Prøvingsattest/Melding om vigsel/vigselsbok", som beholdes av vigsler, 2 4

23 utgjør vigselsboken. Det er ellers ikke spesifikke krav til hvordan vigselsboken skal føres eller oppbevares. Økonomi Forskrift om kommunale vigsler har bestemmelser om betaling for vigsler. Det følger av forskriften 2 at vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Det følger av 2 andre ledd at kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Med vanlig tid menes både tidspunktet for vigsel og vigselens varighet. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Det følger av 3 at dersom kommunen tilbyr vigsel for andre enn de som er nevnt i 2 (egne innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge), kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Kostnader som kan kreves dekket av kommunen etter forskriften 2 og 3 er for eksempel utgifter for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Det er ikke anledning for kommunen til å ta betaling ut over dekning av nødvendige (mer)kostnader. Krav om betaling for vigsler etter forskriften 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Slike bestemmelser bør angi at det kan tas betaling, hvilke type kostnader betalingen skal dekke og hvilke satser som gjelder for de enkelte kostnadene. Ugyldige ekteskapsinngåelser En vigsel er av seremoniell karakter, men en vigsel er også en offentligrettslig handling, og vigsler har ansvar for å forvisse seg om at vilkårene for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Ekteskapsloven 16 har bestemmelser om ugyldige vigsler. For at en ekteskapsinngåelse skal være gyldig må fremgangsmåten i ekteskapsloven 11 første ledd, jf. 12, følges. Det innebærer at begge brudefolkene må være til stede under vigselen, og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre, samt at vigsleren må erklære dem for ektefolk. Vigselen vil være ugyldig hvis den er foretatt av en person som ikke har myndighet til å foreta vigsler. Hvis en vigsel blir gjennomført av en kommunalt ansatt eller folkevalgt som ikke har fått myndighet til dette av kommunestyret, vil det innebære at ekteskapet ikke er gyldig. En vigsel vil også være ugyldig hvis det ikke forelå gyldig prøvingsattest på vigselstidspunktet, jf. ekteskapsloven 10. Hvis de formelle reglene for inngåelse av ekteskap ikke er fulgt, innebærer det at ekteskapet ikke anses for å være inngått og ekteskapet vil da heller ikke ha noen rettsvirkninger. Etter begjæring fra en av partene, kan et ugyldig ekteskap likevel godkjennes. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som behandler søknader om etterfølgende godkjenning av ugyldige ekteskap. For at fylkesmannen kan gi etterfølgende godkjenning, må det foreligge «særlige grunner», jf. ekteskapsloven 16 andre ledd. Departementet understreker at adgangen til å gi etterfølgende godkjenning er en unntaksregel. 5

24 Departementet oppfordrer på denne bakgrunn vigsler til å være påpasselig med at formalitetene ved vigselen blir fulgt. Vi viser i den forbindelse til den belastningen en ugyldig ekteskapsinngåelse kan medføre for brudefolkene. Det framgår av ekteskapsloven 1b at ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Et ekteskap som ikke er inngått frivillig kan bli kjent ugyldig av domstolene, jf. ekteskapsloven 16 tredje ledd. Rettskilder Lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 Forskrift om kommunale vigsler av 18. september 2017 nr Forskrift om registrering og melding av vigsel av 20. november 1992 nr. 854 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel av 18. september 2017 nr Forarbeidene til lovendringen om overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunen finnes i Prop. 91 L ( ), kapittel 3 og Innst. 376 L ( ) Rundskriv Q-20/2016 om ekteskapsloven 6

25 Forskrift om endring i forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 18. september 2017 med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap 17. Ved kgl. res 10. september 2004 er myndigheten etter ekteskapsloven 17 delegert til Barne- og familiedepartementet (nå Barne- og likestillingsdepartementet). I forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel gjøres følgende endringer: 1 bokstav c, d og ny bokstav e skal lyde: c) livssynssamfunn med vigselsrett d) særskilt oppnevnt vigsler etter ekteskapsloven 12 d e) ordfører, varaordfører eller kommunalt ansatt eller folkevalgt som kommunestyret selv har gitt vigselsmyndighet. 3 oppheves. 5 skal lyde: 5 Meldingen sendes på blankett fastsatt av departementet. Samtlige spørsmål skal besvares så langt de passer. Vigsler etter ekteskapsloven 12, unntatt prest i Den norske kirke, skal, sammen med vigselsmeldingen, legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet. I Endringene trer i kraft 1. januar II

26 Forskrift om kommunale vigsler Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 18. september 2017 med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap 12 a andre ledd. 1 Tilgjengelig vigseltilbud i kommunen Kommunen skal ha et tilgjengelig vigselstilbud til personer som nevnt i 2 første ledd. Tilbudet skal dekke etterspørselen i kommunen på en god måte og tilrettelegges for personer med funksjonsnedsettelse og for andre med særskilte behov. 2 Tilbud til egne innbyggere mv. Vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. 3 Tilbud til andre kommuners innbyggere Tilbyr kommunen vigsel for andre enn de som er nevnt i 2, kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. 4 Kommunale bestemmelser om betaling Krav om betaling for vigsler etter 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser. 5 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2018.

27 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: C60 Vår saksbehandler: Leif Harald Walle Direkte tlf. Deltakelse i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/68 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Invitasjon til å delta i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter 2 Digitalisering i kommunal sektor 3 Digitaliseringsrundskrivet 2017 Rådmannen tilrår formannskapet å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Kommunestyret slutter seg til finansieringsordningen og støtter forslaget om et engangsbidrag fra kommunen med kr 20,- pr innbygger, til sammen kr ,- som dekkes fra disposisjonsfond. Bakgrunn Fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) foreligger brev om «Digitalisering i kommunal sektor» som inneholder en kort gjennomgang av de viktigste tiltakene for kommunal sektor i den statlige digitaliseringspolitikken. (Vedlegg 1) I pkt 1 under avsnitt om «Ordning for finansiering av kommunale IKT-prosjekter» framgår at departementet i Kommuneproposisjonen varslet en avsetning på kr 25 mill i 2017 og kr 100 mill i 2018 til en ordning som skal bidra til finansiering av IKT-prosjekter som kan komme hele kommunal sektor til gode. På bakgrunn av dette har Kommunenes Sentralforbund (KS) sendt ut brev til kommunene og fylkeskommunene med invitasjon til å delta i en finansieringsordning for digitaliserings-prosjekter. Et mer detaljert prinsippnotat for ordningen er vedlagt (vedlegg 2). Prinsippnotatet «Økt digitalisering i kommunal sektor» beskriver prinsipper og organisering av felles kommunale digitaliseringsprosjekter. Saksutredning: KS digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner er vedtatt av hovedstyret i KS i 2015 og danner flere felles mål som beskriver hvordan digitaliseringsarbeidet skal videreføres. Helt avgjørende for å nå målene om økt digitalisering, er at sektoren samarbeider og samordner innsatsen. KS har i oppdrag å bidra til koordinering og en mer samordnet kommunal sektor innenfor digitaliseringsområdet. En forutsetning for å lykkes, er at det utvikles felles digitale løsninger til nytte for hele sektoren. For å følge opp dette arbeidet har KS etablert et rådgivende utvalg innen digitalisering, KommIT. Formålet med rådet er å styrke KS sin digitale satsing på strategi og utviklingsarbeid, og gi styrket grunnlag for en aktiv interessepolitikk.

28 KommIT-rådet har prioritert felles kommunale prosjekter som utvikler løsninger som kan tas i bruk av alle kommuner/fylkeskommuner. Eksempler på felles prosjekter som det jobbes med løsninger for, er digitale innbyggertjenester innen helse, sosial og barnevern. Flere av innbyggertjenestene vil piloteres og det legges planer for rask utbredelse i hele kommunesektoren. I tillegg utvikles felles plattform for digitalisering (FIKS) og fellesløsninger som KS SvarUT og KS Læring med ny og utvidet funksjonalitet. Det er også startet et arbeid for å etablere felles kommunal løsning for MinSide, der innbyggerne vil få tilgang til sitt anliggende med kommunen eller fylkeskommunen. Blant utfordringene er tilstrekkelig og forutsigbar finansiering som gir rom for utvikling av nødvendige og prioriterte løsninger. Derfor har KS det siste året arbeidet med å etablere en finansieringsordning for felles kommunale digitaliseringsprosjekter av nasjonal betydning. Det har vært, og er en god dialog om ordningen mellom kommunal sektor og staten. KMD har signalisert at de vil bidra med 125 millioner kroner fordelt over to år, forutsatt at kommunal sektor bidrar med minst like mye. KS har vedtatt å bidra med inntil 40 millioner kroner. Storbynettverket og de ti største kommunene har signalisert at de vil bidra med til sammen 35 millioner kroner. For at KS kan etablere ordningen, og for å utløse midler fra KMD, er det nødvendig at det reises tilstrekkelig kapital. KS inviterer derfor alle sine medlemmer til å delta med et engangsbeløp på henholdsvis 20 kroner per innbygger for kommuner og 5 kroner per innbygger for fylkeskommuner. Dersom alle kommuner og fylkeskommuner blir med på denne dugnaden, vil ordningen disponere ca. 250 millioner kroner. Hovedstyret i KS har i møte 15. august 2017 gitt sin tilslutning til å invitere alle kommuner og fylkeskommuner til bidra med et engangsbeløp. Finansieringsordningen er også behandlet i fylkesrådmannskollegiet og en rekke fylkesstyrer og rådmannsutvalg Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland har behandlet saken og gjort følgende vedtak: «Styrene i KS Hedmark og Oppland slutter seg til forslaget om etablering av finansieringsordningen og støtter forslaget om et engangsbidrag fra kommuner og fylkeskommuner med henholdsvis kr 20 pr innbygger for kommunene og kr 5 pr innbygger for fylkeskommunene. Vi legger til grunn at: Datasikkerhet og personvern er ivaretatt Ansvar for drift (hvor er data) er avklart Eierskap til resultatene av arbeidet blir sikret Forhold til anskaffelsesregler og andre rammebetingelser er på plass» Hvordan skal ordningen fungere? Når ordningen er etablert, skal den være selvfinansierende. Det vil si at utbetalinger fra finansieringsordningen til felles kommunale digitaliseringsprosjekter skal tilbakeføres når løsningene tas i bruk. De kommuner og fylkeskommuner som tar løsningen i bruk, vil dele på denne kostnaden. På denne måten fordeles finansieringsansvaret og -byrden i et fellesskap, samtidig som det opprettholdes kapital i finansieringsordningen til utvikling av nye fellesløsninger. Tildelingen fra KMD forutsetter at ordningen følger disse overordnede prinsippene: Ordningen skal gi mellomfinansiering til utvikling av felles digitale løsninger i kommunal sektor. Ordningen skal forvaltes av KS. Prosjekter som kvalifiserer til ordningen vil behandles og prioriteres av KommIT-rådet og skal være av nytte for alle kommuner og/eller fylkeskommuner. Utviklingskostnadene som ordningen finansierer skal tilbakebetales når løsningene tas i bruk gjennom en tilknytningskostnad.

29 Ordningen skal være selvfinansierende og bærekraftig etter selve etableringen. Løsninger utviklet med finansiering fra ordningen, kan kun tas i bruk av dem som har bidratt med midler (20kr pr innbygger for kommunene og 5 kr pr innbygger for fylkeskommunene). KS opplyser at ordningen skal utredes nærmere gjennom høsten 2017 av KS i samarbeid med ressurspersoner fra kommuner og fylkeskommuner. Målet er at ordningen iverksettes senest fra og med Det samlede finansielle behovet etter 2017/2018 er i dag vanskelig å anslå. Derfor vil KS, sammen med medlemmene og KommIT-rådet, gjennomføre årlige vurderinger og evalueringer av ordningen. I tillegg vil KS opprettholde et interessepolitisk trykk mot staten for å sikre statlig medvirkning og utvikling av virkemidler som sikrer økt gjennomføringskraft og styrket digitalisering i hele offentlig sektor. Økt digitalisering i kommunesektoren forutsetter samarbeid i sektoren og mellom sektoren og statlige virksomheter, statlige etater og leverandører. Vurdering Formålet med ordningen er å utvikle flere nye felles digitale løsninger for kommunal sektor. Ved å utvikle løsninger sammen, vil det sikre bedre kvalitet og lavere pris på det som utvikles. En annen fordel er at mange står sammen om videreutviklingen og forvaltningen, noe som vil forlenge levetiden til løsningene. Samtidig vil en felles utvikling og innføring av digitale løsninger sikre at brukermedvirkning, kompetanse og oppfølging gir større muligheter for å lykkes raskere. Kommunesektoren samlet henger etter næringslivet i de muligheter, og etter hvert også behov, som ligger i ulike digitale løsninger både internt i kommunen, men også ut mot innbyggerne. Denne ordningen vil kunne bidra til større felles fokus. Dessuten er dette også en mulighet til å vise at kommunal sektor står sammen om digitalisering, og at vi sammen tar en ny og sterkere rolle i samarbeidet med leverandører og staten. KS er avhengige av at flest mulig bidrar med engangssummen neste år for å utløse alle midlene fra KMD. Det vil gi ordningen nødvendig kapital slik at den blir kraftfull og bærekraftig. Dersom kommunen bidrar med en engangssum, vil vi få tilgang til alle løsningene som blir utviklet gjennom ordningen. Det er opp til oss selv hvilke løsninger vi etter hvert ønsker å ta i bruk. Konklusjon For å reise kapital til etableringen av ordningen tilsvarende det KMD foreslår rådmannen å bidra med et engangsbeløp basert på innbyggertall (kr. 20,- pr innbygger for kommunene og kr. 5,- pr innbygger for fylkeskommunene). Pr 2. kvartal 2017 har Stor-Elvdal kommune registrerte innbyggere. Det betyr at ordningen medfører et tilskudd på kr 20,- x = kr ,- for Stor-Elvdal kommune. Det foreslås at beløpet dekkes fra disposisjonsfond. Jo flere kommuner og fylkeskommuner som deltar, jo bedre vil ordningen fungere og gi resultater for den enkelte kommune og sektoren samlet. Derfor foreslår rådmannen at Stor-Elvdal kommune bidrar med forespurte startkapital. KS har bedt om tilbakemelding snarest mulig og senest innen 20. desember 2017.

30 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Vår referanse: 17/ Til alle KS medlemmer Arkivkode: 0 Saksbehandler: Line Richardsen Deres referanse: Dato: Invitasjon til å delta i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter Digitaliseringsstrategien 1 setter retning og mål for KS og kommunenes og fylkeskommunenes arbeid frem mot Helt avgjørende for å nå målene om økt digitalisering er at vi innad i sektoren samarbeider og samordner innsatsen. Et viktig delmål for en mer samordnet kommunal sektor er å etablere digitale fellesløsninger. Å finansiere disse er hovedformålet med den nye finansieringsordningen. Sammen med KommIT-rådet har KS det siste halvåret arbeidet med å få på plass en slik finansieringsordning. Hovedstyret 2 i KS har gitt sin tilslutning til å invitere alle kommuner og fylkeskommuner til bidra med et engangsbeløp. Saken ble behandlet 15. august. Finansieringsordningen er også behandlet i fylkesrådmannskollegiet og en rekke fylkesstyrer og rådmannsutvalg 3. Det har vært og er en god dialog om ordningen mellom kommunal sektor og staten. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har signalisert at de vil bidra med 125 millioner kroner fordelt over to år, forutsatt at kommunal sektor bidrar med minst like mye. KS vil bidra med inntil 40 millioner kroner. Storbynettverket og de ti største kommunene har signalisert at de vil bidra med til sammen 35 millioner kroner. For å etablere ordningen, og for å utløse midlene fra KMD, er det nødvendig at vi reiser tilstrekkelig kapital. KS inviterer derfor alle sine medlemmer til å delta med et engangsbeløp på henholdsvis 20 kroner per innbygger for kommuner og 5 kroner per innbygger for fylkeskommuner. Hvis alle kommuner og fylkeskommuner blir med, vil ordningen disponere ca. 250 millioner kroner. Hvorfor bør din kommune bli med? Formålet med ordningen er å utvikle flere nye felles digitale løsninger for kommunal sektor. Ved å utvikle løsninger sammen, får vi bedre kvalitet og lavere pris på det som utvikles. En annen fordel er at mange vil stå sammen om videreutviklingen og forvaltningen, noe som vil forlenge levetiden til løsningene. Dette er også en mulighet for kommunal sektor å vise at vi står sammen om digitalisering, og at vi fremover vil ta en ny og sterkere rolle i samarbeidet med leverandører og staten. Vi er avhengige av at flest mulig bidrar med engangssummen neste år for å utløse alle midlene fra KMD. Det vil gi ordningen nødvendig kapital slik at den blir kraftfull og bærekraftig. Når din kommune har bidratt med engangssummen, vil dere få tilgang til alle løsningene som blir utviklet gjennom ordningen. Det er opp til hver enkelt hvilke løsninger man vil ta i bruk. 1 Lenke til Digitaliseringsstrategien for kommuner og fylkeskommuner 2 Lenke til Sak 17/39 Finansiering og organisering av felles kommunale digitaliseringsprosjekter 3 Lenke til Saksunderlaget til fylkesvise rådmannsutvalg, fylkesstyrer og fylkesrådmannskollegiet KS Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Nettside: Telefon: Bankgiro: Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo E-post: ks@ks.no Org.nr.: Iban: NO

31 Hvordan fungerer ordningen? Når ordningen er etablert, skal den være selvfinansierende. Det vil si at utbetalinger fra finansieringsordningen til felles kommunale digitaliseringsprosjekter skal tilbakeføres når løsningene tas i bruk. De kommunene og fylkeskommunene som tar løsningen i bruk, vil dele på denne kostnaden. På denne måten fordeles finansieringsansvaret og -byrden på et fellesskap, samtidig som det opprettholdes kapital i finansieringsordningen til utvikling av nye fellesløsninger. Tildelingen fra KMD forutsetter at ordningen følger disse overordnede prinsippene: Ordningen skal finansiere utviklingen av felles digitaliseringsprosjekter i kommunal sektor. Ordningen skal forvaltes av KS. Prosjekter som kvalifiserer til ordningen, vil behandles og prioriteres av KommIT-rådet og skal være til nytte for alle kommuner og/eller fylkeskommuner. Utviklingskostnadene som ordningen finansierer, skal tilbakebetales når løsningene tas i bruk. Ordningen skal være selvfinansierende og bærekraftig etter selve etableringen. Løsninger som er utviklet med finansiering fra ordningen, kan kun tas i bruk av kommuner og fylkeskommuner som har bidratt med et engangsbeløp. Målet er at ordningen skal være på plass i løpet av høsten og virke fullt ut i 2018, og vi er i gang med å utrede hvordan den skal fungere i praksis. Dette skjer i samarbeid med fagpersoner og rådmenn fra både fylkeskommuner og små og store kommuner. Det samlede finansielle behovet etter 2017/2018 er i dag vanskelig å anslå. Derfor vil KS, sammen med medlemmene og KommIT-rådet, gjennomføre årlige vurderinger og evalueringer av ordningen. I tillegg vil KS opprettholde et interessepolitisk trykk mot staten for å sikre statlig medvirkning og utvikling av virkemidler som sikrer økt gjennomføringskraft og styrket digitalisering i hele offentlig sektor. Et mer detaljert prinsippnotat 4 for ordningen er vedlagt. Vi ber om tilbakemelding innen 20. desember Jo flere kommuner og fylkeskommuner som deltar, jo bedre vil ordningen fungere og gi resultater for den enkelte kommune og sektoren vår samlet. Vi håper derfor at din kommune vil gå inn med den nødvendige startkapitalen. Vi antar og er forberedt på at de aller fleste må ta beslutningen om å delta i ordningen i løpet av høsten, slik at engangssummen kan legges inn i budsjettet for Vi ber dere om å behandle saken så snart som mulig, senest innen 20. desember, og gi oss en tilbakemelding til hallvard.hoen@ks.no når dere har gjort endelig vedtak. Har dere innspill? Dersom du eller noen andre i din kommune trenger mer informasjon, har innspill eller ønsker å bidra i arbeidet, ta gjerne kontakt med oss på e-post hallvard.hoen@ks.no. Med hilsen Gunn Marit Helgesen Styreleder Lasse Hansen Administrerende direktør 4 Lenke til prinsippnotat Side 2 av 2

32 Kommuner Fylkeskommuner KS Deres ref Vår ref Dato 17/ Digitalisering i kommunal sektor Digitalisering skaper helt nye måter å levere offentlige tjenester på, og er en viktig drivkraft for forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det er behov for en raskere digitalisering av offentlig sektor og et løft i kommunesektoren. Derfor må stat og kommune samarbeide mer og bedre for å tilby innbyggere og næringsliv gode, brukervennlige og helhetlige digitale tjenester. Dette brevet inneholder en kort gjennomgang av de viktigste tiltakene med relevans for kommunal sektor i den statlige digitaliseringspolitikken. 1. Digital agenda for Norge Departementet ønsker å løfte frem følgende områder og tiltak fra Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge. IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet 1 : Mer helhetlige løsninger Mange offentlige tjenester forutsetter et utstrakt samarbeid mellom statlig og kommunal sektor. Når det gjelder oppgaver som løses på tvers av statlig og kommunal sektor, vil regjeringen at de statlige virksomhetene skal ta et større ansvar for at det utvikles helhetlige, digitale løsninger som også kan benyttes av kommuner og fylkeskommuner, og som dekker behovene i kommunal sektor. I 1 Postadresse Kontoradresse Telefon* Avdeling for IKT og Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg fornying Timothy Szlachetko NO-0032 Oslo Org no. postmottak@kmd.dep.no

33 tillegg skal statlige virksomheter ta mer hensyn til kommuner og fylkeskommuner i sitt digitaliseringsarbeid. Ordning for finansiering av kommunale IKT-prosjekter I Kommuneproposisjonen ble det varslet at departementet setter av 25 mill. kroner over prosjektskjønnet på kap. 571 post 64 i 2017 til en KS-administrert ordning for finansiering av kommunale IKT-prosjekter. For 2018 tar departementet sikte på å sette av 100 mill. kroner til formålet. Ordningen skal bidra til finansiering av IKT-prosjekter som kan komme hele kommunal sektor til gode. KS skal informere kommunesektoren høsten 2017 om hvordan ordningen skal legges opp og hvordan prosjektene skal finansieres. Digital postkasse til innbyggere Digital post gjør innbyggerens kommunikasjon med det offentlige raskere, tryggere og enklere. Digital postkasse til innbyggere er en sikker løsning, og kommuner og fylkeskommuner kan sende både vedtak og andre viktige henvendelser, inkludert sensitive personopplysninger. Med digital post sparer kommunal sektor penger, mens innbyggerne får bedre tjenester. KS SvarUT kan videresende post til Digital postkasse til innbyggere. Kommuner som ikke har tatt i bruk digital postkasse ennå, kan ta kontakt med KS og få hjelp til å koble seg på. I 2014 ble forvaltningsloven 2 og eforvaltningsforskriften 3 endret slik at forvaltningen som hovedregel skal kommunisere digitalt med innbyggere og næringsdrivende. Forvaltningsorganet skal sørge for at parten blir varslet om at enkeltvedtak er fattet, og hvor og hvordan vedkommende kan skaffe seg kunnskap om innholdet. Vedtaket kan for eksempel bli gjort tilgjengelig i mottakers digitale postkasse. Hvis mottaker ikke har skaffet seg tilgang til enkeltvedtaket innen én uke fra det tidspunktet vedtaket ble gjort tilgjengelig, og varsel ble sendt, skal parten varsles digitalt en gang til (per e-post eller sms). Det vil si at det ikke lenger er slik at vedtak og lignende må sendes på papir til mottaker dersom han eller hun ikke har åpnet det i den digitale postkassen. ID-porten ID-porten er en innloggingsløsning som gir innbyggerne sikker tilgang til over 1300 nettjenester fra ca. 700 statlige og kommunale etater. Innbyggerne kan bruke MinID, BankID og BankID på mobil, Buypass og Buypass på mobil samt Commfides. I gjennomsnitt gjennomføres det innlogginger hver dag. For 2 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 3 Forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eforvaltningsforskriften). Side 2

34 mer informasjon se esignering Difi har etablert en felles tjeneste for elektronisk signering. esignering er en frittstående tjeneste som er tilgjengelig for offentlige virksomheter. Tjenesten bidrar til en brukervennlig, sikker og effektiv håndtering av dokumenter som krever signatur fra innbyggere, og tilbyr både avansert elektronisk signatur og autentisert elektronisk signatur. Signeringstjenesten kan brukes både ved integrasjon mot KS SvarUT og kommunens egne fagsystemer, eller som en frittstående tjeneste fra Difi. Tjenesten forvaltes av Difi og leveres av Posten Norge AS. Altinn for kommunal sektor Altinn er en nasjonal felleskomponent som statlige etater som hovedregel skal bruke ved produksjon av relevante digitale tjenester. Kommunal sektor kan også bruke Altinn, og i januar 2016 inngikk Brønnøysundregistrene og KS en avtale som gjør det enklere for kommunesektoren å tilby nye, nettbaserte tjenester. Kommuner som ønsker å benytte denne avtalen kan ta kontakt med KS for mer informasjon. Nytt folkeregister i 2019 Skatteetaten vil i 2019 ferdigstille arbeidet med et modernisert Folkeregister. Det innebærer bl.a. nye tekniske grensesnitt, bedre kvalitet og nye tjenester for Folkeregisterets konsumenter og produsenter. Nytt folkeregister kan tilrettelegge for enklere saksbehandling for kommunene, siden opplysninger i Folkeregisteret blir raskere oppdatert enn tidligere. Kommunene kan dermed igangsette egne prosesser tidligere enn i dag og utvikle nye innbyggervennlige tjenester. Som en del av arbeidet trer også ny lov og forskrift for folkeregistrering i kraft 1. oktober Den nye loven vil forenkle tilgangen til personopplysninger om personer både i og utenfor egne kommunegrenser. Skatteetaten samarbeider med KS om kommunal sektors behov for tilgang til opplysninger i et modernisert Folkeregister. I tillegg jobbes det for at kommunal sektor i produsentrollen (helse, barnevern og vigsel) skal kunne sende opplysninger til Folkeregisteret på en mer sikker og effektiv måte. KS har etablert et eget prosjekt for å ivareta kommunal sektors behov opp mot modernisert Folkeregister. Den enkelte kommune oppfordres til å selv kartlegge endringsbehovet som følger av et modernisert Folkeregister. Bruk av IT-standarder Kommunal sektor skal bruke obligatoriske IT-standarder slik de framgår av standardiseringsforskriften. 4 I tillegg bør kommuner og fylkeskommuner også 4 Forskrift 5 april 2013 nr. 959 om IT-standarder i offentlig forvaltning. Side 3

35 benytte de anbefalte standardene. Standardene legger til rette for og fremmer elektronisk samhandling med og i forvaltningen. Referansekatalogen gir en oversikt over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. 5 Spørsmål om bruk av standarder kan rettes til Difi. Ny løsning for Offentlig elektronisk postjournal (OEP) einnsyn Ved årsskiftet 2017/2018 vil den nye løsningen bli satt i produksjon. Løsningen er et samarbeid mellom Difi og Oslo kommune for å utvikle en felles publikasjonsog innsynsløsning som skal erstatte dagens Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) og Søk i politiske saker (SIPS). Løsningen er utviklet med sikte på etter hvert å kunne benyttes av alle kommuner og fylkeskommuner. Oslo kommune er i dialog med kommunal sektor og vil invitere til deltakelse i piloter. Kommuner og fylkeskommuner som ønsker informasjon, som vil prøve ut tjenesten eller ønsker å publisere i en felles tjeneste som einnsyn kan ta kontakt med Oslo kommune eller Difi. Se Kommunale veiledningstilbud KMD har gjennomført et toårig program for økt digital deltakelse og kompetanse (Digidel, Programmet utviklet bl.a. ulike opplæringsressurser som nå overtas og videreutvikles av Kompetanse Norge (tidligere Vox). Disse opplæringsressursene er fritt tilgjengelige for alle som vil tilby etter- og videreutdanning innen digital kompetanse. KS og KMD samarbeider om å etablere tilbud om veiledning og opplæring i digital kompetanse i alle landets kommuner (Digihjelpen). Kommunene bestemmer selv hvordan de ønsker å gi grunnleggende opplæring i digital kompetanse til innbyggerne. Digihjelp-prosjektet vil innen utgangen av januar 2018 utarbeide en «håndbok» som bl.a. vil beskrive hvordan et kommunalt tilbud om veiledning innen digital kompetanse kan etableres og driftes på en kostnadseffektiv måte ved bruk av eksisterende ressurser og bistand fra bl.a. Kompetanse Norge, NAV, Skatteetaten, Seniornett og med bidrag fra ulike frivillige og private aktører. «Én innbygger - én journal» Helse- og omsorgssektoren er i gang med å realisere en løsning for «Én innbygger én journal». Arbeidet er omfattende og vil ta lang tid. Utviklingen må derfor skje stegvis. Første steg på veien er Helseplattformen i region Midt-Norge. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Direktoratet for e-helse om å utarbeide et veikart for den samlede gjennomføringen av arbeidet med én innbygger én 5 Side 4

36 journal. Direktoratet skal videre gjennomføre et forprosjekt om en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste som er integrert med spesialisthelsetjenestens løsninger. Arbeidet skal foregå i tett samarbeid med kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten, øvrige nasjonale fagmyndigheter og pasient- og brukerorganisasjoner. Forprosjektet og veikartet vil gi grunnlag for beslutninger om videre gjennomføring av én innbygger én journal. Velferdsteknologi Gjennom nasjonalt velferdsteknologiprogram har over 30 kommuner prøvd ut trygghets- og mestringsteknologi i omsorgstjenesten. Programmet ledes av Helsedirektoratet i samarbeid med Direktoratet for e-helse og KS. En viktig del av prosjektet er følgeforskning, hvor gevinster og effekter ved bruk av velferdsteknologi synliggjøres. Det er utgitt to gevinstrapporter med anbefalinger fra prosjektet (IS-2416, IS-2557). Rapportene er entydige, og viser at bruk av velferdsteknologi har store gevinster når den brukes riktig. Prosjektet gikk i 2017 over fra pilotering og utprøving, til implementering og drift i nye kommuner. Om lag 200 nye kommuner er nå en del av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet med mål om å innlemme trygghets- og mestringsteknologi i kommunens ordinære tjenestetilbud de neste årene. Brukerne opplever større mestring, trygghet og selvstendighet ved bruk av teknologien. Kommunene rapporterer om økt omsorgskapasitet og bærekraft. Dokumentasjonen på dette teknologiområdet er god, og det er derfor viktig at kommunene utnytter denne teknologien i omstillingen av helse- og omsorgstjenestene. Kommunestruktur og IKT Kommunesammenslåing foregår i en digital kontekst. Digitalisering berører alle tjenesteområder i en kommune, og tjenesteproduksjon foregår i økende grad digitalt. Bruk av digitale tjenester og IKT-systemer har mye å si for kommunens evne til å utføre lovpålagte oppgaver med god kvalitet på mest mulig effektiv måte. Håndtering av IKT ved kommunesammenslåing er derfor kritisk, og samtidig et sentralt virkemiddel i omstillingsarbeidet ved etablering av den nye kommunen. Ved sammenslåing av kommuner eller fylkeskommuner vedtas som hovedregel nye kommune- og fylkesnumre, og det er viktig at systemene er tilstrekkelig fleksible til å håndtere endringer av denne typen. Som del av kommunereformen har Kartverket fått i oppdrag fra KMD å ivareta rollen som teknisk koordinator av statlige etater om IKT-spørsmål i kommune- og regionreformen, og være kontakt med faglig støtte for kommunene i forbindelse med endringer av kommunenummer og adressering som følge av kommune- og regionreformene. Dette innebærer blant annet å koordinere samarbeidet mellom statlige virksomheter og involverte kommuner, og avdekke avhengigheter mellom ulike IT-løsninger. Det er blant annet utarbeidet en sjekkliste for kommuner som Side 5

37 skal gjennomføre sammenslåing, med oversikt over oppgaver og tidsfrister. Nyttig informasjon om kommunereform og digitalisering finnes på 2. Digitaliseringsrundskrivet for statlige virksomheter Digitaliseringsrundskrivet (rundskriv H-7/17) er en sammenstilling av pålegg og anbefalinger vedrørende digitalisering i offentlig sektor, og gir et helhetlig bilde av hvilke føringer som gjelder. Det gjelder for statlige virksomheter, og har blitt sendt ut hvert år siden Rundskrivet henviser til en rekke krav som er hjemlet i lov, og som derfor også gjelder kommunene. De øvrige kravene i rundskrivet gjelder ikke for kommunene. Rundskrivet er vedlagt. Departementet oppfordrer kommunene til å gjøre seg kjent med kravene som stilles til statlige virksomheter på digitaliseringsområdet, og også til å vurdere om noen av anbefalingene kan være relevante for kommunenes digitaliseringsarbeid. Med hilsen Jan Hjelle (e.f.) ekspedisjonssjef Timothy Szlachetko seniorrådgiver 1 vedlegg: Digitaliseringsrundskrivet (H-7/17) Side 6

38 Rundskriv Departementene Underliggende forvaltningsorganer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato H-7/17 17/ DIGITALISERINGSRUNDSKRIVET Digitaliseringsrundskrivet er en sammenstilling av pålegg og anbefalinger om digitalisering i offentlig sektor. Rundskrivet gjelder for departementene, statens ordinære forvaltningsorganer, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter og forvaltningsbedrifter. Rundskrivet erstatter rundskriv H-09/16, og gjelder til et nytt digitaliseringsrundskriv sendes ut. Vesentlige endringer fra fjorårets rundskriv De viktigste endringene fra rundskriv H-09/16 er: Nytt punkt om brukeren i sentrum til erstatning for tidligere punkt 2.1, jf. punkt 1.1. Omtalen av gjenbruk og viderebruk er slått sammen, og omtale av geodata er tatt inn, jf. punkt 1.3. Omtale av Oppgaveregisteret er tatt inn, jf. punkt 1.6. Kravet om bruk av digital postkasse til innbyggere er presisert, jf. punkt 1.7. Universell utforming av IKT i utdanningssektoren er tatt inn, jf. punkt 1.8. Bakgrunn Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby tjenester som er enkle å bruke, effektive og pålitelige. Digitalisering Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon: E-post: postmottak@kmd.dep.no

39 legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. Regjeringen la i 2016 frem Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge. IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. 1 Meldingen presenterer regjeringens overordnede politikk for hvordan vi kan utnytte IKT til samfunnets beste. 1. Hvordan skal virksomheten digitalisere? 1.1 Sett brukeren i sentrum Virksomheten skal sette brukeren i sentrum. Brukere kan være innbyggere, egne ansatte, andre offentlige og private virksomheter, etc. Virksomhetene anbefales å bruke tjenestedesign og andre metoder for brukerinvolvering og brukertesting for å sikre at tjenestene oppfyller brukernes behov. Brukere skal få hjelp og veiledning til å benytte virksomhetens digitale tjenester, for eksempel gjennom veiledning på nett, digital dialog, direkte kontakt eller betjening ved personlig fremmøte. Virksomheter som har ansvarsområder som går på tvers av virksomheter bør samarbeide, og gi brukerne et hensiktsmessig og helhetlig tilbud, uavhengig av måten forvaltningen er organisert på. Et klart og brukertilpasset språk er en viktig forutsetning for at digitale tjenester blir tatt i bruk og for at forvaltningens brukere forstår sine rettigheter og plikter. Det legges derfor til grunn at virksomhetene arbeider systematisk for at klart språk blir en del av utviklingen av de digitale tjenestene. Difi kan være en støtte i dette arbeidet, og gode språkråd finnes på Prosjektveiviseren (versjon 3.0), se punkt 2.1, gir også råd om klart språk i digitale tjenester. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS har i fellesskap forpliktet seg til å legge forholdene til rette slik at landets kommuner kan ha et veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse for innbyggere som trenger hjelp til å komme seg på nett, og bruke digitale tjenester. Et konsept for etablering av slike veiledningstjenester skal være klart i januar Det vil inkludere hvordan statlige etater med digitale tjenester, som er rettet mot innbyggerne, kan bidra med opplæringsmateriell og -ressurser for å styrke de kommunale veiledningstilbudene. Norge.no er en veiviser til offentlige digitale tjenester til innbyggerne på tvers av sektorer og nivå. Tjenestene er blant annet organisert etter livshendelser. Statlige virksomheter bør fortløpende registrere sine tjenester her, for å sikre en helhetlig fremstilling av forvaltningens digitale tjenester til innbyggerne. Altinn er hovedkanal for overordnet informasjon om rettigheter og plikter for etablerere og næringsdrivende. 1 Side 2

40 1.2 Gjennomfør digitalt førstevalg Forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv skal normalt skje gjennom digitale, nettbaserte tjenester. Disse tjenestene skal være helhetlige, brukervennlige, trygge og universelt utformet. Departementene skal innen utgangen av 2017 kartlegge potensialet for digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser, og utarbeide planer for hvordan alle egnede tjenester skal gjøres tilgjengelig digitalt. Arbeidet skal skje i samarbeid med departementets underliggende virksomheter, jf. fellesføring i tildelingsbrevene for Departementene skal innen utgangen av 2018 gjøre en vurdering av hvilke tjenester som bør ses i sammenheng med andre virksomheters tjenester, og om tjenestene egner seg for utvikling av tjenestekjeder. Det skal også utarbeides planer/strategier for utvikling av tjenestene. Departementet skal samarbeide med underliggende virksomheter, og evt. virksomheter i andre sektorer. Kartleggingene bør blant annet omfatte hvilke tjenester det gjenstår å digitalisere, hvilke tjenester som egner seg for digital selvbetjening, straks-avgjørelser og automatisert saksbehandling. Kartleggingen må også brukes til å vurdere om eksisterende digitale tjenester er brukerorienterte og brukervennlige, eller om de bør re-designes, forenkles eller kanskje kan bortfalle. Se veiledning på Difis hjemmeside. 2 Relevant regelverk må også gjennomgås. Regelverk skal være teknologinøytralt. Det skal ikke lages nye regelverkshindringer og eksisterende, utilsiktede hindringer skal fjernes. Det enkelte departement er ansvarlig for å gjennomføre de regelverksendringene som er nødvendige for å kunne oppnå gevinster ved digitalisering på eget område. 1.3 Tilrettelegg for gjenbruk og viderebruk av informasjon Den enkelte virksomhet skal ha oversikt over hvilke data den håndterer, hva dataene betyr, hva de brukes til, hvilke prosesser de inngår i, og hvem som kan bruke dem (informasjonsforvaltning). Dette innebærer også å ta stilling til hvilke data som kan gjøres tilgjengelig for gjenbruk i offentlig sektor, og viderebruk av privat sektor. Offentlige virksomheter må prioritere utveksling av informasjon som andre virksomheter har krav på. Difi etablerer et rammeverk for informasjonsforvaltning som kan brukes av virksomheten. Rammeverket skal hjelpe virksomheter med ulik modenhet å komme i gang med strukturering av egen informasjon. 3 Virksomheten skal gjenbruke informasjon, i stedet for å spørre brukerne på nytt om forhold de allerede har opplyst. Før virksomheten etterspør informasjon, skal den sjekke om den samme informasjonen allerede finnes, og er tilgjengelig i egen eller i 2 og Side 3

41 andre virksomheter. Finnes informasjonen hos en annen offentlig virksomhet, skal informasjonen hentes derfra, forutsatt at det foreligger hjemmel. Virksomheten som ønsker informasjon utlevert, må selv sørge for hjemmel for gjenbruk av informasjonen. I samsvar med viderebruksbestemmelsene i offentleglova, skal virksomheten gjøre egnet informasjon tilgjengelig i maskinlesbare formater, fortrinnsvis gjennom API'er. Virksomheten kan få dekket sine kostnader ved tilgjengeliggjøring i tråd med offentleglovas bestemmelser. Data bør tilgjengeliggjøres under en åpen lisens som for eksempel Norsk lisens for opne data (NLOD). 4 Data som er tilgjengelig for viderebruk bør synliggjøres på portalen data.norge.no. Virksomheter som etablerer nye eller oppgraderer eksisterende fagsystemer eller digitale tjenester, skal legge til rette for at data fra disse tjenestene kan gjøres tilgjengelige i maskinlesbare formater. Der markedet leverer tjenester på grunnlag av slike data, skal virksomheten vurdere å avstå fra å utvikle lignende tjenester selv. Virksomheten skal følge Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data. 5 Lov om infrastruktur for geografisk informasjon 6 (geodataloven) setter krav om deling og tilgang til geodata, jf. også plan- og bygningsloven kapittel 2. Forskrift om infrastruktur for geografisk informasjon 7 (geodataforskriften) 15 fastsetter en forpliktende framdriftsplan. Kravene er i samsvar med direktiv 2007/2/EF om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). 1.4 Følg opp informasjonssikkerheten I henhold til eforvaltningsforskriften 15 skal virksomheten ha en internkontroll (styring og kontroll) på informasjonssikkerhetsområdet som baserer seg på anerkjente standarder for styringssystem for informasjonssikkerhet. 8 Internkontrollen bør være en integrert del av virksomhetens helhetlige styringssystem. Omfang og innretning på internkontrollen skal være tilpasset risikoen. KMD har pekt ut Difi til det organ som skal gi anbefalinger på området, jf. eforvaltningsforskriften Bygg inn personvern Virksomhetens IKT-systemer skal bygges i tråd med prinsippene for innebygd personvern, herunder personvernvennlige standardinnstillinger Side 4

42 EUs nye forordning om behandling av personopplysninger (EU 2016/670) trer i kraft i Virksomheten skal ta hensyn til det kommende regelverket og gjennomføre nødvendige tilpasninger og endringer. Veileder finnes på Datatilsynets nettsider Bruk nasjonale felleskomponenter og fellesløsninger Regjeringen har fastsatt strategiske prinsipper for nasjonale felleskomponenter. 12 Disse gir rammer og føringer for bruk og utvikling av felleskomponentene, og skal legges til grunn av felleskomponentforvaltere og tjenesteeiere. ID-porten: Virksomheten skal ta i bruk ID-porten for digitale tjenester som krever innlogging og autentisering. Altinn: Virksomheten skal i utgangspunktet ta i bruk Altinns infrastruktur og tjenesteplattform for produksjon av relevante tjenester. Virksomheter som på kort sikt ikke kan få dekket sine behov i Altinn på en hensiktsmessig måte, kan benytte løsninger i markedet eller utvikle løsningen selv. Virksomheten må kunne begrunne unntak. Aktuelle digitale tjenester rettet mot næringsdrivende skal gjøres tilgjengelige på Altinns portal. Altinn skal benyttes for digital post fra forvaltningen til næringsdrivende og andre virksomheter med organisasjonsnummer. Digital postkasse til innbyggere: Virksomheten skal bruke Digital postkasse til innbyggere som beskrevet i punkt 1.7. Kontakt- og reservasjonsregisteret: Virksomheten skal bruke kontaktinformasjon fra kontakt- og reservasjonsregisteret ved varsling av innbyggere om og utsendelse av enkeltvedtak og andre viktige digitale henvendelser, jf. eforvaltningsforskriften Felles offentlige registre: For å unngå dobbeltrapportering, sikre gjenbruk av oppdatert og korrekt informasjon om personer, virksomheter og eiendommer, skal statens virksomheter bruke folkeregisteret, enhetsregisteret og matrikkelen så fremt vilkår for bruk er oppfylt. Oppgaveregisteret: Virksomheten skal melde nye eller endrede rapporteringsplikter som pålegges næringsdrivende til Oppgaveregisteret før de iverksettes. 14 Virksomhetene plikter å samordne rapporteringsplikter der det er praktisk mulig. Når virksomheten skal ta i bruk nasjonale felleskomponenter, skal den foreta en risikoog sårbarhetsvurdering knyttet til informasjonssikkerhet. Gjennomført risiko- og sårbarhetsvurdering kan føre til at virksomheten helt eller delvis ikke kan ta felleskomponenten i bruk Meld. St. 27 ( ) kapittel Side 5

43 1.7 Bruk digital postkasse til innbyggere Virksomheten skal bruke Digital postkasse til innbyggere for utsending av post til innbyggere som har valgt digital postkasse, og som ikke har reservert seg. Kravet om bruk av digital postkasse til innbyggere gjelder alle tjenester hvor det sendes brev som har dokumentasjonsverdi for innbygger. Slike brev kan være både vedtak og andre viktige henvendelser. Virksomheten skal vurdere hvilke brev som har viktig dokumentasjonsverdi for innbygger. Virksomheten må jobbe aktivt for at deres målgrupper oppretter digital postkasse. Kvalitetssikret informasjon om Digital postkasse til innbyggere finnes på norge.no. Alle virksomheter bør på sine nettsider gi informasjon om digital postkasse til innbyggere. Virksomheter som har benyttet Altinns meldingsboks for utsending av post til innbyggere, skal bruke Digital postkasse til innbyggere fra 1. oktober Har innbyggeren ikke valgt postkasse og ikke reservert seg mot digital post, kan post fortsatt sendes til Altinns meldingsboks. Skattedialogen til innbyggere (skattekort og skatteoppgjør) har midlertidig unntak fra fristen. Fra og med utsendelse av skatteoppgjøret for inntekståret 2016, videresendes skattedialogen fra Altinn til Digital postkasse til innbyggere. Altinn skal benyttes for digital post til virksomheter. Se punkt 1.6 ovenfor. 1.8 Følg krav om arkitektur og standarder Virksomheten skal følge statens overordnede arkitekturprinsipper på IKT-området. 15 Virksomheten må kunne dokumentere og begrunne eventuelle avvik. Virksomheten anbefales løpende vurdere behov for standarder innenfor eget kompetanseområde. Virksomheten skal bruke obligatoriske standarder slik de framgår av standardiseringsforskriften. 16 På områder som ikke dekkes av de obligatoriske standardene, bør virksomheten benytte de anbefalte standardene. Referansekatalogen gir en oversikt over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. 17 Gjennom forskrift om universell utforming av IKT-løsninger stilles det krav til at nye nettløsninger og automater som retter seg mot allmennheten, må tilfredsstille internasjonalt anerkjente standarder for universell utforming. 18 Eksisterende IKTløsninger skal være universelt utformet innen 1. januar Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 14 annet ledd. Side 6

44 Gjennom vedtakelsen av ny lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), ble plikten til universell utforming av IKTløsninger utvidet til å omfatte opplærings- og utdanningssektoren. For å synliggjøre utvidelsen til sektoren vil dette presiseres nærmere i forskriften. Virksomheter i skolesektoren får en 12 måneders frist til å innrette seg etter kravene fra loven trer i kraft den 1. januar Det betyr at fra 1. januar 2019 skal alle nettsider, læringsplattformer og digitale læremidler i sektoren tilfredsstille kravene til universell utforming av IKT, slik det er regulert i forskriften. 1.9 Grenseoverskridende tjenester Digitale tjenester skal, når det er formålstjenlig, tilpasses til grenseoverskridende informasjonsutveksling for å gi offentlige myndigheter, næringsdrivende og innbyggere mulighet til å utføre oppgaver digitalt på tvers av landegrenser innenfor EØS-området. Nasjonale felleskomponenter og tjenester skal, når det er hensiktsmessig, være forenlig med EUs digitale infrastruktur implementert gjennom EU-programmet CEF Digital som Norge deltar i. Det kan søkes om finansering av grenseoverskridende digitale løsninger fra CEF Digital. Difi kan bistå med informasjon om søkemuligheter Ta i bruk elektronisk faktura Når nye avtaler inngås, skal virksomheten kreve at deres leverandører av varer og tjenester sender faktura og kreditnota elektronisk, slik at virksomheten mottar dokumentet i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF). 20 Fra utenlandske leverandører skal det stilles tilsvarende krav om at dokumenter skal mottas i samsvar med standarden PEPPOL BIS. KMD anbefaler offentlige virksomheter å benytte infrastrukturen Difi forvalter for formidling av elektroniske handelsdokumenter. 21 Virksomheten skal påse at kontaktinformasjon om fakturering er oppdatert i Elektronisk mottakeradresseregister (ELMA). 22 Offentlige virksomheter bør sende elektroniske fakturaer i EHF til både privatpersoner og næringsdrivende. Statlige virksomheter som sender fakturaer til privatpersoner regelmessig, skal tilby elektronisk faktura. Slike virksomheter skal så langt det er mulig også vurdere om de i tillegg kan tilby avtale om automatisk betaling for tjenester som egner seg for dette. Kravene kan fravikes dersom fakturavolumet er så lavt at kostnadene klart vil overstige nytteverdien Lag sourcingstrategi Det offentlige skal i utgangspunktet ikke gjøre selv det som markedet kan gjøre bedre og mer effektivt. Ved utvikling, forvaltning og drift av digitale løsninger, må virksomheten ta stilling til hva de skal utføre selv gjennom intern organisering og ansettelser, og hva som helt eller delvis skal overlates til eksterne aktører Side 7

45 Effektiviteten av å bruke markedet vil variere mellom virksomhetene. Virksomheten skal derfor, i det omfang det er relevant, utvikle en egen sourcingstrategi. Strategien må ta høyde for de risikovurderingene virksomheten har gjort som en del av sitt internkontrollsystem for informasjonssikkerhet (se punkt 1.4) Bruk skytjenester Kommunal- og moderniseringsdepartementet la i 2016 fram Nasjonal strategi for bruk av skytjenester. 23 Bruk av skytjenester kan gi økt fleksibilitet og mer kostnadseffektiv bruk av IKT. Virksomheter som etablerer nye eller oppgraderer eksisterende fagsystemer eller digitale tjenester, eller endrer eller fornyer avtaler knyttet til drift, skal vurdere skytjenester på linje med andre løsninger. Når det ikke foreligger spesielle hindringer for å ta i bruk skytjenester, og slike tjenester gir den mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningen, bør en velge slike tjenester. Spesielle hindringer kan for eksempel være særlige krav til sikkerhet og sårbarhet, eller eksisterende systemer og infrastruktur som gjør at bruk av skytjenester ikke vil være kostnadseffektivt. Det er en forutsetning at valgt løsning tilfredsstiller virksomhetens krav til informasjonssikkerhet. Dette krever at virksomheten kjenner verdien av egne data og systemer, og at det gjennomføres en risikovurdering. 2. Hvordan skal prosjektene gjennomføres? 2.1 Planlegging, styring og gjennomføring av IKT-prosjekter I gjennomføringen av IKT-prosjekter med en anslått samlet investeringskostnad på mer enn 10 millioner kroner, skal virksomheten bruke en prosjektmodell basert på god praksis. Kravet gjelder ikke IKT-prosjekter som følger Finansdepartementets ordning for ekstern kvalitetssikring (KS-ordningen). En prosjektmodell basert på god praksis, er en modell som har tydelige faser og beslutningspunkter, og krav til hvilken styringsdokumentasjon som skal foreligge ved de enkelte beslutningspunktene. KMD anbefaler å bruke en prosjektmodell basert på god praksis også ved prosjekter under 10 millioner kroner. Difis Prosjektveiviseren er anbefalt prosjektmodell for prosjekter både over og under 10 millioner kroner. 24 Virksomheten skal jobbe med å redusere kompleksitet og risiko i sine digitaliseringsprosjekter. Følgende prinsipper bør legges til grunn for digitaliseringsprosjekter: Meld. St. 27 ( ) kapittel Side 8

46 1. Start med behov 2. Tenk stort start smått 3. Velg riktig samarbeidspartner 4. Sørg for riktig kompetanse og god lederforståelse 5. Lever hyppig skap nytte hele veien 2.2 Gevinstrealisering For å sikre at man tar ut de ønskede gevinstene av et IKT-prosjekt, må virksomheten arbeide målrettet og systematisk med gevinstrealisering fra prosjektets oppstart. Gevinstene, og forutsetninger for realisering av gevinstene, skal synliggjøres i beslutningsgrunnlaget for prosjektet. Dette skal benyttes i den løpende styringen og oppfølgingen av prosjektet. Det bør lages en plan for realisering og måling av gevinstene. Det vises til veiledning fra Direktoratet for økonomistyring som også beskriver de ulike rollene i prosessen Digitaliseringsrådet Digitaliseringsrådet tilbyr rådgivning om gjennomføring av digitaliseringsprosjekter som har en total kostnadsramme over 10 millioner kroner, men som ikke er underlagt KS-regimet. Difi er sekretariat for rådet. 27 Ordningen er et tilbud til statlige virksomheter. KMD anbefaler virksomhetene å bruke rådet. 2.4 Samordning med kommunesektoren Virksomheter som forbereder IKT-relaterte tiltak som i vesentlig grad berører kommunesektoren, skal i en tidlig fase drøfte tiltaket med kommunenes interesseorganisasjon KS. Difi utarbeider sammen med KS en sjekkliste med en enkel veiledning for involvering av kommunene i statlige digitaliseringsprosjekter. Sjekklisten skal være ferdigstilt innen utgangen av Virksomheter oppfordres til å bruke denne sjekklisten. Sjekklisten vil være tilgjengelig på Difis nettsider. 28 KMD gjør oppmerksom på at virksomheter som etablerer nye eller oppgraderer eksisterende fagsystemer eller digitale tjenester, må ta høyde for kommende endringer i kommunestrukturen, og sørge for at systemene er tilstrekkelig fleksible. Som en del av kommunereformen har Kartverket fått i oppdrag fra KMD å ivareta rollen som teknisk koordinator av statlige etater om IKT-spørsmål i kommune- og regionreformen Nyttig informasjon om kommunereform og digitalisering finnes på Side 9

47 For oppgaver som løses på tvers av statlig og kommunal sektor, skal statlige virksomheter ta et større ansvar for at det utvikles helhetlige digitale løsninger som også kommunesektoren kan bruke. 3. Finansiering 3.1 Medfinansieringsordning for samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter Det er etablert en medfinansieringsordning for små til mellomstore digitaliseringsprosjekter i staten. Ordningen dekker deler av utgiftene i digitaliseringsprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Medfinansieringsordningen forvaltes av Difi Adgangen til å overskride driftsbevilgningene til investeringsformål mot tilsvarende innsparing på driftsbudsjettet følgende budsjettår Bevilgningsreglementet 11 fjerde ledd nr. 3 gir forvaltningen adgang til å overskride driftsbevilgningene med inntil fem prosent til investeringsformål, mot tilsvarende innsparing på driftsbudsjettet i løpet av de følgende tre budsjettår. Som en prøveordning har Stortinget samtykket i at innsparingsperioden for budsjettårene økes til fem år. Det er presisert at IKT-baserte tjenester og systemer også er omfattet. 31 Ordningen vil derfor kunne brukes til å finansiere digitaliseringsprosjekter som kan effektivisere driften og gi innsparing i virksomheten. Med hilsen Jan Hjelle (e.f.) ekspedisjonssjef Katarina de Brisis avdelingsdirektør Kopi: Riksrevisjonen Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer Les mer om ordningen i Finansdepartementets rundskriv R-110 Fullmakter i henhold til bevilgningsreglementet, punkt 2.6. Side 10

48 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2014/ /2017 Arkiv: C50 Vår saksbehandler: Camilla Anderson Direkte tlf Oppstart av arbeid med kommunedelplan for kulturminner- og kulturmiljøer og planprogram til offentlig ettersyn Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/69 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Forslag til planprogram for kommunedelplan for kulturminner- og kulturmiljøer 2 Svar på søknad om deltakelse i prosjekt om økt kulturminnekompetanse i kommunen Stor-Elvdal kommune Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet er positive til at det settes i gang arbeid med å utarbeide en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Stor-Elvdal. 2. Forslag til planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven 4-1. Bakgrunn Stor-Elvdal kommune skal sette i gang arbeid med utarbeidelse av kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Stor-Elvdal. I samsvar med krav i Plan- og bygningsloven 4-1 er det utarbeidet et forslag til planprogram som skal redegjøre for innhold og gjennomføring av planarbeidet. Formannskapet skal avgjøre om planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn, samt varsle oppstart av planarbeidet. Bakgrunn i saken Det har siden 2012, da planstrategien for kommunen( ) ble vedtatt, vært meningen at det skulle utarbeides en kulturminnevernplan/kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Stor-Elvdal kommune. Dette har ikke blitt gjennomført, hovedsakelig på grunn av manglende resurser. Det har årlig siden 2014 blitt sendt ut invitasjonsbrev fra Hedmark fylkeskommune om deltagelse i prosjektet Styrket kommunal kulturminnekompetanse. For å komme i gang med arbeidet med kulturminneplan ble det derfor sendt inn en søknad (nov 2016) om deltakelse i prosjektet. Søknaden ble innvilget og oppstartsmøte med fylkeskommunen ble avholdt Hva et planprogram er: Et planprogram kan sammenlignes med en bestilling, i denne sammenhengen blir planprogrammet formannskapets bestilling til rådmannen. Bestillingen sier: hva planen skal inneholde hvilke problemstillinger som skal besvares hvordan planen skal utarbeides

49 opplegg for medvirkning framdriftsplan Arbeidet med planprogrammet og organisering av arbeidet med kulturminneplanen: Forslag til planprogram er utarbeidet av den administrative arbeidsgruppa og Hedmark fylkeskommunes forventninger til arbeidet har blitt lagt til grunn. I henhold til krav for deltakelse i prosjektet, så skal Kulturminneplanen utarbeides som en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven 11. Organisering av arbeidet vil derfor være relativt likt som for kommuneplanen. Forslag til organisering av planarbeidet: Oppdragsgiver er kommunestyret i Stor-Elvdal, og kommunestyret er det organet som vedtar endelig kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Formannskapet er styringsgruppe og legger forslaget ut til høring og offentlig ettersyn og innstiller til kommunestyret. Formannskapet skal holdes orientert om arbeidet gjennom prosessen. Administrativarbeidsgruppe vil bestå av prosjektleder fra planavdelingen representant fra byggesak og representant fra kulturavdelingen samt konsulent. Referansepersoner og referansegrupper inviteres av administrativ arbeidsgruppe til innspill og samarbeid underveis i arbeidet. Vurdering Medvirkning, involvering og kommunikasjon Medvirkning og samarbeid er en viktig del av prosessen. Hedmark fylkeskommune vil bidra med opplæring, kurs, nettverksarbeid og andre typer bistand der det er behov/ønskelig. Arbeidet med planen skal forankres i lokale ressurser ved å involvere for eksempel historielag, museer, fagpersoner ol. Folkehelse, estetiske og/eller miljømessige konsekvenser Planprogrammet i seg selv får ikke direkte konsekvenser for folkehelse etc. Selve plandokumentet skal inneholde strategier og tiltak. Disse kan gi positive effekter for folkehelse, estetikk og miljø. Økonomiske konsekvenser: Prioritering og disponering av personalressurser til utarbeidelse av planen. Kjøp av konsulenttjenester til kartfesting, kartlegging og utredning. Mindre utgifter til arrangementer, f.eks. til bevertning. Utgifter til vedlikehold og opprusting av prioriterte kulturminner og kulturmiljøer ihht handlingsprogrammet. Fylkesrådet har innvilget kr ,- til kommunen og Riksantikvaren har gitt tilsvarende beløp. Kjøp av de konsulenttjenester det dreier seg om her, koster rundt beregnet kroner. Økonomiske konsekvenser må innarbeides i budsjett- økonomi- og handlingsplan. Konklusjon Rådmannen mener at forslag til planprogram er utarbeidet i samsvar med plan- og bygningsloven, og ivaretar de tema som er viktige ved utarbeidelse av en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Rådmannen anbefaler at forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, samtidig som det varsles oppstart av arbeid med kulturminneplanen.

50 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Utkast planprogram Dato: Sak:14/1141

51 Planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Stor-Elvdal Innhold 1. Innledning Bakgrunn og formål Prosjektet «Styrket lokal kulturminnekompetanse i Hedmark» Formål Nasjonale, regionale og lokale føringer Nasjonale føringer Regionale føringer Lokale mål og føringer Sektorovergripende temaer (Kulturminner og samfunnsutvikling) Status og mål for planarbeidet Status Mål for planarbeidet Organisering, medvirkning og framdrift Medvirkning og samarbeid Organisering av arbeidet Framdriftsplan Vedlegg:

52 Planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Stor-Elvdal 1. Innledning I henhold til pbl kan det utarbeides kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er en tematisk plan som skal ivareta kommunens, samt de regionale og nasjonale interessene og mål som er knyttet til forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. I henhold til plan- og bygningsloven gjelder de samme utredningskrav og prosessregler for utarbeidelse av tematiske kommunedelplaner som for arealplaner. Jf 4-1 skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning og behov for utredninger. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Kulturminner er alle spor etter mennesker i vårt fysiske miljø. Steder som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til, blir også definert som kulturminner. Kulturminner er en del av våre omgivelser og er kilde til kunnskap om tidligere tider. Kulturminner er en ikke fornybar resurs og må tas vare på, og forvaltes til det beste for de kommende generasjoner. Kulturminner er viktige for lokalsamfunnet og er en ressurs for verdiskapning og god samfunnsutvikling. Kulturminner deles i to kategorier. Fornminner og nyere tids kulturminner. Fornminner er automatisk fredet etter kulturminneloven, og omfatter faste kulturminner fra før 1537 (reformasjonen), faste samiske kulturminner eldre enn 100 år, og stående byggverk med erklært opprinnelse fra før Nyere tids kulturminner er fra etter I tillegg finnes det en del kulturminner fra nyere tid som er vedtaksfredet. Disse er fredet gjennom særskilt vedtak for det enkelte kulturminnet (se vedlagt liste for Stor-Elvdal kommune). Sang, dans, ritualer, tradisjoner og ferdigheter er også en del av vår kulturarv, og benevnes immateriell kulturarv. Arvens immaterielle karakter gjør den særlig sårbar og kunnskap er i ferd med å forsvinne på grunn av globalisering, konflikter og vår hurtig skiftende livsstil. Løse kulturminner vil ikke inngå som del av denne planen. Staten er eier av løse kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, det vil si inntil 1537 (kulturminneloven 12 og 13). Eksempler på dette kan være steinøkser fra steinalder, hugget flint, våpen og smykker fra vikingtid og skjeletter. Den samme regelen gjelder for samiske gjenstander eldre enn 100 år, og mynter fra før år Finner eller eier har ikke eiendomsrett til slike kulturminner dersom funnet er gjort etter 1905, og det er forbudt å omsette eller å skade dem. Finner plikter å varsle om funn. SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge. Registeret ble bygd opp gjennom et stort anlagt feltarbeid i åra 1975 til Alle bygninger fra før år 1900 ble registrert, foruten ruiner og en del andre kulturminner. Det at et hus er registrert i SEFRAK gir det ikke automatisk vernestatus, og legger heller ikke spesifikke restriksjoner på hva som kan gjøres med det. SEFRAK-registeret sier ikke noe om objektenes verneverdi. På den annen side kan også objekter som ikke er registrert SEFRAK ha verneverdi. 2

53 Planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Stor-Elvdal 2. Bakgrunn og formål 2.1 Prosjektet «Styrket lokal kulturminnekompetanse i Hedmark» Kommunen forvalter store kulturhistoriske verdier som plan- og bygningsmyndighet, men også som aktør innen kultur- og næringsutvikling. For å kunne forvalte kulturminnene og kulturmiljøene på en god måte er det viktig at kommunen besitter oppdatert informasjon om lokalhistorien. Kulturminner er å regne som en ressurs innenfor mange områder, herunder arealplanlegging, folkehelse, næringsutvikling og ikke minst innen undervisning og som identitetsbygging. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer vil være et godt verktøy i den daglige saksbehandlingen og vil også kunne bidra til økt allmenn kunnskap om dem. Riksantikvaren og fylkeskommunene arbeider med mål om kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen og økt fokus på lokale kulturminner, slik det fremgår i Stortingsmelding om kulturminnepolitikken (St. Meld 35). Satsningen, som skal gå frem til 2020, innebærer blant annet å legge til rette for at kommunene utarbeider politisk vedtatte kommunedelplaner for kulturminner med kart og bestemmelser. Hedmark fylkeskommune og riksantikvaren har gitt tilsagn til økonomisk støtte til Stor-Elvdal kommunes arbeid med en slik plan. 2.2 Formål Formålet med en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Stor-Elvdal er å øke kunnskapen om lokale kulturminner og å gi et godt grunnlag for en helhetlig fremtidig kulturminneforvaltning. Herunder ivaretakelse av et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer i et langsiktig perspektiv. Brannvakthytta, Månsæterkletten Gi en helhetlig og systematisert oversikt over kulturminner- og miljøer i kommunen. Sikre at det er sammenheng mellom kommunedelplanen og kommuneplanens arealdel, slik at disse blir gode verktøy i saksbehandling i kommunen. Fremheve kulturminner som en ressurs i samfunnsutviklinga. Foreslå konkrete og gjennomførbare tiltak i handlingsplanen. 3. Nasjonale, regionale og lokale føringer 3.1 Nasjonale føringer Kulturminneloven (1978) Plan- og bygningsloven (2008) Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) St.melding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner St.melding nr 35 ( ) Framtid med fotfeste 3

54 Planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Stor-Elvdal Riksantikvarens veileder «kulturminner i kommuner» og «håndbok for lokal registrering» (begge revidert 2013) 3.2 Regionale føringer Hedmark fylkeskommunes fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner for Hedmarks framtid (gjeldende fra 2005)samt vedlegg 20 med kommunens innspill til viktige kulturminner gjennom prosessen. Regional planstrategi for Hedmark Lokale mål og føringer Kommuneplan gjeldende( ) og ny(under revidering) Planstrategi ( ) 3.4 Sektorovergripende temaer (Kulturminner og samfunnsutvikling) For å ivareta kulturarven på best mulig måte, må den benyttes aktivt. Dette kan gjøres i forbindelse med omdømmebygging, næringsutvikling, friluft- og folkehelsetiltak og i pedagogiske sammenhenger. I nasjonale forventninger til kommunal planlegging spesifiseres dette blant annet ved at det framholdes at kulturminner og kulturmiljøer er viktige ressurser for utvikling og verdiskapning. Ved å skilte og tilrettelegge for turer til ulike kulturminner, vil kulturminnene kunne brukes som en ramme for aktivitet, noe som er svært positivt i et folkehelse perspektiv. Ved å bruke kulturminner som del av det pedagogiske opplegget i skole og barnehage vil man kunne legge grunnlag for en interesse for fagområdet samt at denne kunnskap vil kunne være med på å bygge opp om identiteten. 4. Status og mål for planarbeidet 4.1 Status Planstrategien for Stor-Elvdal kommune( ) fastslo at det skulle utarbeides kommunedelplan for kulturminnevern i perioden. Utarbeidelsen av planen skulle skje innenfor virksomhetens budsjett. Dette ble ikke gjennomført, hovedsakelig på grunn av manglende resurser til å påbegynne et så vidt omfattende arbeid. Fylkeskommunen og riksantikvaren har satt i gang et arbeid med mål om kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen og økt fokus på lokale kulturminner, jf. Stortingsmelding om kulturminnepolitikken (St. Meld 35). I den forbindelse har det blitt søkt om midler fra fylkeskommunen og riksantikvaren for gjennomføring av arbeid med en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Søknaden ble innvilget og i henhold til søknad skal arbeid nå igangsettes. Bilde fra barfrøstua på «Stor-Elvdal hotell» Kommunen er også i gang med rullering av kommuneplanen (både samfunnsdelen og arealdelen), og det er i den forbindelse behov for 4

55 Planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Stor-Elvdal kartlegging av kulturminner og kulturmiljøer samt finne fram til bestemmelser og retningslinjer knyttet til kulturminner. 4.2 Mål for planarbeidet Det overordnede målet for planarbeidet er å få utarbeidet en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, som gir kommunen et verktøy for bruk i daglig saksbehandling og formidling av Stor- Elvdals historie. Det tas sikte på hovedsakelig benyttelse av eksisterende kartlegginger og registreringer. Noe nyregistrering må en til en viss grad forvente, i tillegg til gjennomgang av kulturminnene i felt. En kulturminneplan kan aldri bli uttømmende, og det er viktig å sette grenser for hva som skal med i planen. Det er foreslått et utvalg av fokusområder i planprogrammet(se liste under), men en ser for seg at dette vil kunne endre seg noe underveis i arbeidet. Nasjonalt er det et mål om at det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer ikke skal overstige 0,5 % innen år For at kommunen skal kunne følge opp dette gjennom forvaltningen, så må kommunen ha oversikt over det årlige tapet i sin kommune. Få en oppdatert oversikt over hva som er registrert og hva vi mangler kunnskap om. Da fylkesdelplanen for Kulturminner for Hedmarks framtid ble utarbeidet, ble det samlet inn innspill på lokale viktige kulturminner i Stor-Elvdal. Disse innspillene blir et godt utgangspunkt for det arbeidet kommunen nå står foran. Listen er tatt med som vedlegg bakerst i planprogrammet. Oversikt over temaer/typer kulturminner som er eller kan være aktuelle (listen er ikke uttømmende og vil kunne endre seg etter hvert som arbeidet med planen tar til): Kommunens eldste historie (jernvinneanlegg, fangstanlegg, gravhauger, tidlig jordbruk) Bygningsarv og kulturmiljø i jord- og skogbruk (helhetlige gårdsmiljøer, husmannsplasser, truede hustyper, fiskvoller, fløtningsminner, skoghusvær) Kulturlandskap (landskap som er formet av menneskers liv og virke) Tekniske og industrielle kulturminner (møller, kverner, kalkbrudd, brennerier, bergverk, kraftverk) Byer og tettsteder Møteplasser, institusjoner og samferdsel (kafèer, resturanter, forsamlingshus, helsebygg, skoler, sundstuer, kirkestaller, bensinstasjoner, veier og bruer, jernbane og stasjoner, militærhistoriske steder) Etnisk mangfold Immateriell kulturarv Status og vedlikehold av tilrettelagte kulturminner Kommunen har flere landskapsvern områder og nasjonalparker og en del kulturminner og kulturmiljøer som er tilrettelagt for publikum i form av naturstier, skilting, informasjonstavler og lignende. Utfordringen er vedlikehold av disse samt behov for en oversikt over hva som er tilgjengeliggjort og status på disse. Dette er informasjon som vi gi et bra utgangspunkt for prioriteringer i handlingsprogrammet. Verdisetting av kulturminner Strukturering og verdisetting vil være en viktig del av arbeidet med kommunedelplanen og vil være grunnlaget for utarbeidelse av kart og handlingsplan. Veilederen Kulturminner i kommunen Kulturminneplaner vil være til god hjelp i dette arbeidet. 5

56 Planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Stor-Elvdal Bestemmelser og retningslinjer En kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er en tematisk kommunedelplan og kan inneholde retningslinjer for kommunal saksbehandling. Det er viktig å få god sammenheng mellom kulturminneplanen som temaplan med sine strategier for videre forvaltning og formidling av kulturminner, og kommuneplanens arealdel der de juridisk bindende bestemmelsene hjemles. Formidling og tilgjengeliggjøring av innsamlet informasjon om kulturminner og kulturmiljøer Hoved poenget er at mest mulig kunnskap, både gammel og ny, tilgjengelig gjøres for alle. Internett er et viktig verktøy for å sikre dette. En utfordring vil bli å velge ut det som skal være med i temakartet. Dersom kartet blir for detaljert kan lesbarheten bli dårlig, samtidig må man få med mest mulig informasjon slik at ikke nødvendig informasjon bortfaller. Utarbeidelse av temakartet vil bli en viktig del av arbeidet. Formidling og tilgjengeliggjøring ute i felt er også svært viktig. Kommunedelplanen vil derfor ta for seg de tilrettelegginger som er gjort rundt om i kommunen og vurdere tilstanden på disse og eventuelle behov. Handlingsplanen skal foreslå konkrete tilretteleggingstiltak som følger opp de prioriteringer som er gjort i planen. Handlingsplanen Planens handlingsdel skal sikre at planen følges opp av tiltak for å bevare, forvalte og formidle kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. Handlingsdelen bør ha et langtidsperspektiv, med milepæler som tas opp til revidering for å se hvordan arbeidet har gått. Handlingsdelen bør avklare hvem som har ansvar for iverksetting, tidspunkt for iverksetting og kostnadsramme. 4.3 Oversikt over planens innhold Innledning med bakgrunn og formål med planen, planprosessen, plantype og forhold til kommuneplanen Gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget Kommunens prioriteringer og vurderinger av verneverdi: hvilke kulturminner og kulturmiljøer som skal prioriteres i årene framover og bakgrunn for prioritering Beskrivelse av de tidsepoker, temaer, enkeltminner, kulturmiljøer, bygninger eller historiske steder som er prioritert Oversikt over områder med mangelfull kunnskap, som må vente til en senere revisjon av planen Forslag til bestemmelser og retningslinjer Miljømessige og økonomiske konsekvenser av planen Handlingsprogrammet Temakart med hensynssoner og forslag til bevaring 5. Organisering, medvirkning og framdrift 5.1 Medvirkning og samarbeid Planarbeidet følger plan- og bygningslovens prosessregler som sikrer medvirkning. Planprogrammet og planforslaget vil bli lagt ut til offentlig ettersyn. Dette vil gi gode muligheter for alle interesserte parter til å komme med innspill til planarbeidet. 6

57 Planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Stor-Elvdal Planprogrammet er første anledning for å komme med innspill til planens tema og innhold. Planprogrammet skal ikke ta stilling til enkeltobjekters verdi og/eller mindre detaljer i planen, men si noe om bakgrunnen for at planarbeidet settes i gang, hoved mål med planarbeidet, samt organisering og medvirkning. Planprosessen skal legge til rette for aktiv medvirkning fra engasjerte innbyggere, lag og foreninger. Det lokale historielaget, bygdebokutvalget, grunneierorganisasjoner, landbrukslag, velforeninger og andre vil kunne være aktuelle samarbeidspartnere og benyttes som referansegrupper/personer. I forbindelse med kommuneplanarbeidet vil det bli avholdt folkemøter, hvor kulturminner vil være et av temaene. Det vil også bli lagt ut informasjon om planarbeidet på kommunens hjemmeside, samt åpnes for å delta på direkteinformasjon om arbeidet ved å melde seg på en e-postliste. Dette vil også være en kanal for å komme med innspill til planarbeidet. 5.2 Organisering av arbeidet Oppdragsgiver er kommunestyret i Stor-Elvdal, og er det organet som vedtar endelig kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Formannskapet er styringsgruppe for plansaker med planprogram og legger forslaget ut til høring og offentlig ettersyn og innstiller til kommunestyret. Formannskapet skal holdes orientert om arbeidet gjennom prosessen. Administrativarbeidsgruppe vil bestå av prosjektleder fra planavdelingen representant fra byggesak og representant fra kulturavdelingen samt konsulent. Referansepersoner og referansegrupper inviteres av administrativ arbeidsgruppe til innspill og samarbeid underveis i arbeidet. 5.3 Framdriftsplan Utarbeidelse og høring av planprogram Fastsetting av planprogram Oppstart av arbeid, folkemøter, kartlegging, strukturering og registrering av materialet Utarbeidelse av kart og plandokumenter Sept okt Nov Des Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des 7

58 Planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Stor-Elvdal Planforslag til 1. behandling Høring og off. ettersyn Revidering etter høring Sluttbehandling 2019 Jan Feb Mars Apr Mai Juni 6. Vedlegg: Stor-Elvdal Atnbruområdet: Levende jorbruksbygd med tidlig turisme, skysstasjon og industri ved oppdemt foss, sagbruk, kraftstasjon. Fornminner, dikterhjem. Atna: - Glopheim kafe Atnosen: Steinalderlokaliteter, Atnosen gård (barfrøstue) Brannvakthyttene Kirkestallene ved hovedkirken Kongevegen og kulturstien (delvis gml. Kongeveg ved Kjennå kraftstasjon) Koppangsøyene: Forhøstingsområde ved Glåma, rik utløe/engbebyggelse, steinalder- og jernalderfunn, kaupang, middelalderkirketomt. Jernutvinningsområde nord for Koppang Opphus - Taraldstuen - Sundsted og skysstasjon ved Sundhaugen - Opphusgarda - Opphussætra - Strandsætra Andråsberget bureisningsbruk Sundstua på Rasta Setningsdalen Sollia: Fjellbygd, fredete bygninger (Solligården), utmarksminner Skysstasjoner Stai: Fredet stasjonsanlegg Staupholen jaktslott Storfallet fløtningsanlegg og natursti Storslåttmyra, bureiserområde. Rasta: - Stasjonsbygning - Bedrifter: Enighetsfabrikken - Sundstua Barfrøstuer. Mogrendas barfrøstue Barfrøstue v/hammeren Koppangtunet (barfrøstue fra Gammelstu), 8

59 Planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Stor-Elvdal Stasjonsområdet i Koppang Fløtningsanlegg ved Vinjevegen Bygdemølla i Trya ved Trønnes, møllerens hus Kjemåa kraftverk (landets eldste?) Trerenna ved kraftstasjonen Fangstanleggene i Vuludalen Vedlegg «Fredningslista» fra Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer i Hedmark(2005). Stor-Elvdal 22 objekter 001. Atneosen 027/001 Hovedbygning Privat Bolig Bolig 13 eiendommer 002. Atneosen 027/001 Østerdalstue Ant Privat Bolig Delv.til bolig Ombygd omkring områdefredninger 003. Atneosen 027/001 Loft 1620 Privat Hus for forråd Lager 004. Øvergård 019/007 Vinterstue 1741 Privat Bolig Bolig 005. Øvergård 019/007 Østerdalstue Privat Bolig Delv.til bolig 006. Vestgård søndre 014/063 Østerdalstue Privat Bolig Ikke i bruk 007. Vestgård søndre 014/063 Bakstue Privat Bolig Lage 008.* Trønnes Nordstumoen 017/302 Barfrøstue Hedm.f.kom Bolig Selsk.lokale Del av skoledrift Svea Strand 004/001 Østerdalstue 1706 Privat Bolig Lager. Verkst Storbekmoen. Solimoen 050/001 Loftstue Privat Bolig Ikke i bruk Bygning er loftstue og bakstue 011.* Sollien, Sollia 047/072 Stue Privat Bolig Hotell. Ikke i bruk 012.* Sollien, Sollia 047/072 Stue Privat Bolig Ikke i bruk 013. Embretstu 19/498 Østerdalstue Privat Bolig Bolig Flyttet fra Lillestu 019/027 om lag * Engen Trønnes 019/505 Barfrøstue Privat? Bolig Selsk.lokale Flyttet til Koppangtun Stai jernbanestasjon Stasjonsbygn. NSB Eiend /19 Områdefredning Stai jernbanestasjon Godshus NSB Eiend /19 Områdefredning Stai jernbanestasjon Vokterbolig Privat /19 Områdefredning. 9

60 Planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Stor-Elvdal 018. Steinvik jernbanest. Stasjonsbygn. Privat /19 Områdefredning Steinvik jernbanest. Godshus Privat /19 Områdefredning Steinvik jernbanest. Privet Privat /19 Områdefredning Steinvik jernbanest. Bryggerhus Privat /19 Områdefredning Glopheim 019/614 Kafe.Bakeri Privat Nedlagt kafe Under fredning Kulturlandskapsområder: Koppangsøyene (kommunedelplan) 10

61 Stor-Elvdal kommune Postboks KOPPANG Hamar, Deres ref: 2014/1141 Vår ref: Sak. nr. 12/ Saksbeh. Kristian Reinfjord Tlf Svar - Søknad om deltakelse i prosjekt om økt kulturminnekompetanse i kommunen Stor-Elvdal kommune Det vises til invitasjonsbrev fra Hedmark fylkeskommune om deltagelse i prosjektet Styrket kommunal kulturminnekompetanse datert 10. oktober Videre vises det til søknad fra Stor-Elvdal kommune datert 21. november 2016 om tilskudd og deltagelse i prosjektet. Bakgrunnen for Hedmark fylkeskommunes bestilling er Riksantikvarens satsing på styrket kulturminnekompetanse i kommunene. Målet er at 90 % av alle landets kommuner skal ha igangsatt arbeid med kulturminneplan/kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer innen De aller fleste kulturminner fra nyere tid består av bygninger og det kulturlandskapet de er en del av. Mesteparten av denne kulturarven forvaltes etter Plan- og bygningsloven i kommunene. Bare en brøkdel av kulturminner fra nyere tid er vernet gjennom fredning og forvaltet i henhold til kulturminneloven. Som planmyndighet har derfor kommunene ansvar for bevaring og videreutvikling av store kulturhistoriske verdier. For å ivareta denne viktige ressursen er det nødvendig å ha god innsikt i, og oppdatert kunnskap om, hvilke kulturminner som er viktige i den enkelte kommunen og hva som skal til for å ta vare på dem. Behandling av søknader Hedmark har vurdert innkomne søknader om deltagelse i prosjektet «Lokale kulturminner» i Hedmark med utgangspunkt i politisk forankring av kulturminneplaner,

62 organisering av arbeidet og finansiering. Etter en samlet vurdering av disse momentene er blant andre Stor-Elvdal innvilget deltagelse i prosjektet for Fylkesrådet har innvilget kr ,- til kommunen og Riksantikvaren har gitt tilsvarende beløp. De prioriterte kommunene får dermed i alt tildelt kr ,- til arbeidet med en kommuneplan for kulturminner. Hedmark fylkeskommune vil innby de enkelte kommune til et oppstartsmøte der det blir gitt informasjon om rammene for prosjektet og der en kan diskutere planlegging og gjennomføring av arbeidet. Prosjektleder og/eller andre sentrale personer i arbeidet må delta på dette møtet. Tidspunkt avtales direkte med kommunene. Forventninger til arbeidet Bestilling til kommunene Hedmark fylkeskommunes forventninger til arbeidet: Kommunen skal legge en plan for gjennomføring av kartlegging, registrering og kartfesting av kulturminner, det vil si utarbeide et planprogram med fremdriftsplan Kulturminneplanen skal utarbeides som en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven 11. I henhold til Kart- og planforskriften 9 skal kulturminneplanen inneholde plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. Kulturminner skal registreres, verdivurderes og legges inn i Riksantikvarens database Askeladden. Registreringene skal brukes som grunnlag for utarbeiding av kulturminneplanen 50 % av tilskuddet utbetales når planprogrammet er vedtatt, og det resterende beløpet når planen er ferdig behandlet i kommunen. Kommunen oppfordres til å forankre arbeidet i lokale ressurser ved å involvere for eksempel historielag, museer, fagpersoner ol. Kommunen skal rapportere fremdrift til fylkeskommunen. Skjema sendes fylkeskommunen første gang Ved deltagelse i prosjektet forventes det at kommunene utarbeider en prosjektbeskrivelse og et planprogram som viser hvordan arbeid med kartlegging og registrering av kulturminner og utarbeiding av kulturminneplan skal gjennomføres. Dette er en forutsetning for tildeling av midler. Medvirkning og samarbeid er en viktig del av prosessen. Hedmark fylkeskommune vil bidra med opplæring, kurs, nettverksarbeid og andre typer bistand. Det er ønskelig med tett kontakt i prosjektfasen.

63 Når det gjelder avgrensing av områder/temaer for kartlegging og registrering av kulturminner, er den lokale forankringen av arbeidet viktig. De temaer/områder som velges ut bør derfor være representative for kommunen og gjenspeile lokale kulturminneverdier. Arbeidet med lokale kulturminner bør også knyttes opp mot vedtatt fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Hedmark fylkeskommunes skal rullere handlingsplanen og er derfor svært interessert i å få innspill fra kommunene til dette. Informasjon Hedmark fylkeskommune har opprettet en nettside for prosjektet, hvor dere kan lese mer om prosjektet, laste ned fylkeskommunens informasjonsbrosjyre og Riksantikvarens veiledere for kulturminnearbeid samt se på eksempler på ferdige kulturminneplaner. Nettadresse: Det vises også til Riksantikvarens nettsider, prosjektet Kulturminne i kommunen (KIK). Ved spørsmål, ta kontakt med prosjektkoordinator Elisabeth Seip, Elisabeth.seip@hedmark.org, tlf Hedmark fylkeskommune ser frem til et konstruktivt og spennende samarbeid. Med vennlig hilsen Erlend Myking fylkessjef Samferdsel, kulturminner og plan Elisabeth Seip kulturvernleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi til: Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep, 0034 OSLO

64 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Camilla Anderson Direkte tlf Fastsetting av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/70 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, revidert Høringsuttalelser kommentert 3 Samlede forhåndsuttalelser Rådmannen tilrår Formannskapet å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Med hjemmel i pbl 4-1 og fastsettes planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, revidert Bakgrunn Stor-Elvdal kommune har satt i gang arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. I samsvar med krav i Plan- og bygningsloven 4-1 er det utarbeidet et forslag til planprogram som redegjør for innhold og gjennomføring av planarbeidet. Forslag til planprogram har blitt gjennomgått i temagruppene (ref. KS sak 17/12 og 17/13 valg av representanter til temagruppene), samt i administrativ arbeidsgruppe (rådmannens ledergruppe) og i prosjektgruppa (rådmannens ledergruppe + politisk ledelse + opposisjonsleder). Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Østlendingen og forslag til planprogram har ligget ute på høring i perioden Det har kommet inn totalt 14 innspill (se vedlegg). Det er foretatt en justering av planprogrammet i forhold til de innspill som er gitt i de enkelte arbeidsgruppene samt i henhold til innkomne innspill i høringsperioden. Vurdering Medvirkning, involvering og kommunikasjon Planarbeidet er i en tidlig fase, og det har vært vanskelig å prioritere hvilke temaer som er viktigst, samt finne de overordnede mål og visjoner. En av hovedårsakene til dette er at dagens samfunnsdel er såpass gammel og utdatert, og derfor ikke gir klare føringer som det skal bygges videre på. Planprogrammet tar derfor for seg hele spekteret som det skal arbeides videre med, og i det videre arbeidet med samfunnsdelen må det tas stilling til hva som skal arbeides med i egne temaplaner eller sektorplaner, og hvilke temaer som skal utredes i samfunnsdelen samt tas stilling til hvilke visjoner og overordnede mål kommunen skal arbeide mot i framtiden.

65 De innspill som har kommet inn i høringsperioden går i all hovedsak på selve kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen. Høringsinnspillene er oppsummert og kommentert i eget vedlegg. Det skal legges til rette for medvirkning fra innbyggerne ved bruk av ulike metoder og opplegg (informasjon og invitasjon til innspill på kommunens nettside, åpne møter/temakvelder, barnetråkkregistrering m.m). Dette må likevel tilpasses ressurser og kapasitet. Statlige og regionale myndigheter skal involveres i planprosessen, og inviteres til å bidra med faglige råd. Folkehelse, estetiske og/eller miljømessige konsekvenser Planprogrammet i seg selv får ikke direkte konsekvenser for folkehelse etc. Samfunnsdelen skal inneholde strategier og tiltak som skal gi positive effekter for folkehelse. Estetikk og miljø og skal følges opp i arealdelen. Økonomiske konsekvenser: Prioritering og disponering av personalressurser til utarbeidelse av samfunnsdelen. Kjøp av konsulenttjenester til datainnsamling, kartlegging og utredning. Mindre utgifter til arrangementer, f.eks. til bevertning. Kjøp av de konsulenttjenester det dreier seg om her, koster (vurdert ut fra erfaring) rundt kroner pr. oppdrag. Økonomiske konsekvenser må innarbeides i budsjett- økonomi- og handlingsplan. Konklusjon Kommuneplanarbeid er et langsiktig arbeid som krever mye tid og ressurser. Rådmannen anser at det er gjort en god jobb med å finne de riktige problemstillinger som det skal arbeides videre med både i samfunnsdelen og i arealdelen. Rådmannen anser at planprogrammet har belyst formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere på en god og tilstrekkelig måte. Rådmannen anbefaler at forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel fastsettes.

66 BSTOR-ELVDAL KOMMUNE Planprogram Kommuneplan med samfunnsdel og arealdel Kommunestyret, desember Storelgen på Bjøråa i sommerværet 2016.

67 Forord Prosessen med rullering av kommuneplanen for Stor-Elvdal kommune er i gang. Kommunen har laget et forslag til planprogram for revisjon av både samfunnsdelen og arealdelen. Varsel om oppstart av arbeid med samfunnsdelen samt utlegging av planprogrammet til høring vil gjøres fortløpende etter vedtak om dette i formannskapsmøtet 21. juni Planprogrammet setter rammene for arbeidet med kommuneplanen og er en plan for planen. Planprogrammet beskriver mål for planarbeidet, planprosessen herunder medvirkning og framdriftsplan, sentrale tema og problemstillinger, grunnlag for utredninger og nasjonale/regionale føringer for planarbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel tar for seg kommunen sin helhetlig planlegging og er det viktigste styringsdokumentet for kommunens folkevalgte og kommunens administrasjon. Gjennom målsettinger og strategier gis det føringer og retningslinjer på hvordan vi skal møte dagens og fremtidas utfordringer. Føringer og retningslinjer skal være med å styre kommunen i ønsket retning. Kommuneplanens arealdel vil være et arealpolitisk svar på målsettinger og prioriteringer i samfunnsdelen. Arealdelen skal ivareta den fysiske utviklingen og lage overordnete regler for, arealdisponering og bruk av landskapet og utforming av hele kommunen. Varsel om oppstart av arbeidet med arealdelen vil gjøres separat, når samfunnsdelen nærmer seg sluttbehandling. Kommunen skal ha et langsiktig perspektiv, og må belyse hvordan vi har tenkt å møte utfordringene Stor-Elvdal samfunnet står overfor. Planen skal ha som mål å skape et samfunn det er godt å bo i, og som er bærekraftig og framtidsrettet. Innspill kan sendes på e-post til postmottak@stor-elvdal.kommune.no eller per post til Stor-Elvdal kommune, Postboks 85, 2481 Koppang. Innspillene merkes med «kommuneplan». Informasjon om kommuneplanarbeidet finner du på egen link på kommunens nettside Prosjektansvarlige: Politisk Administrativt Formannskapet v/leder Terje Hofstad Prosjektansvarlig: Rådmann Leif Harald Walle Prosjektleder/kontaktperson: Camilla Anderson 1

68 Innhold Forord Innledning Veien fram mot Planprogram Evaluering av gjeldende planer Formålet med planarbeidet Overordna mål og føringer til kommuneplanen Nasjonale føringer Regionale mål og føringer Lokale mål og føringer Tema for planarbeidet Befolkningsutvikling, sammensetning og integrering Barn og unge (utdanning og oppvekst) Folkehelse Helse, velferd og omsorg Boliger og eiendom Idrett og kultur Utmarksforvaltning Næringsliv og sysselsetting Stedsutvikling Samferdsel og teknisk infrastruktur Miljø og klima Samfunnssikkerhet og beredskap Stor-Elvdal kommune som organisasjon og Stor-Elvdal kommune sin rolle i regionen Arealdelen og arealstrategier Organisering, medvirkning og framdrift Organisering av arbeidet Medvirkning og samarbeid - Kommunikasjonsstrategi Høringsparter Framdrift

69 1. Innledning 1.1. Veien fram mot 2040 Hva slags samfunn vil vi at Stor Elvdal skal være? I hvilken retning skal Stor Elvdal utvikle seg fram mot 2040? Disse spørsmålene er det kommuneplanen handler om. Kommuneplanen forteller hvordan Stor Elvdal skal møte framtida og er kommunens beste virkemiddel for overordnet samfunnsplanlegging. Men hva er en kommuneplan? Kort sagt dreier det seg om hvordan samfunnet skal styres og hvordan arealene skal brukes og forvaltes. Planen er derfor delt i to deler: Samfunnsdelen inneholder langsiktige mål og strategier for kommunen som samfunn og som organisasjon. Det er handlingsdelen som konkretiserer målene og strategiene som blir lagt i samfunnsdelen, og sikrer at samfunnsdelen blir gjennomført. Handlingsdelen skal oppdateres årlig, og kan samordnes med kommunens økonomiplan. Arealdelen består av et kart som angir hovedtrekkene i bruk av arealene innenfor kommunen. Med kartet følger bestemmelser som gir rammer og betingelser for tiltak innenfor ulike områder Planprogram Arbeidet med ny kommuneplan er i en tidlig fase. Planprogrammet er ikke en nøyaktig oppskrift, men en agenda for det arbeidet som kommer. Det handler om hvilke utfordringer og muligheter kommunen står ovenfor og hvordan vi tenker å jobbe videre med dette i en ny kommuneplan. Dette står beskrevet nedover i dokumentet. Planprogrammet blir ikke gyldig før det er fastsatt av kommunestyret. Etter planen skal dette skje i kommunestyremøte senhøsten Det er plan og bygningsloven som fastsetter at det skal lages et planprogram før selve arbeidet med en kommunal plan. Plan og bygningsloven 4 1 første og andre ledd: «For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten.» Forslaget til planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn og bli sendt på høring til offentlige høringsinstanser og være tilgjengelig for andre interesserte. Det er mulighet for å komme med innspill og merknader til planarbeidet i høringsperioden, før kommunestyret fastsetter det endelige planprogrammet. 3

70 1.3 Evaluering av gjeldende planer Dagens kommuneplan fra 1998 (samfunnsdel) og 2005 (arealdel) skal nå revideres, og det skal utarbeides nye dokumenter og kart. Gjeldende samfunnsdel er i liten grad et styringsverktøy. Den er lite spisset og blir ikke lagt til grunn verken for sektor planlegging eller økonomiplanen. Arealdelen har stedvis behov for oppdatering i kartet, samt at bestemmelsene er mer enn modne for en revisjon/oppdatering. 1.4 Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å få en samfunnsdel som er overordnet og tverrfaglig og som tar opp tema som er relevante og strategisk viktige for kommunen, og der de politiske valgene avgjør retningen som kommunen skal jobbe mot. Samfunnsdelen skal ha satsningsområder med mål og strategier for å nå målene. Arealdelen skal følge opp og sikre at målene i samfunnsdelen blir videreført i arealdelen, dette ved at tilstrekkelig og riktige arealer avsettes til det enkelte formål, samt gi føringer og ha bestemmelser for hvordan arealene kan benyttes. 2. Overordna mål og føringer til kommuneplanen 2.1. Nasjonale føringer Plan og bygningsloven Etter Plan og bygningslov fra 2008 skal Miljøverndepartementet hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette inngår som en formell del av plansystemet- Dokumentet skal bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen, og dokumentet skal legges til grunn for utarbeidelsen av planer i kommunene. De nasjonale forventninger vil være retningsgivende, men ikke bestemmende, og skal bidra til at planleggingen blir mer målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Regjeringen utarbeider hvert 4 år et dokument som handler om hva det forventes at kommunen skal ta særlig hensyn til i planleggingen. Forventingene ble sist revidert sommeren Dagens regjering forventer at det i kommunenes arbeid med planstrategi og planer skal legges opp til: Gode og effektive planprosesser Enklere regelverk og bedre samarbeid Målrettet planlegging Økt bruk av IKT i planlegging. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Et klimavennlig og sikkert samfunn Aktiv forvaltning av natur- og kulturverdiene Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Samordnet bolig, areal- og transportplanlegging 4

71 Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem Levende by- og tettstedssentre Helse og trivsel Oppsummert kan man si at departementet i større grad vektlegger et helhetlig samfunnsperspektiv i kommuneplanleggingen enn tidligere nasjonale signaler. Folkehelseperspektivet, boligsosiale spørsmål og liknende forutsettes å få en større betydning i kommuneplanarbeidet og i annet overordnet planarbeid i kommunen Regionale mål og føringer Regionale planer skal legges til grunn for både regional, kommunal og statlig planlegging i regionen. Følgende regionale planer er relevante for Stor-Elvdal kommune sin samfunnsplan og arealplan: Regional planstrategi Regional plan for Rondane -Sølnkletten Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Regional samferdselsplan Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark ( ) Bioøkonomistrategi for innlandet Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer I den regionale planstrategien for Hedmark er hoved ambisjonen: å innta en ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet. Det grønne skiftet handler om bærekraftig bruk av fylkets naturressurser. Innlandet har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne ta en nasjonal lederrolle i en framtid med næringsutvikling basert på fornybare ressurser. Den sterke posisjonen innen basisnæringene jord- og skogbruk, verdikjeder for mat og trebaserte produkter og sterke kompetansemiljø, gir de beste forutsetninger for utvikling av bioøkonomien framover. Reiselivsnæringen tar utgangspunkt i landsdelens naturressurser med fjell, utmark og kulturlandskap. Samlet gir dette Hedmark muligheter for kunnskapsdrevet grønn og bærekraftig verdi-skaping, som også er lønnsom og konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt Lokale mål og føringer Gjennom kommunal planstrategi (vedtatt i 2012) for Stor-Elvdal kommune har kommunestyret vedtatt å revidere kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen. Manglende resurser har medført at dette arbeidet ikke har kommet i gang før høsten Kommuneplanens samfunnsdel med visjonen: «Stor-Elvdal kommune skal være en livskraftig kommune, bygd på vår historie, kultur og natur», ble vedtatt i Satsningsområdene var: Identitetsskaping Oppvekstmiljø Næringsutvikling Disse innsatsområdene har hovedmål og strategier. Flere av disse hovedmålene og strategiene skal vurderes og revideres i dette planarbeidet Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2005 og gir føringer for den overordna arealforvaltningen i kommunen. Arealdelen består av plankart og bestemmelser og er juridisk bindende. 5

72 Kommunedelplaner for Steinvik, Koppang, Koppangsøyene, Atna og Atnbrua definerer den overordna arealbruken i disse områdene. Andre kommunale planer som skal revideres parallelt eller i etterkant av rullering av samfunnsdelen er: Kulturminneplan (er under oppstart, her må det leies inn konsulent til deler av arbeidet) Kultur og iderettsplan (revideres 2017, internt arbeid) Næringsplan (må revideres, mest sannsynlig oppstart etter at samfunnsdelen er rullert) Energi og klimaplan(arbeidet er i oppstartsfasen, gjøres i samarbeid med de andre kommunene som er med i prosjektet EKSØ (Energi- og Klimaprosjektet i Sør Østerdal) Bolig- og eiendoms politisk plan (er under utarbeidelse, hovedsakelig internt arbeid hoveddelen av arbeidet ligger til eiendomsavdelingen) Det tas sikte på at det blir utarbeidet ny planstrategi for perioden , som kan behandles politisk samtidig som kommuneplanens samfunnsdel. Dette vil være viktig for å finne ut hvilke planer som skal utarbeides som egne sektorplaner og hvilke emner som skal inngå som en del av samfunnsdelen, samt når den enkelte plan skal rulleres. 3. Tema for planarbeidet Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til de langsiktige utfordringene i kommunen. Samfunnsdelen skal vise hvilke politiske prioriteringer som skal legges til grunn for samfunnsutviklingen i kommunen. De politiske prioriteringene må derfor komme fram gjennom hovedsatsi ngsområde r. Hvert satsingsom råde skal ha mål (slik vil vi ha det) og strategier for å nå målene. Konkrete tiltak vil bli formulert i handlingsd elen, budsjettet og i sektorplan er. 6 Sommerhvil ved Sundstua

73 Gjennom drøftinger i temagrupper og ledergruppa har Stor-Elvdal kommune kommet fram til følgende temaer som skal belyses i samfunnsdelen: Befolkningsutvikling, sammensetning og integrering Barn og unge (utdanning og oppvekst) Kultur, idrett og fritid Folkehelse Helse og omsorg Næringsliv og sysselsetting Stedsutvikling Boliger og eiendom Utmarksforvaltning Samferdsel og teknisk infrastruktur Miljø og klima Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunen som organisasjon Stor-Elvdals rolle i regionen Listen er ikke en prioritert rekkefølge, da arbeidet med kommunens visjon og de overordna målene fortsatt er i en tidlig fase. Flere av temaene er tverrsektorielle og for enkelte av temaene skal det utarbeides egne kommunedelplaner eller sektorplaner. Arealdelen følger opp samfunnsdelen ved at tilstrekkelig og riktige arealer avsettes. Oppdatering av bestemmelser og retningslinjer samt justeringer i kartet er hovedprioriteringer til arealdelen Befolkningsutvikling, sammensetning og integrering Status og utfordringer Spørsmål og problemstillinger knyttet til demografi og befolkningsutvikling har alltid hatt en sentral rolle i kommuneplanarbeidet og annet overordnede planarbeid. Spesielt har fokuset vært på elevtallsutvikling og skoleplanlegging. Selv om disse problemstillingene alltid har vært sentrale, er det sider ved det nye plan og styringssystemet som etterspør mer befolkningsdata. Det er også trekk ved samfunnsutviklingen i kommunen som gjør disse spørsmålene og problemstillingene ennå mer aktuelle. Eksempler på utviklingstrekk ved samfunnet som er med på å aktualisere disse spørsmålene og problemstillingene, er spesielt nedgang i befolkningstallet, «eldrebølgen» og nye eller forsterkede flyttemønstre. Stor-Elvdal kommune ønsker å være attraktiv for alle i alle livsfaser. Folketallet og sammensetningen av innbyggere er ei hovedutfordring. Kommuneplanens samfunnsdel kan legge strategier for hvilke grep som kan gjøres for å bidra til sammensatt og balansert befolkningssammensetning. Det må jobbes med å finne gode arenaer for å bygge sosiale nettverk. Sosiale nettverk kan være en avgjørende faktor for å lykkes med integrering og for å beholde nye og «gamle» innbyggere. 7

74 3 200 Høyvekst-scenario Lavvekst-scenario MMMM Historisk Normal Faktisk Figur 1: Befolkningsutvikling i Stor-Elvdal ved forskjellige vekst-scenarioer, hentet fra attraktivitetsanalysen fra Telemarksforskning Problemstillinger til folketallsutvikling Hvordan kan vi sikre en god befolkningssammensetning? Hvordan kan vi få befolkningsnedgangen til å stagnere, eller aller helst snu slik at det kan bli befolkningsvekst? Hvordan skal kommunen håndtere den økende andelen eldre i befolkningen? Hvordan kan kommunen legge til rette for å benytte den resursen de eldre er i Stor-Elvdalssamfunnet? Hvordan bør forholdet være mellom sentrumsområdet og grendene? Hvilke arealretta tiltak kan gjøres for å gjøre Stor-Elvdal kommune til en attraktiv kommune å bo og drive næring i? Hva skal til for at innbyggere skal bli i kommunen? Og hvordan sikre god integrering? Hvordan kan kommunen investere i dagens unge for at disse skal flytte hjem igjen etter endt utdanningsløp? Skal kommunen åpne for å bosette flere flyktninger? Utredningsbehov: Nye og mer detaljerte befolkningsframskrivinger, prognoser. Økonomiske analyser som viser konsekvenser av de fremtidige demografiske endringene. Undersøke hvorfor folk flytter, og hva som skal til for at de skal komme tilbake. 8

75 3.2. Barn og unge (utdanning og oppvekst) Status og utfordringer Barnehagene i kommunen er lokalisert på Koppang (Koppang barnehage og Menighetsbarnehagen) og i Sollia. Barne- og ungdomsskolene er lokalisert på Koppang og i Sollia (ungdomstrinnet på Sollia skole er lagt i bero inntil elevgrunnlaget er stort nok til å gi læringsutbytte). Trenden for elevantallet i skolen har vært synkende fra omtrent 290 elever i 04/05 til 230 i 16/17. Det er ventet at elevantallet vil holde seg stabilt mellom de neste 5 årene. Antall barn med barnevernstiltak mellom 0-22 år har ligget på mellom 4,5 og 10 prosent de siste 10 årene. Skole og barnehage har flere viktige funksjoner. For det første som lærings arena som skal ha tilfredsstillende kompetanse og læringsmiljø, men også som møteplass for relasjonsbygging og Problemstillinger til utdanning og oppvekst Hvordan skal skolestrukturen i kommunen være? Hvordan sikre et godt læringsmiljø i barnehage, skole og kulturskole i Stor-Elvdal kommune? Hvordan kan barnehagene og skolene bygge opp om lokal identitet og stolthet? Hvordan forebygge utviklingen av det økende antallet unge som har utfordringer med psykiske helse? Hvordan komme tidlig inn og jobbe forebyggende i familier? Hvordan sikre høy gjennomføringsgrad i videregående skole Hvordan sikre bruken av ny teknologi i skolen og barnehagen? Hvordan styrke det interkommunale samarbeidet? Hvordan sikre foreldremedvirkning? Hvordan kan Kommunen tilrettelegge for nye «skoleslag» (folkehøgskole akademi for nye nordmenn) Er det behov for nye arealer til skole barnehage fritidsklubb? Hvordan tilrettelegge for at flere skal gå eller sykle til skolen? identitetsbygging. Et lavt elevantall kan utfordre behovet for lærere og læringsmiljøet og også på det sosiale der det å finne sin plass kan bli utfordrende i små miljøer. Kommuneplanens samfunnsdel kan avgjøre den langsiktige skolestrukturen for Stor-Elvdal kommune og sikre de overordna måla for den videre utviklingen. Utredningsbehov: Kartlegging av ungdoms møteplasser og hvilke nærmiljøkvaliteter som fremmer ungdommenes trivsel m.m. Barnetråkk undersøkelser bør vurderes gjennomført. Opptatt av skoleresultater. Her finnes undersøkelser. Trengs nye arealer for skole barnehage fritidstilbud Samarbeidsprosjekt om nærmiljø og folkehelse. Ungdata sier noe om hvordan ungdommene i kommunen har det. Kultur for læring. 13-årig skoleløp må utredes. 9

76 3.3. Folkehelse Status og utfordringer Folkehelseperspektivet har fått en ny aktualitet som følge av blant annet ny folkehelselov, som trådte i kraft Den nye loven markerer et paradigmeskifte, fra et «sykdomsperspektiv» til et «påvirkningsperspektiv». I dette paradigmeskiftet ligger det en erkjennelse av at de store helseutfordringene vi ser i dagens samfunn, livsstilssykdommer og psykisk helse, ikke kan bekjempes uten et mye større fokus på forebygging. Dette peker mot den brede samfunnsrettede helsepolitikken, der man må rette innsats mot de miljø og samfunnsforhold som gjør at sykdom oppstår. Dette handler om å igangsette tiltak i alle sektorer for å kunne skape gode oppvekst og levekår som legger til rette for sunne levevaner, fremmer felleskap, trygghet og deltakelse. Et slikt nytt perspektiv som ny folkehelselov legger opp til, fordrer en mer aktiv rolle fra kommunen, der man må inn å se på det lokale utfordringsbildet for å kartlegge helsetilstanden og avdekke forskjeller i sosiale helseforskjeller. Det forutsetter også et bredt anlagt samfunnsrettet folkehelsearbeid, som er tverrfaglig og Koppangshammeren sektorovergripende, og som dekker alle kommunens virksomheter og oppgaver. Dette vil kreve at folkehelse får en større oppmerksomhet i kommunens overordnede planlegging og politikkutforming. I denne sammenheng blir kommuneplanen et sentralt plandokument i folkehelsearbeidet. I den nye folkehelseloven er det definert helt tydelige oppgaver kommunen skal gjøre i tilknytning til kommuneplanen: 6 Oppgaver i tilknytning til kommuneplanarbeidet ihht folkehelseloven Kommunen skal identifisere sine folkehelseutfordringer ( 5) En drøfting av utfordringene skal inngå som grunnlag for planstrategi ( 6 første ledd) Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplaner ( 6 annet ledd) Skal iverksette nødvendige tiltak, med alle de virkemidler kommunen har ( 7 og 4) Utredningsbehov: Kommunen har en folkehelseprofil som kan benyttes som utgangspunkt. Praktisk retta tiltak, hvordan opprettholde det friske. 10

77 3.4. Helse, velferd og omsorg Status og utfordringer Helsetjenestene i Stor-Elvdal kommune må være tilpasset situasjonen i dag og i framtida. Befolkningen er noe eldre enn landsgjennomsnittet og det er ventet at andelen eldre vil øke i fremtiden. Kommunen har en stor andel hytter og tilreisende, noe som gjør at kommunen må dimensjonere helsetilbudet ut over det innbyggerne har behov for. En økende andel av befolkningen har et komplekst utfordringsbilde. Man må forvente endring i tjenester initiert av statlige myndigheter, eksempelvis skal alle kommuner ha en psykolog, tannhelsetjenesten skal overføres i 2020 og sykehustjenester flyttes ut til kommunene på grunn av få ligge døgn på sykehusene (sykestuer, hjemme rehabilitering, behov i alle aldere). Endring i og økende behov krever strategier for å sikre god leveranse av kommunens tjenester også i framtiden. Det er store avstander i kommunen og til sykehus. Dette setter krav til god og kvalifisert helseberedskap, samt til god samhandling mellom de ulike aktørene. Helse og omsorgstjenestene i kommunen er godt utbygd, men for å kunne løse framtidas Problemstillinger til helse og omsorg Hvordan møte framtidas krav og forventninger til helsetjenestene? Hvordan legge til rette for at innbyggerne kan gjøre gode og helsefremmende valg. Hvordan skal kommunen sikre rekruttering og rett kompetanse i helsetjenestene? Hvordan tilrettelegge for at folk kan bo lengst mulig hjemme? Behov for nye lokaler (arealer) som sikrer bedre sambruk av utstyr og effektivisering i hverdagen. omsorgsutfordringer må kommunen finne nye løsninger. Både måten helsetjenestene organiseres og typen velferdsteknologi som benyttes er avgjørende. Det er også ventet en mangel på kvalifisert helse og omsorgspersonell framover. Utredningsbehov: Tjenesteanalyse utført. Er det også behov for en vurdering utenifra der noen ser på Stor Elvdal i forhold til andre kommuner i landet? 3.5. Boliger og eiendom Status og utfordringer Stor-Elvdal kan ikke regne seg som en press kommune i forhold til boligbygging. Det har blitt bygget få nye boliger i Stor-Elvdal gjennom de seneste årene og en god del av den privateide bygningsmassen står tom. I en periode var det noen private oppkjøpere som kjøpte rimelige boliger av til dels dårlig kvalitet og som nå driver utleie av disse. Det er en god del regulerte private og kommunale boligtomter og hyttetomter for salg i kommunen (infrastruktur mangler noen steder). Per i dag er det omtrent 2000 bebygde hytteeiendommer i kommunen. Det er en målsetning for kommunen å doble dette antallet i løpet av de neste årene. For å nå dette målet må kommunen ha en strategi. Både en vurdering av behovet for å revidere eldre reguleringsplaner for å 11

78 kunne gi forutsigbare rammer for ønsket utvikling i eksisterende hytteområder, samt plassering av nye hytteområder vil være viktige utredningstemaer. I de senere årene har kommunen opplevd en noe økt forespørsel fra hytteeiere som ønsker å benytte hytta som bolig. I den forbindelse bør det avklares hva slags strategi kommunen skal ha for dette. Stor-Elvdal som eiendomsbesitter: Stor-Elvdal kommune er en stor eiendomsbesitter. Kommunen har per i dag ikke så mange ledige byggeklare boligtomter i regulerte områder, fordi det mangler infrastruktur. Kommuneskogen har oversikt/ansvar for hyttetomter og har en del ledige regulerte hyttetomter for salg. Av ledige næringsarealer så er dette noe begrenset, men det finnes noe ledig og regulert på Sundfloen. Kommunen eier en del boliger for utleie til vanskeligstilte i boligmarkedet, samt en bolig for turnuskandidater ved legekontoret. Ved kapasitet leies boligene også ut til ansatt og andre som ønsker å leie. I tillegg har kommunen tildelingsrett på boliger i Vannstasjonsteigen (11 stk) og i Gimleveien (4 stk). Alle disse ligger sentrumsnært på Koppang (1 tomannsbolig på Trønnes). På Atna skole er det bygget om deler av bygget til bofellesskap tilrettelagt for asyl/flyktninger(ingen utleie her per i dag). Mange av boligene som eies av kommunen er gamle/nedslitte og har behov for oppgradering. Det er i de senere årene solgt boliger/formålsbygg/næringsbygg. Kommunen har tilrettelagte boliger omsorgsboliger. Disse tildeles etter vedtatte retningslinjer og er lovpålagt. Kommunen er også i gang med å bygge nye omsorgsboliger ved Moratunet. Kommunen leier ut lokaler til blant annet: videregående skole, tannklinikk, ambulanse, politi, frisør, kafédrift, tannlege. Kommunen leier lokaler til fritidsklubb og bibliotek. Problemstillinger til boliger og eiendom Hvilke strategier skal kommunen ha som eiendomsbesitter? Hva kan gjøres for å oppnå bedre prisnivå på eiendom i Stor-Elvdal? Hva kan kommunen gjøre for å tilrettelegge bedre for unge i etableringsfasen? Hvordan kan kommunen stimulere til at flere etablerer seg i det ordinære boligmarkedet (samarbeid med nav eiendom)? Hvordan kan kommunen jobbe for at flere skal kunne «flytte til hytta» og bli fastboende i kommunen? Hvordan skal kommunen jobbe for å bli en mer attraktiv «hyttekommune». Det skal utarbeides bolig- og eiendomspolitisk plan. Dette arbeidet vil foregå parallelt med kommuneplanarbeidet og samarbeid mellom eiendomsavdelingen og avdelinger i andre sektorer vil være viktig. Utredningsbehov/innhold: Kartlegging av formålsbygg og boliger (IK-bygg). Ledige byggeklare nærings- og boligtomter, hyttetomter potensiell tomtereserver. Strategi for eiendomsutvikling (bl. a. salg/kjøp av tomtearealer til både bolig og næring, andre arealer, strategiske oppkjøp osv.). Retningslinjer for kjøp av salg av kommunale bygg/eiendom (hva kan selges, hva kan ikke selger, prissetting mv.). Mulige nye hytteområder 12

79 3.6. Idrett og kultur Status og utfordringer Kultur og fritidstilbudet i Stor-Elvdal er bredt og mangfoldig. Kulturskolen, lag og foreninger har tilbud til fritidsaktiviteter for barn og unge. Det finnes også en egen fritidsklubb for ungdom på Koppang samt Storstua med sine varierte tilbud og kino og teater forestillinger. Det er også mange frivillige lag og foreninger for de voksne. Det er lokalisert grendehus på Steinvik, (Strand kirkestue), Mykleby, Imse, Koppang (Noren og Storstua), Bjøroneset, Atna, Mogrenda, Atnbrua og Sollia. Store avstander og relativt lav kundegruppe gjør at åpningstider og arrangementer her er relativt begrenset. Det er mange kirker i kommunen. I tillegg til å være en viktig brikke i forbindelse med dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser, har disse en viktig plass i lokalsamfunnet, og kan fungere som en møteplass og nettverksbygger. Problemstillinger til idrett og kultur Hva slags nivå skal kultur- og fritidstilbudene i kommunen ligge på i dag og i framtida? Hvordan kan kommunen stimulere til frivillig aktiviteter? Hvordan få engasjert flere unge i frivillige aktiviteter? Hvordan sikre et godt og variert kulturtilbud for alle? Hvordan få flere til å fortsette med aktiviteter etter årsalderen? Er det behov for nye arealer til kultur- og fritidsaktiviteter? Hvilke arealretta strategier kan bygge oppunder kultur- og fritidsaktiviteter i kommunen? Hvordan bør Stor-Elvdal kommune tilrettelegge for friluftsliv? Hvordan kan kulturminner og kulturmiljøer bidra til ny utvikling og utbygging? Det skal utarbeides Kulturminneplan parallelt med kommuneplanprosessen. Forventet oppstart er høsten Utredningsbehov: Kulturminneplan Kultur og idrettsplanen skal rulleres Ung data har mye datamateriell. Friluftslivkartlegging: 3.7. Utmarksforvaltning Status og utfordringer Stor-Elvdal kommune er en kommune med store utmarksresurser, fjell skog og vassdrag. Utmarka er et viktig sted for rekreasjon både for fastboende og turister. Utmarka har stor verdi i seg selv, og kommunen har et forvaltningsansvar for å ta vare på naturmangfoldet. Stor-Elvdal har en storslått natur med blant annet Rondane nasjonalpark og Koppangsøyene. I tillegg har vi en rekke naturreservater og kulturmiljøer, flotte vassdrag som Glomma og Atna og rikt fugle- og dyreliv. 13

80 %-vis andel sysselsatte %-vis andel sysselsatte Utmarksforvaltningen skal ta hensyn til alle interesser og balansere bruken av utmarka slik at den fortsetter å være en resurs i framtida. Gjengroing er et problem flere steder i kommunen. Rondane Problemstilling til utmarksforvaltning Hvordan sikre en best mulig balanse mellom bruk og vern av utmarka? Hvilke prinsipper bør ligge til grunn for utbygging i utmarka? Hvordan kan utmarka utnyttes bedre som næringsveg? Hvordan kan kommunen jobbe med gjenngroingsproblematikken? Utredningsbehov: Friluftslivskartlegging. Sti- og løypeplan. Motorferdselplan. Forskrift for snøscooterled for fritidskjøring Næringsliv og sysselsetting Status og utfordringer Jord- og skogbruksnæringen har lange tradisjoner og har vært en viktig næringsvei i kommunen, men det er i hovedsak skogbruk som dominerer. Trenden for sysselsetting har vært svakt synkende for både menn og kvinner de siste 6 årene. Hovedvekten av sysselsatte finner vi i offentlig sektor. Ut over dette er det omtrent like mange sysselsatte innenfor tre hovednæringsgrupper, landbruk, industri og varehandel Sysselsetting menn Trysil Åmot Stor-Elvdal Engerdal 20 Hedmark 10 Hele landet 0 Sysselsetting kvinner Trysil Åmot Stor-Elvdal Engerdal Hedmark Hele landet 14

81 En av hovedutfordringene til Stor-Elvdal er å ha varierte og attraktive arbeidsplasser, slik at arbeidstakere med ulik kompetanse bosetter seg i kommunen. Nærhet til hovedfartsåreene RV3 og Rørosbanen er fordeler det bør dras mere nytte av i framtiden. Lokalproduserte varer og tjenester, og det grønne skiftet er satsningsområder det bør arbeides videre med i kommuneplanen. Viktig å bruke stor-elgen i profilering av kommunen og de tilbud som finnes hos oss. Problemstillinger til næringsliv og sysselsetting Hvilken type næringsvirksomhet er det behov for i kommunen, og hvor skal denne lokaliseres? Hvordan kan Stor-Elvdal bli en mer attraktiv kommune å drive næringsutvikling i? Hva kan gjøres for å motivere og legge til rette for mer næringsutvikling/bedre eksisterende næringsliv og etablering av nye bedrifter? Hvilken type arbeidsplasser bør kommunen jobbe for å tiltrekke seg? Hvordan kan Stor-Elvdal bedre nyttegjøre seg av kjøpekraften og kompetansen til hyttefolk? Hvordan kan landbruk, kultur og turisme dra mer nytte av hverandre? Hvordan utnytte potensialet innen bioøkonomi? Hvordan kan kommunen jobbe mer aktivt for at flere skal velge å ha hytte i Stor-Elvdal, herunder mulighet for å benytte hytta som bolig og flytte hit? Utredningsbehov: Telemarksforskning har gjort en undersøkelse. Bygge på denne Sentrumsnære hytter. Nye næringsarealer i tilknytning til Rv 3 og jernbanen 3.9. Stedsutvikling Status og utfordringer Stor-Elvdal er en langstrakt kommune med mange grender fra Steinvik i sør til Sollia i nordvest. Koppang fungerer som hovedarena for handel og næringsliv og som møteplass for sosiale og kulturelle aktiviteter. For å opprettholde grendene er det viktig med et sentrum som er sterkt og velfungerende. Problemstillinger til stedsutvikling Hvilke muligheter ligger det i Koppang sentrum og hvordan utvikle disse? Torget? Hvordan kan kommunen, næringsliv og innbyggerne sammen bli et bedre vertskap? 15

82 Hvordan få et sentrum der de som kommer innom ønsker å bli et døgn ekstra/komme tilbake ved en senere anledning? Hvordan kan kommunen bli et mer attraktivt reisemål? Hvordan kan Stor-Elvdal bli en enda bedre kommune å bo i? Kan kommunen gjøre strategiske oppkjøp for å kunne utvikle arealer til samfunnets interesse? Kommuneplanen skal ha som mål å utvikle strategier som både støtter opp om bedre liv i sentrum og økt sentrumshandel samt ivaretar alle grendene og de ulike kvalitetene som finnes der. Det vil være viktig å finne nye/mulige satsningsområder for den enkelte grend slik at bolyst opprettholdes. Utredningsbehov: Mulighetsstudie tettstedsanalyse Sentrumsplan? Samferdsel og teknisk infrastruktur Stor-Elvdal kommune ligger midt i Østerdalen, med kommunesentrum (Koppang) plassert relativt midt i kommunen. Rørosbanen har stoppesteder på Steinvik, Opphus, Evenstad, Stai, Koppang og Atna. Rv 3 er en av hovedfartsårene mellom Oslo og Trondheim og går gjennom kommunen. Det lokale veisambandet i og mellom kommunene har lavere standard og kan gi utfordringer for blant annet næringsutvikling. Utbygging rundt knutepunktene vil være i tråd med prinsippet om samordnet areal og transportplanlegging. Utbygging av teknisk infrastruktur kan gi utfordringer. Dette gjelder blant annet strøm og vann/avløp i hytteområdene. Det er et høyt antall boliger i kommunen som har privat vann og avløp. Fiber/bredbåndsdekning til alle husstandene og hyttene i kommunen er noe det jobbes med og er viktig dersom kommunen skal legge til rette for næringsutvikling, samt å få folk til å tilbringer mere tid på hytta, og eller flytte på hytta. Problemstillinger til samferdsel og teknisk infrastruktur Hvilke krav skal kommunen stille til infrastruktur og nye utbyggingsområder, samt ved eventuell endring fra lav til høystandard hyttefelt. Hvordan sikres folkehelse gjennom kommunens arbeid med samferdsel og infrastruktur? Hvordan utnytte potensialet i at RV3 og Rørosbanen går gjennom kommunen? Utredningsbehov: VA plan fjellet og kartlegging kapasitet Kartlegging av spredt avløpsanlegg (alle kommuner skal starte innen 2018) Barnetråkkregistrering Mulighet for ny godsterminal. Tilrettelegging for gang- og sykkelveier i sentrumsområdet og i nærheten til skolene er fortsatt noe det må satses på, både for økt trafikksikkerhet og som viktig del i et folkehelseperspektiv Miljø og klima Status og utfordringer 16

83 Stor-Elvdalssamfunnet er i stor grad bilbasert. Store avstander mellom grender, sprett mellom husstandene og en utfordrende geografi med lavt kollektivtilbud gjør at bilen blir hovedframkomstmidlet i kommunen. Dersom det skal opprettholdes bosetting i alle deler av kommunen, kan dette bli en konflikt med prinsipp om samordnet areal- og transportplanlegging. Hensynet til redusert biltransport gjelder ikke bare persontransport. I henhold til nasjonal transportplan skal det tilrettelegges for mere gods på bane. Kommunen er der i en heldig posisjon som har jernbane som går gjennom kommunen. Handel av lokalproduserte varer (Kortreist mat), miljøvennlige utbyggingsmetoder, bruk og produksjon av fornybar energi er grep som støtter opp om et bedre klima. Naturen og særlig Øverdalssetra vassdragene er resipienter for avløp fra alle hytter og husstander som er tilknyttet et avløpsanlegg. De ulike resipientene har en tålegrense som vil påvirke hvor mye som kan bygges i kommunen, samt sette begrensninger for hvilke muligheter som finnes i eksisterende hyttefelt. Dette er temaer som må tas inn i vurderingene av nye utbyggingsområder og Problemstillinger til miljø og klima Hva kan kommunen gjøre for å legge til rette for en klimavennlig utbygging? Hvordan legge til rette for å redusere biltransporten? Hvordan følge opp bioøkonomi strategien til fylket? utbygging av avløpsanlegg i eksiterende områder. Utredningsbehov: Energi og klimaplan må revideres samarbeid mellom flere kommuner i sør Østerdalen (EKSØ) Samfunnssikkerhet og beredskap Status og utfordringer Problemstillinger knyttet til beredskap og sikkerhet har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Dette kommer ikke minst på grunn av nasjonale og internasjonale hendelser, som viser viktigheten av gode beredskapsplaner. Et sentralt element i samfunnssikkerheten er å redusere antall hendelser 17

84 og konsekvensene av oppståtte hendelser. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel et her viktig bidrag for å sette rammer og premisser. Problemstillinger til samfunnssikkerhet og beredskap Har kommunen god nok oversikt over risiko og sårbarhet? Hvordan kan kommunen jobbe for å styrke den lokale beredskapen? Hvordan kan arealbruken tilrettelegges for å forebygge naturskader? F.eks øke flomkrav? Hvordan skal kommunen tilrettelegge for et systematisk beredskapsarbeid, internt og i samarbeid med andre viktige aktører? Brannvesen, politi og ambulanse er lokalisert på Koppang. De største utfordringene i forbindelse med utrykningsetatene er politiberedskap og de store avstandene i kommunen. RV 3 er en hovedfartsåre mellom Oslo og Trondheim med en stor andel tungtrafikk. Klimabaserte hendelser som flom og skred langs småbekker har ført til stengte veger. Utredningsbehov: Vassdrag, og sikkerhetssoner mtp flom, inkluderes her. Overordnet ROS Stor-Elvdal kommune som organisasjon og Stor-Elvdal kommune sin rolle i regionen Status og utfordringer Stor-Elvdal er en langstrakt kommune med enorme utmarksområder midt i Østerdalen. Koppang er senter for handel og kommunikasjon, samt helsetjenester. Stor-Elvdal kommune har også et helhetlig skoletilbud, fra grunnskole til videregående skole, helt opp til høgskole med avdelingen på Evenstad. Høy kvalitet på oppvekst og utdanning vil bli viktige faktorer for Stor-Elvdal de neste årene. I tillegg er viktig å nevne de mindre med egen nærbutikk, som i Sollia, på Atna, Trønnes, og Mykleby. For å kunne gi et fullgodt tilbud av tjenester til innbyggerne i Stor-Elvdal er det utviklet samarbeid med kommuner både i nord og i sør. Dette skjer blant annet gjennom SÅTE-samarbeidet og gjennom andre interkommunale samarbeider. Stor-Elvdal er regnet som egen bosteds og arbeidsmarkeds region og bør ha som mål om å fortsatt være et regionsenter for Midt Østerdalen i planperioden.koppang bør derfor på sikt søke status som landsby og legge til rette for et helhetlig tilbud som understøtter funksjonene i en landsby. Kommunereformen og kommunesammenslåing har vært et tema de siste årene, men foreløpig ser Problemstillinger til Stor-Elvdals rolle i regionen Hvordan kan kommunen styrke sin rolle som regionsenter i midt Østerdalen? Hvordan kan kommunen stimulere til enda mer og tettere samarbeid med nabokommunene? Hvilke ambisjoner og mål har kommunen for digitalisering og velferdsteknologi? det ikke ut som Stor-Elvdal skal slå seg sammen med en nabokommune. Det vil derfor bli ekstra viktig med samarbeid med nabokommuner. Velferdsteknologi, digitalisering og selvbetjening gir store muligheter, men dette krever også en endringsvilje i organisasjonen og god informasjon og kommunikasjon med innbyggerne. Kommunen vil ha en sentral rolle når det gjelder å ta i bruk nye verktøy og metoder. 18

85 Utredningsbehov: Hvordan videreutvikle kommuneorganisasjonen 4. Arealdelen og arealstrategier Arealdelen er, til forskjell fra samfunnsdelen, et juridisk bindende dokument. Endringer som gjøres i arealdelen kan ha stor direkte betydning for enkeltmennesker og virksomheter. Endringer i arealdelen innebærer normalt ikke at det kan kreves erstatning eller innløsning av eiendom (noen unntak). Endringer i arealdelen kan på den annen side bety at enkelte grunneiere kan få store økonomiske fordeler ved at de kan utvikle eiendommen sin. Arealdisponeringer kan også gi store samfunnsmessige konsekvenser, ved at planen legger til rette for avgjørende store tiltak, eller gjennom sumeffekter av mange små tiltak. Det er krav om at alle endringer i arealdisponeringer i kommuneplanens arealdel skal konsekvensutredes og det skal gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse. Arealstrategier er føringer for å nå målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel skal komme fram til overordna strategier for arealbruk, og disse strategiene skal ligge til grunn for alle arealplaner i Stor-Elvdal kommune. På den måten vil samfunnsdelen legge grunnlag for folkehelse, næringsutvikling, fornuftige kommunale løsninger, bærekraft og attraktivitet gjennom arealbruken. Problemstillinger til arealpolitiske strategier Hva slags boligpolitikk skal Stor-Elvdal satse på (tettere bygging, store boligtomter, blokker, leiligheter) Hvilke områder skal utvikles som næringsarealer? Hvilken type næringsvirksomhet bør det legges til rette for, og hvor i kommunen? Bør forholdet mellom sentrum og grendene avklares bedre? Hvilke prinsipper skal legges til grunn for utvikling av områder for fritidsbebyggelse (størrelse, fortetting, blanding av bolig og fritidsbolig, benytte fritidsbolig som hus) Overordna føringer for boligbygging i LNF Definere handlingsrommet i forhold til blant annet villrein, naturreservater og flom. Det grønne skiftet, hvor står vi og hvor vil vi? Prinsipper for vern av dyrkingsjord og tilrettelegging for friluftsliv Det skal lages en konsekvensutredni ng for nye områder som avsettes til et bestemt formål i kommuneplanens arealdel. Utredningen skal beskrive planens virkninger for miljø og samfunn, der planen legger opp til nye områder for utbygging eller vesentlig endret arealbruk/omdisponering. Virkningene av det enkelte utbyggingsområde skal beskrives hver for seg. For enkeltområder som innebærer utbygging, skal det ved behov vurderes alternativer, slik som alternativ plassering, størrelse eller avgrensing. Som utgangspunkt skal vurderingene i konsekvensutredningen ta utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap i kart, databaser og dokumenter, og nye data som skal produseres i forbindelse med kommuneplanen. Ved spesielt behov vil det bli hentet inn nye data. Det skal også gjøres en samlet, overordnet vurdering av alle arealbruksendringer i planen, med fokus på helhet og langsiktighet. Konsekvensene skal vurderes i forhold til: 19

86 Landskap Miljø og naturmangfold Friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Forurensing og støy Landbruk Ferdsel Folkehelse Barn og unge Beredskap og ulykkesrisiko (risiko og sårbarhetstema) Utredningsbehov: For å bygge opp under nasjonale mål må samordnet areal og transportplanlegging vektlegges. I praksis betyr dette at det skal tilrettelegges for høy arealutnyttelse og fortetting av både boliger og næringsarealer rundt kommunens administrative senter, Koppang. Områder for spredt boligbygging og nye boligområder vil derfor bli viktige temaer i arealstrategien. Det gjelder også nye områder for næringsarealer. Kollektivtransport, trafikksikkerhet og framkommelighet for alle trafikantgrupper er også viktige temaer som bør utredes. Kartlegging av ressurstilgang og behovet for mineralressurser, samt hvor langt fram i tid eksisterende massetak og råstoffområder dekker behovet. 5. Organisering, medvirkning og framdrift 5.1. Organisering av arbeidet Kommunestyret fastsetter planprogrammet og vedtar den endelige kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen- Formannskapet er politisk styringsgruppe og legger planforslaget fram for kommunestyret. Styringsgruppa skal også gjøre de overordna vegvalgene. Prosjektgruppa som består av rådmannens ledergruppe og politisk ledelse og opposisjonsledelse behandler planforslaget før formannskapet gir sin tilrådning til kommunestyret. Administrativ arbeidsgruppe består av rådmannens ledergruppe og utarbeider planforslaget og legger det fram for politikerne i hver temagruppe, som igjen tar dette med seg inn i planutvalget og sko. Temagruppene arbeider med problemstillinger både innenfor egen sektor/administrative enhet og tverrsektorielt. Det er valgt inn to politikere til hver temagruppe jf. K-styre sak 17/12 og 17/13. 20

87 5.2. Medvirkning og samarbeid - Kommunikasjonsstrategi Et helt sentralt element i all offentlig planlegging, uavhengig om det er arealplanlegging, sektorplanlegging eller mer generell samfunnsplanlegging, er at det er gode informasjons og medvirkningsarenaer og prosesser. Med medvirkning menes i denne sammenheng «enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i og påvirke beslutningsprosesser». Utformingen av framtidens Stor Elvdal er et felles ansvar. Alle enkeltpersoner, lag, foreninger og organisasjoner, samt næringslivet, kan være med på prosessen. Alle har en rett til å delta i, og å kunne påvirke offentlige beslutningsprosesser. Gode innspill til planleggingen kan bidra til å få frem ulike syn og interesser som ellers ikke ville kommet fram. Mye knyttet til medvirkning er lovregulert gjennom Plan og bygningsloven under kapitel 5; Medvirkning i planlegging her heter det: 5 «Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.» Stor Elvdal kommune vil gjennomføre et medvirkningsopplegg i tilknytning til kommuneplanarbeidet, som gir mange grupper og berørte aktører en god mulighet til å delta. Det skal avholdes folkemøter samt benyttes andre medvirkningsformer som plansmie, barnetråkkregistrering m.m. Det er viktig å skape engasjement, og kunne formidle at det er mulig å komme med bidrag og være med å påvirke i kommuneplanarbeidet. Samt at kommuneplanarbeid er viktig for innbyggerne. 21

88 Det vil bli lagt vekt på tilpassede medvirkningsopplegg til de forskjellige temaer og problemstillinger, og ikke et standardisert medvirkningsopplegg for alle temaer. I denne sammenheng vil det bli opprettet en aktiv nettside for kommuneplanarbeidet hvor man kan; 12 finne sentrale vedtak og dokumenter for kommuneplanarbeidet. få opplysninger om høringsperioder og ulike aktiviteter som er relevant. få nyheter og aktuelt stoff knyttet til kommuneplanarbeidet. komme med innspill og kommentarer til det pågående planarbeidet Høringsparter Planprogram og planforslag skal legges ut til offentlig ettersyn etter reglene i plan- og bygningsloven. Disse organisasjonene og foreningene vil få planforslaget tilsendt og kan bli involvert i planprosessen ved behov Offentlige Fylkesmannen i Hedmark Hedmark fylkeskommune Statens vegvesen Bane Nor NVE Nabokommuner Statsskog Statsbygg Mattilsynet Kommuneskogen Innlandet politidistrikt Kirkelige fellesråd Lokale politiske partier Frivillige organisasjoner Grendelag Hyttevelforeninger Landbruksorganisasjoner Idrettslag Pensjonistforening Snøscooterklubben Historielaget Musikkorps Håndtverkslag Jeger og fisk og turlag 22

89 Næringsaktører Næringslag/forening Sentrumsforeningen Grunneierlag Skogeierlag 5.4. Framdrift Steg og milepæler Fase 1 oppstart Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des 1. Forslag til planprogram 1. utkast 2. Fastsette organisering av arbeidet og beslutningsmyndighet 3. Invitere til innspill alle ledere i kommunen, arbeide i temagrupper 4. Bearbeiding av innspill 5. Politisk behandling, planprogram legges ut på høring 6. Annonsere høring av planprogrammet og melde oppstart av arbeidet med samfunnsdelen 7. Varsle berørte statlige og regionale myndigheter, nabokommuner, lag, foreninger, pol. Partier 8. Varsle i media samt åpne for innspill på hjemmesiden 9. Utarbeide en plan for medvirkning, åpne møter på grendehusene? 10. Høringsfrist planprogrammet 11. Fastsetting av planprogrammet Fase 2 samfunnsdelen Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars 12. Arbeide med samfunnsdelen, temagrupper og åpne møter m.m 13. Utkast samfunnsdelen 14. Politisk behandling, Samfunnsdelen legges ut til off.ettersyn 15. Behandling av innspill 16. Politisk behandling og vedtak 23

90 av samfunnsdelen Fase 3 Arealdelen - 18/19 Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Jun jul 17. Varsle oppstart av arbeid med arealdelen 18. Arbeide med arealdelen i grupper, åpne møter m.m 19. Politisk behandling av arealdelen, legges ut til offentlig ettersyn 20. Innarbeiding av innspill i arealdelen 21. politisk behandling og vedtak av arealdelen 24

91 Høringsinnspill Instans Innspill Rådmannens kommentar 1.Fylkesmannen ved brev datert Det anbefales at kommunen er realistisk med tanke på ressursbruk i forhold til antall planer som skal behandles samtidig med kommuneplanrevisjon. I forbindelse med arbeidet med kommunereformen tegnet Fylkesmannen dette utfordringsbildet: Stor-Elvdal har hatt en befolkningsnedgang på 7 % de siste 10 år. I 2040 vil det være 4,3 innbyggere i arbeidsfør alder pr. person over 80 år av innbyggerne bor i og rundt Koppang sentrum. Stor-Elvdal har god styring på økonomien, men er i en krevende situasjon med krav til kontinuerlig effektivisering. Barnevern, rus, rehabilitering og samhandlingsreformen er eksempler på oppgaver der kommunen er for liten til å løse alene. Kommunen er sårbare med små fagmiljøer og har rekrutteringsproblemer på en del områder. Fylkesmannen og kommunen er enige om utfordringsbildet. I planprogrammet går det også fram at befolkningsutviklingen og befolkningssammensetningen er en av de store utfordringene i kommunen. Fylkesmannen mener at kommuneplanleggingen må ta utgangspunkt i færre innbyggere og en eldre befolkning, slik at dimensjonering og omstilling i tjenesteproduksjon planlegges ut fra dette. Det er samtidig viktig at Stor-Elvdal kontinuerlig jobber med tiltak for å sikre god tjenesteproduksjon og bolyst tiltak for å stabilisere bosettingen; jamfør spørsmål dere vil drøfte i planprosessen. Det fremgår av planprogrammet at Stor- Elvdal kommune er klar over de økte forventningene til kommunene på helse- og velferdsområdet. Fylkesmannen vil likevel minne om kravene som ligger i blant annet primærhelsemeldingen, kvalitets- og strukturreformen i barnevernet, rusreformen og økte krav på rehabiliteringsområdet som videre vil kreve økt innsats og økt kompetanse. Stor-Elvdal kommune setter også i gang revidering av flere sektorplaner. Nevnt er: Bolig- og eiendomspolitikken, kulturminneplan, sti og løypeplan, motorferdselsplan, tettstedsanalyse, VA plan for fjellet og overordnet ROS. Fylkesmannen anbefaler derfor at kommunens behov for revidering settes inn kommunens planstrategi og at det prioriteres hvilket år revideringer skal skje. Fylkesmannen anbefaler videre en kost-/nytte analyse på oppsatt planbehov og at ressursbehovet innarbeides i budsjett og økonomiplan. God kommuneplanlegging forutsetter klar arbeidsdeling mellom kommuneplan, fag- og temaplaner (sektorplaner) og handlingsdel med økonomiplan. Fylkesmannen foreslår at dere sender forslag til planstrategi på høring samtidig med høring av samfunnsdelen. Dere vil gjennom planlagt prosess få en god oversikt på hva som skal løses i samfunnsdelen og hva som skal løses i sektorplaner. Siden det nå er midt i en valgperiode; kan dere eventuelt utarbeide planstrategi for perioden og legge inn at nyvalgt kommunestyre tar saken opp til behandling igjen høst 2019 og slik at det nye kommunestyret får et eierforhold til planstrategien/samt kan justere planen. Kommunen har ansvar for å ha en nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som virker inn på denne. (Folkehelseloven 5) Denne oversikten Innspillet tas med videre i arbeid med samfunnsdelen og arealdelen. Rådmannen anser at det kan være behov for mere tall og prognoser for å bedre kunne ta stilling til hvordan kommunen skal møte framtiden. Vedrørende manglende planstrategi, så er det et ønske om å få ferdigstille denne samtidig med samfunnsdelen. Rådmannen er klar over at det er knapt med resurser internt i kommunen, og man tar sikte på å leie inn konsulenter etter behov.

92 skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi (Folkehelseloven 6) og vil gjøre prosessen med kommuneplanens samfunnsdel/delplanene lettere og mer kunnskapsbasert. Se her Folkehelse i Stor-Elvdal. Stor-Elvdal kommune vil belyse 9 hovedtemaer i samfunnsdelen. Alle disse temaene er viktig, men Fylkesmannen oppfordrer til en tøffere prioritering og sortering. Kommunen bør gjøre strategiske valg, mål og verdier om egen tjenesteproduksjon, men bør også vurdere hva som kan lages i egne sektorplaner eller i egne kommunedelplaner for oppvekst, omsorg og infrastruktur. Næringsutvikling, idrett og kultur er områder som er helt avhengig av privat næringsliv og frivillig sektor. Medvirkning fra disse blir sentralt i prosessen. Videre bør kommunen ta strategiske valg på hva som må løses interkommunalt i framtida. Hvordan vil for eksempel Stor- Elvdal kommune organisere barnevernet i framtida? Det er positivt at planprogrammet omfatter samfunnssikkerhet og beredskap. Samfunnsdelen bør definere overordnede mål for kommunens arbeid med feltet og gi retningslinjer om at beredskapstiltak basert på risiko- og sårbarhetsanalyser vil være sentrale for å nå målene. Kommuneplanens samfunnsdel bør vise konkrete utfordringer kommunen står overfor når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Farer og uønskede hendelser som avdekkes i kommunens helhetlige ROS-analyse vil kunne gi viktige innspill til planen. I henhold til sivilbeskyttelsesloven skal kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) revideres hvert fjerde år, og for øvrig ved endringer i risikobildet. Vi anbefaler derfor å innarbeide tidspunkter for revisjon av analysen i oversikten i planstrategien. Dette gjelder også eventuelle planer for øvrig innen samfunnssikkerhet og beredskap. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2005 og gir føringer for den overordna arealforvaltningen i kommunen. Arealdelen består av juridisk bindende plankart og bestemmelser. Kommunen har kommunedelplaner for Steinvik, Koppang, Koppangsøyene, Atna og Atnbrua definerer den overordna arealbruken i disse områdene. Fylkesmannen gir følgende innspill til revisjon av arealplan: pang sentrum. Koppangområdet bør vises spesiell oppmerksomhet med tanke på attraktive boliger/leiligheter og næringsområder er det i vedlegg 1 oversikt over godkjente (1567 tomter) og bebygde hyttetomter (1265). Dette er en nyttig oversikt som vi forutsetter blir oppdatert. Tidligere planforslag har fremma ønsker om fritidsbebyggelse i områder som har vært konfliktfylte i forhold til villrein. Departementets godkjenning av regional plan for Rondane og Sølnkletten; vedtak har satt noen grenser for videre utvikling i disse områdene. Fylkesmannen forutsetter at nye hytteområder blir lagt utenfor nasjonale villreinområder og buffersonene. av et område rundt Bjørsjøen og Lauvåsen som observasjonsområde (E i plankartet) hvor ingen nye tiltak skal settes i gang. Kommunen blei gitt ansvaret for følge opp dette og utrede villreinens arealbruk før endelig status avklares. Arealbruken er nå oppsummert i NINA Rapport 1300, Villreinen i Rondane sørområde Fampen, men evaluering og videre status for området er ikke avklart. eksisterende

93 2.Fylkeskommunen ved brev datert fritidsbebyggelse. Fylkesmannen anbefaler at det utarbeides bestemmelser for eksisterende fritidsbebyggelse i LNF områder som ligger utenfor nasjonale villreinområder, jf også retningslinjer til regional plan for Rondane og Sølnkletten, 5.4 og 5.6. Det bør også vurderes revisjon av eldre reguleringsplaner for å gi forutsigbare rammer for ønsker om utvikling i hytteområdene. - og planforskriften 9. -Elvdal kommune kommer i Regionalt planforum og drøfter utkast til kart og bestemmelser til arealplanen når den tid kommer; og før saken sendes på høring. Fylkesmannen stiller seg til rådighet for diskusjoner og arbeidsmøter i kommuneplanprosessen ved behov. Ellers legger vi til grunn at vi får anledning til å uttale oss til planforslaget når det er utlagt til offentlig ettersyn. Fylkesdirektøren har følgende innspill til arbeidet med revisjon av kommuneplanen i Stor-Elvdal kommune: Kommunen har ikke laget noen ny planstrategi for denne valgperioden, men følger nå opp det som er vedtatt i planstrategi om å rullere kommuneplanens samfunnsdel og starte rullering av arealdelen før samfunnsdelen er avsluttet. Et forslag kunne ha vært og laget en samlesak hvor gjeldende planstrategi ble tatt opp igjen, kombinert med planprogrammet som nå foreligger. Med det ville en fulgt opp lovens krav om planstrategi. Kommunen bør uansett bruke tid for å lande en ny, god samfunnsdel som kan bidra til omforente valg og prioriteringer for samfunnet og kommunen som organisasjon. Dette krever utstrakt samarbeid både eksternt og internt. Og denne bør være grunnlaget for å vurdere planbehovet videre. I dette er kanskje ikke en revidert arealdel viktigst. For en distriktskommune som Stor-Elvdal er det ikke sentralt «hvilke arealretta tiltak som kan gjøres for å gjøre Stor-Elvdal kommune til en attraktiv kommune å bo og drive næring» (ref. problemstillinger s. 8). Det aller meste av det som skjer, og det som kan gjøres av tilrettelegginger fra kommunen for å bidra til utvikling, handler ikke om arealplanlegging. Det handler om strategisk boligplanlegging, næringsutvikling, landbruks- og utmarksforvaltning, offentlige tjenester og servicetilbud osv. Og det utfordrer kommunen til å finne sin rolle som samfunnsutvikler og bidragsyter i et godt offentlig/privat samarbeid. Dette er særlig essensielt og utfordrende for en kommune som Stor-Elvdal, som er definert som egen bo- og arbeidsmarkedsregion og har en svært lav distriktsindeks (8,2 av 100). Dette betyr at kommunen har svært krevende rammebetingelser, og at utfordringene lett kan overskygge fokuset på egne ressurser og muligheter. Mange av problemstillingene som framkommer ift. arealpolitiske strategier (s. 19) er prinsipielle og ikke avhengig av noen arealplanmessig avklaring. Unntaket er sentrumsutvikling, bolig- og hyttebygging. Og skal noe arealplanlegging prioriteres, så er det kanskje nettopp en kommunedelplan for Koppang sentrum og eventuelt en for fritidsbebyggelse. Stor-Elvdal har 45,7 % av befolkningen boende i kommunesenteret. Det er svært høyt (bare 8 av Hedmarks 22 kommuner har høyere andel), og Koppang har, slik det er omtalt i planprogrammet, på mange måter en regionsenterfunksjon. Planprogrammet omtaler dette under kapittel 3.9 stedsutvikling og i tillegg omtales regionsenterfunksjonen i kapittel Målet er å styrke kommune- og regionsenteret sin rolle framover. I dette Innspillet tas til orientering, se for øvrig kommentar over. Vedrørende kulturarven så er det mulig at dette temaet får eget kapittel i samfunnsdelen når arbeidet kommer så langt. Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer er lagt inn under pkt 2.2.

94 er det antydet at kommunen «på sikt vil søke status som landsby og legge til rette for et helhetlig tilbud som understøtter funksjonene i en landsby». Landsbybegrepet er ikke underlagt noen egen godkjenningsordning (med unntak av «nasjonalparklandsby»). De tettstedene som betegner seg sjøl landsby inngår imidlertid i et nettverk og har utviklet noen arbeidsformer som bl.a. kan bidra til å utvikle offentlig/privat samarbeid. En slik utvikling er i tråd med gjeldende regional planstrategi og satsingsområde 3. «Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling». Der heter det at fylkeskommunen vil jobbe for «stedsutvikling i distriktene som bidrar til velferd, folkehelse og styrket livsgrunnlag» i Hedmark. Kommunesentrene er sentrale i dette, og fylkeskommunen vil derfor oppfordre Stor-Elvdal kommune til å igangsette et plan- og utviklingsarbeid for Koppang sentrum. Et fortsatt velfungerende tettsted vil være avgjørende for kommunen framover, og betydelig innsats bør legges i det. Erfaring viser at det må gjøres i et tett offentlig/privat samarbeid, og at helhetlig sentrumsutvikling krever kommunalt eierskap og plan- og prosessledelse. Dette er krevende, og Hedmark fylkeskommune har derfor utviklet en regionale ressursgruppe som fungerer som faglig støttespiller for kommunene. Det har så langt også vært prioritert regionale utviklingsmidler til stedsutviklingsprosesser. Når dette er sagt, er det mye bra i planprogramdokumentet. Det har en god bredde, struktur og oppbygging og løfter fram mange sentrale problemstillinger. Samtidig er det i flere deler behov for å sette kommunen inn i en sammenheng og sammenligne utviklingen med liknende kommuner i Hedmark eller andre steder i landet. Og det kan være behov for, slik det er antydet, å gå mer inn i hva befolkningsnedgang og endret sammensetning faktisk betyr for kommunen framover. Kanskje ikke med flere tall, men i en tett dialog, kanskje særlig i forhold til omsorgs- og oppvekstsektoren slik det er påpekt. I dette bør kommunen også vurdere Midt-Østerdal videregående, som med sitt sviktende elevgrunnlag, synes å ha en usikker framtid. Fylkeskommunen har en positiv erfaring med at kulturarven tas best vare på når den kan benyttes aktivt, både i forbindelse med omdømmebygging, næringsutvikling, friluft- og folkehelsetiltak og kulturarrangementer. I nasjonale forventninger til kommunal planlegging spesifiseres dette ved at det framholdes at kulturminner og kulturmiljøer er viktige ressurser for utvikling og verdiskaping. Fylkeskommunen vil oppfordre til at kulturarven ble behandlet i et eget kapittel, slik som for eksempel folkehelse. Vi savner også henvisning til Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer under pkt. 2.2 Regionale mål og føringer. Kommunen oppfordres videre til å sette lys på interaksjon mellom pkt. 3.3 Folkehelse og kulturarv og pkt. 3.2 Barn og unge «skole» og kulturarv, der en legger mest mulig til rette for bruk av for eksempel lokal kulturarv i skolen. Når det gjelder hva som skal til for å få folk til å bli, få ungdom til å flytte hjem igjen osv., er det laget svært mange undersøkelser og rapporter som kan være til hjelp (ref. Mye handler sjølsagt om rammebetingelser, men også om lokalsamfunnets egen kultur, samarbeidsevne og utviklingskapasitet. Dersom kommunen ønsker å utvikle en virksom samfunnsdel, ikke kun for kommunestyret og den kommunale organisasjonen, vil det kreve en god medvirkning fra

95 3.Bane NOR ved brev datert Direktoratet for mineralforvaltning ved brev dater lokalsamfunnet. Noen kommuner har god erfaring med tilrettelagte grendemøter, andre har med hell brukt gjestebudmetoden. Plansmie og barnetråkk hører hjemme i de mer konkrete diskusjonene i arealplanlegging f.eks. knyttet til sentrumsutvikling. Når det gjelder arealdelen for øvrig, mener fylkesdirektøren at en tilnærming med utgangspunkt i nødvendig oppdatering av kart og bestemmelser er riktig veg å gå. I dette må avgrensninger av soner og utforming av bestemmelser i hht. den regionale planen for Rondane Sølnkletten inngå. Konkret skal nasjonalt villreinområde og buffersone fremstå som hensynssone naturmiljø H 560. Tilhørende bestemmelser for behandling av evt. søknader om tiltak må hensynta villreinen, bebyggelsens synbarhet og beliggenhet, terreng, nærhet til vann og vassdrag, samt tilpasning til omkringliggende bebyggelse. Når det gjelder området rundt Bjørsjøen og Lauvåsen så er dette avmerket som buffersone og observasjonsområde (E i plankartet) i den regionale planen. Dette er gjort for å følge utviklingen av villreinens arealbruk i dette området særskilt med tanke på evt. endring av soneinndelingen. Arealbruken er nå oppsummert i en egen rapport fra NINA, men evaluering og videre status for området er ikke avklart, så inntil videre er det vedtatt regional plan som gjelder. Fylkesdirektøren minner for øvrig om regionalt planforum som en aktuell arena for å drøfte utkast til tema i samfunnsdelen og arealdelen når den tid kommer, før saken sendes på høring. Fylkesdirektøren er også tilgjengelig for diskusjoner og arbeidsmøter dersom det er ønskelig. Bane Nor er opptatt av sikkerheten rundt jernbaneanlegg og viser til sin veileder for kommuner om planlegging nær jernbane. Kryssing av jernbanen kan kun skje på godkjente over/underganger. Bane NOR tillater ikke nye planoverganger. Bygging av skogsbilveger, landbruksveger, snøscootertraseer mv. ved/i nærheten av jernbanen kan påvirke sikkerheten. Kommunen bør prioritere sikkerheten til sine innbyggere. Dette kan bl.a. gjøres ved at planprogrammet beskriver at reduksjon og nedlegging av planoverganger kan redusere faren for påkjørsler. Bane NOR forventer at planen vektlegger samordnet areal- og transportplanlegging, blant annet ved å bygge opp under de kollektive reisemidlene. Dette bør belyses bedre både i kapittel 3.9 Stedsutvikling og kapittel 4. Arealdelen og arealstrategier. For å bygge opp under nasjonale miljømål, bør det aktivt prioriteres utbygging der miljøgevinsten er størst. Det er derfor viktig at det tilrettelegges for en høy arealutnyttelse og fortetting av både boliger og næringsarealer rundt spesielt kommunens administrative senter Koppang. Handelsvirksomhet, andre tjenestetilbud og offentlige servicefunksjoner så langt det er mulig bør også lokaliseres her. For å nå målene i de statlige planretningslinjene, må det tilrettelegges for utvikling rundt Koppang stasjon. Fortetting og transformasjon bør så langt som mulig utnyttes maksimalt før nye utbyggingsområder tas i bruk. Kommunen bør derfor begrense utbygging av nye boligområder utenfor eksisterende sentrumsbebyggelse og utbyggingsmønster. Som de nasjonale forventningene legger vekt på, omfatter forvaltning av mineralressurser ikke bare å avsette nye områder for råstoffutvinning. Det innebærer også å sikre tilgjengelighet til gode mineralforekomster for fremtiden og kommende generasjoner. I dette ligger det at kommunen så langt det er mulig, bør unngå å båndlegge registrerte mineralressurser gjennom Innspillet tas med i det videre arbeidet med kommuneplanen. Innspillet tas med i det videre arbeidet med kommuneplanen.

96 5.Eidsiva Nett AS ved brev dater Statens vegvesen ved brev datert arealbruk som bygger ned forekomster, eller legger andre begrensninger for framtidig utnytting av ressursene også i nærheten til disse. Gjennom god planlegging kan kommunen skaffe seg en oversikt over hvor langt fram i tid eksisterende massetak og råstoffområder dekker behovet for byggeråstoff i fremtiden. DMF anbefaler derfor at kommunen legger opp til en kartlegging av ressurstilgang og behovet for mineralressurser som en del av arbeidet med kommunens arbeid med arealdelen. Vi minner om at hensynet til mineralske ressurser skal behandles i konsekvensutredningen. Det er da viktig at det kommer frem om nye byggeområder eller støy-/støvfølsomme områder vil berøres av eller komme i konflikt med muligheten for eksisterende eller fremtidig utvinning av registrerte mineralske ressurser. Eventuell omdisponering av arealformål må komme tydelig frem av plandokumentene når disse legges ut til offentlig ettersyn. Ingen spesielle merknader til kommuneplanens planprogram. EN ønsker å bli kontaktet dersom det er spørsmål om utbygging av teknisk infrastruktur som strøm. Valg av områder til ulike formål kan redusere utfordringene i forhold til utbygging av teknisk infrastruktur. Vi er enig i kommunens prioritering av at samfunnsdelen utarbeides i forkant av arealdelen. Formålet med planarbeidet er å få en overordnet og tverrfaglig samfunnsdel med målsettinger og strategier, som skal følges opp bl.a. gjennom arealdelen. Planprosessen med frister og deltakere er vist i planprogrammet. Arbeidet med arealdelen forventes å starte opp vinteren 2017/2018, og vi registrerer en ambisiøs framdriftsplan for planarbeidet. I planprosessen legges det opp til bred medvirkning. Statens vegvesen kan kontaktes direkte dersom det er forhold som berører våre interesser og ansvarsområder. Vi tar gjerne del i en uformell dialog og imøteser f.eks. planutkast til drøfting før det legges ut til offentlig ettersyn. I forhold til samfunnsdelen: Statens vegvesen er positiv til at arealstrategien skal inn i samfunnsdelen. Vi ønsker generelt å minne om at utstrakt spredt fritids- og boligbebyggelse ikke er forenelig med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Av viktige tema for samfunnsdelen er det listet opp bl.a. folkehelse og samferdsel. En av problemstillingene som nevnes i planprogrammet, er å sikre folkehelse gjennom arbeidet med samferdsel og infrastruktur. Vi merker oss positivt at det er satt fokus på gang- og sykkelveier i sentrum og i nærheten av skolene. Statens vegvesen ønsker å minne om at alle tiltak omkring trafikksikkerhet, ulykkesforebygging og faktorer som fører til ulykker, inngår som en del av folkehelsearbeidet. I forhold til arealdelen: Oppstart av planarbeidet med arealdelen skal varsles særskilt på et senere tidspunkt. Vi stiller spørsmål om det ikke kan være hensiktsmessig å legge frem et eget planprogram for arealdelen ved varsel om oppstart. Begrunnelsen for dette er at vi oppfatter planprogrammet som overordnet og lite konkret med hensyn til arealbrukstema og hvilke utredninger man ser for seg i det videre arbeidet med arealdelen. Utredningene skal tilpasses plannivået, men det er viktig at disse er tilstrekkelig detaljert og grundig slik at man har et godt grunnlag å fatte beslutninger på. Det oppgis at arealdelen skal følge opp samfunnsdelen ved at riktige og tilstrekkelige arealer avsettes. Konsekvenser ved endring av arealbruken skal vurderes for tema som er listet opp i pkt. Innspillet tas til orientering. Innspillet tas med i det videre arbeidet med kommuneplanen.

97 7.Sametinget ved brev datert Norges vassdrags- og energidirektorat ved brev datert Stor-Elvdal kirkelige fellesråd ved brev datert Trond Hauge på vegne av Gåla velforening ved brev datert Villreinnemda for Rondane og Sølenkletten ved brev datert Dersom planprogrammet vurderes å være tilstrekkelig konkret også for arealdelen, foreslår vi at trafikksikkerhet og framkommelighet for alle trafikantgrupper, herunder tilrettelegging for gående og syklende nevnes som eget utredningstema i planprogrammet. Vi foreslår videre at det tas inn et utredningstema som ser på om arealbruken er i samsvar med målene i statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Av hensyn til våre interesser ønsker vi allerede nå å påpeke viktigheten av at utbyggingsattraktivitet vurderes i forhold til det etablerte transportsystemet, trafikkmønster, parkeringsmuligheter, gang-, sykkel- og kollektivtilbud. Statens vegvesen er opptatt av at det også blir tatt hensyn til trafikksikkerhet i planleggingen av eventuelt ny bolig- og fritidsbebyggelse, bl.a. ved at antallet adkomster ut mot offentlig veg blir holdt på et minimum. Ny virksomhet som blir planlagt i nær tilknytning til offentlig veg må plasseres slik at det ikke oppstår farlige krysningspunkt for myke trafikanter. Vi legger til grunn at mere konkrete behov for utredninger og vurdering av alternativer for arealdelen kan kommenteres nærmere ved varsel om planoppstart. Sametinget har ikke merknader til det varslede planarbeidet og planprogramforslaget. Anbefaler at områder som kan være utsatt for flom, erosjon eller skred avmerkes på kartet som hensynssone. Et absolutt minimumskarav er at hensynssoner for flom og skredfare vises for eksisternde byggeområder og områder der det planlegges ny utbygging. Alle vassdrag med årssikker vannføring skal merkes tydelig i kartet Uttalelsen er gitt på vegne av Strand menighetsråd, Evenstad menighetsråd, Stor-Elvdal menighetsråd, Atneosen menighetsråd og Sollia menighetsråd. Kan ikke se at kirken er nevnt med et ord i planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Har ikke kirken noen plass i framtidens Stor-Elvdal? Ber om at kirken ikke blir glemt i prosessen frem mot en ny kommuneplan. Vi ønsker at alle småveier som går ut fra Gålaveien til de enkelte hyttene på Gåla seter blir definert som veier, slik de er i andre etablerte hyttefelt. Dette er et ønske vi har for å opprettholde rettigheter til å kjøre fram til hyttene også etter at de blir overtatt av neste generasjoner. Da jeg ikke har fått tak i et kart som beskriver hva som er definert som vei og hva som er veier som har blitt til de siste 60 år ønsker jeg å komme tilbake i mer detalj. Kommunen peker i planprogrammet på behovet for å definere handlingsrommet i forhold til villrein. Hovedrammene for handlingsrommet er fastsatt gjennom Regional plan for Rondane og Sølnkletten. I Stor-Elvdal er imidlertid et betydelig areal avsatt som observasjonsområde, fordi kunnskapen om villreinens arealbruk var mangelfull på det tidspunktet planen ble vedtatt (2013). I 2015 ble det derfor igangsatt et prosjekt for å klargjøre status for reinens bruk av Fampenområdet. Prosjektgruppa som har utredet villreinens arealbruk i området ferdigstilte sin rapport i år: Jordhøy, P., Ruud, H. P. og Lie,T Villreinen i Rondane sørområde Fampen - NINA Rapport ( Rapporten viser at Fampen-området har stor betydning for villreinen i Rondane. Området brukes av alle typer dyr, særlig i barmarksesongen, men de høyereliggende snaufjellsområdene har Innspillet tas til orientering. Innspillet tas med til arbeidet med arealdelen. Kirken har mange viktige oppgaver og er et samlingspunkt for bygdene. Innspillet tas med i det videre arbeidet med kommuneplanen. Innspillet tas med til arbeidet med arealdelen. Innspillet tas med til arbeidet med arealdelen.

98 de siste årene også vært brukt på seinvinteren. Observasjoner av flokker som trekker inn i området på seinvinteren viser en økende forekomst av dyr her i perioden Rapporten konkluderer med at: «Ut frå desse kjensgjerningane og prosjektet sine dokumenterte resultat, vil det kunne vera legitimt å tilrå at større delar av Fampenområdet får same verdistatus som sentralområda lengre inne i Rondane (nasjonalt villreinområde)». Det er viktig at kommunen legger denne nye kunnskapen til grunn for utarbeidelsen av den nye arealdelen i kommuneplanen. regionalplanen er to områder avsatt som «Utviklingssone i randområdene, sone 3». Nemnda minner om at også utviklingssonene er hensynssoner i randsona til nasjonalt villreinområde. Også i disse områdene skal det tas hensyn til villrein, selv om utvikling i lokalsamfunnet skal tillegges vekt. (Jfr. planbeskrivelsen for regionalplanen avsnitt s. 17). For Rondane som helhet genererer fritidshus mye ferdsel inn i villreinens leveområder, og er konfliktfylt i forhold til villreinens arealbruk. Når et planforslag skal sendes på høring, er det derfor viktig at forslaget inneholder en samlet oppsummering av de ulike endringsforslagene som er knyttet til fritidsbebyggelse, og hvilken totalbelastning dette vil utgjøre for ferdsel inn i villreinens leveområder (jfr. naturmangfoldlova 10). Å konsekvensutrede enkeltområder og -tiltak i forhold til villreinens leveområder er ikke tilstrekkelig. En samlet oppsummering bør inneholde antall eksisterende hytter, tomtereserve (godkjente, ikke-bebygde tomter), potensiell arealutvidelse for eksisterende hytter og antall planlagte nye hytter. Når det gjelder maksimalstørrelser for hytter, er erfaringen med regionalplan for Rondane-Sølnkletten at maksimalstørrelser blir oppfattet som tillatt størrelse, uansett om det er presisert i bestemmelsene at det skal foretas en konkret vurdering. Det anbefales derfor at kommunen vurderer å differensiere maksimalstørrelsen i ulike områder i kommuneplanprosessen. Planprogrammet nevner så vidt muligheten for sentrumsnære hytter. Dette vil være en løsning som sannsynligvis vil gi større lokaløkonomiske effekter gjennom større bruk av lokalt servicetilbud, og mindre negative effekter i forhold til ferdsel inn i villreinens leveområder. Villreinnemnda oppfordrer kommunen til å vurdere slike sentrumsnære hytteområder, samt å se på mulighetene for å «flytte» tomtereserver som ligger nær villreinens leveområder nærmere sentrum. Det er også positivt at kommunen vil utarbeide en sti- og løypeplan. Dette er et viktig virkemiddel i å kanalisere ferdsel vekk fra villreinens leveområder. Stor-Elvdal kommune er ellers flinke til å sende over planer og dispensasjonssaker til villreinnemda for høring. At nemnda ikke er kommet med på listen over høringsparter for kommuneplanarbeidet er derfor sannsynligvis en glipp. Nemnda bør imidlertid gjøre oppmerksom på at de skal ha slike planer til høring. Villreinen i Rondane-området er under sterkt press, og villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten vil oppfordre kommunen til å legge dette som et hovedpremiss for kommuneplanarbeidet. Det er bl.a. viktig at kommunen legger den nye kunnskapen om villreinens bruk i Fampen-området til grunn for utarbeidelsen av arealdelen i kommuneplanen (Villreinen i Rondane sørområde Fampen NINA Rapport 1300). Nemnda oppfordrer også kommunen til å vurdere muligheten for sentrumsnær hytteutbygging, som alternativ til hyttebygging i fjellområdene. Det er positivt at kommunen vil utarbeide en sti- og

99 12.Koppang sportsfiskere v/ Erik Trøen ved brev datert Ivar Austeng, Svein Lingjerde, Karen Anna Kiær, Per Øystein Østensen, Østen Østensen, Even Moen, Jens Henrik Mølvig, Erik Trøen ved brev datert Sør Østerdal næringshage ved brev datert løypeplan, og en bør i denne planen se på mulighetene for å kanalisere ferdsel bort fra villreinens leveområder. Når forslaget til ny kommuneplan sendes på høring, er det viktig at forslaget inneholder en samlet oppsummering av de ulike endringsforslagene som er knyttet til fritidsbebyggelse, og hvilken totalbelastning dette vil utgjøre for ferdsel inn i villreinens leveområder (jfr. Naturmangfoldlovas 10). Villreinnemnda tilrår også at kommunen differensierer maksimalstørrelsen på fritidseiendommer i ulike områder i kommuneplanprosessen Villreinnemnda ber om å bli satt på listen over høringsparter. Befaringen dagen før langs Vinjevegen synliggjorde hvor sårbart villreintrekket ut i Fampen-området er. Det ble derfor foreslått en tilføyelse om at kommunen må være særlig oppmerksom på denne utfordringen. Koppang sportsfiskere mener det er viktig å utnytte og utvikle eksisterende tilbud i bygda. Det være seg alle lag og foreninger som gir en god aktivitet. Alt av aktiviteter er like viktig for å favne hele bygda. I framtida er vi redd det er en reel fare for at flere lag og foreninger kan slite med å fylle opp styrer og aktive medlemmer for å drifte sitt lag eller forening. Hvis kommunen skal klare å opprettholde et så bredt tilbud som mulig så bør kommunen satse mer enn de gjør i dag på frivilligheten. Alt foreningsarbeid er hardt arbeid og dreier seg mye om penger, enten det er iderettslag, grendehus, sanitetslag eller jakt/fiskeforening. For å avlaste de som jobber i dette må kommunen mene alvor og bidra mer slik de gjorde før enn ved siste års kulturmidler. Minner også om at kommunen trenger et allsidig lag og foreningsliv slik at det må fordeles bredere til alle typer lag og foreninger. Ved utarbeidelse av infotavler eller infomateriell i samarbeid mellom en aktør og kommunen er det viktig at det sees på helheten i kommunen og at mest mulig blir med i informasjonen. Ikke et og et prosjekt men helheten. Hvert år deles det ut årets idrettspris til en ungdom i bygda. Mens alle andre ungdommer uansett hva de får til ikke er noen kandidat til en ungdomspris. Slik bør det ikke være, hva med å lage en felles åpen ungdomspris der alle engasjerte ungdommer kan være en kandidat. Noen tidlige signaler, spesielt rettet mot arealbruk. Ønsker at det videre planarbeidet tar med seg alle muligheter som veilederen landbruk pluss har for å gjøre all videre utvikling enklere for tiltakshaver. Det være seg fritidsbebyggelse, eneboliger, landbruksrelaterte tilleggsnæringer, bruksendringer innenfor eksisterende bygninger med overnatting, servering eller andre formål. Sør Østerdal Næringshage har administrativt gjennomgått de deler av planprogrammet som angår vår aktivitet og vi har ingen merknader til forslaget til planprogram slik det foreligger. Vi ser frem til å bidra i det videre arbeidet med samfunnsplanen. Innspillet tas med i det videre arbeidet med kommuneplanen. Innspillet tas med i det videre arbeidet med kommuneplanen. Innspillet tas til orientering.

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: 223 Vår saksbehandler: Dagfinn Nybakk Direkte tlf Tilskudd fra kraftfondet - støtte til nytt markedsføringstiltak for Sjokoladelåven AS Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/71 Formannskapet Øvrige saksdokumenter: - Søknad med budsjett datert Tilbud fra designer og produsent av gaveeskene. Rådmannens forslag til vedtak: Sjokoladelåven AS v/elise Nesset innvilges inntil kr ,- i markedsføringsstøtte som tilsvarer 25% av kapitalbehovet. Tilskuddet utbetales forholdsvis mot innlevering av attesterte kvitteringer og belastes kraftfondets kto Bakgrunn Sjokoladelåven AS produserer sjokolade og konfekt inspirert av fjell og skog i Rondane. Bedriften ble etablert som enkeltmannsforetak i 2009, og var den gang i leide lokaler. I 2012 ble det investert og bygget egne produksjonslokaler, samt utsalg i låven på Nordre Nesset. Siden den gang har omsetningen og kundestrømmen økt betraktelig, og i mars 2017 ble Sjokoladelåven omorganisert til Sjokoladelåven AS. Totalt på et år har de nå ca besøkende. De leverer også sjokolade og konfekt til selskaper, bryllup og andre bedrifter. 95 % av omsetningen skjer direkte fra Sjokoladelåven. Det er et ønske at folk skal komme til Stor-Elvdal for å få tak i disse eksklusive produktene, og i tillegg få en flott opplevelse. Sjokoladelåven AS ønsker å sette i verk et nytt markedsføringstiltak, som vil være et flott reklameprodukt for hele kommunen. De skal produsere nye konfektesker, og søker i den forbindelse Stor-Elvdal kommune om tilskudd til utarbeidelsen og produksjonen av disse, totale kostnader i alt kr ,- eks. mva. i følge tilsendte budsjett. Bedriftens visjon er å øke besøkstallet og omsetningen til seg selv og andre i området, og til det trenger Sjokoladelåven et nytt markedsføringsprodukt. I den forbindelse ønsker de å produsere en «Vinternatt» konfekteske. Dette blir et unikt produkt, helt i tråd med sitt konsept og et ypperlig gaveprodukt fra kommunen, som vil gi gode ringvirkninger. De har sammen med designer arbeidet fram en nydelig konfekteske, som skal inneholde den beste kvalitetskonfekt fra Sjokoladelåven. Esken blir mørkeblå, med bedriftens logo, «Vinternatt i Rondane» bildet, og med utstanset vindu formet som Rondeslottet og Høgronden. Esken er planlagt å inneholde 15 konfektbiter, bestående av følgende konfekt: Vinternatt (marsipan), Sohlbergbiten (kaffetrøffel), Hvite vidder (einebær), Himmelsk (appelsin/kardemomme) og Vinterhare (hvit hare med nougat). 3 stk av hver. De tror dette blir et meget populært gaveprodukt fra Sjokoladelåven og Stor-Elvdal kommune.

141 Designet på esken er også tenkt slik at det i fremtiden kan produseres andre esker med samme utseende, bare ved å endre navn på esken, samt bunnfarge. På denne måten kan bedriften enkelt få til nye konfektesker av samme type, med andre temaer fra området vårt. Konklusjon Rådmannen ser positivt på dette markedsføringstiltaket fra Sjokoladelåven AS med tanke på markedsføring av område og som en stor bidragsyter til nettverket i Rondane Turistveg. Han anbefaler formannskapet å bevilge den foreslåtte markedsføringsstøtten til bedriften.

142 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: 223 Vår saksbehandler: Dagfinn Nybakk Direkte tlf Tilskudd fra næringsfondet - etableringsstøtte - Tradisjonsbakst fra Østerdalen - Jo Torgar Guttu Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/72 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad om etableringsstøtte fra næringsfondet - Tradisjonsbakst fra Østerdalen - Jo Torgar Guttu Rådmannens forslag til vedtak: Enkeltmannsforetaket Tynnkakebaker n v/jo Torgar Guttu innvilges inntil kr ,- i investeringstilskudd til maskiner og utstyr som tilsvarer ca. 30% av kapitalbehovet ekskl. mva. Tilskuddet utbetales forholdsvis mot innlevering av attesterte kvitteringer og belastes næringsfondets kto Bakgrunn I fjor høst etablerte Jo Torgar Guttu enkeltmannsforetaket Tynnkakebaker n. Utrustet med en liten hjemmetakke og sin mormors gamle tynnkakeoppskrifter begynte han med tanken om å etablere egen bedrift i Stor-Elvdal. Baksten frem til jul ble hovedsakelig formidlet til slekt og venner, men tilbakemeldingene var så gode at han bestemte seg for å satse profesjonelt på dette. Han har etter dette investert i en del brukt utstyr, men innså etter hvert at han måtte investere med nyere og mer moderne utstyr hvis dette skulle bli et fremtidig levebrød. Hans investeringsplan (se vedlagte søknad) er på totalt kr ,- eks. mva. og søker Stor-Elvdal kommune om kr ,- i etableringsstøtte og kr ,- i rentefritt lån med et års avdragsfrihet. Vurdering Jo Torgar har fra i fjor gjort sitt produkt godt kjent og han har fått en god omtale for et godt produkt lokalt. Han markedsfører sitt produkt på stands i forskjellige arrangementer og poengterer at dette er et tradisjonsprodukt fra Stor-Elvdal. Med en ansatt + seg selv, nyinvesteringen på maskiner og utstyr, har han satt seg som mål til en fremtidig omsetning på ca. 1,5 mill. kroner det første året. Konklusjon Rådmannen ser positivt på denne bedriftsetableringen i Stor-Elvdal og anbefaler formannskapet å bevilge det foreslåtte investeringsbeløp. Men avslag på søknad om rentefritt lån.

143 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: 223 Vår saksbehandler: Dagfinn Nybakk Direkte tlf Tilskudd fra kraftfondet - etablering av ysteriet "Solliaysteriet SA" - Stein Vaaler Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/73 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad om midler til Solliaysteriet SA 2 Forretningsplan Rådmannens forslag til vedtak: Solliaysteriet SA v/stein Vaaler innvilges inntil kr ,- i etableringstilskudd som tilsvarer ca. 6% av kapitalbehovet. Dette under forutsetning av at den øvrige finansiering faller på plass. Tilskuddet utbetales forholdsvis mot innlevering av attesterte kvitteringer og belastes kraftfondets kto Bakgrunn Stein Vaaler har sammen med Ellen Marie Tangen, Hans Bondal og Tanja Vaaler over flere år arbeidet for å kunne etablere Solliaysteriet SA. Som geitemelkprodusenter ønsker de å etablere et ysteri: Solliaysteriet SA. Etter utarbeidelse av forretningsplanen (se vedlegg), har de hatt samtaler med Innovasjon Norge, hvor de uttalte at forretningsideen nå var moden. Likeledes har de en god dialog med Sparebanken1 Østlandet som har stor tro på ideen og som ønsker å bidra til at de får en god oppstart. Total kapitalbehov er på kr og finansieringsplanen fordeler seg slik: - Tilskudd fra Innovasjon Norge 27% - Tilskudd kommunalt kraftfond 6% - Lån bank 25% - Egenkapital 42% De søker da Stor-Elvdal kommune om et bidrag på kr ,- som tilsvarer 6% av kapitalbehovet. Det vises for øvrig til vedlagte søknad og forretningsplan Vurdering Etterspørselen etter kortreist eller lokalmat er økende. Dette gjelder også for ost. Samtidig er det også viktig at en slik tradisjonell næring videreutvikles. Det bidrar til verdiskapning gjennom ysting og på den måten bidrar til å skape arbeidsplasser i bygda. Viktig er det at de også ønsker å bidra til å skape et nettverk «Rondanemat», tilknyttet Rondane Turistveg SA, hvor de vil sette fokus på ytterligere lokalmat og bidra til nettverksbygging mellom forskjellige lokalmatprodusenter langs turistvegen. Konklusjon

144 Rådmannen ser positivt på denne bedriftsetableringen i Stor-Elvdal, og anbefaler formannskapet å bevilge det foreslåtte etableringstilskuddet, så fremt den øvrige finansieringen faller på plass.

145 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2014/ /2017 Arkiv: 14/104 Vår saksbehandler: Lars Kveberg Direkte tlf Klage på vedtak om lemping av konsesjonsvilkår - Torbjørn Stenbakken, 2476 Atna Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/74 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Klage på vedtak om lemping på konsesjonsvilkår - sak 17/55 i formannskapet sitt møte den Særutskrift Søknad om lemping av konsesjonsvilkår - Roy Brænd, 2476 Atna - ny behandling 3 Konsesjonsvilkår - korrigering - konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 14 bnr 104,187 og gnr 27 bnr 24 i Stor-Elvdal kommune Roy Brænd, Sollia 4 Konsesjonsvilkår - seterareal på Nysetra gnr 14 bnr 104 med flere - Roy Brænd 5 Konsesjonsvilkår - seterareal på Nysetra 6 Kopi av brev til Fylkesmannen i Hedmark - Konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 14 bnr 104,187 og gnr 27 bnr 24 i Stor-Elvdal kommune Roy Brænd, Sollia Rådmannens forslag til vedtak: Klage fra Torbjørn Stenbakken tas ikke til følge, og saken oversendes Fylkesmannen i Hedmark til endelig avgjørelse. Bakgrunn: Formannskapet i Stor-Elvdal behandlet i møte den søknad fra Roy Brænd om lemping på konsesjonsvilkår gitt i vedtak fattet i sak 15/16 den Vilkåret var gitt i forbindelse med behandling av Brænds konsesjonssøknad på erverv av eiendommen Sletten gnr 14 bnr 104 m.fl., der Hovedutvalg for landbruk, miljø og kommunalteknikk fattet følgende vedtak: «Med hjemmel i Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom gis Roy Brænd, 2476 Atna, konsesjon på erverv av gnr 14 bnr 104 m.fl. med følgende vilkår: Gnr 27 bnr 24 og 96 på Nysetra videreselges til Torbjørn Stenbakken, eier av gnr 27 bnr 44 m.fl. Øvrige arealer på gnr 14 bnr 104, 141 og 187 samt gnr 22 bnr 6 legges til søkers landbrukseiendom gnr 50 bnr 2 m.fl., og drives sammen med denne som en enhet.» Det var vilkåret om videresalg av gnr 27 bnr 24 og 96 på Nysetra, jf. kulepunkt 1, Brænd søkte om å få lempet på. Rådmannens forslag til vedtak i sak 17/55 lød:

146 «Med hjemmel i Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. avslås søknad fra Roy Brænd om lemping av konsesjonsvilkår gitt av Hovedutvalg for landbruk, miljø og kommunalteknikk i sak 15/16. For oppfyllelse av vilkåret er konsesjonsverdien beregnet til kr » Formannskapets vedtak den 6. september lød: «Det gis lemping på konsesjonsvilkår i henhold til søknad fra Roy Brænd. Begrunnelse for lemping av konsesjonsvilkår: 1)Styrke betemulighetene 2)Beholde seterretten 3)Dette er viktig for fremtidig driftsgrunnlag av eiendommen.» Formannskapet fjernet dermed konsesjonsvilkåret om arealavståelse til Stenbakken, og det er dette vedtaket Stenbakken klager på. Klagens innhold: I klagen anfører Stenbakken følgende: Han driver aktiv setring på Nysetra, og har behov for tilleggsareal og en større beiterett til sin seterdrift. Han viser her til at eksisterende beiterett er på 20 storfé, noe som er under det antall som normalt har vært sluppet på setra de senere årene. Formannskapet har i sitt vedtak ikke begrunnet hvilke regler vedtaket bygger på. Arronderings- og driftsmessige forhold taler for at seterparsellen legges til hans eiendom, da innmarksbeitet på gnr 27 bnr 24 og 96 enkelt kan innlemmes i søkers innmarksbeite ved å fjerne et gjerde. Det vil også kunne gi en produktivitetsøkning fordi det er enklere å drive et større, samlet areal enn små arealer. Konsekvensen av formannskapets vedtak om lemping av konsesjonsvilkåret er å opprettholde en uhensiktsmessig liten parsell som vanskelig kan utnyttes rasjonelt. I forbindelse med forhandlinger med Brænd om pris på arealet mener klager at den pris Brænd ville ha var altfor høy. Det vises her til korrespondanse mellom Brænd og ham selv, der det ble forsøkt å avtale pris slik at konsesjonsvilkåret om arealavståelse kunne gjennomføres. Flertallet av politikerne i formannskapet har, ved å lempe på konsesjonsvilkåret, ment at det ikke er viktig å sikre rettigheter og styrke driftsgrunnlaget for en aktiv seter. Tidligere eiere av landbrukseiendommen Sletten gnr 14 bnr 104 m.fl. ville egentlig at klager skulle få kjøpe setertrøa. Momenter fra tidligere innspill fra partene i forbindelse med behandling av søknad om lemping av konsesjonsvilkår og klage på vedtak, jf. Fylkesmannen i Hedmark sin opphevelse av vedtak fattet av formannskapet i utvalgssak nr. 17/10 den : Innspill fra Roy Brænd: Roy Brænd har i to brev til Stor-Elvdal kommune kommet med følgende innspill / tilsvar: Han er sterkt i tvil om Stenbakken har klagerett i denne saken. Vedtak om avståelse av areal ble av forskjellige grunner ikke anket, men da han skjønte at Stenbakken ikke ville betale i nærheten av det han mente arealet m/med rettigheter var verdt, angret han på dette. Han gav 1,4 mill. kroner for eiendommen gnr 14 bnr 104 m.fl., som bestod av ca. 39 dekar fulldyrket areal, 32 dekar innmarksbeite, ca dekar produktiv skog og om lag 1017 dekar annet areal. Av alt dette er det seterparsellen på ca. 4,5 dekar som har størst potensial. Den prisen Stenbakken tilbød å gi for parsellen er derfor urimelig lav. På grunn av rovdyrsituasjonen inngår han avtale med Fylkesmannen om tidligsanking, og tar sauen hjem før 20. august. Derfor er hvert dekar innmarksbeite viktig for ham.

147 For fremtidig overdragelse av gården til egne barn vil det være nødvendig med utvidelse av driften, noe som krever ny driftsbygning. Dette krever mer areal og beiterett, og det innebærer at arealet på Nysetra er viktig. Innspill fra Torbjørn Stenbakken: Beiteretten som er tinglyst på seterparsellen på Nysetra er ikke større enn tilsvarende de 5 kyr som er nevnt i skjøtet for eiendommen, i det det ikke er grunnlag for på å påstå at det er hevdet en utvidet beiterett. Ved å legge gnr 27 bnr 24 og 96 til sin eiendom, ville det bety en økning av hans innmarkbeiteareal på Nysetra på 41 %. I tillegg ville beiterettens størrelse bli vesentlig styrket. Om klagefrist og klageadgang: I henhold til forvaltningsloven 29 er fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Melding om enkeltvedtak ble sendt 8. september, klagen er i henhold til kommunens saksbehandlingssystem mottatt 29. september. Dette tilsier at klagen anses innkommet innen fristen. Hva gjelder klagerett eller rettslig klageinteresse vil rådmannen peke på at Stenbakken er direkte nevnt og berørt i vedtak om arealavståelse, jf. vedtak i sak 15/16 den Vedtak om lemping av konsesjonsvilkår fattet av formannskapet har òg direkte konsekvenser for klager, og rådmannen anser derfor at klagen kan tas til behandling. Vurdering: Både Stenbakken og Brænd opplyser om at de har sterkt behov for innmarksbeiteareal og utvidelse av sine respektive beiteretter. Brænd har, og bruker, sin beiterett på Mokjølsetra, men ønsker en større rett, sammen med økte innmarksbeitearealer. Klager har beiterett på Nysetra, og ønsker å utvide denne, samt innlemme innmarksbeitet på gnr 27 bnr 24 og 96 i sitt eksisterende innmarksbeiteareal. Rådmannen ser ingen grunn til å betvile disse ønskene for noen av partenes del, og oppfatter at brorparten av de argumenter som fremføres understreker dette på en god måte. I tillegg til dette er det i denne saken to hovedforhold som er vesentlige i vurderingen, nemlig driftsmessig løsning og arronderingsmessige hensyn. Dette er hensyn som i henhold til konsesjonsloven 9 og rundskriv M-2/2009 fra Landbruks- og matdepartementet skal veie tungt i vurderingene. I klagen anføres det at arronderings- og driftsmessige forhold taler for at seterparsellen legges til hans eiendom. Dette grunngis med at innmarksbeitet på gnr 27 bnr 24 og 96 enkelt kan innlemmes i søkers innmarksbeite ved å fjerne et gjerde. Rådmannen viser til at disse forhold er drøftet og vurdert i de tidligere saksfremstillingene, og at det ut fra nettopp disse hensyn ble gitt vilkår om arealavståelse. Det er også de samme hensyn som lå til grunn for rådmannens forslag til vedtak i sak 17/55. Klager påpeker at formannskapet ikke har vist til hvilke regler som er anvendt ved begrunnelse for vedtaket. Rådmannen viser til forvaltningsloven 24, der det står: «Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes.» En er av den oppfatning at selv om det i vedtaket ikke er direkte henvist til lovbestemmelser eller regelverk, er vedtaket likevel begrunnet. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder ytterligere relevante opplysninger som krever særskilt vurdering. Konklusjon Rådmannen mener de faglige vurderinger som er gjort i tidligere saksfremstillinger klart viser at konsesjonsvilkåret gitt Brænd er rimelig, og at arronderings- og driftsmessige forhold tilsier at

148 klagen burde tas til følge. Imidlertid har formannskapet på en tydelig måte vist at det ønskes en annen løsning, og rådmannen vil derfor innstille på at klagen ikke tas til følge.

149

150

151 Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: Referanse: 2014/ /2017 Arkiv: 14/104 Vår saksbehandler: Lars Kveberg Direkte tlf Søknad om lemping av konsesjonsvilkår - Roy Brænd, 2476 Atna - ny behandling Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/55 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Konsesjonsvilkår - korrigering - konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 14 bnr 104,187 og gnr 27 bnr 24 i Stor-Elvdal kommune Roy Brænd, Sollia 2 Konsesjonsvilkår - seterareal på Nysetra gnr 14 bnr 104 med flere - Roy Brænd 3 Konsesjonsvilkår - seterareal på Nysetra 4 Særutskrift - Søknad om konsesjon på erverv av gnr 14 bnr 104 m.fl. - Roy Brænd, 2476 Atna 5 Kopi av brev til Fylkesmannen i Hedmark - Konsesjon på erverv av fast eiendom gnr 14 bnr 104,187 og gnr 27 bnr 24 i Stor-Elvdal kommune Roy Brænd, Sollia 6 Kopi av brev til Roy Brænd - konsesjonsvilkår - seterareal på Nysetra Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. avslås søknad fra Roy Brænd om lemping av konsesjonsvilkår gitt av Hovedutvalg for landbruk, miljø og kommunalteknikk i sak 15/16. For oppfyllelse av vilkåret er konsesjonsverdien beregnet til kr Behandling i Formannskapet : Terje A. Hoffstad (Ap) stilte spørsmål om sin habilitet. Hoffstad ble enstemmig erklært inhabil og fratrådte under behandling av saken. Morten Gustu (Ap) fremmet følgende forslag til innstilling: Det gis lemping på konsesjonsvilkår i henhold til søknad fra Roy Brænd. Begrunnelse for lemping av konsesjonsvilkår: 1) Styrke betemulighetene 2) Beholde seterretten 3) Dette er viktig for fremtidig driftsgrunnlag av eiendommen. Votering: Rådmannens forslag ble satt opp mot Gustu sitt forslag. Gustu benyttet seg av sin dobbeltstemme. Gustu sitt forslag ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer.

152 Vedtak i Formannskapet : Det gis lemping på konsesjonsvilkår i henhold til søknad fra Roy Brænd. Begrunnelse for lemping av konsesjonsvilkår: 1) Styrke betemulighetene 2) Beholde seterretten 3) Dette er viktig for fremtidig driftsgrunnlag av eiendommen. Bakgrunn for ny behandling av søknad om lemping av konsesjonsvilkår: Formannskapet behandlet den 3. april 2017 klage fra Torbjørn Stenbakken på formannskapets vedtak av 25. januar 2017 om lemping av konsesjonsvilkår gitt Roy Brænd. Vedtaket av 25. januar lød som følger: «Arealer på gnr 27 bnr 24 og 96 og gnr 14 bnr 104, 141 og 187 samt gnr 22 bnr 6 legges til søkers landbrukseiendom gnr 50 bnr 2 m.fl. og drives sammen med denne som en enhet.» Formannskapet oppretthold sitt vedtak da klagen fra Stenbakken ble behandlet, og klagen ble oversendt Fylkesmannen til endelig behandling. Fylkesmannen opphevet i vedtak av 15. juni formannskapets vedtak av 25. januar, og sendte saken i retur til kommunen for ny behandling. Som grunnlag for å oppheve formannskapets vedtak angir Fylkesmannen følgende: Formannskapets vedtak fraviker administrasjonens innstilling, og Fylkesmannen konstaterer at vedtaket ikke er begrunnet. I henhold til forvaltningsloven 24 skal enkeltvedtak begrunnes, og i lovens 25 slås det fast at det i en begrunnelse skal vises til de regler vedtaket bygger på, og videre bør de hovedhensyn som har vært avgjørende for avgjørelsen nevnes. Når det ikke foreligger en begrunnelse for vedtaket, er det et brudd på forvaltningsloven, og således en saksbehandlingsfeil. Dersom det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, er vedtaket likevel gyldig. Når begrunnelse totalt mangler, slik tilfellet er i denne saken, er det umulig å vurdere om avgjørelsen lider av innholdsmessige feil. Fylkesmannen konkluderer derfor med at det er grunn til å regne med at feilen kan ha påvirket resultatet, og opphever derfor kommunens vedtak av 25. januar Bakgrunn for søknad om lemping av konsesjonsvilkår: Hovedutvalg for landbruk, miljø og kommunalteknikk fattet i sak 15/16 den følgende vedtak: Med hjemmel i Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom gis Roy Brænd, 2476 Atna, konsesjon på erverv av gnr 14 bnr 104 m.fl. med følgende vilkår: Gnr 27 bnr 24 og 96 på Nysetra videreselges til Torbjørn Stenbakken, eier av gnr 27 bnr 44 m.fl. Øvrige arealer på gnr 14 bnr 104, 141 og 187 samt gnr 22 bnr 6 legges til søkers landbrukseiendom gnr 50 bnr 2 m.fl., og drives sammen med denne som en enhet. Vilkår om arealavståelse, jf. vedtakets kulepunkt 1, er av Roy Brænd søkt oppfylt gjennom tilbud om salg av seterparsellen til Torbjørn Stenbakken. Partene har imidlertid ikke kommet til enighet om pris på arealet, og kjøpekontrakt er ikke inngått. Kommunen har plikt til å føre kontroll med at vilkår gitt i konsesjonsvedtak blir oppfylt, jf. konsesjonsloven 17. Brænd ble derfor tilskrevet i juli og august 2016, med anmodning om oppfyllelse av konsesjonsvilkåret. I brevet av august 2016 ble Brænd bedt om at vilkåret ble oppfylt innen

153 I brev av 23. september 2016 fra Brænd til Fylkesmannen i Hedmark ber Brænd om Fylkesmannens bistand for å avgjøre hva som kan være en riktig pris på arealet. Fylkesmannen gjør i sitt svar av oppmerksom på at det er kommunen som er førsteinstans i konsesjonssaker, og at han i eget brev til kommunen vil be om at kommunen, med grunnlag i Brænds brev, tar opp saken som en søknad om endring av konsesjonsvilkår. Fylkesmannen tilskrev kommunen den 14. november 2016, der det bl.a. står: «Fylkesmannen ber om at kommunen med grunnlag i brevet fra Roy Brænd tar opp saken som en søknad om endring av konsesjonsvilkår, slik konsesjonsloven s 11 peker på. Dersom kommunen opprettholder vilkåret om avståelse ber en om at kommunen i forbindelse med behandlingen setter høyeste lovlig konsesjonspris på seterparsellen. Kommunens avgjørelse i saken vil kunne påklages til Fylkesmannen av begge partene i saken. Det vil da kunne oppnås endelig en endelig avgjørelse når det gjelder vilkåret og til hvilken pris parsellen skal avstås.» Søknadens anførsler I brevet til Fylkesmannen opplyser Brænd at konsesjonsvedtaket med vilkår om avståelse av ulike grader ikke ble anket. Dette angrer han på i dag, idet han gjerne ville beholdt seterarealet på Nysetra med tilhørende beiterett. Beiterettens størrelse er ifølge Brænd på inntil 5 kyr, men setring med utgangspunkt i denne rettigheten har foregått i lang tid med et større antall dyr enn 5 kyr. Slik sett mener Brænd det er hevdet en større beiterett enn for kun 5 kyr. Videre skriver Brænd at han mener hans siste tilbud til Stenbakken om kjøp av arealet til en pris av kr ,- burde være akseptabelt. For øvrig vises det til saksutredningen for konsesjonssøknaden. Lovgrunnlag Hjemmelen til både å sette vilkår, og, etter søknad, å kunne lempe på konsesjonsvilkår finnes i konsesjonsloven 11første ledd: «Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad.» Rundskriv M 3/2009 omtaler bruk av vilkår nærmere: «11 første ledd bestemmer at det kan fastsettes slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det må foretas en helhetsvurdering hvor det tas stilling til om det skal settes vilkår, og i tilfelle hvilke vilkår som skal settes. En kan ikke velge virkemiddel som går lenger enn det som er nødvendig for å ivareta de samfunnsinteressene som konsesjonsloven er ment å ivareta.» Vurdering Vilkåret om arealavståelse ble gitt ved Brænds søknad om konsesjon på erverv av eiendommen gnr 14 bnr 104 m.fl. Eiendommens arealer var som følger: Ca. 39 dekar fulldyrket areal, 32 dekar innmarksbeite, ca dekar produktiv skog og om lag 1017 dekar annet areal. Kartutsnittet viser eiendommen, og seterparsellen på Nysetra, som vilkåret om avståelse gjaldt, er markert lengst øst på kartutsnittet

154 Arealet på Nysetra er på ca. 5 dekar, og er ubebygd. Brorparten av arealet er klassifisert som innmarksbeite. Under vises arealet som skravert, med Stenbakkens eiendommer markert med farve: Fylkesmannens brev til kommunen forstås av rådmannen dithen at uenighet om pris på innmarksbeitet ikke er en del av grunnlaget for vurdering om vilkåret skal lempes på eller ikke. En endring av konsesjonsvilkåret vil i denne saken innebære å fjerne det, slik at Brænd blir eier av parsellen, og den blir en del av hans driftsenhet. Ved behandling av konsesjonssøknaden fra Brænd var kommunens vurderinger om å sette vilkår om arealavståelse bl.a. som følger: «Hva gjelder omsøkte areal på Nysetra, er dette på om lag 5 dekar, i all hovedsak innmarksbeite. Parsellen grenser mot jordsøkers setereiendom i nord, og mot fritidseiendommer i vest og øst. Det er slik sett ingen åpenbare muligheter for konsesjonssøker for en eventuell senere utvidelse av denne begrensede landbruksressursen. Dette, og med tanke på avstanden til søkers driftssenter, anses et at erverv av denne parsellen ikke å gi en driftsmessig god løsning.» og «Konsesjonssøknaden er resultat av en frivillig inngått avtale mellom kjøper og selger. Etter rådmannens oppfatning skal det mye til for å gripe inn i en slik avtale. Konsesjonssøker har formidlet at han har planer for aktiv bruk av arealet. I tillegg oppfattes verdien av parsellen for søker å være de eventuelle rettigheter som er knyttet til grunneiendommene gnr 27 bnr 24 og 96. Jordsøker eier om lag 29 dekar på Nysetra, hvorav 11 dekar er innmarksbeite. Både

155 konsesjonsloven og Stor-Elvdal kommunes retningslinjer for behandling av konsesjonssaker understreker at det skal legges vekt på arronderingsmessige forhold, og at en har som mål å oppnå gode driftsløsninger. Det er etter rådmannens vurdering ingen tvil om at det å tillegge arealet jordsøkers eiendom vil gi en arronderings- og driftsmessig god løsning. Samtidig er det ikke uproblematisk å gripe inn med konsesjonslovens virkemidler der en frivillig inngått avtale ligger til grunn for en konsesjonssøknad. Tatt i betraktning at det samlede omsøkte arealet er på ca dekar, anses det imidlertid som rimelig å gi vilkår om videresalg av 5 dekar til tilgrensende nabo. Den ulempen det eventuelt vil være for søker å måtte avstå denne ene parsellen anses i tillegg være liten.» De hovedhensyn som ble vektlagt ved vilkårsfastsettelsen var det arronderingsmessige, hva som ga den beste driftsmessige løsning, samt at parsellen på Nysetra, selv med beiteretten, var en såvidt liten del av eiendommen det ble søkt konsesjon på. Rådmannen kan ikke se at det i denne saken foreligger nye opplysninger som tilsier en annen vurdering enn den som ble foretatt i forbindelse med konsesjonssaken. Fylkesmannen ber i sitt brev til kommunen om følgende: «Dersom kommunen opprettholder vilkåret om avståelse av arealet, ber Fylkesmannen kommunen om i forbindelse med behandlingen å fastsette høyest lovlig konsesjonsverdi.» I forbindelse med beregning av konsesjonsverdi sier Rundskriv M-3/2002 følgende hva gjelder utmarksbeite: «Bare når utnytting av eventuelt utmarksbeite er påregnelig til eget bruk på eiendommen eller ved bortleie, er det grunnlag for verdsetting av utmarksbeite. Omfang og pris for å bestemme årlig nettoavkastning må bestemmes ut fra mulige erfaringstall fra det område eiendommen ligger eller fra noenlunde tilsvarende område.» Brænd opplyser at størrelsen på beiteretten er 5 kyr, men at en større rett er hevdet over år. Rådmannen forholder seg til den opprinnelige størrelsen. Videre anser en at det i dette tilfelle kan bruke maksimal ramme for marginal verdibetraktning hva gjelder arealet. Høyest lovlig konsesjonsverdi er beregnet til kr Konklusjon Søknad om lemping av konsesjonsvilkår avslås. Gnr 27 bnr 24 og 96 på Nysetra overdras i henhold til vilkår gitt i sak 15/16.

156

157

158

159

160

161

162

163 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: 614 Vår saksbehandler: Lene Kristine Eikeland Direkte tlf Ferdig utredning etter forprosjekt på Koppang skole/barnehage og kulturskole med forslag til løsning Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/27 Skole, kultur, omsorg-utvalget /75 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Koppang-1.ETASJE opprinnelig planløsning 2 B-04 - SFO 3 B-03 - Barnehage siste utgave 4 B-02administrasjonen 5 B-01 Kulturskolen 6 Tegningsgrunnlag Koppang barneskole/sfo/kulturskolen og barnehagen av Anders Lund, Høyer Finseth 7 Behovsgrunnlag og møtereferat Møtereferat fra Prosjektmøte forprosjekt Koppang skole/barnehage/kulturskole 27/ Behovsgrunnlag Barnehagen 10 Behovsgrunnlag Kulturskolen av Ingeborg Anna 11 Inneklimamåling Koppang barneskole (står ved feil Koppang ungdomsskole fra konsulenten) Øvrige saksdokumenter: Rådmannen tilrår sko-utvalget å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: Det skal bygges ny kommunal barnehage på Koppang, hvilket innebærer gjennomføring av alternativ 2, som presentert i saksfremlegget. Kostnadene innarbeides i budsjett og økonomiplan. Behandling i Skole, kultur, omsorg-utvalget : Votering: Rådmannens tilrådning ble vedtatt med 5 mot 1 stemme. Protokolltilførsel: Stein Wølner Bie (SV) ville ha en oversikt over konsekvensene for kommunens budsjetter i årene framover dersom planene gjennomføres. Skole, kultur, omsorg-utvalget sin innstilling til formannskap og kommunestyret: Det skal bygges ny kommunal barnehage på Koppang, hvilket innebærer gjennomføring av alternativ 2, som presentert i saksfremlegget. Kostnadene innarbeides i budsjett og økonomiplan.

164 Bakgrunn Det er avsatt midler til utredning av Koppang skole/barnehage/kulturskole i økonomiplanen for Koppang barneskole, barnehage og kulturskole har behov for diverse endringer og tilpasninger for å dekke sine behov, og da det er vanskelig å få til en god løsning slik arealfordelingen er i bygget i dag, ønskes det å få en faglig vurdering av byggets tilstand og mulige løsninger. Konsulent Anders Lund ved Høyer Finseth AS er derfor innleid av Stor-Elvdal kommune, til å utføre en teknisk vurdering av bygget, samt utarbeide forslag til løsninger for å imøtekomme behovene til skolen, barnehagen og kulturskolen. Historikk og dagens situasjon: Koppang barneskole ble bygget i 1982 og var opprinnelig bygd for to paralleller på hvert trinn. Etterhvert som elevantallet ble redusert, benyttet skolen en mindre andel av skolebygningen. Etterhvert som elevantallet ble redusert, benyttet skolen en mindre andel av skolebygningen. Parallelt med dette økte behovet for barnehageplasser på Koppang. Deler av skolefløyen i sør bygget om til barnehagelokaler med 3 avdelinger i Fra 2010 Ble ytterligere ett klasserom tatt i bruk som en 4.avdeling for barnehage, denne midlertidige løsningen har senere blitt permanent Behovet for kommunale barnehageplasser har siden den gang økt, og barnehagen har tatt i bruk stadig større arealer av den søndre fløyen, med mer eller mindre midlertidige løsninger og tidsperspektiv. Det er i dag 2 småbarnsavdelinger og 2 avdelinger for barn fra 3-6 år. Kulturskolen i Stor-Elvdal disponerer også på nåværende tidspunkt deler av den søndre fløyen på skolen sammen med barnehagen. Det er mye aktivitet i kulturskolen, totalt disponeres 150 skoleplasser, og undervisningen foregår opptil 6 timer per dag, per lærer, i skoletiden. Det begrunnes i lang reisevei for enkelte elever med buss til og fra skolen, så undervisningen foregår på dagtid for at elevene skal kunne benytte seg av kulturskoletilbudet, uavhengig av bosted og reisevei til skolen. Det er to store utfordringer med dagens plassering av kulturskolen: 1. Arealene til kulturskolen er vegg i vegg med den ene barnehageavdelingen. Det er svært støy-belastende for både ansatte og barna ved barnehageavdelingen når musikkundervisningen på kulturskolen pågår, da lyden beveger seg via gulvet under veggen og igjennom konstruksjonen i bygget forøvrig. Støysituasjonen utgjør i dag et brudd på arbeidsmiljøloven. 2. Arealet kulturskolen disponerer er altfor lite. Undervisningsrommene er veldig små, og deler av undervisningen foregår i gangen. De klarer ikke imøtekomme behovet sett i sammenheng med antallet elever. Skolens administrasjon er plassert i den nordlige fløyen, og består av kontorer som disponeres av både skoleledelsen ved barneskolen, rektor ved kulturskolen og barnehageleder, i tillegg til arbeidsrom til lærerne, garderober, personalrom og diverse kontorer som blir benyttet til ulike formål.

165 På grunn av mangel på arbeidsrom/grupperom, disponerer barnehagen ett grupperom i administrasjonen til daglig, i tillegg til at en elev med særskilte behov har egen arbeidsplass der. Lærerne er fordelt på flere arbeidsrom. Tekniske data: Skolen har hatt en historikk med gjentakende vannlekkasjer de senere årene. Dette skyldes at vannrørene ble støpt ned i betongen i gulvet ved bygging. Det har medført mye plunder og heft og store kostnader. I barnehagen har deler av varmtvannet blitt lagt over gulvet, og i ettertid har det ikke vært noen vannlekkasjer i denne delen av bygget. Skolen har svært mange toaletter, fordelt i alle retninger i bygget, blant annet ved inngangene til alle klasserom/garderober. Dette medfører en risiko for at en ny vannlekkasje kan oppstå hvor som helst i skolebygget. Ellers er skolen er godt vedlikeholdt, og tidligere inneklimamålinger har vært uten mangler. Behov: Skolens behov: Grupperom i tilknytning klasserommet, med f.eks. vindu imellom, slik at grupper eller enkeltpersoner kan sitte skjermet, men likevel være en del av klassen. Det er ønskelig at skyveveggene som skiller enkelte av klasserommene, erstattes med permanente vegger som er tilstrekkelig lydisolert. Bedre belysning i 7 av klasserommene. Utvidede garderober utenfor enkelte klasserom, slik at elevene får en grovgarderobe for yttertøy. Flytting av vannrør over tak p.g.a. gjentatte vannlekkasjer i gulvene. Kulturskolens behov: Kulturskolen har behov for klasserom til 6 lærere for undervisning på samme tid. (totalt 6 klasserom). Hvert rom bør ha en størrelse på mellom kvm. Det er behov for et stort klasserom til større samlinger med feks korps. (ca 60 kvm), kontor til kulturskolens rektor, samt arbeidsrom for 9 lærere. Det er også behov for et venteareal i kulturskolens arealer, da skolen ikke ønsker at elevene skal vente i skolen p.g.a. støy og uro. Skoleleder ønsker at kulturskolen skal fortsette å være i samme bygg som skolen, så elevene ikke bruker så mye tid på å gå til og fra kulturskoleundervisningen. Det er stort behov for stor lagringsplass av instrumenter og evt sceneutstyr/kulisser etc. Barnehagens behov: Barnehageleder har foretatt en behovskartlegging, og det fremkommer behov for følgende; De ansatte har behov for en egen garderobe, jmf pålegg fra arbeidstilsynet (se vedlegg). Et møterom for interne og eksterne møter/foreldresamtaler osv. Arbeidsrom for pedagogiske ledere og andre ansatte. Avdelingene har generelt behov for større garderober. Det er et stort behov for større lagringsplass. Egne uteområder der barnehagebarna kan oppholde seg skjermet fra skolebarna. Uteområdet til barnehagen har behov for gjerder, slik at barna fortsatt er innenfor trygt område, dersom de går ut døren i garderobene.

166 I tillegg er det en del ekstra behov på den siste midlertidige småbarnsavdelingen: Større soverom med plass til flere soveplasser Større stellerom Større garderobe, med mulighet for at de minste som sover i vogn ute på dagtid, kan sove i vogn inne i gangen i kuldeperioder. Bedre lysforhold Bedre ventilasjon. Større fellesareal Gulvvarme på fellesareal. Oppstillingsplass for barnevogner tilknyttet avdelingens inngang/garderobe. Administrasjonens behov: Lærerne har behov for større arbeidsplasser, da disse er små, og har liten plass til oppbevaring av undervisningsmateriell/bøker som er i daglig bruk. Damegarderoben er altfor liten. Skoleleder har behov for et møterom for 24 personer. Det er ønskelig at elevene og barnehagebarn skal ha disponible grupperom og arbeidsrom i barnehagen eller på skolens øvrige arealer, og ikke i administrasjonsdelen. SFOs behov: Sfo ved Koppang skole ønsker seg noen mindre grupperom som elevene kan gjøre ulike aktiviteter i i litt mer skjermet. De ønsker også at kjøkkenet skjermes litt, slik ungene ikke kan løpe forbi mens de lager varm mat etc. Vurdering: Skolen/Generelt: Konsulent Anders Lund ved Høyer Finseth AS har foretatt teknisk kartlegging av Koppang skole/barnehage/kulturskole. Bygningens standard fremstår som teknisk god. Det er godt vedlikeholdt, og sett i sammenheng med byggeår, holder skolen en gjennomgående god standard. På grunn av de gjentatte vannlekkasjene, bør vannrørene legges over tak i hele bygget for å unngå fremtidige vannlekkasjer og kostnader forbundet med dette. Det skal innhentes et kostnadsoverslag på dette tiltaket. Garderobene til enkelte klasserom kunne med fordel vært utvidet noe, så elevene kan ta av seg yttertøy i en ytre del, og at de dermed kan gå «tørrskodd» fra klasserommet til toalettene i gangen. Det er foretatt inneklimamålinger på relativ fuktighet og CO2/temperatur i hele bygget. Disse var innenfor normalen. Konsulent utarbeider et tegningsforslag med utvidede garderober i forbindelse med eksisterende garderober til klasserom og eventuelle grupperom/spes. Ped. rom. SFO: Konsulent Lund har utarbeidet tegninger med forslag til endret inndeling i SFO sine lokaler, med noen mindre grupperom og skjermet kjøkken ihht SFO leder sine ønsker. Administrasjonen:

167 Administrasjonen bør utvides noe, slik at de ansattes behov imøtekommes. Lærerne bør få flere arbeidsrom, slik at de blir færre på hvert rom, og får større arbeids - og oppbevaringsplass for undervisningsmateriell. Det er også hensiktsmessig at administrasjonen har et møterom som er stort nok til å avholde møter for skoleleder og alle lærere samlet. Disse utgjør totalt 24 personer. Det er ikke noe møterom på skolen i dag. Damegarderoben bør også utvides, da andelen kvinnelige ansatte ved skolen er stor, og damegarderoben er uforholdsmessig liten. Konsulent Lund har utarbeidet tegningsgrunnlag på et tilbygg i nordgående retning fra administrasjonsbygget ihht skoleleders ønsker og administrasjonens behov. Dette vil utgjøre et areal på ca 100 kvm. Barnehagen: Barnehagen bærer i stor grad preg av å være et omgjøringsprosjekt fra undervisningsrom til barnehageavdelinger. Barnehagens lokaler har i dag store mangler sett i sammenheng med dagens standard, både teknisk, romløsninger, arealfordeling, støy i avdelingen (materialvalg og støy fra kulturskolen). Gulvene på den midlertidige småbarnsavdelingen iskalde, og de ansatte rapporterer at ungene er kalde på hender og føtter hele tiden. De ansatte bruker selv sko inne, og forteller at de ikke kan sitte direkte på gulvet, da det er for kaldt. Det anses som uheldig at det ikke er gulvvarme på fellesarealet der de minste leker, da mange ikke har lært å gå, og derfor tilbringer mesteparten av tiden på gulvet. Barnehagen har også stort behov for skjerming og sikkerhetstiltak på uteområdene, noe det er vanskelig å få til, da skoleelevene har sine uteområder rundt hele skolebygget, og derfor trenger adkomst rundt hele bygningen. Det er etablert et inngjerdet uteområde for barnehagen, men dette er ikke i sammenheng med bygget, slik at barn som eventuelt går ut fra sin respektive garderobe, vil komme rett ut i skolegården, og uten inngjerdet område eller sikring. Støy fra kulturskolen vegg i vegg med barnehagen forstyrrer og er et brudd på arbeidsmiljølovens paragraf... Det er vanskelig å finne gode støyskjermingstiltak med dagens løsning pga at lyden beveger seg i betonggulvet og konstruksjonen i bygget, og fordi rommene er svært små. Konsulent Lund har utarbeidet tegningsforslag på utvidelse og omgjøring av barnehagen etter barnehageleders behovskartlegging for å imøtekomme dagens behov. Kulturskolen: I og med at kulturskolen har 150 skoleplasser besatt per i dag, og stor aktivitet, har de et stort behov for å få tilpasset sine behov for å kunne opprettholde en hensiktsmessig drift. Kulturskolens plassering i nåværende lokaler, gir ikke støy til skolen og undervisningsrommene i fløyene på skolen. Sett i denne sammenheng er kulturskolens plassering hensiktsmessig ift skolens drift forøvrig, og skoleledelsens ønske om at elevene ikke skal forlate bygget for å gå på kulturskoleundervisning. Det er vanskelig å få til en utvidelse av kulturskolen der den er plassert i dag, dersom barnehagen skal fortsette i lokalene de disponerer. Konsulent Lund utarbeider derfor et forslag på tilbygg på skolen vest for gymsalen. Det anses som en hensiktsmessig plassering av et slikt tilbygg med tanke på støyproblematikk, slik at gymsalen eventuelt

168 kommer i mellom kulturskolens areal og undervisningsrommene. Gymsalen vil på denne måten fungere som en støydemper mot bygget forøvrig. Med en plassering vest for gymsalen har elevene kort veg til kulturskolen fra skolens undervisningsrom, ihht ønsket fra skoleleder. Det antas at nødvendig areal på et slikt tilbygg blir ca 350 kvm når alle behov ivaretas. Vurderingen skissert over, og forslagene som fremkommer av tegningene deretter, vil anses som alternativ 1. Alternativ nr 2, er ny barnehage, som imøtekommer dagens krav og fremtidige behov, og et tilbygg på administrasjonsdelen og eventuelle påbygg i garderobene på skolen og romendring på SFO tilsvarende løsningene som blir presentert i alternativ 1. Kulturskolen kan da disponere hele den søndre fløyen på skolen, uten å skape støyproblematikk. Det innebærer for øvrig diverse omgjøringer inne i bygget, og rominndelinger, støyvegger osv. Konsulent Lund kan utarbeide et tegningsforslag på rominndeling for kulturskolen i søndre fløy av skolen i.h.h.t. behov dersom dette blir ønskelig løsning. Krav med hensyn til arealer til ny barnehage: - Vedtekter for de kommunale barnehagene i Stor-Elvdal 5. - Kommunens vedtatte norm for leke- og oppholdsareal pr. barn er 6 m 2 for barn under 3 år og 4 m 2 for barn over 3 år. - Det som kan inkluderes i «leke- og oppholdsareal» er lekerom, gangarealer (dersom det er mulig å leke der), kjøkken. - Dette skal holdes utenom: Toaletter, stellerom, soverom, spes.ped.grupperom, ansatterom, lagerrom osv. 4 6 avdelinger som kan brukes fleksibelt av barn over og under 3 år: - gruppestørrelser: 18 barn over 3 år, 9 barn under 3 år småbarnsavdelinger à min. 54 kvm. Leke- og oppholdsareal storbarnsavdelinger à min. 72 kvm. Leke- og oppholdsareal Behovet for ny barnehage i Koppang er 6 avdelinger, hvorav det skal være 2 for små barn og to for store barn. De øvrige to er det ønskelig med mulighet for fleksibel bruk for både små barn og store barn. Dette innebærer et arealbehov på totalt 378 kvadratmeter i leke og oppholdsareal for barna. I tillegg kommer areal for toaletter, stellerom, soverom, spes.ped grupperom, ansatterom, lagerrom osv. Vi anslår ca 100 kvm for disse arealene. Dette gir et totalt arealbehov på ca 500 kvadratmeter på ny barnehage. I henhold til kostnadsoverslag vil byggekost ha en kvadratmeterpris på mellom kr/kvm og kr/kvm, avhengig av valgte løsninger. I kostnadsberegningen i oppstillingen under, legger vi oss midt i mellom, dvs en kvadratmeterpris på kroner. Alternativ nr 3: Ny stor-skole. Dette blir sannsynligvis den mest kostbare løsningen. Sett i sammenheng med dagens standard på skolen, anses ikke denne som en fornuftig løsning i første omgang. Kostnadsoverslag: Konsulent Lund har presentert et komplett tegnings-sett på alternativ 1, med forslag i.h.h.t. de behovene som har blitt presentert av skolen, barnehagen, SFO og kulturskolen.

169 Tegningsforslagene og kostnadsoverslag på de ulike løsningene har blitt presentert for politikerne i styringsgruppen for videre vurdering og behandling. Kostnadsoverslag alternativ 1: Ny kulturskole: kr ,- inkl mva Ombygging barnehagen: kr ,- inkl mva Tilbygg administrasjonen Koppang skole: kr ,- inkl mva Diverse endringer i rominndeling på SFO: kr ,- inkl mva Tilbygg garderober på skolen, totalt 6 stk: kr ,- inkl mva Flytting vannrør over tak Koppang skole: kr ,- inkl mva =Totalkostnad alternativ 1: kr ,- inkl mva Kostnadsoverslag alternativ 2: Tilbygg administrasjonen Koppang skole: kr ,- inkl mva Diverse endringer i rominndeling på SFO: kr ,- inkl mva Omgjøring av eksisterende barnehage til kulturskole: kr ,- inkl mva Ny barnehage 6 avdelinger: kr ,- inkl mva Tilbygg garderober på skolen, totalt 6 stk: kr ,- inkl mva Flytting vannrør over tak Koppang skole: kr ,- inkl mva =Totalkostnad alternativ 2: kr ,- inkl mva Konklusjon: Under møtet med styringsgruppen ble det konkludert med at det er ønskelig at det prioriteres å bygge ny barnehage på Koppang. Argumentet for dette er at det vært arbeidet i lang tid med permanente løsninger for barnehagens behov, og at det aldri har vært bygget en ny barnehage i Stor-Elvdal kommune tidligere. Bygging av en ny barnehage er i tråd med kommunens visjon om satsing på barn og unge. Ny rammeplan for barnehagen med endringer i barnehagens målsettinger og innhold, endrede behov for åpningstider og økt behov for småbarnsplasser, gir helt andre behov for arealer og arealutnyttelse i barnehagen nå, enn det som var gjeldende tidligere. En ny barnehage med gjennomtenkte løsninger og god arealutnyttelse, vil medvirke til en attraktivitet for potensielle tilflyttere og det vil også være en positiv satsing og prioritet for eksisterende innbyggere i Stor-Elvdal kommune. Som konsekvens av at styringsgruppen ønsker å prioritere bygging av ny barnehage, følger alternativ 2 som det mest fornuftige alternativet, med de tilhørende løsninger. Nye garderobetilbygg på skolen som skissert i både alternativ 1 og 2 kan vurderes om det er ønskelig å prioritere i første omgang. Tilbygg av garderober vil gi en optimal løsning.

170

171

172

173

174

175

176 Referat Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Koppang skole Stor-Elvdal Kommune Lene Kristine Eikeland Emne: Referat befaring og møte Koppang skole Dokumentkode: ROT-001 Ansvarlig enhet: ROT Utført av: AJL Tilgjengelighet: Åpen Dato: ble det gjennomført befaring og påfølgende møte med skoleledelsen i forbindelse med utredning/vurdering av Koppang skole. Etter befaringen la representanter fra skolen, kulturskolen og barnehagen frem sine behov/ønsker for fremtiden. Følgende behov/ønsker ble registrert: Barnehage - Arbeidsrom for pedagogiske ledere Flere soveplasser for barn - Garderobeplasser - Møterom - Bedre planløsning rundt eksist. soveområde Skolen Kulturskole Høyer Finseth AS - Arbeidsplasser for lærere (+ 5 assistenter) - Universell utforming (farger, kontraster etc) - Tilstrekkelig lys i klasserom - Kontroll av inneklima - Flere spesialrom - Mer lagerplass - Møterom stort for 18 pers - Møterom generelt - Større garderober - Rørproblematikk bør utbedres - Arbeidsrom for 9 lærere. - Garderobe - samspillrom - lager - Flere undervisningsrom X Anders Jensen Lund Utarbeidet av Signert av: Anders Jensen Lund

177 Stor-Elvdal kommune Sektor for oppvekst og kultur Referat fra prosjektmøte angående Koppang barnehage, Koppang skole og Stor-Elvdal kulturskole forprosjekt utredning Dato: Tid: Sted: Kommunehuset Myrvang Til stede: Terje Hoffstad, ordfører AP Even Moen, politiker SP Bodil Sandtrø, styrer Koppang barnehage Anders Jensen Lund, konsulent Grethe Fjellberg, sektorleder Forfall Lene Kristine Eikeland Hilde Solvang Kari Schulstad Wasa (ved en feil ikke innkalt til møtet) Grethe innledet møtet med å gjennomgå bakgrunnen for møtet og redegjorde for prosessen så langt. Konsulent Anders Jensen Lund har jobbet med tegninger på bakgrunn av behovene fra de ulike enhetene. Tegningene ble gjennomgått i møtet og det ble konkludert med at løsningen ikke blir fullgod for noen bortsett fra at kulturskolen kanskje ville fått en optimal løsning med tilbygget. Vi ble enige om at tegningene som ble gjennomgått allikevel bør være med i saksutredningen som alternativ 1. Konklusjonen fra møtet ble derfor at konsulenten jobber videre med et alternativ 2 med ny barnehage, som imøtekommer dagens krav og fremtidige behov, og et tilbygg på administrasjonsdelen og eventuelle påbygg i garderobene på skolen og romendring på SFO tilsvarende løsningene som blir presentert i alternativ 1. Kulturskolen kan da disponere hele den søndre fløyen på skolen, uten å skape støyproblematikk. Vi anbefaler konsulenten å ta utgangspunkt i skoleplatået som beliggenhet. Når det gjelder antall avdelinger så ser vi for oss 4-6 avdelinger. Hilde Solvang og Kari Schulstad Wasa er orientert om dette umiddelbart etter møtet. Når tegningene er klare innkalles det til nytt møte hvor tegningene og saksframlegget til politisk behandling blir gjennomgått i grove trekk. Politikerne ytret ønske om at saksframlegget ble sendt ut så snart det er klart. Det tas sikte på politisk behandling i SKO-utvalget den 14.11, som innstiller til kommunestyret. Kommunestyret behandler saken den 22.11, det betinger at alle kommunestyrerepresentanter kan få saksframlegget samtidig med at SKO-utvalget får det. Skrivefristen er satt til Referent: Grethe Fjellberg

178 Barnehagetilbud i Koppangsområdet fra høsten Forslag til løsning tilknyttet Koppang barnehage/skole: (Revidert mars 2017) Behov Koppang barnehage som ikke er dekket tilfredsstillende nå: - garderobe for ansatte (har vært jobbet med siden pålegg fra arbeidstilsynet svarfrist juni 2016: godkjent midlertidig løsning i påvente av utredning av ombygging) - arbeidsrom for ansatte (jfr. arbeidstidsavtale for pedagogisk personale + assistenter med ansvarsoppgaver og planleggingstid) - bedre lydisolering mot kulturskolen (støyproblem ved øving/undervisning) - 1 permanent avdeling for småbarn (dekkes nå midlertidig ved lån av klasserom fra Koppang skole) Behov Koppang skole som ikke er dekket tilfredsstillende nå: - formingsrom - 1 arbeidsrom for lærere - lager - egnede lokaler til kulturskole (uten støyproblemer mot barnehagen og skolen) Forslag til løsning: Barnehagen overta hele fløyen de er i nå kulturskolens lokaler i tillegg til det rommet de nå låner av skolen. Dette gir plass for lager, garderobe og arbeidsrom for ansatte, kontor for virksomhetsleder (frigir plass i skolen til arbeidsrom for lærere) Permanent ombygging av midlertidig småbarnsavdeling (Barnåla) garderobe, stellerom, soverom (og arealer nok til merinntak av barn på gruppa ved behov). Musikkbinge til tromme- og bandundervisning/øving Tilbygg tilknyttet administrasjonsfløy ca. 200 kvm (?) til kulturskole/øvingsrom musikk, spesialrom forming (som kan benyttes av skolen og kulturskolen), lager til forming, musikk m.m. Økonomiplan /investeringsbudsjettet for sier: - Utvidelse/ ombygging Koppang skole og barnehage: Prosjektering i 2017, investering 3 mill i 2018 og 7 mill i 2019.

179 Fra: Ingeborg Anna Wergeland Sendt: 9. mai :43 Til: Lene Kristine Eikeland Emne: om øverom for musikk Hei Her har jeg lagt ved noen linker med mer info. I tillegg bør du kontakte leder for Hedmark og Oppland musikkråd, Trond Eklund Johansen. Han har veldig god greie på dette hvis mulig vil vi veldig gjerne beholde størrelsen på 60kvm på det større øvingsrommet i det nye forslaget MED TANKE PÅ NOTATET ANG ØVINGSROM DRAMA/ MUSIKK: størst fordel om det er en blackbox. Garderober for sminking osv. som nevnes her er jo en drøm, men det er ikke noe vi ønsker å prioritere hvis man må prioritere i forslaget. %20NAS.pdf Om teater: Lokaler Undervisningsrommet bør være romslig og fleksibelt, en størrelse på kvadratmeter gir produksjonsmuligheter. Rommet bør være godt lydisolert. Vinduer bør kunne blendes. Golvet bør ha en overflate som er egnet til fysisk arbeid, for eksempel dansematte eller egnet tregolv. Golv og tak bør være matt og svart (blackbox), eventuelt hvitt (whitebox). Tilgang til stoler og bord er en fordel. Det er behov for lagerplass til kostymer, sceneelementer, lysutstyr og rekvisitter, med lett tilgang fra undervisningslokalene. Det er også behov for sminke-, garderobe- og pauseplass for skuespillerelevene. Mer om musikklokaler: %20NAS.pdf Mvh Ingeborg Anna Wergeland Rektor Stor-Elvdal Kulturskole Tlf:

180 Analyserapport Koppang ungdomsskole 2480 Koppang SKADEADRESSE PROSJEKTNUMMER CO2-logging EMNE Kristine Rolland Behn RAPPORTANSVARLIG 23. mai 2017 RAPPORTDATO DERES REF. Goce Talev OPPDRAGSGIVER/KONTAKTPERSON OPPDRAGSGIVER Høyer Finseth AS ANSVARLIG PRØVETAKER Goce Talev RAPPORT UTARBEIDET AV Kristine Rolland Behn, seniorrådgiver TELEFON EPOST VEDLEGG RAPPORT GODKJENT AV Cathrine M. Whist, avdelingsleder laboratoriet

181 Skippergata 33 ( ) Side 2 av 7 1. Innledning Vi har mottatt 4 loggere som har vært plassert på kontor i perioden Vi forutsetter at bruken av rommene har vært som normal under loggeperioden. 1.1 Informasjon fra oppdragsgiver Følgende informasjon er gitt i forbindelse med loggingen: Kjøkken: personer tilstede. Klasserom: person tilstede. Kontor: 6 person tilstede. Klasserom 4: 20 person tilstede. 2. Resultater Resultater fra loggingen er fremstilt i figur Vurdering CO 2 har stort sett en bakgrunnsverdi på ca 400 ppm (parts per million), og loggede verdier går sjelden under denne verdien da dette er normalt i uteluft. Hovedkilden til gassen i inneklimaet er menneskers utpust. Folkehelseinstituttet har i sin faglige norm for inneklima satt en normverdi på ppm. Dette er ikke ut fra et helsemessig perspektiv, men med bakgrunn i indikatoregenskaper for dårlig luftkvalitet. I Mycoteams kriteriedokument, utarbeidet i samarbeid med Norges Astma- og Allergiforbund fremgår det at overskridelse av normverdien for CO 2 ikke bør forekomme i lengre perioder: Tabell 1. Oversikt over tilstandsgrad i forhold til overskridelse av normverdi for CO 2. Tilstandsgrad Verdi Avvik CO2 < ppm CO2 > ppm CO2 > ppm CO2 > ppm Ikke avvik I korte perioder (< 10 % av bruksperioden) I lengre perioder (< 50 % av bruksperioden) I mesteparten av tiden (> 50 % av bruksperioden) Kjøkken Temperaturen varierer mellom ca C. Den ligger i et intervall som ansees som normalt (ca ºC). Relativ luftfuktighet (RF) varierer mellom ca %. RF- verdiene anses som normale (15-40 % (vinter), % (sommer)) i store deler av loggeperioden, men er noe høye i en periode Økning i RF skyldes sannsynligvis nedbør denne dagen. (Gjelder økningen i RF i samtlige rom i samme periode). Dette ansees likevel ikke som et problem med tanke på inneklima. RF-verdiene samvarierer noe med kurven for CO 2 og tilsier at personbelastningen innvirker noe på luftfuktigheten. CO2 ligger under anbefalt normverdi i tilnærmet hele loggeperioden. CO 2 overskrider normverdien i et svært kort tidsrom ( ) noe som er akseptabelt. Trolig har noen pustet direkte på loggeren. Vi anser ventilasjonen i rommet som tilstrekkelig i forhold til personbelastningen. MYCOTEAM AS Telefon: / Telefax: E-post: post@mycoteam.no Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Org.nr.: NO

182 Skippergata 33 ( ) Side 3 av 7 Klasserom Temperaturen varierer mellom ca ,5 C. Den ligger i et intervall som ansees som normalt (ca ºC). Relativ luftfuktighet (RF) varierer mellom ca ,5 %. RF-verdiene anses som normale (15-40 % (vinter), % (sommer)) i store deler av loggeperioden, men er noe høye i en periode Dette ansees likevel ikke som et problem med tanke på inneklima. RFverdiene samvarierer noe med kurven for CO 2 og tilsier at personbelastningen innvirker noe på luftfuktigheten. CO2 ligger under anbefalt normverdi i tilnærmet hele loggeperioden. CO 2 overskrider normverdien i et svært kort tidsrom ( ) og er akseptabelt. Vi anser ventilasjonen i rommet som tilstrekkelig i forhold til personbelastningen. Klasserom 4 Temperaturen varierer mellom ca C. Den ligger i et intervall som ansees som normalt (ca ºC). Relativ luftfuktighet (RF) varierer mellom ca %. RF- verdiene anses som normale (15-40 % (vinter), % (sommer)) i store deler av loggeperioden, men er noe høye i en periode RF-verdiene samvarierer noe med kurven for CO 2 og tilsier at personbelastningen innvirker noe på luftfuktigheten. CO2 ligger under anbefalt normverdi i hele loggeperioden. Dette viser at ventilasjonen i rommet er tilstrekkelig i forhold til personbelastningen. Kontor Temperaturen varierer mellom ca ,5 C. Den ligger i et intervall som ansees som normalt (ca ºC). Relativ luftfuktighet (RF) varierer mellom ca %. RF-verdiene anses som normale (15-40 % (vinter), % (sommer)). RF-verdiene samvarierer noe med kurven for CO 2 og tilsier at personbelastningen innvirker noe på luftfuktigheten. CO2 ligger under anbefalt normverdi i hele loggeperioden. Dette viser at ventilasjonen i rommet er tilstrekkelig i forhold til personbelastningen. 4. Tiltak Ut fra resultatene anser vi det ikke som nødvendig med bedring av ventilasjonen i rommene ved tilsvarende personbelastning. MYCOTEAM AS Telefon: / Telefax: E-post: post@mycoteam.no Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Org.nr.: NO

183 Vedlegg: Logging av CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet Figur 1. Graf over logging av relativ luftfuktighet (blå kurve), temperatur (rød kurve) og CO 2 (grønn kurve) på kjøkken.

184 Koppang ungdomsskole ( ) Side 5 av 7 Figur 2. Graf over logging av relativ luftfuktighet (blå kurve), temperatur (rød kurve) og CO 2 (grønn kurve) på klasserom. MYCOTEAM AS Telefon: / Telefax: E-post: post@mycoteam.no Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Org.nr.: NO

185 Koppang ungdomsskole ( ) Side 6 av 7 Figur 3. Graf over logging av relativ luftfuktighet (blå kurve), temperatur (rød kurve) og CO 2 (grønn kurve) på klasserom 4. MYCOTEAM AS Telefon: / Telefax: E-post: post@mycoteam.no Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Org.nr.: NO

186 Koppang ungdomsskole ( ) Side 7 av 7 Figur 4. Graf over logging av relativ luftfuktighet (blå kurve), temperatur (rød kurve) og CO 2 (grønn kurve) på kontor. MYCOTEAM AS Telefon: / Telefax: E-post: post@mycoteam.no Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Org.nr.: NO

187 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2016/ /2017 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Ann Helen Rustad Direkte tlf Videreføring og utskriving av eiendomsskatt 2018 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/76 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015 for Stor-Elvdal kommune 2 Særutskrift - Kommunal eiendomsskatt fritak etter Eiendomsskatteloven 7 3 Liste over eiendommer fritatt for eiendomsskatt etter 7 bokstav a) for skatteåret Reviderte eiendomsskattevedtekter for Stor-Elvdal kommune Rådmannen tilrår formannskapet å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: 1. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2018 (kommunen har syv alternativer for utskriving av eiendomsskatt): 3 a)faste eigedomar i heile kommunen 2. Eiendomsskattesatsen er tre og en halv promille (3,5 promille). 3. Stor-Elvdal kommune bruker ikke bunnfradrag på noen eiendommer. 4. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a) gis det fritak for eiendomsskatt for eiendom «åt stiftingar eller institusjoner som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» Alle fredede bygninger skal fritas for eiendomsskatt, med hjemmel i 7 bokstav b. Der det er flere bygninger på eiendommen, fritas fredet bygning med ett mål tomt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 5. Eiendomsskatten skal betales i 2 terminer, og faktureres separat fra andre kommunale eiendomsgebyrer. 6. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen reviderte eiendomsskattevedtekter (vedlegg 4) Bakgrunn Stor-Elvdal kommune har behandlet og vedtatt innføring av eiendomsskatt jfr. sak 13/49 og 14/57. Med bakgrunn i dette må kommunestyret fastsette hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen

188 hvorvidt og etter hvilke regler eiendomsskatt skal skrives ut i kommunen for det kommende skatteåret, jfr. eiendomsskatteloven 10. Imidlertid; et eventuelt prinsippvedtak i kommunestyret om utvidelse av eiendomsskatt/valg av et nytt utskrivningsalternativ etter eiendomsskattelovens 3 og/eller vedtak om en alminnelig omtaksering av de skattepliktige eiendommene, med virkning fra et bestemt skatteår, må kunne fattes når som helst slik at administrasjonen kan gjøre tiltak og sette i gang det forberedende arbeidet. Ved videreføring av eiendomsskatt er fristen for utskriving innen 1. mars. Samme frist vil gjelde om eiendomsskatten utvides. Første året kommunestyret har bestemt at det skal tilordnes et bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer, har kommunen en forlenget frist til å skrive ut skatten; innen 1. april. I forbindelse med budsjettbehandlingen året før skatten skal skrives ut og videreføres, må kommunestyret eiendomsskattevedtak inneholde følgende punkter: 1. Hjemmel for utskriving av eiendomsskatt: Eiendomsskatteloven 2 og Utskrivingsalternativer, jfr. eiendomsskatteloven 3 Kommunene har syv utskrivningsalternativer og kan skrive ut eiendomsskatt på enten a) faste eigedomar i heile kommunen b) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang c) berre på verk og bruk i heile kommunen d) berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen e) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang og på verk og bruk i heile kommunen f) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang og på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen g) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom 3. Avgrensning av eiendomsskatteområdet Dersom kommunen har skrevet ut eiendomsskatt i et klart avgrenset bymessig område (jf bokstavene b, e og f under pkt. 2 foran) og dette skal videreføres, kan kommune-styret nøye seg med en henvisning til det kommunestyrevedtak hvor de eksisterende grenser ble fastsatt. Dersom det innføres eiendomsskatt i strøk som helt eller delvis er utbygde på byvis eller det eksisterende eiendomsskatteområdet endres eller utvides, må grensene for eiendomsskatteområdet beskrives. Eiendomsskatteområdet skal være klårt avgrensa, jfr. eiendomsskatteloven 3. Avgrensningen kan følge gnr., koordinater, vei/gateangivelser, elver eller kart som viser eiendomsskattegrensene. 4. Skattesatser, eiendomsskatteloven 13 Eiendomsskattesatsen skal være mellom 2 og 7 promille. Satsen kan ikke økes med mer enn 2 promille hvert år. Det året bunnfradrag innføres kan skatten for boligeiendommer økes med 3 promille. Skattesatsen for boliger og fritidseiendommer skal ikke økes det året bunnfradraget for slike eiendommer faller bort. 5. Differensierte satser, eiendomsskatteloven 12 Innenfor rammene av det som fremgår ovenfor under punkt 4 kan kommunestyret fastsette forskjellige skattesatser for:

189 a) bustaddelen i eigedomar med sjølvstendige bustaddeler b) grunneigedommer som det står hus på, og huslause eigedomar c) bygningar og grunn d) avgrensa område som er nemnde i 3 e) verk og bruk i område som ikkje er utbygde på byvis, jf 4 andre leden, andre og tredje punktum 6. Bunnfradrag Kommunestyret kan vedta bunnfradrag for boligdelen på eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet (se eiendomsskatteloven 11 annet ledd). Bunnfradraget skal være et fast kronebeløp som trekkes fra taksten før skatten beregnes. 7. Skattevedtekter, jf eiendomsskatteloven Terminer (minst to) for betaling av eiendomsskatten, jf eiendomsskatteloven Når det er gått 10 år siden forrige alminnelige taksering må kommunestyret ta stilling til om det skal skje en ny taksering. Kommunestyret har følgende alternativer: vedtak om ny alminnelig taksering, jfr. eiendomsskatteloven 8 A-3 vedtak om at alminnelig taksering skal utsettes i inntil tre år på grunn av særegne forhold, jf eiendomsskatteloven 8 A-3 vedtak om kontormessig oppjustering av takstene, jfr. eiendomsskatteloven 8 A-4 Dersom kommunestyret utvider eiendomsskatten til å gjelde i hele kommunen, må kommunestyret ta stilling til om det skal skje en ny taksering av alle de skattepliktige eiendommene, eller om takseringen skal begrenses til kun de eiendommene som kommer til som en følge av utvidelsen. Dersom valgperioden for takstnemnd eller sakkyndig nemnd (jfr. eiendomsskatteloven 8 A-3 andre og fjerde ledd) er ute, må kommunestyret velge nye medlemmer, samt leder og nestleder. Det må velges en klagenemnd for eiendomsskatt (jfr. eiendomsskatteloven 20). Klagebehandlingen kan legges til en allerede eksisterende nemnd, for eksempel den tidligere overskattetakstnemnda eller sakkyndig ankenemnd. Det er ikke nødvendig at oppnevnelsen skjer i forbindelse med budsjettbehandlingen. Dersom boligeiendommer er skattepliktige i henhold til kommunestyrets valg av utskrivningsalternativ (se punkt 2 foran), kan kommunestyret ta stilling til om Skatteetatens formuesgrunnlag for boliger skal benyttes som en alternativ metode for verdifastsettelse av denne kategori eiendommer. Videre kan kommunestyret fatte vedtak om hvilke kategorier av eiendommer som nevnt i eiendomsskatteloven 7 helt eller delvis skal fritas for eiendomsskatt, på generelt grunnlag og/eller etter søknad. Vurdering Fritak for eiendom tilhørende blant annet stiftelse, institusjoner med mer Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 kan kommunestyret frita «eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten». Rådmannen finner det lite hensiktsmessig om frivillige lag og organisasjoner eller andre (når eiendommen inngår som del av allmennyttig virksomhet) påføres økte kostnader gjennom utskriving av eiendomsskatt. Det foreslås derfor at disse gis fritak for eiendomsskatt, jfr. eiendomsskatteloven 7 a).

190 Utvelgelse av eiendommer som kommunen eventuelt skal gi fritak etter eiendomsskatteloven 7 bokstav b) Kommunestyret vedtok i møte i sak 13/49 at «i medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b) fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt.» Her er det behov for en presisering. Hvilke bygninger som har historisk verdi, må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering der kommunestyret i utgangspunktet ikke er bundet av andre instansers vurdering. Her bør begrunnelsen for å frita vil kunne være at eiendommen har verdi for allmennheten, og at det gjerne påløper en del kostnader til vedlikehold av historiske bygninger slik at det blir urimelig om eiendomsskatt skal betales i tillegg. Faginstansers vurdering vil likevel kunne ha stor betydning som grunnlag for vurderingen, som for eksempel når en bygning er fredet etter lov om kulturminner. Det synes forsvarlig om kommunen på generell basis beslutter at fredede eiendommer unntas for skatteplikt. Adgangen til fritak omfatter også grunnverdien, selv om ordlyden kan tas til inntekt for at bare selve bebyggelsen kan fritas. Skulle et fredet bygg som fritas stå på en større grunneiendom, må det være grunnlag for å si at det fredede bygget med ett mål tomt fritas. Dersom det på samme eiendom (samme gnr/bnr) står flere bygg, hvorav ett er fredet, må fritak kun gjelde det bygget (med noe tomtegrunn) som er fredet. Hvis kommunen fritar begge bygg, vil dette være i strid med loven Fritaksordning for nybygde boliger Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 kan kommunestyret fatte vedtak om at eiendom som nyttes til boligformål skal fritas for eiendomsskatt i inntil 20 år regnet fra ferdigstillelse. I Stor-Elvdal kommune har en i dag et vedtak om fritak i 5 år. Rådmannen finner det positivt at en gjennom ordninger som dette kan stimulere til økt boligbygging innen kommunen, og foreslår at vedtaket består uendret. Kommunestyret har tidligere vedtatt at det bør innføres eiendomsskatt for hele kommunen. Rådmannen mener at nivået på eiendomsskatt i økonomiplan perioden bør ligge på 4,5 promille ut i fra Stor-Elvdal kommunens økonomi. Dette for å kunne opprettholde og gi innbyggerne gode tjenestetilbud i årene fremover. Konklusjon Det videreføres utskrivning av eiendomsskatt i 2018 for Stor-Elvdal kommune. Eiendomsskatt utskrives for hele kommunen inkludert av verker og bruk og annen næringseiendom med en eiendomsskattesats på 3,5 promille.

191 Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: Referanse: 2013/ /2014 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Sigrun Hafsten Direkte tlf Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015 for Stor-Elvdal kommune Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 14/33 Formannskapet /57 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Innføring av kommunal eiendomsskatt i Stor-Elvdal kommune 2 Særutskrift - Innføring av kommunal eiendomsskatt i Stor-Elvdal kommune - oppfølging av vedtak i kommunestyret den Forslag til eiendomsskattevedtekter for sakkyndig nemnd Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2015 (kommunen har syv alternativer for utskriving av eiendomsskatt): 3 g)faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom og Skatteetatens formuesgrunnlag for boliger skal benyttes som en alternativ metode for verdifastsettelse av denne kategori eiendommer der det er mulig. 2. Eiendomsskattesatsen er to promille. 3. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet innføres et bunnfradrag på 0 kroner av takstverdi. 4. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a) gis det fritak for eiendomsskatt for eiendom «åt stiftingar eller institusjoner som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» Alle fredede bygninger skal fritas for eiendomsskatt, med hjemmel i 7 bokstav b. Der det er flere bygninger på eiendommen, fritas fredet bygning med ett mål tomt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 5. Eiendomsskatten skal betales i 2 terminer. 6. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen vedlagte skattevedtekter. 7. Som sakkyndig nemd (alternativt skattetakstnemnd) oppnevnes:

192 Leder: Jan Erik Hirkjølen (valgt i kommunestyremøte den ) Nestleder: Marit Hagetrø Medlem: Henrik Henriksen Varamedlem: Kjell Anders Enoksen Varamedlem: Marit Brænd 8. Som klagenemnd oppnevnes: Leder: Egil Rønning Nestleder: Synnøve Karlstad Medlem: Ole Sollien Varamedlem: Liv Inger Nerhagen Varamedlem: Anne Ragnhild Lie Behandling i Formannskapet : Votering: Rådmannens tilrådning ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Formannskapet sitt forslag til kommunestyret: 6. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2015 (kommunen har syv alternativer for utskriving av eiendomsskatt): 3 g)faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom og Skatteetatens formuesgrunnlag for boliger skal benyttes som en alternativ metode for verdifastsettelse av denne kategori eiendommer der det er mulig. 7. Eiendomsskattesatsen er to promille. 8. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet innføres et bunnfradrag på 0 kroner av takstverdi. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a) gis det fritak for eiendomsskatt for eiendom «åt stiftingar eller institusjoner som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» Alle fredede bygninger skal fritas for eiendomsskatt, med hjemmel i 7 bokstav b. Der det er flere bygninger på eiendommen, fritas fredet bygning med ett mål tomt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Eiendomsskatten skal betales i 2 terminer. 9. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen vedlagte skattevedtekter. 10. Som sakkyndig nemd (alternativt skattetakstnemnd) oppnevnes: Leder: Jan Erik Hirkjølen (valgt i kommunestyremøte den ) Nestleder: Marit Hagetrø

193 Medlem: Henrik Henriksen Varamedlem: Kjell Anders Enoksen Varamedlem: Marit Brænd 11. Som klagenemnd oppnevnes: Leder: Egil Rønning Nestleder: Synnøve Karlstad Medlem: Ole Sollien Varamedlem: Liv Inger Nerhagen Varamedlem: Anne Ragnhild Lie Behandling i Kommunestyret : Senterpartiet v/ Even Moen fremmet følgende endringsforslag: Som klagenemnd oppnevnes: Leder Egil Rønning Nestleder Ole Sollien Medlem Liv Inger Nerhagen Vara 1 Synnøve Karlstad Vara 2 Anne Ragnhild Lie Votering: Formannskapet sin innstilling med Senterpartiet sitt endringsforslag ble vedtatt med 17 mot 4 stemmer. Vedtak i Kommunestyret : 11. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2015 (kommunen har syv alternativer for utskriving av eiendomsskatt): 3 g)faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom og Skatteetatens formuesgrunnlag for boliger skal benyttes som en alternativ metode for verdifastsettelse av denne kategori eiendommer der det er mulig. 12. Eiendomsskattesatsen er to promille. 13. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet innføres et bunnfradrag på 0 kroner av takstverdi. 14. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a) gis det fritak for eiendomsskatt for eiendom «åt stiftingar eller institusjoner som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» Alle fredede bygninger skal fritas for eiendomsskatt, med hjemmel i 7 bokstav b. Der det er flere bygninger på eiendommen, fritas fredet bygning med ett mål tomt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 15. Eiendomsskatten skal betales i 2 terminer. 12. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen vedlagte skattevedtekter.

194 13. Som sakkyndig nemd (alternativt skattetakstnemnd) oppnevnes: Leder: Jan Erik Hirkjølen (valgt i kommunestyremøte den ) Nestleder: Marit Hagetrø Medlem: Henrik Henriksen Varamedlem: Kjell Anders Enoksen Varamedlem: Marit Brænd 14. Som klagenemnd oppnevnes: Leder Egil Rønning Nestleder Ole Sollien Medlem Liv Inger Nerhagen Vara 1 Synnøve Karlstad Vara 2 Anne Ragnhild Lie Bakgrunn Innføring av eiendomsskatt i Stor-Elvdal har vært behandlet i kommunestyret jf sak 13/49 og oppfølging av vedtaket på møte sak 13/65. Med bakgrunn i disse vedtakene må kommunestyret også hvert år behandle en sak om innføring eller videreføring av eiendomsskatt i kommunen. Vedtakene vil kun være gjeldene for et år av gangen med gitte satser ol. Kommunestyret kan når som helst fatte et prinsippvedtak om innføring av eiendomsskatt fra et bestemt skatteår. Valg av utskrivningsalternativ i medhold av eiendomsskatteloven 3 og antall skattepliktige eiendommer samt ressurser til disposisjon vil ha betydning for hvor lang tid arbeidet med å forberede utskriving vil ta. Det første året eiendomsskatt skrives ut i en kommune, må takstene være fastsatt og skatten skrevet ut innen utgangen av juni måned. Kommunestyret fastsetter hvert år hvorvidt og etter hvilke regler eiendomsskatt skal skrives ut i kommunen for det kommende skatteåret, jf eiendomsskatteloven 10. I forbindelse med budsjettbehandlingen året før skatten for første gang skal skrives ut, må kommunestyrets eiendomsskattevedtak inneholde visse punkter: 1. Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt: Eiendomsskatteloven 2 og Utskrivingsalternativer, jf eiendomsskatteloven 3 Kommunene har syv utskrivningsalternativer og kan skrive ut eiendomsskatt på enten 1 a) faste eigedomar i heile kommunen b) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang c) berre på verk og bruk i heile kommunen d) berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen e) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang og på verk og bruk i heile kommunen

195 f) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang og på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen g) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom 3. Avgrensning av eiendomsskatteområdet Dersom det innføres eiendomsskatt i bymessige strøk (jf bokstavene b, e og f under pkt. 2 over) må grensene for eiendomsskatteområdet fastsettes. Eiendomsskatte-området skal være klårt avgrensa, jf eiendomsskatteloven 3. Avgrensningen kan følge grunnumre, koordinater, vei/gateangivelser, elver eller kart som viser eiendomsskattegrensene. 4. Skattesatser Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt skal skattesatsen være 2 promille. 5. Bunnfradrag Kommunestyret kan vedta bunnfradrag for boligdelen på eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet (se eiendomsskatteloven 11 annet ledd). Bunnfradraget skal være et fast kronebeløp som trekkes fra taksten før skatten beregnes. 6. Fastsettelse av skattevedtekter, jf eiendomsskatteloven Terminer (minst to) for betaling av eiendomsskatten, jf eiendomsskatteloven 25. I tillegg skal kommunestyret oppnevne en takstnemnd eller sakkyndig nemnd (jf. eiendomsskatteloven 8 A-3 andre og fjerde ledd) og en nemnd til å avgjøre klager (jf. eiendomsskatteloven 20), samt leder og nestleder for nemndene. Alternativt kan klagebehandling legges til en allerede eksisterende nemnd. Det er ikke nødvendig at oppnevnelsen skjer i forbindelse med budsjettbehandlingen. Dersom kommunen skal benytte Skatteetatens formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt på boliger, er det utarbeidet endringer i eiendomsskattevedtektene som ble vedtatt i kommunestyremøte Disse er endret med tilført relevant tekst vedrørende denne verdsettelsesmetoden. Kommunestyret må ikke vedta eiendomsskattevedtekter, men det anbefales å gjøre det av KSE (KS Eiendomsskatteforum). Videre kan kommunestyret treffe vedtak om hvilke kategorier av eiendommer som nevnt i eiendomsskatteloven 7 helt eller delvis skal fritas for eiendomsskatt, på generelt grunnlag og/eller etter søknad. Vurdering Fritak for eiendom tilhørende blant annet stiftelse, institusjoner med mer Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 kan kommunestyret frita «eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten». Rådmannen finner det lite hensiktsmessig om frivillige lag og organisasjoner eller andre hvis eiendom inngår som del av allmennyttig virksomhet påføres økte kostnader gjennom utskriving av eiendomsskatt. Det foreslås derfor at disse gis fritak for eiendomsskatt, jf. eiendomsskatteloven 7 a).

196 Utvelgelse av eiendommer som kommunen eventuelt skal gi fritak etter eiendomsskatteloven 7 bokstav b) Kommunestyret vedtok i møte i sak 13/49 at «i medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b) fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt.» Her er det behov for en presisering. Hvilke bygninger som har historisk verdi, må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering der kommunestyret i utgangspunktet ikke er bundet av andre instansers vurdering. Her bør begrunnelsen for å frita vil kunne være at eiendommen har verdi for allmennheten, og at det gjerne påløper en del kostnader til vedlikehold av historiske bygninger slik at det blir urimelig om eiendomsskatt skal betales i tillegg. Faginstansers vurdering vil likevel kunne ha stor betydning som grunnlag for vurderingen, som for eksempel når en bygning er fredet etter lov om kulturminner. Det synes forsvarlig om kommunen på generell basis beslutter at fredede eiendommer unntas for skatteplikt. Adgangen til fritak omfatter også grunnverdien, selv om ordlyden kan tas til inntekt for at bare selve bebyggelsen kan fritas. Skulle et fredet bygg som fritas stå på en større grunneiendom, må det være grunnlag for å si at det fredede bygget med ett mål tomt fritas. Dersom det på samme eiendom ( samme gnr/bnr) står flere bygg, hvorav ett er fredet, må fritak gjelde kun det bygget ( med noe tomtegrunn) som er fredet. Hvis kommunen fritar begge bygg, vil dette være i strid med loven Fritaksordning for nybygde boliger Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 kan kommunestyret fatte vedtak om at eiendom som nyttes til boligformål skal fritas for eiendomsskatt i inntil 20 år regnet fra ferdigstillelse. I Stor-Elvdal kommune har en i dag et vedtak om fritak i 5 år. Rådmannen finner det positivt at en gjennom ordninger som dette kan stimulere til økt boligbygging innen kommunen, og foreslår at vedtaket består uendret. Konklusjon Det gjennomføres første gangs utskrivning av eiendomsskatt i 2015 for Stor-Elvdal kommune. Eiendomsskatt utskrives for faste eiendommer med unntak av verker og bruk og annen næringseiendom med en eiendomsskattesats på 2 promille.

197 Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: Referanse: 2013/ /2015 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Sigrun Hafsten Direkte tlf Kommunal eiendomsskatt fritak etter Eiendomsskatteloven 7 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 15/13 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Liste over eiendommer fritatt for eiendomsskatt etter 7 bokstav a) for skatteåret 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. For skatteåret 2015 skal det gis fritak for eiendommer iht. eiendomsskatteloven 7 bokstav a) etter vedlagt liste. 2. Eiendom tilhørende andre stiftelser/institusjoner vil bli vurdert fritatt av kommunestyret på grunnlag av søknad. Behandling i Kommunestyret : Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : 1. For skatteåret 2015 skal det gis fritak for eiendommer iht. eiendomsskatteloven 7 bokstav a) etter vedlagt liste. 2. Eiendom tilhørende andre stiftelser/institusjoner vil bli vurdert fritatt av kommunestyret på grunnlag av søknad. Bakgrunn I kommunestyret ble det i medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a) vedtatt å gi et generelt fritak for eiendomsskatt for eiendom «åt stiftingar eller institusjoner som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten». Det er kommunestyret som må fatte vedtak om det gis fritak. Hver enkelt eiendom forutsettes vurdert av kommunestyret selv om det er gjort et generelt fritaksvedtak. Derfor vedlegges en liste over eiendommer som foreslås fritatt.

198 Vurdering Grunnleggende vilkår for innvilget fritak er at eiendommen eies direkte av stiftelse eller institusjoner, det er ikke tilstrekkelig med disposisjonsrett. Hva som er en stiftelse er greit å vurdere, men begrepet «institusjon» er ikke et særlig innarbeidet eller presist juridisk begrep. Finansdepartementet uttaler (Utv.2003 s.1190) at begrepet omfatter alle juridiske personer, hvor ingen har direkte eierinteresse, herunder foreninger. Aksjeselskaper er også omfattet, så lenge de øvrige vilkår er til stede. Begrepet institusjon omfatter ikke fysiske personer, enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper med fysiske personer som deltakere. Det framgår ikke av loven om det kreves at eiendommen må benyttes direkte i den aktivitet som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten, eller om det er nok at stiftelsen eller institusjonen i sin øvrige aktivitet tar sikte på det. Det må kunne legges til grunn at det er tilstrekkelig at stiftelsen eller institusjonen i sin øvrige aktivitet tar sikte på å gagne en kommune, fylke eller staten. Men at det er en begrensning i dette dersom fritak vil medføre en konkurransevridning i forhold til private foretak. De aktuelle institusjonene vil ofte kunne karakteriseres som allmennyttige, men dette er i seg selv ikke et vilkår for adgangen til å frita. Det er imidlertid en forutsetning at hovedformålet ikke er å gi forretningsmessig overskudd. Ifølge brev fra Finansdepartementet (av 12.juni 2003) må det foretas en konkret helhetsvurdering, hvor man må vurdere blant annet: - Om stiftelsen/institusjonen utfører oppgaver som ellers måtte ivaretas av det offentlige - Om stiftelsen/institusjonen har til formål å gå med overskudd - Om stiftelsen/institusjonen deler ut utbytte til sine medlemmer - Finansieringen av stiftelsen/institusjonen Da det er første år det skrives ut eiendomsskatt i Stor-Elvdal kommune bør det tas høyde for at vedlagte liste for fritak etter 7 a) ikke er komplett. Videre er det ønskelig å ikke avskjære andre som kan tenkes å drive samfunnsgagnlig virksomhet uten forretningsmessig drift. Derfor bør det i tillegg fattes vedtak om at også andre eiendommer tilhørende stiftelser eller institusjoner kan få fritak etter 7 bokstav a) etter søknad (punkt 2). Det skal gjøres kjent at visse typer eiendommer tilhørende stiftelser og institusjoner kan få fritak, forutsatt at de oppfyller de enkelte kriterier for fritak. Konklusjon For skatteåret 2015 skal det gis fritak for eiendommer iht. eiendomsskatteloven 7 bokstav a) etter vedlagt liste. Eiendom tilhørende andre stiftelser/institusjoner vil bli vurdert fritatt av kommunestyret på grunnlag av søknad.

199 Avt.Nr Gatenavn Husnr Bokst. Gnr Bnr Fnr Snr Eier Eiersadresse Postnr Poststed Gjelder --> Rondeveien AtnebroensUngdomslag Rondeveien Sollia Hytte v/jomsborg Det NorskeVidenskapsak... Drammensveien Oslo 36/1/ / Hedmark Fylkeskommune Postboks Hamar MØVS Nordstumoen- ref.nr Gamle Kongevei Koppang Skogsarbeiderfor UKJENT Gamle Kongevei Skårnsjøen Koppang Sportsfiskere Solhaug 2480 Koppang Skårnsjøen Skårnsjøen Koppang Sportsfiskere Solhaug 2480 Koppang Skårnsjøen Gålaveien Lokalet Imse OveStensrud 2480 Koppang Gålaveien Storelvdalsveien Lokalet Noren Storelvdalsveien Koppang Storelvdalsveien MogrennaSamf.Hus Solliaveien Atna 50/11/ / Storelvdalsveien MyklebySamfunnshusA/L V/SivAnita Gimse 2480 Koppang Storelvdalsveien Sollia Fjellstyre HansBondal 2477 Sollia 91/1/0072/ Rondeveien Sollia Skytterlag 0000 UKJENT Rondeveien Solliaveien Sollia Ungdomsforening 0000 UKJENT Solliaveien Jernvinneveien Statsbygg Fakturamottak Statsbygg Øst-Postboks Porsgrunn Jernvinneveien Stenvikveien SteinvikSamfunnshusA/L Steinvikveien Rena Stenvikveien Kollen Stor ElvdalRøde Kors Postboks Koppang Kollen Studentsamfunn Høgskoleni Hedmark, Ev Koppang 10/0/ /0 KomTek

200 Stor-Elvdal kommune Stab og støtte Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/1197- Gerard Kort, /2016 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Stor-Elvdal kommune på bakgrunn av forslag fra tilsatte befaringsmenn. Til å behandle klager velger kommunestyret i medhold av eiendomsskatteloven 20 en egen klagenemnd. Den sakkyndige nemnd skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer. Klagenemnda skal bestå av minst tre personer. Kommunestyret velger leder og nestleder for sakkyndig nemnd og klagenemnda. Valgperioden følger kommunevalgperioden. 1-2 Valgbarhet, inhabilitet og møteplikt Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem og varamedlem av sakkyndig nemnd og klagenemnda er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret. Medlem av formannskapet skal ikke være med i den sakkyndige nemnd eller klagenemnd, jf eiendomsskatteloven 21. Et medlem er inhabil til å delta i taksten når medlemmet a) selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, b) er i slekt eller i svogerskap med en som nevnt under a) i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken, c) er eller har vært gift, partner eller forlovet med, eller er fosterfar eller fostermor eller er fosterbarn til eier, d) er verge for en person som nevnt under a), e) er styrer eller medlem av styret for et selskap, en forening, Sparebank, stiftelse eller offentlig innretning som er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, Likedan er et medlem inhabil når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende medlems upartiskhet. Nemnda treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er inhabil. 1-3 Medlemmer av den sakkyndige nemnd og klagenemnd plikter å stille til alle møter i de respektive nemnder, med mindre det foreligger lovlig forfall.

201 1-4 Sakkyndige. 1 Nemndene kan be eiendomsskattekontoret tilkalle sakkyndig hjelp til å avgi veiledende uttalelser på det bygningstekniske, industrielle, maskintekniske, juridiske eller andre områder når dette anses nødvendig. De sakkyndige deltar ikke i selve takseringen og har ingen stemmerett. KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERINGEN 2-1 Stab og støtte har ansvar for eiendomsskattekontoret. Det påligger eiendomsskattekontoret å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for den sakkyndige nemnd og klagenemnd. 2-2 Eiendomsskattekontoret utarbeider en liste over eiendommer som den sakkyndige nemnd inviteres til å vurdere. Det lages en egen liste over eiendommer som er fritatt etter eiendomsskatteloven 5 og 7. Eiendommer som er fritatt etter 5 skal ikke takseres. Rådmannen bestemmer om eiendommer som er fritatt etter 7 skal takseres. Det etableres en egen liste over verk og bruk. 2-3 Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom. Eieren gjøres kjent med de opplysninger om eiendommen som kommunen har, og gis anledning til å uttale seg. Eiendomskattekontoret kan be eieren utlevere opplysninger av betydning for taksten (jf. eiendomsskatteloven 31). Skatteetatens formuesgrunnlag benyttes ved utskrivning av eiendomsskatt på denne kategori eiendommer dersom kommunestyret har vedtatt dette. Formuesgrunnlagene må benyttes slik de framkommer fra Skatteetaten og iht reglene i esktl. 8 C-1. Boliger uten formuesgrunnlag, herunder våningshus, får fastsatt takst av sakkyndig nemnd på samme måte som øvrige skattepliktige eiendommer. 2-4 Eiendomsskattekontoret engasjerer befaringsmenn i samråd med den sakkyndige nemnd. Hver befaringsmann anvises et takstdistrikt eller liste over eiendommer. 1 Når taksering skjer ved sakkyndig nemnd kan det oppnevnes befaringsmenn med sakkyndig kompetanse til å verdsette spesielle typer eiendommer. Hvor det er behov for kompetanse utover dette (for eksempel advokatbistand), kan slike engasjeres iht. 1-4.

202 KAP. III - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN 3-1 Det påligger lederen av den sakkyndige nemnd, i samarbeid med eiendomsskattekontoret, å planlegge og lede arbeidet med takseringen. Eiendomsskattekontorets leder innkalles til alle møter i nemnda. Eiendomsskattekontoret berammer takstmøtene i samråd med den sakkyndige nemnd og befaringen i samråd med befaringsmennene. 3-2 Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter den sakkyndige nemnd alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Den sakkyndige nemnd skal foreta prøvetaksering for å fastsette prisnivået for takseringen. For boligeiendommer med formuesgrunnlag skal formuesgrunnlaget brukes ved utskrivning når dette er bestemt av kommunestyret. Den sakkyndige nemnd kan vedta sjabloner til bruk i takseringen. Sjablonene skal være et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi, og skal ta høyde for at eiendommenes innretning, bruksegenskap og lokalisering kan virke inn på verdien. Det skal føres protokoll over forhandlingene i den sakkyndige nemnd. 3-3 Den sakkyndige nemnd er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi befaringsmennene informasjon og veiledning om praktiseringen av de alminnelige retningslinjene. Prøvetaksering bør finne sted med så vel nemnda som befaringsmennene til stede for å sikre likeartet praksis. 3-4 Eiendommens eier varsles om at eiendommen skal takseres. Varsel kan gis ved å be skattyter gi eller stadfeste opplysninger om eiendommen, se vedtektene 2-3. Eiendomsskattekontoret fastsetter normalfrist for varsel. 3-5 Eiendommene, med unntak av boligeiendommer med formuesgrunnlag, skal i alle tilfelle befares av en befaringsmann. I forbindelse med befaringen utarbeider befaringsmennene forslag til takst. Forslag til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Forslaget bør også nevne særlige forhold som har vesentlig betydning for taksten. Ved taksering av antatte verk og bruk bør takstforslaget også inneholde de opplysninger som er nødvendige for at den sakkyndige nemnd skal kunne ta stilling til om eiendommen kvalifiserer som verk og bruk. Hvis maskiner og tilbehør foreslås medtatt i taksten i medhold av eiendomsskatteloven 4 annet ledd, bør takstforslaget redegjøre hvorfor vilkårene for dette er oppfylt. Befaringsmannen vurderer om det er grunn til å fotografere eiendommen. Ved taksering av verk og bruk bør fotografering alltid skje.

203 3-6 Den sakkyndige nemnda fastsetter i møte takstene på bakgrunn av de forslag som er utarbeidet av befaringsmennene. Den sakkyndige nemnd tar i forbindelse med fastsettelsen av taksten stilling til om den enkelte eiendom inngår i eiendomsskatteområdet (hvis dette er avgrenset til områder helt eller delvis utbygd på byvis) eller skal beskattes som verk og bruk, samt hvilket tilbehør og ting som skal inngå i taksten, jf eiendomsskatteloven 4 tredje og fjerde punkt, og hvilke eiendommer som skal unntas fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 5 (obligatoriske fritak). Det bør utarbeides særskilt forslag for grunn og bygning hvis de eies av forskjellige skattytere. Befaringsmennene deltar ikke i den sakkyndige nemnds fastsettelse av taksten. 3-7 Det skal gis en kort begrunnelse for taksten som ikke kan være kortere enn at det blir mulig for skattyter å forstå hvordan taksten er fastsatt. Begrunnelsen skal inneholde prinsippene for verdsettelen, samt hvilke kriterier og grunnlag som er lagt til grunn for den enkelte eiendom. Begrunnelsen kan gis på et skjema som viser hvilke faktiske opplysninger om eiendommen og hvilke sjablonverdier som er brukt. For verk og bruk vil det ofte være behov for en grundigere begrunnelse. KAP. IV - OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING 4-1 I perioden mellom de alminnelige takseringer kan omtaksering/særskilt taksering av enkelteiendommer foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av eiendomsskatteloven 8 A-3, 5. og 6. ledd. Den sakkyndige nemnd tar stilling til om vilkårene for omtaksering/særskilt taksering er oppfylt. Verdsettelsen bør skje etter samme prinsipper og samme prisnivå som ved forrige alminnelige taksering. Skattyter orienteres om taksten ved melding om vedtak. For klage gjelder kapittel V. KAP. V - KLAGE 5-1 Skattyter kan klage på taksten og/ eller utskrivingen innen seks uker fra det seneste tidspunktet av utsendelse av skatteseddel og kunngjøringen av at eiendomsskattelisten er lagt ut. Klage over taksten kan fremmes hvert år i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatt, dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere.

204 5-2 Selv om klageren har oversittet klagefristen, 1 kan klagen tas under behandling såframt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. 5-3 Klage over vedtak fattet av eiendomsskattekontoret Hvis klagen gjelder et vedtak som er fattet av eiendomsskattekontoret i første instans (for eksempel beregning av skatten, tildeling av bunnfradrag ) kan eiendomsskattekontoret behandle saken og oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet. Hvis eiendomsskattekontoret ikke finner grunn til å gi klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til klagenemnda. 5-4 Klage over vedtak fattet av den sakkyndige nemnd Ved klage over vedtak fattet av den sakkyndige nemnd, oversender eiendomsskattekontoret sakens dokumenter til underinstansen (sakkyndig nemnd). Den sakkyndige nemnd kan endre taksten i skattyters favør dersom den finner begjæringen begrunnet. I motsatt fall oversendes begjæringen til klagenemnda. 5-5 Klagenemndas behandling Ved klage over taksten skal klagenemnda dra på befaring av eiendommen. 5-6 Klagenemnda utarbeider en protokoll med en kort begrunnelse for vedtaket. Protokollen skal angi hvilket faktum og rettsanvendelse vedtaket bygger på og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt ved klage på taksten. Vedtaket må ta stilling til klagerens anførsler. 5-7 Omgjøring til ugunst for skattyter Klagenemnda kan prøve alle sider av saken, og kan omgjøre vedtaket til ugunst for skattyter, jf eiendomsskatteloven 17. Retten til å rette utskrivinga til ugunst for skattyter går tapt om retten ikke er benyttet innen 1. mars året etter utskrivingen. Har feilen sammenheng med at eieren har brutt opplysningsplikten eller plikten til å medvirke til befaring, kan utskrivingen rettes innen tre år fra utgangen av skatteåret. Taksten kan likevel rettes til ugunst for skattyter med virkning framover i tid. For boliger med formuesgrunnlag skal klagen over verdsettelsen rettes til Skatteetaten. Eier har utvidet klagefrist (klageadgang) det første året eiendomsskatten skrives ut etter denne ordningen, jf. ligningsloven 9-2 nr. 4 siste punktum. Når eier får medhold i klagen ved ligningen, må eiendomsskatten rettes tilsvarende, jf. esktl. 17 fjerde ledd. 5-8 Klagen har ikke oppsettende virkning.

205 KAP. VI - FORSKJELLIGE BESTEMMELSER 6-1 Kommunestyret/formannskapet fastsetter godtgjørelsen til nemndsmedlemmer og befaringsmenn. Eiendomsskattekontoret fastsetter godtgjørelsen til sakkyndige som nevnt i vedtektenes 1-4. Eiendomsskattekontoret sørger for utbetaling av godtgjørelsen. 6-2 Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt må alminnelig taksering og utskriving av skatten være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Påfølgende år skal eiendomsskatten så vidt mulig være utskrevet og skattelisten offentliggjort innen 1. mars i skattåret. Første året bunnfradrag innføres er fristen innen 1. april. 6-3 Eiendomsskattekontoret fører eiendomsskatteliste med slik innhold som nevnt i eiendomsskatteloven 15. Listen skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse finner sted. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om fristen for å begjære overtakst (6 uker) og hvem begjæringen skal sendes til. Hvert år, samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut, sendes skatteseddel til skattyter. 6-4 Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer (minimum 2) som kommunestyret fastsetter. -o0o-

206 Stor-Elvdal kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 2017/ /2017 Arkiv: 151 Vår saksbehandler: Ann Helen Rustad Direkte tlf Årsbudsjett 2018 og Økonomiplan for Stor-Elvdal kommune Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/77 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Økonomiplan med årsbudsjett 2018 for Stor-Elvdal kommune, rådmannens forslag 2 Godtgjørelse ombudsmenn fra , forslag 3 Gebyrregulativ 2018 for Stor-Elvdal kommune, rådmannens forslag 4 Budsjett for kontroll- og tilsynsarbeid i Stor-Elvdal kommune Kontrollutvalg - budsjett 2018 Rådmannen tilrår formannskapet å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: 1. Rådmannens forslag til årsbudsjett 2018 (budsjettskjema 1A, 1B og 2A, 2B) vedtas. Årsbudsjettet vedtas med netto utgift for sektorene. 2. Rådmannens forslag til økonomiplan for vedtas. 3. Kommunale avgifter og betalingssatser vedtas slik det fremgår av; Gebyrregulativ for Stor-Elvdal kommune Det foretas følgende nye låneopptak i 2018: Kr som samlet lån eller spesifisert til enkelte investeringer, serielån med vektet avdragstid i henhold til investeringenes gjennomsnittlige levetid. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån der det kan oppnås best betingelser. Kr til startlån i Husbanken, serielån på gjeldende vilkår med avdragstid på 22 år. Bakgrunn Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 legges frem for behandling i formannskapet i møte 29. november 2017 og kommunestyre 20. desember I henhold til kommunelovens skal det vedtas et årsbudsjett og en økonomiplan for 4 år, som omfatter hele kommunens virksomhet og gir en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjett-året. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som

207 kommunen kan forvente i budsjettåret. Budsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Formannskapets innstilling til årsbudsjett med de forslag til vedtak som foreligger, legges ut til alminnelig ettersyn 14 dager før behandling i kommunestyret. Dokumentets første del er rådmannens budsjettdokument som omhandler generelle vurderinger av de ulike tjenesteområdene og i tillegg uttrykker langsiktige målsettinger (økonomiplanperioden) for de ulike områdene. Dokumentets siste del er sektor og enhetsledernes vurderinger og de kortsiktige målsettingene som leses ut fra vedlagte styringskart. Vurdering Med dette legges budsjett for 2018 og økonomiplan frem som kommunens samlede styringsdokument, med styringsmål, budsjett og økonomiplan for perioden. Rådmannen har også innarbeidet målindikatorer for tjenesteområdene. Sektorene og enhetene har erfart at de, med bakgrunn i KOSTRA tall/kommunebarometeret etc., har levert for svake resultater målt mot landsgjennomsnittet. Dette skal vi gjøre noe med, slik at tjenesteproduksjon, mål og resultater henger tettere sammen med budsjett og økonomiplan. Kommunestyret fastsetter strategier, mål og rammer som utgangspunkt for hva som er, og hva som skal lede oss til en best mulig drift og samfunnsutvikling i kommunen vår. Kommunen har en viktig rolle som utvikler av lokalsamfunnet. Noe av dette gjenspeiler seg direkte i dette styringsdokumentet, eksempelvis gjennom prioriteringer til viktige samfunnsmessige funksjoner innen oppvekst, helse og omsorg samt sektor for samfunnsutvikling. Stor-Elvdal kommune har som tjenesteprodusent og største arbeidsgiver i kommunen en viktig rolle som premissleverandør for samfunnsutviklingen. Dette er et stort ansvar og en stor mulighet. Stor- Elvdal kommune har de senere årene startet arbeidet med nødvendige omstillinger og tilpasset driften til våre rammer. Denne omstillingen er på ingen måte over, men er en del av et kontinuerlig forbedrings og utviklingsarbeid. Vi ser blant annet at digitalisering i større grad må implementeres i tjenesteproduksjonen fremover, spesielt innen områder der en stor andel av saksbehandlingen er regelstyrt og enkelt kan løses med teknologi, men også innen tjenester der vi trenger å integrere teknologi blant annet for å bedre samhandling mellom ansatte, for eksempel innen helsesektoren. Rådmannen har sammen med økonomisjefen jobbet tett ut mot sektorer og enheter, slik at dialogen og aktivitetsendringer tilpasses et riktig driftsnivå i konsekvensjustert budsjett. I Stor-Elvdal kommune er det nå «stø kurs» som gjelder. Det er viktig at budsjettet er realistisk, da det er dette vi skal styre etter. Gjennom året har rådmannen fortsatt med sine rapporteringer om løpende drift. Vi har orientert både formannskap og kommunestyret om økonomi, likviditet og sykefravær. På denne måten mener rådmannen at beslutningstakerne har kunnet følge godt med og ha kontroll over utviklingstrekk, noe som igjen gjør det lettere å prioritere og korrigere. Stor-Elvdal har nå en noe sunnere økonomi enn for få år siden. Likviditeten er bedret, fondsreserven er bygget opp til et mer akseptabelt nivå og man driver mer effektive tjenester enn for noen år siden. Noe skyldes tilpasning av driften, men også økte inntekter i form av skatteinntekter og eiendomsskatt. Dette har gitt kommunen et litt større handlingsrom enn tidligere. Det at sykefraværet er redusert, bidrar også til at det i sum er mer kompetanse på jobb hver dag, noe som også er gledelig og viktig for kontinuitet i tjeneste-produksjonen og totaløkonomien. Rådmannen foreslår med dette budsjettet en mer målrettet satsning på tjenester der vi gjennom år har levert for svake resultater målt mot landssnittet. Bakgrunnen for at en nå kan gjøre klarere prioriteringer, skyldes i hovedsak økte overføringer fra staten, ingen avsetninger inneværende år til fond, reduserte kostnader i barnevernet og økte inntekter premieavvik. Stor-Elvdal kommune opererer med et brutto driftsbudsjett på om lag 272 MNOK hvorav 165 MNOK kommer som frie inntekter (rammetilskudd, skatt på inntekt og formue). Med et driftsbudsjett på 272 MNOK skulle det gi gode muligheter for å gjøre de riktige prioriteringene, samtidig som vi opprettholder et tilfredsstillende tjenestenivå.

208 Budsjettprosessen Budsjettprosessen har vært preget av involvering, både i bredde og dybde. Politikere, ledere og andre har kommet med innspill gjennom året både på styrker og svakheter. Rådmannen har lyttet til innspill og utfordret der det har vært nødvendig. Dialogseminarer både på oppvekst og helse, samt en generell gjennomgang av driften for hele kommunen, har gitt folkevalgte bedre innsikt i våre tjenester, noe som er avgjørende for at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig og basert på kunnskap og kompetanse. Dette skal vi fortsette med, slik at vi spiller hverandre gode til det beste for kommunen. I 46.6 i Kommuneloven står det at «Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger». Dette mener rådmannen at vi oppfyller med bakgrunn i overstående. Stor-Elvdal kommune er på rett vei innen flere områder, grunnet bedre økonomistyring og dyktige ansatte. Organisering Rådmann Stab/støtte Lønn/Personal Økonomi Post/Arkiv Oppvekst og kultur Helse, velferd og omsorg Institusjonstjenester Samfunnsutvikling Under de enkelte sektorene er det lagt enheter med egne enhetsledere. Sektorledere har fått delegert myndighet fra rådmannen gjennom et nytt delegerings-reglement. Rådmannen har valgt å samle enhetene rådmann, lønn/personal, økonomi og stab/støtte under administrasjon, for effektiv utnyttelse og tidsbruk med tanke på rapportering. Under administrasjon er det flere enheter og støttefunksjoner med klare ansvarsområder som tidligere presentert. Usikkerhetsmomenter Det er alltid usikkerhet og risiko knyttet til et budsjett og en økonomiplan. «Sorte svaner» forekommer som alle vet innen risikoanalyse og styring. Dette er ukjente trusler som ikke er kjent fra fortiden, eller trusler som er kjent for noen, men som er ukjente for de som gjennomfører risikoanalysen. «Sorte svaner» kan også være trusler som blir neglisjert i risikoanalysen, fordi sannsynligheten er veldig lav. Når vi ser på makrobildet, vil det være naturlig å nevne at det er et stort offentlig etterslep på infrastruktur, utfordringer knyttet til demografisk utvikling, det blir flere som trenger pleie, men færre ressurser til å drive pleie. Internasjonal utvikling, med stor migrasjon er noe som vil påvirke oss. Beredskapsmessig ser vi annen stemning i verden nå, enn for kun få år siden. Oljeprisen har funnet et vesentlig lavere nivå enn tidligere, mens når vi ser på markedene ute og hjemme, så rapporteres det om «all time high» både innen fisk,

209 eiendom, gullpriser og aksjer. Samtidig er lånerentene rekordlave. Dette tror ikke rådmannen vil fortsette, det vil komme renteendringer, for rentene skal opp mot et normalnivå de neste par årene. For Stor-Elvdal kommune kan man si at det kan være «sorte svaner» både i nåtid og fremtid. Usikkerhet knyttet til viktige og helt sentrale arbeidsplasser, stigende renter og en global økonomi som øker risikoen for korreksjoner, er usikkerhet man skal ha med seg i vurderingene. Utviklingen i folketallet og sammensetning av befolkningen er også noe man må følge nøye med på. En annen stor usikkerhet er hvordan migrasjonen ute vil utvikle seg. Det er grunn til å anta at kommunen fremover vil få lavere eller ingen anmodning fra IMDI om bosetting av flyktninger ut fra nåsituasjonen, men dette kan fort snu og vi må følge denne utviklingen nøye, slik at vi kan korrigere driftsnivået opp eller ned tidsnok. Rådmannen vil med bakgrunn i usikkerheten som finnes, anbefale at man har en tilstrekkelig «buffer» på disposisjonsfondet for å møte uforutsette hendelser og redusere konsekvensene dersom vi eksponeres for økt ustabilitet i perioden. Forvaltning av eierskap Kommunestyret behandlet ny eierskapsmelding høsten Her ønsket rådmannen at det politisk skulle komme klarere frem hva man ønsket med sine eierskap, deriblant kommuneskogen. Det er på sin plass å utfordre og etterspørre et mer aktivt eierskap og forvaltning av så store verdier som det blant annet kommuneskogen representerer (anslag mill.) og den avkastning disse verdiene gir kommunen isolert sett og i et samfunnsperspektiv. Som kjent har KF kommuneskogen over flere år hevdet at det er utfordrende å innfri, etter rådmannens skjønn, beskjedne overføringer. Det er planlagt vern av skog (jf. presentasjon fra styreleder/ kommunestyret sept.2017) og derfor anbefaler rådmannen at kommunestyret står fast ved forpliktelsene kommuneskogen har ovenfor kommunen. Eiendomsskatt Rådmannen foreslår at dagens sats på 3,5 promille ligger fast for budsjettåret 2018, samtidig som vi gjør oppmerksom på at det foreligger et ubenyttet inntektspotensial for økonomiplanperioden, noe som kan bli nødvendig for å ha forsvarlige tjenester og beholde handlingsrommet som beskrevet innledningsvis. Ved å se på investeringer i økonomi-planperioden bør man også vurdere nivået på blant annet eiendomsskatten. Drift De foreslåtte driftstiltakene for budsjettet i 2018 dreier seg om å endre tjenester der vi ser at vi har et forbedringspotensial. «Jobbe smartere» er det vel sagt på folkemunne. Rådmannens generelle holdning er at vi i sterkere grad må tilnærme oss ulike oppgaver med forebyggende arbeid og «tidlig innsats». Budsjettet for 2018 er en styrking og omprioritering for noen grupper. Det er også et budsjett som skal øke aktiviteten og gjennomføringsevnen vår. Måltidsendringer på institusjonstjenester, en omgjøring av en vakant stilling i flyktningertjenesten, der vi i stedet styrker oppfølgingsarbeid og økonomiveiledning for de som mottar sosialhjelp, mer tid for pasienter hos lege og fysioterapeut, samt en økt ressurs til læring for fremmedspråklige, står som de viktigste forslagene fra rådmannen. Midt-Østerdal videregående skole er særdeles viktig for kommunen, både for å beholde, men mest av alt utvikle skolen. Vi er blitt presentert nye tanker fra samarbeidet med Høgskolen i Innlandet og rådmannen ønsker å videreføre og styrke arbeidet med prosjektet for 2018 og Kommunen er i dialog med Kunnskapsdepartementet og Hedmark Fylkeskommune om overtagelse av driften. Vår viktigste ressurs er de ansatte i Stor-Elvdal kommune. Rådmannen ønsker også å satse riktigere i forhold til ansatte, enn det vi kanskje har gjort hittil. Dette vil være til glede og nytte både for brukeren, ansatte og ledelsen. Derfor foreslås det et omfattende LEAN prosjekt for hele kommunen både i 2018 og Dette er også et forsøk på å imøtekomme det vi ofte hører etterspørres politisk, det å jobbe smartere og se hele kommunen som en større ressurs samlet sett.

210 Ut fra tidligere politiske signaler, vil det også være hensiktsmessig å få en uavhengig vurdering av SÅTE samarbeidet, der kost/nytte og sårbarhet blir helt sentralt. Får vi nok ut av samarbeidet, til hvilken pris og finnes det andre måter å organisere IKT på som gir oss bedre tjenester/støtte til en lavere pris? Må man i 2017 ha så høy bemanning lokalt i samarbeidet, når vi vet at det finnes andre og mer effektive måter å løse oppgavene på? Dette må vi få en klarhet i og vi må alltid være kritisk til samarbeid som øker kostnadene sine raskere enn ellers i kommunene. I saken da Stor-Elvdal kommune inngikk IKT-samarbeidet, var det også en klar forventing om at samarbeidet skulle evalueres etter en gitt tid. Det kan godt være at det er riktig nivå, og at det driftes effektivt, men rådmannen vil ha klarhet i dette. Rådmannen ønsker også å forslå et fast løypetilskudd til oppkjøring og preparering av løypenettet i kommunen. Det anbefales også et behovsprøvd tilskudd til våre grendehus der vi ser at det er behov for oppgraderinger. Investeringer Det er planlagt vesentlige investeringer i årene som kommer, der nye omsorgsboliger, forslag om ny barnehage og nytt kommunehus trekkes frem som de største. Disse investeringene kan på hver sin måte danne grunnlag for at vi også i fremtiden skal kunne klare å gi effektive og gode tjenester, samt bli mer attraktive som arbeidsgivere og bostedskommune. Rådmannens betenkelighet går på vår egen evne til å gjennomføre investeringsprosjekter. Derfor foreslås det en ekstern prosjektlederressurs for å styrke vår gjennomføringsevne og oppfølging av prosjektene med rett kompetanse. Dette for å sikre at vi holder oss innenfor tid, kostnad og med rett kvalitet. Endringsvilje, det å tenke nytt og politikere som har ambisjoner og visjoner for lokal utvikling er avgjørende for å lykkes godt med disse investeringene og ringvirkningene det kan gi for næringsutvikling og bolyst. Andre investeringer er spesifisert i en egen oversikt. Rådmannen legger avslutningsvis til grunn at både drifts-- og investeringsbudsjettet for perioden holdes forholdsvis nøkternt, men med klare satsinger som er fremtidsrettet til det beste for innbyggerne i Stor-Elvdal kommune. Budsjettforutsetninger Rammetilskudd og statlige overføringer samt skatteinntekter for 2018 er budsjettert ut fra et innbyggertall på 2515, som er status pr Det er budsjettert med kjente vakanse for 2018 etter at det nye budsjettsystemet som er tatt i bruk. Det er avsatt en lønnsreserve på kr. 3,0 mill. som er beregnet til å dekke en lønnsvekst på 3,0 % med virkning fra 1. mai For sosiale utgifter er det benyttet satser gitt av KLP. Det er beregnet et positivt premieavvik på kr. 7,8 mill. Det er ikke foretatt prisjustering på andre utgifter, men justert etter reelt nivå på den enkelte enhet. Kommunale gebyrer og betalingssatser er lagt inn i eget Gebyrregulativ for Stor-Elvdal kommune som er eget vedlegg. Konklusjon I budsjettet er for 2018 det i størst mulig grad forsøkt å ta hensyn til de innspill som har kommet fram gjennom dialogseminar, flere budsjettmøter med sektorlederne og budsjettmøter med formannskapet. Det er ikke foreslått noen avsetting til disposisjonsfond for Økonomiplan med årsbudsjett 2018 og gebyrregulativ for 2018 foreslås vedtatt.

211 ØKONOMIPLAN med ÅRSBUDSJETT 2018 FOR STOR-ELVDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til formannskapet den Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 1

212 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 2 FORORD, INNLEDNING... 5 RÅDMANNENS KOMMENTAR FORUTSETNINGER/RAMMER LÅNEGJELD OG FONDSBEHOLDNING Kostratall Lånegjeld Fondsbeholdning ÅRSVERK - budsjettert ØKONOMISK ANALYSE Driftsresultat Inntekter Likviditet DRIFTSBUDSJETTET BUDSJETTSKJEMA 1A - finansinntekter BUDSJETTSKJEMA 1B sektorens rammer Økonomisk oversikt drift POLITISK VIRKSOMHET Generelt Kostratall Økonomiplan m/endringer Kontrollutvalget ADMINISTRASJON Generelt Økonomiplan m/endringer Målsettinger Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 2

213 9.2 SÅTE drift og investering Investeringsprosjekter SÅTE Driftsbudsjett SÅTE Tabell Driftsbudsjett SÅTE Tabell Investeringer SÅTE OPPVEKST OG KULTUR Generelt Økonomiplan m/endringer Målsetting INSTITUSJONSTJENESTER Generelt Økonomiplan m/endringer Målsetting HELSE-, OMSORG- OG VELFERDSTJENESTER Generelt Økonomiplan m/endringer Målsetting SAMFUNNSUTVIKLING Generelt Økonomiplan m/endringer Målsetting VANN, AVLØP OG RENOVASJON Generelt Kostratall Økonomiplan m/endringer SELVKOSTTJENESTER Gebyrutvikling vann, avløp, renovasjon og slamtømming Vann Vanngebyrsatser Selvkostoppstilling Vann Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 3

214 14.3 Avløp Avløpgebyrsatser Selvkostoppstilling Avløp Renovasjon Renovasjon - gebyrsatser Selvkostoppstilling Renovasjon Slamtømming Slamtømming - gebyrsatser Selvkostoppstilling Slamtømming INVESTERINGSBUDSJETTET Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett, fordeling Økonomisk oversikt investering KOMMUNESTYRESAK 17/xx ØKONOMIPLAN M/ÅRSBUDSJETT Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 4

215 1 FORORD, INNLEDNING Lovgrunnlag I henhold til kommunelovens skal det vedtas et årsbudsjett og en økonomiplan for 4 år, som omfatter hele kommunens virksomhet og gir en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjett-året. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Budsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Formannskapets innstilling til årsbudsjett med de forslag til vedtak som foreligger, legges ut til alminnelig ettersyn 14 dager før behandling i kommunestyret. Dokumentets første del er rådmannens budsjettdokument som omhandler generelle vurderinger av de ulike tjenesteområdene og i tillegg uttrykker langsiktige målsettinger (økonomiplanperioden) for de ulike områdene. Dokumentets siste del er sektor og enhetsledernes vurderinger og de kortsiktige målsettingene som leses ut fra vedlagte styringskart. Handlingsreglene En handlingsregel sier at avsetning til disposisjonsfond skal utgjøre 5 % av driftsinntektene innen utgangen av budsjettåret. I forslaget er det ikke innarbeidet noen styrking av disposisjonsfond, mens det er foreslått å bruke 11,3 mill. kr. i perioden Forutsatt at disse midlene ikke brukes eller avsettes i perioden, vil disposisjonsfondet bli svekket og ikke overstige 10 %. Fylkesmannen karakteriserer et fond som utgjør 10 % av driftsinntektene som et brukbart nivå. Pr hadde Stor-Elvdal kommune 19,4 MNOK på dette fondet og dermed mangler vi ca. 7,0 MNOK for å kunne være på overnevnte nivå. Det ble vedtatt en avsetning på 3,2 mill. ved behandling av årsregnskapet for Det er allikevel en fordel å kunne avsette nok midler på fond gjennom hele økonomiplanperioden, slik at vi oppnår 27 MNOK på disposisjonsfond innen økonomiplanperioden. Neste handlingsregel sier at maksimal brutto lånegjeld ikke skal overstige et visst nivå. Administrativt forslag for økonomiplanperioden utfordrer denne handlingsregelen, men er etter rådmannens syn forsvarlig. Økningen skyldes blant annet at største del av låneopptaket kommer som følge av erstatningsleiligheter for dagens Granheim og vil bli dekket av leieinntekter. Når disposisjonsfondet er på et tilfredsstillende nivå, vil investeringsprosjekter kunne delfinansieres med bruk av fondsmidler tilsvarende det årlige regnskapsoverskuddet eller ved bruk av investeringsfond. Dette kan gi rom for økte investeringer eller nedbetaling av gjeld. Siste handlingsregel sier at kommunen skal ha et netto driftsresultat (i prosent av driftsinntektene) på minimum 1,75 % årlig. Dette er en handlingsregel vi må bestrebe oss for å holde, selv om rådmannen ser at de siste årene i økonomiplanen krever tiltak. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 5

216 2 RÅDMANNENS KOMMENTAR Generelt Med dette legges budsjett for 2018 og økonomiplan frem som kommunens samlede styringsdokument, med styringsmål, budsjett og økonomiplan for perioden. Rådmannen har også innarbeidet målindikatorer for tjenesteområdene. Sektorene og enhetene har erfart at de, med bakgrunn i KOSTRA tall/kommunebarometeret etc., har levert for svake resultater målt mot landsgjennomsnittet. Dette skal vi gjøre noe med, slik at tjenesteproduksjon, mål og resultater henger tettere sammen med budsjett og økonomiplan. Kommunestyret fastsetter strategier, mål og rammer som utgangspunkt for hva som er, og hva som skal lede oss til en best mulig drift og samfunnsutvikling i kommunen vår. Kommunen har en viktig rolle som utvikler av lokalsamfunnet. Noe av dette gjenspeiler seg direkte i dette styringsdokumentet, eksempelvis gjennom prioriteringer til viktige samfunnsmessige funksjoner innen oppvekst, helse og omsorg samt sektor for samfunnsutvikling. Stor-Elvdal kommune har som tjenesteprodusent og største arbeidsgiver i kommunen en viktig rolle som premissleverandør for samfunnsutviklingen. Dette er et stort ansvar og en stor mulighet. Stor-Elvdal kommune har de senere årene startet arbeidet med nødvendige omstillinger og tilpasset driften til våre rammer. Denne omstillingen er på ingen måte over, men er en del av et kontinuerlig forbedrings og utviklingsarbeid. Vi ser blant annet at digitalisering i større grad må implementeres i tjenesteproduksjonen fremover, spesielt innen områder der en stor andel av saksbehandlingen er regelstyrt og enkelt kan løses med teknologi, men også innen tjenester der vi trenger å integrere teknologi blant annet for å bedre samhandling mellom ansatte, for eksempel innen helsesektoren. Rådmannen har sammen med økonomisjefen jobbet tett ut mot sektorer og enheter, slik at dialogen og aktivitetsendringer tilpasses et riktig driftsnivå i konsekvensjustert budsjett. I Stor-Elvdal kommune er det nå «stø kurs» som gjelder. Det er viktig at budsjettet er realistisk, da det er dette vi skal styre etter. Gjennom året har rådmannen fortsatt med sine rapporteringer om løpende drift. Vi har orientert både formannskap og kommunestyret om økonomi, likviditet og sykefravær. På denne måten mener rådmannen at beslutningstakerne har kunnet følge godt med og ha kontroll over utviklingstrekk, noe som igjen gjør det lettere å prioritere og korrigere. Stor-Elvdal har nå en noe sunnere økonomi enn for få år siden. Likviditeten er bedret, fondsreserven er bygget opp til et mer akseptabelt nivå og man driver mer effektive tjenester enn for noen år siden. Noe skyldes tilpasning av driften, men også økte inntekter i form av skatteinntekter og eiendomsskatt. Dette har gitt kommunen et litt større handlingsrom enn tidligere. Det at sykefraværet er redusert, bidrar også til at det i sum er mer kompetanse på jobb hver dag, noe som også er gledelig og viktig for kontinuitet i tjeneste-produksjonen og totaløkonomien. Rådmannen foreslår med dette budsjettet en mer målrettet satsning på tjenester der vi gjennom år har levert for svake resultater målt mot landssnittet. Bakgrunnen for at en nå kan gjøre klarere prioriteringer, skyldes i hovedsak økte overføringer fra staten, ingen avsetninger inneværende år til fond, reduserte kostnader i barnevernet og økte inntekter premieavvik. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 6

217 Stor-Elvdal kommune opererer med et brutto driftsbudsjett på om lag 272 MNOK hvorav 165 MNOK kommer som frie inntekter (rammetilskudd, skatt på inntekt og formue). Med et driftsbudsjett på 272 MNOK skulle det gi gode muligheter for å gjøre de riktige prioriteringene, samtidig som vi opprettholder et tilfredsstillende tjenestenivå. Budsjettprosessen Budsjettprosessen har vært preget av involvering, både i bredde og dybde. Politikere, ledere og andre har kommet med innspill gjennom året både på styrker og svakheter. Rådmannen har lyttet til innspill og utfordret der det har vært nødvendig. Dialogseminarer både på oppvekst og helse, samt en generell gjennomgang av driften for hele kommunen, har gitt folkevalgte bedre innsikt i våre tjenester, noe som er avgjørende for at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig og basert på kunnskap og kompetanse. Dette skal vi fortsette med, slik at vi spiller hverandre gode til det beste for kommunen. I 46.6 i Kommuneloven står det at «Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger». Dette mener rådmannen at vi oppfyller med bakgrunn i overstående. Stor-Elvdal kommune er på rett vei innen flere områder, grunnet bedre økonomistyring og dyktige ansatte. Organisering Rådmann Stab/støtte Lønn/Personal Økonomi Post/Arkiv Oppvekst og kultur Helse, velferd og omsorg Institusjonstjenester Samfunnsutvikling Under de enkelte sektorene er det lagt enheter med egne enhetsledere. Sektorledere har fått delegert myndighet fra rådmannen gjennom et nytt delegeringsreglement. Rådmannen har valgt å samle enhetene rådmann, lønn/personal, økonomi og stab/støtte under administrasjon, for effektiv utnyttelse og tidsbruk med tanke på rapportering. Under administrasjon er det flere enheter og støttefunksjoner med klare ansvarsområder som tidligere presentert. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 7

218 Usikkerhetsmomenter Det er alltid usikkerhet og risiko knyttet til et budsjett og en økonomiplan. «Sorte svaner» forekommer som alle vet innen risikoanalyse og styring. Dette er ukjente trusler som ikke er kjent fra fortiden, eller trusler som er kjent for noen, men som er ukjente for de som gjennomfører risikoanalysen. «Sorte svaner» kan også være trusler som blir neglisjert i risikoanalysen, fordi sannsynligheten er veldig lav. Når vi ser på makrobildet, vil det være naturlig å nevne at det er et stort offentlig etterslep på infrastruktur, utfordringer knyttet til demografisk utvikling, det blir flere som trenger pleie, men færre ressurser til å drive pleie. Internasjonal utvikling, med stor migrasjon er noe som vil påvirke oss. Beredskapsmessig ser vi annen stemning i verden nå, enn for kun få år siden. Oljeprisen har funnet et vesentlig lavere nivå enn tidligere, mens når vi ser på markedene ute og hjemme, så rapporteres det om «all time high» både innen fisk, eiendom, gullpriser og aksjer. Samtidig er lånerentene rekordlave. Dette tror ikke rådmannen vil fortsette, det vil komme renteendringer, for rentene skal opp mot et normalnivå de neste par årene. For Stor-Elvdal kommune kan man si at det kan være «sorte svaner» både i nåtid og fremtid. Usikkerhet knyttet til viktige og helt sentrale arbeidsplasser, stigende renter og en global økonomi som øker risikoen for korreksjoner, er usikkerhet man skal ha med seg i vurderingene. Utviklingen i folketallet og sammensetning av befolkningen er også noe man må følge nøye med på. En annen stor usikkerhet er hvordan migrasjonen ute vil utvikle seg. Det er grunn til å anta at kommunen fremover vil få lavere eller ingen anmodning fra IMDI om bosetting av flyktninger ut fra nåsituasjonen, men dette kan fort snu og vi må følge denne utviklingen nøye, slik at vi kan korrigere driftsnivået opp eller ned tidsnok. Rådmannen vil med bakgrunn i usikkerheten som finnes, anbefale at man har en tilstrekkelig «buffer» på disposisjonsfondet for å møte uforutsette hendelser og redusere konsekvensene dersom vi eksponeres for økt ustabilitet i perioden. Forvaltning av eierskap Kommunestyret behandlet ny eierskapsmelding høsten Her ønsket rådmannen at det politisk skulle komme klarere frem hva man ønsket med sine eierskap, deriblant kommuneskogen. Det er på sin plass å utfordre og etterspørre et mer aktivt eierskap og forvaltning av så store verdier som det blant annet kommuneskogen representerer (anslag mill.) og den avkastning disse verdiene gir kommunen isolert sett og i et samfunnsperspektiv. Som kjent har KF kommuneskogen over flere år hevdet at det er utfordrende å innfri, etter rådmannens skjønn, beskjedne overføringer. Det er planlagt vern av skog (jf. presentasjon fra styreleder/ kommunestyret sept.2017) og derfor anbefaler rådmannen at kommunestyret står fast ved forpliktelsene kommuneskogen har ovenfor kommunen. Eiendomsskatt Rådmannen foreslår at dagens sats på 3,5 promille ligger fast for budsjettåret 2018, samtidig som vi gjør oppmerksom på at det foreligger et ubenyttet inntektspotensial for økonomiplanperioden, noe som kan bli nødvendig for å ha forsvarlige tjenester og beholde handlingsrommet som beskrevet innledningsvis. Ved å se på investeringer i økonomiplanperioden bør man også vurdere nivået på blant annet eiendomsskatten. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 8

219 Drift De foreslåtte driftstiltakene for budsjettet i 2018 dreier seg om å endre tjenester der vi ser at vi har et forbedringspotensial. «Jobbe smartere» er det vel sagt på folkemunne. Rådmannens generelle holdning er at vi i sterkere grad må tilnærme oss ulike oppgaver med forebyggende arbeid og «tidlig innsats». Budsjettet for 2018 er en styrking og omprioritering for noen grupper. Det er også et budsjett som skal øke aktiviteten og gjennomføringsevnen vår. Måltidsendringer på institusjonstjenester, en omgjøring av en vakant stilling i flyktningertjenesten, der vi i stedet styrker oppfølgingsarbeid og økonomiveiledning for de som mottar sosialhjelp, mer tid for pasienter hos lege og fysioterapeut, samt en økt ressurs til læring for fremmedspråklige, står som de viktigste forslagene fra rådmannen. Midt-Østerdal videregående skole er særdeles viktig for kommunen, både for å beholde, men mest av alt utvikle skolen. Vi er blitt presentert nye tanker fra samarbeidet med Høgskolen i Innlandet og rådmannen ønsker å videreføre og styrke arbeidet med prosjektet for 2018 og Kommunen er i dialog med Kunnskapsdepartementet og Hedmark Fylkeskommune om overtagelse av driften. Vår viktigste ressurs er de ansatte i Stor-Elvdal kommune. Rådmannen ønsker også å satse riktigere i forhold til ansatte, enn det vi kanskje har gjort hittil. Dette vil være til glede og nytte både for brukeren, ansatte og ledelsen. Derfor foreslås det et omfattende LEAN prosjekt for hele kommunen både i 2018 og Dette er også et forsøk på å imøtekomme det vi ofte hører etterspørres politisk, det å jobbe smartere og se hele kommunen som en større ressurs samlet sett. Ut fra tidligere politiske signaler, vil det også være hensiktsmessig å få en uavhengig vurdering av SÅTE samarbeidet, der kost/nytte og sårbarhet blir helt sentralt. Får vi nok ut av samarbeidet, til hvilken pris og finnes det andre måter å organisere IKT på som gir oss bedre tjenester/støtte til en lavere pris? Må man i 2017 ha så høy bemanning lokalt i samarbeidet, når vi vet at det finnes andre og mer effektive måter å løse oppgavene på? Dette må vi få en klarhet i og vi må alltid være kritisk til samarbeid som øker kostnadene sine raskere enn ellers i kommunene. I saken da Stor-Elvdal kommune inngikk IKT-samarbeidet, var det også en klar forventing om at samarbeidet skulle evalueres etter en gitt tid. Det kan godt være at det er riktig nivå, og at det driftes effektivt, men rådmannen vil ha klarhet i dette. Rådmannen ønsker også å forslå et fast løypetilskudd til oppkjøring og preparering av løypenettet i kommunen. Det anbefales også et behovsprøvd tilskudd til våre grendehus der vi ser at det er behov for oppgraderinger. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 9

220 Investeringer Det er planlagt vesentlige investeringer i årene som kommer, der nye omsorgsboliger, forslag om ny barnehage og nytt kommunehus trekkes frem som de største. Disse investeringene kan på hver sin måte danne grunnlag for at vi også i fremtiden skal kunne klare å gi effektive og gode tjenester, samt bli mer attraktive som arbeidsgivere og bostedskommune. Rådmannens betenkelighet går på vår egen evne til å gjennomføre investeringsprosjekter. Derfor foreslås det en ekstern prosjektlederressurs for å styrke vår gjennomføringsevne og oppfølging av prosjektene med rett kompetanse. Dette for å sikre at vi holder oss innenfor tid, kostnad og med rett kvalitet. Endringsvilje, det å tenke nytt og politikere som har ambisjoner og visjoner for lokal utvikling er avgjørende for å lykkes godt med disse investeringene og ringvirkningene det kan gi for næringsutvikling og bolyst. Andre investeringer er spesifisert i en egen oversikt. Rådmannen legger avslutningsvis til grunn at både drifts-- og investeringsbudsjettet for perioden holdes forholdsvis nøkternt, men med klare satsinger som er fremtidsrettet til det beste for innbyggerne i Stor-Elvdal kommune. Koppang 8. november 2017 Leif Harald Walle Rådmann Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 10

221 3 FORUTSETNINGER/RAMMER Lønns- og Prisforutsetning I økonomiplanen benytter vi faste priser på 2017 nivå for hele perioden. Fra 2017 til 2018 har vi forutsatt lønnvekst på 2,6%, og det ikke er lagt inn prisstigning. Det er innarbeidet en lønnsreserve på 3,0 mill. kr. i budsjettet for Dette vil bli fordelt på den enkelte sektor i etterkant av oppgjøret. Fellesinntekter 8121 Salg av konsesjonskraft Stor-Elvdal inngikk i 2005 en avtale med forvaltningsfirmaet Ishavskraft om salg av kommunens konsesjonskraft. Avtalen ble fornyet etter anbudsrunde i 2010 og Kommunen rår over 7,1 GWh. Anslaget for inntekten i 2018 er satt opp med bakgrunn i prognose. Kraftprisene er lavere enn gjennomsnittet de siste årene og dette gjenspeiles i konsesjonskraftsinntektene Formue- og inntektskatt Når det gjelder skatteanslaget, har vi benyttet beregning foretatt av KS Rammetilskudd I rammetilskuddet ligger det innebakt løpende inntektsutjevning. Dette innebærer at dersom skatteinntektene reduseres eller økes sammenlignet med landet for øvrig, blir dette delvis utjevnet ved reduksjon eller økning i rammetilskuddet samme året. Utgiftsutjevningen kompenserer for forskjeller i utgiftsbehovet mellom kommunene. Innbyggertilskuddet tar utgangspunkt i siste kjente innbyggertall som er personer pr Momskompensasjon Siden 2014 har momskompensasjonen blitt ført direkte i investeringsregnskapet. Det er budsjettert med en inntekt på 4,441 mill. kr. i momskompensasjon i driftsregnskapet Andre statstilskudd Det er budsjettert med rente- /avdragskompensasjon fra Husbanken på 0,89 mill. kr. og 0,18 mill. kr. på investeringskompensasjon grunnskole. Dette er litt lavere enn i Renteinntekter Renteinntekter på bankinnskudd, med bakgrunn i likviditet (innestående i bank), er på samme nivå som i Aksjeutbytte Aksjeutbytte fra Eidsiva Energi AS har ikke økt men har holdt seg stabilt de siste to årene. Vi har derfor beholdt budsjettforutsetningen fra 2017 i økonomiplanperioden Premieavvik pensjon Pensjonspremie: Hvor mye penger kommunen betaler til pensjonsselskapet hvert år, for å sette av penger til framtidige utbetalinger til pensjon. Reguleringspremie: Penger kommunen må betale på toppen av den ordinære premien. Når alle får lønnspålegg, øker kommunens pensjonsforpliktelser fordi pensjonsgrunnlaget øker. Forskjellen på den gamle og nye forpliktelsen må dekkes inn via en reguleringspremie. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 11

222 Pensjonskostnader: Er beløpet som føres i regnskapet. Det er et fiktivt beløp, som ikke har noe med hva kommunen betaler i pensjonspremie å gjøre. Hensikten har vært å sørge for at pensjonskostnadene blir ganske jevn fra år til år. Premieavvik: Hensikten med premieavviket er å utligne de store årlige variasjonene i pensjonskostnader. Regnskapsført kostnad til pensjon har allikevel de aller fleste årene vært lavere enn det kommunen faktisk har betalt i premie. Differansen mellom innbetalt premie og regnskapsført kostnad, utgjør premieavviket. Pr var det akkumulert premieavviket i Stor-Elvdal på vel 16,3 mill.kr. Dette er penger som fjernes fra driftsregnskapet det året avviket oppstår, og skjules i balansen. I stedet utgiftsføres det i driftsregnskapet (amortisering) over de neste 15/10/7 år. En av konsekvensene blir etter hvert likviditetsproblemer. Fellesutgifter 8211 Renter og avdrag på lån Det er alltid knyttet usikkerhet til rentenivået framover. Rentesatsen på våre fastrentelån i 2018 er 1,67% Vår totale låneporteføljen utgjør 135,0 mill.kr. ved årsskifte 2017/2018. Av dette har vi fastrenteavtale på 17,4 mill.kr. Rådmannen vil måtte vurdere flere lån på fastrente i 2018 jf tidligere fordeling med 50/50 fast og flytende av låneporteføljen til kommunen. Rentefoten for flytende renter har vi i våre beregninger forutsatt vil ligge på ett snitt på 2,1 % i Det er budsjettert med avdrag på innlån på 8,4 mill.kr., og det er ingen avdragsutsettelser. Avdragene/renter vil øke i økonomiplan perioden jf investeringsplan Avsetning til disposisjonsfond Det er ikke budsjettert med en avsetning til disposisjonsfond i Dette pga. tilpasning av aktiviteter og at fondet er i underkant av 20 mill.kr. pr Det er en forutsetning at fondsbeholdningen styrkes igjen i tråd med handlingsregelen om at disposisjonsfondet bør være minst 10% av brutto driftsramme, noe som tilsier et fond på ca. 27 mill.kr. Det er også vedtatt en avsetning på ca. 3,2 mill.kr jf ks styrets behandling av årsregnskap Avsetning til bundne fond Her avsettes renteinntekter på fondene konsesjonskraftsinntekter, næringsfond, Var-fond, bundne gavefond ol. Gebyr- og betalingssatser Gebyr- og betalingssatser forutsettes i utgangspunktet å øke tilsvarende forventet prisstigning. Spesielt for VAR-området: Alle gebyrområdene skal ha full dekning av kostnadene. Ved eventuelt underskudd memoriføres dette i regnskapet og dekkes opp av påfølgende års gebyrer. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 12

223 Innte kte r: Regnska p 2016 Budsje tt 2017 Øko.pla n 2018 Øko.pla n 2019 Øko.pla n 2020 Øko.pla n Formue- og innteksskatt Eiendomsskatt Salg av konsesjonskraft Rammetilskudd Momkompensasjon, drift Rente- og avdragskomp., Husb Renteinntekter Aksjeutbytte Refusjon renter/avdrag Bruk av bundet fond Bruk av disp.fond Bruk av tidl.års mindreforbruk Kalk renter og avskr. VAR-omr Premieavvik pensjon Bruk av premiefond Utgifte r: Sum fe lle sinnte kte r Regnska p 2016 Budsje tt 2017 Øko.pla n 2018 Øko.pla n 2019 Øko.pla n 2020 Øko.pla n Avsetning renteinnt bundet fond Renteutgifter Avdrag på lån Tilleggsbevilgning, lønnsres Tilleggsbevilgning, politisk Avsetning til disp.fond Dekning tidl.års merforbruk Tap på fodringer/konsesjonskraft AFP år, komm. Andel Amort. Premieavvik pensjon Sum fe lle sutgifte r Korr mot sektorer jf skjema 1B Disponibe l driftsra mme Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 13

224 4 LÅNEGJELD OG FONDSBEHOLDNING 4.1 Kostratall Stor-Elvdal Gruppe Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter. 8,3 3,4 3,3 5,0 2 Netto lånegjeld i kr. pr innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter i kr. pr innbygger Kommentarer: 1. Disposisjonsfond i Stor-Elvdal er i hovedsak bundne fond. Det er noen reserver knyttet til renteregulerings- og pensjonsfond. Det er anbefalt at kommunene skal ha et disposisjonsfond (fritt fond) som utgjør 10% av brutto driftsinntekt. Vi har fond som utgjør 8,3%. 2. Lånegjelda ligger nå under snittet i forhold til kommunegruppe 02, likevel binder dette store årlige utgifter til renter og avdrag. Vi vet fra tidligere at vi har lite lånegjeld som kan knyttes opp mot sjølkostområder. Dette gjør at storparten av avdrag og renter på vår låneporteføljen må dekkes av frie midler. 3. Kommunenes gjennomsnittlige driftsutgift pr innbygger ligger høyt i forhold til gruppe 2. Det som imidlertid er viktig å ta med i betraktningen her, er at dette er en bruttodimensjon og vi har derfor med alle utgifter til asylmottaket, men ikke inntektene i denne framstillingen. 4.2 Lånegjeld Kommunens handlefrihet er begrenset av lånegjeld som fordeler seg med 15,4 mill.kr. på fast rente og resten på flytende rente. Her er en oversikt over kommunens låneportefølje: Lånesaldo pr Lånesaldo anslag Renter Avdrag Saldo Renter Husbanken, startlån Flyt 1,52% Andre lån: Husbanken, eget lån Flyt 1,52% Kommunalbanken Flyt 1,8% Klp kommunekreditt AS Flyt 2,01% Klp bank/kapitalforv Flyt 2,01% Nye låneopptak Flyt 2,0% Sum andre lån Sum lån Fastrente avtaler: Fasterenteavtaler som utgår i 2018: Fast 1,67% Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 14

225 Ved utgangen av 2018 vil lånegjelda være på 137,3 mill. kr. Dette inkluderer 7,1 mill. kr. til startlån (videre utlån). Forslåtte investeringer i 2018 vil genere et låneopptak på 12,7 mill.kr. i tillegg til dagens lånegjeld. Samlet lånegjeld vil da være 150,0 mill.kr. ved utgangen av Det er viktig å merke seg at det er foreslått et låneopptak på kr. 48,7 mill.kr i 2019 noe som vil påvirke avdrag og renter stort fra 2019/2020. Lånegjelda pr innbygger vil være ca ,- kr. ved utgangen av Fondsbeholdning Nedenfor vises en oversikt over fondsbeholdningen pr i hele 1000 kr.; Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Endring Fondstype i kr i % Ubundne invest. fond % Ubundne invest. fond, aksjer % Bundne invest. fond % Generelt disposisjonsfond % Andre disposisjonsfond % Bundne driftsfond % Bundne driftsfond/tilskudd % % Bundne driftsfond omfatter kraftfond, forsikringsfond, diverse gavefond og VAR-fond i tillegg til fondsmidler basert på ubrukte øremerkede tilskudd til prosjekter og tiltak. Disposisjonsfond er i hovedsak midler avsatt gjennom regnskapsavslutninger av ubrukte midler. Disposisjonsfond er bygd opp gjennom vedtak ved behandling av årsregnskapene, og disponeres gjennom egne vedtak i kommunestyret. Ubundet investeringsfond er avsetninger etter for eksempel tomte- og boligsalg. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 15

226 5 ÅRSVERK - budsjettert Politisk 1,20 1,20 1,20 Administrasjon 19,05 18,80 17,85 Oppvekst og kultur 72,69 72,79 74,71 Institusjon 48,68 49,90 49,45 Helse 66,99 61,09 56,71 Samfunnsutvikling 24,45 25,50 25,50 Totalt 233,44 229,28 225,74 Økn/red (+/-) 4,16 3,54 Det har vært en grundig gjennomgang av årsverk i kommunen med sektor og enhetsledere, hvor vi har skilt ut engasjementer og midlertidige stillinger fra fastlønnsbudsjettet. Oversikten viser at det er 233,4 faste årsverk pt. og som det er budsjetterte med i Dette er en økning på 4,1 årsverk fra 2017 jf. tabell over. Av dette ser vi at 12,4 årsverk står vakante på nåværende tidspunkt, dette er stillinger som allikevel er i bruk. Det er viktig å poengtere at dette er en nå situasjon og at bildet stadig er i endring. Økte årsverk er blant annet vedtatt økning av næringskonsulentstillingen og oppbemanning i forhold til ressurskrevende brukere. De faste årsverk fordeler seg slik på sektorene: Som diagrammet over viser er 50% av årsverkene innen helse og institusjon, mens oppvekst og kultur har 31% av årsverkene. Samfunnsutvikling har 11% og administrasjonen inkl rådmann bruker 8% av årsverkene. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 16

227 6 ØKONOMISK ANALYSE 6.1 Driftsresultat Driftsresultat Netto driftsresultat Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er lik differansen mellom driftsinntekt og driftsutgift inklusive avskrivninger. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat minus netto finanstransaksjoner. For 2016 er netto driftsresultat positivt med 7,4 mill.kr., og brutto driftsresultat er positivt med 3,9 mill.kr. Netto driftsresultat i % av driftsinntekt ,0 % Netto resultatgrad i % av driftsinntekt 4,0 % 3,0 % 3,4 % 3,9 % 2,9 % 2,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % ,5 % Netto resultat Grensen for økonomisk balanse over tid går fra 3-4% netto driftsresultat men har blitt endret til 1,75% netto driftsresultat av brutto driftsinntekt. Ved lavere resultat vil verdiene i kommunesektoren forringes. Forklaringen til dette er at avdrag på lån ligger inne i kommuneregnskapene, og ikke avskrivningene som i private regnskaper. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 17

228 Dette innebærer at 1,75% netto driftsresultat tilsvarer et nullresultat i privat virksomhet. Stor-Elvdal er i 2016 innenfor dette målet. Vi er allikevel avhengig av å bringe regnskapsresultatet stabilt over tid for å ha en økonomi som er bærekraftig. Brutto driftsutgift fordelt på utgiftsarter 2016 (%) Lønnsutgifter er den dominerende driftsutgiftsart med 59%. Hovedårsaken til at lønnsutgiften utgjør en så stor andel av totalutgiftene er at kommunen i hovedsak produserer tjenester innenfor arbeidskraftintensive sektorer slik som skole og pleie/omsorg. 6.2 Inntekter Frie inntekter Formue-/innt.skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Sum frie inntekter Betegnelsen frie inntekter innebærer at disse inntektene ikke er bundet opp til å brukes innenfor spesielle områder. Begrepet frie inntekter i regnskapsskjema 1A i årsregnskapet hvor også konsesjonsavgifter og statstilskudd til flyktninger er innlemmet. De frie inntektene er økt betydelig de siste årene. Den samlede økningen i frie inntekter skal i tillegg til lønnsog prisstigning dekke statlige satsinger slik som økt timetall og leksehjelp i småskolen (2008/2010), tidlig innsats dvs. tettere oppfølging av enkelt elever (2009/2010), og utgifter knyttet til Samhandlingsreformen (2012). Tilskudd til barnehager var tidligere overført som øremerkede tilskudd, men er nå innbakt i rammetilskuddet (2011). Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 18

229 6.3 Likviditet Arbeidskapital R 2012 R 2013 R 2014 R 2015 R Arbeidskapitalen tilsvarer omløpsmidler (kasse, bank og kortsiktige fordringer) med fradrag av kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er et mål på kommunens evne til å betjene sine forpliktelser. Den er på kort sikt betegnede for den økonomiske handlefrihet. Arbeidskapitalen skal være større enn den kortsiktige gjelda. Vi har pr en positiv arbeidskapital. Likviditetsgrad Likvidtetsgraden viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Som en norm bør likvidtetsgraden være større enn 2,0 for at det kan sies at kommunens likviditet er tilfredsstillende. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 19

230 7 DRIFTSBUDSJETTET Budsjettet for 2018 har en utgifts- og inntektsramme på 271,8 mill. kr. Det er en økning fra 2017 til 2018 på 12,56 mill.kr. Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring kr Endring % Lønn inkl sosutgifter ,28 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod ,83 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenprod ,30 % Overføringer ,80 % Finansutgifter ,80 % Sum utgifter ,85 % Salgsinntekter ,50 % Refusjoner ,94 % Overføringsinntekter ,58 % Finansinntekter ,77 % Sum inntekter ,85 % Netto BUDSJETTSKJEMA 1A - finansinntekter Linjenavn Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 20

231 7.2 BUDSJETTSKJEMA 1B sektorens rammer DRIFTSBUDSJETT REGNSKAP 2016 BUDSJETT 2017 BUDSJETT 2018 Politisk virksomhet netto Administrasjon netto Oppvekst og kultur netto Institusjon Moratunet sykehjem netto Helse, omsorg og velferdstjenster netto Samfunnsutvikling netto Finans netto SUM FORDELT I DRIFT Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 21

232 7.3 Økonomisk oversikt drift Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansut Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSA Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindr Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 22

233 8 POLITISK VIRKSOMHET 8.1 Generelt Området består av de budsjettkapitlene som omhandler råd og utvalg inkludert ungdomsråd, regionråd, tilskudd til politiske partier, valg og kommunerevisjon. Det er til sammen 1,20 årsverk som er fordelt på ordfører/varaordfører. Ledere i utvalg og formannskapsmedlemmer har godtgjøring for hvert enkelt møte. 8.2 Kostratall Stor-Elvdal Gruppe Brutto driftsutgifter til politisk styring, i kr pr innbygger Brutto driftsutgifter styring og kontrollvirksomhet, i % av totale brutto driftsutgifter. 1,3 1,4 1,5 1,1 3 Netto driftsutgifter til styring og kontrollvirksomhet i % av totale netto driftsutgifter. 2,3 2,1 2,3 1,5 Kommentarer: Stor-Elvdal ligger litt høyt på utgiftssiden til politisk virksomhet sammenlignet med gjennomsnittet i kommunegruppe 2. En av årsakene er at det avholdes dagsmøter som medfører større utgifter til tapt arbeidsfortjeneste. Selve godtgjøringssatsene til politikere er ikke høye i kommunen. En annen faktor er at frigjøringen av ordfører og varaordfører (1,2 årsverk i 2016) ligger over gjennomsnittet. Geografiske forhold, som at vår kommune er langstrakt, medfører høyere kjøreutgifter enn kompakte kommuner. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 23

234 8.3 Økonomiplan m/endringer Endringstilta k Budsjettramme forrige år Lønnsvekst 2017 /endring 1 25 Økte revisjonskostnader 2 96 Økte kostander kontrollutvalg 3 5 SE Museum 4 80 Stortingsvalg Andre små justeringer 6 9 Budsje ttra mme Kommentarer til endringene: Lønnsvekst/endringer (1): Økte utgifter til tapt arbeidsfortjeneste og godtgjøring til folkevalgte som er justert etter utgiftsføringer hht i I retningslinjene for godtgjørelse for ombudsmenn skal godtgjørelse til Ordfører utgjøre 76% av stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Stortingets godtgjørelse ble justert pr , og vi foreslår derfor at ordførers godtgjørelse justeres fra , noe som også medfører justering av andre godtgjørelser jf vedlegg. Kontroll/revisjon (2/3): Økte kostnader til kontrollutvalget og revisjon er innarbeidet med kr ,-. Stor-Elvdal Museum (4): Budsjettet for drift er overført fra Oppvekst og kultur jf egen KS-sak 17/58 med kr ,-. Stortingsvalg/Kommunevalg (5): Det ikke er Kommune- eller Stortingsvalg i 2018, totalt inkludert lønn er det en reduksjon på kr ,- i 2018 og økt igjen i Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 24

235 8.4 Kontrollutvalget Kontrollutvalget har sendt inn et forslag til budsjett for 2018 jf vedlegg til saken. I den forbindelse ønsker vi her å synliggjøre endringer i rådmannens budsjett kontra kontrollutvalgets budsjettinnstilling. Noen fakta: a) Det gjennomføres i snitt 5 møter pr år i utvalget. b) Regnskapsrevisjonen er anslått til 475 timer i året. c) Forvaltningsrevisjon er anslått til 125 timer pr. år., forslag til valg av forvaltningsprosjekter legges frem for kommunestyret. Kontrollutvalgssekretæren er et samarbeid med andre kommuner og har en brutto ramme for 2018 på kr ,-. Regnskap 2016 B2017 Rådm.forslag B2018 Pkt. Kontr.utv. Budsjett Lønn/godtgjørelse inkl reise , Beverting ved møter/utvalg/organisasjoner/råd 1 532, Abonnement til aviser og fagtidsskrifter 4 195, Kontingenter 0, Kursavgifter , Utgifter møtevirksomhet medlemmer: Kontrollutvalgssekretær (Åmot kommune): , Revisjonskostnader: Regnskapsrevisjon , Forvaltningsrevisjon 0, Selskapskontroll - Revisjonskostand møter KU og KS Bestilt mindre undersøkelser (overordnet analyse) - Sum revisjonskostnader: Totale kostnader kontroll/revisjon Kommentarer: Utvalgets innstilling til budsjett 2018 viser en brutto utgift på kr ,- noe som vil bety en økning på kr ,- (15,8%) for dette utvalget. Rådmannen har ikke funnet rom for å gjennomføre alle forslåtte økninger, men har økt med ,- totalt jf budsjett Pkt. 2 Utgifter til kontrollutvalgssekretær er økt med 5.000,- til kr ,- Pkt 3 Revisjonskostnadene har økt med kr ,- fra Det er ikke funnet rom for posten annet (møter KU og KS) i Dette utgår kr ,- i kontrollutvalgets budsjett forslag. Pkt. 4 Totale kostnader for kontroll og revisjon er i rådmannens forslag på ,- kr. jf. kontrollutvalget innstilling på ,- kr. for Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 25

236 9 ADMINISTRASJON Generelt Rådmannen har valgt å rapportere området rådmannen og stab/støtte under administrasjon. Området som omfatter rådmannen er drift av rådmannskontoret, post og arkiv, fellestjenester, overføringer til Stor-Elvdal kirkelig fellesråd og private barnehager samt overføringer fra KF Stor-Elvdal Kommuneskoger. Lønn og personal inkludert lærlinger som en enhet og økonomi som egen enhet. Stab og støtte omfatter informasjon og service, tildelerenheten (som fatter vedtak på pleie- og omsorgstjenester) og eiendomskattekontor. IKT med ansatte ble flyttet ut til SÅTE fra , med arbeidsgiveransvaret i vertskommunen Trysil. Likevel beholdes IKT som et ansvar for lokale innkjøp. Administrasjonskartet; Rådmann Leif Harald Walle Post/arkiv Lønn/Personal Økonomi Stab og støtte Leif Harald Walle Inger Lise Dyrstad Ann-Helen Rustad Vakant Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 26

237 9.1.2 Økonomiplan m/endringer E ndringstilta k Budsjettramme forrige år Lønnsvekst 2017 /endring Økt 30% stilling skatt Salg av tjenester andre kommuner Flyttet WEB stilling til kultur Økte kostnader SÅTE Red tilskudd vertskommune Red overføring priv.bhg Økt overføring kirkeligfellesråd Økt læ rlinger tilskudd 9-90 Andre små justeringer -7 D riftstilta k: Ekstern evaluering SÅTE LEAN-prosjekt, hele kommunen Prosjekt Møvgs Utvidelse arbeidsgiverkontrollen Ref. andre kommuner Budsje ttra mme Kommentarer til endringstiltak: Lønnsvekst/endringer (1): Noen av de foreslåtte tiltakene fra Stab/støtte budsjettet for 2017 har man ikke klart å gjennomføre. Dette skyldes blant annet endring av åpningstider sentralbord, flytting av stillinger med bakgrunn i ny organisering og lønnsvekst. Det er foreslått at kutt på lønnsstilling er ikke realiseres, men overføres til styrking av personalressursen som jobber overordnet mot sektorene. Økt 30 stilling skatt (2,3): Samarbeid med andre kommuner pål skatteområdet, vil medføre en økning i stilling, og er et ledd i å redusere sårbarheten ved fravær. Det medfører også en inntekt fra andre kommuner. Netto utgift for denne økningen vil være ,- kr. Flytting av WEB stilling (4): For bedre å i vareta ansatte er WEB stillingen flyttet tilbake til kultur. Dette medfører et kutt på kr ,- fra administrasjonen til sektor for oppvekst og kultur. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 27

238 Økte kostnader SÅTE (5): Framlagte SÅTE budsjett vil medføre en økning i driftsutgifter på ,- for Stor-Elvdal kommune sin del, nærmere spesifikasjon se pkt. 9.2 Tiltak: Ekstern vurdering SÅTE (10): Under vedtak om vertskommunesamarbeid ble det vedtatt en evaluering jf KS-sak 14/22 om vertskommune samarbeid. Rådmannen ønsker derfor nå en ekstern vurdering av kost/nytte på Ikt og SÅTE samarbeidet (vertskommune). LEAN-prosjekt (11): Rådmannen ønsker å gjennomføre LEAN-prosjektet for hele kommune med oppstart høsten 2018 og sluttføres i Prosjekt Midt-Østerdal videregående skole (12): Rådmannen ønsker å ha fokus på Midt-Østerdal videregående skole, da dette har stor betydning for Stor-Elvdal kommune. Det er derfor viktig å avsette midler til gjennomføring av tiltak som kommunen mener det er viktig å bidra med i denne prosessen for å bevare skolen. Det er derfor avsatt kr ,- fordelt over en to års periode (2018/2019). Utvidet samarbeid arbeidsgiverkontrollen (13,14): Våler og Åsnes ønske å være med i et vertskommunesamarbeid på arbeidsgiverkontroll. Det vil medføre et behov for økt bemanning. Det er derfor foreslått en økning på 100% stilling som i første omgang ikke vil gi noen stor merkostnad, men vil være med på å styrke arbeidsplasser i Stor-Elvdal og fagmiljøet. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 28

239 9.1.3 Målsettinger Sentrale utfordringer Måleindikatorer Tiltak Ønsket resultat Laveste akspeterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2018 Godt økonomistyring Personal Nødvendig kompetanse Avvik i forhold til budsjet, hele kommunen Avvik i forhold til budsjett, administrasjon Disponibelt disposisjonsfond av brutto driftsinntekt Sykefravær administrasjon Følge opp handlingsregelen vedtatt i økonomiplanen for valgperioden. Leder før lege og tett oppfølging av ansatte 10 % 7 % 5 % 10 % 7 % 5 % < 2% 4 % > 6% Sykefravær hele kommunen Følge opp/tema i ledergruppa. 7 % 8,50 % 10 % 10 faktor medarbeiderundersøkelse Rekruttering Rapportering til politisk ledelse og oppfølging av sektorer. LEAN-prosjekt for Stor-Elvdal kommune. Bedre innbygger og medarbeider tilfredshet. Færre utlysninger av samme stilling. I hht tilbudsjett +/- 2 +/-3 4,3 4 3, God kvalitet Barnevern Sammarbeid med andre kommuner. Ja Prosess Nei Planarbeid Gjennomføring av planer Ferdigstille Påbegynt Ikke påbegynt Ant planlagte opplæringsmoduller i Intern opplæring/kurs til sektorene løpet av 2018 (antall- kurs/deltakere) 8/20 pr kurs 6/10 pr kurs 4/5 pr kurs Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 29

240 9.2 SÅTE drift og investering SÅTE er organisert som et formelt samarbeid etter kommuneloven 28-1b med Trysil som vertskommune. Deltakerkommuner er Stor-Elvdal, Åmot, Trysil og Engerdal. Hver kommune er representert med en IKT-bestiller og det avholdes bestiller møter 4 x pr år. Rådmennene får en oppdatering 2 x pr år (vår og høst) Investeringsprosjekter SÅTE Brutto investeringer SÅTE: 8,048 MNOK hvorav Stor-Elvdal sin andel er på 1,65 mill.kr som fordeler seg slik: Videreført fra 2015/2016/2017: 5,875 MNOK Stor-Elvdals andel: 0,446 MNOK Nye prosjekter i 2018: 2,173 MNOK Stor-Elvdals andel: 1,2 MNOK Videreføring av prosjekter fra 2015/2016/2017 Agresso: Opsjoner M5 (Milestone 5) og noe gjenstående funksjonaliteter; kr. 0,15 mill.kr Portalløsning: Gjelder intranett, 0,275 mill.kr. Lønn og personalsystem: Tilleggsmoduler HRM, 0,250 mill.kr Nødstrøm datasentral Rena: Aggregat datasentral Rena 0,96 mill.kr Felles barnehagesystem: Nytt system, 0480 mill.kr Teknisk: Utvidelse kapasitet backup og lagring, 0,6 mill.kr. Vertskommune: Pukkelkostnader, 3,15 mill.kr. Nye prosjekter i 2018 Sak/arkiv: Ehporte Elements 6, 0,45 mill.kr. ebyggesak: Øremerkede midler fra ebyggesak brukes, 0,373 mill.kr. FDV: Forvaltning. Drift og vedlikehold, 0,75 mill.kr. GIS Standardisering: VA, varsling, Mobilt landbruk. Feltløsning oppmåling, 0,6 mill.kr Driftsbudsjett SÅTE Brutto utgifter SÅTE: 26,47 MNOK (eks.mva) i 2018 mot 22,27 MNOK i 2017 Andel Stor-Elvdal: 5,189 mill.kr.(19,79%) i 2018 mot 4,382 MNOK (19,61 %) i 2017 Økning på driftsbudsjett 2018 ift driftsbudsjett økning på ,- (18,9%) Nedenfor følger noen kommentarer tilknyttet større endringer på noen av driftspostene i SÅTE IKT budsjettet. Innledningsvis bemerkes at alle inngåtte avtaler på fagsystemer med mer berøres av indeksregulering hvert år. Dette er det selvfølgelig tatt høyde for i budsjettet for 2018 og dette alene utgjør en økning i driftsbudsjettet. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 30

241 Årsak til økning på budsjettet 2.1. Overføringer fra andre virksomheter , Nye stillinger på IKT, lønnsoppgjør , Drift av nye fagsyst. og ny funksjonalitet , Økte lisenskostnader Microsoft , Indeksregulering , Gevinstrealisering andre virksomheter ,- (Multikanal) 2.1. Overføringer fra andre virksomheter: Gis fagansvarlig lønn , Gis fagansvarlig fagsystemer , Skole Fagansvarlig , Multikanal Agresso , Nye stillinger på IKT Systemansvar; Sak- og Arkiv, Økning 55 % stilling ,- Profil, HRM, Turnus Prosjekt til fast stilling 100% ,- Fagansvar Skole Økning 30% stilling ,- 2.3 Økning pga drift av nye fagsystemer og funksjoner Lønnslipp på mobil Forbruk Aksesspunkt (elektronisk forsendelser) Agresso prekontering, OCR, App IA, Multikanal Nytt intranett SvarUt i fagsystemene Komtek, Profil, Velferd, Familia, Flytning, Vo Mobilt barnevern Nytt fagsystem FDV (Forvaltning, drift, vedlikehold) SMS tjenester i turnussystemet Felles fagdager SUM Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 31

242 9.2.3 Tabell Driftsbudsjett SÅTE Driftsbudsjett SÅTE-IKT 2018 Brutto budsjett 2017 Alle tall er NETTO - uten mva Brutto budsjett 2018 Beregnet snitt mva-% Beregnet finansiert ved momskomp. Sum finansiering kommunene S Å T E Teknisk Drift 19,79 % 28,04 % 33,92 % 18,25 % 1 Lønnskostnader drift og administrasjon ,0 % Abonnementer, litteratur, kontormateriell ,0 % Bevertning ved møter/utvalg/organisasjoner/råd ,0 % Datakommunikasjon ,0 % Kompetanseheving (kurs) ,0 % Lisenser ,0 % Utstyr, reparasjoner, ny programvare m.m ,0 % ASP-sentralen ,0 % Service- og vedl.h.avt. utstyr ,0 % Supportavtale viktige komponenter ,0 % Konsulentbistand ,0 % Sum teknisk ASP-drift Sum ekskl. lønn Fag 12 Lønnskostnader Fag (=systemansvar) ,0 % MS lisenser kommuner ,0 % HRM ,0 % Agresso ,0 % nytt Agresso Opsjoner ,0 % ephorte ,0 % Nettportal ,0 % Skole ,0 % GIS ,0 % Komtek ,0 % Gemini ,0 % Profil ,0 % Velferd ,0 % Familia ,0 % Bibliotek ,0 % Legesystem ,0 % Turnus ,0 % DX ,0 % /25 Flyvo ,0 % nytt FDV ,0 % Visma Sikker Arkiv ,0 % Sum finansiering Sum totalt kommunes andel av finansieringen Sum totalt ekskl. lønn Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 32

243 9.2.4 Tabell Investeringer SÅTE Investeringer SÅTE-IKT 2018 Vanlige Investeringer Alle tall er NETTO - uten mva Overføring til Budsjett Nye prosjekter SUM Invest 2018 S 20,53 % 1710 Agressso aktiviteter Estimat Opsjoner M5 inkl integrasjoner Milstone 6 inkl HW ebygg - Budsjett el plan og byggesaksbehandling Portalløsning - Intranett Sak/Arkiv - Ephorte Elements ebyggsak nytt FDV - Forvaltning, drift, vedlikehold Lønn og personalsystem SÅTE - Tilleggsmoduler HRM nytt Nødstrøm datasentral Rena - Aggregat datasentral Rena nytt BHG-system - Nytt felles barnehagesystem nytt GIS Standardisering VA, varsling, Mobilt landbruk, feltløsning oppmåling nytt Teknisk - Utvidelse kapsitet backup og lagring SUM Vanlige investeringer Vertskommune ( Pukkelkost ) Overføring midler bevilget i Standardisering skolene i SÅTE Turnus videreføring Standardisering tekniske nett SUM verstkomune investeringer Totalt Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 33

244 10 OPPVEKST OG KULTUR Generelt Sektoren består av 7 enheter: Koppang skole Hilde Solvang Sollia skole Stor-Elvdal Ungdomsskole Hilde Solvang Koppang barnehage Bodil Sandtrø Sollia Barnehage Oppvekst og kultur Grethe Fjellberg Voksenopplæringen Mona Kristiansen Kulturskole Kari S Wasa Kultur og idrett Janne Mellum Barnevern Jorunn Austeng Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 34

245 Økonomiplan m/endringer E ndringstilta k Budsjettramme forrige år Lønnsvekst 2017 /endring Overført WEB stilling til kultur, 50% Reduserte lønnskostnader fellestjenester barnehage Reduserte lønnskostnader, Fritidsklubben Bygdebok, engasjementet opphører i flg avtalen Utgiftsreduksjon barnevern Økte vikarutgifter sykefrav./perm Redusert konsulenttjenester, fellestjenester grunnskole Red. betaling til andre kommuner - Voksenopplæ ringa Endringer Storstua Økte utg gjesteelever Økte konsulentjenester, Barnevern Økte refusjoner sykelønn/foreldrepenger Overført/flytting av "Museer" Reduksjon tilskudd - modellbygging, Barnevern 500 D riftstilta k: Lærer fremmedspråklig - 100% still Tilskudd grendehus Tilskudd løypekjøring - hele kommunen Oppgradere undersvisningsmatriell Folkehelsetiltak, prosjektmidler 0 Andre små justeringer -113 Budsje ttra mme Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 35

246 Kommentarer til endringstiltak: Lønnsvekst/endringer (1) Sektoren har en lønnsramme på 54,7 millioner. Sektoren har en lønnsvekst på ca. 0,5 millioner kroner fra 2017 til Sektoren har justert driftsnivået for Forklaringer på dette følger nedenfor. Overført WEB-stilling til kultur 50 % (2) Stillingen som web-redaktør har tidligere vært knyttet til Stab og støtte. Den er overført til kultur og idrett fordi det er uheldig med delte stillinger på tvers av enheter. Reduserte lønnskostnader fellestjenester barnehage (3) Lønnskostnadene på fellestjenester barnehage er redusert med 0,3 millioner kroner. Dette er lønnsmidler som ikke har vært benyttet. Driftsnivået er justert. Reduserte lønnskostnader Fritidsklubben (4) På grunn av nedbemanningen i enhet for kultur og idrett er lønnskostnadene på fritidsklubben redusert med 0,2 millioner kroner. Bygdebok (5) Det må tas stilling til om bygdebokprosjektet skal fullføre bind 3 eller avslutte etter bind 2. Engasjementet knyttet til bygdebok utløper Det betyr reduserte lønnskostnader på 0,24 millioner kroner. Utgiftsreduksjon Barnevern (6) Antall saker i barnevernstjenesten er redusert, dermed er utgiftsnivået redusert med 0,8 millioner kroner. Økte vikarutgifter (7) Vikarutgiftene øker med ca. 1 million kroner. Dette er på grunn av svangerskapspermisjoner. Reduserte utgifter konsulenttjenester (8) Utgifter til konsulent er redusert med 0,160 millioner kroner på fellestjenester grunnskole. Dette er midler som ikke har vært i bruk de siste årene. Reduserte utgifter på betaling til andre kommuner (9) Betaling til andre kommuner i voksenopplæringen er redusert med 0,150 millioner kroner. Endringer Storstua (10) Justert inntekter og utgifter i Storstua som følge av at det ikke er kantinedrift lenger. Dette betyr en merutgift på 0,09 millioner kroner. Økte utgifter gjesteelever (11) Utgifter til gjesteelever øker med 0,4 millioner. Dette skyldes utgifter til fosterbarn i andre kommuner hvor Stor-Elvdal kommune betaler grunnskolesats og utgifter knyttet til spesialundervisning. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 36

247 Økte konsulenttjenester barnevern (12) Det er økte utgifter til juridisk bistand i barneverntjenesten på 0,150 millioner kroner. Det er på grunn av at alle nemdsaker krever juridisk bistand. Økte refusjoner sykelønn/foreldrepenger (13) Økte refusjoner skyldes refusjon for svangerskapspermisjon og må ses i sammenheng med punkt 7. Overføring av ansvar for Stor-Elvdal museum (14) Overføring av Stor-Elvdal museum fra kultur og idrett utgjør reduserte utgifter med 0,186 millioner kroner. Reduksjon tilskudd modellkommune (15) Stor-Elvdal kommune fikk tilskudd for utvikling av modeller for identifikasjon og oppfølging av barn av psykisk syke, og barn av foreldre som misbruker rusmidler i Dette er et engangstilskudd og bortfaller i Driftstiltak: Lærer til innføringstilbud fremmedspråklige 100 % stilling (16) Det er behov for en lærerstilling til innføringstilbud fremmedspråklige. Dette er på grunn av økning av nyankomne flyktninger. Tilskudd grendehus (17) Rådmannen foreslår å sette av kroner til tilskudd grendehus. Tilskudd løypekjøring hele kommunen (18) Rådmannen foreslår å sette av kroner til løypekjøring i hele kommunen. Oppgradere undervisningsmateriell (19) Det kommer nye fagplaner i Det er derfor behov for å sette av pr. år i økonomiplanperioden for oppgradering av undervisningsmateriell. Folkehelsetiltak (20) Rådmannen foreslår å bruke tilskudd fra tidligere år på tiltak som skal gå til nærmiljøtiltak for eksempel stolpejakt, fem på topp og andre tiltak innen folkehelse. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 37

248 Målsetting Sentrale utfordringer Måleindikatorer Tiltak 2018 Ønsket resultat Laveste akspeterte resultat Ikke godkjent resultat Sikre god tertialrapportering gjennom God økonomistyring Avvik i forhold til budsjett året som fanger opp vesentlige endringer. +/-1% -3% -5% Følge opp sykefravær i henhold til IAavtalen. Personal Sykefravær Sikre at rutiner blir fulgt. Sikre god tilrettelegging 6% 8% 9% Resultat 2018 Nødvendig kompetanse Utdanning: Andel lærere med godkjent lærerutdanning, trinn Legge til rette for videreutdanning for lærere. Utarbeide kompetanseplan som sikrer riktig kompetanse. 100 % 85 % 80 % God kvalitet Avgangskarakterer: Snitt grunnskolepoeng (10.trinn) Grunnskolen i Stor-Elvdal i utvikling deltagelse i FOU-prosjektet Kultur for læring. - Alle lærere skoleledere og skoleeier arbeider i profesjonelle læringsfellesskap. - Aktiv bruk av data i planlegging av undervisningen. - Bruk av pedagogisk analyse for å sikre gode tiltak som er basert på forskning Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 38

249 Sentrale utfordringer God kvalitet Måleindikatorer Tiltak 2018 Ønsket resultat Frafall: Andel elever fra kommunen som har fullført og bestått videregående innen fem år Spesialundervisning: Andel elever med spesialundersvisning Barnevern: Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mnd. Sikre god rådgivning slik at elevene settes i stand til å ta riktig valg av videregående opplæring. Sikre god overgang mellom grunnskole/videregående. Sikre godt samarbeid med videregående skole. Sikre at elevene har gode grunnleggende ferdigheter. Sikre elevene god tilpasset opplæring gjennom arbeidet med grunnskolen i Stor-Elvdal i utvikling. Sikre gode rutiner for undersøkelser. Sikre gode rutiner for rapportering i fagsystemet. Sikre godt systemarbeid på alle områder innen barnevern. Sikre god avvikshåndtering Sikre god saksbehandling. Sluttføre utredning interkommunalt samarbeid. Laveste akspeterte resultat Ikke godkjent resultat 100 % 80 % 75 % 8 % 12 % 15 % 100% 80% 70% Resultat 2018 Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 39

250 11 INSTITUSJONSTJENESTER Generelt Moratunet sykehjem er en institusjon som gir heldøgns pleie, omsorg og behandling. Det er 36 plasser avsatt til langtidsopphold, 7 plasser avsatt til behandling eller avlastning av kort varighet, og 1 plass er avsatt til KAD (kommunal akutt døgnplass). Sektoren er organisert som 4 enheter men det planlegges en omorganisering der korttidsavdeling og tilrettelagt avdeling får felles leder. Institusjon Moratunet Cisilie S Westgaard Kortidsavdelingen Line L. Amundsen Langtidsavdeling Monica S. Øien Tilrettelagt avdeling for personer med demens Anne Lise Hval Kjøkken Maren Buen Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 40

251 Økonomiplan m/endringer E ndringstilta k Budsjettramme forrige år Lønnsvekst 2017 /endring Økt vikarbudsjett Vaskeri/renhold Økte innt. ress.kr.brukere Økte utg. kjøp av tjenester - ress.kr.bruker Reduserte salgsinntekter kjøkken Reduserte inntekter sykelønn/foreldrepermisjon Økte inntekter vederlag Korrigert 179* 150 Andre små justeringer -109 D riftstilta k: Måltidsendring, 100% stilling Måltidsendring, innkjøp mat 250 Koordinator 60% stilling Økt legetilsyn Budsje ttra mme Kommentarer til endringstiltak: Lønnsvekst/endringer (1) Sektoren har en lønnsramme på 35,9 millioner. Sektoren har en lønnsvekst på ca. 1,59 millioner kroner fra 2017 til Sektoren har justert driftsnivået for Forklaringer på dette følger nedenfor. Økt vikarbudsjett (2) Økning av vikarbudsjett på 1,06 mill. skyldes delvis justering av feilbudsjettering for 2017, og dels økt pasientbelegg som medfører behov for vikar når grunnbemanningen er fraværende grunnet sykdom. Vaskeri / renhold (3) Økning i lønn på 0,38 mill. skyldes dels feilbudsjettering i inneværende år og dels at tidligere vedtak om kutt i vikarbruk er vanskelig å gjennomføre med dagens pasientbelegg. Økte inntekter ressurskrevende bruker (4) Det er økning i antall ressurskrevende brukere som gir økt refusjon fra staten på 1 mill. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 41

252 Økte utgifter til kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere (5) Utgifter til kjøp av tjenester til ressurskrevende bruker på 2,5 mill. skyldes at kommunen ikke har nødvendig kompetanse og fasiliteter til å sikre nødvendig helsehjelp. Reduserte salgsinntekter kjøkken (6) Salgsinntektene på kjøkkenet er redusert med 0,48 mill. Det skyldes at færre hjemmeboende kjøper mat fra sektoren, og at kjøkkenet har redusert cateringtjenester for å unngå konkurranse med private aktører. Reduserte inntekter sykelønnsrefusjon / foreldrepermisjon (7) Inntekter fra NAV (sykelønn og foreldrepermisjon) er redusert med 0,79 mill. ut i fra erfaringstall inneværende år. Økte inntekter vederlag (8) Inntekter fra pasientvederlag er økt med 0,98 mill. Det er ventet høyere pasientbelegg i tillegg til at inntektsgrunnlaget til pasientene, som vederlaget beregnes fra, er generelt noe høyere enn tidligere. Driftstiltak: Måltidsendring, 100 % stilling og innkjøp mat (9) Rådmannen foreslår økt bemanning i langtidsavdeling i forbindelse med innføring av et ekstra måltid, og flytting av tidspunkt for servering av middag. Bakgrunnen for dette er at det i denne avdelingen er mange pasienter som trenger bistand i forbindelse med måltider og det vil ikke være mulig å gjennomføre med dagens bemanning. Rådmannen foreslår å øke matbudsjettet med 0,25 mill. i forbindelse med innføring av et ekstra måltid. Koordinator 60 % stilling (11) Rådmannen foreslår å sette av 0,32 mill. til en stilling som koordinator for innleie av vikarer, føring av vaktlister og utarbeidelse av turnuser. Bakgrunnen for tiltaket er å frigjøre tid for lederne slik at de kan ha større fokus på lederoppgaver. Dette er også viktig for å kunne lykkes med felles ledelse i korttidsavdeling og tilrettelagt avdeling. Økt legetilsyn (12) Rådmannen foreslår å øke legetilsyn i institusjonen fra 9 til 12 timer per uke. Bakgrunnen for det er å sikre nødvendig helsehjelp for inneliggende pasienter. Antall timer med lege i sykehjem ligger vesentlig lavere enn landsgjennomsnitt, jfr. Kommunebarometeret. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 42

253 Målsetting Sentrale utfordringer Måleindikatorer Tiltak 2018 Sikre god måneds og tertial - God økonomistyring Avvik i forhold til budsjett rapportering gjennom året, og foreslå tiltak hvis nødvendig. Nødvendig kompetanse God kvalitet Bemanning: Antall ansatte med fagutdanning Tid med lege på sykehjem Tid med fysioterapeut på sykehjem Samhandling: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter Følge opp, og forebygge sykefravær i henhold til IA-avtalen. Bruke resultatet av medarbeiderundersøkelsen 10- faktor til å videreutvikle samhandling mellom ansatte, og mellom ansatte og ledere. Utvikle strategi for å beholde og rekruttere ansatte med ønsket kompetanse. Stillingsressurs for lege i sykehjem økes fra 9 til 12 timer per uke. Fysioterapeut i turnustjeneste vil sikre økt tilbud til pasienter som vil kunne gi raskere rehabilitering og forebygge funksjonstap. Fortsette arbeidet med «Gode pasientforløp» som skal sikre god planlegging og gjennomføring av tiltak for pasienter på korttidsopphold. Det vil frigjøre plasser som kan benyttes til utskrivningsklare pasienter. Ønsket resultat 0,4 (timer per pasient per uke) Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat +/- 1 % +/-3 % +/- 5 % Personal Sykefravær 8 % 11 % 12 % 100 % 75 % 70 % 0,35 0,30 0,30 0,2 0, Resultat 2018 Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 43

254 Kommentarer: Menneskene som jobber i sektoren er den største og viktigste ressursen for å gi pasientene nødvendig helsehjelp. Det viktigste fokusområdet i 2018 vil derfor være personal. Ledere med personalansvar trenger tid til å drive personalutvikling i den retning vi ønsker, for å kunne levere gode kommunale tjenester. Måltidsendring er et annet viktig fokusområde for 2018 som forventes å bedre pasientenes helse og livskvalitet. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 44

255 12 HELSE-, OMSORG- OG VELFERDSTJENESTER Generelt Sektoren leverer tjenester innen områdene helse, omsorg, og velferd etter de lover som til enhver tid regulerer dette. Tjenestene leveres til alle aldersgrupper i hele befolkning med unntak av institusjonstjenester. Sektoren er organisert i fire enheter av ulik størrelse og funksjon som gjengitt i tabellen under. Helse, omsorg og velferdstjenester Britt Kveberg Tiltak for funksjonshemmede Helse NAV Velferd Hjemmebaserte tjenester Evy H Hirkjølen Eli Løken Stein Kjølhamar Hanne Rønning Enhet Enhet tiltak for funksjonshemmede Enhet helse Enhet Nav velferd Enhet hjemmebaserte tjenester Ansvarsområder Bolig for mennesker med nedsatt funksjonsevne, brukerstyrt personlig assistanse, omsorgslønn, støttekontakt, avlastning, tiltak for funksjonshemmede Helsestasjonen med helsesøster / jordmortjeneste, psykisk helsetjeneste/ruskonsulent, fysioterapi, ergoterapi, legekontor, legevakt, miljørettet helsevern Nav (stat), sosial (kommune), flyktningetjenesten, husbankordningen, frivillig forvaltning, gjeldsrådgiving Hjemmesykepleie, praktisk bistand, dagsenter, kommunalt hjelpemiddellager Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 45

256 Økonomiplan m/endringer E ndringstilta k Budsjettramme forrige år Lønnsvekst 2016 /endring Økning vikar legekontoret Justert vakant stilling legekontor, halvårsvirkning Økte lønnsutgifter pu-bolig Støttekontakt/omsorgslønn Økt ferievikar Redusert dagsenter Reduserte kostnader til integreringstønad Økning 3 årsverk flyktningertjenesten jf egen ks-sak, fordelt Prosjekt helsestasjon Reduksjon i betalinger til andre kommuner Økt sosialhjelp/støtte, flyktninger Økt sosialhjelp/støtte Økte inntekt statstilskudd Økt integreringstilskudd Økning refusjon sykelønn/foreldreperm Prosjekt helsestasjon Tilskudd helsestasjon, FM Bet.til andre kommuner KAD Fordelte ugifter, økte innt D riftstilta k: 0 Måltidsendring, økt bemanning Økt legestilling - 60% Turnus fysioterapaut - stilling Refusjon turnus fusioterapuat Andre små justeringer -113 Budsje ttra mme Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 46

257 Kommentarer til endringstiltak: Lønnsvekst/endringer (1): Resultat av lønnsoppgjøret 2017 Økning av vikar på legekontoret (2): Skyldes sykdom og foreldrepermisjon og hvor Nav ikke refunderer lønnsutgiftene ut over 6 G Justert vakant stilling på legekontoret (3): Tiltak fra budsjett 2017 er nå besatt. Økte lønnsutgifter, tiltak for funksjonshemmede (4 og 14): Økning harmonisert med vedtak, utløser tilskudd på ressurskrevende bruker Støttekontakt/omsorgslønn (5) Harmonisert opp mot aktive vedtak, samt ny forskrift om avlønning i avlastningshjem Økte ferievikarutgifter (6) Justert opp mot antall hjemler Redusert dagsenter (7) Reduksjonen skyldes feil i budsjettet for 2017 Reduserte kostnader til integreringsstønad (8) Med flere familiegjenforeninger så er det færre som er tilknyttet introprgrammet i forhold til inneværende år, som betyr en reduksjon i budsjettet for Økning 3 årsverk flyktningetjenesten (9) Jfr. kommunestyrevedtak i desember 2016, stillingene er lagt inn i budsjettet fra 2018 Prosjekt helsestasjonen (10 og 17) Mottatt statstilskudd for prosjekt, forebyggende arbeid. Restbeløpet satt på fond og overføres som inntekt i Reduksjon i betaling til andre kommuner (11) Tiltaket har falt borte Fond til norsk pasientskadeerstatning (12 og 13) Reduksjon i økonomisk sosialhjelp ved dreining av stillingsressurs til flere tiltak for å få stønadsmottakere ut i arbeid, samt gjeldsrådgivning. Økt integreringstilskudd (15) Justert ut fra politisk vedtak om bosetting Økning sykelønn / foreldrepermisjon (16) Justert ut fra fraværsbildet vi kjenner i dag Tilskudd til helsestasjonen (18) Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 47

258 Tilskudd fra Hedmark fylkeskommune for å bedre tilbudet om helsetjenester i videregående skole. Betaling til andre kommuner KAD (19) Kjøp av KAD seng fra Elverum har opphørt og skal driftes fra sykehjemmet i egen kommune. Fordelte utgifter, økte inntekter (20) Endrede inntekter på fysioterapi. Driftstiltak: Måltidsendring, økt bemanning (21) Skyldes innføring av formiddagsmat og endring av tidspunktet for middag. Økt legeressurs på 60 % (22) Økt legeressurs på sykehjemmet og for å muliggjøre rekruttering ved å kunne lyse ut 100 % stilling istedenfor deltidsstilling. Turnusfysioterapeut (23 og 24) Lønn for turnusfysioterapeut og refusjon fra Helfo på stillingen med 5 mnd virkning Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 48

259 Målsetting Sentrale utfordringer Måleindikatorer Tiltak 2018 Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Resultat 2018 God økonomistyring Personal God kvalitet Avvik i forhold til budsjett Netto driftsutgift per innbygger år, sosialtjenester Sykefravær Snitt stønadslengden for mottakere mellom 18 og 24 år, sosialtjenester Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde Tid med lege på sykehjem Tid med fysioterapeut på sykehjem -Arbeide med gode tiltak -God KOSTRA rapportering -Følge opp sykemeldte i henhold til IA avtalen -Tett oppfølging på individnivå -Omdisponere stillingsressurs -Tett oppfølging på individnivå -Knytte tett kontakt med arbeidsgivere -Oppfølging av arbeidsgiver -Øke timetallet til 40 % stilling -Ta imot turnusfysioterapeut -Øke tilbudet til pasientene på sykehjemmet I henhold til budsjett Landssnittet Avstanden til landssnittet minskes Økt tilgang på lege i Økt tilgang på fysioterapi til sykehjemspasi enter (KOSTRA resultat i 2019) - -3 % -5 % Kr 400 over landssnittet Forbedret resultat Forbedret resultat 2017 nivå 8 % 12 % 15 % Landsnittet Svakere resultat enn Svakere resultat enn 2017 Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 49

260 Kommentarer: De siste 10 årene har legeressursen ved landets sykehjem økt med 77 %, og Stor-Elvdal kommune har ikke fulgt denne økningen. Det leveres i dag 9 timer per uke, mens landsnitt er 21 timer som utgjør en 60 % stilling. Ved flytting av ressursen vil tilbudet til øvrig befolkning gå ned og inntjeningen på legekontoret vil reduseres. Legekontoret vil muligens få en 40 % stilling som vakant, og stillingsstørrelsen gjør den vanskelig å få besatt. En mulighet er å øke legeressursen med en 60 % stilling slik at en kan lyse ut en 100 % stilling. Da vil en få i tillegg få mulighet til femdelt vakt, noe som kan innvirke positivt på rekrutteringen. Fysioterapeuten har begrenset tid og må ta hensyn til vilkår for å få fastlønnstilskudd fra Helfo. En løsning kan være å ta imot en turnusfysioterapeut som kommunen også vil få fastlønnstillegg på, og ha en inntjening på pasientens egenandel. En slik løsning kan bedre tilbudet på sykehjemmet. Ut fra kommunebarometeret ser en at oppgaven med å få både flyktninger og øvrige innbyggere ut i arbeid bør prioriteres for å få ned andelen stønadsmottakere. Kommunen har mange klienter på frivillig forvaltning og kommunen har også mange med behov for gjeldsrådgiving. Kommunen har en ledig hjemmel rettet mot flykninger og som endres til å gjelde hele befolkningen når det gjelder; oppfølging av brukere for å få dem ut i arbeid, oppfølging og støtte til arbeidsgivere som tar imot mennesker i arbeidstrening, samt gi gjeldsrådgivning. Nav velferd nyttiggjør seg de kvalitetsindikatorene som foreligger i Nav, og har en plan på å få ned andelen som er på stønad. Av de som mottar stønad har halvparten flyttet hit av ulike grunner, og tilflyttere uten egen inntekt utgjør en usikkerhet når det gjelder det økonomiske resultatet. Kommunebarometeret er en indikator, men en ser at det foreligger feil ved innrapportering. For pleie og omsorgssektoren hentes mange opplysninger elektronisk fra pasientjournalen. Dette er til dels opplysninger pleiepersonalet legger inn, og for dem er det ikke like lett å se hva som skjer hvis de vurderer at det ikke er nødvendig. For de ansatte er pasienten i fokus og ikke hvordan kommunen gjør det statistisk. Kommunen vil arbeide for å få riktige data registrert, men alle ansatte må med i arbeidet så det tar noe tid. Kommunen har en stor andel ansatte med fagkompetanse, og dette nivået er det viktig for kommunen å opprettholde da en befinner seg langt fra de store kompetansemiljøene. Kommunen vil derfor arbeide for å opprettholde nivået på andelen faglærte og legge til rette for så mye kollegastøtte som mulig. Matprosjektet på Moratunet påvirker også hjemmebaserte tjenester v ed at Granheim alderspensjonat må tilpasses nye klokkeslett for måltider. Dette tiltaket for å bedre ernæringen er velkommen, men vil medføre en økning av bemanningsressursen ved middagsserveringen. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 50

261 13 SAMFUNNSUTVIKLING Generelt Sektor for samfunnsutvikling består av enhetene forvaltning, eiendom og kommunalteknisk drift. Under kommunalteknisk drift ligger selvkostområdene vann, avløp og renovasjon. Samfunnsutvikling Dagfinn Nybakk Forvaltning Dagfinn Nybakk Eiendomsforvaltning Lene K Eikeland Kommunalteknisk drift Ruth Marie Nymark Vann, Avløp og Renovasjon (VAR) Ruth Marie Nymark Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 51

262 Økonomiplan m/endringer E ndringstilta k Budsjettramme forrige år Lønnsvekst 2017 /endring Økning næringsrådgiver - 50% stilling Vakanse enhetsleder eiendom/kommunalteknisk drift, tilbake Styrking av vann/avløp, ressurs Redusert stilling renhold Prosjekt/engasjement - regionrådet Refusjon prosjekt - regionrådet Økning bruk av kraftfond, næ ringsråd Redusert konsulentbistand Redusert vei og agatelys, matrialler Økning bruk av bunde fond VAR Justert salgsinntekter Andre små justeringer 0 84 Budsje ttra mme Kommentarer til endringstiltak: Lønnsvekst/endringer (1): Beror på økning av 50 % i utlyst stilling som nærings- og samfunnsutvikler, styrking av vannog avløpsressurs (100 % stilling, halvt års virkning), samt at fjorårets driftstiltak med 100 % vakanse på enhetslederstillingen oppheves og at det dermed budsjetteres med to enhetsledere for Øknings samfunns- og næringsutvikler (2): Etter avklaring i Formannskapet, er det ikke ønskelig å utlyse en 50 % stilling. Stillingen foreslås derfor utvidet til en 100 % stilling. Vakanse enhetsleder eiendom/kommunalteknisk drift (3) Totalt ble 100 % enhetslederressurs holdt vakant i 2017, som en del av fjorårets kuttliste. Vakansen oppheves, og det budsjetteres derfor med totalt to enhetslederressurser fra og med Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 52

263 Styrking av vann- og avløpsressurs (4) Iht. sanseringsplan vedtatt av kommunestyret skal det igangsettes utskifting av VA-nett de kommende år. I tillegg til dette har vi en ansatt som nærmer seg pensjonsalder. Anbefalingene på overlapp i denne type stillinger er fire år. Dette vil trolig ikke la seg gjøre, men en bør minimum ha en overlapp på ett år. Det budsjetteres med en 100 % stilling, med halvårsvirkning. Redusert stilling renhold (5) I 2017-budsjettet ble det vedtatt kutt på renhold på 85 % som en del av innsparingene. Dette er en budsjetteknisk videreføring av nevnte kutt, og er derfor ikke et nytt tiltak. Prosjekt/engasjement regionråd / refusjon prosjekt regionråd (6 og 7) Enhetsleder eiendom har permisjon og jobber som prosjektleder for regionrådet i Sør- Østerdal. Stor-Elvdal kommune er formell arbeidsgiver, men utgiftene (+ et påslag) refunderes fra regionrådet. Det er på bakgrunn av dette budsjettert med både utgifter og inntekter. Økning bruk av kraftfond (8) Jf. avklaringer i Formannskapet ble det besluttet å finansiere deler av samfunns- og næringsutviklerstillingen ved bruk av kraftfond. Redusert konsulentbistand (9) På grunn av bemanningssituasjon de siste år, ser man at gjennomføringsgraden på ulike drifts- og investeringsprosjekter er lav. Dette resulterer i at vi ikke får brukt opp budsjettene på bl. a. konsulentbistand. Det forventes ingen umiddelbar bedring i bemanningssituasjonen for 2018, og en ser det derfor som hensiktsmessig å dra ned budsjettet på bl. a. konsulentbistand til planarbeid. Penger til videreføring av kommuneplanen ligger inne i budsjett, og økes fra Rådmannen vil gjøre oppmerksom på at det er foreslått å kjøpe konsulenttjenester på prosjektledelse på investeringsprosjektene, men denne kostanden er budsjettert på investering. Redusert vei og gatelys (10) Mindre reduksjon av driftsbudsjett på vei og gatelys. Økning bruk av bundne fond vann- avløp og renovasjon (VAR) (11) Det budsjetters med økt bruk av bundne fond VAR. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 53

264 Målsetting Sentrale utfordringer Godt økonomistyring Personal Nødvendig kompetanse God kvalitet Måleindikatorer Tiltak 2018 Avvik i forhold til budsjett Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter bygg Sykefravær Rekruttering Brudd i vannleveransen - snitt timer per år per innbygger Andel byggesaker med overskredet frist Gjennomføringsgrad på vedtatte investeringsprosjekter Redusert budsjettramme, samt sikre god tertialrapportering gjennom året som fanger opp vesentlige endringer. Følge opp sykefravær i henhold til IA-avtalen. Sikre at rutiner blir fulgt. Sikre god tilrettelegging. Igangsette arbeidet med å opprette samarbeid med andre kommuner i regionen. Ingen for Målsettes fom. 2020, iht. oppgradering i saneringsplanen. Sikre nødvendig intern rekruttering, eller sikre tjenesten ved kjøp hos ekstern part. Gjennommføre anbudskonkurranse for prosjektgjennomføring. Ønsket resultat Intensjonsavt ale konkret samarbeid på 2 fagområder med en eller flere kommuner. 0-3 t/år/innbygg. Laveste akspeterte resultat Innledende samtaler om konkret samarbeid på 2 fagområder med en eller fler kommuner. 3-4 t/år/innbygg. Ikke godkjent resultat +/- 2 % avvik 5 % avvik 5 % > Realisere budsjettramme 50 kr/m2 40 kr/m2 30 kr/m2 6 % 8 % over 8 % Ingen innledende samtaler eller intensjonsavt ale. 4 eller mer t/år/innbygg. 0 % 2 % 3 % -100 % 100% 80%-99% 79 % Resultat 2018 Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 54

265 13.2 VANN, AVLØP OG RENOVASJON Generelt VAR (Vann, avløp og renovasjon) inngår i selvkostområdet og har ingen resultateffekt på driftsbudsjettet. VAR-området er en del av enheten kommunalteknisk drift, men det er mest ryddig og forståelig å presentere tallene hver for seg og derfor har VAR-området fått sitt eget kapittel Kostratall Stor-Elvdal Gruppe Årsgebyr for avløpstjenesten Årsgebyr for vannforsyning Årsgebyr for septiktømming Årsgebyr for renovasjon Kommentarer til kostratall: Gebyrene i SEK var jevnt over lavere enn gebyrene i kommunegruppe 02. Det forventes at dette på sikt vil måtte endres noe når det gjelder vann- og avløpsgebyr, mht. de fremtidige investeringer som må gjøres. Det tas sikte på at oppgraderingen skal gjøres gravis, slik at det unngås for store økninger i gebyrene Økonomiplan m/endringer Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring kr Endring % Lønn inkl sosutgifter ,85 % Kjøp av varer og tjen. som inngår i egenprod ,34 % Kjøp av varer og tjen. som erstatter egenprod ,89 % Overføringer ,00 % Finansutgifter ,31 % Sum utgifter ,40 % Salgsinntekter ,42 % Refusjoner ,00 % Overføringsinntekter ,00 % Finansinntekter ,41 % Sum inntekter ,40 % Netto Indirekte kostnader er budsjettert med ca. 1,189 mill.kr. som er noe høyere en i Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 55

266 14 SELVKOSTTJENESTER Stor-Elvdal kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester» (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2013 i sin helhet være disponert innen Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som Stor-Elvdal kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for den enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5-årig SWAP + ½%-poeng), gjennomføringsevnen på planlagte prosjekter (kapasitet begrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnementer eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 2018 anslått å være 1,98 %. Lønnsvekst fra 2017 til 2018 er satt til 2,0 % mens generell prisvekst er satt til 2,0%. Budsjettet er utarbeidet den 3. oktober Tallene for 2016 er etter kalkyle, tallene for 2017 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 2018 til 2021 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 56

267 Gebyrutvikling vann, avløp, renovasjon og slamtømming. Fra 2017 til 2018 foreslås en samlet gebyrøkning på rundt 1 % for å dekke kommunens kostnader på områdene. Gebyret for vann øker med 5 %, mens gebyret for slamtømming reduseres med 2 %. I perioden 2016 til 2021 øker samlet gebyr med kr 1 454,-, fra kr ,- i 2016 til kr ,- i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 2 %. I stolpediagrammet under er gebyret for vann og avløp basert på et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Årlig gebyrendring fra året før Vann 5,00 % 5,40 % 5,50 % 5,50 % Avløp 0,00 % 1,50 % 3,00 % 3,00 % Renovasjon 0,00 % 0,00 % 0,00 % 1,00 % Slamtømming -2,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Total endring 0,90 % 1,90 % 2,50 % 2,80 % Dette forslaget til gebyrsatser for 2018 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS. Stor-Elvdal kommune benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune til for- og etter kalkulasjon av kommunale gebyrer. Modellen benyttes for tiden av flere enn 250 norske kommuner. Momentum Selvkost AS har mer enn 10 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 57

268 14.2 Vann Vanngebyrsatser I Stor-Elvdal kommune er vanngebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 21 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2017 til 2018 foreslås det at vanngebyret øker med 5 % fra kr 3 193,- til kr 3 353,-. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt øke med kr 814,-, hvorav kr 159,- er endringen fra 2017 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 5 % i årene 2016 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 3 116,- i 2016 til kr 3 930,- i I tabellen under er vanngebyret basert på et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Vanngebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) kr 750 kr 750 kr 788 kr 788 kr 788 kr 788 Årlig endring 0 % 5 % 0 % 0 % 0 % Forbruksgebyr (kr/m3) kr 15,78 kr 16,29 kr 17,10 kr 18,30 kr 19,59 kr 20,95 Årlig endring 3 % 5 % 7 % 7 % 7 % Årsgebyr inklusiv mva. kr kr kr kr kr kr Årlig endring 2 % 5 % 5 % 5 % 5 % Selvkostoppstilling Vann Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter /- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % 105 % 101 % 89 % 93 % 96 % 98 % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat /- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 58

269 Driftsutgifter Vann Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 5 % fra 2,0 millioner kr til 2,1 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 0,4 millioner kr, fra 1,7 millioner kr i 2016 til 2,1 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 5 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 50 % av de totale driftsutgiftene Kapitalkostnader Vann Fra 2017 til 2018 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 13 % fra 0,31 millioner kr til 0,35 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker kapitalkostnadene med 0,14 millioner kr, fra 0,34 millioner kr i 2016 til 0,47 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 7 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 70 % av de totale kapitalkostnadene. Indirekte kostnader Vann Fra 2017 til 2018 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 2 %. I perioden 2016 til 2021 øker indirekte kostnader med 0,03 millioner kr, fra 0,31 millioner kr i 2016 til 0,34 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2 %. Gebyrinntekter Vann Fra 2017 til 2018 forventes gebyrinntektene å holdes uendret. I perioden 2016 til 2021 øker gebyrinntektene med 0,5 millioner kr, fra 2,4 millioner kr i 2016 til 2,9 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. Konto Årsgebyr vann utgjør 97 % av de totale gebyrinntektene. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 59

270 14.3 Avløp Avløpgebyrsatser I Stor-Elvdal kommune er avløpgebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 24 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2017 til 2018 foreslås det at avløpgebyret holdes stabilt på kr 4 564,-. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt øke med kr 527,-, hvorav kr 0,- er endringen fra 2017 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 2 % i årene 2016 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 4 386,- i 2016 til kr 4 913,- i I tabellen under er avløpgebyret basert på et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Avløpgebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) kr kr kr kr kr kr Årlig endring 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Forbruksgebyr (kr/m3) kr 21,45 kr 22,64 kr 22,64 kr 23,09 kr 24,00 kr 24,96 Årlig endring 6 % 0 % 2 % 4 % 4 % Årsgebyr inklusiv mva. kr kr kr kr kr kr Årlig endring 4 % 0 % 1 % 3 % 3 % Selvkostoppstilling Avløp Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter /- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % 96 % 98 % 88 % 91 % 91 % 92 % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat /- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 60

271 Driftsutgifter Avløp Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 9 % fra 1,8 millioner kr til 2,0 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 0,3 millioner kr, fra 1,7 millioner kr i 2016 til 2,0 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 49 % av de totale driftsutgiftene. Kapitalkostnader Avløp Fra 2017 til 2018 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 2 % fra 0,81 millioner kr til 0,80 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker kapitalkostnadene med 0,04 millioner kr, fra 0,79 millioner kr i 2016 til 0,83 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 77 % av de totale kapitalkostnadene. Indirekte kostnader Avløp Fra 2017 til 2018 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 2 %. I perioden 2016 til 2021 øker indirekte kostnader med 0,03 millioner kr, fra 0,31 millioner kr i 2016 til 0,34 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2 %. Gebyrinntekter Avløp Fra 2017 til 2018 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 1 %. I perioden 2016 til 2021 øker gebyrinntektene med 0,3 millioner kr, fra 2,7 millioner kr i 2016 til 2,9 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2 %. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 61

272 14.4 Renovasjon Renovasjon - gebyrsatser Fra 2017 til 2018 foreslås det at gebyret for renovasjon øker med 0 % fra kr 3 070,- til kr 3 071,-. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt øke med kr 104,-, hvorav kr 1,- er endringen fra 2017 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 1 % i årene 2016 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 2 996,- i 2016 til kr 3 100,- i Gebyrsatsene er inkl. mva. Renovasjon - gebyrsatser Normalgebyr kr kr kr kr kr kr Årlig endring 2 % 0 % 0 % 0 % 1 % Selvkostoppstilling Renovasjon Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter /- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % 107 % 104 % 101 % 99 % 97 % 97 % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat /- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Driftsutgifter Renovasjon Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2 % fra 4,9 millioner kr til 5,0 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 0,5 millioner kr, fra 4,8 millioner kr i 2016 til 5,3 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 19 % av de totale driftsutgiftene. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 62

273 Kapitalkostnader Renovasjon Fra 2017 til 2018 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 2 % fra 0,28 millioner kr til 0,27 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker kapitalkostnadene med 0,21 millioner kr, fra 0,05 millioner kr i 2016 til 0,26 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 37 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 86 % av de totale kapitalkostnadene Indirekte kostnader Renovasjon Fra 2017 til 2018 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 2 %. I perioden 2016 til 2021 øker indirekte kostnader med 0,03 millioner kr, fra 0,30 millioner kr i 2016 til 0,33 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2 %. Gebyrinntekter Renovasjon Fra 2017 til 2018 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 1 %. I perioden 2016 til 2021 øker gebyrinntektene med 0,2 millioner kr. fra 5,3 millioner kr i 2016 til 5,5 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1 %. Øvrige inntekter Renovasjon Fra 2017 til 2018 forventes øvrige inntekter å reduseres med rundt 34 % fra 0,26 millioner kr til 0,17 millioner kr. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 63

274 14.5 Slamtømming Slamtømming - gebyrsatser Fra 2017 til 2018 foreslås det at gebyret for slamtømming reduseres med 2 % fra kr 2 215,- til kr 2 171,-. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt øke med kr 10,-, hvorav kr -44,- er endringen fra 2017 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 0 % i årene 2016 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 2 161,- i 2016 til kr 2 171,- i Gebyrsatsene er inkl. mva. Slamtømming - gebyrsatser Normalgebyr kr kr kr kr kr kr Årlig endring 2 % -2 % 0 % 0 % 0 % Selvkostoppstilling Slamtømming Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter /- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % 103 % 100 % 94 % 92 % 90 % 88 % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse /- Selvkostresultat /- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Driftsutgifter Slamtømming Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2 % fra 1,5 millioner kr til 1,6 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 0,1 millioner kr, fra 1,5 millioner kr i 2016 til 1,7 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 5 % av de totale driftsutgiftene. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 64

275 Indirekte kostnader Slamtømming Fra 2017 til 2018 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 2 %. I perioden 2016 til 2021 øker indirekte kostnader med 0,02 millioner kr, fra 0,22 millioner kr i 2016 til 0,24 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2 %. Gebyrinntekter Slamtømming Fra 2017 til 2018 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 4 % fra 1,8 millioner kr til 1,7 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 reduseres gebyrinntektene med 0,1 millioner kr, fra 1,8 millioner kr i 2016 til 1,7 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 1 %. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 65

276 15 INVESTERINGSBUDSJETTET 15.1 Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 66

277 15.2 Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett, fordeling Investeringsprosjekter Budsj. Budsj. Budsj. Budsj Skole og barnehage 6242 Midt-Østerdal vgs - "utomhus plan", aktive unge Koppang skole/bhg og kulturskole - utvidelse/ombygging Koppang skole/bhg - nytt røropplegg vann SEUS - ventilasjon/tak gymbygg SEUS - Panel og utskifting 6276 vinduer gymbygg 500 Sum skole og barnehage Helse Helse - velferdsteknologi 1182 prosjekt Moratunet - adgangskontroll Moratunet - ny heis Nybygg alders-/omsorgsboliger Sum helse Samfunnsutvikling Uni bygget - brannvarsling og 6221 rømningstrapp Tannklinikken - ny ventilasjon Trygstad - nye vinduer Kjøp av eiendom (jf salg)* Brannstasjon - bytte av porter Fase 3 - EPC prosjektet Samf.utvikling - prosjektledelse Bytte av anleggstraktor 500 Vannforsyning - oppgradering/fornying iht saneringsplan Vannforsyning - dublering av 6311 vannledning under Glomma Avløp - oppgradering/fornying 6321 iht. saneringsplan Fjernvarme - ny pumpe og større 6352 veksler Gatelys - utskifting Adresseringsprosjektet - skilting Digitalisering - eiendomsarkivet Sum samfunnsutvikling Alle tall i hele 1000 Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 67

278 Investeringsprosjekter Budsj. Budsj. Budsj. Budsj Administrasjon 1123 SÅTE investeringer - overført fra SÅTE investeringer Tjenestebiler Myrvang - fasaden murdel Myrvang - ombygging sikkerhet NAV Myrvang - ventilasjon midt-del Myrvang - rømningsvei brann Forprosjekt nytt kommunehus Sum administrasjon Sum Investeringer Alle tall i hele 1000 BESKRIVELSE AV TILTAK I INVESTERINGSBUDSJETTET VIDEREFØRING FRA TIDLIGERE INVESTERINGSBUDSJETTER: Det er noen prosjekter som pågår over flere år og derfor blir justert fra 2017, jf egen sak som fremmes for kommune-styret 21.desember Disse må eventuelt innarbeides i årsbudsjettet Midt-Østerdal vgs. Utomhus. «aktive unge» (6242) MØVGS har engasjert Feste nordøst til å lage en utomhusplan som legger til rette for aktive unge et prosjekt i regi av Ungdoms-OL. Kommunen er grunneier og en evt. gjennomføring må kommunen stå for. Slike prosjekter kan finansieres via diverse støtteordninger som Tippemidler, Gjensidige-stiftelsen og liknende. Kostnaden er beregnet til omtrent 1,2 mill eks. mva Koppang skole/kulturskole/barnehage Utvidelse/0mbygging Forprosjektet er avsluttet og sak foreligger til behandling i SKO-utvalget, Formannskapet og Kommunestyret. Det budsjetteres foreløpig med hhv. kr 2 mill. i 2018 og kr 28 mill. i 2019, tilsvarende alternativ 2 i saksutredningen. Investeringsbudsjettet justeres iht. vedtak Koppang skole og barnehage nytt røropplegg for vann Skolen og barnehage har vært rammet av flere vannlekkasjer. Røropplegget i bygget ligger delvis i og under gulv og lekkasjene er vanskelig å finne. Reparasjonene er kostbare og løser ikke problemene på sikt. Noen steder er røropplegget lagt nytt og synlig langs vegg og himling. Tiltaket som foreslås gjennomført nå er nytt opplegg i hele kjelleren og fra vanninntak og til «knutepunkt» midt i bygget. Kr. 500 er basert på innhentet tilbud. Tiltaket må samkjøres og sees opp imot utvidelse/ombygging jf. pkt over. Legges foreløpig i SEUS Panel gymbygg Budsjettert med kr 500. Foreslås flyttet til 2019 pga. gjennomføringsevne. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 68

279 EPC-prosjektet Fase 3 (6292) Det skal betales kr. 120 i hele sparegarantiperioden som er på 8,8 år fra og med Prosjektgjennomførerstilling (6111) I KS-sak 16/42 ble det vedtatt opprettelse av en prosjektlederstilling i et 4-årig engasjement ved sektor for samfunnsutvikling. Stillingen innarbeides i investeringsbudsjettet/økonomiplanperioden hvert år. Det avsettes kr. 700 hvert år til og med 2020 i økonomiplanen. Utgiftene i denne stillingen må fordeles på de ulike investeringsprosjektene som gjennomføres hvert år. Denne fordelingen er ikke gjort på forhånd da vi ikke vet hvilke prosjekt som blir vedtatt og gjennomført. Myrvang Ventilasjon midtdel (6211) Det mangler balansert ventilasjon i Myrvangs midtdel. Tallet for balansert ventilasjon er ikke kvalitetssikret. Summen på kr ble avsatt i økonomiplanen i budsjettbehandlingen i fjor men flyttes til Dette må ses i sammenheng med et evt. forprosjekt Nytt kommunehus. Myrvang/OSK Ombygging sikkerhet NAV (6211) NAV-kontoret i Stor-Elvdal oppfyller ikke minstestandarden for sikkerhet ved NAV-kontor. I forbindelse med nødvendig tilrettelegging for dette er det behov for en helhetlig gjennomgang av organisering/kontorplassering på kommunehuset, inkl. evt. nødvendige ombygginger/tilrettelegginger. Omfanget og kostnaden er ukjent, og må vurderes nærmere når det er ferdig utredet. Prosjektet er ikke gjennomført i Midlene flyttes til 2020 og må ses i sammenheng med et evt. forprosjekt Nytt kommunehus. Myrvang Fasade murdel (6211) Kostnaden for utvendig kledning er estimert ut fra tidligere pristilbud. Det avsettes kr. 400 i 2020 og dette må ses i sammenheng med et evt. forprosjekt Nytt kommunehus. Nytt kommunehus - Forprosjekt (6211) Nytt kommunehus forprosjekt som ble igangsatt i 2017 vil ikke bli i ferdigstilt før Det foreslås derfor å utsette avgjørelsen til 2019 budsjettet. Rådmannen mener at dette er viktig av flere grunner. Vi kjenner alle tilstanden og byggets funksjonalitet. Dette er ikke tilfredsstillende hverken for besøkende eller ansatte. Det vil derfor bli viktig å se på hvor tjenesteproduksjonen skal skje i årene fremover og hvordan vi skal yte service. Dette trenger ikke nødvendigvis å ligge i samme bygg eller være organisert som i dag. Her bør man etter vårt syn tenke nytt og fremdriftsrettet, der man legger funksjonalitet, areal og en kostnadseffektiv drift til grunn. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 69

280 6221 Forretningsgårder (UNI-bygget) Brannvarslingsanlegg og rømningstrapp På bakgrunn av brannteknisk tilstandsvurdering basert på Sintef-Byggforsk datablad , samt tilsyn fra Midt-Hedmark brann og redningsvesen (MHBR) ble det avdekket mindre og større mangler på UNI-bygget. Hovedfunnene er manglende brannvarslingsanlegg og rømningstrapp. Tiltaket er kostnadsberegnet til kr 400 i Tannklinikken ny ventilasjon (6222) Det er innhentet tilbud på utskifting av ventilasjonsaggregat. Det totale kostanden anslås til kr. 180 og midlene avsettes i Moratunet Adgangskontroll (6252) I økonomiplanen var det avsatt kr. 450 i 2017 til adgangskontroll på Moratunet. For å sikre at Moratunet og nye omsorgsboliger får det samme adgangskontrollsystemet, flyttes budsjettposten til 2019 slik at anskaffelse kan tas samtidig for disse byggene. Nye omsorgsboliger (6255) Foreløpig ingen kostnadsberegning. Tatt utgangspunkt i 20 enheter innen rammen av Husbankfinansiering og tilskudd. Investering lagt inn i budsjett 2016, men tallene i økonomiplanen justeres i henhold til forventet fremdrift jf Ks-vedtak. Iht. revidert fremdriftsplan er forventet byggestart Investeringsbudsjettet justeres iht. dette. Egen sak fremmes. Fjernvarmenettet (6351) Veksler på Østerdalsbruket er skiftet i høst og vi ser positive resultater. For å lære fjernvarmenettet å kjenne utsettes et evt. kjøp av pumpe(r) til Gatelys utskifting (6521) HQL-pærer har gått ut av produksjon og vi har en lagerbeholdning som holder i noen år fremover. Utskifting av armaturer er et omfattende prosjekt som bør begynne i Tiltaket er pr. i dag ikke planlagt og budsjettallet er ikke kvalitetssikret. Arbeidet foreslås påbegynt i Utskiftingen er tenkt gjennomført over to år. Adresseringsprosjektet skilting (6641) Budsjettert med kr. 300 i 2016, men ikke påbegynt. Budsjettposten forskyves til Digitalisering eiendomsarkiv (6642) Budsjettert med kr i 2016 men er ikke påbegynt. Budsjettet fordeles til 2018 og 2019 med henholdsvis 750 pr år. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 70

281 NYE TILTAK 2018: Såte investeringer (1123) Såte-samarbeidet har flere prosjekter som er i gang og som er overført fra 2017, det er også lagt inn nye prosjekter for 2018 nærmere redegjørelse i eget avsnitt om SÅTE. Tjenestebiler (1213) Kommunen har et økende behov for tjenestebiler med flere seter blant annet en niseter og en personbil. Det er også et behov for utskifting av de eldste tjenestebilene som kommunen eier. Derfor har behovet økt i forhold til tidligere økonomiplanperiode. Maskinpark (6161) Utskifting av traktor ble fremmet for noen år siden. Planen er å bytte ut «anleggstraktoren» som har omtrent 1000 timer i året. Summen på kr er ikke kvalitetssikret. Flyttes til 2018, men tas som egen sak. Trygstad ny vinduer (6223) Nye vinduer på Trygstad ble vurdert som et tiltak i EPC-prosjektet men ble ikke ansett som lønnsomt. Det er allikevel et behov da vinduene er gamle. Det avsettes midler i økonomiplanperioden. Utleieboliger -Salg av eiendom (6241) Videreføring av eiendomssalg er budsjettert med 2,0 mill.kr., Når slaget er gjennomført foreslås det at de kan brukes til kjøp av andre/nye eiendommer. Det betyr effekt på investering på null Brannstasjon nye porter Portene i brannstasjonen er utslitt og må skiftes for å sikre tilgang. Tiltaket er kostnadsberegnet til kr 200. Gjennomføres SELVKOST VAR: Vannforsyning Dublering av vannledning under Glomma (6311) Etter pålegg fra Mattilsynet må det etableres en ekstra vannledning under Glomma fra vannverket på Øverenga. Det avsettes midler i henhold til VA saneringsplan. Vann forsyning og Avløp oppgradering/fornying iht. VA saneringsplan (6311/6321) I økonomiplanperioden avsettes det midler i henhold til VA saneringsplan.. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 71

282 15.3 Økonomisk oversikt investering Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L) Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R) Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 72

283 16 KOMMUNESTYRESAK 17/xx ØKONOMIPLAN M/ÅRSBUDSJETT 2018 Vedtaket settes inn. Økonomiplan m/årsbudsjett 2018 side 73

284