Oppfølging av utenlandske studenter Korrelasjonsundersøkelse av opptakskrav i norsk, Test i norsk høyere nivå og Trinn 3-eksamen Fase 2

Transkript

1 Oppfølging av utenlandske studenter Korrelasjonsundersøkelse av opptakskrav i norsk, Test i norsk høyere nivå og Trinn 3-eksamen Fase 2 Bergen 2008 Norsk språktest, Universitetet i Bergen

2 1. Forord Innledning Bakgrunn for prosjektet: Utenlandske studenter og opptakskrav i norsk ved høyere utdanning Bakgrunn for prosjektet: Korrelasjonsundersøkelsen 2006, hovedformål og viktigste funn Om Oppfølgingsstudien Formål Metode for datainnsamling Informanter Egenrapportering av resultater som datagrunnlag Egenrapportering av sosial og faglig mestring Spørsmål om faglig og sosial mestring i spørreskjemaet Kommentar til statistiske analyser En metodisk utfordring: Bruken av karakteren E Sammendrag av hovedfunn Generelle funn om utenlandske studenter og faglig og sosial mestring Funn som angår hovedproblemstillingen: Er opptakskravene tilstrekkelig høye til at studentene klarer seg? Grafisk fremstilling av resultater fra undersøkelsen Persondata: Hvem er informantene? Alder Kjønn Tid i Norge Status i Norge Antall år ved universitet/høyskole utenfor Norge Antall år ved universitet/høyskole i Norge Universitet/høyskole for nåværende studier Studienivå Mål for studiene Morsmål Norskprøve som opptaksgrunnlag Resultat på testene Bruk av norsk i studiene Egenvurdering av norskferdigheter Faglig mestring, delferdigheter Faglig mestring, overordnete spørsmål Sosial mestring Viktighet av gode norskferdigheter for faglig og sosial mestring Noen gruppeforskjeller mellom HN- og T3-kandidatene Morsmål, gruppeforskjeller Alder, gruppeforskjeller Oppholdstid i Norge, gruppeforskjeller Status i Norge, gruppeforskjeller Egenvurdering av norskferdigheter, gruppeforskjeller Forholdet mellom norskferdigheter og enkeltstående variabler for faglig mestring Hvordan synes du det er å lytte til og forstå forelesninger på norsk? (Lytteforståelse) Hvordan synes du det er å lese og forstå pensumlitteraturen på norsk? (Leseforståelse) Hvordan synes du det er å skrive besvarelser på norsk? (Skriftlig produksjon)

3 6.4 Hvordan klarer du deg i faglige diskusjoner på norsk, f.eks. på kollokviegrupper eller seminarer? (Muntlig produksjon/interaksjon) Hvordan synes du alt i alt du klarer deg faglig i studiene? Hvordan liker du de faglige sidene av studiene? Hva synes du om de resultatene/karakterene du har oppnådd så langt i studiene? Hvor mye snakker du norsk i løpet av studiedagen? Oppsummering av forholdet mellom norskferdigheter og enkeltstående variabler for faglig mestring Forholdet mellom norskferdigheter og enkeltstående variabler for sosial mestring Hvordan synes du alt i alt du klarer deg sosialt studiene? Hvordan liker du de sosiale sidene av studietilværelsen? Hvor mye snakker du norsk med venner/familie på fritiden? Hvor ofte er du sammen med norske venner og medstudenter på fritiden? Hvor ofte tar du selv aktivt initiativ til samvær med nordmenn? Oppsummering av forholdet mellom norskferdigheter og enkeltstående variabler for sosial mestring Bakgrunn og metode for sammenslåing av enkeltstående variabler til to hovedvariabler: Faglig mestring (Sc1mean) og Sosial mestring (Sc2mean) Faglig mestring én variabel (Sc1mean) Variabler for faglig mestring Reliabilitetsberegninger (faglig mestring) Faktoranalyse (faglig mestring) Frekvensfordeling (faglig mestring) Sosial mestring én variabel (Sc2mean) Variabler for sosial mestring Reliabilitetsberegninger (sosial mestring) Faktoranalyse (sosial mestring) Frekvensfordeling (sosial mestring) Undergrupper (1): Inndeling av kandidater i undergrupper etter opptakskrav på norskprøvene Hypotesetesting: Opptakskrav og faglig/sosial mestring Undergrupper (2): Inndeling av kandidater i undergrupper etter faglig og sosial mestring Faglig mestring, sammenlikning av lavt- og høytskårende undergrupper Sosial mestring, sammenlikning av lavt- og høytskårende undergrupper Konsekvenser/konklusjoner

4 1. Forord Hvor gode norskferdigheter trenger en utenlandsk student for å klare seg, faglig og sosialt, ved høyere læresteder i Norge? Er de norskkravene myndighetene stiller som grunnlag for opptak, et tilstrekkelig grunnlag for faglig og sosial mestring i høyere utdanning? Den foreliggende rapporten gjør greie for en studie som hadde som overordnet målsetning å besvare disse spørsmålene. I gjennomførte Norsk språktest ved Universitetet i Bergen i samarbeid med Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk en korrelasjonsundersøkelse av opptakskravene som stilles til utenlandske studenter som ønsker å studere ved universitet eller høyskole i Norge (Korrelasjonsundersøkelsen Sammenlikning av opptakskravene til høyere utdanning som gjelder for Trinn 3-eksamen i norsk og Test i norsk høyere nivå). Korrelasjonsundersøkelsens Fase 1 hadde som ett av sine hovedmål å kartlegge om opptakskravene, karakteren E (laveste ståkarakter) på Trinn 3-eksamen og 450 poeng på Test i norsk høyere nivå var ekvivalente. Resultatene fra denne undersøkelsen viste at ca 3 av kandidatene som klarte opptakskravet på Trinn 3-eksamen, ikke klarte kravet på Test i norsk høyere nivå. Dette betyr ikke nødvendigvis at Test i norsk høyere nivå er vanskeligere enn Trinn 3 eksamen, men at det kravet myndighetene stiller som grunnlag for opptak, er strengere for Test i norsk høyere nivå enn for Trinn 3-eksamen. Resultatene fra Korrelasjonsundersøkelsens Fase 1 sier imidlertid ikke noe om hvilket av kravene som er best tilpasset den funksjonen prøvene skal ha nemlig å sikre at utenlandske studenter har gode nok språkferdigheter til å klare seg faglig og sosialt ved høyere utdanning i Norge. Norsk språktest og Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk ønsket derfor en oppfølgingsstudie som tok sikte på å undersøke nettopp dette spørsmålet, og det er resultater av denne undersøkelsen det gjøres rede for i den foreliggende rapporten. Det er ikke tidligere gjort noen tilsvarende storskalaundersøkelser av hvordan utenlandske studenter klarer seg faglig og sosialt ved universitet og høyskole i Norge, der deres mestring eller manglende mestring er korrelert med norskferdighetene deres. Fra Norsk språktest ble dr. art Cecilie Carlsen bedt om å være prosjektleder for studien. På møte i Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk i Stavanger ble det fremmet ønske fra Norsk språktests side om at også Oppfølgingsstudien skulle gjennomføres som et faglig samarbeid mellom Nasjonalt fagråd og Norsk språktest. Dette forslaget ble nedstemt, men fagrådet understreket at de var positive til at undersøkelsen ble gjennomført. Det ble opprettet en arbeidsgruppe bestående av to representanter fra Trinn 3-miljøet, universitetslektor Atle Kristiansen, og 1. amanuensis Jon Erik Hagen, begge ved Universitetet i Bergen. Det ble også avtalt at prosjektleder skulle holde Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk løpende orientert om framdrift og resultater av undersøkelsen. Professor Sauli Takala ved Universitetet i Jyväskylä har hatt en rolle som ekstern konsulent, særlig i forbindelse med utarbeiding av spørreskjemaet. Han var også konsulent for Korrelasjonsundersøkelsen Fase 1 og kjente derfor godt til problemstillingen. I tillegg har vi hatt hjelp til en del av de statistiske analysene av dr. Felianka Kaftandjieva ved Universitetet i Sofia, Bulgaria, som også gjorde de statistiske analysene i Fase 1. Undersøkelsen er meldt til Personvernombudet ved Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste (NSD) før og har prosjektnummer

5 Den foreliggende rapporten er utarbeidet av prosjektleder dr.art. Cecilie Carlsen ved Norsk språktest, Universitetet i Bergen. Rapporten har vært presentert for styringsgruppen, Norsk språktest og Sauli Takala for kommentarer. Prosjektleder vil takke Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk for positiv interesse for undersøkelsen, universitetslektor Atle Kristiansen og 1. amanuensis Jon Erik Hagen i styringsgruppen og professor Sauli Takala for råd underveis, dr. Felianka Kaftandjieva for uvurderlig hjelp med statistikken, ansatte i administrasjonen ved de ulike høyskolene/universitetene som hjalp til med utsending av spørreskjema, og ikke minst informantene for deres bidrag til undersøkelsen. Bergen, 27. juni 2008 Prosjektleder dr. art. Cecilie Carlsen, Norsk språktest, Studieforbundet Folkeuniversitetet /Universitetet i Bergen 5

6 2. Innledning 2.1 Bakgrunn for prosjektet: Utenlandske studenter og opptakskrav i norsk ved høyere utdanning Utenlandske studenter i Norge I følge Statistisk Sentralbyrå, er det utenlandske studenter i Norge i De fleste av disse, 7 857, studerer ved universitetet, ved statlige høyskoler og resten ved private høyskoler, kunsthøyskoler og vitenskapelige høyskoler. Universitetet i Oslo har vel 3000 utenlandske studenter, mens Universitetet i Bergen og NTNU har ca 1500 hver. Av høyskolene er det Høgskolen i Oslo som har det største antallet utenlandske studenter, 989, mens Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Bodø hver har bortimot 300 utenlandske studenter. Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Bergen har ca 150 utenlandske studenter hver. Den største gruppen utenlandske studenter kommer fra Tyskland, 679, etterfulgt av Russland, 668, Kina 529, Sverige 492, og Frankrike, 346. (Bortimot studenter oppgir ikke hjemland). De fleste utenlandske studentene, 2 008, studerer ved Historisk-Filosofisk/Humanistisk fakultet, studerer ved Samfunnsvitenskapelig fakultet, og ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet. 649 følger en teknologisk utdanning, mens vel 300 studerer medisin eller jus. Dokumentasjon av norskferdigheter I Forskrift om opptak til høyere utdanning (FOR nr 173) står det i paragraf 2-3 at: (2) Søkere som har utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden, må dokumentere bestått utdanning på nivå med norsk 3-årig videregående opplæring som gir generell studiekompetanse, og i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk med en av følgende prøver: 1. Bestått eksamen fra Læreplan i norsk som andrespråk. 2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene. 3. Bestått eksamen fra 1-årig høyskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter. 4. Test i norsk, høyere nivå, («Bergenstesten») med minimum 450 poeng. Denne forskriften skal erstattes av ny forskrift fra januar 2009: Forskrift om opptak til høyere utdanning fra opptak til studieåret (F-08-07). I den nye forskriften er punkt 1 i tabellen endret til: Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring. Det er ingen endringer når det gjelder Trinn 3-eksamen, 1-årig høyskolestudium i norsk n) eller Test i norsk høyere nivå (heretter HN testen). Opptaksgrensene, før og nå For Test i norsk høyere nivå (heretter HN testen) har opptaksgrensen vært 450 siden testen ble avviklet første gang i Når det gjelder Trinn 3-eksamen/årsenheet fra høyskole (begge heretter omtalt som T3-eksamen), var opptakskravet tidligere karakteren 3.0 på en tallskala for høyere utdanning som gikk fra 1.0 (beste karakter) til 4.0 (laveste ståkarakter). En kunne altså få bestått på T3-eksamen, men likevel ikke komme inn på videre studier dersom en hadde 6

7 karakter mellom 3.1 og 4.0. Opptakskravet på 3.0 falt bort ved Ny forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar, F , i Om krav til norsk står det at: Dei strenge karakterkrava i norsk som tidlegare gjaldt for søkjarar som har opptaksgrunnlag frå land utanfor Norden, er fjerna. Dette fører til at søkjarar som har opptaksgrunnlaget frå utlandet og som må dokumentere norsk som andrespråk i vidaregåande skole, fyller krava når dei har fullført og bestått eksamen i norsk som andrespråk med karakteren 2 eller betre, jf bokstav b) punkt 1. Det er heller ikkje lenger karakterkrav for søkjarar som har bestått eksamen frå trinn 3 i norsk for utanlandske studentar ved universiteta, eller har bestått eksamen frå 1-årig høyskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for utanlandske studentar, jf. bokstav b) punkt 2 og 3. ( II/kd/Lover_og_regler/2002/rundskriv-f html?id=109182) Dette innebar en overgang fra 3.0 til 4.0 som opptakskrav. Fra 2003 gikk man over fra tallkarakterer til bokstavkarakterer. Det nye karaktersystemet med en bokstavskala fra A til F, med E som laveste ståkarakter, er i samsvar med det europeiske ECTS-systemet (European Credit Transfer System) og et ledd i Kvalitetsreformen som ble innført ved alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge fra og med høsten Bortfall av karakterkrav ble videreført, og laveste beståttgrense, E, ble grunnlag for opptak til høyere utdanning for Trinn 3-eksamen og årsstudium i norsk fra høyskolen. 2.2 Bakgrunn for prosjektet: Korrelasjonsundersøkelsen 2006, hovedformål og viktigste funn Korrelasjonsundersøkelsen Fase 1, formål og viktigste funn En viktig problemstilling for Korrelasjonsundesøkelsen Fase 1 var: Er det samsvar mellom opptakskravene i norsk for studenter som tar Trinn 3-eksamen og Eksamen fra 1-årig høyskolestudium (begge prøvene omtales heretter som Trinn 3-eksamen), og studenter/kandidater som avlegger Test i norsk høyere nivå? (Andersen 2006, s:8) I undersøkelsen gikk 353 T3-kandidater opp til T3-eksamen og HN testen omtrent på samme tid. Deltakerne representerte alle universitetene i Norge samt høyskolen i Hedmark (Hamar) og Sommerskolen ved Universitetet i Oslo. Hovedresultatene fra Korrelasjonsundersøkelsen Fase 1 viste at det var dårlig samsvar mellom opptakskravene. For det første fant man at 29 % av kandidatene som gikk opp til begge prøvene samtidig, klarte opptakskravet E på T3-eksamen, men klarte ikke å oppnå 450 poeng på HN testen, jfr. tabellen under: 7

8 102 29% Tabell 6: Resultater på T3-eksamen og HN-test sett i forhold til gjeldende opptakskrav 3. Om Oppfølgingsstudien Det Korrelasjonsundersøkelsen Fase 1 ikke sier noe om, er hvilket av opptakskravene, 450 poeng på HN testen, eller E på T3-eksamen, som er mest passende for den funksjonen prøvene har, nemlig å sikre at studentene har tilstrekkelige norskkunnskaper til å klare seg i høyere utdanning. 3.1 Formål Denne undersøkelsen har to hovedproblemstillinger: 1) Er resultat på de to norskprøvene, HN testen og T3-eksamen/årsenhet i norsk, en god indikator på hvor godt kandidatene klarer seg faglig i studiene? 2) Er opptakskravet, 450 poeng på HN testen og karakteren E på T3-eksamen/årsenhet i norsk, et passende (tilstrekkelig og nødvendig) språklig grunnlag for at studentene skal klare seg godt faglig og sosialt i studiene? 3.2 Metode for datainnsamling Det ble utarbeidet et elektronisk spørreskjema i Refleks som ble sendt ut til nær alle utenlandske studenter i Norge via e-post med invitasjonstekst og lenke til undersøkelsen. (Høyskolen i Tromsø valgte å legge undersøkelsen ut på Fronter nettside i stedet for å sende e- post). I spørreskjemaet ble studentene bedt om å svare på spørsmål om nåværende og tidligere studier i og utenfor Norge, andel av undervisning/pensum/kollokvier/besvarelser på norsk, mål for studiene i Norge, hvilken norskprøve de har avlagt for opptak og hvilket resultat de fikk på denne prøven, opplevelse av sosial og faglig mestring i studiene i Norge, i tillegg til egenvurdering av språkferdigheter og persondata som alder, kjønn, morsmål og status i Norge (se vedlegg). Det var intensjonen at de aller fleste utenlandske studenter i høyere utdanning skulle få skjemaet tilsendt via e-post i løpet av høsten Skjemaet ble av praktiske årsaker ikke sendt ut til de minste studiestedene, ellers ble alle universitetene og de største høyskolen kontaktet med forespørsel om å bidra med å kontakte sine utenlandske studenter. Med ett 8

9 unntak svarte alle institusjonene jeg kontaktet, positivt på å delta og var behjelpelige med å sende ut forespørsel til studentene. 3.3 Informanter Skjemaet gikk ut til ca studenter alt i alt. Da den elektroniske undersøkelsen ble stanset , hadde 941 studenter svart på spørreskjemaet. Det er en svarprosent på ca 11 %, noe som er som forventet for elektroniske spørreundersøkelser. Studentene 1 representerer alle universitetene samt fem høyskoler: Universitetet i Oslo, Bergen, Stavanger, Agder og NTNU, og Høgskolen i Oslo, Bergen, Tromsø, Bodø og Narvik Universitetet i Oslo er representert med flest studenter, etterfulgt av Universitetet i Stavanger og Høyskolen i Oslo. Det er noe flere kvinner enn menn som har svart, de fleste er mellom 20 og 29 år, og flertallet har vært i Norge i mer enn 6 år. Alle fakultet og en rekke institutter og fag er representert. Studentene representerer over 70 ulike morsmål. De største morsmålsgruppene er germanske språk, baltiske/slaviske språk og russisk. Bortimot halvparten av studentene i undersøkelsen har Test i norsk høyere nivå som opptaksgrunnlag. Resten har tatt enten T3-eksamen før 2003, T3-eksamen etter 2003 eller Eksamen fra læreplan i N2 ved videregående. Ca 75 % av studentene vurderer sine egne norskferdigheter til å være gode eller svært gode. 35 % av studentene har en norsk samboer/ektefelle, og 28 % er i jobb. De fleste studentene har studert ved universitet/høyskole før de kom til Norge; bortimot 3 av dem i 3-4 år. 4 av studentene hadde studert i 1-2 år i Norge da de svarte på undersøkelsen, mens nesten 3 hadde studert her i 3-4 år. Nesten 5 av studentene er nå på bachelornivå, mens bortimot 3 er på masternivå. Vel halvparten av studentene har mastergrad som mål for studiene, mens 13 % ønsker å ta doktorgrad i Norge. Over 7 av studentene i undersøkelsen har det aller meste (2/3 eller all) undervisning, egne arbeider og kollokvier/seminarer på norsk. Noe færre har all eller mesteparten av pensumlitteraturen på norsk (ca 45 %). 3.4 Egenrapportering av resultater som datagrunnlag Resultatene er basert på studentenes egenrapportering av hvilke resultater de har fått på norskprøvene de har tatt som grunnlag for opptak. Denne metoden krever en kommentar: Vi undersøkte muligheten av å få tilgang til studentenes karakterer, men dette var ikke offentlig tilgjengelig. I tillegg ønsket vi å holde undersøkelsen anonym, blant annet for å få høyere svarprosent. Den eneste mulige løsningen ble da å spørre studentene hvilket resultat de fikk på prøvene de hadde tatt. Når egenrapportering av resultater brukes, er det helt avgjørende at vi kan stole på studentenes rapportering. I og med at resultatet på norskprøvene er et sentralt utgangspunkt for analysene, er det viktig at disse tallene er pålitelige. En reliabilitetsjekk av studentenes egenrapporterte resultater ble gjennomført ved at 76 av kandidatene som deltok i Korrelasjonsundersøkelsen Fase 1, ble bedt om å besvare det samme spørreskjemaet som ble bruk i Oppfølgingsstudien, vel et år etter at Fase 1 var avsluttet. Deres rapporterte resultater ble så korrelert med de faktiske resultatene på henholdsvis T3-eksamen og HN testen, som vi hadde tilgang til fra datamaterialet til Korrelasjonsundersøkelsen Fase 1. Korrelasjonen mellom egenrapporterte og reelle resultater ble beregnet ved Cronbach s Alpha, og reliabilitetsestimatene var = 0.96 for kandidater som hadde avlagt HN testen, og = 0.93 for T3-eksamen. Dette er høye reliabilitetstall som vitner om at det er stort samsvar mellom egenrapporterte og reelle karakterer (Se vedlegg). Det er sannsynlig at det store samsvaret 1 Grafer over persondata presenteres i del 5.1 Persondata: Hvem er informantene? under. 9

10 mellom egenrapporterte og reelle resultater kan overføres til informantgruppen i Oppfølgingsstudien, og at vi derfor kan stole på at de egenrapporterte resultatene stemmer med virkeligheten. Informantene har heller ingenting å tjene på å rapportere høyere resultater enn de fikk. 3.5 Egenrapportering av sosial og faglig mestring Vi baserte oss også her i stor grad på studentenes egenrapportering, altså deres egen opplevelse av sosial og faglig mestring, som mål på hvor godt de klarer seg. Man kunne selvsagt ha brukt andre mer objektive mål som for eksempel produserte studiepoeng per semester, gjennomføringsrate, eller karakterer på avlagte fag, men dette ville kreve at studien ikke var anonym. Viktigere er det at det ble vurdert som riktigere å definere faglig og sosial mestring som egenopplevde størrelser: Det er tvilsomt om det finnes et objektivt mål på hva det vil si å klare seg godt i studiene: Noen vil være fornøyde med en karakter andre vil være svært misfornøyde med. Og tilsvarende for sosial mestring: Man kan prøve å finne objektive mål på trivsel, men til syvende og sist er det snakk om en persons egenopplevelse som vanskelig kan måles fullstendig objektivt. Vi har inkludert noen spørsmål i spørreskjemaet som heller mer i retning av objektive mål, som for eksempel hvor ofte studentene selv tar initiativ til samvær med nordmenn, hvor ofte de er sammen med nordmenn på fritiden og hvor ofte de snakker norsk utenom studiedagen, men vi har også spørsmål hvor studentene selv skal vurdere sin egen mestring. De viktigste spørsmålene som angår faglig og sosial mestring er gjengitt under: 3.6 Spørsmål om faglig og sosial mestring i spørreskjemaet Spørsmål angående faglig mestring: 1 Hvordan synes du det er å lytte til og forstå forelesninger på norsk? 2 Hvordan synes du det er å lese og forstå pensumlitteraturen på norsk? 3 Hvordan synes du det er å skrive besvarelser på norsk? 4 Hvordan klarer du deg i faglige diskusjoner på norsk, f.eks. på kollokviegrupper eller seminarer? 5 Hvordan synes du alt i alt du klarer deg faglig i studiene? 6 Hvordan liker du de faglige sidene av studiene? 7 Hva synes du om de resultatene/karakterene du har oppnådd så langt i studiene? 8 Hvor mye snakker du norsk i løpet av studiedagen? Spørsmål angående sosial mestring: 1 Hvordan synes du alt i alt du klarer deg sosialt i studiene? 2 Hvordan liker du de sosiale sidene av studietilværelsen? 3 Hvor mye snakker du norsk med venner/familie på fritiden? 4 Hvor ofte er du sammen med norske venner og medstudenter på fritiden? 5 Hvor ofte tar du selv aktivt initiativ til samvær med nordmenn? 3.7 Kommentar til statistiske analyser Selv om man enkelt kan utføre noen grunnleggende analyser i Refleks, først og fremst frekvensberegninger og krysstabuleringer, bestilte vi rådataene for å kunne utføre mer 10

11 sofistikerte analyser. Prosjektleder har gjort analysene i SPSS, men grafene er for det meste laget i Excel. Dr. Felianka Kaftandjieva ved Universitetet i Sofia, Bulgaria, har utført en rekke mer avanserte statistiske analyser på datamaterialet (Figur 39 til 56). 3.8 En metodisk utfordring: Bruken av karakteren E Resultatene på Oppfølgingsstudien viser at det er svært få av T3-kandidatene i utvalget som har fått karakteren E. Kun sju studenter har fått denne karakteren. Også Korrelasjonsundersøkelsen Fase 1 avslørte at E er en karakter svært få studenter får på T3- eksamen, jfr. grafen under: Figur 5: Studentenes resultater til T3-eksamen Tallene på x-aksen i Figur 5, 6 og 7 relaterer seg til bokstavkarakterene: F=0, E=1, D=2, C=3, B=4, A=5. Begrenset bruk av karakteren E bekreftes også av Karakterrapporten Norsk for internasjonale/utenlandske studenter trinn 3, fra 2005 som viser at av institusjonene som deltok, UiT, NTNU, UiB og UiO, var det kun NTNU som kan sies å bruke karakteren E i noen utstrekning (13 %), mens de øvrige stedene kun gav E i 2 % av tilfellene. Dette medfører et metodisk problem for Oppfølgingsstudien: Det er ikke tilstrekkelig store tall i studentgruppen som har fått karakteren E, til at man kan bruke det som grunnlag for statistiske analyser. Av den grunn har hovedproblemstillingen som var å se hvordan E-kandidatene klarer seg faglig og sosialt, måttet justeres til å omfatte både E og D-kandidater for noen analyser, og for andre har også kandidater som fikk mellom 4.0 og 3.1 fra T3-eksamen før 2003 blitt inkludert. Det virker også som om det faktisk er karakteren D som fungerer som laveste opptaksgrense ved alle institusjoner, muligens bortsett fra NTNU, og at dette derfor blir en vel så relevant problemstilling som kun å se på hvordan E-kandidatene klarer seg. 11

12 4. Sammendrag av hovedfunn 4.1 Generelle funn om utenlandske studenter og faglig og sosial mestring De aller fleste utenlandske studentene liker de faglige sidene av studiene godt eller svært godt (76 %). De fleste synes også selv at de klarer seg godt faglig, og vel halvparten er godt fornøyd med de resultatene/karakterene de har oppnådd så langt i studiene (jfr. Figur 30, 31 og 32, s.32, 33 og 34). Når det gjelder språklige delferdigheter som er nødvendige i studiet, synes de fleste studentene det er svært lett eller lett å forstå forelesninger og pensumlitteratur på norsk (over 6). De har noe større problemer med egen produksjon på norsk, dvs. å skrive egne besvarelser og delta i faglige diskusjoner på norsk. Særlig det å skrive egne tekster oppleves som vanskelig, og ca 25 % synes dette er vanskelig eller svært vanskelig (jfr. Figur 26, 27, 28 og 29 på s ). Studentene liker de sosiale sidene av studietilværelsen noe mindre godt enn de faglige sidene: Mens 76 % likte de faglige sidene godt eller svært godt, er det tilsvarende tallet for sosial trivsel 5. Vel 3 trives middels godt sosialt, og ca 14 % liker de sosiale sidene av studietilværelsen dårlig eller svært dårlig (jfr. Figur 35 på s. 37). Når det gjelder sosialt samvær med nordmenn, indikerer resultatene at studentmassen er todelt. Ca 1/3 oppgir at de er sammen med norske venner og medstudenter på fritiden hver dag, mens like mange oppgir at de sjelden eller aldri er sammen med norske venner og medstudenter utenom studiene (jfr. Figur 37 på s. 38). Det er en tydelig og signifikant sammenheng mellom norskferdigheter og faglig mestring: Jo bedre resultat på norskprøvene Test i norsk høyere nivå og Trinn 3- eksamen jo bedre ser det ut til at studentene klarer seg faglig i studiene (jfr. Figur 26 til 33 på s. 28 til 35, og Figur 52 på s. 49). Det er en viss sammenheng mellom norskferdigheter og sosial mestring, men denne er mindre tydelig enn den er for faglig mestring, og for noen av variablene er resultatene ikke signifikante (jfr. Figur 34 til 38 på s.36-39, og Figur 55 på s 51). Det kan tyde på at det er andre faktorer enn norskferdigheter som spiller inn på hvor godt studentene trives med de sosiale sidene av studiene. Hvilken morsmålsgruppe studentene tilhører, og om de har en norsk partner, ser ut til å være viktige forklaringsfaktorer for sosial mestring. 4.2 Funn som angår hovedproblemstillingen: Er opptakskravene tilstrekkelig høye til at studentene klarer seg? Studenter som har fått 450 poeng på HN testen, klarer seg bedre faglig enn studenter som har fått E eller D på T3-eksamen (jfr. Figur 47, og 48 på s. 45 og 46). Studenter som har fått 450 poeng på HN testen, klarer seg bedre sosialt enn studenter som har fått E eller D på T3-eksamen (jfr. Figur 47, og 48 på s. 45 og 46). 12

13 Studenter som har fått 450 på HN testen vurderer sine egne norskferdigheter til å være gode, mens kandidater som har fått E eller D på T3-eksamen synes de har middels gode norskferdigheter (jfr Figur 49 på s. 46). Resultatene indikerer at 500 poeng på HN testen er det beste grunnlaget for å klare seg faglig i studiene. Dette er noe strengere enn opptakskravet på 450 poeng (jfr. Figur 51, 52 og 53 på s ). Tilsvarende viser resultatene på undersøkelsen at karakteren C på Trinn 3-eksamen er den beste indikatoren på faglig suksess. Dette er to karakterer over opptakskravet E (jfr. Figur 51, 52 og 53 på s ). 13

14 5. Grafisk fremstilling av resultater fra undersøkelsen Persondata: Hvem er informantene? Alder 59 % av studentene i undersøkelsen er mellom 20 og 29 år (n=559), 28 % er mellom 30 og 39 år (n=263), og kun 9 % er over 40 år (n=83) Kjønn Det er flere kvinner enn menn som har svart på undersøkelsen: ca 7 kvinner mot ca 3 menn. Her er det en liten skjevhet i utvalget i forhold til populasjonen av utenlandske studenter i Norge der 57 % er kvinner Tid i Norge Når det gjelder oppholdstid i Norge, har langt de fleste (42 %, n=396) vært i Norge i mer enn 6 år. Kun 7 % har vært i Norge i mindre enn et år. 45 % 4 35 % 3 25 % 15 % 5 % <1 år < 2 år < 3 år < 4 år < 5 år > 6 år Figur1: Tid i Norge Status i Norge 7 oppgir at de studerer ved universitet eller høyskole. I og med at spørreskjemaet gikk ut til e-postlister over studenter, er det noe overraskende at ikke så godt som alle informantene er i denne gruppen. Men noen har kanskje sluttet og begynt å arbeide, men ikke endret e- postadresse. Kun 6 % er utvekslingsstudenter. Så mye som 35 % har en norsk samboer eller ektefelle, og hele 28 % er i jobb, enten ved siden av studiene, eller de har sluttet studiene og begynt å jobbe. (På dette spørsmålet kunne informantene sette flere kryss.) 2 I den grafiske fremstillingen er manglende verdier (missing) ikke inkludert. Det er forklaringen på at summen ikke nødvendigvis blir 10. Dessuten er tallene rundet av til nærmest hele, noe som også kan forklare hvorfor summen enkelte ganger blir i underkant, eller litt over,

15 Norsk samboer/ektefelle Norsk statsborger Arbeidssøkende Arbeider Utvekslingsstudent Studerer ved univ/høysko. Figur 2: Status i Norge Antall år ved universitet/høyskole utenfor Norge De fleste utenlandske studentene har noe utdanningserfaring fra universitet/høyskole utenfor Norge. Ca 1/3 av studentene har studert i 3-4 år før de kom til Norge. Vel har ingen høyere utdanning før de kom til Norge. 35 % 3 25 % 15 % 5 % 0 år 1-2 år 3-4 år 5-6 år Figur 3: Antall år v/universitet/høyskole utenfor Norge Antall år ved universitet/høyskole i Norge 4 av studentene har studert i 1-2 år ved universitet/høyskole i Norge da de svarte på undersøkelsen. De fleste er altså relativt nye studenter. 29 % har studert i 3-4 år. 45 % 4 35 % 3 25 % 15 % 5 % 0 år 1-2 år 3-4 år 5-6 år Figur 4: Antall år v/universitet/høyskole i Norge 15

16 5.1.7 Universitet/høyskole for nåværende studier De fleste studentene i undersøkelsen har sin tilknytning til Universitetet i Oslo (n=301). Universitetet i Stavanger er representert med 151 studenter, mens det er 85 utenlandske studenter fra Universitetet i Bergen med i undersøkelsen. Av høyskolene er det Høyskolen i Oslo som har flest informanter i undersøkelsen (n=82), mens det fra Høyskolen i Bergen, Høyskolen i Narvik og Høyskolen i Bodø er ca 20 studenter som har svart fra hver institusjon. Fra Høyskolen i Tromsø har 9 utenlandske studenter svart på undersøkelsen missing UiO UiS UIB NTNU UiA UiT HiO HiB HBO HiN HITOS Figur 5:Universitet/høyskole for nåværende studier Studienivå De fleste informantene studerer på bachelornivå (45 %), men nesten 1/3 (29 %) studerer på masternivå % 4 35 % 3 25 % 15 % 5 % 100-nivå 200-nivå 300-nivå Doktornivå Postdok.nivå Figur 6: Studienivå nå 16

17 5.1.9 Mål for studiene Vel halvparten av studentene oppgir at de har mastergrad som mål for studiene (52). 13 % ønsker å ta doktorgrad i Norge nivå 200-nivå 300-nivå Doktornivå Postdok.nivå Figur 7: Mål for studiene i Norge Morsmål De 941 studentene representerer ca 70 ulike morsmål. Det er mellom én og 140 informanter per språk. For ti av språkene er det med enn 20 informanter. De største språkene er russisk, tysk og engelsk. I diagrammet under er de 70 ulike språkene slått sammen til 12 språkgrupper. De største språkgruppene etter sammenslåing er germansk (tysk, engelsk, nederlandsk), baltisk/slavisk og russisk: 3 25 % 15 % 5 % germansk romansk baltisk/slavisk finsk-ugrisk russisk kinesisk/asiat. afrikansk arabisk indo-iransk albansk gresk tyrkisk Figur 8: Morsmålsgrupper Norskprøve som opptaksgrunnlag De fleste studentene i undersøkelsen har dokumentert sine norskferdigheter ved hjelp av Test i norsk høyere nivå (47 %). Deretter følger Trinn 3-eksamen/årsstudium etter 2003 (22 %), Læreplan i Norsk 2 fra videregående (16 %) og Trinn 3-eksamen/årsstudium før 2003 (14 %). 17

18 T3-før 2003 N2 videregående T3-etter 2003 HN-test Figur 9: Norskprøve som opptaksgrunnlag Resultat på testene Av studentene som har dokumentert sine norskferdigheter vha Test i norsk høyere nivå, har vel gått videre med opptakskravet 450 poeng. Den største gruppen av studentene som har avlagt denne prøven, 27 %, fikk karakteren % 15 % 5 % 400p eller under 450 p 500 p 550 p 600 p 650 p 700 p Figur 10: Resultat på Test i norsk høyere nivå Av studentene som har dokumentert sine norskferdigheter vha T3-eksamen før 2003 og innføring av bokstavkarakterer, har omtrent en like stor andel fått karakterer mellom 2,6 og 3,0 og 2,1-2,5: 35 % 3 25 % 15 % 5 % 3,6-3,9 3,1-3,5 2,6-3,0 2,1-2,5 1,0-2,0 Figur 11: Resultat på T3-eksamen før 2003 (tallkarakterer) 18

19 Som det går fram av Figur 12 under, er det i underkant av kun 3 % av T3-kandidatene (n= 7), som har fått karakteren E på Trinn 3-eksamen etter innføring av bokstavkarakterer i Dette bekrefter funnene fra Korrelasjonsundersøkelsen Fase 1 som viste at svært få kandidater får denne karakteren (jfr. kommentarer til bruken av karakteren E på s. 11). Den største gruppen av T3-kandidater i undersøkelsen, vel 3, har fått karakteren C. 35 % 3 25 % 15 % 5 % F E D C B A Figur 12: T3-eksamen etter 2003(bokstavkarakterer) Av studentene som har Læreplan i norsk 2 fra videregående som opptaksgrunnlag, har den største gruppen (39 %) fått karakteren 4. Fra 2009 vil egen læreplan i N2 avvikles, så resultatene for denne prøven er av begrenset relevans. 45 % 4 35 % 3 25 % 15 % 5 % 1 (stryk) Figur 13: Resultater på Eksamen i læreplan i norsk 2 for videregående I denne undersøkelsen er fokus på Trinn 3-eksamen/årsenhet i norsk ved høyskole og Test i norsk høyere nivå. Læreplan i N2 og T3-eksamen før 2003 vil i liten grad bli trukket inn i diskusjonen videre Bruk av norsk i studiene De ansvarlige for utsending av e-postinvitasjon til undersøkelsen fikk beskjed om at vi først og fremst var interessert i de utenlandske studentene som 1) var ferdig med norskkurs og 2) fulgte vanlig undervisning på norsk. De som hadde anledning til å luke bort studenter som hadde all undervisning og egne oppgaver på engelsk, ble bedt om å gjøre dette. Ikke alle institusjonene hadde registrert sine studenter på en måte som gjorde dette mulig. Det er derfor noen spørsmål 19

20 i spørreskjemaet om hvor stor del av undervisningen som er på norsk, slik at det er mulig å undersøke om noen studenter klarer seg godt på tross av dårlige norskferdigheter fordi de faktisk ikke følger undervisning på norsk. Som figuren under viser, har ca 6 av studentene i undersøkelsen all undervisning, egne arbeider og kollokvier/seminarer på norsk. Når det gjelder pensumlitteraturen er det kun 22 % av studentene som har alt på norsk. Ca av studentene i undersøkelsen følger studier på et annet språk en norsk. Dette er i hovedsak utvekslingsstudenter. 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 undervisning pensumlitt. egne arbeid kollokv./semin. 10,0 0,0 all 2/3 halvparten 1/3 ingen Figur 14: Andel av undervisning, pensum, egne arbeider og kollokviesamtaler/seminarer på norsk Egenvurdering av norskferdigheter Studentene ble også bedt om å vurdere sine egne norskferdigheter. Sett under ett, vurderte de fleste utenlandske studentene (78,2 %) sine norskferdigheter til å være gode eller svært gode. 16,5 % synes de har middels gode norskferdigheter, mens kun 3,8 prosent av studentene synes norskferdighetene er ganske dårlige eller dårlige. Det er ingen av studentene som sier de ikke har noen kjennskap til norsk % 4 35 % 3 25 % 15 % 5 % Ingen kjennskap dårlige ganske dårlige middels gode svært gode Figur 15: Egenvurdering av norskferdigheter 20

21 Faglig mestring, delferdigheter For å undersøke hvor godt studentene klarer seg i ulike situasjoner i studiene der de bruker norsk, har vi stilt spørsmål om hvor lett de synes det er å 1) lytte til og forstå forelesninger på norsk, 2) lese og forstå pensumlitteratur på norsk, 3) skrive egne besvarelser på norsk, og 4) delta i faglige diskusjoner på norsk. Som grafen under viser, synes de fleste at det er svært lett eller lett å lytte til forelesninger og lese pensum på norsk: 61,7 % synes det er lett eller svært lett å lytte til og forstå forelesninger, mens 64, 5 % synes det er lett å lese pensum på norsk. Når det gjelder de produktive ferdighetene, skrive og snakke, har studentene litt større problemer: 34,5 % synes det er middels lett å skrive egne besvarelser på norsk, mens 24 % synes det er vanskelig eller svært vanskelig. Tilsvarende synes 28,5 % at det er middels lett å delta i faglige diskusjoner på norsk, mens 14,5 % synes dette er vanskelig eller svært vanskelig Lytte til forelesninger Lese pensumlitt. Skrive besvarelser Delta i diskusjoner 5 0 svært lett lett middels lett vanskelig svært vanskelig Figur 16: Faglig mestring, delferdigheter Faglig mestring, overordnete spørsmål I tillegg fikk studentene tre overordnete spørsmål når det gjaldt faglig trivsel og mestring: 1) Hvor godt liker du de faglige sidene av studiet?, 2) Hvordan synes du alt i alt du klarer deg faglig i studiene?, og 3) Hva synes du om de resultatene/karakterene du har oppnådd så langt i studiet? Som det går fram av grafen under, trives de fleste utenlandske studentene godt med de faglige sidene av studiet: 34 % sier at de trives svært godt med de faglige sidene av studiet, og 42 % at de trives godt. Når det gjelder deres egen mestring, eller tilfredshet med egne prestasjoner, både sett i forhold til karakterer og til egen opplevelse av å klare seg faglig, er tallene ikke fullt så positive: Riktignok er vel 4 av studentene fornøyde med sine faglige prestasjoner, men det er også ca 3 som bare er middels fornøyd. 9 % er lite eller svært lite fornøyde med egne resultater oppnådd så langt i studiene. 21

22 svært godt godt middels dårlig/lite svært dårlig/lite Liker seg faglig Klarer seg faglig Tilfreds m. resultater Figur 17: Faglig mestring, overordnete spørsmål Sosial mestring Undersøkelsen tok også sikte på å kartlegge hvor godt de utenlandske studentene trives sosialt. Som det går fram av grafen under, er det stort samsvar mellom svarene på de to spørsmålene om hvor godt de trives sosialt og hvor godt de alt i alt synes de klarer seg sosial. Det kan tyde på at de to variablene måler det samme, og at studentene oppfatter det å trives sosialt som tett knyttet til å klare seg sosialt, i motsetning til resultatene for faglig trivsel og mestring som tydet på at en kunne trives godt med faglige sider av studiet og samtidig ikke være så fornøyd med egne faglige prestasjoner. De utenlandske studentene er noe mindre fornøyde med de sosiale sidene av studenttilværelsen enn de er med de faglige sidene: Bare ca liker seg svært godt sosialt, mens, som vi så, bortimot 35 % likte seg svært godt faglig. Ca halvparten av studentene oppgir likevel at de trives svært godt eller godt sosialt og at de klarer seg svært godt eller godt. Ca 14 % av de utenlandske studentene synes selv de klarer seg dårlig eller svært dårlig sosialt i studietilværelsen og trives tilsvarende dårlig svært godt godt middels dårlig svært dårlig Liker seg sosialt Klarer seg sosialt Figur 18: Sosial trivsel og sosial mestring, overordnete spørsmål 22

23 Studentene ble også spurt om hvor ofte de er sammen med norske venner og medstudenter på fritiden. Som grafen under viser, oppgir 34 % at de er sammen med norske venner/medstudenter på fritiden hver dag og 23 % er sammen med norske venner/medstudenter hver uke. En tredjedel av de utenlandske studentene oppgir imidlertid at de sjelden eller aldri er sammen med norske venner eller medstudenter utenom studiene. Det interessante med denne grafen, er at den ikke viser en normalfordeling, men tvert i mot en bipolar fordeling: Det kan tyde på at studentgruppen er todelt: Noen utenlandske studenter er godt integrerte og har mye sosial kontakt med norske medstudenter og venner på fritiden, mens en annen stor gruppe så godt som ikke har noen kontakt med nordmenn på fritiden. 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 Samvær med norske venner/medstudenter på fritiden 10,0 5,0 0,0 Hver dag Hver uke Hver måned Sjelden Aldri Figur 19: Samvær med norske venner/medstudenter på fritiden Viktighet av gode norskferdigheter for faglig og sosial mestring Studentene ble også bedt om å ta stilling til hvor viktig gode norskferdigheter er for faglig og sosial mestring i studiene. Grafen under viser at studentene vurderer språkferdigheter til å være viktig både for faglig og sosial mestring, men noe viktigere for å gjøre det bra faglig. 81,5 % mener gode norskferdigheter er viktig eller svært viktig for å oppnå gode resultater i studiene, mens 76,5 % mener det er viktig eller svært viktig for å klare seg sosialt For faglig mestring For sosial mestring ikke viktige lite viktige middels viktige viktige svært viktige Figur 20: Verdien av norskferdigheter for faglig og sosial mestring 23

24 5.2 Noen gruppeforskjeller mellom HN- og T3-kandidatene I denne undersøkelsen vil studenter som har Trinn 3-eksamen og Test i norsk høyere nivå som grunnlag for opptak, bli sammenliknet for å komme nærmere et svar på spørsmålet om opptakskravene på de to prøvene er funksjonelle. Det er imidlertid mulig at det er andre forskjeller mellom studentgruppene som går opp til de to prøvene, som kan forklare hvorfor noen mestrer studiene bedre enn andre. Før vi ser nærmere på norskferdigheter og opptakskrav i forbindelse med faglig og sosial mestring, skal vi presentere noen hovedforskjeller mellom T3-og HN-gruppen. Av de 941 utenlandske studentene i undersøkelsen, har 211 T3-eksamen (etter 2003) og 445 HN testen. Alle bakgrunnsvariablene ble analysert for gruppeforskjeller mellom de to testgruppene. For de fleste bakgrunnsvariablene viste det seg kun å være ubetydelige forskjeller mellom gruppene. For disse variablene vil det av plasshensyn ikke presenteres grafer. Grafene nedenfor viser derfor kun de bakgrunnsvariablene der det var forskjeller mellom gruppene Morsmål, gruppeforskjeller For de fleste av språkgruppene er det små forskjeller mellom T3-kandidatene og HN-kandidatene. Men det er en del flere studenter med baltiske/slaviske morsmål blant HN-kandidatene, og noen flere med kinesisk eller andre asiatiske språk blant T3-kandidatene. 25 % 15 % T3-kandidater HN-kandidater 5 % germansk romansk baltisk/slav. russisk kinesisk/asia. afrikansk indo-iransk Figur 21: Morsmål, gruppeforskjeller ml HN- og T3-kandidater Alder, gruppeforskjeller Som grafen under viser, er T3-kandidatene noe yngre enn HN-kandidatene, men forskjellene er ikke store: Det er noe flere HN-kandidater i gruppen og noe flere over 40 år, men de fleste studentene både i T3-gruppen og HN-gruppen er mellom 20 og 29 år. 24

25 T3-kandidater HN-kandidater under over 40 Figur 22: Alder, gruppeforskjeller ml HN- og T3-kandidater Oppholdstid i Norge, gruppeforskjeller Oppholdstid i Norge er den variabelen som viser den største forskjellen mellom T3- kandidatene og HN-kandidatene: 43 % av HN-kandidatene har vært i Norge i over 6 år, mot 19 % av T3-kandidatene. Den største gruppen av T3-kandidater (29 %) har vært i Norge under to år, mens 14 % av HN-kandidatene har det samme. Man kunne tenke seg at dette har betydning for studieerfaring, men variablene som måler dette, viser kun ubetydelige forskjeller mellom gruppene: 63 % av HN-kandidatene er i gang med sitt første fag ved universitet/høyskole nå, mot 62 % av T3-kandidatene. Det er heller ingen vesentlige forskjeller når det gjelder antall studieår utenfor Norge % 4 35 % 3 25 % 15 % 5 % <1år <2 år <3 år <4 år <5 år >6 år T3-kandidater HN-kandidater Figur 23: Oppholdstid i Norge, gruppeforskjeller ml HN- og T3-kandidater 25

26 5.3.4 Status i Norge, gruppeforskjeller Grafen under viser at det er noen forskjeller mellom gruppene når det gjelder status i Norge. Det er en del flere i HN-gruppen som er norsk statsborger eller er gift/samboer med en norsk mann eller kvinne. Dette kan ha sammenheng med at det er flere HN-kandidater som har vært lenge i Norge, som vi så over T3-kandidater HN-kandidater norsk statsb. norsk partner student utveksl.stud arbeider Figur 24: Status i Norge, gruppeforskjeller ml HN- og T3-kandidater Egenvurdering av norskferdigheter, gruppeforskjeller En siste bakgrunnsvariabel hvor det er forskjeller mellom gruppene, gjelder egenvurdering av norskferdigheter. I begge gruppene oppgir rundt 5 at de har gode norskferdigheter, noen flere i HN-gruppen oppgir dette. Kun 9 % av HN-kandidatene synes selv at deres norskferdigheter er middels gode, mens hele 27 % av T3-kandidatene oppgir dette. 37 % av HN-kandidatene synes selv at de har svært gode norskferdigheter, mens det tilsvarende tallet for T3-gruppen er 22 % T3-kandidater HN-kandidater ingen kjennskap dårlige ganske dårlige middels gode svært gode Figur 25: Egenvurdering av norskferdigheter, gruppeforskjeller mellom HN- og T3-kandidater 26

27 6. Forholdet mellom norskferdigheter og enkeltstående variabler for faglig mestring Det overordnete spørsmålet vi ønsker å besvare under er: Er resultat på de to norskprøvene, HN testen og T3-eksamen, en god indikator på hvor godt kandidatene klarer seg faglig i studiene? Vi ønsker altså her å undersøke sammenhengen mellom norskferdigheter og faglig mestring. I det følgende presenteres resultater av korrelasjonsundersøkelser/krysstabuleringer mellom resultat på de to testene og åtte variabler for faglig mestring, jfr. de åtte spørsmålene om faglig mestring presentert på side 10. Grafene er basert på prosenter av studenter i hver karaktergruppe for å lettere kunne sammenlikne resultatene. Som Figur på side 18 og 19 viste, er gruppene av varierende størrelse. Det er for eksempel kun sju kandidater som har fått karakteren 700 på HN testen, og kun sju som har fått karakteren E på T3-eksamen etter Utslagene til hver person blir relativt sett større jo færre kandidater det er i gruppen. Analysene inkluderer ikke kandidater som ikke har klart opptakskravet. Grafene for de to prøvene settes opp ved siden av hverandre for å lette sammenlikning, og under hver graf mål på sammenheng mellom variablene (testresultat og aktuelle variabler for faglig mestring). Målet på sammenheng kan være fra-1 til 1 for nominale data (Gamma). Jo nærmere -1 eller 1, desto større sammenheng mellom variablene. Verdier nær 0 indikerer lite eller manglende sammenheng. I tillegg oppgis mål på signifikansnivå. Det er vanlig å regne p< 0.05 (5 %) for statistisk signifikante resultater, og det legges også til grunn i denne undersøkelsen. 6.1 Hvordan synes du det er å lytte til og forstå forelesninger på norsk? (Lytteforståelse) Som grafen til venstre under viser, er det et stort samsvar mellom poengsum på HN testen og studentenes opplevelse av hvor lett det er å forstå forelesninger. Av de kandidatene som har fått 700 poeng på testen, synes 75 % at det er svært lett, og 25 % at det er lett å forstå forelesninger. Kun 18 % av studentene som har fått 450 poeng synes det er svært lett. 22 % av studentene som akkurat har klart opptakskravet synes det er svært vanskelig å forstå forelesninger, men den største gruppen, 36 % synes det er lett. Av de som har fått 500 poeng, er det 33 % som synes det er svært lett å følge forelesninger på norsk, og ingen av studentene som har fått 500 synes det er svært vanskelig. Av grafen til høyre under ser vi at det også er stort samsvar mellom resultater på T3-eksamen og hvor lett studentene synes det er å oppfatte det som blir sagt på forelesninger på norsk. Tendensen er klar i retning av jo bedre karakter på T3-eksamen, jo lettere synes studentene det er å følge forelesninger. Av studenter som har fått B eller A synes 6 det er lett eller svært lett, men det bør bemerkes at også i disse to gruppene er det i overkant av som synes det er vanskelig. Av kandidatene som fikk E på eksamen, er det ingen som synes det er svært lett å følge forelesninger, og kun 14 % som synes det er lett. 43 % synes det er vanskelig eller svært vanskelig å følge forelesninger på norsk. Også av D-kandidatene synes 3 det er vanskelig eller svært vanskelig, mens flertallet, 52 %, synes det er middels lett. Det er en stor forskjell her mellom studenter som har fått C og over, og de som ikke har fått C: 36 % av C- 27

28 kandidatene synes det er lett eller svært lett, og bare 14 % synes det er vanskelig eller svært vanskelig å følge forelesningene. Hvis vi sammenlikner de to grafene, er det tydelig at kandidater som har tatt HN testen alt i alt synes det er lettere å forstå forelesninger enn studenter som har avlagt T3-eksamen. Svært lett og lett er de hyppigst brukte kategoriene her, mens middels lett er mye brukt av T3-kandidatene. Mange T3-kandidater synes det er vanskelig å forstå forelesninger, faktisk også blant de som har fått A og B, mens det er så godt som ingen av kandidatene som har fått over 600 poeng på HN testen som synes dette er vanskelig. HN testen T3-eksamen Figur xxx Hvor lett synes du det er å LYTTE TIL OG FORSTÅ FORELESNINGER på norsk? HN (Gamma, 264, signifikansnivå 0.00) middels lett 3 (Gamma,496, signifikansnivå 0.00) vanskelig svært vanskelig De to variablene, resultat på testene og vurdering av hvor lett det er å lytte til og forstå forelesninger på norsk, er høyt korrelerte for begge prøvene, og sammenhengen er sterkest for T3-prøven. Resultatene er signifikante på nivå % for begge prøvene, hvilket betyr at det er under 0,1 % sjanse for at mønsteret vi ser kun skyldes E utvalget. D C B A 450 p 500 p 550 p 600 p 650 p 700 p svært lett lett svært lett lett middels lett vanskelig svært vanskelig Gamma 0,264, signifikansnivå p < 0.05 (0.00) (Gamma 0,496, signifikansnivå p < 0.05 (0.00) Figur 26: Hvor lett synes du det er å lytte til og forstå forelesninger på norsk 6.2 Hvordan synes du det er å lese og forstå pensumlitteraturen på norsk? (Leseforståelse) HN-studentene synes alt i alt det er lettere å lese pensumlitteraturen enn det er å følge muntlige fremstillinger på forelesningen. Det er kanskje ikke så overraskende: Når de leser, kan de bruke den tiden de trenger, lese om igjen vanskelige partier osv., en mulighet man ikke har ved muntlige forelesninger. For kandidater som har fått 550 poeng eller over, er det mellom 74 % (550-poenggruppen) og 93 % (650-poenggruppen) som synes det er svært lett eller lett å lese pensumlitteratur på norsk. Også i gruppen som har fått 450 poeng, er det et flertall (55 %) som synes det er lett eller svært lett lese norsk faglitteratur (16 % av disse synes det er svært lett). Det er kun 2 % av 450-poengkandidatene som synes det er svært vanskelig å lese og forstå pensumlitteraturen (mens det tilsvarende tallet for lytte til forelesninger, som vi så, var 22 %). Også når det gjelder forholdet mellom T3-karakterer og leseforståelse, er det høyt samsvar. Dette er tydeligst for de gule søylene som viser kandidater som mener det er middels lett, og for de blå som viser kandidater som synes det er svært lett å lese pensumlitteratur på norsk. 57 % av kandidatene som fikk E mener det er middels lett å lese pensum, og dette tallet synker jevnt til 21 % i gruppen som fikk A. Motsatt ser vi at av A-kandidatene mener 37 % at det er svært lett å lese pensumlitteratur på norsk, og tallet synker jevnt til 3 % av kandidatene som fikk D. Ingen E-kandidater synes det er svært lett å lese og forstå pensum på norsk. I E- 28

29 gruppen er det kun 14 % som synes det er lett å lese pensumlitteratur, mens dette tallet ligger mellom 30 og 4 for de øvrige gruppene. 29 % av E-kandidatene synes det er vanskelig å lese pensumlitteratur på norsk. Hvis vi igjen sammenlikner HN-kandidater og T3-kandidater, kommer det samme mønsteret til syne: HN-kandidatene synes gjennomgående å ha mindre problemer enn T3-kandidatene, også i de lavtskårende gruppene: Kandidater som fikk 450 p på HN testen har en ganske ulik profil enn kandidater som fikk E, og de synes også det er lettere å lese pensum enn kandidater som fikk D på T3-eksamen. Deres profil synes å korrelere best med profilen til kandidater som fikk C på T3-eksamen. 6 HN testen T3-eksamen svært lett lett svært lett middels lett lett middels lett vanskelig vanskelig svært vanskelig svært vanskelig svært lett lett middels lett vanskelig svært vanskelig E D C B A 450 p 500 p 550 p 600 p 650 p 700 p E D C B A Gamma 0,307, (Gamma signifikansnivå,307, signifikansnivå p < ) (0.00) Gamma: (Gamma: 0,311,,311, signifikansnivå 0.00). p <0.05 (0.00) Figur 27: Hvordan synes du det er å lese og forstå pensumlitteraturen på norsk? 6.3 Hvordan synes du det er å skrive besvarelser på norsk? (Skriftlig produksjon) Grafene under viser at studentene synes det er vanskeligere å skrive egne besvarelser på norsk enn det er å lytte til forelesninger og lese pensumlitteratur på norsk. Det er ikke så uventet: Det er vanlig at man har bedre reseptive ferdigheter enn produktive. Det er ikke usannsynlig at man ville ha funnet tilsvarende mønster om man hadde spurt norske studenter hva de synes er det mest krevende ved studiene. For HN-kandidatene, skiller 700-kandidatene seg klart fra de andre karaktergruppene: Over 6 av kandidatene i denne gruppen synes det er svært lett å skrive oppgaver på norsk, og ingen synes det er vanskelig eller svært vanskelig. I gruppene som har fått fra poeng på HN testen, synes flesteparten at det er middels lett å skrive egne tekster på norsk. Mellom og synes det er vanskelig, og tallet er noe høyere jo lavere karakter de fikk på HN testen. Når det gjelder skriftlige arbeider, viser analysene ubetydelige forskjeller mellom de som fikk 450 poeng og de som fikk 500 poeng på testen. 550-kandidatene synes det er noe lettere, men også her er forskjellene små. Det er først når mellom kandidater som har fått 600 poeng eller over at det er reelle forskjeller mellom gruppene når det gjelder hvorvidt studentene opplever det som uproblematisk å produsere skriftlige tekster på norsk. 29

30 Som det går fram av grafen til høyre under, synes T3-kandidatene jevnt over det er krevende å skrive egne besvarelser på norsk. Middels lett og vanskelig er de dominerende svaralternativene på tvers av grupper. Blant E-kandidatene er det ingen som synes det er lett eller svært lett, 43 % mener det er vanskelig, og like mange at det er middels lett. 14 % synes det er svært vanskelig. Også D-kandidatene synes det er utfordrende å skrive norske besvarelser: 48 % synes det er vanskelig eller svært vanskelig, og 28 % at det er middels lett. C-kandidatene klarer seg noe bedre: 18 % mener det er lett, og 3 at det er middels lett, men også for blant studenter i denne gruppen er vanskelig det alternativet som er hyppigst valgt (31 %). Det er ikke store forskjeller mellom kandidater som har fått karakteren A vs de som har fått B, når det gjelder opplevelse av å skrive egne tekster på norsk. De klarer seg omtrent like godt. Men, altså, å skrive egne besvarelser er utfordrende også for disse studentene: Ca 25 % av kandidatene som har fått A eller B på T3-eksamen, synes det er vanskelig eller svært vanskelig å skrive besvarelser på norsk. Når vi setter grafene opp ved siden av hverandre, er forskjellene mellom kandidatgruppene iøynefallende: Vi ser tydelig at det er langt flere kandidater i T3-gruppen som synes det er vanskelig å skrive besvarelser på norsk, enn blant kandidater som har tatt HN testen. Selv i gruppene av lavtskårende HN-kandidater er det maks som synes det er vanskelig, og en ubetydelig prosent som synes det er svært vanskelig. De fleste synes det er middels lett, mens kandidater som har fått 650 poeng eller mer synes det er lett eller svært lett i hovedsak. T3- kandidatene sliter mer. Over 4 av kandidatene som har fått E synes det er vanskelig, og 45 % av kandidatene som har fått D. Vel 3 av C-kandidatene, og faktisk er det også ca av kandidatene som har fått B og A som synes det er vanskelig. HN testen T3-eksamen p 500 p 550 p 600 p 650 p 700 p svært lett lett middels lett vanskelig svært vanskelig 45 % 4 35 % 3 25 % 15 % 5 % E D C B A svært lett lett middels lett vanskelig svært vanskelig Gamma: 0,227, signifikansnivå p <0.05 (0.00) Gamma: 0,250, signifikansnivå p <0.05 (0.00) Figur 28: Hvordan synes du det er å skrive besvarelser på norsk? 6.4 Hvordan klarer du deg i faglige diskusjoner på norsk, f.eks. på kollokviegrupper eller seminarer? (Muntlig produksjon/interaksjon) De fleste HN-kandidatene synes de klarer seg godt i faglige diskusjoner på norsk. De høytskårende synes de klarer seg bedre i faglige diskusjoner enn de lavtskårende. Imidlertid 30

31 klarer også de lavtskårende seg greit: 5 av 450-kandidatene synes de klarer seg godt eller svært godt i faglige diskusjoner på norsk. Kun 17 % mener de klarer seg dårlig eller svært dårlig i faglige diskusjoner. Det er interessant at HN testen er en så god indikator på hvordan kandidatene klarer seg muntlig i studiene, i og med at muntlig og skriftlig prøve er adskilt, og langt de fleste kun tar den skriftlige delen. Resultat på T3-eksamen er også en god indikator på hvor godt kandidatene klarer seg i faglige diskusjoner på norsk, og resultatene er signifikante på 0.00 nivå. Hvis vi først ser på søylene over svært godt ser vi et klart mønster: Det er ingen E-kandidater som synes de klarer seg svært godt, kun 3 % av D-kandidatene, 6 % av C kandidatene, 15 % av B-kandidatene, men hele 34 % av A-kandidatene. Motsatt er det ingen A-kandidater som synes de klarer seg svært dårlig, 2 % av B-kandidatene og 5 % av C-kandidatene, mens det er 21 % av D-kandidatene og 14 % av E-kandidatene som oppgir at de klarer seg svært dårlig i faglige diskusjoner. 43 % av E-kandidatene oppgir at de klarer seg dårlig i faglige diskusjoner, mens ca 15 % av studentene i de andre gruppene oppgir det samme. Igjen viser en sammenlikning av HN- og T3-kandidatene at kandidater som har avlagt HN testen klarer seg noe bedre enn T3-kandidater. Svært godt og godt er dominerende kategorier for HN-kandidater på tvers av karaktergrensene, mens middels godt går igjen som svaralternativ for T3-kandidatene. For de høytskårende HN-kandidatene er det så godt som ingen som sier de klarer seg dårlig eller svært dårlig, mens rundt av kandidater som har fått B og 13 % av kandidater som har fått A, oppgir dette. Det er noe overraskende at Trinn 3-kandidatene ikke klarer seg bedre i faglige diskusjoner, ettersom de både har avlagt en muntlig prøve, og dessuten har vært i en klasseromssituasjon hvor de burde ha fått anledning til å diskutere på norsk, mens mange HN-testkandidater går opp som privatister uten å ha fulgt klasseromsundervisning først, og langt de fleste avlegger kun skriftlig prøve. HN testen T3-eksamen svært godt godt middels dårlig svært dårlig 45 % 4 35 % 3 25 % 15 % 5 % svært godt godt middels dårlig svært dårlig 450 p 500 p 550 p 600 p 650 p 700 p E D C B A Gamma 0,271, signifikansnivå p <0.05 (0.00) Gamma 0,250, signifikansnivå p <0.05 (0.00) Figur 29: Hvordan klarer du deg i faglige diskusjoner på norsk? 31

32 6.5 Hvordan synes du alt i alt du klarer deg faglig i studiene? Som grafen til venstre under viser, ser resultat på HN testen ut til å korrelere sterkt med hvor godt studentene klarer seg faglig i studiene. De gule søylene som representerer at studentene mener de klarer seg middels godt avtar jevnt ettersom resultatet på HN testen stiger. Tilsvarende for de blå søylene som viser studenter som trives svært godt på studiene: Her er det også en forholdsvis jevn stiging i tråd med resultater på testen: Jo bedre resultat på testen, jo bedre synes studentene de klarer seg faglig. Et annet mønster som kommer tydelig fram i denne grafen, er at flertallet av HN-kandidatene i alle karaktergruppene synes de klarer seg godt. Det er kun en liten prosent som oppgir at de klarer seg dårlig eller svært dårlig. For studentene som har fått 450 poeng er det riktignok noen få, 7 %, mens det for de andre gruppene kun er ca 2 % av kandidatene som sier de klarer seg dårlig. T3-eksamen er også en god indikator på studentenes egenopplevelse av faglig mestring. (Gamma,314, signifikansnivå 0.00). Diagrammet under krever noen kommentarer: Ingen av E-kandidatene synes de klarer seg svært godt faglig, mens 7 % av D-, og av C-kandidatene oppgir dette. Av B-kandidatene synes over at de klarer seg svært godt, mot 16 % av A-kandidatene. Ingen A- og B-kandidater synes de klarer seg svært dårlig, og blant A-kandidatene er det heller ingen som synes de klarer seg dårlig. Middels godt, er det laveste vurderingen de tar i bruk for dette spørsmålet. Det er interessant at 43 % av E-kandidatene oppgir at de klarer seg godt faglig sett i sammenheng med at denne gruppen stort sett oppgir at de synes det er middels lett eller vanskelig å lytte, lese, skrive og diskutere på norsk. Når vi ser nærmere på hvor stor andel av undervisningen som er på norsk for de ulike studentene, finner vi kanskje noe av forklaringen: Mellom 73 % og 79 % av studentene i karaktergruppene fra D til A oppgir at de har 75 % eller mer av undervisningen på norsk. I gruppen som fikk karakteren E, er det tilsvarende tallet imidlertid bare 29 %. En forklaring på hvorfor noen i denne gruppen mener de klarer seg godt på tross av dårlige norskferdigheter, kan altså være at de i liten grad følger undervisning på norsk. Hvis vi nok en gang sammenlikner kandidatgruppene fra de to testene, ser vi at HNkandidatene synes de klarer seg bedre faglig alt i alt enn T3-kandidatene. Det er nesten ingen av HN-kandidatene som synes de klarer seg dårlig eller svært dårlig, mens det er en viss prosent, særlig i de lavtskårende gruppene som har tatt T3-eksamen som oppgir dette. En relativt stor prosent av HN-kandidatene synes at de klarer seg svært godt faglig (fra %), mens det er en relativt beskjeden prosent av T3-kandidatene som oppgir det samme (7-22 %). HN testen T3-eksamen svært godt godt middels dårlig svært dårlig svært godt godt middels dårlig svært dårlig 450 p 500 p 550 p 600 p 650 p 700 p E D C B A Gamma 0,236, signifikansnivå p <0.05 (0.00) Gamma 0,314, signifikansnivå p <0.05 (0.00) Figur 30: Hvordan synes du alt i alt du klarer deg faglig i studiene? (Faglig mestring-overordnet) 32

33 6.6 Hvordan liker du de faglige sidene av studiene? Resultatene viser at de utenlandske studentene alt i alt er meget godt fornøyde med de faglige sidene av studiet. Resultat på norskprøvene korrelerer ikke så sterkt med denne variabelen, hvilket betyr at det ikke er en veldig klar sammenheng mellom norskferdigheter målt ved HN testen og Trinn 3-eksamen og studentenes tilfredshet med de faglige sidene av studiet. Dette spørsmålet sier ikke noe om hvor godt studentene klarer seg faglig, men om de liker de faglige sidene, så det er kanskje ikke så overraskende at dette kan vurderes adskilt fra deres språkferdigheter. I grafen over HN-kandidatene, er det påfallende at de eneste studentene som trives svært dårlig med de faglige sidene av studiet, er å finne i 700-gruppen: Flinke studenter krever kanskje også mer av undervisningsopplegget for å bli fornøyde. For øvrig skiller denne gruppen seg også fra de andre ved at de aller fleste, 88 %, oppgir at de er svært godt fornøyde med de faglige sidene. 450-kandidatene er noe mindre fornøyde enn de andre gruppene, det er kun 26 % som er svært godt fornøyde, mens over 3 i alle de andre karakterkategoriene er svært godt fornøyde. Resultatet på T3-eksamen er også kun en svak indikator på hvor godt studentene liker de faglige siden av faget, og signifikansnivået er lavere enn for de andre variablene. Riktignok er det flere i gruppene som har fått C eller bedre på T3-eksamen som trives svært godt med de faglige sidene enn det er i gruppene som har fått D eller E, men de fleste E og D-kandidatene er likevel godt tilfredse med de faglige sidene av studiet. Også denne grafen er positiv i HN-kandidatenes favør: Det er flere kandidater med HNbakgrunn som trives svært godt med de faglige sidene av studiene enn det er blant kandidater fra Trinn 3. HN testen T3-eksamen svært godt godt middels dårlig svært dårlig svært godt godt middels dårlig svært dårlig 450 p 500 p 550 p 600 p 650 p 700 p E D C B A Gamma: 0,125, signifikansnivå p <0.05 (0.01) Gamma:0,164, signifikansnivå p <0.05 (0.04) Figur 31: Hvordan liker du de faglige sidene av studiet? 6.7 Hva synes du om de resultatene/karakterene du har oppnådd så langt i studiene? For HN testen er det ikke et entydig mønster som kommer til syne i grafen under. Korrelasjonsmålet viser også at det bare er en svak sammenheng mellom resultat på prøven og 33

34 hvor fornøyde kandidatene er med de resultatene/karakterene de har oppnådd. Dette er noe man vel kjenner igjen fra klasserommet, der den samme karakteren kunne utløse gledesutbrudd hos én, og skuffelse hos en annen. 700-kandidatene skiller seg ut, det er kun to kategorier, svært fornøyd og middels fornøyd. Dette er en liten kandidatgruppe, så utslagene blir relativt større for hver student. I studentgruppene som har fått 600 poeng eller mer, er det ingen som er svært misfornøyde med resultatene. For gruppene som har fått mellom 450 og 600 poeng er det i underkant av som er misfornøyde med resultatene. Hovedinntrykket er likevel at langt de fleste studentene godt fornøyde med egne resultater: Over 8 av 650-kandidatene er svært fornøyd eller fornøyd, mot mellom 50-7 i gruppene fra 450 til 600. For T3-kandidatene er det en noe større prosent av studentene som er middels fornøyd eller misfornøyd med resultatene. Blant E-kandidatene er over 4 misfornøyde med egne resultater. Også blant D-kandidatene er det bortimot som er misfornøyde og bortimot 5 som er middels fornøyde. Bortimot 3 av E-kandidatene er imidlertid svært fornøyde. Igjen må vi huske at det kun er sju kandidater i denne gruppen, og at hver persons svar får store utslag prosentvis. Forklaringen kan igjen ligge i det faktum at flere av studentene som har fått E følger studier på andre språk enn norsk. De kan derfor i prinsippet oppnå gode resultater selv om de ikke kan norsk særlig godt. HN testen T3-eksamen svært fornøyd fornøyd middels misfornøyd svært misfornøyd svært fornøyd fornøyd middels misfornøyd svært misfornøyd 450 p 500 p 550 p 600 p 650 p 700 p E D C B A Gamma 0,184, signifikansnivå p <0.05 (0.00) Gamma 0,298, signifikansnivå p <0.05 (0.00) Figur 32: Hva synes du om de resultatene/karakterene du har oppnådd så langt i studiene? (Tilfredshet med resultater) 6.8 Hvor mye snakker du norsk i løpet av studiedagen? Informantene ble spurt hvor mye de snakker norsk i løpet av studiedagen. Som det går fram av diagrammene under, oppgir langt de fleste studentene at de nesten alltid snakker norsk i løpet av studiedagen. Over 5 i samtlige grupper snakker nesten alltid norsk, og i 700-gruppen oppgir bortimot 9 dette. Kun en ubetydelig andel oppgir at de aldri snakker norsk i studiedagen, og kun i overkant av 5 % at de sjelden snakker norsk. Noen gruppeforskjeller kommer til syne. Korrelasjonsberegningen viser en svak sammenheng mellom resultat på HN testen og bruk av norsk i studiedagen. 34

35 For T3-eksamen, er sammenhengen mellom variablene noe høyere. For HN testen brukte nesten alle kandidatene på tvers av karaktergruppene stort sett norsk, men i T3-gruppen er dette mer varierende: A-og B-kandidatene bruker klart mer norsk enn E og D-kandidatene. I disse lavtskårende gruppene er det ca 4 som oppgir at de snakker norsk mindre enn halve tiden nesten alltid mesteparten halve tiden sjelden aldri 4 3 nesten alltid mesteparten halve tiden sjelden aldri E D C B A Gamma,154, signifikansnivå p <0.05 (0.00) Gamma 0,236, signifikansnivå p <0.05 (0.00) Figur 33: Hvor mye snakker du norsk i løpet av studiedagen? 6.9 Oppsummering av forholdet mellom norskferdigheter og enkeltstående variabler for faglig mestring I innledningen til denne delen stilte vi spørsmålet: Er resultat på de to norskprøvene, HN testen og T3-eksamen, gode indikatorer på hvor godt kandidatene klarer seg faglig i studiene? Resultatene gir et klart positivt svar på dette spørsmålet: Som grafene og korrelasjonsmålene viser, er det er en høy grad av samsvar mellom resultat på Test i norskhøyere nivå/trinn 3-eksamen og faglig mestring i studiene. Jo bedre resultat på testene, jo bedre klarer studentene seg faglig i studiene. For de fleste variablene som måler faglig mestring, er resultat på norskprøvene en god indikator på hvordan studentene klarer seg faglig, og resultatene er signifikante for alle variablene. 7. Forholdet mellom norskferdigheter og enkeltstående variabler for sosial mestring I det følgende presenteres tilsvarende oversikter over resultatene for undersøkelsen av samsvar mellom resultat på norskprøvene og sosial mestring. Vi så over at studenter som har gode resultater på norskprøvene alt i alt klarer seg bedre faglig enn studenter som har dårlige resultat på norskprøvene. Nå skifter fokus til sosial mestring: Igjen er det overordnete spørsmål vi søker svar på: Er resultat på norskprøvene HN testen og T3-eksamen en god indikator på hvor godt kandidatene klarer seg sosialt i studiene? Det er fem spørsmål i spørreskjemaet angående sosial mestring i studiene (jfr. oversikt over spørsmålene på side 10). Under presenteres resultatene på hvert av spørsmålene grafisk som en krysstabulering mellom testresultat og de ulike variablene for sosial mestring. 35

36 7.1 Hvordan synes du alt i alt du klarer deg sosialt studiene? Gammaverdiene for samsvaret mellom variablene testresultat og sosial mestring er lave for begge prøvene, hvilket betyr at norskferdigheter ikke er en klar indikator på hvordan studentene synes de klarer seg sosialt i studiene. Resultatene for Trinn 3-kandidatene er i tillegg ikke-signifikante, hvilket betyr at den sammenhengen som finnes, kan skyldes tilfeldigheter i utvalget. For HN testen er resultatene signifikante, men det er kun en svak sammenheng. Kandidater som har godt resultat på HN testen synes de klarer seg noe bedre sosialt enn de lavtskårende. Det vi kan si på grunnlag av disse grafene, er at over 4 av studentene som har tatt HN testen synes de klarer seg godt eller svært godt sosialt. I de høytskårende gruppene (650 og 700 poeng) synes bortimot 9 at de klarer seg godt eller svært godt. Ingen av kandidatene som har fått 700 poeng, synes de klarer seg dårlig eller svært dårlig, mens ca 15 % - av kandidatene i de øvrige karaktergruppene svarer dette. Trinn 3-kandidatene klarer seg noe dårligere sosialt enn HN-kandidatene. I gruppene som har fått E oppgir hele 72 % at de klarer seg dårlig eller svært dårlig sosialt, mot 45 % av kandidatene som har fått D. Kandidater som har fått C oppgir at de klarer seg bedre: Kun 8 % i denne gruppen synes de klarer seg dårlig eller svært dårlig. HN testen T3-eksamen svært godt godt middels dårlig svært dårlig 45 % 4 35 % 3 25 % 15 % svært godt godt middels dårlig svært dårlig 450 p 500 p 550 p 600 p 650 p 700 p 5 % E D C B A Gamma: 0,107, signifikansnivå: p <0.05 (0.02) Gamma 0,143, signifikansnivå p > 0.05 (0.06) Figur 34: Hvordan synes du alt i alt du klarer deg sosialt i studiene? 7.2 Hvordan liker du de sosiale sidene av studietilværelsen? Når det gjelder hvor godt studentene liker de sosiale sidene av studietilværelsen, er sammenhengen med norskferdigheter enda lavere. Det tyder på at det ikke er en klar sammenheng mellom gode norskferdigheter og sosial trivsel. For HN testen er det svært lav grad av sammenheng mellom de to variablene, og resultatene er ikke signifikante. For T3- eksamen er det noe større samsvar, men også her viser signifikansberegningen at denne sammenhengen kan vært tilfeldig. Vi kan likevel med utgangspunkt i resultatene si noe om hvor mange som trives sosialt, og om det er forskjeller mellom de som har tatt HN testen og de som har tatt T3-eksamen: For HN- 36

37 kandidatene er middels godt det mest hyppige svaralternativet, men ca 3 i alle karaktergruppene oppgir at de trives godt sosialt. 15- liker imidlertid de sosiale sidene av studiet dårlig eller svært dårlig. 700-kandidatene skiller seg positivt ut: Hele 63 % av kandidatene oppgir at de liker de sosiale sidene svært godt (NB: Som nevnt består 700-gruppen kun av et lite antall kandidater, og hver kandidat derfor får store utslag prosentvis). I T3-grupppen er det noe større variasjon mellom gruppene, men igjen er det ikke en klar sammenheng mellom resultat og trivsel. For eksempel trives kandidater som har fått C, bedre sosialt enn kandidater som har fått B, men som nevnt over, resultatene er ikke-signifikante, og dette kan skyldes tilfeldigheter i utvalget. HN testen T3-eksamen p 500 p 550 p 600 p 650 p 700 p svært godt godt middels dårlig svært dårlig 5 45 % 4 35 % 3 25 % 15 % 5 % E D C B A svært godt godt middels dårlig svært dårlig Gamma 0,002, signifikansnivå: p > 0.05 (0.96) Gamma 0,099, signifikansnivå p > 0.05 (0.20) Figur 35: Hvordan liker du de sosiale sidene av studietilværelsen? 7.3 Hvor mye snakker du norsk med venner/familie på fritiden? Det er en svak sammenheng mellom resultat på norskprøvene og hvor mye kandidatene snakker norsk på fritiden. Hva som er årsak og virkning, sier resultatene imidlertid ingenting om: Det er mulig gode resultater på prøven gjør at de snakker mer norsk på fritiden, men det er også mulig at det at de bruker norsk på fritiden, har bidradd til at de skårer høyere på testene. Resultatene er signifikante for begge prøvene når det gjelder denne variabelen. Med unntak av 700-kandidatene, hvor 5 oppgir at de nesten alltid snakker norsk på fritiden, er det små forskjeller mellom gruppene. For alle gruppene bortsett fra 450-gruppen, oppgir over halvparten av studentene at de nesten alltid eller mesteparten av tiden snakker norsk på fritiden. For Trinn 3-kandidatene er de færre som oppgir dette. Resultatene viser at Trinn 3- kandidatene bruker norsk noe mindre enn HN-kandidatene i fritiden. 37

38 HN testen T3-eksamen nesten alltid mesteparten halve tiden sjelden aldri nesten alltid mesteparten halve tiden sjelden aldri 450 p 500 p 550 p 600 p 650 p 700 p E D C B A Gamma 0,107, signifikansnivå: p <0.05 (0.02) Gamma 0,150, signifikansnivå: p <0.05 (0.04) Figur 36: Hvor mye snakker du norsk med venner/familie på fritiden? 7.4 Hvor ofte er du sammen med norske venner og medstudenter på fritiden? Heller ikke når det gjelder samvær med nordmenn på fritiden, er norskferdigheter en klar indikator: For begge prøvene er det lavt samsvar mellom disse variablene, og resultatene er ikke signifikante for noen av prøvene. De gir derfor et dårlig grunnlag for diskusjon. Det man kan si på grunnlag av diagrammene under, er at det kan se ut til at studentene grupperer seg i to: De som er sammen med nordmenn hver dag eller i hvert fall hver uke på den ene siden, og de som sjelden eller aldri er sammen med nordmenn på fritiden. Det midterste alternativet, hver måned (gule søyler), er lite valgt for begge kandidatgruppene. HN testen T3-eksamen p 500 p 550 p 600 p 650 p 700 p hver dag hver uke hver måned sjelden aldri E D C B A hver dag hver uke hver måned sjelden aldri Gamma 0,038, signifikansnivå: p > 0.05 (0.42) Gamma 0,076, signifikansnivå: p > 0.05 (0.31) Figur 37: Hvor ofte er du sammen med norske venner og medstudenter på fritiden? 38

39 7.5 Hvor ofte tar du selv aktivt initiativ til samvær med nordmenn? Også for denne variabelen viser resultatene kun er en svak sammenheng med norskferdigheter. Resultatene for T3-eksamen er ikke-signifikante. For begge gruppene ser vi imidlertid at over 3 av studentene oppgir at de tar initiativ til samvær med nordmenn hver dag. Unntaket er E-kandidatene hvor ingen av studentene oppgir dette, men hvor likevel 57 % oppgir at de selv tar initiativ til samvær med nordmenn ukentlig. I 700-gruppen oppgir bortimot 9 av studentene at de tar daglig initiativ til samvær med nordmenn. I T3-gruppen, er det også en del som oppgir at de sjelden eller aldri tar initiativ til samvær med nordmenn. HN testen T3-eksamen hver dag hver uke hver måned sjelden aldri 4 3 hver dag hver uke hver måned sjelden aldri 450 p 500 p 550 p 600 p 650 p 700 p E D C B A Gamma 0,116, signifikansnivå: p > 0.05 (0.02) Gamma 0,097, signifikansnivå: p > 0.05 (0.20) Figur 38: Hvor ofte tar du selv aktivt initiativ til samvær med nordmenn? 7.6 Oppsummering av forholdet mellom norskferdigheter og enkeltstående variabler for sosial mestring Mens resultat på norskprøvene viste seg å være en god indikator på faglig mestring, er sammenhengen mellom norskferdigheter og sosial mestring mindre klar. Det er en svak sammenheng, men gammaverdiene er lave, og for flere av variablene er resultatene ikke signifikante. 8. Bakgrunn og metode for sammenslåing av enkeltstående variabler til to hovedvariabler: Faglig mestring (Sc1mean) og Sosial mestring (Sc2mean) Over så vi på sammenhengen mellom språkferdigheter målt med Test i norsk høyere nivå/trinn 3-eksamen og en rekke enkeltstående mestringsfaktorer, både faglige og sosiale. Grafene (Figur 26 til 38) presenterte resultatene for de ulike mestringsfaktorene separat. Fordelen med å se på variablene én for én er at det tydeliggjør hva som isolert sett skaper de største problemene for studentene. Vi så for eksempel at å skrive egne besvarelser på norsk er noe studentene opplevde som spesielt vanskelig, og vi så at studenter som hadde tatt HN testen klarer seg bedre i faglige diskusjoner enn studenter som har tatt T3-eksamen. Ulempen med å se på variablene isolert, er at det er vanskelig å få et klart bilde av hvem som totalt sett klarer seg best, og ikke minst, hvilket opptakskrav som er tilstrekkelig og nødvendig for å klare 39

40 seg faglig og sosialt. Under er de åtte variablene for faglig mestring slått sammen til én faglig faktor (Sc1mean) og tilsvarende for de fem variablene for sosial mestring (Sc2mean). Det viktigste spørsmålet vi ønsker å besvare i det følgende, er: Er opptakskravet, 450 poeng på HN testen og karakteren E på T3-eksamen/årsenhet i norsk, et passende (tilstrekkelig og nødvendig) språklig grunnlag for at studentene skal klare seg godt faglig og sosialt i studiene? 8.1 Faglig mestring én variabel (Sc1mean) Vi skal først se på sammenhengen mellom opptakskrav og faglig mestring, og deretter på sosial mestring Variabler for faglig mestring For å kunne slå sammen de ulike variablene som berører faglig mestring, er variablene gitt samme verdier, 1-5, der 1 er den negative enden av Likertskalaen (svært vanskelig/svært dårlig/lite/svært skuffet/aldri) og 5 er den positive enden av skalaen (svært lett/svært godt/svært fornøyd/nesten alltid) Variabler for faglig mestring Item Hvordan synes du det er å LYTTE TIL OG FORSTÅ forelesninger på norsk? Hvordan synes du det er å LESE OG FORSTÅ pensumlitteraturen på norsk? Hvordan synes du det er å SKRIVE besvarelser på norsk? Hvordan klarer du deg i faglige DISKUSJONER på norsk, f.eks. på kollokviegrupper eller seminarer? Hvordan synes du alt i alt du klarer deg FAGLIG i studiene? Hvordan liker du de FAGLIGE sidene av studiene? Hva synes du om de RESULTATENE/KARAKTERENE du har oppnådd så langt i studiene? Hvor mye snakker du norsk i løpet av STUDIEDAGEN? ID Lytte Lese Skrive Diskutere Klarer faglig Liker faglig Tilfredshet resultater Norsk i studiedag Figur 39: Variabler for faglig mestring Reliabilitetsberegninger (faglig mestring) Med utgangspunkt i den felles skalaen fra 1 til 5, kan vi regne ut hvor høyt kandidatene skårer på de ulike variablene i snitt. De ulike faglige variablene er listet opp i kolonnen til venstre i Figur 40 under, og M¹ viser gjennomsnittet (på skalaen fra 1-5) for hele kandidatgruppen. Jo høyere tall, jo mer tilfredse er kandidatene. Som vi ser her, er Norsk i studiedag (Hvor mye snakker du norsk i løpet av studiedagen?) og Liker faglig (Hvor godt liker du de faglige sidene av studiene) de to variablene med den høyeste skåren. Skrive (Hvordan synes du det er å skrive besvarelser på norsk?) er den variabelen med verdier nærmest 1, dvs. den variabelen de fleste 40

41 kandidatene gir et negativt svar på. Dette bekrefter hovedinntrykket fra den grafiske presentasjonen i del Midterste celle i den nederste kolonnen viser beregning av gjennomsnitt for de faglige variablene basert på at verdiene for variablene er lagt sammen og delt på antall variabler (n=8). Denne refereres i det følgende som Sc1Mean. Kolonnen til høyre, D, viser diskrimineringsindeksen, altså hvor godt de ulike variablene skiller mellom sterke og svake kandidater. Det er vanlig å regne at diskrimineringsindeks på over 0.30 skiller godt mellom kandidatene. Som vi ser, er verdiene over 0.30 for alle variablene, og svært høye for de fem første variablene i oversikten. Det vil si at for variablene, lytte, lese, skrive, diskutere samt hvor godt studentene synes de klarer seg faglig, er det klare forskjeller mellom de lavtskårende og høytskårende kandidatene. N = 842 α = Score Min = 12 Score Max = 40 Mean Score = SD = 5.44 SEM = 2.09 Reliabilitet Item Lytte Lese Skrive Diskutere Klarer faglig Liker faglig Tilfredshet resultater Norsk i studiedag Mean M D , ,60 1. M item difficulty (in scale values 1-5) 2. D item discrimination Figur 40: Reliabilitetsberegning, faglig mestring Faktoranalyse (faglig mestring) Hvor berettiget er denne sammenslåingen av de ulike faglige variablene til én faktor? Dette undersøkte vi vha faktoranalyse. Faktoranalysen indikerer at det er én dominerende faktor, og at korrelasjonen mellom denne faktoren og Sc1Mean er svært høy: En sannsynlig tolkning av den dominerende faktoren er derfor evne til mestring av de faglige sidene av studenttilværelsen. Hvis Sc1Mean < 3, indikerer det at det finnes noen vanskeligheter med å mestre de faglige sidene av studenttilværelsen. (3 indikerer midtpunktet på Likertskalaen fra 1-5 der 5 er topp). Resultatene er presentert i grafen under: 41

42 Faktoranalyse Sample size: n:8 = 842:8 > 100:1 Sampling adequacy MSA per variable > 0.78 Bartlett's Test (2914,85) p = KMO = 0.86 Loading per variable > 0.50 One factor solution: 51% of the variance explained* EigenValues 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Scree Plot Figur 41: Faktoranalyse, faglig mestring Frekvensfordeling (faglig mestring) Grafen under (Figur 42) presenterer frekvensfordeling over Likertskalaen (1-5) for faglig mestring. Som det går fram av grafen, mestrer flesteparten av informantene (63 %) av de faglige sidene av studiene godt (Sc1Mean>3.5) Scale Frequency Distribution Mean=3,802 Std.Dev.=0,67932 N=842 Figur 42: Frekvensfordeling, faglig mestring 8.2 Sosial mestring én variabel (Sc2mean) Den samme fremgangsmåten er brukt for de sosiale variablene og sosial mestring Variabler for sosial mestring Samme skala, 1-5 er brukt, der 1 er lavest/negativ (svært dårlig/svært lite/aldri) og 5 er høyest/positive (svært godt/hver dag/nesten alltid). 42

43 Items 1 Item Hvordan synes du alt i alt du klarer deg sosialt studiene? ID KlSos 2 Hvordan liker du sosiale sidene av studietilværelsen? LikSos 3 Hvor mye snakker du norsk med venner/familie på fritiden? SprSos 4 5 Hvor ofte er du sammen med norske venner og medstudenter på fritiden? Hvor ofte tar du selv aktivt initiativ til samvær med nordmenn? FriSos FriInit Figur43: Variabler for sosial mestring Reliabilitetsberegninger (sosial mestring) I oversikten under, er de fem variablene for sosial mestring satt opp i kolonnen til venstre. Også her er det oppgitt gjennomsnittskåren for alle kandidatene for hver av mestringsvariablene. Den variabelen som har den høyeste skåren er FriInit (Hvor ofte tar du selv aktivt initiativ til samvær med nordmenn?) med 3.81 på en skala fra 1-5. Kandidatene skårer lavest på SprSos: 3.43 (Hvor mye snakker du norsk med venner og familie på fritiden?). Midterste celle i nedertste rad viser gjennomsnittsskåren for sosial mestring for alle kandidatene. Gjennomsnittskåren er funnet ved å summere snittet for hver av variablene og dele det på antall variabler (n=5). Dette gjennomsnittet vil senere bli omtalt som Sc2Mean. Reliabilitet Item M 1 D 2 N = 890 KlaSos α = Score Min = 6 Score Max = 25 Mean Score = SD = 4.45 SEM = 1.98 LikSos SprSos FriSos FriInit Mean M item difficulty (in scale values 1-5) 2. D item discrimination Figur 44: Reliabilitetsberegning, sosial mestring 43

44 8.2.3 Faktoranalyse (sosial mestring) Faktoranalyser ble brukt for å undersøke om det var grunnlag for en sammenslåing av variablene til én faktor. Igjen viste resultatene at det er en dominerende faktor som forklarer mer enn halvparten av variansen og som korrelerer med Sc2Mean = En sannsynlig tolkning av denne dominerende faktoren er evne til mestring av sosiale sider av studietilværelsen. Hvis Sc2Mean <3, indikerer det en viss grad av vansker med å mestre de sosiale sidene av studenttilværelsen. (3 indikerer midtpunktet på Likertskalaen fra 1-5 der 5 er topp). Faktoranalyse Sample size: n:8 = 890:5 > 150:1 Sampling adequacy MSA per variable > 0.70 Bartlett's Test ( ) p = KMO = 0.73 Loading per variable > 0.64 One factor solution: 56% of the variance explained* EigenValues 3,0 2,0 1,0 0,0 Scree Plot Figur 45: Faktoranalyse, sosial mestring Frekvensfordeling (sosial mestring) Frekvensfordelingen under viser at flesteparten (57 %) av studentene mestrer de sosiale sidene av studenttilværelsen godt (Sc2Mean>3.5). 44

45 Scale Frequency Distribution Mean=3,5867 Std.Dev=0,88981 N=890 Figur 46: Frekvensfordeling, sosial mestring 9. Undergrupper (1): Inndeling av kandidater i undergrupper etter opptakskrav på norskprøvene Hvordan går det med studenter som akkurat har klart opptakskravet på henholdsvis 450 poeng på HN testen og E på T3-eksamen? Sikrer opptakskravene at studentene har tilstrekkelig gode norskferdigheter til å klare seg faglig og sosialt i høyere utdanning i Norge? For å besvare disse spørsmålene, har vi delt informantene inn i to undergrupper: Undergruppe 1: Informanter som har fått 450 poeng på HN testen (n=88) og Undergruppe 2: Informanter som har fått E eller D på T3-eksamen etter 2003 (n=48). (De øvrige informantene er ikke inkludert i det følgende). Grunnen til at vi også inkluderer kandidater som har fått karakteren D, er at det kun er sju kandidater i hele utvalget som har fått karakteren E som er opptakskrav (jfr. diskusjon om bruken av karakteren E på i del 3.8 på side 11). Det ville ikke kunne forsvares å gjøre noen statistiske beregninger på et så lite utvalg. I tillegg er kandidater som fikk karakterer fra T3-eksamen før 2003 (tilsvarende karaktergruppene E og D) inkludert i Undergruppe 2, også dette for at den skal bli stor nok til at man kan utføre statistiske analyser med noenlunde sikre resultater. 9.1 Hypotesetesting: Opptakskrav og faglig/sosial mestring Verdiene for KS Z-testen (Kolmogorov-Smirnov Z test) i tabellen under indikerer at variablene Sc1Mean (Faglig mestring) og Sc2Mean (Sosial mestring) er normalfordelt i begge undergruppene, både blant de som fikk 450-poeng på HN testen og blant E/D-kandidatene fra Trinn 3-eksamen. (KS Z er ikke statistisk signifikant). Ettersom de to variablene er normalfordelte i begge undergruppene, kan t-testen brukes for å sammenlikne gjennomsnittet. Som resultatene av t-testen viser, er forskjellen mellom gjennomsnittene for begge undergruppene statistisk signifikant for begge variablene. Det vil si at studenter som har fått 450 poeng på HN testen, klarer seg bedre både faglig og sosialt enn studenter som hadde E eller D på Trinn3-eksamen. 45

46 Hypotesetesting: Sc1 & Sc2 Sc1Mean Sc2Mean Mean SD KS Z t Mean SD KS Z t Undergruppe 1 HN = 450 (n 1 = 88) (p = 0.514) (p = 0.078) (p = 0.000) (p = 0.018) Undergruppe 2 Trinn3 = E eller D (n 2 = 48): (p = 0.853) (p = 0.411) Figur 47: Hypotesetesting, opptakskrav og faglig/sosial mestring Konfidensintervallene for gjennomsnittene i grafen under (Figur 48) bekrefter konklusjonen til forrige graf at det er signifikante forskjeller mellom gjennomsnittskårene for de to undergruppene både når det gjelder faglig og sosial mestring. Også denne grafen viser at de som fikk 450 poeng på HN testen, mestrer både de faglige og de sosiale sidene av studiene bedre enn de som fikk E eller D på Trinn 3-eksamen. En tilleggskonklusjon er at det virker som om studenter fra begge undergruppene (så vel som i hele utvalget) mestrer de faglige sidene bedre enn de sosiale sidene av studietilværelsen. Hypotesetesting: Sc1 & Sc2 Figur 48: Hypotesetesting, opptakskrav og faglig/sosial mestring 2 46