OBOS FORNEBULANDET AS. Miljøoppfølgingsplan Oksenøya Felt 7.3 Byggetrinn 1 - Fornebu. Sendt til: OBOS Fornebulandet AS v/ Sigbjørn Fondenes

Transkript

1 OBOS FORNEBULANDET AS Miljøoppfølgingsplan Oksenøya Felt 7.3 Byggetrinn 1 - Fornebu Sendt til: OBOS Fornebulandet AS v/ Sigbjørn Fondenes RAPPORT Rapport nummer _rev2

2 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING MILJØPOLICY OG MILJØMÅL Miljøpolicy Utbyggingens miljømål MILJØANSVARLIGE MILJØSTYRINGSSYSTEM Miljøprosedyrer og -rutiner Oppdatering av Miljøoppfølgingsplanen OPPLÆRING OM PÅVIRKNING PÅ YTRE MILJØ OG INNEMILJØ BEREDSKAPSPLANER FOR UHELL PÅ YTRE MILJØ MILJØKRAV VED UTBYGGINGEN AV OKSENØYA AVFALLSPLAN MILJØREGNSKAP DRIVSTOFFORBRUK FOR MASKINPARK Rapport nr rev2 1

3 Tabeller Tabell 1: Foreløpig oversikt over faser og innlevering av Miljøoppfølgingsplaner Tabell 2: Foreløpig oversikt over hovedansvarlige Tabell 2: Rapportering av utslipp og drivstofforbruk Figurer Figur 1: Miljøstyringssystem Vedlegg Vedlegg A: Miljøkrav Vedlegg B: Avfallsplan og tiltaksplan Vedlegg C: Miljøregnskap for entreprise Vedlegg D: Mal for rapportering av utslipp og drivstofforbruk for maskinpark og kjøretøy innenfor Fornebuområdet Vedlegg E: Referanser Rapport nr rev2 2

4 FORORD Miljøoppfølgingsprogrammet for Etterbruk av Fornebu (MOP) ble godkjent av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 12. juli 1999, og utgjør nå et vedlegg til Bærum kommunes kommunedelplan 2 for Fornebu. Miljøoppfølgingsprogrammet er et rammeverk som gir føringer for utbyggere, med krav om at miljømålene skal utdypes i både retningslinjer og konkrete handlingsplaner. Miljømålene skal også legges til grunn i de enkelte utbyggingsprosjektene og utdypes og følges opp gjennom byggesaksbehandling og utbyggers prosjektstyring. Denne Miljøoppfølgingsplanen inngår som et vedlegg til rammesøknaden (RS) for utbyggingen av Felt 7.3 byggetrinn 1 (B1) i Oksenøya på Fornebu. Miljøoppfølgingsplanen viser hvilken miljøpolitikk og hvilke tilpassede miljømål som legges til grunn for denne utbyggingen på området. Felt 7.3 B1, Oksenøya, skjer i regi av Fornebu Boligspar AS. Vedlegg A viser hvordan miljømålene skal innarbeidets i prosjektet. Referanse og kontaktperson hos oppdragsgiver: Terje Hagen Prosjektleder: Tonje Krokaas, tlf.: Tonje.krokaas, epost: tonje.krokaas@golder.no Saksbehandler: Linn Marie Bjørvik Kvalitetssikring: Stig K. Moe Rapport nr rev2 3

5 1.0 INNLEDNING Denne Miljøoppfølgingsplanen vedlegges rammesøknaden for utbyggingen av felt 7.3 B1 på Fornebu. Tabell 1: Foreløpig oversikt over faser og innlevering av Miljøoppfølgingsplaner/sluttrapport Innlevering Faser Hva som inngår i fasene (Antatt) innlevering 1 RS Prosjektering. Sept IG1 Gravearbeider. April/Mai IG2 Peling, fundamentering og bunnplate. Mai IG3 Råbygg. Q IG4 Komplett bygg inklusiv tekniske anlegg Q IG5 Utomhus Q Sluttrapport Sluttrapport miljø vedlegges anmodning om ferdigattest Q2-Q Rapport nr rev2 4

6 2.0 MILJØPOLICY OG MILJØMÅL 2.1 Miljøpolicy For utbyggingen av Fornebu har Fornebu boligspar ved Obos fornebulandet fastsatt følgende miljøpolicy, som legges til grunn for utbyggingen av Felt 7.3 byggetrinn 1 (B1) i Oksenøya på Fornebu. Utbyggerne skal til enhver tid oppfylle miljøkrav i lover og forskrifter. Utbyggerne skal bidra til å nå miljømålene som er satt i Miljøoppfølgingsprogrammet for Fornebu innen de fem resultatområdene: - Transport - Energiforsyning og -forbruk - Materialbruk, massehåndtering og avfall - Natur- og kulturlandskap - Forurensing og støy Utbyggerne skal planlegge og prosjektere bygg med god bygningsutforming og standard, som gir godt inneklima. Utbyggerne skal stille tydelige miljøkrav ved innkjøp av varer og tjenester, og følge opp kravene. Utbyggerne skal synliggjøre sitt miljøarbeide, og gjøre tilgjengelig kunnskap og teknologi om miljøeffektive løsninger. 2.2 Utbyggingens miljømål Med grunnlag i miljøpolitikken og med bakgrunn i bestemmelsene til detaljreguleringen for området, fastsatt av Bærum kommune, har utbyggerne fastsatt felles overordnede miljømål. De overordnede miljømålene innarbeides i Miljøoppfølgingsplanen for de enkelte utbyggingsområder, og en sjekkliste for dette er utarbeidet og vedlagt Miljøoppfølgingsplanen (vedlegg A). I utviklingen av Fornebu-området skal det legges vekt på å utnytte ressurser på en bærekraftig måte og bevare og utvikle biologisk mangfold. Utbyggerne skal utnytte tilgjengelig kunnskap og teknologi, med sikte på mest mulig miljøeffektive løsninger. Miljøhensyn skal innarbeides i planlegging, utbygging og drift av all virksomhet på Fornebu. I avveiningen mellom ulike interesser skal miljøhensyn gis like stor vekt som funksjonelle, tekniske, estetiske og økonomiske hensyn. Miljøstyring skal inngå i kvalitetsstyringen av prosjektet, der ansvaret for å ivareta miljøhensyn er klart definert og følger prosjektet gjennom alle ledd. Miljøoppfølgingsplan skal utarbeides for samtlige utbyggingsprosjekter, og sikrer at miljømålene i innarbeides i byggeplaner, arkitektkonkurranser, anbudsinnbydelser og kontrakter. Som bygget dokumentasjon skal synliggjøre hvordan miljømålene er oppfylt. Det skal utarbeides miljøregnskap som minimum skal inneholde oversikt over avfallsmengder og kildesortert avfall samt miljøvurderte materialer. Det skal videre utarbeides oversikt over drivstoff-forbruk og utslipp for maskinparken innenfor Fornebu-området for alle bygningsentrepriser. Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt, ved åpne overvannsløsninger, permeable overflater, tilstrekkelige jorddybder og bruk av vegetasjon på tak og utearealer. System for lokal overvannshåndtering må dimensjoneres slik at det tas høyde for fremtidige klimaendringer og forventede endringer i nedbørsmønster. Rapport nr rev2 5

7 Teknisk infrastruktur i grunnen tilstrebes lagt i fellesgrøfter. Det kan kreves fremføring av hovedledninger for teknisk infrastruktur gjennom planområdet. Bebyggelsen skal tilknyttes fjernvarmeanlegg. Muligheten for å benytte gjenbruksmaterialer, inkludert asfalt og betong, skal vurderes. Det skal utarbeides massehåndteringsplan for utbyggingen. Eventuelle overskuddsmasser skal gjenbrukes på Fornebu iht. MOP. Ved eventuelt masseunderskudd skal masser tilføres fra andre deler av Fornebu. I vedlegg A er det satt opp miljømål innenfor følgende resultatområder: Miljøstyring Transport Energiforsyning og -forbruk Materialbruk Massehåndtering Avfall og gjenvinningsmaterialer Natur, landskap og kulturminner Forurensing og støy Inneklima Øvrige tiltak 3.0 MILJØANSVARLIGE Fornebu Boligspar AS har engasjert Obos Fornebulandet til å forestå idéutvikling, prosjektering, prosjektstyring, byggeledelse og annen rådgiving i tilknytning til utbyggingen på Fornebu. Det vil i hovedsak være to personer som har ansvar for arbeidet med ytre miljø. Byggherrens miljørådgiver for prosjektet (RIM), og en miljøansvarlig hos hovedentreprenør. Disse vil samarbeide om miljøoppfølgingen av prosjektet. Miljørådgiver (RIM) for prosjektet er Linn Marie Bjørvik fra Golder Associates AS. Miljøansvarlig fra hovedentreprenør Skanska Norge vil bli valgt valgt i forbindelse med IG. Miljørådgiver (RIM) skal: Utarbeide Miljøoppfølgingsplaner for de enkelte utbyggingsprosjekter. Følge opp at krav gitt i Miljøoppfølgingsplanens Vedlegg A blir ivaretatt i prosjekteringsarbeidet og i kontrakter med entreprenører. Følge opp at krav gitt i Vedlegg A innarbeides i igangsettingssøknader. Følge opp entreprenørens arbeid og sikre at oppfyllelse av miljøkrav dokumenteres. Påse at rapportering på ytre miljø blir utført i henhold til krav fra offentlige myndigheter. Rapport nr rev2 6

8 Entreprenørens miljøansvarlig skal: Følge opp at alle ytre miljøkrav blir fulgt. Følge opp at oppgaver gitt i Vedlegg A blir gjennomført. Være ansvarlig for at ev. miljøregnskap fylles ut. Være ansvarlig for at rapportering til byggherre på ytre miljø blir utført. Rapportere iht. byggherres rutiner. Utarbeide og følge opp riggplan. Tabell 2: Foreløpig oversikt over hovedansvarlige Hovedansvarlig Forkortelse benyttet i tabellen i kapittel 10 Firma og navn Arkitekt ARK Tag Arkitekter Byggeleder BL Landskapsarkitekt LARK Tag Arkitekter Prosjekteringsgruppen PG Skanska Norge Prosjekteringsgruppeleder PGL Skanska Norge Prosjektleder hos byggherre PL Obos Fornebulandet Prosjektleder hos entreprenør PLentr Skanska Norge Rådgiver støyvurderinger/akustikk RIAku Rambøll Rådgiver bygg RIB Rambøll Prefab. råbygg RIBpre Kynningsrud Prefab Rådgiver bygningsfysikk BYGGFYS Rambøll Rådgiver brannteknikk RIBRANN Sweco Rådgiver elektro- og IKT RIE Kreativ Elektro Ski Rådgiver geoteknikk RIG Rambøll Rådgiver VA RII Rambøll Rådgiver miljø RIM Golder Associates Rådgiver VVS (varme sanitær rør) RIV-1 Sweco Rådgiver VVS (ventilasjon) RIV-2 Sweco Rådgiver samferdsel VEG Rambøll Rapport nr rev2 7

9 4.0 MILJØSTYRINGSSYSTEM For å sikre at alle miljøkrav blir overholdt har OBOS Fornebulandet AS etablert et godt fungerende miljøstyringssystem, hvor miljøpolitikk, miljømål, Miljøoppfølgingsplan, miljørevisjon, miljøredegjørelse, osv. fungerer i en helhet og ikke uavhengig av hverandre. Fornebu Utvikling ASA organiserer dette etter kravene i NS-EN ISO Miljøstyringssystemer, jfr. Figur 1 under. OVERORDNEDE MILJØSTYRINGSELEMENTER MILJØPOLICY MILJØGJENNOMGANG MILJØREDGJØRELSE MILJØRUTINER OG -PROSEDYRER BYGGHERRENS KRAVSPESIFIKASJONER MILJØREVISJON MILJØMÅL OG -PRIORITERINGER MILJØPROGRAM Figur 1: Miljøstyringssystem For å sy de forskjellige systemene sammen og skape en helhet er det utarbeidet skrevne prosedyrer, rutiner, instrukser og underliggende dokumenter. Strukturen i styringssystemet er bygget opp etter ISO 14001, med vekt på at innholdet skal være så anvendelig som mulig. Til dette er det også utarbeidet sjekklister. 4.1 Miljøprosedyrer og -rutiner Prosjektets miljøkrav knyttet til ytre miljø gjøres kjent for dem som jobber i prosjektet gjennom denne Miljøoppfølgingsplanen, interne møter og ved oversendelse av relevant informasjon. Det ble foretatt en gjennomgang av miljømål i forbindelse med oppstart av prosjekteringsarbeidet, herunder Miljøoppfølgingsprogrammet for Fornebu (MOP) og Bærum kommunes veileder for miljøriktig prosjektering. Følgende gjennomføres i prosjekterings-/produksjonsfasen: Vedlegg A i Miljøoppfølgingsplanen gjennomgås i prosjekteringsmøter eller egne miljøarbeidsmøter. Miljøoppfølgingsplanen revideres i fm. igangsettingssøknader. Entreprenøren gjennomgår relevante punkter i kap. 10 ved kontrahering av underentreprenører/leverandører. Rapport nr rev2 8

10 Før ferdigbefaring gjennomgås Vedlegg A i et miljøarbeidsmøte, og de respektive fagansvarlige verifiserer at krav er ivaretatt, ev. begrunner hvorfor de ikke er ivaretatt. 4.2 Oppdatering av Miljøoppfølgingsplanen Miljøoppfølgingsplanen oppdateres ved vesentlige endringer, i forbindelse med igangsettingssøknader og ved søknad om ferdigattest/brukstillatelse. Delmål i Miljøoppfølgingsplanen kvitteres ut etter hvert som de er oppnådd/ivaretatt. I sluttrapporten som sendes inn ved søknad om ferdigattest/brukstillatelse vil det fremgå hvilke miljømål og -krav byggherren opprinnelig har satt, de prosjekterendes tiltak og krav til entreprenøren, samt entreprenørenes kvittering på at disse er utført, ev. beskrivelse av hvorfor de ikke er utført. 5.0 OPPLÆRING OM PÅVIRKNING PÅ YTRE MILJØ OG INNEMILJØ De miljøansvarlige (RIM og entreprenørs miljøansvarlig) vil gjennom denne Miljøoppfølgingsplanen gjøre medarbeiderne i prosjektet kjent med de miljøkrav som stilles i prosjektet. Medarbeidere er gjort kjent med de delene av Miljøoppfølgingsplanen som er relevant for deres fagområde, og blitt informert om dokumentasjonskrav beskrevet i Miljøoppfølgingsplanens Vedlegg A. Entreprenøren skal ha egne prosedyrer for hvordan miljøkrav gjøres kjent for egne ansatte, og de gis nødvendig opplæring for å sikre at arbeid blir utført på en miljømessig forsvarlig måte. Alle krav i kontrakten videreføres til prosjekterende, underentreprenører og leverandører. Rutine for vurdering og dokumentering av valg av byggematerialer utarbeides. Instruks for bruk av anleggsmaskiner skal inngå i alle avtaler med underentreprenører. 6.0 BEREDSKAPSPLANER FOR UHELL PÅ YTRE MILJØ Prosedyre ved funn av ukjente avfallsdeponier og områder med forurenset grunn på Fornebu utarbeides for den enkelte entreprise med grunnlag i prosedyre i overordnet Miljøoppfølgingsplan for utbyggingen av Fornebu i regi av OBOS Fornebulandet. Prosedyren vil inngå i Miljøoppfølgingsplanen som vedlegg E. Entreprenørens beredskapsplan for prosjektet vil bli laget med utgangspunkt i kjente aksjonsplaner for ulike typer uhell som kan inntreffe. I tillegg må byggeledelsen vurdere de ulike prosjektene med tanke på hvilket beredskapsutstyr og andre ressurser som kan bli nødvendig. Aksjonsplaner og telefonlister lamineres og henges opp lett synlig på prosjektet. Aksjonsplanene er også gjengitt i Personlig sikkerhetshåndbok som deles ut til alle som utfører arbeid på prosjektet. Beredskapsrutiner gjennomgås også på HMS-gjennomgangen. Ved Oksenøya er det funnet radonstrålende gangbergarter (Bockelie, 2006). Utsatte områder der leilighetene ligger på grunn sikres med membran, 0,2 mm folie. Der leilighetene ligger over garasjeanlegget er ventilasjon i garasjeanlegget tilstrekkelig tiltak. Statens stråleverns anbefaling er at bygninger bør ha så lave radonkonsentrasjoner som mulig. Tiltaksgerensen for radon er satt til 100 Bq/m 3, der tiltaksgrense er definert som den grenseverdien der det anbefales å alltid iverksette tiltak. Iht. byggteknisk forskrift heter det at bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for Rapport nr rev2 9

11 egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m³. Innendørs radonkonsentrasjon skal ikke overstige 200 Bq/m 3 luft. Radonsperre skal i henhold til entreprenør benyttes i prosjektet. 7.0 MILJØKRAV VED UTBYGGINGEN AV OKSENØYA Miljøkrav for dette prosjektet er gitt i vedlegg A. Utbygger: Utbygger har fylt ut kolonne 2 i tabellen med hvilke miljømål og miljøkrav som gjelder for utbyggingen. Prosjekterende: De prosjekterende har sammen med miljørådgiver fylt ut tabellens kolonne 3 ved rammesøknad, og vil fylle ut kolonne 4 ved igangsettingssøknad. Kolonne 4 viser de prosjekterendes tiltak og krav til entreprenøren i anbudsmateriale (grunnlag for kontrakt). Det vises til hvor i anbudsmateriale krav er gjort gjeldene. Kolonne 5 skal fylles ut med ansvarlig prosjekterendes initialer og firma. For de krav der det er behov for mer omfattende dokumentasjon er det vist til egne planer i tabellen. For entreprenøren: Fyll ut kolonne 6 og 7 ved søknad om ferdigattest. Kolonne 6 fylles ut med entreprenørens egne tiltak utover byggherrens/prosjekterendes tiltak og krav satt i anbudsmateriale. Kolonne 7 fylles ut med ansvarlig entreprenørs initialer og firma som kvittering på at byggherrens/prosjekterendes tiltak og krav i anbudsmateriale (kontrakt) er utført, eventuelt begrunnelse for hvorfor det ikke er utført. Dersom et krav er så omfattende at det vil være naturlig å utarbeide en plan for hvordan målet/kravet oppnås (eks. energiplaner, transportplaner), skal det henvises til slike planer i tabellen. Er det en målsetting som ikke er relevant, skriv ikke relevant. 8.0 AVFALLSPLAN Avfallsplan for søknadspliktige arbeider og avfallsplan for andre arbeider er utarbeidet. Blanketter for avfallsplan utgitt av Direktoratet for byggkvalitet benyttes. Det er en generell målsetning for utbyggingen på Fornebu at det ikke skal genereres mer enn 20 kg byggavfall pr. m 2 nybygg. 9.0 MILJØREGNSKAP Utbygger har valgt indikatorer som inngår i miljøregnskapet (se vedlegg C). Miljøregnskapet vil som hovedregel bli oppdatert til hver IG-søknad. I fm. sluttrapportering (anmoding om ferdigattest) vedlegges oversikt over materialer som inngår i bygget, og det redegjøres for massehåndtering, avfallshåndtering og energibruk. Rapport nr rev2 10

12 10.0 DRIVSTOFFORBRUK FOR MASKINPARK Drivstofforbruk for maskinpark og kjøretøy innenfor utbyggingsområdet skal dokumenteres. Det skal minimum rapporteres om drivstofforbruk pr. time for maskin i drift. Mal for rapportering er vedlagt i vedlegg D. Rapport nr rev2 11

13 VEDLEGG A Miljøkrav Miljøkrav for prosjektet er gitt i tabellen på etterfølgende sider. Utfyllende opplysninger til tabellen: Kolonne 1 (overordnede miljømål): Utfylt med overordnede mål. Kolonne 2 (byggherrens krav og mål): Utbygger har fylt ut kolonnen med de miljømål og miljøkrav som gjelder for utbyggingen. Kolonne 3 (prosjekteringsgruppens tiltak for å nå byggherrens mål): Utfylt av prosjekterende i samarbeid med miljøansvarlig i forprosjekt/detaljprosjekt. Levert sammen med rammesøknad. Kolonne 4 (prosjekteringsgruppens krav til entreprenør): Utfylles av prosjekterende ved utforming av anbudsmaterialet. Leveres sammen med igangsettelsessøknad. Alle krav skal beskrives i anbudsdokumentene. Kolonne 5 (entreprenørens tiltak): Fylles ut av entreprenør i utførelsesfasen, og leveres sammen med igangsettelsessøknaden. Kolonnen fylles ut med entreprenørens egne tiltak utover byggherrens/prosjekterendes tiltak og krav satt i anbudsmateriale. Kolonne 6 (dokumentasjon fra ansvarshavende med initialer og dato): Fylles ut med ansvarlig entreprenørs firma og initialer i utførelsesfasen som kvittering på at byggherres/prosjekterendes tiltak og krav i anbudsmateriale (kontrakt) er utført, eventuelt begrunnelse for hvorfor det ikke er utført. Leveres sammen med anmodning om ferdigattest. Der et krav er så omfattende at det er naturlig å utarbeide en plan for hvordan målet/kravet oppnås (f.eks. energiplaner og transportplaner), er det henvist til slike planer i tabellen. Er en målsetting ikke relevant, står det ikke relevant. Rapport nr rev2 12

14 Miljøkrav for utbygging av Felt 7.3 byggetrinn B1- Oksenøya - Fornebu Målene i MOP Byggherrens krav og mål Prosjekteringsgruppens tiltak for å nå byggherrens mål Forslag til prosjekteringsgruppens krav til entreprenør Faser Ansvar Entreprenøren s tiltak Dokumentasjon fra ansvarshavende. Beskrivelse av evt. avvik Frist: RS Frist: IG RS IG1 IG2 IG3 IG4 IG5 Frist: Anmodning om FA 1. Miljøstyring I utviklingen av Fornebuområdet skal det legges vekt på å utnytte ressurser på en bærekraftig måte og bevare og utvikle biologisk mangfold. Byggherren skal utnytte tilgjengelig kunnskap og teknologi, med sikte på mest mulig miljøeffektive løsninger. Miljøhensyn skal innarbeides i planlegging, utbygging og drift av Miljøstyring skal inngå i kvalitetsstyringen av prosjektet, der ansvaret for å ivareta miljøhensyn er klart definert og følger prosjektet gjennom alle ledd. Miljømålene innarbeides i byggeplaner, arkitektkonkurranser, anbudsinnbydelser og kontrakter. Alle prosjekterende/entreprenør er skal ha en miljøansvarlig/miljøkoordin ator. Miljø er fast punkt på alle prosjekteringsmøter. Byggherren har engasjert miljøansvarlig (RIM, Golder Associates AS). Miljørapportering blir utført via miljøansvarlig som også lager sluttrapport. Byggherres miljørådgiver (RIM) Linn Marie Bjørvik og miljøansvarlig hos entreprenør har sammen ansvaret for arbeidet med ytre miljø. X X X X X X PL Miljømålene innarbeides i anbudsbeskrivelsen/ funksjonsbeskrivelse. X X X X X X RIM Miljøansvarlig hos de respektive arkitekter og prosjekterende oppgis i Miljøoppfølgingsplanen kap. 3. X X X X X X RIM AL vil ha miljøansvar i Skanska Alle kontraktskrave ne videreføres i kontraktskjeden. I henhold til byggherrens krav. Rapport nr rev2 13

15 all virksomhet på Fornebu. I avveiningen mellom ulike interesser skal miljøhensyn gis like stor vekt som funksjonelle, tekniske, estetiske og økonomiske hensyn Vurdere miljøpåvirkningen av utbyggingens driftsfase mht. energibruk, materialbruk, -levetid, vedlikeholdsinnsats, innemiljø og avfallshåndtering. Utarbeide Miljøoppfølgingsplan med byggherrens egne miljøambisjoner. Miljøpåvirkning er vurdert i f.m. reguleringsplan med konsekvensutredning (KU). PL Miljøoppfølgingsplan er utarbeidet av RIM til RS. Miljøoppfølgingsplanen oppdateres til IGsøknader og anmodning om ferdigattest (FA), og dersom det skjer vesentlige endringer i prosjektet. X X X X X X RIM Ikke relevant for Skanska MOP er utarbeidet og følges opp av Skanska i produksjon Utarbeide miljøregnskap og oversikt over drivstofforbruk (for entrepriser). Krav om at entreprenøren skal utarbeide miljøregnskap (se Miljøoppfølgingsplanen kap. 9) og oversikt over drivstofforbruk (se Miljøoppfølgingsplanen kap. 10). X X X X X RIM Miljøregnskap iht vedlegg C i MOP.Oversikt over drivstofforbruk iht Vedlegg D Utføre miljørapportering. Det skal rapporteres om miljøforhold jevnlig til byggherren, minimum hver måned. Miljørapportering blir utført via miljøansvarlig. Miljørapportering blir gjort på prosjekterings- og byggemøter, og i fm. innsendelse av Miljøoppfølgingsplan ene. X X X X X X RIM Skanska vil legge frem nødvendig grunnlag for rapportering Rapport nr rev2 14

16 1.0 8 Utarbeide sluttrapport som viser hvordan miljømålene er oppfylt, avvik i forhold til Miljøoppfølgingsplanen og begrunnelsen for disse. Sluttrapport utarbeides av RIM og vedlegges anmodning om ferdigattest. Entreprenøren skal utarbeide/legge frem nødvendig grunnlag for sluttrapport. RIM Iht til byggherrens krav Utarbeide FDVUdokumentasjon og brukerveiledninger. Relevante energi- og miljøforhold skal integreres i FDVU-dokumentasjonen. Krav om at entreprenøren skal utarbeide FDVdokumentasjon og brukerveiledninger. Entreprenøren skal utarbeide FDVdokumentasjon og brukerveiledninger til innsendelse av sluttrapport. PL Iht byggherrenskra v. 2. Transport Arealplanlegging skal legge til rette for å minimalisere transportbehovet internt på området og for at mest mulig av intern transport kan foregå til fots eller på sykkel Transportvirkninger av utbyggingen skal utredes. Fremme kollektivbruk. Ikke nødvendig ettersom det ikke er avvik fra reguleringsplan. Tilrettelagt for tilknytning til kollektivtilbud i området. Gang- og sykkelveier har god kontakt med holdeplasser for kollektivtrafikk. Sykkelparkering ved holdeplasser. X PL Ikke aktuelt X X LAR K Ivaretas i prosjekteringen Det skal tilrettelegges for et helhetlig gang- og sykkelveinett internt på området, med tilknytning til naboområder og hovednett. Sentral plassering av sykkelparkering. I utomhusplanen skal det tilrettelegges for god intern kommunikasjon, der lokale gang- og sykkelveier ses i sammenheng med det totale gang- og sykkelveinettet på Fornebu, med tilknytning til naboområder og X X LAR K Ivaretas i detaljprosjekteri ngen. Rapport nr rev2 15

17 hovednett. Sentral plassering av sykkelparkering Parkering for el-biler. Parkeringsplasser for elbiler er innarbeidet i planene. X X RIE Ivaretas i prosjektering Minimere transportbehovet blant sine ansatte og beboere. Tilrettelagt for høy bruk av kollektivtrafikk og tilsvarende mindre bruk av bil. X X PL Vi vil oppfordre til bruk av kollektivtilbudet i tillegg til ulike kampanjer mo Aktiv til jobben i produksjonfase n Medvirke i utbyggingen av infrastruktur og samarbeide med andre aktører om masseflytting slik at masser som flyttes på området eller leveres utenfra i størst mulig grad plasseres permanent første gang. Masse håndteringsplam vil bli utarbeidet i forbindelse med IG X X X X RIG LAR K I henhold til massehåndteri ngsplanen utarbeidet av Rambøll og godkjente tiltaksplaner utarbeidet av RIM Transport i byggeperioden: Planlegge tiltak for å begrense transport under bygge- og anleggsfasen. Krav om at entreprenøren organiserer arbeidet med henblikk på minst mulig anleggstrafikk. X X X X PL Skanska vil sørge for en god logistikk og en effektiv riggplan. Rapport nr rev2 16

18 2.0 8 Transport i driftsfasen: Gjennom synlige tiltak, systematisk arbeid for og etablering av holdningsskapende miljø, stimulere til miljøvennlig transport og liten grad av bilbruk. Dokumenteres ved anmodning om ferdigattest. PL Ivaretas i prosjektering med elbil plasser, sykkel plasser/veier. 3. Energiforsyning og -bruk Energiforsyningen på Fornebu bør bygges ut slik at energibruken blir minst mulig. Systemet bør være fleksibelt med hensyn til fremtidige energikilder. Energibruken bør baseres mest mulig på fornybare ressurser Energimål som er i samsvar med, eller bedre enn, kravene i TEK '10. Dette innebærer maksimalt netto energibehov pr. år på: Boligblokk: 95kWh pr. m 2 oppvarmet BRA pr. år. Måltall iht. MOP, 1999: Bolig: 130 kwh/m2 pr. år. Fremlegge energi- og effektbudsjett, samt energiberegninger som viser at energimålene kan nås. Energi og effektbudsjett vil bli utarbeidet i forbindelse med RS. Energi og effektbudsjett vil bli utarbeidet i forbindelse med RS. X X X RIBF Y RIBF Y Ivaretas i detaljprosjekteringen Ivaretas i detaljprosjekteringen Energibruk skal dokumenteres iht. ny metode i TEK '10. Energi og effektbudsjett vil bli utarbeidet i forbindelse med RS. X X RIBF Y Ivaretas i detaljprosjekteringen Rapport nr rev2 17

19 Dokumentasjon av energibehov skal synliggjøres ved å bruke isolasjonsverdiene for isolasjonstykkelse, U- verdier for vinduer (1,2 W/m2K), krav til varmegjenvinninger, SFPfaktor etc. iht. TEK '10. X X RIBF Y Ivaretas i detaljprosjekteringen Vurdere miljøpåvirkningen av utbyggingens driftsfase mht. energibruk. Ikke nødvendig ettersom det ikke er avvik fra reguleringsplan. X RIS RIV Ikke aktuelt Planlegge fleksibelt for fremtidige bruksendringer og ombygginger. Bygningenes varmesystem skal være energifleksibelt. Energifleksibelt varmesystem. X X RIV ARK Det prosjekteres iht. TEK 10, og byggene skal forsynes fra fjernvarmelever andør Styring og automatikk: Behovsstyring av temperatur og ventilasjon. X RIE Ivaretas i detaljprosjekteringen SD-anlegg med kontroll og styring av tekniske anlegg. X RIE Ivaretas i detaljprosjekteringen 3. Energiforsyning og -bruk (forts.) Hver boenhet utstyres med fjernvarme- og strømmåler. Hver boenhet utstyres med fjernvarme- og strømmåler. X RIE Ivaretas i prosjektering Rapport nr rev2 18

20 Automatisk avlesing av alle energimålere, elektrisk energi og vannbåren energi i fm. energioppfølgingssystem. Avlesningsverdiene kan gjøres synlige for bruker f.eks. via PC, lokale tablåer etc. X RIE + RIV Er ivaretatt Utarbeide brukerveiledning for tekniske anlegg med sikte på å fremme god energiøkonomi. Utarbeide og beskrive veiledninger for driftsøkonomisk og miljøriktig drift av anleggene. Brukerveiledninger utarbeides til anmodning om ferdigattest. RIE RIV Iht byggherrenskra v og forskriftskrav Energiforbruk ved drift av utendørsanlegg skal minimeres. Ikke aktuelt. X ARK (RIV) Ikke generelt gatevarme, men stigning nedkjøringsram pe tilsier bruk av snøsmelteanle gg der. Utendørs belysning minimeres, og det vurderes LED-armaturer. X RIE ARK, LAR K Ivaretas i prosjektering av utomhusanlegg et. All utendørs belysning skal styres via en kombinasjon av fotocelle og ur. X RIE Ivaretas i prosjektering. Rapport nr rev2 19

21 4. Materialbruk Materialvalg skal i størst mulig grad avklares i prosjekteringsfasen og materialdokumentasjon skal etterspørres. Byggemiljø 2007: Materialvurderingsliste. Statsbygg 2001: Miljøriktig valg av byggevarer. Miljø legges inn som et av kriteriene når materialer skal velges, på linje med pris og kvalitet. Ivaretas av entreprenørs innkjøpsfunksjon. X X X X X ARK Alle materialer som benyttes på prosjekt skal velges med tanke på best mulige totale miljøkvaliteter. Der det finnes miljømerkede produkter eller produkter med anerkjente miljøkvaliteter skal de velges dersom det er økonomisk forsvarlig. Materialdokumentasjon/pr oduktblad skal underbygge de valg som foretas og fremlegges for godkjenning. Ivaretas av entreprenørs innkjøpsfunksjon. X X X X ARK RIM Teknisk dokumentasjon og miljødokument asjon for produkter skal håndteres på prosjekt ved bruk av CoBuilders ProductXchang e. Rapport nr rev2 20

22 Hensyn til senere vedlikehold og rengjøring med tilhørende bruk av stoffer ivaretas av entreprenørs innkjøpsfunksjon og kontrolleres av byggherrens miljøansvarlig. Ivaretas av entreprenørs innkjøpsfunksjon. X X X X RIM Alle materialer som benyttes på prosjekt skal velges med tanke på best mulige totale miljøkvaliteter fra et livsløpsperspek tiv. Faktorer som levetid, avfallshåndterin g, vedlikehold og eventuelt rengjøring tas med i vurderingen. Det skal ikke brukes trykkimpregnert trevirke med arsen eller krom, eller tropisk trevirke fra regnskog. Det skal vurderes om alternativer til trykkimpregnert trevirke med innhold av kobber (f.eks. Sibirsk lerk eller Wisor Wood) kan benyttes. Det benyttes kledning av tre på yttervegger og tak. All impregnering skal være dokumentert miljøvennlig (Svanemerket eller tilsvarende). Treverk velges iht. anbefalinger Ivaretas av entreprenørs innkjøpsfunksjon. X X X ARK Tropisk trevirke er forbudt i Skanska. Skanska bruker ikke trevirke som er impregnert med arsen eller krom forbindelser, i henhold til forskrift om forbud mot bruk av CCAimpregnert trevirke. For andre typer impregnering skal prosjektet bruke produkter Rapport nr rev2 21

23 fra NABU / NAL. med miljødokument asjon (Svanen eller tilsvarende). Innredning og beslagsdetaljer utføres i rustfritt stål med lang levetid. Galvanisert stål vil også bli vurdert på prosjektet. X X ARK LAR K Ivaretas i detaljprosjekteringen Det utarbeides kontrollskjema som kvitteres ut, for valg av miljøvennlige materialer med lang levetid. Ivaretas av entreprenørs innkjøpsfunksjon. X X X X RIM RIM etterspør ved behov 4. Materialbruk (forts.) For stoffer på myndighetenes prioriteringsliste (stoffer som skal utfases over tid) og på OBS-listen (helseog miljøskadelige stoffer) skal man prøve å finne erstatninger ( 3a i Produktkontrolloven- Substitusjons-plikten). Ev. bruk skal begrunnes. Det utarbeides en egen materialliste med oversikt over ev. stoffer på prioritetslisten og OBSlisten, vurdering av valgte materialer, samt en anbefalelsesliste med prioritering av lokale materialer. Listen utarbeides i fm. IG3. Materialliste utarbeides i fm. IG3. X X X X ARK Skanska bruker PXC som elektronisk stoffkartotek. I PXC kan man holde oversikt over alle produkter som treffer prioriteringsliste. Skanska vurderer eksisterende alternativer og Rapport nr rev2 22

24 dersom det ikke finne bedre produkter som er økonomisk forsvarlig begrunnes bruken av disse i ProductXchang e Følgende materialer skal vurderes spesielt med tanke på innemiljø: -maling, lakk og lim -gulvbelegg -lim- og fugemasser -sparkel- og avrettingsmasser Det skal benyttes miljøvennlig overflatebehandling med lav emisjon og lang levetid. Ref. Byggemiljøs materialvurderingsliste. Ivaretas av entreprenørs innkjøpsfunksjon. X X X ARK Skanska velger alltid lavemitterende overflater innvendig med lengst mulig levetid. Krav til emisjonsdata for produkter som brukes på innvendig overflate. Ivaretas av entreprenørs innkjøpsfunksjon. X X ARK Emisjonsdata skal foreligge for innvendig overflater Følgende materialer skal vurderes spesielt med tanke på ytre miljø: -trevirke og stein til utomhusbruk (inkl. kledning) -taktekking -isolasjon Ivaretas av entreprenørs innkjøpsfunksjon. X X X X PL Ta kontakt med KEB avdelingen /Henning Fjeldheim Rapport nr rev2 23

25 4.0 5 Krav til dokumentasjon: De 10 mest brukte produktene i prosjektet skal dokumenteres iht. anerkjente miljømerker (f.eks. Svanemerket, EUblomsten) eller deklarasjoner, eller verktøy/metoder som BASS/Cobuilder/ECOProduct. Det innarbeides krav til dokumentasjon for alle relevante produkter. Ivaretas av entreprenørs innkjøpsfunksjon. Entreprenøren skal utarbeide/legge frem nødvendig grunnlag for dokumentasjon. X X X X ARK RIM Skanska holder oversikt over produktdokume ntasjon i CoBuilders ProductXchang e. Det skal foreligge produktdokume ntasjon for alle produkter. 4. Materialbruk (forts.) For hver entreprise skal det foreligge materialdokumentasjon for de fem mest benyttede byggematerialene (utenom stein). Materialdokumentasjon etterspørres. Dette kontrolleres av miljøansvarlig. Materialdok. etterspørres fortløpende, og legges ved sluttrapporten. Ivaretas av entreprenørs innkjøpsfunksjon. X X X X X RIM Skanska holder oversikt over produktdokume ntasjon i CoBuilders ProductXchang e. Det skal foreligge produktdokume ntasjon for alle produkter Prosjekterende skal foreta livssyklusanalyse forut for valg av relevante produkter, minimum de tre viktigste for hver entreprise. Materialdokumentasjon etterspørres. Dette kontrolleres av miljøansvarlig. X PL Skanska stiller med underlag ved behov Prosjekterende og utførende skal prioritere bruk av gjenbruks- og gjenvinningsprodukter. Velge utstyr og komponenter med lang levetid, som inneholder materialer som er resirkulerbare eller gjenvinnbare. X X X X X X PL Det skal generelt velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvin Rapport nr rev2 24

26 ning. Bruk av gjenbruksmaterialer (asfalt, betong) vurdert. Knust stein fra Fornebu gjenvinningsanlegg kan benyttes til tilbakefylling. X X X RIG Iht til byggherrens krav Miljøeffektive valg av tekniske løsninger. Valgte løsninger skal begrunnes. Helhetsvurdering av konstruksjoner, materialer og sammenføyninger mht. miljøvennlighet, renholdsvennlighet og gjenvinning/resirkulering ved riving. X X X X X ARK Det skal generelt velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvin ning. Faktorer som levetid, avfallshåndterin g, vedlikehold og eventuelt rengjøring tas med i vurderingen. Vurdere installasjoner og utstyr med sikte på å redusere akustisk støy og elektromagnetisk stråling. X RIE RIV RIA Ivaretas i detaljprosjekteringen Det skal velges energi- og vannbesparende utstyr. Valg av energi- og vannbesparende utstyr. X BH/ Entr Ivaretas i detaljprosjekteringen 5. Massehåndtering Asfalt og løsmasser skal håndteres slik at miljøhensyn og samfunnsøkonomi Utarbeide massehåndteringsplaner for utbyggingsprosjektene Massehåndteringsplan utarbeides av Rambøll i forbindelse med RS. Deponeringssted for overskuddsmasser må avklares i fm. IG. X X X RIG LAR K I henhold til massehåndteri ngsplanen utarbeidet av Rapport nr rev2 25

27 blir best mulig ivaretatt og slik at massetransport ut og inn av Fornebu begrenses. Så mye som mulig av massene skal gjenbrukes lokalt med konkrete mål. Rambøll og godkjente tiltaksplaner utarbeidet av RIM. Massedisponeringen for prosjektet skal koordineres med andre prosjekter/utbyggere på området. Massedisponeringen for prosjektet koordineres med andre prosjekter/utbyggere på området. X X X RIG LAR K OBOS henviser til lagringsplass på Fornebu Gravemasser fra anleggsarbeider sorteres lokalt slik at gjenbruk av massene kan optimaliseres. Massehåndteringsplan utarbeides av Rambøll i forbindelse med RS. RIG utarbeider sjekkliste. Forskjellige masser holdes adskilt mht. senere bruk. X X RIG PL Massene blir håndtert iht tiltaksplaner. Det skal utføres en forsvarlig massehåndtering ift. fremmede organismer/svartelistede arter Midlertidig massedeponering innenfor området skal være til minst mulig ulempe for omgivelsene. X X X RIG LAR K Massene blir håndtert iht tiltaksplaner. Overskuddsmasser til Fornebu gjenvinningsanlegg: X X X RIG I henhold til byggherrens krav For veier, plasser og grøfteanlegg skal resirkulerte materialer (knust asfalt og evt. betong) benyttes på bruksområder godkjent av Bærum kommune, jfr. Statsbygg 2003: Gjenbruk og resirkulering av masser Knust stein fra Fornebu gjenvinningsanlegg benyttes til tilbakefylling Massehåndteringsplan utarbeides av Rambøll i forbindelse med RS. X X X RIG RII LAR K I henhold til byggherrens krav Rapport nr rev2 26

28 på Fornebu Masser som mottas utenfra skal være av en slik kvalitet at de dekker behov en ikke kan dekke med masser fra området. Evt: Kvalitetsmasser kjøpt utenfra skal utgjøre maksimum 10 % av total mengde kvalitetsmasser som brukes. Kvalitetsmasser fra området forstås som masser bearbeidet på gjenvinningsanlegget. Topplag og plantejord skal primært bestilles fra gjenvinningsanlegget. Sjekkliste utarbeides. Krav i beskrivelse ivaretas av entreprenørs innkjøpsfunksjon. X X X RIG X X LAR K Kvittering for masseinnkjøp og deponering. X X RIM Prosjektet har et overskudd av masser. Iht til krav fra byggherren. Fremlegges ved etterspørsel Sikre at spunting/peling/sprenging ikke skader nærliggende anlegg/bebyggelse. Ivaretatt ved anbudsbeskrivelse, kun spunting og peling er aktuelt. Ivaretas ved kontrakt. X X RIG Iht til ekisterende lovverk og interne rutiner 6. Avfall og gjenvinningsmaterialer Riving av eksisterende bygg skal skje med sikte på størst mulig gjenvinning og kontrollert håndtering Utarbeide rivings- og avfallsplaner for bygg som skal fjernes. Alle bygg skal rives selektivt med sortering på stedet og 100% sanering Ikke relevant. Det er ingen bygg som skal rives. X PL Rapport nr rev2 27

29 av restavfall. Avfallsproduksjonen under utbygging skal begrenses til et minimum. Avfall fra ny virksomhet og bebyggelse skal håndteres på en fremtidsrettet måte av helse- og miljøfarlige stoffer. Miljødirektoratets krav til avfallsplan skal følges for alt avfall under anleggs- og byggefasen. Avfall generert fra nybygg skal være <20 kg/m 2 BTA (ekskl. betong). Krav om at entreprenør skal utarbeide avfallsplan, og senere sluttrapport for avfallsplan. Avfallsplan utarbeides til IG2. Skanska utarbeider en avfallsplan før produksjonsop pstart. Avfallsplanen skal angi hvilke avfallsfraksjone r prosjektet vil generere og estimerte mengder pr avfallsfraksjon. X X X X X PL Sluttrapporten skal beskrive hvordan avfallet er disponert. Dokumentasjon på leverte mengder avfall til gjenvinning eller lovlig avfallsanlegg skal vedlegges rapporten. Hvis det er levert farlig avfall skal gjenpart av alle deklarasjonsskj ema ligge ved rapporten. Sluttrapporten for avfallshåndterin Rapport nr rev2 28

30 g skal vedlegges søknad om ferdigattest Redusere avfall i produksjonsperioden ved å bevisst redusere antall materialer. Begrense antall materialer slik at høy grad av materialutnyttelse oppnås (redusert mengde kapp). Begrense antall materialer slik at høy grad av materialutnyttelse oppnås (redusert mengde kapp). X X X X ARK RIB Skanska har mye fokus på materialutnytt else. Innkjøpte mengder av materialer skal være tilpasset til det faktiske behovet og prosjektet skal kontinuerlig følge opp kg avfall/kvm Redusere avfall i produksjonsperioden ved å velge standardmål eller prekuttede materialer. Materialer skal være prekuttede når dette kan tilbys. Krav til prekuttede materialer slik at høy grad av materialutnyttelse oppnås (redusert mengde kapp). Krav til prekuttede materialer skal ivaretas av entreprenørs innkjøpsfunksjon. X X X X ARK RIB Iht til krav fra byggherren Ved produktleveranser skal emballasje/kutt sendes i retur. Krav til entreprenør. Krav om at det inngås avtale med leverandør om retur av emballasje, restmateriell, paller etc. innarbeides i X X X X PL RIB Krav fra byggherren videreføres til kontraktkjeden. Rapport nr rev2 29

31 anbudsdokumentet Legge til rette for kildesortering i byggefasen, slik at produksjonen av usortert avfall begrenses. Kildesortert avfall skal utgjøre minst 70 % av total avfallsmengde i bygge- og anleggsfasen. Krav til kildesortering av avfall innarbeidet i anbudsdokumenter. Alt avfall i byggeperioden skal kildesorteres. X X X X X X PL Skanska har som internt mål 90% kildesortering i alle våre prosjekter. Alle fraksjonene som beskrives i dette dokumentet sorteres. Alt avfall i byggeperioden skal kildesorteres. Avfallet skal sorteres i min. følgende fraksjoner avhengig av byggefase: -Betong/tegl -Trevirke -Papp/papir -Metall/stål -Plast -Isolasjon -Farlig avfall -Restavfall X X X X X PL RIM Iht til interne krav i Skanska Krav om at hovedentreprenør sørger for avfallsvogner (merket med fraksjon) i håndterbare størrelser til kapp, materialrester etc. X X X X PL Det skal fremgå av prosjektets riggplan hvor avfallscontainer ne og farlig avfall er plassert på Rapport nr rev2 30

32 anlegget. Alle avfallscontainer e skal være tydelig merket med hvilke avfallsfraksjon containeren inneholder. Avfallskontaine re skal være tilpasset til riktig avfallsproduksj on 6. Avfall og gjenvinningsmaterialer (forts.) Tilknytning til sentralt anlegg for avfallssug på Fornebu, og på den måte legge til rette for en fremtidsrettet avfallshåndtering i bruksfasen. Tilknytning til sentralt anlegg for avfallssug på Fornebu. X X X PL Ivaretatt hos PL Det skal tilrettelegges for kildesortering av avfall for boenheter og næringsbygg som minst tilfredsstiller Bærum kommunes krav til avfallshåndtering. Det settes av eget areal tilrettelagt for kildesortering. Kildesorteringsstasjoner plasseres fornuftig mht. gangavstand. Stasjoner skal være solide, med kjøreatkomst og lett atkomst for tømming. X X X LAR K ARK Ivaretatt i prosjektering Utarbeide veiledere for kildesortering og håndtering av husholdningsavfall. Det utarbeides veiledere for kildesortering og håndtering av husholdningsavfall. Veiledere utarbeides til anmodning om ferdigattest. PL Ikke aktuelt for Skanska Rapport nr rev2 31

33 6.1 0 Det skal tilrettelegges for lokal kompostering eller bruk av kompostreaktor for boenheter og mindre næringsbygg. Det tilrettelegges for lokal kompostering eller bruk av kompostreaktor for boenheter og mindre næringsbygg. X X LAR K ARK Vi etablerer vakumanlegg iht. kommunens krav. 7. Natur, landskap og kulturminner Det naturlige landskapet og kulturspor skal bevares og det menneskeskapte landskapet utvikles med sikte på stor opplevelsesrikdom og estetiske kvaliteter. Det skal legges til rette for friluftsliv både for beboerne lokalt og for regionen. Strandområdene skal sikres som allment tilgjengelige rekreasjonsarealer der dette ikke kommer i konflikt med naturreservatene Bærum kommunes estetiske retningslinjer skal legges til grunn for planlegging og prosjektering av byggeprosjektene, herunder utarbeidelse av digitale modeller og fotomontasjer. Bærum kommune 2001: Estetiske retningslinjer for Fornebu. Etablere bebyggelse, utearealer og beplantning som harmonerer med landskap og kvaliteter. Gamle fjelloverflater og bearbeidede fjellformasjoner skal utnyttes ved landskapsutformingen. Soldiagram er utarbeidet i fm. reguleringsplan med konsekvensutredning. Byggutforming og landskapsutforming har god tilpasning til eksisterende og planlagt terreng og vegetasjon. Det sikres god landskapstilpasning gjennom bruk av kjente planter og terrengforming som harmonerer med tilstøtende områder (LARK). X X LAR K ARK LAR K Ivaretatt i prosjektering. Ivaretatt i prosjektering Det skal legges til rette for å bevare og Det skal redegjøres for den nye bebyggelsens tilpasning til eksisterende Plassering og utforming av bygningsvolumet og uteanlegget innenfor X ARK LAR Ivaretatt i prosjektering Rapport nr rev2 32

34 utvikle biologisk mangfold i grøntområdene. og planlagt situasjon. tomteområdene. K Sol-/skyggeforhold og fremherskende vindretning vurderes ved plassering av ute- og oppholdsareal. X LAR K ARK Ivaretatt i prosjektering Skjerming av inngangspartier i forhold til fremherskende vindretning/kuldedrag. Inngangsparti er inntrukket og overdekket. X ARK LAR K Ivaretatt i prosjektering Det skal redegjøres for hvordan "Estetiske retningslinjer for Fornebu" og "Håndbok for belysning på Fornebu" (Bærum kommune 2001) er fulgt opp. Egen redegjørelse med krav til styresystem for utendørs belysningsanlegg. Strølys begrenset iht. pren X ARK LAR K RIE X RIE Ivaretas i detaljprosjekteringen Eksisterende terreng og vegetasjon som forutsettes bevart, skal kartlegges og sikres mot inngrep under anleggsperioden. Det er fredet dragehodeblomst og viktig naturmangfold i området. Disse har blitt kartlagt og vil bli sikret mot inngrep under anleggsperioden. X X X PL LAR K Området vil bli fysisk avsperret i anleggsperiode n Endring i grunnvannsnivået på en slik måte at det medfører (permanent) skade på bevaringsverdig vegetasjon skal unngås. LARK registrerer og markerer ev. vegetasjon, og beskriver ev. nødvendige sikringstiltak. X X LAR K Ivaretatt i prosjektering Rapport nr rev2 33

35 7. Natur, landskap og kulturminner (forts.) Hjulgående kjøretøy skal fylle diesel ved stasjonært anlegg. Krav om at hjulgående kjøretøy fyller diesel ved stasjonært anlegg. Overfyllingsvern skal benyttes. Hjulgående kjøretøy skal fylle diesel ved stasjonært anlegg. Overfyllingsvern skal benyttes. X X X X X PL Skanska har veletablerte rutiner for etablering og drift av tankplass. Anlegget skal kun benyttes tanker merket for formålet. Det skal etableres fysisk barriere i tilknytning til tank og pumpeuttak for å hindre påkjørsel. I tillegg til overfyllingsvern, skal det være oppsamlingsarr angement tilpasset tankens volum og håndslokkeapp arat i nærheten. Det skal oppbevares absorberende middel i tilknytning til tankanlegg. Rapport nr rev2 34

36 7.0 8 Sikre naturopplevelser og kontakt med naturen. Sikre gang- og sykkelforbindelse til strandområder og andre friområder. Opparbeide uterom og bidra til opparbeidelse av grøntområder i henhold til planbestemmelser og utbyggingsavtaler. Gang- og sykkelveier sikrer kontakt med parkog friområdene. Gangveier skal knytte området sammen - også med trappefri atkomst. X X LAR K Ivaretatt i prosjektering Kartlegge og ta vare på kulturminner. Ikke relevant. Ingen kulturminner berøres av planene. X PL Ikke aktuelt 8. Forurensning og støy Det skal ikke forekomme spredning av miljøskadelige stoffer fra gjenværende deponier. Grunnvann, jord og sjø skal sikres mot ny forurensning. Utslipp til luft skal begrenses slik at det ikke oppstår lokale konsentrasjoner med fare for helse eller trivsel, verken under anleggsfasen eller Grunnvann, jord og sjø skal sikres mot ny forurensning. Ukontrollerte utslipp eller spill av oljer eller kjemikalier skal ikke forekomme. Før oppstart av anleggsog byggearbeid på Fornebu skal det være utarbeidet en beredskapsplan basert på risikovurdering av mulige skader på ytre miljø, både i bygge- og driftsfasen. Prosedyre(r) for bruk ved påtreff av ukjente deponier eller områder med forurenset grunn samt Beredskapsplan og - prosedyrer utarbeides. Beredskapsplan og - prosedyrer gjøres kjent for prosjektmedarbeidere. Beredskapsplan for akutt forurensning og forurenset grunn skal utarbeides i fm. IG1, på grunnlag av overordnet beredskapsplan for utbyggingen på Fornebu (se Miljøoppfølgingsplan en kap. 6). Aksjonsplaner og retningslinjer gjøres kjent for entreprenørens ansatte og underentreprenører. X X PL X X PL Byggherren oversender Skanska Skanska har veletablerte rutiner for kommunikasjon til sine ansatte og UE. Vesentlige Rapport nr rev2 35

37 fra ferdig utbygd område. De samlete stasjonære utslipp av klimagasser for Fornebu skal, målt per innbygger og arbeidsplass, holdes under landsgjennomsnittet. Utslipp av klimagasser fra Fornebu skal, målt som CO 2 - ekvivalent/år, holdes under landsgjennomsnittet. Ved lokalisering og planlegging av bolig-, nærings- og rekreasjonsområder samt transportsystem skal det legges vekt på å begrense støyulemper. uforutsette utslipp i anleggsfasen, skal være implementert hos alle entreprenører. Beredskapsplan og - prosedyrer skal være kjent for ansatte. Liste over elementer med særlig risiko for skader på ytre miljø relatert til arkitektarbeidene utarbeides. Krav om at entreprenør foretar risikovurdering før gjennomføringen. Risikovurdering gjøres fortløpende. X X ARK risikoer og beredskap kommuniseres til alle som jobber på prosjekt i ulike sammenhenger : gjennomføring av Personlig Sikkerhets instruks (PSI), daglig jobbrifing, allmøter osv. Prosjektet identifiserer og vurderer eksisterende HMS risikoer og muligheter ved å implementere Skanskas interne rutiner for HMS risikovurdering i mobiliseringsfa sen. Risikovurdering en oppdateres fortløpende dersom det er identifisert nye risikoer eller vesentlighetsgr Rapport nr rev2 36

38 aden endrer. Krav om at entreprenør organiserer verkstedrigg slik at fare for utslipp og spill minimeres. Entreprenør organiserer verkstedrigg slik at fare for utslipp og spill minimeres. X X X X X PL Dette må sjekkes videre Det skal utarbeides prosedyrer som sikrer mot ukontrollert spredning av lettere forurensede masser etter Statsbyggs opprydding. Kvaliteten på det øverste laget av grunnen skal være iht. akseptkriteriene for Fornebu. Utbyggingsområdet ligger innenfor den del av flyplassområdet som oljeselskapene for Fornebu ryddet opp etter at deres virksomhet ble avsluttet. X RIM Iht til massehåndteri ngplanen utarbeidet av Rambøll og tiltaksplaner utarbeidet av RIM Utslipp til luft skal begrenses slik at det ikke oppstår lokale konsentrasjoner med fare for helse eller trivsel, verken under anleggsfasen eller fra ferdig utbygd område. For luftforurensning benyttes Klifs luftkvalitetskriterier som retningslinjer. Det vurderes prosedyre for måling av CO, CO 2 og NO X på maskiner før de tas i bruk. Det rapporteres drivstofforbruk pr. maskin koplet sammen med timeteller i maskinen. X X X X X X RIM Vi følger rutiner fremlagt i MOP og dette videreføres i kontraktskjeden. Rapport nr rev2 37

39 8.0 4 De samlete stasjonære utslipp av klimagasser fra Fornebu skal, målt per innbygger og arbeidsplass, holdes under landsgjennomsnittet. Ikke aktuelt å vurdere pr. utbyggingsprosjekt. X PL Ikke aktuelt 8. Forurensning og støy (forts.) Spredning av støv skal begrenses under bygge- og anleggsperioden. Krav til støvdempende tiltak ved behov, primært vanning. Støvdempende tiltak utføres ved behov. X X X X X PL Prosjektet skal vurderer behovet for støvreduserend e tiltak s for å forhindre at støv blir en belastning for omgivelsene. Primært er tiltakene vanning og rengjøring av anleggsveier. Salting skal brukes sekundært. Bruk av spillolje eller andre lignende produkter er ikke tillatt. Rapport nr rev2 38

40 8.0 6 Ved planlegging av bolig-, nærings- og rekreasjonsområder skal det legges vekt på å begrense støyulemper. Områder skal støykartlegges og støy fra bygge- og anleggsvirksomhet vurderes iht. "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442". Byggefase: Utført i fm. reguleringsplan med KU. Støykrav innarbeides i beskrivelsen. Krav om god informasjon til berørte naboer. Støyende arbeider identifiseres med forslag til støyreduserende tiltak. X X X X X RIA Ved å implementere Skanskas interne rutiner for håndtering av støy sikrer prosjektet samsvaret med T Informasjon til berørte naboer i henhold til Skanskas rutiner for nabovarsel. Støy i byggeperioden må ikke forstyrre omgivelsene utover fastsatte normer. Det dokumenteres ved målinger at normene ikke overskrides. X X X X X PL Ikke aktuelt for Skanska All utbygging skal gi innendørs og utendørs lydforhold som er i henhold til klasse C i NS Det skal vurderes tiltak og kostnader for å tilfredsstille klasse B. Driftsfase: RIA engasjeres. ARK RIA Ivaretas i prosjektering for lydklasse C. Rapport nr rev2 39

41 9. Inneklima Et godt inneklima som fremmer trivsel og god helse, og bidrar til å redusere astma- og allergiplager Bygget skal oppføres etter anvisninger i "Rent tørt bygg", jf. RIF (2002): Rent tørt bygg. NBI Tørr og ren byggeprosess inngår som en del av anbudsdokumentasjonen for byggefasen. Entreprenørs prosedyrer for tørr og ren byggeprosess legges inn i beskrivelsen og kontrolleres av miljøansvarlig. Arbeidene skal gjennomføres etter anvisninger i "Rent tørt bygg"-håndboken. Entreprenør legger frem sine prosedyrer for tørr og ren byggeprosess. Måle fuktprosent før konstruksjoner isoleres/tildekkes i byggefasen. X X X X X RIM PL Prosjektet implementere r interne rutiner for RTB i Skanska, går gjennom sjekklister for rent tørt bygg og verifiserer at alle prosjektspesif ikke forhold er ivaretatt. Det tas tidsmessig høyde for avdunsting av materialer før bruk. Tekstiler iht. brannforskrifter og med en slitestyrke tilpasset bruker/bruksområde. Kvalitetssikring av beskrevne produkter. X X ARK Ivaretas. Rapport nr rev2 40

42 9.0 2 Bygningsutforming og planløsning skal være hensiktsmessig mht. renholdsvennlighet, vedlikehold, dagslys og støy. Krav i beskrivelsenutforming slik at daglig renhold ikke vanskeliggjøres. X X X ARK Ivaretas i detaljprosjekteringen Konstruksjoner skal gi god sikkerhet mot fuktinntrengning og fuktskader. Detaljering av beslag, overganger, isolasjon, lufting og tekking som ivaretar sikkerhet mot fuktinntrengning. Egen kontrollør av arkitektdetaljer. Preaksepterte løsninger benyttes i størst mulig grad. NBIs byggdetaljblad følges. X X X X ARK RIB- FYS Ivaretatt i prosjektering Ved valg av bygningsmaterialer og overflatebeskyttelse skal det tas hensyn til avgassing, fremtidig renhold og vedlikehold. ARK vurderer og dokumenterer materialbruk. Miljødeklarasjon fremlegges for de stoffer der dette er utarbeidet. Bruk av renholdsvennlige materialer og bruk av overflatebehandlinger som gir liten avgassing. Materialer velges ut fra ønsket om vedlikeholdsfrie utvendige fasader. Ivaretas av entreprenørs innkjøpsfunksjon. X X X X X ARK RIM Alle materialer som benyttes på Skanska sine prosjekter skal velges med tanke på best mulige totale miljøkvaliteter. Bruken av lavemitterende overflater innvendig er krav i Skanska, tilsvarende til emisjonsklasse M1. Prosjektet skal etterspørre emisjonsdokum entasjon for materialer og produkter med Rapport nr rev2 41

43 betydning for inneklima. Prosjektet skal sikre at nødvendig miljødokument asjon på materialer og kjemikalier er tilgjengelig. ProductXchang e skal brukes for å lagre informasjon om kjemikalier og materialer. 9. Inneklima (forts.) Stråling fra radon innendørs skal være under anbefalt grense.det skal gjennomføres nødvendige tiltak mht. radon der dette er nødvendig.retningslinjer fra Statens Strålevern. Hindre radoneksponering fra berg/jordgrunn til innvendig side.berggrunnen i området vurderes mht. fare for radonstråling. Dersom målingen viser høyere verdier enn retningslinjer iverksettes nødvendige tiltak. X X X X PL Skanska legger plast på anvist sted. 10. Øvrige tiltak Synlige miljøtiltak skal planlegges og gjennomføres Alle prosjekterende skal foreslå synlige miljøtiltak for prosjektet i driftsfase. Det utarbeides redegjørelse for alle relevante fag. X PL Ivaretatt i prosjektering Rapport nr rev2 42

44 I fm. godkjenningen av reguleringsplanen har Bærum kommune for enkelte områder tatt inn et tillegg til reguleringsbestemm elsene vedr. krav til Svanemerking, og alle avvik fra kravene til miljømerking i den offisielle nordiske miljømerkeordningen for småhus og rekkehus skal eventuelt avtales i det enkelte tilfelle Alle prosjekterende skal redegjøre for ev. avvik fra kravene til miljømerking i den offisielle nordiske miljømerkeordningen for småhus og rekkehus. /089no.pdf Ikke et krav for felt 7.3 Oksenøya. X PL Ikke aktuelt MATERIALVALG:- Materialer med lang levetid, tilpasset byggets bruk. Materialer og overflater som krever lite og miljøvennlig renhold og vedlikehold, har god slitestyrke, god kjemikaliebestandighet, jevne overflater, lite behov for pleiemidler etc. Materialer som er lavemitterende. Materialer som er FDVU-dokumentasjon og "Rent tørt bygg": forskrift 2007: /for/sf/kr/kr htmlbyggemiljø - verktøy: iljo.no/category/verkt%f8y/ category.php?categoryid= 95Byggemiljø - materialvurderingsliste:http: // ory/verkt%f8y/article291.h tmlgrip innkjøp: nnkjop/behovsverifikasjon. htmveileder for miljøriktig prosjektering og bygging Vurderinger ved materialvalg skal dokumenteres, og det skal fremlegges materialdokumentasjon. Ivaretas av entreprenørs innkjøpsfunksjon. X X X X PL ARK LAR K Iht krav i MOP og egne krav i Skanska. Dette videreføres i kontraktskjeden. Rapport nr rev2 43

45 resirkulerbare. Produkter som er ferdigbehandlet på fabrikk. Materialer som er anerkjente og utprøvde. Miljømerkede materialer/produkter velges hvis mulig. på Fornebu: m.kommune.no/files/veiled er_for_miljoriktig_prosjekte ring_og_bygging_pa_forne bu.pdfsvanemerking av småhus, kapittel 3: cnord/089no.pdf Begrense antall materialer som benyttes.unngå (evt. bruk skal begrunnes): Materialer og produkter med stoffer på SFTs A, B og OBS-lister, herunder brommerte flammehemmere.- PVC.-Såkalte sandwich-materialer (limt lag på lag). Materialer som avgir helseskadelige stoffer ved brann (polyuretan, polyamid, epoxy og melaminskum). Skal ikke benyttes: Rapport nr rev2 44

46 Tropisk trevirke og materialer med begrenset ressurstilgang. Trykkimpregnert trevirke med arsen eller krom (forbudt). Rapport nr rev2 45

47 VEDLEGG B Avfallsplan og tiltaksplan Avfallsplan for utbygging av område 4.2 Avfallsplaner skal være i samsvar med veiledning om tekniske krav til byggverk, kapittel 9 om ytre miljø. Blanketter for avfallsplan utgitt av Direktoratet for byggkvalitet skal benyttes og vedlegges igangsettelsessøknad. Det er en generell målsetning for utbyggingen på Fornebu at det ikke skal genereres mer enn 20 kg byggavfall pr. m 2 nybygg. Rapport nr rev2 11

48 VEDLEGG C Miljøregnskap for entreprise Det skal som et minimum rapporteres for følgende miljøindikatorer: Prosentandel kildesortert avfall Total avfallsmengde på byggeplass Antall miljøvurderte materialer I fm. sluttrapportering (anmodning om ferdigattest) skal det vedlegges oversikt over materialer som er benyttet. Det skal likeledes redegjøres for massehåndtering og energibruk (både stasjonær og mobil). Rapport nr rev2 12

49 VEDLEGG D Utslipp og drivstofforbruk for maskinpark og kjøretøy innenfor Fornebuområdet Tabell 2: Rapportering av utslipp og drivstofforbruk Maskintype Årsmodell Drivstofforbruk [l/t] CO 2 /t CO/t NO X /t Annet Rapport nr rev2 13

50 VEDLEGG E Referanser Kravdokumenter Etterbruk av Fornebu Miljøoppfølgingsprogram (juli 1999) Veileder for miljøriktig prosjektering og bygging på Fornebu 0og%20n%c3%a6rmilj%c3%b8/Plan- %20og%20byggetjenester/Fornebu%20Plan%20og%20byggesak/Veileder_for_miljoriktig_prosjekter ing_og_bygging_pa_fornebu.pdf Kommunedelplan 2 for Fornebuområdet (april 1999) Rammetillatelse til Statsbygg vedrørende forurenset grunn gitt av Klif Veiledning om tekniske krav til byggverk, kap. 9 Ytre miljø, 9-6. Avfallsplan Beredskapsprosedyrer ved funn av ukjent forurensning i grunnen og uhellsutslipp Plan for identifisering, utgraving og kontroll av avfallsdeponier og områder med forurenset grunn på Fornebu Gjenbruk og resirkulering av masser på Fornebu Anleggsplan for Fornebuområdet Lover Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (Arbeidsmiljøloven): Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven): Lov om eksplosive varer: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven): Veiledning til byggteknisk forskrift (TEK 10): Forskrifter Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven): Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK): Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften): Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften): Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften): Rapport nr rev2 14

51 Forskrift om begrensing av støy (Oslo Helseråd) Forskrift om vern av Storøykilen naturreservat Forskrift om vern av Koksabukta naturreservat FOR nr 1665: Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) Veiledere Tørr og ren byggeprosess, Rådgivende ingeniørers forening, 2002 Veileder for miljøriktig prosjektering og bygging på Fornebu, Bærum kommune og Fornebu Utvikling og etterbruk, og%20n%c3%a6rmilj%c3%b8/Plan- %20og%20byggetjenester/Fornebu%20Plan%20og%20byggesak/Veileder_for_miljoriktig_prosjekter ing_og_bygging_pa_fornebu.pdf Miljøriktig byggprosjektering, hvordan planlegge miljøeffektive byggeprosjekter (Grip) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442): Veileder til støyretningslinjen: NS-EN ISO Miljøstyringssystemer. NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper Energimerkeordningen, NVE Svanemerking av småhus, leilighets- og barnehagebygg: Revidert brukerveiledning for stedsspesifikk risikovurdering av forurenset grunn på Fornebu, Statsbygg, mars Materialvurderinger Byggemiljøs materialvurderingsliste, rev. Januar r% pdf Interne retningslinjer og sjekklister Beredskapsplan akutt forurensning og forurenset grunn Rapport nr rev2 15

52 Rapport nr rev2 16

53 Våre verdier Integritet Vi er ærlige, pålitelige, etiske og troverdige i vårt arbeid og i våre relasjoner. Fremragenhet Vi etterstreber fremragende tekniske løsninger og tjenester for våre kunder og kolleger. Samarbeid Vi er et samarbeidende fellesskap som aktivt deler kunnskap og erfaringer til nytte for våre kunder. Omsorg Vi respekterer og bryr oss om hverandre, kundene, samfunnet og miljøet der vi bor og arbeider. Eierskap Vi er stolte av arbeidet vi utfører for våre kunder, og føler personlig ansvar for selskapets utvikling og fremgang.