Opprydding av forurenset grunn på Fornebu

Transkript

1 Opprydding av forurenset grunn på Fornebu Grønn Bygg Allianse, 3. Februar 2004 Tone Westby, Statsbygg

2 Fornebu 1998 Statsbygg og Oslo kommune: Forvaltningsansvar fra 8. oktober Miljøoppfølgingsprogram for Fornebu (MOP)

3 Bakgrunn for oppryddingen MOP: Asfalt og løsmasser skal håndteres slik at miljøhensyn og samfunnsøkonomi blir best mulig ivaretatt: massetransport ut og inn av Fornebu begrenses mest mulig gjenbruk lokalt på Fornebu Forurensninger i grunnen skal ryddes opp 38 lokaliteter: deponert avfall eller forurenset grunn Forurensede masser behandles og gjenbrukes (målsetning 75%) på Fornebu Kompostering på eget behandlingsanlegg

4 Lokalitetsoversikt Oversiktskart

5 5 Miljømål for oppryddingen 1. Det må ikke forekomme forurensninger i jord som kan skade menneskers helse 2. Det skal ikke foreligge fare for spredning av miljøskadelig forurensning 3. Ingen miljøskadelig utlekking til sjø skal forekomme 4. Ev. stoffer som kan omdannes til farligere stoffer må klarlegges 5. Flyktige stoffer som gir ubehagelig lukt eller mistrivsel skal ikke forekomme

6 Kommunedelplan 2

7 Tillatelser SFT: tillatelse etter Forurensingsloven 11 Rammetillatelse med krav til: Kriterier for opprydding ut fra fremtidig arealbruk (stedsspesifikk risikovurdering) Utførelse Sluttkontroll og dokumentasjon Overvåkning Lokalitetsvise tiltaksplaner for hvert tiltak, med 4 ukers behandlingstid hos SFT. Revisjon (juni 2000) inspeksjon (sept.2003)

8 Tillatelser Bærum kommune: tillatelse etter Plan- og bygningsloven (samt for Naturvern-områder) 2000: Rammetillatelse til opprydding av forurensede lokaliteter 2002: Rammetillatelse til terrengoppbygging. Herunder gjenbruk av renset og lettere forurenset jord. Lokalitetsvise igangsettingstillatelser. Ansvarsområder (PRO/KPR, UTF/KUT og SAM) spesifiseres med søknad om ansvarsrett samt lokal godkjenning ved behov Kontrollerklæringer prosjektering Kontrollplan utførelse (entreprenør/miljøkontroll)

9 Risikovurdering - akseptkriterier Egen stedsspesifikk modell Utgangspunkt i aktuell/planlagt arealbruk Kilde ->Spredning/transport -> Eksponering (Menneske og Miljø) Kun relevante eksponeringsveier for den aktuelle lokalitet Basert på disse eksponeringsveiene bestemmes stedsspesifikke akseptkriterier

10 Stedsspesifikke akseptkriterier Akseptkriterier defineres for hvert område, og de tar hensyn til både helserelaterte og spredningsrelaterte forhold. Dersom beregnet belastning for én eller flere situasjoner er høyere enn akseptkriteriene, må tiltak gjennomføres.

11 Prosjektmålsetninger Bidra til koordinering av oppryddingsarbeidet mht. utvikling og salg av statens arealer. Opprettholde åpenhet omkring prosjektet mht. oppryddingsarbeidene, herunder myndigheter, fagmiljø og allmennhet. Informasjon til naboer og velforeninger gis i form av fakta-ark, naboavis, møter. Medvirke til forskningsaktivitet som gir prosjektet og fagmiljøet ny kunnskap innenfor fagfeltet, herunder kost-/nyttevurderinger Implementere og ta i bruk GIS-system for dokumentasjon og presentasjon av oppryddingsarbeidene.

12 Fornebu 1939

13 Tjæreforurenset bærelag- beskrivelse Under asfalten på Fornebu ble det i tidsrommet benyttet tjærestoffer som vedheftsmiddel mellom asfaltdekke og pukklag ( m 2 ) Laget er ca 5 cm tykt Tjære inneholder Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner (PAH)

14

15 Tjæreforurenset bærelag - sanering Fresing av overliggende asfalt for gjenbruk Tjæreforurensede masser graves av og kontrolleres Miljøkontroll etter utgraving

16 Tjæreforurenset bærelag - stabilisering Forurensingsgrad avgjør behov for stabilisering.

17 Tjæreforurenset bærelag - innbygging Ny vei Stabilisert PAHholdig materiale Ustabilisert PAHholdig materiale m 3 stabilisert og m 3 ustabilisert PAH-materiale i Indre Ring m 3 ustabilisert i Ny Snarøyvei del 2 Behandling og gjenbruk av massene er godkjent av SFT og Bærum kommune i henhold til egen tiltaksplan (SFT) og igangsettingstillatelse (BK)

18 Tjæreforurenset bærelag - Indre Ring

19 Brannøvingsfeltet (lokalitet 041)

20 Biologisk behandling av oljeforurensede masser

21 In situ tiltak avisingsplattformen

22 Gjenvinningsanlegg for glykol In situ tiltak + utgraving

23 Utgraving av avfallsfyllinger

24 Massehåndtering, eks. fra brannøvingsfeltet Deponi ved lokalitet tonn Utgraving og sortering på stedet ,5 tonn Behandlingsanlegget ,5 tonn Stein mellomlager tonn Gravemasse Storøya tonn Analyser og sortering på behandlingsanlegget Stein: 2222 tonn Betong 65 tonn Forurensede masser tonn Avfall som ikke kan behandles på Fornebu Spesialavfall, olje 7,5 tonn

25 Massehåndtering ved brannøvingsfeltet Forurensede masser tonn Avfall som ikke kan behandles på Fornebu Spesialavfall, olje 7,5 tonn Behandling av piggstein 2198 tonn Behandling av gravemasser tonn * Olje/PCBforurensede masser ( telt) 320 tonn 320 tonn Produksjon av BA-materialer i Statsbyggs gjenvinningsanlegg på Storøya Betong: 65 tonn Stein: 2222 tonn Piggstein: 2198 t. Biologisk behandling 803 tonn Gjenbruk i boligområde Gjenbruk på Storøya Gjenbruk i Amfiet Godkjent mottak 7,5 tonn

26 Gjenbruk av masser i fremtidige terrengformer

27 Miljøkontroll - ca 5000 prøver totalt

28 GIS som verktøy

29 Overvåkningsprogram - årlig prøvetaking Skal pågå i 2 år etter avsluttet tiltak Grunnvann, overvann, sedimenter, blåskjell

30 Nytte-kost analyse mest miljø for pengene Lokal behandling av masser er samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomt Samfunnsøkonomiske kostnader (utslipp, støy, ulykker, tap av arealfleksibilitet etc. ) er små (ca. 3%), sammenlignet med de bedriftsøkonomiske Brannøvingsfelt lokal behandling ca 50% av ekstern behandling PAH-forurenset bærelag og asfalt - lokal behandling ca 30-50% av ekstern behandling (avhengig av behov for stabilisering)

31 Nytte-kost analyse mest miljø for pengene Prosjektet har utprøvd en modell som sammenholder: miljøbelastninger som materialforbruk og arbeidsprosesser medfører i hele tiltakets livssyklus (LCA) og miljøgevinster som oppnås som et resultat av prosjektets gjennomføring. In-situ tiltak medfører lavere utslipp av klimagasser, men gir høyere materialforbruk og mer avfall (rør, kabler, elektro) Forbruket av råolje er størst ved stabilisering av masse til gjenbruk under veier. Dette medfører ikke større luftforurensning, da oljen ikke forbrennes.

32 Erfaringer Planlegging: Myndighetens rammevilkår Massehåndtering logistikk Områder (store) for mellomlagring av masser Gjenbruksmuligheter Dokumentasjon (fra starten av) Viktig med godt samarbeid med kommune og SFT Involveres tidlig Regelmessige møter (KU-møter) Informasjon Naboer - velforeninger Fagmiljø

33 Fornebu, anno 2015?