utviklingsprogram 2013

Transkript

1 RAPPORT TIL KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET OM VIRKEMIDDELBRUKEN OVER KAP. 551 POST 60 OG 61 FOR 2013 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regionalt utviklingsprogram 2013 Arkivsak NTFK 12/

2 A. Bruken av virkemidlene fra KMD i forhold til utfordringer, mål og strategier Fylkeskommunens utviklingsarbeid er basert på partnerskap gjennom Regionalt utviklingsprogram (RUP). Det operative partnerskapet består av Innovasjon Norge, fylkesmannen og fylkeskommunen. Det strategiske partnerskapet (RUP-partnerskapet) består av statlige virkemiddelaktører, kunnskaps- og FoU-institusjoner og organisasjoner fra arbeids- og næringsliv. Fylkeskommunen har sekretariat og ledelse i partnerskapet. Satsingene i RUP er basert på partnerskapets prioriteringer. Kommunene har en sentral rolle og fylkeskommunen arrangerer hver vår møter med alle kommunene. Hver høst arrangeres «Høstmøtet» for kommunene og RUP-partnerskapet, med et nordtrøndersk perspektiv på regional utvikling. RUP vedtas av fylkestinget i desember. tftian` Regionale strategier er basert på fylkets viktigste utfordringer. De framgår av Regional planstrategi. Viktige næringsutfordringer er lav lønnsomhet, lavt antall nyetableringer og liten eksportandel. Flere industrimiljø, de største er Norske Skog på Skogn og Kværner Verdal, er konjunkturavhengige. Nord-Trøndelag er landets mest landbruksavhengige fylke og strukturendringene i landbruket påvirker samfunnsutviklingen. Etterspørselen etter forskning er lav. På bakgrunn av utfordringene ble følgende mål og innsatsområder valgt for 2013: Hovedmål: Innsatsområder: Næringsvekst i Nord-Trøndelag Infrastruktur og næringsnettverk Rekruttering til nordtrøndersk arbeids- og næringsliv Kompetanse for framtidig næringsvirksomhet a R NIt, Kap. 551 post 60. Rammen på kr ble disponert som følger: Innovasjon Norge Kommunale/regionale fond Omstilling Utsatte kommuner Med-finansiering Interreg Nord-Trøndelag fylkeskommune, fordelt på 3 innsatsområder: Infrastruktur og næringsnettverk Rekruttering til nordtrøndersk arbeids- og næringsliv Kompetanse for framtidig næringsvirksomhet Restmidler overført 2014 (grunnet forsinkelse i omstillingsprosjekt) Totalt Her velger vi å gi en status for våre tre omstillingssatsinger. Meråker kommune avsluttet sitt omstillingsprogram i Oppfølgings- og rapporteringsfasen gjenstår. Satsingsområdene har vært helse/rehabilitering, industri, kontor/service, kompetanseutvikling, landbruksbasert næringsliv og reiseliv/hytteturisme. Sluttevalueringen fra Oxford Research betegner programmet som vellykket. Hovedmålet om etablering/sikring av 200 arbeidsplasser er på det nærmeste innfridd. Programmet har

3 bidratt til å motvirke en negativ trend, næringslivet kan hevdes å være mer robust og næringsstrukturen har blitt mer differensiert. Det jobbes med strategier for videre arbeid. Nærøy kommunes omstillingsprosjekt starta i 2010 og involverer kommunene Leka, og noe Vikna som gir et regionalt perspektiv. Et interkommunalt selskap, Næringsutvikling i Ytre Namdal har prosjektansvar. Styret består av representanter fra næringslivet. Prosjektet har følgende satsinger: marin sektor, maritim sektor, teknologibaserte tjenester, reiseliv/ opplevelser. Styret registrerer økende interesse for satsingen fra næringslivet, noe som ga seg utslag i mange nye søknader til programmet i Verran kommune har gjennomført første fase i omstillings - og utviklingsarbeidet knyttet til SØdra Cell ABs avvikling i Follafoss. Kommunen lyktes, med bistand fra fylkeskommunen og andre aktører, med å etablere ny produksjon med nye eiere i Follafoss, MM Karton Folla Cell AS. Selv om ny aktivitet er etablert viser saken hvilke utfordringer små samfunn har når de er avhengige av hjørnesteinsbedrifter. Det er derfor gjort en kartlegging og avklaring av et mer langsiktig omstillingsarbeid i kommunen. Fylkeskommunen bevilget støtte til første fase i En viktig premiss er at arbeidet sees i nær sammenheng med opprydding etter gruvevirksomheten i Fosdalen. Fylkeskommunen fikk i 2013 overført kr 8,32 mill. i RDA-midler. Hoveddelen (kr 7,07 mill.) ble fordelt til 7 utbyggingsprosjekter for bredbånd. Finansiering av bredbåndsutbygging skjer i stor grad som spleiselag gjennom bygdefibermodellen. Fylkeskommunens bidrag er i hovedsak RDA-midler. Resterende RDA-midler, kr , gikk til Leksvik kommune, som fra 2007 mistet status som kommune med nedsatt arbeidsgiveravgift. Kr ble gitt som utviklingsstøtte til næringshagen Leksvik industriell Vekst og kr som påfyll til kommunens næringsfond. Ungdom: Fylkeskommunen har en rekke ungdomsrettede satsinger. Den årlige ungdomskonferansen er fylkets viktigste møteplass mellom ungdom og politikere, og i 2013 var 135 ungdommer, fylkestingspolitikere og ordførere samlet for å gi konkrete føringer for framtidens Nord-Trøndelag. Av 50 prosjekter finansiert av 551-midlene hadde 14 et ungdomsperspektiv. Kvinner likestillin : Konferansen«Framsnakk» ble arrangert 8. mars med mål om å skape en arena for å løfte fram likestillings- og mangfoldsperspektivet i samfunns- og arbeidsliv. Konferansen ble arrangert i Steinkjer og var et ledd i markeringen av stemmerettsjubileet og Fredrikke Marie Qvam. Innvandrere: Integrering av innvandrere og flyktninger er tema i Steinkjers og Frostas bolystprosjekter (finansiert i 2013). Frosta har forholdsvis mange arbeidsinnvandrere fra land innen EØS-området som arbeider innen grønnsaksproduksjonen. Prosjektet skal bidra til bedre integrering av utenlandske arbeidstakere og deres familier samt øke bolysten blant alle innbyggerne på Frosta. Nord-Trøndelags målstruktur vurderes å samsvare godt med nasjonale mål.

4 B. ppnåelse, innsats og resultater Innledningsvis kan vi nevne at i Nærings -NM for fylkene for 2013 er Nord-Trøndelag rangert som nummer sju, og har stabilisert seg blant den beste halvdelen av fylkene. Fylket har hatt en langt lavere plassering foregående år. Direkte sammenheng med virkemiddelbruken er vanskelig å, men påvise forbedringen indikerer positive effekter av det regionale utviklingsarbeidet. I departementets tilbakemelding på vår årsrapport for 2012 påpekes at rapporten ikke gir noe godt bilde av hvilke resultater virkemiddelbruken har bidratt til. Derfor har vi forsøkt å bygge opp dette kapitlet med dette som utgangspunkt. Hovedmålet i RUP er«næringsvekst i Nord -Trøndelag». Det er uttrykt gjennom 8 delmål/ parametre for måloppnåelse. I det følgende har vi omtalt noen viktige satsinger under hvert delmål, samt knyttet kommentarer til måloppnåelse og resultater. Statistikken er hentet fra Norges Forskningsråds Indikatorrapport, fra SSB og Telemarksforsknings «Regionale analyse Nord -Trøndelag 2013». En viktig satsing er fylkets 6 innovasjonsselskaper (3 inkubatorer og 3 næringshager ). Fylkeskommunen bevilget totalt kr til disse i De bidro med viktig rådgivning overfor nyetablerere og samarbeid med bedrifter i ulike nettverksprogram. Klyngeutvikling er viktig, og Innovasjon Norge har støttet 3 Arenaprosjekter som representerer viktige klynger. Arena Vindenergi ledes av Proneo AS i Verdal. Klyngen med over 60 medlemmer representerer et leverandørnettverk innenfor onshore og offshore vind. I Leksvik er Smart Water Cluster en klynge med ca. 30 teknologibedrifter. Satsingen skal stimulere til samhandling og profilering for aktører med aktiviteter innen vann og vannbehandling. I Steinkjer startet Arenaprosjektet Smart Grid i Det består av 60 bedrifter og skal utvikle nye og smarte løsninger innen energisektoren. nåelse for delmålet «kt innovasjon i nærin slivet»: Næringslivets innovasjonsgrad ble i 2010 (siste tilgjengelige tall) målt til 257,6. Nord-Trøndelag kom på. 2plass av allefylker. Det er et godt resultat. For å bidra til sysselsetting og rekruttering bevilget fylkeskommunen 551-midler til to regionale traineeordninger, samt en egen ordning innen havbruk fikk Intro Innherred 145 søkere og tilbyr 7 søkere et fullverdig traineeløp. Traineeordningen for Namdalen har som mål å trekke høyt utdannet ungdom til regionen, og i 2013 var 9 traineer i drift i totalt 17 bedrifter / org. Ordningen forvaltes av Namdalshagen i Namsos. Ordningen innen havbruk har 2 traineer innen oseanografi / arealplanlegging og FoU / fiskehelse. nåelse for delmålet «kt s sselsettin i Ikets arbeids- o nærin sliv»: sysselsettingsfrekvensen i fylket økte med 1,2 % fra Målet er derfor nådd. Prosjektet «Kompetansekopler i offentlig sektor» i regi av KS Nord-Trøndelag skal stimulere til sterkere prioritering av innovasjonsarbeid i offentlig sektor. Kommuner med gode ideer koples til aktuelle FoU-miljø og ideene kan utprøves gjennom prosjekter. Vi registrerer økt søknadstilfang hos aktuelle virkemiddelaktører som følge av prosjektet. Videre har fylkeskommunen støttet flere kompetansetiltak innenfor landbruket for å utnytte matsektorens potensial. Her nevnes «Skogpådriverprosjekt i Namdalen», som en spisset satsing for økt skogavvirkning i 15 namdalskommuner. Målet er å motivere og veilede skogeiere for å sikre økt aktivitet og verdiskaping som igjen sikrer lokal sagbruks - og papirindustri. En annen kompetanserettet satsing med 551-midler er «Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS» med en rekke viktige

5 aktiviteter, som Trøndersk Matfestival i Trondheim. Festivalen hadde i 2013 ca besøkende og omsetning på ca. kr 11 mill. nåelse for delmålet «kt kom etanse i arbeids- o nærin sliv»: Nord-Trøndelag ble i 2012 rangert som femte sist av fylkene når det gjelder utdanningsnivå i næringslivet. 17,4 % av ansatte har høyere utdanning. Dette er altså fortsatt et viktig innsatsområde. Nordtrøndersk næringsliv har lav eksportandel. Innovasjon Norges virkemidler er innrettet mot internasjonalisering. Fylkeskommunen støttet i 2013 prosjektet «Mobilisering Horizon 2020» i regi av Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag. Horizon 2020 er EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon. Målet er å etablere en kultur i små og mellomstore bedrifter for internasjonalt samarbeid og samhandling innen produkt, markeds- og forretningsutvikling. nåelse for delmålet «kt eks ort i nordtr ndersk nærin sliv»: Næringslivets eksport ble omtrent fordoblet fra 2012 til 2013, fra 4,1 mrd. til 7,9 mrd. Noe forklares ved Kværner Verdals store leveranser av vindmølleunderstell til Tyskland i perioden. Innovasjon Norges virkemidler bidrar til å øke næringslivets lønnsomhet. Her presenteres to bedriftssatsinger: Rørvik Fisk og Fiskmatforretning er en betydelig sjømatbedrift i Ytre Namdal. Den omfatter bortimot hele verdikjeden, fra fiskemottak via bearbeiding og ut i internasjonale markeder. Bedriften er nå eneste fiskekjøperen i fylket, og har i alt 7 mottak i Nord-Trøndelag og Nordland har de investert i nytt anlegg for salting av fisk og innført varemerket «Rørvik» på alle produkter. Innovasjon Norge har gitt tilsku til investeringer og bedriftsutvikling og bidratt med designrådgivning. I Skogmo Industripark AS på Skogmo i Overhalla har om lag 30 bedrifter hatt et nært utviklingssamarbeid mange år. Det har gitt resultater. Bedriftene har i årene fra 2005 til 2012 omtrent tredoblet sin omsetning. De omsetter nå for 1,5 mrd. kroner og har 440 ansatte. I Nærings-NM for 2013 var Overhalla den sjuende beste kommunen i landet med hensyn til vekst i næringslivet. Innovasjon Norge har bidratt med flere tjenester både til enkeltbedrifter og til nettverket. nåelse for delmålet «kt l nnsomhet i nærin slivet»: Næringslivets lønnsomhet (målt som prosentvis andel foretak med positivt resultat før skatt) økte fra 67,3 % til 68 % fra 2011 til Målet er nådd. På vegne av det regionale partnerskapet har innovasjon Norge ansvar for etablereropplæringen i fylket. Proneo gjennomfører opplæringen i samarbeid med Namdalshagen. Det er i 2013 gjennomført 5 kurs m totalt 38 deltakere. Kursene gikk i Stjørdal, Verdal og Namsos. nåelse for delmålet «kt antall n etablerin er»: Antall nyetableringer gikk ned fra 938 i 2012 til 838 i En årsak til nedgangen er at nivået i 2012 var spesielt høyt fordi det ble etablert mange nye aksjeselskap som følge av at kravene til etablering (bl.a. minimumskravet til aksjekapital) ble redusert.

6 Hovedprioriteringen har vært å tilrettelegge for økt samhandling mellom næringsliv og FoU-institusjonene og utvikle næringslivets bestillerkompetanse av forskning. Det har vært viktig å sikre at alle prosjekter er koordinert med satsinger innen VRI Trøndelag og Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Prosjektet «Grøn forskning i Midt-Norge» er en suksesshistorie. Gjennom fire år har prosjektet arbeidet for å øke konkurransekraften til det midtnorske landbruket gjennom å bidra til flere forskningsprosjekt og økt brukermedvirkning i forskningen. Næring, rådgivning, offentlige aktører og forskningsmiljøer har deltatt aktivt i hele prosjektet. I tillegg til langsiktig mobilisering har prosjektet bidratt til 30 nye forskningsprosjek Innvilgede søknader utgjør et prosjektvolum på ca. kr 100 mill. hvor nasjonale finansieringsordninger står bak ca. 75 % av totalt bevilgede midler. Prosjektet har skapt mange nye og innovative aktiviteter i hele verdikjeden. Nord-Trøndelag fylkeskommune har prioritert denne satsingen i tre nye år. nåelse for delmålet «kt FoU-virksomhet i nærin slivet»: Fra 2010 til 2011 gikk næringslivets innkjøp av FoU ned fra kr 99 mill. til kr 97 mill. Nedgangen vurderes ikke som stor, men fortsatt innsats er nødvendig. Bolystprosjektene (nevnt tidligere) bidrar til økt attraktivitet. I tillegg er prosjektet «Vandredestinasjon lnnherred» et godt eksempel på kopling mellom bolyst og næringsutvikling. På Innherred har en del turst fått ny merking, og Visit Innherred jobber i prosjektet med å få næringsutvikling ut av disse stiene. De utvikler salgbare opplevelsespakker basert på turstiene, andre produkter og reiselivsbedrifter. nåelse for delmålet «kt attraktivitet»: Bostedsattraktiviteten i fylket er positiv, men arbeidsplassveksten har vært 1,1 prosentpoeng under landsbasis. Nord-Trøndelag fylkeskommune fikk i 2013 evaluert effektene av fylkeskommunens bredbåndsatsing i (kap. 551 post 61). Rapporten har foruten evaluering av virkemiddelbruken fokus på gevinster for kommuner og bedrifter av tilgang til moderne bredbånd. Rapporten kan kort oppsummeres slik: 25 prosjekter har mottatt støtte i perioden Samla støttebeløp på kr 32,4 mill. (stort sett bredbåndsmidler fra KRD post 61) har gitt kr 163,2 mill. i totale investeringer i digital infrastruktur i NT. Nord-Trøndelag fylkeskommune har i tillegg med egne midler investert ca. kr 13 mill. i trekkrør for fiber perioden Ca husstander eller ca personer har fått tilgang til moderne digital infrastruktur Bygdefibermodellen genererer stor egeninnsats og dugnad Viktig å ha fokus på både kapasitet og stabilitet når videre utbygging av digital infrastruktur planlegge for å muliggjøre bruk av blant annet skytjenester, fjernundervisning med video, velferdsteknologi med sanntids bildekommunikasjon mm. Både fylkeskommunen og kommunene har mye å gå på i forhold til fokus på gevinstrealisering av høyhastighetsnett. Rapporten er tidligere oversendt departementet, men legges også ved her. C. Rapportering om internkontroll og revisjon Fylkesrevisjonen har ikke hatt merknader til virkemiddelbruken i 2013.