Møteinnkalling nr. 12/2017

Transkript

1 Møteinnkalling nr. 12/2017 Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Statens Hus Møtedato: Tid: 10:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Anne M. Standahl, som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ogne Undertun ORD AP Hans Eide VARAORD SP Sissel Eide Fremstad MEDL AP Anne Torill Rødsjø MEDL AP Mette Mari Leseth-Holm MEDL SV Walter Braa MEDL FRP Einar Aaland MEDL H 1

2 Saksnr Innhold Lukket Referatsaker: RS 17/40 Søknad om startlån og tilskudd til etablering X RS 17/41 Startlån X RS 17/42 Søknad om startlån og tilskudd X RS 17/43 Svar på søknad om offentlig skjenkebevilling i Bjugnhallen PS 17/33 PS 17/34 Saker til behandling: PS 17/35 Eiendomsskatt 2018 Sluttrapport UKM fylkesmønstring for Sør- Trøndelag 2017 Organisering av næringsutviklingsarbeidet i Bjugn kommune PS 17/36 Avgifter, gebyrer m.m PS 17/37 Budsjett Bjugn kommune 2018 PS 17/38 Saldering PS 17/39 Verdivurdering X PS 17/40 Oppfølging av sak 17/32, arbeidsavtale rådmannen X 2

3 Referatsaker: RS 17/40 Søknad om startlån og tilskudd til etablering RS 17/41 Startlån RS 17/42 Søknad om startlån og tilskudd RS 17/43 Svar på søknad om offentlig skjenkebevilling i Bjugnhallen Saker til behandling: PS 17/33 Sluttrapport UKM fylkesmønstring for Sør-Trøndelag

4 SAKSFRAMLEGG Arkiv: C03 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/33 Formannskapet Saksbehandler: Ådne Røkkum Sluttrapport UKM fylkesmønstring for Sør-Trøndelag 2017 Vedlegg: Sluttrapport for UKM Fylkesmønstring 2017 Sakens bakgrunn og innhold: Våren 2017 feirer Bjugn kulturhus 10 års jubileum bl.a. ved å arrangere UKM fylkesmønstring for Sør-Trøndelag den april. Samme arrangement markerte åpningen av Bjugn kulturhus, Sør-Trøndelags første kulturhus, etter Trondheim og Røros, i UKM fylkesmønstring 2017 var den største fylkesmønstringen i Sør-Trøndelag noensinne, og dette arrangementet er med på å befeste Bjugn kulturhus som en av fylkets viktigste kulturarenaer de siste 10 årene. Interessen for UKM i vår landsdel er størst i hele landet. Bjugn kommune har lang erfaring som UKM kommune, og har, i tillegg til lokalmønstringer, arrangert flere fylkesmønstringer og har vist at man har kompetanse, erfaring, arenaer, evne og kapasitet til å gjennomføre slike arrangement. Basert på erfaringene fra 2017 har Bjugn kommune igjen søkt og fått fylkesmønstring for 2018, og er nå i full gang med å planlegge det som vil bli en av to fylkesmønstringer i den Trøndelag fylkeskommune (Bjugn og Grong). Vurdering/oppsummering: UKM fylkesmønstring for Sør-Trøndelag 2017 i Bjugn kulturhus, ble en ubetinget suksess. Dette gjelder både i antall deltakere og hvordan mønstringen ble gjennomført. Samarbeidet med Sør-Trøndelag fylkeskommune fungerte godt. Økonomisk ble det er overskudd og mye av dette skyldes økonomiske bidrag fra næringslivet og vi retter en særlig takk til COOP, Rema1000 og KIWI. Folkehelsevurdering: UKM fylkesmønstring for Sør-Trøndelag 2017 hadde stor betydning for folkehelsen. Over 600 ungdommer fra hele fylket var samlet i Bjugn for å uttrykke seg gjennom musikk, dans og andre kunstformer. I tillegg er dette arrangementet en stor sosial happening for alle som deltar. Rådmannens innstilling: Sluttrapport for UKM Fylkesmønstring 2017 tas til orientering. Økonomisk overskudd på kr ,- settes av på fond og skal benyttes til å styrke arbeidet med UKM i Bjugn kommune fram til

5 5

6 UKM Fylkesmønstring Bjugn Sluttrapport for UKM Fylkesmønstring 2017 Bjugn kommune april

7 UKM Fylkesmønstring Bjugn Innledning Bjugn kommune arrangerte i 2017, UKM Fylkesmønstring, 10 år etter siste gang (2007). Vi vil innledningsvis takke fylkeskommunen og Midtre Gauldal kommune for all støtte og gode råd i forbindelse med arrangementet. En takk går også til Fosen videregående skole, ved rektor, for lånet av skolebygningen. Vi retter også en takk til alle frivillige som stilte opp og gjorde det mulig for oss å gjennomføre et vellykket arrangement. Flere av oss i arrangørstaben var også med og arrangerte fylkesmønstringen i 2007, slik at en god del av erfaringene fra den gangen ble med i planleggingen og gjennomføringen. Fylkesmønstringen foregikk ved Bjugn Kulturhus/Fosen videregående skole. I tillegg ble de to tidligere internatbygningene og deler av Botngård skole benyttet til overnattinger. Vi hadde også et tilbud med fri bruk av skøyteisen i Fosenhallen og en reserve-dusjløsning i Bjugnhallen. Vi kan dermed si at vi var i stand til å levere et kompakt tilbud til våre gjester. Organisering Bjugn kommune var, sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune formell arrangør. Prosjektledere: Bjørnar Harøy Hans Eide Styringsgruppe: Bjørnar Harøy, kulturskolerektor Bjugn kommune Hans Eide, varaordfører Bjugn kommune/rådgiver Campus Fosen KF Øystein Eide, fagsjef kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) Tor Erik Munkevoll, rådgiver regional utvikling/kulturutvikling STFK Maia Revdal, rektor Fosen videregående skole Svein Strugstad, kulturhussjef, Bjugn Kulturhus Jorunn Eide, leder frivilligsentralen Bjugn kommune Viggo Rødsjø, pensjonist (tidligere lærer ved Fosen vgs.) Marit Alvilde Antonsen, ungdomsrådet Bjugn kommune 2 7

8 UKM Fylkesmønstring Bjugn Ansvarsområder: Bjørnar Harøy: Lydteknikk FOH (Front of house): Arnt Grande Monitorteknikk: Thomas Eide Lysteknikk: Yngve Henriksen Scenecrew: Divided Multitude Inspisienter: Liv Dagrun Ørsleie, Trine Onsøien og Karin Solem Konferansierer Videoproduksjon: Torbjørn Olden/Petter Hofstad og UKM-Norge Nedlasting av lydspor Øvingsplaner/lydprøver Forestillingsplaner/forestillinger Workshops/aktiviteter Hans Eide: Økonomi, budsjett, regnskap Sekretariat Nettredaksjon Nattevakter Ledermøter Billettsalg: Biblioteket v/signe Woldseth Billettkontroll/vakthold/brannkontroll i kulturhuset: Valsfjord Mannskor Kiosk/kafeteria: Valsfjord mannskor/kor e karran Øystein Eide: Overordnet ansvar sammen med prosjektlederne Kontakten med kommunene Hovedansvar for juryene Unge arrangører o Siri Persdatter Sortland o Bøgdabråk (Åpen scene) Tor Erik Munkevold: STFK arrangør 3 8

9 UKM Fylkesmønstring Bjugn Maia Revdal: Skoleeier Fosen videregående skole (skolebygget) Bruk av skoleklasse til kommuneguider: Salg, service og samferdsel v/eskil Ervik Gundhus Bruk av elevbedriften «Kaktina UB» til servering: Matfag v/geir Arne Rømo Svein Strugstad: Overordnet ansvar for Bjugn Kulturhus Kunstutstilling i foajeen Filmforestilling Markedsføring Sponsorer Jorunn Eide: Frivillige til servering, renhold Servering/bespisning o Ungdomsbedrift matfag v/fosen vgs: All bespisning til deltakere, ledere og stab o Valsfjord mannskor og Kor e karran: Kiosk og kafeteria Viggo Rødsjø: Overnattinger i Fosen vgs, nedre og øvre internat, og Botngård skole o Planlegging, fordeling av kommuner o Kontakt med kommuneguidene Marit Alvilde Antonsen: Kunstkatalog, foto og presentasjon Sekretariat 4 9

10 UKM Fylkesmønstring Bjugn Program, konserter, underholdning og aktiviteter Torsdag 20. april klokka Tekniske prøver i Bjugn Kulturhus Fredag 21. april klokka Tekniske prøver i Bjugn Kulturhus Fredag 21. april klokka Åpen scene i Snekkerverkstedet (Fosen vgs.) Lørdag 22. april klokka Tekniske prøver i Bjugn Kulturhus Lørdag 22. april klokka Åpning av fylkesmønstringen i foajeen Lørdag 22. april klokka Forestilling 1 (Bjugn Kulturhus): Bjugn, Hemne og Klæbu Lørdag 22. april klokka Åpning av kunstutstillingen i foajeen Lørdag 22. april klokka Låtskriverkurs m/ulf Risnes (Bjugn Folkebibliotek) Lørdag 22. april klokka Forestilling 2: Skaun, Melhus, Ørland og Åfjord Lørdag 22. april klokka Sangkurs m/maria Garli (Nedre internat) Lørdag 22. april klokka Dansekurs m/trine Onsøien (Musikkrom Botng. Skole) Lørdag 22. april klokka Forestilling 3: Trondheim, Oppdal, Meldal og Åfjord Lørdag 22. april klokka Forestilling 4: Rennebu, Agdenes, Malvik og Selbu Lørdag 22. april klokka Forestilling 5: Snillfjord, Rissa, Holtålen og Røros Lørdag 22. april klokka Åpen scene i Snekkerverkstedet (Fosen vgs.) Søndag 23. april klokka Filmforestilling i auditoriet (Fosen vgs.) Søndag 23. april klokka Forestilling 6: Midtre Gauldal, Orkdal, Hitra og Frøya Søndag 23. april klokka Juryenes kunngjøring og avslutning Sekretariat Vi valgte å plassere sekretariatet i resepsjonen til Fosen videregående skole. Der var det godt trådløst nett og det var ellers greit å holde oversikten. Bemanningen var fra 2 8 personer. Sekretariatet ble også brukt som base for brannvaktene gjennom natten. Teknisk utstyr All leveranse av teknisk utstyr var i regi av Bjugn Kulturhus. Siden mye av det tekniske utstyret var over 10 år, var det behov for noen oppgradering av det tekniske utstyret. UKM var dermed en fin anledning til å initiere denne investeringen. Nytt digitalt miksebord og deler av lysriggen var dermed på plass til UKM. Bjugn Kulturhus har dermed det meste av teknisk utstyr på plass, men det ble leid inn splittskap og digitalt miksebord for å kunne tilby egen monitormiks. Dette er viktig for å gi artistene like og gode arbeidsforhold. Samtidig ble det kun brukt den monitoringen som var nødvendig for de enkelte artistene, slik at unødvendig strølyd ble unngått. 5 10

11 UKM Fylkesmønstring Bjugn Vi klarte å levere instrumenter og backline av ypperste kvalitet, som for eksempel kulturhusets eget Yamaha konsertflygel, Yamaha el-piano, Nord orgel, Gretch trommer, Fender Super Reverb, Vox AC30, Marshall JVM og Marshall Combo gitar-amper og Mark og Ampeg bassamper. Vi valgte å bruke fast band-stand bak på scenen. Vi vurderte også å sidestille gitar- og bassamper, men vi fant ut at de fleste gitaristene og bassistene var vant med å ha ampene bak seg. Løsningen med egen tekniker på hvert sitt instrument er en kjempefordel. Vi brukte mobile monitorer på hjul i front som ble skjøvet inn og ut etter behov. Det akustiske flygel ble også skjøvet inn og ut. Sidemonitorer er et must for danserne. Dansearealet ble utvidet med 2 dansematter foran på parketten, men vi ser at 1 hadde vært tilstrekkelig. For å sikre raskere lydprøver er det viktig at alle lydspor er på plass FØR lydprøven! Det er ikke godt nok å hente ut lydsporet fra PC til minnepinne når lydprøven er i gang. Det er også viktig å sende over RIKTIG lydspor. Det er også viktig at lydsporet har en fornuftig tittel. Her er det rom for forbedringer! Bjørnar Harøy hadde totalansvaret på scenen, og hadde full kontroll på hele produksjonen. Med seg på scenen hadde han 5 scenearbeidere og 1 inspisient (3 som gikk på skift), som sammen med de kommunale lederne sørget for at alle artistene var på plass til rett tid. Sammen med de 2 lydteknikerne på lyd, FOH og monitor og 1 lystekniker ble det levert en teknisk produksjon av ypperste kvalitet. PH Lighting med Petter og Torbjørn ble leid inn for å filme sceneforestillingene og legge de ut på UKMs hjemmesider. I tillegg bidro UKM-Norge i dette arbeidet. Bjugn Kulturhus og Fosen videregående skole driftes datateknisk av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Alle fikk god datatilgang gjennom det fylkeskommunale gjestenettet med en egen UKM-pålogging som fungerte optimalt. I tillegg hadde ansatte i fylkeskommunen de samme tilgangene som på fylkeshuset via skolens ansatte-nettverk. I anledning at åpningsseremoniene og avslutningsseremonien med jurykunngjøringen ble holdt i foajeen, rigget vi også et eget lydanlegg her. Kunstutstilling Kunstverkene ble sendt/levert til Bjugn folkebibliotek (lokalisert i samme bygg som kulturhuset), hvor de ble lagret i et eget rom. Onsdag og torsdag før mønstringen ble kunstverkene pakket ut, fotografert og hengt/satt opp i foajeen til kulturhuset. Ellen Strugstad Mathisen, håndverkslærer ved Botngård skole fikk ansvaret for kunstutstillingen. Sammen med seg hadde hun Rikke Gjelseth og Marit Alvilde Antonsen. Vi må kunne si at vi var svært 6 11

12 UKM Fylkesmønstring Bjugn fornøyd med deres arbeide. Etter vår mening fungerte plasseringen av kunstutstilling perfekt. Alle deltakerne på mønstringen måtte passere kunstverkene på tur til og fra scene og dusjanleggene. Den offisielle åpningen ble organisert av Unge Arrangører, med servering av sjampagne, og det var kultursjef i Bjugn kommune, Ådne Røkkum som åpnet utstillingen. bilder av alle kunstverkene ble lagt inn i en Power-point-presentasjon som ble lagt ut på UKMs hjemmesider. Sceneforestillinger Sceneforestillingene ble satt sammen i et samarbeide mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune ved Øystein Eide og arrangøren ved prosjektleder Bjørnar Harøy. Geografi og kommunenes ønsker ble lagt til grunn for rekkefølgen. Dette medførte noe ekstraarbeid for scenecrew og ekstra tidsforbruk ved at det ble behov for hyppige omrigginger på scenen. Ved å samle bandinnslag, flygelinnslag og danseinnslag i egne korte bolker kunne vi spart både tid og arbeid. Det store spørsmålet blir da om vi ville fått en like bra forestilling. Som i Midtre Gauldal i 2016 valgte vi å ha fem forestillinger på lørdag, dette med tanke på hjemreisen på søndag. Med filmforestillingen i et eget lokale kunne vi også bruke kulturhuset til lydprøver søndag morgen. Hver av forestillingene er i overkant lange. Spesielt for teknikerne ble det nesten ikke pauser gjennom spesielt lørdagen. Det må derfor vurderes endringer her. Bjugn Kulturhus har fast avtale om bruk av Valsfjord mannskor til billett- og brannvakter under forestillinger. Koret sørger for innslipp og billettkontroll. I tillegg patruljerer koret områdene bak scenen under forestillingene. Dette er påkrevd på grunn av at vi bruker røykmaskin og derfor må koble ut noen sløyfer på brannvarslingsanlegget. Filmforestilling Filmforestillingen ble arrangert i auditoriet ved Fosen videregående skole. Auditoriet er ikke helt optimalt med tanke på filmvisning. Rommet har lyse vegger og en del lysinnslipp fra vinduene. Med litt jobbing fikk vi redusert lysinnslippet til et minimum, og framvisningen fungerte rimelig greit. Kenneth Skarsvåg, lærer ved Botngård skole ble leid inn for å rigge og gjennomføre forestillingen. Auditoriet har en kapasitet på ca. 100 publikum, og med noen ekstra stoler fikk vi plass til alle som ønsket å se forestillingen. Overnatting Vi var så heldige at vi fikk benytte Fosen videregående skole og Botngård skole til overnattinger. Sammen med de to tidligere internatbygningene hadde vi svært god kapasitet på overnattinger. Alle bygningene ligger innenfor rimelig gangavstand. På Fosen videregående skole bestemte rektor at deres elever skulle rydde bort stoler og bord på forhånd og sette tilbake etter bruken. Dette gjorde vårt arbeid mye enklere. Det var ellers noen utfordringer knyttet til at enkelte av deltakerne kom med senger som var opptil 2 x 2 meter store. Vi måtte 7 12

13 UKM Fylkesmønstring Bjugn derfor ta i bruk noen grupperom for at alle skulle få plass. Viggo Rødsjø gjorde en solid jobb. Med seg hadde han elever fra Service, salg og samferdsel ved Fosen vgs. og deres lærer Eskil Gundhus. Elevene sørget for en gjennomgang av rommene og inn-kvittering ved ankomst, og en ny gjennomgang og utkvittering ved avreise. Servering/bespisning All servering/bespisning til deltakere, ledere og arrangørstab foregikk i kantina ved Fosen videregående skole. Denne tjenesten kjøpte vi fra elevbedriften ved Fosen vgs. Vi var heldige og fikk sponset store deler av matvarene. En stor takk til Coop Extra, Rema 1000, Kiwi og Marine Harvest. Menyen var satt opp ut i fra en forventning fra tidligere år. Det betyr pølsemeny ved ankomst fredag kveld og taco-buffet lørdag kveld. Til lunsj fredag (og lørdag) ble det servert laks med pasta. Det ble gjort, i første rekke for å profilere Bjugn som oppdrettskommune. Til frokost lørdag og søndag ble det servert ordinær brødmat. Vi delte inn kommunen i puljer med veiledende spisetider. Det gjorde at det var minimal ventetid i kantina. I tillegg serverte vi frukt hele dagen. Elevbedriften taklet det å servere over 500 personer på en utmerket måte og de frivillige som var satt opp som ekstravakter under måltidene var overflødige. De ble derfor satt til å utføre løpende renhold av bordene. Tilbakemeldingene fra Fosen vgs. ved lærer på matfag var et stort overskudd av brødmat og pålegg. Vi hadde ellers for liten kapasitet på renovasjonskontainer, men Fosen Renovasjon løste det problemet med hurtig respons på mandag etter mønstringen. Renhold Renholderne på Fosen videregående skole/i kulturhuset sørget for et strøkent bygg ved innrykk fredag ettermiddag. I løpet av helgen hadde vi frivillige til å vaske toalettene og dusjene og etterfylle papir. De tømte også søppel og ryddet. Mandag morgen sørget skolens renholdere for at skolen igjen var klar for elevene. På Botngård skole hadde vi også frivillige som vasket toalettene, fylte på papir og tømte søppel. Tilbakemeldingene fra renholderne etter mønstringen var svært positive. Unge arrangører ryddet amfiet i kulturhuset mellom alle forestillingene. Vakthold Gjennom natten, fra midnatt til klokka 08.00, hadde vi til enhver tid åtte vakter i de fire bygningene som vi brukte til overnatting. Vaktene skulle primært patruljere med tanke på å oppdage en eventuell brann, men ellers sjekke at ingen uvedkommende var i byggene og ellers sørge for ro og orden. Vaktene ble delt i to, første vakt fra midnatt til klokka 04.00, og andre vakt fra klokka til klokka De to vaktene som hadde ansvaret for Botngård skole, 8 13

14 UKM Fylkesmønstring Bjugn ordnet seg en base der og gikk streifvakter hvert kvarter. Vaktene på Fosen vgs (2 stk), øvre (2 stk) og nedre (2 stk) internat, hadde base i sekretariatet og de gikk også streifvakter hvert kvarter. Kiosk/kafeteria Denne tjenesten satte vi bort til Valsfjord mannskor og Kor e karran (damekor). De fikk tildelt et rom i tilknytning til foajeen som de benyttet til kafeteria. I tillegg hadde de en kiosk i foajeen, like nedenfor trappa ved hovedinngangen. De største utfordringene her var dårlig mobilnettverk til bankterminalene. Sidearrangement Åpen scene Vi var så heldige at vi fikk låne snekkerverkstedet på Fosen vgs. til dette arrangementet. Vi leide inn bandet «Bøgdabråk», med utstyr og 2 instruktører, begge musikere og lærere i videregående skole. Her fikk deltakerne starte med blanke ark. De hadde snekkerverkstedet hvor de måtte rigge scene og en buss lastet med utstyr. Med dette som utgangspunkt, rigget de et ferdig lokale, klart for å ta imot artistene. Klokka lørdag og søndag var det konserter med «stinn brakke». Her fikk vi gode tilbakemeldinger på både lokalet og atmosfæren i det. Kurs i skapende skriving Ulf Risnes holdt kurs i skapende skriving med ca 25 deltakere. Kurs i improvisasjon Maria Garli holdt kurs improvisasjon med ca 25 deltakere Kurs i dans Trine Onsøyen holdt kurs i dans med ca 25 deltakere Isaktivitet i Fosenhallen Lørdag og søndag hadde alle deltakere og ledere tilbud om gratis bruk av isen, og gratis leie av skøyter i Fosenhallen. 95 personer benyttet seg av dette tilbudet. Øvingsrom i musikkverkstedet Vi hadde 3 øvingsrom tilgjengelige for øving i musikkverkstedet. Øvingstid ble bestilt i sekretariatet. Vi hadde også tilbud om innspilling i studioet i samme bygg. I tillegg ble også et grupperom på biblioteket benyttet til øvingsrom. Bordtennisbord i fellesarealene De to bordtennisbordene var populære tilbud. Vi måtte sette begrensinger på bruken, slik at den opphørte klokka Ellers var alle ballene slått i stykker tidlig på søndag morgen. Neste år MÅ det kjøpes inn flere baller 9 14

15 UKM Fylkesmønstring Bjugn Økonomi Regnskap for UKM Fylkesmønstring 2017 Kontonavn Regnskap Budsjett Bevertning kr ,46 kr ,00 Diverse materiell/utgifter kr 1 729,90 kr ,00 Annonser kr 9 952,20 kr ,00 Reisekostnader kr 3 187,75 Renovasjon og renhold kr 3 038,40 Leie av teknikere kr ,00 kr ,00 Leie av utstyr kr 5 000,00 Dugnadsutbetaling kr ,00 kr ,00 Moms 8% kr 45,45 Prosjektledere kr ,76 kr ,00 Godtgjørelse til Frivilligsentralen kr ,00 kr ,00 Kjøp av tekniske tjenester (Bjugn Kulturhus) kr ,00 kr ,00 Billettinntekter kr ,00 kr ,00 Egenandeler fra kommunene kr ,00 kr ,00 Ref. fra fylkeskommuner kr ,00 kr ,00 Sponsorinntekter kr ,00 kr ,00 Overskudd kr ,08 kr - I henhold til prinsipper for kommunale regnskaper er inntekter/overskudd markert med minus (-) 10 15

16 SAKSFRAMLEGG Arkiv: Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/34 Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Ådne Røkkum Organisering av næringsutviklingsarbeidet i Bjugn kommune Sakens bakgrunn og innhold: I løpet av 2016 og 2017 er det gjort den del endringer i hvordan næringsutviklingsarbeidet i Bjugn kommune utføres. Det er tilsatt næringssjef som bl.a. har tatt over funksjonen som daglig leder i Kopparn utvikling AS og VIVA AS, gjennomført salg av Bjugn hotell og tatt del i arbeidet med å se på nye aktiviteter i Gullvika industriområde. Noen av endringene er gjennomført med bakgrunn i et behov for å ha mer kontroll på økonomiske utfordringer, men også for at Bjugn kommune som eier skal ha en bedre mulighet til å forankre næringsarbeidet i egen organisasjon. I saken redegjør rådmannen for hvordan næringsutviklingsarbeidet i Bjugn kommune foregår i dag, og inviterer politikerne til å mene noe om hvordan kommunen vil være best tjent med at dette arbeidet organiseres i fremtiden. 1) Hvilke selskaper Bjugn kommune eier og driver, og status Valsneset Utvikling Ansvar for Gullvika industriområde (60 mål) o Industrihall med «skrikende» behov for vedlikehold. Hallen benyttes noe til lager for campingvogner, båter og landbruksmaskiner. Behov for vurdering om hallen skal bestå eller om hele eller deler av hallen kan rives. Hallen er utleid til RITRO som båthotell (2017/18). o I tilknytning til hallen ligger kontor og personalfløy, som har et potensiale og som kan framstå som noe mer attraktiv hvis det ryddes, vaskes og foretas noe nødvendig vedlikehold. o Dypvannskai som absolutt har en verdi/potensiale og benyttes en god del. Trenger noe oppgraderinger og vedlikehold. o Lager for strekkstag til oljeplattform, sikker årlig inntekt. o Opsjonsavtale med MH om tomt (14 mål- «gropa») til mulig landbasert stamfiskproduksjon. Sikker årlig inntekt. 16

17 o Lagerområde for betydelige steinmasser (utsprengt fra «gropa»). Hvis dette kan fjernes har området potensiale som nærings-/industriareal. o Hele Gullvikaområdet trenger å ryddes. Det benyttes i dag som mer eller mindre lagerområde/deponi for ulike virksomheter, men det synes vanskelig å få en oversikt over hvem som eier hva. De gamle gårdshusene bør også rives. Ansvar for Vågan eiendommen på Valsneset (300 mål) o Store deler av eiendommer er regulert til næringsformål og ligger i tiknytning til Valsneset industriområde. o Skytefelt for Forsvaret. o Vågan gård, gårdstun med stort behov for vedlikehold. o Vågan gård er delvis utleid til Statsnail AS o Potensiale for næringsaktivitet og ev. bygging av havn. o Noe areal utleid til Melum Maskin AS, massedeponi. o Ny arealplan lages i 2017 (sammen med Valsneset industriområde). Ansatte: o Ulrik Rabben, daglig leder og Åge Myrvik, vaktmester Økonomi: o Inntekter: Opsjon fra MH, stag Statoil, utleie til RITRO, diverse småutleie, overføring fra kommunen, salg av stein/masse. o Utgifter: lønn daglig leder og vaktmester, renter/avdrag, andre driftskostnader. o 1,3 mill kr på «fond» etter salg av tomt til Botngaard AS. Videre drift: Anlegget i Gullvika er utleid til RITRO i 2017/18. Her må man vurdere om det er hensiktsmessig å drifte dette som et eget KF, eller om man kan legge dette inn under kommunal drift. Utfordringene er de samme. Økonomi/regnskap vil være det samme. Relativt store vedlikeholdsutfordringer. Ikke naturlig å se Vågan og Gullvika i sammenheng. Her må man lage en plan/strategi for Valsneset og en annen for Gullvika. Kopparn Utvikling AS Ansvar: Valsneset industriområde. o MH Fish Feed masterplan oppfølging o Pågående reguleringsplan for Valsneset/Vågan o Vindmøller Trønder energi o Botngaard AS Lagerhaller - Melum Maskin AS Valsneset eiendom AS o Steinbrudd kontrakt med NCC o Viva AS vindmøllekonsesjoner (vindmølletesting) - Blaaster konkurs fjerning av Blaastermølla vedlikehold av brakkerigger - ny aktivitet??? o Oppfølging av støyproblematikk Vågan skytefelt (Forsvarsbygg) o Oppfølging av Forsvarsbygg i hht. nedleggelse av antennestasjon for LORAN. Kjøp av areal og bygninger. o Tilrettelegging for nye etableringer (Botngaard Bioprotix AS, andre?) o Div. andre oppgaver (avtaler om drift av landbruksarealer, tillatelse til gåsejakt mm.) 17

18 Andre oppgaver: o Arbeid med og tilrettelegging for næringsutvikling i Bjugn kommune. Oppfølging og samarbeid med Bjugn næringsforening (BNF) Oppfølging og samarbeid med Bjugn sparebank. Oppfølging og samarbeide med Fosen VGS Oppfølgning og samarbeid med FOSENOPP Oppfølging kjøpesenter Fosensenteret Ulike Arrangementer/aktiviteter Saksbehandling næringsfond o Oppfølgning av arbeid i Næringsalliansen på Fosen, i samarbeid med Fosen regionråd. Økonomi: o Har midler til å drive ut o Selskapet har et lån på ca 13 mill kr., men betaler renter til Bjugn kommune på ca 7%. Dette er betydelig mer enn vanlig lånerente markedet og «overskudd» benyttes til å finansiere drift av kommunen. o Det er mulig at MH Fish Feed ønsker å utvide virksomheten i løpe av 2018/19, og dette kan generere potensielle inntekter fra salg av areal. o Kopparn Utvikling AS bærer nå kostnadene for drift av VIVA AS, og det er usikkerhet rundt en ev. demontering av vindmølla som Blaaster har på Valsneset. Denne er ute avdrift og Blaaster AS er konkurs. Videre drift: Det må vurderes om Kopparn Utviklign As er det redskapet man ønsker å benytte for å få til ønsket næringsutvikling. Etter utfasing av Inaq har man mer styring og kontroll med selskapet. Her må det vurderes om det er av betydning å ha et eget AS/styre/utvalg som jobber målrettet med næringsutvikling og om dette blir godt nok ivaretatt gjennom ved å organisere dette som et rent kommunalt anliggende. Man bør ha en prinsipiell holdning til salg av eiendom for å finansiere drift frigjorte midler burde enten ha vært brukt til nedbetaling av lån eller til investeringer som kan generere mer aktivitet på sikt Det er mulig å legge ned selskapet og overføre eiendommene til kommunen uten at det utløser skatt (litt usikkert da salgsverdi på gjenværende eiendom ikke er avklart). Det er en utfordring at Bjugn kommune har forutsatt inntekter fra Kopparn på om lag 1,8 mill kroner (rentene; ca 1.0 mill kroner, lønn daglig leder 0.8 mill. kr.) Hotell Lagunen KF Legges ned ila 2017 tidlig Hotellet er solgt for 13. mill. kr og det gjenstår å finne en løsning på økonomisk mellomværende med Strandkanten Eiendom AS Her forsvinner en fast kostnad på ca 0,8 mill kr som hotelldrifta har kostet Bjugn kommune siden 2009, men kommunen har tatt et tap og må betale renter og avdrag på gjenstående lån. Videre muligheter og målsettinger for næringsutvikling i Bjugn kommune: Det går godt for næringslivet i Bjugn kommune, og man begynner nå for alvor å se resultatene av flere store etableringer i løpet av de siste 6 7 årene. Bjugn kommune har nå 18

19 større vekst i sysselsettingen enn de fleste andre kommunene i Fosen. Bjugn kommune har også siden 2010 har hatt den desidert største befolkningsveksten i regionen med til sammen 274 nye innbyggere. Den positive utviklingen har først og fremst skjedd innen marin sektor med etablering og videreutvikling av bedrifter som Marine Harvest Fish Feed, Botngaard AS, O.E.M Aquaservice/Hydrolicer og Scanbio. Dette har bl.a. medført en fantastisk vekst i antall nye arbeidsplasser i Bjugn kommune de siste årene. Etableringen av Norges nye enebase for kampfly og vindmølleparker bl.a. på Storheia vil selvsagt gi størst effekt i de kommunene som er mest berørt, men det er all grunn til å tro at en god del av utvikling og vekst også vil komme Bjugn kommune til gode. Bjugn kommune har de siste årene satset på å bidra til næringsutvikling gjennom Kopparn Utvikling AS, som bl.a. har jobbet med følgende oppgaver og prosjekter: Valsneset industriområde («Masterplan» og reguleringsplan) Næringsalliansen på Fosen strategisk næringsplan for Fosen Strategisk næringsplan for Bjugn kommune Ulike events og arrangementer Utvikling av vindmølleteknologi og hydrogenproduksjon på Valsneset Bjugn kommunes næringsfond - administrasjon og saksbehandling I tillegg til Valsneset industriområde har flere aktører jobbet med å videreutvikle større og strategisk viktige industri- og nærings arealer i Bjugn: Reitan næringspark masseuttak som brukes til bygging av ØHF har gitt over kvm med næringsareal som vil stå klart til bruk i løpet av Myran Park AS; kvm. Første tomt er solgt og bebygd av Flexbace AS. Gullvika industriområde; steinuttak nye etableringer. Samarbeidet mellom næringsaktørene i Bjugn har fått et løft gjennom et stadig mer aktivt Bjugn næringsforum (BNF). Utbygging av nye kjøpesentra i våre nabokommuner har utfordret handelsvirksomheten i Bjugn, og det vil derfor være av særdeles stor betydning at initiativet BNF tok i 2016 med å igangsette bygging av nytt kjøpesenter i Botngård lykkes. I Juli 201 ble det etablert et utbyggingsselskap det flere aktører har gått inn med kapital for å finansiere planlegging/forberedelse for Fosensenteret. Av andre viktige prosjekter som Bjugn kommune har fått til i 2016 kan nevnes oppgradering av vei (akseltrykk 10 tonn) fra Botngård til Valsneset, og utbygging av bredbånd og mobiltelefoni i flere deler av kommunen. Gullvika industriområde har et uutnyttet potensiale, samtidig som at det ikke har vært gjort tiltak for å vedlikeholde/oppgradere bygg og arealer. Det vil være viktig å kunne legge til rette for ny aktivitet i Gullvika, noe som forutsetter en mer aktiv tilrettelegging og markedsføring av industriområdet. Industrihallene trenger vesentlig vedlikehold, og tilliggende steinmasser bør kunne fjernes for å frigjøre mer areal. I dette arbeidet må man ta hensyn tll MH s planer om et nytt stamfiskanlegg. De har opsjonsavtale på ca 14 mål (Gropa) der dette anlegget skal ligge hvis det realiseres. For Valsneset vil flere forhold være avgjørende for videre utvikling: 19

20 Ny kai. Eksisterende kai eies av MH, og har i dag meget begrenset funksjon som almenningskai. Det vil derfor være avgjørende at nytt kaianlegg etableres for å kunne etablere nye virksomheter på området. At steinuttak i steinbruddet blir foretatt innen avtaleperioden som er inngått med NCC. Mulig tilførsel av steinmasser fra Leirkua utenfor Lysøysundet, vil åpne for utfylling av større arealer på Valsneset. Kystverket skal sprenge bort et undervannsskjær som er problematisk for skipstrafikken og Bjugn kommune kan få steinmasser derfra. Forslag til videre organisering og tiltak: Valsneset utvikling KF o Gullvika: Foreta nødvendig oppgradering, først og fremst kosmetisk. Ta ut steinmasser og tilrettelegge for næringstomter. Legg ut bygninger og tomter for salg. Det må vurderes om Bjugn kommune skal beholde kaia med vei. o Overfør Vågan eiendommen til Kopparn Utvikling AS o Legg ned foretaket når Gullvika er solgt. Lagunen i Bjugn KF o Hotellet er solgt. o Få til en avtale med Strandkanten Eiendom AS o Legg ned foretaket Kopparn Utvikling AS o Vurdere om vi skal opprettholde selskapet som et redskap for utvikling på Valsneset, og generelt for å drive næringsutvikling i det som nå er Bjugn kommune, eller om man skal legge dette inn i den kommunale organisasjonen. o Finansiell vurdering; De kommunale eiendommene som i dag er underlagt Kopparn Utvikling AS kan enten forvaltes av et AS som i dag, eller selges i egen regi som all annen kommunal eiendom. Dersom man opprettholder dagens modell kan inntektene av eiendomssalg i AS-regi brukes direkte til å drift i regi av AS-et. Dette har vært en fordel så lenge kommunen har vært på Robek-listen og gitt kommunen et handlingsrom den ellers ikke ville hatt. I dag har kommunen et driftsfond og et investeringsfond og kommunens evne til å agere på muligheter er sikret uten at man trenger å opprettholde et AS. Dagens finansiering av Kopparn Utvikling AS er ikke bærekraftig for selskapet. Dersom vi skal opprettholde selskapet er det vår vurdering, at vi må unngå å tappe selskapet for midler gjennom renter på lån. Kopparn Utvikling AS kan heller ikke finansiere lønn for kommunens næringssjef i fortsettelsen og kommunen må overta låneforpliktelsene i selskapet. En videre drift av selskapet reduserer inntektene til kommunen som da enten må erstattes eller vil gi reduksjon i drift. Kommunen må påregne å bruke penger på næringsutvikling i fortsettelsen. o Kompetanse; I dag har Kopparn utvikling AS daglig ledelse gjennom næringssjefen. Næringssjefens kompetanse vil bli med videre i kommuneorganisasjonen uavhengig av valgt organisering for Kopparn Utvikling AS. Man må her vurdere hvilken betydning styremedlemmenes 20

21 nettverk og kompetanse gir selskapet. Altså ønsker man å benytte midler på et dedikert styre og/eller kjøpe inn den kompetansen man til enhver tid trenger. Det er også godt mulig å se for seg løsninger der man kombinerer dette. Et dedikert styre med definert kompetanse og et mer langsiktig engasjement, samtidig som man kjøper spesiell kompetanse når det er nødvendig. I en alternativ kommunal organisering vil næringssjefen utgjøre kompetanse der formannskapet/kommunestyret er styre og man kjøper inn spesiell kompetanse når det er nødvendig. Hovedforskjellen på modellenes kompetansekomponent vil da ligge i styrets bidrag opp mot kostnaden ved å ha styremedlemmene. Dette er en vurdering for generalforsamlingen. o Kommunesammenslåing; vi står nå inne i en prosess der vi skal danne nye Ørland kommune. Næringsforeningen i Bjugn har uttrykt en bekymring for om en ny næringsforening for hele den nye kommunen, på kort sikt, vil i tilstrekkelig grad ivareta perspektivene til de dominerende næringene i dagens Bjugn. Kopparn Utvikling AS har et tydelig geografisk og næringsmessig interesseområde på Valsneset som en viktig del av sin portefølje. I en ren kommunal organisering i en ny kommune vil disse interessene måtte konkurrere med andre interesser om oppmerksomheten. Dersom den totale kommunale innsatsen i ny kommune vil være på dagens nivå, er det ikke gitt at en ren kommunal organisering vil føre til endring av satsningsområder og tid brukt til å forfølge disse. Med andre ord vil en ren kommunal organisering også i framtiden kunne ivareta ulike interesser, selv om man må påregne en avveiing mellom et større antall satsningsområder. Næringsalliansen på Fosen Næringsvennlig region (NVR) Den 24. april 2013 ble samarbeidsavtalen for Næringsalliansen i Fosen signert. Avtalepartene er enig om å inngå et forsterket og inkluderende samarbeid. Samarbeidsavtalen formaliserer Næringsalliansen i Fosens formål og hovedoppgaver, og gir aktørene mer kraft i påvirkningsarbeidet både lokalt, regionalt, og nasjonalt. Næringsalliansen har som ambisjon å styrke konkurransekraften til næringslivet på Fosen gjennom endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Dette skal skje gjennom å legge til rette for økt kompetanse, økt samarbeid med undervisnings- og FoU-aktører, styrket produkt- og teknologiutvikling, styrket finansiering og tilgang til større nettverk. Formålet med NA er å være et felles organ for helhetlig næringsutvikling på Fosen, og målsettingen er å løfte næringsutviklingsarbeidet fra et kommunalt til et regionalt perspektiv. Fram til 2016 ble dette arbeidet finansiert ved bidrag fra kommunene og tilskudd fra fylkeskommunen, men fra 2017 er videreføring av NA avhengig av økonomiske bidrag fra kommunene. I 2017 ble det satt i gang et arbeide med å utrede et tettere samarbeid om næringsutvikling mellom Fosen-kommunene (NVR). Prosjektet er et samarbeid med bl.a. Innovasjon Norge, Disktriktssenteret, SIVA og Sintef. Noen mål for prosjektet: En organisering av næringsapparat som legger til rette for effektiv gjennomføring av strategiske tiltak, som beskrevet i den regionale næringsplanen. Viktige forutsetninger for organiseringen vil m.a. være: 21

22 o Rask saksbehandling, brukervennlige kanaler og god service for næringslivet o Et tydelig lederskap med klare roller og ansvarsforhold for aktørene i næringsapparatet o Gode arenaer for samarbeid mellom kommune/region, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og næringsliv o Et balansert forhold mellom ambisjonsnivå og økonomiske og menneskelige ressurser I januar 2018 vil forprosjektet avsluttes og kommunene vil bli invitert til å ta stilling til om de ønsker å inngå et enda mer forpliktende samarbeid om næringsutvikling enn tidligere. Dette må sikkert også sees i sammenheng med den endringen som skjer i kommunestrukturen i regionen. Folkehelsevurdering: Saken har ingen direkte innvirkning på folkehelsen, men er av stor betydning for hvordan Bjugn kommune bidrar til utvikling innenfor næringsliv og samfunnsliv forøvrig. Dette gjelder bl.a. innbyggernes jobbmuligheter og dette skaper igjen et godt grunnlag for vekst i innbyggertallet. Dette er også avgjørende for hvordan Bjugn kommune kan tilrettelegge for et godt og variert tjenestetilbud til våre innbyggere. Vurdering/oppsummering: Rådmannens vurdering er at man står ovenfor valg mellom to hovedmodeller; Modell 1 o Kopparn Utvikling AS legges ned. o Kommunens næringsutvikling legges til næringssjefen med ordinær kommunal styringslinje der formannskapet og kommunestyret styrer utviklingen etter vedtatte planer. o Kommunen overtar passiva og aktiva fra selskapet o Næringsarbeidet gis egen budsjettpost o Kompetanse kjøpes inn ved behov o Man vurderer å ta initiativ delta i et næringsselskap der kommunen og private bedrifter går inn på eiersiden Modell 2 o Kopparn utvikling AS videreføres. o Driften sikres gjennom kommunalt tilskudd og næringssjef i Bjugn kommune stilles til rådighet for selskapet som er daglig leder. o Det utarbeides tydelige mål for selskapets aktivitet. o Bjugn kommune overtar låneforpliktelsene til selskapet. o Inntekter fra selskapet brukes i hovedsak til næringsutvikling i tråd med selskapets mål som for eksempel til investeringer som kan gi næringsutvikling på Valsneset/Vågan. o Generalforsamlingen gjør en vurdering på hvilken kompetanse man ønsker i styret og hvilken kompetanse man skal kjøpe inn ved behov. Rådmannen ser fordeler og ulemper med begge modellene. 22

23 Modell 1 medfører en lik organisering som kommunen for øvrig, med klare styringslinjer, tydelig rollefordeling og klare ansvarslinjer gjennom administrasjon og politisk ledelse. Fleksibiliteten i ordningen ivaretas gjennom å opprettholde midler til driftsfond og investeringsfond som setter oss i stand til å snu oss raskt når dette er påkrevd. Vi vil kunne få en plan for næringsutvikling og følge dette opp med et fast budsjett, klare målsetninger og kjøpe inn den kompetansens som er ønskelig når det er ønskelig. Modell 2 er en litt mer byråkratisk styringsmodell en modell 1. Vi opprettholder en ekstra organisasjon utenfor kommunens linjeorganisasjon. Dette innebærer etter rådmannens syn at det må ligge særlige grunner til å opprettholde selskapet. Vi har noen ekstra kostnader knyttet til styregodgjøring, samtidig som disse relativt marginale midlene kan ses på som en kompetanseinnvestering. Selskapet sikrer en dedikasjon til dets nærmere bestemte formål og vil ved å ligge på utsiden av kommuneorganisasjonen, ikke delta i en interesseavveining i en ny kommunestruktur. Slik sett kan opprettholdelsen av selskapet sikre en mer langsiktig perspektiv på formålet, uten at rådmannen holder det for sannsynlig at et slikt viktig arbeid ikke vil bli prioritert i en ny kommune. Modell to sikrer dedikasjon til formålet og man kan gjennom kompetansevurdering sikre seg den kompetansen man ønsker seg til selskapet. Økonomien vil, uavhengig av valgt modell, i stor grad være den samme. Videre må Bjugn kommune se valget av modell i sammenheng med hvordan man ønsker å forholde seg til utviklingen av et enda tettere regionalt samarbeid om næringsutvikling gjennom NRV prosjektet til Fosen regionråd. Rådmannen legger fram disse vurderingen og ber politikerne konkludere med valg av modell. De vil være de viktigste premissleverandørene for hvordan modellene vil virke og vil, slik sett, være best i stand til å vurdere valg av modell. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. 23

24 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 232 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/35 Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Geir Aune Eiendomsskatt 2018 Vedlegg: 1 Endelig saksframlegg eiendomsskatt dat KSE-posten nr. 5/ eiendomsskatt i statsbudsjettet for KSEposten Statsbudsjettet KSE-posten nr. 6/ forslagene om endringer i eiendomsskatteloven 5 KSEposten Sakens bakgrunn og innhold: Vedtaket om utskriving av eiendomsskatt legges fram hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen for det kommende skatteåret, jf eiendomsskatteloven 10. Eiendomsskattesatsen skal ligge mellom to og sju promille av takstgrunnlaget, jf eiendomsskattelovens 11, første ledd. Satsen kan ikke økes med mer enn to promille hvert år. Satsen ble øket fra seks til syv promille fra skatteåret 2011, slik at vi ligger på toppnivået for eiendomsskatt på verker og bruk. Fritak Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 kan kommunestyret velge å frita følgende eiendommer helt eller delvis for eiendomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Verk og bruk var taksert i 2008 og skulle da bli taksert neste år. Dersom vi skal taksere verk og bruk neste år, må også øvrige eiendommer takseres. Eiendomsskattelovens 8A3 gir mulighet for utsettelse av takseringen i inntil tre år. Også ut i fra regjeringens forslag om nye regler på området, vil det være fornuftig å utsette takseringen. Kommunen har mottatt et brev fra Bjugn næringsforening vedr eiendomsskatt, viser til vedlegget. Konklusjonen er som følger: 24

25 Næringslivet generelt og medlemmene i BNF ønsker at kommunen avslutter eiendomsskatten når skatten på hele kommunen faller bort fra Det vil være et positivt signal til næringslivet i kommunen og fremme investeringslyst og optimisme. Det kan også være et positivt politisk signal fra Bjugn ved inngangen til forhandlingene om felles kommune med Ørland at kommunestyret i Bjugn vedtar å avslutte hele eiendomsskatten fra Regjeringen har foreslått nye regler innenfor eiendomsskatteområdet (viser til vedleggene for utfyllende informasjon). Det er foreslått at de skal tre i kraft fra Stortinget behandler de ikke før i midten av desember, slik at vi vet ikke resultatet av dette ved behandlingen av denne saken. Vurdering: Fritak Fritak for stiftelser og institusjoner. Ut i fra lokale forhold ser vi det som naturlig å kunne gi fritak for følgende: Velforeninger/samfunnshus Idrettslag Fylkeskommunal skole Lokaler for religiøse samfunn Fritak for fredede bygninger Vi ser det som uproblematisk at alle fredede bygninger fritas med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b). Deretter fritas disse for kommende skatteår. Bygninger av historisk verdi og som ikke er fredet kan få fritak etter 7 bokstav b) etter søknad. Kommunestyret må så avgjøre eventuelle søknader som kommer inn. Fritaket for bevaringsverdige bygg må ikke innebære konkurransevridning. Tidsbegrenset fritak for nye boliger. Et fritak for denne gruppen boliger vil gjøre det enklere økonomisk for de med nye boliger i en oppstartsfase. Hvilken gruppe er det som da vil bli begunstiget, de som er på vei inn i boligmarkedet eller de som er etablert. Vi vet at det er en andel av de som allerede er etablert på boligmarkedet som enten bygger nytt eller selger (gammel) enebolig og kjøper seg en ny leilighet. Det er ønskelig å legge til rette for de som er på vei inn i boligmarkedet, men denne ordningen antas å treffe dårlig. Fritak innenfor avgrensede «luter». Disse «lutene» er vanskelig å definere og det vil høyst sannsynlig medføre vesentlige administrative kostnader å gjennomføre en slik ordning. Promillesats For å oppnå budsjettert inntekt foreslås det å sette den generelle satsen til 7 promille og unnta boliger/fritidsboliger og gi de en sats på 4,0 promille. Oppsummering: Fritak bør gis til organisasjoner som driver allmennyttige tiltak. Fredede bygninger bør få fritak. Bygninger av historisk verdi, men som ikke er fredet kan fritas etter søknad. Tidsbegrenset fritak er ikke treffsikker dersom det er personer i oppstartsfasen som er målgruppen. Eiendomsskatten skal være tidsbegrenset til tre år slik at det vil være en begrenset belastning. 25

26 Fritak innenfor avgrensede luter bør ikke benyttes grunnet vesentlige administrative kostnader. Rådmannens innstilling: I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2018: Faste eiendommer i hele kommunen Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 4,0 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Takseringen av verk og bruk utsettes ett år jf eigedomsskattelovas 8A-3 (2) andre punktum. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. For skatteåret 2018 skal det gis fritak for eiendommer iht. eiendomsskattelovens 7 bokstav a). Følgende skal fritas: Fylkeskommunale skoler Idrettsanlegg og haller Eiendom tilhørende følgende frivillige organisasjoner: GnrBnr Eiernavn FritakType Den Indre Sjøm. Misjon 5c Bjugn Menighetshus Stiftelsen 5c Bjugn Kirkelige Fellesråd 5c Bjugn Kirkelige Fellesråd 5c Åsbakken Bedehus 5c Bjugn Kirkelige Fellesråd 5c Bjugn Kirkelige Fellesråd 5c Jehovas Vitne - Bjugn Menighet 5c Fagerenget Bedehus 5c Vahlsfjord Pinsemenighet 5c Vallersund Gård 7a Vallersund Gård 7a Vallersund Gård 7a Nordlys Ungdomslag 7a Nes Ungdomslag 7a Samhold Bygdelaget 7a Botngård Vels samfunnshus SA 7a Bjugn Idrettslag 7a Olden Grendahus 7a Ervika Ungdoms- og idrettslag 7a Jørnåsen Ungdomslag 7a Jøssund Idretts- og Ungdomslag 7a Kongsvold Forsamlingshus 7a 26

27 Stallvik Skytterlag 7a Vardevakt Ungdomslag 7a Asserøy Il & Ul 7a Fk Fosen 7a Valsfjorden Ungdomslag 7a Vahl Forsamlinghus Forenin 7a Nes Idrettslag 7a Lysøysund Idrettslag 7a Lysøysund Skytterlag 7a Lysøysund Vel 7a Bjugn skytterlag 7a Ervika Ungdoms- og idrettslag 7a Bjugn Skytterlag 7a Teksdal Bygdelag 7a Bygdelaget Samhold 7a Bjugn Bygdatun 7b Stiftelsen Frohavet 7b Eiendom tilhørende andre stiftelser/organisasjoner vil bli vurdert fritatt av kommunestyret på grunnlag av søknad. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 27

28 Styret i Bjugn Næringsforum Sak: Eiendomsskatt Saksbehandler: Tor Langvold Styret i BNF har i flere møter i løpet av første halvår drøftet eiendomsskatten generelt fra et næringslivssynspunkt og spesielt konsekvensene slik medlemmene ser det for utviklingen av bedriftene i Bjugn. Eiendomsskatt: Eiendomsskatteloven gir kommunene anledning til å pålegge eiendomsskatt i egen kommune og bestemme størrelsen på skatten fra 2 til maksimalt 7 promille av eiendommens verdi, men takstgrunnlaget og bunnfradraget kan kommunen(e) sjonglere ganske fritt med. Eiendomsskatten er en skatt som betales på grunnlag av et takstmessig verdianslag på fast eiendom. Det er eiendommen som er grunnlag for beskatning, og grunneierens økonomiske situasjon ut over eiendommens antatte verdi har ikke betydning for utmålingen av skatten. Eiendomsskatten belaster bunnlinja til bedriftene. NHO uttaler at det er meningsløst med eiendomsskatt på maskiner og etterlyser mer forutsigbare rammer dersom skatten fortsatt skal være en kommunal skatt. Det viser seg å være stor variasjon i beregningsmåten mellom kommunene. 366 av 419 norske kommuner har innført eiendomsskatt og det samlede proveny på landsbasis er i ,5 mrd NOK. Eiendomsskatten kan skrives ut på 4 forskjellige måter: 1. På eiendom i hele kommunen 2. Avgrensede områder som er utbygd på byvis 3. Bare «verk og bruk» 4. Både «verk og bruk» og byvise strøk Eiendomsskatt på «verk og bruk» ble innført i Bjugn i 2007 samme året som Høyesterett ga kommunene adgang til å beskatte mobil-/teleanlegg som Staten(Telenor) hadde bygd i kommunen. Skatteinntekten var bagatellmessig de første årene etter innføringen i forhold til kommunens totale driftsbudsjett. I 2015 vedtok kommunestyret å innføre eiendomsskatt på eiendom i hele kommunen (pkt. 1) fra 2016 for å dekke underskuddet som var akkumulert i årene 2011, 2013, 2014 og 2015, til sammen ca 30 mill kroner. I 2016 ble eiendomsskatten beregnet til maksimalt 16 mill kroner og eiendomsskatt på hele kommunen skulle gjelde for årene 2016, 2017 og Skatten kreves inn halvårlig. Eiendomsskatten som ble gjeldende for eiendom i hele kommunen (pkt 1) fra 2016 vil dermed gi kommunen en ekstrainntekt på mill kroner noe som er litt høyere enn akkumulert underskudd. 28

29 Innbyggerne og bedriftene i Bjugn har dermed kvittert ut det underskuddet som førte kommunen inn på Robeklista i 2015 gjennom en 3-årig nedbetalingsplan. Man er pr dd halvveis i den nedbetalingsplanen. Robek-situasjonen burde dermed ikke være av spesiell bekymring for ledelsen i Bjugn kommune bare man tilpasser virksomheten til de ordinære driftsinntektene skatt, kommunale avgifter og rammetilskudd fra Staten. Offentlig sektor og næringslivet Kommune-NM 2017 NHO gjennomfører årlig en analyse der kommunene rangeres etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Stat og kommuner er viktige premissgivere for vekst og utvikling i næringslivet ved å levere tjenester av høy kvalitet, sikre effektiv planlegging og forvaltning og ved å være et viktig marked for mange bedrifter. Vi har tatt ut 3 bilder fra undersøkelsen som viser utviklingstrekk ved Bjugn-samfunnet som både gleder og som har noen store utfordringer ved seg. Det første viser at befolkningsutviklingen ligger litt under landsgjennomsnittet, men godt over fylkesgjennomsnittet. M.a.o. framstår Bjugn som en kommune som tilbyr attraktive arbeidsplasser, men som også er en utmerket bokommune for en eller begge parter i et parforhold med sin beliggenhet sentralt på Fosen innenfor det som antas å være en akseptabel pendlertid fra bosted og til arbeidssted = inntil 60 minutter. En kommune får en slik status ikke bare fordi avstanden til et større arbeidsmarked er akseptabel, men også fordi kommunen tilbyr god og moderne infrastruktur, gode og mangfoldige kommunale tjenester, god effektivitet i tjenesteproduksjonen og ansatte som bidrar til å skape et godt omdømme for sin arbeidsplass og sin kommune. Mange bekker små gjør en stor å. Kommunen er på sjette plass i fylket og er den kommunen som scorer høyest av Fosen-kommunene. 29

30 Det andre bildet viser noe av det store utfordringsbildet for Bjugn-samfunnet og som trekker totalrangeringen ned i slike analyser. Det kan danne seg et inntrykk av at bjugningene er et «sykt og svakt» folk, i.e. mange uføretrygdede, høyt sykefravær og lavt utdanningsnivå. Når en stor andel av den yrkesaktive befolkningen mottar permanente stønader som uføretrygd, vil dette indikere lav ressursutnyttelse. Kommunen er på nest sisteplass i fylket med bare Roan bak seg. Dette temaet kommer vi tilbake til i egen sak. Bjugn kommune er, basert på 2016-tall, en kommune som ligger midt mellom landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet når det gjelder inntekter fra kommunale skatter og avgifter og er den 30

31 kommunen som ligger høyest av kommunene på Fosen og på syvendeplass i fylket. Lenger bak i saksframlegget er det en detaljert sammenligning av avgiftene i Bjugn og Ørland kommuner. Den viser at avgiftsnivået i Bjugn er lavere enn i Ørland hvis vi ser bort fra eiendomsskatten. Hva går eiendomsskatten til? Generelt går eiendomsskatten i Bjugn til å styrke driftsbudsjettet. Den øremerkes ikke til bestemte formål, f.eks. ved å pløye den tilbake til næringsutviklingstiltak eller ved å senke den til en lavere promillegrense eller ved å innføre et høyere bunnfradrag. Medlemsbedriftene i BNF melder derfor om en skatt som svekker driftsresultatet og som gjør at investering i eiendom vurderes restriktivt og avventende fordi bedriftseier vet at det følger en kommunal skatt med på kjøpet, penger som kunne gått til å utvikle bedriften. Foruten bedriftene som mister penger som kunne gått til bedriftsutviklende tiltak, f.eks investering i nye driftsmidler eller videreutvikling av sine ansatte, er det minstepensjonistene med store eiendommer (høy takstverdi) som føler at denne skatten er en ekstra stor byrde. Kommunale avgifter: En oversikt basert på kommunenes egne tall fra 2016 KOSTRA) viser at det er stort sprik mellom den billigste kommunen å bo i og den dyreste kommunen å bo i. Sande i Vestfold er den billigste kommunen å bo i (10589 kroner) og Hjartdal den dyreste (25267 kroner). En sammenligning mellom Bjugn og Ørland kommuner viser følgende tall: Bjugn Ørland Eiendomsskatt 4800 kr 0 kr 31

32 Vann 4460 kr 5173 kr Avløp 4170 kr 4050 kr Renovasjon 2816 kr 3208 kr Feiing 625 kr 711 kr Samlet kr kr Differanse 3729 kr i favør Ørland Uten eiendomsskatt kr kr Differanse 1071 kr i favør Bjugn For den vanlige innbygger, vil det samlede kommunale avgifts- og skattetrykket være avgjørende for hva det koster og ikke bare eiendomsskatten alene. For bedriftene blir det en annen situasjon gjennom beregning av takseringsverdien på eiendommen og en skatt som må betales av bedriftens resultat. En finansiell betraktning: Næringslivet i Bjugn har vært med på dugnaden for at Bjugn kommune skulle kunne legge Robekstatusen bak seg. Da eiendomsskatten ble vedtatt av kommunestyret, ble den selvsagt ikke tatt imot med glede, men heller en forståelse av at alle måtte bidra. Bedriftene i Bjugn er i stor grad gründer/familieeide. Private midler, lån og sikkerhet i bolig m.m. utgjør for mange det finansielle fundamentet. Overskuddene har jevnt over vært beskjedne. Dette fordi de fleste er arbeidskraftsentrerte og har driftsmidler som utsettes for slitasje. Eiendomsskatten som innretning treffer dårlig økonomien i småbedrifter. Dette til forskjell fra selskapsskatten som er innrettet mot selve verdiskapingen (resultatene). Næringslivet har sett sin rolle i å være med på fellesskapet i forhold til Robek-konsekvensene. Avskaffelse av eiendomsskatt fra kommunens side vil være en fin og konstruktiv gest overfor næringslivet. Vurdering og konklusjon: Næringslivet generelt og medlemmene i BNF ønsker at kommunen avslutter eiendomsskatten når skatten på hele kommunen (pkt 1) faller bort fra Det vil være et positivt signal til næringslivet i kommunen og fremme investeringslyst og optimisme. Det kan også være et positivt politisk signal fra Bjugn ved inngangen til forhandlingene om felles kommune med Ørland at kommunestyret i Bjugn vedtar å avslutte hele eiendomsskatten fra Forslag til vedtak: Styret i Bjugn Næringsforum ber Bjugn kommune avslutte innkreving av all eiendomsskatt fra

33 33

34 Fra: Liv Elin Dato: :56:32 Til: Tittel: KSE-posten nr. 5/ eiendomsskatt i statsbudsjettet for 2018 Regjeringen foreslår betydelige innstramminger i eiendomsskatten Det vises til statsbudsjettet for 2018 som er fremlagt i dag. I det følgende omtales de forslag som vil berøre kommuner som skriver ut eiendomsskatt. 1. Reglene for eiendomsskatt på verk og bruk Regjeringen foreslår å fjerne adgangen til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner, med unntak for vindkraftverk og de delene av petroleumsanlegg for olje og gass som omfattes av petroleumsskatteloven [1]. 2. Produksjonslinjer tilknyttet kraftanlegg Regjeringen foreslår endringer i kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonslinjer i kraftanlegg [2]. Forslaget går ut på at produksjonslinjer skal anses som en del av kraftanlegget de betjener, og det vil følgelig ikke være anledning til å skrive ut særskilt eiendomsskatt på disse produksjonslinjene. Produksjonslinjene beskrives som linjene som mater kraften inn i overføringsnettet fra kraftanlegget. 3. Anvendelse av eiendomsskattesatser Det er foreslått endringer i regler om bruk av skattesatser [3]. 4. Eiendomsskatten på kraftanlegg kapitaliseringsrente og antall år i beregningsgrunnlaget 5. Innsyns, klage og søksmålsrett for kommunene i skattesaker om verdsetting av kraftanlegg Ved behandlingen av den nye skatteforvaltningsloven, fattet Stortinget et anmodningsvedtak der de ber regjeringen om å komme med forslag om innsynsrett og klageadgang for kommunene ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. I desember 2016 sendte departementet på høring et forslag om nye regler om innsyns og klagerett for kommuner i saker om kraftanlegg. Departementet skriver nå at de vil fraråde at det innføres en generell innsyns og klagerett for kommunen, blant annet på bakgrunn av at reglene vil bli ressurskrevende å håndtere for Skatteetaten, og at en slik ordning vil være uheldig for skattyter. Departementet trekker også frem søksmålsadgangen som eksisterer i dag. Som følge av at departementet mener at det ikke bør gis en utvidet innsynsrett og klagerett til kommunene i saker om verdsetting av kraftanlegg, fremmes det ikke noe forslag til regler i denne proposisjonen. Men departementet redegjør for sin vurdering av hvordan slike regler om utvidet innsyns og klagerett kan utformes i tilfelle Stortinget vedtar at det likevel skal gjelde. [4] Utdrag fra Prop. 1 LS ( ) følger som vedlegg til KSE posten. Lenke til hele proposisjonen: Med vennlig hilsen Liv Elin Vermundsberget Sekretariatsleder Office Manager E-post liv-elin.vermundsberget@ks.no Mobil Cellular: (+47) KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 34

35 [1] Jf. Prop 1 LS ( ) s , 296 [2] Jf. Prop 1 LS ( ) s , 296, 299 [3] Jf. proposisjonen s. 127, 296 [4] Jf. Prop 1 LS ( ) s

36 KSE-posten Nr. 5/ Regjeringen foreslår betydelige innstramminger i eiendomsskatten Det vises til statsbudsjettet for 2018 som er fremlagt i dag. I det følgende omtales de forslag som vil berøre kommuner som skriver ut eiendomsskatt. 1. Reglene for eiendomsskatt på verk og bruk Regjeringen foreslår å fjerne adgangen til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner, med unntak for vindkraftverk og de delene av petroleumsanlegg for olje og gass som omfattes av petroleumsskatteloven 1. Teknisk gjøres dette ved at eiendomskategorien «verk og bruk» fjernes fra eiendomsskatteloven, og at særreglene for verk og bruk videreføres kun for vannkraftverk, samt for «vindkraftverk og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum». Alle andre typer anlegg som i dag er verk og bruk, vil etter forslaget være alminnelig næringseiendom. De skal verdsettes etter sin leieverdi, som annen næringseiendom, men substansverdi skal kunne benyttes dersom det ikke er mulig å fastsette en markedsmessig leieverdi. Definisjonen av produksjonsinstallasjoner er trukket vidt i proposisjonen, og innebærer at etter forslaget vil bare de bygningsmessige skallene i industrianlegg og infrastrukturanlegg være gjenstand for eiendomsskatt. Forslaget innebærer at alle infrastrukturanlegg (kraftnett, telenett, bredbåndsnett, fjernvarmenett osv) i all hovedsak fritas for eiendomsskatt, og at størsteparten av skattegrunnlaget i industrielle anlegg vil bli borte. Forslaget får dermed store konsekvenser for svært mange kommuner, og vil i særlig grad ramme industrikommunene. Også ilandføringskommunene vil få til dels store inntektstap, ettersom deler av anleggene ikke er omfattet av petroleumsskatteloven. I proposisjonen anslås kommunenes inntektstap til ca 800 millioner kroner. Anslaget er usikkert. Det bygger ikke på nærmere undersøkelser eller beregninger, slik at inntektstapet kan bli større. Det er foreslått overgangsregler som skal gi en trinnvis reduksjon i skatteinntektene over 5 år fra KS anser at forslaget har så store virkninger både for kommunenes økonomi og for det lokalpolitiske handlingsrommet, at det ikke bør gjennomføres utelukkende på grunnlag av en 1 Jf. Prop 1 LS ( ) s , 296 KSE, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo. Tlf.:

37 Side 2 av 5 utredning i Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet. Det bør nedsettes et bredt sammensatt lovutvalg hvor også kommunesektoren er representert, før så vesentlige endringsforslag fremlegges for Stortinget. Dette ble foreslått av KS og av flere andre høringsinstanser under høringen i 2015, men er ikke berørt i proposisjonen. Behovet for et grundigere lovforarbeid illustreres særlig av at Regjeringen ikke har utredet alternativer til å fjerne så betydelige deler av skattegrunnlaget. For eksempel burde bruk av bunnfradrag, av sjablongbasert verdsettelse og av alternativer til en ren substansverdimetode ha vært utredet nærmere. Uttalelsen i proposisjonen om at det har vist seg for vanskelig, blir for lettvint. 2. Produksjonslinjer tilknyttet kraftanlegg Regjeringen foreslår endringer i kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonslinjer i kraftanlegg 2. Forslaget går ut på at produksjonslinjer skal anses som en del av kraftanlegget de betjener, og det vil følgelig ikke være anledning til å skrive ut særskilt eiendomsskatt på disse produksjonslinjene. Produksjonslinjene beskrives som linjene som mater kraften inn i overføringsnettet fra kraftanlegget. Lovforslaget kan oppsummeres i 2 punkter: 1) Skattyters produksjonslinjer skal inngå som en del av kraftanlegget ved takseringen. 2) Fremtidige kostnader til utskiftning av øvrige driftsmidler knyttet til kraftproduksjonen skal komme til fradrag ved verdsettelsen av kraftanlegget. Videre foreslås det å presisere i eiendomsskatteloven at driftsmidler som ikke inngår i kraftanlegget, men som likevel skal komme til fradrag ved verdsettelsen etter departementets forslag bare kan skattlegges separat med eiendomsskatt for andelen som ikke er knyttet til kraftproduksjonen. Departementet antar på usikkert grunnlag at lovendringene vil gi en samlet reduksjon i kommunenes inntekter på ca MNOK 50 pr år. Endringene i eiendomsskatteloven foreslås trådt i kraft fra og med eiendomsskatteåret Endringene for kommunene vil følgelig først få virkning fra og med Merk at dersom regjeringens øvrige forslag til endringer i skattereglene verk og bruk blir vedtatt, jf foregående punkt, vil forslaget om produksjonslinjer bare få betydning for verdsettelsen av vannkraftverkene, idet kraftlinjer for øvrig ikke vil være skattepliktige. 2 Jf. Prop 1 LS ( ) s , 296, 299 KSE, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo. Tlf

38 Side 3 av 5 3. Anvendelse av eiendomsskattesatser Det er foreslått endringer i regler om bruk av skattesatser 3. Esktl. 12 bokstav e Forslag: Bestemmelsen oppheves. Gjeldende regel: Verk og bruk beliggende utenfor bymessige områder i dag kan ha en lavere skattesats enn satsen som skal gjelde for eiendom innenfor de bymessige områdene. Betydning: Regelen antas å ikke ha blitt anvendt i praksis. Departementet har for øvrig uttalt at regelen ikke kan benyttes av kommuner som skriver ut eiendomsskatt på fast eiendom i hele kommunen. Oppheving av esktl. 12 e vil dermed ikke i praksis innebære negative konsekvenser for kommunene. Esktl. 13 andre og tredje ledd Forslag (1): For kommuner som tidligere ikke har skrevet ut eiendomsskatt (eller som gjeninnfører eiendomsskatt etter opphold) skal skattesatsen i innføringsåret (eller gjeninnføringsåret) settes til 1 promille. Gjeldende regel: Sats for innføring/gjeninnføring er 2 promille. Betydning: Mindre skattebyrde for skattyter, lavere proveny for kommunen. Forslag (2): Skattesatsen kan ikke økes med mer enn 1 promille per år. Gjeldende regel: Skattesatsen kan økes med 2 promille per år. Betydning: Det vil i praksis gå minst 7 år før kommunen kan kreve inn skatt etter høyeste sats. Forslag (3) som gjelder kommuner som har skrevet ut eiendomsskatt på boliger/ fritidseiendommer tidligere og innfører et bunnfradrag: Det første året bunnfradraget benyttes, kan boliger/fritidseiendommer få økt satsen fra foregående år med 2 promille (mot 1 promille ellers, jf over). Gjeldende regel: Det året bunnfradraget innføres kan satsen for boliger/fritidseiendommer økes med 3 promille. Betydning: Behøver ikke ha særlig betydning da bunnfradragets størrelse kan være liten. Forslag (4): Kommuner som har skrevet ut eiendomsskatt på verk og bruk og eventuelt annen næringseiendom, og som utvider skatten til å omfatte boliger/fritidseiendommer, må benytte 1 promille på sistnevnte kategorier eiendom det første året de blir skattepliktige. Gjeldende regel: 2 promille første år for bolig/fritid uavhengig av om kommunen har skrevet ut skatt på annen eiendom tidligere eller ikke. Betydning: Samme som (1) og (2) over. 3 Jf. proposisjonen s. 127, 296 KSE, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo. Tlf

39 Side 4 av 5 Forslag (5): Se overgangsregelen beskrevet i proposisjonen side 297. Dagens skattepliktige verk og bruk - som det foreslås skal utgå som skatteobjekter ved en utfasing over maksimum fem år (fra 2019 til 2022) - må ha samme eller lavere sats i overgangsårene som ved utskrivingen i Betydning: I de årene skattegrunnlaget for verk og bruk skal utfases slik beskrevet, kan kommunene ikke oppveie for provenytapet ved å øke skattesatsen på verk og bruk. 4. Eiendomsskatten på kraftanlegg kapitaliseringsrente og antall år i beregningsgrunnlaget Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017, ber Stortinget regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg 4. Videre ber også Stortinget regjeringen om å foreta en vurdering av å utvide antall år som danner grunnlag for beregning av vannkraftverkenes verdi, for å redusere risikoen for store svingninger i eiendomsskattegrunnlaget. Når det gjelder kapitaliseringsrenten, er det Finansdepartementet som etter skatteloven er gitt hjemmel til å fastsette diskonteringsrenten som benyttes i nåverdiberegningen ved verdsettelsen av kraftanleggene (kapitaliseringsrenten). Siden 2011 har renten vært fastsatt til 4,5 pst. Jo lavere kapitaliseringsrenten er, jo høyere blir grunnlaget for eiendomsskatt. I forkant av Stortingets anmodningsvedtak var det flere kraftkommuner som pekte på at inntektene fra eiendomsskatten på kraftanlegg ble redusert med om lag 380 millioner kroner fra 2016 til 2017, og at kapitaliseringsrenten derfor måtte vurderes. Departementet har fått vurderinger av uavhengige fagpersoner, og mener etter dette at kapitaliseringsrenten i dag burde være på om lag 6,5 pst. Men fordi en kapitaliseringsrente på 6,5 pst i grunnlagsåret 2017 ville gitt reduserte inntekter fra eiendomsskatten på ca 450 millioner kroner, foreslår ikke regjeringen å endre kapitaliseringsrenten nå. Med andre ord blir ikke kommunene møtt med sin anmodning om at kapitaliseringsrenten må settes ned, men den forslås heller ikke økt. For å komme frem til eiendomsskattegrunnlaget til store kraftanlegg, tas det utgangspunkt i en sjablongmessig anslått nettoinntekt. Nettoinntekten fastsettes som et rullerende gjennomsnitt over de frem siste årene. Stortinget ba regjeringen vurdere å utvide antall år i beregningsgrunnlaget for å redusere risikoen for store svingninger i eiendomsskattegrunnlaget. Departementet uttaler at det finnes flere avdempende regler som gir kommunene gode muligheter til å forutse endringer i eiendomsskatteinntektene, blant annet ved minimums og maksimumsregler, samt at eiendomsskattegrunnlaget bygger på formuesgrunnlaget to år tidligere. Regjeringen mener fem år anses som en rimelig balanse mellom hensynet til kraftkommunenes ønske om stabile inntekter og hensynet til at eiendomsskattegrunnlaget skal fange opp endringer i markedsforhold. Regjerningen foreslår derfor ikke endringer i fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget. 4 Jf. Prop 1 LS ( ) s KSE, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo. Tlf

40 Side 5 av 5 5. Innsyns-, klage og søksmålsrett for kommunene i skattesaker om verdsetting av kraftanlegg Ved behandlingen av den nye skatteforvaltningsloven, fattet Stortinget et anmodningsvedtak der de ber regjeringen om å komme med forslag om innsynsrett og klageadgang for kommunene ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. I dag kan kommune kreve innsyn i opplysninger om formuesskattegrunnlaget for kraftanlegg, jf. eiendomsskatteloven 18. Bestemmelsen er i følge departementet tolket slik at kommunen kan kreve opplysninger om selve eiendomsskattegrunnlaget, eiendomsskattelister og opplysninger i skattemeldingen og vedlegg som ligger til grunn for verdsettelsen. Innsynet omfatter også opplysninger om eventuelle avvik og grunnlaget for det. Kommunene kan imidlertid ikke kreve innsyn i de resterende dokumenter, ei heller klage på fastsettingen av formuesverdien på kraftanlegg. Kommunen har rett til å gå til søksmål for å få prøvd fastsettingen av formuesskattegrunnlaget, jf. skatteforvaltningsloven 15-2 tredje ledd. I desember 2016 sendte departementet på høring et forslag om nye regler om innsyns- og klagerett for kommuner i saker om kraftanlegg. Departementet skriver nå at de vil fraråde at det innføres en generell innsyns- og klagerett for kommunen, blant annet på bakgrunn av at reglene vil bli ressurskrevende å håndtere for Skatteetaten, og at en slik ordning vil være uheldig for skattyter. Departementet trekker også frem søksmålsadgangen som eksisterer i dag. Som følge av at departementet mener at det ikke bør gis en utvidet innsynsrett og klagerett til kommunene i saker om verdsetting av kraftanlegg, fremmes det ikke noe forslag til regler i denne proposisjonen. Men departementet redegjør for sin vurdering av hvordan slike regler om utvidet innsyns- og klagerett kan utformes i tilfelle Stortinget vedtar at det likevel skal gjelde. 5 KS har vanskelig for å se at hensynet til ressursbruken i Skatteetaten bør veie tyngre enn kommunenes helt legitime interesse i at det fastsettes korrekte eiendomsskattegrunnlag. Utdrag fra Prop. 1 LS ( ) følger som vedlegg til KSE-posten o0o- 5 Jf. Prop 1 LS ( ) s KSE, Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo. Tlf

41 Fra: Liv Elin Dato: :58:33 Til: Aune Geir Tittel: VS: KSE-posten nr. 6/ forslagene om endringer i eiendomsskatteloven Fra: Liv Elin Vermundsberget Sendt: 23. oktober :34 Emne: KSE-posten nr. 6/ forslagene om endringer i eiendomsskatteloven Vedlagte KSE posten omhandler de foreslåtte endringene i reglene om eiendomsskatt (jf. KSE posten nr. 5/2017). Et forsiktig anslag er at kommunene vil tape mrd. NOK 1,18 dersom nye regler blir vedtatt for verk og bruk. Den skattesats som kommunestyret vedtar for 2018, og som skal gjelde for verk og bruk, bør vurderes nøye ifm. kommende budsjettbehandling. KSE har laget et oppsett med eksempel som illustrerer overgangsregelen for utfasing av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner i verk og bruk. Deler av skattlagte verk og bruk bygninger/tomter skal fra 2019 være verdsatt etter gjeldende regler for annen næringseiendom (verk og bruk opphører som en egen kategori). Kommuner som fra 2019 skal skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom vil dermed få utgifter til taksering neste år. Les nærmere om behandlingsprosessen i Stortinget. Senest 15. desember vil det bli klart om forslag til endringer i eiendomsskatteloven fra 2019 vedtas av Stortinget. og demokratiet/arbeidet/budsjettarbeidet/ Med vennlig hilsen Liv Elin Vermundsberget Sekretariatsleder Office Manager E-post liv-elin.vermundsberget@ks.no Mobil Cellular: (+47) KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 59

60 60

61 61

62 62

63 63

64 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 231 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/36 Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Rita E. Sundet Avgifter, gebyrer m.m Vedlegg: 1 Forslag Kommunale gebyr, leier og betalinger 2018 Sakens bakgrunn og innhold: Hovedprinsippene bak endringene i kommunale avgifter, gebyrer og andre kommunale inntekter for 2018 er gitt i generelle retningslinjer for budsjettarbeidet Det må tas hensyn til statlige føringer på enkelte satser, samt at kommunaltekniske tjenester reguleres til selvkost. Det øvrige satsene fastsettes i størst mulig grad etter en deflator på 2,6 %. Arealbruk: Det legges opp til at gebyrsatsene innenfor ansvarsområdet skal følge prinsippene om selvkost. Hvorvidt det er full kostnadsdekning varierer mellom saksområdene. Generelt legges til grunn en økning av gebyrsatsene etter en deflator på 2,6 %. Kapittel B Attester og lignende som skal betales etter medgått tid. Satsene blir ikke justert opp. Satsene er allerede på et nivå som tilsvarer reel timepris Minstegebyret justeres opp med deflator på 2,6 % Kapittel C Gebyr for arbeider etter plan- og bygningsloven. C.2 Plansaker Innenfor dette området varierer gebyrinntekter veldig fra år til år; en privat plan kan gjerne bli utarbeidet over flere år, og antall planer som blir sluttbehandlet pr år er lavt. En reel beregning av kostnadsdekning er derfor utfordrende. Plangebyret vurderes å være på rette nivå, og justeres opp med deflator på 2,6 % Det presiseres under «kompleksitet» at tillegget gjelder pr. boenhet. Her sto det tidligere tomter. Denne presiseringen er nødvendig fordi det reguleres til mange forskjellige boligtyper. Antall boenheter er da et bedre og mer rettferdig beregningsgrunnlag. C.3 Tiltakssaker (byggesaker) Generelt sett vurderes det at gebyrene ligger på rett nivå og justeres opp med deflator på 2,6 %, med unntak av følgende gebyrer. C.3.6: Dispensasjon som ikke krever høring hos andre myndigheter, økes til (fra 3.500). Dispensasjonssaker er ressurskrevende og gebyr og for denne type saker vurderes for lavt i forhold til timeforbruk. Dispensasjonssaker som krever høring økes bare med deflator på 2,6%, fordi det gebyret vurderes allerede kostnadsdekkende. 64

65 C Opprettelse av ny grunneiendom: i samsvar med grenser fastsatt i godkjent reguleringsplan. Tidligere ble det ikke krevd gebyr, for det ikke ble fattet vedtak i slike saker. Ved en gjennomgang av rutiner er det fastslått at vedtak er nødvendig også i disse saker. Gebyr blir derfor foreslått på for å dekke kostnadene C.3.3 Ansvar i byggesaker: Lovendring i 2016 fører til at tidligere gebyrkategorier ikke er relevant lenger. To nye gebyrkategorier foreslås tatt inn som følge av lovendringen, med sats som vil dekke kostnader: - Gebyr for godkjenning som selvbygger: Gebyr for godkjenning i tiltaksklasse 1 for foretak som ikke oppfyller formalkravene: Noen presiseringen i teksten foreslås tatt inn, og noen gebyrkategorier tatt ut pga. lovendringer: - Andre bygninger, konstruksjoner og anlegg: det presiseres at gebyr beregnes etter m2 BRA - Kontroll av bygningers plassering tas ut. - Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr tas ut. Disse reguleres ikke gjennom gebyrregulativ men gjennom eget vedtak i hver enkel sak. Kapittel D Gebyr for tjenester og arbeider etter matrikkellova For dette området har vi de siste årene hatt full kostnadsdekning og vel så det, med avsetning i bundne driftsfond. I 2017 er gebyrinntektene litt lavere, og for å opprettholde kostnadsdekning foreslås derfor økning av gebyr tilsvarende deflator. Det er noen unntak: - Det foreslås å ta inn Punkt D.2.6: Oppmåling landbruksparsell og eiendom til allmennyttige formål, hvor gebyr beregnes etter medgått tid, med en minimumsgebyr på kr Dette vil bety at gebyret for denne type saker vil bli lavere. - D.7 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/ eller klarlegging av rettigheter. Her foreslås gebyrene økt til kr inntil to punkter og kr for overskytende grensepunkter pr punkt. Økningen har bakgrunn i at reelle kostnader er høyere enn gebyrsatsen. Kapittel E Gebyrer for arbeider etter lov om eierseksjoner Tidligere ble gebyret fastsatt til tre eller fem ganger rettsgebyret. Etter lovendring pr må kommunen fastsette gebyret selv. Gebyret foreslås fastsatt til kr , som er det samme som i en delingssak. Timeforbruk vurderes som sammenlignbart. Den nye satsen vil ligge ca. 10% under det som tidligere var «tre rettsgebyr». Kapittel F Gebyrer for arbeider etter lov om havner og farvann Gebyrsats økes i henhold til deflator på 2,6%. C Takster for gebyr etter forurensningsloven Gebyrsats økes i henhold til deflator på 2,6% Anlegg og drift: Kommunens gebyrer er som oftest underlagt krav om selvkost. I årets forslag til gebyrer er dette tatt hensyn til. For å jevne ut eventuell ubalanse mellom budsjett og regnskap utjevnes forskjellene i fond, og fond reduseres de neste to år. Nytt gebyr for feiing av fritidsboliger og tømning av nedgravede kontainere ble satt i reglement. Prisene er basert på prisene fra felles kommunale foretak. Gebyr på kommunalteknisk sektor og husleie foreslås slik: Husleie boliger: - økning på 2,0%. Husleie andre kommunale bygg: - Gjennomsnittlig økning på 2,0%. 65

66 Leie Bjugnhallen: Bill. svømmehall: Vann: Avløp: Slamavgift: Renovasjon: Feiing: Havneavgift: - 2% økning på arrangementer - Ingen økning - Tilknytning 5 % økning - Årsavgift 2,4 % økning - Tilknytning 5 % økning -Årsavgift 4,2 % økning - 3% økning - 3% økning - 10 % reduksjon - Ingen økning Husleie på enkelte utleieboliger og omsorgsboliger ble korrigert til markedsverdi pga økt standard eller eldre standard. Elevpenger Bjugn kulturskole: Prisene ble økt kraftig i 2016, og det legges derfor ikke opp til en prisøkning i Barnehagesatsene: Barnehagesatsene økes i takt med statens maksimumspris. De graderte takstene økes tilsvarende. Dette forslaget er ut fra statens forslag til maksimumspris i statsbudsjettet. SFO: Satsene ble økt betydelig i 2016, og det foreslås derfor ingen økning for Pleie, helse og omsorg: Husleie omsorgsboliger: Det er lagt en økning på 2,0 % for alle omsorgsboligene som PRO disponerer. Omsorgsboligene i Dr Sauers vei 22 ligger noe lavere, da disse boenhetene har en annen standard og er noe slitt. Egenandel helse- og omsorgstjenester: Timesats for praktisk bistand (hjemmehjelp) er uendret, da den er satt høyt nok fra før og optimalt opp mot selvkost. Abonnement for praktisk bistand i 2018 er økt med 2,6 % for de med inntekt over 2 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Staten justerer timesatsen for praktisk bistand ved forskrift hvert år, i tillegg satsene for dag- og nattopphold. Disse satsene oppdateres automatisk ved endring. Servicefunksjoner: Betalingssatser for servicetjenester fra kjøkken beholdes som før. Beboere og eldre besøkende spiser små porsjoner. Kjøkkenet operer ikke med halve porsjoner, og vi velger derfor å beholde nåværende nivå, unntatt for de som har abonnementssystem. Abonnement innebærer inntil 5 måltider i døgnet og etter ønske. Prisen for tjenester fra vaskeri er økt med 2,6 %. På grunn av nedbemanning i vaskeriet, tar vi ikke inn privat tøy fra eksterne eller ansatte for vask. Vi velger likevel å beholde prisene. Beboere i omsorgsboliger er skjermet med abonnementssystemet. 66

67 Gebyr ambulerende skjenkebevillinger og enkeltbevillinger m.m.: Søknadsmassen på enkeltbevillinger har økt betydelig de siste årene, og f.o.m ble det derfor vedtatt et gebyr fastsatt av rådmannen i h.h.t. forskriftene til alkoholloven. Pr. november 2017 er gebyret på kr 350,-. Også gebyrene for avlegging av prøver er fastsatt sentralt. Disse er pr. i dag på kr 400. Gebyrer innen landbrukssektoren: Landbruksforvaltningen foreslår at satsene både i Bjugn og Ørland ikke økes for 2018 og fortsatt settes til: Delingssaker kr (maksgrense iht lov) Konsesjonssaker kr Festeavgift gravsted: Det er menighetsrådet som fastsetter festeavgiften pr. grav. Den økes nå fra kr til for 10 år for kistegrav. Det er for 2018 også lagt inn en egen avgift for urnegrav kr for 10 år. De første 20 årene er gratis. Gebyr for saksbehandling av søknad om omsetning av fyrverkeri: Det er Fosen Brann IKS som vedtar og disponerer dette behandlingsgebyret, men det bør også stå i vårt avgiftshefte. Det er vedtatt økning i 2018 med 6,2 % og med dette som grunnlag vil nye priser bli: Søknad om omsetning av fyrverkeri inkl, ett tilsynsbesøk: Kr 2 320,- Ekstra tilsynsbesøk som følge av avvik ved første tilsyn: Kr 829,- Rådmannens innstilling: Rådmannens forslag dat til endringer av avgifter, gebyrer m.v. med virkning fra vedtas slik: A. Kommunaltekniske tjenester i henhold til pkt. A i forslag til avgifter B. Takster for gebyr etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven og eierseksjonsloven i henhold til pkt. B i forslag til avgifter C. Takster for gebyr etter forurensningsloven i henhold til pkt. C i forslag til avgifter D. Husleie i kommunale bygninger i henhold til pkt. D i forslag til avgifter Satsene gjøres gjeldende fra for nye leietakere og fra for leietakere som har første års avtale før E. Barnehagesatsene, foreldrebetaling i SFO og kulturskolens satser i henhold til pkt. E i forslag til avgifter F. Avgift for hjelpeordning i hjemmet i henhold til pkt. F i forslag til avgifter G. Avgift på ambulerende skjenkebevillinger og enkeltbevillinger samt prøveavlegginger, fastsettes av rådmannen i h.h.t. forskriftene til alkohol- og serveringslov. H. Gebyrer og priser innen landbrukssektoren i h.h.t. pkt. H i forslag til avgifter

68 Forslag til KOMMUNALE AVGIFTER, LEIER OG BETALINGER 2018 Gjeldende fra med unntak av husleiesatsene, som gjelder fra for de som har inngått avtale før Vedtatt av Bjugn kommunestyre Foto: June Lund 68

69 Innholdsfortegnelse: A. KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER A.1 VANN- OG KLOAKKGEBYR (Inkl. m.v.a.)...4 ENGANGSGEBYR...4 ÅRSGEBYR...4 A.2 FEIEAVGIFT (Inkl. m.v.a.)...5 A.3 HAVNEAVGIFT FOR KOMMUNALE KAIER (inkl. mva)...5 A.4 AVFALLSGEBYR (inkl. mva)...6 Avfallshenting...6 A.5 TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TØMMING AV TETTE TANKER (Inkl. m.v.a.)...6 Kap. C Gebyr for arbeider etter plan- og bygningsloven ( 33-1)...7 C.2 Plansaker...7 C.3 Tiltakssaker...8 Kap. D Gebyr for tjenester og arbeider etter matrikkellova...10 D.1 Attester o.l. tjenester som skal betales etter medgått tid...10 D.2 Oppretting av matrikkelenhet inkl. oppmålingsforretning...10 D.3 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning...11 D.4 Grensejustering...11 D.5 Arealoverføring...12 D.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidl. er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning...12 D.7 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidl. er koordinatbestemt/ eller klarlegging av rettigheter...12 D.8 Privat grenseavtale...12 D.9 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken...12 D.10 Utstedelse av matrikkelbrev...12 Kap. E Gebyrer for arbeider etter lov om eierseksjoner ( 7)...13 Kap. F Gebyrer for arbeider etter lov om havner og farvann...13 C. Takster for gebyr etter forurensningsloven...14 C.1 Takster tilkn. forskr. om innkreving gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall...14 C.2 Takster tilknyttet forskrift om saksbehandlings- og kontrollgebyr for behandling av utslippssøknader fra mindre avløpsanlegg...14 D. LEIER KOMMUNALE BYGNINGER D. 1 LEIEAVGIFTER FOR IDRETTSANLEGG, SVØMME- OG IDRETTSHALLEN 2018 (M.V.A. beregnes ikke på disse tjenester)...15 BANELEIE FOR IDRETTSANLEGGET UTE...15 BILLETTPENGER FOR SVØMMEHALLEN...15 UTLEIEPRISER FOR BJUGNHALLEN...15 D 2 HUSLEIE KOMMUNALE BOLIGER D 3 HUSLEIE ANDRE KOMMUNALE BYGG, STATENS HUS E. FORELDREBETALING BARNEHAGE OG SKOLE E.1 Foreldrebetaling i kulturskolen fra Moderasjonsordning...17 Friplass...17 Oppholdstid pr. uke...17 SØSKENMODERASJON:...17 TILLEGGSKJØP...17 Kjøp av enkeltdag etter avtale med leder i barnehagen kr 400, E.3 Foreldrebetaling i skolefritidsordningen fra Søskenmoderasjon...18 Tilleggskjøp F. HJELPEORDNINGER I HJEMMET...19 F. 1 Trygghetsalarm...19 F.2 Egenandel for praktisk hjelp i hjemmet...19 F.3 Timepris for praktisk bistand/hjemmevaktmester

70 F. 4 Vederlag for korttidsopphold i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester...19 F.5 Betalingssatser for servicefunksjoner fra Bjugn helsesenter...19 G. GEBYR SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLINGER H. GEBYR OG PRISER INNEN LANDBRUKSSEKTOREN H.1 Gebyr for søknader etter jordloven...20 H.2 Gebyr for søknader om konsesjon...20 I. FESTEAVGIFT GRAVSTED I.1 Festeavgift for gravsteder...20 J. BEHANDLING AV SØKNAD OM OMSETNING AV FYRVERKERI

71 A. KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER 2018 A.1 VANN- OG KLOAKKGEBYR (Inkl. m.v.a.) ENGANGSGEBYR Vann Kloakk *) I a Bolighus: Leiligheter/hus pr. leilighet/boligenhet , ,- (13.440,-) I b Gårdsbruk: Boliger som ovenfor. Tillegg for driftsbygning: 5.500, ,- (6.550,-) I c Annen bebyggelse: Inntil m² bruksareal: , ,- (13.440,-) For bygg over 100 m² regnes følgende tillegg pr. m²: 100 m² m² BRA pr. m² 500 m²-1000 m² BRA pr. m² over 1000 m² BRA pr. m² 37,- 31,- 16,- 38,- 32,- 19,- (38,-) (32,-) (19,-) I d Hytter/fritidshus (Lik avgift som leilighet) , ,- (13.440,-) I e Gebyr for plombering/stenging: Det skal betales for medgått tid. De til enhver tid gjeldende timesatser benyttes. Evt. materiellkostnad kommer i tillegg. *) Tall i parentes gjelder abonnenter tilknyttet kommunale renseanlegg/slamavskillere. ÅRSGEBYR II a Vann tatt ut gjennom måler betales etter følgende satser: Avløp betales etter samme mengde som vann gjennom måler. Fastdel: Vann Kloakk *) Leiligheter/hus pr leilighet/boligenhet: 1520,- 1370,- (1620,-) Hytte/fritidshus: 1960,- 1980,- (2170,-) Variabel del: I tillegg betales det for målt forbruk, pr m3 11,90 11,10 (12,40) II b Vann tatt ut uten måler betaler etter følgende satser: 4 71

72 Bolighus *): Leiligh./hus under 100 m² bruksareal: Leiligh./hus over 100 m² bruksareal: *) Gjelder pr Leilighet/boenhet Vann Kloakk *) 3.370, , , ,- (3.720,-) (5.440,-) Hytter/fritidshus: 2.400, ,- (2.670,-) II c Gårdsbruk: Boliger/kårhus som under II a eller b. Fastdel: Gårdsbruk/driftsbygninger Variabel del: I tillegg betales det for målt forbruk pr m3 : 0-9,9 melkekuenheter 10,0-19,9 «20,0 29,9 «30,0 39,9 «Over 40 «2.400, , , , ,- 11, , , , , ,- 11,10 (2.670) (3.790,-) (4.910,-) (5.840,-) (6.330,-) (12.40) Gårdsbruk/driftsbygning skal ha måler. II d Andre bygninger med innlagt vann og andre vannuttak: (skal ha måler) Fastdel: kl. 1. Liten virksomhet (årsforbruk inntil 1000 m3) kl. 2. Mellomstor virksomhet (forbruk mellom 1000 og m3) kl. 3. Stor virksomhet (forbruk over m3) 3.260, , , , , ,- (3.240,-) (7.080,-) (15.520,-) Variabel del: I tillegg betales det for målt forbruk pr m3 11,90 11,10 (11,90) *) Tall i parentes gjelder abonnenter tilknyttet kommunalt renseanlegg. Merverdiavgift er inklusiv i de oppgitte satser. A.2 FEIEAVGIFT (Inkl. m.v.a.) Årsgebyr for feiing av pipe/kontroll av ildsted/murpipe: Pris pr. pipeløp: Pris pr. pipeløp fritidsboliger: Merverdiavgift er inklusiv i de oppgitte satser. 570,- 350,- A.3 HAVNEAVGIFT FOR KOMMUNALE KAIER (inkl. mva) Pr. m 3 sand/grus Pr. tonn asfalt Pr. tonn stykkgods, gjødsel, kraftfor Pr. tonn annet gods 20,00 15,00 22,00 22,

73 A.4 AVFALLSGEBYR (inkl. mva) Avfallshenting Tjeneste Sum inkl.mva Individuelle dunker: 80 l restavfallsdunk 2.930,- 140 l restavfallsdunk (basisabonnement) 3.510,- 240 l restavfallsdunk 4.080,- 360 l restavfallsdunk 4.830,- 660 l restavfallsdunk 8.370, l restavfallsdunk ,- Nedgravd kontainer pris per boenhet 3.870,- Fradrag for nabosamarbeid, pr. abonnent *) -320,- Fradrag for miljø (hjemmekompostering), pr. abonnent **) -320,- Hytterenovasjon, fellescontainer 1.290,- Hytterenovasjon, individuell dunk, XX tømminger pr. år ***) 2.220,- Tillegg for avstand dunk - vei mellom 10 og 20 m: 290,- Tillegg for avstand dunk - vei mellom 20 og 30 m: 550,- * = Hver abonnent registreres med den restavfallsdunk vedk. må ha for individuell renovasjon. ** = Ved nabosamarbeid og miljøabonnement kommer begge fradragene til anvendelse. *** = Herværende priser forutsetter 17 tømminger pr. år. A.5 TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TØMMING AV TETTE TANKER (Inkl. m.v.a.) For tømming av slamavskillere betales følgende avfallsgebyr: Oppmøtegebyr (betales av alle): (O) = 820,- kr I tillegg skal det betales for tømming i.h.h.t. tankstørrelse (T): Til og med 2,0 m3 = 910,- kr Kun fritidshus/hytter 2,1-3,0 m3 = kr kun fritidshus/hytter 3,1-4,0 m3 = 1.830,- kr 4,1-5,0 m3 = 2.290,- kr 5,1-6,0 m3 = 2.750,- kr 6,1-7,0 m3 = 3.290,- kr Sum gebyr (oppmøte + tømming): 1.730, , , , , ,- For større slamavskiller enn 7 m 3 : Som for 7 m 3, pluss 460,-kr/m3. Faktura sendes ut hvert år. Når det eksempelvis tømmes 2. hvert år betales 1/2 gebyr hvert år. Tilleggsavgifter: Oppmøtegebyr uten tømming (f. eks. ved manglende klargjøring av tilkomst til tank etc): 950,- kr. Ekstratømming: 1.480,- kr Krisetømming innen 24 timer: 2.760,- kr Merverdiavgift er inklusiv i de oppgitte satser. 6 73

74 B. TAKSTER FOR GEBYR ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, MATRIKKELLOVA, EIERSEKSJONSLOVA OG HAVNE- OG FARVANNSLOVEN 2018 (m.v.a. beregnes ikke på disse tjenester) Kolonnen til venstre viser til punktet i «fullversjonen» av gebyrregulativet. Tjenester som betales etter medgått tid Tekst Be.gr.lag Pris Etter medgått tid, kontorarbeid Timesats Etter medgått tid, feltarbeid Timesats Minstegebyr for tjenester etter medgått tid: Kap. C Gebyr for arbeider etter plan- og bygningsloven ( 33-1) C.1 Levering av digitalt kartdata: Tekst Be.gr.lag Pris Grunnkart Pr. dekar 30,00 Eiendomskart Pr. dekar 6,00 C.2 Plansaker Private planforslag Tekst Be.gr.lag Pris C2.1 Basisgebyr: Arealgebyr: - Tillegg for areal mellom 10 og 100 dekar: - Tillegg pr påbegynte 100 da, fra da - Tillegg pr påbegynte 100 da over 1000 da Kompleksitetsgebyr: - Tillegg pr påbegynte 10 boenheter, fra 10 til 50 - Tillegg pr 10 boenheter over 50 boenheter Planprogram - Tillegg for planer som det utarbeides C.2.2 planprogram for Konsekvensutredning - Tillegg for planer som det utarbeides konsekvensutredning for C.2.3 Mindre vesentlige endringer For planforslag som blir tatt under behandling, men gjennom vedtak nektet fremmet, eller skriftlig tilbaketrekking av plan før den legges ut til offentlig ettersyn, skal det betales et gebyr tilsvarende 25% av basisgebyret 7 74

75 C.3 Tiltakssaker Tekst Be.gr.lag Pris C Søknad om oppføring av boligbygg og shus/hytte, - Tiltaksklasse 1 - Tiltaksklasse 2 - Tiltaksklasse C Søknad om oppføring av andre typer bygg, herunder tilbygg og påbygg (p&b 20-1, a): Tiltaksklasse 1: - Inntil 50 m2 BRA - Tillegg pr m2 fra 50 til 500 m2 BRA, pr m2 - Tillegg pr m2 fom 500 m2 BRA, pr m2 m2 BRA Tiltaksklasse 2 økes med 30 % i forhold til tiltaksklasse 1. Tiltaksklasse 3 økes med 50 % i forhold til tiltaksklasse 1. For rene lagerbygninger betales halvt gebyr. For kombinerte bygninger skal gebyrer beregnes for lagerarealet for seg. Hvor forskjellige funksjoner kombineres på samme areal, skal gebyr regnes etter høyeste gebyrkategori C Vesentlige endringer og vesentlige reparasjoner av tiltak som nevnt i p&b 20-1, a (p&b 20-1 b) Faktureres med 25% av gebyr for nyoppføring av tilsvarende tiltak Endring av gitt tillatelse - Endring som ikke krever nabovarsling eller kart og registeroppdatering - Endring i forhold til gitt tillatelse hvor endring medfører ny nabovarsling: - Endring som medfører ny oppdatering av kart eller register: 25 % av ordinært gebyr for tiltaket, 50 % av ordinært Gebyr for tiltaket C Fasadeendringer (p&b 20-1, c) C Bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i p&b 20-1 a (p&b 20-1 d) Bruksendring som ikke medfører endring av bygning, tekniske installasjoner m.v. - Bruksendringer som forutsetter endringer av bygning(er), konstruksjoner eller anlegg Gebyr som om tiltaket var ordinært nybygg

76 C C C C C C Tekst Be.gr.lag Pris Riving av tiltak som nevnt i p&b 20-1, a Oppføring, endring og reparasjon av bygningstekniske installasjoner (pbl 20-1,f) Oppdeling og sammenføyning av bruksenheter i boliger m.m (p&b 20-1, g) Oppføring av innhenging mot veg (p&b 20-1, h) Plassering av skilt, reklameinnretn. o.l (p&b 20-1,i) Plassering av midlertidige bygninger, m.v. (p&b 20-1, k) C C Vesentlige terrenginngrep (p&b 20-1, k), Anlegg av veg, parkeringsplass m.v. (p&b 20-1, l) Etter medgått timeverk Etter medgått timeverk C.3.2 Søknad om rammetillatelse utløser halve gebyret etter punkt C.3, igangsettelsestillatelse nr. 1 og ferdigattest utløser andre halvdelen. Igangsettingstillatelse (IG) - per IG fra og med IG nr C Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom, nytt jordsameie, ny festegrunn m.v. (p&b 20-1, m) - I samsvar med grenser fastsatt i godkjent reguleringsplan eller bebyggelsesplan - Hvor grenser ikke tidligere er fastsatt gjennom planer eller andre grensefastsettelser - Fradeling av festetomt i samsvar med tidligere fastlagte grenser - Fradeling av festetomt ikke i samsvar med tidligere fastlagte grenser For fradeling av flere enheter til samme formål, i samme området og på samme eiendom: - Tillegg for 2. og 3. enhet - Tillegg fom 4. enhet, pr enhet 20% av 1. enhet C.3.3 Ansvar i byggesaker (p&b Kap. 23) - Ansvarsrett som selvbyggere - Godkjenning i tiltaksklasse 1 for foretak som ikke oppfyller formalkravene

77 Tekst Be.gr.lag Pris C.3.4 Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver (p&b 20-2) (Unntatt reglene i 20-1, andre ledd). - Mindre tiltak på bebygd eiendom - Alminnelige driftsbygninger i landbruket, inntil 1000 m2 BRA - Midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg som nevnt i 20-1 første ledd bokstav j og som skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år. - Andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver C.3.6 Dispensasjon (p&b 19-1) - Dispensasjon som krever høring hos andre myndigheter, politisk behandling - Dispensasjoner som ikke krever høring hos andre myndigheter Det kreves kun ett gebyr for hver type dispensasjon uansett om søknaden omfatter flere forhold som det søkes dispensasjon for C3.7 Refusjonssaker - Godkjenning av planer og foreløpig beregning av refusjon (pbl 18-8) - Fastsetting av refusjon (pbl 18-9) Etter medgått tid Etter medgått tid Kap. D Gebyr for tjenester og arbeider etter matrikkellova D.1 Attester o.l. tjenester som skal betales etter medgått tid Etter medgått tid, kontorarbeid, timesats kr Etter medgått tid, feltarbeid, timesats kr Minstegebyr kr D.2 Oppretting av matrikkelenhet inkl. oppmålingsforretning D.2.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn a. Basisgebyr, pr. opprettet enhet: kr b. Arealgebyr: Areal 2 til 5 dekar: Tillegg 15 % av basisgebyret i punkt a Areal 5 til 20 dekar: Tillegg 25 % av basisgebyret i punkt a Areal over 20 dekar: Etter medgått tid. Minstegebyr tilsvarende gebyr for inntil 20 dekar. c. Kompleksitet: Tillegg pr. grensepunkt/linjeelement: 10 % av basisgebyret i punkt a 10 77

78 D.2.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn inkl. oppmålingsforretning a. Basisgebyr, pr. opprettet enhet: kr b. Arealgebyr: Areal 2 til 5 dekar: Tillegg 15 % av basisgebyret i punkt a Areal 5 til 20 dekar: Tillegg 25 % av basisgebyret i punkt a Areal over 20 dekar: Etter medgått tid. Minstegebyr tilsvarende gebyr for inntil 20 dekar. c. Kompleksitet: Tillegg pr. grensepunkt/linjeelement: 10 % av basisgebyret i punkt a D.2.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Areal fra m² kr Areal over 500 m² kr D.2.4 Oppretting av anleggseiendom Volum fra m³ kr Volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m3. kr D.2.5 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. D.2.6 Oppmåling landbruksparsell og eiendom til allmennyttige formål Landbrukseiendommer og grunn til allmennyttig formål faktureres etter medgått tid. Minsteprisen er kr. D.3 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til B.2.1, B.2.2, B.2.4 og B.2.5. I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning D.3.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter B.2 og B.3. Se også punkt A.7. D.4 Grensejustering D.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal fra m² kr D.4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Volum fra m³ kr Volum fra m³ kr

79 D.5 Arealoverføring D.5.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Areal fra m² kr Areal over 500 m²: Som for areal inntil 500 m² pluss et tillegg for hver påbegynt 500 m² over 500 m² : kr D.5.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Volum fra m³ kr Volumoverføring over 500 m³: Som for volum inntil 500 m³ pluss et tillegg for hver påbegynt 500 m³ over 500 m³: kr D.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidl. er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr D.7 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidl. er koordinatbestemt/ eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr 4000 For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 1500 Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Minstegebyr: kr 4000 D.8 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr Billigste alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid. D.9 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. D.10 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175 *) Matrikkelbrev over 10 sider kr 350 *) * = Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 12 79

80 Kap. E Gebyrer for arbeider etter lov om eierseksjoner ( 7) Henvisning Side Tekst Be.gr.lag Pris E.1 14 Begjæring av seksjonering eller reseksjonering E.2 14 Utarbeidelse av målebrev for grunnarealer som inngår i seksjon E.3 14 Ny behandling av avslått søknad Hvis ny søknad kommer inn innen tre måneder etter dato for første avslag skal halvparten av tidligere betalt gebyr komme til fratrekk Gebyr fastsettes etter reglene i kap D.2.2 og D.2.3 Kap. F Gebyrer for arbeider etter lov om havner og farvann 2 Saksbehandlingsgebyr Til dekning av kommunens kostnader til behandling av søknader om tillatelse i sjø etter lov om havner og farvann av 17. april 2009 nr. 19, skal tiltakshaver betale følgende gebyr til kommunen: a. For tiltak i tiltaksklasse 1 etter plan- og bygningsloven (byggesaksforskriftenes 9-4) betales et gebyr på kr b. For tiltak i tiltaksklasse 2 etter plan- og bygningsloven (byggesaksforskriftenes 9-4) betales et gebyr som er 30% høyere en for tiltaksklasse 1. c. For tiltak i tiltaksklasse 3 etter plan- og bygningsloven (byggesaksforskriftenes 9-4) betales et gebyr som er 50% høyere en for tiltaksklasse 1. d. For søknader som omfatter flere tiltak, beregnes gebyret for påfølgende tiltak til 20 % av gebyret for første tiltak

81 C. Takster for gebyr etter forurensningsloven C.1 Takster tilkn. forskr. om innkreving gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall 3 Gebyr for tilsyn utført av kommunen For tilsyn utført av kommunen skal det betales et gebyr på kr pr. tilsyn. (m.v.a. beregnes ikke på disse tjenester) C.2 Takster tilknyttet forskrift om saksbehandlings- og kontrollgebyr for behandling av utslippssøknader fra mindre avløpsanlegg GEBYRSATSER ( 6 ) (m.v.a. beregnes ikke på disse tjenester) Eventuelle kostnader med annonsering i forbindelse med kunngjøringer betales etter medgått kostnader og kommer i tillegg til gebyrene. A Utslipp fra enkelthus inntil 2 enheter, boliger, hytter og fritidshus. A1 Til sjøresipient og tett tank.. kr A2 Til infiltrasjon eller andre naturbaserte løsninger... kr A3 Til ferskvannsresipient.... kr A4 Til minirenseanlegg eller andre rensemetoder... kr B Utslipp fra flere hus, inntil 15 PE eller 7 enheter, boliger/hytter/fritidshus. B1 Til sjøresipient m/slamavskiller. kr B2 Til sjøresipient m/renseanlegg andre rensemetoder..... kr B3 Til ferskvannsresipient m/ slamavskiller..... kr B4 Til ferskvannsresipient m/renseanlegg eller andre rensemetoder.. kr C Utslipp fra større grupper hus, over 15 PE eller 7 enheter, boliger/hytter/fritidshus. C1 Til sjøresipient m/slamavskiller.. kr C2 Til sjøresipient m/renseanlegg andre rensemetoder.. kr C3 Til ferskvannsresipient m/ slamavskiller.. kr C4 Til ferskvannsresipient m/renseanlegg andre rensemetoder... kr D Utslipp fra regulerte felt. D1 Til sjøresipient m/slamavskiller. kr D2 Til sjøresipient m/renseanlegg andre rensemetoder.. kr D3 Til ferskvannsresipient m/ slamavskiller. kr D4 Til ferskvannsresipient m/renseanlegg andre rensemetoder.. kr E Utslipp fra annen virksomhet. Virksomheter med avløp som i sammensetning ligner på boligavløp regnes etter satsene i C eller D avhengig av størrelse (PE). F Timepris. F 1 Gebyr som beregnes etter medgått tid regnes etter en timesats på: kr F 2 Annen assistanse som prøvetakinger, sikteanalyser etc. faktureres etter en timesats på: kr

82 D. LEIER KOMMUNALE BYGNINGER 2018 D. 1 LEIEAVGIFTER FOR IDRETTSANLEGG, SVØMME- OG IDRETTSHALLEN 2018 (M.V.A. beregnes ikke på disse tjenester) BANELEIE FOR IDRETTSANLEGGET UTE Innenbygds lag har som tidligere gratis leie. Utenbygds lag kr 330,- pr. time. BILLETTPENGER FOR SVØMMEHALLEN Basseng barn inkl. badstue...kr 20,- Basseng voksne inkl. badstue...kr 40,- Badstue...kr 20,- Utleie til lag pr. time...kr 350,- Utleie til innenbygds idrettslag som driver organisert svømmetrening, pr./t...kr 130,- Utleie til helselag o.l. som driver sykdomshelbredende organisert trening...kr 130,- Tillegg for ekstra oppvarmet basseng...kr 300,- UTLEIEPRISER FOR BJUGNHALLEN 1. For lag og grupper som bruker hallen til idrettslige formål (unntatt for grupper med fri leie): Pris pr. time Innenbygds Utenbygds/handb.krets a. For ¼ hall kr 126,- kr 150,- b. For midtsalen kr 126,- kr 170,- c. For ¾ hall kr 154,- kr 238,- d. For hele hallen kr 187,- kr 358,- e. Foajeen kr 126, For andre arrangementer, teater, konserter, møter etc. er leien av idrettshallen kr ,-. For utstillinger m.v. fastsettes leien etter avtale for hvert enkelt tilfelle. ARRANGEMENTER MED DANS Leie av hele hallen kr ,- (Pr døgn) ARRANGEMENTER UTEN DANS Leie av midtsal kr 2.300,- Leie av en sidesal kr 1.230,- Leie av hele hallen kr 6.280,- (Pr døgn) 3. Leie av garderobe med dusjrom i forbindelse med utetrening: kr. 250,- pr. time

83 D 2 HUSLEIE KOMMUNALE BOLIGER 2018 Boliger Antall boenheter Antall rom Husleie fra Husleie fra Flyktningeboliger Elgfaret 1A/B - 3A/B , ,00 Sentrumsveien 18B ,00 Flyktningeboliger og 18C, 2-roms 4990,00 Flyktningeboliger Furuveien , ,00 Flyktningeboliger Røymyrveien , ,00 Flyktningeboliger Hj. Botteng.v , ,00 Flyktningeboliger Prestdalsvn , ,00 NAV-bolig Furuveien Furuveien , ,00 Omsorgsboliger Kamhaugv. 1 og , ,00 Omsorgsboliger Utsiktsveien 2C-D, ,00 Lysøysundet 6400,00 Omsorgsboliger Dr. Sauers v. 11 a-e , ,00 Omsorgsboliger Dr.Sauersv 13,15, , ,00 Omsorgsboliger Dr. Sauersv 4, 6, , ,00 Omsorgsboliger Flatabøveien 1A-C, ,00 Lysøysundet 6950,00 Omsorgsboliger Dr. Sauers vei , ,00 Omsorgsboliger Dr. Sauers vei. 3 a,b , ,00 Omsorgsboliger Dr. Sauers vei. 3c,d , ,00 Omsorgsboliger Dr. Sauers vei , ,00 Omsorgsboliger Dr. Sauers v. 7 a-d , ,00 Omsorgsboliger Dr. Sauers vei 7e , ,00 Omsorgsboliger Røymyrveien , ,00 Omsorgsboliger Dr. Sauers vei 7 f-g , ,00 Omsorgsboliger betjent Dr Sauersv 18,20, ,00 m/fellesareal 7050,00 omsorgsboliger betjent Dr Sauers vei ,00 m/fellesareal 6480,00 Omsorgsboliger i Århaugen Århaugen , ,00 Utleiebolig Elgfaret , ,00 Sentrumsveien 18A, ,00 Utleiebolig 3-roms 5630,00 Utleiebolig Røymyrveien 21 og , ,00 Utleiebolig Strandkanten 7 og , ,00 Utleiebolig Prestdalsveien , ,00 Utleiebolig Århaugen , ,00 Utleiebolig Århaugen , ,00 Utleiebolig Gamleveien , ,00 Utleiebolig Gamleveien , ,00 Utleiebolig Kamhaugveien 16 1,00 8, , ,00 Flyktningeboliger Elgfaret 1A/B - 3A/B , ,00 *Elgfaret 1A/1B er renovert i B hadde husleie i 2017 D 3 HUSLEIE ANDRE KOMMUNALE BYGG, STATENS HUS 2018 I andre kommunale bygg og utleiebygg der det ikke finnes egne spesifikke avtaler om husleieregulering, økes husleia med 2,5 %

84 E. FORELDREBETALING BARNEHAGE OG SKOLE 2018 E.1 Foreldrebetaling i kulturskolen fra Individuell undervisning 1.500,- - Tillegg; band/ensemble 600,- Bilde (ink. materiellkostnader) 1.500,- Dans 1.200,- Kunstløp 1.200,- Gruppeundervisning 1.200,- Moderasjonsordning (gjelder kun individuell undervisning) 30% moderasjon for 2. barn/elevplass. 50% moderasjon for 3. barn/elevplass, 4. barn/elevplass osv. Det gis ikke moderasjon på gruppeundervisning. Friplass Hel eller delvis friplass kan gis til familier med skattbar inntekt under kr ,- (tilsvarende 2G). Det må søkes for hvert halvår. Søknad med ligningsattest sendes Bjugn kulturskole innen 15. september og 01. februar hvert år. E. 2 FORELDREBETALING I BARNEHAGENE FRA Oppholdstid pr. uke 1. barn pr. mnd. 2. barn pr. mnd. 3. barn pr. mnd. 27 timer (9 t. x 3d) timer (9 t. x4d) timer (9 t. x 5d) SØSKENMODERASJON: Søskenmoderasjonen er 30 % for 2. barn og 50 % for 3. barn og flere TILLEGGSKJØP Kjøp av enkeltdag etter avtale med leder i barnehagen kr 400,- Kostpenger: 5 dagers plass: kr 300,- pr. mnd 4 dagers plass: kr 240,- pr. mnd 3 dagers plass: kr 180,- pr. mnd 17 84

85 E.3 Foreldrebetaling i skolefritidsordningen fra Timer pr uke Pris pr måned: 1. barn Pris pr måned 2. barn Pris pr måned 3. barn og flere Søskenmoderasjon 30 % for 2. barn og 50 % for 3. barn og flere Tilleggskjøp Pr. time: kr. 42,- 7 timers dag: kr. 206,- 9 timers dag: kr. 242,

86 -F. HJELPEORDNINGER I HJEMMET F. 1 Trygghetsalarm Kr 310 pr. måned F.2 Egenandel for praktisk hjelp i hjemmet Timepris og abonnement pr. måned for praktisk hjelp i hjemmet (over 10 timer pr måned) Inntil 2 G (grunnbeløpet i Folketrygden) fastsettes av staten og oppdateres automatisk ved endring Husstandens samlede inntekt Timepris Abonnement Inntil 2 G - Kr G Kr 360 Kr G Kr 360 Kr G Kr 360 Kr Over 5 G Kr 360 Kr I henhold til Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, skal vederlaget beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Til grunn for fastsetting av utgiftstaket legges G pr. 1. januar i det aktuelle året. Egenbetaling skal ikke overstige selvkost for tjenesten (kommunens egne utgifter for tjenesten). Selvkost for Bjugn kommune i 2017 er beregnet til kr. 388,- pr. time. Bruker betaler for den faktisk utførte tiden. Bruker gis en varslingsfrist innen kl dagen før for avbestilling av tjenesten, hvor det gis betalingsfritak. Brukere som ikke har gitt varsel om avbestilling, må betale egenandel som om de hadde fått utført tjenesten i henhold til vedtak. F.3 Timepris for praktisk bistand/hjemmevaktmester kr 360 pr. time. F. 4 Vederlag for korttidsopphold i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Kr 150 pr døgn for korttidsopphold Kr 80 pr dag- eller nattopphold Fastsettes av staten og oppdateres automatisk ved endring F.5 Betalingssatser for servicefunksjoner fra Bjugn helsesenter Mat fra kjøkkenet ved Bjugn helsesenter: Middag levert hjemme og i omsorgsboliger Middag i kantina for besøkende og ansatte Månedsabonnement - alle måltider i døgnet Vask av tøy i vaskeriet: Månedsabonnement for beboere i omsorgsbolig kr. 713 Dyne - dobbel kr. 410 Dyne - enkel kr. 256 Puter kr. 77 Tøy forøvrig (dynetrekk, laken, håndklær o.l.) Vask av privattøy v/korttidsopphold kr 110 pr. porsjon inkl dessert kr 130 pr. porsjon inkl dessert kr pr. måned kr. 103 pr kg kr. 256 pr uke 19 86

87 G. GEBYR SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLINGER 2018 Gebyr fastsettes i forskrifter, og er pr. i dag følgende: Bruk av ambulerende/offentlig bevilling for enkeltanledning Prøveavlegging i h.h.t. alkoholloven Prøveavlegging i h.h.t. serveringsloven 350,00 kr 400,00 kr 400,00 kr Rådmannen gis fullmakt til å endre gebyrene innenfor rammene til enhver tid gjeldende forskrifter. H. GEBYR OG PRISER INNEN LANDBRUKSSEKTOREN 2018 Ivaretas av landbrukskontoret for Ørland/Bjugn. H.1 Gebyr for søknader etter jordloven kr Maksgrense i h.h.t. lovverk H.2 Gebyr for søknader om konsesjon kr I. FESTEAVGIFT GRAVSTED 2018 I.1 Festeavgift for gravsteder kr 2 500,- per gravsted for kistegrav for 10 år kr 1500,- per gravsted for urner for 10 år. De første 20 år er avgiftsfrie. J. BEHANDLING AV SØKNAD OM OMSETNING AV FYRVERKERI Søknad om omsetning av fyrverkeri inkludert ett tilsynsbesøk: Kr 2320,- Ekstra tilsynsbesøk som følge av avvik ved første tilsyn: Kr 829,

88 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 150 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/37 Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Geir Aune Budsjett Bjugn kommune 2018 Vedlegg: 1. Rådmannens forslag til budsjett Arbeidsmiljøutvalgets uttalelse (legges fram etter formannskapets behandling) Sakens bakgrunn og innhold: Forslag til budsjett 2018 legges fram i h.h.t. kommunelovens kap. 8, 45. Det vises ellers til eget budsjettdokument med vurderinger og oppsummeringer. Rådmannens innstilling: Rådmannens budsjettforslag for 2018 vedtas slik det er framlagt med følgende presiseringer: 1. Ordførers og varaordførers godtgjøring fastsettes til h.h.v. 100 % og 20 % av Stortingsrepresentantenes godtgjøring i Låneopptak: o Det opptas inntil kr til investeringer og kr til startlån. 3. Tilleggsbevilgningsposten på 1,5 mill. kroner disponeres slik: o Avsetning som reserve til ekstraordinære kostnader o Eventuell rest avsettes til dekning merforbruk 4. Skattøret fastsettes til maksimalsatsen. 5. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler mellom enhetene innenfor helse, pleie, omsorg og mellom enhetene innenfor oppvekst. 6. Rådmannen gis fullmakt til å selge kommunal eiendom for å redusere gjeldsbelastningen. 88

89 Rådmannens forslag til Budsjett

90 Innholdsfortegnelse Innhold Forord...3 Økonomisk situasjon...4 Rammebetingelser fra statsbudsjettet Driftsbudsjett...7 Politiske styringsorganer...9 Rådmannen...9 Personal- og organisasjonsenheten...9 Helse...11 Helseadministrasjon...11 Helse og familie...11 PRO...11 Oppvekst...13 PPT, skoleskyss og fellesutgifter...13 Botngård skole...13 Vallersund oppvekstsenter...14 Barnehage...14 Flyktninge-enheten...15 Barnevern...15 Teknisk...16 Anlegg og drift...16 Arealbruk...16 NAV Bjugn...17 Kultur og næring...18 Kultur...18 Næring...19 Økonomiavdelingen...20 SAVA og tilskudd Bjugn kirkelig fellesråd og øvrige menigheter...20 Investering...21 Investeringsbudsjett...21 Kommentarer til investeringsbudsjettet...23 Oppsummering tiltak / forpliktende plan

91 Forord Mange piler peker riktig vei for Bjugn kommune. Få, om noen, plasser i Norge investeres det tilsvarende som i vår geografi. På Ørland hovedflystasjon har man allerede investert i milliardklassen og fortsatt gjenstår det meste. Vindkraftutbyggingen i våre områder er godt i gang. Havbruksnæringen går godt. Vi har næringsvekst og sysselsettingsvekst. Vi har lav arbeidsledighet og vi har befolkningsvekst. Dette er en styrke for vårt lokalsamfunn. Og selv om trangboddhet i skole og eldresenter isolert sett utfordrer tjenestene, er det samtidig et tegn på at folk flytter hit og vil bo og leve her. Kommunal rapport nyeste måling peker på at små kommuner i distriktet vil oppleve utfordringene i årene framover. De 50 kommunene som ligger dårligst an på denne målingen har et snitt i folketallet på bare innbyggere. De 50 kommunene som ser ut til stå best rustet for framtiden, har et gjennomsnitt på nesten innbyggere. Bjugn og Ørland kommune danner nye Ørland kommune fra Dette er dermed det nest siste budsjettet Bjugn kommune skal behandle. Det betyr at vi allerede i neste rullering av økonomiplanen må legge økonomiske planer for en ny kommune. Dette må skje i tett samarbeide med Ørland kommune. Forskning på kommunesammenslåingsprosessen i Danmark viser at de kommunene som slo seg sammen brukte mer penger både til drift og til investering i årene før sammenslåingen. Dette blir omtalt som «krigs -og hamstringskostnader». Det er viktig med en transparent prosess mellom kommunene der man viser fram investeringsbehov og planer, og at kommunene holder seg til økonomiske styringsregler og vedtatte budsjettrammer. En utfordring for organisasjonen i perioden fram mot 2020 vil være å både ha ordinær drift og drive fram et vellykket sammenslåingsprosjekt samtidig. Det utarbeides et eget budsjett for selve sammenslåingsprosjektet, men vi må påregne at det i tillegg vil gå med administrative ressurser til prosjektet. Bjugn kommune må øke jobbtilfredsheten hos sine ansatte. Vi vet at der jobbtilfredsheten er stor, er fraværet mindre. Bjugn kommune har alt for lenge hatt et for høyt sykefravær. Ved å fokusere sterkt på jobbtilfredshet tror vi at vi skaper en bedre arbeidsplass, at vi får bedre tjenester og et lavere fravær. Dette krever god ledelse og våre ledere har et særlig ansvar for jobbtilfredsheten i organisasjonen. Vi vil fortsatt jobbe med lederutvikling, ha et tett samarbeid med tillitsvalgte og ansatte og lage planer for å øke jobbtilfredsheten. Dette er en kontinuerlig prosess og en del av vårt daglige arbeid. Vi har også satt av noen investeringsmidler til tiltak som kan underbygge en slik utvikling. Vi vil fortsatt ha et sterkt fokus på økonomistyring. Bjugn kommune er på Robek-listen. Vi har i de siste årene hatt en drift i balanse og vi har klart å sette av midler på fond i samsvar med det teknisk beregningsutvalg anbefaler. Dette er midler som skal utgjøre en buffer for utforutsette utgifter som vi vet av og til kommer. Også i år har vi satt av midler til driftsfond. Dette er imidlertid noe mindre enn anslått i økonomiplanen og går i all hovedsak til økt vedlikehold. Dette er også første år hvor vi ser hvordan regelen om å ta med seg mer-/mindreforbruk fungerer. Vi er spent på hvordan dette vil slå ut i praksis og vil evaluere ordningen fortløpende for å sikre at vi ikke får utilsiktede virkninger. Bjugn kommune har en demografiutvikling som viser både en økning i antall eldre, samtidig har vi også en økning i de yngre aldersgruppene. Dette gjør at vi budsjetterer noe høyere innen helse og oppvekst i år sammenlignet med i fjor. Vi legger fortsatt opp til en stramt budsjett for Bjugn kommune. Vi dedikerer noen ressurser til folkehelse, til arealplan, egenandeler bredbånd og noe mer til vedlikehold av anlegg enn tidligere. I investeringsbudsjettet legger vi opp til bygging av ny kunstgressbane. Vi har også kommentert hvilke utfordringer vi har med å fullfinansiere en ny ungdomsskole. Bygging av ny ungdomsskole til kostnader anslått i foreløpige estimater, vil etter rådmannens vurdering forutsette realisering av energiaksjer. 91

92 Økonomisk situasjon KS sin siste økonomiske gjennomgang har som overskrift: «Økonomisk medvind kan snu til motvind for kommunene». De begrunner det som følger: De siste 30 årene har kommunegjelda i gjennomsnitt vokst med nær 8 prosent per år, mer enn for både husholdninger og ikke-finansielle foretak. Veksten var særlig sterk fra tusenårsskiftet og framover, men har dempet seg noe siste år. Veksten er likevel fortsatt sterkere enn inntektsveksten; gjelda som andel av inntekt øker. Hvis vi krever at nettogjelda ikke skal øke for at en økonomi skal kunne sies å være i balanse så må utgifter være lik inntekter. Men dersom vi i stedet definerer økonomisk balanse som en situasjon der gjelda som andel av inntekt holdes konstant, kan gjelda øke i takt med inntektene. Helt siden slutten av 1990-tallet har inntektsveksten for kommunesektoren vært høyere enn rentene. Det vil si at en har kunnet opprettholde en konstant gjeldsgrad over tid med utgifter utenom renter høyere enn inntektene. I tillegg har fallende renter muliggjort en økende gjeldsgrad uten at rentebelastningen av den grunn har økt, noe som igjen har gitt rom for en enda sterkere utgiftsvekst. I årene framover kan dette endre seg. Dersom handlingsregelen for finanspolitikken skal overholdes anslås det i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2017 at oljepengebruken de neste fire årene ikke kan øke med mer enn vel 3,7 mrd kroner pr år, mot 21 mrd kroner årlig i de foregående fire årene. Det må en tro får konsekvenser for kommunesektorens inntektsvekst, særlig tatt i betraktning at en eventuell merskattevekst i år i forhold til anslått nivå i Revidert nasjonalbudsjett vil innebære at kommunene har fått noe av inntektsveksten på forskudd. Samtidig er det lite rom for fortsatt rentenedgang, og en viss sannsynlighet for en renteoppgang framover. Med en videreføring av de siste årenes rentenivå og inntektsvekst, vil bare det å stabilisere gjeldsgraden på dagens nivå kreve innstramminger i kommunesektorens utgifter sett i forhold til inntektene. Med lavere inntektsvekst og eventuelt økte renter må innstrammingen skjerpes ytterligere. Det er i årene framover vi får testet hvor bærekraftig gjeldsoppbyggingen i kommunesektoren har vært. Oppgang hjemme og ute Den moderate oppgangen i industrilandene fortsetter. Både i USA og i euroområdet sett under ett har BNP- veksten gjennom de fire siste kvartalene ligget på rundt 2,2 prosent, og arbeidsledigheten har fortsatt å falle. Samtidig har veksten norsk økonomi tatt seg opp i første halvår, etter konjunkturell nedgangen fra slutten av 2014 som følge av det kraftige fallet i oljeinvesteringene. Arbeidsledigheten er på vei ned, både ifølge AKU (arbeidskraftsundersøkelsen) og NAV. Ifølge Norges Banks indikator for produksjons-vekst har den økonomiske veksten tatt seg opp i hele landet, selv om Vestlandet fortsatt har lavere vekstrater enn i resten av landet. Samtidig med at arbeidsledigheten synker, har også andelen sysselsatte stort sett falt. Andelen av personer år som er utenfor arbeidslivet har dermed steget. Ser vi bort fra høykonjunkturåret 2008 er dette imidlertid del av en langsiktig trend. Fra sommeren 2006 et år som er valgt for å komme unna høykonjunkturåret 2008 til sommeren 2017 har andelen yrkesaktive sunket med nær 2 prosentpoeng og andelen i arbeidsstyrken med drøye 2 prosentpoeng. Arbeidsstyrken består av de som enten er sysselsatt eller som er arbeidsledige. Yrkesaktive er alle som oppgir arbeid som sin hovedsakelige aktivitet, noe som utelukker mange deltidsarbeidende. Fortsatt lav kostnadsvekst SSB, Norges Bank og Finansdepartementet forventer en lønnsvekst for norsk økonomi i 2017 på 2,4 prosent; opp fra 1,7 prosent i Kommunesektoren får trolig den samme lønnsvekst i 2017; om lag samme vekst som i I Nasjonalbudsjettet 2017 la Finansdepartementet til grunn en lønnsvekst på 2,7 prosent. For årene framover venter både Norges Bank og SSB at lønnsveksten for økonomien i alt gradvis tar seg opp til 3 ½ - 4 prosent. 92

93 Bjugn Inntektsanslagene er basert på statsbudsjettet og tilleggsberegninger fra KS. Bjugn kommune er på ROBEK listen. ROBEK er en forkortelse for «Register om betinget godkjenning og kontroll». Det er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (for kommuner: Fylkesmannen) for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler, samt at lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrolleres. For kommuner som er oppført i registeret, er følgende vedtak ikke gyldig før de er godkjent av fylkesmannen: Vedtak om opptak av lån og finansiell leasing. Vedtak om leie av bygninger, anlegg, og varige driftsmidler som kan påføre kommuner eller fylkeskommunen utgifter utover de fire neste budsjettår. For kommuner som er oppført, skal fylkesmannen lovlighetskontroller kommunestyrets budsjettvedtak. Kommuner og fylkeskommuner som inngår kontrakter som krever godkjenning skal orientere sine medkontrahenter om at de er satt under betinget godkjenning og kontroll. Bjugn kommune ble meldt inn i august 2014 og skal etter planen være ute i august 2019 etter følgende plan: Dekkes Merforbruk SUM Eiendomsskatten for boliger og fritidsboliger skal benyttes til nedbetaling av akkumulert merforbruk. Siste rest av merforbruk vil være nedbetalt på regnskapet for 2018 og vi vil bli meldt ut av registeret når Fylkesmannen har fått regnskapsvedtaket. Normalt bruker Fylkesmannen å melde inn/ut i august. Vi legger som tidligere opp til en tilleggsbevilgning på 1,5 millioner kroner. Ut i fra tidligere års erfaring dukker det opp uventede kostnader i løpet av året. Rammebetingelser fra statsbudsjettet 2018 Frie inntekter fra staten tildeles i hht folketall og demografi, og den kommunale deflatoren (lønns- og prisvekst) som er satt til 2,6 % for En del av veksten i frie inntekter for 2018 er begrunnet ut fra følgende forhold. Regionsentertilskudd kr Opptrappingsplan rusfeltet kr Tidlig innsats i barnehage og skole kr Forebyggende tiltak for barn, unge - barnevern kr

94 Når det gjelder regionsentertilskuddet så er dette er årlig tilskudd som blir utbetalt som en del av rammetilskuddet, og det fremgår av statsbudsjettet (grønt hefte) at «midlene bør bli brukte til felles tiltak for den nye sammenslåtte kommunen». Ørland kommune har mottatt kr 2,0 mill kroner i tilsvarende midler for 2018, og det bør derfor i samarbeid med Ørland kommune avklares hvordan disse midlene skal brukes. 1,8 millioner i regionsentertilskudd er ikke fordelt. 94

95 Opprinnelig Revidert Budsjett budsjett budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av akkumulert merforbruk Bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 131 Netto avsetninger Til fordeling drift Fordelt til drift Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Opprinnelig Revidert Budsjett budsjett budsjett Regnskap Ansvar(T) Politiske styringsorganer Rådmannsfunksjon Personal og organisasjonsavdeling Helseadministrasjon Helse og familie-enheten PRO-tjenesten Sum helse, pleie og omsorg Administrasjon oppvekst Botngård skole Vallersund oppvekstsenter Fagerenget skole

96 Barnehager Flyktningkonsulent Barnevern Sum oppvekst Kultur og næring NAV Arealbruk Anlegg og drift - eiendom/vei Anlegg og drift VAR Sum anlegg og drift SAVA/Bjugn krk/tilf kostn Økonomi/felleskostnader Sum Motpost avskrivninger Eiendomsskatt - taksering ol Overføring finanskostnader CF Premieavvik Regionsentertilskudd-prosjekt Folkehelseprosjekt 500 Tilleggsbevilgning SUM Fordelt til drift

97 Opprinnelig Revidert Budsjett budsjett budsjett Regnskap Politiske organ Revisjon/kontrollutv.sekretariat Politisk styring Tilskudd til politiske partier, og godtgjøring til politikere er opprettholdt med samme satser som tidligere. Godtgjørelse for møter i fellesnemnda / arbeidsutvalget godtgjøres over budsjettet for kommunesammenslåingen. Rådmannen Opprinnelig Revidert Budsjett budsjett budsjett Regnskap Rådmannen Kostnadene på området består i det vesentlige av lønn til rådmann og formannskapssekretær. I tillegg kommer ordinære driftskostnader. Personal- og organisasjonsenheten Opprinnelig Revidert Budsjett budsjett budsjett Regnskap Personal Service IKT SUM Personal- og organisasjonsenheten er en samling av tidligere servicetorg, IKT og personal. Tillitsvalgte og lærlinger er lagt til enheten, samt drift av kommunens eiendom på Tarva. Personal- og organisasjonsenheten vil i 2018 ha særlig fokus på system for sykefraværsarbeid, implementering av kvalitetssystemet Risk Manager og Bjugn kommunes håndtering av kommunereformen for de ansatte. Vi er opptatt av å jobbe med ansattes arbeids- og jobbtilfredshet i hverdagen. Gjennom det bidra til mer nærvær til jobben. I investeringsbudsjett for 2018 er det satt av noen midler til dette abeidet. Enheten vil ta i bruk ny teknologi for å bedre arbeidsprosessene. Dette skal bidra til bedre og effektive tjenester. Her snakker vi om mobilt telefonsentral, digital møtekalender, «app» for 97

98 sykemeldingsoppfølging, avvik- og dokumenthåndtering og reiseregninger m.m. Vi vil også utrede ny skrankefunksjon med mulig endrede åpningstider. Dette synliggjøres gjennom investeringsforslag for IKT. Bjugn og de øvrige Fosenkommunene er med i et pilotprosjekt i nasjonal sammenheng med heldigitalisering av søknadsprosesser på web, og flere nyttige funksjoner vil bli lagt til. «Rett på Sak» der man kan logge seg inn med f.eks. bank ID for å finne sine relasjoner til Bjugn kommune (søknader, kommunale avgifter, søknad på stilling o.l.) Fosen IKT leverer våre IT løsninger. Omtrent halvparten av budsjettet går til Fosen IKT, omtrent en tredjedel går til lokal drift og resten går til lisenser og utstyr. Enhetens budsjett dekker lønn til de ansatte i enheten. Enheten har 7,8 årsverk fordelt på 8 ansatte. Tallene i budsjettet er knyttet til fastlagte lisenser, avtaler knyttet til tjenestesamarbeid. Det ligger ikke inn noen penger på drift til videre utvikling innen HMS og digitalisering. Det er avsatt 3,6 mill kroner til investeringer innen IKT. Kvalitetsmeldingen for personaltjenesten finnes her: 98

99 Helse Opprinnelig Revidert Budsjett budsjett budsjett Regnskap Helseadministrasjon Helse og familie-enheten PRO-tjenesten SUM Helseadministrasjon Budsjett for helseadministrasjon får en nedgang fra 2017 til Det er utfordrende med tanke på at Fosen Helse har varslet en kostnadsøkning på ca ,- for neste år. Utgifter til psykososialt kriseteam flyttes til avgivende enhet. Det er avsatt 0,5 mill til folkehelse for Bjugn kommune er deltaker i felles søknad med Fosenkommunene om prosjektmidler til Fylkesmannen i Nasjonalt skal programmet fremme barn og ungdoms psykiske helse og livskvalitet, samt rusforebyggende arbeid. Tiltakene skal være befolkningsrettet og ikke ha fokus på utsatte grupper.» Helse og familie Legekontoret har vært svært presset over tid og må ha mer servicepersonell når vi nå skal tilsette en lege til over nyttår. Behovet er i utgangspunktet en hel stilling. Det er lagt inn 50% legesekretærlønn i budsjettet. Behovet er kritisk. Det er avsatt 0,5 mill til folkehelse for Bjugn kommune er deltaker i felles søknad med Fosenkommunene om prosjektmidler til Fylkesmannen i Nasjonalt skal programmet fremme barn og ungdoms psykiske helse og livskvalitet, samt rusforebyggende arbeid. Tiltakene skal være befolkningsrettet og ikke ha fokus på utsatte grupper.» PRO Budsjettet for 2018 vil i større grad reflektere det reelle ressursbehovet enn tilfellet var i Dette gjør det mulig å svare ut Fylkesmannens rapport med hensyn til å gi forsvarlige helsetjenester til eldre og psykisk utviklingshemmede. Generelt ser vi nå en økning av brukere med til dels store og sammensatte behov. Dette krever mer personell i deler av virksomheten. Ressursbruken i helse domineres av lønn til personell. I 2018 vil vi styrke ressursene i den kommunale fysioterapitjenesten med 50% årsverk med hovedfokus på hverdagsrehabilitering. En økt satsning på hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi vil kunne bidra til at brukere kan bo hjemme lengre. Fylkesmannen bidrar gjennom innovasjons- og kompetansemidler til videreutdanning/ opplæring av personalet. Kompetanseplanen videreføres i 2018 og det søkes nye midler hvert år. 99

100 Helsesjefens forslag til ny lederstruktur baserer seg på de eksisterende stillingshjemlene vi har pr. i dag. Nærledelse, organisasjonskultur og forbedringsprosesser vil ha fokus i hele Med KS sine OU midler (1 mill.) kan vi også benytte ekstern bistand til dette arbeidet. Målet er å skape gode tjenester og gode arbeidsplasser. Kartlegging av ansattes opplevelse av tjenestekvalitet i prosjektet «Refleks» vil styrke dialogen helt opp til politikernivå. Alt dette vil sammen være svært viktige bidrag i nærværsarbeid, med de økonomiske gevinstene dette kan gi. Helsesektoren i Bjugn har hatt en tydelig nedgang i fraværet fra 2016 til Dette følges tett opp på alle nivå. Sykefravær januar-oktober ,6% 11,5% 16,5% 10,9% Kvalitetsmeldingen for Helse 2018 finnes her: entid=

101 Oppvekst Opprinnelig Revidert Budsjett budsjett budsjett Regnskap Administrasjon oppvekst Botngård skole Vallersund oppvekstsenter Fagerenget skole Barnehager Flyktningekonsulent Barnevern SUM Forutsetninger for bygging av ny ungdomsskole er kommentert under investeringsbudsjettet. PPT, skoleskyss og fellesutgifter Dette budsjettområdet omhandler pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), kommunens egenandel til skoleskyss og felles utgifter for grunnskolene inkludert kostnader til oppvekstsjef. PPT driftes som et interkommunalt selskap (IKS) der Bjugn og Ørland kommuner er eiere. Budsjettet til dette vedtas av representantskapet i Bjugn og Ørland PPT IKS. Budsjettet er nøkternt men øker med ,- for Kommunens egenandel til skoleskyss er knyttet direkte til antall barn med rett til skoleskyss. Det er en liten økning i kostnadene til skoleskyss knyttet til en elevtallsøkning og skyss knyttet til vegarbeid på FV 710. Fellesutgifter for grunnskolene innebærer felles lisenser, forsikringer ol. I tillegg er det dette budsjettet som blir belastet kostnader i forbindelse med grunnskoleundervisning for elever som får undervisning i andre kommuner, typisk ved en omsorgsovertakelse av barnevernet. Kostnader knyttet til sentral oppvekstledelse er lagt til dette området. Elevtallsframskriving (Framsikt.net) Barnehage (0-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Botngård skole Botngård skole er i stadig vekst, og det er i dag 517 elever ved skolen. Elevtallsveksten alene gir økte kostnader. 101

102 Skolen har behov for ekstra ressurser for å opprettholde/igangsette støttefunksjoner, men som det ikke er funnet midler til i dette budsjettet. Dette gjelder spesielt spes.ped-koordinator og IKT-ansvarlig. Det samme gjelder et økende behov for sterkere grunnbemanning og større lærertetthet i undervisningssituasjonene. Vallersund oppvekstsenter Skolen drives i dag omtrent på lovens krav knyttet til en fådelt skole. Kvalitetsmeldingen for Grunnskolen finnes her: Barnehage Kvaliteten på barnehagetilbudet er avhengig av at de ansatte i barnehagene er kompetente til den jobben de utfører. Det har også stor betydning hvilken voksentetthet vi gir. Bemanning i barnehagene er styrt av statlige føringer i forhold til antall barn pr. ansatt, ansattes kompetanse og ledelse. I budsjettet for 2018 er det lagt inn det antallet barnehageplasser vi vet vi har fra Plass størrelse småbarn storbarn ekvivalenter småbarn storbarn ekvivalenter 60 % 3 5 6, ,2 80 % , ,6 100 % Antall barn Sum ekvivalenter 299,8 323,8 Som tabellen viser er det en økning på bare 6 barn, men en økning på 24 ekvivalenter. Dette skjer fordi vi har færre storbarn og flere småbarn. Bemanningsmessig gir en økningen på 24 ekvivalenter 4 årsverk. (6 ekvivalenter utløser 1 årsverk) Barnehagene skal bidra til at oppvekstsvilkårene for alle barnehagebarn er gode. Vi har flere barn med store hjelpebehov, og det er satt av et minimum av nødvendige midler til disse i budsjettet. Det er også satt av noe til styrking der vi ser at behov for tidlig innsats og forebyggende arbeid er størst. Vi vil fortsatt ha et bevisst fokus på fysisk og psykisk arbeidsmiljø, og prosessene som er i gang i forhold til dette skal fortsatt være et viktig satsningsområde. Kvalitetsmeldingen for barnehage finnes her: 102

103 Flyktninge-enheten IMDI har bedt norske kommuner om å ta imot 4400 flyktninger i Kun halvparten av kommunene som bosatte i 2017 er spurt, og de er spurt om å bosette langt færre enn de siste årene. Årsaken er at færre søker asyl i Norge. Bjugn kommune fikk ikke anmodning i 2018 til tross for et 3 åring politisk vedtak som ble fattet i Ingen kommuner under 5000 innbyggere fikk anmodning. Flyktninge-enheten er finansiert gjennom statlig integreringstilskudd. For å kunne møte uforutsette fremtidige behov er udisponerte statlige midler som kommunen er tildelt for integreringsarbeid avsatt på fond. Issac Tekleab I og med at vi ikke har fått anmodning om bosetting i 2018 vil dette påvirke kommunens inntekter på området, det er lagt inn 10 nye bosettinger i budsjettet disse vil frafalle. Utgiftene blir også selvsagt redusert når det ikke blir nye bosettinger. Da det ikke blir nye bosettinger i 2018 rettes arbeidet i enheten mot integrering og kvalifisering. Flere av punktene i måleskjemaet under kvalitetsmeldingen er med på å spisse dette arbeidet. Kommunen har ansvaret for de vi har bosatt i 5år etter bosetting i kommunen. Kvalitetsmeldingen for flyktninge-enheten finnes her: Barnevern Barnevernet er organisert i Fosen Barnevernstjeneste etter vertskommunemodellen. Det er Rissa kommune som er vert for tjenesten. Kommunene betaler sin andel av medarbeiderkostnadene. Kostnadene for tiltak i og utenfor hjemmet skal finansieres direkte av hjemkommunen hvor barnet bor. Budsjettbehovet for barneverntjenesten i 2018 er lavere enn budsjettet for I 2017 var flere fosterforeldre frikjøpt pga plassering av små barn. Etter hvert som barna blir større reduseres behovet for frikjøp og kostnadene går ned. En ungdom er på institusjon og er budsjettert der i hele Det er usikkert hvor mye en slik plass vil koste i 2018, og vi har enkelte år sett stor kostnadsøkning i månedspris. Vi er tvunget til å kjøpe en del tiltak fra eksterne, da vi ikke pr i dag har kapasitet til å bygge kompetanse i egen tjeneste. Når rådmannen legger frem sitt budsjettforslag er det i forhold til faktorer Fosen barneverntjeneste kjenner til pr i dag, og det er ikke lagt inn buffer til det som kan komme inn av nye kostnadskrevende saker. Tilstandsrapporten for Fosen barnevernstjeneste finnes her: 103

104 Opprinnelig Revidert Budsjett budsjett budsjett Regnskap Arealbruk Anlegg og drift eiendom/vei Anlegg og drift VAR SUM Anlegg og drift Økonomien ved anlegg og drift er og har vært svært stramt i mange år. Budsjettet til 2018 er netto 12,0 mill. kroner, detter er en stigning på 0,9 mill. kroner i forhold til 2017 budsjettet. Økning som vil gi oss mulighet til å øke aktivitetsnivå litt samt vil det kompenseres for prisstigning. I måleskjema 2018 står blant annet at vi vil ha fokus på å forskjønne sentrum i Botngård. «Nothoinn» skal ha vann igjen. I budsjettet har avsatt midler til en ekstra ingeniør på bygg som vil da hjelpe oss med gjennomføring av prosjekter. Fremdeles vil aktivitetene ligge under ønsket nivå. Bilde viser fiskeplass ved lagunen som ble renovert i år som en del av 2017 ekstra satsning på «blått». Kvalitetsmeldingen for anlegg og drift finnes her: Arealbruk Totalrammen for budsjett for 2018 er 1mill kr. høyere enn i Dette på grunn av at det er tatt inn 1 mill kr. for konsulenttjenester i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Dette behovet ble signalisert allerede i teksten til budsjett 2017, og er nå tatt inn i budsjett for Hvis man ser bort fra denne ekstraordinære oppgaven og kostnaden er den økonomiske rammen ganske lik I budsjettet er det gjort noe små endringer i forhold til fordeling av kostnader på lønn og innleie av konsulenttjenester. Dette som en følge av satsningene beskrevet i kvalitetsmeldingen. På miljøforvaltning er det budsjettert med mer konsulenttjenester og overføring til andre kommuner i stedet for kostnader til fast lønn. På byggesak derimot satser enheten på å behandle saker selv, og dermed leie inn færre konsulenttjenester enn før. Gebyrer foreslås økt med generell prisstigning på 2,6 % i tillegg til noen mindre endringer på satser der disse åpenbart ikke dekket kostnadene. Gebyrinntekter varierer en god del fra år til år, og det budsjetteres nøkternt i forhold til det. Likevel har budsjettert gebyrinntekt på plan- og byggesak økt med henholdsvis og kr fordi vi har over tid sett at saksmengde og kompleksitet øker og dermed også gebyrinntektene. 104

105 Arealbruksenheten forventer å kunne utøve tjenestene sine på en forsvarlig måte innenfor de økonomiske rammene som er satt i budsjett for Kvalitetsmeldingen for areal finnes her: NAV Bjugn Opprinnelig Revidert Budsjett budsjett budsjett Regnskap NAV Hovedmål: Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad og trygd. Prioriterte grupper er ungdom, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. For å møte utfordringene er det viktig for NAV å ha tett kontakt med arbeidsmarkedet og ha nok ressurser til god oppfølging av brukerne. Arbeidsledigheten er lav (1,6%) i Bjugn nå. Det er etterspørsel i arbeidsmarkedet, som tidvis er vanskelig å dekke. Dersom man gjør et godt integreringsarbeid, vil flyktningene utgjøre en viktig ressurs for å dekke behov i arbeidsmarkedet. Etter hvert som flyktningene blir ferdig med introduksjonsprogrammet vil flere av dem kunne ha behov for tettere oppfølging og stønad til livsopphold. Siste måling viser at sykefraværet i Bjugn har gått ned. Likevel har Bjugn (7%) høyest fravær av alle kommuner i Sør-Trøndelag (gj.snitt 5,1). Siden NAV har ansvar for sykefraværsoppfølging, har høyt fravær direkte virkning på ressursbruken. Samtidig innføres endringer i reglene om arbeidsavklaringspenger, der antall år man kan motta AAP reduseres fra fire til tre år. Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosial stønad er innført fra I 2017 ble budsjettet styrket med kr til dette. 31 personer under 30 år mottar sosial stønad. Det er innført krav om at unge under 30 år skal få et tilbud innen åtte uker. NAV prioriterer å finne passende aktivitet, jobb og tiltak til disse. Oppfølging ved bruk av NAVs ordinære tiltak og kurs er en del av det. Disse forholdene gir noen utfordringer og krever personalressurser å gjennomføre. Innstramminger i statlige ytelser til brukere vil kunne skape økt press på sosialbudsjettet og den kommunale delen av budsjettet. Kvalitetsmeldingen for NAV finnes her:

106 Kultur og næring Kultur Opprinnelig Revidert Budsjett budsjett budsjett Regnskap Kulturadministrasjon Bjugn kulturskole Bjugn folkebibliotek Bjugn frivilligsentral Overføring Campus Fosen Tilskudd Ungdomsklubb Næring SUM I budsjett for 2018 legges det opp til en videreføring av nåværende oppgaver og tjenester. En liten budsjettøkning skyldes i hovedsak økte lønninger. Kulturskolen har rekruttert nye lærere med relativt høy utdannelse og dette medfører økte lønnskostnader. Det legges ikke opp til økt elevbetaling i Bjugn frivilligsentral har også noe økte kostnader knyttet til økt lønn. Frivilligsentralen finansieres ikke lenger med øremerket statlige tilskudd, men finansieringen er nå lagt inn i kommunenes rammeoverføring fra staten. Bjugn folkebibliotek har fått ny biblioteksjef og vil i løpet av høsten 2017 ansette en ny bibliotekar. Driften er et samarbeid mellom Bjugn kommune og fylkeskommunen, slik at det også er et skolebibliotek for Fosen VGS. I budsjett for 2018 legges opp til videreføring av nåværende drift. Kulturmidler: Tilskudd til museum (Mølnargården): som 2017 Kulturmidler sang/musikk: som 2017 Andre kulturmidler: som 2017 UKM: som 2017 Idrett Fri halleie for barn og unge i kommunale idrettsanlegg videreføres på samme nivå som En viktig oppgave videre vil være å kvalitetssikre og å skape nye og bedre tilbud og aktiviteter i våre idretts- og kulturbygg, og det planlegges utbygging av ny kunstgressbane i Det settes av investeringsmidler til kunstgressbane i Det er viktig å sikre god forvaltning av våre kulturminner, slik at de får være til glede for oss og våre etterkommere. I 2018 må arbeidet som ble påbegynt gjennom den vedtatte kulturminneplanen videreføres, særlig med tanke på at kulturminnene blir tatt vare på til glede, nytte og ettertanke for oss som lever nå, men især for fremtidige generasjoner. Det settes av investeringsmidler til tilgjengelighet og bevaring kulturminner i Kvalitetsmeldingen for kultur finnes her:

107 Næring Det går godt for næringslivet i Bjugn kommune og man begynner nå for alvor å se resultatene av flere store etableringer i løpet av de siste 6 7 årene, og flere er på trappene. Bjugn kommune har nå større vekst i sysselsettingen enn de fleste andre kommunene i Fosen. Bjugn kommune har også siden 2010 har hatt den desidert største befolkningsveksten i regionen med til sammen 274 nye innbyggere. Den positive utviklingen har først og fremst skjedd innen marin sektor, men etableringen av Norges nye enebase for kampfly og vindmølleparker bl.a. på Storheia vil også komme Bjugn kommune til gode. Bjugn kommune har de siste årene satset på å bidra til næringsutvikling gjennom Kopparn Utvikling AS. I tillegg til Valsneset og Gullvika industriområder, er det flere private aktører som nå jobber med å videreutvikle større og strategisk viktige industri- og nærings arealer i Bjugn. Samarbeidet mellom næringsaktørene i Bjugn har fått et løft gjennom et stadig mer aktivt Bjugn næringsforum (BNF), noe som bl.a. har resultert i planer om bygging av nytt kjøpesenter i Botngård. I budsjett 2017 var nærings-sjefen finansiert gjennom tilskudd fra Kopparn AS (som daglig leder). Selskapet har ikke finansielle muskler til å kunne fortsette denne ordningen slik at nærings-sjefens lønn er fullt ut finansiert over kommunale budsjett. Drift: Finansiering av drift, hovedsakelig lønn. Bjugn kommunes bidrag til Næringsalliansen på Fosen Fosen regionråd Landbrukskontoret Overføring til Valsneset utvikling KF og Lagunene i Bjugn KF Det er kommet melding om at landbrukskontoret kan være underfinansiert. Det kan derfor bli behov for en saldering i løpet av Oppgaveporteføljen på landbrukskontoret vil bli gjennomgått i forkant av et slikt forslag. På investeringssiden skal det jobbes med: tilrettelegging av tomt til kjøpesenter og kai på Valsneset 107

108 Økonomiavdelingen Opprinnelig Revidert Budsjett budsjett budsjett Regnskap Felleskostnader Økonomiavdelingen SUM Felleskostnader er i hovedsak porto, telefon, kopimaskiner og kontingenter. Økonomiavdelingen Det vil fortsatt være et sterkt fokus på budsjettoppfølging og rapportering, men det skal legges mer vekt på likviditetsstyring og bedre avkastning av ledig likviditet. Det skal forsøksvis jobbes for å få fram kostnadsreduserende tiltak, spesielt innenfor innkjøp. Fosen Regnskap skal være en tjenesteleverandør av tilfredsstillende regnskapstjenester for alle våre kunder. Vi skal være offensiv med tanke på å utvikle tjenestefunksjonen og utnytte teknologien i allerede anskaffet programvare. Kvalitetsmeldingen for økonomi/fosen regnskap finnes her: SAVA og tilskudd Bjugn kirkelig fellesråd og øvrige menigheter Opprinnelig Revidert Budsjett budsjett budsjett Regnskap SAVA Bjugn krk fellesråd/øvrige menigheter Tilfeldige utgifter SUM SAVA Kostnadene er betaling til SAVA for kommunens benyttede plasser innen VTA-ordningen (varig tilrettelagt arbeid). Tilskuddet skal betales av deltakerens bostedskommune. Kommunen skal dekke 30% og staten ved NAV 70%. Bjugn kirkelige fellesråd Overføring til Bjugn kirkelige fellesråd er justert med forventet lønns- og prisvekst. Det vises i tillegg til det vedlagte budsjettet for Bjugn kirkelige fellesråd. Tilfeldige utgifter Det er satt av til tilfeldige utgifter, slik som gaver, TV-aksjon mm. 108

109 Investering Investeringsbudsjett Revidert Regnskap Budsjett budsjett Budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Salg anleggsmidler Tilskudd/refusjoner Kompensasjon for merverdiavgift Avdrag på utlån Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Detaljert investeringsbudsjett Revidert Regnskap Budsjett budsjett Budsjett Prosjekt UV anlegg BFV (Bjugns andel) -338 Høydebasseng Eksetskaret BFV Investeringer Tomteteknisk arbeid boligområder Grunnlagsinvesteringer Seter V/A Sæterfjæra kulvert og VA anlegg Renovering avløp Høydebasseng Oksvoll Vannledning Ervika Utbedring vannledningsnett Sikring av bru Høgåskammen Trafikksikkerhetstiltak FV 710 Botngård

110 Bygn. HMS Enøk-tiltak Bjugnhallen - nytt tak Renovering fasader Bjugnhallen Brannskadet omsorgsbolig Dr Sauers vei Flyktningeboliger Fagerenget oppgradering 480 HMS Stranda - inngjerding /brannalarm Brannalarmanlegg Lyngrabben 500 Informasjons-sikkerhet - bygningsmessige tiltak Botngård Skole. Ventilasjonsanlegg D-fløya Oppgraderinger lærerarbeidsplasser Botngård skole Rådhuset, brannalarmanlegg 400 Dr. Sauersv. 22. Nye takheiser på 10 rom Dr. Sauersv. 22. generell renovering 500 Kjøp av ny minimaskin Gatelys Karlestrand Kottengsveien 500 Forskuttering / andel rundkjøring Boligområde Myrmo 500 Kartverk og oppmåling Mebostad B 14 - kjøp av grunn Tilleggsareal Botngårdsfjæra 150 Diverse IKT Kirker/kirkegårder Hovedprosjekt Agresso ver Allemenningskai Lysøysund Vann Tarva Oppgradering skolegård Botngård Kjøp av bil legekontoret (gml leasingbil) 135 Utbygging bredbånd og mobildekning Helsesenteret fysisk miljø Oppgradering lokaler voksenopplæringa 250 Omlegging vei Ervika 500 Planlegging oppgradering Rådhus Legekontor/helsestasjon 300 Utskifting lekeutsyr/-apparater barnehagene 500 Prosjekt jobbtilfredshet - investeringsdelen Kulturminneprosjekt Statens hus etablering av ungsomklubb 800 Kunstgressbane * SUM *1 Det forutsettes tilskudd på spillemidler på 3 mill kroner og sponsormidler på 3,0 mill kr 110

111 Kommentarer til investeringsbudsjettet Bygg HMS-tiltak kommunale bygninger Oppgradering av kommunale bygninger. HMS-tiltak. Utvendige og innvendige arbeider som er relatert til sikkerhet og nødvendige tilpassinger til byggenes aktiviteter. Samt tilpassing av byggene i forbindelse med HMS avvik og brukere med spesiale behov, for eksempel brukere på skolene og barnehager. HMS Stranda Oppgradering av brannalarmanlegg. Nytt tak Bjugnhallen RE-tekking og isolering av taket i Bjugnhallen. Hallen har et flatt tak som må tekkes. Sluk-nedløp og takbeslag skiftes samtidig. Taket lekker og fuktighet trenger inn i bygget og forårsaker råteskader og utvikling av sopp. Renovering fasader Bjugnhallen I forbindelse med skifte av tak på Bjugnhallen foreslås det å skifte fasadene. Rådhuset, brannalarmanlegg I forbindelse med registrering som særskilt brannobjekt ble det utarbeidet brannteknisk tilstandsvurdering. Det har kommet fram noen avvik som må lukes. Tiltaket vil bestå av brannalarm anlegg, og andre brann-tekniske tiltak. Lyngrabben barnehage, oppgradering brannalarmanlegg Brannalarmanlegget på Lyngrabben er av eldre type og det er behov for å skifte den ut til nyere type til å sikre drift. Dr. Sauersv. 22. Nye takheiser på 10 rom Dagens takheisene har gått ut for dato. Det er vanskelig å få deler til og det risikeres at disse blir ikke lenger sertifisert. Takheisene avlaster sykepleiere og ansees til å bidra til et bedre arbeidsmiljø. Antall rom reduseres om budsjett ikke er tilstrekkelig. Planlagt 10 av 14 rom. Dr. Sauersv. 22. Renovering av fellesrom, korridorer, pasientrom Renovering kjøkken, utskifting gulvbelegg, maling, skiftning vinduer, skyvedører baderom. Kommunalteknikk Høydebasseng Oksvoll På grunn av stor aktivitet i Oksvoll/Valsnes-området er det behov for å sikre vannleveransene i området. Planleggingen starter i 2017 og bassenget bygges i perioden Investering BFV Består av klausuleringserstatninger og tilstandsvurderinger av ledningsanlegg Grunnlagsinvestering Seter V/A Videreføring av påbegynt anlegg ved Seterfjæra. Ledningsanleggene skal føres videre opp til Setergrenda og dermed øke kapasiteten. Tiltaket kommer som en følge av boligfeltutbyggingen på Seter. 111

112 Seterfjæra, kulvert og kommunaltekniske anlegg Videreføring av påbegynt anlegg ved Seterfjæra. Eksisterende kulvert skal føres videre nedover. Anlegget som er i gang skal ferdigstilles. Renovering avløpsanlegg Det settes av 0,5 mill i 2017til renovering av gamle avløpsanlegg. I Botngård og Lysøysund er det mye gammelt og saneringsmodent rørnett. Tomtetekniske arbeider boligområder Planlegging, anbudsdokumenter og utbygging av tomteområdene Mebostad, Strand og Myrmo. Boligområde Myrmo Planlegging av vei, vann og avløpsanlegg, utarbeidelse av anbudspapirer Utbedring vannledningsnett Utskifting av eksisterende vannledningsnett, kummer, mm på forsyningsnettet. Omlegging vei Ervika Omlegging av vei ved barnehage, bygging av bussholdeplass. Kottengsveien Bygging av ny, eventuelt utbedring av eksisterende vei samt bygging av ny gang og sykkelvei opp til boligfelt. Øvrige prosjekter Kartverk og oppmåling Kartoppdatering er fortsatt viktig som grunnlag for planlegging og utnyttelse av kommunens areal. Dette medfører både egne prosjekt og prosjekt hvor Statens kartverk står for koordineringen. Diverse IKT Det legges opp til utskifting av utstyr både innenfor skole og administrasjon. Det skal også anskaffes videokonferanseutstyr for å kunne holde møtene lokalt og unngå reising. Som orientert om i budsjett 2017 legges det opp til et skifte av telefonisystem med overgang til mobiltelefoner. Denne endringen medfører også et behov for å skifte sykesignalanlegg. Det sees på muligheten til å få dette gjennomført innenfor prosjektet «Smart kommune», hvilket vil gi en tilgang på mer kompetanse og mulighet for tilskudd. Egenkapitaltilskudd KLP Dette er et beregnet tilskudd til økning av egenkapitalen i KLP. Tilskuddet er satt slik at det skal være mindre eller lik det som tilbakeføres som overskudd i selskapet. Slike tilskudd kan ikke lånefinansieres, men må dekkes av fond eller salgsinntekter. Hovedprosjekt Agresso (økonomisystem) Det er behov for en mindre utvidelse grunnet endring av skanningsløsning. Botngård skole uteområdet Utformingen og utviklingen av skolegårdene, spesielt ved Botngård skole bør prioriteres. Det er viktig i et samfunnsperspektiv, og i tråd med vedtatte kommuneplan at skolegården innbyder til lek og aktivitet. Det forutsettes at 1/3 av prosjektet finansieres med spillemidler. Helsesenteret fysisk miljø Rådmannen foreslår også 0,5 mill. kr til miljørettede, bygningsmessige forbedrende tiltak ved Bjugn helsesenter. Midlene er tenkt som et bidrag til utvikling av eksisterende areal i enheten til felles glede for brukere, besøkende og ansatte. 112

113 Bjugn skogskirkegård Bjugn kommune har behov for flere gravplasser til kistegraver. Grunnet problematiske grunnforhold er gjenbruk av graver vanskelig og kan ikke gjøres innenfor det tidsaspekt som er vanlig for kirkegårder. Dette gjelder spesielt for Bjugn kirke. Etter møte med grunneier er Bjugn skogskirkegård ett alternativ som grunneier også stiller seg positiv til. Utbygging bredbånd og mobildekning Utbyggingsprosjekt for å bedre bredbånds- og mobildekningen hvor kommunen står som eier. Omlegging vei Ervika Omlegging av vei ved barnehage, bygging av bussholdeplass. Planlegging oppgradering Rådhus Planlegging av renovering av rådhuset, kostanden ved renoveringen vil påløpe i Det må før igangsetting av arbeidet bestemmes omfang/kvalitet. Legekontor / helsestasjon inventar og utstyr Det er behov for utskifting av undersøkelsesbenker og pulter slik at de blir mer ergonomisk korrekt. I tillegg er det behov for utskifting av eldre utstyr på legekontoret. Utskifting lekeutstyr/-apparater i barnehagene Utskiftning eldre lekeapparater/supplering av lekeapparater på barnehager. Lyngrabben, Vallersund, Lysøysundet. Prosjekt jobbtilfredshet investeringsdelen Det foreslås å sette av 1,0 mill kroner til investeringer som kan heve jobbtilfredsheten i de ulike avdelingene. Kulturminneprosjekt For å få framdrift i kulturminneplanen forslås det å sette av 1,0 mill kroner til prosjekt som kan egne seg for tilrettelegging for innbyggerne i kommunen Statens hus etablering av ungdomsklubb Nytt gulvbelegg i deler av arealet, maling, kjøkken, brannutredning, inngangsdør, fasadeskilt, utskiftning deler av belysning, tilpasning elektrisk pluss inventar og utstyr. Det jobbes med et prosjekt for å kunne utnytte arealene spesielt på dagtid til øvrige / andre brukergrupper. Kunstgressbane Det har vært et initiativ fra idrettens side på å få til en kunstgressbane i Botngård. Ut i fra kostnadsomfanget, må kommunen stå som ansvarlig utbygger om prosjektet skal kunne realiseres. Det forutsettes spillemidler i størrelsesorden 3,0 mill kroner, sponsormidler på 3,0 mill kroner. Det gir en kommunal egenandel på 4,0 mill kroner. Saken vil bli nærmere redegjort for i spillemiddelsaken. Ny ungdomsskole Prosjektet ny ungdomsskole er ikke lagt inn i talldelen av budsjettet da vi ikke har full dekning for finans- og driftskostnader. Som utredningen (dat 23/ ) viser antas finanskostnader å utgjøre 6,5 mill kroner og med antatte driftskostnader på 3,0 mill kroner. Dette gir anslått totalt 9,5 mill kroner i årlige utgifter. Utredningen peker også på at deler av dette (ca 5,0 mill kroner/årlig) kan finansieres ved nye inntekter fra eiendomsskatt på vindmøller på Storheia. Det er også vedtatt å utrede salg av energiaksjer, noe som er igangsatt. Ved et eventuelt salg av energiaksjer vil også 113

114 inntekter fra obligasjonslånet bli redusert i samme forhold som eierandelen. Inntektene fra et salg kan utgjøre hele eller deler av investeringen. Formannskapets vedtak om en utredning «til en kostnad som kan forsvares i budsjett og økonomiplan» gjør at vi ser det som mest riktig å avvente budsjetteringen til hele finansieringen er på plass. Det må også nevnes at det er forslag om nye regler på eiendomsskatteområdet som kan endre beregnet eiendomsskatt fra Storheia. Det forutsetter også at man har eiendomsskatt på verker og bruk i fortsettelsen. Kommunen har et investeringsfond på om lag 15 mill. kroner som kan benyttes som egenkapital i prosjektet. Med en anslått prosjektkostnad på 138 mill. kroner vil vi det gi finanskostnader på 5,7 mill kroner. Dette kan i stort grad dekkes av eiendomsskatt fra Storheia, men man vil fortsatt ha 3,0 mill kroner i driftskostnader som må dekkes. Vi vil kunne forsvare både finans og driftskostnader på et låneopptak på ca. 50 mill. kroner. Det vil si at resterende finansiering av investeringer må skaffes gjennom salg av verdier eller ved på annen måte å øke inntekter eller redusere utgifter. Ved realisering av energiaksjer må vi også beregne bortfall av utbytte og renteinntekter. Det foreslås derfor å foreta budsjetteringen av dette til en salderingssak når alle forutsetningene er på plass. Oppsummering tiltak / forpliktende plan Gjennom de tiltak som ble igangsatt i 2016 og som er videreført i 2017 er driften kommet i balanse (utgift =inntekt). Veien ut av ROBEK er gjennom eiendomsskatt på bolig/fritidsbolig i tre år. Vi forventer å dekke inn 10,0 mill kroner i år og det resterende (6,2 mill kroner) i Dette er i tråd med planen som ble lagt i