RAPPORT TIL KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET OM VIRKEMIDDELBRUKEN OVER KAP. 551 POST 60 OG 61 FOR 2012 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 RAPPORT TIL KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET OM VIRKEMIDDELBRUKEN OVER KAP. 551 POST 60 OG 61 FOR 2012 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Arkivsak: 12/

2 A. BRUKEN AV VIRKEMIDLER FRA KRD I FORHOLD TIL UTFORDRINGER OG MÅL/STRATEGIER FOR UTVIKLING I NORD-TRØNDELAG A1. Sammenhengen mellom utfordringer, mål og strategier og hovedprioriteringer De viktigste utfordringer og muligheter for nærings- og samfunnsutvikling i fylket er: Befolkning, arbeidsmarked og boligmarked Folketallet vokser, men fylket har lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet og store regionale variasjoner i befolkningsutviklingen. Rekruttering er en utfordring både for næringsliv og offentlig sektor. Nord-Trøndelag har en større andel av befolkningen utenfor den ordinære arbeidsstyrken enn andre fylker. Tilgang på boliger er stedvis en begrensende faktor. Kompetanse og FoU Jevn fordeling av kompetansearbeidsplasser er utfordrende. Etterspørselen etter forskning er lav, både i offentlig sektor og næringsliv. Det er behov for å bedre tilgangen på FoU gjennom å synliggjøre mulighetene og stimulere til prosjekter for å ta i bruk FoU. Innovasjon, entreprenørskap og internasjonalisering Fylkets næringsliv har lav lønnsomhet, lavt antall nyetableringer men høy innovasjonsgrad. Flere industrimiljø/bransjer er svært konjunkturavhengige. Det er mangel på risikovillig kapital. Fylket har lavere etablererfrekvens enn andre fylker og næringslivet har liten eksportandel. Virksomheten i Norskehavet gir potensial for ytterligere leveranseandel fra næringslivet i landsdelen. Landbruk og naturressurser Samfunnsutviklingen påvirkes av lav lønnsomhet og strukturendringer i landbruket. Lokal matproduksjon, natur- og kulturbasert reiseliv samt grønne velferdstjenester er eksempler på nye næringer på bygdene. Konfliktene mellom rovdyrpolitikk og beitenæringer, samt miljørestriksjoner på næringsvirksomhet, er en utfordring for utnyttelse av skog- og utmarksarealer. Trelastbransjen har utfordringer som følge av konjunktursituasjonen og liten lokal avvirkning. Det ligger muligheter i flere drivverdige mineralforekomster. Infrastruktur og attraktivitet Nord-Trøndelag ligger på landstoppen når det gjelder bredbåndsutbygging, men fylket er ikke fullt utbygd og fylkeskommunen vil fortsatt være en pådriver for full utbygging. Vegstandarden holder ikke nødvendig kvalitet sett i forhold til næringslivets transportbehov, eksempelvis for laksenæringa på kysten. Befolkning og næringsliv stiller skjerpede krav til gode estetiske omgivelser og opplevelser. Videre opprusting av våre offentlige rom gir muligheter til å fremme kulturen og utvikle egne stedsidentiteter. Klima, energi og miljø Energi- og miljøsektoren er på vei opp i Midt-Norge, både innen bio-, vind- og vannkraft. Fortsatt synliggjøring av enøk-muligheter og av skogens potensial i klimasammenheng, til skogproduksjon og bruk av trevirke i bygg og bioenergi, er viktig. På bakgrunn av dette utfordringsbildet var hovedmålsettingen i Regionalt utviklingsprogram (RUP) 2012: Verdiskaping og livskvalitet i Nord-Trøndelag. Hovedprioriteringene i virkemiddelbruken over kap var fordelt på programmets fire innsatsområder slik: Satsingsområde SUM Fordelt Verdiskaping og kompetanse % Bærekraftig utnyttelse av naturressursene % Kommunikasjon og infrastruktur % Livskvalitet % A2. Partnerskapsarbeidet knyttet til prioriteringer av midler over kap. 551 Partnerskap er en sentral metode i utviklingsarbeidet i Nord-Trøndelag. Av en ramme på kr ble utviklingsmidlene over post 60 fordelt slik mellom utviklingsaktørene:

3 Innovasjon Norge Medfinansiering Interreg (i tillegg kommer 5,49 mill. som ble bevilget direkte fra KRD til Sør-Trøndelag fylkeskommune) Kommunale/regionale fond Omstilling Verran, opprydding etter tidligere gruvedrift (tilsagn fra KRD i 2011) Regionale utviklingsmidler disponert av fylkeskommunen iht. RUP Sum fordelt Overføres Innovasjon Norge Innovasjon Norges måloppnåelse ift. fylkeskommunens krav ble slik: Område Krav i prosent Oppnådd i prosent Innovasjon på nasjonalt og internasjonalt nivå Kompetansehevingstiltak Kvinnerettede prosjekter Andel kvinnelige etablerere etablererstipend Andel ungdom etablererstipend Internasjonaliseringstiltak Samarbeid med andre regioner (Interreg og Landsdelsutvalget for Nord-Trøndelag og Nord- Norge, LU) Det ble bevilget kr. 6,49 mill. (inkl. midlene fra Sør-Trøndelag fylkeskommune) til Interreg. Departementet ønsker samordnet rapportering og det vises derfor til rapport fra Sør- Trøndelag fylkeskommune. Det ble ikke bevilget tilskudd til LU for I tråd med politiske vedtak i alle fire fylkesting ble samarbeidet formelt nedlagt 30. juni I 2012 ble det jobbet med avvikling og oppgjør. Nordland fylkeskommune hadde ansvaret for dette arbeidet. Kommunale/regionale fond Det ble overført kr. 20,03 mill. til kommunale/regionale fond i Dette tilsvarer departementets fordeling. Fondene ble fordelt etter de distriktspolitiske sonene og ut fra et prinsipp om økonomisk honorering av kommuner som ønsket regionale fond. 20 kommuner inngikk regionale samarbeid om fond i Omstilling status og resultater fra programstatusvurderinger Meråker kommune er i siste fase av sitt omstillingsprosjekt. Satsingsområder: helse/rehabilitering, industri, kontor/service, kompetanseutvikling, landbruksbasert næringsliv og reiseliv/hytteturisme. Hovedbudskapet i programstatusvurderingen for 2012 er: Omstillingsorganisasjonen har spisset Omstillingsplanen for og Handlingsplan for Det er foretatt organisasjonsendringer og rutiner og systemer er gjennomgått. Målene mht arbeidsplasser er oppnådd. Det er vedtatt organisering for næringsutvikling etter omstillingsperioden og plan for overføring av kompetanse og systemer/rutiner er under utvikling. I mars 2012 startet strategiprosess for videre arbeid. Nærøy kommunes omstillingsprosjekt starta i 2010 og involverer kommunene Leka og Vikna, noe som gir et regionalt perspektiv. Satsinger: marin sektor, maritim sektor, teknologibaserte tjenester, reiseliv/opplevelser. Hovedkonklusjonene i programstatusvurderingen for 2012: Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS har i 2012 revidert de strategiske styringsdokumentene for å spisse arbeidet mot å bidra til utvikling og etablering av programmets mål om 250 arbeidsplasser. Omstillingsarbeidet har pågått i to av programmets seksåring periode, og kan vise til gode resultater på de bedriftsspesifikke prosjektene i forhold til hovedmål om antall arbeidsplasser. Av de regionale utviklingsområdene

4 programmet rapporterer på er det spesielt rekruttering og kompetanse som må ha spesielt fokus i 2013, da rekruttering av tilstrekkelig/kompetent arbeidskraft er en utfordring. Verran kommune fikk omstillingsutfordringer i 2012 da Sødra Cell AB la ned sin papirmassefabrikk i Follafoss. Takket være rask handling fra et partnerskap bestående av kommunen, bedriften, NAV, Innovasjon Norge og fylkesrådet, ble det omgående etablert et forprosjekt med tanke på et mer langsiktig omstillingsarbeid. Fylkesrådet bevilget kr til kommunen som etablerte forprosjektet. En del av arbeidet var innsats for ny aktivitet i fabrikken, noe som før jul resulterte i at østerrikske Mayr-Melnhof Karton bestemte seg for å ta over fabrikken. Kommunal- og regionaldepartementet har bevilget ekstra omstillingsmidler til Nord-Trøndelag for Selv om ny aktivitet etableres i Follafoss, er det nødvendig å vurdere tiltak som kan bidra til en mer robust næringsstruktur i kommunen. Opprydding og sikringsarbeider etter tidligere gruvedrift i Verran Fylkeskommunen fikk i 2011 bevilget kr 10 mill. over kap. 551 post 60 til opprydding og sikringsarbeider etter gruvedriften i Fosdalen i Verran kommune. Med utgangspunkt i disse midlene har kommunen utarbeidet et prosjekt som lå til grunn for en bevilgning fra fylkeskommunen til Verran kommune våren Etter anbudsrunder kom arbeidet i gang høsten 2012 og det er lagt opp faste rapporteringsrutiner mellom kommunen og fylkeskommunen vedrørende framdriften. RDA-midlene (kap. 551, post 61) Fylkeskommunen fikk i 2012 overført kr 9,89 mill. i RDA-midler. Kr. 9,08 mill. gikk til bredbåndsatsing. Finansiering av bredbåndsutbygging skjer i stor grad som spleiselag gjennom bygdefibermodellen. NTFKs bidrag er RDA-midler. Midlene ble fordelt på 9 utbyggingsprosjekter rundt i fylket. Utbygging av nye mobilprosjekter i fylket har stagnert i påvente av avklaring fra regjeringen når det gjelder konsesjonsvilkår. Resterende RDAmidler, kr , gikk til Leksvik kommune (næringshagen Leksvik Industrielle Vekst og kommunens næringsfond), som fra 2007 mistet status som kommune med nedsatt arbeidsgiveravgift. A3. Særskilte målgrupper Departementet etterlyser i fjorårets tilbakemelding vurderinger av målgruppene kvinner og innvandrere. Fylkeskommunen jobber etter Strategiplan for likestilling og mangfold i Nord- Trøndelag (vedlagt), som er oppfulgt gjennom handlingsplaner. 551-midlene har finansiert flere utviklingsprosjekter overfor disse målgruppene. Steinkjer kommunes «Integrering på Tunet med jobb i sikte» gir flyktninger praksisplass hos gårdbrukere. Flyktningene får god kjennskap til norsk landbruk og gårdbrukerne blir kjent med deres kvalifikasjoner som avløsere. Et annet eksempel er Global Future, som er talentmobilisering av høyt utdannede mennesker med flerkulturell bakgrunn og gode norskkunnskaper til jobber og styreverv. SINTEFs evaluering av programmet viser svært gode resultater. På arrangementet Framsnakk 8. mars fortalte canadiske Shawn Lillefjell at deltakelsen i Global Future ga henne jobb på Kværner Verdal. A4. Utvikling i partnerskapsarbeidet Nord-Trøndelag fylkeskommune har stort fokus på samhandling med kommunene i det regionale utviklingsarbeidet. I 2012 kom rapporten «Partnerskap som samhandlingsarena», bestilt av KRD. Det er positivt å registrere at i kommunenes vurdering av fylkeskommunene om samordning og samhandling, så oppnår Nord-Trøndelag fylkeskommune høyeste gjennomsnittsscore av alle fylkeskommunene. Fylkeskommunens vektlegging av samhandling med kommunene ser dermed ut til å ha gitt effekt. A5. Samsvar mellom regionale mål og overordna nasjonale mål Nord-Trøndelags målstruktur i RUP 2012 vurderes å samsvare godt med den overordna nasjonale målstrukturen beskrevet i statsbudsjettet og departementets tildelingsbrev.

5 B. MÅLOPPNÅELSE OG KONKRETE RESULTAT OG TILTAK VED DE REGIONALE UTVIKLINGSMIDLENE B1. Måloppnåelse Det er vanskelig å si noe allerede nå om måloppnåelse av virkemiddelbruken for 2012 fordi de fleste prosjektene er flerårige og pågår fortsatt. Hovedmålet i RUP i 2012 var Verdiskaping og livskvalitet. Resultatene i følgende rapporter kan relateres til måloppnåelse: «Regional analyse Nord-Trøndelag» og NHOs NæringsNM 2012 (Telemarksforskning, tall fra 2011). NæringsNM måler næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner, basert på indikatorene nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Nord-Trøndelag kom på 9. plass blant fylkene. Fylket har mange vekstforetak blant etablerte bedrifter, men ligger under middels for lønnsomhet og nyetableringer. Fylket gjør det bedre i 2012 enn snittet for de siste 10 år, hvor Nord-Trøndelag lå på en 13. plass, og har følgelig en vesentlig relativ forbedring. I NæringsNM for regionene karakteriseres Ytre og Midtre Namdal som positive overraskelser. Ytre Namdal (Leka, Vikna og Nærøy) omtales som årets komèt og landets 7. beste region. De scorer svært bra på lønnsomhet og vekst, men under middels på nyetableringer. Midtre Namdal er blant landets ti beste regioner for første gang. De har svært bra score på vekst, men noe lavere på andre parametere. Basert på fylkets relative forbedring i næringsutviklingen mener fylkeskommunen at virkemiddelbruken i 2012 bidro til verdiskaping i Nord-Trøndelag. B2. Eksempler på resultater og viktige tiltak støttet av 551-midlene i 2012 Situasjonen for fylkets industrilokomotiv er utfordrende. Kværner Verdal har fortsatt oppdrag men har problemer med å vinne nye kontrakter. I Levanger sliter Norske Skog Skogn i et langsomt avtagende marked for avispapir. I 2012 bevilget fylkeskommunen, sammen med SIVA, kr. 4 mill. fra 551-midlene til et industriinkubatorprosjekt i regi av Fiborgtangen Vekst AS. Målet er å utvikle ny industri på Fiborgtangen, utvikle og sikre eksisterende arbeidsplasser og åpne for nyetableringer og ny vekst i samarbeid med regionalt og nasjonalt næringsliv. I industrikommunen Leksvik la en viktig hjørnesteinsbedrift ned produksjonen i 2011 og 40 ansatte mistet jobben. Fylkeskommunen innvilget totalt kr. 3 mill. (1 mill. pr. år i 3 år) til et industriutviklingsprosjekt i regi av næringshagen Leksvik Industriell Vekst AS for å bidra med ressurser til omstillingsarbeidet. Leksvik kommune har god erfaring med omstillingsarbeid, og i dag er omtrent alle 40 i jobb. Oras som eier var opptatt av å legge til rette for å minimere konsekvensene av avviklingen, og flere knoppskytinger kom som resultat av nedleggelsen. Reiselivet i Nord-Trøndelag hadde vekst i 2012 og Trøndelag tok markedsandeler i forhold til resten av landet både nasjonalt og internasjonalt. Reiselivsprosjekter som fylkeskommunen støttet av 551-midlene i 2012 er «Online booking for reiselivet i Trøndelag», «Hovedprosjekt sykkel Trøndelag», «Backpacker Kystriksveien» og «Den Gyldne Omveis Utviklingsprosjekt 2015». Det er vanskelig å relatere veksten i 2012 til virkemiddelbruken samme år, men bransjens positive utvikling indikerer gode effekter. To eksempler på bedriftsprosjekter støttet av Innovasjon Norge i 2012: Sagaøya Turistsenter på Leka er en storsatsing med samlede investeringer på ca. kr. 10 mill. I et tidligere nesten ferdigstilt hotellbygg blir det nå bygd leiligheter og fellesrom. Leka har mye å by på av friluftsaktiviteter og kommunen er kåret som Norges Geologiske Nasjonalmonument. En annen interessant bedrift er RO Solutions i Verran, som leverer anlegg for avsalting av sjøvann. I startfasen var dette tenkt brukt for produksjon av drikkevann, men etter hvert har det oppstått et marked innen oljeindustrien hvor vann med lavt saltinnhold brukes til injisering av borebrønner. Innovasjon Norge har gitt lån og tilskudd fra miljøteknologiordningen for å få bygd et demonstrasjonsanlegg. Bedriften har også fått bistand fra deres Brasil-kontor.

6 B3. Aktivitets- og resultatmåling Fylkeskommunen har etablert et tredelt system for aktivitets- og resultatmåling: Effekt- og resultatmåling Fylkeskommunen innførte MRS-rapportering via i Hittil er totalt 77 prosjekter avsluttet og har rapportert. Alle ligger i basen, både de som er finansiert gjennom og med fylkeskommunens egne midler. 29 prosjekter er finansiert av 551-midlene. Fra disse refereres noen resultater: 20 prosjekter hadde ikke blitt gjennomført uten offentlig støtte 27 prosjekter har nådd sine mål 16 prosjekter har bidratt til å stabilisere/øke befolkningen 27 prosjekter har bidratt til å styrke/sikre/etablere arbeidsplasser 26 prosjekter har bidratt til økt innovasjon 27 prosjekter har bidratt til økt kompetanse 7 prosjekter har bidratt til økt tilgjengelighet. 8 mente spørsmålet ikke var relevant 15 prosjekter hadde bidratt til å styrke regionale sentra 23 prosjekter har hatt positiv påvirkning på stedets attraktivitet som bosted eller som lokaliseringsvalg for bedrifter 15 prosjekter har hatt positiv effekt på stedets attraktivitet som reisemål. 6 mente dette spørsmålet ikke var relevant De mest positive effektene har kommet på næringsområdet, mens effektene på områder som befolkningsutvikling og tilgjengelighet er mer gjennomsnittlige. Dette kan også ha noe med virkemiddelbrukens næringsrettede innretning å gjøre. Måloppnåelsen er generelt god og målingene gir indikasjoner som er interessante når videre virkemiddelbruk skal innrettes. Aktivitetsmåling Fylkeskommunen har i mange år målt virkemiddelbruken i forhold til innsatsområder i RUP. Fordelingen for samla virkemiddelbruk gjennom programmet viser god måloppnåelse: Indikator Mål i % Oppnådd fordeling Næringsutvikling 90 % 97 % Kompetanseutvikling 50 % 56 % Innovasjon 40 % 52 % Internasjonalisering 20 % 28 % Ungdom 20 % 29 % Likestilling 20 % 16 % Kultur 30 % 22 % Miljø 20 % 25 % Kommunikasjoner/infrastruktur 20 % 31 % Attraktivitet/livskvalitet 20 % 33 % B4. Evalueringer I 2012 ble det ikke gjennomført evalueringer som omhandler virkemiddelbruken over postene 60 og 61. I 2013 gjennomføres en ekstern effektvurdering av fylkeskommunens bruk av bredbåndsmidler i perioden Denne skal være klar våren Videre vil det bli gjort en evaluering av ungdomssatsingen i Nord-Trøndelag, der blant annet ungdoms muligheter og forutsetninger for samfunnsdeltakelse vurderes. Denne vil foreligge sommeren Departementet vil få tilsendt begge evalueringene når de er klare. C. RAPPORTERING OM INTERNKONTROLL OG REVISJON Fylkesrevisjonen har ikke hatt merknader til bruken av 551-midlene i vedlegg: Strategiplan for likestilling og mangfold i Nord-Trøndelag, 06/