Forprosjektsøknad. Medisinering i hjemmet

Transkript

1 Forprosjektsøknad Medisinering i hjemmet

2 Prosjekttittel: Medisinering i hjemmet Prosjektområde: Medikamenthåndtering Prosjekteiere: Bjugn kommune v/siv Iren Stormo Andersson, kommunalsjef Eidsberg kommune v/jan Erik Fredriksen, helse- og velf.sjef Prosjektsøker i InnoMed: InnoMed v/innovasjonsrådgiver for InnoMed i Helse Midt-Norge, Espen H. Aspnes, SINTEF Medisinsk teknologi Prosjektleder i InnoMed: Jarl Reitan, SINTEF Helse Søknadsbeløp: ,- Utarbeidet av: Espen H. Aspnes og Jarl Reitan, SINTEF/InnoMed Dato: 20. mai 2011 (revidert 19. sept. 2011) Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Resultat fra forstudien... 4 Generelt... 4 Beslektede prosjekt i InnoMed og tidligere... 4 Dosett-/dispenserløsninger... 5 Multidosepakking... 6 Sikrere legemiddelbruk blant eldre brukere av hjemmetjenester... 7 Prosjekteier I Bjugn kommune... 8 Prosjekteier II Eidsberg kommune Målsetting Prosjektbeskrivelse... 9 Aktivitet 1: Forankring... 9 Aktivitet 2: Behovskartlegging... 9 Aktivitet 3: Kartlegging og vurdering av eksisterende løsninger... 9 Aktivitet 4: Bearbeiding av informasjon... 9 Aktivitet 5: Finne bedrifter for videreføring Aktivitet 6: Konseptutvikling av nye løsninger Aktivitet 7: Markedsvurdering av nye løsninger Aktivitet 8: Etablering av hovedprosjekt Aktivitet 9: Rapportering Leveranser Organisering Tidsplan og budsjett Oppsummering i henhold til kvalifikasjonskriterier Referanser Prosjekt: Medisinering i hjemmet 2

3 I referat fra Styringsgruppemøte i InnoMed 7. juni 2011 (Sak 21:11) står det at "revidert forprosjektsøknad må: 1. Tydeliggjøre effektiviseringspotensialet med nye løsninger. 2. Inkludere aktivitet for å se på behovet i forbindelse med LAR-problematikk. 3. Inkludere aktivitet for kontakt og erfaringsutveksling med andre prosjekter som har tilgrensede problemstillinger." I møtet ble det også nevnt at kommunelege bør være representert i ressursgruppen. Vi har tatt hensyn til disse kravene i den reviderte søknaden. For å imøtekomme kravet ifht LAR-problematikk har vi i større grad inkludert Trondheim kommune da ingen av de to kommunene som er prosjekteiere har LAR-klienter pr. dato. 1. Sammendrag Som følge av bl.a. den demografiske utviklingen står samfunnet overfor store omsorgsutfordringer i kommende år. Sektoren vil med dagens helsetjenestetilbud ha behov for flere ansatte i sektoren, hvor det likevel er urealistisk å tro at disse utfordringene alene kan møtes med at en langt større andel av befolkningen går over i pleie- og omsorgsyrker. Medisinering er en del av pleie- og omsorgsarbeidet som både krever betydelige personellressurser og stiller høye krav til kvalitet og sikkerhet. Myndighetene har iverksatt en rekke tiltak og aktiviteter som både skal øke kvalitet og effektivitet, eksempelvis stimulering til økt bruk av multidosepakking av medisiner. I dette forprosjektet vil vi bruke InnoMeds behovsdrevne metodikk for å stimulere til innovasjonsprosjekt innenfor temaet. Nye initiativer kan være prosjekter som både tar sikte på å implementere produkt og løsninger som finnes internasjonalt, og/eller prosjekter som skal forbedre eksisterende, eller utvikle nye løsninger. Et viktig poeng vil være å komme frem til løsninger som kan bidra til at den enkelte (evt. i samarbeid med pårørende) i større grad kan settes i stand til ta ansvar for egen medisinering. Samtidig ønskes løsninger som hever kvalitet, sikkerhet og effektivitet. Kommunene Bjugn og Eidsberg er prosjekteiere og stiller personellressurser til rådighet for deltakelse i prosjektgruppe og prosjektgjennomføring. Prosjekteierne gir en viss spredning mht målet om å finne nasjonale behovsområder og ikke bare regionale behov. I tillegg vil det bli etablert en ressursgruppe med representanter for Trondheim kommune samt apotek. LAR-klienter inkluderes som informanter. Prosjektet vil bli gjennomført av personer med designer- og sykepleierbakgrunn, med kompetanse innen behovsdrevet innovasjon. Det er foreløpig kontakt med to bedrifter, Health Tech AS og MedOnTime AS, som vil følge arbeidet i forprosjektet med sikte på initiering av nye hovedprosjekt. Det forventes også resultater fra forprosjektet av ikke-kommersiell karakter som kan bidra til å heve kvalitet og effektivitet i omsorgsfeltet gjennom videre innovasjonsprosjekt. Forprosjektrapporten vil være åpen, og vi vil løpende vurdere aktuelle partnere for mulige hovedprosjekt. Det vil også være kontakt opp mot tilgrensende prosjektaktiviteter. Prosjekt: Medisinering i hjemmet 3

4 2. Resultat fra forstudien Generelt Behovet for hjemmebasert omsorg vil vokse betydelig i årene som kommer. I tillegg gir Samhandlingsreformen føringer om at flere skal behandles i kommunehelsetjenesten. Det er derfor svært viktig at samfunnet finner mer effektive måter å organisere tilbudet på. Mer effektiv samhandling mellom lege, apotek, sonekontor og hjemmesykepleien i forholdt til medisinering av pasienter i hjemmet, kan gi betydelige effektivitetsgevinster og en høyere kvalitet i legemiddelbehandlingen. En generell trend internasjonalt er at for å møte de store utfordringene som den demografiske utviklingen forårsaker er det satt fokus på å mobilisere den enkelte til å ta større ansvar for egen helse. Når det gjelder medisinering, søkes det etter løsninger som kan gi den enkelte (gjerne i samarbeid med pårørende) større mulighet til å ta seg av egen medisinering, men uten at det går ut over kvalitet og sikkerhet. Teknologiske løsninger kan gi både bruker og omsorgsapparatet en bedre, tryggere, besparende og mer effektiv medisinhåndtering. Det kan være aktuelt å implementere teknologi som finnes internasjonalt og utvikle ny eller forbedre eksisterende teknologi. Dette kan være enkle tekniske hjelpemidler som letter hverdagen for den enkelte og som reduserer behovet for besøk fra omsorgspersoner. Legemidler er et viktig medisinsk tiltak både som forebygging og behandling av ulike tilstander, og kan forbedre både helse og livskvalitet. Legemidler brukes på alle nivåer i helsetjenesten. Det er viktig at legemidlet som gis har ønsket effekt og gir god helsegevinst veid opp mot eventuelle bivirkninger. I dag forårsaker legemiddelrelaterte problemer unødige lidelser for mange og koster samfunnet store beløp hvert år (Helsedirektoratet, 2011). Beslektede prosjekt i InnoMed og tidligere Medikamenthåndtering er ett av fokusområdene i InnoMed, og det har vært, og er, flere prosjektinitiativ innenfor dette området der InnoMed har bidratt eller bidrar: Datastyrt medisinutlevering til pasient OFU-prosjekt initiert av InnoMed med Health Tech AS som bedriftspartner og Betanien Hospital, Øya Helsehus (Trondheim kommune) og Sykehusapotekene i Midt-Norge som offentlige partnere. I dette prosjektet har man kartlagt dagens medisinhåndtering i 2-linje tjenesten, men også ulike nivå i 1-linjetjenesten. Både helsehus, sykehjem og hjemmetjenesten har vært kartlagt. Prosjektet har bidratt til at InnoMed har økt sin kunnskap betydelig knyttet til medisinering i norsk helsesektor. InnoMed har basert på dette prosjektet sett et behov for å kartlegge innovasjonspotensialet innen medisinering i hjemmet. Veiledning og overvåking av medisinering for eldre, behov for nye løsninger InnoMed forprosjekt med utgangspunkt i Den gule permen utviklet av UNN og UiT. InnoMed er også kjent med at den norske bedriften MedOnTime AS er i gang med et utviklingsprosjekt ifht en dispenser (se illustrasjon til venstre) med påminningsfunksjon beregnet for multidosepakninger. Løsningen gir også varsel til pårørende/helsepersonell dersom medisinen ikke tas innen avtalt tid. Info om prosjektet finnes på: Prosjekt: Medisinering i hjemmet 4

5 For oss som har jobbet med innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren siden 1994, har temaet medisinering i hjemmet vært oppe flere ganger. I 1995 publiserte vi rapporten Hjemmebaserte tjenester En behovsanalyse. (Utdrag ble også publisert internasjonalt (Kvernes & Berg, Vol. 5 No. 3, 1996)). I rapporten ble bl.a. disse tema ang. medisinering i hjemmet omtalt: Høyt ressursbruk ved assistanse ifbm med administrasjon av øyedråper. (Opptil 5 hjemmebesøk pr. dag pr. pasient.) Behov for forbedring av Dosetten for lettere å få ut tablettene samt kontrastfarger for at synshemmede kan se tablettene bedre ifht bakgrunnsfarge. Det ble i ettertid jobbet med hjelpemiddel for drypping av øyedråper, og leverandørene har forbedret sine produkter slik at det trengs mindre assistanse, men det er fortsatt stort forbedringspotensial her. Det ble også tatt kontakt med Item Development AB i Sverige som leverer Dosetten for forbedring av denne. (Innehaveren fortalte da at det var svigerfaren hans fra Ålesund som oppfant dosetten, men at den ble kommersialisert i Sverige og (den gang) produsert i Finland. Dosett-/dispenserløsninger Etter hvert har det internasjonalt dukket opp svært mange produkter som etterligner funksjonene til Dosetten, eksempler: Flere av produktene har innebygd påminningsfunksjon, men det finnes også separate påminningsfunksjoner for mobiltelefon, TV-skjerm, PC, lesebrett, klokke etc. En av de mer avanserte på det internasjonale markedet er en dispenser fra Philips (se bilde til venstre). Den er lansert i USA og Canada, men ennå ikke i Europa. Den varsler med stemme, tekstbeskjed og blinkende lys når medisin skal inntas og frigir riktig dose i et beger ved trykk på den røde knappen. Den varsler også pårørende eller helsepersonell dersom medisin ikke er inntatt innen et gitt tidspunkt, og den varsler når det er tid for påfyll. Dispenseren har også batteribackup for drift ved strømavbrudd. Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Østfold har, etter at de fikk presentert denne av InnoMed på en konferanse sist høst, bedt om assistanse til å få testet den ut. På oppfordring fra InnoMed pågår nå forhandlinger mellom Health Tech AS og Philips om å få EU-godkjent og tatt inn produktet til Norge for uttesting. Dersom det lykkes, kan en uttesting være et godt utgangspunkt for ytterligere innovasjon ved at den vil avdekke både styrker og svakheter. Prosjekt: Medisinering i hjemmet 5

6 Generelt kan konstateres at Norge ligger langt etter når det gjelder å implementere avanserte dosettløsninger med påminningsfunksjon. Multidosepakking På midten av 90-tallet ble multidosepakking 1 (se bilde til venstre) introdusert i Norge, og Ullevål Sykehus og tilhørende sykehusapotek gjennomførte et større utprøvingsprosjekt på dette i Oslo. Ved multidosepakking overføres mye av arbeidet med klargjøring av medisin til den enkelte pasient fra sykepleier til farmasøyt i apotek, og det forventes sikrere medisinutlevering og bedre mulighet for å avdekke uheldige medisinkombinasjoner. Allerede i 1997 ble det foreslått stimuleringstiltak for at flere kommuner skulle ta i bruk multidosepakking (se tekstboks nedenfor). I NOU 1997:7 Piller, prioritering og politikk tilrådde et samlet utvalg (Grundutvalget) at refusjonsordningen for legemidler må bidra til dekning av utgifter til dosedispensering (multidosepakninger). I Ot.prp. nr. 29 ( ) Om lov om apotek foreslo daværende regjering Bondevik I delvis stønad til multidosepakninger for å stimulere til økt bruk, og dermed også til riktigere legemiddelbruk og redusert kassasjon. For brukere av kommunale hjemmetjenester foreslås det å følge dette opp ved å yte en refusjon på 500 kroner per pasient per år, svarende til om lag 20 prosent av kostnaden ved multidosepakning. Brutto utgifter anslås til 5 mill. kroner i 2003, som motsvares av tilsvarende innsparinger ved redusert kassasjon av blåreseptmedisiner. Tiltaket vil også medføre reduserte utgifter til håndtering av medisiner i de kommuner som velger å benytte seg av tilbudet. Stimuleringstilskuddet ble igangsatt i 2003 og administreres av HELFO, se: Flere studier viser reduksjon i feilmedisinering ved innføring av multidose, eks. (Wekre & al, 2010) (Zana, 2010). Det er imidlertid også avdekket flere svakheter ved metoden, og multidose egner seg ikke for all medisinering, f.eks. ikke for medisin som inntas i væskeform eller øyedråper, sprøyter og inhalasjonspreparater. Multidose egner seg best for tabletter (ikke porøse) når pasienten skal ha samme dosering over lengre tid og dermed mindre når medikamentdosering prøves ut eller seponeres gradvis. I et seminar om multidoser i regi av Helsedirektoratet 13. april 2011 kom det frem tallmateriale, erfaringer og andre momenter. Her kan nevnes: Pr var det totalt ca multidosebrukere i Norge Utfordringer med å administrere multidose i kombinasjon med f.eks. dosett. Mangler egnede oppbevaringsløsninger for medisiner hos hjemmeboende Lang leveringstid på multidose. Behov for mellomløsninger Innføring av multidose gir reduksjon i uttak av vanedannende legemidler 30 % av multidosebrukere har ikke behov for bistand utover pakking av multidose og er selv i stand til å ivareta den daglige medisinhåndteringen Stimuleringstilskuddet på 500 kr pr pasient/år har vært uendret siden 2003 o Oppgjør for dette er tungvint å administrere og gjelder bare ifht pasienter med vedtak om hjelp til i standgjøring av medisiner. Private må betale ekstra multidosepakking. Dette har medført økt trykk på omsorgstjenesten for å få slikt vedtak og dermed slippe å betale for multidosepakking 1 Multidose er tabletter og kapsler som er pakket i poser på en sammenhengende rull. En rull inneholder medisiner for f.eks. 1 eller 2 uker. Hver pose er merket med pasientnavn og fødselsdato samt innhold og dag, dato og tidspunkt for inntak. Prosjekt: Medisinering i hjemmet 6

7 Betydelig motstand mot multidose fra en del fastleger. Ulike årsaker Sikrere legemiddelbruk blant eldre brukere av hjemmetjenester Det finnes flere studier som viser feilbruk av legemidler både på sykehus, i sykehjem og hos hjemmeboende pasienter: Avhengig av hvilke kriterier som legges til grunn, er det rapportert om feilforskrivninger av legemidler til eldre i % av forskrivningene (Helsedirektoratet, 2011) (Ruths, Straand, & Nygaard, 2003) (Brekke & al, 2008) (Curtis & al, 2004) (Straand & Rokstad, 1999), og ca 10 % av alle innleggelser av eldre i medisinsk avdeling er forårsaket av legemiddelrelaterte problemer (Mannesse & al, 2000). Mange eldre bruker flere medisiner samtidig, noe som selvfølgelig kompliserer det å administrere medisininntak selv. Nye teknologiske løsninger kan her være til stor hjelp. I en studie på Vestlandet utført (Brekke & al, 2006), og med respondenter fikk man følgende resultater: Gjennomsnittlig antall medisiner pr. bruker var 2,8 32 % brukte 3 eller flere medisiner 11,5 % brukte 5 eller flere medisiner I en fersk rapport fra Helsedirektoratet (Helsedirektoratet, 2011) foreslås tiltak for sikrere legemiddelbruk blant eldre beboere på sykehjem og eldre brukere av hjemmetjenester. Tiltakene er kort gjengitt her: Tema Hensiktsmessig rollefordeling og klare ansvarsforhold Teamarbeid Bruk av anbefalinger/- verktøy om legemiddelbehandling Økt fagkompetanse Kommunikasjon (se også teamarbeid) Helse Ikkemedikamentell behandling Tiltak Det bør legges til rette for rolleavklaring og etablering av rutiner Virksomhetene bør opprette en lokal rådgivende legemiddelgruppe (tverrfaglig team). Det bør arbeides for en systematisk tilnærming av legemiddelforskrivning og -bruk blant eldre 1) Det bør legges til rette for å øke helsepersonells spesifikke kompetanse om eldre generelt og pasienter med kognitiv svikt spesielt. 2) Behovet for kompetanse i tjenestene skal kontinuerlig vurderes 3) Det bør arbeides for at arbeidsforholdene til sykehjemsleger er hensiktsmessige. 1) Det bør tilstrebes standardiserte og funksjonelle journalsystem. 2) Fastlegene bør slutte opp om elektronisk rekvirering av resepter (eresept). Det bør gjøres en individuell kartlegging av den enkeltes behov, og tiltakene bør tilpasses disse. Dette kan være riktig ernæring, fysisk aktivitet, frisk luft, gode rutiner for søvn og hvile, meningsfulle aktiviteter, sosialt samvær og annet. Som det fremgår av oversikten ovenfor er temaet økt selvhjulpenhet for hjemmeboende mht medisinering ikke direkte berørt. Dette forprosjektet vil derfor være komplementært. Erfaringer fra andre land tyder på at det er et betydelig potensial for at hjemmeboende vha. teknologiske løsninger kan mestre egen medisinering i langt større grad enn slik det praktiseres i dag. I enkelte tilfeller er det også aktuelt og naturlig at pårørende bidrar til økt selvhjulpenhet for eksempel gjennom kvalitetssikring at medisin blir tatt som forutsatt. Prosjekt: Medisinering i hjemmet 7

8 Prosjekteier I Bjugn kommune Fylkesmennene i Midt-Norge har tatt initiativ til en satsing på velferdsteknologi, og kommunene som deltar har valgt ulike fokusområder. Bjugn kommune ønsker å undersøke potensial for bedre ressursutnyttelse innen hjemmesykepleien dersom man ved implementering eller utvikling av nye metoder eller ny teknologi kan gi hjemmeboende større mulighet til å ta ansvar for egen medisinering. Det passet derfor svært godt at InnoMed opplyste at de ønsket å gjennomføre et forprosjekt innenfor dette temaet. Bjugn kommune påtar seg derved å være prosjekteier i dette prosjektet, se vedlagte forankringsbrev underskrevet av kommunalsjef Siv Iren Stormo Andersson. Hun har også deltatt i Hagen-utvalget Innovasjon og omsorg. Rådgiver Rita Langvold i kommunen har skaffet noen relevante nøkkeltall pr. dato: Bjugn kommune har ca innbyggere Kommunen har ca 290 brukere av hjemmesykepleie o Derav har 111 brukere (38 %) vedtak om legemiddelassistanse o Antall hjemmebesøk pr. uke for å gi medisiner er ca 727 o Tidsbruk pr. uke for opplegging av medisiner er ca 206 timer o 11 sykepleiere og fagarbeidere med delegert myndighet deltar i medisineringsaktiviteten Kommunen har forventninger om at innovasjonsprosjekt/tiltak som følge av dette forprosjektet vil kunne øke effektiviteten og kvaliteten mht medisinering i hjemmet i merkbar grad, og det anslås potensielle kostnadsreduksjoner mellom 20 og 50 %. Prosjekteier II Eidsberg kommune Eidsberg kommune er ansvarlig for Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Østfold. Fylket har 18 kommuner. Eidsberg kommune har for lengst innført multidose, og som nevnt tidligere ønsker Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Østfold å få testet ut en avansert medisindispenser fra Philips. Det vil være et prosjekt som også vil kunne gi verdifull input til dette forprosjektet. Her er noen nøkkeltall fra kommunen: Eidsberg kommune har ca innbyggere Kommunen har ca 300 brukere av hjemmetjenester o Derav mottar ca 260 hjemmesykepleie og ca 125 har vedtak om legemiddelassistanse o 20 sykepleiere i turnus av ca 40 ansatte i turnus innen pleie og omsorg Utviklingssenteret for hjemmetjenesten i Østfold v/eidsberg kommune har også forventninger om at forprosjektet vil kunne bidra til å initiere viktige innovasjonsprosjekt. 3. Målsetting Hovedmålsettingen med forprosjektet er å etablere ett eller flere hovedprosjekt innenfor området medisinering i hjemmet, på bakgrunn av en grundig behovskartlegging og konseptutvikling. Hovedprosjektene vil ha som målsetting å gi løsninger som bidrar til: At den enkelte bruker i større grad klarer å administrere egen medisinering selv uten at det går ut over kvalitet/sikkerhet. Å øke kvalitet og effektivitet på medisinering i hjemmet. Prosjekt: Medisinering i hjemmet 8

9 4. Prosjektbeskrivelse Arbeidet deles inn i 9 delaktiviteter. Aktivitet 1: Forankring A) Forankring i helsesektor: Prosjektet er forankret i Bjugn kommune og Eidsberg (som driver Utviklingssenteret for hjemmetjenesten i Øsfold), men flere andre kommuner har signalisert sin interesse for prosjektet. Dette gjelder kommunene Trondheim og Bærum. Prosjektet vil nå etablere en referansegruppe der Trondheim kommune er solid representert. B) Potensielle industrielle samarbeidspartnere: Industriaktørene MedOnTime AS og Health Tech AS er informert om at InnoMed iverksetter dette initiativet. Begge er helt sentrale aktører, som begge har ambisjoner om å vokse innenfor området medisinering i hjemmet. Begge disse vil være tett på i dette prosjektet. InnoMed vil i tillegg ha dialog med Abilia AS og grossistene Norsk Medisinaldepot AS, Apokjeden AS og Alliance UniChem. Aktivitet 2: Behovskartlegging Målet med behovskartleggingen er å oppnå en tilstrekkelig god innsikt i de problemstillinger, som det må tas hensyn til i utviklingen av nye løsninger. Behovskartleggingen vil bli utført som en kvalitativ analyse basert på observasjoner og halvstrukturerte intervjuer. Behovskartleggingen vil forsøke å inkludere innsikt fra alle viktige interessenter. Eksempler på slike informanter er: Brukere i hjemmet, pårørende, personell som pakker medisiner på sonekontor, hjemmetjenesten som leverer og sikrer at medisiner blir tatt, fastlege, kommunefarmasøyter, firmaer som pakker multidose, apotek, grossister og bedrifter som lager løsninger for sikker medisinering. Etter krav fra styringsgruppen i InnoMed vil også personer som er brukere av, eller involvert i gjennomføring av, Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) bli involvert. Den endelige mengde interessenter forventes å bli rundt personer. Det vil også være kontakt mot andre, tilgrensende prosjektaktiviteter. Aktivitet 3: Kartlegging og vurdering av eksisterende løsninger For å få et godt inntrykk av eksisterende løsninger innenfor området, vil leverandører og produsenter nasjonalt og internasjonalt granskes. Aktiviteten vil bli gjennomført parallelt med behovskartleggingen for å utnytte kunnskapen gjennomført i begge aktiviteter. Informasjonskildene for denne aktivitet tenkes å være: ansatte i sektoren, produktkataloger og internett. Dette forventes å kunne resultere i en oversikt over eksisterende bedrifter, produkter og tjenester på markedet. Aktivitet vil dessuten ha som mål å skape en oversikt over hvilke teknologier, gjerne fra andre områder, som har potensial for å finne anvendelse i nye løsninger. Aktivitet 4: Bearbeiding av informasjon Etter endt behovskartlegging og kartlegging av eksisterende løsninger vil en sitte igjen med mange uttalelser, observasjoner og opplysninger som direkte eller indirekte beskriver behovene for nye løsninger. Dette materialet bearbeides, analyseres og struktureres slik at man får en totaloversikt over viktige områder som bør prioriteres. Prosjekt: Medisinering i hjemmet 9

10 Aktivitet 5: Finne bedrifter for videreføring Bedriftene MedOnTime AS og HealthTech vil begge være sentrale aktører for prosjektet, og vil være tett på i hele prosjektperioden. Begge vil intervjues tidlig i prosjektet, hvor en også vil vurdere løsningene som disse bedriftene tilbyr. Aktivitet 6: Konseptutvikling av nye løsninger Med utgangspunkt i bearbeidet informasjon i aktivitet 4 og inviterte partnere, vil det bli utviklet flere konseptforslag som skal innfri behovene til nye løsninger. I den grad at industripartner er opplagt, vil disse inviteres til en slik aktivitet. Aktiviteten vil gjerne bestå av en kombinasjon av kreative kaotiske metoder og mer stringente, systematiske metoder. I starten vil det skapes en bred vifte av ideer som etter hvert vil forfines og detaljeres steg for steg inntil det bare er noen få, men gode, konsepter igjen. Underveis i denne prosess vil midlertidige konseptforslag dessuten bli presentert for kommende brukere. Tilbakemeldingene vil da i etterkant danne basis for løpende endringer av konseptforslagene. Aktivitet 7: Markedsvurdering av nye løsninger Etter endt konseptutvikling av forslag til nye løsninger skal det lages en beskrivelse av hvordan disse nye løsningene skal skape ny verdi for bruker. Følgende sentrale områder vil bli besvart: 1) Hvem er brukere og kjøper av ny løsning? 2) Hva er viktige egenskaper med ny løsning? 3) Hvordan og hvorfor vil denne løsningen oppleve levedyktighet i markedet? og 4) Hvordan bredde løsning i helsesektoren? Aktivitet 8: Etablering av hovedprosjekt Med bakgrunn i de skisserte konsepter og dialogen med industrien og prosjekteier har prosjektet som målsetting å avdekke mulighetene for å videreføre prosjektet i ett eller flere hovedprosjekt. Hvis det eksisterer et grunnlag for videreføring, vil InnoMed ta rollen som pådriver for å få hovedprosjekt i gang så raskt som mulig. InnoMeds viktigste rolle i dette forløp tenkes å være nettverksbygging og bistand i forhold til kundepartnere og virkemiddelapparat. Aktivitet 9: Rapportering Prosjektet vil levere en sluttrapport som oppsummerer resultatene fra forprosjektet, i henhold til InnoMeds rapportmal. Rapporten gjøres offentlig tilgjengelig, gjennom publisering på InnoMeds nettside. 5. Leveranser Prosjektets primære leveranse er en innsats for å etablere ett eller flere hovedprosjekter. Sekundært vil det bli levert en rapport som oppsummerer aktivitetene, resultatene av behovskartleggingen, de utviklede konseptideer og erfaringene fra prosjektet. Prosjekt: Medisinering i hjemmet 10

11 6. Organisering Forprosjektet vil utføres i samarbeid mellom InnoMed v/sintef og de to prosjekteierkommunene Bjugn og Eidsberg Prosjekteiere: Bjugn kommune: Eidsberg kommune: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: InnoMed v/sintef Bjugn kommune Eidsberg kommune InnoMed v/sintef Referansegruppe: Trondheim kommune Sykehusapotekene i Midt-Norge InnoMed v/sintef Siv Iren Stormo Andersson, kommunalsjef Jan Erik Fredriksen, helse- og velferdssjef InnoMed v/espen H. Aspnes, SINTEF, innovasjonsrådgiver for InnoMed i Helse Midt-Norge InnoMed v/jarl Reitan, SINTEF Helse Jarl Reitan, forskningsleder (prosjektleder) Arild Risvik, enhetsleder Eivind Bjørnstad, prosjektleder, Utviklingssenteret for hjemmetjenesten i Østfold Nina Vanvik Hansen, sykepleier, forskningsing. Silje Bøthun, produktdesigner Klara Borgen, rådgiver Torgeir Fjermestad, lege (Legevakta) Elisabeth Sangesland, fagkoordinator, sykepleier, Nidarvoll sone Liv Johanne Wekre, farmasøytisk rådgiver Espen H. Aspnes, innovasjonsrådgiver for InnoMed i Helse M-N Prosjekt: Medisinering i hjemmet 11

12 7. Tidsplan og budsjett Arbeidet vil startes opp umiddelbart etter eventuell innvilgning. Tidsplan er angitt i måneder etter oppstart. Planlagt oppstart er medio oktober Prosjektet har 6. mnd varighet. Aktivitet 1: Forankring Aktivitet 1. mnd 2. mnd 3. mnd 4. mnd 5. mnd 6. mnd Aktivitet 2: Behovskartlegging Aktivitet 3: Kartlegging og vurdering av eksisterende løsninger Aktivitet 4: Bearbeiding av informasjon Aktivitet 5: Finne bedrifter for videreføring Aktivitet 6: Konseptutvikling av nye løsninger Aktivitet 7: Markedsvurdering av nye løsninger Aktivitet 8: Etablering av hovedprosjekt Aktivitet 9: Rapportering Prosjekt: Medisinering i hjemmet 12

13 Aktivitet Time-kostnad InnoMed Direktekostnad Totalt Prosjektledelse Aktivitet 1: Forankring Aktivitet 2: Behovskartlegging Aktivitet 3: Kartlegging og vurdering av eksisterende løsninger Aktivitet 4: Bearbeiding av informasjon Aktivitet 5: Finne bedrifter for videreføring Aktivitet 6: Konseptutvikling av nye løsninger Aktivitet 7: Markedsvurdering av nye løsninger Aktivitet 8: Etablering av hovedprosjekt Aktivitet 9: Rapportering Totalt Prosjekt: Medisinering i hjemmet 13

14 8. Oppsummering i henhold til kvalifikasjonskriterier 1) Identifisert innovasjonsprosjekt fra forstudie Medisinering i hjemmet 2) Type innovasjonsprosjekt Prosjektet har i utgangspunktet fokus på utvikling av produkter med kommersiell verdi. Utvikling og bruk av ny teknologi kan også lede til utvikling av en ny tjeneste. Prosjektet kan også lede til at man vil teste ut teknologi som er tilgjengelig internasjonalt. 3) Prosjekteiere i sektor Prosjekteiere for dette prosjektet er Bjugn kommune v/siv Iren Stormo Andersson, kommunalsjef og Eidsberg kommune v/jan Erik Fredriksen, helse- og velf.sjef. Prosjektet eies i et partnerskap. 4) Behovets størrelse Helsedirektoratet har i en rapport bekreftet at ca 10 % av alle innleggelser av eldre i medisinsk avdeling er forårsaket av legemiddelrelaterte problemer. Kommunene bruker meget store ressurser på opplegging av medisiner og hjemmebesøk for legemiddelassistanse og ser store muligheter for effektivisering dersom f.eks. brukere (gjerne i samarbeid med pårørende) vha av teknologi kan ta større ansvar for egen medisinering. Erfaringer fra andre land bekrefter at det er et stort potensial for effektivisering gjennom bruk av nye løsninger uten at det forringer kvaliteten. Flere andre kommuner har fremhevet området som viktig. Trondheim kommune og Bærum kommune er to av disse. Begge har fremhevet sikker medisinering som strategisk viktige satsinger for sitt arbeid. 5) Marked Antall multidosebrukere alene er anslått til å være brukere. I Sverige er det brukere og i Danmark , bare i bruken av multidose. I tillegg kommer brukere som medisineres i hjemmet, men som ikke benytter mulitdose. Her inkluderes også privatpersoner som ikke mottar kommunale tjenester, men som ønsker å klare seg best mulig selv. Markedet for nye teknologiske løsninger er stort både overfor det offentlige pleie- og omsorgsapparatet og privatmarkedet. 6) Industripartnere Bedriftene MedOnTime og Health Tech er høyaktuelle for prosjektet. En annen er Abilia AS, norsk avd. av svenske Abilia AB som eier flere større hjelpemiddelprodusenter i Norge. 7) Prosjektets unikhet Det er ikke kjent for prosjektgruppen om lignende prosjekter som har fokus på medisinering i hjemmet. 8) Prosjektaktiviteter Sentrale aktiviteter i prosjektet er forankring, behovskartlegging, konseptutvikling og bistand i etablering av hovedprosjekt. Prosjekt: Medisinering i hjemmet 14

15 9. Referanser Brekke, M., & al. (2008). Pharmacologically inappropriate prescriptions for elderly patients in general practice - How common? Baseline data from the prescription peer academic detailing (Rx-PAD) study. Pharmacoepidemiology and Drug, 105. Brekke, M., & al. (2006). Self-reported drug utilization, health, and lifestyle factors among year old community dwelling individuals in Western Norway. The Hordaland Health Study (HUSK). BMC Public Health, Vol 6, Art 121. Curtis, L., & al. (2004). Inappropriate prescribing for elderly Americans in a large outpatient population. Archives of Internal Medicine, Helsedirektoratet. (2011). Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien - IS Oslo: Helsedirektoratet. Kvernes, S., & Berg, T. M. (1996). Center for Quality of Management Journal. Kvernes, S., & Berg, T. M. (Vol. 5 No. 3, 1996). Proactively Identifying Business Opportunities in Health Care by Applying Concept Engineering. Center for Quality of Management Journal. Mannesse, C., & al. (2000). Contribution of adverse drug reactions to hospital admission of older patients. Age and Ageing, Ruths, S., Straand, J., & Nygaard, H. (2003, June). Multidisiplinary medication review in nursing home residents: what are the most significant drug-related problems? The Bergen District Nursing Home (BEDNURS) study. Quality & Safety in Health Care, ss Straand, J., & Rokstad, K. (1999). Elderly patients in general practice: diagnoses, drugs and inappropriate prescriptions. Family Practice, Wekre, L. J., & al. (2010). Multidose drug dispensing and discrepancies between medication records. QHC Online First. Zana, A. (2010). Multidose - rett og rimelig? - Fører multidose til riktigere legemiddelbruk og lavere kostnader blant hjemmeboende pasienter? Oslo: Apotek1. Prosjekt: Medisinering i hjemmet 15