Oversendelse av innspill som rammeplanutvalget har mottatt angående mulighet for spesialpedagogikk som masterfag i femårige grunnskolelærerutdanninger

Transkript

1 Vår ref.: 15/00803 Til Kunnskapsdepartementet ved seniorrådgiver Øyvind Johnson Oversendelse av innspill som rammeplanutvalget har mottatt angående mulighet for spesialpedagogikk som masterfag i femårige grunnskolelærerutdanninger I dette dokumentet er det samlet et utvalg av innspill som kom til rammeplanutvalget for femårige grunnskolelærerutdanninger på masternivå i perioden 24. august til 21. september 2015 i forbindelse med at utvalget inviterte til innspill på forslag til struktur for A) Den femårige integrerte grunnskolelærerutdanningen for trinn på masternivå og B) Den femårige integrerte grunnskolelærerutdanningen for trinn på masternivå. Dokumentet er et utdrag fra vedlegg 3 til sak GLU 2015/48, til behandling på utvalgsmøte 6, september Mange av innspillene dreide seg om spesialpedagogikkens rolle i femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå. Flere uttrykker bekymring for at forslaget til ny rammeplan med undervisningsfag som masterfag kan føre til utfordringer for spesialpedagogikk som masterfag i lektorutdanningene, og at skolen dermed kan komme til å mangle lærere med spesialpedagogisk kompetanse på masternivå. Det vises til at det å kombinere allmennpedagogikk og fagutdanning med spesialpedagogisk innsikt har vært et godt faglig grep, og har sikret at de som arbeider med spesialpedagogikk i grunnskolen, selv har bakgrunn som lærere. I rammeplanutvalgets mandat er blant annet rapporten til Ekspertgruppen for spesialpedagogikk: Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre fra 2014 og samt Djupedalutvalgets innstilling: Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø fra 2015 oppgitt som sentrale grunnlagsdokumenter. Innenfor mandatets rammer har rammeplanutvalget bygd på anbefalinger i disse dokumentene. Ekspertgruppen anbefaler blant annet at i de nye femårige grunnskolelærerutdanningene må «tilpasset opplæring, forebygging og tidlig innsats styrkes» (s. 96), mens Djupedalutvalget foreslår at de nye utdanningene får et «sentralt mål om å gi kunnskap, kompetanse og ferdigheter som er avgjørende for å sikre alle elever et trygt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel, læring og sosial tilhørighet» (s. 341). Rammeplanutvalget har arbeidet med disse anbefalingene i utarbeidelsen av forslag til læringsutbyttebeskrivelser. Ekspertgruppen foreslår videre to typer mastere: en i fagdidaktikk med vekt på tilpasset opplæring og inkludering som et bidrag til å redusere behovet for spesialundervisning og en master med mulighet til spesialpedagogisk spesialisering om høyfrekvente lærevansker innenfor «lesing, skriving, matematikk og sosiale og emosjonelle vansker» (s. 97). I rammeplanutvalgets mandat er det gitt føringer om at masterutdanningene skal innrettes mot skolefagene. Innenfor denne rammen mener utvalget at institusjoner som har relevant kompetanse, vil kunne tilby en fagdidaktisk master i skolefag der studenter kan velge å fordype seg i tilpasset opplæring og inkludering med utgangspunkt i det aktuelle skolefaget. Tilbud om den spesialiserte masterutdanningen i spesialpedagogikk, som ekspertgruppen foreslår og som det også er vist til i mange av innspillene rammeplanutvalget har 1

2 mottatt, har utvalget imidlertid ikke hatt mandat til å behandle. Derfor oversendes disse innspillene til Kunnskapsdepartementet. I denne oversendelsen finnes innledningsvis en oppsummering av synspunkter i innleggene som berører spesialpedagogikk. Her er innspillene ordnet slik at innleggene som har spesialpedagogikk som hovedtema, kommer først. Deretter følger en oppsummering av uttalelser der spesialpedagogikk er nevnt som ett av flere temaer. Videre følger innspillene med spesialpedagogikk som hovedtema i sin helhet. Samtlige innspill finnes tilgjengelig på rammeplanutvalgets nettsider under «Diskusjonsforum». Hamar, Med vennlig hilsen Lise Iversen Kulbrandstad Utvalgsleder Anne Marit Vesteraas Danbolt Sekretariatsleder 2

3 Oppsummeringer av uttalelser Spesialpedagogikk som hovedtema for innlegget Universitetet Utdanningsektoren vil være tjent med pedagoger som har en kombinasjon av i Agder, undervisningsfagkompetanse og ledelse/rådgivning/veiledning /spesialpedagogikk. Institutt for Derfor bør det gis valg av både ledelse og spesialpedagogikk i studieår. pedagogikk Spesialpedagogikk er viktig for å få til en integrering i skolen og for å vurdere Peder Haug [professor i pedagogikk, Høgskolen i Volda] Dag Sørmo [førstelektor i pedagogikk, Høgskolen i Østfold] Arne Myklebust [dekan, Høgskolen i Volda] Statped KS, Jorun Sandsmark NLA tilpasningstiltak eller spesialpedagogiske tiltak. Å kombinere allmennpedagogikk og fagutdanning med omfattande spesialpedagogisk innsikt har gitt skulen viktig kompetanse, og vore positiv for spesialundervisninga. [Strukturen bør]opne for at det er mogleg å bygge ein master på pedagogikk og elevkunnskap og praksisen i grunnskulelærarutdanningane Utvalget bør heller styrke den pedagogiske utdanningen med å ha mer PEL slik at det blir mulig å velge en spesialpedagogisk mastergrad i utdanningen. Dette kan gjøres ved å styrke PEL gjennom alle semestrene på utdanningen og gi mulighet for 60 studiepoeng i PEL de tre første årene, deretter integrere PEL i fordypningsfagene de siste to. Eg er svært uroa for kva konsekvensar Rammeplanutvalet sine forslag får for spesialpedagogisk kompetanse i norsk skule. ( )lærarstudentar må kunne velje masterfordjuping i spesialpedagogikk som ei del av ei 5-årig lærarutdanning. Denne masterfordjupinga må byggje på PEL- faget + eventuelt spesialpedagogiske element i fagstudia. En ( ) nedbygging av den spesialpedagogiske kompetansen i skolen vil kunne gå på bekostning av opplæringen til elevgruppene med størst behov for god pedagogisk tilrettelegging, og kunne føre til en svekkelse av opplæringsrettighetene til elever med særlige behov for hjelp og støtte. Spesialpedagogikk nevnt som ett av flere tema Skolene og kommuner/fylkeskommuner trenger spesialpedagogisk kompetanse. Utvalget bør vurdere hvordan behovet for spesialpedagogiske kompetanse på masternivå kan ivaretas i GLU-utdanningene [Det] er ikke åpning for masterfordypning i skolerelevante fag [ifølge mandatet] ( ) Dette kan føre til at utdanningen får en avgrenset profesjonsinnretning der det ikke blir tilstrekkelig rom for fokus på viktige sider av skolens arbeid [slik som] spesialpedagogikk og skoleledelse, mobbing og læringsmiljø HiOA Vi mener det er behov for masterfordypninger innen pedagogiske områder i både 1-7- og 5-10-utdanningene. Det er i dag store utfordringer i grunnskolen med hensyn til elever med sosiale og/eller faglige vansker. Det er dermed behov for lærere med spesialkompetanse knyttet til spesialpedagogiske, sosialpedagogiske, rådgivings- og veiledningsoppgaver i grunnskolen. NRLU Ekspertutvalget for spesialpedagogikk har allerede anbefalt at spesialpedagogikk skal sterkere inn i grunnskolelærerutdanning. Vil ikke omorganiseringen av PPtjenesten forsterke behovet for pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse i Nasjonalt fagråd i utdanningsvitenskap Universitetet i Stavanger, det humanistiske skolen i hverdagen? Det er i tillegg viktig at studenter etter 3. studieåret i lærerutdanningen har mulighet til en overgang til en master i fagdidaktikk med vekt på tilpasset opplæring og inkludering eller en master i spesialpedagogikk. Disse bør tildeles lærerkompetanse. Vi vil derfor på det sterkeste anbefale at masterfaget i de nye lærerutdanningene må kunne være et skolerelevant fag, og dekke tema innenfor tilpasset opplæring/spesialpedagogikk/læringsmiljø som nevnt ovenfor. Det er et stort behov for faglig fordypning i områder som omhandler tilpasning av undervisning til elever 3

4 fakultet Institutt for grunnskolelærerutdanni ng, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger med særskilte behov og forståelse av hvordan sosiale aspekter av læringsmiljøet påvirker elevers læring og velvære. Mulighet for fordypning på disse feltene er avgjørende for å sikre sårbare elevers rettigheter og for å fremme læring for alle elever. I Norge har vi en 50-årig tradisjon for videreutdanning av lærere innen spesialpedagogiske emner. Det handler både om at alle fagene i lærerutdanningene skal gi studenter kompetanse om elevers deltakelse, gi tilpasset opplæring i klassefellesskap, samt å gi studenter mulighet for kvalifisering for spesialpedagogiske oppgaver i barnehage, skole og PPT. Med dagens forslag løsrives muligheten for master i spesialpedagogikk fra lærerkompetansen. Etter vår vurdering kan dette bidra til at skillet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning blir større, med tilsvarende muligheter for økt bruk av segregerende praksiser. Vi mener derfor at det er viktig å opprettholde muligheten for master i skolerelevante fag, deriblant spesialpedagogikk og pedagogikk. Følgende innspill oversendes i sin helhet, ordnet etter den rekkefølgen de kom til utvalget Synspunkter fra Institutt for pedagogikk ved UiA - av Astrid Birgitte Eggen, Universitetet i Agder 31. august 2015 Et forslag til struktur for Den femårige integrerte grunnskolelærerutdanningen trinn og trinn på masternivånivå. Institutt for pedagogikk ved UiA har diskutert dette. Instituttet synes det var lagt for stor vekt på undervisningsfag i forhold til det varierte behov for kompetanse som er i utdanningssektoren. Utdanningsektoren vil være tjent med pedagoger som har en kombinasjon av undervisningsfagkompetanse og ledelse/rådgivning/veiledning /spesialpedagogikk. Derfor bør det gis valg av både ledelse og spesialpedagogikk i studieår. Spesialpedagogikk er viktig for å få til en integrering i skolen og for å vurdere tilpasningstiltak eller spesialpedagogiske tiltak. Skolerådgivning og veiledning i skolen er også viktig spesielt når så mange elever faller fra. Samtidig er det viktig at de fleste som jobber har noe undervisningsfag og dermed får erfaring som lærere. Det er et spørsmål om sektoren er tjent med at noen blir rene undervisningsfagspesialister, mens andre kategorier av personall som ledere og spesialpedagoger har helt separate utdanninger. Det et er noe skjev fordeling (i forhold til totalt antall stp) av et pedagogikk- og elevkunnskapsfag med 30 stp i løpet av de 3 første årene og 30 stp i løpet av de to siste årene. Særlig de tre første årene vil det med en slik nasjonal ramme mest sannsynlig være flere utdanningsinstitusjoner som legger opp til to emner a 15 stp, og dermed bare har pedagogikk i to av i alt seks semestre. Derfor bør en se på muligheten av å ha 45 stp i løpet av de tre første årene. 4

5 Ny lærarutdanning og spesialpedagogikken av Peder Haug Volda, 6. september 2015 Utkastet til korleis organisere ny grunnskulelærarutdanning frå 2017 er spennande og interessant. Den vil verte eit stort løft, og kan få store følgjer for lærarutdanningane, for skulane, elevane og lærarane. Difor er det bra at den nye utdanninga får ei tydeleg form og eit klart innhald. Utdanninga må kome dei viktigaste utfordringane i skulen i møte, og vere eit svar på kva desse utfordringane vil vere. Det svaret som ligg i utkastet er ikkje uventa at det faglege nivået på lærarane skal opp. Dei skal få meir omfattande kunnskapar i undervisningsfaga. Slik kunnskapsministeren har forklart denne prioriteringa, er målsettinga å auke kvaliteten på undervisninga, og dermed gje elevar meir omfattande kunnskapar. Slik er hovudutfordringa i skulen i framtida forstått. Ei utfordring skulen alltid vil stå over for er at nokre elevar vil ha behov for ekstra hjelp og støtte. For desse elevane er det skipa ei eiga pedagogisk-psykologisk teneste, og dei har på visse vilkår rett til spesialundervisning. Ein stor del av dei som arbeider med desse elevane er lærarar med omfattande tilleggsutdanning i spesialpedagogikk. Forslaget til ny grunnskulelærarutdanning ser ikkje ut til å gje opning for å halde fram med den ordninga. Slik eg les forslaget, er det berre rom for eit skulerelevant fag (t.d. spesialpedagogikk) på 30 studiepoeng i begge utdanningane. Det tyder at det opplegget som har vore sidan 1961 no blir avvikla. Den handla om at lærarar kunne ta spesialpedagogikk vidareutdanning og kvalifisere seg til å arbeide med spesialundervisning i skulen på lik linje med dei som ville kvalifisere seg vidare i undervisningsfaga. Det er mykje kritisk å seie om spesialpedagogikken og spesialundervisninga. Det er også mykje godt å føre fram, og det vil eg gjere her. Måten vi har kvalifisert lærarar til spesialundervisning på har vore ei praktisk ordning. Det har vore ei vellukka ordning og det har vore ei populær ordning. Mange har nytta seg av ho. Og ikkje minst, det har vore ei fagleg god ordning. Å kombinere allmennpedagogikk og fagutdanning med omfattande spesialpedagogisk innsikt har gitt skulen viktig kompetanse, og vore positiv for spesialundervisninga. Det er nettopp denne kombinasjonen mellom det allmenne og det spesielle som er særprega for norske spesialpedagogar, og som skaper dei kvalitetane spesialundervisninga har. Så har denne ordninga vore eit godt ideologisk grep. Den har ført til at skiljet mellom det allmenne og det spesielle i skulen ikkje har blitt for stort. Vi har unngått det som var situasjonen før 1975, at det vart eit stor skilje mellom ordinær opplæring og spesialundervisning og mellom dei lærarane som arbeidde med spesialundervisning og dei som ikkje gjorde det. Dei som har arbeidd med spesialundervisning har i stor grad også arbeidd med ordinær opplæring. Det har gitt dei ei omfattande innsikt i organisasjon, kultur og arbeidsformene i skulen. Og det er kompetansar som er viktige både i førebygging av vanskar og i spesialundervisninga. Forslaget som no ligg føre bryt dette mønsteret. Signala om dette har vore der lenge. Departementet har gitt signala i samband med den fireårige grunnskulelærarutdanninga, og gått mot fagmiljøa. Eg meiner det er alvorleg og det er nærast oppsiktsvekkjande at det kan skje utan nærare drøfting og avklaring. Skal dei komande grunnskulelærarane ta utdanning i spesialpedagogikk tilsvarande ei mastergrad, må dei først ta ei mastergrad i eit skulefag, og deretter i spesialpedagogikk. Det kan ta inntil to ekstra år, om den ordninga som eksisterer i dag skal førast vidare. Det er lite sannsynleg at mange vil gjere det. Alternativet er eit reint spesialpedagogisk profesjonsstudium på bachelor og masternivå. Det kan skje, og med konsekvensar som har vore uønskte i vår utdanningstradisjon. Det 5

6 vil gje for få med denne kompetansen. Og det vil føre inn ein heilt annan kategori personale i skulen. Eit personale som manglar generell skulekompetanse, og som har mindre legitimitet og kunnskap til å gjere det som er hovudutfordringa på feltet: å gjere all opplæring så god som råd er. Eg er redd at det same kan skje som med innføringa av psykologlova i byrjinga av 1970-talet. Det profesjonaliseringstiltaket fjerna psykologane frå skulen og PPT, og førte dei over til helsevesenet. Det skal ikkje så mykje til for å halde fram i det sporet vi har vore. Det er berre å opne for at det er mogleg å bygge ein master på pedagogikk og elevkunnskap og praksisen i grunnskulelærarutdanningane. Dei som gjer det kan få eit anna krav til tal på skulefag eller kor mange studiepoeng kvart skulefag kan ha, enn dei andre studentane. Kommentar til frafall av spesialpedagogisk utdanning av Dag Sørmo 13. september 2015 Det er mange interessante innspill i utvalgets forslag til masterutdanningen. Min bekymring gjelder at 5-årig lærerutdanning ikke styrker pedagogikken, og ikke gir muligheter for studenter å tilegne seg dypere kompetanse i spesialpedagogikk. Det må være på sin plass å advare mot en nedprioritering av den kompetansen som spesielt ivaretar barn og unges behov for spesialundervisning. Mye tyder på at virkelighetens skole har sterkt behov for lærere med dyp og god spesialpedagogisk innsikt. Utgangspunktet for masternivået forutsetter minst 60 stp i et fag. I forslaget gis det ikke rom for dette i Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) de tre første studieårene og dermed heller ikke mulighet til å velge et pedagogisk fag som masterfordypning. Opplæringsloven er tydelig på at enkelte barn under opplæringen har krav på spesielt tilrettelagt undervisning som er tilrettelagt av personale med spesialpedagogisk kompetanse. Når det for øvrig forventes at læreren skal ha masterutdanning, kan det ikke forventes at lærere vil ta to masterutdanninger for å arbeide med spesialpedagogiske arbeidsoppgaver, ikke minst fordi lønnssystemet heller ikke tilgodeser slik utdanning. Utvalget bør heller styrke den pedagogiske utdanningen med å ha mer PEL slik at det blir mulig å velge en spesialpedagogisk mastergrad i utdanningen. Dette kan gjøres ved å styrke PEL gjennom alle semestrene på utdanningen og gi mulighet for 60 studiepoeng i PEL de tre første årene, deretter integrere PEL i fordypningsfagene de siste to. Det er vanskelig å skape en BEDRE lærerutdanning slik utgangspunktet for masterutdanningen har vært uten å styrke pedagogikken. Forslaget savner en slik refleksjon og undergraver dermed Opplæringslovens krav og behovene skolene har for lærere med slik utdanning. Her har utvalget vist manglende innsikt i et alvorlig problem, særlig ettersom intensjonen har vært å styrke lærerutdanningen og skolen i Norge. En slik styrking må også komme barn- og unge med opplæringsutfordringer til gode. Jeg kan ikke se at dette har vært berørt i forslaget. Morgensdagens lærerutdanning må ikke svikte de som trenger mest hjelp på denne måten. Dette kan oppfattes som et verdisyn som er på vei mot å frata barn og unge muligheter og gode opplæringsbetingelser. Det ønsker ikke skolefolket. 6

7 Retten til spesialpedagogisk hjelp av Arne Myklebust 14. september 2015 I høve det førebelse framlegget frå Rammeplanutvalget for nye grunnskulelærarutdanningar er eg nøgd med: At dei nye grunnskulelærarutdanningane trass alt har fått ei brukbar fagleg bredde; 3-fagleg (5 10) og 4-fagleg(1-7). Eg hadde frykta at kravet til fordjuping og masterfag hadde gjeve oss endå smalare utdanningar. Spesielt for mindre skular i distrikts-norge er dette godt nytt. Lærarar med for få fag vil gjere at det blir krevjande å få fagkabalane til å gå opp på mindre skular. Men eg er svært uroa for: Kva konsekvensar Rammeplanutvalet sine forslag får for spesialpedagogisk kompetanse i norsk skule. Modellen som er lagt fram så langt, opnar berre for 30 stp. skulerelevante fag. Dette medfører at grunnskulelærarstudentane berre kan ta 30 stp. spesialpedagogikk inn i grunnutdanninga. I dag gjev mange av lærarutdanningsinstitusjonane tilbod om mastergrad i spesialpedagogikk. Dette har vore godt søkte utdanningstilbod som har tilført barnehage og skule mykje god kompetanse på det spesialpedagogiske området. Dei fleste spesialpedagogane har kome til skulen med kompetanse samansett av både skulefag og spesialpedagogikk. Rammeplanutvalet sitt førebelse framlegg vil i så måte setje ein stoppar for ein lang og god tradisjon i norsk skule. Svært få studentar vil halde fram med eit mastergradstudium i spesialpedagogikk dersom dei først må ta ei mastergrad i eit skulefag. Løysinga må etter mi vurdering verte at lærarstudentar må kunne velje masterfordjuping i spesialpedagogikk som ei del av ei 5-årig lærarutdanning. Denne masterfordjupinga må byggje på PEL- faget + eventuelt spesialpedagogiske element i fagstudia. Desse grunnskulelærarane vil då mangle master i eit skulefag, men i staden ha ei utdanning samansett av 3-4 skulefag og ein master i spesialpedagogikk. Mi vurdering er at dette vil vere eit svært godt utgangspunkt for å gjere ein god jobb i norsk skule. Dei nye kompetansekrava for å undervise i norsk skule må sjølvsagt få konsekvensar for korleis vi byggjer opp lærarutdanningane våre. Samtidig må vi hugse på at mange barn som etter sakkunnig tilråding har behov for ekstra hjelp, har krav på spesialpedagogisk støtte. Skal denne lovheimelen bli ståande og ha verdi, må vi syte for å utdanne lærarar som kan gje desse barna kvalifisert hjelp. Det førebelse framlegget frå Rammeplanutvalet vil vere ein trussel for rettstryggleiken til barn og unge med spesielle læreføresetnadar. Dette må Rammeplanutvalet finne ei løysing på. Innspill fra Statped til rammeplanutvalgets forslag til struktur for grunnskolelærerutdanningene på masternivå 21. september 2015 (mottatt pr. e-post) Utkastet til ny grunnskolelærerutdanning fra 2017 er interessant og vil på mange områder være et løft for skolen. En femårig grunnskolelærerutdanning (GLU-master) skal gi lærerkandidatene et solid fundament for yrkesutøvelsen, og legge et grunnlag for en kontinuerlig profesjonell utvikling. Slik rammeplanutvalgets forslag forstås, vil den nye GLU-masteren føre til markerte endringer i den kompetansen lærerutdanningene tilfører samfunnet. Den vil styrke læreres skolefaglige kompetanse 7

8 for dybdelæring i fagene, men samtidig ser det ut til at det vil redusere mulighetene for fordypning i spesialpedagogiske fag- og emner. Dersom dette blir resultatet av rammeplanutvalgets forslag, er Statped bekymret for en nedbygging av tilgangen til spesialpedagogisk kompetanse for skolen og i PP-tjenesten. Dette vil på sikt også ramme Statped selv. En slik nedbygging av den spesialpedagogiske kompetansen i skolen vil kunne gå på bekostning av opplæringen til elevgruppene med størst behov for god pedagogisk tilrettelegging, og kunne føre til en svekkelse av opplæringsrettighetene til elever med særlige behov for hjelp og støtte. En utdanning for framtiden må forutse det uforutsette. Meldingen møter utfordringen med en styrking av kompetansen i skolefagene, men spørsmålet er om den i tilstrekkelig grad tar hensyn til mangfoldet av elever. Store elevgrupper opplever i dag uforutsett store vansker i møtet med skolen. Årsakene er sammensatte og kan knyttes til både mangelfull lærerkompetanse, elevenes forutsetninger og motivasjon for skolens arbeidsformer og innhold. Målene for opplæringen byr på store utfordringer for barn og unge med medfødte eller tidlig ervervede tilstander. Disse elevene følger ikke det forventede utviklingsforløpet når det gjelder læring og mestring. De har behov for spesialpedagogisk tilrettelegging fra barnehagen og gjennom hele skoletiden. Slik undervisning krever en særskilt pedagogisk kompetanse som på sikt skal bidra til integrering, selvstendighet og livskvalitet. Spesialpedagogisk kompetanse er sentralt for å kunne gi en god opplæringstilpasning og god spesialundervisning for alle elever med særlige behov. Dette er spesielt viktig i et land der topografien og klima skaper spredt bosetning med en tredel av skolene med færre enn 100 elever. Det er derfor et spørsmål om skole-norge er tjent med en grunnskolelærerutdanning som ensidig vektlegger spesialisert fagkompetanse? I dag er spesialpedagogiske videreutdanninger både gode og populære blant store studentgrupper. Og ikke minst en kompetanse som er etterspurt i skolen, der lærerkandidatene både kommer med undervisningskompetanse og spesialpedagogisk kyndighet. Det er nettopp denne kombinasjonen mellom det allmenne og det spesielle som gjør lærerutdanningenes spesialpedagogiske utdanningsløp aktuelle og relevante for skolen. Utkastet til ny grunnskolelærerutdanning ser ut til å bryte med det tidligere utdanningsmønsteret på dette området. Dersom framtidige grunnskolelærere skal ta utdanning i spesialpedagogikk tilsvarende en mastergrad, må de først ta en mastergrad i et skolefag og deretter i spesialpedagogikk. Det blir dermed et spørsmål om dette er god utnytting av utdanningsordningene, og om endringen vil redusere tilgangen til spesialpedagogisk kompetanse for de elevgruppene som har størst behov for særskilt tilrettelegging. Vi vil kunne sitte igjen med noen få utdanningsinstitusjoner som gir spesialpedagogisk profesjonsutdanning på bachelor og masternivå utdanninger som ikke gir generell grunnskolelærerkompetanse. Det er dermed en fare for at skolen over tid vil miste store deler av den spesialpedagogisk kompetansen som i dag finnes. Disse konsekvensene er i liten grad belyst av rammeplanutvalget arbeider. Tone Mørk Direktør 8