Mot museene! Metodiske tips til bruk I Haugalandmuseene

Transkript

1 Mot museene! Metodiske tips til bruk I Haugalandmuseene

2 Copyright Haugalandmuseene 2007 ISBN Postadresse: Haugalandmuseene Postboks Haugesund Telefon Telefaks E-post: Hjemmeside: Besøksadresse: Skåregt Haugesund Haugesund 2007

3 Forord Dette er en felles formidlingsplan for Haugalandmuseene. Ett av målene våre er å gjøre museene mer tilgjengelige. Vi har derfor laget denne formidlingsplanen rettet mot skolene. Vi håper at den vil inspirere flere til å bruke museene som en del av det utvidete klasserom. Formidlingsplanen presenterer konkrete pedagogiske opplegg på museene til forskjellige klassetrinn. Planen er rettet mot lærere og inneholder praktiske metodiske tips, både selvinstruerende formidlingsopplegg, og opplegg med formidler fra Haugalandmuseene. Alle museene er det mulig for skolene å nå i løpet av en skoledag, så her er det lov å velge på øverste hylle. Tilbudet er stort, og gjennom kommunenes kulturelle skolesekk er det mulig å søke reisestøtte for å komme rundt i regionen. Formidlingsplanen har tilbud i alle kommunene i museumsregionen som er Haugesund, Karmøy, Utsira, Tysvær, Bokn og Vindafjord. Flere av museene har også andre pedagogiske tilbud, så dette er ment som en introduksjon med noen konkrete forslag til hva museene kan brukes til. Spesialpedagog Mona Elin Aarø har utformet formidlingsplanen, og vi er glad for at vi nå kan presentere planen og si: Møt museene! Mads Ramstad Direktør

4

5 Innhold Bruk av planen... 7 Om å gå på museum...9 Om å se på kunst På besøk - noen regler Den gode formidler Metodiske tips...11 Basisopplegg detaljerte opplegg til bruk i ethvert museum Førsteklasses museum Samtale med filosofiske tilsnitt Prinsessen på arket om å åpne en fortelling HAUGESUND Haugesund Billedgalleri Førsteklasses kunst Bildet forteller Prinsessen på arket Karmsund Folkemuseum...20 Byen min...20 Hus Livet på gården...22 Bygg i Dokken...23 Hiltahuset på Røvær...24 Adresse Hiltahuset...24 Røværulykken...25 Stiftelsen Haugesjøen...26 Johanne Karine...26 Kaia...26 Båten skipet og seilet...26 BOKN Bokn bygdemuseum...28 Førsteklasses museum...28 Bak dørene på Bokn...29 Boknabåten...30 Åker, korn og kvern...30

6 TYSVÆR Nedstrand bygdemuseum...32 Førsteklasses museum...32 Tur retur Nedstrand...33 Bygning...34 Stadnamn...34 Funn i og langs fjorden...35 Nessa skule og Leira området...36 Ekskursjon i Nedstrand...36 Arquebus Krigshistorisk Museum verdenskrig på Haugalandet og i Norge...38 krig og fred og sånn...38 Hverdagslivet under krigen...39 Fra begge sider...39 Arquebus historien om mannen...39 VIKEDAL Vikedal bygdemuseum...40 Førsteklasses museum...40 Bygdatunet Båtbyggjartida...42 Ting...42 Dei reisande...43 KARMØY Karmøy Fiskerimuseum på Vea...44 Nyere fiskerihistorie...44 Listerskøyta Kristina...45 Solhålå...46 Derekhuset, Skudenes...47 UTSIRA Sjøhuset til Mikal L Klovning...48 Fiskerihistorie på Utsira...48

7 Bruk av planen Det er ønskelig at kunnskapen og kompetansen ved museene skal være mest mulig tilgjengelig. I læreplanen til Kunnskapsløftet, reformen for grunnskolen, står det at skolene skal legge til rette for at lokalsamfunnet skal bli involvert i opplæringen på meningsfylt måte. Det samme gjelder rammeplan for barnehager. Dette gir tydelige førere til museene og bruken av disse i undervisningssammenheng. Kunnskapsløftet legger også vekt på at det skal foregå livslang læring eller læring for livet. Museene har lang tradisjon for samarbeid med skoleverket som arena for læring og opplevelse. Barnehagene er også ett satsningsområde for oss. Ved å tilby formidling med ferdigstilte opplegg vil det bli enklere for skoler og barnehager å ta museene i bruk. Formidlingsplanen skal vise noe av museenes innhold og knyttes opp mot Kunnskapsløftet, læreplanen for grunnskolen, og rammeplanen for barnehager. Formidlingsoppleggene kan også rettes mot andre besøkende. Det er viktig at brukerne blir bevisst muligheten for bruken av museene og de ulike ressursene som finnes. Haugalandmuseene Haugalandmuseene består av: Karmsund folkemuseum, Bokn Bygdemuseum, Nedstrand Bygdemuseum, Vikedal Bygdemuseum, Haugesund Billedgalleri, Arquebus, Hiltahuset på Røvær, Sjøhuset til Mikal Klovning på Utsira og Stiftelsen Haugesjøen. Museene er ulike både når det gjelder innhold og størrelse. Ressursene ved Haugalandmuseene er systematiske samlinger som viser bredde og variasjon innenfor de ulike fagområdene. Verktøy, redskap, klær, husholdning. Utstillingene gir ofte konkret og konsentrert informasjon. Det finnes kilde samlinger som bøker, foto. Museene har kunnskap om den lokale natur- og kulturhistorien. Kunnskaper om tradisjoner, ressurser og levevis som har vært sentrale i regionen. Museene forvalter kulturlandskap og tar vare på bygninger, gjenstander og fartøyer. De har kjennskap til lokale naturforhold, kulturlandskap og menneskers bruk av naturressursene. Museene deltar i samfunnsdebatten som verdispørsmål, historieforståelse, tverrkulturelle og toleransefremmede arbeid. Museene representerer en tverrfaglig kompetanse. Museenes arbeidsområder og tilnærming til faglige problemstillinger er ofte tverrfaglige. Museene er identitet og fremmer historie bevisstheten vår. Museene gir mulighet for selvstendig arbeid, fordypning og prosjektarbeid. Mål og metode Formidlingens mål og metode vil variere etter de ulike museenes innhold. Det er laget opplegg med introduksjon til de ulike samlingene, og i planen er det lagt vekt på å knytte museums tilbudet opp mot læreplanens målsettinger, og vise hvordan tilbudet svarer til de enkelte klassetrinnenes mål. Museums tilbudet er også knyttet opp mot Rammeplanen for barnehager. Formidlingsplanen inneholder en innføring i museumspedagogikk og håndfaste råd for lærer og elev. En utvida innholdsfortegnelse skal hjelpe brukeren av heftet til å kunne orientere seg ut fra sted, klassetrinn og tema. Det er også laget et basis opplegg som kan benyttes ved (nesten) alle avdelingene. Ett opplegg som jeg har valgt å kalle 1. klasses museum er ment som en introduksjon til den museale verden for barn i første klasse, samt basis og forventningsgrunnlag til senere besøk ved museet. Opplegget som omhandler filosofiske samtaler og opplegget om Prinsessen på arket med utgangspunkt i kreative prosesser og fortellingen som formidlingsredskap kan også brukes ved ethvert museum. Selvinstruerende pedagogiske opplegg er laget

8 så detaljerte som mulig ved de avdelingene der det ikke er ansatt formidler, at nesten hvem som helst kan gå inn og formidle. Planen inneholder også metodiske tips til hvordan elevene selv kan ha en aktiv rolle under museums besøk. Ha en god opplevelse med undring og læring på museet! Haugalandmuseene februar 2007 Mona Elin Aarø

9 Om å gå på museum - noen betraktninger rundt museumsbesøk I de kulturhistoriske museene finner vi samlinger som viser bredde og variasjon. Det kan være verktøy, redskaper, klær, husholdninger, bygninger, foto, båter med mer. Det er ikke tilfeldig hva som havner på utstilling i ett museum. Det ligger mye arbeid, planlegging og tanker bak før tingene står framme og kan sees av museets gjester. Hva er det som forteller den virkelige historien, hva er fakta og ikke myter? Å gi små smakebiter av en utstilling er en god metode for å få engasjerte besøkende til å bli nysgjerrige og å forhåpentligvis ha flere spørsmål i hodet når de går ut av museet enn da de kom inn. Ett museum med alle dets gjenstander er det nesten umulig å bli ferdig med. Stadig nye objekter og vinklinger å komme tilbake til. Stadig nye historier å få kjennskap til og nytt å lære. Dialog er ett godt formidlingsredskap ved museumsbesøk. La elevene undre seg. La de stille spørsmål. Lytt. Spør om de har gjort seg noen tanker til det som vises. Er det ting de kjenner igjen? Å besøke ett kulturhistorisk museum er som å være på en reise, det handler om å fortelle om menneskers liv, aktivitet og om hvordan de tenkte før. Kulturarv handler om identitet og tilhørighet. Om å se på kunst - noen grunnleggende betraktninger Kunstformidlerens oppgave er å være brobygger mellom kunstverket og betrakterne. Og denne broen som kunstformidleren bygger, har bare til hensikt å få betrakteren til å åpne seg for kunstverket. Gunnar Danbolt i Blikk for bilder (1999) Å se på kunst sammen med barn er spennende og lærerikt. Når vi tar med barn på galleribesøk er det lurt å konsentrere seg om noen få utvalgte verk og bruke god tid på hvert enkelt. Omvisningene bør ta utgangspunkt i barnas egen opplevelse av det de ser, og gjennom dialog går vi på oppdagelsesferd gjennom bildene. Glem rette og gale svar, det finnes ingen fasit til undringen. Vær nysgjerrig! Når vi betrakter kunst, legger vi godt merke til objekter vi kjenner igjen. Farger og former taler til sansene. Kanskje ser vi noe vi ikke har sett før, som gjør oss nysgjerrige og får oss til å tenke nye tanker. Kunst er en utfordring til å ta personlig stilling, ikke bare med hodet men også med følelser og fornemmelser. Kunst kan gi umiddelbare sanseopplevelser, men også gripe dypere gjennom gjenkjennelse og bekreftelse samt stimulere barnas fantasi og skapertrang. Møtet med kunst er med på å gi tillit til egne opplevelser og refleksjoner. Når en tidlig blir fortrolig med kunst og visuelle koder, danner dette et godt grunnlag for å glede seg over kunst senere i livet. Vi bruker den visuelle sansen vår utrolig mye. Når det gjelder å betrakte kunst må vi allikevel skjerpe oss. Vi har en tendens til å ville vite før vi bruker egne sanser. Vi lurer ofte på hva kunstneren kan ha ment før vi gjør oss opp en egen mening om det vi betrakter. En metode er å først beskrive det en faktisk ser i bildet: linjer, farger, gjenstander. Tøm bildet for alt som finnes i det. Når en så er blitt enige om hva som finnes i bildet, kan en begynne å tolke. Variasjonene kommer fram, tolkningene er individuelle.

10 Det er mange muligheter for hva ett bilde kan formidle av tanker og følelser, og husk at betrakterens opplevelse av kunsten må stå i fokus. For lettere å kunne snakke om kunsten er det noen begrep det kan være greit å innføre tidlig for å finne fram i den store variasjonen av billedtyper som finnes. Det er greit å kunne benevne landskap, interiør, portrett og stilleben. Det er også praktisk å kunne skille mellom forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn, samt naturalistisk og abstrakt. Betrakternes opplevelse av kunsten må stå i fokus og fremme en personlig estetisk opplevelse. Opplevelse og fantasi aktiveres gjennom dialog. Utforsk og kom fram til ulike tolkninger, ikke entydige svar. På besøk - noen regler Formidleren viser klassen rundt, men læreren og eventuelt andre voksne som følger klassen er ansvarlig for ro og orden. Engasjerte lærere er gode støttespillere for formidleren og gode forbilder for elevene. Ytterklær henges i garderoben. Mat og drikke må ikke tas med inn i utstillingene. Det er ikke lov å ta på gjenstander og kunstverk Forarbeid er viktig, informer elevene om museumsbesøket på forhånd, hva som skal skje og hvordan de skal oppføre seg. Den gode formidler - perspektiv på formidling 10 Et sentralt spørsmål vi bør være bevisst er vårt perspektiv på formidling: Hvem er vi (museene), hvorfor formidler vi, hva ønsker vi å formidle, hvilken form skal formidlingen ha, hvem er det vi formidler til. Svarene gjør oss forhåpentligvis til bedre formidlere. Formidling hva er det? Å formidle noe vil si å gjøre det tilgjengelig for andre. Det avgjørende ved formidling er, at det gir mottakeren forståelse og innsikt i noe som ikke var kjent fra før og også er en brobygger mellom objektet og betrakteren. Formidling innebærer en kommunikasjonsprosess der kulturinstitusjonen er avsender og den besøkende mottaker. I følge den klassiske retorikk har muntlig formidling tre formål: dosere det intellektuelle plan /å belære deklarere det estetiske plan /å behage/ å underholde movere det emosjonelle plan / å bevege/endre adferd Formidling er: Stemmen til det som er utstilt. Formidling kan være oversettelse av faglig kunnskap til et ikke faglig publikum. Formidling er utadrettet virksomhet, mellommann, bindeledd. Formidling er utstillinger, foredrag, omvisninger og nettpresentasjoner. Formidling er å lytte. På høyde med dem det skal formidles til Formålet med formidlingen må være klart. Hva vil en med dem en skal formidle til? Er det underholdning? Skal de lære noe? Eller vil en helst at de blir så begeistret at de kommer igjen med hele familien?

11 Forventningsavklaring er ett nøkkelord. Hva er ditt formål med formidlingen? Hva er publikums formål med å besøke museet? Som avsender og formidler må en hele tiden ha mottakeren i fokus. Det er hensiktsmessig å stille seg spørsmål som: Hvem er mottakerne? Hva kan jeg gjøre for å vekke interessen deres? Hva ønsker jeg de skal oppleve? Vet de noe om emnet på forhånd? Hva skal de ha fått med seg av kunnskap etter formidlingen? Er det spørsmål jeg ønsker de skal sitte igjen med? Er de interessert i dette emnet på forhånd? Er mottakeren kjent med kulturinstitusjonen? Selv om man er faglig kyndig, er det ikke noen garanti for at en er en god formidler. Engasjement kommer ikke kun av å være godt forberedt. Våg å være tom og ikke å vite. Som formidler er det viktig at en er åpen for innspill fra sidelinja og allikevel klarer å holde fokus. Gjør klart for gruppa at alle spørsmål er velkomne, vær åpen for undring og nysgjerrighet. Skap rom for refleksjon. Prøv å la alle bli hørt. Fortell om din rolle, hva som skal skje. Ta kontrollen, det skaper trygghet. Metodiske tips Disse kan brukes til enhver utstilling på egenhånd. For at elevene skal ha en aktiv rolle under et museumsbesøk, er det noen enkle grep en kan bruke (husk alltid gjenkalling/oppsummering): KLAR, FERDIG, FINN... Gi elevene en leteoppgave. Det skal være utarbeidet skattejaktark, A4 ark med fotografi eller tegning av ulike gjenstander, ved alle avdelingene i Haugalandmuseene. Denne aktiviteten for at elevene skal bli skjerpet og få et blikk over utstillingen. Formidler velger så ut hvilke av gjenstandene det skal legges vekt på under samtalen. MIN TING... Elevene får tildelt hver sine objekter i utstillingen. Hensikten er å få frem den subjektive tilnærmingen. De må fundere over spørsmål som: Hva er din første reaksjon på denne tingen / objektet? Hvorfor føler/reagerer du som du gjør? Hva tenker du? Hva minner dette deg om? Hvorfor minner det deg om dette? Hva forbinder du dette med? Er det noe du tidligere har sett, luktet, smakt, hørt om? Tegn en enkel skisse. Skriv ned noen tanker rundt spørsmålene. FEM FAKTA Ved noen av utstillingene er det laget informasjonsark eller det finnes annet materiell som følger utstillingen, det kan være avisomtale, intervju med konservator/kunstner, bøker om temaet med mer. For å belyse utstillingens objekter får elevene en del spørsmål og de skal finne minst fem fakta knyttet til objektet. Spørsmål som kan stilles er: Hva, hvem, når, hvor, bruksområde, historiske hendelser, sammenheng med resten av utstillingen, sosiale og kulturelle forhold med mer. Etter at minst fem fakta er funnet om tingen, skal elevene formidle hva de har funnet ut til resten av klassen. FORMALE KJENNETEGN Form, farge, dekor, overflate, materiale, prosess. Komme inn på design. Samtale om hverdagsting. Hva omgir vi oss med til daglig? Å SKILDRE DET EN SER (gjerne på engelsk) Samle klassen foran ett verk/objekt. Elevene skal en etter en nevne et moment som alle kan se. Dersom en elev gjentar noe som tidligere er sagt er den ute av leken. Hvor mange synlige moment 11

12 hadde objektet/verket? Eller la hver enkelt elev skildre det de ser. Hva slags ord ble brukt, hvor forskjellige ble de ulike skildringene? Les opp for hverandre. JEG SER, JEG TENKER... (gjerne på engelsk) Elevene skal ha to ulike tilnærmingsmåter til det som er utstilt. De skal skrive to stikkordsamlinger til samme objekt. Dette ser jeg - skriv ned så mange momenter at en fremmed uten vansker kan finne igjen arbeidet. Dette tenker jeg skriv ned det en tenker i forhold til objektet. Stikkordsform. Dette kan igjen brukes i kreativt arbeid som dikt, fortelling, bilde. MATEMATIKK PÅ UTSTILLING Let etter geometriske former i utstillingene. Tegn og tell. TEGN! Klassen samles rundt ett objekt som er plassert midt på gulvet. Tegn fra ulike vinkler. Heng opp i klasserommet etterpå. SLIPP FORTELLINGEN LØS... Fortell eventyr eller myter og sagn på museet. Finn konkreter i utstillingene å koble historiene til. Basisopplegg Detaljerte opplegg til bruk i ethvert museum. 12 FØRSTEKLASSES MUSEUM 1. klasse/småtrinnet En introduksjon til de ulike museene, den museale verden og kunsten. Her vil mange få møte begrepet museum for første gang. Opplegget er ment som et basis- og forventningsgrunnlag til senere besøk ved museet. Hva er ett galleri/museum Hvorfor har vi museum? Hva kan vi gjøre på ett museum? Samler du på ting? Hvorfor samler du? Er dette skatter? Formidler velger ut noen få ting i museets samling og forteller historien knyttet til disse. Ved bruk av dette opplegget uten formidler fra Haugalandmuseene, kan en bruke faktaark som er laget til til tre ting/kunstverk ved museet med informasjon om gjenstanden og historien til denne. Førsteklasses kunst Ta utgangspunkt i tre ulike verk i galleriets faste samling. Utstillingene blir skiftet ut hvert halvår og har ulike tema (papir, natur..osv). Formidlerens -oppgave er for eksempel å stille spørsmål til og tolke/oppleve verkene, innimellom stille spørsmål som: Hva er kunst? Hva er fint/stygt? Finnes det kunst vi ikke kan forstå? Kan stygge ting være kunst? Kan kunst være lett å lage? Hvorfor har vi bilder, skulpturer og installasjoner? (Et historisk blikk på kunsten). Hvem bestemmer hva dere henger på veggene hjemme? Hvordan vet vi hvilke farger vi liker? Elevene får i oppgave å tegne en tegning, gi den en tittel og signere. De presenterer så tegningen sin for resten av gruppa. Det er viktig å oppsummere med spørsmål som: Hva har vi snakket om? Hva har vi sett? Hva har vi gjort? Er det noe som har gjort spesielt inntrykk? Tidsramme: 45 minutt

13 SAMTALE MED FILOSOFISKE TILSNITT alle Her blir det samtalen som er det sentrale. Det å sette ord på opplevelsen og tolkningen av kunstverket, objektet, historien, det å lytte, stille spørsmål, og sammen lete etter et svar som kanskje ikke finnes. Det er viktig å tilpasse samtalen etter barnas alder og modning. Noe som vil begrense seg selv i samtalen. Viktig at formidler klarer å holde tråden. Oppsummering etter samtalene er viktig. En filosofisk samtale En filosofisk samtale skiller seg fra en ordinær diskusjon både ved typen problemstilling og fremgangsmåte. Det handler ikke om å være den flinkeste til å hevde og forsvare sine meninger, men om det å få fram nye aspekter i saken - aspekter som gjerne er mer grunnleggende enn de enkelte oppfatninger. Poenget er å undersøke en sak i fellesskap, ikke hver for seg. En filosofisk samtale kan forstås som et undersøkende fellesskap, der siktemålet er å søke sannhet og utvikle fortrolighet med seg selv og sin egen tilværelse. En må trene på å bli en god samtalepartner. Filosofiske spørsmål er spørsmål det er vanskelig/ umulig å svare riktig eller galt på, og de har ingen fasitsvar. Hva er frihet? er ett slikt spørsmål, fordi det ikke finnes ett riktig svar på dette spørsmålet. Samtalen rundt et bilde, en historie eller et objekt vil lett kunne dreies til en samtale om hva som er fint/skjønt/vakkert og stygt/heslig. Hva er det som gjør at noe er fint/stygt? Hva vil det si at noe er fint/stygt? Ulike definisjoner av fint/ stygt (skriv ned egen definisjon). Forklaring på fint/stygt forståelse/vitenskap.. Skjønnhetsidealer gjennom tidene former vårt syn på hva som er fint/ stygt. Andre ord par en kan dreie samtalen om er: Godt ondt Sant falskt (sann falsk) Tro viten Frihet tvang Virkelighet drøm Meningen med livet/mening i livet meningsløst, absurd Filosofiske samtaler fortsettelse: Respekt(menneskeverd/ytringsfrihet disrespekt (alle standpunkt er ikke like gode) Menneske dyr maskin Følelse fornuft En vil lett komme inn på spørsmål om Gud: Hva Gud er, hva religion er, hva guddommelighet er, hvorfor mennesker tror på Gud. Hva som er forskjellen på tro og viten osv. KRL-faget omhandler ulike religioner, men stiller i mindre grad spørsmål som dette. Samtalen kan dreies inn på: Hva er religion? Hva er felles for alle religioner? Gud, tro, livet etter døden, fortellinger om hvordan verden ble til, hvordan vi bør leve (moral/etikk)osv. Hva er Gud? Livets opphav, årsaken til alt? Har Gud kropp? Gammel mann med hvitt skjegg? En kvinne? Er Gud en ide, tanke, forestilling, fantasi? Hvor er Gud? Hvorfor tror så mange på Gud? Målet er at elevene erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenking, samtaler og fortellinger. Samt bli kjent med religion, etikk og filosofi som en del av kultur og samfunn. Tidsramme: 30 minutt Om en ser subjektivt på hva som er fint/stygt, er dette relativt fra en person til en annen. Smaken er som baken. Altså gjelder det for en enkeltperson - den enkelte. Objektivt gjelder dette for alle til enhver tid på enhver plass (ide - Platon). 13

14 PRINSESSEN PÅ ARKET - om å åpne en fortelling Med utgangspunkt i kreative prosesser og fortellingen som formidlingsredskap. Her handler det om å åpne den fortellingen som ligger i noe som er på utstilling eller i et kunstverk. Ett av redskapene her er en dialogisk prosess der barn og voksne sammen hjelper hverandre med å åpne og tolke historien som ligger gjemt i et gitt verk/utstilling. Samtale og lek. Ha gjerne noen konkreter/små ting klar slik at historien lettere kan utvikle seg. For eksempel en appelsin, en sko, en edderkopp, fin stein, bilde av noen som kan ha eid tingen, et bilde av huset det har vært i, noen som oppfant eller laget det Etter at bildet er åpnet kan barna tegne fra historien. Tegningene settes så sammen til en bok de får med seg til barnehage/skole. Eller som begynnelse på en videre fortelling eller egen billedbok. 14

15 HAUGESUND Haugesund Billedgalleri Museet har en rik samling, hovedsakelig av norsk kunst fra og 1900-tallet, men får årlig tilført samtidskunst til samlingen. Haugesund Billedgalleri produserer og viser varierte temautstillinger, og Haugesund Kunstforening arrangerer salgsutstillinger hele året. FØRSTEKLASSES KUNST 1.klasse/småtrinnet En introduksjon til kunstens verden og Billedgalleriet. Ta utgangspunkt i tre ulike verk i galleriets faste samling. Utstillingene blir skiftet ut hvert halvår og har ulike tema (papir, natur..osv). Formidlerens oppgave er for eksempel å stille spørsmål til og tolke/oppleve verkene, innimellom stille spørsmål som: Hva er ett galleri/museum? Hva er kunst? Hva er fint/stygt? Finnes det kunst vi ikke kan forstå? Kan stygge ting være kunst? Kan kunst være lett å lage? Hvorfor har vi bilder, skulpturer og installasjoner? (Et historisk blikk på kunsten). Hvem bestemmer hva dere henger på veggene hjemme? Hvordan vet vi hvilke farger vi liker? Elevene får i oppgave å tegne en tegning, gi den en tittel og signere. De presenterer så tegningen sin for resten av gruppa. Det er viktig å oppsummere med spørsmål som: Hva har vi snakket om? Hva har vi sett? Hva har vi gjort? Er det noe som har gjort spesielt inntrykk? Tidsramme 45 minutt 15

16 Førsteklasses kunst og læreplanen I læreplanverket for kunnskapsløftet står det blant annet: Elevene skal kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om eget og andres arbeid. Samtalen kan føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer analyserende og vurderende. Presentasjon av eget arbeid, muntlige beskrivelser og vurderinger står sentralt. Muntlig ferdighet er også viktig i forbindelse med refleksjon over eget arbeid og vurderinger av opplevelser, estetiske virkemidler og sammenhenger. Å kunne uttrykke seg skriftlig i kunst og håndverk innebærer blant annet å kunne uttrykke seg visuelt ved hjelp av tanker og symboler. Å kunne lese i kunst og håndverk dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Det å kunne regne i kunst og håndverk innebærer blant annet å arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Førsteklasses kunst og rammeplanen for barnehager I rammeplanen står det blant annet at barnhagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. Barnehagen skal bidra til at barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med, og refleksjon over kultur, kunst og estetikk. Den skal legge til rette for at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. En filosofisk samtale En filosofisk samtale skiller seg fra en ordinær diskusjon både ved typen problemstilling og fremgangsmåte. Det handler ikke om å være den flinkeste til å hevde og å forsvare sine meninger, men om å få fram nye aspekter i saken - aspekter som gjerne er mer grunnleggende enn de enkelte oppfatninger. Poenget er å undersøke en sak i fellesskap, ikke hver for seg. En filosofisk samtale kan forstås som et undersøkende fellesskap, der siktemålet er å søke sannhet og utvikle fortrolighet med seg selv og sin egen tilværelse. En må trene på å bli en god samtalepartner. Filosofiske spørsmål er spørsmål det er vanskelig/ umulig å svare riktig eller galt på og de har ingen fasitsvar. Hva er frihet? er et slikt spørsmål, fordi det ikke finnes et riktig svar på dette spørsmålet. Samtalen rundt et bilde, en historie eller et objekt vil lett kunne dreies inn på en samtale om hva som er fint/skjønt/vakkert og stygt/heslig. Hva er det som gjør at noe er fint/stygt? Hva vil det si at noe er fint/stygt? Ulike definisjoner av fint/stygt (skriv ned egen definisjon). Forklaring på fint/stygt forståelse/vitenskap Skjønnhetsidealer gjennom tidene former vårt syn på hva som er fint/stygt. Om en ser subjektivt på hva som er fint/stygt er dette relativt fra en person til en annen. Smaken er som baken. Altså gjelder det for enkeltperson - den enkelte. Objektivt gjelder dette for alle til enhver tid på enhver plass (ide - Platon). BILDET FORTELLER Her blir det samtalen som er det sentrale. Det å sette ord på opplevelsen og tolkningen av kunstverket, objektet, historien, det å lytte, stille spørsmål og sammen lete etter ett svar som kanskje ikke finnes. Det er viktig å tilpasse samtalen etter barnas alder og modning. Noe som vil begrense seg selv i samtalen. Viktig at formidler klarer å holde tråden. Oppsummering etter samtalene er viktig. 16

17 AND THEY WERE ALL FREE. AND THEY WERE ASKING THEMSELVES THE SAME QUESTION. WHAT? MALERI AV PER KLEIVA Samtalen rundt bildet vil lett kunne dreies inn på en samtale om hva som er fint/skjønt/vakkert og stygt/heslig. Hva er det som gjør at noe er fint/stygt? Hva vil det si at noe er fint/stygt? Ulike definisjoner av fint/ stygt (skriv ned egen definisjon). Forklaring på fint/stygt forståelse/vitenskap.. Skjønnhetsidealer gjennom tidene former vårt syn på hva som er fint/ stygt. Om en ser subjektivt på hva som er fint/stygt er dette relativt fra en person til en annen. Smaken er som baken.. Altså gjelder det for enkeltperson - den enkelte. Objektivt gjelder dette for alle til enhver tid på en hver plass (ide- Platon). Andre ord par en kan dreie samtalen om er: Godt ondt Sant falskt (sann falsk) Tro viten Frihet tvang Virkelighet drøm Meningen med livet /mening i livet meningsløst, absurd Respekt(menneskeverd/ytringsfrihet) disrespekt (alle standpunkt er ikke like gode) Menneske dyr maskin Følelse fornuft Det er viktig å tilpasse samtalen etter barnas alder og modning. Noe som vil begrense seg selv i samtalen. Viktig at formidler klarer å holde tråden. Oppsummering etter samtalene er viktig. 17

18 HAVEN MALERI AV NICOLAI ASTRUP samtale med filosofisk tilsnitt Ett bilde som inneholder aspekter som fødsel, død, barn, voksen, sommer, vinter, farger. En vil lett komme inn på spørsmål som om Gud, hva Gud er, hva religion er, hva guddommelighet er, hvorfor mennesker tror på Gud. Hva som er forskjellen på tro og viten osv. KRL-faget omhandler ulike religioner, men stiller i mindre grad spørsmål som dette. Samtalen kan dreies inn på: Hva er religion? Hva er felles for alle religioner? Gud, tro, livet etter døden, fortellinger om hvordan verden ble til, hvordan vi bør leve (moral/etikk)osv. Hva er Gud? Livets opphav, årsaken til alt..? Har Gud kropp? Gammel mann med hvitt skjegg? En kvinne? Er Gud en ide, tanke, forestilling, fantasi? Hvor er Gud? Hvorfor tror så mange på Gud? Tidsramme: 30 minutt Forankring i Læreplanen Læreplanen og målet for opplæringen i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, i filosofi og etikk er at eleven etter 4.trinn blant annet skal kunne: uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker. Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. Etter 7.årstrinn skal eleven kunne forklare hva filosofi og etikk er. Kunne samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og kunne diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, samtale om filosofi, religion, og livssyn som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøfte noen moralske forbilder fra fortid og nåtid. Etter 10. årstrinn er det satt opp kompetansemål som: presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer. Reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. Føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn. Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og demokrati. Forankring i Rammeplanen for barnehagen Rammeplanen for barnehagen legger vekt på at den etiske veiledningen barnehagen gir barn, skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen. Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenking, samtaler og fortellinger. Samt bli kjent med religion, etikk og filosofi som en del av kultur og samfunn. PRINSESSEN PÅ ARKET Med utgangspunkt i kreative prosesser og fortellingen som formidlingsredskap. Her handler det om å åpne den fortellingen som ligger i et kunstverk. Ett av redskapene her er en dialogisk prosess der barn og voksne sammen hjelper hverandre med å åpne og tolke historien som ligger gjemt i et gitt verk. Samtale og lek. Ha gjerne noen konkreter/små ting klar slik at historien lettere kan utvikle seg. For eksempel en appelsin, en sko, en edderkopp, fin stein Etter at bildet er åpnet, kan barna tegne fra historien. Tegningene settes så sammen til en bok de får med seg til barnehage/skole. 18

19 Forankring i læreplan og rammeplan Elevene skal kunne utrykke seg muntlig i kunst og håndverk, de skal kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. De skal kunne bruke kunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer. I norsk skal elevene opparbeide seg evne til å lytte og tale muntlig kommunikasjon. Etter 2. årstrinn skal elevene kunne leke, improvisere med ord, samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger. Arbeide kreativt med tegning og skriving i forhold til lesing. Etter 4.årstrinn samtale om hvordan ord og bilde virker sammen. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, diskusjon. Kunne lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde. Rammeplanen viser til at det skal arbeides med kommunikasjon, språk og tekst. Språklig stimulering er en del av barnehagens innhold. Barnehagen skal bidra til at barna lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. Barnehagen skal sørge for at barna får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtale og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. 19

20 Karmsund Folkemuseum Karmsund folkemuseum er regionens museum med miljøavdelinger i fem kommuner. På Karmsund folkemuseum, museumssentralen, finnes utstillinger med tema hentet fra jordbruk, byhistorie, fiske og sjøfart, hjem og nærmiljø. I miljøavdelingene vises autentiske miljøer. Dokken museum på Bakerøy (Hasseløy), den største avdelingen, er en liten bydel fra Haugesunds barndom som viser bolig- og arbeidsforhold, butikk, bedehus og båtsamling. Landbrukshistorie kan man studere på museumsgården på Ørpetveit og i Derekhuset i Skudenes. Fiskerihistorie i Solhåla i Vedavågen, i sjøhuset til Mikal Klovning på Utsira og i Dokken. Museumssentralen i Skåregata BYEN MIN alle alderstrinn når tilpasset Vi tar utgangspunkt i byhistorisk utstilling. Her blir Haugesunds historie fortalt, fra 1850 til Elevene får høre Haugesunds historie. Hva er en by? Hva gjør Haugesund til en by? Vi ser på kart, modeller, og snakker om hvordan byen har vokst fram. Hvordan Haugesund ble by og hvem som bodde her da, om hverdag og arbeid. Gater og veier. Strandgata som byens første hovedgate. Gatelys. Byhus med verksted og butikk i første etasje. Brannvesenet. Vakthold og vektere. Helse og sykdom, dårlige vannforhold, personlig hygiene, kosthold, klima, hus, smittsomme sykdommer. Leger og sykehus. Skoler. Maten. Lek. Byen er fortid men også nåtid. Hvordan er det å bo i Haugesund i dag? Hvordan er det i andre byer? Er det en by eller et sted du heller ville ha bodd? Om du var den første innbyggeren i Haugesund hvor ville du bosette deg da, og hvorfor akkurat der? Hva er det beste med Haugesund? Oppsummering. 20 Forankring i læreplanen Knyttet opp mot læreplanen i samfunnsfag skal elevene etter 4. årstrinn kjenne igjen historiske spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker. De skal kunne sette navn på og plassere hjemstedet, hjemkommunen, fylket og landet sitt på kartskisser, tegninger eller modeller. Etter 7. og 10. årstrinn skal elevene bruke historiske kart, kunne lese og bruke papirbaserte kart. De skal kunne bruke kilder til å finne historiske hendelser. De skal kunne gjøre rede for hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor mennesker søker sammen i samfunn. Læreplanen i kunst og håndverk legger vekt på at den estetiske dimensjonen og at bevisstgjøring av denne står sentralt i barn og unges hverdag og utgjør et grunnlag for valgene og ytringene deres. Kunst, gjenstander og nytteprodukt kommuniserer tanker og ideer, forteller om sosial status, livssyn,

21 makt og tilhørighet, hvem vi er, og hvor vi hører hjemme. Å filosofere rundt menneskeskapte gjenstander og bruken av disse står sentralt. Forankring i rammeplanen Byen min kan lett tilpasses de største i barnehagen. I følge rammeplanen skal barnehagen bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Det skal legges vekt på å styrke kunnskap om, og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst, kultur, tradisjoner og levesett. HUS alle når tilpasset Bor du i blokk? I ei hytte? I et klatretre? I et hus? På rommet ditt? Introduksjon til arkitektur. Hvordan bygger og bor vi? Hvorfor bor vi som vi bor? Byens bygg er fortid men også nåtid. Vi blir kjent med noen av byens bygninger og rom. Finn ut mer om lokal byggeskikk på Karmsund folkemuseums nettutstilling: I byhistorisk utstilling ser vi bilder av Haugesunds bebyggelse. Haugesund har en variert bebyggelse. De eldste byggene er sjøhus og små gårdshus i selvgrodde bydeler. Hus i kvadraturen ble bygget i tre og mur. Mange landskjente arkitekter har tegnet bygninger i byen. Haugesund har mange fine eksempler i klassisisme, historisme, jugend, nybarokk, nyklassisisme og funksjonalisme. Vi finner ut av hvordan en best bygger på Vestlandet. Vi bruker hushjørnet i byhistorisk som eksempel på dette. Hus med regnfrakk. Hvilke bygg i samfunnet vårt er planlagt med tanke på at de skal romme mer enn en familie? Hvor mange ulike typer bygg ferdes vi i, i løpet av en uke? Har du noen gang tenkt på hvilke hensyn en må ta når det gjelder planlegging og oppføring av ett bygg? For eksempel de offentlige toalettene som Snøhetta har tegna. Elevene får se bilder av bygninger i Haugesund og bygninger tegnet av kjente arkitekter i andre byer/ land. Oppsummering. Det anbefales å gjøre en byvandring i det gamle Haugesund i forbindelse med besøket på museet: Apotekersmuget og Møllerveien er gamle gateløp fra før reguleringsplanen. Møllerveien fører til Kronå der Sirihuset fortsatt ligger. På toppen av Møllerbakken ligger Christiansenhuset, byens eldste patrisierhus. Familien var de første som flyttet ut fra havneområdet, og bygde hus med separat hage. Byparken Utsiktsplassen på Havnaberg ved eldresenteret. Herifra ser en rett ned på Haugeverven og over på Bakarøy. På Bakarøynå: En kan besøke Dokken museum, spasere gjennom Sjøhuskleiva og ta en tur rundt øya. Gammel trebebyggelse med kombinert bolig og arbeidssted. Byen sett fra øya. Vibrandsøy. Stålehuset.Tårnhus. Rådhuset og rådhusplassen Strandgata 92 Strandgata 92 Her er gode eksempler på bygninger tegnet av arkitekt. 21

22 Forankring i Læreplanen Knyttet opp mot læreplanen i samfunnsfag skal elevene etter 4. årstrinn kjenne igjen historiske spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker. De skal kunne sette navn på og plassere hjemstedet, hjemkommunen, fylket og landet sitt på kartskisser, tegninger eller modeller. Etter 7. og 10. årstrinn skal elevene bruke historiske kart, kunne lese og bruke papirbaserte kart. De skal kunne bruke kilder til å finne historiske hendinger. De skal kunne gjøre rede for hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor mennesker søker sammen i samfunn. Læreplanen i kunst og håndverk legger vekt på at den estetiske dimensjonen og at bevisstgjøring av denne står sentralt i barn og unges hverdag og utgjør ett grunnlag for valgene og ytringene deres. Kunst, gjenstander og nytteprodukt kommuniserer tanker og ideer, forteller om sosial status, livssyn, makt og tilhørighet, hvem vi er, og hvor vi hører hjemme. Å filosofere rundt menneskeskapte gjenstander og bruken av disse står sentralt. Kompetansemål etter 2. årstrinn er blant annet å kunne samtale om ulike typer hus og rom i nærmiljøet. Kunne tegne hus fra nærmiljøet rett forfra og rett fra siden. Etter 4. årstrinn skal elevene kunne tegne hus og rom sett rett ovenfra, forfra og rett fra siden. Samtale om gater, plasser og bygninger med ulike bruksfunksjoner i nærmiljøet. Etter 7. årstrinn skal elevene kunne beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne nasjonale og internasjonale stilretninger. 10. klassetrinn skal kunne tegne hus og rom ved hjelp av to punkts perspektiv. Forklare hvordan bygningers konstruksjon er påvirka av klima, kultur og samfunnsforhold. Gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv. Kan knyttes til arkitektur, samfunnsfag, tegning, norsk og matematikk. Forankring i rammeplanen for barnehagen Kan lett tilpasses de største i barnehagen. I følge rammeplanen skal barnehagen bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Det skal legges vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst, kultur, tradisjoner og levesett. Museumsgården på Ørpetveit Museumsgården består av et tun som ligger midt på eiendommen. Et lite våningshus fra 1700-tallet der stuen er tømret. Kjøkkenet og løa har stavkonstruksjon. Det finnes en løe med fjøs og et steinmurt eldhus i tunet. 25 mål av det opprinnelige bruket tilhører museet. Ved restene en fegate som fører til utmarken, ligger hønsehuset. Nærmest tunet ligger innmarksområdene der det har vært små åkermarker innimellom engarealene. LIVET PÅ GÅRDEN alle Elevene får høre historien om Ørpetveit. Hvordan livet på gården har artet seg opp gjennom tidene. De får se inne i de ulike bygningene og blir fortalt hvordan de ulike bygningene har vært brukt. Aktivitet: Tegn bygningene Lag en historie om livet på gården Forankring i læreplanen I følge læreplanen skal elevene kunne fortelle om hvordan jordbruket endra levekåra i Norge og Norden. De skal kunne forklare hvordan nye oppfinnelser som plog og redskaper av jern har endra måten å drive jorda på, og hva slags matplanter en har dyrka opp igjennom tidene. Etter 7.trinn skal en kunne forklare sammenheng mellom naturressurser, næring, bosetting og levevis. Etter 10.årstrinn skal en kunne forklare hvordan menneskene gjør nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og andre land i verden. Blant annet om matproduksjon; jordbrukets historiske utvikling, norsk jordbruk, jordbrukslandskap, økologisk jordbruk, jordbruksprodukt. Ett fag som mat og helse kan lett integreres i dette. Arkitektur er sentralt. 22

23 Forankring i rammeplanen Kan lett tilpasses de største i barnehagen. I følge rammeplanen skal barnehagen bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Det skal legges vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst, kultur, tradisjoner og levesett. Dokken museum Sju museumshus forteller bygningshistorie. Til sammen avspeiler de de viktigste plan- og konstruksjonsformene i Karmsund på 1800-tallet. I tilegg viser de stilutviklingen. Husene er innredet med møbler og bruksgjenstander. Her er leiligheter fra ulike tider og for ulikt folk. Det finnes også salteri, bøkkerverksted, butikk, bedehus og båtsamling. BYGG I DOKKEN alle Historien om husene og om hvordan livet arta seg i den delen av Haugesund. Hvordan var det å bo i Dokken for 150 år siden? Vi ser på bygningenes historie, konstruksjon og funksjon. Vi ser på interiør og dekor. Hvor kom påvirkningen og smaken av interiør fra? Aktivitet: Tegn bygningene Lag en historie om livet i Dokken. Dokken museum og læreplanen Knyttet opp mot læreplanen i samfunnsfag skal elevene etter 4.årstrinn kjenne igjen historiske spor i sitt eget lokal miljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker. De skal kunne sette navn på og plassere hjemstedet, hjemkommunen, fylket og landet sitt på kartskisser, tegninger eller modeller. Etter 7. og 10. årstrinn skal elevene kunne forklare sammenheng mellom naturressurser, næring, bosetting og levevis. De skal kunne bruke historiske kart, kunne lese og bruke papirbaserte kart. De skal kunne bruke kilder til å finne historiske hendinger. De skal kunne gjøre rede for hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor mennesker søker sammen i samfunn. Læreplanen i kunst og håndverk legger vekt på at den estetiske dimensjonen og at bevisstgjøring av denne står sentralt i barn og unges hverdag og utgjør et grunnlag for valgene og ytringene deres. Kunst, gjenstander og nytteprodukt kommuniserer tanker og ideer, forteller om sosial status, livssyn, makt og tilhørighet, hvem vi er, og hvor vi hører hjemme. Å filosofere rundt menneskeskapte gjenstander og bruken av disse står sentralt. bygninger med ulike bruksfunksjoner i nærmiljøet. Etter 7. årstrinn skal elevene kunne beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne nasjonale og internasjonale stilretningar.10. klassetrinn skal kunne tegne hus og rom ved hjelp av to punkts perspektiv. Forklare hvordan bygningers konstruksjon er påvirka av klima, kultur og samfunnsforhold. Gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv. Kan knyttes til arkitektur, samfunnsfag, tegning, norsk og matematikk. Dokken museum og rammeplanen Kan lett tilpasses de største i barnehagen. I følge rammeplanen skal barnehagen bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Det skal legges vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst, kultur, tradisjoner og levesett. Kompetansemål etter 2. årstrinn er blant annet å kunne samtale om ulike typer hus og rom i nærmiljøet. Kunne tegne hus fra nærmiljøet rett forfra og rett fra siden. Etter 4. årstrinn skal elevene kunne tegne hus og rom sett rett ovenfra, forfra og rett fra siden. Samtale om gater, plasser og 23

24 Hiltahuset Hiltahuset er Røværs eldste hus. Byggeåret er ukjent. Huset ble brukt som skolehus fra I følge brev fra skolestyret var det da i en elendig forfatning, så det må ha vært gammelt allerede den gang. De siste som brukte huset var familien Hilt, derav navnet. Huset inneholder møblert stue, kjøkken og kammers. Det er montert en utstilling om Røværulykka i huset. 24 ADRESSE HILTAHUSET alle Elevene får høre Hiltahusets historie. Hva det har vært brukt til opp igjennom tidene, hvem som har bodd der. Hvordan vi kan tenke oss at livet var. Hvordan bodde de her? Historien begynner med Johan Christian Godtfred Hilt som det er et fotografi av på veggen i stua, født i Bergen i 1878 og død i Skåre i De får høre historien om seglskipet De Zee Ploeg som i 1817 havarerte i Nordsjøen utenfor Bergen med tyske emigranter på vei til Amerika. Kapteinen tok livet av passasjerene med arsenikk. Tippoldemor til Johan Christian Godfred døde i Bergen etter turen. Elevene får høre hvordan det var å bo på Røvær i denne tida. Hvem som bodde der og hva de levde av. Hvordan er det å bo på Røvær i dag? Aktiviteter Tegn en historisk linje over Hiltahusets historie. Tegn huset/med romdeling Skriv en fortelling fra Hiltahuset eller om familien Hilt, i form av brev, dagbok eller reportasje. Dramatiser.

25 RØVÆRULYKKEN fredag 13.oktober 1899 alle Det er laget en utstilling om Røværulykka som er plassert i Hiltahuset. Utstillingen kan knyttes opp i mot samfunnsfag, geografi, norsk, matematikk, KRL. Kan lett tilpasses alle klassetrinn. Røvær ulykka har preget samfunnet siden Hva var forhistorien? Hva skjedde med samfunnet etter ulykken? Aktivitet: Vær journalist og skriv noe om ulykken. Tegn noe du tenker på i forbindelse med denne ulykken. Hiltahuset og læreplanen Etter 4.årstrinn skal elevene kjenne igjen historiske spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker. De skal kunne skape fortellinger om mennesker i fortida og snakke om likeheter og ulikheter før og nå. Bruke begrepene fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien sin. De skal kunne kjenne igjen bruksgjenstander og vite hvordan disse har vært brukt. Etter 7.årstrinn skal de utforske kilder, illustrere hvordan de kan gi ulik informasjon om fortiden. De skal kunne forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetting og levevis. Etter 10.årstrinn skal elevene kunne fortelle hvordan mennesker gjør seg nytte av naturgrunnlaget og andre ressurser. Kan også knyttes opp mot design og teknologi, kunst og håndverk der elevene skal kunne designe og lage bruksgjenstander.læreplanen i kunst og håndverksfag legger vekt på at elevene skal kunne filosofere rundt menneskeskapte gjenstander og bruken av disse. Kompetanse mål etter 2. årstrinn er blant annet å kunne samtale om ulike typer hus og rom i nærmiljøet. Kunne tegne hus frå nærmiljøet rett forfra og rett fra siden. Etter 4. årstrinn skal elevene kunne tegne hus og rom sett rett ovenfra, forfra og rett fra siden. Samtale om gater, plasser og bygninger med ulike bruksfunksjoner i nærmiljøet. Etter 7. årstrinn skal elevene kunne beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenlikne nasjonale og internasjonale stilretningar. 10. klassetrinn skal kunne tegne hus og rom ved hjelp av topunktsperspektiv. Forklare hvordan bygningers konstruksjon er påvirka av klima, kultur og samfunnsforhold. Gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv. Kan knyttes til arkitektur, samfunnsfag, tegning, norsk og matematikk. Hiltahuset og rammeplanen Rammeplanen legger vekt på at barna skal få bli kjent med nærmiljøet sitt og kulturinstitusjonene der. Dette opplegget kan lett tilpasses barnehagen. 25

26 Stiftelsen Haugesjøen Stiftelsen Haugesjøen driver med arbeidstrening og skole/undervisning. Den har en egen museumsavdeling. De to skutene som har museal interesse ved stiftelsen er Johanne Karine og Kaia. Johanne Karine Bygd sannsynligvis i Hardanger ca Først hjemmehørende på Nordmøre til Hardangerjakta var frem til 1900 den mest tallrike fartøytypen på Vestlands- kysten. Har frakta alt fra klippfisk til ved. Kaia (ex Haabet ) Kaia er ei hønerævskøyte. Høneræven er en forlengelse av dekket utover akterstevnen. Kaia er visstnok det siste eksemplaret som fins, og blir betegna som et klenodium. Kaia er bygd trolig omkring 1850 og er 45 fot. Denne typen skøyter var ganske vanlig på norskekysten, og ble bygd for å føre bøndenes varer til nærmeste tettsted. Kaia har for det meste seilt i fjordene i Rogaland og Sunnfjord. 26 BÅTEN. SKIPET. SEILET fra 5. klasse Elevene vil få et møte med den kulturhistoriske arven: Båt- og skipsbyggertradisjonene, håndverket og den handlingsbårne kunnskapen. De får se Kaia og Johanne Karine, får vite historikken bak båtene. Stikkord: Båtbyggerkunsten, laget av menneskehånd, utviklet over lang tid, i dialog med havet, med vær og vind, prøving og feiling, for å kunne motstå krefter, for å leve med krefter, for å komme hurtig og sikkert fram på sjøen, fullendt form og konstruksjon, materialforståelse, teknikk og håndverk. Elevene vil få ett innblikk i kystkultur og kulturhistorie. Sentralt i kulturarven står den handlingsbårne kunnskapen, dvs. den kunnskapen som først og fremst er knyttet til menneskelig handling og ikke så mye til ord og tanke. Gjenstander er bare tause vitner til kunnskap. Bare gjennom å bygge båter og skip tar man skikkelig og grunnleggende vare på kunnskapen om denne byggevirksomheten. Vi kommer inn på fartøyvern og betydningen av det.

27 Ellers om: Kunnskapen og håndverket, om materialer i skip og båter. Ulike typer Rogalandsbåter. Treskipsbyggingen på Vestlandet på 1800 tallet. Storskipsverfta på 1900 tallet. Stiftelsen Haugesjøen og læreplanen Læreplanen slår blant annet fast at opplæringen skal fremme nasjonal identitet, ta utgangspunkt i den rike arven vi forvalter om fortida og gi innsyn i tradisjoner. Elevene skal kjenne igjen historiske spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker. Elevene skal kunne bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra ide til ferdig produkt. Teknologi og design er sentralt. Peke ut verdenshav og verdensdeler og bruke sentrale geografiske begrep. I dette prosjektet integreres kunst og håndverk som omhandler håndverkeren sin materialkunnskap, kulturarv i et globalt perspektiv, tegning og bygging av modeller i målestokk, arbeid med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Vi kommer også inn på næring og kystkultur. 27