Formannskapets sakliste

Transkript

1 Page 1 of 28 Formannskapets sakliste Karmøy kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Første timen avsettes til orientering om rådmannens forslag til budsjett 2005 og økonomiplan Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0144/04 04/00248 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET SAKSLISTE 0145/04 04/01394 ØKONOMIRAPPORT PER 31. AUGUST 2004 (2.TERTIALRAPPORT) 0146/04 04/02342 SØKNAD OM OVERDRAGELSE AV SKJENKEBEVILLING FRA RIGGEN RESTAURANTDRIFT TIL KARMØY RESTAURANTDRIFT AS - NABOEN - V/HARALD JAKOBSEN 0147/04 04/00055 SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING - DANSEGALLA I SKUDEHALLEN - SKUDENES U.I. LAG KLUBBHUS 0148/04 04/02499 KARMSUND ABR-SENTER - NY AVTALE 0149/04 03/01129 VASKERIFUNKSJON - MERKOSTNAD TIL INSTALLERING AV GASS 0150/04 02/00709 VIDEREFØRING AV AVDELING FOR MILJØRETTA HELSEVERN 0151/04 04/00130 LABORATORIEDELEN I NÆRINGSMIDDELTILSYNET - VIDERE DRIFT? 0152/04 04/02954 GRØNN HVERDAG HAUGALANDET - ØNSKE OM Å FORLENGE PROSJEKTET 0153/04 04/00053 FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - SOLSTRANDVEGEN /04 04/02743 FORSLAG OM ENDRING I FORSKRIFT OM TROSSAMFUNN - HØRING 0155/04 04/00262 REFERATLISTA 0156/04 04/00244 EVENTUELT

2 Page 2 of 28 Karmøy rådhus, Helga Rullestad (s) sign. Sak 0144/04 Side 4 av 50 Sak 0144/04 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET Side 3 av 50 Saksbehandler: Jostein Espeset Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 04/00248 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0144/04 Formannskapet Forslag til vedtak: Forslag 1 Felles skjenketider på Haugalandet (Alf Kristian Hansen) Forslag 2 Kollektiv pensjonsforsikring for kommunalt ansatte (Bente Thorsen) Forslag 3 Fastlandsutvalget og dets funksjon (Kristen Moksheim) SAKSFRAMSTILLING I kommunestyrets møte ble følgende forslag oversendt formannskapet uten realitetsvotering: Forslag 1 Felles skjenketider på Haugalandet (Alf Kristian Hansen) Prøveordningen fortsetter som før ( ). Karmøy tar initiativ til et interkommunalt samarbeid om felles skjenketider på Haugalandet. Forslag 2 Kollektiv pensjonsforsikring for kommunalt ansatte (Bente Thorsen) Formannskapet vurdere sak ang. kollektiv pensjonsforsikring for kommunalt ansatte. I saken er det ulike sider som må belyses, for eksempel premien, finansavkastning, driftskostnader, egenkapitalbetjening, kompetanse og service ifra leverandør overfor kommunens administrative system og ordninger i forhold til ansatte. Saken fremmes for formannskapet innen mai, juni 2005 og eventuelt til kommunestyret i august, september Forslag 3 Fastlandsutvalget og dets funksjon (Kristen Moksheim) Foreslår at rådmann, sammen med formannskapet, tar en gjennomgang av fastlandsprosjektet av 1993, som strakte seg over flere år. Sak 0146/04

3 Page 3 of 28 Side 10 av 50 Sak 0146/04 ØKONOMIRAPPORT PER 31. AUGUST 2004 (2.TERTIALRAPPORT) Side 5 av 50 Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 04/01394 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0145/04 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte økonomirapport per 31. august 2004 (2. tertialrapport) til orientering. SAKSFRAMSTILLING ØKONOMIRAPPORT PER 31. AUGUST 2004 (2. TERTIALRAPPORT) Bakgrunn for saken: I tråd med vedtatt prosedyre for økonomisk rapportering til formannskap og kommunestyre har budsjettkontoret utarbeidet økonomirapport per 31. august 2004 (2. tertialrapport). Denne skal etter vedtatt prosedyre gå som informasjon til formannskap og kommunestyre. Rådmannens kommentar: Driftsbudsjett/-regnskap Driftsregnskapet viser at vi har et positivt resultat på nærmere 90 millioner kroner per utgangen av august. Dette på tross av svikt i skatteinngangen på ca 10 millioner kroner. Vi legger merke til at det er positive tall i alle sektorene. En del av forklaringen til dette er at det er lagt inn lønnsjustering fra mai måned, mens disse merutgiftene ikke påløper før senere i år. Videre er det en del vedtatte nye stillinger for året som ennå ikke er besatt, noe som igjen fører til lavere lønnsutgifter enn forutsatt. Innen flere sektorer så rapporteres det om mindre utgifter til generell drift enn forventet. Verd å nevne er også at vi har mottatt statstilskudd for barnehagene for hele 2004, mens inntektene er periodisert over året. Dette gjør at regnskapet for barnehager viser et mye bedre resultat enn periodisert budsjett per august. På den annen side mottok vi ikke statstilskudd for ressurskrevende brukere (helse/sosial) før medio september. Regnskapet her viser derfor et negativt resultat per august (se "Sum skatter, rammetilskudd, finansposter" i vedlagte oversikt). Det gode driftsresultatet så langt i år gir utsikter til at vi kan få balanse i driftsbudsjettet ved årets slutt. Merutgifter til lønn utover høsten, mottatt tilleggsregning for pensjon, og muligheter for enda større svikt i skatteinngangen, gjør imidlertid at prognosen er noe usikker. I tillegg vil vi slite med å oppnå full momskompensasjon for året, i tråd med uttrekket i rammetilskuddet. Investeringsbudsjett/-regnskap Når det gjelder investeringer så er det benyttet 80 millioner kroner til formålet per august, hvor Nordvegen Historiesenter er det største enkeltprosjektet med et forbruk på 23 millioner kroner så langt i år (inkludert utstillinger). Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret tar vedlagte økonomirapport per 31. august 2004 (2. tertialrapport) til orientering. Rådmannen i Karmøy, 5. oktober 2004

4 Page 4 of 28 Arnt Mogstad sign. SØKNAD OM OVERDRAGELSE AV SKJENKEBEVILLING FRA RIGGEN RESTAURANTDRIFT TIL KARMØY RESTAURANTDRIFT AS - NABOEN - V/HARALD JAKOBSEN Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 04/02342 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0050/04 Hovedutvalg helse og sosial /04 Formannskapet /04 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap innvilger alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin til Karmøy Restaurantdrift AS "Naboen" v/harald Jakobsen, Stangelandsgt. 1, Kopervik. Konsept: hovedvekt på cafe/spisested, men også bar, nattklubb og terrasser. 2. Skjenketider ihht pkt. H) i gjeldende alkoholpolitiske retningslinjer for Karmøy. 3. Søknad om uteserving av øl og vin mot Stangelandsvågen samt fortausterrasse innvilges under forutsetning av tilstrekkelig skjerming mot Stangelandsgaten. 4. Karmøy formannskap avslår søknad om brennevinsservering ute samt uteserving hele året under henvisning til pkt. I) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer av Som styrer godkjennes Harald Jakobsen, f og som stedfortreder godkjennes Cecile Medhaug, f på bakgrunn av at styrer har gjennomført og bestått etablererprøve i serveringsloven, og styrer og stedfortreder har gjennomført og bestått kunnskapsprøven om alkoholloven. 6. Enhver endring av styrer, stedfortreder, eier, driftsform og/eller konsept skal snarest forhåndsgodkjennes/meldes kommunen. Bevillingen må utøves i samsvar med alkoholloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne samt Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0050/04 Behandling: Bente Sollien fremmet følgende tilleggsforslag: Pkt. I) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer av vurderes angående uteservering året rundt. Innstillingen enstemmig vedtatt. Solliens tilleggsforslag vedtatt med 5 mot 4 stemmer (2Krf, 1H, 1SV) Vedtak: 1. Karmøy formannskap innvilger alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin til Karmøy Restaurantdrift AS "Naboen" v/harald Jakobsen, Stangelandsgt. 1, Kopervik. Konsept: hovedvekt på cafe/spisested, men også bar, nattklubb og terrasser. 2. Skjenketider ihht pkt. H) i gjeldende alkoholpolitiske retningslinjer for Karmøy. 3. Søknad om uteserving av øl og vin mot Stangelandsvågen samt fortausterrasse innvilges under forutsetning av tilstrekkelig skjerming mot Stangelandsgaten. 4. Karmøy formannskap avslår søknad om brennevinsservering ute samt uteserving hele året under henvisning til pkt. I) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer av Som styrer godkjennes Harald Jakobsen, f og som stedfortreder godkjennes Cecile Medhaug, f på bakgrunn av at styrer har gjennomført og bestått etablererprøve i serveringsloven, og styrer og stedfortreder har gjennomført og bestått kunnskapsprøven om alkoholloven.

5 Page 5 of Enhver endring av styrer, stedfortreder, eier, driftsform og/eller konsept skal snarest forhåndsgodkjennes/meldes kommunen. Bevillingen må utøves i samsvar med alkoholloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne samt Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer. Pkt. I) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer av vurderes angående uteservering året rundt. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0137/04 Behandling: Gunnhild Koch fremmet følgende forslag til nytt pkt. 2: Søknaden innvilges under forutsetning av det til enhver tid er uklanderlig økonomisk vandel. Helga Rullestad foreslo saken utsatt til neste møte i formannskapet. Prøvevotering: 6 stemte for at saken skulle utsettes til neste møte i formannskapet. Ved endelig votering ble saken utsatt med 6 mot 5 stemmer. Vedtak: Saken utsettes til neste møte i formannskapet. Tilleggspunktet fra hovedutvalg helse og sosial ble realitetsbehandlet. Tilleggspunktet var sålydende: Pkt. I) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer av vurderes angående uteservering året rundt. Tilleggspunktet vedtatt med 7 mot 4 stemmer ( 2KrF, 1 AP, 1 SP) SAKSFRAMSTILLING Riggen Restaurantdrift AS v/finn Henderson overdro den skjenkestedet til følgende nye eiere: Randi Huseby, 25% Norunn Jonassen, 25% Terje Huseby, 25% Harald Jakobsen, 25%. Nytt navn for skjenkestedet er Karmøy Restaurantdrift AS - "Naboen". Bevillingssøker er Harald Jakobsen og stedfortreder er Cecilie Medhaug. Harald Jakobsen kontaktet saksbehandler ca. i midten av juni og opplyste om eierendring for Riggen Restaurantdrift AS og dato for overdragelse. Han ble da bedt om å sende inn søknad. Saksbehandler kontaktet Harald Jakobsen den og det ble igjen bedt om å sende inn søknad om overdragelse av bevilling, og denne ble mottatt , vedlegg 1. Alkoholloven 1-10 hjemler rett for ny eier til å drive videre på tidliger eiers bevilling i 3 måneder etter overdragelse av virksomhet, så fremt bevillingsmyndigheten underrettes. Overdragelsestidspunktet er den og de 3 månedene utløp den Pga sent innlevert søknad samt tidsfrister for trykking av sakskart blir ikke saken ferdigbehandlet før I tilleggssøknad for uteservering, vedlegg 2 søkes det om "å få servere alkoholholdig drikke på vår fortausterrasse ut mot Stangelandsgaten, søknaden omfatter øl, vin og brennevin til våre spisegjester (12 sitteplasser). Samtidig søkes det om å få skjenke ute på nevnte terrasse hele året rundt." I hht Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer er det ikke tillatt å skjenke brennevin ute, skjenketiden er begrenset til kl og periode for uteservering er mellom og årlig.

6 Page 6 of 28 Søknaden er på vanlig måte oversendt politiet og skattefuten i Rogaland for vandelsopplysninger. Som det framgår av søknad med vedlegg ønsker Karmøy Restaurantdrift AS å få skjenke på terrasse ut mot fortau/stangelandsgaten. Politiet har ingen merknader til involverte personer og har gitt følgende uttalelse vedr. terrassen: "Vi har ingen innvendinger mot skjenking på terrassen ut mot Stangelandsgaten, forutsatt at det foretas skjerming for innsyn." Fra skattefuten har vi fått opplyst at det er manglende innbetalinger av restskatt fra flere av de involverte og en måned forsinket innbetaling av arbeidsgiveravgift. Harald Jakobsen har i vedlegg 3 forklart årsaken til forsinkelsen av arbeidsgiveravgiften. Det har vært skjenkekontroll på "Naboen" etter at nye eiere overtok og det var intet å bemerke ved denne kontrollen. Rådmannens kommentarer: Rådmannen forventer at manglende innbetalinger av skatter/avgifter ordnes opp i snarest, det har vært kontakt mellom involverte personer og skattefuten og det delingsavtaler er gjort. Rådmannen foreslår at det tas en ny kontroll av den økonomiske vandelen innen rimelig tid. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden om overdragelse av øl, vin og brennevin til spisestedet Naboen v/harald Jakobsen imøtekommes under forutsetning at det til enhver tid er uklanderlig økonomisk vandel. Det tillates uteservering av øl og vin på terrasse mot Stangelandsvågen samt fortausterrasse mot Stangelandsgaten under forutsetning av skjerming for innsyn jfr. politiets anbefaling. Tilleggssøknaden om å få skjenke brennevin ute samt skjenking ute hele året avslås under henvisning til pkt I) i gjeldende alkoholpolitiske retningslinjer som omhandler skjenkeperiode samt at det kun er tillatt med utservering av øl og vin. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0147/04 Side 12 av 50 Sak 0147/04 Side 11 av 50 SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING - DANSEGALLA I SKUDEHALLEN OG SKUDENES U.I. LAG KLUBBHUS Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 04/00055 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0147/04 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap innvilger Skudenes Ungdoms- og Idrettslag v/knut Arne Sandslett ambulerende skjenkebevilling for øl og vin jfr. Alkohollovens 1-6, 3. ledd for dansegalla i Skudehallen/Klubbhus SUIL den Søknaden innvilges under forutsetning av at det blir gitt tillatelse til bruk av Skudehallen til formålet og evt. krav i den

7 Page 7 of 28 forbindelse etterkommes. Videre må det ikke foregå aktiviteter for barn og unge i umiddelbar nærhet av byggene, arrangementet må være røykfritt og det må være tilstrekkelig vakthold. 3. Skjenketiden fastsettes fra kl til kl Arrangementet må være avsluttet senest kl , jfr. skjenketider i pkt. H) i de alkoholpoltiiske retningslinjene. SAKSFRAMSTILLING Skudenes Ungdoms- og Idrettslag v/knut Arne Sandslett søkte den om ambulerende skjenkebevilling for dansegalla i Skudehallen og SUILs klubbhus den Søknadsskjema og tilleggsopplysninger vedlagt som vedlegg 1 og 2. Skudehallen er fullt ut eiet av kommunen og søknaden må derfor behandles av formannskapet jfr pkt. R) i Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer hvor det heter: "Ambulerende bevillinger i kommunale bygg avgjøres i formannskapet." SUIL arrangerte også i fjor samme type arrangement og vi har ikke mottatt noen klager på arrangementet. Søknaden er på vanlig måte oversendt politiet som kom med følgende uttalelse: "Vi har ingen innvendinger mot at Skudenes Ungdoms og Idrettslag v/knut Arne Sandslett innvilges ambulerende skjenkebevilling for arrangement i Skudehallen og klubbhus den " Rådmannens kommentarer: Rådmannen viser til fjorårets arrangement som ble avviklet uten anmerkninger samt at politiet ikke har innvendinger mot årets arrangement.. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges under forutsetning av at det gis tillatelse til bruk av Skudehallen til formålet og at evt. krav som måtte stilles etterkommes. Det må ikke være aktiviteter for barn og unge i umiddelbar nærheten av byggene, røykfritt arrangement og tilstrekkelig vakthold. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0148/04 Side 17 av 50 Sak 0148/04 KARMSUND ABR-SENTER - NY AVTALE Side 13 av 50 Saksbehandler: John Gunnar Liknes Arkiv: 221 &01 Arkivsaksnr.: 04/02499 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0048/04 Hovedutvalg helse og sosial /04 Formannskapet / Kommunestyret

8 Page 8 of 28 Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar å tilby Karmsund ABR senter ein avtale om årleg kjøp av tenestar for minst 2,5 millionar kroner for perioden Kommunen får ein prisreduksjon på 10% på alle tiltak, 40% på Juvåsen i samsvar med prisliste pr Vidare inngår desse momenta i avtalen: - Alle tiltaka KABR produserer inngår i avtalen. Også nye tiltak som kjem til i perioden. - Kommunen betaler etterskotsvis etter reelt forbruk. - Karmsund ABR senter sender rekning i høve til kvar enkelt som mottar tiltak kvart år summerer kommunen opp kva det er kjøpt tenester for. Dersom det er kjøpt for mindre enn avtalt beløp det aktuelle året blir mellomlegget anvist før kvart år. - Kommunen kan kjøpa tenester utover avtalt beløp til same prisreduksjon. - Avtalen kan seiast opp med tre månaders varsle frå begge partar. Rådmannen gis fullmakter til å seia opp avtalen på vegne av kommunen. - Prisane til Karmøy kommune, jfr. Prisliste pr , kan berre aukast med 80% av konsumprisindeksen i avtaleperioden. Hovedutvalg helse og sosial viser til kulepkt. 5 i brev av fra Karmsund ABR-senter og vil legge til følgende setning: Likeledes vil evt. utbrukte ressurser ved slutten av første avtaleår bli overført til avtalens år 2. På dette grunnlag mener hovedutvalg helse og sosial det må ligge godt til rette for en ny 2-årig avtale. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 0048/04 Behandling: Rådmannen endret sin innstilling. Den endrede innstilling er sålydende: Karmøy kommunestyre vil i forbindelse med behandlingen av budsjett/økonomiplan vurdere å tilby Karmsund ABR senter ein avtale om årleg kjøp av tenestar for minst 1 million kroner pr. år for perioden Kommunen får ein prisreduksjon på 10% på alle tiltak, 40% på Juvåsen i samsvar med prisliste pr Vidare inngår desse momenta i avtalen: - Alle tiltaka KABR produserer inngår i avtalen. Også nye tiltak som kjem til i perioden. - Kommunen betaler etterskotsvis etter reelt forbruk. - Karmsund ABR senter sender rekning i høve til kvar enkelt som mottar tiltak kvart år summerer kommunen opp kva det er kjøpt tenester for. Dersom det er kjøpt for mindre enn 1 million blir mellomlegget anvist før kvart år. - Kommunen kan kjøpa tenester utover 1 million til same prisreduksjon. - Avtalen kan seiast opp med tre månaders varsle frå begge partar. Rådmannen gis fullmakter til å seia opp avtalen på vegne av kommunen. - Prisane til Karmøy kommune, jfr. Prisliste pr , kan berre aukast med 80% av konsumprisindeksen i avtaleperioden. I saksframstillingen endret rådmannen beløpet på kjøp av tjenester fra kr. 1,5 mill til kr. 1 mill. Jan Birger Medhaug fremmet følgende tilleggsforslag: Hovedutvalg helse og sosial viser til kulepkt. 5 i brev av fra Karmsund ABR-senter og vil legge til følgende setning: Likeledes vil evt. utbrukte ressurser ved slutten av første avtaleår bli overført til avtalens år 2.

9 Page 9 of 28 På dette grunnlag mener hovedutvalg helse og sosial det må ligge godt til rette for en ny 2-årig avtale. Per Drevland fremmet følgende tilleggsforslag: KABR anmodes om å revurdere sin holdning til brukere som går på metadon/subutex. Trond Wisnæs fremmet rådmannens opprinnelige innstilling sålydende: Karmøy kommunestyre vedtar å tilby Karmsund ABR senter ein avtale om årleg kjøp av tenestar for minst 1,5 millionar kroner pr. år for perioden Kommunen får ein prisreduksjon på 10% på alle tiltak, 40% på Juvåsen i samsvar med prisliste pr Vidare inngår desse momenta i avtalen: - Alle tiltaka KABR produserer inngår i avtalen. Også nye tiltak som kjem til i perioden. - Kommunen betaler etterskotsvis etter reelt forbruk. - Karmsund ABR senter sender rekning i høve til kvar enkelt som mottar tiltak kvart år summerer kommunen opp kva det er kjøpt tenester for. Dersom det er kjøpt for mindre enn 1,5 million ar blir mellomlegget anvist før kvart år. - Kommunen kan kjøpa tenester utover 1,5 millionar til same prisreduksjon. - Avtalen kan seiast opp med tre månaders varsle frå begge partar. Rådmannen gis fullmakter til å seia opp avtalen på vegne av kommunen. - Prisane til Karmøy kommune, jfr. Prisliste pr , kan berre aukast med 80% av konsumprisindeksen i avtaleperioden. Jarle Nilsen fremmet følgende forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar å tilby Karmsund ABR senter ein avtale om årleg kjøp av tenestar for minst 2,5 millionar kroner for perioden Kommunen får ein prisreduksjon på 10% på alle tiltak, 40% på Juvåsen i samsvar med prisliste pr Vidare inngår desse momenta i avtalen: - Alle tiltaka KABR produserer inngår i avtalen. Også nye tiltak som kjem til i perioden. - Kommunen betaler etterskotsvis etter reelt forbruk. - Karmsund ABR senter sender rekning i høve til kvar enkelt som mottar tiltak kvart år summerer kommunen opp kva det er kjøpt tenester for. Dersom det er kjøpt for mindre enn avtalt beløp det aktuelle året blir mellomlegget anvist før kvart år. - Kommunen kan kjøpa tenester utover avtalt beløp til same prisreduksjon. - Avtalen kan seiast opp med tre månaders varsle frå begge partar. Rådmannen gis fullmakter til å seia opp avtalen på vegne av kommunen. - Prisane til Karmøy kommune, jfr. Prisliste pr , kan berre aukast med 80% av konsumprisindeksen i avtaleperioden. Votering: Rådmannens endrede innstilling fikk 0 stemmer og falt. Nilsens forslag ble vedtatt med 6 stemmer mot 3 stemmer for Wisnæs' forslag (2Krf, 1Frp) Medhaugs tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Drevlands tilleggsforslag fikk 3 stemmer og falt (2AP 1SV) SAKSFRAMSTILLING Samandrag av saka: I sak 0115/00 vedtok Karmøy kommunestyre å kjøpa 10 faste plasser på Karmsund ABR senter for perioden 2001 t.o.m Avtalen hadde ei økonomisk ramme på kr i Etter avtalt prisregulering er årlege utgifter dette året kr Utgiftene til avtalen er innarbeidd i budsjettet. Det har ikkje lukkast å koma fram til ein ny avtale. Rådmannen vurderer at avtalen bør endrast i omfang og innhald.rådmannen foreslår ein 2 årig avtale kor kommunen forpliktar seg til å kjøpa tenester kvart år for 1,5 millionar, men kor tenestene ikkje er bundne opp i å til ei

10 Page 10 of 28 kvar tid betala for eit visst antal plasser. Karmsund ABR senter ynskjer ein avtale kor kommunen kjøper tenester for minst 2 millionar kroner kvart år. Til 10% reduksjon av prisane. Bakgrunn for saka Noverande avtale går ut, utan forutgåande oppseiing, Jfr. Punkt 10 i avtale datert Ein må derfor ta stilling til om ein skal ha ein fast avtale, eventuelt omfang, innhald og lengde. Problemanalyse Karmsund ABR senter. Ved etablering av gjeldende avtale var KABR etablert på Avaldsnes og Hjelmeland. Avtalen omfatta 8 ordinære plasser og 2 overgangsleilegheiter. Arbeidstrening for personar som budde utanfor institusjonen var ikkje inkludert. I løpet av desse 4 åra har KABR fyrst opna ein avdeling på Juvåsen (avrusing)som seinare vart nedlagt. Deretter nyopning av den institusjonen som er der i dag. Vidare er det opna Familiesenter på Bjørnestad som seinare erstatta avdelinga på Avaldsnes og Hjelmeland. Avaldsnes har i ein periode ikkje har hatt døgntilbod. Det her og vore snakk om å opna eit tiltak på Stord. I løpet av september 2004 blir Bjørnestad avvikla og Avaldsnes gjenopna som døgninstitusjon. Avdelingen Kleiveland i Hjelmeland kommune skal då vera avrusing, vente og motivasjonsavdeling. I perioden kor den fyrste institusjonen på Juvåsen var i drift opplevde sosialtenesta at "det blei vanskeleg" å få inn brukarar på dei 10 faste plassane fordi dei ikkje hadde vore til avrusing fyrst. Etter møteverksemd vart dette løyst med at ein "omgjorde" 2 av dei 10 plassane til ein plass på Juvåsen. I realiteten hadde me då i ein periode 9 plasser. Etter at den fyrste institusjonen på Juvåsen vart avvikla, gjekk me tilbake til 10 ordinære plasser. Ved omjusteringar på Hjelmeland var denne avdelinga nytta som inntak / avrusing. Plassane inngår i avtalen, men kommunen betaler ekstra / utover avtalen for avrusing. Det same gjeld for den Juvåsen som eksisterer i dag. Kommunen kan ha personar inne kor basisbeløpet går av avtalen, men må betala 3000 ekstra for kvar som er inne. KABR tillett ikkje personar som er i LAR eller brukar medikament som ein del av behandlinga. Dette har ført til at ein stor del av våre brukarar er utaktuelle for KABR. Dette gjeld også arbeidstrening. Mange av dei som no er på LAR har tidlegare vore aktuelle for KABR, og brukt plasser der. Det å binda opp mykje ressursar i ein spesiell institusjon med 4 til 5 ulike tiltak, hindrar også sosialtenesta å vera smidige og fleksible i høve til brukarar sine eigne ynskje om t.d. Evangeliesenter, Grubeli eller liknande institusjonar, eller bruka ressursane på andre måtar. Andre opplysningar Det har vore mange personar innom KABR i avtaleperioden. Som i all rehabilitering er der nokre som profitterer på tilbodet, andre som avbryt eller held fram med rusing etter endt opphald. Å samanlikna med andre institusjonar er og vanskelige fordi me i stor grad har brukt KABR. Vidare kan det vera usemje om kva som er eit godt resultat. At folk sluttar med alt misbruk er sjølvsagt eit godt resultat, men for andre kan det å redusera misbruket eller få periodar i sitt liv kor dei er rusfrie vera dei mest realistiske måla. Avbrotne opphald kan og vera eit ledd i ein prosess kor personar seinare klarer å stå i eit behandlingsopplegg og fullføra det. Økonomi Slik avtalen har vore har Karmøy til ei kvar tid betalt for alle plassane som er i bruk forskotsvis. Innan utgangen av månaden har ein "avrekna" og betalt for dei "tome plassane" slik at KABR kvar mnd. Har fått 1/12 av årsbeløpet. I nokre periodar har me hatt fleire enn 10 inne, og då betalt for alle. T.d. kan ein då ein md ha 7 personar inne, men betaler for 10. Neste månad 12 personar inne og betalt for 12. Arbeidstrening for personar som ikkje bur på institusjonen har alltid gått utanom avtalen, sjølv om det har vore underforbruk på plasser. Ved etablering av avtalen kosta dei ordinære plassane kr , i dag Overgangsleilegheitene kr , i dag I realiteten brukar kommunen stort sett berre ordinære plassar. Dagens tilbod: KABR har ein ordinær døgnpris på kr. 695 pr. mnd Med 10% rabatt 625 pr. mnd Avdeling Juvåsen døgnpris på kr pr. mnd Med 40% rabatt 894 pr. mnd (på Juvåsen betaler me i dag )

11 Page 11 of 28 Til samanlikning: Grubeli sin døgnpris er kr. 670 pr. mnd Seksjon rusvern i Sandnes (kommunalt) 650 pr. mnd Evangeliesenter 640 pr. mnd Grubeli tar i mot både personar som brukar LAR og annan medikamentell behandling. Seksjon rusvern i Sandnes tar også i mot personar som brukar LAR. Sjølv med eit 10% avslag på pris er tilbodet kun 15 kr. dagen rimelegare enn t.d. Evangeliesenter. For Karmøy kommune er tilbodet nesten kroner dyrare pr. mnd. enn det me betaler i dag. Betaling for plassar som ikkje vart nytta: 2001: Kr : Kr : Kr : Kr I 2003, særleg siste halvdel av året, hadde me ofte over 10 brukarar inne. Ein kjøpte derfor tenester langt utover det avtalen sa. Dette året har det heile tida vore eit underforbruk. Pr er det 6 brukarar inne, kor av ein på Juvåsen. Rådmannen si vurdering og anbefaling: Forslag til løysning Behovet for plassar av denne typen varierer, men det vil alltid vera eit behov for denne typen tiltak. Det kan sjå ut som om kommunen i alle fall er inne i ein periode kor etterspørselen etter desse tiltaka ikkje er så høg som før. Det kan hengja saman med Rusreform 2 kor rusmisbrukarar no har fått pasientrettar og kor straumen av søknader går til Helseføretaka, ikkje kommunane og Fylkeskommunen. Tiltaket blei blant anna brukt til personar som ikkje fekk gjesteplass eller ordinær fylkeskommunal plass, eller som eit mellombels tiltak i påvente av offentleg plass. Ei kanskje enda større årsak til lågare etterspurnad er at svært mange som før fekk tilbod via KABR no mottar LAR. Rådmannen tilrår at kommunen har ein avtale med KABR. Rådmannen ser at dette er føremålstenleg for begge partar. KABR kan tilby ein del tenester kommunen har bruk for, og når KABR kan tilby tenester til konkurransedyktig pris og kvalitet ynskjer kommunen å nytta KABR framføre andre aktørar. Ein avtale kan og redusera kommunen sine kostnader til denne type tiltak. Likevel vurderer Rådmannen at avtalen bør ha eit anna omfang og innhald enn tidlegare avtale. Skulle KABR ikkje vilja inngå ein avtale ut frå kommunen sine ysnkjer, er det ingen katastrofe. Kommunen kan kjøpa tiltak av KABR på lik linje med det ein gjer hos andre tenesteleverandørar. Det å ikkje ha ein avtale kan og ha sine føremoner. Ein blir då meir kritisk til kva tiltak ein kjøper, og for kor lenge. Har me ein avtale, må ein nytta denne og det blir viktig å "fylla opp" i tiltaka. Rådmannen tilrår at Karmøy kommune inngår ein 2 årig avtale med KABR kor Karmøy kommune forpliktar seg til å kjøpa tenester for 1,5 millionar kvart år til 10% rabatt, (40% rabatt på Juvåsen) Alle tiltaka KABR har inngår i pakken. Det vil vera lite aktuelt for kommunen å kjøpa plasser på Juvåsen. Dersom personar har behov for denne type tiltak vil dei kunna få det gjennom Helse Vest utan kostnader for kommunen. Omrekna i ordinære plasser, som er det me nyttar mest, utgjer det månadleg 6,5 plasser dersom me reknar ein månadspris på kr som er nesten 2000 kroner dyrere enn dagens pris. Kommunen betaler for bruk av plassane på etterskotsvis etter rekning frå KABR. Slik som er vanleg i høve til alle ein handlar med. Ved utgangen av kvart år blir det føretatt ei avrekning. Dersom kommunen har kjøpt for mindre enn 1,5 millionar blir mellomlegget anvist KABR før Alle utgifter må knytast opp mot brukarane som mottar tenestene. I høve til alle vare- og tenesteleverandørar betaler ein på etterskot etter rekning frå leverandør. Dette bør også gjelda for avtalen med KABR. Konsekvensar Kommunen har framleis ein avtale med KABR, men i redusert omfang. Kommunen vil måtta betala meir for dei tenestene ein kjøper, men truleg vil ein få redusert betalinga for tiltak ein ikkje nyttar. Vidare vil alle tiltaka til KABR vera med. Dette bør sikra betre utnytting av avtalen.

12 Page 12 of 28 Frigjorte midlar vil bli brukt til å kunna tilby misbrukarar annan type hjelp, t.d. opphald på andre bu, omsorg- og arbeidstreningssenter. Eventuelle andre tiltak misbrukarane har behov for. Kommunen vil då kunna tilby misbrukarane ei større breidde i tiltaka, og i større grad kunna imøtkoma andre ynskje. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0149/04 Side 19 av 50 Sak 0149/04 VASKERIFUNKSJON - MERKOSTNAD TIL INSTALLERING AV GASS Side 18 av 50 Saksbehandler: Leiv Hole Arkiv: H08 Arkivsaksnr.: 03/01129 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0149/04 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret er kjent med at bygging av vaskerier ved Kopervik og Storesund bu og behandlingshjem kan realiseres med konvensjonelle maskiner innenfor bevilgede midler på kr. 8,3 mill. For å oppnå driftsmessige besparelser installeres gassbaserte vaskemaskiner. Merkostnadene ved å innstallere slike gassbaserte vaskemaskiner, dekkes ved en tilleggsbevilgning på kr ,- 2. Midlene tas fra investeringsfond kto P37300 og tilføres kto P SAKSFRAMSTILLING Historikk/fakta I kommunestyrevedtak saksnr. 0093/03 er det avsatt kr ,- til bygging av vaskerier ved Skudenes, Kopervik og Storesund bu-og behandlingshjem. Med grunnlag i innkomne tilbud, kan prosjektet med konvensjonelle vaskemaskiner realiseres innenfor vedtatte

13 Page 13 of 28 rammer. En tilleggsinvestering for å installere gassbaserte vaskemaskiner vil imidlertidig gi så gunstige driftsbesparelser at rådmannen finner det naturlig å foreslå en tilleggsbevilgning for å kunne utnytte gassinstallasjonene. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Karmøy kommunestyre har avsatt kr ,- i investeringsmidler for 2004 til prosjektet. Problemanalyse Ved Kopervik og Storesund bu og behandlingshjem er det i dag innstallert gass. Ut fra økonomiske vurderinger er det stor besparelse i å drifte vaskeriene med gassdrevne maskiner. Ved å drifte de to vaskerier med gass, vil en oppnå en årlig besparelse på ,-. Da er det tatt hensyn til økte vedlike holdsutgifter på gassdrevne maskiner. For nemnte bygg er det innhenta tilbud for gassdrevne maskiner. De innkomne tilbud viser at ved å installere gassdrevne tørketromler og vaskemaskiner blir det en økt kostnad på kr ,- Økonomi Avsatte midler for prosjektet Kr ,- Tilleggskostnad for gassdrevne maskiner Kr ,- Kostnader for prosjektet med gassdrevne maskiner Kr ,- Rådmannens kommentarer og konklusjon: Rådmannen konstaterer at vaskemaskiner ved de tre bu og behandlingshjemmene etter tilbudsrunde med konvensjonelle maskiner, kan realiseres innenfor den bevilgede rammene Rådmannen konstaterer også at ved å tilleggsinvestere kr i gassbaserte maskiner, vil kommunen oppnå en gunstig økonomisk drift, vil en oppnå en årlig besparelse på kr ,- Rådmannen konkluderer derfor med å anbefale kommunestyret å vedta fremlagt forslag til vedtak. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0150/04 Side 31 av 50 Sak 0150/04 VIDEREFØRING AV AVDELING FOR MILJØRETTA HELSEVERN Side 24 av 50 Saksbehandler: Inger Kallevik Haavik Arkiv: 033 J

14 Page 14 of 28 Arkivsaksnr.: 02/00709 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0076/02 Formannskapet /04 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre er enig i at Haugaland Miljøretta Helsevern (HMH) organiseres som eget Interkommunalt samarbeid (IS) etter 27 i Kommuneloven. Karmøy kommune går inn som medlem i HMH. 2. Karmøy kommunestyre vedtar forslag til vedtekter slik de er presentert i vedlegg til saken. 3. Haugaland Miljøretta Helsevern IS stiftes uten opphold så snart aktuelle medlemskommuner har fattet de nødvendige vedtak. 4. Tilsatt i eksisterende avdeling for miljøretta helsevern overføres til det nye selskapet i henhold til Arbeidsmiljølovens 73 a. Dette omfatter 1 stilling. Det forutsettes at ansattes pensjonsrettigheter videreføres. Haugesund kommune er vertskommune for HMH og har arbeidsgiveransvar for de ansatte. 5. Karmøy kommunes andel av utgiftene til drift av HMH er innarbeidet i budsjettet for SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn - omorganisering av næringsmiddeltilsynet Foreliggende sak handler om å videreføre Haugaland Miljøretta Helsevern (HMH) som eget interkommunalt samarbeid. Likelydende sak blir lagt fram for alle eierkommunene i det tidligere Næringsmiddeltilsynet Haugaland: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Sveio, Bokn og Utsira kommuner. Statens næringsmiddeltilsyn, de kommunale næringsmiddeltilsynene, Fiskeridirektoratets sjømatkontroll, Statens dyrehelsetilsyn og Statens landbrukstilsyn ble lagt ned den Fra samme dato ble Mattilsynet opprettet et statlig tilsyn som har overtatt ansvar og tilsynsoppgaver som tidligere ble utført av de kontrollorganer nevnt over. Det lokale næringsmiddeltilsynet - Næringsmiddeltilsynet Haugaland - besto av en tilsynsavdeling, samt et laboratorium. I tillegg har var det en interkommunal avdeling for miljøretta helsevern som har vært tilknyttet næringsmiddeltilsynet. Denne modellen har også vært utbredt ellers i landet. Avdelingen for Miljøretta helsevern har blant annet ivaretatt en rekke lovpålagte oppgaver innen fagområdet for sine eierkommuner. Da Mattilsynet ble opprettet ble det forutsatt at det nye tilsynet skulle organiseres som reint tilsynsorgan, dvs at laboratorier og avdelinger for miljørettet helsevern som tidligere var knyttet opp mot næringsmiddeltilsynet ikke ble overført til mattilsynet. Dette gjaldt også vårt lokale næringsmiddeltilsyn, som ble omgjort til et av Mattilsynets 64 distriktskontorer. Etter beslutningen om statliggjøring av Mattilsynet står eierne fritt til å vurdere og avgjøre laboratoriets og avd. for miljøretta helseverns videre drift fra En fortsatt drift av avdeling for miljøretta helsevern samt laboratoriet forutsatte derfor ny organisering av disse avdelingene. På bakgrunn av dette oppnevnte kommunene Karmøy, Haugesund, Tysvær og Sveio i august/september 2003 representanter til et utvalg (senere omtalt som arbeidsgruppen) som skulle komme med forslag til organisering/drift av laboratoriet og miljørettet helsevern. Kommunene i det tidligere interkommunale samarbeidet Næringsmiddeltilsynet Haugaland, har midlertidig videreført laboratoriedrift og miljøretta helsevern ut kalenderåret 2004 under navnet Haugaland interkommunale laboratorium og miljøretta helsevern. En løsning for videre drift av laboratorium og miljøretta helsevern må være klar så snart som mulig. Arbeidsgruppa arbeider med alternative løsninger for drift av laboratoriet. Forslag til organisering av laboratoriet fremmes som egen sak. 2. Presentasjon av arbeidsgruppens forslag til modell for videreføring av avdeling for miljøretta helsevern Arbeidsgruppa har vurdert ulike modeller, og nedenfor blir det foreslått en organisasjonsmodell for videreføring av miljøretta helsevern.

15 Page 15 of 28 Det er to alternative måter å organisere et videre interkommunalt samarbeid på: IKS Inter Kommunalt Selskap IS Interkommunalt Samarbeid I et IKS må det oppnevnes politiske representanter fra kommunene til representantskap og styre. Ved å organisere det som et IS er det tilstrekkelig med et administrativt styre. Både IKS og IS forutsetter at kommunestyret vedtar vedtektene som gir rammene for samarbeidet. arbeidsgruppa foreslår at kommunene går videre med interkommunalt samarbeid innen miljøretta helsevern. Arbeidsgruppa vil anbefale at samarbeidet blir organisert som et IS. Dette er den enkleste måten å organisere samarbeidet på. Denne organiseringen er også prøvd ut når det gjelder det interkommunale barnevernsamarbeidet BAS med godt resultat. Arbeidsgruppa foreslår at Miljøretta helsevern blir videreført som interkommunalt samarbeid, IS, med hjemmel i 27 i kommuneloven under navnet Haugaland miljøretta helsevern (HMH), hvor dagens eierkommuner inngår i samarbeidet. Det har vært rettet en forespørsel til Sauda, Vindafjord, Ølen, og Suldal (de kommuner som nå er tilført det lokale Mattilsynets område) om interesse for deltakelse i samarbeidet. Foreløpig er det ikke kommet konkrete tilbakemeldinger på henvendelsen. Modellen som foreslås av arbeidsgruppa: Det blir laget egne vedtekter for HMH. Forslag til vedtekter er vedlagt saken. Kommunestyret i medlemskommunene må vedta nye vedtekter. Grunnrisset i vedtektene omtales kort slik: Kommunestyret i den enkelte kommune må gjøre vedtak om medlemskap i HMH. Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp medlemskapet. Etter vedtak i kommunestyra i minst halvparten av medlemskommunene kan HMH ved utgangen av det påfølgende kalenderår oppløses. Det blir oppretta et styre som består av representanter oppnevnt av rådmennene i medlemskommunene. Styret har det overordna økonomiske ansvaret for HMH, godkjenner forslag til budsjett og er ansvarlig for å legge dette fram for kommunene sammen med årsmelding. Styreleder utøver styret sitt overordna ansvar og er faglig leder sin nærmeste overordna. Det blir også oppretta arbeidsutvalg som består av kommunelegene eller annen ansvarlig for miljøretta helsevern i medlemskommunene. Arbeidsutvalget fungerer som faglig forum for kommunelegene og faglig ansvarlig for miljøretta helsevern. Det blir oppnevnt en fagkonsulent som fungerer som daglig leder av virksomheten HMH, har anvisningsmyndighet, og er ansvarlig for styret mht. økonomi. Fagkonsulent leder legger fram forslag til budsjett for styret innen en gitt frist. Fagkonsulent har møte-, tale- og forslagsrett til styret. Fagkonsulent har også funksjonen som sekretær for styret. Tilsetting i stillinger som måtte bli opprettet i HMH, skjer gjennom vertskommunen. Vertskommunen har det fulle arbeids- arbeisgiveransvar for de ansatte. De tilsatte i HMH har som arbeidstakere, samme plikter og rettigheter som øvrige ansatte i vertskommunen. Vertskommunens personalpolitiske retningslinjer og arbeidsreglement gjelder tilsvarende. Arbeidsgruppa foreslår at Haugesund kommune påtar seg ansvaret som vertskommune, og har arbeidsgiveransvaret for de ansatte i HMH. Ved en eventuell oppløsning av HMH er de deltakende kommunene solidarisk ansvarlige for de økonomiske forpliktelsene som vertskommunen har overfor de ansatte. Rent praktisk foreslår arbeidsgruppa at vertskommunen har styreledervervet. Økonomi Medlemskommunene dekker utgiftene til drift av HMH etter ei fordeling etter folketall i medlemskommunene. Tilskuddet fra hver medlemskommune blir regulert årlig. Medlemskommunene er gjensidig økonomisk ansvarlige for driften av HMH. De kommunale tilskuddene til Haugaland interkommunale laboratorium og miljøretta helsevern beløp seg til ca mnok i Den kommunevise fordelingen av utgiftene skjer etter en fordelingsnøkkel basert på innbyggertallet i den enkelte medlemskommune, for tiden: Haugesund 37,38 % Karmøy 44,81% Tysvær 10,97% Sveio 5,64% Bokn 0,93%

16 Page 16 of 28 Utsira 0,27% I og med at laboratoriet ikke lenger skal drives som interkommunalt samarbeid, vil utgiftene kun være forbundet med miljørettet helsevern fra og med Utgiftene til drift av miljørettet helsevern vil omfatte reduserte lønnsutgifter sammenliknet med 2004, ettersom avdelingen videreføres med kun 1 stilling, mens det har vært budsjettert med to stillinger i Fra avd. for miljøretta helsevern foreligger et foreløpig budsjettforslag for 2005 på totalt ca ,-. Dette beløpet fordelt etter nøkkelen over gir følgende fordeling for kommunene: Haugesund Karmøy Tysvær Sveio Bokn 6417 Utsira 1863 Den foreslåtte modellen bygger i stor grad på den eksisterende, med unntak av styret som nå foreslås sammensatt av personer fra administrasjonene. Fram til nå har virksomheten hatt et styre av politisk valgte representanter fra medlemskommunene. Forslag til lokalisering av Miljøretta helsevernavd. HMH betjener et stort geografisk område, og av praktiske hensyn bør HMH ikke plasseres for perifert. En samlokalisering med beslektede eller nærstående fagmiljø vil være viktig for en så liten og spesialisert virksomhet. Lokalisering har vært diskutert med personalet på avdeling for miljøretta helsevern, som har vurdert 3 ulike alternativer, og rangert alternativene i prioritert rekkefølge.: A) Samlokalisering med Mattilsynet B) Lokalisering på Høgskolen Stord/Haugesund i Haugesund C) Samlokalisering med helseavdelingen i Haugesund Alt. A) Kommunelegene har signalisert at av framtidige arbeidsoppgaver innen miljøretta helsevern en prioritere tilsyn/revisjon av virksomheter som skole, barnehage, svømmehaller m.v. For å oppnå det best faglige miljøet i forhold til disse oppgavene er alt. A) klart best i og med at denne type oppgaver med tilsvarende metodikk er et prioritert felt også hos Mattilsynet. Tilsyn/revisjon med vannverk er en oppgave som Mattilsynet og miljøretta helsevern samarbeider om, og Mattilsynet går inn for et tettere samarbeid med miljøretta helsevern på dette feltet. Avdeling for miljøretta helsevern ser ingen ulemper med å være lokalisert sammen med Mattilsynet, og det er også denne løsningen som anbefales av Smith-utvalget som i 2002 utredet grenseflatene mellom Mattilsynet og miljørettet helsevern. Alt. B) Ved en lokalisering på Høgskolen Stord/Haugesund i Haugesund, vil en få opprettholdt den gode faglige kontakten med Haugaland laboratorium dersom det går i orden med opprettelsen av dette. Høgskolen vil ellers alltid ha et spennende fagmiljø å by på, men hvor relevant det vil være i forhold til de framtidige prioriterte feltene innen miljøretta helsevern som beskrevet ovenfor, er usikkert. Pris på kontorleie i høgskolebygget er dessuten høy. Alt. C) Dette alternativet er antakelig det eneste der en ikke behøver å kjøpe merkantile tjenester. En annen fordel er at en vil få en etterlengtet bedre kontakt med iallfall en av eierkommunene. Dette kan imidlertid igjen føre til at en forfordeler denne kommunen hva arbeidsmengde angår. Hva denne plasseringen har å by på av relevant fagmiljø er også usikkert. Konklusjon: Ut ifra det ovennevnte rangeres alternativene som følger: 1: Alt. A) 2: Alt. B) 3: Alt. C)

17 Page 17 of Rådmannens kommentar og konklusjon For kommunene er det klare fordeler forbundet med å opprettholde formelt samarbeid innen smale kompetanseområder som miljøretta helsevern. Økonomi, kvalitet på tjenestene og konkurranseevnen mht å rekruttere og beholde kompetanse er forhold som framheves i denne sammenhengen. En videreføring av avdeling for miljøretta helsevern som interkommunalt samarbeid etter 27 i kommuneloven synes å være en formålstjenlig modell. Dette er i tråd med vurderinger som ble gjort på møte mellom rådmennene d På det omtalte rådmannsmøtet ble det konkludert med at Haugesund kommune blir vertskommune og påtar seg arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Avdelingen bør samlokaliseres med Mattilsynet i tråd med ansattes vurdering. Saken legges fram for Karmøy kommunestyre med forslag til vedtak som framgår av sakens side 1. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Vedtekter for Haugaland miljøretta helsevern (HMH) interkommunalt samarbeid (IS) datert DELTAKeRKOMMUNAR OG ORGANISASJONSFORM HMH er et interkommunalt samarbeid om miljøretta helsevern for kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Sveio, Bokn og Utsira. HMH er organisert som interkommunalt samarbeid, IS, med hjemmel i 27 i kommuneloven. 2. GRUNNLAGET FOR SAMARBEIDET HMH skal bidra med arbeidskapasitet og kompetanse til å få gjort lovpålagte oppgaver i henhold til kommunehelsetjenesteloven og forskrifter hjemla i samme lov. HMH er en del av det kommunale miljøretta helsevern der hver kommune er ansvarlig for miljøretta helsevern arbeidet i eigen kommune. HMH skal arbeide for å øke kompetansen innen miljøretta helsevern gjennom veiledning, planmessig opplæring og utviklingsarbeid. 3. MEDLEMSKAP, UTMELDING OG OPPLØSnING Kommunestyret i den enkelte kommune kan fatte vedtak om medlemskap i HMH, og godtar med det vedtektene for samarbeidet. Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt medlemskap, jf ledd i kommuneloven. Etter vedtak av kommunestyra i minst halvparten av medlemskommunene kan HMH ved utgangen av det påfølgende kalenderår oppløses. Medlemskommunene kan fatte vedtak om opptak av nye medlem. 4. VEDTEKTSENDRING Vedtektene kan endres etter forslag fra styret eller en av medlemskommunene i HMH. Vedtektsendringer må vedtas av alle medlemskommunene. 5. STYRET OG ARBEIDSUTVAL STYRET Rådmennene eller representant utnevnt av rådmennene i medlemskommunene utgjør styret i HMH. Mellom medlemmene velger styret sjølv leder og nestleder for en 2 års periode.

18 Page 18 of 28 Vedtak i styret blir fatta med vanlig flertall, og er gyldig når minst 2/3 av medlemmene deltark på møtet. Votering skjer i samsvar med kommuneloven sine regler. Styret har det overordna økonomiske ansvaret for HMH, godkjenner budsjettforslag og er ansvarlig for å legge dette fram for kommunene. Fagkonsulent i HMH har møte, tale og forslagsrett i styret og er sekretær for styret. ARBEIDSUTVALG Arbeidsutvalget består av kommunelegene eller annen ansvarlig for miljøretta helsevern i medlemskommunene. Arbeidsutvalget skal fungere som faglig forum for kommunelegene eller annen ansvarlig for miljøretta helsevern Fagkonsulent i HMH har møte, tale og forslagrett i arbeidsutvalget og er sekretær for arbeidsutvalget. 6. BUDSJETT FINANSIERING ØKONOMISKE FORPLIKTELSER Styret vedtar hvert år budsjett for HMH Budsjettet skal legges fram for medlemskommunene før 1. august kvart år. Kommunene dekker utgiftene til drift av HMH regnet ut etter ei fordeling etter folketal. Tilskuddet skal betalast inn til Haugesund kommune etter utsendt rekning før kvart år. Tilskuddet blir regulert årlig. Kommunene er gjensidig økonomisk ansvarlige for drifta av HMH, og hefter ubegrenset for HMH sine økonomiske forpliktelser. Ved ei eventuell oppløsing av HMH er de deltakende kommunene solidarisk ansvarlige for de økonomiske forpliktelser vertskommunen har overfor de ansatte. 7. FORHOLDET TIL ANSATTE Tilsetting i stillinger som måtte bli opprettet i HMH, skjer gjennom vertskommunen. Vertskommunen har det fulle arbeids- arbeisgiveransvar for de ansatte. De tilsatte i HMH har som arbeidstakere, samme plikter og rettigheter som øvrige ansatte i vertskommunen. Vertskommunens personalpolitiske retningslinjer og arbeidsreglement gjelder tilsvarende. 8. ORGANISERING OG DRIFT I den daglige driften er det rådmannen i Haugesund som utøver styret sitt overordna ansvar og er fagkonsulentens nærmeste overordna. Fagkonsulenten er daglig leder og ansvarlig for virksomheten i HMH, har anvisningsmyndighet og er ansvarlig for økonomien overfor styret. Fagkonsulenten legger fram forslag til budsjett for styret innen 1. juni hvert år. HMH er ikke et selvstendig forvaltningsorgan. Vedtak, saksbehandling og klagerett er knyttet til den kommunen saken gjelder. Fagkonsulenten får avsatt inntil 15% av arbeidstiden til administrativt arbeid og generell veiledning og informasjonsarbeid. Innefor resterende timetall får den enkelte medlemskommune tildelt ei timeramme beregnet ut fra sitt tilskudd til HMH. Fagkonsulenten avklarer prioritering av arbeidsoppgaver innafor timeramma med hver medlemskommune. Innenfor en 2 års periode skal timeramma være i samsvar med timeramme fordelingen. 9. REKNESKAP Det skal føres eget regnskap for HMH. Regnskapet føres av vertskommunen og blir revidert av kommunerevisjonen på Haugalandet. Sak 0151/04 Side 38 av 50 Sak 0151/04 Side 32 av 50

19 Page 19 of 28 LABORATORIEDELEN I NÆRINGSMIDDELTILSYNET - VIDERE DRIFT? Saksbehandler: Inger Kallevik Haavik Arkiv: 033 J Arkivsaksnr.: 04/00130 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0151/04 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre går inn for at det arbeides videre med løsning for laboratoriedriften ved det tidligere Næringsmiddeltilsynet. Kommunestyret er enig i at det arbeides parallelt med de to alternative løsningene, skissert i pkt 1 og 2 nedenfor. Dersom ingen av disse fører fram, blir alternativet avvikling av laboratoriet, skissert under pkt. 3: 1. Opprettelse av et eget AS med de seks kommunene, Utsira, Sveio, Haugesund, Tysvær Bokn og Karmøy, Helse Fonna og Høgskolen Stord/Haugesund som eiere. I tillegg arbeides det aktivt for å få inn kapital fra private/næringslivet. 2. Overdra laboratoriet med utstyr og ansatte til en lokal bedrift. Det inngås avtale for å sikre de ansatte og kommunenes behov for analyser og beredskap. 3. Laboratoriet legges ned og avvikles i henhold til de formaliteter som gjelder for dette, særlig for å sikre de ansattes rettigheter. Kostnader i forbindelse med avvikling legges fram som egen sak i kommunestyret. Karmøy kommunestyre gir fullmakt til Karmøy formannskap om å foreta endelig beslutning innenfor de tre alternativene som er skissert ovenfor. Dersom alternativ 1 blir valgt, gis det også fullmakt til formannskapene å godkjenne aksjeselskapets vedtekter og velge representant til å møte på stiftelsesmøte/generalforsamling. FAKTA/SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag Saken handler om hva eierkommunene, Utsira, Sveio, Haugesund, Tysvær, Bokn og Karmøy gjør med laboratoriedelen ved det tidligere Næringsmiddeltilsynet Haugaland etter etableringen av det nye Mattilsynet og avdeling for Miljørettet helsevern. Likelydende sak blir lagt fram for alle eierkommunene i det tidligere Næringsmiddeltilsynet Haugaland. Parallelt blir det fremmet egen sak om videreføring av interkommunalt samarbeid for miljørettet helsevern i de samme kommunene. I laboratoriet er det 3,5 årsverk fordelt på 4 stillinger. Det er i saken skissert tre alternativer til løsning for laboratoriedelen: 1. Det opprettes et AS som består av Helse Fonna, Høgskolen Stord/Haugesund, kommunene og næringslivet/private. 2. Laboratoriet inngår som en del av en eksisterende bedrift. 3. Laboriatoriet legges ned. Bakgrunn Fra 1. januar 2004 overtok Mattilsynet som er et statlig organ, oppgavene til de kommunale næringsmiddeltilsynene, Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Fiskeridirektoratets sjømattilsyn. Staten ønsket imidlertid ikke å overta laboratoriene til de tidligere Næringsmiddeltilsynene. Begrunnelsen var todelt. For det første ønsket de uavhengighet mellom tilsyn og laboratorium. For det andre så de behovet for en mer kostnadseffektiv laboratorietjeneste og ville anvende anbud ved kjøp av laboratorietjenester. I september 2003 oppnevnte kommunene Karmøy, Haugesund, Tysvær og Sveio representanter til en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra Haugesund, Karmøy, Tysvær og Sveio. Av forskjellige årsaker har Sveio's representant kun vært med i starten av arbeidet. Mandatet var å finne løsninger for de delene av Næringsmiddeltilsynet som ikke ble tatt med i det nye Mattilsynet, dvs. laboratoriet og miljørettet helsevern. Utpå høsten 2003 ble det klart at det ikke var mulig å komme i havn med arbeidet til For å gi det bedre tid, vedtok eierkommunene ved årsskiftet 2003/2004, å videreføre laboratoriedriften og miljørettet helsevern ut Saken skulle få en raskest mulig avklaring i løpet Fordi det nærmer seg et nytt årsskifte, haster det å få avklart denne saken, både med hensyn til de ansatte som opplever situasjonen som usikker, og i forhold til at tidsfristen for avklaring nærmer seg faretruende.