Kommunestyrets sakliste

Transkript

1 Page 1 of 60 Kommunestyrets sakliste Karmøy kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 0096/04 04/00052 ANMODNING OM LEGALITETSKONTROLL AV VEDTAK FORETATT I KARMØY KOMMUNESTYRES MØTE TIRSDAG , SAK 82/04 - "PRØVEORDNING SKJENKETIDER I KARMØY EVALUERING" 0097/04 04/00052 EVT. INNFØRING AV PRIKKBELASTNING VED BRUDD PÅ ALKOHOLLOVEN 0098/04 03/03015 VURDERING AV UTESERVERING AV ØL OG VIN ÅRET RUNDT Innstilling fra hovedutvalg helse og sosial blir lagt ut i møtet. 0099/04 04/01394 ØKONOMIRAPPORT PER 31. AUGUST 2004 (2.TERTIALRAPPORT) 0100/04 03/01129 VASKERIFUNKSJON - MERKOSTNAD TIL INSTALLERING AV GASS 0101/04 04/00053 FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - SOLSTRANDVEGEN /04 02/00709 VIDEREFØRING AV AVDELING FOR MILJØRETTA HELSEVERN 0103/04 04/00130 LABORATORIEDELEN I NÆRINGSMIDDELTILSYNET - VIDERE DRIFT? 0104/04 00/04608 UTBYGGING AV FISKÅVASSDRAGET SØKNAD OM KONSESJON OG SØKNAD OM EKSPROPRIASJONSTILLATELSE FOR ERVERV AV NØDVENDIGE RETTIGHETER 0105/04 03/01791 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR SJØENVEGEN MED TILSTØTENDE AREALER 0106/04 04/00111 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR G/S-VEG, BYGNES-SØYLEBOTN REGULERINGSENDRING VED FINA/SHELL 0107/04 00/00958 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR AVALDSNES SENTRUM REGULERINGSENDRING VEDR. ADKOMST TIL HETLANDSFELTET 0108/04 01/04491 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR KOLSTØNESET OG RUNDKJØRING I KRYSSET KOLSTØVÅGEN/RV

2 Page 2 of Innstilling fra hovedutvalg teknisk blir lagt ut i møtet. 0109/04 02/03568 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR TRAFIKKHAVN, VELDEØYENE Innstilling fra hovedutvalg teknisk blir lagt ut i møtet. 0110/04 03/00064 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR SÆVELANDSVIK SENTRUM KRAV OM FRAMLEGGING FOR KOMMUNESTYRET Innstilling fra hovedutvalg teknisk blir lagt ut i møtet. 0111/04 03/02800 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR HUSØYVEGEN Innstilling fra hovedutvalg teknisk blir lagt ut i møtet. 0112/04 04/00650 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR NORHEIMSKOGEN REGULERINGSENDRING FRA ENEBOLIG TIL KONSENTRERT BOLIG, GNR. 148/27 Innstilling fra hovedutvalg teknisk blir lagt ut i møtet. 0113/04 04/00570 REFERATLISTA Karmøy rådhus, sign. sign. Sak 0097/04 Side 5 av 113 Sak 0097/04 Side 3 av 113 ANMODNING OM LEGALITETSKONTROLL AV VEDTAK FORETATT I KARMØY KOMMUNESTYRES MØTE TIRSDAG , SAK 82/04 - "PRØVEORDNING SKJENKETIDER I KARMØY EVALUERING" Saksbehandler: Kjell Arvid Svendsen Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 04/00052 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0097/04 Kommunestyret Vedlagt følger anmodning om legalitetskontroll i saken, underskrevet av kommunestyrerepresentantane Bente Thorsen, Jostein Schultz og Geir Ove Valstad. Kravet fremmes i henhold til Kommunelovens 59. Kravet om legalitetskontroll skal framsettes for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse, i dette tilfelle kommunestyret. Dersom organet opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til fylkesmannen. I og med at klagen her gjelder legalitetskontroll vedr. voteringen, må kommunestyret ta standpunkt til om voteringen skal fastholdes. Dersom kommunestyret fastholder voteringen, går saken videre til fylkesmannen. Det andre alternativet er at kommunestyret tilsidesetter voteringen av og foretar ny votering. Da vil saken i tilfelle være avgjort, og klagen går ikke videre. I møtereglementet for kommunestyret, formannskap og faste utvalg er den aktuelle bestemmelsen i 14, 2. avsnitt: "Bare de medlemmer som er til stede i salen i det øyeblikket saken tas opp til avstemming, har rett til å stemme. De kan ikke forlate salen før avstemningen er ferdig, og plikter å stemme". Verken ordfører eller formannskapssekretær la merke til når Berdinessen forlot salen, men ordfører har i ettertid via gruppeleder for Arbeiderpartiet fått opplyst at Berdinessen bekrefter at han forlot salen etter at ordfører hadde startet redegjørelsen for voteringsmåten, men før selve avstemningen (håndsopprekningen). Ordfører tolker det slik, i forhold til møtereglementet, at voteringen var startet og at vedkommende representant ikke skulle forlatt salen før avstemningen var ferdig. Ordførers konklusjon er at kommunestyret tilsidesetter vedtaket av og behandler saken på nytt med ny votering i dette møtet. Ordfører regner med at en kan gå nokså raskt til votering.

3 Page 3 of 60 Ordføreren i Karmøy, Kjell Arvid Svendsen EVT. INNFØRING AV PRIKKBELASTNING VED BRUDD PÅ ALKOHOLLOVEN Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 04/00052 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0049/04 Hovedutvalg helse og sosial /04 Formannskapet /04 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar at det ikke innføres prikkbelastning for salgs- og skjenkesteder ved brudd på alkoholloven, men at dette tas opp til ny vurdering dersom situasjonen forandrer seg i form av flere negative salgs- og skjenkekontroller enn tidligere. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0049/04 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0136/04 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING I forbindelse med behandling av rusmiddelpolitisk handlingsplan vedtok Karmøy kommunestyre den i sak 0041/04, pkt. 3 følgende: "Det vurderes innført prikkbelastning for salgs- og skjenkesteder. Kommunestyret får fremlagt egen sak der retningslinjene kommer frem." Karmøy kommunestyre vedtok Reaksjoner når vilkårene for omsetning av alkoholholdige drikkevarer overtres, senere justert i hht endring i alkoholloven Vedlegg 1. Haugesund kommune innførte prikkbelastning etter vedtak i bevillingskontrollutvalget den og som vedlegg 2 følger Sanksjons- og inndragningsreglement ved brudd i bestemmelsene i alkoholloven for Haugesund kommune. Salgs- og skjenkekontrollen i Karmøy er for tiden lite problematisk og man har god oversikt med kontrollene. Salgs- og skjenkestedene har minst 3 årlige kontroller. På skjenkestedene blir det i tillegg satt inn en del ekstrakontroller. Som uttrykket vedlegg i saken ligger oversikten over utførte salgs- og skjenkebevillinger fom 2000 tom dags dato. Rådmannens kommentarer: Rådmannen foreslår at dagens ordning med utsending av brev med 14 dagers svarfrist sendes ut ved overtredelser av alkoholloven og at disse svarene viderebehandles av rådmannen og/eller kontrollnemnda for skjenkesaker. Videre

4 Page 4 of 60 følges reglementet i Reaksjoner når vilkårene for omsetning av alkoholholdige drikkevarer overtres. Rådmannens konklusjon: Rådmannen mener at det ikke er behov for å innføre prikkbelastning ved brudd på alkoholloven nå, men at dette kan tas opp på nytt dersom situasjonen forandrer seg i form av flere negative salgs- og skjenkekontroller enn det er for tiden. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0098/04 Side 7 av 113 Sak 0098/04 VURDERING AV UTESERVERING AV ØL OG VIN ÅRET RUNDT Side 6 av 113 Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 03/03015 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0057/04 Hovedutvalg helse og sosial / Formannskapet /04 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy formannskap vedtar at de skjenkestedene som har fått innvilget uteservering av øl og vin i bevillingsperioden får utvidet uteservering av øl og vin fom tom Skjenketider og krav for øvrig som i pkt. I) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer av SAKSFRAMSTILLING I forbindelse med sak om overføring av skjenkebevilling fra "Riggen" til "Naboen" ble det søkt om tillatelse til uteservering året rundt. Formannskapet vedtok den , saksnr. 0134/04: Pkt. I) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer av vurderes angående uteservering året rundt. Saksbehandler mottok den en e-post fra Geir Myge, bevillingshaver på Kaien Kulturkro, Borgen/talsmann for skjenkenæringen. Innholdet i denne e-posten er en avskrift av innlegg i Haugesunds Avis av : "Servering av utepils helt til nyttår". I forkant av denne oppsøkte Geir Myge saksbehandler og sa at han skulle sende denne e-posten og ba om at den ble lagt med som vedlegg i denne sak. Myge fremmet på vegne av skjenkenæringen i Karmøy, muntlig ønske om fortsatt tillatelse til uteservering av øl og vin. Bakgrunnen for dette er å få en smidigere håndhevelse av røykeloven. I Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer vedtatt av kommunestyret heter det i pkt. I): Uteservering. Serveringssteder med skjenkebevilling kan, når forholdene ligger til rette, få skjenkebevillingen utvidet til bruk i friluft i perioden årlig på følgende betingelser: Bevilling er avgrenset til øl og vin Skjenketider for uteservering er: Mandag lørdag: kl kl Søndag/helligdag: kl kl

5 Page 5 of 60 Skjenkeområdet skal være tydelig avgrenset, og godkjent av bygningsmyndigheter, etc. med en øvre grense på antall sitteplasser. Det gis ikke bevilling til servering på fortau. Tillatelsen til uteservering trekkes tilbake/behandles på nytt for det enkelte skjenkested dersom det framkommer klager på høyt støynivå etc. eller anmerkninger fra politiet. Rådmannens kommentarer/konklusjon: Rådmannen vurderer at så lenge de allerede vedtatte skjenketider og krav for øvrig for uteservering av øl og vin følges, så kan det tillates at uteservering blir lovlig frem til neste vår når ny uteserveringsperiode starter Det burde ikke være noe større sjenanse for oppsittere/naboer vinterstid enn sommerstid. Vær og vind vil nok være med på å begrense tiden gjester oppholder seg på uteserveringsområdet. Det vises til vedtaket i Haugesund kommune vedr. uteservering og foreslår at Karmøy kommunestyre fatter tilsvarende vedtak, med den forskjell av uteservering tillates tom Rådmannen anbefaler at de skjenkestedene som har fått innvilget uteservering av øl og vin i bevillingsperioden får utvidet uteservering av øl og vin fom tom Skjenketider og krav for øvrig som i pkt. I) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer av Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0099/04 Side 9 av 113 Sak 0099/04 ØKONOMIRAPPORT PER 31. AUGUST 2004 (2.TERTIALRAPPORT) Side 8 av 113 Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 04/01394 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0145/04 Formannskapet /04 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte økonomirapport per 31. august 2004 (2. tertialrapport) til orientering. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0145/04 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING ØKONOMIRAPPORT PER 31. AUGUST 2004 (2. TERTIALRAPPORT) Bakgrunn for saken: I tråd med vedtatt prosedyre for økonomisk rapportering til formannskap og kommunestyre har budsjettkontoret utarbeidet økonomirapport per 31. august 2004 (2. tertialrapport). Denne skal etter vedtatt prosedyre gå som informasjon til formannskap og kommunestyre. Rådmannens kommentar:

6 Page 6 of 60 Driftsbudsjett/-regnskap Driftsregnskapet viser at vi har et positivt resultat på nærmere 90 millioner kroner per utgangen av august. Dette på tross av svikt i skatteinngangen på ca 10 millioner kroner. Vi legger merke til at det er positive tall i alle sektorene. En del av forklaringen til dette er at det er lagt inn lønnsjustering fra mai måned, mens disse merutgiftene ikke påløper før senere i år. Videre er det en del vedtatte nye stillinger for året som ennå ikke er besatt, noe som igjen fører til lavere lønnsutgifter enn forutsatt. Innen flere sektorer så rapporteres det om mindre utgifter til generell drift enn forventet. Verd å nevne er også at vi har mottatt statstilskudd for barnehagene for hele 2004, mens inntektene er periodisert over året. Dette gjør at regnskapet for barnehager viser et mye bedre resultat enn periodisert budsjett per august. På den annen side mottok vi ikke statstilskudd for ressurskrevende brukere (helse/sosial) før medio september. Regnskapet her viser derfor et negativt resultat per august (se "Sum skatter, rammetilskudd, finansposter" i vedlagte oversikt). Det gode driftsresultatet så langt i år gir utsikter til at vi kan få balanse i driftsbudsjettet ved årets slutt. Merutgifter til lønn utover høsten, mottatt tilleggsregning for pensjon, og muligheter for enda større svikt i skatteinngangen, gjør imidlertid at prognosen er noe usikker. I tillegg vil vi slite med å oppnå full momskompensasjon for året, i tråd med uttrekket i rammetilskuddet. Investeringsbudsjett/-regnskap Når det gjelder investeringer så er det benyttet 80 millioner kroner til formålet per august, hvor Nordvegen Historiesenter er det største enkeltprosjektet med et forbruk på 23 millioner kroner så langt i år (inkludert utstillinger). Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret tar vedlagte økonomirapport per 31. august 2004 (2. tertialrapport) til orientering. Rådmannen i Karmøy, 13. oktober 2004 Arnt Mogstad sign. Sak 0100/04 Side 12 av 113 Sak 0100/04 VASKERIFUNKSJON - MERKOSTNAD TIL INSTALLERING AV GASS Side 10 av 113 Saksbehandler: Leiv Hole Arkiv: H08 Arkivsaksnr.: 03/01129 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0149/04 Formannskapet /04 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret er kjent med at bygging av vaskerier ved Kopervik og Storesund bu og behandlingshjem kan realiseres med konvensjonelle maskiner innenfor bevilgede midler på kr. 8,3 mill. For å oppnå driftsmessige besparelser installeres gassbaserte vaskemaskiner. Merkostnadene ved å installere slike gassbaserte vaskemaskiner, dekkes ved en tilleggsbevilgning på kr ,- 2. Midlene tas fra investeringsfond kto P37300 og tilføres kto P37300.

7 Page 7 of 60 Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0149/04 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING Historikk/fakta I kommunestyrevedtak saksnr. 0093/03 er det avsatt kr ,- til bygging av vaskerier ved Skudenes, Kopervik og Storesund bu-og behandlingshjem. Med grunnlag i innkomne tilbud, kan prosjektet med konvensjonelle vaskemaskiner realiseres innenfor vedtatte rammer. En tilleggsinvestering for å installere gassbaserte vaskemaskiner vil imidlertidig gi så gunstige driftsbesparelser at rådmannen finner det naturlig å foreslå en tilleggsbevilgning for å kunne utnytte gassinstallasjonene. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Karmøy kommunestyre har avsatt kr ,- i investeringsmidler for 2004 til prosjektet. Problemanalyse Ved Kopervik og Storesund bu og behandlingshjem er det i dag innstallert gass. Ut fra økonomiske vurderinger er det stor besparelse i å drifte vaskeriene med gassdrevne maskiner. Ved å drifte de to vaskerier med gass, vil en oppnå en årlig besparelse på ,-. Da er det tatt hensyn til økte vedlike holdsutgifter på gassdrevne maskiner. For nemnte bygg er det innhenta tilbud for gassdrevne maskiner. De innkomne tilbud viser at ved å installere gassdrevne tørketromler og vaskemaskiner blir det en økt kostnad på kr ,- Økonomi Avsatte midler for prosjektet Kr ,- Tilleggskostnad for gassdrevne maskiner Kr ,- Kostnader for prosjektet med gassdrevne maskiner Kr ,- Rådmannens kommentarer og konklusjon: Rådmannen konstaterer at vaskemaskiner ved de tre bu og behandlingshjemmene etter tilbudsrunde med konvensjonelle maskiner, kan realiseres innenfor den bevilgede rammene Rådmannen konstaterer også at ved å tilleggsinvestere kr i gassbaserte maskiner, vil kommunen oppnå en gunstig økonomisk drift, vil en oppnå en årlig besparelse på kr ,- Rådmannen konkluderer derfor med å anbefale kommunestyret å vedta fremlagt forslag til vedtak. Rådmannen i Karmøy,

8 Page 8 of 60 Arnt Mogstad sign. Sak 0101/04 Side 15 av 113 Sak 0101/04 FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - SOLSTRANDVEGEN 27 Side 13 av 113 Saksbehandler: Bjørg Halleraker Einarsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 04/00053 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0153/04 Formannskapet /04 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre innvilger søknad om fritak for eiendomsskatt for gnr 64 bnr 606, Solstrandvegen 27. Jfr. reglene gitt i Eiendomsskatteloven 7. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0153/04 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: I brev av har Kirkens Sosialtjenestes søkt om fritak for eiendomsskatt, for eiendom gnr 64 bnr 606, etter reglene gitt i eiendomsskattelovens 7. Eiendomsskatten er regulert i Eiendomsskatteloven av 6. juni Det er loven med forarbeider, samt rettspraksis, som setter betingelsene for utskriving av eiendomsskatt. Karmøy kommune innførte eiendomsskatt i begynnelsen på 1970-årene. Vilkåret for at en eiendom er pålagt eiendomsskatt er at eiendommen ligger innenfor kommunen sine vedtatte eiendomsskattegrenser. Likhetsprinsippet er sentralt. Kriteriet for hvem som skal fritas for eiendomsskatt er gitt i eiendomsskatteloven 5. I tillegg kan kommunestyret frita eiendommer helt, eller delvis, for eiendomsskatt etter kriterier gitt i eiendomsskatteloven 7: "Kommunestyret kan fritaka desse eigedommane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom at stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år fra den tid bygningen var ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i lova om styret i kommunane 25, kan få fullmakt til å avgjera einskilsaker om skattefritak.

9 Page 9 of 60 d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. e) Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk. Det er høve til å fastsetja at eigedomsskatt berre skal svarast av ein del av takstverdet for eigedomar av dei sistnemnde slaga." Kirkens Sosialtjeneste er en ideell stiftelse som engasjerer seg innen barnevern, rusomsorg, psykiatri osv. De opplyser at de ikke er skattepliktige fordi virksomheten ikke har overskudd som formål, og blir drevet i samarbeid med og finansiert av, det offentlige. Eiendommene i Karmøy benyttes til barnevernsinstitusjoner i samarbeid med Statens Barne- og Familievern, region Vest. Den kjøpte Kirkens Sosialtjeneste den omsøkte eiendommen, gnr 64 bnr 606. Denne eiendommen var i utgangspunktet en privat boligeiendom med en enebolig, bygget i 1969, garasje, og med et tomteareal på 761 kvm. Eiendomsskattetaksten for eiendommen er kr Kirkens Sosialtjeneste eide fra før naboeiendommen, gnr 64 bnr 107, Solstrand Barnevernsenter. Denne eiendommen fikk innvilget fritak for eiendomsskatt 1.feb (sak 154). Kopi av brev fra Kirkens Sosialtjeneste med vedlegg Kirkens Sosialtjeneste Årsrapport 2003/2004, følger vedlagt. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken I brev av har Kirkens Sosialtjenestes søkt om fritak for eiendomsskatt for eiendom gnr 64 bnr 606 etter reglene gitt i eiendomsskattelovens 7. Kirkens Sosialtjeneste er en ideell stiftelse som engasjerer seg innen barnevern, rusomsorg, psykiatri osv. De opplyser at de ikke er skattepliktige fordi virksomheten ikke har overskudd som formål, og blir drevet i samarbeid med og finansiert av, det offentlige. Eiendommene i Karmøy benyttes til barnevernsinstitusjoner i samarbeid med Statens Barne- og Familievern, region Vest. Den kjøpte Kirkens Sosialtjeneste den omsøkte eiendommen, gnr 64 bnr 606. Denne eiendommen var en privat boligeiendom med en enebolig, bygget i 1969, garasje, og med et tomteareal på 761 kvm. Eiendomsskattetaksten for eiendommen er kr Kirkens Sosialtjeneste eide fra før naboeiendommen, gnr 64 bnr 107, Solstrand Barnevernsenter. Denne eiendommen fikk innvilget fritak for eiendomsskatt 1.feb (sak 154). At Eiendomsskatteloven 7 a kommer til anvendelse er klart. Det er Kirkens Sosialtjeneste som både eier, og bruker, eiendommen. At denne stiftelsen er allmennyttig, er et faktum. Det er likevel ikke slik, at om en sak tilfredsstiller de kriterier som loven setter, så skal kommunestyret automatisk innvilge fritak for eiendomsskatt. Heller ikke om søkeren eier andre eiendommer i kommunen, som det er innvilget fritak for, skal fritak automatisk gis. Hvert tilfelle skal vurderes spesielt, og det er kommunestyret til en hver tid sitt mandat å gi fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7. Kirkens Sosialtjeneste sine eiendommer, den nå omsøkte 64/606 og 64/107, er naboeiendommer. Disse drives og brukes av Solstrand Barnevernsenter som en enhet og drifta blir finansiert av det offentlige. Rådmannens kommentarer:. Den omsøkte eiendommen, gnr 64 bnr 606, er en del av Solstrand Barnevernsenter. Jeg kan ikke se at det er hensiktmessig å kreve eiendomsskatt av en stiftelse der drifta er allmennyttig og blir finansiert med offentlige midler. Rådmannens konklusjon: Et grunnleggende hensyn bak eiendomsskatteloven er likhetshensynet. Kirkens Sosialsenter kan fritas for eiendomsskatt for gnr 64 bnr 606, samtidig som likhetshensynet blir ivaretatt. Jeg anbefaler at Kirkens Sosialtjeneste fritas for eiendomsskatt for gnr 64 bnr 606. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0102/04 Side 23 av 113

10 Page 10 of 60 Sak 0102/04 VIDEREFØRING AV AVDELING FOR MILJØRETTA HELSEVERN Side 16 av 113 Saksbehandler: Inger Kallevik Haavik Arkiv: 033 J Arkivsaksnr.: 02/00709 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0150/04 Formannskapet /04 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre er enig i at Haugaland Miljøretta Helsevern (HMH) organiseres som eget Interkommunalt samarbeid (IS) etter 27 i Kommuneloven. Karmøy kommune går inn som medlem i HMH. 2. Karmøy kommunestyre vedtar forslag til vedtekter slik de er presentert i vedlegg til saken. 3. Haugaland Miljøretta Helsevern IS stiftes uten opphold så snart aktuelle medlemskommuner har fattet de nødvendige vedtak. 4. Tilsatt i eksisterende avdeling for miljøretta helsevern overføres til det nye selskapet i henhold til Arbeidsmiljølovens 73 a. Dette omfatter 1 stilling. Det forutsettes at ansattes pensjonsrettigheter videreføres. Haugesund kommune er vertskommune for HMH og har arbeidsgiveransvar for de ansatte. 5. Karmøy kommunes andel av utgiftene til drift av HMH er innarbeidet i budsjettet for Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0150/04 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn - omorganisering av næringsmiddeltilsynet Foreliggende sak handler om å videreføre Haugaland Miljøretta Helsevern (HMH) som eget interkommunalt samarbeid. Likelydende sak blir lagt fram for alle eierkommunene i det tidligere Næringsmiddeltilsynet Haugaland: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Sveio, Bokn og Utsira kommuner. Statens næringsmiddeltilsyn, de kommunale næringsmiddeltilsynene, Fiskeridirektoratets sjømatkontroll, Statens dyrehelsetilsyn og Statens landbrukstilsyn ble lagt ned den Fra samme dato ble Mattilsynet opprettet et statlig tilsyn som har overtatt ansvar og tilsynsoppgaver som tidligere ble utført av de kontrollorganer nevnt over. Det lokale næringsmiddeltilsynet - Næringsmiddeltilsynet Haugaland - besto av en tilsynsavdeling, samt et laboratorium. I tillegg har var det en interkommunal avdeling for miljøretta helsevern som har vært tilknyttet næringsmiddeltilsynet. Denne modellen har også vært utbredt ellers i landet. Avdelingen for Miljøretta helsevern har blant annet ivaretatt en rekke lovpålagte oppgaver innen fagområdet for sine eierkommuner. Da Mattilsynet ble opprettet ble det forutsatt at det nye tilsynet skulle organiseres som reint tilsynsorgan, dvs at laboratorier og avdelinger for miljørettet helsevern som tidligere var knyttet opp mot næringsmiddeltilsynet ikke ble overført til mattilsynet. Dette gjaldt også vårt lokale næringsmiddeltilsyn, som ble omgjort til et av Mattilsynets 64 distriktskontorer. Etter beslutningen om statliggjøring av Mattilsynet står eierne fritt til å vurdere og avgjøre laboratoriets og avd. for miljøretta helseverns videre drift fra En fortsatt drift av avdeling for miljøretta helsevern samt laboratoriet forutsatte derfor ny organisering av disse avdelingene.

11 Page 11 of 60 På bakgrunn av dette oppnevnte kommunene Karmøy, Haugesund, Tysvær og Sveio i august/september 2003 representanter til et utvalg (senere omtalt som arbeidsgruppen) som skulle komme med forslag til organisering/drift av laboratoriet og miljørettet helsevern. Kommunene i det tidligere interkommunale samarbeidet Næringsmiddeltilsynet Haugaland, har midlertidig videreført laboratoriedrift og miljøretta helsevern ut kalenderåret 2004 under navnet Haugaland interkommunale laboratorium og miljøretta helsevern. En løsning for videre drift av laboratorium og miljøretta helsevern må være klar så snart som mulig. Arbeidsgruppa arbeider med alternative løsninger for drift av laboratoriet. Forslag til organisering av laboratoriet fremmes som egen sak. 2. Presentasjon av arbeidsgruppens forslag til modell for videreføring av avdeling for miljøretta helsevern Arbeidsgruppa har vurdert ulike modeller, og nedenfor blir det foreslått en organisasjonsmodell for videreføring av miljøretta helsevern. Det er to alternative måter å organisere et videre interkommunalt samarbeid på: IKS Inter Kommunalt Selskap IS Interkommunalt Samarbeid I et IKS må det oppnevnes politiske representanter fra kommunene til representantskap og styre. Ved å organisere det som et IS er det tilstrekkelig med et administrativt styre. Både IKS og IS forutsetter at kommunestyret vedtar vedtektene som gir rammene for samarbeidet. arbeidsgruppa foreslår at kommunene går videre med interkommunalt samarbeid innen miljøretta helsevern. Arbeidsgruppa vil anbefale at samarbeidet blir organisert som et IS. Dette er den enkleste måten å organisere samarbeidet på. Denne organiseringen er også prøvd ut når det gjelder det interkommunale barnevernsamarbeidet BAS med godt resultat. Arbeidsgruppa foreslår at Miljøretta helsevern blir videreført som interkommunalt samarbeid, IS, med hjemmel i 27 i kommuneloven under navnet Haugaland miljøretta helsevern (HMH), hvor dagens eierkommuner inngår i samarbeidet. Det har vært rettet en forespørsel til Sauda, Vindafjord, Ølen, og Suldal (de kommuner som nå er tilført det lokale Mattilsynets område) om interesse for deltakelse i samarbeidet. Foreløpig er det ikke kommet konkrete tilbakemeldinger på henvendelsen. Modellen som foreslås av arbeidsgruppa: Det blir laget egne vedtekter for HMH. Forslag til vedtekter er vedlagt saken. Kommunestyret i medlemskommunene må vedta nye vedtekter. Grunnrisset i vedtektene omtales kort slik: Kommunestyret i den enkelte kommune må gjøre vedtak om medlemskap i HMH. Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp medlemskapet. Etter vedtak i kommunestyra i minst halvparten av medlemskommunene kan HMH ved utgangen av det påfølgende kalenderår oppløses. Det blir oppretta et styre som består av representanter oppnevnt av rådmennene i medlemskommunene. Styret har det overordna økonomiske ansvaret for HMH, godkjenner forslag til budsjett og er ansvarlig for å legge dette fram for kommunene sammen med årsmelding. Styreleder utøver styret sitt overordna ansvar og er faglig leder sin nærmeste overordna. Det blir også oppretta arbeidsutvalg som består av kommunelegene eller annen ansvarlig for miljøretta helsevern i medlemskommunene. Arbeidsutvalget fungerer som faglig forum for kommunelegene og faglig ansvarlig for miljøretta helsevern. Det blir oppnevnt en fagkonsulent som fungerer som daglig leder av virksomheten HMH, har anvisningsmyndighet, og er ansvarlig for styret mht. økonomi. Fagkonsulent leder legger fram forslag til budsjett for styret innen en gitt frist. Fagkonsulent har møte-, tale- og forslagsrett til styret. Fagkonsulent har også funksjonen som sekretær for styret. Tilsetting i stillinger som måtte bli opprettet i HMH, skjer gjennom vertskommunen. Vertskommunen har det fulle arbeids- arbeisgiveransvar for de ansatte. De tilsatte i HMH har som arbeidstakere, samme plikter og rettigheter som øvrige ansatte i vertskommunen. Vertskommunens personalpolitiske retningslinjer og arbeidsreglement gjelder tilsvarende. Arbeidsgruppa foreslår at Haugesund kommune påtar seg ansvaret som vertskommune, og har arbeidsgiveransvaret for de ansatte i HMH. Ved en eventuell oppløsning av HMH er de deltakende kommunene solidarisk ansvarlige for de økonomiske forpliktelsene som vertskommunen har overfor de ansatte. Rent praktisk foreslår arbeidsgruppa at vertskommunen har styreledervervet.

12 Page 12 of 60 Økonomi Medlemskommunene dekker utgiftene til drift av HMH etter ei fordeling etter folketall i medlemskommunene. Tilskuddet fra hver medlemskommune blir regulert årlig. Medlemskommunene er gjensidig økonomisk ansvarlige for driften av HMH. De kommunale tilskuddene til Haugaland interkommunale laboratorium og miljøretta helsevern beløp seg til ca mnok i Den kommunevise fordelingen av utgiftene skjer etter en fordelingsnøkkel basert på innbyggertallet i den enkelte medlemskommune, for tiden: Haugesund 37,38 % Karmøy 44,81% Tysvær 10,97% Sveio 5,64% Bokn 0,93% Utsira 0,27% I og med at laboratoriet ikke lenger skal drives som interkommunalt samarbeid, vil utgiftene kun være forbundet med miljørettet helsevern fra og med Utgiftene til drift av miljørettet helsevern vil omfatte reduserte lønnsutgifter sammenliknet med 2004, ettersom avdelingen videreføres med kun 1 stilling, mens det har vært budsjettert med to stillinger i Fra avd. for miljøretta helsevern foreligger et foreløpig budsjettforslag for 2005 på totalt ca ,-. Dette beløpet fordelt etter nøkkelen over gir følgende fordeling for kommunene: Haugesund Karmøy Tysvær Sveio Bokn 6417 Utsira 1863 Den foreslåtte modellen bygger i stor grad på den eksisterende, med unntak av styret som nå foreslås sammensatt av personer fra administrasjonene. Fram til nå har virksomheten hatt et styre av politisk valgte representanter fra medlemskommunene. Forslag til lokalisering av Miljøretta helsevernavd. HMH betjener et stort geografisk område, og av praktiske hensyn bør HMH ikke plasseres for perifert. En samlokalisering med beslektede eller nærstående fagmiljø vil være viktig for en så liten og spesialisert virksomhet. Lokalisering har vært diskutert med personalet på avdeling for miljøretta helsevern, som har vurdert 3 ulike alternativer, og rangert alternativene i prioritert rekkefølge.: A) Samlokalisering med Mattilsynet B) Lokalisering på Høgskolen Stord/Haugesund i Haugesund C) Samlokalisering med helseavdelingen i Haugesund Alt. A) Kommunelegene har signalisert at av framtidige arbeidsoppgaver innen miljøretta helsevern en prioritere tilsyn/revisjon av virksomheter som skole, barnehage, svømmehaller m.v. For å oppnå det best faglige miljøet i forhold til disse oppgavene er alt. A) klart best i og med at denne type oppgaver med tilsvarende metodikk er et prioritert felt også hos Mattilsynet. Tilsyn/revisjon med vannverk er en oppgave som Mattilsynet og miljøretta helsevern samarbeider om, og Mattilsynet går inn for et tettere samarbeid med miljøretta helsevern på dette feltet. Avdeling for miljøretta helsevern ser ingen ulemper med å være lokalisert sammen med Mattilsynet, og det er også denne løsningen som anbefales av Smith-utvalget som i 2002 utredet grenseflatene mellom Mattilsynet og miljørettet helsevern. Alt. B) Ved en lokalisering på Høgskolen Stord/Haugesund i Haugesund, vil en få opprettholdt den gode faglige kontakten med Haugaland laboratorium dersom det går i orden med opprettelsen av dette. Høgskolen vil ellers alltid ha et spennende fagmiljø å by på, men hvor relevant det vil være i forhold til de framtidige prioriterte feltene innen miljøretta helsevern som beskrevet ovenfor, er usikkert. Pris på kontorleie i høgskolebygget er dessuten høy.

13 Page 13 of 60 Alt. C) Dette alternativet er antakelig det eneste der en ikke behøver å kjøpe merkantile tjenester. En annen fordel er at en vil få en etterlengtet bedre kontakt med iallfall en av eierkommunene. Dette kan imidlertid igjen føre til at en forfordeler denne kommunen hva arbeidsmengde angår. Hva denne plasseringen har å by på av relevant fagmiljø er også usikkert. Konklusjon: Ut ifra det ovennevnte rangeres alternativene som følger: 1: Alt. A) 2: Alt. B) 3: Alt. C) 3. Rådmannens kommentar og konklusjon For kommunene er det klare fordeler forbundet med å opprettholde formelt samarbeid innen smale kompetanseområder som miljøretta helsevern. Økonomi, kvalitet på tjenestene og konkurranseevnen mht å rekruttere og beholde kompetanse er forhold som framheves i denne sammenhengen. En videreføring av avdeling for miljøretta helsevern som interkommunalt samarbeid etter 27 i kommuneloven synes å være en formålstjenlig modell. Dette er i tråd med vurderinger som ble gjort på møte mellom rådmennene d På det omtalte rådmannsmøtet ble det konkludert med at Haugesund kommune blir vertskommune og påtar seg arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Avdelingen bør samlokaliseres med Mattilsynet i tråd med ansattes vurdering. Saken legges fram for Karmøy kommunestyre med forslag til vedtak som framgår av sakens side 1. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Vedtekter for Haugaland miljøretta helsevern (HMH) interkommunalt samarbeid (IS) datert DELTAKeRKOMMUNAR OG ORGANISASJONSFORM HMH er et interkommunalt samarbeid om miljøretta helsevern for kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Sveio, Bokn og Utsira. HMH er organisert som interkommunalt samarbeid, IS, med hjemmel i 27 i kommuneloven. 2. GRUNNLAGET FOR SAMARBEIDET HMH skal bidra med arbeidskapasitet og kompetanse til å få gjort lovpålagte oppgaver i henhold til kommunehelsetjenesteloven og forskrifter hjemla i samme lov. HMH er en del av det kommunale miljøretta helsevern der hver kommune er ansvarlig for miljøretta helsevern arbeidet i eigen kommune. HMH skal arbeide for å øke kompetansen innen miljøretta helsevern gjennom veiledning, planmessig opplæring og utviklingsarbeid. 3. MEDLEMSKAP, UTMELDING OG OPPLØSnING Kommunestyret i den enkelte kommune kan fatte vedtak om medlemskap i HMH, og godtar med det vedtektene for samarbeidet. Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt medlemskap, jf ledd i kommuneloven. Etter vedtak av kommunestyra i minst halvparten av medlemskommunene kan HMH ved utgangen av det påfølgende kalenderår oppløses. Medlemskommunene kan fatte vedtak om opptak av nye medlem.

14 Page 14 of VEDTEKTSENDRING Vedtektene kan endres etter forslag fra styret eller en av medlemskommunene i HMH. Vedtektsendringer må vedtas av alle medlemskommunene. 5. STYRET OG ARBEIDSUTVAL STYRET Rådmennene eller representant utnevnt av rådmennene i medlemskommunene utgjør styret i HMH. Mellom medlemmene velger styret sjølv leder og nestleder for en 2 års periode. Vedtak i styret blir fatta med vanlig flertall, og er gyldig når minst 2/3 av medlemmene deltark på møtet. Votering skjer i samsvar med kommuneloven sine regler. Styret har det overordna økonomiske ansvaret for HMH, godkjenner budsjettforslag og er ansvarlig for å legge dette fram for kommunene. Fagkonsulent i HMH har møte, tale og forslagsrett i styret og er sekretær for styret. ARBEIDSUTVALG Arbeidsutvalget består av kommunelegene eller annen ansvarlig for miljøretta helsevern i medlemskommunene. Arbeidsutvalget skal fungere som faglig forum for kommunelegene eller annen ansvarlig for miljøretta helsevern Fagkonsulent i HMH har møte, tale og forslagrett i arbeidsutvalget og er sekretær for arbeidsutvalget. 6. BUDSJETT FINANSIERING ØKONOMISKE FORPLIKTELSER Styret vedtar hvert år budsjett for HMH Budsjettet skal legges fram for medlemskommunene før 1. august kvart år. Kommunene dekker utgiftene til drift av HMH regnet ut etter ei fordeling etter folketal. Tilskuddet skal betalast inn til Haugesund kommune etter utsendt rekning før kvart år. Tilskuddet blir regulert årlig. Kommunene er gjensidig økonomisk ansvarlige for drifta av HMH, og hefter ubegrenset for HMH sine økonomiske forpliktelser. Ved ei eventuell oppløsing av HMH er de deltakende kommunene solidarisk ansvarlige for de økonomiske forpliktelser vertskommunen har overfor de ansatte. 7. FORHOLDET TIL ANSATTE Tilsetting i stillinger som måtte bli opprettet i HMH, skjer gjennom vertskommunen. Vertskommunen har det fulle arbeids- arbeisgiveransvar for de ansatte. De tilsatte i HMH har som arbeidstakere, samme plikter og rettigheter som øvrige ansatte i vertskommunen. Vertskommunens personalpolitiske retningslinjer og arbeidsreglement gjelder tilsvarende. 8. ORGANISERING OG DRIFT I den daglige driften er det rådmannen i Haugesund som utøver styret sitt overordna ansvar og er fagkonsulentens nærmeste overordna. Fagkonsulenten er daglig leder og ansvarlig for virksomheten i HMH, har anvisningsmyndighet og er ansvarlig for økonomien overfor styret. Fagkonsulenten legger fram forslag til budsjett for styret innen 1. juni hvert år. HMH er ikke et selvstendig forvaltningsorgan. Vedtak, saksbehandling og klagerett er knyttet til den kommunen saken gjelder. Fagkonsulenten får avsatt inntil 15% av arbeidstiden til administrativt arbeid og generell veiledning og informasjonsarbeid. Innefor resterende timetall får den enkelte medlemskommune tildelt ei timeramme beregnet ut fra sitt tilskudd til HMH. Fagkonsulenten avklarer prioritering av arbeidsoppgaver innafor timeramma med hver medlemskommune. Innenfor en 2 års periode skal timeramma være i samsvar med timeramme fordelingen.

15 Page 15 of REKNESKAP Det skal føres eget regnskap for HMH. Regnskapet føres av vertskommunen og blir revidert av kommunerevisjonen på Haugalandet. Sak 0103/04 Side 30 av 113 Sak 0103/04 LABORATORIEDELEN I NÆRINGSMIDDELTILSYNET - VIDERE DRIFT? Side 24 av 113 Saksbehandler: Inger Kallevik Haavik Arkiv: 033 J Arkivsaksnr.: 04/00130 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0151/04 Formannskapet /04 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre går inn for at det arbeides videre med løsning for laboratoriedriften ved det tidligere Næringsmiddeltilsynet. Kommunestyret er enig i at det arbeides parallelt med de to alternative løsningene, skissert i pkt 1 og 2 nedenfor. Dersom ingen av disse fører fram, blir alternativet avvikling av laboratoriet, skissert under pkt. 3: 1. Opprettelse av et eget AS med de seks kommunene, Utsira, Sveio, Haugesund, Tysvær Bokn og Karmøy, Helse Fonna og Høgskolen Stord/Haugesund som eiere. I tillegg arbeides det aktivt for å få inn kapital fra private/næringslivet. 2. Overdra laboratoriet med utstyr og ansatte til en lokal bedrift. Det inngås avtale for å sikre de ansatte og kommunenes behov for analyser og beredskap. 3. Laboratoriet legges ned og avvikles i henhold til de formaliteter som gjelder for dette, særlig for å sikre de ansattes rettigheter. Kostnader i forbindelse med avvikling legges fram som egen sak i kommunestyret. Karmøy kommunestyre gir fullmakt til Karmøy formannskap om å foreta endelig beslutning innenfor de tre alternativene som er skissert ovenfor. Dersom alternativ 1 blir valgt, gis det også fullmakt til formannskapene å godkjenne aksjeselskapets vedtekter og velge representant til å møte på stiftelsesmøte/generalforsamling. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0151/04 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. FAKTA/SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag Saken handler om hva eierkommunene, Utsira, Sveio, Haugesund, Tysvær, Bokn og Karmøy gjør med laboratoriedelen ved det tidligere Næringsmiddeltilsynet Haugaland etter etableringen av det nye Mattilsynet og avdeling for Miljørettet helsevern. Likelydende sak blir lagt fram for alle eierkommunene i det tidligere Næringsmiddeltilsynet Haugaland. Parallelt blir det fremmet egen sak om videreføring av interkommunalt samarbeid for miljørettet helsevern i de samme kommunene. I laboratoriet er det 3,5 årsverk fordelt på 4 stillinger. Det er i saken skissert tre alternativer til løsning for laboratoriedelen: 1. Det opprettes et AS som består av Helse Fonna, Høgskolen Stord/Haugesund, kommunene og næringslivet/private. 2. Laboratoriet inngår som en del av en eksisterende bedrift.

16 Page 16 of Laboriatoriet legges ned. Bakgrunn Fra 1. januar 2004 overtok Mattilsynet som er et statlig organ, oppgavene til de kommunale næringsmiddeltilsynene, Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Fiskeridirektoratets sjømattilsyn. Staten ønsket imidlertid ikke å overta laboratoriene til de tidligere Næringsmiddeltilsynene. Begrunnelsen var todelt. For det første ønsket de uavhengighet mellom tilsyn og laboratorium. For det andre så de behovet for en mer kostnadseffektiv laboratorietjeneste og ville anvende anbud ved kjøp av laboratorietjenester. I september 2003 oppnevnte kommunene Karmøy, Haugesund, Tysvær og Sveio representanter til en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra Haugesund, Karmøy, Tysvær og Sveio. Av forskjellige årsaker har Sveio's representant kun vært med i starten av arbeidet. Mandatet var å finne løsninger for de delene av Næringsmiddeltilsynet som ikke ble tatt med i det nye Mattilsynet, dvs. laboratoriet og miljørettet helsevern. Utpå høsten 2003 ble det klart at det ikke var mulig å komme i havn med arbeidet til For å gi det bedre tid, vedtok eierkommunene ved årsskiftet 2003/2004, å videreføre laboratoriedriften og miljørettet helsevern ut Saken skulle få en raskest mulig avklaring i løpet Fordi det nærmer seg et nytt årsskifte, haster det å få avklart denne saken, både med hensyn til de ansatte som opplever situasjonen som usikker, og i forhold til at tidsfristen for avklaring nærmer seg faretruende. Markedet og eksisterende konkurranse Det er påvist en overetablering av laboratorier på landsbasis, og konkurransen på laboratoriemarkedet er hard. I vår region finnes det to andre næringsmiddel-laboratorier: M-lab i Stavanger, med avdeling i Ølen, og Slab på Stord. Begge er aksjeselskaper. Markedet på Haugalandet vil også være interessant for dem. M-lab as tilbyr analysetjenester og konsulenttjenester innen næringsmidler, drikkevann, avløp, miljø og økotoksiologi. Selskapet har kjøpt opp laboratoriet i Ølen som er innrettet på kjøttkontroll. Mye tyder på at produsenter av kjøttvarer vil få anledning til å drive egenkontroll. Dersom det skjer vil mye av grunnlaget for laboratoriet i Ølen falle bort. På Stord er Slab as etablert. Hovedsatsingsområdet er analysetjenester innen akvakultur, mat og vann. Kartlegging av behov Arbeidsgruppen har hatt utstrakt kontakt med næringslivet, Helse Fonna og Høgskolen Stord/Haugesund i forbindelse med vurdering av videre laboratoriedrift. Daglig leder ved laboratoriet/miljørettet helsevern har også deltatt i arbeidet. Næringslivet på Haugalandet. Haugalandet har et betydelig antall næringsmiddelbedrifter. Næringsmiddelbedrifter i regionen har klart gitt uttrykk for at de trenger et lokalt tilbud fordi de: Har et behov for å få utført analysetjenester Er avhengige av kompetanse til å tolke resultatene. Er avhengige av nærhet og tidsaspektet når det gjelder dokumentasjon på matkvalitet. Har behov for beredskap som er viktig dersom det oppstår problemer i produksjonen. Kommunene. Arbeidsgruppen har rettet forespørsel til VAR-avdelingene i kommunene om behovet for lab. tjenester. Tilbakemeldingene er vedlagt saken. De har entydig gitt tilbakemelding om at de ser det som viktig med et lokalt laboratorium på Haugalandet i forhold til vannverkene og avløpsanleggene for analysetjenester og beredskap Kommunene har behov for: Analysetjenester og beredskap i forbindelse med vannverk og avløpsanlegg. Kompetanse til å tolke resultatene. Tidsaspektet er også viktig i enkelte tilfeller. Haugesund vannverk presiserer at laben blir veldig mye brukt til tolking og assistanse for optimalisering av vannkvalitet etter analyse. Vann er en tjeneste/næringsmiddel kommunene leverer til kundene som er husstander og bedrifter. Leveringssikkerhet og god kvalitet er avgjørende.. Næringsmiddelbedrifter og matprodusenter er spesielt utsatt ved problemer med vannkvaliteten. Da er nærhet/tidsaspektet avgjørende. Som et eks. har VAR-avdelingen i Karmøy tidligere valgt laboratorier andre steder. Erfaringene har vært dårlige med knuste flasker, flasker som har forsvunnet i postgang mv. Alternativet er ukentlig bil med rutineanalyser til nærmeste lab. Helse Fonna og Høgskolen Stord/Haugesund Er positive til videreføring av laboratoriedrift på Haugalandet. Viktig for dem er synergieffekter og at et lab. miljø på Haugalandet kan være med å trekke til seg annen fagkompetanse til den forsknings- og utviklingsvirksomhet som allerede er i gang på Haugalandet i regi av Høgskolen Stord/Haugesund, Helse Fonna, andre lab. miljøer som Kårstø, Hydro, Petrotech, Stiftelsen Polytec og andre.

17 Page 17 of 60 Argumenter for videre laboratoriedrift på Haugalande, oppsummert: q Næringsutvikling i regionen og på Haugalandet. q Beredskap for kommuner, bedrifter mv q Kompetanse og arbeidsplasser q Synergieffekter mellom Høgskolen Stord/Haugesund, Helse Fonna og andre lab. miljøer. q Laboratoriet er akkreditert etter NS-EN ISO/IEC ARBEIDSGRUPPENS DRØFTING AV ALTERNATIVER TIL LØSNING Alternativ 1 laboratoriet etableres som et AS Det er utarbeidet forretningsplan for Haugaland laboratorium AS. Denne skal gi grunnlag for å vurdere om laboratoriet vil ha livets rett som et aksjeselskap. De som har deltatt i arbeidet er arbeidsgruppen, daglig leder og nestleder ved laboratoriet og Rogaland Ressurssenter. Deloitte & Touche har vurdert forretningsplanen og kvalitetssikret arbeidet i forhold til den forretningsmessige biten. Forretningsplanen viser at selskapet vil gå med overskudd i år 3. For å få ro til å etablere selskapet, markedsføre tjenestene og øke omsetningen må selskapet tilføres millioner i kontanter som aksjekapital i forbindelse med etableringen. I budsjettet for de neste 3 årene er det på inntektssiden lagt opp til mer enn fordobling i forhold til dagens nivå. Økningen skal skje ved: Annen prising av tjenester som i dag utføres nærmest gratis Økning av marked og markedsandel Laben/de ansatte går fra å være en skjermet offentlig virksomhet til et aksjeselskap i et konkurranseutsatt marked. Markedsføring og salg er naturlig nok ikke noe de ansatte har stor trening i. Deloitte & Touche's vurdering av denne delen er at det er viktig å etablere en kultur hos de ansatte med fokus på resultater. Videre vil det kreves god økonomistyring og markedsføring. I og med at denne kompetansen mangler i organisasjonen, er det viktig at det etableres et styre som kan ivareta disse områdene. En arbeidende styreleder i en periode kan være en løsning. I så fall må det settes av penger til denne. Eiere og aksjekapital Eierstruktur er tenkt med Helse Fonna, private eiere, kommunene og Høgskolen Stord/Haugesund. Eierposten private kan fylles opp med bedrifter fra næringsmiddelindustri og andre, andre private og ansatte i selskapet. De 6 kommunene (Karmøy, Haugesund, Tysvær, Sveio, Bokn og Utsira) fordeler sin eierandel prosentvis etter innbyggertallet. Eierandelene gjenspeiler hva eierne tilfører selskapet av kapital, utstyr mv. Helse Fonna har besluttet at de er positive til å gå inn med opptil kr i aksjekapital. De ser det da som naturlig at de blir representert i styret. Høgskolens Stord/Haugesund har også sagt at de er positive til å gå inn med kr i selskapet. Eierposten private er per i dag ikke på plass, dvs det mangler i likvider. Dersom det er vanskelig å fylle opp denne, kan det være et alternativ å fylle likviditetsbehovet opp med kassekreditt i bank. Eierkommunene overdrar den eksisterende laboratorievirksomheten inkludert utstyr verdsatt til kr I utgangspunktet skulle også restbudsjettet for 2004 overføres til selskapet i form av aksjekapital, men sannsynligvis vil dette gå til drift fram til overgangen til et eventuelt nytt selskap. Dersom det mot formodning skulle være noe igjen, vil dette bli lagt til kommunenes andel i aksjekapitalen. Dersom kommunestyrene går inn for ovennevnte modell må det utarbeides forslag til vedtekter for selskapet. Disse må godkjennes av kommunene. Det nye selskapet skal stiftes uten opphold så snart alle eierne har gjort de nødvendige vedtak og valgt sine representanter til stiftelsesmøte/generalforsamling. Generalforsamlingen velger styre som straks utarbeider organisasjonsplan for selskapet og setter denne i verk. Videre må revisor og regnskapsfører være på plass før stiftelsesmøte / generalforsamling. Ansatte Etter at det nye selskapet er etablert, må aktiviteter og ansatte overføres til selskapet. For ansatte ved det tidligere laboratoriet til Næringsmiddeltilsynet blir det gjort virksomhetsoverdragelse i medhold av arbeidsmiljøloven 73 a. Dette omfatter 3,5 årsverk fordelt på 4 stillinger. Den nye arbeidsgiveren, Haugaland laboratorium AS, må utstede nye arbeidskontrakter i tråd med arbeidsmiljøloven 55 D. Det settes en frist for undertegning av arbeidskontrakt. Konsekvensene hvis fristen oversittes, må framgå. De ansatte ved laboratoriet tilhører i dag Haugesund kommunale pensjonskasse. De ansattes opparbeidede pensjonsrettigheter i pensjonskassen videreføres. Etter virksomhetsoverdragelsen velger styret selv hvilket selskap de ansatte skal ha sin pensjonsordning i. Det nye selskapet vil være forpliktet på gjeldende tariffavtale i 2 år.

18 Page 18 of 60 Andre bindende kontrakter som ikke er til ulempe for det nye selskapet skal og overføres. Alternativ 2 laboratoriet inngår som en del av en eksisterende bedrift Eierkommunene overdrar den eksisterende laboratorievirksomheten inkludert utstyr verdsatt til kr til et privat selskap. Forutsetninger fra arbeidsgruppens side: selskapet overtar de ansatte. de kommunale vannverkene og avløpsanleggene får utført analysetjenester til en pris som er konkurransedyktig og interessant for kommunene i en nærmere bestemt periode framover. beredskapen ivaretas i og med at det fortsatt vil være et lokalt laboratorium. Arbeidsgruppen har vært i kontakt med et lokalt firma som kan tenke seg å utvikle virksomheten sin videre i denne retningen. Denne løsningen krever at det må inngås forhandlinger med firmaet for å sikre punktene ovenfor og at kommunene får noe igjen for det utstyret de går inn med. Ved dette alternativet vil de ansatte komme inn i en etablert bedrift med et miljø der de faglig vil passe inn. De går også her inn i et kommersielt marked, men dette er et firma som har den kompetansen som det er påpekt mangler i laboratoriet i dag, markedsføring og økonomistyring og vil kunne hjelpe dem med det. Alternativ 3 laboratoriet legges ned og avvikles Dersom ingen av de to løsningene ovenfor lar seg gjennomføre, alternativ 1 fordi en ikke får inn tilstrekkelig kapital, og alternativ 2 fordi firmaet trekker seg og det ikke er mulig å finne andre, er løsningen å legge ned laboratoriet. I et slikt tilfelle må de formaliteter som gjelder for avvikling og oppsigelser følges. Fordi vi nærmer oss årsskifte, vil eventuelle oppsigelser føre til kostnader ut i 2005 som må dekkes inn og innarbeides i eierkommunenes budsjetter for Det må arbeides aktivt for å unngå en slik utgang, både av hensyn til de som arbeider ved laboratoriet og det behovet en mener at det er i markedet for et laboratorium, både for næringslivet og for kommunene. Haugesund kommune som har arbeidsgiveransvaret for de ansatte må iverksette de tiltak som er nødvendige dersom denne situasjonen skulle oppstå. Arbeidsgruppens anbefaling til løsning for laboratoriet Laboratoriebransjen er blitt konkurranseutsatt. Fordi laboratoriedrift ikke anses som en kommunal oppgave videre framover, er det ikke aktuelt for kommunene å drive dette videre. Men for å ivareta både de ansattes og de kommunale VAR-avdelingenes behov, er det ønskelig at det finnes et laboratorium i regionen. Det er også viktig for kommunene at næringsmiddelbedriftene i regionen fortsatt kan ha tilgang til laboratoriekompetanse lokalt. Det er ovenfor redegjort for argumenter for og imot videreføring av et laboratorium på Haugalandet. Arbeidsgruppen mener at kommunene bør bidra til en videreføring av laboratoriet etter alternativ 1 eller 2. Dette for å ivareta både egne interesser, næringslivets og styrking av utviklings-, kompetanse- og forskningsmiljøene på Haugalandet. For å lette prosessen videre og for å unngå at det går mer tid enn nødvendig, anbefaler arbeidsgruppen at kommunestyrene gir formannskapene i de aktuelle kommunene fullmakt til å ta den endelige beslutningen om det blir alternativ 1, 2 eller 3. Dersom alternativ 1 blir valgt, gis det også fullmakt til formannskapene å godkjenne aksjeselskapets vedtekter og velge representant til å møte på stifelsesmøte/generalforsamling. RÅDMANNENS KOMMENTAR OG KONKLUSJON Kommentarer Utviklingen generelt i laboratoriebransjen er konkurranseutsetting. Det er heller ikke en kommunal oppgave å drive laboratorietjenester, det vil derfor være naturlig at laboratoriet videreføres som et eget aksjeselskap eller som en del av ett. Rådmannen støtter derfor arbeidsgruppens konklusjon om at det arbeides med de alternativene som det er redegjort for ovenfor, fortrinnsvis 1 og 2. Alternativ 3, nedleggelse, er siste utvei, dersom de andre mislykkes. Dersom alternativ 1 blir valgt, må det finnes en løsning for likviditetsgapet. Rådmannen er i utgangspunktet negativ til å gå inn i selskapet med mer kapital. Ved alternativ 3, nedleggelse, er det viktig at Haugesund kommune som har arbeidsgiveransvaret, igangsetter de nødvendige tiltak som må til i forhold til de ansatte. Uansett modell bidrar kommunene med utstyret som har en stipulert verdi på kr Denne verdien vil kommunene få igjen for i form av aksjekapital i alternativ 1 og i form av sikring av arbeidsplasser/beredskap i alternativ 2. Dersom det er noe igjen av budsjettet for 2004 ved avvikling, vil det i alternativ 1 bli tillagt aksjekapitalen, i alternativ