Statsbygg. Prosjekt UMB Ombygging av Urbygningen

Transkript

1 Statsbygg Prosjekt UMB Ombygging av Urbygningen Revidert forprosjekt Geir Sandberg Sveinung L. Sveinung L. Bjørnstad Bjørnstad Forprosjekt Geir Sandberg Bjørn F. Olsen Bjørn F. Olsen Skisseprosjekt Geir Sandberg Bjørn F. Olsen Bjørn F. Olsen Rev./ status Rev./ dato Revisjonstekst Utarb. av Sign. Kontrollert sign. Godkjent Sign. Tittel: HMS-plan for prosjekteringsfasen

2 Side 1 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE INNLEDNING MILJØMÅL OG -KRAV Styrende miljødokumenter Statsbyggs generelle miljømål og krav UMBs generelle miljøholdning Prosjektets spesifikke miljømål og krav Oppfølging av prosjektets miljømål og -krav PGs miljøstyringssystem Oppfølging av kravene i miljøkontrollskjemaet Miljøgjennomganger 5 2 ORGANISERING OG ANSVAR AV HMS-ARBEIDET HMS-ansvarlig i PG Prosjekteringsgruppen VIKTIGE HMS VURDERINGER Materialvalg Miljøhensyn ved valg av byggevarer Rent tørt bygg Energibruk Kulturminnevern Miljø- og risikomomenter i byggeprosessen Grovrisikoanalyse 9 4 VEDLEGG MAL FOR GROVRISIKOANALYSE...10 Arkitektskap: AKTIVE PROSJEKTER :09014 Urbygningen, revidert byggeprogram:forprosjekt FASE 2:fra PG:PGL:HMS-plan prosjektering

3 Side 2 av 11 INNLEDNING Prosjekteringsgruppen (PG) bestående av Arkitektskap AS, A.L.Høyer AS, Ing. Per Rasmussen AS og Ingenia AS har fått i oppdrag av Statsbygg å planlegge og prosjektere ombygging av Urbygningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås i Akershus. Hjellnes Consult AS har funksjonen ekstern PGL. Oppdragsgiver (Statsbygg) legger stor vekt på at dette bygget skal prosjekteres, ombygges og driftes med minst mulig miljøbelastning. PG vil derfor implementere miljø som en naturlig del av prosjekteringen, og prinsippene om miljøriktig prosjektering vil benyttes. Det vil si at miljø skal vektlegges på lik linje med økonomi, funksjonalitet, teknikk og estetikk ved valg av løsninger og materialer. Miljøtekniske krav skal ivaretas gjennom gjeldende lover, forskrifter og veiledere. I tillegg har Statsbygg utarbeidet et Miljøkontrollskjema som angir miljømål og krav spesifikt for dette prosjektet. Skjemaet skal utvikles i løpet av prosjekteringen, og vil være et viktig verktøy for PG for å dokumentere hvordan miljømålene oppnås og miljøkravene tilfredsstilles. På byggeprogramstadiet inneholder miljøkontrollskjemaet UMBs og Statsbyggs miljømål/-krav i venstre kolonne, og PG skal oppdatere øvrige kolonner i hver prosjekteringsfase. (dette dokumentet) beskriver hvordan HMS vil bli ivaretatt i prosjektet, og skal samtidig være et hjelpemiddel til å ta de rette valgene for å oppnå et miljøtilpasset bygg. Miljøkontrollskjemaet vil være et vedlegg til dette dokumentet er selve arbeidsverktøyet for de prosjekterende. Alle prosjekterende skal gjøre seg kjent med de krav som stilles i dette dokumentet samt i miljøkontrollskjemaet, og sørge for at disse blir implementert i prosjekteringen, samt å bidra til at dette også blir videreført til bygge- og driftsfasen. Arkitektskap: AKTIVE PROSJEKTER :09014 Urbygningen, revidert byggeprogram:forprosjekt FASE 2:fra PG:PGL:

4 Side 3 av 11 1 MILJØMÅL OG -KRAV Statsbygg har de senere årene økt fokus på helse, miljø og sikkerhet i sine byggeprosjekter. For å konkretisere dette har de utarbeidet egne miljømål som gjelder for perioden 2005 til Gjennom disse definerte miljømålene skal Statsbygg arbeide for å redusere sine viktigste miljøpåvirkninger. UMB er sertifisert etter miljøstandarden NS-EN ISO Miljøstyringssystemer, spesifikasjon med veiledning. De har også definert sine egne miljømål. 1.1 Styrende miljødokumenter Følgende dokumenter gir føringer for hvordan HMS skal ivaretas i planlegging og prosjektering av ombygging av Urbygningen: Byggeprogram V Miljøkontrollskjema for UMB, Urbygningen. Miljøoppfølging Skjema for materialvurderinger iht. miljøkrav (vedlegg til miljøkontrollskjema). Statsbygg og miljøet Byggherreforskriften Forurensingsloven - Sist endret Arbeidsmiljøloven med forskrifter - Sist endret Statsbyggs generelle miljømål og krav Statsbygg har definert følgende miljømål og krav som gjelder i alle sine byggeprosjekter: Bygningen skal være miljøriktig med fremtidsrettede løsninger for å begrense miljøbelastningen. Statsbygg ønsker ikke bygg som inneholder stoffer på myndighetenes Prioriteringsliste B eller med mer enn 0,1 vektprosent innhold av stoffer på OBS!-listen. Dersom slike stoffer ønskes benyttet, skal dette rapporteres og begrunnes. Statsbygg ønsker prinsipielt minst mulig avfall i byggeperioden målt i kg/m 2. Det skal prosjekteres med dette for øyet. 1.3 UMBs generelle miljøholdning UMB vektlegger følgende miljøholdning i sin virksomhet: Miljøhensyn integreres i driften av virksomheten. Negativ miljøpåvirkning minimeres. UMB vil arbeide kontinuerlig for å ta i bruk de mest miljøvennlige løsningene. Stille miljøkrav til leverandører av varer og tjenester. Velge miljøvennlige råvarer, materialer og emballasje. Så langt det lar seg gjøre sette miljøhensyn foran kostnadshensyn ved innkjøp. Redusere energi- og vannforbruk, minimere forurensende utslipp til jord, vann og luft, og i størst mulig grad bruke fornybare energikilder. Redusere avfallsmengder og legge til rette for gjenbruk av ressurser. Legge til rette for at ansatte og studenter velger miljøvennlig transport til og fra campus. Arkitektskap: AKTIVE PROSJEKTER :09014 Urbygningen, revidert byggeprogram:forprosjekt FASE 2:fra PG:PGL:

5 Side 4 av Prosjektets spesifikke miljømål og krav Prosjektet tilhører Statsbyggs miljøklasse 2. Miljømål for dette prosjektet er som følger: Energiforbruk: Normerende Spesifikt energiforbruk skal være 225 kwh/m 2. Kulturminnevern: Det skal tas hensyn til Urbygningens antikvariske verdi. Det skal fortrinnsvis brukes tradisjonelle materialer. Med tanke på å forringe kulturminnet minst mulig, skal det gjøres færrest mulig inngrep i bygningens originale/verneverdige elementer. Det skal ikke fjernes mer av stående bygning enn høyst nødvendig, og gjenbruk skal kontinuerlig vurderes. Skadete bygningsdeler skal fortrinnsvis repareres fremfor å skiftes ut. Dette vil også bidra til mindre bygningsavfall i byggeperioden. Pga. bygningens høye verneverdi, er det vesentlig at originale bygningsdeler og overflater beskyttes/tildekkes tilfredsstillende mot skader under byggearbeidene. Materialer og elementer som skal gjenbrukes skal merkes og lagres tørt og forsvarlig. Materialvalg: Det skal brukes materialer som i produksjon og bruk gir lavest mulig belastning av miljø og inneklima. Materialer skal velges med tanke på god ressursutnyttelse, liten miljøbelastning, lang levetid og minimal avfallsgenerering. Det skal sikres at miljøkravene følges opp ved entreprenørens valg av produkter, f. eks. ved at det legges fram miljøvaredeklarasjon for de enkelte produktene (se Miljøhensyn ved valg av byggevarer, metodikk og kriterier, vedlegg til miljøoppfølgingsskjema). Det oppmuntres til bruk av tradisjonelle materialer som harmonerer med bygningens opprinnelige materialbruk. Avfall i driftsfasen: Det skal legges til rette for en stor grad av avfallsfraksjonering i samsvar med dagens ordning ved UMB og med muligheter for å utvide denne. Farlig avfall skal behandles i hht. forskrifter, UMBs rutiner på området og der det kan lagres midlertidig i egnede (ventilerte) lokaler. Fasiliteter for avfallshåndtering og kildesortering i hht. UMBs og brukernes krav skal etableres i bygningen. På bakgrunn av dette vil PG vektlegge miljøriktige prinsipper ved prosjektering av ombygging av Urbygningen. PG skal bidra til at ovennevnte målsetninger oppfylles for prosjektet Oppfølging av prosjektets miljømål og -krav Miljømålene er gjennomgått i forprosjektfasen, og ansees nå som endelige. Miljømålene/-kravene og PGs valg av løsninger er dokumentert i Miljøkontrollskjemaet. Dette skjemaet vil bli videre detaljert av PG i samarbeid med UMB og Statsbygg i detaljprosjektfasen. Skjema for materialvurderinger iht. miljøkrav (vedlegg til Miljøkontrollskjemaet) er også utarbeidet for forprosjektet, og vil på samme måte bli videre detaljert av PG i detaljprosjektet. Arkitektskap: AKTIVE PROSJEKTER :09014 Urbygningen, revidert byggeprogram:forprosjekt FASE 2:fra PG:PGL:

6 Side 5 av PGs miljøstyringssystem Planlegging og prosjektering av ombygging av Urbygningen vil bli utført i henhold til kvalitets- og miljøledelsessystem tilsvarende krav i ISO 9001 og Miljøkontrollskjemaet for prosjektet vil være sentralt i denne sammenheng, og vil bli lagt til grunn for PGs oppfølging av miljømål og -krav i prosjekteringen Oppfølging av kravene i miljøkontrollskjemaet Skjemaet skal utvikles i løpet av prosjekteringen. På byggeprogramstadiet inneholder det UMBs og Statsbyggs miljømål/-krav (venstre kolonne). PG vil fylle ut de øvrige kolonnene i løpet av prosjekteringen. Miljømålene/-kravene vil bli detaljert/konkretisert av PG i samarbeid med UMB og Statsbygg i takt med prosjektets utvikling. Det vil bli utarbeidet en ny versjon av skjemaet med oppdaterte mål/-krav for skisseprosjektfasen, et for forprosjektfasen og et for detaljprosjektfasen. Miljømål skal søkes oppnådd i størst mulig grad. Miljøkrav skal tilfredsstilles. Det skal arbeides for å definere mest mulig konkrete, målbare krav. Miljømålene/-kravene bør tidligst mulig rangeres i forhold til hverandre for å lette beslutningsprosessen videre. Skjemaet skal kun inneholde miljømål/-krav som er beregnet på PG, dvs. ikke inneholde noe som PG ikke kan dokumentere at de har gjort noe med Miljøgjennomganger For å sikre at miljømål og -krav implementeres i prosjekteringen, vil PG bl. a. gjennomføre egne miljøgjennomganger, evt. i samarbeide med Statsbygg og UMB. En miljøgjennomgang innebærer at PG redegjør for og dokumenterer at fastsatte miljømål og -krav iht. (dette dokumentet) og Miljøkontrollskjemaet, samt andre relevante miljøkrav, er implementert i prosjekteringen. Det vil bli gjennomført minst en miljøgjennomgang i hver prosjektfase. Disse gjennomføres i egne møter hvor minimum fagansvarlig for hvert fag og prosjekteringsgruppeleder (PGL) deltar. Det vil bli gitt minst en ukes varsel for miljøgjennomgangene. Miljøansvarlig hos oppdragsgiver har også anledning til å delta på miljøgjennomgangene. Arkitektskap: AKTIVE PROSJEKTER :09014 Urbygningen, revidert byggeprogram:forprosjekt FASE 2:fra PG:PGL:

7 Side 6 av 11 2 ORGANISERING OG ANSVAR AV HMS-ARBEIDET 2.1 HMS-ansvarlig i PG Prosjekteringsgruppeleder (PGL) er HMS-ansvarlig i prosjekteringsfasen (koordinator for helse, sikkerhet og arbeidsmiljø i prosjekteringsfasen i hht. Byggherreforskriften). I forprosjektet er følgende HMS-aktiviteter gjennomført: HMS-plan for prosjekteringsfasen (dette dokumentet) er oppdatert for det videre prosjekteringsarbeidet. Miljøkontrollskjema er videreutviklet og oppdatert. Skjema for materialvurderinger iht. miljøkrav er utarbeidet. HMS er fulgt opp på prosjekteringsmøter. Miljøvurderinger er ivaretatt i prosjekteringen. I neste fase (detaljprosjektet) skal blant annet følgende HMS-aktiviteter gjennomføres: Videreutvikle og følge opp Miljøkontrollskjema. Videreutvikle og oppdatere Skjema for materialvurderinger iht. miljøkrav. Sørge for at HMS er et eget tema på prosjekteringsmøter. Sørge for at nødvendige tiltak som fremkommer i miljøvurderinger ivaretas. Gjennomføre grovrisikoanalyse for prosjektet iht. Statsbyggs mal. Utarbeide HMS-plan for utførelsesfasen. 2.2 Prosjekteringsgruppen Alle prosjekterende plikter å følge opp HMS-målsetningene innenfor egne ansvarsområder. Alle skal gjøre seg kjent med kravene i styrende dokumenter og sørge for at disse blir implementert i prosjekteringsarbeidet. HMS-plan for prosjekteringsfasen (dette dokumentet) fastsetter miljømålsettinger for prosjektet og legger føringer for hvordan de riktige HMS-tiltakene skal innarbeides i prosjekteringen. Dokumentet vil bli revidert ved behov eller ved oppstart av ny prosjektfase. Miljøkontrollskjemaet er ment som et konkret hjelpemiddel for de prosjekterende. Skjemaet skal til enhver tid holdes oppdatert av de fagansvarlige og PGL. Status for skjemaet skal tas opp på relevante prosjekteringsmøter. Fagansvarlige har ansvar for at tegninger og andre dokumenter gjennomgås og godkjennes med hensyn på HMS når tegningene/dokumentene blir kontrollert og signert for ekstern utgivelse. Arkitektskap: AKTIVE PROSJEKTER :09014 Urbygningen, revidert byggeprogram:forprosjekt FASE 2:fra PG:PGL:

8 Side 7 av 11 3 VIKTIGE HMS VURDERINGER 3.1 Materialvalg Miljøhensyn ved valg av byggevarer Et viktig miljømål for Statsbygg er at det skal brukes materialer som i produksjon og bruk gir lavest mulig belastning av miljø og inneklima. Hensynet til miljø og inneklima skal veies opp mot hensynet til funksjonalitet, holdbarhet, utseende og pris. Som et vedlegg til Miljøkontrollskjemaet har Statsbygg utarbeidet en metodikk og kriterier for miljøriktig valg av byggevarer som skal benyttes i prosjektet. Metodikken skal sikre at miljøkravene følges opp gjennom hele byggeprosjektet, og retter seg derfor mot både prosjekteringsfasen og byggefasen. PG vil gjøre sine materialvurderinger iht. denne metodikken, og sørge for at anbudsmaterialet inneholder krav til entreprenørens miljødokumentasjon av produktene og til prosessen med planlegging og godkjenning av byggevarer. PGs materialvalg vil bli dokumentert i Skjema for materialvurderinger iht. miljøkrav. Følgende 12 materialer blir vurdert mht. miljø og inneklima: Materiale 1: Gulvbelegg, linoleum. Materiale 2: Avrettingsmasse for gulvbelegg. Materiale 3: Lim til gulvbelegg. Materiale 4: Sponplater som undergulv for banebelegg Materiale 5: Alkydmaling. Materiale 6: Limfarger/silikatmaling. Materiale 7: Akustikkplater mineralull. Materiale 8: Gipsplater. Materiale 9: Gummibanebelegg. Materiale 10: Fugemasser, MS-polymerbaserte. Materiale 11: Brannfugemasse for gjennomføringer. Materiale 12: Latexmaling. 3.2 Rent tørt bygg PG vil utarbeide en plan for å håndtere rent bygg problematikk som baserer seg på anbefalingene i håndboken Rent tørt bygg forebyggende helsevern i bygninger (1. utgave) utgitt av RIF og NVEF, spesielt fig. 29. Målsettingen for rent tørt bygg arbeidene er å: Forhindre at en uryddig arbeidsplass, støv og forurensninger som skapes i byggeprosessen får helsemessige konsekvenser for aktørene på byggeplassen Legge forholdene til rette for at inneklimaet i bygget etter innflyttingen ikke blir belastet med støv og annen forurensning fra byggeprosessen. Minske skader på ferdig utførte arbeider i byggeperioden. PG vil sørge for at anbudsmaterialet inneholder krav til at entreprenøren(e) gjennomfører byggeprosessen med metoder og verktøy som hindrer spredning av støv og forurensninger. Løpende rydding og renhold skal gjennomføres i hele byggeperioden, og sluttrengjøres både ved ferdigstillelse bygg og etter montering av løst og fast inventar. Arkitektskap: AKTIVE PROSJEKTER :09014 Urbygningen, revidert byggeprogram:forprosjekt FASE 2:fra PG:PGL:

9 Side 8 av Energibruk PG vil sørge for, og legge til rette for, at ombygging av Urbygningen planlegges, prosjekteres og driftes ut fra et krav om mest mulig energieffektiv drift gjennom bygningens totale levetid. Målsetningen som byggherren har satt med hensyn på spesifikt energibruk er 225 kwh/m 2 for bygget. PG vil bl. a. vektlegge følgende krav for å oppnå denne målsetningen: Tekniske installasjoner og materialer i konstruksjoner og bygningsdeler skal prosjekteres ut fra en ENØK-tankegang. Minimum temperaturvirkningsgrad på varmegjenvinning og ventilasjonsluft skal være 70%. Energioppfølgingssystem skal installeres. SFP-faktor skal være maks. 2,5. Energieffektivisering må ikke gå på bekostning av et godt inneklima. 3.4 Kulturminnevern Et viktig miljømål er å ta hensyn til Urbygningens antikvariske verdi. PG vil derfor legge til rette for at mengde/antall/type utskiftede bygningsdeler holdes på et minimum. Det vil tidlig i skisseprosjektet gjøres et begrunnet overslag over utskifting. Bygningens originale materialbruk og overflatebehandling vil dokumenteres/analyseres. 3.5 Miljø- og risikomomenter i byggeprosessen PGL vil sørge for at det utarbeide en HMS-plan for utførelsesfasen (detaljprosjekt og anbudsmateriale). Tiltak for å ivareta sikkerhetsmessige, akustiske, branntekniske og miljømessige forhold som har betydning for utførelsesfasen, samt bestemmelser gitt i Forskrift om helse, sikkerhet og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften), skal innarbeides i anbudsmaterialet. Det er en klar målsetting at ombyggingen av Urbygningen skal planlegges og gjennomføres slik at det ikke oppstår alvorlige skader eller tap på: menneskers liv og helse arbeidsmiljø og ytre miljø materiell og utstyr Prosjekteringen skal derfor legge til rette for at arbeidene organiseres og utføres i henhold til Byggherreforskriften. PG vil sørge for at alle miljø- og risikomomenter videreføres til HMS-plan for gjennomføringsfasen. Som eksempler kan nevnes: Rent og tørt bygg filosofien (ryddig arbeidsplass gir færre skader!) Sikring ved farlige arbeider (stillaser, rekkverk, osv.) Sikring av dekkekanter, utsparinger og sjakter (stillaser, rekkverk, osv.) Spesielle sikringstiltak høst og vinter hvor vått løv og snø/is øker sklifaren Beskrivelse av nødvendig verneutstyr Tilstrekkelig belysning av anleggsområdet Materialer skal ikke inneholde tilsetningsstoffer som er helsefarlige ved montering/påføring eller i driftsfasen Lagring av materialer Avfallsbehandling Arkitektskap: AKTIVE PROSJEKTER :09014 Urbygningen, revidert byggeprogram:forprosjekt FASE 2:fra PG:PGL:

10 Side 9 av 11 Støy, støv- og vibrasjoner Beskyttelse av trær og annen vegetasjon Branntekniske krav FDVU-krav Grovrisikoanalyse Statsbygg har utarbeidet en mal som beskriver metodikk for gjennomføring av grovrisikoanalyse for å kartlegge og vurdere risikofylte arbeidsoperasjoner i bygge- og anleggsprosjekter, se vedlegg 1. PG vil gjennomføre en grovrisikoanalyse iht. denne metodikken i oppstartsfasen av detaljprosjektet. Ved behov vil analysen bli supplert i løpet av detaljprosjektet. Det vil bli utarbeidet forslag til risikoreduserende tiltak for å unngå uønskede hendelser og alvorlige skader i utførelsesfasen. Tiltak vil bli innarbeidet i HMS-plan for utførelsesfasen. Arkitektskap: AKTIVE PROSJEKTER :09014 Urbygningen, revidert byggeprogram:forprosjekt FASE 2:fra PG:PGL:

11 Side 10 av 11 4 VEDLEGG MAL FOR GROVRISIKOANALYSE Arkitektskap: AKTIVE PROSJEKTER :09014 Urbygningen, revidert byggeprogram:forprosjekt FASE 2:fra PG:PGL:

12 Side 11 av 11 Arkitektskap: AKTIVE PROSJEKTER :09014 Urbygningen, revidert byggeprogram:forprosjekt FASE 2:fra PG:PGL: