1 UTDANNING OG LÆRINGSMILJØ... 3

Transkript

1 1

2 VIRKSOMHETSPLAN FOR FELLESNIVÅET Innholdsfortegnelse 1 UTDANNING OG LÆRINGSMILJØ AKTIVITET I STUDENTTALL Studenttall Studentprognose for PLANER FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID OG FORSKNING AKTIVITET I PLANER FOR SAMFUNNSROLLEN OG FORMIDLING AKTIVITET I PLANER FOR FORVALTNING AV RESSURSER TILSTANDSVURDERING PLANER FOR BUDSJETTPRIORITERINGER

3 1 UTDANNING OG LÆRINGSMILJØ Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. 1.1 Aktivitet i 2011 To arbeidsgrupper ledet av dekanene har i 2011 hatt ansvar for å revidere studieplanene for KHiBs bachelor- og masterprogram i henholdsvis kunst og design. Studenter og faglig ansatte har i fellesskap nærlest og analysert studieprogrammene som læringsprosesser. Det er fastsatt overordnete læringsmål som beskriver hva kandidatene skal kunne etter endt utdanning, og semestervise læringsmål som beskriver faglig progresjon og utvikling gjennom utdanningene. Arbeidet har vært bredt forankret i fagavdelingene. Åpne arbeidsprosesser har bidratt til meningsutveksling og læring, lokalt i fagmiljøene og på tvers av fagmiljø og avdelinger. Fellesnivået har vært representert i studieplanarbeidet med en administrativ koordinator som har samordnet arbeidsgruppenes arbeid. Reviderte studieplaner ble vedtatt av høgskolestyret i oktober, og trer i kraft fra starten av studieåret Gjennom arbeidet med studieplanene er det avdekket et institusjonelt behov for tydeligere informasjon om vurderingskriterier og vurderingsgrunnlag i KHiBs studieprogrammer. Denne vurderingen samsvarer med tilbakemeldinger innhentet fra studenter og ansatte i blant annet de semestervise styringsdialogmøtene med avdelingene, som er vesentlige arenaer for oppfølging av studie- og utdanningskvalitet ved KHiB. Arbeidet med å utforme programvise spesifikasjoner er satt i gang, og vil bli videreført i Det samme gjelder individuell utdanningsplan, som må revideres i tråd med nye studieplaner, og andre dokumenter som regulerer studiene ved kunsthøgskolen. KHiBs kvalitetsutviklingsprogram (KUP) har vært gjenstand for innledende diskusjoner i Arbeidet med å evaluere og videreutvikle KUP i tråd med KHiBs faglige profil og størrelse er dermed innledet. For å få en helhetlig administrativ støttefunksjon for faglig kvalitetsutvikling har KHiB høsten 2011 opprettet enhet for kvalitetsutvikling, som samler rådgivnings- og koordineringsfunksjoner for kunstnerisk utviklingsarbeid, utdanning, etter- og videreutdanning (EVU) og eksternt finansiert virksomhet (EFV). Enheten har tre ansatte i hele stillinger, mens funksjonene tidligere har vært dekket gjennom stillingsressurser på 50% og 60%. For 2011, satte kunsthøgskolen seg som mål å holde tolv EVU-kurs. I løpet av året har fem EVU-kurs blitt avholdt. Det lavere resultatet har sammenheng med at kunsthøgskolen i 2010 faset ut en midlertidig stilling som evu-koordinator. Rekrutteringen av ny koordinator ble sluttført i 2011, ny koordinator startet i juni. Kunsthøgskolen har i 2011 startet en gjennomgang av tidligere og nåværende evu-portefølje. Innspillene fra dette arbeidet tas med videre i det påbegynte arbeidet med å utvikle en strategi for kunsthøgskolens EVU. 3

4 1.2 Studenttall Studenttall 2011 Antall studenter høsten 2011 Studieprogram 1. år 2. år 3.år 4.år 5.år permisjon Aktive, måltall heltid Bachelor rom Bachelor viskom Master rom Master viskom PPU (årsstudium) Avd. for design Avd. kunstakade Foto bachelor Grafikk bachelor Keramikk bachelor Tekstil bachelor Kuratorstudiet (deltid) 10 5 Avd. for spes. kunst Master i kunst KHiB totalt Antall studenter høsten 2010 Studieprogram 1. år 2. år 3.år 4.år 5.år permisjon Aktive, måltall heltid Bachelor rom Bachelor viskom Master rom Master viskom PPU (årsstudium) Avd. for design Avd. kunstakade Foto bachelor Grafikk bachelor Keramikk bachelor Tekstil bachelor Kuratorstudiet (deltid) 10 5 Avd. for spes. kunst Master i kunst KHiB totalt

5 Studentprognose for Studieprogram 1. år 2. år 3.år 4.år 5.år totalt Måltall Bachelor rom Bachelor viskom Master rom Master viskom PPU (årsstudium) Avd. for design Avd. kunstakademiet Foto bachelor Grafikk bachelor Keramikk bachelor Tekstil bachelor Kuratorstudiet (deltid 50 %) 10 5 Avd. for spes. kunst Master kunst KHiB totalt Utgangspunktet for opptak høsten 2012 er måltall for opptak høsten Ellers er det antatt et antall studenter i permisjon som for høsten Masterstudenter i kunst er plassert på institusjonsnivået. Dette er studenter som tilhører de to kunstavdelingene, uten å være fordelt mellom disse to avdelingene. Kuratorstudenter er tatt med i oversikten, dette er deltidsstudenter som tilhører Avd. for spesialisert kunst. Det ble tatt opp 10 studenter til dette studiet høsten PPU studiet ble opprettet høsten 2009, dette er studenter som er fullfinansiert ved tildeling fra KD. Det er opprettet 15 studieplasser her. Det er også lagt inn en videreføring av 10 ekstra studieplasser ved visuell kommunikasjon. Dette gjør at måltallet totalt høsten 2012 vil være 305. Kandidatproduksjonen ved Kunsthøgskolen i Bergen beregnet på grunnlag av studenttall høsten Avdeling Grad Avd. for design BA MA PPU Avd. kunstakademiet BA Avd. for spes. kunst BA Kurator Institusjonsnivået MA KHiB Totalt Tall for 2010 og 2011 er faktiske tall. Tabellen ellers er beregnet på grunnlag av tall fra oktober Kuratorstudentene er lagt inn under Avd. for spesialisert kunst. PPU studentene er organisert under Avd. for design. 5

6 1.3 Planer for 2012 Omstillingen av de to kunstavdelingene til én og iverksetting av nye studieplaner fra høsten 2012 vil sette kunsthøgskolens faglige og administrative koordineringsevne på prøve. Vårsemesteret 2012 skal det gjøres et omfattende planleggingsarbeid, som vil by på både operasjonelle og kulturelle utfordringer i oppfølgingen av studenter og læringsmiljø. Parallelt med å sikre ordinær tilrettelegging og drift i tilknytning til vårens rekrutterings- og opptaksprosesser, skal fellesnivået gi seg i kast med flere utviklingsoppgaver som vil kreve prosjektorganisering og felles innsats fra faglige og teknisk-administrativt ansatte. I tillegg til å koordinere evaluering og videreutvikling av KUP, skal fellesnivået også starte et stort arbeid for å oppgradere infrastruktur som er av grunnleggende betydning for studie- og utdanningskvalitet. Det skal utredes hvorvidt KHiB kan og bør utvide sin bruk av Felles studentsystem (FS) ved å ta i bruk én eller flere web-moduler fra Mest aktuell er kanskje Søknadsweb, men det skal også gjøres en behovs- og ressursutredning i forhold til Studentweb og EVU-web. Undervisningskalenderen må oppdateres. Det samme gjelder rombooking-systemet, Min side og systemet for registrering av kunstnerisk utviklingsarbeid. Det samlete arbeidet med å oppgradere nødvendig infrastruktur må basere seg på en innledende behovs- og kompetanseanalyse. Vi må være sikre på at vi har tilstrekkelig kompetanse eller tilgang på slik når nye systemer innføres. Innføring av et nytt læringsstøttesystem, som It s learning eller Fronter, vil også bli vurdert. Utdanningsvirksomheten i må planlegges med utgangspunkt i nye studieplaner. I tilknytning til arbeidet med å operasjonalisere og sette studieplanene ut i livet som konkret undervisning, vil Fellesnivået bidra aktivt for å synliggjøre og sikre sammenfall mellom undervisning, læring og vurdering. Fellesnivået ønsker også å bidra til kontinuerlig dialog om utdanningenes yrkes- og samfunnsrelevans, læring og KU-basert utdanning. For å kunne tilby etter- og videreutdanning som er tett knyttet til kjernevirksomheten, og som er faglig relevant, fleksibel og stabil, skal kunsthøgskolen i 2012 ferdigstille ny EVU-strategi. Strategiutviklingen skal inkludere en gjennomgang av eksisterende portefølje og målgrupper. Det er nødvendig å definere målgrupper for EVU. Er det kunstnere og designere, eller kan virksomheten også rette seg mot andre målgrupper? Fellesnivået skal, i samråd med avdelingene, bidra til å utvikle et helhetlig etter- og videreutdanningstilbud, som settes opp fra høsten Tilbudet skal være forankret både faglig og ressursmessig, i forhold til kapasitet og økonomiske hensyn. Vurderingsarbeidet er i dag krevende både faglig og ikke minst økonomisk, det er nødvendig å se om det er mulig å gjøre dette på en mindre krevende måte, vi har blant annet innledet en diskusjon om bruk av bare en ekstern sensor, slik universitets- og høgskoleloven åpner for. Internasjonalisering er viktig og vil ha fokus og prioritet også i KHiB skal bli enda bedre på lærerutveksling, og har som mål at minst tre lærere drar på utveksling gjennom et av nettverkene vi er med i løpet av Opptaksarbeidet er gjenstand for en kontinuerlig evaluering, også her er det nødvendig å se på rutiner og praksis med nye kritiske øyne; kan vi sikre oss de beste studentene på en mindre ressurskrevende måte? Diskusjonen om å ta i bruk søknadsweben i FS høres også hjemme her. Registrering og betaling av semesteravgift er i dag manuelle operasjoner, der studenten fysisk må vise kvittering for betalt avgift og fylle ut et papir med penn for å oppdatere sin semesterinformasjon, en informasjon studieadministrasjonen i etterkant legger inn i FS. Ved 6

7 innføring av Studentweb vil dette bli automatisert, og studenten vil kunne gjøre dette fra sin egen datamaskin. Det vil da gå en melding fra bankenes betalingsservise (BBS) at avgift til samskipnaden er betalt og registrering blir mulig. Virksomhetsmål 1.1 Kunsthøgskolen skal utdanne kunstnere og designere som er ledende på sine felt og med kompetanse som er relevant for samfunnets behov. Ferdigstille og implementere revidert strategi for studentrekruttering, inkludert bedre tilrettelegging for søkere på KHiBs nettsider Utforme og gjennomføre kandidatundersøkelse blant uteksaminerte kandidater Systematisere kontakt med tidligere studenter gjennom å etablere og synliggjøre en eksplisitt alumnivirksomhet Utvikle og implementere ny strategi for EVU Tilby et helhetlig EVU tilbud fra høsten 2012 i samråd med fagansatte ved avdelingene og eksterne samarbeidspartnere Delta aktivt i relevante KHiB-fora for drøfting av utdannings- og undervisningsspørsmål Styringsparameter: Antall kvalifiserte søkere pr. studieplass Antall uteksaminerte kandidater Antall EVU-kurs Uteksaminerte kandidaters tilfredshet med arbeidslivstilknytning og jobbrelevans Stipend og utmerkelser til studenter og uteksaminerte kandidater Risikovurdering: Sviktende rekruttering til studieprogrammene Utdanningsledelse prioriteres for lavt Sviktende planlegging og koordinering av undervisning Virksomhetsmål 1.2 Kunsthøgskolen skal tilby et velfungerende læringsmiljø hvor studentene stimuleres til å være kritiske, selvstendige og utforskende. Studiene skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, og sikre relevant læringsutbytte og god gjennomstrømning. Evaluere og videreutvikle Kvalitetsutviklingsprogrammet (KUP) i tråd med KHiBs faglige profil og størrelse Videreutvikle Læringsmiljøutvalget i tråd med nytt KUP Tydeliggjøre informasjon om vurdering og eksamen i KHiBs studieprogrammer Gjennomgå og revidere sentrale dokumenter som individuell utdanningsplan og studiekontrakt i tråd med nye studieplaner Videreutvikle rutinene for gjennomføring av disputaser Knytte biblioteket nærmere KHiBs virksomhet innen kunstnerisk utviklingsarbeid Øke tilgangen til elektroniske ressurser som e-bøker, elektroniske tidsskrift, bildedatabaser og fulltekstdatabaser, samt etablere materialarkiv Tilby mer helhetlig opplæring i bibliotektjenester, inkludert informasjonsinnhenting og databasesøk, i samarbeid med fagmiljøene. 7

8 Tilrettelegge for bachelorutstillingen Styringsparameter: Gjennomføring på normert tid Andel uteksaminerte kandidater tatt opp til stipendprogrammet seks år tidligere Studentene skal lykkes med å oppnå læringsmålene som er definert for studieprogrammene Studentenes tilbakemelding i semesterevalueringene Risikovurdering: Sviktende tillit til Kvalitetsutviklingsprogrammet blant ansatte og studenter Sviktende oppslutning om Læringsmiljøutvalget blant studenter og ansatte Utilstrekkelig informasjon til studenter og ansatte om fastsatte læringsmål Fragmentert ansvar for implementering av nye studieplaner Virksomhetsmål 1.3 Kunsthøgskolen skal ha en nasjonal og internasjonal profil i studiene som reflekteres i sammensetning av ansatte og studenter og som bidrar til økt utdanningskvalitet. Tilrettelegge for høyt aktivitetsnivå innen internasjonalt utdanningssamarbeid Bidra til å oppretteholde høy studentmobilitet Bidra til å øke lærer- og ansattmobilitet Videreføre nasjonal og internasjonal rekruttering til faglige stillinger, sikre institusjonell forankring Styringsparameter: Deltakelse i internasjonalt utdanningssamarbeid Antall inn- og utreisende studenter Antall inn- og utreisende lærere/ansatte Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Nasjonalitet blant studenter og ansatte Internasjonale gjestelærere Risikovurdering: Uklar ansvarsdeling mellom fagavdelingene og fellesnivået Sviktende integrering av internasjonale studenter ved KHiB Mangelfullt utviklete engelske nettsider KHiB når ikke relevante miljøer i sin formidling og utadrettede virksomhet 8

9 2 KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID OG FORSKNING Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. 2.1 Aktivitet i 2011 Siden kunsthøgskolen fikk nytt rektorat høstsemesteret 2010, har prorektor hatt et særlig ansvar for kunstnerisk og designfaglig utviklingsarbeid og forskning ( KU). I tillegg har professor Søren Kjørup vært KU-rådgiver i 20% stilling, slik han har vært de siste årene. Arbeidet med det CRIStin (Current Research Information System in Norway) er ett av flere eksempler på at KHiB er en aktiv bidragsyter nasjonalt på områder av strategisk betydning for alle estetiske fag i universitets- og høgskolesektoren. Flere ved kunsthøgskolen har vært pådrivere i arbeidsgruppen som jobber for å integrere KU på linje med forskning i dette nasjonale registreringssystemet. Fra september 2011 har KHiB for første gang en administrativ KU-rådgiver i 100% stilling. KUrådgiveren skal være en nøkkelperson mellom institusjonsledelse, dekaner og faglig ansatte. Til rådgivningsfunksjonen ligger ansvar for koordinering av KHiBs samlete ressurser knyttet til KU. Ansvaret omfatter blant annet å utvikle og følge opp handlingsplan for KU, bidra til å utvikle gode prosjektsøknader, koordinering av KHiBs stipendiatprosjekter mot stipendprogrammet, bidra til styrking av et felles miljø og rapporteringssystem for KU. KU-rådgiver har i 2011 vært sekretær for bedømmelseskomitéene som har vurdert det kunstneriske resultatet til de tre stipendiatene som er i sluttfasen av sitt arbeid. Hun har startet sitt arbeid som sekretær for KHiBs KU-komité, deltatt i arbeidet med CRIStin, bistått i arbeidet med å rekruttere nye stipendiater og deltatt i det innledende arbeidet med å reetablere Sensuous Knowledgekonferansen. Ikke uventet, etter at KHiB hadde vært uten KU-rådgiver i halvannet år, har den nye KU-rådgiveren blitt godt mottatt i kunsthøgskolens fagmiljø. På fellesnivået spiller biblioteket, informasjonsenheten, økonomienheten og personalenheten også vesentlige roller i støttefunksjoner for KU. 2.2 Planer for 2012 For å nå målet om å bli akkreditert som vitenskapelig høgskole i løpet av de neste fem årene, skal kunsthøgskolen utarbeide en handlingsplan og starte implementeringen av den. Erfaringsmessig er robuste fagmiljø det viktigste suksesskriteriet for institusjoner som oppnår endret institusjonsstatus. Fagmiljøenes utvikling, ikke minst innen KU, er derfor av avgjørende betydning i den videre prosessen. Fellesnivået representerer en sammensatt støttefunksjon for KU. Det vil i 2012 være en sentral målsetting for fellesnivået å etablere interne samarbeidsformer som bidrar til å gjøre det administrative systemet for KU-støtte oversiktlig og lett tilgjengelig for de faglig ansatte. 9

10 KHiB skal i 2012 arbeide for å synliggjøre hvordan utdanningene er basert på KU og sammenhenger mellom utdanning, KU og innovasjon innenfor våre fag. Stipendiatenes utviklingsarbeid er et bærende element i kunsthøgskolens KU-virksomhet, og styrker helhetstenkningen omkring KUbasert utdanning. Synliggjøringsarbeidet vil kreve samarbeid og dialog mellom fagmiljøene og fellesnivået. I tillegg vil det også medføre at de administrative støttefunksjonene for utdanning og KU må samarbeide på nye måter. Rapportering av KU, lokalt ved KHiB og videreutviklingen av CRIStin blir viktige oppgaver. Konseptet for den internasjonale KU-konferansen Sensuous Knowledge skal videreutvikles i samarbeid med Kunstmuséene i Bergen. Profilering av KU-virksomheten skal intensiveres i alle tilgjengelige kanaler og visningsformer. Virksomhetsmål 2.1 Kunsthøgskolens kunstneriske utviklingsarbeid og forskning skal ha høy internasjonal kvalitet, samt være utfordrende og undersøkende. Kritisk refleksjon og utveksling av prosess og resultat skal danne grunnlag for utvikling av kunnskap. Utarbeide og starte implementering av handlingsplan for arbeidet med å søke akkreditering som vitenskapelig høgskole Utvikle brukervennlig lokalt dokumentasjonssystem for kunstnerisk utviklingsarbeid i samarbeid med fagavdelingene Delta aktivt i videreutviklingen av CRIStin for økt synliggjøring av kunstnerisk utviklingsarbeid Synliggjøre KU-profiler og dokumentasjon av kunstnerisk utviklingsarbeid på khib.no, i ROM8 og andre visningssteder Bistå med kompetanse i planlegging, gjennomføring og etterarbeid av strategiske KUprosjekter Påse tilstrekkelig planlegging, styring og kontroll av KU-prosjekter ved avdelingene, og sikre fellesnivåets medvirkning i disse; Bistå med prosessrutiner og verktøy som sikrer kvalitet i utforming av søknader. Styringsparameter: KU-resultater, inkludert utstillinger, publikasjoner og andre offentlige presentasjoner Samspill mellom forskning og utdanning Eksterne prosjektmidler Deltakelse og verv i internasjonale nettverk Arrangør/initiativtaker til internasjonale konferanser Invitasjon til internasjonale arrangementer Deltakelse på konferanser 10

11 Risikovurdering: Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning prioriteres for lavt Sviktende koordinering av støttefunksjoner og for lite tilrettelegging Prosjekter integreres ikke tilstrekkelig i avdelingenes og fellesnivåets planer og budsjetter Arbeid med prosjektsøknader starter sent og fører til svekket kvalitet Virksomhetsmål 2.2 Kunsthøgskolen skal videreutvikle det kunstneriske utviklingsarbeidet gjennom strategisk rekruttering av høyt kvalifisert fagpersonale. Etablere rutine som sikrer at alle stillingsbetenkninger for faglige stillinger drøftes i faglig ledergruppe og forankres i institusjonsledelsen i forkant av styrebehandling. Dette for å sikre en mer helhetlig kompetansevurdering og rekruttering i tråd med vedtatt strategi. Synliggjøre KU-virksomheten i aktuelle kanaler på relevante språk i samarbeid med fagmiljøene Konkretisere målet om å bli vitenskapelig høgskole gjennom stillingsutlysninger, minst 50 % av utlyste stillinger må være på førstestillingsnivå Målrettet profilering av KHiB; Gode spesifikasjoner av oppgaver og betingelser ved rekruttering av ansatte; Målrettet arbeid for videreutvikling av attraktivt arbeidsmiljø; Sikre gode prosesser for rekruttering av fagstab, forankret i et strategisk fagutviklingsperspektiv; Klare rammer for og forventninger til arbeidsoppgavene; Systematisk opplæring, oppfølging og veiledning; Arbeide for felles institusjonsforståelse og kultur for mangfold og toleranse. Styringsparameter: Antall søkere som får førstekompetanse Antall førstestillinger pr undervisningsstilling Risikovurdering: Sviktende rekruttering av høyt kvalifisert og egnet faglig personell Sviktende integrasjon av nye faglig ansatte 11

12 Virksomhetsmål 2.3 Kunsthøgskolen skal tilby stipendiatutdanning av høy kvalitet og bidra til utvikling og kvalitet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Resultatmål og tiltak: Tydeliggjøre informasjon om søknadsprosessen for potensielle stipendiater Gjennom rekruttering til stipendiatprogrammet sikre at både fagmiljø og potensielle stipendiater er tydelig innforstått med at stilling som stipendiat er en karrierevei inn i ordinære undervisnings- og forskerstillinger Videreutvikle intern fordeling av stipendiatsats og utvikle maler for stipendiaters prosjektbudsjettering. Sikre gode rutiner i forbindelse med søknad, budsjettering og gjennomføring av prosjekter i prosjektprogrammet. Sikre gode rutiner i forbindelse med søknad, budsjettering og gjennomføring av stipendiatprogrammet ved KHiB Aktiv bruk av KHiBs medlem i programstyret. Styringsparameter: Andel ferdige stipendiater av antall opptatte 5 år tidligere Andel som fullfører på normert tid Andel innvilgete søknader Risikovurdering: For dårlig gjennomstrømming av stipendiater Tapte prosjektmidler pga. uteblitte eller mangelfulle søknader Underfinansierte stipendiatprosjekter og manglende oversikt over totalkostnader 12

13 3 SAMFUNNSROLLEN OG FORMIDLING Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. 3.1 Aktivitet i 2011 Hele tre av kunsthøgskolens stipendiater har presentert det kunstneriske resultatet sitt i utstillinger på Rom8 og på galleri Knipsu. Til to av utstillingene er det produsert kataloger. Fondet til innkjøp av norsk samtidskunsthåndverk har på vegne av Nasjonalmuseet kjøpt fem arbeider i serien Street Ware fra stipendiat Kjell Rylanders utstilling Kontentum i Rom8. I Sverige har Rylander fått Villeroy & Boch Gustavsberg AB sin keramikkpris for Rylander har publisert artikkelen 5.2 Den kritiske refleksjon en utstilling i Kunst og Kultur, Norges eneste kunsthistoriske tidsskrift. Professor Jorunn Veiteberg har vært gjesteredaktør for nr. 4/2011, og har skrevet en artikkel om Rylanders keramiske undersøkelser. Professor Søren Kjørup er representert med artikkelen Hvordan tingene taler. Ting som tegn og tekst. Kunsthøgskolen har i 2011 gitt ut tre fagfellevurderte publikasjoner som presenterer resultater fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning: professor Jorunn Veiteberg med Ting Tang Trash, høgskolelektor Wencke Qvale med Allegoriens gjenkomst. Et forsøk på anvendelse av Walter Benjamins allegoribegrep på det sene 1900-tallets kunst og professor Jon Arne Mogstad med El Greco Revisited. De to sistnevnte utgivelsene ble markert med minneverdige boklanseringer der også mange eksterne deltok. Ting Tang Trash ble behørig lansert på den internasjonale konferansen Making or Unmaking? Masterutstillingen i kunst på Bergen Kunsthall og masterutstillingen i design på Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum har vært de store satsingene også i Både publikum og media viste stor interesse for arbeidene til de nyutdannede kunstnerne og designerne. Begge utstillingene hadde høye besøkstall. Åpen dag i februar er den ene av de to dagene i året når kunsthøgskolen inviterer publikum inn. Hovedhensikten med arrangementet også i 2011 var å rekruttere nye studenter til bachelorstudiene. Konseptet ble evaluert, og videreutvikles som portfoliodag i Kunsthøgskolen lanserte nye nettsider høsten Den største endringen i forhold til de forrige nettsidene er bedre brukervennlighet, bedre visualitet og tydeligere definerte målgrupper. Kunsthøgskolen ga ut seks nummer av nyhetsbrevet, KHiBnytt, i Nyhetsbrevet går til kunst-, design- og kulturorganisasjoner i Norge og Norden, høgskoler og universitet, departement og myndigheter, media, samt privatpersoner som gjestelærere og tidligere studenter og ansatte. Det har om lag 1750 eksterne mottakere. Nytt i 2011 er at nyhetsbrevet nå også distribueres på engelsk som KHiBnews, til et internasjonalt publikum. KHiBnews har om lag 550 mottakere innen universitet- og høgskolesektoren, kunst- og designinstitusjoner, museer/gallerier, gjestelærere og tidligere studenter og ansatte rundt om i verden. Når det gjelder media, har kunsthøgskolen et godt forhold til regionale redaksjoner og enkeltjournalister. Det er imidlertid generelt vanskelig å få innpass i riksdekkende media. Saker som 13

14 media har interessert seg for er de to avgangsutstillingene til masterstudentene, kunsthøgskolens nybygg, designstudentenes deltakelse på møbelmessen i Stockholm og Åpen dag. Det er regionavisen Bergens Tidende som skriver flest saker om kunsthøgskolen. 3.2 Planer for 2012 De tre stipendiatene som viste de kunstneriske resultatene sine i 2011 planlegger å disputere i første halvdel av Disputasene representerer faglige milepæler, og vil stå sentralt i formidlingsarbeidet i I 2012 forventer KHiB å utgi om lag like mange publikasjoner som i Kunsthøgskolens distribusjon av egne publikasjoner fungerer ikke tilfredsstillende, og alternative distribusjonsløsninger skal utredes. Både nyhetsbrevet og de nye nettsidene skal evalueres. Kunsthøgskolen skal i 2012 videreutvikle kontakten med media, særlig riksdekkende, i forhold til selv å sette dagsorden og bidra med kronikker og innlegg. I tillegg skal KHiB komme i styrke kontakten med relevante fagtidsskrifter, i Norge og i utlandet. Nytt i 2012 er portfoliodagen i februar spesielt for søkere til bachelorstudiene, som kan komme og få arbeidene sine vurdert. Potensielle studenter kan være med på omvisning i kunsthøgskolens lokaler og verksteder, møte studenter og ansatte og få informasjon om studietilbud og søknadsprosess. Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) skal bidra til å utvikle og styrke kunsthøgskolens kontakt og samarbeid med arbeidslivet. Kunsthøgskolens styre har vedtatt retningslinjer og mandat for rådet, som starter arbeidet sitt i Rådet skal ha eksterne og interne medlemmer. I 2011 har kunsthøgskolen innledet samarbeid med en rekke eksterne aktører i samfunns- og næringsliv regionalt og nasjonalt. Felles for prosjektene er at de er i tidlig oppstartsfase, at de vil bidra til erfaringsbasert læring og at de på lengre sikt kan generere inntekter. De fleste prosjektene hører hjemme ved Avd. for design, men også kunstavdelingene er representert. KHiB samarbeider blant annet med kriminalomsorg og psykisk helsevesen om risikokommunikasjon, med Verdighetssenteret om designs rolle i eldreomsorg og norsk tekstilindustri. Koordinator for eksternfinansiert virksomhet, som har omfattende prosjektstyringserfaring, er en pådriver i dette arbeidet. Virksomhetsmål 3.1 Kunsthøgskolen skal være en opplagt samarbeidspartner for myndigheter, næringsliv og kulturliv for styrking av kunst og design, bidra i fora der kunnskapen vår er en ressurs, og bygge nettverk med relevante partnere. Bidra til å bli tydeligere profilering av kunsthøgskolens verdi som samarbeidspartner og spisskompetanse i fagmiljøene Evaluere nyhetsbrevet og nettsidene Styrke dialogen med fagansatte ved kunsthøgskolen for å utvikle samarbeid med eksterne partnere Tilby informasjons- og dokumentasjonstjenester til kunstfaglig forskning og utviklingsarbeid, også til miljøer utenfor KHiB Vurdere aktuelle prosjekter strategisk før avtaler etableres 14

15 Bistå med administrativ kompetanse ved planlegging, gjennomføring og etterarbeid av strategiske samarbeidsprosjekter. Synliggjøre KHiBs kompetanse og kunnskap må presiseres for/til hvem (KhIb overser av og til) Synliggjøre samarbeidspartnere og resultater av samarbeidsprosjekt må presiseres for/til hvem Vurdere nye verktøy for adresselister og kontakter Øke forekomsten av kronikker og leserinnlegg i media Styringsparameter: Samarbeidsprosjekter med eksterne partnere Kronikker og leserinnlegg i media Medieomtale Risikovurdering: KHiB er ikke synlig nok som samarbeidspart og samfunnsaktør. Feil bruk av KHiBs ressurser Sviktende intern kommunikasjon på fellesnivået og mellom fellesnivået og fagavdelingene Virksomhetsmål 3.2 Kunsthøgskolen skal formidle egne prosesser og resultater for å øke den offentlige bevisstheten om kunst og design, synliggjøre virksomheten vår og møte andres kompetanse. Videreutvikle KHiBs nettsider som sentral kanal for synliggjøring av vår aktivitet. Synliggjøre virksomheten gjennom nyhetsbrev og media, utstilling og andre visninger av faglig aktivitet Øke samarbeidet og kontaktnettet i media regionalt og nasjonalt Fokusere på terminologi i den kontinuerlige prosessen med å fremstå som én institusjon utad Styrke profilering av stipendiatutstillinger og disputaser, både i forhold til de ulike målgruppene og i valg av hensiktsmessige kanaler Gjennomgå og forbedre synliggjøring, distribusjon og salg av publikasjoner Krav til formidlingsplaner i interne prosjektsøknader; Styringsparameter: Utstillinger i egne og eksterne lokaler Priser og utmerkelser til studenter og ansatte Boklanseringer Kunst i offentlig rom Konferanser og seminar Kritikker Pressemeldinger Risikovurdering: Sviktende planlegging og koordinering av formidlingsvirksomheten Ikke tilstrekkelig fokus på formidlingsaspektet i KU-prosjekter Salgsvirksomhet og håndtering av merverdiavgift (mva) prioriteres for lavt 15

16 Virksomhetsmål 3.3 Kunsthøgskolen skal bidra til innovasjon og verdiskapning. Kunsthøgskolen skal øke eksternfinansiert virksomhet gjennom å tilby nyskapende og attraktiv kunnskap for samfunns- og næringsliv. Bidra til å utvikle innovative og attraktive samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt for samfunns- og næringsliv Utvikle lett tilgjengelig oversikt over finansieringsordninger for kunsthøgskolens ansatte Bidra til å etablere RSA som en attraktiv og relevant samarbeidsarena Medvirke i planlegging, gjennomføring og etterarbeid av EFV-prosjekter. Reglementet og verktøy for kunsthøgskolens eksternfinansierte virksomhet skal revideres i henhold til det sentrale reglementet for BOA (bidrags- og oppdragsaktivitet). Bedre verktøy for budsjettering av eksternfinansiert virksomhet (prosjekter) skal utvikles i samråd med fagavdelingene og enhet for kvalitetsutvikling. Styringsparametre: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Andel EFV av samlet budsjett Inntekter fra bidrag og oppdragsfinansiert virksomhet Produkter i produksjon Kunst i offentlig rom KU-prosjekt med ekstern finansiering Risikovurdering: Manglende strategiske vurderinger av hvilke aktiviteter KHiB har mest å tilføre i forhold til innovasjon og verdiskapning. Manglende interesse fra eksterne aktører/finansieringskilder. Manglende evne og vilje til å prioritere eksternfinansiert virksomhet ved KHiB. 16

17 4 FORVALTNING AV RESSURSER Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. 4.1 Tilstandsvurdering Styrking av fellesnivået og prioriteringer av strategiske midler de siste årene har i vesentlig grad fokusert på å tilpasse KHiBs organisering til «nye» oppgaver/funksjoner, slik som EVU/EFV, program for KU, stipendiater, NFR-midler, osv. Stadig økende krav til effektiv og forsvarlig forvaltning av økonomien og personalressursene, samt bruk av sektorens felles administrative systemer, har også hatt fokus i KHiBs prioriteringer. De siste par årene har det også vært nødvendig å sikre at KHiBs støttefunksjoner tilpasses utvidelsen av nye BA studieplasser (tilført høsten 2009). Fellesnivået er i løpet av 2010 og 2011 styrket ved at økonomienheten, personalenheten og driftsenheten har fått økte stillingsressurser, samtidig som det er opprettet Enhet for kvalitetsutvikling, der KU-rådgiver, EVU/EFV-koordinator og nyopprettet leder tilhører. Nye websider er utarbeidet og elektronisk rekrutteringssystem for ansettelser er anskaffet. Elektronisk fakturahåndtering og felles identitetspålogging (FEIDE) er tatt i bruk i KHiB har også utviklet nye studieplaner med læringsmål. I 2011 har også byggesakens skisseprosjekt og forprosjekt krevd betydelige ressurser. 4.1 Planer for vil også ha fokus på å sikre tilstrekkelig robusthet i forhold til de oppgaver kunsthøgskolen er satt til å løse. I dette ligger å sikre riktig organisering og effektiv forvaltning av ressursene i forhold til KHiBs kjerneoppgaver. Derfor må fellesnivået for 2012 fortsatt fokusere på funksjoner og oppgaver som har de største utfordringene knyttet til vår primærvirksomhet. Dette gjelder kunstnerisk utviklingsarbeid, etter- og videreutdanning, eksternfinansiert virksomhet, kvalitetsutviklingsprogram og læringsstøtte, m.m. Samtidig må vi sikre god forvaltning av ressursene. I løpet av 2012 vil byggesaken forhåpentlig også gå over i detaljprosjektfasen, og det stilles her store krav til forarbeid, både med hensyn til utstyr og organisering av bygget. For 2012 vil organisasjonsutviklingsprosesser få et betydelig fokus for fellesnivået: På bakgrunn av styrets vedtak om sammenslåing, vil en sentral utfordring for fellesnivået være å implementere ny struktur i den nye Avd. for kunst. Implikasjoner av sammenslåingsvedtaket vil måtte utredes videre, prosesser som sikrer medvirkning og samarbeid vil måtte iverksettes og konsekvenser for Avd. design og fellesnivået må videre eventuelt tilpasses. Dette vil være prosesser som må gå parallelt. Samtidig som den nye kunstavdelingen finner sin form, må det innenfor Avd. for design gjøres en vurdering av om rammene for den nye organisasjonsmodellen skal tilpasses for Avd. for design. I tillegg vil det måtte gjøres en vurdering av fellesnivåets funksjoner og organisering som sikrer at administrative ressurser anvendes optimalt i forhold til det nye landskapet som vil avtegne seg innenfor kunsthøgskolens to fagavdelinger. For den siste prosessen vil arbeidet som er gjort i forhold til kartlegging av kjernefunksjoner og anbefalinger fra arbeidsgruppen liten og smart være nyttig. 17

18 I tillegg vil sammenslåingen innebære en rekke konsekvenser av mer praktisk og pragmatisk karakter. Det må utarbeides nye omtaler av virksomheten og ny arbeidsflyt på alle nivå. Ny studieplan vil måtte implementeres og innarbeides. I den nye kunstavdelingen vil der opprettes et nytt organisatorisk nivå, med tilhørende mellomledere som vil måtte få god opplæring og videre utvikling for at virksomheten skal kunne fungere bra. Kostnader i form av både tid og mer materielle ressurser bør ikke undervurderes i slike omfattende prosesser, også for planleggingen av fellesnivåets aktiviteter for KHiBs nåværende modell/prinsipper for fordeling av KDs rammebevilgning er moden for revisjon, og bør i større grad støtte opp under KHiBs strategiplan, målsettinger og styringsparametere. Ny avdelingsstruktur fra høsten 2012 gjør det nødvendig å revidere fordelingsmodellen, og arbeidet må starte tidlig vår Virksomhetsmål 4.1 Kunsthøgskolen skal utvikle kompetanse, sikre god og effektiv styring, organisering og forvaltning av ressursene. Kunsthøgskolens strategiske prioriteringer skal styrke kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling. Gjennomføre organisatorisk omstilling fra 3 til 2 avdelinger og tilpasning av fellesnivået. Rolle og ansvar. Systematisk oppfølging av mål og tiltak. Innarbeide ny praksis vedrørende rekrutteringsprosesser (ansatte) i tråd med nytt personalreglement når det returneres fra FAD. Gjennom implementering av elektronisk HMS-håndbok hvor beredskapsplaner utgjør en sentral del, vil grunnlaget for KHiBs beredskapsarbeid, konkrete planer og øvelser bli vurdert, gjennomgått og revidert våren Ta i bruk anskaffet elektronisk rekrutteringssystem for faglige stillinger Utrede løsninger for å ta i bruk FS sine webmoduler for opptak osv Tydelig organisering og rolleavklaring ved fellesnivåets funksjoner skal bidra til å styrke/støtte faglig virksomhet. Etablere gode prosesser og verktøy for plan- og budsjettarbeidet, som bidrar til å sikre samsvar mellom langsiktige målsettinger og strategiske prioriteringer og de årlige budsjettrammer og virksomhetsplaner. Implementere langtidsbudsjettering basert på strategisk plan og budsjettprognoser. Vurdere nye prinsipper for fordeling av budsjettrammer ifm pågående organisasjonsutvikling. Etablering av lønnsteam hvor lønnsarbeid og rutineutvikling settes i fokus som igjen vil bidra til kompetanseheving og bedre arbeidsflyt. Videreutvikle bruken av UHRs og NOKUTs indikatorer for kvalitetsutvikling må skrives om mer presis vitenskapelighøgskole analyse må lages. Vurdere overgang til automatisert utlån/innlevering av bøker, tidsskrifter m.m. Sikre at KHiBs IT-infrastruktur tilfredstiller KDs og UNINETTs krav og dekker KHiBs behov innen kunstnerisk utviklingsarbeid og undervisning Gjennomføre kompetansekartlegging for kritiske funksjoner og målrette kompetanseutviklingsprogrammer der utviklingspotensialet er stort. Investere i AV utstyr som muliggjør videomøter/videokonferanser Etablere opplegg for budsjettrapportering fra programstyret for prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. I arbeidet med nytt bygg for KHiB begynne planleggingen av innflytting, bl.a. ved å se på en samlet investeringsplan. 18

19 Styringsparametre: Antall opprykk Antall på kompetansegivende kurs Strategiske midler Driftsutgifter pr avlagte 60-studiepoengsenheter Forholdet mellom vitenskapelig og administrativt ansatte Risikovurdering: Tiltak: Systematisk oppfølging av mål og tiltak. Sårbarhet, ikke tilstrekkelige ressurser/kompetanse til å møte forvaltningsmessige utfordringer Personell med BDM prioriterer ikke økonomistyring og ressursforvaltning høyt nok. Fordelingsmodeller treffer ikke. Kommunikasjon for lite informasjon og forståelse for omorganisering Ikke rasjonelle nok administrative verktøy og systemer. KHiBs it-løsninger blir suboptimale og sårbare i forhold til misbruk Dekaner/fagansvarlige prioriterer ikke lønnsarbeid som medfører fare for feil og inneffektiv saksbehandling Bevisstgjøring og opplæring innenfor lønnsområdet Tydelig rolleavklaring ifht. BDM. Åpne og grundige prosesser om fordelingsprinsipper. Oppgradering av e-postsystem og trådløse nett Øke bruk av tilgjengelige IKT-løsninger tilknyttet FEIDE Initiere vekst/kartlegge samarbeid med øvrige UH-institusjoner og andre relevante partnere; Fullføre organiseringsutviklingsprosesser konsekvenser for fellesnivåets funksjoner/oppgaver? Liten og smart Ny avdelingsstruktur Virksomhetsmål 4.2 Kunsthøgskolen skal fremme åpen og helhetlig ledelse. Kunsthøgskolens arbeidsmiljø skal kjennetegnes av likeverd og toleranse, der ansatte og studenter bidrar til institusjonens utvikling gjennom medvirkning og samarbeid. Organisasjonsutviklingsprosesser ved KHiB vil medføre behov for gjennomgang av ledergrupper, råd og utvalg: sammensetning, arbeidsform og mandat. Tilgjengeliggjøring av informasjon fra KHiBs styre og ledelse Lederopplæring og lederutvikling Styringsparametre: Sykefravær IA-avtale 19

20 Risikovurdering: Tiltak: Ansatte føler seg lite inkludert, oversett og forbigått Utvikle Innsiden for ansatte ved KHiB Arbeide for at alle ansatte aktivt oppsøker flere av KHiBs ulike miljø og bygninger oftere, gjerne ved selv å gjøre det. Inkluderende og åpne prosesser Ukentlige enhetsmøter Virksomhetsmål 4.3 Kunsthøgskolen skal ta etiske utfordringer på alvor, og arbeide for utviklingen av et bærekraftig og inkluderende miljø. Gjennom gode rutiner, opplysning og kontroll skal fellesnivået ha fokus på at lønn og honorar, anskaffelser, reisevirksomhet, representasjon og bevertning gjennomføres med høy etisk standard. Miljøbevissthet mindre papir. Styringsparametre: Bevissthet om opphavsrett Kjennskap til regelverk HMS (fysisk) Måling av uønskete hendelser Risikovurdering: Etablerte rutiner og systemer når ikke gjennom til de som engasjerer, utfører innkjøp, reiser, beverter eller representerer. Tiltak: Mer tilgjengelig og synlig informasjon Intern opplæring Konsekvenser ved overtredelser. Virksomhetsmål 4.4 Kunsthøgskolen skal ha høy kvalitet i økonomiforvaltningen. Sikre høy kvalitet i regnskapsavlevering internt og eksternt. Sikre god kontroll og styring med årlige avsetninger (midler som overføres fra år til år). Enklere og bedre ledelsesrapportering som viser samsvar mellom økonomi og strategi. Tydelig rollefordeling mellom økonomienheten, andre administrative enheter og budsjettansvarlige. På Innsiden skal det være lett tilgjengelig og nødvendig informasjon om strategi, policy, regelverk, rutiner, m.m. for økonomiområdet. Ta med u/formidling? Videreføre handlingsplan for anskaffelsesområdet og samarbeidet om innkjøpsområdet mellom UH-institusjonene i Bergen (SAK midler) Opplæring av personer med budsjettdisponeringsmyndighet (BDM-personer) og andre. 20

21 Styringsparametre: Fordeling av budsjettmidler i tråd med målsetninger i strategisk plan Utarbeidelse av økonomirapporter for alle budsjettnivå Risikovurdering Tiltak: Sårbarhet mht. kapasitet/kompetanse kan svekke mål om kvalitet i økonomiforvaltningen. Manglende etterlevelse av rutiner/regler Strammere prioriteringer og tydelig fordeling av ansvar Intern kompetansebygging og lettere tilgjengelig informasjon 4.2 Budsjettprioriteringer For fellesnivået gjenspeiles budsjettprioriteringene i styresak 51/10 B Forslag til budsjettfordeling, og herunder spesielt strategiske midler. Bergen,