Byggherrens Miljøplan. for. Sandefjord kommune

Transkript

1 SHA plan Rev.nr.: 0.1 Side 1 av 15 Byggherrens Miljøplan for, Sandefjord kommune Miljø plan Erik Østby Måns Davidson Rev Dato Tekst Laget/revidert Sjekket Godkjent

2 Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN DEFINISJON VISJON, MÅL, STRATEGIER OG ANSVAR FOR MILJØARBEIDET VISJON HOVEDMÅL STRATEGIER ANSVAR OPPFØLGING AV MILJØPROGRAMMET MILJØPROGRAMMETS OPPBYGGING Ressursbruk Kontroll med rene og forurensete masser Utslipp til vann, grunn og luft Støy, støv og lys Kultur /natur /fornminner MILJØSANERINGSPLAN ENERGIPLAN ENERGIMÅL I BYGGETIDEN ENERGIMÅL FOR DRIFT/BRUK MÅL FOR VANNBRUK AVFALL FRA BYGGING OG DRIFT REVISJONER... 9 VEDLEGG... 10

3 Side 3 av BAKGRUNN Bygging av ny Haukerød skole er et stort og viktig prosjekt for Sandefjord kommune. Som offentlig utbygger har kommunen et særskilt ansvar for å ivareta det ytre miljøet så langt det er praktisk og økonomisk forsvarlig. Sandefjord kommune har en visjon om at Det skal ved bygningens utforming og materialvalg gå klart fram at det er lagt til grunn en bevisst holdning til miljø. For å oppnå dette, må det være fokus på miljø i hele planleggings, gjennomførings og driftsfasen for prosjektet. Energiøkonomisering må være en grunnleggende del av byggets utforming. På samme måte må det allerede fra planleggingsstadiet tilrettelegges for gjenbruk og resirkulering. På denne måten ønsker man å forene lave driftskostnader og høy kvalitet. Dette Miljøprogram er ment å være prosjektets miljøstyringsprogram for alle dets faser. Det vektlegger det økologiske perspektivet som grunnlag for utformingen av den nye skolen. Riktig brukt kan det bidra til å oppfylle visjonen for Miljø uten ekstra kostnader. Hvis det skal lykkes innenfor en anstrengt tid og økonomi, må alle prosjektdeltagere holde like mye fokus på Ytre Miljø som på HMS og økonomi. 2. DEFINISJON Ytre miljø = Omgivelsene for vår virksomhet, inkl. grunn, vann, luft, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres samspill (fra ISO14001). Miljøprogrammet skal gi oversikt over slike mulige påvirkninger, slik at de lar seg vurdere, målsette, planlegge og begrense innenfor praktiske og økonomiske rammer. Det omfatter ikke HMS Helse, Miljø og Sikkerhet på byggeplassen, fordi HMS har et eget styringssystem i prosjektet som bl.a. omfatter Rent Tørt Bygg og skjerming mot ytre støykilder. 3. VISJON, MÅL, STRATEGIER OG ANSVAR FOR MILJØARBEIDET 3.1 VISJON Elevene skal kunne tilegne seg gode kunnskaper, oppleve mestring og ha tro på egne og andres ferdigheter og muligheter 3.2 HOVEDMÅL Skoleanlegget skal ved utforming og materialvalg gjenspeile en bevisst holdning til miljø.

4 Side 4 av 10 DELMÅL I et livssyklusperspektiv skal prosjektet være ressursmessig effektivt Prosjektet ved utforming og materialbruk skal stimulere brukernes nysgjerrighet. Miljøkoordinator utpekes og gis et presist ansvar i prosjektet. Strategiene som er valgt for at Miljøprogrammet skal kunne realiseres, er som følger: Det er viktig at ansvaret for oppfølging av miljøprogrammet er like klart som annet underlag for prosjektet, både i vedtak, prosjektutvikling, prosjektering, bygging og drift. 3.3 STRATEGIER Sandefjord kommune som tiltakshaver prioriterer slik at Miljøprogrammet følges Miljø (og HMS) skal være punkter i alle møter i prosjektet Alle bidrar til Hovedmålet for Miljø ved gjennomgang av, innspill til og revisjoner av Miljøprogrammet Bruk av naturmaterialer hvor dette er mulig Sanering av eksisterende bygninger gjøres etter en plan som i størst mulig grad tilrettelegger for gjenbruk av bygningsmaterialene Alle miljømessige tiltak i prosjektet søkes gitt kvantitative mål som det rapporteres mot underveis i prosjektet, ved revisjoner og ved prosjektavslutning. 3.4 ANSVAR OPPFØLGING AV MILJØPROGRAMMET Sandefjord kommune har ansvaret for å gjøre overordnete prioriteringer og vedtak angående miljø Prosjektleder har sammen med miljøkoordinator ansvaret for at de overordnete føringene følges Ansvaret for utvikling og oppfølging av de forskjellige delene av Miljøprogrammet ligger hos alle deltakere. Miljøprogrammet plasserer ansvaret hos en eller flere av de prosjekterende, gjennomførende eller brukere De viktigste målene i denne planen rapporteres i Perioderapportene i prosjektet.

5 Side 5 av MILJØPROGRAMMETS OPPBYGGING Miljøprogrammet er det overordnete programmet for alt miljøarbeid i prosjektet, fra prosjektering, via bygging, bruk/drift/utvikling til sanering. Det er strukturert som følger: Basisregler for miljømessig gode valg av produkter og materialer i prosjekter: Antallet materialer/produkter i prosjektet begrenses mest mulig. Gir mindre fare for uheldige kombinasjoner og lettere FDV Naturmaterialer velges foran kunstig fremstilte. Naturmaterialer er tre, stein, glass, metaller, mur, tegl, betong og lignende Ikke /lavemitterende stoffer brukt gjennomgående i et prosjekt tillater en reduksjon i ventilasjonsluftmengdene på %. Elementer skal vurderes som alternativ til plassbygging. Elementer øker mulighetene for ombruk etter rivning. 4.1 Ressursbruk Prosjektet skal aktivt søke etter å redusere graving, rive miljøvennlig, gjenbruke bygningsdeler og rivemasser, samt minimere og kildesortere byggeplassavfall Areal Den mest effektive måten å redusere prosjektets livssykluskost (og belastning på miljøet) på, er å holde areal og volum på minimum. Mulige tiltak for å nå målet: 1 Høy bruksfrekvensen på rommene. 2 Uprogrammerte arealer holdes på minimum.

6 Side 6 av Kontroll med rene og forurensete masser 1. Byggeplassen fører forskriftsmessig logg over alle masser som transporteres fra og til tomta. 2. Det føres egen logg for masser/materialer som tas ut til gjenbruk. 3. Ved mistanke om gammel eller ny forurensning av grunnen, håndteres den sammen med Miljøkoordinator og Sandefjord kommune. Anleggsleder 4.3 Utslipp til vann, grunn og luft. 1. Utslipp til grunnvann og grunn av forurensende stoffer forebygges ved at potensielt forurensende stoffer erstattes av mer miljøvennlige. 2. Hvis potensielt forurensende stoffer må brukes, tas nødvendige forholdsregler på byggeplassen for å samle opp utslipp før de når grunnen. (Ex: Diesel) 3. Utslipp til luft under bygging skal forebygges ved at produkter og prosesser som kan medføre utslipp av farlige gasser (som kan bryte ned ozonlaget, øke konsentrasjonene av klimagasser eller skade folk eller gjenstander i prosjektets nærhet) ikke tas inn i prosjektet. Ansvarlige: De prosjekterende Anleggsleder 4.4 Støy, støv og lys. 1 Støyende arbeider/prosesser søkes unngått. 2 Når støy ikke kan unngås, skal Miljøverndepartementets retningslinjer T 1442, pkt. 4, Retningslinjer for begrensning av støy fra bygge og anleggsvirksomhet, overholdes. (De finnes bl.a. på Naboene som berøres, varsles i god tid. 3 Arbeider som støver sterkt, søkes unngått. 4 Nødvendig støvende arbeider dempes med vann eller ufarlige kjemikalier. 5 Veier på byggeplassen samt offentlige veier rundt tomta som vårt prosjekt bruker og støvlegger, feies ved behov. 6 Lys for bygging planlegges slik at det dekker de aktuelle arbeidsstedene uten å skinne på naboer eller mot himmelen. Det skal være et system for slukking utenom arbeidstid. De prosjekterende Anleggsleder

7 Side 7 av Kultur-/natur-/fornminner. Det er lite sannsynlig at funn av slike minner gjøres på tomta, både pga. tidligere bygging og beliggenheten. Skulle det likevel skje, må minnene håndteres slik at verken de eller byggeprosjektet utsettes for unødige forstyrrelser/skader. 1 Faglig ansvarlige i Sandefjord kommune og Fylkesmannens Miljøvernavdeling kontaktes for handlingsplan ved evt. funn. 2 Graveentreprenør orienteres i anbudsunderlaget og gis kontraktsmessig plikt til varsling av mulige funn. Anleggsleder 5. MILJØSANERINGSPLAN Rivning utføres for å gjennomføre de beskrevne ombygginger og rehabilitering av bygningsmassen. Det er utarbeidet en Miljøsaneringsbeskrivelse av Norconsult AS, se eget vedlegg. Det lages en plan for rivningen, deponeringen og mulig gjenbruk. Saneringsmålene revideres når planen er ferdig. 5.1 SANERINGSMÅL Riving gjøres uten å utsette miljøet for unødig belastning Minst 30 vekt % av eksisterende bygningsmasser skal etter rivning kunne gjenbrukes i en eller annen form. 1 Miljøsaneringsplanen skal inneholde et eget kapittel med oversikt over gjenbruksmulighetene. 2 Planen lages etter RIF s mal for Miljøkartlegging av bygninger og ØkoByggs Miljøsaneringsveileder. Potensielt miljøfarlige elementer håndteres særskilt. 3 Løst utstyr i eksisterende skole vurderes gjenbrukt etter en utstyrsplan, før det gjenværende tilbys andre kommunale brukere. Ansvarlige: Rådgiver for miljø, Prosjektleder Anleggsleder, Riveentreprenør Skolen 6. ENERGIPLAN For Energiplanen setter Miljøprogrammet følgende mål:

8 Side 8 av ENERGIMÅL I BYGGETIDEN Forbruk < 80 kwt/ m² bta. 1 Elementbruk i bygget reduserer stedlig energibruk 2 Plan for byggoppvarming i byggetiden. Arkitekt og rådgivere Anleggsleder 6.2 ENERGIMÅL FOR DRIFT/BRUK Oppvarming gjøres i det vesentlige ved vannbåren varme Bygget skal ha beregnet totalforbruk < TEK 10 krav for skolebygg (120 kwh/ m²/år). 1 Bygget planlegges med vannbåren gulvvarme, radiatorer og varmebatterier for ventilasjonsluft. 2 Fasadene utformes med en tilfredsstillende lav gjennomsnittlig U verdi. Arkitekt, RIV I TEK 10 står at Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). Bygget skal energimerkes. Det prosjekteres og bygges løsninger som gjør at bygget tilfredsstiller energikarakter B. 6.3 MÅL FOR VANNBRUK Tappevannforbruket holdes under normtall i Prenøk Takvann og overflatevann brukes og fordrøyes før innslipp på kommunalt nett 1 Det brukes vannsparende utstyr. 2 Takvannet føres via røranlegg ned i grunn/fordrøyningsbasseng. 3 Overflatevannet føres i overflaten via grønne områder til fordrøyningsbasseng. RIV og LARK

9 Side 9 av AVFALL FRA BYGGING OG DRIFT 7.1 MÅL FOR AVFALL FRA BYGGING Avfallet fra byggingen < 20 kg/ m² BTA Avfallet sorteres i minst 5 fraksjoner i løpet av byggeperioden Sortert avfall utgjør > 70 % i vekt av alt byggavfall Avfall som ikke gjenvinnes/brukes, leveres til godkjent mottak 1 Avfallsplan for nybyggingsprosjektet lages i forprosjektfasen. I hver av fasene prosjektering, innkjøp og gjennomføring angir den tiltak for avfallreduksjon. 2 De ansvarlige for hver fase gjøres kjent med planen/tiltakene. Ansvarlige: Forprosjekt og detaljprosjektfasene: De prosjekterende Gjennomføring: Anleggsleder 7.2 MÅL FOR AVFALLSHÅNDTERING I DRIFT Restavfallsmengden skal være under 30 % av total avfallsmengde Våtorganisk avfall skal behandles separat i skolens avfallssystem Hageavfall fra skolens uteområder skal komposteres og gjenbrukes på området 1 Det legges opp et internt system for innsamling av papir/papp, glass, metall og plast. 2 Nødvendig antall kompostbeholdere inkluderes i innredningen. 3 Komposteringskasser/plasser avsettes i utendørsplanen. Ansvarlige: ARK og LARK 8. REVISJONER Revisjon av alle aktørers oppfølging av dette Miljøprogrammet gjøres i siste del av hver fase, slik at revisjonsresultatene kan tas hensyn til ved avslutningen av fasen. Miljøkoordinator tar initiativ til revisjonene og sørger for at de inngår i det ordinære møteopplegget for grupper og firmaer.

10 Side 10 av 10 VEDLEGG Dokumentasjon, miljøriktig valg og substitusjon av byggevarer veileder for prosjekterende og innkjøpere DOKUMENTASJON Plan og bygningsloven har i mange år hatt krav til dokumentasjon av det vi bygger inn. I TEK 97 ble kravet konkretisert i Kap.5., i form av en Forskrift nr. 33 av BE har også en Temaveileder Melding HO 3/2006, til TEK97, som finnes på deres hjemmeside: > Byggeregler > Temaveiledninger > Produktdokumentasjon. EU arbeider med et felles dokumentasjonssystem, REACH (?) SFT/Fylkesmenn har ved kontroller satt fokus på materialdokumentasjonen. I denne omgang krever man først og fremst selve dokumentasjonen fra leverandørene. Snart vil man kreve at den brukes aktivt i de valg og prosesser som beskrives under. Uvanen i bransjen med ikke dokumentasjon må derfor brytes. Alle produkter som skal inn i et bygg, skal ha dokumentert: mekanisk motstandsevne sikkerhet ved brann hygiene, helse og miljø sikkerhet ved bruk støyvern energisparing og varmeisolering Det er produsenten som har plikt til å fremskaffe dokumentasjonen for sitt produkt. Prosjekterende/innkjøper skal (bare) kontrollere at den finnes og viser et tilfredsstillende produkt. MILJØRIKTIG VALG AV PRODUKT Man vil i årene fremover få dokumentasjon på at et produkt er dårlig egnet mht. hygiene, helse og miljø, se over. (NB! Miljø er også ytre miljø.) Da må den prosjekterende foreta et valg, enten ved å velge bort verstinger eller ved å stille minimumskrav til miljørisikoen til produktet. Da trenger man kunnskap og et verktøy. SFT har for formålet satt opp Kjemikalielister med stoffer man ønsker å fase ut av B/A bransjen: Stofflisten ca stoffer, herav ca 250 på OBS listen, og herav igjen 28 på Prioritetslisten. De 28 er forbudte ; de 250 skal det gjøres aktive forsøk på å holde utenom prosjektene. Disse finner man på Kjemikalielisten, på Miljøstatus i Norge Til sammen brukes over forskjellige stoffer i bransjen, og kombinasjoner av dem kan gi andre og verre helse og miljømessige virkninger enn de gir enkeltvis.