Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: F82 Arkivsaksnr.: 17/3411. Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: F82 Arkivsaksnr.: 17/3411 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet Kommunestyret EKTESKAPSLOVEN - KOMMUNALE VIGSLER - ORGANISERING I KARMØY KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret delegerer vigselsmyndighet til Kommuneadvokatembetet i Karmøy. 2. Kommunale vigsler avholdes som hovedregel i kommuneadvokatens lokaler vis a vis rådhuset (rettssalen). Det åpnes for at vigsler kan avholdes annet sted etter særskilt avtale med vigslerne. Det forutsettes at evt. annet vigselssted ikke medfører økte kostnader for kommunen. 3. Vigsler kan finne sted i kontortiden torsdager og fredager. 4. For vigsler utenom kontortid, og for personer som er hjemmehørende i andre kommuner kan det kreves et gebyr som dekker kostnadene knyttet til vigslene. 5. Det administrative ansvaret for vigselsordningen delegeres til Rådmannen. Rådmannen gis i oppgave å tilrettelegge for at vielsene kan finne sted innenfor verdige rammer. 6. Ordningen evalueres i 2019.

2 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Den 1. september 2017 ble det vedtatt endring i ekteskapsloven fra 1. januar Vigselsmyndighet blir da overført fra domstolene til kommunen. Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven. Det følger av loven at i tillegg kan kommunestyret gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Kommunen må selv vurdere hvem som er egnet for oppgaven. Det er ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. I lovforarbeidene blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale. Lovendringen innebærer en plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Kommunen kan velge å tilby vigsler også for brudefolk bosatt i andre kommuner. Karmøy kommune må fram mot ikrafttredelsestidspunktet ta imot henvendelser fra brudepar og planlegge for hvordan vi skal tilrettelegge for dette. Faktaopplysninger I 2016 gjennomførte Haugaland tingrett 128 vigsler. Hvor mange av disse som er Karmøy kommune sine innbyggere eller som ikke er bosatt i Norge, finnes det ikke noen oversikt på. Henvendelser fra brudefolk som ønsker å inngå ekteskap er til en viss grad «sesongbetont» da tingretten i dag har flest vigsler i sommerhalvåret. I rundskriv Q-11/2017 fra Barne- og likestillingsdepartementet anbefales det at vigselsmyndighet gis for en lengre periode. I tingretten er det i dag i all hovedsak saksbehandlere/konsulenter som foretar vigsler. Økonomi Vigselsmyndigheten vil medføre noe merarbeid og merkostnader for den instansen i kommunen som får ansvaret for dette. Da vi ikke vet noe om totalomfanget av den nye oppgaven er det vanskelig å beregne kostnadene. Det blir først avklart i statsbudsjettet i hvilken grad kommunen blir kompensert for den nye oppgaven. Rådmannen vil komme tilbake til dette i forslag til budsjett. Det er et viktig prinsipp for kommunale vigsler at det skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. For vigsler av personer som er bosatt i andre kommuner, eller som ønsker vigsel et annet sted enn det som blir hovedlokalene (jf. forskrift om kommunale vigsler 2, 3 og 4) kan det kreves gebyr for å dekke merkostnader.

3 Rådmannens vurdering Karmøy kommune skal legge til rette for at vigsler skjer innenfor verdige rammer. Dette er en ren forvaltningsoppgave som også må utøves profesjonelt og nøytralt. Rådmannen mener at det er mest hensiktsmessig at vigelsoppgaven og -myndigheten delegeres til en instans som kan ha denne over tid, og at den ikke knyttes tett til den politiske ledelsen av kommunen. Ordfører og varaordfører har etter loven vigselsmyndighet, men dette bør etter rådmannens vurdering ikke være hovedregelen. Rettssalen i kommuneadvokatens kontorer vis a vis rådhuset er godt egnet som seremonirom. Et tilbud hos kommuneadvokaten vil være et likeverdig, nøytralt og kvalitetsmessig godt tilbud i forhold til det som nå er i tingrettene. Rådmannen foreslår at det ikke gis en sluttdato for delegasjonen, men at ordningen gjelder til et evt nytt delegasjonsvedtak fattes. For vigsler av personer som er bosatt i andre kommuner, eller som ønsker vigsel et annet sted enn det som blir hovedlokalene bør det kreves gebyr for å dekke evt. merkostnader. Størrelsen på gebyret bør fastsettes før ikrafttredelse, og helst vedtas i forbindelse med budsjett øg økonomiplan Ordningen foreslås evaluert i Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: 1. Brev fra Barne- og likestillingsdepartementet av Rundskriv og forskrifter - Kommunale vigsler 3. Rundskriv Q om kommunale vigsler 4. Forskrift om kommunale vigsler september Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel 6. Lov om ekteskap (ekteskapsloven)

4 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/73 Dato 21. september 2017 Rundskriv og forskrifter Kommunale vigsler Barne- og likestillingsdepartementet viser til to tidligere informasjonsskriv om endringer i ekteskapsloven om kommunale vigsler, datert henholdsvis 30. juni og 1. september Vedlagt følger rundskriv om kommunale vigsler. Rundskrivet gir nærmere veiledning om reglene som gjelder for kommunale vigsler. Rundskrivet er bygget opp kronologisk, slik at det forklarer gangen i en ekteskapsinngåelse. Det omtaler forberedelse til vigselen, hvilken dokumentasjon som må være på plass, gjennomføring av vigselen og melding og registrering av vigsel. Avslutningsvis omtaler rundskrivet ugyldige ekteskapsinngåelser og hvilke konsekvenser det får. Det er vedtatt forskrift om kommunale vigsler, med bestemmelser om tilgjengelighet og om betaling for vigsler. Forskriften er vedlagt. Det er også vedtatt endringer i forskrift om registrering og melding av vigsel. Forskriftsendringene gjelder hvem som skal føre vigselsbok og at vigsler sammen med vigselsmeldingen skal legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet. Postadresse Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Kontoradresse Akersgt Telefon* Org no Avdeling Familie- og oppvekstavdelingen Saksbehandler Margrethe Hannevik Harestad

5 For veiledning om de mer generelle reglene om ekteskapsinngåelse, vises det til rundskriv Q-20/2016 om ekteskapsloven. Rundskrivet finnes på departementets hjemmeside. 1 Lov- og forskriftsendringene trer i kraft 1. januar Med hilsen Ingvild Vesterdal (e.f.) avdelingsdirektør Margrethe Hannevik Harestad seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg - Rundskriv Q-11/2017 om kommunale vigsler - Forskrift om kommunale vigsler - Forskrift om endring i forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel 1 Side 2

6 Adresseliste Karasjok kommune Rådhusgt KARASJOK Karlsøy kommune 9130 HANSNES Karmøy kommune Rådhuset 4250 KOPERVIK Kautokeino kommune Bredbuktnesveien KAUTOKEINO Klepp kommune Pb KLEPPE Klæbu kommune Pb KLÆBU Kongsberg kommune Pb KONGSBERG Kongsberg tingrett Pb KONGSBERG Kongsvinger Fjellgt KONGSVINGER kommune Kragerø kommune Pb KRAGERØ Kristiansand Pb. 417 Lund 4604 KRISTIANSAND kommune Kristiansand tingrett Pb. 515, Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Kristiansund Pb KRISTIANSUND N kommune Krødsherad 3536 NORESUND kommune Kvalsund kommune Rådhusveien KVALSUND Kvinesdal kommune Nesgt KVINESDAL Kvinnherad Rådhuset, 5470 ROSENDAL kommune Rosendalsvegen 10 Kviteseid kommune Kviteseidsgt KVITESEID Kvitsøy kommune Kommunehusveien KVITSØY Kvæfjord kommune Bygdeveien BORKENES Kvænangen Rådhuset 9161 BURFJORD kommune Kåfjord kommune Pb OLDERDALEN Lardal kommune Svarstadtunet SVARSTAD Larvik kommune Pb LARVIK Larvik tingrett Pb LARVIK Lavangen kommune Nessveien TENNEVOLL Lebesby kommune Pb KJØLLEFJORD Leikanger kommune Skrivarvegen LEIKANGER Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Leka kommune 7994 LEKA Leksvik kommune 7120 LEKSVIK Lenvik kommune Pb FINNSNES Lesja kommune 2665 LESJA Levanger kommune Levanger rådhus, Håkon Den Godes gt LEVANGER Side 3

7 Lier kommune Pb LIER Lierne kommune 7882 NORDLI Lillehammer Pb LILLEHAMMER kommune Lillesand kommune Pb LILLESAND Lindesnes kommune Pb. 183 Vigeland 4524 LINDESNES Lindås kommune Kvernhusmyrane ISDALSTØ Lister tingrett Pb FARSUND Lofoten tingrett Pb SVOLVÆR Lom kommune Midtgard 2686 LOM Loppa kommune Parkveien 1/ ØKSFJORD Lund kommune Moiveien MOI Lunner kommune Sandsvegen ROA Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Luster kommune Rådhuset 6868 GAUPNE Lyngdal kommune Pb LYNGDAL Lyngen kommune Kjosveien LYNGSEIDET Lærdal kommune Pb LÆRDAL Lødingen kommune Pb LØDINGEN Lørenskog kommune Pb LØRENSKOG Løten kommune Pb LØTEN Malvik kommune Pb HOMMELVIK Mandal kommune Pb MANDAL Marker kommune Pb ØRJE Marnardal kommune Rådhuset 4534 MARNARDAL Masfjorden kommune Austfjordvegen MASFJORDNES Meland kommune Pb FREKHAUG Meldal kommune Kvamsveien MELDAL Melhus kommune Rådhusveien MELHUS Meløy kommune Gammelveien ØRNES Meråker kommune 7530 MERÅKER Midsund kommune 6475 MIDSUND Midtre Gauldal Rørosveien STØREN kommune Modalen kommune Pb MODALEN Modum kommune Pb VIKERSUND Molde kommune Rådhusplassen MOLDE Moskenes kommune 8390 REINE Moss kommune Pb MOSS Moss tingrett Pb MOSS Målselv kommune Kommunehuset 9321 MOEN Måsøy kommune Torget HAVØYSUND Namdal tingrett Pb NAMSOS Side 4

8 Namdalseid Gløttvegen NAMDALSEID kommune Namsos kommune Pb. 333 Sentrum 7801 NAMSOS Namsskogan kommune 7890 NAMSSKOGAN Nannestad kommune Teiealleen NANNESTAD Narvik kommune Kongensgt NARVIK Naustdal kommune Pb NAUSTDAL Nedre Eiker Pb MJØNDALEN kommune Nedre Romerike Pb LILLESTRØM tingrett Nedre Telemark Pb SKIEN tingrett Nes kommune - Pb ÅRNES Akershus Nes kommune - Rukkedalsvegen NESBYEN Nesbyen Nesna kommune Moveien NESNA Nesodden kommune Pb NESODDTANGEN Nesseby kommune Rådhus 9840 VARANGERBOTN Nesset kommune Kommunehuset 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Nissedal kommune 3855 TREUNGEN Nittedal kommune Pb HAGAN Nome kommune Ringsevja ULEFOSS Nord-Aurdal Pb FAGERNES kommune Norddal kommune Pb VALLDAL Nord-Fron kommune Nedregt VINSTRA Nord-Gudbrandsdal tingrett Pb VÅGÅ Nordhordland tingrett Pb BERGEN Nordkapp kommune Pb HONNINGSVÅG Nordmøre tingrett Pb KRISTIANSUND N Side 5

9 Rundskriv Nr. Dato Q-11/ september 2017 Kommunale vigsler Kort om inngåelse av ekteskap Ekteskap blir inngått ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Før ekteskapet kan inngås må ekteskapsvilkårene prøves. Det vil si at det skal kontrolleres at de som skal gifte seg oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Det er folkeregistermyndigheten (skattekontoret) som prøver at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Lovendring Fra 1. januar 2018 overtar kommunene ansvaret for borgerlige vigsler. Bestemmelsene om inngåelse av ekteskap følger av ekteskapsloven kapittel 3. Lovendringene som er vedtatt er (endringer i kursiv): 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. c) utsendt utenrikstjenestemann, jf. utenrikstjenesteloven 14. d) Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndighet til tjenestemenn ved sysselmannskontoret. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år.

10 Departementet kan gi forskrift om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn. 12 a Vigsler i kommunen Kommunen skal ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge etter kapittel 1. Departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler. Vigselsmyndighet i kommunen Lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet skal gjennomføre vigsler. Ordførere og varaordførere får en direkte myndighet etter loven. I tillegg kan kommunestyret gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen. Med ansatt menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen for denne oppgaven. Beslutningen om hvem som skal ha vigselsmyndighet, i tillegg til ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre. Kommunen må selv vurdere hvem som er egnet for oppgaven. Det er ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. I lovforarbeidene 1 blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale. Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt eller vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Vigselsmyndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen. Kommunen må ha oversikt over hvem som til enhver tid er vigslere. At vigsler har vigselsmyndighet er et vilkår for at ekteskapsinngåelsen er gyldig. For å unngå hyppige skifter av hvem som har vigselsmyndighet, og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode. Det anbefales også at det ikke tildeles vigselsmyndighet bare for engangstilfeller. Det kan være hensiktsmessig at kommunen gir informasjon om hvem som er vigslere i kommunen på sine nettsider. Det vil gi innbyggerne et godt tilbud, ved at de vet hvem som er vigslere og hvem de kan henvende seg til. Det vil også kunne lette arbeidet for folkeregistermyndigheten og andre myndigheters kontroll av at vigselen er gyldig inngått. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. Dette innebærer at tildeling av vigselsmyndighet må være skriftlig. En kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han er folkevalgt eller ansatt i, for eksempel når det gjelder regler for dekning av merutgifter ved vigselen. 1 Prop. 91 L ( ) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) 2

11 Dersom kommuner ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Dette innebærer blant annet at ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, fortsatt har vigselsmyndighet og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene som skal få slik myndighet. Denne oppgaven vil innebære myndighetsutøvelse, og det vil derfor være vertskommunemodellen etter reglene i kommuneloven kapittel 5 A som er egnet samarbeidsmodell. Tilbud om vigsel Kommunen har plikt til å ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge, jf. ekteskapsloven 12 a. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Hvem som anses å være bosatt i kommunen følger av de alminnelige regler om folkeregistrering av bostedsadresse, jf. folkeregisterloven med forskrifter. Ekteskapsloven bygger på en forutsetning om at de som oppfyller vilkårene for inngåelse av ekteskap og kravene til prøving, har krav på vigsel i Norge. Det gjelder også personer som bare oppholder seg midlertidig i landet. Kommunenes tilbud om borgerlig vigsel gjelder både for utenlandske brudefolk og for norske statsborgere som er bosatt i utlandet. Disse gruppene skal også få benytte seg av vigselstilbudet i kommunen, uten å måtte betale for dette. En slik ordning er videreføring av praksis fra borgerlige vigsler i domstolene. Kommunen kan selv bestemme om de vil tilby vigsler for andre kommuners innbyggere. Forberedelse til vigselen De som tar kontakt med kommunen om vigsel må få beskjed om at de må ha gyldig prøvingsattest på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen, jf. ekteskapsloven 14 første ledd jf. 10. Det er folkeregistermyndigheten som utsteder prøvingsattest, og den er gyldig i fire måneder fra utstedelse. Prøvingsattesten gis på bakgrunn av egenerklæring fra begge brudefolkene, forlovererklæring og eventuelle andre dokumenter (oppholdstillatelse/ dokumentasjon på skifte/ anerkjennelse av utenlandsk skilsmisse). Skjemaer finnes på skatteetatens hjemmeside eller hos statlig blankettarkiv. Folkeregistermyndigheten skal på bakgrunn av disse opplysningene prøve om ekteskapsvilkårene etter norsk rett er oppfylt. Kommunen bør ha rutiner for når vigsel kan avtales med kommunen, for eksempel tidligst fra det tidspunkt det foreligger gyldig prøvingsattest. Kommunen kan selv bestemme hvor og når de skal tilby vigsler. Det er likevel viktig at tilbudet er tilgjengelig. Tilbudet i kommunen skal dekke etterspørselen på en god måte, jf. forskrift om kommunale vigsler 1. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelige for vigsler. Gjennomføring av vigselen I lovforarbeidene har departementet uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter, uavhengig av hvem som gjennomfører vigselen. Rammen 3

12 rundt vigselen, som bruk av det borgerlige vigselsformularet og egnet lokale, er av stor betydning for om seremonien oppleves som høytidelig og verdig. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler. Vigselsformularet setter en ramme rundt hva vigselsseremonien skal inneholde. Seremonien kan tilpasses med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudefolkene ønsker det. Det er opp til kommunen å vurdere hva de vil tillate av ekstra innhold. Før vigsel foretas, skal vigsleren motta prøvingsattesten som viser at ekteskapsvilkårene er prøvet, jf. ekteskapsloven 14. Brudefolkene bør legitimere seg for å godtgjøre at de er de samme personene som det er foretatt prøving for. Til dette kan for eksempel pass, førerkort og bankkort fremlegges. Om legitimasjonen skal godtas, beror på en konkret vurdering. To vitner må være til stede under seremonien, jf. ekteskapsloven 11 andre ledd. Dette kan være forloverne eller to andre myndige personer. Det borgerlige vigselsformularet er vedtatt på bokmål og nynorsk. 2 Det finnes oversettelser til samisk, engelsk, tysk, fransk, spansk og russisk. Alle versjonene kan finnes på Bufdir sine hjemmesider. Det følger av ekteskapsloven 14 andre ledd at en vigsler som kjenner til at et vilkår for å inngå ekteskap ikke er oppfylt, ikke skal foreta vigsel. Dersom vigsler finner at det er grunn til tvil om et vilkår er oppfylt, kan vigselen utsettes og brudefolkene pålegges å skaffe bevis for at vilkåret er oppfylt. Kommunale vigslere har ellers ikke grunnlag for å nekte å gjennomføre en vigsel, jf. ekteskapsloven 13 og 14. Melding om vigsel og registrering Prøvingsattesten fra folkeregistermyndigheten utgjør også melding om vigsel og vigselsbok (skjema Q-0309). Skjemaets del om Melding om vigsel/ Vigselsbok skal fylles ut av vigsler. Samtlige spørsmål på vigselsmeldingen skal besvares så langt de passer. Brudefolkene og vitnene skal også undertegne vigselsmeldingen. En bekreftet kopi skal returneres til folkeregistermyndigheten senest innen tre dager, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 4. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. For ordfører og varaordfører er det tilstrekkelig med dokumentasjon på vervet. En bekreftet kopi av skjemaet gis til brudefolkene og utgjør midlertidig vigselsattest. Endelig vigselsattest utstedes av folkeregistermyndigheten. Kommunen har ansvar for å føre vigselsbok med oversikt over ekteskap som er inngått i kommunen, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 1 første ledd bokstav e). Det originale skjemaet "Prøvingsattest/Melding om vigsel/vigselsbok", som beholdes av vigsler, 2 4

13 utgjør vigselsboken. Det er ellers ikke spesifikke krav til hvordan vigselsboken skal føres eller oppbevares. Økonomi Forskrift om kommunale vigsler har bestemmelser om betaling for vigsler. Det følger av forskriften 2 at vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Det følger av 2 andre ledd at kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Med vanlig tid menes både tidspunktet for vigsel og vigselens varighet. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Det følger av 3 at dersom kommunen tilbyr vigsel for andre enn de som er nevnt i 2 (egne innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge), kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Kostnader som kan kreves dekket av kommunen etter forskriften 2 og 3 er for eksempel utgifter for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Det er ikke anledning for kommunen til å ta betaling ut over dekning av nødvendige (mer)kostnader. Krav om betaling for vigsler etter forskriften 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Slike bestemmelser bør angi at det kan tas betaling, hvilke type kostnader betalingen skal dekke og hvilke satser som gjelder for de enkelte kostnadene. Ugyldige ekteskapsinngåelser En vigsel er av seremoniell karakter, men en vigsel er også en offentligrettslig handling, og vigsler har ansvar for å forvisse seg om at vilkårene for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Ekteskapsloven 16 har bestemmelser om ugyldige vigsler. For at en ekteskapsinngåelse skal være gyldig må fremgangsmåten i ekteskapsloven 11 første ledd, jf. 12, følges. Det innebærer at begge brudefolkene må være til stede under vigselen, og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre, samt at vigsleren må erklære dem for ektefolk. Vigselen vil være ugyldig hvis den er foretatt av en person som ikke har myndighet til å foreta vigsler. Hvis en vigsel blir gjennomført av en kommunalt ansatt eller folkevalgt som ikke har fått myndighet til dette av kommunestyret, vil det innebære at ekteskapet ikke er gyldig. En vigsel vil også være ugyldig hvis det ikke forelå gyldig prøvingsattest på vigselstidspunktet, jf. ekteskapsloven 10. Hvis de formelle reglene for inngåelse av ekteskap ikke er fulgt, innebærer det at ekteskapet ikke anses for å være inngått og ekteskapet vil da heller ikke ha noen rettsvirkninger. Etter begjæring fra en av partene, kan et ugyldig ekteskap likevel godkjennes. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som behandler søknader om etterfølgende godkjenning av ugyldige ekteskap. For at fylkesmannen kan gi etterfølgende godkjenning, må det foreligge «særlige grunner», jf. ekteskapsloven 16 andre ledd. Departementet understreker at adgangen til å gi etterfølgende godkjenning er en unntaksregel. 5

14 Departementet oppfordrer på denne bakgrunn vigsler til å være påpasselig med at formalitetene ved vigselen blir fulgt. Vi viser i den forbindelse til den belastningen en ugyldig ekteskapsinngåelse kan medføre for brudefolkene. Det framgår av ekteskapsloven 1b at ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Et ekteskap som ikke er inngått frivillig kan bli kjent ugyldig av domstolene, jf. ekteskapsloven 16 tredje ledd. Rettskilder Lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 Forskrift om kommunale vigsler av 18. september 2017 nr Forskrift om registrering og melding av vigsel av 20. november 1992 nr. 854 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel av 18. september 2017 nr Forarbeidene til lovendringen om overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunen finnes i Prop. 91 L ( ), kapittel 3 og Innst. 376 L ( ) Rundskriv Q-20/2016 om ekteskapsloven 6

15 Forskrift om endring i forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 18. september 2017 med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap 17. Ved kgl. res 10. september 2004 er myndigheten etter ekteskapsloven 17 delegert til Barne- og familiedepartementet (nå Barne- og likestillingsdepartementet). I forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel gjøres følgende endringer: 1 bokstav c, d og ny bokstav e skal lyde: c) livssynssamfunn med vigselsrett d) særskilt oppnevnt vigsler etter ekteskapsloven 12 d e) ordfører, varaordfører eller kommunalt ansatt eller folkevalgt som kommunestyret selv har gitt vigselsmyndighet. 3 oppheves. 5 skal lyde: 5 Meldingen sendes på blankett fastsatt av departementet. Samtlige spørsmål skal besvares så langt de passer. Vigsler etter ekteskapsloven 12, unntatt prest i Den norske kirke, skal, sammen med vigselsmeldingen, legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet. I Endringene trer i kraft 1. januar II

16 Forskrift om kommunale vigsler Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 18. september 2017 med hjemmel i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap 12 a andre ledd. 1 Tilgjengelig vigseltilbud i kommunen Kommunen skal ha et tilgjengelig vigselstilbud til personer som nevnt i 2 første ledd. Tilbudet skal dekke etterspørselen i kommunen på en god måte og tilrettelegges for personer med funksjonsnedsettelse og for andre med særskilte behov. 2 Tilbud til egne innbyggere mv. Vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. 3 Tilbud til andre kommuners innbyggere Tilbyr kommunen vigsel for andre enn de som er nevnt i 2, kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. 4 Kommunale bestemmelser om betaling Krav om betaling for vigsler etter 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser. 5 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2018.

17 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/73 Dato 30. juni 2017 Informasjon om endringer i ekteskapsloven Kommunale vigsler Stortinget har nylig vedtatt lovendringer i ekteskapsloven, jf. Lov om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene). Lovendringene innebærer at vigselsmyndighet overføres fra notarius publicus til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. Med det overføres ansvaret for gjennomføring av borgerlige vigsler fra tingrettene og Oslo byfogdembete til kommunene. Lovforarbeidene finnes i Prop. 91 L ( ), kapittel 3 og Innst. 376 L ( ). Det er ennå ikke fastsatt når lovendringene skal tre i kraft, men planen er at endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2018, slik det også har vært vist til i høringen om saken og i lovproposisjonen. Saken er også varslet i Prop. 128 S Kommuneproposisjonen 2018, punkt Barne- og likestillingsdepartementet vil gi ut et rundskriv om kommunale vigsler så snart som mulig. I dette brevet vil departementet informere kommunene og domstolene om hva lovvedtaket innebærer, og særlig om hvilke forberedelser kommunene bør begynne med før lovendringen trer i kraft. For kommunene Reglene om ekteskapsinngåelser følger av ekteskapsloven kapittel 3. På Norges domstolers hjemmeside finnes det informasjon om hvordan borgerlige vigsler gjennomføres i domstolene. Postadresse Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Kontoradresse Akersgt Telefon* Org no Avdeling Familie- og oppvekstavdelingen Saksbehandler Margrethe Hannevik Harestad

18 Oppgaveoverføringen innebærer at kommunene må være klare til å ta imot brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig i kommunen fra de nye reglene trer i kraft. Dette er etter planen fra 1. januar Kommunene må avklare hvem som skal ha vigselsmyndighet i kommunen før reglene trer i kraft. Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven. Det følger av loven at i tillegg kan kommunestyret selv gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Kommunestyret må da vurdere behovet og hvem som er egnet til å inneha vigselsoppgaven. Kommunene bør starte forberedelsene med å tilrettelegge for hvor og når ekteskapsinngåelsene kan finne sted, slik at brudefolkene kan få informasjon om dette. Loven gir hjemmel for at departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler, og departementet vil komme tilbake til dette. Lovproposisjonen har en omtale av at kommunens tilbud skal være godt og tilgjengelig. Det er også uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan en vigselsseremoni oppfattes. I lovforarbeidene er det lagt til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som kan gjøres tilgjengelig for vigsler. Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Av lovproposisjonen følger det at det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Kommunen kan velge å tilby vigsler også for brudefolk bosatt i andre kommuner. I lovproposisjonen omtales også spørsmålet om betaling, og det sies blant annet at et viktig prinsipp for kommunale vigsler er at kommunens alminnelige vigselstilbud skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Dersom kommunen i tillegg åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunen kreve å få dekket merkostnader ved dette. Eksempler på slike kostnader er utgifter for vigsleren og kostnader knyttet til bruk av kommunale lokaler. Kommunen må i så fall regulere hvilke kostnader som kan kreves dekket. Krav fra kommunen om dekning av slike kostnader må avtales med brudeparet på forhånd. Det skal ikke være anledning for kommunen til å ta betaling for gjennomføring av vigsler ut over dekning av nødvendige, påregnelige merkostnader. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler, jf. ekteskapsloven 15. Vigselsformularet er fastsatt ved kgl. res 18. desember 1992, og finnes her. Det er også rom for å tilpasse seremonien med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudeparet ønsker det. For domstolene Side 2

19 Når vigselsmyndigheten overføres til de kommunale vigslerne, vil ikke notarius publicus, herunder dommere i tingretten og Oslo byfogdembete, lenger ha vigselsmyndighet. Domstolene må derfor avvise forespørsler om gjennomføring av vigsler som planlegges gjennomført fra og med det tidspunktet lovendringen trer i kraft. Dette er etter planen 1. januar Brudefolk som henvender seg til domstolen med ønske om vigsel som skal skje etter ikrafttredelsestidspunktet må henvises til sin hjemkommune, eller eventuelt kommunen der vigselen skal skje. Når notarius publicus ikke lenger er vigsler i henhold til ekteskapslovens bestemmelser, innebærer det at dommere i tingretten, Oslo byfogdembete eller andre som har hatt vigselsmyndighet i medhold av lov og forskrift om notarius publicus, ikke lenger vil kunne forestå gyldige ekteskapsinngåelser. Det bes om at informasjon på domstolenes hjemmesider oppdateres i henhold til dette når ikrafttredelsestidspunktet er endelig avklart. Om endringene for øvrig Sysselmannen på Svalbard og utsendte utenrikstjenestemenn vil fortsatt ha vigselsmyndighet, jf. ekteskapsloven 12. Dette brevet er sendt til alle landets kommuner, tingretter, Oslo bygfodembete og Domstoladministrasjonen, med kopi til alle landets fylkesmenn, KS, Sysselmannen på Svalbard, Skattedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Med hilsen Ingvild Vesterdal (e.f.) avdelingsdirektør Margrethe Hannevik Harestad seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 3

20 Kopi Alle landets fylkesmenn Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet KS Skattedirektoratet Sysselmannen på Svalbard Side 4

21 Adresseliste Alle landets kommuner Alle landets tingretter Domstoladminstrasjonen Oslo byfogdembete Side 5

22 Lov om ekteskap[ekteskapsloven]- Lovdata Page1 of 29 Lov om ekteskap [ekteskapsloven] Dato LOV Departement Barne-og likestillingsdepartementet Sist endret LOV fra Publisert Ikrafttredelse I 1991 hefte Endrer Kunngjort Korttittel Ekteskapsloven- el Kort om loven: Ekteskapslovenhar regler om hvem som kan gifte segog hvordanman blir skilt. Loven har ogsåregler om det økonomiskeforholdet underekteskapetog ved ekteskapetsopphør. To som vil gifte segkan væreav sammekjønn, men de kan ikke værei nærslekt og heller ikke gift fra før, se nærmereom vilkårenei kapittel I. En ektefelle kan kreve separasjonuten å oppgi noengrunn, og etter å ha vært separertog levd atskilt i ett år kan man da kreve skilsmisse,se En ektefellekan ogsåkreve skilsmisseetter at samlivet har vært brutt i to år, se 22. Reglerom direkte skilsmisseved overgrepog tvangsekteskapfinnes i 23. Under ekteskapetkan ektefellenesom hovedregeldisponerefritt over det de eier, se 31 flg. og de kan normalt barestifte gjeld med virkning for segselv, se 40 flg. Hvem av ektefellene som eier hva, bestemmesi stor grad av prinsippersom ikke er lovfestet,se dog regeleni 31 tredje ledd om at indirekte bidrag i form av barneomsorgog husarbeidkan stifte sameie. Ektefeller har gjensidig underholdspliktundersamlivet, se 38. Ektefellenesnormaleformuesordning,som gjelder hvis ikke noe anneter avtalt, kalles for «felleseie»,og innebærerat nettoverdierskaptunder ekteskapetdeleslikt ved skilsmissen,se 56 og 58. I detteoppgjøretfår hver av ektefellene beholdepensjonsrettigheter mv. udelt, se 61, samtverdier som stammerfra det de eide da de giftet segeller senerefikk i arv eller gave,se 59 om skjevdeling.hver av ektefellenef år ogsåholde tilbake midler til dekningav gjeldensin, se 58. Deretterdelesdet resterendelikt. En lignendedeling skjer når ekteskapet opphørerved død, se 77 flg., hvis ikke den gjenlevendevelger å sitte i uskifte, se lov 3. mars1972 nr. 5 arv m.m. kapittel III. Et delingsoppgjørbestårikke bareav deling av formueni kroner og øre, det må også bestemmeshvem som skal overtade enkelteeiendelene, som bolig, hytte osv. Regleneom dettefinnes i 66 og 67. Den ektefellensom får gjenstandersom til sammenhar en høyere markedsverdienn det beløpetvedkommendeskal ha ved oppgjøret,må betaleden andredet overskytende,se 71. Ektefellenekan forhåndsavtalei ektepakt( 54) at det ikke skal skje noendeling av hele eller deler av formuen,se 42 og 43. En slik formuesordning kalles «særeie»og innebærerat oppgjøretskjer etter eiendomsgrensene: hver beholder sin formue og sin gjeld. En giver (eller arvelater)kan ogsåbestemmeat gavenskal væremottakerenssæreie,se 48. Ektefellenekan ogsåforhåndsavtaleat skjevdelingsmidleneskal deles likt, se 44. Ekteskapslovenhar ogsåregler om underholdsbidragetter samlivsbruddet,se 79 flg

23 Page 2 of 29 Kapitteloversikt: Del I. Inngåelse og oppløsning av ekteskap. ( 1-30 f) Kapittel 1. Vilkår for å inngå ekteskap. ( 1-5 a) Kapittel 2. Prøving av ekteskapsvilkårene. ( 6-10) Kapittel 3. Inngåelse av ekteskap - vigsel. ( a) Kapittel 4. Oppløsning av ekteskap. Separasjon. ( 19-25) Kapittel 5. Behandlingen av saker om oppløsning av ekteskap og om sep arasjon. ( 25 a - 30 f) Del II. Formuesforholdet mellom ektefeller. ( 31-78) Kapittel 6. Ektefellenes råderett over eiendelene m v. ( 31-37) Kapittel 7. Ektefellenes gjensidige underholdsplikt m v. ( 38-39) Kapittel 8. Ektefellers ansvar for gjeld. ( 40-41) Kapittel 9. Avtaler om formuesordningen m v. ( 42-49) Kapittel 10. Gaver mellom ektefeller. ( 50-53) Kapittel 11. Ektepakter. ( 54-55) Kapittel 12. Delingen av formuen ved separasjon, skilsmisse m v. ( 56-65) Kapittel 13. Retten til de enkelte eiendeler m v ved delingen, br uksrett til bolig m v. ( 66-72) Kapittel 14. Særlige regler for eiendeler som er særeie. ( 73-75) Kapittel 15. Oppgjøret ved den ene ektefellens død. ( 76-78) Del III. Bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse. ( 79-89) Kapittel 16. Retten til bidrag og ektefellepensjon. ( 79-89) Del IV. Midlertidige avgjørelser m v. ( 90-93) Kapittel 17. Registrering av ektefellenes eiendeler. Midlert idig forføyning og midlertidig avgjørelse. ( 90-93) Del V. Overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover. ( 94-96) Kapittel 18. Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover. ( 94-96) Jf. lover 30 apr 1993 nr. 40 (opph.), 2 juni 1978 nr. 38. Jf. konvensjoner 6 feb 1931, 23 mars Jf. tidligere kirkeritual 25 juli 1685 kap. 8, NL og 11, til 5, 3-18, , , , 20, 21, 24, 26 og 27, , 23, 31, 32 og 44, 5-4-3, reskript 3 feb 1747, forordning 14 des 1775, 7 nov 1788, reskript 29 apr 1796, forordning 1 des 1797, 4 jan 1799, 21 juni 1799 og 23 mai 1800, lover 22 juni 1863 og 29 juni 1888 nr. 1 med tilleggslover 29 juni 1894, 26 mai 1899 nr. 2 og 10 apr 1915 nr. 5 samt lov 28 nov , lover 27 juni 1891 nr og 13, 1 juli 1893 nr. 1, 20 aug 1909 nr. 1 og 10 apr 1915 nr. 1, 31 mai 1918 nr. 2, 20 mai 1927 nr. 1. Del I. Inngåelse og oppløsning av ekteskap. Kapittel 1. Vilkår for å inngå ekteskap.

24 Page 3 of Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. 0 Tilføyd ved lov 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), t idligere 1 endret paragrafnummer til 1a. 1 a. Ekteskapsalder. Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap ute n samtykke fra dem eller den som har foreldreansvaret, og tillatelse fra fylkesmanne n. Fylkesmannen kan ikke gi tillatelse dersom den som søker, er under 16 år. Er en av dem som har foreldreansvaret, uten rettsli g handleevne, eller kan samtykke ikke innhentes innen rimelig tid, er samtykke fra den an dre tilstrekkelig. Er begge i en slik situasjon, og det er oppnevnt verge, kreves samtykk e fra vergen. Fylkesmannen kan bare gi tillatelse når det forelig ger sterke grunner for å inngå ekteskap. Nekter de eller den som har foreldreansvaret, eller vergen å gi samtykke, kan fylkesmannen likevel gi tillatelse hvis det ikke er rimelig grunn for nektelsen. 0 Endret ved lover 18 jan 2007 nr. 1 (ikr. 1 juni 2007 iflg. res. 18 jan 2007 nr. 57), 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), endret paragrafnummer fr a 1. 1 b. Frivillighet Kvinner og menn har samme rett til fritt å velge ek tefelle. Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. 0 Tilføyd ved lov 10 juni 2005 nr. 38 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 527), endret ved lov 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), endret paragraf nummer fra 1 a. 2. Adgangen til å inngå ekteskap for personer som er s att under vergemål Den som er satt under vergemål, må ha samtykke fra vergen for å inngå ekteskap dersom det faller innenfor vergens oppdrag å gi slikt samt ykke. Nekter vergen, kan fylkesmannen likevel gi tillatelse hvis det ikke er rimelig grun n for nektelsen. 0 Endret ved lov 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr Forbud mot ekteskap mellom nære slektninger. Ekteskap kan ikke inngås mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken. For adoptivbarn gjelder forbudet overfor både den o pprinnelige slekt og adoptivforeldrene og deres slekt. Er adoptivbarnet blitt adoptert på ny, kan fylkesmannen likevel samtykke i ekteskap mellom adoptivbarnet og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning. 0 Endret ved lov 18 sep 2015 nr. 92 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 sep 2015 nr. 1057). 4. Forbud mot ekteskap når tidligere ekteskap består. Ingen kan inngå ekteskap så lenge et tidligere ekte skap eller registrert partnerskap består.

25 Page 4 of 29 0 Endret ved lov 30 apr 1993 nr Opplysnings- og veiledningsplikt om smittefarlig syk dom som kan overføres ved seksuell omgang. Den som lider av en smittefarlig sykdom som kan ove rføres ved seksuell omgang, kan ikke inngå ekteskap uten at den andre parten er gjo rt kjent med sykdommen og begge parter har fått muntlig veiledning av en lege om farene ve d sykdommen. Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at en lege gir opplysninger til vigsleren om sykdommen eller føres som vitne i en ekteskapssak. 5 a. Lovlig opphold For å inngå ekteskap i Norge må en utenlandsk stats borger ha lovlig opphold i riket. 0 Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 24 (ikr. 1 jan 1995). Kapittel 2. Prøving av ekteskapsvilkårene. 6. Når prøving skal skje, og hvem som skal foreta prøv ingen. Før ekteskap kan inngås, skal det skje en prøving a v om ekteskapsvilkårener oppfylt. Prøvingen foretas av folkeregistermyndigheten eller av norsk utenrikstjenestemann. Norsk utenrikstjenestemann prøver kun ekteskapsvilk årene for norske borgere som er fast bosatt i embetsdistriktet, og bare i de tilfeller d er prøvingen ikke kan foretas av norsk folkeregistermyndighet. 0 Endret ved lover 19 des 2003 nr. 119 (ikr. 1 okt 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1762), 29 juni 2007 nr. 56 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370). 7. Bevis for at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Til bruk for prøvingen av om ekteskapvilkåren er o ppfylt, skal brudefolkene skaffe følgende bevis: a.hver av dem skal legge fram fødselsattest fra fol keregistermyndighetenår prøvingen ikke foretas av folkeregistermyndigheten. Er det va nskelig å skaffe slik attest innen rimelig tid, kan annet tilfredsstillende bevis for navn og alder godtas. b.er noen av brudefolkene under 18 år, skal det god tgjøres at det er gitt samtykke og tillatelse til ekteskapet etter 1 a. c.er noen av brudefolkene satt under vergemål og de t faller innenfor vergens oppdrag å samtykke til ekteskap, skal det godtgjøres at det e r gitt samtykke eller tillatelse til ekteskapet etter 2 første punktum, jf. andre punk tum. d.brudefolkene skal begge erklære skriftlig på ære og samvittighet at de ikke er så nær beslektet som nevnt i 3. Ved ekteskap mellom adop tivbarn og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning skal brude folkene i tilfelle legge fram tillatelse av fylkesmannen som nevnt i 3 andre ledd andre pu nktum. e.hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ær e og samvittighet om han eller hun har inngått ekteskap eller registrert partnerskap tidli gere, eller om han eller hun sitter i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter arvelo ven 28 c. I tilfelle skal det legges fram bevis for at det tidligere ekteskapet eller det reg istrerte partnerskapet er opphørt ved død eller ved skilsmisse, eller oppløst etter 24. Bevis for at den tidligere ektefellen eller den reg istrerte partneren er død, føres som regel ved attest fra en innenlandsk eller utenlands k offentlig myndighet. Kan slik attest ikke skaffes, kan partene legge sine opplysninger o g bevis fram for vedkommende tingrettsdommer, jf skifteloven 8 andre jf første ledd. Hører skiftet ikke under norsk

26 Page 5 of 29 tingrett, kan spørsmålet bringes inn for tingrettsd ommeren på det stedet der ekteskapsvilkårene prøves. Retten avgjør ved kjenne lse om bevisene skal godtas. Kjennelsen kan ankes av den som avgjørelsen går mot. Er bevisene godtatt, skal retten gi melding til fylkesmannen, som kan anke kjennelse n. Bevis for at ekteskapet eller det registrerte partn erskapet er opphørt ved skilsmisse eller oppløst etter 24, føres ved å legge fram be villingen eller dommen med attest for at den er endelig. Hvorvidt en utenlandsk skilsmiss e skal legges til grunn ved inngåelse av ekteskap her i landet, avgjøres av departementet etter reglene i lov 2. juni 1978 nr f.hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ær e og samvittighet om han eller hun lider av en smittefarlig sykdom som kan overføres v ed seksuell omgang. I tilfelle skal det godtgjøres at den andre parten er gjort kjent m ed sykdommen, og at begge parter har fått veiledning av lege om farene ved sykdommen. g.hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ær e og samvittighet om han eller hun har eller venter barn med noen annen eller har adoptivb arn. Opplysningsplikten gjelder ikke barn som er adoptert bort. h.en utenlandsk statsborger som ikke er fast bosatt i Norge, skal legge fram dokumentasjon fra myndighetene i sitt hjemland om a t det ikke er noe til hinder for at han eller hun inngår ekteskap i Norge, eller dersom slik dokumentasjon ikke kan legges fram, dokumentasjon som viser at han eller hun ikke er registrert som gift eller registrert partner i sitt hjemland. Folkeregistermyndigheten e ller norsk utenrikstjenestemann kan gjøre unntak fra kravet i første punktum når særlig e grunner taler for det. Departementet gir forskrift om når en utenlandsk statsborger skal anses for å være fast bosatt i Norge. i.har noen av brudefolkene svart bekreftende på spø rsmål som nevnt i bokstav e, f eller g, skal det godtgjøres at den andre av brudefolkene er gjort kjent med dette. j.hver av brudefolkene skal stille en forlover som skal erklære på ære og samvittighet at han eller hun kjenner parten, og opplyse om parten tidligere har inngått ekteskap eller registrert partnerskap og om brudefolkene er beslek tet slik som nevnt i 3. Forloverne må være myndige. I særlige tilfeller kan fylkesmannen gi samtykke til at ekteskap blir inngått uten forlovere, eller at det bare er én forlover for begge partene. k.utenlandsk statsborger som skal inngå ekteskap i Norge, må legge fram dokumentasjon som viser at vedkommende har lovlig opphold i riket. l)hver av brudefolkene skal hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet blir inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner hve randres like rett til skilsmisse. 0 Endret ved lover 30 apr 1993 nr. 40, 24 juni 1994 nr. 24 (ikr. 1 jan 1995), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 4 juli 2003 nr. 72, 19 des 2003 nr. 119 (ikr. 1 okt 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1762), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 29 juni 2007 nr. 56 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745), 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 18 sep 2015 nr. 92 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 sep 2015 nr. 1057). 8. Kontroll med skifte etter tidligere ekteskap. Den som har vært gift eller vært part i et registre rt partnerskap tidligere må godtgjøre at boet i det tidligere ekteskapet eller det registrer te partnerskapet er overlatt tingretten til behandling, eller legge fram erklæring fra den tidl igere ektefelle eller tidligere partner eller arvingene om at det er innledet privat skifte. Dette gjelder ikke dersom det fremlegges erklæring fra den tidligere ektefelle eller partner om at det i ekteskapet eller det registrert e partnerskapet ikke var formue som skulle deles, eller fra avdød ektefelles eller partners ar vinger om at de samtykker i at gjenlevende beholder boet uskiftet. Er det tidligere ekteskap eller registrerte partner skap oppløst på annen måte enn ved død, og det er gått mer enn to år siden det ble oppløst, er det tilstrekkelig at den som vil inngå nytt ekteskap opplyser at det er skiftet, eller at det i kke var noe å skifte mellom ektefellene eller partene.

27 Page 6 of 29 Erklæring som nevnt i første ledd kan ikke gis av n oen som er under 18 år eller fratatt rettslig handleevne, hvis ikke vergen har gitt samt ykke til privat skifte etter skifteloven 53 første ledd nr. 3 eller 79. Første, annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende fo r den som har sittet i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter arveloven 28 c. Departementet kan frita for overholdelse av reglene i denne paragraf når særlige grunner taler for det. 0 Endret ved lover 30 apr 1993 nr. 40, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr Kontroll med at brudefolkene har rettslig handleevn e. Dersom vigsleren, folkeregistermyndigheten eller no rsk utenrikstjenestemann har grunn til å tro at noen av brudefolkene på grunn av alvor lig sinnslidelse eller alvorlig psykisk utviklingshemning mangler rettslig handleevne, kan det kreves lagt fram attest fra en offentlig lege eller fra en annen lege som en offen tlig lege utpeker. Med rettslig handleevne menes i denne paragrafen evne til normal forståelse av hva en ekteskapsinngåelse innebærer, og evne til normal motivering for å inngå ekteskap. 0 Endret ved lover 19 des 2003 nr. 119 (ikr. 1 okt 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1762), 29 juni 2007 nr. 56 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370). 10. Attest om at ekteskapsvilkåren er prøvet. Har folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstj enestemann funnet at brudefolkene fyller ekteskapsvilkårenetter loven, og det helle r ikke foreligger hindringer som nevnt i 8 eller 9, skal brudefolkene få en attest for at de t ikke er noe til hinder for at ekteskapet blir inngått. Attesten er gyldig i fire måneder etter ut stedelsen. Vedtak om å ikke utstede prøvingsattest kan påklage s til fylkesmannen. 0 Endret ved lover 19 des 2003 nr. 119 (ikr. 1 okt 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1762), 29 juni 2007 nr. 56 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370). Kapittel 3. Inngåelse av ekteskap - vigsel. 11. Fremgangsmåten ved vigsel. Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vi gsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Minst to vitner skal være til stede under vigselen. 12. Vigslere. Vigslere er: a.prest i Den norske kirke, og prest eller forstand er i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn s om mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kon gen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b.notarius publicus - også utenfor det vanlige embe tsdistriktet c)norsk utenrikstjenestemann, jf. lov om utenrikstj enesten 14.