Miljøplan for. Fv. 166 Snarøyveien. Nordgående kollektivfelt Bernt Balchens vei - Oksenøyveien

Transkript

1 Miljøplan for Fv. 166 Snarøyveien Nordgående kollektivfelt Bernt Balchens vei - Oksenøyveien Utarbeidet av Norconsult i samarbeid med Statens vegvesen Region øst Dato: Revisjon: A03 Godkjent: Revisjon 1, Side 1 av 17

2 Forord Miljøoppfølgingsprogrammet for Etterbruk av Fornebu (MOP) ble godkjent av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 12. juli 1999, og utgjør nå et vedlegg til Bærum kommunes kommunedelplan 2 for Fornebu. MOP er et rammeverk som gir føringer for utbyggere, med krav om at miljømålene skal utdypes i både retningslinjer og konkrete handlingsplaner. Miljømålene skal også legges til grunn i de enkelte utbyggingsprosjektene og utdypes og følges opp gjennom byggesaksbehandling og utbyggers prosjektstyring. Denne miljøplanen viser hvilken miljøpolitikk og hvilke tilpassede miljømål som legges til grunn for etablering av nordgående kollektivfelt for Fv. 166 Snarøyveien som skjer i regi av Statens vegvesen Region øst (SVRØ). Miljøplanen er tilpasset etablering av nordgående kollektivfelt for Fv. 166 Snarøyveien fra litt sør for Bernt Balchens vei til litt nord for Oksenøyveien. Den er utarbeidet i forbindelse med byggeplan. Side 2 av 17

3 Innholdsfortegnelse Forord Miljøpolicy og miljømål Miljøansvarlig Miljøstyringssystem Opplæring om påvirkning på ytre miljø og innemiljø Beredskapsplaner for uhell på ytre miljø Miljøkrav for Fornebuprosjektet Avfallsplan Miljøregnskap Utslipp og drivstoff-forbruk fra maskinpark Miljøkrav for Fornebuprosjektet Vedlegg A: Tabell over miljøkrav for Fornebuprosjektet Vedlegg B: Avfallsplan for entreprise Vedlegg C: Miljøregnskap for entreprise Vedlegg D: Utslipp og drivstofforbruk for entreprise Vedlegg E: Prosedyre for håndtering av funn av ukjente avfallsdeponier og områder med forurenset grunn på Fornebu Vedlegg F Hovedpunkter i miljøoppfølgingsprogrammet Referanser Side 3 av 17

4 1. Miljøpolicy og miljømål 1.1 Miljøpolicy Byggherrens miljøpolicy: Statens vegvesen Region øst har foreløpig ingen egen miljøpolicy. For utbyggingen på Fornebu er det fastsatt følgende miljøvisjon, som legges til grunn for etablering av nordgående kollektivfelt for Fv. 166 Snarøyveien: Transport skal ikke føre til alvorlig skade på menneske eller miljø. Dette innebærer at: Ingen mennesker skal bli alvorlig syke eller få vesentlig redusert livskvalitet. Det biologiske mangfoldet skal ikke reduseres eller skades vesentlig. Ingen viktige funksjoner eller områder i naturen skal skades vesentlig. Ingen viktige kulturminner eller kulturmiljøer skal skades eller bli ødelagt. 1.2 Utbyggingens miljømål Utbyggernes miljømål for prosjektet Fv. 166 Snarøyveien Nordgående kollektivfelt Miljøvernpolitikken beskrives for åtte resultatområder. De som regjeringen har utpekt som viktigst for transport er uthevet. Resultatområdene for miljø: vern og bruk av biologisk mangfold friluftsliv kulturminner og kulturminner overgjødsling og oljeforurensning helse og miljøfarlige kjemikalier avfall og gjenvinning klimaendringer, luftforurensning og støy internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområdene Overordnet Ressurser skal utnyttes på en bærekraftig måte gjennom hele prosjektet. Miljøhensyn skal innarbeides i planlegging, utbygging og drift. Tilgjengelig kunnskap og teknologi skal utnyttes med sikte på miljøeffektive løsninger. Transport Det skal legges til rette for syklister og gående innen prosjektets område med enkel tilgang til gangog sykkelstier, grøntdrag og friområder for øvrig på Fornebu. Området skal være åpent og tilgjengelig for allmennheten. Side 4 av 17

5 Energi Man skal utnytte råstoff og energiressurser effektivt. Materialbruk og avfall Man skal tilstrebe mest mulig optimal massedisponering. Gjenbruk av masser er viktig og god ressursbruk, samt oftest en mer kostnadseffektiv løsning. Det skal benyttes miljøvennlige materialer med lang levetid og god materialutnyttelse. Statens vegvesen skal benytte produkter og tjenester som gjennom bruk eller avhending medfører minst mulig miljøbelastning, og unngå bruk av miljøskadelige stoffer. Gjenvinning og gjenbruk skal prioriteres ut fra ressurs- og miljøhensyn. Det skal legges opp til: gjenbruk av egne rivemasser og materialer avfallsreduksjon gjenvinning av avfall ved kildesortering forsvarlig sluttbehandling av restavfall Vegmaterialer for gjenbruk: asfalt betong (inkl kantstein m.v.) lette masser/isolasjonsmatr. konstruksjonselementer steinmasser jordmasser matjord avfall fra skogrydding trematerialer skiltmateriell m.v. Statens vegvesen skal som byggherre sørge for at retningslinjene for avfallshåndtering og gjenbruk blir fulgt av etaten selv og av entreprenørene. Natur og landskap I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon. Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. Side 5 av 17

6 Forurensing og støy Eksisterende grunnforurensing skal ryddes opp i. Nasjonale mål for lokal luftkvalitet skal overholdes i anleggsfasen. Operasjonelle utslipp av olje skal ikke medføre uakseptabel helse- eller miljøskade. Risikoen for miljøskade og andre ulemper som følge av akutt forurensning skal ligge på et akseptabelt nivå. Ved vurdering av trafikkstøy legges Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (2012), til grunn. Ved etablering av ny veg, som her, skal det tilstrebes å gjøre skjermingstiltak langs veg slik at ingen boliger blir liggende støyutsatt til (gul eller rød støysone). Alle boliger, også de som ligger i gul eller rød støysone skal ha tilfredsstillende innendørs lydforhold. For boliger legges lydkravene ihht NS8175, klasse C til grunn, dvs L eq 30 dba. Fravik kan aksepteres i de tilfeller der kravet i klasse C vil medføre uforholdsmessig store praktiske eller økonomiske konsekvenser. Innendørs støynivå beregnes iht. Håndbok 47 fra Byggforsk. Krav til innendørs støynivå gjelder godkjente rom for varig opphold. Alle boliger, også de som ligger i gul eller rød støysone skal ha tilgang til en skjermet uteplass med L den 55dB. Dette kan eventuelt fravikes inntil 60 db der det er vanskelig med god estetisk utforming og/eller tiltakene vil føre til uforholdsmessig store praktiske og økonomiske konsekvenser. 1.2 Miljømål for prosjekterende/entreprenøren Prosjekterende og entreprenør skal bidra til at byggherren når miljømålene. 2. Miljøansvarlig Statens vegvesen Region øst har engasjert Norconsult AS for prosjektering av nordgående kollektivfelt langs Fv. 166 Snarøyveien. Byggherrens prosjektleder er Arild Andenæs. Byggherrens miljøkoordinator, Turid Winther-Larsen er konsultert i forbindelse med utarbeiding av denne miljøplanen. Prosjekterendes miljørådgiver for prosjektet er Linnéa Bohlin fra Norconsult AS. Prosjekterendes prosjektleder skal i samarbeid med prosjekterendes miljørådgiver: Utarbeide miljøplan for prosjektet og følge opp at krav og oppgaver gitt i vedlegg A blir ivaretatt i kontrakter med entreprenører. Byggherren skal sammen med Entreprenørens miljørådgiver: Følge opp entreprenørens arbeid og sikre at oppfyllelse av miljøkrav dokumenteres i som bygget dokumentasjon. Påse at rapportering på ytre miljø blir utført i henhold til krav fra offentlige myndigheter. Ansvarlig søker for prosjektet skal sammen med prosjekterendes miljøansvarlig sørge for at miljøkrav gitt i vedlegg A (Miljøkrav for Fornebuprosjektet) innarbeides i byggesøknaden. Entreprenørens miljøansvarlig skal påse at miljøkravene blir fulgt opp videre i prosjektet. Dette innebærer å: Følge opp at alle ytre miljøkrav blir fulgt iht. Miljøoppfølgingsprogrammet for Fornebu. Side 6 av 17

7 Følge opp at krav og oppgaver gitt i Vedlegg A blir gjennomført; dette innebærer blant annet de to neste punktene: Være ansvarlig for at miljøregnskap blir fylt ut. Være ansvarlig for at rapportering til byggherre på ytre miljø blir utført. Rapportere iht. byggherres rutiner. Hovedansvarlig Beskrivelse Firma og navn SØK Byggesak Norconsult, Henrik Liane Johansen PL Prosjektleder Statens vegvesen, Arild Andenæs PGL Prosjekteringsleder Norconsult, Gunnar Landa ENTR Fagansvarlig vei, ass. Norconsult, Rune Christian Hoel prosjekteringsleder RIV-V Rådgiver VA/kabler Norconsult, Terje Hoel LARK Landskapsarkitekt Norconsult, Hilda Øfsthus RIB Rådgiver konstruksjoner Norconsult, Håvard Huser RIE Rådgiver elektro Norconsult, Stein Sverre Hovden RIM Miljørådgiver Norconsult, Linnéa Bohlin RIG Rådgiver geoteknikk - 3. Miljøstyringssystem Statens vegvesen har et ansvar å bidra til at de delene av Regjeringens miljøpolitikk som berører deres sektor blir fulgt samt å nå målene i Nasjonal transportplan. I dette ligger at alle aktuelle lover, forskrifter og retningslinjer skal følges. For øvrig skal alle prosjekter følge styringssystemet som ligger i Håndbok 151. Gjennom organisering av prosjekter i henhold til denne retningslinjen med involvering av miljøfaglige personer og tillaging av ytre miljøplaner jf. veilederen laget for håndboken, skal mål, lover og forskrifter ivaretas. Risikovurderinger skal brukes som grunnlag for spesielle hensyn og tiltak som grunnlag for beskrivelser i prosesskodene i anleggskontrakten for de respektive arbeidene. Retningslinjen gjelder i alle typer av vegplanlegging og prosjektering også for drifts- og vedlikeholdsoppgaver for både store og små prosjekter. Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. 3.1 Miljøprosedyrer og -rutiner Prosjektets miljøkrav knyttet til ytre miljø gjøres kjent for dem som jobber i prosjektet gjennom denne miljøplanen, interne møter og ved oversendelse av relevant informasjon. Det foretas en gjennomgang av miljømål i forbindelse med oppstart av prosjekteringsarbeid, samt Miljøoppfølgingsprogrammet for Fornebu (MOP) og Bærum kommunes veileder for miljøriktig prosjektering. Følgende gjennomføres i prosjekteringsfasen og repeteres i utbyggingsfasen: Fagansvarlige hos de ulike prosjekterende gir innspill på aktuelle mål/krav. Miljøansvarlig utarbeider liste med miljøkrav (Vedlegg A) som sendes til prosjekterende. De som har ansvarsbelagte punkter i listen vurderer disse med tanke på om de skal implementeres eller ikke. Avklarte miljøpunkter for implementering vil deretter bli lagt inn i miljøplanen. For punkter som ikke implementeres eller hvis målsetning justeres, begrunnes valgene gjennom egne Side 7 av 17

8 tekniske notat hvor funksjonelle, tekniske, estetiske og økonomiske hensyn beskrives og vurderes. Før ferdigstillelse av anbud (ferdigbefaring) skal miljøplanene gjennomgås av miljøkoordinator og de respektive fagansvarlige for å verifisere at alle krav er ivaretatt i prosjekteringen og i anbudsgrunnlaget (i det ferdige prosjekt). 3.2 Oppdatering av miljøplanen Miljøplanen oppdateres ved vesentlige endringer og i forbindelse byggesøknad og søknad om ferdigattest. Delmål i miljøplanen utkvitteres etter hvert som de er oppnådd/ivaretatt. I sluttutgaven av miljøplanen med vedlegg, som sendes inn ved søknad om ferdigattest/brukstillatelse, vil det fremgå hvilke miljømål og miljøkrav byggherren opprinnelig har satt, de prosjekterendes tiltak og krav til entreprenøren for å nå byggherrens mål, entreprenørenes egne tiltak, samt entreprenørenes kvittering på at de prosjekterendes tiltak og krav er utført, eventuelt hvorfor de ikke er utført. Dersom de ikke er utført gis en begrunnelse for dette Miljørevisjon Miljørevisjon er en systematisk og uavhengig undersøkelse for å finne ut om det er samsvar mellom mål og resultater i miljøarbeidet. Revisjonen skal også si noe om hvorvidt miljøarbeidet er effektivt utført, og om fremgangsmåten er riktig for å nå målene. Revisjonen skal hjelpe til å forbedre miljøarbeidet i virksomheten ved at det i etterkant av revisjonen blir definert og gjennomført forebyggende og korrigerende tiltak. Det er foreløpig ikke gjennomført noen miljørevisjoner i prosjektet. 4. Opplæring om påvirkning på ytre miljø og innemiljø De miljøansvarlige vil gjennom denne miljøplanen gjøre alle medarbeiderne i prosjektet kjent med de miljøkrav som stilles i prosjektet. De vil i fellesskap avgjøre hvilken opplæring/innføring i miljø som er relevant for det enkelte fag/entreprise/samarbeidsparter. Opplæring vil utvikles og gjennomføres i henhold til disse behovene. Prosjektets miljøkrav knyttet til ytre miljø er gjort kjent for dem som jobber i prosjektet gjennom utarbeidelse av miljøplanen, gjennomgang av relevante miljøkrav og ved oversendelse av relevant informasjon. Entreprenøren skal ha egne prosedyrer for hvordan miljøkrav gjøres kjent for egne ansatte. Entreprenørens ansatte skal gis nødvendig opplæring for å sikre at arbeid blir utført på en miljømessig forsvarlig måte. Entreprenøren skal videre ha egne rutiner for ivaretakelse av HMS for egne ansatte, som blir lagt til grunn. 5. Beredskapsplaner for uhell på ytre miljø Entreprenøren skal lage en beredskapsplan for akutt forurensning og andre tiltak som følger av anleggsvirksomheten eller drift og vedlikehold. Planen skal bl.a. omfatte varsling av Klif og brannvesen ved akutt forurensning eller fare for dette. Det vises til Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning fastsatt av Miljøverndepartementet Planen skal gjøres kjent for alle som arbeider med entreprisen. Planen beskriver hvordan miljøuhell blir fulgt opp, dokumentert og korrigert/forebygget. Side 8 av 17

9 6. Miljøkrav for Fornebuprosjektet Miljøkrav for dette prosjektet er gitt i vedlegg A. 7. Avfallsplan Avfallsplan for søknadspliktige arbeider og avfallsplan for andre arbeider skal utarbeides og vedlegges som vedlegg B i forbindelse med igangsettingssøknad. Dette gjøres av entreprenøren. Avfallsplanen(e) skal for alt arbeide følge Bærum kommunes retningslinjer ( Forskrifter for produksjons-avfall, Bærum kommune og Skjema for avfallsplan, Bærum kommune). Avfallsplanen skal utarbeides i samsvar med Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) veiledere for avfallsforskriften kapittel 15 om byggavfall, og Klifs skjema for avfallsplan og sluttrapport. Avfallsplanene utarbeides etter befaring, kjennskap til bygningenes og anleggets utforming og tiltakets art, samt erfaringstall fra tilsvarende prosjekter. 8. Miljøregnskap Mal for Miljøregnskap for entreprisen er gitt i vedlegg C. Det skal lages miljøregnskap for hver entreprise. Miljøregnskapet vil som hovedregel bli oppdatert en gang i måneden, og sendes på forespørsel til Bærum kommune v/byggesak post@baerum.kommune.no eller annen avtalt adresse. Miljøregnskapet skal utfylles av entreprenør og omfatte: Avfallsmengde ved nybygg av broer og konstruksjoner Prosentandel kildesortert avfall Total avfallsmengde på byggeplass Andel lokale masser brukt i prosjektet 9. Utslipp og drivstoff-forbruk fra maskinpark Utslipp og drivstoff-forbruk for maskinpark og kjøretøy innenfor Fornebuområdet skal dokumenteres. Det skal minimum rapporteres på utslipp av CO 2 pr. liter drivstoff og drivstoff-forbruk pr time for maskin i drift, samt antall timer i drift. Utslipp og drivstoff-forbruk for maskinpark og kjøretøy innenfor Fornebuområdet vil gis i vedlegg D (fylles ut av entreprenør). Side 9 av 17

10 10. Miljøkrav for Fornebuprosjektet Miljøkrav for prosjektet er gitt i vedlegg A. Utfyllende opplysninger til tabellen: Kolonne 1 (målene i MOP): Utfylt med overordnete mål fra miljøoppfølgingsprogrammet for etterbruk av Fornebu (MOP). Kolonne 2 (byggherrens krav og mål): Utbygger har fylt ut kolonnen med de miljømål og miljøkrav som gjelder for utbyggingen. Kolonne 3 (prosjekteringsgruppens tiltak for å nå byggherrens mål): Utfylles av prosjekterende i samarbeid med miljøansvarlig i forprosjekt/detaljprosjekt. Leveres sammen med byggesøknad. Kolonne 4 (prosjekteringsgruppens krav til entreprenør): Utfylles av prosjekterende ved utforming av anbudsmaterialet. Leveres sammen med byggesøknad. Alle krav skal beskrives i anbudsdokumentene. Kolonne 7 (entreprenørens tiltak): Fylles ut av entreprenør i utførelsesfasen, og leveres sammen med igangsettelsessøknaden. Kolonnen fylles ut med entreprenørens egne tiltak utover byggherrens/prosjekterendes tiltak og krav satt i anbudsmateriale. Kolonne 8 (dokumentasjon fra ansvarshavende med initialer og dato): Fylles ut med ansvarlig entreprenørs firma og initialer i utførelsesfasen som kvittering på at byggherres/prosjekterendes tiltak og krav i anbudsmateriale (kontrakt) er utført, eventuelt begrunnelse for hvorfor det ikke er utført. Leveres sammen med anmodning om ferdigattest. Der et krav er så omfattende at det er naturlig å utarbeide en plan for hvordan målet/kravet oppnås (f.eks. energiplaner og transportplaner), er det henvist til slike planer i tabellen. Er en målsetting ikke relevant, står det ikke relevant. Side 10 av 17

11 Vedlegg A: Tabell over miljøkrav for Fornebuprosjektet Se separat vedlegg Vedlegg B: Avfallsplan for entreprise Vil legges ved senere. Vedlegg C: Miljøregnskap for entreprise Det skal rapporteres minst for følgende miljøindikatorer: - Prosentandel kildesortert avfall - Total avfallsmengde på byggeplass - Antall miljøvurderte materialer Rapportering skal utføres av entreprenør hver måned. Vedlegg D: Utslipp og drivstofforbruk for entreprise Maskintype Årsmodell Drivstoffforbruk (l/t) CO 2 /t CO/t NO X /t Annet Side 11 av 17

12 Vedlegg E: Prosedyre for håndtering av funn av ukjente avfallsdeponier og områder med forurenset grunn på Fornebu. Vil legges inn senere. Side 12 av 17

13 Vedlegg F Hovedpunkter i miljøoppfølgingsprogrammet Formål og innhold Opprinnelige grunneiere i Fornebu-området, Staten og Oslo kommune, samt Bærum kommune som planmyndighet, har samarbeidet om å planlegge etterbruken på Fornebu. I planleggingen av nye boliger og næringsområder er det lagt stor vekt på at området skal utvikles med et miljøbevisst og langsiktig perspektiv. For å sikre at miljøhensyn blir nedfelt i planlegging, prosjektering og gjennomføring av hele utbyggingen, ble Etterbruk av Fornebu - miljøoppfølgingsprogram utarbeidet av Staten og Oslo kommune. Programmet ble godkjent av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 12.juli 1999, og er innarbeidet som retningslinjer i Bærum kommunes Kommunedelplan 2. Miljøoppfølgingsprogrammet retter seg mot alle aktører og alle faser i planlegging, utvikling og drift av området. Overordnet miljømål Følgende overordnede mål for utbyggingen av Fornebu som er utarbeidet av Staten, Oslo kommune og Bærum kommune, er nedfelt i miljøoppfølgingsprogrammet: I utviklingen av Fornebuområdet skal det legges vekt på å utnytte ressurser på en bærekraftig måte og bevare og utvikle biologisk mangfold. Utbyggerne skal utnytte tilgjengelig kunnskap og teknologi, med sikte på mest mulig miljøeffektive løsninger. Miljøhensyn skal innarbeides i planlegging, utbygging og drift av all virksomhet på Fornebu. I avveiningen mellom ulike interesser skal miljøhensyn gis like stor vekt som funksjonelle, tekniske, estetiske og økonomiske hensyn. Delmål og prioriterte tiltak Miljøoppfølgingsprogrammet er konsentrert om fem innsatsområder med følgende delmål og prioriterte tiltak: Transport Arealplanleggingen skal legge til rette for å minimalisere transportbehovet internt på området og for at mest mulig av intern transport kan foregå til fots eller på sykkel. Det skal legges til rette for at en størst mulig andel av reisene til og fra Fornebu kan foregå med kollektive transportmidler. Tiltak: - Attraktivt kollektivtilbud. - Sammenhengende gang- og sykkelveinett, med god fremkommelighet. - Godt tilbud av service og aktiviteter lokalt - Gjennomtenkt lokalisering av arbeidsplasser og servicefunksjoner mht. transport - Tilpasse parkeringstilbud til mål om høy kollektivandel - Kreve at større bedrifter planlegger tiltak for å minimere transport og fremme kollektivbruk Side 13 av 17

14 Energiforsyning og energibruk Energiforsyningen på Fornebu bør bygges ut slik at energibruken blir minst mulig. Systemet bør være fleksibelt med hensyn til fremtidige energikilder. Energibruken bør baseres mest mulig på fornybare ressurser. Tiltak: - Fjernvarmeanlegg, basert på fornybare energikilder og vannbåren oppvarming - Legge til rette for at hovedtyngden av utbyggerne benytter fjernvarmenettet - Stille krav om miljøriktig prosjektering for å minimere energibruk i bygg - Kreve at utbyggerne fremlegger energibudsjett for byggene. Materialforbruk, massehåndtering og avfall Det skal legges vekt på bruk av miljøvennlige materialer, med lang levetid, og på god materialutnyttelse i nye bygg og anlegg. Avfallsproduksjonen under utbygging skal begrenses til et minimum. Riving av eksisterende bygg skal skje med sikte på størst mulig gjenvinning og med kontrollert håndtering av restavfall. Asfalt og løsmasser skal håndteres slik at miljøhensyn og samfunnsøkonomi blir best mulig ivaretatt og slik at massetransport ut og inn av Fornebu begrenses. Så mye som mulig av massene skal gjenbrukes lokalt. Avfall fra ny virksomhet og bebyggelse skal håndteres på en fremtidsrettet måte. Tiltak: - Kreve miljøvennlig riving av eksisterende bygg - Tilrettelegge for gjenbruk av asfalt og betong, primært på Fornebu - Tilrettelegge for en helhetlig massehåndtering - Veilede om miljøriktig prosjektering og bygging, med sikte på god materialutnyttelse - Kreve miljødeklarasjon av materialer i nye bygg og anlegg - Tilrettelegge for kildesortering av avfall Natur og landskap bevaring og kvaliteter Det naturlige landskapet og kulturspor skal bevares og det menneskeskapte landskapet utvikles med sikte på stor opplevelsesrikdom og estetiske kvaliteter. Det skal legges til rette for friluftsliv både for beboerne lokalt og for regionen. Strandområdene skal sikres som alment tilgjengelige rekreasjonsarealer der dette ikke kommer i konflikt med naturreservatene. Det skal legges til rette for å bevare og utvikle biologisk mangfold i grøntområdene. Tiltak: - Buffersoner mellom sjenerende aktivitet og naturvernområdene - Rekreasjonsområder langs strandsonen - Store, sammenhengende grøntområder inne på Fornebu, som også binder sjøområdene sammen - Overvåke naturreservater - Sikre almen tilgjengelighet til parkområder i næringsarealer - Stille spesifikke krav til uterom i alle prosjekter - Legge estetiske retningslinjer til grunn for utbyggingen Side 14 av 17

15 Forurensing og støy Eksisterende forurensninger i grunnen skal ryddes opp i henhold til myndighetenes krav. Det skal ikke forekomme spredning av miljøskadelige stoffer fra gjenværende deponier. Grunnvann, jord og sjø skal sikres mot ny forurensning. Utslipp til luft skal begrenses slik at det ikke oppstår lokale konsentrasjoner med fare for helse eller trivsel, verken under anleggsfasen eller fra ferdig utbygd område. Ved lokalisering og planlegging av bolig-, nærings- og rekreasjonsområder samt transportsystem skal det legges vekt på å begrense støyulemper. De samlete stasjonære utslipp av klimagasser fra Fornebu skal, målt per innbygger og arbeidsplass, holdes under landsgjennomsnittet. Tiltak: - Rydde opp i eksisterende grunnforurensninger - Lokalt behandlingsanlegg for forurenset masse - Gjennomføre avbøtende tiltak for å hindre forurensningsspredning ved legging av ny hovedledning i Holtekilen. - Kreve tiltak for å begrense støy, støv og forurensning i anleggsperioden. - Utforme bebyggelse og trafikkanlegg slik at hensyn til helse og trivsel er ivaretatt. - Etablere beregningsverktøy for CO 2 -utslipp per capita. Strategier Oppfølging av miljømålene skal i hovedsak skje gjennom: - tilrettelegging og innarbeiding av miljøhensyn i arealplanene - utarbeidelse av helhetlige planer for infrastruktur, massehåndtering og opprydning - utbyggingsavtaler mellom Staten/Oslo kommune/utbyggere og Bærum kommune - oppfølging av miljømål i byggesaksbehandlingen - bruk av veiledere og salgskontrakter for å formidle miljømål og krav til utbyggerne - informasjonstiltak for å skape høy bevissthet om miljømålene - overvåkning av miljøtilstanden - miljørevisjon og kontroll av aktørene Målene må innarbeides i kommende planer og prosjekter og konkretiseres ytterligere av fremtidige aktører. Staten og Oslo kommune foreslår at fremtidige utbyggere blir pålagt å utarbeide egne miljøplaner som redegjør for hvordan miljømålene blir ivaretatt. Miljøoppfølgingsprogrammet forutsetter som et minimum at gjeldende lover og forskrifter på miljøområdet legges til grunn og følges opp av aktørene. Det er samtidig lagt vekt på at mulighetene for å gå lenger, for ytterligere å styrke områdets miljøkvaliteter, blir vurdert før det endelige valget av løsning blir truffet. Side 15 av 17

16 Ansvar Bærum kommune har et kontinuerlig myndighets- og forvaltningsansvar på Fornebu og vil derfor ha hovedansvar for at miljøhensyn følges opp gjennom hele utviklingen av området. Bærum kommune må følge opp målene i sin plangodkjenning og byggesaksbehandling og sørge for at fremtidige eiere/utbyggere får nødvendige informasjon og veiledning underveis. En del av miljømålene må også ivaretas ved Bærum kommunes egne tiltak på området. Staten og Oslo kommune har ansvar for opprydning i grunnforurensning og har utviklet planer for helhetlig håndtering av asfalt, masser og tilrettelegging for grøntområder. Utbygging av overordnet infrastruktur og deler av grøntstrukturen utføres av Staten og Oslo kommune i tråd med miljøoppfølgingsprogrammet og miljømålene. Staten og Oslo kommune vil også formidle miljøoppfølgingsprogrammet til nye tomteeiere, ved å legge dette frem sammen med salgskontraktene for eiendommene. Utbyggere må innarbeide miljømålene i byggeplaner, arkitektkonkurranser, anbudsinnbydelser og kontrakter. Staten og Oslo kommune foreslår at det stilles krav til utbyggerne om å utarbeide miljøplaner for samtlige utbyggingsprosjekter, basert på miljøoppfølgingsprogrammet. Utbyggerne må også etablere en oversiktlig miljøstyring av prosjektene, der ansvaret for miljøhensyn er klart definert og følger prosjektet gjennom alle ledd. Side 16 av 17

17 Referanser Kravdokumenter Etterbruk av Fornebu Miljøoppfølgingsprogram (revidert februar 2000) Veileder for miljøriktig prosjektering og bygging på Fornebu (mars 1999) Kommunedelplan 2 for Fornebuområdet (april 1999) Rammetillatelse vedrørende forurenset grunn gitt av Statens forurensningstilsyn Veileder for utfylling av avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse, vedlegg; Skjema for avfallsplan for bygge- og anleggsarbeid Skjema for sluttrapport for disponering av bygge- og anleggsavfall Beredskapsprosedyrer ved funn av ukjent forurensning i grunnen og uhellsutslipp (Statsbygg) Plan for identifisering, utgraving og kontroll av avfallsdeponier og områder med forurenset grunn på Fornebu Anleggsplan for Fornebuområdet (er ikke utarbeidet foreløpig) Lover Arbeidsmiljøloven Forurensningsloven Produktkontrolloven Sivilforsvarsloven Lov om brannfarlige varer Lov om eksplosive varer Lov om brannvern Lov om tilsyn med elektriske anlegg og utstyr. Forskrifter Plan- og bygningsloven Teknisk Forskrift Byggherreforskriften Forurensningsforskriften Internkontrollforskriften Forskrift om vern av Storøykilen naturreservat Forskrift om vern av Koksabukta naturreservat Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Avfallsforskriften Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging" T-1442 (2012), kap. 4 Miljøriktig byggprosjektering, hvordan planlegge miljøeffektive byggeprosjekter, Side 17 av 17