Sakskart til møte i fylkets trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i fylkets trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato: Tid: 14:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 9/17 Svar på høring - nedleggelse av Utrykningspolitiet (UP) 10/17 Høringssvar - Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg /17 Handlingsprogram for samferdsel Møtedatoer 2018 (se vedlagte møteplan) Nominasjon Årets trafikksikkerhetskommune (beholdes foreløpig, avventer en invitasjon fra dep.) Orienteringsnotater 1/17 Evaluering av streknings-atk, fv. 170 Kompveien 2/17 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Orienteringer 1. Trafikksikkerhetsutfordringer ved byggeaktivitet Lørenskog kommune v/ Mathias W Vilbrandt SVV v/ Aud Fjerdingby Politiet v/stein-olaf Røberg 2. Setebelter på skolebuss, resultater av ny telling v/ruter 3. Trygg Trafikks konferanse 25. og 26. april myke trafikanter 2

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 9/17 Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Hovedutvalg for samferdsel Svar på høring - nedleggelse av Utrykningspolitiet (UP) Forslag til vedtak Akershus fylkeskommune er, basert på Trygg Trafikks innspill, bekymret for ivaretakelsen av trafikksikkerhetsarbeidet dersom Utrykningspolitiet (UP) nedlegges, og ber Justis- og beredskapsdepartementet vurdere deres argumenter i det videre arbeidet. Om saken Det vises til NOU 2017: 11 Bedre bistand. Bedre beredskap Fremtidig organisering av særorganer (Frøstrup-utvalget) som er på høring med frist 1. desember Høringen omfatter følgende forslag med konsekvenser for trafikksikkerheten: «Trafikkoppgaver blir overført fra UP til politidistriktene, og Politidirektoratet styrker strategisk styring på området som sikrer fortsatt god trafikksikkerhetsinnsats». Akershus fylkeskommune er opptatt av god trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Dette gjelder både som eier av fylkesveinettet og ansvarlig myndighet for å samordne det holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Fylkeskommunene er i denne saken ikke invitert som høringsinstans. Som samarbeidspartner med Trygg Trafikk har vi mottatt en bekymringsmelding med en rekke argumenter som taler mot en nedleggelse av UP. Fylkesrådmannen ønsker derfor å formidle disse signaler uten at vi selv har hatt kapasitet og anledning til å gjøre egne vurderinger om helheten i reformen. Trygg Trafikks vurderinger er som følger: 1. Politikontroller virker og er samfunnsøkonomisk lønnsomt Ruskjøring, høy fart etter forholdene og uoppmerksomhet er fortsatt de viktigste årsakene til dødsulykker i trafikken 1. Det er godt dokumentert at politikontroller har forebyggende effekt og at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt 2. UP er i tillegg dyktige til å varsle sine kontroller, og disse får dermed langt større forebyggende virkning enn ressursinnsatsen tilsier. I tillegg til å 1 Jf. Statens vegvesen ulykkesanalysegrupper 2 Jf. Transportøkonomisk institutt 3

4 bekjempe trafikkriminalitet, bidrar UP også til generell kriminalitetsbekjempelse, f. eks. narkotikabeslag. I NOU 2017: 11 begrunnes forslaget om nedleggelse av UP bl.a. med ny teknologi som «kan føre til gradvis mindre behov for tradisjonell politibistand på trafikkområdet» (s. 46). Selv om dette forhåpentligvis blir en realitet, er det langt frem. Det gjelder spesielt for ruskjøring og annen trafikkfarlig atferd, hvor politikontroller vil være det viktigste virkemiddelet i overskuelig fremtid. 2. UP er garantisten for at politiet prioriterer trafikksikkerhet Ansvaret for politiets trafikksikkerhetsarbeid har de senere år vært tilnærmet likt fordelt mellom UP og politidistriktene. Imidlertid viser kontrollresultatene i form av antall utskrevne forelegg og gebyr en vesentlig større aktivitet hos UP enn i politidistriktene. Å samle dette viktige ansvaret i politidistriktene vil dermed innebære en reell risiko for lavere kontrollvolum. Endringer i det generelle kriminalitetsbildet krever streng prioritering av ressurser i politidistriktene og erfaring har vist at dette går på bekostning av trafikksikkerhetsarbeidet. I NOU 2017: 11 fremgår det at målet med overføring av trafikkoppgaver fra UP til politidistriktene er «en mer fleksibel og effektiv bruk av politikraft til alle former for kriminalitetsbekjempelse». Det betyr i klartekst en nedprioritering av politiets trafikksikkerhetsarbeid. Denne analysen støttes også av bl.a. Norges Politilederlag, Politiets Fellesforbund og forsker Rune Elvik i Transportøkonomisk institutt. 3. UPs spisskompetanse og kapasitet kommer politidistriktene til gode UP har over tid bygget opp et kompetent fagmiljø på trafikksikkerhet, og samarbeider tett og godt med øvrige nasjonale aktører. Når et politidistrikt avgir folk til UPs tjeneste får de tilbake en kompetanse som er helt uvurderlig i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. UP er også en fleksibel og mobil bistandsressurs for politidistriktene ved store ekstraordinære hendelser. UP har 285 operative polititjenestemenn, en liten og effektiv stab og tilgang på nytt teknologisk utstyr. UP har allerede tilpasset seg de nye politidistriktene ved å redusere antall UP-distrikter fra 9 til 5. På bakgrunn av gjeldende trafikksikkerhetsutfordringer har UP vært en pådriver for å flytte nærmere 50 UP-stillinger fra det sentrale Østlandet, til Vestlandet, Trøndelag og Nord- Norge. UP har også blitt tilført den administrative og faglige driften av politiets ATK-sentre for å kunne effektivisere politiets fartskontrollvirksomhet og iretteføring av overtredelser i hele landet. 4. UP behøves hvis vi skal nå målene for trafikksikkerhet Ny Nasjonal transportplan (NTP) inneholder et ambisiøst etappemål om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i vegtrafikken innen 2029, som neste steg på vei mot nullvisjonen. Politiets kontroller understrekes som et viktig trafikksikkerhetstiltak både her og i stortingsmelding 40 ( ) om trafikksikkerhetsarbeidet. UP er garantisten for at politiet prioriterer kontroller og behøves dersom vi skal lykkes i å redusere antallet alvorlige trafikkulykker i tråd med nasjonale mål. 5. Befolkningen ønsker politi på veiene Befolkningen ønsker politiets tilstedeværelse på veien. Ifølge politiets innbyggerundersøkelser (2016) er trafikkfarlige hendelser den typen hendelser størst andel er bekymret for at skal ramme dem. Samme undersøkelse viser at befolkningen har størst tiltro til politiets evne til å håndtere 4

5 trafikkfarlige hendelser, sammenlignet med andre hendelser. To av tre mener politiet håndterer dette godt, noe som er særlig positivt da det altså er det flest bekymrer seg for. 6. Den norske samarbeidsmodellen er en suksessformel som ikke bør endres Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge har gitt gledelige resultater takket være systematisk, langsiktig og tverrsektoriell innsats, bl.a. med UP på veiene i 80 år (den norske samarbeidsmodellen). I internasjonale sammenhenger nyter Norge stor anerkjennelse og organisasjonen ETCS la bl.a. vekt på politiets kontrollinstans da Norge ble tildelt den prestisjefylte europeiske trafikksikkerhetsprisen i Vurderinger Basert på Trygg Trafikks vurderinger er fylkesrådmannen bekymret for ivaretakelsen av trafikksikkerhetsarbeidet ved nedleggelse av Utrykningspolitiet (UP) og ber Justis- og beredskapsdepartementet vurdere ovenstående argumenter. Sikkerhet i trafikken er et av fylkeskommunens hovedmål. Alle planer og tiltak er basert på nullvisjonen, og har som mål å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken, derfor vil det også i fremtiden være et behov for et politi som prioriterer trafikksikkerheten langs våre veier. UP stiller med fast medlem i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg, og bidrar inn i dette tverrsektorielle arbeidet. En nedleggelse av UP kan føre til at vi mister deres kompetanse på trafikksikkerhet, og at politiet ikke lenger vil prioritere dette viktige arbeidet. Saksbehandler: Olav Tunold Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 5

6 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 10/17 Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Hovedutvalg for samferdsel Høringssvar - Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Forslag til vedtak Akershus fylkeskommune støtter høringsforslaget til Nasjonale tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Om saken Arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg (vedlagt) er igangsatt, og arbeidsgruppen består av representanter fra Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene og syv storbykommuner. I tillegg har en rekke interesseorganisasjoner gitt innspill til planen. Planen skal overleveres statsråden i februar 2018, og er nå på høring med frist 1. januar Formålet med tiltaksplanen er å presentere et omforent og bredt spekter av faglig forankrede tiltak, i tillegg til å styrke samarbeidet mellom de sentrale trafikksikkerhetsaktørene. Tiltakene i tiltaksplanen skal sikre at vi har stø kurs mot etappemålet i NTP om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030, hvilket innebærer en reduksjon på om lag 60 prosent sammenliknet med gjennomsnittet for perioden Den nasjonale målkurven er brutt ned på fylkesnivå. Figurene under viser kurven for Akershus fram til 2030, samt utviklingen i antall drepte og hardt skadde i perioden

7 Den nasjonale tiltaksplanen inneholder 113 konkrete tiltak og gir en samlet fremstilling av hvordan de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet sammen skal bidra til reduksjon av drepte og hardt skadde. Det er fire sentrale utfordringer som tiltaksplanen for søker å gi et svar på: 1. Hvordan nå ambisjonen om økt gang- og sykkeltrafikk uten at det fører til flere drepte og hardt skadde fotgjengere og syklister? 2. Hvordan oppnå en markant reduksjon i antall alvorlige ulykker som forårsakes av for høy fart? 3. Hvordan framskynde bruken av ny teknologi med positiv trafikksikkerhetsvirkning? 4. Hvordan oppnå bedre samhandling mellom aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet? Som et svar til høringen skal også den enkelte fylkeskommune gi en oversikt over planlagte fysiske tiltak, rapportert i km for planperioden Med forbehold om godkjenning av økonomiplanen i Fylkestinget er følgende å rapportere fra Akershus: Antall km i tilknytning til fylkesveg som tilrettelegges spesielt for gående og syklende i perioden Antall km i kulepunktet over som er i byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. 26,1 km 3,6 km Antall km møtefri fylkesveg pr 1/ (dvs. firefelts veg med midtdeler og 2-/3 felts veg med midtrekkverk) 0 Antall km med møtefri fylkesveg som åpnes for trafikk i perioden Vurderinger 7

8 Trafikksikkerhet er et av Akershus fylkeskommunes hovedmål med visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd. På bakgrunn av tidligere innspill fra fylkeskommunene, er det i den nasjonale planen løftet frem 113 konkrete oppfølgingstiltak for å bedre trafikksikkerheten. Dette er tiltak Akershus fylkeskommune finner naturlig å slutte seg til ved utarbeidelse av fylkeskommunens nye handlingsplan for Fylkesrådmannen vil i tillegg, gjennom en rullerende tiltaksplan påse at det tas høyde for justeringer som følge av nye fokusområder som f.eks. endringer i adferd, teknologi mv. Fylkesrådmannen mener høringsforslaget gir et godt bilde av de utfordringer vi står ovenfor. For å lykkes i det videre arbeidet må både det fysiske og holdningsskapende arbeidet videreføres, samtidig som det under veis må vurderes om det er nok tiltak og ressurser for å nå målene, både for gående/syklende og tiltak innenfor fart og rus. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Olav Tunold Vedlegg: Se høringsdokument (nederst på siden) 8

9 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for plan, næring og miljø /17 Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 11/17 Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Handlingsprogram for samferdsel Forslag til vedtak 1. Vedtatte rammer for driftsbudsjett og investeringsbudsjett for programområde 7 Samferdsel og transport i årsbudsjett 2018 og økonomiplan legges til grunn for Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Fylkestinget vedtar forslag til handlingsprogram for samferdsel Fylkestinget vedtar forslag til fordeling av planmidler for samferdsel Fylkestinget vedtar forslag til disponering av belønningsmidler for Om saken Handlingsprogrammet er en utdyping av samferdselsavdelingens kapittel i økonomiplanen, og rulleres hvert år. Vedtaksnivået i handlingsprogrammet er identisk med vedtatt økonomiplan, hvor vedtatt investeringsramme er inndelt i ansvar/programområde. Handlingsprogrammet viser prosjektporteføljen og øvrige behov som ligger til grunn for vedtaket. Handlingsprogrammet viser de prosjektene som er prioritert med bakgrunn i tidligere vedtatte strategier og planer innenfor samferdselsfeltet. I år inkluderer også handlingsprogrammet planmidler, altså hvilke prosjekter som er prioritert planlagt slik at de kan prioriteres inn i kommende handlingsprogram til gjennomføring. Årets handlingsprogram har en litt ny form, og som nevnt også noe nytt innhold. Hoveddokumentet viser de store linjene og hvordan samferdsel forvalter og følger opp Regional plan for areal og transport (RP-ATP), herunder løftes også en det problemstillinger knyttet til dette. Handlingsprogrammet fremstilles også i år i en kartløsning. Her vises og omtales alle 9

10 prosjektene som er prioritert knyttet til investeringer på fylkesvei, de prosjektene som er foreslått til planlegging og innfartsparkeringsprosjekter som bygges av Bane Nor med finansiering fra fylkeskommunen. I tillegg vises de prosjektene som er prioritert av Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) innenfor egen ramme. Hensikten med en ny form på handlingsprogrammet er å tydeliggjøre oppfølgingen av RP-ATP innenfor samferdselsfeltet. Med dette viser vi også noe av utfordringene som ligger i oppfølgingen og den utviklingen som planen legger til grunn. Regionbyene i Akershus skal vokse og i dette ligger en utvikling som tilrettelegger for bedret fremkommelighet for myke trafikanter og kollektivtransport. I flere av regionbyene krever dette store investeringer, langt utover rammene fylkeskommunene råder over. Utfordringen er åpenbar. Fylkeskommunen må likevel være en god medspiller i disse prosessene for at utviklingen går i riktig retning. Økt medvirkning fra fagetatene, selskapene og kommunene har vært en viktig del av prosessen. Dette har tydeliggjort utfordringene Akershus står overfor i kommende år. Investeringsbehovet er vesentlig større enn de økonomiske rammene, noe som løfter fram behovet for en diskusjon om hvordan ansvarsfordelingen på store investeringsprosjekter i regionbyene bør organiseres. I tillegg tar tidligere vedtatte strategier en vesentlig del av planleggingsrammen i årene som kommer. En fortsatt prioritering av gang- og sykkelveier i tilknytning til skolene i henhold til den tiårige investeringsplanen konkurrerer med andre sykkeltiltak inn mot regionbyene, manglende lenker mv. Dette er også knyttet til ressurser som kan benyttes til planlegging av fremkommelighetstiltak og utvikling av regionbyene. Vurderinger Mye av rammen for investeringer på samferdselsfeltet er bundet opp i tidligere vedtatte prosjekter og strategier. Som for eksempel er de nye prosjektene som er foreslått til gjennomføring, prioritert på bakgrunn av tidligere vedtak om tiårig investeringsplan for gangog sykkelveier og utbygging av nye fylkesveier i Fet kommune. Fylkesrådmannen mener at foreslåtte handlingsprogram vil bidra til å nå hovedmålsettingen til fylkestinget om å ta framtidig transportvekst med kollektiv, sykkel og gange, samtidig som vi ivaretar dagens infrastruktur på en tilfredsstillende måte slik at vedlikeholdsetterslepet ikke øker. Det er store prosjekter på trappene i årene som kommer. Regionbyene står foran en vesentlig utvikling, og med det, behov for å benytte en større del av planmidlene til å støtte denne utviklingen. Det er planleggingsrammen som legger grunnlaget for fremtidige investeringer. I oppfølgingen av vedtatt Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er det utarbeidet og vedtatt en samferdselsplan for Akershus, og gjennomført mobilitetsanalyser. Mobilitetsanalysene danner et solid kunnskapsgrunnlag for de prioriteringene i handlingsprogrammet, og for prioriteringene i årene som kommer, slik at vi på sikt oppnår den utviklingen som er ønsket for regionen og våre regionbyer. Arbeidet med mobilitetsplanlegging er i kontinuerlig utvikling, og vil fortsette også som en del av prosessen fram til handlingsprogrammet for Fylkesrådmannen anbefaler at planmidlene i større grad skal benyttes til å støtte utviklingen i regionbyene og oppfølging av regional ATP i årene som kommer. Dette innebærer at vi på nytt må vurdere hvor rask utbygging og høy prioritering trygging av skoleveier, herunder planlegging og bygging av gang- og sykkelveier, bør ha. 10

11 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Liv Maren Bjørnstad Vedlegg 1 Handlingsprogram for samferdsel Fylkesrådmannens forslag Vedlegg som ikke følger saken 11

12 PLAN Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Fylkesrådmannens forslag SAK TIL FYLKESTINGET 18.DESEMBER

13 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Om dokumentet: Tittel: Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Type dokument: Handlingsprogram Eier/virksomhet: Akershus fylkeskommune Forfatter: Liv Maren Bjørnstad, Benedicte Bruun-Lie, Nina Gjervik, Njål Nore, Tine Svensen, Theis Juel Theisen Første gang opprettet: Sist oppdatert/versjoner: Vedtatt av: Dato vedtatt: Saksnummer: Trykk: Fylkestinget dato Sett inn saksnummer Grafisk senter AKF Se flere dokumenter på 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 13

14 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Sammendrag Handlingsprogram for samferdsel i Akershus har samme profil som forrige handlingsprogram, og karakteriseres med følgende hovedtrekk: Budsjett totalt Rundt 1/3 av finansieringen er bompenger fra Oslopakke 3. Rundt halvparten av midlene brukes på offentlig kjøp av kollektivtrafikk. Driften av fylkesveiene utgjør rundt 15 prosent av midlene. Disse styres gjennom store flerårige driftskontrakter, med samme standard som for riksveiene. Investeringer i nye veistrekninger utgjør om lag 9 prosent av midlene, der fv. 169 og fv. 279 i Fet er de største postene med til sammen 475 mill. kr i perioden. Store kollektivprosjekter utgjør rundt 7 prosent av utgiftene, fordelt med 329 mill. kr til Fornebubanen og 502 mill. kr som fylkeskommunens bidrag til ny T-banetunnel og signal- og sikringsanlegg. Nye gang- og sykkelveier utgjør rundt 7 prosent av midlene, der 716 mill. kr går til trygging av skoleveier og 97 mill. kr til sykkelrelaterte prosjekter (Griniveien, sykkelbyer og sykkelvei-inspeksjoner). Figur 1 - Disponering av midler i Handlingsprogram for samferdsel i Akershus AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 14

15 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Det er store bindinger fra tidligere år, og dermed et begrenset handlingsrom for nye tiltak i perioden. Investeringene på fylkesveibudsjettet, sammen med kommende utbetalinger av forskutterte midler, gir en binding for perioden etter 2021 på om lag 730 mill. kr. Bindingene som begrenser handlingsrommet skyldes i hovedsak: Nivået på offentlig kjøp av kollektivtrafikk (halvparten av budsjettet) er bundet opp gjennom Oslopakke 3 avtalen (forplikter partene til å videreføre dagens nivå). De langsiktige driftskontraktene for veiene, sammen med et mål om å redusere etterslepet i vedlikehold av veinettet. Store veiprosjekter m.fl., som ble startet opp eller vedtatt i forrige periode, samt tilbakebetaling til kommunene for tidligere prosjekter som er forskuttert. Pågående dreining av utbyggingsmønsteret mot byer og tettsteder følges opp med flere høyfrekvente busslinjer inn mot knutepunktene i Akershus. Det er et stort udekket behov for midler til ulike tiltak i og rundt tettstedene i Akershus. Det er generelt et behov for å dempe biltrafikken, slik at det blir god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper, når byene fortettes og får flere innbyggere. Bruken av kollektivtrafikk blant bosatte i Akershus øker fortsatt mye, men dette gjelder i stor grad arbeidsreiser til Oslo. Biltrafikken i Akershus vokser i takt med gjennomsnittet for Norge. Det er hovedforklaringen til økende fremkommelighetsproblemer i og rundt byene i Akershus, og til at utslippene av klimagasser fortsatt vokser. De største prioriteringene i investeringsbudsjettet for perioden er: Nedre Romerike Gjennomføring av fv. 279 Garderveien og fv. 169 Fjellsrud-Stensrud (475 mill. kr) Gjennomføring eller oppstart av syv gang- og sykkelveier (237 mill. kr) Opprusting av Storgata Lillestrøm og kollektivtiltak ved Olavsgaard (98 mill. kr) Øvre Romerike Omlegging av fv. 33 gjennom Byrudberga i Eidsvoll (102 mill. kr) Bruforsterkning + ny bru over jernbanen i Eidsvoll (99 mill. kr) Gjennomføring eller oppstart av syv gang- og sykkelveier (118 mill. kr) Follo Gateterminal Ski stasjon (170 mill. kr) Ustvedt bru (115 mill. kr) Oppstart av Kirkeveien i Ski sentrum (35 mill. kr) Gjennomføring eller oppstart av syv gang- og sykkelveier (219 mill. kr) Vest Planlegging og oppstart av Fornebubanen (329 mill. kr) Gjennomføring eller oppstart av to gang- og sykkelveier (205 mill. kr) 4 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 15

16 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Innhold Sammendrag Bakgrunn Ansvarsområder Vedtatte mål og strategier Økonomiske rammer Regional ATP Trafikkutvikling, reisevaner og transportbehov Trafikksikkerhet Vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene Utfordringer mot år Samferdsel og byutvikling Fremkommelighet for buss Satsing på sykkel Finansiering av kollektivtrafikken Klima og miljø Prioriteringer per delregion Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Vest Utvikling og drift Drift av kollektivsystemet Drift av fylkesveiene Utviklingsarbeid Tabeller for drift og investering samlet oversikt Makrotabeller Programområder investering fylkesvei Drift fylkesvei Belønningsmidler og store kollektivinvesteringer AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 16

17 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Bakgrunn 1.1 Ansvarsområder Fylkesveier Fylkeskommunens myndighet og ansvar for fylkesveiene følger av veglova 9. Fylkeskommunen er den største veieieren i Akershus, med 1828 km fylkesvei. I tillegg kommer gang- og sykkelveier. Som veieier har fylkeskommunen ansvaret for at fylkesveiene driftes og vedlikeholdes hele året. Som veieier har også fylkeskommunen ansvaret for planlegging og utbygging av fylkesveinettet. Statens vegvesen er veiadministrasjon for fylkeskommunen i fylkesveisaker, og utfører planlegging, bygging, drift, vedlikehold og forvaltning av fylkesveinettet. Kommunene har ansvar for drift og vedlikehold av de gang- og sykkelveier langs det som var fylkesveier før reformen i 2010, mens fylkeskommunen har ansvar for alle gang- og sykkelveier som er bygget etter dette, samt langs tidligere riksveier overført i Denne ansvarsdelingen gjelder også veilys. Kollektivtransport Fylkeskommunen har ansvaret for tilskudd til lokal rutetransport, etter 22 i Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy. Fylkeskommunen har ansvaret for skoleskyss for elever i grunnskolen og den videregående skolen i Akershus. Ruter As planlegger og organiserer skoletransporten, og samordner denne med det ordinære kollektivtilbudet. Ruter As yter denne tjenesten på fylkeskommunens vegne. Fylkeskommunen er av Stortinget pålagt å ha et tilbud om tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT-ordning). Løyver Fylkeskommunen er løyvemyndighet for persontransport med buss, drosjer, selskapsvogn og for transport av funksjonshemmede. Fylkeskommunen vurderer også behovet for antall drosjeløyver, og har et ansvar for organiseringen av drosjenæringen innenfor rammene av yrkestransportlova. Transportberedskap Fylkeskommunen har ansvar for sivil transportberedskap etter forskrift for sivil transportberedskap. Fylkeskommunen skal legge til rette for en nødvendig og regionalt tilpasset transportberedskap i regionen, i samarbeid med Oslo kommune. Det innebærer blant annet regelmessig kontakt med transportnæringen, eiere av infrastruktur, Fylkesmannen, mv. Fylkeskommunen har en koordinerende rolle hvor Statens vegvesen, Akershus og Ruter As har et omfattende planverk som skal forebygge og håndtere ulike 6 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 17

18 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus uønskede hendelser. I det daglige arbeidet er det og eiere av infrastruktur, operatører og transportører som følger opp samfunnssikkerhet og beredskap. Trafikksikkerhet Fylkeskommunens ansvar for trafikksikkerhet er forankret i Veglova 1 og Vegtrafikkloven 40a. Som veieier har fylkeskommunen et ansvar for en så trygg og god avvikling av trafikken som mulig. I tillegg har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Knutepunktutvikling Som regional myndighet har fylkeskommunen, sammen med kommunene og statlige instanser, ansvar for god knutepunktutvikling. Dette utøves gjennom fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og høringsinstans for kommuneplaner, som veieier, og som ansvarlig for kollektiv- og persontransport. 1.2 Vedtatte mål og strategier Samferdselsplan for Akershus danner det prinsipielle grunnlaget for hvordan Akershus fylkeskommune prioriterer innenfor samferdsel. Samferdselsplanen omhandler fylkesveger, kollektivtransport, TT-tjenester, skoleskyss, drosjer og kollektivterminaler i Akershus. Samferdselsplanen bygger på Regional areal og transportplan for Oslo og Akershus (RP-ATP). Strategiene i RP-ATP er inkludert og supplert med sektorstrategier i Samferdselsplanen. Fylkeskommunen har vedtatt målene i Oslopakke 3. I Nasjonal transportplan (NTP) er det en uttalt forventning om at fylkeskommunene skal ta et koordinerende ansvar for knutepunktutvikling i samarbeid med kollektivselskap og transportetater. Strategiene som er vedtatt i Samferdselsplanen: Utvikle et helhetlig transportsystem for Oslo og Akershus, som bygger opp om regional struktur. Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder, som bidrar til gange og sykling, kollektivreiser og bykvalitet. Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur. Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport. Utvikle et godstransportsystem som gir mer gods på sjø og jernbane, og avlaster tettbygde områder for unødig tungtransport. Videreutvikle et differensiert transporttilbud, som gir mobilitet for alle. Ivareta trafikksikkerhet i alle deler av samferdselssystemet. Legge til rette for et drosjetilbud som sikrer trygg og forutsigbar transport når folk trenger det. Drosjetilbudet må ses i sammenheng med kollektivtilbudet. Stimulere til bruk av kjøretøy som er energieffektive, har lave klimautslipp, og gir lite støy og lokal luftforurensing. Sikre at transportsystemet er robust i avvikssituasjoner, og redusere sårbarhet for kritiske hendelser. I tillegg til strategiene i samferdselsplanen er det også vedtatt egne strategier innenfor særskilte områder som Strategi for innfartsparkering, Sykkelstrategien og tiårig investeringsplan for gang- og sykkelveier mv. 7 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 18

19 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus For å følge opp RP-ATP, har fylkeskommunen i samarbeid med Statens vegvesen region øst, Ruter og kommunene utarbeidet mobilitetsanalyser for hver delregion. Mobilitetsanalysene er med på å danne grunnlaget for prioriteringene i handlingsprogrammet. 1.3 Økonomiske rammer Investering Investeringsrammen i kommende handlingsprogramperiode, er i stor grad bundet opp i allerede prioriterte prosjekter. Rammen for perioden er 3,7 mrd. kr i friske midler, av dette er 2,8 mrd. kr disponert til fylkesveiformål, hvorav 63 mill. kr er belønningsmidler. 832 mill. kr er disponert til store kollektivtiltak i O3. Det foreslås å ta inn nye prosjekter i perioden for totalt 304 mill. kr i HP-perioden. Av rammen til fylkesveier er 2,5 mrd. kr bundet i prosjekter som er igangsatt eller prioritert tidligere. For eksempel binder tidligere vedtatt strategi for trygging av skolevei, med påfølgende tiårsplan for investeringer, opp store deler av rammen for gang- og sykkelveier. Fylkeskommunen har også forpliktelser utover HP-perioden. Flere av prosjektene i handlingsprogrammet avsluttes etter 2021, og binder opp midler også i Fylkeskommunen har også inngått flere forskutteringsavtaler med kommunene i Akershus, som skal tilbakebetales mot slutten av perioden og årene etter totalt utgjør forskutteringsavtalene gir en binding i perioden på om lag 180 mill. kr Summen av dette er en begrensning i handlingsrommet fylkeskommunen har fremover og et behov for avklaringer av finansieringsmetodikk for større prosjekter, særlig knyttet til utviklingen i regionbyene Drift Forslag til brutto driftsbudsjett for samferdsel og transport utgjør totalt omlag 2,2 mrd. kr i 2018, inkludert fylkeskommunale midler, Oslopakke 3-midler og belønningsmidler. Dette innebærer en realnedgang på 85 mill. kr fra Realnedgangen skyldes hovedsakelig at en engangsbevilgning til innhenting av vedlikeholdsetterslep på 40 mill. kr til fylkesveier i 2017 ikke er videreført, samt et generelt innsparingskrav på 48 mill. kr Finansieringskilder I tillegg til midler som er foreslått bevilget til samferdsel innenfor fylkeskommunens egne rammer, kommer andre finansieringskilder. Disse utgjør en vesentlig del av totalrammen, og bidrar til at fylkeskommunen har mulighet til å oppnå sine mål om økning i gange, sykkel og kollektivtransport. Finansieringskildene muliggjør større investeringsprosjekter, utbygging av innfartsparkeringer og produksjon av kollektivtransport. Figur 1 viser fordelingen av fylkeskommunens ramme til samferdselssektoren og andre finansieringskilder. Oslopakke 3 Oslopakke 3 er en overordnet plan for prioritering og finansiering av kollektivtrafikk og veitiltak i Oslo og Akershus, gjennom innkreving av bompenger. Overordnet mål er å utvikle et sikkert, miljøvennlig, effektivt og tilgjengelig transportsystem i Oslo og Akershus, 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 19

20 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus samt at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Oslopakke 3 er basert på en avtale mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og staten. Avtalen ble reforhandlet våren Oslopakke 3 omfatter vei- og kollektivtiltak i perioden For perioden er den planlagte rammen for bruk av bompenger på om lag 15 mrd. kr. Gjennom Oslopakke 3 utarbeides årlige handlingsprogram, som behandles av fylkestinget (normalt i juni). For 2018 er det gjennom Oslopakke 3 satt av om lag 5 mrd. kr til tiltak i Oslo og Akershus. Av dette utgjør bompengene nesten 3,2 mrd. kr. I tillegg inngår statens budsjett til riksveitiltak og programområder i Oslo og Akershus, salg av riksveigrunn, økte billettinntekter, samt Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes budsjetter til lokale veitiltak og programområder i Oslopakke 3. Statlige investeringer til jernbane i Oslo og Akershus inngår i prinsippet også som en del av Oslopakke 3. De holdes utenom rammen, da jernbaneprosjektene ikke mottar bompengefinansiering. Det meste som bygges av veier og bane i Oslo og Akershus, finansieres gjennom Oslopakke 3. Eksempler på store prosjekter i Akershus som har fått, og/eller skal få, bompengefinansiering er Kolsåsbanen, Fornebubanen, baneløsninger for Nedre Romerike, E16 Sandvika-Wøyen, Rv. 4 Kjul-Rotnes og E18 Vestkorridoren 1. I tillegg benyttes bompenger til finansiering av en rekke mindre prosjekter og tiltak knyttet til oppgradering av bane, trikkeholdeplasser og kollektivknutepunkter, samt tiltak for sykling, gåing og trafikksikkerhetstiltak. Bompenger benyttes også til finansiering av drift av kollektivtilbudet i Oslo og Akershus. 70 prosent av bompengene som kreves inn gjennom Oslopakke 3 i perioden , skal benyttes til kollektivtiltak. Bymiljøavtale og belønningsmidler for Oslo og Akershus Oslo og Akershus inngikk i juni 2017 en bymiljøavtale med staten ved Samferdselsdepartementet, for perioden Avtalen skal være et virkemiddel for å nå målet i Klimaforliket (Meld. St. 21, ) om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Gjennom denne første bymiljøavtalen forplikter staten seg til å bidra med 50 prosent finansiering av Fornebubanen. Bymiljøavtalen for Oslo og Akershus omfatter også statlig finansiering av riksvegtiltak knyttet til sykkel- og kollektivfremkommelighet, samt belønningsmidler. Belønningsmidlene i bymiljøavtalen, 280 mill. kr pr. år, er en videreføring av det beløpet Oslo og Akershus i perioden mottok fra «Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene», en statlig incentivordning som skulle stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i personbiltransporten. Oslopakke 3 inngår i bymiljøavtalen, og gjennom avtalen samles dermed det meste av den statlige finansieringen av samferdsels- og kollektivtiltak i Oslo og Akershus. Måloppnåelsen i bymiljøavtalen skal vurderes gjennom en indeks for trafikkutviklingen, basert på automatisk trafikktelling i en rekke punkter i Oslo og Akershus, samt årlige 1 E18 Vestkorridoren er i tillegg til statlige midler og bidrag fra dagens bomsnitt forutsatt finansiert med egen bompengeordning i Asker og Bærum. 9 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 20

21 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus reisevaneundersøkelser. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus og bompengeordningen i Oslopakke 3, har vært forutsetninger for inngåelsen av bymiljøavtalen for Oslo og Akershus. Oslo og Akershus inngikk også en byutviklingsavtale med Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet i september Byutviklingsavtalen fokuserer på hvordan partene skal følge opp Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Reforhandling av bymiljøavtalen skal etter planen skje våren Bymiljøavtalen vil da bli slått sammen med byutviklingsavtalen til en felles byvekstavtale. Det er i revidert avtale om Oslopakke 3 lagt opp til at ved reforhandling av bymiljøavtalen, skal ny sentrumstunnel for T-banen, samt baneløsninger for Nedre Romerike, være aktuelle for statlig medfinansiering. Bymiljøavtale eller byvekstavtale er også inngått mellom staten og de øvrige tre storbyregionene Samfunnsøkonomiske analyser i prioritering av samferdselsprosjekter Fylkeskommunen samarbeider med Ruter, Vegdirektoratet og Statens vegvesen Region øst for å utvikle rutiner for bruk av samfunnsøkonomiske analyser som grunnlag for sine fremtidige prioriteringer. Samfunnsøkonomiske analyser bør brukes der det er hensiktsmessig, og brukes i dag på store investeringsprosjekter over et visst kostnadsnivå og hvor ulike konsept for løsninger skal vurderes. For prioritering av mindre prosjekter på vei, for eksempel gang- og sykkelveier, brukes enklere metoder som for eksempel areal- og transportanalyser. Her blir tiltak rangert etter utvalgte faglige kriterier, supplert med faglig skjønn og vurdert utfra prosjektets måloppnåelse. Det arbeides med å utvikle eksisterende metoder for tiltak for gående og syklende. Beregningsverktøy for samfunnsøkonomiske analyser i Statens vegvesen er også under utvikling for å kunne kartlegge og synliggjøre klimapåvirkningene av prosjektet. 10 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 21

22 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Regional ATP Figur 2 - Kart Regional plan for Areal og transport Den regionale areal- og transportplanen for Oslo og Akershus (des. 2015) fastslår at fremtidig vekst av boliger, handel, service og arbeidsplasser, skal kanaliseres mot utvalgte byer og tettsteder prosent av fremtidig boligvekst skal skje i tettstedene og byene, inklusive langs høyfrekvent kollektivtilbudet i bybåndet innenfor Lillestrøm, Ski og Asker sentrum. Utviklingen er allerede godt i gang, til tross for at gamle planer fremdeles gir en del ny spredt bebyggelse. Størst bymessig bolig og sentrums-vekst har det de siste fem årene vært i: Jessheim, Lillestrøm, Strømmen og Lørenskog Ski og Kolbotn Bekkestua, Fornebu, Sandvika og Asker sentrum Utviklingen av kollektivtilbudet skjer i tråd med regional plan for areal og transport ved at hovedlinjene i nettet nå utvikles med høyere frekvens og høy kapasitet, basert på at jernbanen er stammen i kollektivnettverket. Hovedlinjene består av jernbanen, T-banen og flere tunge busslinjer. Lokale busslinjer skal sørge for flatedekning, og mate inn til hovedlinjene. Dette systemet legger til rette for god frekvens på tilbudet, men innebærer bytter underveis i reisen. Å få til effektive byttepunkter og sømløs overgang mellom transportmidler, vil være en sentral oppgave fremover. Den regionale planen for areal og transport viser også en felles langsiktig strategi for godslogistikk, og arealkrevende produksjons- og lagervirksomhet. Denne er i samsvar med Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen. Formålet er dels å legge til rette for at arealkrevende virksomheter kan flytte ut av bysentra, og å konsentrere de store bedriftene i effektive næringsområder tett ved hovedveinettet med god kobling til godsterminaler. 11 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 22

23 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Produksjons- og lagerbedrifter flytter ut av sentrumsområder, særlig i Oslo. Størst vekst i nyetableringer har det vært i Ski, Vestby og på Gardermoen (Gardermoen Næringspark). Figur 3 - Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Fylkeskommunen har, sammen med Oslo kommune og kommunene i Akershus, satt i gang en kartlegging og vurdering av behovet for arealer for gods og logistikkvirksomhet fremover. Formålet er å fremskaffe et felles grunnlag for en helhetlig utvikling av slike arealer i Oslo og Akershus, og tilgrensende områder. I NTP er det satt av penger for utvikling av jernbaneterminal på Hauerseter (tømmer + annet). Konsekvenser for fylkesveinettet og trafikkavviklingen i området, må utredes i handlingsprogramperioden. En ny sjømatterminal og økende ferskvarefrakt fra Oslo lufthavn Gardermoen (OSL), vil forsterke Gardermoen Næringspark (GNP) som godsknutepunkt. Forslaget om en fremtidig jernbaneterminal i Vestby vil bli nærmere vurdert i forbindelse med den statlige godsutredningen for Oslofjordområdet, der et høringsutkast skal være ferdig vinteren Fylkeskommunen følger opp dette arbeidet. Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen utarbeide en konseptvalgutredning for rv. 22, fra Østfold og gjennom Akershus, som vil drøfte ulike konsepter for gods nordsyd utenom Oslo. Det er naturlig å se på både alternative strekninger og tilknytning til eksisterende veger. Fylkeskommunen følger opp dette arbeidet. 1.5 Trafikkutvikling, reisevaner og transportbehov Befolkning Transportbehovet henger tett sammen med befolkningsutviklingen. De siste 20 årene har folketallet i Oslo og Akershus vokst med omtrent 1,5 prosent per år, og gitt en vekst på over innbyggere. De fire delregionene i Akershus og Oslo vokste prosentvis omtrent like mye, men enkeltkommuner, og særlig Ullensaker, har hatt en vekst som er betydelig høyere enn gjennomsnittet. Det forventes en tilsvarende vekst i årene fram mot år Hvis man legger til grunn at Akershus som foregående år følger SSBs «prognose-høy», vil befolkningen vokse med rundt 25 prosent fram til år Veksten i antall eldre vil være betydelig høyere. I «prognose-høy» vil antall innbyggere over 70 år øke med drøyt 60 prosent, og utgjøre nær innbyggere i år Veksten i antall eldre vil fordele seg på alle 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 23

24 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus delregionene, og denne eldrebølgen blir heller ikke vesentlig svakere om den generelle veksten skulle bli mindre Reisemiddelfordeling Det store bildet for reisevanene våre de siste ti årene: Andelen som går og sykler på daglige reiser, har holdt seg ganske stabilt på rundt 20 prosent. Sykkelandelen utgjør rundt 3 prosent. Kollektivandelen har økt fra rundt 13 prosent til rundt 18 prosent 2. Andelen som bruker bil sank med rundt fem prosentpoeng fra 2007 til 2012, og har holdt seg på drøyt 60 prosent etter dette. 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kollektiv Sykkel gange Bil Figur 4 - Andelen av bosatte i Akershus som går, sykler og reiser kollektivt, i forhold til biltrafikk i perioden Kilde: Ruter. Når vi går dypere inn i tallene bak reisevanene ser man at kollektivtrafikken har størst betydning for reiser til Oslo sentrum, og vi vet at arbeidsreisene utgjør hovedparten av disse reisene. Den siste nasjonale reisevaneundersøkelsen (2013/14) viser følgende (jfr. figur 5): Kollektivandelen på reiser til Oslo sentrum er 55 prosent, og bilandelen er 14 prosent. Kollektivandelen på reiser til ulike delregioner i Akershus varierer mellom 5 og 12 prosent, mens bilandelen (fører + passasjer) varierer mellom 64 og 76 prosent. Andelen gåing og sykling varierer fra 30 prosent (Oslo sentrum) til 16 prosent (Øvre Romerike). 2 Ruter har på grunnlag av sin egen reisevaneundersøkelse (MIS) beregnet kollektivandelen for bosatte i Akershus til 17 prosent i årene , og til 19 prosent i 2016 som kan skyldes et tilfeldig statistisk utslag. 13 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 24

25 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Videre viser statistikken at det er to områder i Akershus som skiller seg ut med en høy kollektivandel, nemlig arbeidsreiser til Sandvika og Lysaker/Fornebu. De har begge rundt 50 prosent kollektivandel. Figur 5 - Transportmiddelfordeling (hovedtransportmiddel) fordelt på endepunkt for reisen, prosent. RVU 2013/14. Kilde: Prosamrapport Trafikkutvikling Som vist i figur 6 har kollektivtrafikken vokst relativt sett mye mer enn biltrafikken, de siste ti årene. Kollektivtrafikken har vokst med 62 prosent i Akershus, og med 48 prosent i Oslo (blant bosatte). Figur 6 - Utvikling i befolkning, kollektiv- og vegtrafikken i Oslo og Akershus Måler man derimot antall reiser, har biltrafikken og kollektivtrafikken vokst omtrent like mye. Dette fordi biltrafikken utgjør en mye større andel av trafikken i utgangspunktet. Biltrafikken på Statens vegvesens tellepunkter i Akershus, har i gjennomsnitt økt med 11 prosent de siste ti årene. Samtidig har det vært tilnærmet nullvekst på tellepunktene i Oslo, jfr. figur 7. Biltrafikken er redusert med 7 prosent over bomringen i Oslo. 14 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 25

26 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Figur 7 - Trafikkindeks for Oslo og Akershus. Kilde: Statens vegvesen (SVV) og Fjellinjen AS Reduksjonen i trafikken over bomringen skjedde i 2008 og 2009, etter omlegging av trafikantbetalingssystemet, da årskortet ble fjernet og takstene økte betydelig. Fra i 2009 har trafikken holdt seg nokså konstant. Andelen elbiler har derimot økt mye, og utgjorde i mars 2017 ca. 10 prosent av alle bompasseringene. Den viktigste forklaringen på den store veksten i kollektivreiser blant bosatte i Akershus, er at stadig flere reiser kollektivt til jobb i Oslo. De høye kollektivandelene til sentralt plasserte arbeidsplasser i Bærum, tyder på at lokalisering i kollektivknutepunkter, kombinert med redusert biltilgjengelighet (færre P-plasser, kø i veinettet, bompenger for reisende fra Oslo), også kan bidra til å øke kollektivandelene på reiser til Akershus. På riksveiene i Akershus har veksten vært størst i sørkorridoren der trafikken over fylkesgrensen fra Østfold økte med 31 prosent i årene Tungtrafikken har relativt sett økt mer enn personbiltrafikken. I perioden økte tungtrafikken på E6 med kjøretøy per døgn ved Hvam på Romerike (25 prosent vekst), og kjøretøy ved Taraldrud (40 prosent vekst), se figur AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 26

27 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus % 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Blommenholm Lysaker Vest Maritim Kløfta sør Hvam Taraldrud Gjelleråsen E 18 E 18 E 18 E 6 E 6 E 6 Rv 4 Endring Prosent Figur 8 - Endringer i tungbiltrafikken på hovedveiene inn mot Oslo Kilde: SVV Størst relativ vekst i trafikken har det vært på fylkesveinettet rund byene i Akershus, jfr. figur 9 nedenfor, noe som er med på å forklare hvorfor det er økende fremkommelighetsproblemer for bussene i Akershus. Det er stor befolkningsvekst i alle delregionene, og en stor del av hverdagsreisene skjer til/fra byer og tettsteder i Akershus. Når bilen fremdeles er dominerende transportmiddel på daglige reiser, gir det seg utslag i økt press på det lokale veinettet. 16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 27

28 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Figur 9 - Endringer i trafikken på riks- og fylkesveiene i perioden Kilde SVV. 17 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 28

29 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Transportbehov Fremtidig transportbehov er avhengig av befolkningsveksten. Hvordan fremtidig transport vil fordele seg på ulike transportmidler er avhengig av areal- og samferdselspolitikken, og den teknologiske utviklingen. Det er et politisk mål at all vekst i persontransport i Oslo og Akershus, skal skje med gåing, sykling og kollektivtransport. Samtidig er det satt konkrete mål om en dobling av antall sykkelreiser innen år En økning i antall eldre vil, på sin side, mest sannsynlig medføre et behov for et mer fleksibelt kollektivsystem. I dagens transportsystem er det flere muligheter å utnytte: Det er lave kollektivandeler på alle typer lokale reiser i Akershus. De lokale kollektivlinjene har mye ledig kapasitet, særlig utenfor rushtid. Pågående ruteomlegginger forsterker tilbudet inn mot byene i Akershus. Økt satsing på byer og tettsteder mht. boliger, handel og service, vil gjøre at stadig flere vil kunne nå daglige gjøremål til fots, med sykkel eller med et styrket lokalt kollektivtilbud. Halvparten av alle reisene i Akershus er fem kilometer eller kortere (RVU 2013/14). Dette betyr at sykkelen har et stort potensiale som ikke er utnyttet, også som transportmiddel til kollektivreisen. Moderat regulering av biltrafikken, tilsvarende som i Oslo, med avgifter på parkering, veiprising og favorisering av buss (rushtidsbommer), vil effektivt kunne vri transporten mot mer bruk av kollektivtransport og sykkel. Skal målene om økte kollektivandeler nås, må det arbeides videre med universell utforming og tilpassede tilbud i kollektivtransporten. Økt tilgjengelighet i kollektivtransportsystemet og mer fleksible løsninger i tilbudet vil i større grad gi eldre og personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å benytte kollektivtransport. Dette kan innebære at behovet for TT-ordningen reduseres. Fylkeskommunen arbeider med en strategi for å sikre god tilgjengelighet gjennom hele reisekjeden på tvers av transportmidler og ansvarshavere. Denne strategien vil ferdigstilles i Fylkeskommunen vil i 2018 arbeide med hvordan TT-ordningen kan tilpasses framtidens behov og involvere rådene og brukerorganisasjonene disse prosessene. Videre bør TTordningen defineres tydeligere ut fra fylkeskommunenes kollektivansvar, og avklare grensegangen mellom TT-ordningen og andre transporttilbud. Det tilbys i dag bestillingstransport i 13 av 22 kommuner i Akershus i områder med lav etterspørsel og når markedsbehovet ikke er stort nok til å ha et fast tilbud med høy frekvens. Ruter skal i 2018 utarbeide en helhetlig plan for utviklingen av bestillingstransporttilbudet fram mot Utviklingen av bestillingstransporten vil kunne åpne nye muligheter for å løse mobilitetsbehov for en større del av innbyggerne og være starten på utviklingen av et mer fleksibelt kollektivtrafikktilbud. Fremtidens transportsystem vil åpne nye muligheter. Pågående teknologiske endringer kan få betydning allerede i kommende fireårsperiode, i hvert fall for planleggingen: Elektrifisering av kjøretøyparken, og bruk av hydrogen, m.fl. for tyngre kjøretøy, vil gradvis redusere dagens skille i klima- og miljøutslipp mellom elektriske tog og andre kjøretøy. Ruter er i gang med uttesting av selvkjørende elektriske busser. Økt 18 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 29

30 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus utbredelse/mer brukervennlige elektrisk sykler kan innebære at vi får et nytt kjøretøy, som erstatter bilen på mange reiser. Data- og kommunikasjonsteknologi vil dreie etterspørselen mot tjenester i stedet for varer. Opptil flere nye boligområder i Akershus planlegges for bilpoolordning og redusert antall P-plasser basert på at en del av boligkjøperne vil velge å ikke eie egen bil og garasje. Dette vil gi et mer sammensatt og fleksibelt transportmønster («multimodalt») hvor man f.eks. bruker kollektiv på en del av reisen, og bil eller sykkel i hver ende av reisen. Automatisering av kjøretøyparken vil kunne redusere dagens skarpe skille mellom kollektivtrafikk og privatbil, selv om skinnegående systemer og sentrale busslinjer fremdeles vil ta de tyngste transportstrømmene. En mulig positiv konsekvens av selvkjørende busser, der sjåførfunksjonen flyttes til en sentral, er at man kan ta i bruk flere mindre kjøretøy og dermed oppnå hyppigere frekvens. Automatisering vil øke effektiviteten som følge av mer rasjonell bruk av hvert kjøretøy (flere passasjerer enn i privatbiler), og ved at bilene styres/selvreguleres, som gir mindre avstand og bedre flyt i trafikken. I en fullskala modellering av transportsystemet for byen Lisboa, basert på en flåte av selvkjørende/delte kjøretøy («biler» og «minibusser») i tillegg til eksisterende banenett, ble behovet for antall kjøretøy beregnet å være under 10 % av dagens kjørepark. 3 Ruter skal i løpet av 2017/2018 gjennomføre en tilsvarende modellering for transportsystemet i Oslo. Hensikten er å få mer kunnskap om hvilket transportsystem vi skal planlegge for. En slik utvikling vil blant annet kreve mer elektronikk i veibanen, framfor økt veikapasitet. Maas (Mobility as a service) betegner et fremtidig mobilitetssystem der kunden bestiller og betaler for transport (A til B), gjennom en felles mobilapplikasjon på tvers av kollektiv, leiebil, drosje m.v. Transport Økonomisk institutt sammen med blant andre Ruter og Bærum kommune, har søkt om midler fra Forskningsrådet, for å få utredet og testet ut potensialet i Akershus. Et av temaene som ønskes undersøkt, er om dette kan bidra til økt mobilitet for flere, for eksempel dagens TT-brukere. 1.6 Trafikksikkerhet Fylkeskommunen har som mål å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken, i tråd med nullvisjonen. I 2016 ble 57 personer drept eller hardt skadet på fylkesveiene i Akershus. Måltallet for 2020 er maksimalt 50. Utviklingen er positiv, men det må fortsatt jobbes systematisk og målrettet for å nå målene. De fleste alvorlige ulykkene skjer på fylkesveinettet. 3 IMF 2015: Urban Mobility System Upgrade How shared self-driving cars could change city traffic 19 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 30

31 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Figur 10 - utviklingen i antall drepte og hardt skadde fra Kilde: SVV Fylkeskommunen er en sentral aktør i trafikksikkerhetsarbeidet. Som eier av fylkesveiene har vi en overordnet målsetning om å skape størst mulig trygg og god avvikling av trafikken, jf. veglova 1. Vedlikehold, utforming av veisystemet og tiltak for å redusere ulykkesomfanget ved f.eks. rekkverk, andre enkelttiltak og rydding i sideterreng, er sentrale oppgaver. Vi har et mål om å tilrettelegge for flere gående. Sikre krysningspunkter er en utfordring. Flere undersøkelser viser at gangfelt som bare er merket opp og skiltet uten øvrige sikringstiltak, ikke gir tilstrekkelig sikkerhet. Samtidig viser det seg at gående anser gangfelt som et trygt sted å krysse og ofte krysser på en uforsiktig måte. Dette er et tema som Fylkets Trafikksikkerhets Utvalg (FTU) som et tverrfaglig utvalg vil følge opp i Etter vegtrafikkloven 40 a har fylkeskommunen ansvar for å påse og samordne trafikksikkerhetstiltak i fylket. Oppgaven ivaretas av Fylkets trafikksikkerhetsutvalg, som er et arbeidsutvalg under Hovedutvalg for samferdsel. Trafikksikkerhetsutvalget er sammensatt av fylkespolitikere og representanter fra Statens vegvesen, politiet og Trygg Trafikk. Opplæring og holdningsskapende tiltak er sentralt for dette arbeidet. Fylkeskommunen har som mål å øke antall kommuner i Akershus som blir godkjent som Trafikksikre kommuner. Dette er et konsept utviklet av Trygg Trafikk som gir kommunene veiledning i hvordan kommunen kan sikre at trafikksikkerheten ivaretas i det kommunale arbeidet. Som en del av folkehelsearbeidet. Basert på føringer i Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet, skal det i 2018 utarbeides en ny handlingsplan for Akershus. Sentralt i dette arbeidet vil være tiltak rettet mot myke trafikanter, som barn, gående og syklister. 20 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 31

32 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene I februar 2013 forelå en etterslepskartlegging for alle landets fylker (Statens Vegvesen rapport nr. 183). Tallene i rapporten er angitt med gjeldende regler for merverdiavgift (25 prosent) innført fra 1. januar 2013 (bruttotall). Det oppdaterte grunnlaget viser et anslått samlet behov på om lag 1,2 mrd kr (brutto) i Akershus. Ved utgangen av 2018 estimeres etterslepet til å være redusert med 23 prosent fra I praksis er det vanskelig å skille mellom behov for ordinært vedlikehold og behov for etterslepsutbedring. Det er også utfordrende å skille mellom behov for innhenting av vedlikeholdsetterslep og oppgradering. Forfallsrapportene har imidlertid forutsatt at det er mulig å skille mellom etterslep og vedlikehold. Det er vanskelig å skille klart mellom innhenting av vedlikeholdsetterslep over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet, og investeringer, som bidrar til innhenting av vedlikeholdsetterslep. For eksempel vil tiltak i forsterkningsprogrammet bidra til å innhente det som er definert som vedlikeholdsetterslep. Figur 11 illustrerer tilstandsutviklingen, dvs. forholdet mellom oppgradering av kvalitet og standard, ordinært vedlikehold og etterslep. Figur 11 - Tilstandsutvikling vei. Kilde: SVV 21 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 32

33 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Utfordringer mot år 2030 I dette kapitlet presenteres prioriterte langsiktige politisk mål, og oppgaver som forslaget til handlingsprogram ikke fullt svarer ut, og det gjøres rede for mulige retninger for videre arbeid. En hovedutfordring, er at de årlige økonomiske rammene ikke er store nok til å dekke de mange investeringstiltakene det er forventninger om i årene framover. Dreiningen mot å konsentrere veksten mot byer og tettsteder, gir blant annet behov for å sette inn mer av ressursene nettopp her. For utfordringene med å redusere klimautslipp og skape fremkommelighet for buss, kan tiltak som demper biltrafikken være viktigere enn økte budsjettrammer. Det er mulig å omprioritere ressurser, men en betydelig del av budsjettet er allerede bundet opp til igangsatte prosjekter. Gjennomførte prosjekter der kommuner har forskuttert investeringen, gir en binding i perioden på om lag 180 mill. kr. Oslopakke 3 avtalen binder indirekte opp store midler til drift av kollektivtrafikken. Tiltak som reduserer trafikkveksten, vil også bidra til å redusere behovet for kostbare investeringer. Det er mulig å øke inntektene ved å etablere lokale bompengeordninger og gjennom lokale bidrag (kommuner/grunneiere). 2.1 Samferdsel og byutvikling Dreiningen av veksten mot byer og tettsteder, i tråd med regional areal- og transportplan, gir økt behov for samferdselstiltak på fylkesveinettet i byene. Kommunene har spilt inn forslag som tilsammen sprenger dagens rammer, selv i et tiårsperspektiv. De mest kostbare prosjektene utgjør tilsammen et sted mellom en og to mrd. kr: Opprusting av Storgata (Lillestrøm) Ombygging av Skårersletta til miljøgate Opprustning av Kirkeveien i Ski Nye kollektivgater på tvers av jernbanen i Ås og Vestby sentrum Omlegging av Kirkeveien gjennom den nye bydelen Føyka i Asker sentrum. Usikkerhet om gjennomføring, kan forsinke eller stanse byutviklingen. Kommunal forskuttering gir fleksibilitet i gjennomføringen, men bidrar ikke til økte inntekter. Det er begrensninger på nye forskutteringer de nærmeste årene. Fylkeskommunen bør, i samarbeid med kommunene, avklare prioriteringer og en langsiktig politikk for finansiering av samferdselstiltak i byene, slik at byutviklingen ikke stopper opp. Det er aktuelt å drøfte om kommunene i større grad bør overta ansvaret for sentrale bygater, slik at kommunene kan tilpasse veistandard til egne behov, slik at de enklere kan inngå utbyggingsavtaler for privat delfinansiering. 2.2 Fremkommelighet for buss Det er økende fremkommelighetsproblemer i sentrale deler av veinettet, i regionbyene og i bybåndet inn mot Oslo. Dette skyldes befolkningsvekst, kombinert med at de fleste daglige reiser, unntatt arbeidsreiser til/fra Oslo sentrum, skjer med privatbil. Beregninger 22 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 33

34 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus viser at trafikksituasjonen vil forverre seg i årene fremover, hvis vi ikke klarer å endre dagens reisemønster med større innslag av gåing, sykling og kollektivtrafikk. Ikke minst vil køene vare lengre om morgenene og ettermiddagene. Bussen er det dominerende kollektivtransportmiddelet for lokale reiser i Akershus. Fylkesveinettet består av tofelts veier, og bare unntaksvis er det egne kjørefelt for buss. Bussene blir stående i de samme køene som bilene. Skal bussene få nødvendig fremkommelighet, må enten biltrafikken dempes gjennom bruk av restriktive virkemidler som regulerer biltrafikken eller det må investeres i separate kollektivfelt. Alternativt en kombinasjon av disse. Kollektivfelt i tettbygde områder av Akershus, koster i størrelsesorden 100 millioner per kilometer. Uten bruk av restriktive tiltak, kan det i årene fremover bli behov for flere milliarder ut over det som ligger inne i vedtatte budsjetter. Områder hvor det vil/kan bli behov for tiltak: Nedre Romerike: Nedre Rælingvei, Strømsveien, rv. 22 mellom Åråsen og Kjeller og inn mot Glommakryssingen, Norbyveien/Skjettenveien. Follo: I første rekke veinettet inn mot Ski sentrum Vest: Sandviksveien, Vollsveien, Røykenveien, Slemmestadveien og Drammensveien inn mot Asker sentrum, Fekjan, m.fl. Øvre Romerike: Veinettet inn mot Jessheim Det er behov for å jobbe videre med tiltak som kan følge opp fremkommelighetsstrategien for buss. Tiltak som er innrettet slik at de også demper trafikken inn mot byene i Akershus, kan gi betydelig effekt. Der strekningsvise tiltak ikke lar seg gjennomføre pga. arealknapphet eller omfattende kostnader, er det ofte fornuftig å prioritere tiltak inn mot vegkryss. 2.3 Satsing på sykkel I tillegg til mål om å trygge skoleveiene med å bygge flere gang- og sykkelveier innen år 2024, er det vedtatt mål om å doble sykkelandelen i Akershus innen år Dette vil kreve omfattende tilrettelegging for sykkel. Tiltakene for å bedre skoleveiene kommer også syklister til gode, men inn mot byer og tettsteder hvor sykkelpotensialet er størst er det behov for egne sykkelfelt eller sykkelfelt med fortau. En stor andel av tiltakene kommunene foreslår i sine sykkelveiplaner gjelder tiltak på fylkesveier, fordi de utgjør stammen i det lokale veinettet. Dette er kostbart. For eksempel er tilrettelegging på ca. 1 km strekning fra Bleiker mot Asker sentrum, hvor det i dag er en sterkt trafikkert gang- og sykkelvei, foreløpig beregnet å koste rundt 50 mill. kr. Statens vegvesen har i arbeidet med å trygge skoleveiene, anslått at det vil kreve en årlig bevilgning på om lag 280 mill. kr 4 hvis man skal ferdigstille alle prioriterte lenker (røde lenker) i perioden Erfaringstall fra realiserte prosjekter indikerer at beløpet er betydelig høyere. Budsjettet i handlingsprogrammet ligger på ca. 200 mill. kr per år. Det er igangsatt en revisjon av rapporten «Trygging av skoleveier», som skal fullføres sommeren Gjenstående parseller vil bli vurdert på nytt, for å undersøke om tidligere prioriteringer bør endres, om det stedvis er mulig å ivareta barnas sikkerhet på en 4 Det er knyttet stor usikkerhet til dette estimatet. 23 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 34

35 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus rimeligere måte (f.eks. parallelt kommunalt veinett). Videre for å se om prosjektene også ivaretar mål om tilgjengelighet til byer og tettsteder, eller bidrar til et sammenhengende gang- og sykkelveinett. Selv om det kan være mulig å finne forenklede løsninger på noen parseller, vil det sannsynligvis kreve en betydelig økning i bevilgningene om man skal komme i mål med vedtatt plan innen år Bevilgningene må økes ytterligere, om det også skal tilrettelegges spesielt for sykkel. For å avklare gapet mellom mål og tilgjengelige midler, bør det fram til neste revisjon av handlingsprogrammet avklares hvordan fylkeskommunen skal gi syklistene et bedre tilbud langs fylkesveiene. Det har liten hensikt å oppmuntre kommunene til å planlegge for kostbare tiltak det ikke er økonomiske midler til å gjennomføre. Økte økonomiske rammer, reduserte fartsgrenser og andre trafikkregulerende tiltak kan være del av en slik avklaring. 2.4 Finansiering av kollektivtrafikken Hvis nullvekstmålet for biltrafikk skal oppfylles, må det tas høyde for en langsiktig vekst i kollektivtrafikken på anslagsvis 3 prosent per år (Ruter H2017). Da er det lagt til grunn at en betydelig del av trafikkveksten også løses gjennom økt bruk av sykkel. Forutsatt samme billettpriser vil tilskuddsbehovet til Ruter øke omtrent i takt med passasjerene. I det lange løp vil det da bli vanskelig å finansiere driften, fordi de årlige driftstilskuddene til Ruter i dag utgjør rundt halvparten av samferdselsbudsjettet for Akershus (inklusive bruk av bompenger). Det er derfor grunn til å være meget varsom med tiltak som reduserer de samlede billettinntektene, selv om det er mulig på kort sikt. Det er mye vanskeligere å heve takstene, når de først er satt ned. Det kan allikevel være grunn til å se på innretningen av kollektivtakstene. I dag brukes det meste av offentlig kjøp på å redusere prisen på månedskort. Anslagsvis koster månedskort ca. halvparten per reise, sammenliknet med dagskort og enkeltbilletter. I et framtidig multimodalt transportsystem, vil det være en fordel å vurdere takstdifferansene mellom enkeltreiser og månedskort på bakgrunn av blant annet: Månedskort er skreddersydd for daglige arbeidsreiser, og det meste av disse reisene er til Oslo, hvor de fleste må reise kollektivt. Offentlige tilskudd rettes mot en gruppe med høy betalingsvillighet (skal på jobb), og stimulerer til økt bruk av kollektivsystemet i rushtid. F.eks. på bekostning av økt innslag av hjemmekontor, samkjøring og sykling. Enkeltbilletter brukes i større utstrekning til andre typer reiser, og gjennom hele dagen. Dette er reiser som koster det offentlige lite, siden det er mange ledige seter utenom rush. Månedskort kan til en viss grad undergrave målsettinger om økte andeler gåing og sykling på korte reiser, siden det ikke er noen opplevd merkostnad ved å reise kollektivt når billetten først er kjøpt. Fremtidig mobilitet antas å bli mer sammensatt («multimodal»), med fleksible kombinasjoner av ulike transportformer og med et felles betalingssystem. 2.5 Klima og miljø Akershus fylkeskommune har satt som mål å halvere klimagassutslippene fra Akershus innen år 2030 sammenliknet med nivået i En ny regional plan for klima og energi er 24 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 35

36 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus under utarbeidelse og forventes vedtatt juni 2018 med oppdaterte klimamål. Frem til i dag har de samlede utslippene økt med 5 prosent, mens utslippene fra veitrafikk har økt med 40 prosent. Samferdselssektoren står i dag for størstedelen av fylkets klimagassutslipp (over 70 prosent), samtidig som veitrafikken også gir opphav til lokal luftforurensning og støy. Skal fylkeskommunen nå klimamålene som er satt for 2030, må det jobbes parallelt med både teknologiske løsninger og tiltak som kan reduserer veitrafikken. Følgende strategier kan brukes for å redusere klimagassutslipp i samferdselssektoren: Redusere omfanget av motorisert trafikk; hvor bl.a. utbyggingsmønster, kvalitet på kollektivtilbud og restriksjoner på bilbruk påvirker trafikkmengdene Endrede mobilitetsformer for å redusere antall kjøretøy: bilpooler, samkjøring, og mer effektiv utnytting av tog/buss (belegg). Både redusert omfang av veitrafikk og endrede mobilitetsformer, vil gi reduserte indirekte utslipp knyttet til produksjon av kjøretøy. Overgang til fossilfrie drivstoff; hvor overgang til el-drift, hydrogen og biogass kan bidra til store reduksjoner ved å erstatte forbrenning av fossilt drivstoff Redusere utslipp fra bygging og drift av infrastruktur; hvor reduserte trafikkmengder og effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur kan redusere behovet for å bygge nytt og dermed redusere både direkte utslipp fra anleggsmaskiner og indirekte utslipp fra byggemateriale. For å nå klimamålet er det satt et nullvekstmål for personbiltrafikk. De siste ti årene har veitrafikken i Akershus vokst omtrent i takt med landsgjennomsnittet. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen viser høye bilandeler blant bosatte i Akershus på alle typer hverdagsreiser utenom arbeidsreiser til Oslo sentrum. Dagens trafikkstyringssystem gjennom O3 er rettet inn mot å redusere trafikken inn mot Oslo, og kan delvis forklare hvorfor veitrafikken ikke øker i Oslo. Miljødifferensierte takster i bomringen bidrar videre til en vridning mot en mer miljøvennlig bilpark ved å favorisere nullutslippskjøretøy. AFK har satt strenge krav til utslipp fra buss og båt. Ruter skal innfri målet om å kun benytte fornybar energi i kollektivtransporten innen utgangen av Bærekraftig biodiesel og biogass som drivstoff for bussene må brukes på kort sikt mens det i hovedsak vil være elektrisk fremdrift på lengre sikt. I perioden kan det forventes å starte opp helt fornybar drift på Romerike og i Akershus vest i forbindelse med nye anbud. For å få raskere innfasing av utslippsfrie løsninger vurdere Ruter muligheten for å sette inn nytt materiell innenfor eksisterende kontrakter. En forsert innfasing av nullutslippsteknologi kan innebære elektrifisering av linjen Nesodden-Aker brygge innen utgangen av Etablering av nødvendig strømtilførsel frem til båtenes ladeinfrastruktur på kaien på Aker brygge kan representere en utfordring for en slik tidsplan. Akershus fylkeskommune har felles løyvedistrikt med Oslo kommune. Kommunen har forslag om krav til utslippsfrie drosjer i det felles løyvedistriktet. Fylkeskommunen vil utrede behovet for infrastruktur og mulighetene for å innføre miljøkrav til drosjenæringen Akershus i løpet av AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 36

37 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Prioriteringer per delregion I dette kapitlet presenteres hovedprioriteringer i handlingsprogrammet per delregion, sett i lys av de areal- og transportutfordringer som gjelder for hvert område. For hver delregion gjøres rede for planlagte investeringer i vei- og kollektivnettet de kommende fire årene, nylig igangsatte eller kommende endringer i kollektivtrafikken, og utvalgte plan- og utredningsoppgaver. Driften av veiene styres gjennom store driftskontrakter som følger samme standard i hele fylke, og er omtalt i kapittel fire. Til slutt i hvert avsnitt er det en referanse til et kart per delregion som gir oversikt over alle pågående og nye investeringsprosjekter i veinettet, og nye planleggingsprosjekter. Til hvert investerings- og plantiltak som er avmerket på kartene, er det en lenke til et eget prosjekt-ark. Her gis en detaljert omtale av hvert prosjekt, inklusive framdrift. Figur 12 - Investeringer i samferdselstiltak mill. kr. 26 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 37

38 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Nedre Romerike De største prioriteringene: Gjennomføring av ny Gardervei og Fjellsrud-Stensrud (475 mill. kr.) Oppstart av fire nye gang- og sykkelveier (155 mill. kr hvorav 63 mill. kr som binding etter 2021) Omlegging av busstilbudet med økt frekvens og pendelruter gjennom Lillestrøm Opprustning av Storgata i Lillestrøm og kollektivtiltak ved Olavsgaard (98 mill. kr + anslagvis 59 mill. kr i binding etter 2021) Planlegging av åtte gang- og sykkelveier i Aurskog-Høland, Skedsmo, Fet, Sørum og Nittedal Bistand/tilskudd til planlegging av sentrumsområde Fjerdingby, vei- og gatebruksplan for Lillestrøm og planlegging av Skårersletta Utfordringer: Fortsatt vekst i biltrafikken og lave kollektivandeler på lokale reiser, dårlig fremkommelighet i rushtiden i sentrale deler av vegnettet, blant annet rundt Lillestrøm og i Lørenskog Finansiere omfattende utbygging av kollektivfelt/veinett for å ta unna biltrafikken, eller mer aktivt å regulere biltrafikken med veiprising, P-restriksjoner, m.fl. Finansiering/avklaring av ny miljøgate på Skårersletta, som er en forutsetning for planlagt utvikling av nye boliger Finansiering av 10-årsplanen for trygging av skoleveier, og tiltak for sykkel Regional ATP Størst bolig- og næringsvekst de nærmeste årene er planlagt følgende steder, med tilhørende behov for mobilitetstiltak: Lillestrøm: Flere nye bykvartaler i sentrum (bolig, kontor, høyskole), bybebyggelse på Strømmen/Rælingen-siden av Nitelva, og langs Storgata i retning Kjeller. Opprusting av Storgata, ny gateterminal + fremkommelighet for buss, sykkeltraseer, m.fl. Lørenskog: nye boliger på Skårersletta basert på ny miljøgate, redusert biltrafikk og et godt kollektivtilbud. Bymessig utvikling rundt Fjellhamar og Lørenskog stasjon. Rælingen: Utvikling av Fjærdingby som sentrum med tettere boligbebyggelse basert på at Øvre Rælingvei får et mer bymessig gatepreg. Nittedal: 70 prosent av nye boliger planlegges i Nytt Nittedal sentrum basert på omlegging og/eller miljøopprustning av rv. 4. Sørum: Mye av veksten vil komme i Sørumsand og tilgrensende nye boligfelt, blant annet forutsatt ny gang- og sykkelvei langs fv. 171 som er under bygging. Enebakk, Fet og Aurskog Høland: Utvikling av lokalsentra, men også av mange småhusområder i gjeldende kommuneplaner. Forutsetter god fremkommelighet for buss fram til Lillestrøm (og Oslo), og tiltak i veinettet Fortsatt vekst i biltrafikken Det er økende fremkommelighetsproblemer i sentrale deler av veinettet rundt Lillestrøm og videre innover mot Oslo. Dette skyldes befolkningsvekst, kombinert med at de fleste daglige reiser, unntatt arbeidsreiser til/fra Oslo sentrum, skjer med privatbil. Beregninger 27 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 38

39 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus viser at trafikksituasjonen vil forverre seg i årene fremover, gitt dagens reisevaner. Ikke minst vil køene vare lengre om morgenen og ettermiddagen Utvikling av kollektivtilbudet Bussen er en svært viktig del av kollektivsystemet på Nedre Romerike, da den betjener en bosetting som er spredt i mange himmelretninger. Bare unntaksvis er det egne kollektivfelt for buss, og bussen blir ofte stående i samme kø som privatbilene. I handlingsprogrammet er det satt av 26,5 mill. kr til å bygge kollektivfelt på en ca. 400 meter lang strekning av Solheimsvegen ved Visperud i Lørenskog. Dette bør samordnes med tilsvarende tiltak på Oslos side, men det er samtidig viktig at prosjektet ikke ytterligere blir utsatt. I tillegg er det i Oslopakke 3 satt av betydelige midler etter år 2030 til «fremtidig baneløsning på Nedre Romerike». Videre retning på dette arbeidet skal avklares gjennom Konseptvalgutredning om fremtidig kollektivløsning på Nedre Romerike som ligger ute til offentlig ettersyn høsten 2017, og som skal sluttbehandles i fylkestinget vinteren Staten vil gjennomføre tiltak for buss i tilknytning til E6-kryssene ved Hvam og på Skedsmovollen, som vil bedre fremkommeligheten gjennom disse områdene. I dette handlingsprogrammet er det lagt opp til å starte bygging av kollektivfelt inn mot rundkjøringene på fylkesveien ved Olavsgaard/Kjellerholen i slutten av HP-perioden, med antatt kostnad mill. kr. Figur 13 - Mulige nye kollektivfelt ved Olavsgaard (fakta-ark) 5 Referanse: Veg- og gatebruksplan Lillestrøm trafikkberegninger, SVV AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 39

40 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Ruter legger om busstilbudet på Nedre Romerike f.o.m. høsten 2019, slik at man får et mer høyfrekvent tilbud langs prioriterte busslinjer som pendler gjennom Lillestrøm i stedet for å terminere ved stasjonen. Dette betyr at flere får muligheten til å reise på tvers av Lillestrøm uten bussbytte i sentrum, f.eks. fra Skedsmokorset til A-hus eller fra Blystadlia til Kjeller. Samtidig gir dette mer effektiv bussdrift, og det vil på sikt redusere behovet for en stor bussterminal midt i sentrum av byen. En forutsetning for ruteomleggingen, er at dagens gatestopp ved Lillestrøm terminal (retning Kjeller) suppleres med gatestopp i retning Strømmen. En funksjonell gateterminal må uansett være på plass før dagens bussterminal kan bygges om til andre formål. Ulike løsninger utredes i regi av Ruter. Det er foreløpig satt av 30 mill. kr i 2018 og 2019, med sikte på at anlegget skal stå klart høsten Beløpet må tilpasses når en løsning er mer avklart. Hvis trafikkveksten ikke bremses, eller det gjøres store prioriteringer i veinettet til fordel for bussene, viser Statens vegvesens analyser at dagens forsinkelser langs Nedre Rælingvei (inn mot rv. 159) vil øke, at det vil bli tiltakende køer langs Strømsveien mellom Lillestrøm og Strømmen, samt langs rv. 22 mellom Åråsen og Kjeller. Det er også fare for økte forsinkelser langs Solheimsveien gjennom Lørenskog, i område Kjellerholen/Olavsgaard, langs Trondheimsvegen inn mot Skedsmokorset, langs rv. 22 inn mot Glommakryssingen og langs rv. 4 inn mot Gjelleråsen/Oslo grense. I første omgang foreslås det å utrede kollektivfelt eller annen kollektivprioritering langs Nedre Rælingvei, og langs Strømsveien. Fylkeskommunen vil forutsetter at Statens vegvesen utreder fremkommelighetstiltak for buss langs rv. 22, som del av det kommende arbeidet med en egen konseptvaglutredning for veien. For å få oversikt over kostnader, og for å ha beredskap for en situasjon hvor det ikke lykkes å bremse biltrafikkveksten, bør tilstrekkelig lange strekninger utredes. Hvis det vedtas å innføre restriksjoner på biltrafikk, kan man siden begrense investeringene til de mest kritiske strekningene inn mot store veikryss, o.l Vei To store veiprosjekter skal bygges de neste tre årene: Ny Gardervei (anslått totalkostnad 293 mill. kr) og ny fv. 169 Fjellsrud-Stensrud (anslått totalkostnad 250 mill.kr). Innen 2022 skal kommunal forskuttering for ny Bråtevei (25 mill. kr) betales tilbake. Skedsmo kommune har foreslått å gjennomføre/utrede flere store veitiltak for å forbedre fremkommeligheten på veinettet, og for å lede mer trafikk utenom Lillestrøm: Ny planskilt kobling av rv. 159 forbi Lillestrøm inn i Rælingtunnelen, ny veiforbindelse utenom dagens Skjettenvei/Nordbyvei fra Sagdalen mot Hvam, omlegging av fv. 120 fra rv. 22 i retning Skedsmokorset, ny veiforbindelse øst for E6 mellom Bergerkrysset og Skedsmovollen (Bølerveiens forlengelse). Tiltakene vil hver for seg kunne løse køproblemer lokalt, men kan også føre til at problemene flyttes til andre steder. I NTP er det bestemt at det skal utarbeides en konseptvalgutredning for rv. 22 som blant annet skal avklare veiens funksjon i det fremtidig stamveinettet, ikke minst om en større andel av tungtrafikken nord-syd kan ledes utenom Oslo via denne veien. Konklusjonen kan få konsekvenser for endelig valg av løsning for Glommakryssingen i Fet. Like viktig er 29 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 40

41 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus å få avklart en løsning/avlasting av økende tungtrafikk på fv. 120, og samspillet mellom rv. 22 og rv. 159, samt mer generelt hvordan trafikken via rv. 22 skal møte byen Lillestrøm. Arbeidet er i oppstartsfasen, og skal tentativt være ferdig i Fylkeskommunen vil følge opp dette arbeidet. Det er spilt inn to store vei/kollektivprosjekter som har mer karakter av byutvikling enn tradisjonelle veiprosjekterer: Storgata i Lillestrøm og Skårersletta i Lørenskog. Utvikling av nytt sentrum i Nittedal er også basert på et stort veitiltak som er forutsatt finansieres med bompenger (Oslopakke 3) og noe midler fra riksveibudsjettet. Storgata i Lillestrøm er planlagt som en byutviklingsakse mot Kjeller, med prioritet for buss og sykkel. Gata er i svært dårlig forfatning blant annet pga. dårlige grunnforhold. Totalkostnaden for prosjektet er røft anslått til 165 mill. kr, eksklusive kommunale VAanlegg. Teknisk byggeplan, som vil være ferdig våren 2018, vil gi bedre kunnskap om kostnadene. Tiltaket er spilt inn som del av Bymiljøavtalen, og er forutsatt som et 50/50 spleiselag mellom Akershus fylkeskommune og staten. Det er i dette handlingsprogrammet tatt høyde for at Akershus fylkeskommune bidrar med sin andel, slik at byggearbeidene kan starte rundt år Skårersletta i Lørenskog er planlagt som en midtakse i byen, med allsidige sentrumsfunksjoner og nye boliger. Kommunen har i reguleringsplan fastlagt en løsning for fv. 353 Skårersletta, basert på bymessig gateutforming med prioritering av gående, syklende og buss. Et kostnadsanslag vil foreligge våren 2018, men foreløpige beregninger tyder på at kostnaden for selve veianlegget blir i størrelsesorden 350 mill. kr. Figur 14 - Planlagt løsning for ny miljøgate på Skårersletta. Kilde: Lørenskog kommune Kommunen har kalkulert med rundt 50 mill. kr i grunneierbidrag, og har lagt til grunn at fylkeskommunen finansierer resten. Prosjektet er planlagt for oppstart i år 2020, og forutsetter samtidig gjennomføring av veitiltaket. Det er ikke rom for å prioritere tiltaket i HP-perioden. Fram til neste revisjon av handlingsprogrammet bør fylkeskommunes bidrag 30 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 41

42 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus avklares, slik at dette store byutviklingsprosjektet, i tråd med RP-ATP, ikke stopper opp pga. fylkesveien. Det er aktuelt å ta opp til drøfting med Lørenskog kommune: Kostnader: Standard på miljøgata, f.eks. behov for gatevarme Finansiering: Kostnadsdeling (fylkeskommune/kommune/utbyggere), etapper, annen finansiering Om gata bør omklassifiseres til kommunal vei, jfr. at den blir «torg» i byen med lite biltrafikk samtidig, som det er parallell fylkesvei 500 meter lengre vest Gåing og sykling I handlingsprogrammet er det prioritert to gang- og sykkelveiprosjekter: En 0,9 km strekning langs fv. 279 forbi Nerdrum i Fet kommune (totalkostnad 31 mill. kr), og en 1,1 km strekning langs fv. 234 Lierfoss-Haneborg i Aurskog-Høland kommune (totalkostnad 71 mill. kr). I tillegg skal 47 mill. kr i kommunal forskuttering av gang- og sykkelvei langs fv. 171 i Sørum kommune tilbakebetales innen Det foreslås å starte opp fire nye prosjekter i perioden med en anslått kostnad på 155 mill.kr, hvorav 63 mill. kr er bindinger etter år Momoen-Løken i Aurskog-Høland (ca. 3 km) skal gi barn sikker vei til skole og fritidsaktiviteter i Løken etter at lokalskolen på Momoen legges ned. Gang- og sykkelvei langs Fuglåsveien i Nittedal (2,5 km) søkes ferdigstilt til åpning av ny kombinert barne- og ungdomsskole på Elvetangen. I tillegg er det satt av planmidler til gang- og sykkelvei Blaker og parsell II i Nerdrumsveien. Ved utløpet av HP-perioden vil 7 av de opprinnelige 28 prioriterte gang- og sykkelvei prosjektene på Nedre Romerike, i arbeid med å trygge skoleveiene i Akershus, være ferdigstilt eller igangsatt til bygging. Rendyrkede tiltak for sykkel er ikke prioritert, med unntak av innfartsparkeringer og prosjektmidler til Skedsmo kommune som sykkelby. Et eksempel på en gang- og sykkelvei som ville hatt nytte for syklister, men som har liten nytte for skoleelever, er strekningen inn mot Skedsmokorset fra Gjerdrum. Våren 2017 la Statens vegvesen fram et mulighetsstudie for en «sykkelekspressvei» på strekningen videre fra Lillestrøm gjennom Lørenskog, og til Oslo. Strekningen er et alternativ til E6 og en del av nasjonal sykkelrute. Prosjektet skal bidra til å gjøre det bedre for gående og syklende mellom Lillestrøm og Strømmen. Foreløpig kostnadsanslag for hele parsellen i Akershus er om lag 860 mill. kr. Det pågår planarbeid langs fv. 381 fra Sagdalen til Nitelva bru. Denne strekningen inngår i bymiljøavtaleporteføljen mellom Oslo og Akershus Trafikksikkerhet Reguleringsplan for midtdeler langs fv. 170 er under fullføring. På grunn av høye kostnader (tidligere anslått til mill. kr) og gode resultater med strekningsvis fartskontroll, er det ikke foreslått midler til prosjektet i HP-perioden. 31 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 42

43 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Oversikt over investerings- og planleggingsprosjekter Alle investerings- og planleggingsprosjekter på Øvre Romerike i perioden , fremgår av dette 6 elektroniske kartet. Her gis også en link til en beskrivelse av innhold, økonomi, status og framdrift, mv. for hvert enkelt prosjekt. 3.2 Øvre Romerike De største prioriteringene er: Omlegging av fv. 33 gjennom Byrudberga i Eidsvoll (102 mill. kr + 69 mill. kr etter 2021) Bruforsterkning og ny bru over jernbanen i Eidsvoll (99 mill. kr) Gang- og sykkelvei langs Finstadveien i Eidsvoll (41 mill. kr) Gang- og sykkelvei langs Gjerdrumsveien i Ullensaker (15 mill. kr) Fortau/holdeplass ved Solheim i Gjerdrum (5,5 mill. kr) Ombygging av kryss til rundkjøring i Nes (Rotneskrysset) (30 mill. kr) Planlegging av sju gang- og sykkelveier i Eidsvoll, Nannestad, Ullensaker og Nes Bistand/tilskudd til planlegging av mobilitets- og byutviklingsstrategi i Jessheim, og veiog gatebruksplan for Råholt og Eidsvoll Utfordringer: Finansiere 10-årsplanen for trygging av skoleveier Utvikle komplette tettsteder med boliger, handel og service innenfor gangavstand, som gjør det mulig å øke andelen gåing og sykling på lokale reiser. Fortsatt vekst i biltrafikken og lave kollektivandeler på lokale reiser, dårlig fremkommelighet for buss i rushtid i og rundt Jessheim Et effektivt samspill mellom det raske togtilbudet på Gardermobanen, og mating med sykkel, bil og buss mot banen. Modernisering av de to andre banene. Oppnå høy frekvens på utvalgte busslinjer, blant annet i aksen Jessheim-GNP-OSL, og samtidig få til et transporttilbud i tynt befolkede områder. Utvikle det regionale området for godslogistikk rundt Gardermoen-Hauerseter Regional ATP Regional ATP legger opp til at Jessheim, med Gardermoen næringspark (GNP) og hovedflyplassen på Gardermoen (Oslo lufthavn, OSL), er et særlig innsatsområde for økt by- og næringsutvikling. Det er fremmet føringer fra Samferdselsdepartementet om at rekkefølgebestemmelse om etablering av nytt E6 kryss (V23) skal mykes opp. Rekkefølgebestemmelsen skal endres slik at næringsområdene i GNP kan reguleres og tas i bruk før nytt veikryss er på plass. Utbygging av bedrifter, sykehus og bydelen Gystadmarka i nord-øst bør samordnes med gradvis mer høyfrekvent bussforbindelse Jessheim-GNP-OSL Bane NOR planlegger ny jernbaneterminal på Hauerseter (tømmer og gods), som må samordnes med planlegging / opprusting av fylkesveinettet i tilknytning til GNP AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 43

44 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus For å fremme mobilitet og oppfølging av RP-ATP, er det prioritert planmidler ( ) til å bistå kommunen med å utarbeide en Mobilitets- og byutviklingsstrategi for Jessheim. Figur 15 - Avgrensning av Mobilitets- og byutviklingsstrategi for Jessheim, Ullensaker kommune. Vekst utenfor Jessheimområdet skal kanaliseres mot tettstedene Ask, Nannestad, Eidsvoll, Eidsvoll verk/råholt, Hurdal, Kløfta og Årnes. Det er satt av i underkant av 1 mill. kr til å bistå Eidsvoll kommune med å lage vei- og gatebruksplaner for Eidsvoll sentrum og Eidsvoll Verk/Råholt. Det er satt av om lag 2 mill. kr til å utrede bedre gang- og sykkelveiforbindelse over Glomma inn til Årnes, og 1, 5 mill. kr for å planlegge manglende gang- og sykkelenke langs fv. 120 inn mot Nannestad sentrum. AFK deltar i arbeid med Bane NOR og Jernbanedirektoratet, for å fremme oppgradering av hovedbanen (Kløfta og Jessheim) og Kongsvingerbanen (Årnes) Kollektiv Store avstander og god fremkommelighet i veinettet, gjør at det er vanskelig å få til et kollektivtilbud som kan konkurrere med bilen på lokale reiser. Styrking av de mest trafikkerte bussrutene, som rute 811 Eidsvoll-Jessheim, har likevel gitt betydelig vekst de siste årene. Ruter arbeider for å knytte de tettest befolkede områdene til jernbanen, og de største tettstedene med et utvalg linjer som har minimum halvtimesfrekvens. I tillegg til 33 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 44

45 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus ordinært busstilbud, kjøres det supplerende skoleruter og bestillingstransport i regionen. Trafikantinformasjons- og designprogrammet (TID-prosjektet) til Ruter, skal innføres på Øvre Romerike. TID-prosjektet jobber med flere tilgjengelighetstiltak på holdeplasser og terminaler, for eksempel vil nytt linjenummersystem bli innført slik at det skal bli lettere å forstå hvor de ulike bussene faktisk går/hører til. Busstrafikken på Jessheim går i dag blandet med øvrig biltrafikk, og økt biltrafikk har gitt fremkommelighetsproblemer for bussene. Det er behov for kollektivfelt på hovedveiene inn mot Jessheim, og en urban og effektiv løsning for bussterminal. Gardermobanen gir de øvre delene av regionen en rask togforbindelse til Oslo, m.fl. I 2014 ble flere bussruter lagt om fra å gå parallelt med toget inn mot Oslo, til å mate mot banen. Ruter planlegger for å gi også Hurdal en raskere kollektivforbindelse i retning Oslo, med en sterk busslinje til Eidsvoll Verk. De store innfartsparkeringene på Eidsvoll og Eidsvoll verk er i dag fulle. I tillegg til utvidelser, bør det også vurderes tiltak for at de som bor nærme stasjonen i større grad går og sykler, samt at belegget i bilene øker (samkjøring). Opprusting av Kongsvingerbanen og Hovedbanen inngår i Bane NOR sine planer, men tiltak som øker frekvensen ligger utenfor HP-perioden. I første omgang er det bl.a. viktig å oppnå bedre regularitet for persontog, og ivareta kapasitet for godstransport (krysningsspor, m.m.). Fylkeskommunen samarbeider med Bane NOR og Jernbanedirektoratet om begge banestrekningene. Det er lagt opp til å forsterke innfartsparkeringen på Eidsvoll (sykkel + mer effektiv bilparkering), og det skal bygges et sykkelhotell på Kløfta Vei Det er satt av 102 mill. kr (+ tidligere bevilget 42 mill. kr) til utbedring av fv. 33 forbi Byrudberga (2,4 km, inkl. 650 meter ny tunnel). Dette er første trinn i opprusting og rassikring av veien gjennom Eidsvoll, som har en forventet kostnad på 277 mill. kr inklusive 10 mill. kr til miljø- og trafikksikkerhetstiltak i Feiring sentrum. Det er forutsatt 146 mill. kr fylkeskommunale midler, 56 mill. kr fra staten (rassikringsmidler) og 68 mill. kr i bompenger fra dagens bomsnitt på fylkesgrensa. Fordi bruk av bompenger til formålet ennå ikke er lagt fram for Stortinget og godkjent, er beløpet inntil videre vist som en binding etter år 2021 (69 mill. kr). Fylkeskommunen har, i påvente av en bompengesak, garantert for bompengeandelen. 34 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 45

46 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Figur 16 - Skisse av ny Byrudberga tunnel (Smaragdtunnelen) fv. 33 KILDE: SVV Aktuelle tiltak i fv. 33, trinn 2, er tunnel forbi den rasutsatte parsellen forbi Skreikampen. Statens vegvesen har startet med å utarbeide en detaljreguleringsplan for gang- og sykkelvei i Feiring, for å få fram gode kostnadsoverslag til vurdering i en bompengepakke for fv. 33, trinn 2. Det er prioritert 31 mill. kr til å bygge om kryss til rundkjøring som et trafikksikkerhetstiltak på fv. 177 Hvamsveien i Nes kommune Gåing og sykling Det planlegges flere prosjekter på Øvre Romerike som vil bidra til trygging av skoleveier og en ytterligere styrking av gang- og sykkeltilbudet i tettstedene, og mellom boligområder og skoler. Regionen har et høyt antall røde lenker (lenker med høy prioritet i trygging av skolevei rapporten) med behov for tryggingstiltak, sammenlignet med de øvrige regionene. Samlet utgjør investeringer på gang- og sykkelvei på Øvre Romerike 122 mill. kr i HP-perioden. Det foreslås å prioritere fv. 428 i Gjerdrum, hvor det kan anlegges kort fortau og holdeplass. Kostnaden er i størrelsesorden 5,5 mill. kr. Andre prosjekter fordeler seg på Nes (fv. 175), Ullensaker (fv. 455), Eidsvoll (fv. 177/181 og fv. 503). I Gjerdrum er fv. 120 fra Bråtesletta, sør i Gjerdrum til Leikvoll i Skedsmo kommune den viktigste manglende sykkelveilenken. Strekningen ligger ikke inne i Skoleveirapporten, fordi dette ikke er definert som en skolevei. I revisjon av rapporten «Trygging av skoleveier», kan det 35 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 46

47 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus diskuteres om strekningen bør ses i sammenheng med et sammenhengende sykkelveinett. Ved utløpet av HP-perioden vil 10 av de opprinnelige 35 prioriterte gang- og sykkelvei prosjektene på Øvre Romerike, i arbeid med å trygge skoleveiene i Akershus, være ferdigstilt eller igangsatt til bygging. I tillegg er det vedtatt forskuttering av et tilskudd til bygging av gang- og sykkelvei Hurdal Torget-Bundli (fv. 181), som bygges i regi av utbygger og kommunen Oversikt over investerings- og planleggingsprosjekter Alle investerings- og planleggingsprosjekter på Øvre Romerike i perioden , fremgår av dette 7 elektroniske kartet. Her gis også en link til en detaljert beskrivelse av innhold, økonomi, status og framdrift, mv. for hvert enkelt prosjekt AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 47

48 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Follo De største prioriteringene: Gateterminal Ski stasjon (170 mill. kr) Ustvedt Bru (115 mill. kr) Oppstart av ombygging Kirkeveien i Ski sentrum (350 mill. kr, hvorav 315 mill. kr som binding etter 2021) Styrking av busstilbudet i bybåndet og mellom Ski og Ås Gjennomføring av ni gang- og sykkelveier (321 mill. kr, hvorav 119 mill. kr som binding etter 2021) Planlegging av tre gang- og sykkelveier i Ås og Ski Bistand/tilskudd til planlegging av tettsteds- og knutepunktutvikling i Drøbak, Ski og Kolbotn. Utfordringer: Avklaring og finansiering av ombygging av fv. 152 til bygate gjennom Ås sentrum, som en forutsetning for planlagt byutvikling og oppføring av nye boliger (fortetting). Sikre kollektivfremkommelighet på andre fylkesveger inn mot, og i, de regionale byene Ski og Ås, gjennom utbygging av kollektivfelt/veinett for å ta unna biltrafikken inn. Alternativt å mer aktivt regulere biltrafikken med veiprising, parkeringsrestriksjoner, m.fl. Avklaring og finansiering av kollektivfremkommelighets- og knutepunktstiltak i andre prioriterte steder, herunder Kolbotn, Vestby og Drøbak. Finansiering av et bedre tilbud til transportsyklistene, og av 10-årsplanen for trygging av skoleveier Regional ATP Størst bolig- og næringsvekst skal komme følgende steder, med tilhørende behov for mobilitetstiltak: Ski: Sikre kollektivfremkommelighet inn mot sentrum, samt ny Ski stasjon og Follobanen. Ås: Sikre kollektivfremkommelighet gjennom opprusting av fv. 152 som bygate, og kollektivakse gjennom sentralstedet. Koblingen mot Campus styrkes gjennom tilrettelegging for gående og syklende, i tillegg til godt kollektivtilbud. Ski sentrum og Ås sentralsted kobles bedre sammen, gjennom et styrket kollektivtilbud. Bybåndet: Tilrettelegging for fortetting ved jernbanestasjonene på strekningen Kolbotn -Ski Øvrige prioriterte byer og steder i Follo omfatter Vestby, Drøbak, Tangenåsen og Ytre Enebakk Reisemønster og fremkommelighetsutfordringer i Follo Med unntak for arbeidsreiser til og fra Oslo sentrum, er privatbilen det dominerende reisemiddel ved daglige reiser i Follo. Et bilbasert reisemønster, sammen med betydelig befolkningsvekst, gir tiltakende køer i veisystemet, spesielt i de regionale byene Ski og Ås og i bybåndet. Dette er en utfordring for bussene, da det i liten grad finnes egne kollektivfelt. Bussene blir dermed stående i de samme køene som privatbilene. 37 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 48

49 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Veitrafikken har de senere årene vokst nesten i takt med befolkningen. Gitt fortsatt høy befolkningsvekst og dagens reisevaner, vil trafikksituasjonen forverre seg i årene fremover. Mange vil oppleve at reisehastigheten i rushtid synker, og at køene vil vare lengre om morgenen og om ettermiddagen Kollektiv Toget har i dag en dominerende rolle i kollektivtilbudet i store deler av Follo, og håndterer særlig arbeidsreiser til og fra Oslo. Dagens situasjon er at kapasiteten på jernbanen gjennom Follo, mot Oslo, er fullt utnyttet, og det vil være vanskelig å utvide togtilbudet på strekningen før Follobanen ferdigstilles i Byggingen av Follobanen og nye Ski stasjon, innebærer at Ski i fremtiden vil bli et enda viktigere regionalt knutepunkt i Follo. Dette gir ikke bare grunnlag for økt satsing på jernbanen og mating til denne, men også bedre forutsetninger for å øke kollektivandelen på lokale reiser i Follo. Figur 17 Skisse av planlagt ny gateterminal ved ski stasjon Ski stasjon vil, ved åpningen av Follobanen, bli banens hovedknutepunkt. Arbeidet med stasjonen er omfattende, og vil prege trafikksituasjonen i Ski i årene fremover. Som del av arbeidet med å bygge om Ski jernbanestasjon, bidrar fylkeskommunen med midler til nye veiløsninger inn mot stasjonen og det etableres ny gateterminal for busstrafikken i Jernbanegata. De fylkeskommunale tiltakene knyttet til stasjonen, har en samlet ramme på ca. 170 mill. kr. Bussen er en sentral del av kollektivsystemet i Follo. Den ivaretar de fleste kollektivreisene utenom arbeidsreiser til Oslo, og mater inn til jernbanestasjonene. Økt biltrafikk er en trussel for bussenes fremkommelighet, spesielt inn mot de regionale byene Ski og Ås, og andre knutepunkt i Follo. Bare unntaksvis er det egne kjørefelt for buss, og passasjerene står i de samme køene som bilene. 38 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 49

50 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Når det gjelder utvikling av busstilbudet, prioriterer Ruter å legge til rette for økt bruk av buss også på lokale reiser i Follo. Særlig mot knutepunkt som Ski og Vinterbro. Eksempler på dette er den økte trafikken på linje 510 fra Drøbak langs fv.152 via Ås, til Ski og Langhus, og linje 570 fra Nesodden til Vinterbro. Ruter vil i årene fremover fortsette å utvikle tilbudet i takt med pågående byutvikling av Ski/Oppegård, samt øke kapasiteten mellom Ski stasjon og Campus Ås. Direkteruter inn mot Oslo prioriteres fra de delene av Follo som ikke betjenes med tog eller båt. Båtforbindelsen mellom Nesodden og Oslo, samt Nesodden-Lysaker, har mange reisende, i og utenfor rushtid. Ruter planlegger å styrke tilbudet ved å utvide tidsrommet for halvtimesruter på lørdager, samt å forlenge rushtidsfrekvensen til Lysaker. Knyttet til byutviklingsprosesser i mange av Follos byer og knutepunkt, gjennomføres planarbeider med tanke på å avklare gode løsninger for kollektivtransporten: Ski I tillegg til det pågående arbeidet med ny gateterminal og tiltak knyttet til Ski stasjon, har Statens vegvesen etter bestilling fra AFK satt i gang arbeid med å detaljregulere Kirkeveien (fv.152) gjennom Ski sentrum. Hensikten er å sikre fremkommelighet for buss i denne hovedtraseen inn mot Ski stasjon og ny gateterminal, og veien bygges samtidig om til en bygate. Arbeidet med Kirkeveien vil måtte samordnes med arbeidet med en ny videregående skole i Ski sentrum, og det er nødvendig at veien er ferdig til skolen skal tas i bruk, etter planen i Kostnader knyttet til bygging av Kirkeveien er foreløpig anslått til 350 mill. kr. Det er i handlingsprogrammet prioritert midler til planlegging og prosjektering (37,5 mill. kr). Det er satt av 12 mill. kr til fremkommelighetstiltak for bussen på Åsveien (fv. 152), som er en hovedtrasé for bussene inn mot Ski stasjon fra sør. Det er satt av planleggingsmidler (1,6 mill. kr) til videre planer for Åsveien, og for at Statens vegvesen skal bistå kommunen i avklaringer knyttet til regulering av Sanderveien i Ski sentrum. Ås Kommunen er i sluttfasen av arbeidet med en vei- og gateplan for Ås tettsted. Planen peker på viktigheten av å sikre kollektivfremkommelighet inn til og gjennom Ås sentrum, gjennom opprusting av fv. 152 som bygate og kollektivakse. Sentrale utfordringer i Ås er hvordan busstilbudet kan kobles opp mot jernbanestasjonen i Ås på en god måte. Og hvordan koblingen mellom Ås sentrum og Campus kan styrkes gjennom tilrettelegging for gående og syklende, i tillegg til et godt kollektivtilbud. Vei- og gateplanen for Ås vil være et sentralt grunnlag for det videre arbeid med en områdeplan for Ås tettsted. Det er satt av noe planmidler (0,40 mill. kr) for at Statens vegvesen skal bistå kommunen i det videre arbeidet med å avklare løsninger. 8 Kolbotn Oppegård kommune jobber med en ny områdeplan for Kolbotn sentrum. Sentrum har tidligere blitt fortettet på vestsiden, og denne reguleringen tar sikte på å se helhetlig på begge sider av jernbanen. Målene for planarbeidet er et sammenhengende og bymessig sentrum, prioritet for gående, syklende og kollektivtransport. Det legges til rette for ny 8 Det er i tillegg prioritert et bidrag (inntil 1,5 mill. kr) i 2017 til Ås kommune, for utarbeidelse av teknisk plan for sentralområdet. Midlene skal gå til utarbeidelse av løsninger for fv. 152 som gjennomgående kollektivtrase. 39 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 50

51 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus jernbanestasjon og blandet bybebyggelse med mellom nye boliger. En sentral utfordring er å ivareta kollektivfremkommelighet på Skiveien inn mot en ny jernbanestasjon. Det er satt av noe planmidler (0,6 mill. kr) for at Statens vegvesen skal bistå kommunen i det videre arbeidet med avklaring av løsninger. Vestby Byutvikling i Vestby sentrum som oppfølging av vedtatt områdeplan, forutsetter et kollektivbetjeningen av stedet legges om gjennom bygging av en ny Vestby bro med holdeplass for buss og direkte adkomst til perrongene på togstasjonen. I tillegg må kollektivfremkommelighet mot jernbanestasjonen sikres. Ny Vestby bro er foreløpige kostnadsberegnet til 114 mill. kr. Kommunen har vedtatt en ordning der private utbyggere skal bidra til opprustingen av vegsystem og annen infrastruktur i sentrum. Det er satt av noe planmidler (1 mill. kr), for at Statens vegvesen skal bistå kommunen i det videre arbeidet med detaljavklaring av løsninger. Drøbak I Frogn kommune pågår arbeid med områderegulering av området Seiersten-Ullerud- Dyrløkke, som er det området hvor man ser for seg at Drøbak skal ta hoveddelen av ny vekst. Ambisjonen om byutvikling og kravet til kollektivfremkommelighet vil, innebære behov for tiltak på fv. 152, Osloveien. Det er satt av noe planmidler (0,8 mill. kr) for at Statens vegvesen skal bistå kommunen i det videre arbeidet med avklaring av løsninger. Enebakk Når Follobanen åpner, legges det opp til at flere fra Ytre Enebakk skal kunne foreta arbeidsreiser til Oslo med buss til Ski og tog videre. Dette forutsetter en styrking av busstilbudet. Deler av fv.154 har så dårlig standard at det er en utfordring for busstransporten. Det er prioritert planmidler (0,3 mill. kr) for at Statens vegvesen skal vurdere muligheten for punktvise utbedringer Vei Ustvedt bru (fv. 29) over jernbanen (østre linje) i Ski kommune er 3,5 meter bred og har sammen med tilliggende veier svært ugunstig linjeføring. Linjeføringen med krappe kurver gjør at den stadig er gjenstand for påkjørsel. Brua er skadet på flere punkter og er generelt i dårlig forfatning, hvilket har medført at brua er nedsatt til 4 tonns akseltrykk. Vektbegrensningen gir utfordringer for transport av større landbruksmaskiner, beredskaps- og andre tyngre kjøretøy. Brua må skiftes ut. En utskifting gir behov for utbedringer på tilliggende veisystem for å gi tilfredsstillende trafikksikkerhet inn mot brua.selve utskiftingen krever stans i jernbanetrafikken og brua vil etter avtale med Bane NOR skiftes ut sommeren Tiltak på vegsystemet starter opp i løpet av våren Prosjektet har en forventet kostnad på 115 mill. kr Prosjektet har avventet ferdigstillingen av Nordbyveien bro, og bør nå gjennomføres så fort som mulig. 40 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 51

52 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Figur 18 - Alternative traseer for fv. 156 Bråtan - Tusse Fv. 156 er i dag hovedveien til Nesodden/Nordre Frogn. Veien har i dag uforutsigbar fremkommelighet, særlig om vinteren, og preges av generelt dårlig standard, med bratte stigninger, knappe svinger og varierende vegbredde. Statens vegvesen har på oppdrag fra Akershus fylkeskommune, igangsatt planleggingen av ny fv. 156 på strekningen mellom Bråtan på rv. 23 og Tusse i Nordre Frogn. Planprogram ble vedtatt sommeren Planleggingsmidler (5 mill. kr) er satt av til gjennomføring av reguleringsarbeidet. Målet med ny vei er å øke trafikksikkerheten, samt en mer forutsigbar trafikkavvikling. Dette vil også gi en standardheving og opptil 10 min. redusert reisetid med bil, noe som er ventet å medføre økning i bilbruken til og fra Nesodden. Veien er forutsatt bompengefinansiert, med eget innkrevingssystem. Overordnet mål for prosjektet fv. 153 Måna-Gislerud, er at denne veistrekningen via Oslofjordforbindelsen rv. 23 skal bli det naturlige førstevalget for kjørende mellom Oslo og Drøbak. Samt at trafikksikkerheten skal vesentlig forbedres, særlig for myke trafikanter. Eksisterende vei er del av en tidligere lokalvei mellom Frogn og Nesodden, og har ikke tilfredsstillende standard. Det er store utfordringer knyttet til trafikksikkerhet og trafikkavvikling for alle trafikantgrupper. Gjeldende reguleringsplan for fv. 152 Måna-Gislerud ble vedtatt Pga. utfordringer med å finansiere en full utbygging, er etappevis utbygging vurdert. Det vil gi best effekt å starte med kryssområdene, dvs. krysset med Heerveien på toppen av bakken, samt gjøre tiltak i eksisterende kryss mellom fv. 152 og fv AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 52

53 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Ombygging av kryssområdet ved Heer og Ottarsrud vil være i tråd med prosjektets grunnleggende mål om å gjøre fv. 152 til den foretrukne traseen ved at denne fylkesvegen da blir gjennomgående. Stortinget har vedtatt å realisere vedtatte reguleringsplan for rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn II, men byggestart er ennå ikke avklart. Fv. 152 vil i byggeperioden for Oslofjordforbindelsen være omkjøringsveg. En omlegging av kryssområdet på Ottarsrud vurderes som lite hensiktsmessig for trafikkavviklingen i området i byggeperioden. Statens vegvesen har anbefalt at en endelig beslutning om en eventuell etappevis gjennomføring av f. 152 Måna-Gislerud, bør utsettes i påvente av videre konkretisering av planer for rv. 23 Oslofjordforbindelsen. Statens vegvesen vil i stedet jobbe videre med planer og gjennomføring av de mindre tiltakene (belysning, fjerning av bergnabb og flytting av busslommer). Prosjektet er derfor ikke prioritert med midler i handlingsprogrammet. Finansiering av mindre tiltak vil dekkes over driftsbudsjettet Gåing og sykling I handlingsprogrammet er det prioritert to nye gang- og sykkelveiprosjekter: Flaskebekk- Granholt på Nesodden (97 mill. kr) og Ottarsrud-Bakker bru i Frogn som er som er fylkeskommunens del av rv.23 prosjektet (20 mill. kr) og fv. 152 Ås sentrum (17,5 mill. kr) Det er ytterligere seks gang- og sykkelveier som gjennomføres i Follo; Utbyggingspakke Nesodden (Røerveien, Torget Fjordvangen m.fl.) langs fv. 156 og fv. 107 (47 mill. kr), fv. 2, Kolåsveien i Son i Vestby kommune (16 mill. kr), fv. 35, Nordbyveien i Ski (28 mill. kr) og fv. 120, Lillestrømveien mellom Krona og Holt i Enebakk (48 mill. kr). I tillegg er det satt av planmidler til arbeid med gang- og sykkelvei langs fv. 31 Oppegårdsveien på strekningen Dalstun- Langhusveien (2 mill. kr) Det pågår et arbeid i statlig regi med å tilrettelegge for sykkel langs fv. 152 på strekningen Stenfelt Greverud og Vevelstadveien-Smedsrudveien. Strekningene er viktige for lokale sykkelreiser, og er manglende lenke langs E6 sykkelruta. Prosjektene inngår i Bymiljøavtaleporteføljen mellom Oslo og Akershus. Ved utløpet av HP-perioden vil 11 av de opprinnelige 31 prioriterte gang- og sykkelvei prosjektene i Follo, i arbeid med å trygge skoleveiene i Akershus, være ferdigstilt eller igangsatt til bygging Oversikt over investerings- og planleggingsprosjekter Alle investerings- og planleggingsprosjekter i Follo i perioden , fremgår av dette 9 elektroniske kartet. Her gis også en link til en detaljert beskrivelse av innhold, økonomi, status og framdrift, mv. for hvert enkelt prosjekt AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 53

54 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Vest De største prioriteringene er: Utbygging/planlegging av tre nye kapasitetssterke fylkesveier i Bærum som en følge av ny E16, og planlegging av ny E18 med tverrforbindelse til Gjønnes Planlegging og oppstart av Fornebubanen (329 mill. kr) Gang- og sykkelvei langs fv. 167 Røykenveien, til Buskerud grense (142 mill. kr) Gang- og sykkelvei langs nordre del av fv. 168 Griniveien (63 mill.kr) Planlegging av en gang- og sykkelvei i Bærum, et kombinert kollektiv og gang- sykkel tiltak i Vollsveien Bistand/tilskudd til planlegging av vei- og gatebruksplan for Asker sentrum Planlegging av kollektivtiltak på Drammensveien og i Lommedalen Utfordringer: Fortsatt vekst i biltrafikken og lave kollektivandeler på lokal reiser, dårlig fremkommelighet i rushtid på fylkesveinettet inn mot E18-korridoren/byene Finansiere omfattende utbygging av kollektivfelt/veinett, eller mer aktivt å regulere biltrafikken med veiprising, parkeringsrestriksjoner, m.fl. Behov for sykkeltiltak langs flere av de mest trafikkerte fylkesveiene. Finansiere fv. 203 Kirkeveien som miljøgate gjennom ny bydel Føyka i Asker sentrum (150 mill. kr) Regional ATP Størst bolig- og næringsvekst de nærmeste årene er planlagt følgende steder, med tilhørende behov for mobilitetstiltak: Asker sentrum: Ny bydel Føyka, forutsetter omlegging av Kirkeveien (fv. 203) Sandvika: Utvikling av flere bydeler inkl. aksen mot Vøyenenga, forutsetter opprustning av gater/gangakser, mv. og ferdigstillelse av ringveien som del av E16- prosjektet. Fornebu: Tett byutvikling, samordnes med ny T-bane + ny tverrvei (ny fylkesvei som del av E18) Fortetting langs Kolsåsbanen (Bekkestua, Kolsås, m.fl.), Stabæk og etter hvert Høvik. Billingstadsletta: Bymessig boligbebyggelse, som er basert på god fremkommelighet for buss og myke trafikanter langs Fekjan-Billingstadsletta. Heggedal: Byutvikling basert på gjennomført ombygging av stasjonen og fylkesveien Fortsatt vekst i biltrafikken Køene på E18 har vært relativt uendret de siste 20 årene, men trafikken på fylkesveinettet inn mot E18, Asker sentrum og Sandvika har økt, og gitt økende fremkommelighetsproblemer for bussene. Reisevaneundersøkelser viser at bilen dominerer i vest på alle typer reiser utenom arbeidsreiser til Oslo. Oslorettet kollektivfelt på E18, som sto ferdig fram til Asker rundt år 2005, har redusert forsinkelsene for mange busslinjer i morgentrafikken. Nytt utgående kollektivfelt Lysaker- Sandvika høsten 2017, er ventet å redusere forsinkelsene for bussene om ettermiddagen. Kollektivfeltet på Snarøyveien, som sto ferdig i 2016, har redusert forsinkelsene til/fra Fornebu. Utfordringen framover er økende køer på fylkesveiene som leder til/fra E18, Asker sentrum, Sandvika og Lysaker. Dette gjelder særlig: 43 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 54

55 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Vollsveien, Sandviksveien og Gml. Ringeriksvei i Bærum. Drammensveien, Røykenveien, Slemmestadveien og Fekjan i Asker Kollektiv Asker og Bærum, med små avstander og mange kollektivlinjer, har et betydelig potensial for vekst i kollektivtransporten: Tre lokale toglinjer (Drammen-, Kolsås- og Østeråsbanen) gir gode forbindelser mot Oslo, og lokal jernbane knytter en del av befolkningen effektivt til Sandvika og Asker sentrum. Høyfrekvent hurtigtog Drammen-Asker-Sandvika-Lysaker-Oslo Et godt utbygget bussnett fra indre deler av Bærum, Asker og Røyken mot Asker sentrum, Sandvika, Lysaker og Bekkestua. Busstilbudet er gradvis endret fra å kjøre parallelt med toget inn til Oslo, til i større grad å gi økt frekvens inn mot bysentra og knutepunkt. Dette for å gi bedre intern mobilitet, blant annet mot Asker sentrum og Sandvika. Siste større ruteomlegging skjedde i Bærum i Hovedprinsipp har vært å øke frekvensen på de lokale linjene, og forbedre betjeningen av knutepunktene. Dette for å skape et nettverk av linjer som gir flere reisemuligheter internt i kommunene. Det planlegges for å øke frekvensen ytterligere inn mot Asker sentrum i årene framover. Kommunesammenslåingen Hurum-Røyken-Asker vil forsterke behovet for god bussforbindelse mellom Røyken/Hurum og Asker sentrum, med felles videregående skoler og offentlige tjenester. I Oslopakke 3 er det lagt opp til å starte bygging av Fornebubanen i 2021, og det er satt av 800 mill. kr i perioden (Oslo og Akershus) til oppstart av byggearbeidene. Det er lagt til grunn at staten finansierer 50 prosent av beløpet. Samlet bidrag fra Akershus (bompenger), når banen etter planen skal stå ferdig i 2024, er forutsatt å bli 1,1 mrd. kr. I Bærum vil utbygging av E18, inklusive ny firefelts fylkesvei Fornebu-Stabæk-Gjønnes, på sikt avlaste både Vollsveien og Gml. Ringeriksvei, slik at bussene får bedre fremkommelighet på de strekningene som har kø i dag. Det kan derimot ikke utelukkes at køer vil oppstå i andre deler av veinettet, hvis veitrafikken fortsetter å vokse. Omfattende boligvekst i Lier, Røyken og sørlige deler av Asker, har gitt økte forsinkelser inn mot Asker sentrum/e18 korridoren fra sør og vest. Det er svært kostbart å bygge ut kollektivfelt langs dagens fylkesveier som går gjennom tett boligbebyggelse, og det er ikke satt av midler til dette i HP Stedvis kan det være mulig å løse problemet med rushtidsbommer for biltrafikken, andre steder er det behov for omfattende investeringer i veinettet eller restriktive tiltak som demper biltrafikken Vei I Oslopakke 3 er det vedtatt å bygge ny E18 gjennom Asker og Bærum. Framdrift og utforming er ikke endelig avklart. Veien vil, når den står ferdig, øke veikapasiteten i korridoren. Dagens vei blir bygget om og omklassifisert til fylkesvei på deler av strekningen. I forbindelse med E18 utbyggingen skal det bygges en ny firefeltsvei Fornebu-Stabekk-Gjønnes, som er foreslått klassifisert som fylkesveg. Den vil gi en mer kapasitetssterk forbindelse mellom indre Bærum og Fornebu. Ny E16 Vøyenenga- Sandvika (2020) vil gi bedre veikapasitet til Sandvika fra nord-vest (Rykkinn, m.v.). Dagens E16 vil på denne strekningen bli omklassifisert til fylkesvei. 44 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 55

56 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Kapasiteten på det tverrgående fylkesveinettet i Asker (fra Røyken), tilføres ikke økt kapasitet som følge av planlagt ny E18. Tidligere plan om en ny Røykenvei er ikke lenger aktuell, blant annet på grunn av nye tunnelkrav som utløser behov for en kostbar og arealkrevende firefelts vei. Asker sentrum Den nye bydelen «Føyka/Elvely» vil øke sentrumsarealet i Asker sentrum med rundt 60 prosent, og er planlagt som tett byutvikling med kollektivtrafikk, gåing og sykling. Planen er basert på omlegging av fv. 203 Kirkeveien som en miljøgate. Kommunen har spilt inn et behov for et fylkeskommunalt bidrag på 150 mill. kr, hvorav 65 mill. kr til et første byggetrinn rundt år Tiltaket er ikke prioritert i HP-perioden. Figur 19 - Illustrasjon nye Føyka/Elvely Asker kommune vil starte opp arbeidet med kommunedelplan for et større Asker sentrum (fra Bondivann til Høn stasjon), for å avklare rammer for utvikling av Asker sentrum som en regional by. Kommunen skal i den forbindelse utarbeide en vei- og gatebruksplan, der fylkeskommunen gir et økonomisk tilskudd og Statens vegvesen gir faglig bistand. Sandvika Det pågår for tiden arbeid med tre større områdereguleringer sentralt i Sandvika. Disse er Sandvika sentrum, Hamang og Industriveien. Planene skal tilrettelegge for byutvikling, gode offentlige rom og betydelig bolig- og næringsutbygging, med en høy utnyttelse, urbane kvaliteter og en restriktiv parkeringsnorm. Ringveisystemet rundt Sandvika, som fylkeskommunen har bygget i flere etapper, vil bli videreført gjennom Hamang, i forbindelse med ny E16. Kommunen arbeider for å knytte de ulike bydelene bedre sammen gjennom interne gang- og sykkelforbindelser, og gode byrom, på bekostning av dominerende veiarealer. 45 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 56

57 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Gåing og sykling De høyest prioriterte gang- og sykkelveiene for å trygge skoleveiene, er snart ferdig utbygd i Asker og Bærum. Det er satt av midler til å ferdigstille gjenstående lenke på Røykenveien mellom Marie Lilleseths vei og Røyken grense (142 mill.kr + tidligere bevilget 32 mill. kr), og den nordre delen av Griniveien mellom Eiksveien og Vollsveien (63 mill. kr + tidligere bevilget 32 mill. kr). Et tidligere prioritert prosjekt for å bygge tosidig fortau langs Kirkeveien opp til Haslum Kirke, er tatt ut på grunn av store kostnader ( mill. kr). Ved utløpet av HP-perioden vil 4 av de opprinnelige 9 prioriterte gang- og sykkelvei prosjektene i Asker og Bærum, i arbeid med å trygge skoleveiene i Akershus, være ferdigstilt eller igangsatt til bygging. Langs fv. 604 Prof. Kohts vei mellom Markalléen og Gml. Drammensvei planlegger Statens vegvesen tosidig sykkelfelt med ensidig fortau. Dette er en manglende lenke for sammenhengende sykkelfelt mellom Høvik og Lysaker (E18-ruta), og inngår i Bymiljøavtaleporteføljen mellom Oslo og Akershus. Asker og Bærum har utarbeidet sykkelveiplaner for sine kommuner, og legger opp til atskilte løsninger for gående og syklende i sentrale deler av fylkesveinettet. Mange forslag om separate sykkelfelt, m.v. Figur 20 - Fra Bærum kommunes forslag til ny plan for hovedsykkelveinettet. 46 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 57

58 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Oppfølging av sykkelveiplanene i Asker og Bærum, vil kunne koste flere milliarder etter den standard som foreslås 10. I tettbebygde områder med høye tomtekostnader, vil kostandene fort bli minst 100 mill. kr per km. Strekningen Griniveien (0,6 km) som er under bygging er beregnet å koste rundt 100 mill. kr, mens sykkelfelt og fortau langs fv. 604 Prof. Kohts vei (1,2 km), som er under planlegging, er anslått å koste 321 mill. kr. Samlet sett finnes det ikke midler innenfor dagens planrammer som står i forhold til behovene som er meldt inn, selv i et 30 års perspektiv. Mulige kostnadsdempende tiltak kan være: Der dette er mulig, prioritere syklister og buss ved hjelp av rushtidsbommer, jfr. Markalleen. Reduserte fartsgrenser for sambruk, evt. smalere kjørefelt for biler for å gi plass for sykkelfelt Utbedring og fornying Rehabilitering av Bekkestuatunnelen (fv. 160) har forventet byggestart i Samlet kostnad er anslått til om lag 70 mill. kr. To nye fylkesveier i tunnel (dagens E16 og ny Gjønnes-diagonal) vil gi behov for økte driftsmidler til dette formålet Oversikt over investerings- og planleggingsprosjekter Alle investerings- og planleggingsprosjekter i vest i perioden , fremgår av dette 11 elektroniske kartet. Her gis også en link til en detaljert beskrivelse av innhold, økonomi, status og framdrift, mv. for hvert enkelt prosjekt. 10 Det planlagte hovedsykkelveinettet i Bærum kommune (Sykkelveiplan 2011) er 123 km langt. 46 km mangler tilrettelegging, hvorav ca. 40 km er langs fylkesveiene AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 58

59 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Utvikling og drift 4.1 Drift av kollektivsystemet Fylkeskommunen gir tilskudd til drift av kollektivtilbudet til Ruter As, som planlegger og inngår kontrakter med operatører om drift av kollektivtilbudet. Ruter inngår kontrakt med Sporveien AS om drift av trikk og t-bane mens buss- og båttilbudet er anbudsutsatt. Fylkeskommunens tilskudd er i år på 851 mill. kr, i tillegg kjøper fylkeskommunen skoleskysskort for 102 mill. kr til elever i videregående skole. Det settes også av 64 mill. kr i belønningsmidler og 405 mill. kr fra Oslopakke 3 til drift av kollektivtrafikk. Det foreslåtte tilskuddet til Ruter innebærer et rammekutt på 35 mill.kr. I tillegg underkompenseres Ruter med om lag 6 mill. kr som en følge av økt mva på kollektivtransport. Grunnet lavere overføringer til NSB gjennom takstsamarbeidsavtalen enn tidligere forutsatt har Ruter et økonomisk handlingsrom som innebærer at tilbudet kan økes og legge til rette for at målsatt vekst for 2018 kan oppnås (tilbudsøkningen fra oktober 2017 får størst effekt i 2018). Ifølge Ruter vil økte priser i bomringen bidra til økte kollektivandeler, men innebærer også at Ruter må styrke tilbudet sitt for å møte denne veksten. Ruter satte derfor i verk en omfattende tilbudsøkning 8. oktober 2017, som videreføres i Om lag halvparten av denne tilbudsøkningen er relatert til kapasitetsbehov som følge av økte bomtakster. Den øvrige tilbudsøkningen innebærer tiltak for å vedlikeholde dagens tilbud og følge opp Ruters utviklingsplaner som bygger opp under regional plan for areal og transport der veksten konsentreres i bybåndet og utvalgte regionsentra og tettsteder I Akershus er tilbudsutviklingen rettet mot å gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt i konkurranse med privatbilen. Det legges også opp til ytterligere tilbudsutvidelser i Ruters viktigste effektiviseringsverktøy er å sette inn tilbudsressursene der markedspotensialet er størst. Samtidig legges det vekt på å utnytte de mulighetene som samfunnets satsing på jernbane- og t-baneutbygging gir. Busstilbudet legges om til samspill med bane på knutepunktstasjoner og bussene gir bedre tilbud lokalt istedenfor å kjøre sentrumsrettet parallelt med bane. Ruters drift finansieres med 50 prosent offentlig tilskudd og 50 prosent fra billettsalg. Ruter har anledning til å øke billettprisene innenfor rammen av forventet prisvekst (kommunal deflator). Ruter vil derfor øke prisene med 2,6 prosent i slutten av januar I tillegg ble det i den reforhandlede Oslopakke 3- avtalen, som ble undertegnet juni 2016, definert at kollektivtrafikantene skal bidra med 150 mill kr årlig til Oslopakke 3 som skal gå til Fornebubane, nytt signal- og sikringsanlegg på t-banen og baneløsninger på Nedre Romerike. Bidraget fra kollektivtrafikantene skal etter planen hentes inn fra og med Budsjettet legger til grunn at Ruter benytter deler av selskapets økonomiske handlingsrom slik at det i 2018 kun innføres en ekstraordinær billettprisøkning som henter inn halvparten av bidraget fra kollektivtrafikantene. Den resterende økningen tas sammen med den ordinære billettprisøkning i 2019, som også kan sees i sammenheng med innføringen av nye bomsnitt og prisendringer i bomringen i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 59

60 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Drift av fylkesveiene Hensikten med drift og vedlikehold av vei, er å sikre at fylkesveinettet blir vedlikeholdt og driftet på en god måte for trafikantene. Midlene til drift og vedlikehold av fylkesveier, omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer og trafikksikkerhet. Det kan være utfordrende å se forskjellen på hva som er definert under drift og hva som er definert under vedlikehold. Skillet mellom drift og vedlikehold er forklart i figurene under. Drift Løpende aktivitet som for eksempel brøyting, strøing, vegoppmerking, vask etc Vedlikehold Tiltak for å ivareta veginfrastrukturen over lenger tid. Tiltak for å opprettholde standarden på vegdekker, bruer og tunneler. For eksempel vegdekking Statens vegvesens håndbok R610 legges til grunn for drift og vedlikehold av vegnettet i Akershus. Dette innebærer at det er lik standard for drift av riks- og fylkesveier regulert i felles driftskontrakter, med unntak av kontrakten for Romerike øst som kun gjelder fylkesveg. Riks- og fylkesveiene driftes ut fra behov, uavhengig av veieier, noe som skaper forutsigbarhet og god framkommelighet for trafikantene. En rekke overordnede føringer bestemmer hvordan bevilgningene til drift og vedlikehold skal brukes. Deriblant innhenting av vedlikeholdsetterslepet, dekkelegging av gang- og sykkelveier og mindre sykkeltiltak. Disse føringene skal gjenspeiles i prosjektene som blir gjennomført under drift og vedlikehold av vei. Det er utarbeidet en strategi for prioriteringer knyttet til innhenting av vedlikeholdsetterslepet på vegnettet i Akershus. Det er viktig å være oppmerksom på at driftsbudsjettet ikke kan sees på isolert når innhentet etterslep vurderes. Investeringsbudsjettet omfatter blant annet et forsterkningsprogram, samt investeringsmidler til bru og tunnel, som bidrar til å bringe veistrekninger opp mot normert standard og innhente etterslepet Budsjett Det bevilges hvert år midler til drift og vedlikehold av fylkesvegene. Driftsmidlene skal brukes til faste driftskontrakter, trafikksikkerhetstiltak (inkl. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg, «Aksjon skolevei» og Trygg trafikk) og veioppmerking. Vedlikeholdsmidlene brukes til dekkelegging, bruvedlikehold og øvrig vedlikehold av fylkesvegnettet. Større investeringer knyttet til blant annet bruer, veiutstyr og tunneler, finansieres over investeringsbudsjettet. 49 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 60

61 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Budsjettforslag 2018 (nto. mill.kr.) Dekkelegging Bruvedlikehold Øvrig vedlikehold Vedlikehold fylkesveier Drift faste kontrakter, strøm mv Trafikksikkerhetstiltak (drift øvrig) Vegoppmerking Drift fylkesveier Sum drift og vedlikehold fylkesvei I bevilgningen til dekkelegging er det forutsatt at deler av bevilgningen prioriteres til reasfaltering av gang- og sykkelvei. Resten skal gå til blant annet asfalterte masser, utbedring av veiprofil og veifundament og gjennomgående veiutbedring. Hensikten er å bedre fremkommeligheten og sikkerheten, og å bedre dekkelevetiden. Systematisk forsterking ved dekkefornyelse, vil gi bedre økonomi i dekkevedlikehold. Der forsterking er avhengig av veiutbedring, som for eksempel omlegging av kurvatur, finansieres tiltaket over investeringsbudsjettet. Bevilgningen til veioppmerking skal finansiere ny veioppmerking ved reasfaltering av fylkesveg Faste kontrakter All drift og vedlikehold er konkurranseutsatt. De faste kontraktene er femårige, og geografisk avgrenset. De omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver, f.eks. brøyting og strøing, samt mindre vedlikeholdsoppgaver. Dekkefornyelse, veioppmerking, bruvedlikehold, drift og vedlikehold av tunneler og elektroteknisk utstyr lyses ut som spesielle fagkontrakter. Noen av fagkontraktene er flerårige og omfatter både riks- og fylkesveier, mens andre er mindre og mer avgrenset. Kontraktene omfatter også inspeksjon og registrering, planlegging av virksomheten, beredskap mht. vinterdrift og generell trafikkavvikling, dokumentasjon, rapportering til byggherren, informasjon til publikum og håndtering av andre oppgaver som er nødvendige for drift og vedlikehold av veinettet. Den vanlige driftsstandarden for gang og sykkelveier i Akershus er vinterdriftsklasse GsB, som innebærer at sand skal nyttes som strømiddel. Forsøket som startet i 2017 med vinterdriftsklasse GsA vil videreføres. Det innebærer bruk av salt, og dermed fortrinnsvis snø og isfri asfalt. Snø- og issåle vil likevel kunne forekomme i perioder av vinterhalvåret. Ved sterk kulde vil ikke salt ha noen effekt. Kommunene har ofte lavere driftsstandard på sine gang- og sykkelveier, enn det fylkeskommunen har. Dette medfører at man ofte ser et kvalitetssprang mellom kommunale og fylkeskommunale gang- og sykkelveier. 50 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 61

62 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Fortau regnes som en del av veien, og ansvaret for grunnerverv, drift og vedlikehold er som for kjørebanen. Tabellen under gir en oversikt over forventet behov til driftskontraktene framover. Kostnader driftskontrakter mill.kr Driftskontrakter (bto.) Veglys, tunnel, strøm (bto.) Sum brutto Sum netto Bruvedlikehold Denne bevilgningen går til vedlikeholdsoppgaver som ikke inngår i driftskontraktene, men som utlyses som egne kontrakter. For mange bruer er tilstanden (skadesituasjon, funksjonsstandard, teknisk stand) slik at hel eller delvis utskiftning er påkrevet. Flere gamle bruer har blant annet manglende bæreevne i forhold til dagens tungtransport. Dette innebærer at nye og mer omfattende prosjekter defineres som egne prosjekter på investeringsbudsjettet Vedlikehold øvrig Midler til øvrig vedlikehold går til mindre vedlikeholdsoppgaver gjennom året. Dette kan være oppgaver som blant annet utskifting av stikkrenner, mindre utbedringer, og andre strakstiltak i forbindelse med ras, flom o.l. Drenssystemets funksjon og tilstand har stor betydning for nedbrytingen av veikroppen og veidekket, og for tilstandsutviklingen på veidekket. Drenstiltak vurderes som lønnsomme, og har et stort nytte-/kostnadsforhold der manglende drenering er årsak til bæreevnesvikt. Den største delen av etterslepet gjelder vedlikehold/utskifting av stikkrenner Trafikksikkerhet (Drift øvrig) Ett av Akershus fylkeskommunes hovedmål er å sikre bedre fremkommelighet og sikkerhet i trafikken. Dette gjøres både gjennom fysiske tiltak på vei, og gjennom holdningsskapende arbeid i samarbeid med en rekke aktører. De fleste av tiltakene som gjøres på veinettet omhandler trafikksikkerhet i ulik grad. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) disponerer deler av rammen, og vedtar bruken av den. I tillegg fordeles det midler til «Aksjon skolevei» og til Trygg Trafikk. FTU har ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. En viktig del av dette arbeidet er å legge til rette for samarbeid og kompetansedeling mellom de ulike statlige-, fylkeskommunale-, kommunale- og frivillige aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet presiserer at trafikantrettede tiltak er forventet å ta mer enn halve nedgangen i antall drepte. Arbeidet i FTU er viktig for å følge opp dette. 51 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 62

63 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Satsingsområdene for planperioden er: tiltak for holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid rettet mot utsatte trafikantgrupper, særlig gående og syklende organisatorisk trafikksikkerhetsarbeid gjennom «Trafikksikker kommune» ordningen «Aktive barn Tryggere skolevei» ordningen "Aksjon skolevei» Økonomisk ramme. Mill.kr. «Aksjon skolevei» 12 22,0 Tiltaksplan for trafikksikkerhet ,5 Trygg trafikk 2,5 Sum 32 Den økonomiske rammen har samme nominelle verdi og fordeling som i Utviklingsarbeid Det foreslås 5 mill. kr. til programområde 7B Planlegging og utvikling i Midlene går til prosjekter, medlemskap, forskning og utvikling. Internasjonale prosjekter STRING-nettverket er et grensekryssende regionalt politisk partnerskap mellom Hamburg og Schleswig Holstein i Tyskland, Region Sjælland, Hovedstadsregionen og København by i Danmark og Region Skåne i Sverige. I 2017 ble regionene i korridoren fra Halland til Akershus inviter med i samarbeidet. Akershus vil gå inn i partnerskapet under forutsetning av at de øvrige inviterte blir med. STRING nettverket vil bla annet benyttes til å arbeide for utbedring av jernbanestrekningen fra Oslo mot Gøteborg i perspektivet av god tilknytning til det europeiske transportnettverket. Det er satt av kr per år fram til SMART-MR er et Interregprosjekt, der 8 europeiske storbyregioner deltar. Prosjektet går over tre år og omhandler utviklingen av bærekraftig grønn by- og transportplanlegging. Prosjektet har SUMP (Sustainable Urban Mobility Plan) og grønn transport som hovedtema. Hensikten er å utveksle erfaringer med utvikling av mobilitetsplaner og implementering av tiltak, inkludert medvirkning og samhandling mellom befolkningen og de ulike forvaltningsnivåene. Prosjektet startet i april Prosjektet er 50 prosent finansiert gjennom egeninnsats og har et budsjett på kr i Totalbudsjettet er på kr i prosjektperioden. 12 Bevilges over driftsbudsjettet. Tiltak utføres av kommunene på lokal vei. 52 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 63

64 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Medlemskap AFK betaler omtrent kr i året for deltagelse i ulike jernbanefora som jobber for utvikling av jernbanen i Østlandsområdet. Fylkeskommunen bidrar årlig med kr til Trygg trafikk. Fylkeskommunens medlemskap i Kollektivforum kr årlig. PROSAM AFK bidrar med kr i Prosam-samarbeidet med Oslo kommune og transportetatene. FoU Samferdsel Det ble i 2015 inngått et samarbeid med TØI om grunnforskning på samferdselsfeltet. Dette er samarbeid med flere kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner innen samferdsel. AFK vil bidra til samarbeidet med om lag 1 mill. kr. årlig. Samarbeidet forventes å pågå i 4 år. I forbindelse med tunnelrehabilitering ble det startet et prosjekt i regi av TØI for å se på varige endringer i reisevaner som følge av redusert kapasitet på veiene. Prosjektet vil avsluttes i 2020 og har i 2018 en ramme på kr. Det er satt av kr årlig i perioden til oppfølging og videreutvikling av mobilitetsanalysene. Det er satt av kr årlig til tilleggsutvalg knyttet til reisevaneundersøkelser. Sektorreserve samferdsel Sektorreserven skal finansiere prosjekter som dukker opp i løpet av året. For eksempel gjelder dette FoU-prosjekter som er søkt finansiert eksternt, blant annet gjennom EU, slik at fylkeskommunens egenandel kan finansieres dersom prosjektene skulle bli godkjent. Det settes av 1,7 mill. kr. til sektorreserve i Planlegging og utvikling 2018 Prosam 219 String 450 Smart MR 206 Medlemskap og kontingenter 428 FoU - samferdsel Sektorreserve - samferdsel Totalt AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 64

65 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Tabeller for drift og investering samlet oversikt 5.1 Makrotabeller TABELL 1 - MAKROTABELL DRIFT Samferdsel og transport Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Løyver, TT-transport og bane Utg Innt Netto B - Planlegging og utvikling Utg Innt Netto C - Kollektivtransport Utg Innt Netto E - Fylkesveier Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 65

66 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 2 - MAKROTABELL INVESTERING 55 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 66

67 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Programområder investering fylkesvei TABELL 3 - INVESTERING FYLKESVEI Tiltakstype Sum Binding etter 2021 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Strekningsvise tiltak 192,0 14,5 206,5 330,0 51,0 381,0 118,6 40,3 158,9 87,7 190,0 277,7 728,3 295,8 1024,1 408,8 0,0 408,8 Programområder 106,8 232,6 339,4 330,9 148,5 479,4 158,6 230,2 388,8 122,2 150,5 272,7 718,5 761,8 1480,3 177,2 143,1 320,3 - Mindre utbedringer 77,0 0,0 77,0 90,0 0,0 90,0 99,5 0,0 99,5 71,3 0,0 71,3 337,8 0,0 337,8 0,0 0,0 0,0 - Gang- og sykkelveger 3,0 203,1 206,1 194,7 97,0 291,7 28,7 177,9 206,6 24,5 84,0 108,5 250,9 562,0 812,9 177,2 62,6 239,8 - Trafikksikkerhet 26,5 0,0 26,5 30,9 0,0 30,9 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 77,4 0,0 77,4 0,0 21,5 21,5 - Miljø- og service 0,2 0,0 0,2 0,4 0,0 0,4 14,1 1,3 15,4 15,4 0,0 15,4 30,1 1,3 31,4 0,0 0,0 0,0 - Kollektiv 0,1 29,5 29,6 14,9 51,5 66,4 6,3 51,0 57,3 1,0 66,5 67,5 22,3 198,5 220,8 0,0 59,0 59,0 Planlegging 0,0 42,5 42,5 0,0 42,5 42,5 0,0 42,5 42,5 0,0 42,5 42,5 0,0 170,0 170,0 0,0 0,0 0,0 Sum disponert 298,8 289,6 588,4 660,9 242,0 902,9 277,2 313,0 590,2 209,9 383,0 592,9 1446,8 1227,6 2674,4 586,0 143,1 729,1 Ramme 298,8 289,6 588,4 660,9 242,0 902,9 277,2 313,0 590,2 234,7 383,0 617,7 1471,6 1227,6 2699,2 Ramme håndtering usikkerhet (ikke disponert) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 24,8 0,0 24,8 24,8 0,0 24,8 Totalsum 298,8 289,6 588,4 660,9 242,0 902,9 277,2 313,0 590,2 234,7 383,0 617,7 1471,6 1227,6 2699,2 56 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 67

68 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 4 - NYE VEIPROSJEKT (STREKNINGSVISE TILTAK) Vei nr. Kom Prosjekt Sum Binding etter 2021 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Flere Pott strategisk kjøp eiendom 20,0 20,0 20,0 20,0 Ullensaker Tverrveg Jessheim sentrum, del 1 og 2. Refusjon innen ,0 50,0 20,0 20,0 70,0 70,0 Fv. 260 Sørum Frogner bru 30,0 30,0 50,0 50,0 15,3 15,3 30,0 65,3 95,3 Fv. 33 Eidsvoll Byrudberga 80,0 80,0 14,0 14,0 8,3 8,3 102,3 102,3 68,8 68,8 (Smaragdtunnelen) Fv. 380 Skedsmo Oml. Bråteveien (Strømmen). Refusjon innen ,0 25,0 Fv. 279 Fet Garderveien: Støvin- 85,5 85,5 110,0 110,0 40,5 40,5 14,7 14,7 250,7 250,7 Fetsund Fv. 169 Fet Fjellsrud-Stensrud 56,0 56,0 90,0 90,0 44,1 44,1 33,7 33,7 223,8 223,8 Fv. 120 Skedsmo NY Storgata Lillestrøm (50 pst. finansiering fra Bymiljøavtale) 5,0 5,0 1,0 1,0 20,0 20,0 56,0 56,0 82,0 82,0 Div Div. tiltak i Ski/Jessheim/Lillestrøm mv. 31,0 114,0 145,0 31,0 114,0 145,0 Fv. 152 Ski NY Kirkeveien 0,5 9,5 10,0 5,0 5,0 20,0 20,0 0,5 34,5 35,0 315,0 315 Sum 192,0 14,5 206,5 330,0 51,0 381,0 118,6 40,3 158,9 87,7 190,0 277,7 728,3 295,8 1024,1 408, ,8 57 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 68

69 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 5 - GANG- OG SYKKELVEIER Vei nr. Kom Prosjekt Sum Binding etter 2021 Fv. 380 Skedsmo NY Bråteveien: Tømtevegen-J. Svendsens vei (forutsetter 50 pst. privat finansiering) Fv. 169 Aurskog- NY Momoen sentrum Høland (fortau) Fv. 169 Aurskog- Høland AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM 3,0 3,0 11,9 11,9 14,9 14,9 5,0 5,0 19,8 19,8 5,0 5,0 5,0 24,8 29,8 NY Momoen-Løken 15,0 15,0 30,0 30,0 45,0 45, ,6 Fv. 402 Nittedal NY Fuglåsveien 3,0 3,0 3,0 3, ,0 Fv. 428 Gjerdrum NY Kort fortau og 5,5 5,5 5,5 5,5 holdeplass Fv. 157 Nesodden NY Flaskebekk-Granholt 2,0 2,0 10,0 10,0 20,0 20,0 15,0 15,0 25,0 22,0 47,0 50,1 50,1 Fv. 76 Frogn NY Ottarsrud-Bakker bru (bygges av rv. 23) 15,0 15,0 15,0 15,0 5,0 5,0 Fv. 175 Nes Haga stasjon - Auli 30,0 30,0 14,4 14,4 14,4 30,0 44,4 Fv. 152 Ås Ås sentrum 5,0 5,0 12,5 12,5 17,5 17,5 5,1 5,1 Fv. 455 Ullensaker Gjerdrumsveien: Gamleveien- Tveiterhellinga 2,0 2,0 13,2 13,2 13,2 2,0 15,2 Fv. 181 Hurdal Torget - Bundli (bidrag) 3,5 3,5 Fv. 167 Asker Røykenveien: x Marie 50,0 50,0 51,5 51,5 40,0 40,0 51,5 90,0 141,5 Lillesethsvei - Røyken grense Fv. 156/ Nesodden Utbyggingspakke 11,3 11,3 19,0 19,0 16,6 16,6 19,0 27,9 46,9 107 Nesodden: Røerveien: Torget - Fjordvangen m.fl. Fv. 168 Bærum Griniveien: Eiksveien - Listuveien, Vollsveien x Fv ,2 38,2 4,5 15,5 20,0 0,9 4,1 5,0 5,4 57,8 63,2 Fv. 156 Frogn NY Nesoddveien: Dal - Glennekrysset. Refusjon innen ,8 11,8 Fv. 459 Ullensaker Ringveg Jessheim sentrum. Refusjon innen ,2 0,2 0,2 0,2 Fv. 172 Sørum Sørumsand - Monsrudvegen. Refusjon innen ,7 51,7 Fv. 2 Vestby Kolåsveien, Son 2,0 2,0 14,4 14,4 14,4 2,0 16,4 Fv. 177/ 181 Eidsvoll Odalsveien: Vilberg - Finnbråtaveien 7,6 7,6 7,6 7,6 Fv. 503 Eidsvoll Finstadveien: Skyttseter - Kvennvegen 18,6 18,6 20,0 20,0 38,6 38,6 58 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 69

70 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Vei nr. Kom Prosjekt Sum Binding etter 2021 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 120 Enebakk Stranden skole- Kåterudveien (refusjon innen 2022) 30,0 30,0 Fv. 477 Nes Hvamsmovegen: 6,5 6,5 6,5 6,5 Neskollen - Hvam/Tomteråsen. Bidrag Fv. 35 Ski Nordbyveien: Oppegårdveien-Vestveien (Ski) 1,0 1,0 13,0 13,0 14,0 14,0 14,0 14,0 28,0 Fv. 120 Enebakk Lillestrømveien: Krona - Holt 5,4 5,4 20,0 20,0 13,6 13,6 9,5 9,5 43,1 5,4 48,5 Fv. 236 Aurskog- Nordre Mangen vei: 2,0 2,0 30,0 10,0 40,0 23,7 23,7 5,0 5,0 30,0 40,7 70,7 20,0 20,0 Høland Lierfoss - Haneborg skole Fv. 279 Fet Lundveien/Nerdrumveien: 7,5 7,5 0,8 0,8 0,8 7,5 8,3 Sandgata - Nerdrum stasjon-hovinåsveien Fv. 120 Rælingen Nedre Rælingsveg: 5,0 5,0 30,0 30,0 25,2 25,2 5,0 5,0 65,2 65,2 Heknersletta-Tveitertørje- Grinitaie Samleposter Div Sykkelbyer 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 24,0 Div Sykkelveginspeksjoner 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 10,0 10,0 Sum 3,0 203,1 206,1 194,7 97,0 291,7 28,7 177,9 206,6 24,5 84,0 108,5 250,9 562, 0 812,9 177,2 62,6 239,8 59 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 70

71 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 6 - UTBEDRING/FORNYING Vei nr. Kom Prosjekt Sum Binding etter 2021 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 29 Ski Ustvedt bru 35,0 35,0 40,0 40,0 20,3 20,3 95,3 95,3 Fv. 160 Bærum Tunnelutbedring - Fv. 160 Bekkestua 10,0 10,0 10,0 10,0 0,5 0,5 20,5 20,5 Div Forsterkningsprogram 35,0 35,0 29,0 29,0 29,0 29,0 29,0 29,0 122,0 122,0 (se egen liste). Ekstraramme på 12,5 mill tom 2016 Eidsvoll Eidsvoll jernbanebru 34,2 34,2 35,8 35,8 70,0 70,0 Div Brufornying 7,0 7,0 11,0 11,0 6,0 6,0 6,0 6,0 30,0 30,0 Sum 77,0 0,0 77,0 90,0 0,0 90,0 99,5 0,0 99,5 71,3 0,0 71,3 337,8 0,0 337,8 0,0 0,0 0,0 TABELL 7 - TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Vei nr. Kom Prosjekt Sum Binding etter 2021 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 454 Ullensaker Trondheimsveien: Rundkjøring x 6,5 6,5 6,5 6,5 459 Ringveien (Jessheim VGS) Fv. 177/173 Nes Hvamsveien (kryssutbedring) 10,0 10,0 20,9 20,9 30,9 30,9 Fv. 152 Ås Meierikrysset (refusjon innen 2024) 21,5 21,5 Samleposter Div Mindre TS-tiltak (TS-revisjoner mv.) 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 40,0 Sum 26,5 0,0 26,5 30,9 0,0 30,9 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 77,4 0,0 77,4 0,0 21,5 21,5 60 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 71

72 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 8 - KOLLEKTIVTILTAK Sum Binding etter 2021 Vei nr. Kom Prosjekt AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Div Framkommelighetstiltak 4,0 4,0 1,0 3,0 4,0 4,0 4,0 1,0 11,0 12,0 Div Trafikantinformasjon inkl sanntidsinformasjonssystem (SIS) 2,0 2,0 1,9 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 1,9 6,0 7,9 Div Holdeplassoppgradering (universell utforming) 8,0 8,0 3,0 3,0 5,0 4,0 9,0 8,0 8,0 5,0 23,0 28,0 Fv. 352 Lørenskog Kollektivfelt Solheimveien ved Visperud 2,0 2,0 10,0 10,0 14,5 14,5 26,5 26,5 Bærum Snurondell Lommedalen 2,0 2,0 0,3 8,0 8,3 2,3 8,0 10,3 Fv. 152 Ski NY Ski tettsted - fremkommelighetstiltak Åsveien Fv. 159/383 3,0 3,0 4,0 5,0 9,0 4,0 8,0 12,0 Skedsmo NY Kollektivfelt Olavsgaard (Fv. 159 Nordbyveien x rv.22 og fv. 383 Trondheimsveien x rv.22) 1,0 1,0 15,0 15,0 16,0 16, Skedsmo Gateterminal Lillestrøm 2,0 2,0 5,0 23,0 28,0 5,0 25,0 30,0 Innfartsparkering AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Skedsmo NY Olavsgaard, sykkelparkering 1,0 1,0 9,0 9,0 1,0 9,0 10,0 Nesodden NY Skoklefall 4,0 4,0 4,0 4,0 Nesodden Oppgradering 4,0 4,0 4,0 4,0 sykkelparkering Nesoddtangen Div Innfartsparkering langs 0,1 1,9 2,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 2,1 2,9 5,0 busslinjenene i Akershus Div Div. sykkelparkering 4,0 4,0 4,0 4,0 8,0 8,0 Div Div. innfartsparkering 0,6 0,6 14,5 14,5 9,0 9,0 23,0 23,0 47,1 47,1 Sum 0,1 29,5 29,6 14,9 51,5 66,4 6,3 51,0 57,3 1,0 66,5 67,5 22,3 198,5 220,8 0,0 59,0 59,0 61 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 72

73 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 9 - MILJØ- OG SERVICETILTAK Vei nr. Kom Prosjekt Sum Binding etter 2021 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. Div Støyskjermer 13,7 1,3 15,0 15,0 15,0 28,7 1,3 30,0 Samle- Div Forurensingslov og 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 0,4 poster andre støytiltak Div Vannforskrift og biologisk mangfold 0,1 0,1 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 1,0 1,0 Sum 0,2 0,0 0,2 0,4 0,0 0,4 14,1 1,3 15,4 15,4 0,0 15,4 30,1 1,3 31,4 0,0 0,0 0,0 TABELL 10 - FORSKUTTERINGER Forskuttert av Fv. nr. Prosjekt/tiltak/refusjonstidsp. Godkjent forskotteringsbeløp kr Ref. begrenset oppad til (forventet kostnad/ forskutteirngs- beløp +10 pst.) FT-sak nr Refusjon senest Rest å refundere pr Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum FT 28/10 FU 12/11 FU 25/ Fv. 459 Ringvegen Jessheim sentrum FT 28/ Ullensaker kommune Enebakk Fv. 120 GSV Stranden skole - Kåterudveien FT 115/ kommune FT 9/14 Sørum Fv. 171 GSV Sørumsand-Monsrudvegen FT 40/ kommune FT 9/16 Skedsmo Fv. 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen FU 20/ kommune Statsbygg Fv. 152 Meierikrysset FT 52/ Frogn Fv. 156 GSV Dal-Glennekrysset FT 27/ kommune Hurdal Fv. 181 GSV Torget - Bundli FU 150/ kommune SUM: AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 73

74 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 11 - INNFARTSPARKERING Innfartsparkeringsprosjekter Tidligere bevilgede midler Innfartsparkering bil og sykkel busslinjene i Akershus 2,0 1,0 1,0 1,0 Sykkelparkering Nesoddtangen 4,0 Innfartsparkering Skoklefall 4,0 Olavsgaard sykkelhotell 1,0 9,0 Div. sykkelparkering 3,0 3,0 3,0 3,0 Div. innfartsparkering 1,6 9,0 10,0 19,0 SUM investeringsbudsjett 0,0 10,6 18,0 23,0 23,0 Sykkeltiltak langs L1 i Akershus 8,0 5,0 Eidsvoll stasjon, optimalisering av innfartsparkering 4,0 Eidsvoll stasjon, sykkelparkering, oppgr. og optimalisering 0,7 Kløfta stasjon, sykkelhotell 10,0 Rosenholm, tilgjengelighet til sykkelhotell 0,3 Ås stasjon, sykkelhotell, fullfinansiering 1,0 Ås stasjon, nytt sykkelhotell 3,3 Vevelstad stasjon, sykkelhotell 2,3 Auli stasjon, innfartsparkering for sykkel og bil 2,5 Rånåsfoss stasjon, sykkelskur 0,3 SUM driftsbudsjett 20,0 12,4 5,0 0,0 0,0 SUM 20,0 23,0 23,0 23,0 23,0 63 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 74

75 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Drift fylkesvei TABELL 12 - DRIFT OG VEDLIKEHOLD FYLKESVEIER I 1000 KR Ansvar/programområde Vedtatt budsjett 2017 (bto dr utg)* Vedtatt budsjett 2017 (nto dr utg)* Budsjett 2018 (bto. dr. utg) Budsjett 2018 (inntekter) Budsjett 2018 (nto. dr. utg) Dekkelegging Bruvedlikehold Vedlikehold øvrig Fylkesveier vedlikehold Drift faste kontrakter Drift øvrig Veioppmerking Fylkesveier drift Delsum drift og vedlikehold fylkesveier Justeringsrett Tilskudd til andres investeringer Sum totalt 7E Fylkesveier AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 75

76 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 13 - DRIFTSKONTRAKTER Kontraktsområde Entreprenør Varighet Fra Til og med 0201 Akershus og Bærum (driftskontrakt) Mesta AS Romeriket vest (driftskontrakt) Veidekke Industri AS Follo (driftskontrakt) Veidrift AS Romerike øst (driftskontrakt) PEAB AS Romerike midt (driftskontrakt) Mesta AS Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Veilys for hele Akershus. Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Tunnel og trafikkteknisk for Romerike og Follo. Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Tunnel og trafikkteknisk for Asker og Bærum. Traftec AS Ett års opsjon Otera Infra AS Traftec AS Signalanlegg Swarco Norge AS Strøm Bergen energi AS 65 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 76

77 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Belønningsmidler og store kollektivinvesteringer TABELL 14 MIDLER TIL DRIFT OG SMÅINVESTERINGER FRA OSLOPAKKE3 Beløp i mill kr Oppgradering og vedlikehold infrastruktur Oppgradering og vedlikehold infrastruktur Kolsåsbanen til Bekkestua Røabanen, økt frekvens (i Akershus) Kolsåsbanen Bekkestua - Kolsås T-banetilbud Lilleakerbanen Øraker - Bekkestua Trikketilbud Busstilbud Follo, opprettholdt og styrket Busstilbud Romerike, opprettholdt og styrket Busstilbud Akershus Vest, opprettholdt og styrket Tilbudsstyrking buss ved ruteendringer - planlegging pågår Busstilbud Nesoddbåtene Båttilbud Pristiltak, to soners rød periodebillett Pristiltak, overgangsbillett enkeltbillett Planlegging Videreføring av ny, forenklet sone- og prisstruktur fra Plan, informasjon og pris SUM O3 AKERSHUS Årlig ramme fra Oslopakke Herav drift Herav småinvesteringer Midlertidige omdisponeringer AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 77

78 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 15 - STORE KOLLEKTIVINVESTERINGER PO7 Samferdsel og transport Budsjett Økonomiplan Sum ØP Fornebubanen Signal- og sikringsanlegg T-bane Sentrumstunnel Baneløsning Nedre Romerike 0 Sum Oslopakke 3 Store kollektivtiltak Kilde: Handlingsprogram for Oslopakke Inkluderer finansiering fra kollektivtrafikken. TABELL 16 - BELØNNINGSMIDLER Beløp i mill kr Sum Kapasitet Nedre Romerike 25,0 25,0 25,0 25,0 100,0 Harmonisering tog-buss 12,0 12,0 12,0 12,0 48,0 Sommerbåt (Vollen til Drøbak) 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Sammenslåing takst- og sonesystem i Follo 15,0 10,0 5,0 0,0 30,0 Kollektivdrift 53,0 48,0 43,0 38,0 203,0 Ski stasjon (gateterminal) 26,4 18,3 18,3 0,0 63,0 Kollektivterminaler, mindre tiltak i regi av AKT 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Mindre tiltak (sykkel) 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Andre tiltak (universell utforming, innfartsparkering, mm.) 14,6 27,7 32,7 56,0 131,0 Infrastruktur 51,0 56,0 61,0 66,0 213,0 Trafikantinformasjonsprogrammet 8,0 8,0 8,0 8,0 32,0 Informasjon og marked 8,0 8,0 8,0 8,0 32,0 SUM BELØNNINGSMIDLER AKERSHUS 112,0 112,0 112,0 112,0 448,0 67 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 78

79 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for samferdsel /17 Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Evaluering av streknings-atk, fv. 170 Kompveien Notatet gjelder Hovedutvalget for samferdsel vedtok i møte , sak 1/15 etablering av automatisk måling av gjennomsnittsfarten (streknings-atk) på fv. 170 Kompveien, mellom Kringen og Mork. Det ble samtidig vedtatt at tiltaket skal evalueres etter 1 år. 21. desember 2015 ble streknings-atk langs fv. 170 Kompveien iverksatt, og evalueringen fra Statens vegvesen er nå klar. Redegjørelse Fartsnivå: Fartsgrensen på fv. 170 Kompveien er 70 km/t. Gjennomsnittsfarten i september 2014 var på 78,7 km/t, målt ved et tellepunkt plassert innenfor ATK-strekningen. Gjennomsnittlig 85 %-fraktil var på 86,1 km/t. 85 %-fraktil angir den hastigheten 85 % av kjøretøyene i gjennomsnitt holder. I september 2016 hadde gjennomsnittsfarten ved samme tellepunkt sunket til 66,4 km/t, og gjennomsnittlig 85 %-fraktil til 69,9 km/t. Dette tilsvarer en reduksjon på henholdsvis 15,6 % og 18,8 %, noe som er en betydelig fartsreduksjon, særlig for de høyeste hastighetene. Ulykkessituasjon og forventet ulykkesreduksjon: Ulykkessituasjonen har blitt sammenlignet 5 år før og 1 år etter innføringen av streknings-atk. En periode på 1 år er kort tid for å kunne si noe signifikant om reduksjon i ulykker, men det gir en indikasjon. De siste 5 årene før streknings-atk ble innført, var det 12 personskadeulykker med 6 drepte, 2 hardt skadde og 22 lettere skadde personer. I perioden til var det 1 personskadeulykke med 1 lettere skadd person på strekningen. Transportøkonomisk institutt har en beregningsmodell for å beregne effekten av strekningsmåling av fart. Med den fartsreduksjonen innføringen av streknings-atk har medført 79

80 i dette tilfellet, vil man fremover kunne forvente omtrent 29 % færre ulykker og 53 % færre drepte på strekningen. Vurdering Tiltaket har altså ført til en betraktelig forbedring av trafikksikkerheten, og denne vil forhåpentligvis vedvare. Fylkesrådmannen anbefaler at notatet tas til orientering. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Tine Svensen Vedlegg som ikke følger notatet 80

81 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Bakgrunn for saken og hva notatet gjelder Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus er et temahefte i serien Akershusstatistikk. I dette heftet presenteres statistikk om barn og unges levekår, helse og liv i Akershus. Heftet har 11 kapitler, som omhandler følgende temaer: 1. Demografi, flytting og husholdninger 2. Lavinntekt og ulikhet 3. Barn og unge i utdanning fra barnehage, grunnskole, til videregående 4. Ungdom som ikke er i utdanning, og sysselsetting 5. Høyere utdanning og ungdommenes framtidstro 6. Rus og ungdomshelse 7. Tannhelsen til barn og unge 8. Fysisk aktivitet og kosthold 9. Vold, mobbing og trakassering 10. Kommunenes kulturtilbud, og barn og ungdoms fritid og deltakelse 11. Barn og unges reisevaner, skoleskyss og veitrafikkulykker Under behandlingen av sak 51/15 Inntektsrammer og strategier for årsbudsjett 2016 og ØP , ble det i FT-møte fremmet mange verbalforslag. Under området «Kultur, frivillighet og folkehelse» ble det blant annet fattet vedtak om: 9. «Rusforbruket blant ungdommene i Akershus er større enn landsgjennomsnittet, og det bør derfor utarbeides en egen rusforebyggende plan». Under behandlingen av sak 92/15 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan , ble det i FTmøte under området kultur, frivillighet og folkehelse fattet vedtak om: 81

82 6. «Det bes om en sak om utviklingen av en egen ungdomshelsestrategi, blant annet med fokus på seksuell helse». I FT-sak 204/16 (saksnr. 2016/86-1) med notat av «om rus og seksuell helse» ble det gitt et svar et svar på verbal vedtakene. Fylkestinget ble samtidig varslet om at fylkesrådmannen ønsket å utarbeide et eget temahefte om barn og ungdom i Akershus innen serien Akershusstatistikk. Redegjørelse Det er et mål at heftet skal være relevant og aktuelt for akershuskommunene og Akershus fylkeskommune. Fylkeskommunen har behov for kunnskap om barn og unge i forhold til planarbeid, tjenesteyting, og folkehelsearbeid. I våre oppgaver etter både plan- og bygningsloven og folkehelseloven skal fylkeskommunen veilede og understøtte kommunene. Vi har derfor valgt å se på hele aldersspennet fra barn til unge voksne, som er relevant for kommuner og fylkeskommunen. Heftet er først og fremst et statistikkhefte, som omhandler kvantifiserbare størrelser, for å gi kunnskap om status og utvikling som kan være grunnlag for drøfting av utfordringer, strategier og tiltak. Hva vi har statistikk om begrenser temavalg. Heftet er skrevet i samarbeid med KORUS-Øst (Kompetansesenter rus region øst). I heftet har Korus-Øst vært gjesteskribent med ansvar for kapittel 6 om ungdommens helse. Heftet er for øvrig utarbeidet i et samarbeid mellom avdelingene i fylkesadministrasjonen. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Stein-Owe Hansen Vedlegg 1 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Vedlegg som ikke følger notatet 82

83 AKERSHUSSTATISTIKK NR UNG I AKERSHUS 83

84 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Fet Lørenskog Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ski Ås Vestfold Vestby Østfold 84

85 Forord Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus, er et temahefte i serien Akershusstatistikk. I dette heftet er statistikk om barn og unges levekår, helse og liv i Akershus tema. Heftet har 11 kapitler, og spenner dermed over et bredt spekter av statistikk om barn og ungdom. Under behandlingen av sak 51/15 Inntektsrammer og strategier for årsbudsjett 2016 og ØP , ble det i FT-møte fremmet mange verbalforslag. Under området «Kultur, frivillighet og folkehelse» ble det blant annet fattet vedtak om: 9. «Rusforbruket blant ungdommene i Akershus er større enn landsgjennomsnittet, og det bør derfor utarbeides en egen rusforebyggende plan». Under behandlingen av sak 92/15 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan , ble det i FT-møte under området kultur, frivillighet og folkehelse fattet vedtak om: 6. «Det bes om en sak om utviklingen av en egen ungdomshelsestrategi, blant annet med fokus på seksuell helse». I FT-sak 204/16 (saksnr. 2016/86-1) med notat av «om rus og seksuell helse» ble det gitt et svar et svar på verbal vedtakene. Fylkestinget ble samtidig varslet om at fylkesrådmannen ønsket å utarbeide et eget temahefte om barn og ungdom i Akershus innen serien Akershusstatistikk. Dette heftet foreligger her! Barn i alderen 0 15 år og ungdom i alderen år er henholdsvis for kommunene og fylkeskommunene de primære målgruppene i befolkningen. Fylkesrådmannen har derfor vurdert det som viktig å få mer kunnskap om barn og ungdom i Akershus til støtte for arbeidet med både egne oppgaver og som støtte til kommunenes plan- og folkehelsearbeid. Målgruppen for heftet er fylkespolitikere, egen administrasjon, kommuner og frivillige organisasjoner i Akershus. Heftet er skrevet i samarbeid med KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst). I heftet har KoRus-Øst vært gjesteskribent med ansvar for kapittel 6 om relasjoner, psykisk helse og rus. Heftet er for øvrig utarbeidet i et samarbeid med fagavdelingene i fylkesadministrasjonen. Vi tar gjerne imot spørsmål, tilbakemeldinger, og forslag til forbedringer og ønsker om nye temahefter framover. Innspill kan sendes til analysestab@afk.no. Heftet er tilgjengelig for nedlastning på Oslo den 6. november 2017 Tron Ole Bamrud fylkesrådmann 85

86 Innholdsfortegnelse Forord 1 1. Demografi Befolkningsutvikling Befolkningsprognoser Personer med innvandrerbakgrunn Flytting Husholdninger Lavinntekt og ulikhet Lavinntekt blant barn og unge Kjennetegn ved barn i lavinntektsfamilier Sårbarhet for lavinntekt Inntektsulikhet Ungdommers egen opplevelse av familiens økonomiske situasjon Barnevern Fra barnehage til videregående Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Høyere utdanning og framtidstro Høyere utdanning Ungdommenes vurdering av egne framtidsutsikter Ungdom som ikke er under utdanning Ungdom uten videregående skolegang Sysselsetting blant unge Relasjoner, psykisk helse og rus Relasjoner til foreldrene Relasjoner til venner Psykisk helse Rus Tannhelse 63 86

87 8. Fysisk aktivitet og kosthold Barns aktivitetsvaner i hverdagen Aktivitetsvaner blant ungdom Aktivitetsnivå og anbefalinger Kosthold blant barn og unge Mobbing, vold og lovbrudd Mobbing Lovbrudd og ofre blant ungdom og unge voksne Kulturtilbud, fritid og deltakelse Barn og unges bruk av offentlige kulturtilbud Kommunale kulturtilbud i Akershus Barn og unges fritid generelt Deltakelse i barne- og ungdomsforeninger Barn og unges bruk og opplevelse av nærmiljøet Reisevaner, skolevei, skyss, ulykker Barn og unges reisevaner år Skolevei og skole- og studiereiser Nærmere om skoleskyss i Akershus Trafikkulykker 103 Referanser Figurliste Tabelliste Om Ungdata-undersøkelsene

88 88

89 1. Demografi 1.1. Befolkningsutvikling 1. januar 2017 bodde det personer mellom 0 og 34 år i Akershus. Figur 1.1 viser at antall bosatte i denne gruppen har økt fra i 1986 til dagens nivå. Befolkningen som helhet har steget mer, slik at andelen 0-34 åringer i befolkningen har sunket fra 52,0 prosent til 43,4 prosent. For personer mellom 0 og 19 år har andelen sunket fra 28,8 til 26,1. Andelen personer mellom 20 til og med 34 år har falt fra 23,2 til 17,3 prosent. Figur 1.1: Utvikling i antall personer 0-34 år fra og aldersgruppens andel av befolkningen, Akershus Kilde: SSB tabell Tabell 1.1 viser den historiske utviklingen de siste 15 årene. I denne perioden har det blitt flere bosatte i alderen 0 til 34 år i Akershus, en vekst på 17,3 prosent. Den største veksten finner vi i aldersgruppen år på Romerike (over 50 prosent vekst). I perioden 2002 til 2017 har befolkningsveksten vært generell høy og andelen som er i alderen 0-34 år har sunket selv om antallet har økt. Dette gjelder for alle delregioner. Etter alder har andelen i aldergruppene år og år økt, men andelen åringer i er omtrent like stor som den var i For de andre aldersgruppene har andelene sunket. 89

90 Tabell 1.1: Historisk befolkningsutvikling , aldersgrupper og delregioner i Akershus Antall Vekst Andel av befolkning Endring i andel av befolkning Antall Prosent Asker og Bærum ,3 8,6 7,6-1,0 Follo ,7 8,4 7,2-1,2 0-5 år Nedre Romerike ,2 8,4 7,2-1,2 Øvre Romerike ,9 8,3 7,3-1,0 Akershus ,7 8,5 7,3-1,1 Asker og Bærum ,6 10,7 9,8-0,9 Follo ,4 11,1 9,8-1, år Nedre Romerike ,2 10,0 9,3-0,7 Øvre Romerike ,4 9,9 9,4-0,5 Akershus ,1 10,5 9,6-0,9 Asker og Bærum ,6 4,0 3,9 0,0 Follo ,7 4,2 3,9-0, år Nedre Romerike ,8 3,7 3,9 0,2 Øvre Romerike ,2 3,8 3,9 0,0 Akershus ,6 3,9 3,9 0,0 Asker og Bærum ,1 3,4 4,0 0,6 Follo ,8 3,6 3,9 0, år Nedre Romerike ,0 3,3 3,9 0,6 Øvre Romerike ,7 3,4 3,9 0,5 Akershus ,0 3,4 3,9 0,5 Asker og Bærum ,5 6,6 6,8 0,2 Follo ,4 6,6 7,1 0, år Nedre Romerike ,7 6,6 7,0 0,4 Øvre Romerike ,7 6,7 6,8 0,2 Akershus ,0 6,6 6,9 0,3 Asker og Bærum ,4 12,7 10,9-1,8 Follo ,9 13,4 10,8-2, år Nedre Romerike ,7 15,2 12,3-2,9 Øvre Romerike ,5 14,9 13,1-1,8 Akershus ,8 13,9 11,6-2,3 Asker og Bærum ,1 46,0 43,0-3,0 Follo ,6 47,3 42,8-4, Nedre Romerike ,1 47,3 43,7-3,6 Øvre Romerike ,6 47,1 44,4-2,7 Akershus ,3 46,8 43,4-3,5 Kilde: SSB statistikktabell Befolkningsprognoser Akershus fylkeskommune publiserte befolkningsprognoser i oktober I disse prognosene legges det til grunn av det vil bli en sterk befolkningsvekst i fylket, hovedsakelig på grunn av rekordhøy boligbygging og derfor høy innflytting fra andre fylker og fra utlandet. Antall personer i aldersgruppen 0-34 år er antatt å øke med personer fram mot 2031, fra til personer (se tabell). Det er en vekst på 24,0 prosent. Befolkningen totalt sett er forventet å øke noe mer enn dette, slik at andelen av befolkningen som er i denne gruppen vil synke med 1,79 prosentpoeng fra 2016 til 2031 (fra 43,49 til 41,70). For de fleste aldergrupper mellom 0-34 år er det Nedre og Øvre Romerike som vil få størst vekst. På grunn av den generelle befolkningsveksten vil likevel andelen av befolkningen som tilhører disse aldersgruppene gå ned. Unntakene er personer mellom 25 og 34 år i Follo og 90

91 Øvre Romerike, hvor andelen vil øke litt. Tabell 1.2: Befolkningsutvikling og prognosetall , aldersgrupper og delregioner i Akershus Antall Vekst Andel av befolkning Endring i andel av befolkning Antall Prosent Asker og Bærum ,6 7,73 7,57-0,16 Follo ,6 7,34 7,23-0, år Nedre Romerike ,6 7,41 7,24-0,17 Øvre Romerike ,4 7,43 7,17-0,26 Akershus ,4 7,49 7,32-0,17 Asker og Bærum ,8 9,76 9,48-0,28 Follo ,0 9,80 9,22-0, år Nedre Romerike ,7 9,31 8,97-0,34 Øvre Romerike ,9 9,42 8,50-0,92 Akershus ,8 9,58 9,10-0,48 Asker og Bærum ,6 3,93 3,91-0,02 Follo ,3 4,00 3,77-0, år Nedre Romerike ,7 3,82 3,74-0,08 Øvre Romerike ,0 3,92 3,43-0,49 Akershus ,7 3,91 3,74-0,17 Asker og Bærum ,4 4,08 3,79-0,29 Follo ,3 3,96 3,68-0, år Nedre Romerike ,1 3,97 3,57-0,40 Øvre Romerike ,4 3,84 3,42-0,42 Akershus ,0 3,98 3,63-0,35 Asker og Bærum ,6 6,90 6,30-0,60 Follo ,4 7,16 6,37-0, år Nedre Romerike ,6 7,09 6,52-0,57 Øvre Romerike ,3 6,95 6,50-0,45 Akershus ,1 7,03 6,42-0,61 Asker og Bærum ,7 10,83 10,60-0,23 Follo ,0 10,68 10,81 0, år Nedre Romerike ,2 12,16 12,04-0,12 Øvre Romerike ,0 12,76 12,94 0,18 Akershus ,2 11,51 11,49-0,02 Asker og Bærum ,8 43,22 41,65-1,57 Follo ,0 42,93 41,08-1, år Nedre Romerike ,4 43,75 42,08-1,67 Øvre Romerike ,9 44,32 41,95-2,37 Akershus ,0 43,49 41,70-1,79 Kilde: Akershus fylkeskommune 1.3. Personer med innvandrerbakgrunn Tabell 1.3 viser andelen personer med innvandrerbakgrunn i ulike aldersgrupper, samt hvorvidt disse har bakgrunn fra Europa (unntatt Tyrkia) eller resten av verden. Personer med innvandrerbakgrunn omfatter personer som er født utenfor Norge og som har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre (inkluderer ikke adoptivbarn) samt personer som er født i Norge og som har to innvandrerforeldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. 18,8 prosent av befolkningen mellom 0 og 9 år har innvandrerbakgrunn (8,8 prosent fra Europa og 10,0 prosent fra land utenfor Europa). Tilsvarende tall for personer i alderen

92 år er 14,9 prosent (5,2 prosent og 9,7 prosent), mens 25,2 prosent av åringene har innvandrerbakgrunn (11,7 prosent fra Europa og 13,5 prosent fra land utenfor Europa). Nedre Romerike har høyest andel personer med innvandrerbakgrunn blant delregionene, uansett hvilken aldersgruppe man ser på. Blant åringer er det Lørenskog som har høyest andel med innvandrerbakgrunn (35,9 prosent), men for de andre aldersgruppene er andelen høyest i Skedsmo (25,5 prosent blant åringene og 27,2 blant 0-9-åringene). Hvis man skiller mellom bakgrunn fra Europa og resten av verden blir mønsteret noe mer sammensatt, og det er særlig personer med bakgrunn utenfor Europa som gjør at Lørenskog, Skedsmo, Rælingen og Ullensaker har høy andel samlet sett. Tabell 1.3: Personer med innvandrerbakgrunn, etter landbakgrunn og alder, Akershus per år år år Resten av Resten av Resten av Europa* verden Europa* verden Europa* verden Bærum 9,1 10,0 5,4 8,5 11,8 14,6 Asker 9,7 10,1 5,1 7,9 12,2 13,4 Asker og Bærum 9,3 10,1 5,3 8,3 11,9 14,2 Vestby 7,8 6,4 4,4 7,1 11,4 11,4 Ski 8,4 9,5 5,6 8,7 10,3 12,0 Ås 9,2 10,8 6,9 8,0 14,7 15,0 Frogn 6,4 4,9 2,9 4,6 7,8 6,8 Nesodden 7,4 3,4 4,7 4,0 9,3 6,8 Oppegård 5,5 7,2 3,1 7,6 7,9 12,4 Enebakk 7,1 7,5 6,1 7,1 12,9 7,8 Follo 7,4 7,4 4,7 6,9 10,6 11,1 Aurskog-Høland 11,0 4,2 6,8 4,3 11,6 5,2 Sørum 9,7 7,7 5,5 7,4 13,5 8,6 Fet 11,2 7,0 5,5 6,0 14,3 8,8 Rælingen 8,5 13,4 5,4 16,7 10,7 18,2 Lørenskog 8,6 18,0 5,9 19,1 12,4 23,5 Skedsmo 8,1 19,1 4,5 21,0 11,1 20,7 Nittedal 6,1 7,0 3,8 8,5 9,2 11,7 Nedre Romerike 8,6 13,2 5,2 14,6 11,6 16,8 Gjerdrum 10,5 3,9 5,5 3,7 14,8 4,4 Ullensaker 10,5 11,9 7,5 11,0 16,8 13,6 Nes 9,2 3,9 4,6 5,5 9,6 5,2 Eidsvoll 9,1 5,8 6,1 7,1 8,2 8,0 Nannestad 11,5 8,3 5,0 8,1 14,6 11,2 Hurdal 6,4 2,8 3,4 3,7 6,8 2,9 Øvre Romerike 9,9 7,8 6,0 7,9 12,7 9,5 Akershus 8,8 10,0 5,2 9,7 11,7 13,5 Kilde: SSB/PANDA. Tall for er nyeste tilgjengelige årgang. * Tyrkia er ikke inkludert. 92

93 Barn (0-17 år) etter innvandringskategori Tabell 1.4. viser flere innvandrerkategorier. Men gruppene; utenlandsfødte med en norskfødt forelder, norskfødt med en utenlandsfødt forelder, og utenlandsfødte med to norskfødte foreldre inngår ikke i den vanlige bruken og definisjonen av personer med innvandrerbakgrunn. Tabellen viser at 64,4 prosent av personer under 18 år i Akershus er født i Norge av to norskfødte foreldre, 6,0 prosent er innvandrere og 12,2 prosent er norskfødt med to innvandrerforeldre. 15,5 prosent er norskfødte med en utenlandsfødt forelder. 1,0 prosent er født i utlandet, men har to norskfødte foreldre. Andelene varierer mye fra kommune til kommune. Tabell 1.4: Barn 0-17 år, etter innvandringskategori, Akershus per Født i Norge med to norskfødte foreldre * Inkluderer utenlandsadopterte Kilde SSB Norskfødte med innvandrerforeldre Utenlandsfødte med én norskfødt forelder Norskfødte med én utenlandsfødt forelder Utenlandsfødte med to norskfødte foreldre* Innvandrere Bærum 63,3 6,4 11,1 1,6 16,0 1,6 Asker 62,3 6,8 11,0 1,9 16,5 1,5 Asker og Bærum 63,0 6,5 11,1 1,7 16,2 1,6 Vestby 67,9 4,6 9,5 1,6 15,5 0,9 Ski 64,2 6,2 12,2 1,1 15,6 0,8 Ås 63,3 5,7 12,7 1,1 16,3 1,0 Frogn 71,5 4,2 5,7 1,9 14,9 1,8 Nesodden 66,7 5,0 5,8 2,3 18,8 1,5 Oppegård 68,7 4,1 7,7 1,1 17,1 1,3 Enebakk 69,3 5,4 9,6 0,8 14,2 0,7 Follo 66,9 5,1 9,3 1,4 16,2 1,1 Aurskog-Høland 75,7 7,2 7,5 0,6 8,4 0,5 Sørum 67,6 5,7 11,1 1,2 13,3 1,0 Fet 67,5 5,2 12,1 1,2 13,4 0,6 Rælingen 60,6 5,8 16,9 0,9 15,5 0,4 Lørenskog 56,2 5,8 21,0 1,0 15,3 0,7 Skedsmo 55,5 7,1 21,6 0,9 14,3 0,7 Nittedal 69,6 4,3 9,8 1,1 14,2 0,9 Nedre Romerike 61,9 6,0 16,4 1,0 14,0 0,7 Gjerdrum 74,1 5,8 7,8 1,0 10,2 1,2 Ullensaker 61,4 6,2 15,8 0,9 15,2 0,5 Nes 74,3 5,2 7,6 1,0 11,5 0,4 Eidsvoll 70,6 6,2 9,4 1,0 12,4 0,4 Nannestad 66,1 6,7 11,8 1,2 13,5 0,8 Hurdal 78,1 5,0 3,3 0,8 12,0 0,7 Øvre Romerike 67,9 6,0 11,4 1,0 13,2 0,6 Akershus 64,4 6,0 12,2 1,3 15,1 1,0 Hele landet 70,0 6,7 10,6 1,0 11,0 0,8 93

94 1.4. Flytting Nettoflytting, eller flyttebalanse, er innflytting minus utflytting. Flytting kan deles opp i innenlands flytting og innvandring. Merk at flyttestatistikk ikke handler om bakgrunn, slik at det vil være innvandrere blant de som flytter innenlands, og «ikke-innvandrere» blant de som flytter inn/ut av Norge. Figur 1.2 viser nettoflytting inklusive innvandring til Akershus fordelt på ettårig alder (0-34 år). Nettoflyttingen er klart størst for 1-åringene, og faller deretter kraftig fram mot skolealder. Nettoflyttingen er liten, men positiv, for personer mellom 9 og 18 år. Fra 19 til 22 år er flyttebalansen klart negativ. Nettoflyttingen til Akershus blir positiv igjen fra 25-års alder, og øker kraftig fra 28 år. Figur 1.2: Nettoflytting inkl. innvandring til Akershus, 1-årig alder 0-34 år, gjennomsnitt Kilde PANDA/SSB Figur 1.3 viser innenlands nettoflytting til Akershus fordelt på ettårig alder. Innenlands flytting er høy for 1-åringene (393 personer), men faller for hvert årskull frem til 9 årsalderen (39 personer). For 19-åringene er nettoflyttingen klart negativ (-208) og faller ytterligere for 20- åringene (-381). Nettoflyttingen innenlands holder seg negativ fram til 28 år. Blant åringene ligger nettoflyttingen stabilt på om lag 300 per år per årskull. 94

95 Figur 1.3: Innenlands nettoflytting til Akershus, 1-årig alder 0-34 år, gjennomsnitt Kilde PANDA/SSB Figur 1.4 viser nettoinnvandringen til Akershus fordelt på ettårig alder. Nettoinnvandringen er positiv for alle alderstrinn og har en klart jevnere fordeling mellom årskullene enn tallene for innenlands flytting. Hvis man ser bort fra en liten «topp» for 1-åringene ligger innvandringstallene stabilt fram til ca. 21 år. Nettoinnvandringen øker fra 21 til 25 år og faller igjen fra 30 års alder. Figur 1.4: Nettoinnvandring til Akershus, 1-årig alder 0-34 år, gjennomsnitt Kilde PANDA/SSB 95

96 Tabell 1.5 viser flyttebalanse mellom Akershus og Østfold, Oslo, Buskerud, «resten av Norge» (Norge minus Oslo, Østfold og Buskerud) og Norge samlet. Tabellen viser 5-års aldersgrupper og gjennomsnittet for de siste fem årene ( ). Akershus har klar positiv nettoflytting fra Oslo for barn mellom 0 og 4 år, men flyttebalansen er også positiv for barn mellom 5 og 9 år samt 10 og 14 år. Akershus sin flyttebalanse med Oslo er sterk negativ for ungdom mellom 20 og 24 år og sterk positiv for personer mellom 30 og 34 år. Nettoflyttingen fra andre fylker er liten og negativ for de fleste aldersgrupper. For aldersgruppen og er det positiv flyttebalanse mellom Akershus «resten av Norge». Tabell 1.5: Flyttebalanse for aldersgrupper, , Akershus Resten av Østfold Oslo Buskerud Norge* Hele Norge 0-4 år år år år år år år år *Norge minus Oslo, Østfold og Buskerud Kilde PANDA/SSB 1.5. Husholdninger I 2015 var 5,2 prosent av befolkningen i Akershus aleneboende under 30 år, en liten økning fra Antallet aleneboende under 30 år har imidlertid økt med personer i samme tidsrom. Både andelen og antallet aleneboende under 30 år har sunket betydelig i Oslo i samme periode. For unge par uten barn er både antall og andel i 2015 omtrent det samme som i 2006 i Akershus, mens både antall og andel har økt i Norge samlet og i Oslo. Tabell 1.6: Andel og antall husholdninger med aleneboende under 30 og par uten barn, med eldste person under 30 år, 2006 og 2015 Aleneboende under 30 år Par uten barn, eldste person under 30 år Andel 2006 Andel 2015 Endring i andel ,prosentpoeng Kilde: SSB statistikkbanktabell er nyeste tilgjengelige årgang for denne tabellen. Antall 2015 Endring i antall Akershus 5,0 5,2 0, Oslo 14,7 12,0-2, Norge 7,4 6,9-0, Akershus 1,5 1,4-0, Oslo 2,2 3,2 1, Norge 1,7 2,1 0, Blant husholdninger med barn var ulike typer flerfamiliehusholdninger eneste husholdningstype som økte sin andel av befolkningen i Akershus fra 2006 til Det samme er tilfellet for Norge samlet sett, mens andelen par med barn økte i Oslo i perioden. 96

97 På grunn av den generelle befolkningsveksten var det likevel en økning i antall for de fleste husholdninger i Akershus, med unntak av enslige forsørgere (mor/far med barn) i Asker og Bærum og i Follo. I Norge samlet sett var det en nedgang i antall husholdninger med voksne barn, mens dette ikke var tilfellet i Akershus. Tabell 1.7: Husholdninger med barn, antall og andel 2006 og 2016 Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/Far med små barn (yngste barn 0-5 år) Mor/Far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdning med små barn (yngste barn 0-5 år) Flerfamiliehusholdning med store barn (yngste barn 6-17 år) Andel 2006 SSB statistikkbanktabell 06070, Andeler er beregnet av AFK Andel 2016 Endring i andel , prosentpoeng Antall 2016 Endring , antall Asker og Bærum 13,5 12,5-1, Follo 13,1 11,4-1, Nedre Romerike 12,6 11,3-1, Øvre Romerike 13,0 11,1-1, Oslo 9,3 9,8 0, Norge 10,7 10,0-0, Asker og Bærum 14,7 14,7 0, Follo 15,5 13,8-1, Nedre Romerike 13,8 13,7-0, Øvre Romerike 13,6 13,1-0, Oslo 6,8 7,4 0, Norge 11,9 10,9-1, Asker og Bærum 1,2 1,0-0, Follo 1,4 1,0-0, Nedre Romerike 1,5 1,3-0, Øvre Romerike 1,7 1,5-0, Oslo 1,7 1,3-0, Norge 1,6 1,2-0, Asker og Bærum 4,6 4,0-0, Follo 5,2 4,4-0, Nedre Romerike 4,9 4,2-0, Øvre Romerike 4,7 4,5-0, Oslo 3,6 2,8-0, Norge 4,2 3,6-0, Asker og Bærum 9,0 8,5-0, Follo 9,7 8,6-1, Nedre Romerike 8,8 8,5-0, Øvre Romerike 9,4 7,9-1, Oslo 5,1 4,7-0, Norge 8,8 7,4-1, Asker og Bærum 0,5 0,5 0, Follo 0,6 0,7 0, Nedre Romerike 0,7 0,8 0, Øvre Romerike 0,7 0,9 0, Oslo 0,6 0,7 0, Norge 0,6 0,7 0, Asker og Bærum 0,4 0,5 0, Follo 0,7 0,8 0, Nedre Romerike 0,6 0,8 0, Øvre Romerike 0,6 0,8 0, Oslo 0,4 0,6 0, Norge 0,5 0,7 0,

98 98

99 2. Lavinntekt og ulikhet Når vi snakker om fattigdom i Norge er det ikke absolutt fattigdom, men relativ fattigdom vi er opptatt av. Absolutt fattigdom handler om å ha så lite ressurser tilgjengelig at en mangler tilgang på mat, klær, sted å bo, grunnutdanning og primære helsetjenester. Relativ fattigdom handler om å ikke kunne delta fullt ut i det samfunnet man lever i, og er langt mer relevant for norske forhold. «Fattigdomsproblemet» i Norge kan derfor sies å også være et «ulikhetsproblem», da det handler mye om at de som har minst ikke kan delta på like mye som det er «vanlig» å delta på i samfunnet de er en del av. Stor ulikhet i befolkningen kan ha negative konsekvenser på både samfunnsnivå og individnivå: «Å vokse opp i en familie med lav sosioøkonomisk status kan ha en rekke negative følger for barn og unges psykologiske utvikling, og utviklingsmessige utfordringer i småbarnsalderen kan også danne utgangspunkt for dårligere helse og lavere sosioøkonomisk status i ungdoms- og voksenlivet» (Bøe (2015) side 4). Tabellen under viser hvor mange bøker ungdommene i ungdataundersøkelsen oppgir å ha hjemme hos seg selv. Det er lett å tenke at denne indikatoren har mistet sin forklaringskraft med den økende digitaliseringen av samfunnet, men det er fortsatt stor samvariasjon mellom det ungdommene svarer på dette spørsmålet og ungdommenes sosioøkonomiske bakgrunnsindikatorer. Tilstedeværelsen av bøker i foreldrehjemmet sier derfor fortsatt mye om noen viktige rammevilkår for ungdommenes oppvekst. Det er liten forskjell i hvordan ungdommene på Øvre og Nedre Romerike svarer på dette spørsmålet. På Øvre Romerike oppgir 47,6 prosent at det finnes under 100 bøker hjemme, mens tilvarende andel for Nedre Romerike er 46,8 prosent. I Asker og Bærum er andelen 30,2 prosent, mens den er 38,0 prosent i Follo. Tabell 2.1: Antall bøker i foreldrehjemmet Hvor mange bøker tror du det er hjemme hos dere? En meter bøker tilsvarer omtrent 50 bøker Asker og Øvre Nedre Bærum Follo Romerike Romerike Akershus Ingen 0,8 1,0 1,5 1,5 1,1 Mindre enn 20 5,7 8,3 11,3 11,8 8, ,7 28,8 34,8 33,5 29, ,8 36,4 34,8 34,3 36, ,6 18,2 12,1 13,3 17,3 Mer enn ,4 7,5 5,5 5,7 7,4 Kilde: UngData For mer informasjon om sosioøkonomisk status i befolkningen viser vi til heftet «Akershusstatistikk 2/ Tall og fakta om befolkningen i Akershus». 99

100 2.1. Lavinntekt blant barn og unge «Inntekt etter skatt per forbruksenhet» er et inntektsmål som tar hensyn til at større husholdninger trenger større inntekter enn små for å ha tilsvarende levestandard, samtidig som at store husholdninger har noen stordriftsfordeler 1. I Norge defineres lavinntekt som regel som 60 prosent av den nasjonale medianinntekten etter skatt per forbruksenhet (beregnet med EU-skala) 2, men Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gir tall hvor også den kommunale medianen legges til grunn. I tillegg har Bufdir en grense på 1G i bruttofinanskapital 3 i sitt lavinntektsbegrep. Lavinntekt i Norge måles relativt i forhold til medianinntekten i Norge (SSB) eller i kommunen (Bufdir). Dette innebærer ikke at det alltid vil være familier som klassifiseres som lavinntektshusholdninger. I et samfunn hvor ingen tjener mindre enn 60 prosent av medianen (målt per forbruksenhet), vil det ikke være lavinntektsfamilier. Lavinntektsbegrepet som brukes i Norge i dag handler i stor grad om ulikhet, og mindre om det man tradisjonelt sett legger i begrepet «fattigdom». At husholdninger klassifiseres som lavinntekt betyr kun at inntekten deres (målt som inntekt etter skatt per forbruksenhet) er lavere enn 60 prosent av medianen. Vi vet ingenting om familiens faste kostnader og derfor ikke hvorvidt disse familiene faktisk har en anstrengt økonomi. Noen lavinntektsfamilier har ikke økonomiske vansker, mens enkelte familier som ikke kommer inn under definisjonen kan ha en svært anstrengt økonomi. Her vil blant annet boutgifter spille en stor rolle. Mer om hva lavinntektsgrensene betyr i praksis kan du lese om i «Akershusstatistikk 2/ Tall og fakta om befolkningen i Akershus». Tabell 2.2. viser andel personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Vedvarende lavinntekt er mest utbredt blant personer mellom 18 til 34 år. Tabell 2.2: Andel personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt, Alle aldre 0-17 år år år år 67 år eller eldre Akershus 7,2 7,4 12,7 6,4 4,6 5,5 Oslo 14,1 17,5 18,7 12,4 9,9 8,1 Østfold 11,0 14,1 15,8 9,5 6,5 10,1 Buskerud 9,7 11,6 14,2 8,7 5,7 9,1 Norge 9,3 10,0 14,1 7,8 5,3 9,3 Studenter er utelatt. Kilde: SSB statistikkbanktabell Her benyttes EU-skalaen. Første voksne i husholdningen gis vekt lik 1, andre vekt lik 0,5 og barn under 17 år vekt lik 0,3. Husholdningens samlede inntekt deles deretter på summen av vektene i husholdningen. I en husholdning med to voksne og to barn må husholdningsinntekten (etter skatt) være 2,1 ganger så høy som i en husholdning som består av en enslig for at personene i husholdningene skal ha samme økonomiske velferd (husholdning med en enslig har vekt lik 1, mens en familie på to voksne og to barn har vekt lik 2,1 (1+0,5+0,3+0,3)). 2 SSB beregner lavinntekt på to ulike måter, EU-skala og OECD-skala. Forskjellen mellom disse ligger i vurderingen av stordriftsfordeler i husholdningene. I tillegg oppgir de andeler med lavinntekt på både 50 og 60 prosent av nasjonal median. 3 Bruttofinanskapital er bankinnskudd, aksjefond, aksjer og lignende verdipapirer. 1 G tilsvarte kroner i

101 Tabell 2.3 viser hvor stor andel av barna i Akershus som lever i lavinntektsfamilier, etter SSBs og Bufdir sin definisjon. Tabellen viser årlig lavinntekt, i motsetning til tabell 2.2 som tar utgangspunkt i vedvarende lavinntekt. Vedvarende lavinntekt defineres som gjennomsnittlig inntekt de siste tre år som ligger under 60 prosent av nasjonal medianinntekt i samme periode. I de årlige lavinntektstallene kan det være en del tilfeldig variasjon 4, så i tabellen har vi brukt 3-årig gjennomsnitt. Tabellen viser også endring siste år (2014 til 2015). Det er verdt å merke seg at betingelsen om maksimalt 1 G i bruttofinanskapital hos Bufdir reduserer antall barn i lavinntektsfamilier. En endring fra nasjonal til kommunal median vil øke antall barn for kommuner hvor medianinntekten er høyere enn den nasjonale medianen, og senke antall barn i kommuner med lavere inntektsnivå. Mange kommuner i Akershus har en kommunal median som er høyere enn den nasjonale. I Akershus lever 8,6 prosent av barna i lavinntektshusholdninger, ifølge SSBs definisjon. Brukes i stedet en kommunal median og en begrensning på 1 G i bruttofinanskapital, synker andelen til 7,7 prosent. I Gjerdrum, Asker og Bærum er andel barn i lavinntektsfamilier høyere i Bufdir s definisjon enn i SSBs statistikk, men forskjellene er her ganske små. Størst forskjell er det for kommunene Hurdal, Aurskog-Høland, Ås, Nes og Eidsvoll, hvor andelen synker med 3,1-5,8 prosentpoeng. Hvilke kommuner som har høyest og lavest andel med lavinntekt varier mellom de to måtene å definere lavinntekt på. Bufdir s definisjon gir høyest andel barn i lavinntektsfamilier i Skedsmo (9,3), Ullensaker (8,7), Lørenskog og Asker (begge 8,3). I SSBs lavinntektsstatistikk er det Hurdal (12,8), Aurskog-Høland (12,1) og Skedsmo (11,4) som har høyest andel. Lavest andel barn i lavinnntektsfamilier etter Bufdir s definisjon finner vi i Ås og Fet (5,6 og 5,9 prosent), mens det er Gjerdrum og Oppegård som kommer best ut etter SSBs definisjon (med hhv 6,3 og 6,8 prosent). 4 I 2015 ble det tatt ut uvanlig mye utbytte fra bedrifter i forkant av at skatt på utbytte ble hevet fra Dette vil sannsynligvis ha effekt på alle inntektsstatistikker for

102 Tabell 2.3: Personer under 18 år som lever i lavinntektshusholdninger og endring siste år Andel barn i husholdninger med lavinntekt, Endring i andel gjennomsnitt (prosentpoeng) Kommunal Kommunal median* Nasjonal median median Nasjonal median Asker 8,3 8,2 0,2 0,0 Bærum 7,5 7,1 0,1 0,1 Vestby 7,6 8,5 0,0 0,2 Ski 6,9 7,6 1,3 1,3 Ås 5,6 9,7 1,4 0,9 Frogn 7,1 8,3 0,1-0,2 Nesodden 7,3 9,1-0,1-0,2 Oppegård 6,7 6,8 0,4 0,9 Enebakk 6,3 7,9-0,1 0,3 Aurskog-Høland 7,4 12,1-0,8-0,2 Sørum 6,4 7,9 0,2 0,4 Fet 5,9 6,9 0,4 0,8 Rælingen 6,4 7,7 0,3 0,7 Lørenskog 8,3 9,7-0,1-0,4 Skedsmo 9,3 11,4 0,6 1,0 Nittedal 6,1 6,8 0,0-0,4 Gjerdrum 7,3 6,3 0,2-0,1 Ullensaker 8,7 10,8-0,2 0,3 Nes 6,3 9,4-0,6-0,2 Eidsvoll 7,4 10,5 0,2 0,1 Nannestad 7,8 9,3 1,1 1,7 Hurdal 7,0 12,8 0,1-0,5 Akershus 7,7 8,6 0,3 0,2 Oslo 13,0 18,3 0,0 0,0 Østfold 9,8 15,2 0,2 5,4 Buskerud 9,4 13,0 0,0 0,6 Norge 8,2 11,5 0,2 0,4 *Disse tallene er hentet fra Bufdir. I tillegg til å ta hensyn til kommunal median har de satt en grense på 1G i brutto finanskapital. Studenthusholdninger er utelatt. Kilde: SSB statistikkbanktabell og Bufdir 2.2. Kjennetegn ved barn i lavinntektsfamilier Barn med innvandrerbakgrunn, og særlig barn fra Øst-Europa, Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oseania 5, er overrepresentert blant barn i husholdninger med lav inntekt 6. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør 52,7 prosent av alle barn i lavinntektsfamilier i Norge. Tabell 2.4 viser fordelingen av barn i lavinntektsfamilier etter landbakgrunn (grov inndeling) i Selv om barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert også i Akershus, utgjør barn med norsk bakgrunn den klart største gruppen lavinntektsbarn i fylket vårt. Innvandring i seg selv ikke er årsaken til at disse barna vokser opp i familier med lav inntekt. Foreldre med innvandringsbakgrunn har ofte lavt utdanningsnivå, noe som gjør det vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet i Norge. Svak yrkestilknytning kan også ha sammenheng med at foreldrene ikke behersker norsk godt nok. Det er også ofte flere å forsørge i husholdningen på grunn av store familier (Fløtten 2009: 58-68). 5 Uten Australia og New Zealand 6 I denne statistikken brukes en litt annen definisjon av innvandrerbakgrunn enn i annen statistikk. Her ser man på hovedinntektstaker i familien (den som tjener mest) og hvilken landbakgrunn denne har. Barn av en nordmann og en svenske vil ikke omfattes av den tradisjonelle måten å definere innvandrerbakgrunn på. Hvis det er svensken i denne familien som tjener mest vil barna likevel regnes som «med innvandrerbakgrunn» i denne statistikken. 102

103 Tabell 2.4: Barn i lavinntektsfamilier, etter innvandrerkategori, 2015 Studenthusholdninger er utelatt. Kilde: Bufdir Europa utenfor EU/EFTA, Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oseania* EU/EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand Norge Asker 24,8 13,1 62,1 Bærum 22,0 9,6 68,4 Vestby 26,4 12,0 61,6 Ski 27,5 6,6 65,9 Ås 22,3 16,0 61,7 Frogn 31,0 16,1 52,9 Nesodden 24,6 13,4 62,0 Oppegård 32,9 10,4 56,7 Enebakk 23,4 15,4 61,2 Aurskog-Høland 41,7 17,9 40,4 Sørum 21,8 14,5 63,7 Fet 24,8 12,3 62,9 Rælingen 17,1 11,2 71,7 Lørenskog 17,7 14,2 68,1 Skedsmo 23,5 16,4 60,1 Nittedal 22,4 7,4 70,2 Gjerdrum * 18,1 * Ullensaker 22,4 15,7 61,9 Nes 25,2 14,7 60,1 Eidsvoll 23,7 22,5 53,8 Nannestad 30,3 15,1 54,6 Hurdal * 28,2 * Akershus 23,3 13,0 63,7 Oslo 33,2 15,2 51,6 Norge 35,8 16,9 47,3 Østfold 42,3 20,8 36,9 Buskerud 34,9 18,8 46,3 Det er andre enkelte omstendigheter som også gjør familier mer utsatt for lavinntekt. 38,3 prosent av barna i lavinntektshusholdningene i Akershus tilhører husholdninger med en enslig forsørger, og 57,9 prosent bor i husholdninger hvor hovedforsørgeren har lav utdanning. 54,6 prosent av lavinntektsbarna bor i husholdninger som har over halvparten av sine inntekter som offentlige overføringer, mens 49,3 prosent kommer fra husholdninger uten yrkestilknyttede voksne. Tabell 2.5: Sosioøkonomiske kjennetegn for barnefamilier med lavinntekt, 2015 Enslig forsørger Studenthusholdninger er utelatt Kilde: Bufdir Lav utdanning hovedforsørger Mer enn 50% av inntekt fra offentlige overføringer Uten yrkestilknyttede voksne Akershus 38,3 57,9 54,6 49,3 Oslo 34,7 64,8 62,8 57,5 Østfold 37,9 61,9 65,8 57,9 Buskerud 37,4 62,5 57,4 53,2 Norge 38,1 60,3 59,7 55,3 103

104 2.3. Sårbarhet for lavinntekt Tabellen under viser hvor stor andel av barna i Akershus som bor i husholdninger som kjennetegnes av omstendigheter vi vet øker risikoen for lavinntekt. Alle disse barna lever ikke i lavinntektsfamilier i dag, men er i en situasjon som gjør dem sårbare for lavinntektsstatus. Tabell 2.6: Omfanget av sårbarhetsfaktorer for lavinntekt Studenthusholdninger er utelatt Kilde: Bufdir 2015 Andel barn i Andel barn i familier med enslig familier som forsørger mottar sosialhjelp Andel barn i familier uten yrkestilknyttede Gjennomsnitt Andel barn i familier med minst en uføretrygdet Andel barn i familier som mottar mer enn halvparten av inntekten gjennom offentlige overføringer. Asker 12,9 3,6 4,7 7,4 2,5 Bærum 11,5 3,6 4,6 7,0 2,3 Vestby 14,7 4,1 5,4 11,9 4,0 Ski 14,7 5,2 5,6 13,1 4,4 Ås 8,7 3,5 5,6 11,7 3,9 Frogn 15,5 2,5 5,8 12,2 4,1 Nesodden 13,8 3,5 6,7 12,5 4,2 Oppegård 12,0 3,4 5,0 7,7 2,6 Enebakk 13,2 4,5 5,5 18,3 10,0 Aurskog-Høland 15,0 6,5 6,9 15,3 5,1 Sørum 12,1 3,6 4,5 12,2 4,1 Fet 11,7 2,5 4,1 13,7 7,6 Rælingen 14,4 5,1 5,4 14,0 8,8 Lørenskog 14,2 4,7 6,1 13,9 9,3 Skedsmo 15,1 6,2 8,3 15,6 11,7 Nittedal 14,1 3,7 4,6 12,9 6,9 Gjerdrum 13,1 2,8 4,4 11,9 6,8 Ullensaker 15,6 5,3 6,8 13,0 11,0 Nes (Ake.) 13,8 3,7 6,6 19,4 10,3 Eidsvoll 16,5 5,8 7,1 18,9 11,7 Nannestad 15,2 4,1 6,2 12,7 10,0 Hurdal 17,7 6,3 8,4 25,5 14,0 Akershus 13,4 4,3 5,7 11,8 8,7 Oslo 15,5 8,4 12,0 12,9 16,0 Østfold 17,0 8,3 11,3 27,8 17,0 Buskerud 15,5 6,4 8,6 14,7 12,0 Norge 14,3 6,0 8,1 17,4 11,3 13,4 prosent av barna i Akershus inngår i husholdninger med en enslig forsørger. Andelen er høyest i Hurdal (7,7) og lavest i Ås (8,7). Til sammenligning gjelder dette 14,3 prosent av alle barn i Norge. I Akershus bor 4,3 prosent av barna i husholdninger som har mottatt sosialhjelp siste år, mot 6,0 i Norge samlet sett. Den høyeste andelen finner vi i Aurskog-Høland, Hurdal og Skedsmo, mens Fet og Gjerdrum har lavest andel. 5,7 prosent av barna i Akershus bor i husholdninger uten yrkestilknyttede personer, mot 8,1 i Norge samlet sett. Høyest andel finner vi i Skedsmo og Eidsvoll, mens Fet og Gjerdrum også her har lavest andel. 11,8 prosent av barna i Akershus bor i husholdninger hvor minst en person mottar uføretrygd (17,4 i Norge). Høyest andel finner vi i Hurdal, Eidsvoll, Nes og Enebakk, mens Asker, Bærum og Oppegård har lavest andel. 8,7 prosent av barna i Akershus bor i husholdninger som mottar mer enn halvparten av inntekten gjennom offentlige overføringen. Tilsvarende tall for Norge er 11,3 prosent. Høyest andel i fylket finner vi i Hurdal, Skedsmo og Eidsvoll, mens Asker og Bærum har lavest andel. 104

105 2.4. Inntektsulikhet I «Akershusstatistikk 2/ Tall og fakta om befolkningen i Akershus» har vi en grundig gjennomgang av inntektsulikhet i fylket. En av måtene å belyse inntektsulikhet på er å bruke desilfordelingen av inntekt etter skatt per forbruksenhet. Desilfordeling innebærer at man deler inn befolkningen i ti like store grupper, etter stigende inntekt per forbruksenhet. Desil 1 (P10) er inntektsbeløpet som skiller ut de 10 prosentene med lavest inntekt. Desil 2 (P20) blir inntektsbeløpet som skiller ut de 20 prosentene med lavest inntekt osv. Desil 5 (P50) er det samme som medianinntekten, da 50 prosent tjener mer og 50 prosent tjener mindre. Ved å studere avstanden mellom desilene og de ulike desilenes utvikling over tid, får vi et mer nyansert bilde av ulikhet enn ved enkle ulikhetsmål. Tallene som presenteres her er spesialbestilt fra SSB til dette formålet. I tabell 2.7 er medianinntekten til par med barn 6-17 år i Akershus satt lik 100, for å enklere kunne sammenligne det relative forholdet mellom husholdningstyper og desiler. Det er en generell trend at husholdninger i Asker og Bærum har høyere inntekt etter skatt per forbruksenhet enn i de andre delregionene. Unntaket er enslige forsørgere med små barn (mor/far med barn 0-5 år). De laveste inntektene finner vi generelt på Øvre Romerike, og familier i Follo har som regel noe høyere inntekter enn på Nedre Romerike. Tabellen viser videre at det er stor forskjell i økonomisk velferd mellom P10 og P90. Inntektsulikheten er tydeligst i Asker og Bærum. Inntekten som skiller ut de ti prosent enslige forsørgerne med små barn i Asker og Bærum (P10) er bare 28 prosent av medianinntekten (P50) til par med store barn i Akershus samlet sett. Inntekten som skiller ut de 10 prosentene med høyest inntekt i Asker og Bærum (P90) for par med store barn i, er over dobbelt så høy som medianinntekten i Akershus for samme gruppe. Tabell 2.7: P10, P50 og P90 for husholdningstyper med barn i Akershus, 2015, indeksert: par med barn 6-17 år i Akershus=100 Asker og Nedre Øvre Akershus Bærum Follo Romerike Romerike P10 (beløpet som skiller ut de 10 prosentene med lavest inntekt) P50 (medianinntekt, 50 prosent tjener mer, 50 prosent tjener mindre) P90 (beløpet som skiller ut de 10 prosentene med høyest inntekt) Par med barn 0-5 år 53,8 57,0 53,6 52,3 51,8 Par med barn 6-17 år 64,0 69,9 65,2 61,7 60,4 Mor/far med barn 0-5 år 32,9 28,9 33,7 34,6 33,3 Mor/far med barn 6-17 år 44,6 45,0 44,3 45,0 44,1 Par med barn 0-5 år 89,8 102,2 88,6 86,8 80,7 Par med barn 6-17 år 100,0 116,6 98,5 94,9 89,4 Mor/far med barn 0-5 år 57,1 59,0 57,9 57,0 54,7 Mor/far med barn 6-17 år 69,7 74,3 69,6 68,8 65,9 Par med barn 0-5 år 137,3 162,9 127,7 123,4 113,4 Par med barn 6-17 år 164,7 211,6 151,0 143,6 131,1 Mor/far med barn 0-5 år 85,4 98,9 82,7 81,4 79,7 Mor/far med barn 6-17 år 111,8 129,9 108,1 104,5 97,7 Kilde: SSB spesialbestilt statistikk. Indeksering gjort av AFK Tabell 2.8. viser endring i inntekt for P10, P50 (median) og P90 for ulike husholdningstyper med barn i Akershus fra 2005 til Den generelle prisveksten (KPI) i perioden var 21,5 prosent. P10 for enslige forsørgere med små barn har hatt den svakeste veksten. P10 for enslige forsørgere med små barn i Asker og Bærum har kun økt med 4,4 prosent i denne perioden. Den høyeste veksten i perioden finner vi blant par med barn 6-17 (median) og enslige forsørgere med barn 6-17 år (P90). 105

106 Tabell 2.8: Endring i P10, P50 og P90 fra P10 (beløpet som skiller ut de 10 prosentene med lavest inntekt) P50 (medianinntekt, 50 prosent tjener mer, 50 prosent tjener mindre) P90 (beløpet som skiller ut de 10 prosentene med høyest inntekt) Kilde: SSB spesialbestilt statistikk Akershus Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Par med barn 0-5 år 34,5 34,1 36,0 33,2 36,4 Par med barn 6-17 år 45,9 50,9 49,6 42,1 44,0 Mor/far med barn 0-5 år 18,0 4,4 37,4 22,4 11,4 Mor/far med barn 6-17 år 32,9 32,8 36,3 30,7 35,1 Par med barn 0-5 år 44,4 46,2 44,9 45,7 41,8 Par med barn 6-17 år 53,6 58,3 54,2 51,9 50,2 Mor/far med barn 0-5 år 34,4 34,5 38,6 35,7 30,0 Mor/far med barn 6-17 år 42,3 44,7 45,4 41,5 38,8 Par med barn 0-5 år 41,9 37,2 43,2 43,9 42,7 Par med barn 6-17 år 51,2 52,4 49,6 52,1 54,0 Mor/far med barn 0-5 år 39,2 46,2 39,4 36,2 37,4 Mor/far med barn 6-17 år 53,5 54,1 55,5 52,0 45, Ungdommers egen opplevelse av familiens økonomiske situasjon Tabell 2.9. viser hvordan ungdommene selv svarte på spørsmålet om familien deres har hatt god eller dårlig råd/økonomi de siste to årene. For Akershus samlet svarte 4,7 prosent at de har hatt dårlig råd hele tiden, eller stort sett hatt dårlig råd. Andelen er høyest på Nedre Romerike (6,1 prosent) og Follo (5,1 prosent). Andelen var lavest i Asker og Bærum (3,6 prosent), mens ungdommene på Nedre Romerike svarte ganske likt med fylket samlet sett (4,9 prosent). 79,4 prosent av ungdommene i Akershus opplevde at familien hadde stort sett god råd, eller hatt god økonomi hele perioden. Andelen er høyest i Asker og Bærum (83,9 prosent) og lavest på Øvre Romerike (76,1 prosent). Follo og Nedre Romerike ligger også under andelen i Akershus samlet sett (76,7 og 76,1 prosent). Med andre ord opplever et stort flertall av ungdommene at familien deres stort sett eller alltid har god råd. Andelen som mener familien verken har god eller dårlig råd er lavest i Asker og Bærum, mens det er lite som skiller de tre andre delregionene. Opplevelsen av å ha dårlig råd rammer kun et lite mindretall av ungdommene i denne undersøkelsen. Tabell 2.9: Ungdommenes opplevelse av familiens økonomi. Har familien din hatt god eller dårlig råd/økonomi de siste to årene? Asker og Øvre Nedre Bærum Follo Romerike Romerike Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Akershus Vi har hatt god råd hele tiden 54,1 42,3 42,1 44,0 47,0 Vi har stort sett hatt god råd 29,8 34,5 34,0 33,3 32,4 Vi har verken hatt god råd eller dårlig råd 12,5 18,0 17,8 17,7 15,9 Vi har stort sett hatt dårlig råd 2,7 4,1 4,7 3,6 3,5 Vi har hatt dårlig råd hele tiden 0,9 1,2 1,4 1,4 1,2 106

107 2.6. Barnevern Primæroppgaven til barnevernet i Norge er å sikre barn og unges oppvekstsvilkår. Barnevernet har en rekke tiltak de kan sette inn ved behov, og de fleste tiltakene er frivillige. Tabell 2.10 viser at de vanligste tiltakene i barnevernet retter seg mot å styrke barns utvikling, og at ulike typer økonomisk hjelp er blant de vanligste tiltakene (støtte til barnehage, SFO/Aktivitetsskole, fritidsaktiviteter og økonomisk hjelp for øvrig). Tiltak for å styrke foreldreferdigheter er nest vanligste tiltaksgruppe. Tabell 2.10: Barnevernstiltak i løpet av året, og per 31.desember per 1000 innbygger 0-17 år, 2016 Barnevernstiltak i løpet av året Barnevernstiltak per 31. desember per år Akershus Oslo Akershus Oslo Alle tiltak ,0 64,1 Institusjon ,8 1,1 Fosterhjem ,8 6,4 Tiltak for å styrke foreldreferdigheter ,1 18,2 Vedtak om råd og rettledning ,7 10,7 Tiltak for å styrke barnets utvikling ,5 24,2 Barnehage ,3 1,8 SFO/Aktivitetsskole ,7 2,3 Fritidsaktiviteter ,0 1,4 Økonomisk hjelp for øvrig ,1 7,6 Besøkshjem/avlastingstiltak ,4 3,5 Støttekontakt ,7 1,8 Tilsyn og kontroll ,2 4,7 Frivillig tilsyn i hjemmet ,3 0,4 Pålagt tilsyn i hjemmet ,3 0,4 Tilsyn under samvær ,5 1,9 Ruskontroll ,8 1,5 Nettverksarbeid/samarbeid med andre tjenester ,3 8,4 Undersøkelse og behandling fra andre tjenester ,4 0,5 Bosted ,1 0,7 Barn kan ha flere tiltak, så antall tiltak er ikke lik antall barn som mottar tiltak. Kilde: SSB statistikkbanktabell Tabell 2.11 viser andel barn med undersøkelse og andel barn med barnevernstiltak blant innbyggere mellom 0 og 17 år. Tabellen viser også andelen barn i institusjon eller fosterhjem blant barn med barnevernstiltak. Andel barn med undersøkelse eller barnevernstiltak varierer en del fra kommune til kommune. Bærum har de den laveste andelen barn med både undersøkelse og tiltak i 2016 (henholdsvis 2,8 og 2,4 prosent av barn mellom 0 og 17 år). Høyest andel barn med undersøkelse var i Hurdal (10,5 prosent), mens den høyeste andelen barn med tiltak var i Nannestad (7,1 prosent). Årsaker til variasjonen mellom kommunene kan ligge i barns levekår, men vil også bli påvirket av barnevernets tillit i befolkningen - da de fleste barnevernstiltak er frivillige. Satsning på forebyggende arbeid kan gi høyere tall for tiltak og undersøkelse uten at det har skjedd faktiske endringer i barns levekår. Tabell 2.11 viser også at de fleste barn med barnevernstiltak ikke bor på institusjon eller i fosterhjem. Andel barn med barnevernstiltak i 2016 som er plassert i institusjon eller fosterhjem varierer fra 16,8 prosent i Lørenskog til 30,5 prosent i Nes. For Akershus samlet sett er andelen 22,1 prosent. 107

108 Tabell 2.11: Andel barn med undersøkelse og barnevernstiltak, og andel barn i institusjon og fosterhjem blant alle barn med tiltak 0-17 år, 2016 Kilde: SSB statistikkbanktabell Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Andel barn i institusjon og fosterhjem av barn med tiltak Bærum 2,8 2,4 27,6 Asker 3,4 3,4 22,4 Vestby 4,5 3,0 * Ski 3,8 3,9 19,4 Ås 4,4 4,7 19,6 Frogn 5,3 4,6 28,1 Nesodden 4,2 3,8 18,5 Oppegård 5,1 3,9 18,4 Enebakk 5,3 5,6 17,9 Aurskog-Høland 5,8 5,4 26,9 Sørum 4,4 3,8 * Fet 5,2 3,8 * Rælingen 5,2 4,8 18,2 Lørenskog 4,5 3,9 16,8 Skedsmo 5,5 4,1 20,3 Nittedal 3,3 4,0 * Gjerdrum 4,1 3,8 * Ullensaker 5,9 4,0 19,8 Nes (Ak.) 6,4 4,8 30,5 Eidsvoll 5,6 5,2 27,2 Nannestad 6,6 7,1 * Hurdal 10,5 6,7 * Akershus 4,4 3,8 22,1 Oslo kommune 5,3 4,5 22,9 Norge 4,8 4,9 27,2 108

109 3. Fra barnehage til videregående 3.1. Barnehage Forskning viser at det å gå i barnehage kan gi barn et fortrinn ved skolestart framfor barn som ikke har gått i barnehage, særlig i forhold til språkutvikling og læring (NOU 2010:8). Tabell 3.1. viser at 92,4 prosent av 1-5-åringer i Akershus gikk i barnehage i 2016, en vekst på 1,4 prosentpoeng fra Andelen barn i barnehage varierer fra 85,0 prosent i Nannestad til 97,3 prosent i Gjerdrum. Frogn, Hurdal og Fet har hatt sterk vekst i andel barn i barnehage fra 2011 til Andelen barn med barnehageplass kan overstige 100, fordi noen barn går i barnehage i en annen kommune enn bostedskommunen. Tabell 3.1: Andel barn med barnehageplass, kommuner og fylker 2016 og endring Andel barn 1-5 år med barnehage-plass Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrer-barn 1-5 år Andel minoritets-språklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass 2016 Endring , prosentpoeng 2016 Endring , prosentpoeng 2016 Endring , prosentpoeng Bærum 93,2 3,4 71,5 6,1 16,1 5,1 Asker 92,9 1,4 66,7 2,7 15,3 3,9 Vestby 93,4-0,1 73,9 9,8 14,4 6,6 Ski 90,4 0,3 77,2 7,9 17,9 8,2 Ås 95,1 1,8 79,2 5,9 18,8 5,1 Frogn 94,8 6,2 72,5 6,7 9,1 3,1 Nesodden 92,4 0,1 51,7-4,8 6,9 2,0 Oppegård 92,3 2,8 76,5 8,5 12,8 5,5 Aurskog-Høland 90,0 0,9 65,7 4,7 13,2 7,6 Sørum 91,4 1,1 72,7 5,2 16,2 7,1 Fet 89,0 5,7 69,1 25,6 17,4 12,0 Rælingen 90,6-1,5 88,7 14,8 23,2 10,7 Enebakk 89,5 0,5 68,5 5,5 13,5 6,8 Lørenskog 93,5-2,3 90,2 2,8 27,0 8,0 Skedsmo 89,3 0,7 90,4 13,5 30,0 11,7 Nittedal 95,8 0,7 89,8 11,7 12,8 4,0 Gjerdrum 97,3 0,8 85,5 9,5 14,7 6,4 Ullensaker 95,1-0,9 85,7 2,2 22,8 9,8 Nes 92,0 3,3 71,0 7,3 11,3 5,4 Eidsvoll 91,5 1,2 79,2 13,5 14,1 7,3 Nannestad 85,0-2,1 56,3-9,9 14,7 4,8 Hurdal 91,7 5,8 100,0-18,8 8,3 2,9 Akershus 92,4 1,4 77,1 6,6 17,4 6,5 Oslo 87,8 3,0 65,2 8,2 29,0 4,9 Østfold 89,1 2,2 61,3 11,4 17,5 6,8 Buskerud 90,5 1,0 69,8 9,2 21,2 7,3 Hele landet 91,0 1,4 76,0 7,2 16,4 5,6 * Eksklusive barn fra Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, USA, New Zealand og Australia. Minoritetsspråklige barn er barn men annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Kilde: SSB statistikkbanktabell og

110 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1 er 81,7 prosent i Akershus. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene i Akershus er 17,4 prosent, en økning på 6,5 prosentpoeng fra Andelen er høyest i Skedsmo (30,0 prosent) og lavest på Nesodden (6,9 prosent). Tabell 3.2 viser utvalgte kvalitetsindikatorer for barnehager i prosent av barna i barnehagene i Akershus får ekstra ressurser. Andelen er høyest i Skedsmo (34,1 prosent) og lavest på Nesodden (8,6 prosent). Andel ansatte med barnehagelærerutdanning er 32,3 prosent for Akershus samlet sett og andelen varierer fra 38,1 prosent (Ski og Ås) til 28,0 prosent (Rælingen). Andelen menn som er ansatt i barnehagenes basisvirksomhet i Akershus er 9,2 prosent. Høyest andel menn blant de ansatte har Bærum (13,6 prosent), mens Aurskog-Høland og Enebakk har lavest andel menn blant de ansatte (4,4 prosent). Tabell 3.2: Kvalitetsindikatorer for barnehager, 2016 Andel barn som får ekstra ressurser Kilde: SSB statistikkbanktabell Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Bærum 19,1 30,4 13,6 4,9 Asker 18,2 32,8 10,8 4,9 Vestby 17,1 34,6 10,5 5,7 Ski 20,7 38,1 7,0 5,4 Ås 21,1 38,1 11,8 5,5 Frogn 12,9 32,7 7,3 5,5 Nesodden 8,6 31,9 13,0 5,3 Oppegård 14,6 30,2 10,8 5,5 Aurskog-Høland 14,1 30,6 4,4 4,5 Sørum 17,8 37,3 4,6 5,9 Fet 20,2 32,1 5,1 5,6 Rælingen 24,5 28,0 7,0 4,9 Enebakk 16,1 27,3 4,4 6,1 Lørenskog 29,0 34,5 5,6 5,3 Skedsmo 34,1 31,9 5,3 5,5 Nittedal 15,7 34,9 9,9 5,2 Gjerdrum 18,1 28,1 6,9 5,9 Ullensaker 24,6 32,8 6,7 6,0 Nes 13,7 29,5 6,9 5,2 Eidsvoll 16,5 31,8 7,5 5,2 Nannestad 17,1 30,0 8,8 5,8 Hurdal 9,6 34,0 5,1 7,0 Akershus 20,0 32,3 9,2 5,3 Oslo 32,3 33,0 16,3 5,3 Østfold 20,5 38,5 8,9 5,5 Buskerud 24,3 34,0 8,7 5,5 Hele landet 19,5 35,6 8,9 5,7 1 Eksklusive barn fra Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, USA, New Zealand og Australia. Barn med svensk, dansk, samisk og engelsk som morsmål regnes ikke som minoritetsspråklige. 110

111 3.2. Grunnskole Asker og Bærum er de mest folkerike kommunene, og har også flest grunnskoler. Tabell 3.3 over viser at kommunene i stor grad har separate barne- og ungdomsskoler. Tabell 3.3: Antall skoler i Akershus, etter skoletype Kombinerte barne- Barneskoler og ungdomsskoler Ungdomsskoler Alle skoler Bærum Asker Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal Øvre Romerike Akershus Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet Antall elever i grunnskolen viser at Bærum, Asker og Skedsmo er de kommunene som har flest grunnskoleelever, se tabell 3.4. Blant delregionene har Asker og Bærum elever i grunnskolen, og Nedre Romerike Hurdal har færrest grunnskoleelever med 302 elever i

112 Tabell 3.4: Antall elever i grunnskolen i Akershus, 2016/2017 Antall elever årstrinn årstrinn årstrinn Bærum Asker Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal Øvre Romerike Akershus Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet. Tabell 3.5. og 3.6 viser utvalgte indikatorer for grunnskolene. 4,9 prosent av barna i grunnskolene i Akershus får særskilt norskopplæring, noe som er klart lavere enn for Norge samlet sett. Andelen elever som får spesialundervisning i Akershus er 6,6 prosent. På denne indikatoren ligger fylket lavere enn andelen i Norge samlet sett. 72,1 prosent av 6-9-åringene i Akershus går i kommunal eller privat SFO, noe som er klart høyere enn for Norge som helhet, men under andelen i Oslo. 97,8 prosent av grunnskoleelevene i Akershus går direkte over til videregående opplæring. 112

113 Tabell 3.5: Andel elever med særskilt norskopplæring og spesialundervisning, andel 6-9-åringer i SFO og andel med direkte overgang til videregående opplæring, 2016 og endring Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Kilde: SSB statistikkbanktabell Endring , prosentpoeng 2016 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Endring , prosentpoeng 2016 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Endring , prosentpoeng 2016 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Endring , prosentpoeng 2016 Bærum 5,9-1,5 6,4-0,7 83,8-3,1 97,7-1,3 Asker 7,7 0,9 7,4-0,8 79,9-5,5 98,1-0,1 Vestby 3,9-2,0 7,4-0,1 77,2 6,2 99,1 0,6 Ski 4,3-2,4 5,7-4,5 76,9-5,6 98,3 0,0 Ås 2,7-2,6 6,7 1,0 75,0 0,7 98,3 0,2 Frogn 1,3-2,9 9,4 0,7 77,2-5,6 97,7-1,0 Nesodden 4,4-0,3 4,5-1,0 88,1 3,8 97,0-2,3 Oppegård 2,1-0,7 5,2-1,5 81,9 0,3 95,8-3,0 Aurskog-Høland 2,3 0,8 6,4-0,6 64,6-0,6 98,4-0,5 Sørum 3,0 0,5 8,3-1,5 61,2-10,6 99,1 0,2 Fet 2,6 1,6 7,7 0,0 68,8-9,9 99,2 2,4 Rælingen 5,9 1,3 3,3 0,4 70,4 4,1 97,4 0,5 Enebakk 1,2-0,4 6,9-3,0 47,1-11,6 97,3-1,2 Lørenskog 7,7-1,5 5,4-1,7 65,7-8,9 97,6 0,6 Skedsmo 6,7-1,8 8,6 2,2 69,1 1,0 97,9 0,6 Nittedal 3,3-0,8 5,2-0,3 75,0 0,6 98,6 0,4 Gjerdrum 4,3 2,0 4,6-6,2 61,4-3,0 98,0 0,3 Ullensaker 3,5-2,1 6,3 0,3 54,6-7,3 97,5-0,1 Nes (Ak.) 2,9-1,5 5,1-1,5 55,8-2,6 96,9-2,2 Eidsvoll 4,5-2,1 8,6 0,4 47,7-12,7 96,8-0,9 Nannestad 2,3-0,6 6,9-2,0 50,6-2,7 100,0 1,4 Hurdal 2,6 2,6 5,6-0,6 50,4 14,3 94,3-2,4 Akershus 4,9-1,0 6,6-0,7 72,1-3,6 97,8-0,5 Østfold 7,2-0,6 6,9-0,3 58,7-1,0 98,1 0,9 Oslo 21,2-4,6 7,9-0,2 76,0 6,6 96,8 0,5 Buskerud 7,2-1,3 8,6-0,9 59,2-4,7 97,4 0,3 Norge 7,2-0,2 7,8-0,8 61,3-0,9 98,1 0,4 Tabell 3.6 viser at 81,0 prosent av lærerne i grunnskolen i Akershus har utdanning fra universitet/høyskole og pedagogisk utdanning. Andelen varierer fra 71,4 prosent i Hurdal og Gjerdrum, til 88,5 prosent i Ås. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 2 i Akershus er 42,1. Høyeste gjennomsnittlige grunnskolepoeng finner vi i Bærum (44,0) og Rælingen (43,4), mens Eidsvoll og Hurdal har lavest verdi på denne indikatoren (henholdsvis 39,0 og 39,1). Hvilke kommuner som har høyeste og laveste gjennomsnittlige grunnskolepoeng varierer fra år til år. De fleste kommuner har hatt en økning i gjennomsnittlig grunnskolepoeng fra 2011 til 2016, men økningen har vært spesielt sterk i Rælingen. 2 Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og er viktige ved inntak til videregående skole (Opplæringsloven). Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Dersom det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut grunnskolepoeng for eleven. 113

114 Tabell 3.6. viser også andelen elever som hadde mestringsnivå 3-5 (de tre øverste nivåene) på nasjonale prøver i regning og lesing på 8.trinn i For Akershus er andelen 74,8 i regning og 77,6 i lesing. Dette er noe lavere enn resultatene for Oslo, men klart høyere enn landsgjennomsnittet. Det er til dels stor variasjon mellom kommunene, med en tendens til lavt skår for Øvre Romerike og gode resultater i Asker, Bærum, Frogn, Ås og Oppegård. Tabell 3.6: Andel lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning, gjennomsnittlige grunnskolepoeng og andel elever med mestringsnivå 3-5 på nasjonale prøver 8.trinn Andel elever Andel elever på på Andel lærere med mestringsnivå mestringsnivå universitets- 3-5, nasjonale 3-5, nasjonale /høgskoleutdanning og Gjennomsnittlige prøver regning prøver lesing pedagogisk utdanning grunnskolepoeng 8. trinn 8. trinn Kilde: SSB statistikkbanktabell Endring , prosentpoeng 2016 Endring , prosentpoeng Bærum 81,8-3,3 44,0 1,2 83,9 86,1 Asker 87,3 3,4 42,9 1,3 80,9 81,6 Vestby 75,0-0,1 41,9 2,2 71,0 71,6 Ski 79,3-3,2 41,3 0,7 76,7 77,8 Ås 88,5 10,4 41,5-0,5 78,3 84,9 Frogn 78,2-4,4 42,5 1,8 80,1 84,2 Nesodden 87,5-0,6 42,3-0,5 73,6 76,1 Oppegård 81,9 3,0 42,9-0,2 84,3 87,0 Aurskog-Høland 79,6-3,2 40,6 2,0 66,0 68,2 Sørum 76,8-4,8 41,3 2,9 66,8 76,9 Fet 80,4-1,7 42,2 0,3 68,2 77,7 Rælingen 72,1-3,6 43,4 4,1 66,4 74,4 Enebakk 72,8-5,6 40,5 0,6 73,4 74,4 Lørenskog 81,7 4,6 41,6 1,4 77,6 75,7 Skedsmo 83,1 1,1 41,9 1,9 74,2 72,4 Nittedal 81,8 1,5 40,8 0,6 77,1 79,3 Gjerdrum 71,4-3,9 40,7 0,4 70,1 78,4 Ullensaker 81,7 5,4 40,9 2,4 60,3 65,9 Nes (Ak.) 78,4 8,6 39,9 1,1 59,1 61,1 Eidsvoll 76,8 1,0 39,0 0,3 54,2 65,8 Nannestad 77,8-4,3 40,7 2,6 61,0 68,9 Hurdal 71,4-2,1 39,1-1,0 69,0 76,7 Akershus 81,0 0,1 42,1 * 74,8 77,6 Østfold 88,2 0,2 40,5 * 64,9 68,7 Oslo 76,1-1,6 41,4 * 78,5 78,8 Buskerud 86,6 1,2 41,4 * 67,8 70,0 Norge 85,7-0,5 41,2 * 70,3 72,7 Vi vet at resultatet på nasjonale prøver har sterk sammenheng med foreldrenes utdanning. Figur 3.1. viser resultater på nasjonale prøver i regning i 9.klasse etter foreldrenes utdanning. Det er i regning sammenhengen mellom foreldrenes utdanning og resultat på nasjonale prøver er sterkest, men det er samme tendens for de andre prøvene. 114

115 Blant barn i Akershus med foreldre med kun grunnskole eller ingen fullført utdanning fikk 12,0 prosent laveste mestringsnivå (nivå 1) i regning i 9.klasse på de nasjonale prøvene i ,5 prosent fikk høyeste mestringsnivå (nivå 5). Blant barn med foreldre med utdanning fra universitet eller høyskole fikk kun 1,5 prosent mestringsnivå 1 og hele 32,0 prosent fikk mestringsnivå 5. Figur 3.1: Resultater på nasjonale prøver i regning i 9.klasse, etter foreldrenes utdanning, Akershus Kilde: SSB statistikkbanktabell

116 3.3. Videregående opplæring Akershus er et fylke med sterk befolkningsvekst, og antall elever har økt med snaut 2700 på ti år. I skoleåret 2016/2017 var det elever i de videregående skolene i Akershus. Romerike er den regionen som har flest elever (når det gjelder videregående opplæring skiller vi her ikke mellom Øvre og Nedre Romerike). På samme tid har antall elevplasser økt fra til , eller snaut Siden vi tilbyr mange utdanningsprogram og programområder, trenger vi flere plasser enn vi har elever. Dette fordi elevene har rett til å komme inn på noe de har søkt, og vi får derfor ikke utnyttet alle elevplassene fullt ut. Tabell 3.7: Antall elevplasser og elever i videregående skole. 2006/2007, 2011/2012 og 2016/2017 Kilde: AFK 2006/ / /2017 Elevplasser Elever Elevplasser Elever Elevplasser Elever Asker og Bærum Follo Romerike Akershus Som vist i kapittel 1 har Akershus hatt en høy befolkningsvekst. Befolkningsprognoser antyder at befolkningsveksten vil fortsette, noe som betyr at Akershus må opprette nye elevplasser framover i tid. Figur 3.2. viser at det er behov for 6000 flere elevplasser i 2035 enn i 2018/2019. Prognosene viser at det blir vekst i alle regionene, men veksten er beregnet til å bli sterkest på Romerike. Figur 3.2: Prognoser for elevplassbehov /2036 Kilde: AFK 116

117 Endring i elevenes studieønsker Tabell 3.8 viser at søkningen til studieforberedende utdanningsprogram har økt fra 48,8 prosent i 2006/2007 til 59,1 prosent i 2016/2017. De som ikke går studieforberedende utdanningsprogram, går yrkesfaglige utdanningsprogram. Tabell 3.8: Andel som søkte studieforberedende utdanningsprogram på Vg1, 2006/2007 og 2016/2017 Endring 2006/ / / /2017 (prosentpoeng) Asker og Bærum 62,2 71,6 9,5 Follo 49,1 58,5 9,5 Romerike 39,7 51,8 12,2 Akershus 48,8 59,1 10,4 Kilde: Akershusstatistikk 1/2017 Økningen har vært sterkest på Romerike (12,2 prosentpoeng), men fortsatt er andelen som søker studieforberedende utdanningsprogram lavest på Romerike. I Asker og Bærum er det hele 71,6 prosent som søker seg til de studieforberedende utdanningsprogrammene. Strukturen i videregående opplæring ble noe endret fra skoleåret 2016/2017, ved at det ble opprettet et nytt utdanningsprogram; kunst, design og arkitektur. Samtidig ble utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon endret fra et yrkesfaglig utdanningsprogram til et studieforberedende utdanningsprogram. Tabell 3.9: Andel som er inntatt på de ulike utdanningsprogrammene på VG1 skoleåret 2016/2017 Asker og Akershus Bærum Follo Romerike Idrettsfag 7,4 6,8 7,3 7,9 Kunst, design og arkitektur 1,7 2,4 1,2 1,4 Medier og kommunikasjon 5,5 6,7 5,5 4,8 Musikk, dans og drama 2,8 3,4 3,0 2,4 Studiespesialisering 41,7 52,3 41,5 35,3 Bygg- og anleggsteknikk 3,7 2,7 3,7 4,4 Design og håndsverk 3,3 2,6 3,5 3,6 Elektrofag 6,6 4,3 7,1 7,7 Helse- og sosialfag 9,8 7,4 10,8 10,7 Naturbruk 1,6 0,9 0,0 2,8 Restaurant- og matfag 3,2 2,7 2,3 3,8 Service og samferdsel 5,9 2,7 7,5 7,1 Teknikk og industriell produksjon 4,4 3,2 4,4 5,2 Alternativ opplæring 2,4 1,9 2,2 2,8 Antall elever Kilde: Akershusstatistikk 1/2017 Det utdanningsprogrammet som flest elever går på er det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, se tabell 3.9. Det gjelder i alle regionene, men i Asker og Bærum går 52,3 prosent av elevene på dette utdanningsprogrammet, mens 35,3 prosent gikk dette utdanningsprogrammet på Romerike i skoleåret 2016/2017. Det utdanningsprogrammet det går færrest elever på er naturbruk. Det er ikke tilbud om naturbruk i Follo. 117

118 Opplæring i bedrift Lærlinger er også en del av videregående opplæring. Tabell 3.10 viser antall lærlinger som er tilknyttet Akershus. Lærlinger kan i større grad enn elever ha læreplass i andre fylker enn der de bor. Akershus har det økonomiske ansvaret for lærlinger som bor i Akershus, uavhengig av hvor de er lærlinger, mens Akershus har det faglige ansvaret for de lærlingene som er i bedrifter i Akershus. De fleste lærlingene går i opplæring i bedrift i to år. Tabell 3.10: Antall lærlinger i bedrift Endring Nye lærlinger i Akershus Nye gjestelærlinger* Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Lærlinger i bedrift * Ungdom bosatt i andre fylker enn Akershus Kilde: Akershus fylkeskommunes Årsrapport 2016 Det var 2895 lærlinger i bedrift i Akershus ved utgangen av Det er 571 flere enn ved utgangen av Tabellen viser også at Akershus hvert år har flere lærlinger i andre fylker, enn det andre fylker har av lærlinger i Akershus. Gjennomføring i videregående opplæring Det finnes ulike måter å måle gjennomføring i videregående opplæring på. Den ene måten er å måle hvordan det gikk med et kull ungdommer som begynte i videregående opplæring et bestemt år, og se hva de har oppnådd av videregående opplæring etter f.eks. fem år. Den andre måten (som er like vanlig) er å måle seks eller ti år etter påbegynt videregående opplæring. Oppnådd videregående kompetanse er både studiekompetanse og yrkeskompetanse. Yrkeskompetanse kan være skoleløp, men også oppnådd fag- /svennebrev. Siden det tar mange år å få resultater etter indikatorene som beskrives ovenfor, er det også vanlig å måle hvordan det gikk med de elevene som gikk i videregående opplæring ett bestemt skoleår. Da ser man hvordan det gikk med alle elevene det bestemte skoleåret, uavhengig av hvilket trinn i opplæringen de er på. Denne indikatoren kan måles tettere på avsluttet skoleår, og skolene kan sette inn tiltak raskere. Gjennomført innen fem år etter påbegynt videregående opplæring Figur 3.3 viser at elevene i Akershus i større grad fullfører og består enn elever i Norge samlet sett. Av de elevene som startet sin videregående opplæring i Akershus i 2011, var det 78 prosent som hadde fullført og bestått innen fem år. For landet som helhet var det 72 prosent som fullførte på samme tid. I tillegg har utviklingen i Akershus vært bedre enn i landet som helhet. Fire prosentpoeng flere fullførte og besto av de som begynte i 2011, enn de som begynte i 2006 i Akershus. Økningen i landet som helhet var på tre prosentpoeng. 118

119 Figur 3.3: Gjennomføring innen fem år etter påbegynt videregående opplæring Kilde: Skoleporten, offentlige skoler Skoleårsgjennomføring I dette avsnittet ser vi på ungdom som bor i Akershus og resultatene for skoleåret 2016/2017. Her ser vi på alle elevene dette skoleåret, uavhengig av hvilket trinn de er i opplæringen. I disse tallene ser vi bare på elever i skole, lærlinger er ikke med i disse tallene. Tabell 3.11: Gjennomføring for elever som bor i Akershus skoleåret 2016/2017, etter skoletype. Alternativ Antall Fullført og Mangler Avbrutt opplæringsplan elever per bestått Holder på Ikke bestått grunnlag opplæring Fylkeskommunale skoler i Akershus 85,8 1,6 4,3 4,7 3,4 0, Private videregående skoler 84,9 3,4 3,8 4,0 3,8 0, Fylkeskommunale skoler i andre fylker 61,0 7,1 6,8 7,7 16,9 0,5 439 Kilde: Fylkeskommunens inntakssystem VIGO Tabell 3.11 viser at blant elever som bor i Akershus, er det størst andel som fullførte og besto blant elevene som gikk i Akershus fylkeskommunes skoler. 85,8 prosent av disse 119

120 elevene fullførte og besto skoleåret 2016/2017, mens 84,9 prosent av de som gikk i private videregående skoler fullførte og besto dette skoleåret. Tabell 3.12 viser at det er forskjeller i andelen som fullfører og består mellom regionene i Akershus, men forskjellene er ikke veldig store. Flest fullfører og består i Asker og Bærum, med 86,5 prosent, mens snaut 85 prosent fullfører og består i Follo og på Romerike. Kommunetallene viser at det er forskjell i andelen som fullfører og består mellom kommunene. 88,7 prosent av elevene som bor i Nannestad fullførte og besto skoleåret 2016/2017. I Nittedal og Gjerdrum var det også en høy andel elever som fullførte og besto dette skoleåret. Tabell 3.12: Gjennomføring for elever som bor i Akershus skoleåret 2016/2017, kommuner Alternativ Fullført og Mangler Avbrutt opplæringsplan bestått Holder på Ikke bestått grunnlag opplæring Kilde: Fylkeskommunens inntakssystem VIGO Antall elever per Bærum 86,9 2,1 3,3 4,5 3,3 0, Asker 85,8 2,2 3,8 5,0 3,3 0, Asker og Bærum 86,5 2,1 3,4 4,7 3,3 0, Vestby 84,6 1,7 4,4 4,7 4,7 0,0 641 Ski 83,7 2,1 4,8 5,2 4,2 0, Ås 84,2 1,6 4,9 5,4 3,7 0,1 679 Frogn 83,8 1,7 4,3 4,9 5,2 0,0 575 Nesodden 86,5 0,8 3,6 5,7 3,3 0,0 720 Oppegård 87,1 2,0 4,3 4,3 2,4 0, Enebakk 83,0 2,5 4,2 4,9 4,9 0,5 407 Follo 84,9 1,8 4,4 5,0 3,9 0, Aurskog-Høland 85,6 0,7 6,5 3,6 3,4 0,2 583 Sørum 86,7 1,8 4,8 3,5 3,2 0,0 625 Fet 84,4 1,3 5,9 5,9 2,3 0,3 392 Rælingen 82,1 2,4 5,5 3,9 5,7 0,3 613 Lørenskog 82,7 2,2 5,0 5,7 4,1 0, Skedsmo 83,2 2,1 4,6 5,8 4,1 0, Nittedal 88,3 2,0 4,6 2,6 2,3 0,1 906 Gjerdrum 88,1 1,5 2,7 4,2 3,4 0,0 261 Ullensaker 86,2 1,1 4,3 4,0 4,2 0, Nes 85,1 1,7 5,4 3,2 4,6 0,1 783 Eidsvoll 82,3 1,3 4,7 6,4 5,3 0,0 829 Nannestad 88,7 0,9 3,8 4,3 2,1 0,2 469 Hurdal 87,9 1,9 0,9 6,5 2,8 0,0 107 Romerike 84,8 1,7 4,8 4,7 3,9 0, Akershus 85,3 1,8 4,3 4,7 3,7 0, Karakterutvikling I dette avsnittet ser vi på hvilke karakterer elevene som bor i Akershus hadde med seg fra forrige trinn i opplæringen, og hvilke karakterer elevene oppnådde når de var ferdig med skoleåret 2016/2017. Karakterutvikling blir forskjellen mellom de karakterene elevene kommer inn med, og de karakterene de oppnådde dette skoleåret. Det er bare elever som fullførte og besto dette skoleåret som er med i tallene, og det er bare elever i de videregående skolene i Akershus som er med. 120

121 Tabell 3.13 viser at elevene som bor i Asker og Bærum hadde høyest karakterer både forrige trinn og dette trinnet i skoleåret 2016/2017. Disse elevene hadde i tillegg bedre karakterer når de avsluttet skoleåret, enn de karakterene de kom inn med, altså positiv karakterutvikling. Nesodden oppnådde også gode resultater. Fra Hurdal var det få elever, men disse hadde den beste karakterutviklingen i gjennomsnitt. Tabell 3.13: Karakterutvikling for elever i Akershus, skoleåret 2016/2017 Gjennomsnittskarakter Gjennomsnitts- Karakterutvikling inn karakter ut Kilde: Fylkeskommunens inntakssystem VIGO Antall elever Bærum 4,37 4,39 0, Asker 4,37 4,39 0, Asker og Bærum 4,37 4,39 0, Vestby 4,21 4,20-0, Ski 4,23 4,19-0, Ås 4,15 4,22 0, Frogn 4,29 4,25-0, Nesodden 4,31 4,37 0, Oppegård 4,31 4,29-0, Enebakk 4,12 4,12 0, Follo 4,25 4,25 0, Aurskog-Høland 4,11 4,07-0, Sørum 4,29 4,22-0, Fet 4,33 4,29-0, Rælingen 4,25 4,11-0, Lørenskog 4,25 4,23-0, Skedsmo 4,25 4,18-0, Nittedal 4,23 4,24 0, Gjerdrum 4,14 4,21 0, Ullensaker 4,19 4,20 0, Nes 4,17 4,18 0, Eidsvoll 4,10 4,15 0, Nannestad 4,18 4,21 0, Hurdal 3,97 4,14 0,17 94 Romerike 4,21 4,19-0, Akershus 4,27 4,26-0,

122 122

123 4. Høyere utdanning og framtidstro 4.1. Høyere utdanning Søkermønster 50,3 prosent, av personer bosatt i Akershus som leverte søknad til samordna opptak i 2017, hadde en utdanningsinstitusjon i Oslo som sitt førstevalg. Utdanningsinstitusjoner i Sør- Trøndelag var førstevalget for 12,8 av søkerne bosatt i Akershus, mens 9,2 prosent søkte seg til studiesteder i Akershus sitt eget hjemfylke. Studiesteder i Hordaland var førstevalget for 8,1 prosent av søkerne (se figur 4.1). Figur 4.1: Søkermønster i samla opptak (fylkesfordelt) for bosatte i Akershus, 2017 Kilde: Samla opptak 123

124 Tabell 4.1. viser hvilke institusjoner som var mest populære blant søkerne bosatt i Akershus. Universitetet i Oslo var førstevalget for 23,9 prosent, fulgt av høyskolen i Oslo og Akershus (studiested Oslo) med 18,6 prosent. 12,3 prosent av søkerne fra Akershus hadde NTNU som sitt førstevalg. Ser vi Høgskolen i Oslo og Akershus (alle studiesteder under ett), var dette det mest populære førstevalget med 24,7 prosent. Tabell 4.1: Førstevalg ved søknad til samordna opptak, for personer bosatt i Akershus, studiested med mer enn 100 søkere (førstevalg) fra Akershus, 2017 Studiested Kilde: Samordna opptak Studiestedets fylke Andel av søkerne Antall søkere Universitetet i Oslo Oslo 23, Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo 18, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Sør-Trøndelag 12, Høgskolen i Oslo og Akershus Akershus 6,1 878 Universitetet i Bergen Hordaland 4,9 712 Høgskolen i Innlandet, studier i Hedmark Hedmark 3,3 484 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Akershus 3,2 459 Norges Handelshøyskole Hordaland 2,1 301 Høgskolen i Innlandet, studier i Lillehammer Oppland 1,7 253 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Oppland 1,7 247 Høgskolen i Sørøst-Norge Telemark 1,7 246 UiT Norges arktiske universitet Troms 1,7 239 Politihøgskolen Oslo 1,6 235 Høgskolen i Sørøst-Norge Buskerud 1,6 228 Høgskolen i Østfold Østfold 1,6 227 Universitetet i Agder Vest-Agder 1,5 215 VID vitenskapelige høgskole Oslo 1,3 187 Lovisenberg diakonale høgskole Oslo 1,2 180 Norges idrettshøgskole Oslo 1,2 179 Universitetet i Stavanger Rogaland 1,1 157 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Oslo 1,0 146 Høgskulen på Vestlandet Hordaland 0,8 119 Vi har ikke tall for kommunene for 2017, men har tidligere omtalt søkemønster på kommunenivå i samordna opptak i 2014 (Akershusstatistikk 3/2015). I 2014 var det særlig personer fra kommunene på Romerike som søkte seg til utdanningsinstitusjoner i Oslo og Akershus. Lavest andel fra kommunene Asker, Bærum, Frogn og Ås. Asker var eneste kommunen hvor under halvparten av søkerne til samordna opptak søkte seg til en utdanningsinstitusjon utenfor Oslo/Akershus i

125 Utenlandsstudenter Tabell 4.2. viser andel av studentene som studerte i utlandet i 2016, etter bosted ved 16 års alder. For Norge samlet sett er andelene som studerer i utlandet 5,5 prosent. I Akershus er andelen 8,0 prosent. Studenter med foreldre som har «lang høyere utdanning» studerer i utlandet i langt større grad enn studenter som har foreldre med kortere utdanning. Andelen utenlandsstudenter i Akershus er klart høyre enn landsgjennomsnittet for alle utdanningsnivå. Tabell 4.2: Andel studenter som studerer i utlandet, etter bosted ved 16 års alder og foreldrenes utdanningsnivå, 2016 Lang høyere Kort høyere Videregående Grunnskoleutdanning utdanning Uoppgitt utdanning utdanning utdanning Totalt Akershus 11,8 9,2 5,8 4,9 2,0 8,0 Oslo 8,3 5,4 3,9 4,9 1,3 5,2 Østfold 10,2 7,5 3,7 2,7 2,2 5,6 Buskerud 9,6 7,2 4,1 2,8 1,8 5,7 Norge 9,8 6,3 4,0 3,6 1,2 5,5 Kilde: SSB statistikkbanktabell Andeler beregnet av AFK Studenter etter innvandringskategori Tabell 4.3. og 4.4 viser andel studenter av befolkningen etter innvandrerkategori og alder i Tabell 5.3 viser at 35,1 prosent av befolkningen i Norge mellom 19 og 24 år var studenter. I Oslo og Akershus var andelen 41,0 prosent. I Oslo og Akershus var 21,2 prosent av innvandrerne mellom 19 og 24 år studenter, mens andelen blant norskfødte med innvandrerforeldre var 43,7 prosent. Blant den øvrige befolkningen var 45,1 prosent registrert som studenter. Akershus og Oslo ligger over landsgjennomsnittet for innvandrere og den øvrige befolkningen, men noe lavere blant norskfødte med innvandrerforeldre. Tabell 4.3: Studenter etter innvandrerkategori, alder år, landsdeler, år Norskfødte med Hele innvandrerforeldre Den øvrige befolkningen Innvandrere befolkningen Oslo og Akershus 41,0 21,2 43,7 45,1 Hedmark og Oppland 32,6 16,5 47,2 34,1 Sør-Østlandet 31,3 16,5 40,4 33,2 Agder og Rogaland 33,9 17,1 42,9 35,9 Vestlandet 36,0 15,8 50,7 38,1 Trøndelag 36,6 18,8 56,1 38,2 Nord-Norge 28,9 14,1 48,6 30,6 Alle landsdeler 35,1 17,9 44,2 37,2 Kilde: SSB statistikkbanktabell Tabell 4.4 viser at 15,9 prosent av befolkningen mellom 25 og 29 år i Norge var studenter i I Oslo og Akershus var andelen 18,2 prosent. 10,8 prosent av innvandrerne i Oslo og Akershus var studenter, mens andelen blant norskfødte med innvandrerforeldre var 19,5 1 Gjelder studenter bosatt i Norge per 1.oktober, og studenter som studerer i Norge og Utlandet. 125

126 prosent. Andelen i den øvrige befolkningen var 21,2 prosent. Også i denne aldergruppen ligger Oslo og Akershus over landsgjennomsnittet for innvandrere og den øvrige befolkningen, men noe under for norskfødte med innvandrerforeldre. Tabell 4.4: Andel studenter etter innvandrerkategori, alder år, landsdeler, år Norskfødte med Hele innvandrerforeldre Den øvrige befolkningen Innvandrere befolkningen Oslo og Akershus 18,2 10,8 19,5 21,2 Hedmark og Oppland 14,4 7,8 33,1 15,5 Sør-Østlandet 12,5 6,5 15,3 14,1 Agder og Rogaland 13,4 7,7 20,1 14,8 Vestlandet 16,5 7,0 25,0 18,7 Trøndelag 18,0 11,5 37,8 19,2 Nord-Norge 16,2 9,6 26,7 17,6 Alle landsdeler 15,9 9 20,1 17,7 Kilde: SSB statistikkbanktabell Kvinneandelen blant studentene Kvinneandelen for høyere utdanning på landsbasis var 59,5 prosent i I Akershus var den 66,6 prosent. Fra 2000 til 2016 gikk kvinneandelen ned med 0,2 prosent på landsbasis og i Oslo, mens den økte med 8,1 prosent i Akershus. Det er fortsatt slik at kvinner og menn foretrekker litt ulike typer utdanning, så geografisk fordeling av utdanningsinstitusjoner vil forklare en del av denne utviklingen. Tabell 4.5: Kvinneandel blant studenter etter skolekommune, 2000 og 2016 Kvinneandel blant studenter, etter skolekommune Endring prosentpoeng Akershus 58,4 66,6 8,1 Oslo 61,3 61,1-0,2 Østfold 67,4 63,9-3,5 Buskerud 52,6 64,3 11,7 Norge 59,7 59,5-0,2 Kilde: SSB statistikkbanktabell Andeler beregnet av AFK 126

127 4.2. Ungdommenes vurdering av egne framtidsutsikter Ungdataundersøkelsen omfatter flere spørsmål knyttet til ungdommenes vurdering av egen fremtid. Tabell 4.6 til 4.9 viser andel ungdom som varer ja/nei/vet ikke, på fire spørsmål knyttet til egen framtid, fordelt etter fylkets delregioner og etter kjønn (tall for Akershus samlet). Tall for ungdomsskoleelever og videregående elever separat, omtales kun i tekst (også dette er tall som gjelder Akershus samlet sett). Tabell 4.6: Hvordan tror du at framtida di vil bli? Tror du at du noen gang vil bli arbeidsledig? Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Asker og Bærum Follo Øvre Romerike Nedre Akershus Jenter Gutter Antall Romerike Ja 17,6 15,0 15,2 14,2 15,7 12,6 18, Nei 33,2 38,1 36,6 39,6 36,5 38,4 34, Vet ikke 49,2 47,0 48,2 46,2 47,7 49,0 46, Antall På spørsmål om hvorvidt de tror de noen gang vil bli arbeidsledig er gruppen som svarer «vet ikke» størst og andelen er størst i Asker og Bærum (49,2 prosent). Andelen er lavest på Nedre Romerike (46,2 prosent). Det er også på Nedre Romerike ungdommene har minst tro på at de vil oppleve å bli arbeidsledig (14,2 prosent), mens andelen er høyest i Asker og Bærum (17,6 prosent). Jenter har mindre tro på at de kommer til å bli arbeidsledige enn gutter (12,6 mot 18,9 prosent), men andelen som ikke vet er høyere blant jentene. Andelen som svarer at de tror de vil bli arbeidsledige er høyere på ungdomsskolen enn på videregående (16,2 mot 14,9 prosent), mens andelen som svarer «vet ikke» er lavere på videregående enn på ungdomsskolen (45,8 mot 49,0 prosent). Tabell 4.7: Hvordan tror du at framtida di vil bli? Tror du at du vil komme til å fullføre videregående skole? Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Asker og Bærum Follo Øvre Romerike Nedre Akershus Jenter Gutter Antall Romerike Ja 93,8 92,2 91,2 92,5 93,0 93,9 91, Nei 0,8 0,9 1,2 0,7 0,9 0,7 1,1 164 Vet ikke 5,3 6,9 7,6 6,9 6,1 5,4 7, Antall De aller fleste ungdommene tror de vil fullføre videregående skole (93 prosent i Akershus samlet sett). Andelen er lavest på Øvre Romerike (91,2 prosent), og det er også denne delregionen som har høyest andel som svarer «vet ikke» (7,6 prosent) og høyest andel som svarer at de ikke tror de vil fullføre videregående skole (1,2 prosent). Andelen som tror de vil fullføre videregående skole er høyere blant jenter enn blant gutter (93,9 mot 91,9 prosent), og andelen som er usikre på dette er høyere blant gutter (7,0 mot 5,4 prosent). Andelen som tror de vil fullføre er ikke uventet høyere blant elever som går på videregående enn elever på ungdomsskolen (94,7 prosent mot 91,8 prosent). Det er i stor grad andelen som svarer «vet ikke» som er høyere blant ungdomsskoleelever enn blant elever som deltar i videregående opplæring (4,6 mot 7,2 prosent). Andelen som svarer «nei» er om lag den samme. 127

128 Tabell 4.8: Hvordan tror du at framtida di vil bli? Tror du at du vil komme til å få et godt og lykkelig liv? Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Asker og Bærum Follo Øvre Romerike Nedre Akershus Jenter Gutter Antall Romerike Ja 72,0 71,5 67,2 72,1 71,3 68,2 74, Nei 2,5 2,9 3,2 2,6 2,7 2,7 2,7 778 Vet ikke 25,5 25,6 29,6 25,3 25,9 29,1 22, Antall ,3 prosent av respondentene i Akershus svarer ja på spørsmålet om de tror de vil komme til å få et godt og lykkelig liv. 2,7 prosent svarer nei på dette spørsmålet, mens 25,9 prosent svarer vet ikke. Andelen som tror de vil få et lykkelig liv er lavest på Øvre Romerike (67,2 prosent), og det er flere i denne regionen som svarer «vet ikke» enn det er i de andre regionene. Det er liten forskjell i svarene mellom de andre delregionene. Andelen som svarer nei på dette spørsmålet er den samme blant jenter som blant gutter, men jentene er mer usikre på dette enn guttene. Elever på videregående er mindre optimistiske angående et framtidig lykkelig liv enn elever på ungdomsskolen (68,8 mot 73,0 prosent). Det er andelen som svarer «vet ikke» som er større blant elever i videregående skole (28,4 mot 24,4 prosent). Andelen som svarer «nei» er om lag den samme for begge elevgrupper. Tabell 4.9: Hvordan tror du at framtida di vil bli? Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høyskole? Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Asker og Bærum Follo Øvre Romerike Nedre Akershus Jenter Gutter Antall Romerike Ja 80,3 71,5 62,0 68,4 72,7 78,0 67, Nei 3,2 5,4 8,9 6,6 5,4 3,3 7, Vet ikke 16,5 23,1 29,1 25,0 21,9 18,7 25, Antall På spørsmål om hvorvidt de tror at de vil ta utdanning på universitet eller høyskole er det store regionale forskjeller i svarene fra respondentene. Andelen i Akershus samlet sett er 72,7 prosent, men denne varierer fra 80,3 i Asker og Bærum til 62,0 prosent på Øvre Romerike. Nedre Romerike har den høyeste andelen som svarer nei på dette spørsmålet (8,9 prosent). Det er særlig andelen som svarer «vet ikke» som varierer sterkt mellom delregionene, fra 16,5 prosent i Asker og Bærum til 29,1 prosent på Øvre Romerike. Blant jentene tror 78,0 prosent at de vil ta høyere utdanning, mens kun 67,0 prosent av guttene svarer det samme. Færre jenter enn gutter er også usikre på dette spørsmålet. Blant respondenter som går på videregående tror 75,8 prosent at de vil ta utdanning på høyskole eller universitet. Blant elever i grunnskolen er andelen 70,7 prosent. Andelen som svarer «vet ikke» er klart lavere blant elever i videregående skole enn blant elever på ungdomskolen (18,0 mot 24,4 prosent). 128

129 5. Ungdom som ikke er under utdanning 5.1. Ungdom uten videregående skolegang Det har vært en uavbrutt minkende andel ungdom (16 til 25 år) i Akershus som ikke har bestått videregående opplæring eller er under utdanning. Dette gjelder også for Norge samlet sett. I 2016 var andelen 14,2 prosent i Akershus og 15,9 prosent i Norge samlet sett. Figur 5.1: Andel ungdom (16 til 25 år) som ikke har bestått videregående opplæring eller er under utdanning, Kilde: Utdanningsdirektoratet Av akershusungdom, som verken hadde bestått videregående opplæring eller som var under utdanning, var 51,7 prosent i arbeid i Det er en nedgang fra 60,1 prosent i Nasjonalt falt også andelen som var i arbeid fra 2012 til Andelen som er i jobb er litt høyere i Akershus enn i Norge samlet sett. Oppfølgingstjenesten Alle ungdommer med rett til videregående opplæring, og som ikke benytter seg av denne rettigheten, meldes inn til Oppfølgingstjenesten (OT) 1. Alderen på ungdom i OT sin målgruppe er 16 til 21 år. OT sin oppgave er å etablere kontakt med ungdommene og tilby dem oppfølging og veiledning med mål om å få ungdommene tilbake til skolen eller over i annen aktivitet. Å bli fulgt opp av OT er frivillig for ungdommene. Syv prosent av ungdom med rett til videregående opplæring i Akershus deltar ikke i videregående opplæring og er derfor meldt til OT. Andelen i Akershus er noe under andelen i Norge samlet sett (8 prosent). 1 Det omfatter; alle som ikke søker om skoleplass, alle som takker nei til tilbud om skoleplass samt elever som avbryter skolegangen. 129

130 Figur 5.2: Andel ungdom med lovfestet rett til videregående opplæring som er tilmeldt oppfølgingstjenesten, per juni 2017 Kilde: Utdanningsdirektoratet Tabell 5.1 viser hva slags aktivitet tilmeldte ungdommer står oppført med hos oppfølgingstjenesten per juni Den største gruppen i Akershus er de som har takket nei til oppfølging. Denne gruppen utgjør hele 20,6 prosent av de tilmeldte, mens samme gruppe kun utgjør 6,6 prosent på nasjonalt nivå. 19,3 prosent av tilmeldte ungdommer i Akershus fikk oppfølging og veiledning av OT, mens 15,0 prosent hadde arbeidspraksis eller annet tiltak i regi av NAV. Det er en lavere andel ungdommer i Akershus som får arbeidspraksis eller andre tiltak i regi av NAV, enn det er i Norge samlet sett. Tabell 5.1: Tilmeldte ungdommer til oppfølgingstjenesten, etter registrert aktivitet/status, Norge og Akershus, per juni 2017 Andel Antall Akershus Norge Akershus Norge Ukjent aktivitet 3,5 5, Oppfølging og veiledning 19,3 23, Opplæring og arbeidspraksis i regi av fylket 2,5 3, Arbeidspraksis eller annet tiltak i regi av NAV 15,0 20, Kombinasjonstiltak - fylkeskommunen og NAV 1,8 2, I arbeid 6,0 6, Elev 12,9 8, Lærling/lærekandidat/praksisbrevkandidat 3,0 3, Takket nei til oppfølging 20,6 6, Er i militæret 0,8 0, Har omsorg for barn 1,3 2, Er syk/i institusjon 8,8 10, Ikke-formell opplæring 4,5 5, Kilde: Utdanningsdirektoratet 130

131 36,1 prosent av akershusungdommene i OTs målgruppe hadde status «avklart» i juni Dette innebærer at de ikke ønsker oppfølging fra OT, eller at slik oppfølging er uaktuell på grunn av sykdom, omsorg for barn, militærtjeneste eller ikke-formell opplæring. Andelen som har status «avklart» er høyere i Akershus enn i Norge samlet sett (26,4 prosent). Dette skyldes i hovedsak at andelen som har registrert at de ikke ønsker oppfølging er høyere i Akershus. 41,1 prosent av ungdommene i OTs målgruppe i Akershus var i aktivitet (arbeid, skole, arbeidspraksis via NAV eller fylket), 19,3 prosent fikk oppfølging og veiledning fra OT, mens 3,5 prosent hadde ukjent aktivitet. Andelen med status ukjent varierer mye fra fylke til fylke (se figur 5.3) Figur 5.3: Andel med status ukjent hos oppfølgingstjenesten, per juni 2017 Kilde: Utdanningsdirektoratet 5.2. Sysselsetting blant unge For å regnes som sysselsatt må personen det gjelder ha utført lønnet arbeid av minst en times varighet i referanseuken (som regel tredje uka i november). Personer som har arbeid, men som er fraværende på grunn av sykdom, ferie eller for eksempel lønnet permisjon regnes også som sysselsatte. I tillegg inngår personer som er inne til førstegangs militæreller siviltjeneste, samt personer på sysselsettingstiltak lønnet av arbeidsgiver, i sysselsettingsbegrepet. Tabell 5.2 viser andel sysselsatte i aldersgruppene år og år, fordelt etter kjønn. I aldersgruppen år er 31,6 prosent sysselsatt, og sysselsettingsgraden er noe høyere for kvinner enn for menn. Hurdal har høyest sysselsettingsgrad for begge kjønn i alderen år. Andre kommuner med høy sysselsetting i denne aldersgruppen er Ullensaker og Frogn (for kvinner) samt Fet og Ås (for menn). Lavest sysselsettingsgrad finner vi i Oppegård, Aurskog-Høland og Enebakk. 131

132 I aldersgruppen år er andelen sysselsatte høyest for kvinner i Rælingen og Enebakk med om lag 69 prosent for begge, og for menn i Ullensaker (71,1 prosent) og Nannestad (70,0 prosent). Lavest sysselsettingsgrad finner vi i Asker og Bærum. I denne aldersgruppen er det ingen forskjell mellom kjønn i andel sysselsatte for hele fylket. Tabell 5.2: Andel sysselsatte etter alder og kjønn, 4.kvartal 2016 Kilde: SSB statistikkbanktabell år år Differanse i sysselsetting mellom kjønn (andel blant kvinner minus andel blant menn - prosentpoeng) Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner år år Vestby 32,7 29,7 35,8 63,2 63,0 63,4 6,1 0,4 Ski 32,9 32,3 33,6 63,8 62,4 65,4 1,3 3,0 Ås 32,4 32,9 31,9 56,1 58,3 54,0-1,0-4,3 Frogn 34,1 31,1 37,3 60,9 61,7 59,9 6,2-1,8 Nesodden 30,1 28,7 31,7 57,7 56,6 58,9 3,0 2,3 Oppegård 28,2 24,9 31,7 57,3 55,8 59,0 6,8 3,2 Bærum 31,7 29,9 33,7 51,8 52,3 51,3 3,8-1,0 Asker 30,7 27,9 33,5 53,3 53,0 53,6 5,6 0,6 Aurskog-Høland 28,6 27,1 30,3 64,7 67,0 62,2 3,2-4,8 Sørum 32,0 30,1 34,1 65,4 66,4 64,2 4,0-2,2 Fet 33,1 32,9 33,2 65,5 63,4 68,0 0,3 4,6 Rælingen 30,5 28,6 32,5 67,4 65,9 69,0 3,9 3,1 Enebakk 28,9 29,5 28,5 67,2 65,8 68,8-1,0 3,0 Lørenskog 31,5 28,8 34,6 65,2 62,9 67,8 5,8 4,9 Skedsmo 30,8 28,1 33,6 67,0 65,6 68,3 5,5 2,7 Nittedal 31,2 29,9 32,5 62,6 63,3 61,7 2,6-1,6 Gjerdrum 32,5 29,7 35,5 66,3 68,5 63,3 5,8-5,2 Ullensaker 34,6 31,8 37,5 69,9 71,1 68,5 5,7-2,6 Nes (Ak.) 31,4 28,9 34,1 64,9 67,3 62,3 5,2-5,0 Eidsvoll 33,0 29,8 36,2 67,3 67,0 67,7 6,4 0,7 Nannestad 32,5 32,0 33,1 68,3 70,0 66,5 1,1-3,5 Hurdal 39,3 33,0 47,5 64,5 68,6 58,2 14,5-10,4 Akershus 31,6 29,5 33,8 60,8 60,8 60,7 4,3-0,1 Oslo 24,4 22,2 26,7 62,5 61,5 63,3 4,5 1,8 Østfold 29,4 26,8 32,2 61,1 61,2 61,0 5,4-0,2 Buskerud 33,0 31,4 34,6 63,3 63,3 63,3 3,2 0,0 Tabell 5.3 viser sysselsettingsgraden på nasjonalt nivå etter innvandrerkategori for aldersgruppene år og år. Tabellen viser bare innvandrere versus resten av befolkningen (norskfødte med innvandrerforeldre er ikke skilt ut som egen gruppe og inngår ikke i innvandrerbegrepet). For aldersgruppen år er sysselsettingsgraden for hele befolkningen 34,7 prosent og den er noe høyere for kvinner enn for menn. For innvandrere er sysselsettingsgraden 18,9 prosent. Ser man på landbakgrunn varierer sysselsettingsgraden fra 27,2 for innvandrere fra Øst-Europa utenfor EU til 11,3 prosent for innvandrere med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania. For nesten alle grupper er sysselsettingsgraden høyere for kvinner enn for menn. Unntaket er innvandrere fra Vest-Europa, hvor sysselsettingsgraden blant menn er marginalt høyere enn for kvinner. 132

133 For aldersgruppen år er sysselsettingsgraden for hele befolkningen 61,6 prosent. Sysselsettingsgraden for kvinner er fortsatt noe høyere enn for menn, men forskjellen mellom kjønn er mindre for denne aldersgruppen. For innvandrere er sysselsettingsgraden 48,7 prosent. Etter landbakgrunn varierer sysselsettingsgraden fra 64,5 prosent, for innvandrere med bakgrunn fra andre nordiske land, til 31,5 prosent for innvandrere med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania. Sysselsettingsgraden blant mannlige innvandrere er noe høyere enn blant kvinner, mens det er motsatt for befolkningen eksklusive innvandrere. For innvandrere med bakgrunn fra Afrika og Sør- og Mellom-Amerika er sysselsettingsgraden likevel høyere for kvinner enn for menn. Forskjellen mellom kjønn er størst blant innvandrere fra Asia med Tyrkia, og Nord-Amerika og Oseania. Tabell 5.3: Andel sysselsatte, etter landbakgrunn, alder og kjønn, nasjonale tall, 2016 Andel sysselsatte Antall personer år år år år Begge Begge Begge Begge kjønn Menn Kvinner kjønn Menn Kvinner kjønn kjønn Hele befolkningen 33,2 30,8 35,7 61,6 61,1 62, Befolkningen eksklusive innvandrere 34,7 32,4 37,2 63,6 62,8 64, Innvandrere i alt 18,9 17,6 20,5 48,7 50,1 47, Norden 24,6 21,1 27,9 64,5 65,2 64, Vest-Europa (ikke Norden og Tyrkia) 20,7 20,9 20,5 36,7 38,2 35, EU-land i Øst-Europa 21,0 19,5 22,6 60,2 62,1 58, Øst-Europa utenfor EU 27,2 23,2 31,3 56,2 56,8 55, Nord-Amerika og Oseania 11,3 10,9 11,7 31,5 35,6 28, Asia med Tyrkia 19,4 18,8 20,4 47,9 52,0 42, Afrika 12,4 11,3 13,9 34,3 32,5 36, Sør- og Mellom- Amerika Kilde: SSB statistikkbanktabell ,8 16,8 20,6 48,7 46,9 50,

134 134

135 6. Relasjoner, psykisk helse og rus 6.1. Relasjoner til foreldrene Gode foreldrerelasjoner er fundamentalt for barn og unges opplevelse av trygghet, for selvutvikling og viktig når de selv skal skape relasjoner til andre. Ungdata-undersøkelsen har mange spørsmål og utsagn om hvordan ungdom i ungdomsskole- og videregående alder (13-19 år) vil beskrive forholdet til sine foreldre. Undersøkelsene viser generelt at de aller fleste ungdommene er veldig fornøyd med foreldrene sine, de liker å være hjemme og være sammen med sine foreldre. I den nasjonale rapporten (Bakken, 2017) beskriver «mer enn 8 av 10 ungdommer at de er godt fornøyd med foreldrene sine det viser at de aller fleste opplever foreldrene sine som viktige støttespillere i hverdagen» (Bakken 2017, side 2). Ungdom oppgir at foreldrene har ganske god oversikt over hva de driver med i fritiden og hvem de er sammen med. Flere unge tilbringer mer tid hjemme, enn ute sammen med venner eller jevnaldrende. Ungdomsgenerasjonen blir ofte omtalt som både hjemmekjære, og veltilpasset. Hele 95 prosent av ungdommene i Akershus svarer at foreldrene har god oversikt over hvem de pleier å være sammen med i fritiden og hvor de er. Det er ingen forskjeller i svarene på dette spørsmålet mellom regionene. Men i svarene på utsagnet «foreldrene mine kjenner de fleste av de vennene jeg er sammen med i fritiden» er det noe forskjell mellom regionene. I Asker og Bærum er det 88,7 prosent av de unge som mener dette utsagnet passer svært godt eller ganske godt. I de andre regionene er det en litt høyere andel som svarer det samme. Samlet sett gir dette et inntrykk av at foreldrene i stor grad vet hvem som er ungdommenes venner. Tabell 6.1: Svar på utsagnet «foreldrene mine kjenner de fleste av de vennene jeg er sammen med i fritiden», i prosent, etter region, alder år, treårs gjennomsnitt Asker og Nedre Øvre Follo Bærum Romerike Romerike Akershus Passer svært godt 48,5 53,6 55,0 53,9 52,2 Passer ganske godt 40,2 36,1 35,5 36,0 37,4 Passer ganske dårlig 9,2 8,5 7,5 8,0 8,4 Passer svært dårlig 2,1 1,8 2,0 2,0 2,0 Antall Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Selv om foreldrene kjenner barnas venner relativt godt, mener 29,3 prosent av ungdommene at foreldrene kjenner foreldrene til vennene ganske eller svært dårlig. Forskjellene i svar er størst etter klassetrinn. I 8. klassetrinn mener 83,4 prosent at utsagnet enten passer svært godt (33,3 prosent) eller ganske godt (50 prosent). Andelen som mener foreldrene kjenner foreldrene til vennene faller med økende alder. På VG3 er det kun 12,5 prosent av elevene som mener det passer svært godt og 39, 3 prosent som mener det passer ganske godt. 135

136 Tabell 6.2: Svar på utsagnet: «Mine foreldre kjenner foreldrene til mine venner», etter klassetrinn, Akershus, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 8. klasse 9. klasse 10. klasse VG 1 VG 2 VG 3 Akershus Passer svært godt 33,3 28,2 24,6 16,9 14,9 12,5 23,4 Passer ganske godt 50,1 50,3 48,7 46,4 42,9 39,3 47,3 Passer ganske dårlig 13,4 17,1 20,4 26,2 31,0 33,8 21,9 Passer svært dårlig 3,1 4,4 6,2 10,5 11,2 14,4 7, Relasjoner til venner Gjennom vennskap føler man sosial tilhørighet, får bekreftelse og utvikler gode relasjoner. Ungdata-undersøkelsene har flere spørsmål som omhandler vennskap og hvordan ungdommene omgås vennene sine. Undersøkelsene viser at de aller fleste ungdommene har en venn som de kan stole på å betro seg til. I de nasjonale resultatene finner man at to av tre ungdommer har minst en fortrolig venn. Undersøkelsene viser også at det å ha fortrolige venner ikke varierer så mye mellom kjønn eller alderstrinn (Bakken, 2017). Blant elevene som har deltatt i undersøkelsene i Akershus ser man mye av det samme mønsteret. Ungdommene har her blitt spurt om de har minst en venn som de kan stole på å betro seg til om alt mulig. På dette spørsmålet svarer 67 prosent av ungdommene i Akershus at det har de helt sikkert. Jenter er litt mer sikre på dette, men like mange rundt 9 prosent svarer at de ikke har det eller ikke tror det. Forskjellene mellom regionene er likeledes ubetydelige. Det er mest vanlig å være sammen i en vennegjeng. I Akershus svarer 46 prosent av ungdommene at de oftest er det. Andelen er høyest i Asker og Bærum (48,1 prosent) prosent. Størst forskjell i prosentpoeng mellom regionene finner vi i det å være sammen med en eller to faste. På Øvre Romerike er dette vanlig for 28,3 prosent av ungdommene, mens tilsvarende andel i Asker og Bærum er på 19,7 prosent. Tabell 6.3: Svar på spørsmålet: «Når du er sammen med venner/kamerater, er du da som oftest sammen med...?», alder år, i prosent, treårs gjennomsnitt En eller to faste Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus 19,7 24,7 25,1 28,3 23,4 En eller to faste som ofte er med i en gruppe andre ungdommer 19,3 16,8 16,4 16,5 17,6 En vennegjeng som holder sammen 48,1 44,5 45,7 43,5 46,0 Nokså tilfeldig hvem jeg er sammen med 10,8 11,5 10,2 9,0 10,6 Er ikke så ofte sammen med jevnaldrende 2,0 2,5 2,6 2,8 2,4 136

137 6.3. Psykisk helse I de nasjonale Ungdata-undersøkelsene er det en stadig større andel ungdommer som rapporterer om ulike psykiske helseplager. Det gjelder selvrapporterte symptomer, og forteller ingenting om diagnostiske lidelser 1. Psykiske plager og vansker er for de aller fleste ungdommene ikke så alvorlig at de kvalifiserer til en diagnose for psykiske lidelser. Det er imidlertid en relativt høy andel av ungdommene som oppgir at de har mye bekymringer, de opplever at mye er et slit, og har symptomer på stress. Mange unge har søvnproblemer, og en del oppgir at de føler ensomhet. Det er særlig jentene som i disse undersøkelsene rapporterer om denne type plager. Psykiske plager blant ungdom er noe som også blir beskrevet som relativt vanlig i andre undersøkelser og i studier fra andre land, blant annet i de nordiske landene. I rapporten «Skolelevers psykiska hälsa» (Hagquist, 2015) beskrives hvordan opplevelsen av psykisk «uhelse» blant unge har økt de siste tiårene i Sverige, Finland og i Norge (ikke tilsvarende i Danmark), og at det er mest tydelig blant unge jenter. I undersøkelsene her i landet finner man særskilt at symptomer på ulike depressive plager gradvis har økt de siste årene (fra de første undersøkelsene i 2010). I den siste nasjonale Ungdata-rapporten beskrives det at resultatene fra årets undersøkelser viser en relativt stor økning i slike plager sammenlignet med tidligere gjennomførte undersøkelsene. I Ungdataundersøkelsene for 2017 ser man en økning i selvrapporterte depressive plager på 1,8 prosentpoeng, i de forrige årene var tilsvarende økning 0,2 og 0,3 prosentpoeng. (Bakken 2017, side 4). Det er også flere ungdommer som oppgir at de sliter med ensomhet, og andelen som har disse opplevelsene er høyere i 2017 enn i de tidligere undersøkelsene. På landsbasis finner man at det er økning i psykiske plager blant jenter, og frem til nå har det vært en liten nedgang blant guttene. Men det siste årets undersøkelse viser en økning i slike plager også blant gutter. Ensomhet I Akershus er det 22 prosent som oppgir at de er ganske eller veldig mye plaget av ensomhet. Forskjellene mellom regionene er små. Derimot er det betydelig forskjeller i svarene etter kjønn. Blant jentene er det 29 prosent som oppgir å være ganske eller veldig mye plaget av ensomhet, mot 14 prosent blant guttene. 1 De spørsmålene/påstandene som stilles er: «Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette?» - Følt deg stiv eller anspent? - Følt håpløshet med tanke på framtida? - Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert? - Hatt søvnproblemer? - Bekymret deg for mye om ting? - Følt at alt er et slit? - Følt deg ensom? 137

138 Figur 6.1: Svar på spørsmålet: «Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette: Følt deg ensom», alder år, Akershus, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Om bekymring Figur 6.4 viser hvordan ungdommene har svart på spørsmålet om «de har vært plaget av bekymringer», i løpet av den siste uka. Hele 43,4 prosent av ungdommene i Akershus svarer at de har vært ganske eller veldig mye plaget av bekymringer den siste uka. Andelen er noe lavere på Nedre Romerike (41,5 prosent), men forskjellene mellom regionene er små. Tabell 6.4: Svar på spørsmålet: «Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette: Bekymret deg for mye om ting», etter region, alder år, i prosent, treårs gjennomsnitt Asker og Nedre Øvre Follo Bærum Romerike Romerike Akershus Ikke plaget i det hele tatt 24,4 28,1 30,2 26,3 27,1 Lite plaget 30,9 29,0 28,3 29,3 29,5 Ganske mye plaget 26,8 25,0 23,9 25,4 25,4 Veldig mye plaget 17,9 17,9 17,6 19,0 18,0 Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Spørsmålet om bekymringer viser store forskjeller i hvordan gutter og jenter svarer. Blant guttene er det 39,5 prosent som oppgir at de ikke har vært plaget med bekymringer i det hele tatt, kun 15,1 prosent av jentene svarer det samme. Hele 58,1 prosent av jentene oppgir å ha vært veldig mye eller ganske mye plaget av bekymringer den siste uka, mot 28,1 prosent av guttene. Resultatene fra Akershus viser det samme mønsteret som i de nasjonale (og nordiske) undersøkelsene, der det er større andel av jenter som gir utrykk for at de er plaget med bekymringer. 138

139 Figur 6.2: Svar på spørsmålet: «Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette: Bekymret deg for mye om ting», etter kjønn, alder år, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Om søvnproblemer I Ungdata-undersøkelsene har det vært en stor andel ungdommer som har rapportert om søvnproblemer. I Akershus er det 29 prosent som oppgir å være ganske eller veldig mye plaget av dette, og igjen viser svarene store kjønnsforskjeller. Blant jentene er det 35,2 prosent som oppgir å være veldig mye eller ganske mye plaget av søvnproblemer. Blant guttene er andelen 23,2 prosent. Figur 6.3: Svar på spørsmålet: «Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette: Hatt søvnproblemer?», etter kjønn, alder år, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 139

140 Når det gjelder alle de andre spørsmålene som er med i Ungdata-undersøkelsene som omhandler psykiske plager finner man også kjønnsforskjeller i resultatene. Jentene oppgir i større grad at de har mer helseplager enn guttene. Guttene oppgir i større grad at de er mer fornøyde med sin egen helse, og har mindre plager enn jentene Rus De nasjonale tallene for Ungdata-undersøkelsen i 2017 viser en fortsatt nedgang i andel ungdomskoleelever som snuser, røyker eller drikker alkohol. Nedgangen i andelen som røyker har vært størst for jenter, mens nedgangen i andelen som snuser har vært størst for gutter. På landsbasis er det nå under to prosent av elevene på ungdomstrinnet som røyker ukentlig eller daglig, og under fire prosent som bruker snus (Bakken 2017, side 5). Det er også en svært liten andel av de som går i ungdomsskolen som har prøvd cannabis, og dette har ikke endret seg i noen særlig grad i løpet av de siste årene. Med økende alder er det flere som starter å røyke, snuse og drikke alkohol. I løpet av videregående har også en større andel (en av fire gutter) prøvd hasj eller marihuana (Ibid.) I årets Ungdataundersøkelse er det en noe større andel gutter som har prøvd hasj/marihuana og blitt tilbudt dette, enn i tidligere undersøkelser. Tobakk Både blant ungdom og i den voksne delen av befolkningen har vi over tid sett at færre starter å røyke, og at andelen som røyker går ned. Ungdata-undersøkelsene viser at for hvert klassetrinn både på ungdomsskolen i videregående øker andelen røykere, men tallene viser at andelen som starter å røyke er blitt lavere over tid 2 på alle klassetrinn. På nasjonalt nivå er det om lag fire prosent av jentene og åtte prosent av guttene som oppgir at de røyker ukentlig (Bakken 2017, side 93). I Akershus oppgir 78,7 prosent av ungdommene at de aldri har røykt tobakk, 8,7 prosent oppgir at de røyker sjelden (dvs. sjeldnere enn en gang i uka), og 1,3 prosent at de røyker daglig. Det er en høyere andel jenter enn gutter som ikke røyker i det hele tatt (81,2 prosent av jentene og 76, 2 prosent av guttene). Av de guttene som oppgir at de røyker, er det 9,3 prosent som røyker sjeldnere enn en gang i uka, og 1,7 prosent som røyker daglig. 2 Fra 2010 da Ungdataundersøkelsene startet. 140

141 Tabell 6.5: Svar på spørsmålet: «Røyker du?», etter kjønn, alder år, i prosent, treårs gjennomsnitt Gutt Jente Begge kjønn Har aldri røykt 76,2 81,2 78,7 Har røykt før, men har sluttet helt nå 10,0 8,1 9,0 Røyker sjeldnere enn én gang i uka 9,3 8,2 8,7 Røyker ukentlig, men ikke hver dag 2,8 1,8 2,3 Røyker daglig 1,7 0,8 1,3 Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Data fra ungdataundersøkelsene viser større forskjell mellom regionene i Akershus enn for kjønn, når det gjelder røyking. En markert høyere andel om lag 83 prosent oppgir å aldri ha røykt på Nedre og Øvre Romerike, i motsetning til i Asker og Bærum (71,5 prosent). Det er særlig stor forskjell mellom Asker/Bærum og Romerike i andel som «røyker sjeldnere enn en gang i uka» (såkalt festrøyking), henholdsvis ca. 13 mot 6 prosent. Tabell 6.6: Svar på spørsmålet: «Røyker du?», etter region, alder år, i prosent, treårs gjennomsnitt Asker og Nedre Øvre Follo Akershus Bærum Romerike Romerike Har aldri røykt 71,5 79,5 83,7 83,0 78,2 Har røykt før, men har sluttet helt nå Røyker sjeldnere enn én gang i uka Røyker ukentlig, men ikke hver dag Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 10,9 9,0 7,2 8,3 9,1 12,8 8,4 6,0 5,7 9,0 3,6 2,0 1,7 1,4 2,4 Røyker daglig 1,2 1,1 1,4 1,5 1,3 Snus På samme måte som for tobakksrøyking har også snusbruken gått ned blant ungdommer i landet, og som tidligere vist har nedgangen i snusbruk vært størst blant gutter (Bakken, 2017). I Akershus er det 78,4 prosent av begge kjønn i alderen år som oppgir at de aldri har brukt snus, se tabell 6.7. Andelen som snuser daglig stiger raskt med økende alder, fra i underkant av 1 prosent i 8. klasse til 18 prosent i videregående trinn 3. Totalt stiger andelen som snuser «daglig», «ukentlig» eller «sjeldnere» fra 1,7 prosent i 8.klasse til 30,4 prosent på videregående trinn

142 Tabell 6.7: Svar på spørsmålet: «Bruker du snus?», etter klassetrinn, Akershus, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 8. klasse 9. klasse 10. klasse VG 1 VG 2 VG 3 Samlet Har aldri brukt snus 95,5 88,5 79,6 68,2 61,5 57,2 78,4 Har brukt før, men har sluttet helt nå 2,7 6,4 9,3 11,7 13,5 12,4 8,5 Snuser sjeldnere enn én gang i uka 0,7 2,4 4,0 5,8 6,5 8,6 4,1 Snuser ukentlig, men ikke hver dag 0,3 0,9 1,9 3,5 3,4 3,8 2,0 Snuser daglig 0,7 1,8 5,2 10,8 15,1 18,0 7,0 Figur 6.4 viser at det er flere gutter enn jenter som snuser. Samlet for alle klassetrinn snuser 8,8 prosent gutter og 4,9 prosent jenter daglig. Figur 6.4: Svar på spørsmålet: «Bruker du snus?», etter kjønn, Akershus, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst De regionale forskjellene i snusbruk i Akershus følger det samme mønsteret som for tobakksrøyking. Flere i Asker/Bærum har brukt eller bruker snus enn ungdommer på Romerike. Andelen som oppgir å aldri ha brukt snus er litt over 81 prosent på Romerike mot 74,5 prosent i Asker/Bærum. 142

143 Tabell 6.8: Svar på spørsmålet: «Bruker du snus?», etter region, i prosent, treårs gjennomsnitt Asker og Nedre Øvre Follo Bærum Romerike Romerike Akershus Har aldri brukt snus 74,5 79,1 81,4 81,3 78,4 Har brukt før, men har sluttet helt nå 10,1 8,1 7,3 7,6 8,5 Snuser sjeldnere enn én gang i uka 4,9 4,0 3,4 3,3 4,1 Snuser ukentlig, men ikke hver dag 2,7 2,0 1,3 1,6 2,0 Snuser daglig 7,8 6,9 6,5 6,2 7,0 Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Alkohol Fra de første Ungdata-undersøkelsene ble gjennomført i 2010 og frem til nå har det vært en nedgang i bruk av alkohol blant ungdom (Bakken, 2017, side 96). Ungdataundersøkelsene viser forskjeller i alkoholbruk først og fremst etter alder, men det er også noen forskjeller mellom regionene i Akershus. Mellom gutter og jenter er det relativ liten forskjell i alkoholbruk. Andel elever som drikker noen form for alkohol og hyppigheten på drikkingen øker jevnt for hvert klassetrinn. I 8. klasse har 73 prosent aldri smakt alkohol, men på videregående trinn 3 har andelen sunket til 7,5 prosent. Blant de som «drikker/har smakt» øker også hyppigheten i drikkingen sterkt med alderen, fra at det i 8. klasse er mest vanlig kun å ha smakt alkohol noen få ganger, til å drikke «nokså jevnt 1-3 ganger i måneden» på videregående trinn 3. På VG3, når elevene er år og øl og vin er lovlig drikke, er det 64,8 prosent som til sammen enten drikker «hver uke» eller «nokså jevnt 1-3 ganger i måneden». Tabell 6.9: Svar på spørsmålet: «Hender det at du drikker noen form for alkohol?», etter klassetrinn, Akershus, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 8. klasse 9. klasse 10. klasse VG 1 VG 2 VG 3 Samlet Aldri 73,0 57,9 39,1 24,0 15,2 7,5 41,4 Har bare smakt noen få ganger 22,3 28,0 28,3 17,7 11,2 4,5 20,6 Av og til, men ikke så ofte som månedlig 3,2 10,0 19,8 25,1 27,5 23,2 16,4 Nokså jevnt 1-3 ganger i måneden 0,8 3,2 9,5 23,1 31,7 43,5 14,8 Hver uke 0,6 1,0 3,4 10,1 14,4 21,3 6,6 Tabell 6.10 viser noen tall om drikkekulturen, dvs. hvor mange ganger ungdommene har drukket slik at de har kjent seg tydelig beruset (de siste 12 månedene). Blant elever på VG3 er det 31 prosent av elevene som oppgir å har drukket seg beruset mer enn 11 ganger i løpet av det siste året. Blant elevene på VG1 er det 11,7 prosent som svarer det samme. 143

144 Tabell 6.10: Svar på spørsmålet: «Hvor mange ganger har du drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset - de siste 12 månedene?», etter klassetrinn, Akershus, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 8. klasse 9. klasse 10. klasse VG 1 VG 2 VG 3 Samlet Ingen ganger 96,9 90,0 72,9 49,7 34,4 18,6 67,3 1 gang 1,8 4,7 9,4 10,5 11,2 8,9 7,2 2-5 ganger 0,7 3,4 9,6 18,0 21,0 22,5 10, ganger 0,3 1,2 4,2 10,1 14,8 18,8 6,5 11 ganger eller mer 0,4 0,8 3,9 11,7 18,7 31,1 8,4 Det er noen forskjeller i andeler som drikker alkohol etter region. Flest ungdommer har aldri smakt eller har drukket alkohol på Nedre Romerike (46,4 prosent), og færrest i Asker og Bærum (36,9 prosent). Svarfordelingen mellom gutter og jenter i Akershus er nokså lik. Tabellen under viser at det er om lag 42 prosent av begge kjønn som aldri har drukket alkohol. Men det ser ut til at det er noe høyere andel jenter som drikker «av og til» og «nokså jevnt 1-3 ganger i måneden», mens det er høyere andel av guttene som drikker ukentlig (hhv. 7,2 prosent av guttene og 5,6 prosent av jentene). Tabell 6.11: Svar på spørsmålet: «Hender det at du drikker noen form for alkohol?», etter region, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus, begge kjønn Gutt Jente Aldri 36,9 41,4 46,4 43,2 41,4 41,9 41,7 Har bare smakt noen få ganger Av og til, men ikke så ofte som månedlig Nokså jevnt 1-3 ganger i måneden Hver uke 18,2 21,7 21,8 23,3 20,6 21,2 20,6 15,2 18,6 15,7 17,6 16,4 15,9 17,0 19,0 13,5 11,9 11,9 14,8 13,9 15,1 10,6 4,7 4,3 3,9 6,6 7,2 5,6 Tabell 6.12 viser hvor ofte ungdom i Akershus har drukket seg beruset det siste året. Den høyeste andelen som har drukket seg beruset en eller flere ganger finner vi i Asker og Bærum (39,4 prosent), og den lavest på Nedre Romerike (27,1 prosent). 144

145 Tabell 6.12: Svar på spørsmålet: «Hvor mange ganger har du drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset - de siste 12 månedene?», etter region, i prosent, treårs gjennomsnitt Asker og Nedre Øvre Follo Bærum Romerike Romerike Akershus Ingen ganger 60,6 68,7 72,9 71,4 67,3 1 gang 7,4 7,5 6,3 8,0 7,2 2-5 ganger 11,8 10,6 9,5 9,1 10, ganger 8,6 5,9 5,1 4,9 6,5 11 ganger eller mer 11,5 7,2 6,2 6,5 8,4 Kilde: Ungdata, KoRus-Øst I ungdata spørres det om hvordan de unge selv oppfatter om de får lov til å drikke eller ikke av sine foreldre. I 8. klassetrinn er det kun 1,9 prosent av ungdommene som mener at de får lov til å drikke av sine foreldre eller foresatte. Andelen som sier at de får lov til å drikke øker i løpet av ungdomsskolen. I overgangen mellom 10. klassetrinn og til det første året på videregående skole er det hhv. 8,3 prosent og 22,8 prosent som mener de får lov til å drikke alkohol, og i VG2 (når elevene er 17 eller blir 18 år) er det i overkant av 54 prosent som får lov til å drikke alkohol. Tabell 6.13: Svar på spørsmålet: «Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine?», etter klassetrinn, Akershus, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 8. klasse 9. klasse 10. klasse VG 1 VG 2 VG 3 Samlet Ja 1,9 3,0 8,3 22,8 54,4 91,9 22,6 Nei 91,9 84,7 72,0 50,8 26,5 4,7 62,8 Vet ikke 6,2 12,3 19,7 26,4 19,1 3,4 14,6 Cannabis Ungdata-undersøkelsene viser at hasj eller marihuana er et svært marginalt fenomen blant de yngste ungdommene (på ungdomstrinnet). Men i løpet av videregående er det flere som prøver ut disse rusmidlene. På nasjonalt nivå er det en økende andel som har fått tilbud om hasj og marihuana, og det er flere blant de eldste ungdommene som har prøvd dette ut (Bakken, 2017). I Akershus er det 8,9 prosent i aldersgruppen 13 til 19 år som har prøvd hasj eller marihuana en eller flere ganger, se tabell Etter bostedsregion er det høyest andel (11,7 prosent) i Asker og Bærum, og lavest andel på Øvre Romerike (5,5 prosent) som har prøvd hasj eller marihuana en eller flere ganger. 145

146 Tabell 6.14: Svar på spørsmålet: «Hvor mange ganger har du brukt hasj eller marihuana de siste 12 måneder?», etter region, i prosent, treårs gjennomsnitt Asker og Nedre Øvre Follo Bærum Romerike Romerike Akershus Ingen ganger 88,4 90,8 93,2 94,6 91,0 1 gang 4,0 3,3 2,6 1,6 3,2 2-5 ganger 4,2 3,0 2,0 1,9 3, ganger 1,3 0,7 0,6 0,5 0,8 11 ganger eller mer 2,2 2,1 1,6 1,5 1,9 Kilde: Ungdata, KoRus-Øst I fylket samlet er det 23,7 prosent som oppgir at de i løpet av siste 12 måneder er blitt tilbudt hasj eller marihuana. Flere i Asker og Bærum (28,6 prosent) enn i andre regioner har blitt tilbudt hasj eller marihuana. I gjennomsnitt for alle regioner oppgir 31 prosent av ungdommene, at de kan klare å skaffe til veie cannabis i løpet av to til tre dager. Tabell 6.15: Svar på spørsmålet: «Har du i løpet av det siste året - siste 12 måneder - blitt tilbudt hasj eller marihuana?», etter region, alder år, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Ja, flere ganger 15,5 12,2 10,2 7,9 12,3 Ja, en gang 13,1 11,5 9,5 10,3 11,4 Nei, aldri 71,4 76,2 80,4 81,9 76,3 Tabell 6.16 viser bruk av cannabis etter klassetrinn. Det er om lag en prosent av de yngste skoleelevene som har prøvd hasj eller marihuana. På videregående er det en økende andel etter alder/klassetrinn som har forsøkt. Av de som oppgir å ha prøvd en gang er det 5,2 prosent på VG1 og 8 prosent på VG3. Av de som går på VG1 er det 8,7 prosent som har prøvd stoffene to eller flere ganger. Tilsvarende andel for de som går i VG3 er 16,5 prosent. Det er en noe høyere andel gutter enn jenter både nasjonalt og i fylket som oppgir å ha prøvd eller brukt cannabis, en eller flere ganger. Tabell 6.16: Svar på spørsmålet: «Hvor mange ganger har du brukt hasj eller marihuana de siste 12 måneder?», etter klassetrinn, Akershus, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 8. klasse 9. klasse 10. klasse VG 1 VG 2 VG 3 Samlet Ingen ganger 98,8 97,3 93,8 86,2 82,4 75,6 91,0 1 gang 0,4 1,2 2,5 5,2 5,6 8,0 3,2 2-5 ganger 0,2 0,6 1,8 4,7 6,6 9,0 3, ganger 0,1 0,2 0,4 1,4 2,0 2,4 0,9 11 ganger eller mer 0,6 0,6 1,6 2,6 3,4 5,1 1,9 146

147 7. Tannhelse Fylkeskommunen har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten, og har etter lov om tannhelsetjenesten et ansvar for å organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen, og gi et regelmessig og oppsøkende kostnadsfritt tilbud om tannhelsetjenester til prioriterte grupper 1. Den største gruppen er barn og ungdom fra 0 18 år. Per utgjør denne gruppen alene personer i Akershus. Tannhelsetjenesten i Akershus omfatter 4 tannhelsedistrikter med 22 ordinære tannklinikker samt tannklinikk på A-hus, Ila og Ullersmo fengsler og noen sykehjem. I de prioriterte gruppene er det tilsammen om lag personer under tilsyn. Tannhelsetjenesten i Akershus arbeider målrettet med å utjevne forskjellene i tannhelse blant barn og ungdom. Arbeidet for god tann- og munnhelse utføres både individuelt i tannklinikkene og overfor grupper i befolkningen. Maksimal ventetid mellom tannhelseundersøkelsene skal ikke være mer enn 24 måneder. Akershus fylkeskommune har flere mål for sin tannhelsetjeneste, blant annet at: 1. andelen 5-,12- og 18-åringer uten hull øker i forhold til året før 2. den tredjedelen av 12- og 18-åringer med størst behandlingsbehov er lavere enn året før 3. tannhelseresultatene skal være bedre enn landsgjennomsnittet Figur 7.1 viser at andelen uten hull har økt mest for 18-åringer. For 12-åringer har andelen de siste 3 årene ligget stabilt på 63 prosent. For 5- åringer har det derimot ikke vært noen økning i andelen med null hull. Figur 7.1: Andel 5-, 12-, og 18-åringer som har null hull (DMFT=0) i Akershus de siste 5 år ( ) Kilde: SSB, tabell I tillegg: b) psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon, c) grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie, d) ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret, e) andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. I tillegg gis noen grupper gratis tannhelsehjelp basert på Stortingets budsjettvedtak (f. eks. rusmisbrukere og innsatte) ( 147

148 SIC-indeksen (Significant Caries Index) viser gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring i den tredjedelen av årsgruppen som har mest karies (hull i tennene). Verdens Helseorganisasjon (WHO) har besluttet at denne målingen skal utføres på 12-åringer. Tannhelsetjenesten i Akershus har, som vist i tabellen, beregnet SIC også for 15 og 18 åringer. SIC kan avdekke en side ved sosiale helseulikheter. WHO har satt et globalt måltall for SIC-indeksen på 3 eller lavere for år Tabell 7.1 viser SIC-indeksen i Akershus for 12, 15 og 18åringer i I Akershus er målet for SIC-indeksen satt til 2,3 for 12 åringer, dvs. samme tall som gjennomsnittet for alle kommuner i fylket i I to kommuner (Nesodden og Rælingen) har 12-åringene et gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring høyere enn det globale målet til WHO. Tabell 7.1: SIC-indeks for 12-, 15-, og 18-åringer, år år 15 år 18 år Bærum 2,3 4,3 7,9 Asker 2,4 4,4 6,6 Vestby 1,8 4,8 7,1 Ski 2,2 4,5 7,8 Ås 2,4 6,1 7,7 Frogn 1,1 3,6 6,5 Nesodden 3,1 4,5 6,9 Oppegård 2,2 4,8 11,0 Enebakk 1,6 5,4 7,0 Aurskog-Høland 2,8 5,0 8,0 Sørum 2,1 5,9 6,4 Fet 2,0 4,3 7,8 Rælingen 3,0 6,1 7,0 Lørenskog 2,0 4,2 6,0 Skedsmo 2,4 4,8 8,0 Nittedal 2,6 4,3 8,1 Gjerdrum 2,4 4,7 7,2 Ullensaker 2,4 4,8 7,9 Nes 2,4 4,7 8,6 Eidsvoll 2,7 4,9 6,3 Nannestad 2,6 5,2 5,8 Hurdal 2,6 11,0 8,2 Akershus 2,3 4,7 7,0 Kilde: Akershus fylkeskommunes statistikkbank. Grønn farge indikerer svært gode resultater, mens rød farge indikerer svært dårlige resultater i forhold til fylkesgjennomsnittet. For kommunene samlet er det ingen endring i SIC-indeksen for 12-åringene siste år ( ). For begge årene har den ligget på 2,3. For 18-åringene er det imidlertid en bedring fra et gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring fra 7,4 i 2015 til 7,0 i 2016 (AFKs statistikkbank). 148

149 Tabell 7.2 viser andelen med null hull i 4 årskull per 2016 i Akershus. Grønn farge indikerer at kommunen ligger over gjennomsnittet, tilsvarende viser rød farge at kommunen ligger under gjennomsnittet for fylket. Kun to kommuner ligger over gjennomsnittet i alle årskullene, dvs. Vestby og Gjerdrum. Alle årskullene i Rælingen, Eidsvoll og Hurdal ligger under gjennomsnittet for fylket. Tabell 7.2: : Andel av 5-, 12-, 15-, og 18-åringer i aldersgruppen som har null hull (DMFT=0), kommuner, år 12 år 15 år 18 år Bærum 84,1 61,7 41,3 35,8 Asker 83,7 59,8 40,2 28,5 Vestby 89,8 72,5 42,0 26,9 Ski 76,1 63,8 39,3 27,6 Ås 79,1 52,5 31,4 20,8 Frogn 77,9 81,3 52,9 30,9 Nesodden 80,9 62,0 37,3 30,4 Oppegård 81,8 61,6 40,0 35,6 Enebakk 68,8 67,4 37,1 27,6 Aurskog-Høland 81,1 58,1 37,5 22,1 Sørum 73,6 66,1 36,3 25,4 Fet 85,8 69,6 47,4 26,0 Rælingen 71,2 61,7 35,9 25,0 Lørenskog 76,0 68,4 44,5 29,2 Skedsmo 72,4 64,3 40,6 25,2 Nittedal 78,0 58,5 33,0 28,0 Gjerdrum 83,6 63,5 45,1 29,4 Ullensaker 79,4 58,7 37,3 24,0 Nes 78,1 58,9 39,9 20,7 Eidsvoll 72,0 61,8 34,8 19,6 Nannestad 78,6 60,3 33,0 27,9 Hurdal 62,5 56,0 23,1 10,5 Akershus 79,6 62,6 39,7 27,9 Kilde: Akershus fylkeskommunes statistikkbank. Tabell 7.3 viser andelen i 2016 uten hull i tennene i 3 aldersgrupper. Akershus ligger akkurat på landsgjennomsnittet for 5- åringer, og over landsgjennomsnittet for 12- og 18- åringer. Tannhelseresultatene for Akershus er dermed med (målet DMFT=0) bedre enn landsgjennomsnittet. Tre fylker (Hedmark, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag) lå i 2016 over landsgjennomsnittet for alle tre aldersgrupper. 149

150 Tabell 7.3: Andel av 5-, 12-, og 18-åringer i aldersgruppen som har null hull (DMFT=0), hele landet og fylkene, år 12 år 18 år Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Kilde: SSB, tabell Grønn farge indikerer verdier bedre enn landsgjennomsnittet, mens rød markerer verdier under landsgjennomsnittet. 150

151 8. Fysisk aktivitet og kosthold 8.1 Barns aktivitetsvaner i hverdagen I en nasjonal spørreundersøkelse om barn og natur (NINA 2014) ble foreldre med barn i alderen 6 12 år intervjuet. Svarene viste (se tabell 8. 1) at svært få barn i 6-års alderen 1 går til barnehagen, men i alderen 6 12 år gikk eller syklet 2 61 prosent av barna omtrent daglig til skolen. Litt over halvparten av barna blir imidlertid nesten alltid kjørt til organiserte fritidsaktiviteter. Denne trenden bekreftes også i en dybdeanalyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen, hvor foresattes kjøring av barn og ungdom til fritidsaktiviteter også sees som en forklaring på lavere sykkelandeler over tid (Ellis mfl, 2016). Det er også forskjeller i kjøring av barn til ulike fritidsaktiviteter. Nær 80 prosent av barn i alderen 6 12 år som skal på idrettsaktiviteter blir kjørt. De barn som skal på kor eller korpsøvelser blir i mindre grad kjørt til aktiviteten (Hjorthol og Nordbakke, 2015). En lokal reisevaneundersøkelse for barn (TØI, 2011) viste at andelen barn 7-15 år i Akershus som gikk eller syklet til skolen kun var på 44 prosent 3. I Oslo var andelen 79 prosent, og i Buskerud 47 prosent. Det var en langt høyere andel barn som gikk til skolen i indre by-områder, forsteder og mellomstore byer enn i distrikter og småbyer. I distriktene var andelen som reiste kollektivt (med skolebuss) høyest med 50 prosent. Tabell 8.1: Andel barn (6-12 år) i Norge som går eller sykler til ulike gjøremål i hverdagen, 2013 Går eller sykler (ev sparker, skater, går på ski) barnet til barnehage, skole, fritidsaktiviteter eller besøk til venner og familie? (Prosent) Barnehage Skole Organiserte fritidsaktiviteter Venner og familie Aldri Sjelden Hver uke Omtrent daglig Andre gjøremål Kilde: NINA 54/2014, Nasjonal spørreundersøkelse om barn og natur Svært mye av barns fysiske aktivitet skjer i organiserte former og er voksenstyrt. I perioden /14 har det vært en tydelig nedgang i utelek blant barn i alderen 6 12 år, se figur 8.1. I 2005 lekte halvparten av barna utendørs hver dag, men i 2013/14 var andelen sunket til i underkant av 40 prosent. Fra 2005 har andelen jenter som leker utendørs sunket mer enn for gutter (Hjorthol og Nordbakke, 2015). 1 Gjelder 6 år gamle barn, født i første halvdel av året. 2 Spørsmålet ble stilt «går eller sykler barnet»? Vi må her forutsette at barnet i hovedsak går til skolen og ikke sykler, siden skolene selv har satt begrensninger i adgangen til å sykle både ved alder og ferdigheter, jf. krav om bestått sykkelprøve. 3 Mer om reisevaner for barn og ungdom i kapittel 11 Ung i trafikken. 151

152 Figur 8.1: Andel barn (6-12 år) som leker/oppholder seg utendørs uten voksne utenom skoletid/aks, hver dag etter kjønn og alder Kilde: Hjorthol og Nordbakke, 2015 I SSBs helse- og levekårsundersøkelse kartlegges blant annet antall timer per uke brukt til fysisk aktivitet og ulik skjermaktivitet. Figur 8.2 viser at antall timer til fysisk aktivitet reduseres med økende alder, mens antall timer til stillesittende aktiviteter med ulik skjermaktivitet øker med økende alder. Figur 8.2: Antall timer per uke brukt til fysisk aktivitet og ulik skjermaktivitet utenom skoletid/aks, for barn og Ungdom 6 15 år, år 2012, hele landet Kilde: SSB, tabell For jenter faller antall timer til fysisk aktivitet mer enn for gutter, men fra et likt nivå i 6 9 års alderen. For gutter øker tiden brukt på ulik skjermaktivitet mer enn for jenter, men tid til fysisk aktivitet faller ikke like mye som for jenter. Den mertiden jenter får når tid brukt til 152

153 fysisk aktivitet faller uten at tid brukt til skjermaktivitet øker tilsvarende, forklares ved at jenter i ungdomstiden sprer tiden sin på flere ulike aktiviteter enn gutter Aktivitetsvaner blant ungdom I kulturkapitlet blir deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter som idrettslag omtalt. Det vises blant annet til at idrettslag er en typisk barne- og ungdomsorganisasjon, med en svært høy rekruttering av barn i alderen 6 12 år ikke bare til en aktivitet, men ofte til flere ulike idrettsaktiviteter. I overgangen fra barn til ungdom endrer aktivitetsmønsteret seg, både tid brukt til fysisk aktivitet og organiseringen av den endres. Deltakelsen i organiserte aktiviteter i regi av idrettslagene, erstattes mer og mer av fysiske aktiviteter i egenregi (som jogging) eller gjennom tilbud fra treningssentre (som f. eks. styrketrening og gruppeøvelser). Det å kunne være fysisk aktiv når det passer en selv tidsmessig og når en selv har lyst blir mer viktig. Men når unge i aldersgruppen år trener i «egenregi», trener de oftest sammen med venner (Ipsos MMI 2014). Figur 8.3 viser blant annet at skolens aktivitetsområder har stor betydning for fysisk aktivitet på fritiden etter skoletid. Figur 8.3: Andel åringer som har svart på: «Hvor ofte trener du og hvordan trener du?», hele landet Kilde: NOVA 2014 I Ungdatas undersøkelse (figur 8.3) trener til sammen 45 prosent av ungdommen i alderen år minst 1 3 ganger i uka på egenhånd, 47 prosent på skolen utenom skoletiden og 45 i regi av idrettslag 5. 4 Mer om dette i kapittel 10 Kulturtilbud, fritid og deltakelse. 5 I denne undersøkelsen var det mulig å krysse av for flere alternativer, slik at en ungdom kan inngå i flere sammenhenger. 153

154 Det er forskjeller i aktivitetsmønsteret etter kjønn. Mens unge jenter sprer seg på flere ulike idretter og treningsaktiviteter, spiller gutter oftest fotball (SSB 2014 og Helsedirektoratet 2014). Fotball er likevel den største organiserte idretten for både unge jenter og gutter fra 6 19 år i Akershus 6. Vi vet lite om fysisk aktivitet etter landbakgrunn, men i en utvalgsundersøkelse (Seippel, Strandbu, og Aaboen 2011) vises det til at litt flere gutter med minoritetsbakgrunn trente i idrettslag og på treningssentre (i 2010) sammenlignet med majoriteten av gutter. Andelen gutter og jenter i ungdomsårene år med minoritetsbakgrunn som trente i idrettslag var henholdsvis om lag 50 prosent for gutter og 25 prosent for jenter. Blant majoritetsungdom var tilsvarende andel ca. 45 prosent for begge kjønn. I figur 8.4 er data hentet fra SSBs helse- og levekårsundersøkelse om idrett og friluftsliv. I tabellen er det tatt med data for de aktivitetene som utføres oftest, mer enn 10 ganger siste 12 måneder, i aldersgruppen år. For begge kjønn er styrketrening og jogging den mest populære aktiviteten. Etter kjønn er styrketrening mest populært blant unge menn, og raske turer blant unge kvinner. Figur 8.4: Andel år som mer enn 10 ganger siste 12 måneder har drevet ulike treningsaktiviteter, år 2016, hele landet, etter kjønn Kilde: SSB, tabell Se Akershus fylkeskommunes statistikkbank: 154

155 I SSBs helse- og levekårsundersøkelse spørres det også om friluftsaktiviteter. Det siste året har andelen som er mer enn 10 ganger i året på ulike friluftsaktiviteter gått ned for begge kjønn. Å gå kortere spaserturer og fotturer i skog og fjell er den friluftsaktiviteten som flest utøver, og flere kvinner enn menn. Blant de som er mest aktive (driver ulike friluftsaktiviteter mer enn 10 ganger siste år) - er «sykkelturer i natur» den aktivitet som har gått mest ned fra (10,5 prosentpoeng for begge kjønn). Mange friluftsaktiviteter er kjønnssegregerte, men siste undersøkelse fra 2017 viser at deltakelsen mellom kvinner og menn i flere aktiviteter har blitt noe likere, som for eksempel for fisketurer og lengre fotturer i skog og fjell. Figur 8.5: Andel år som mer enn 10 ganger siste 12 måneder har drevet ulike friluftsaktiviteter, år 2017, hele landet, etter kjønn Kilde: SSB, tab Aktivitetsnivå og anbefalinger SSBs levekårsundersøkelse viser at en større andel av befolkningen trener en gang i uken eller mer i 2015/16 enn i 1997/98. Av alle aldre er det flest i den yngste aldersgruppen år som trener regelmessig, og flere kvinner enn menn i nesten alle aldersgrupper med unntak for de aller eldste. Intensiteten og lengden på treningsøktene har også økt, siden helse- og levekårsundersøkelsen startet i

156 Fra Ungdata-undersøkelsen har vi data om fysisk aktivitet blant ungdomsskole- og videregående elever i Akershus. Tallene viser at 14,5 prosent av elevene i alderen år er lite fysisk aktiv 7. Høyest andelen på Øvre Romerike (18,3 prosent) og lavest i Asker/Bærum og Follo (12,9 prosent). Av de som er aktive fysisk (en eller flere ganger i uka) er det mest vanlig å trene eller på annen måte være fysisk aktiv 3 4 ganger i uka. Tabell 8.2: «Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett?» Svar i prosent for åringer etter bosted, tre-års gjennomsnitt, Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Aldri 1,3 1,6 2,1 2,5 1,7 Sjelden 5,6 5,1 7,5 8,9 6,4 1-2 ganger i måneden 6,0 6,0 7,1 6,9 6,4 Sum aldri, sjelden eller 1-2 ganger i måneden 12,9 12,7 16,7 18,3 14,5 1-2 ganger i uka 26,2 28,7 25,9 28,3 26,8 3-4 ganger i uka 34,4 33,8 32,5 31,5 33,5 Minst 5 ganger i uka 26,5 24,8 24,9 21,9 25,2 Antall respondenter (N) Kilde: UNG-data/KoRus-Øst Fra ungdomsskole alder til videregående faller det fysiske aktivitetsnivået (se tabell 8.3). Andelen som er fysisk aktiv, en eller flere ganger i uka, faller fra 87 prosent til 83 prosent. For de som er mye fysisk aktiv faller også hyppigheten i antall ganger i uka de er fysisk aktiv med moderat til høy intensitet (dvs. blir andpusten eller svett). Tabell 8.3: «Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett?» Svar i prosent for ungdomsskole- og videregående elever i Akershus, tre-års gjennomsnitt, Ungdomsskolen Videregående skole Samlet år Aldri 1,5 1,9 1,7 Sjelden 5,8 7,3 6,4 1-2 ganger i måneden 5,5 7,7 6,4 Sum aldri, sjelden eller 1-2 ganger i måneden 12,8 16,9 14,5 1-2 ganger i uka 24,2 30,8 26,8 3-4 ganger i uka 34,8 31,6 33,5 Minst 5 ganger i uka 28,3 20,7 25,2 Antall respondenter (N) Kilde: UNG-data/KoRus-Øst Det er en større andel gutter i års alder som er fysisk aktiv en eller flere ganger i uka enn jenter i samme alder, 88 prosent mot 83 prosent. Forskjellen mellom kjønn er størst når det gjelder hyppighet. Hele 31 prosent av guttene i denne alderen er aktiv med 7 Dvs. at man aldri, sjelden eller høyst 1 2 ganger i måneden er så fysisk aktiv at en blir andpusten eller svett. 156

157 moderat til høy intensitet (blir andpusten og svett) minst 5 ganger i uka, mot 19 prosent av jentene. Tabell 8.4: «Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett?» Svar i prosent for åringer i Akershus etter kjønn, tre-års gjennomsnitt, Gutter Jenter Begge kjønn Aldri 1,7 1,8 1,7 Sjelden 5,4 7,4 6,4 1-2 ganger i måneden 5,3 7,5 6,4 Sum aldri, sjelden eller 1-2 ganger i måneden 12,4 16,7 14,5 1-2 ganger i uka 23,4 30,2 26,8 3-4 ganger i uka 33,4 33,7 33,5 Minst 5 ganger i uka 30,8 19,4 25,1 Antall respondenter (N) Kilde: UNG-data/KoRus-Øst I forhold til nasjonale tall for åringer har andelen i ungdataundersøkelsen som er fysisk aktiv en eller flere ganger i uka, over tid vært marginalt høyere (ett prosentpoeng) for Akershus enn for hele landet (FHI, Kommunehelsa). Helsedirektoratet har utgitt anbefalinger etter alder om hvor fysisk aktive vi bør være for å opprettholde en god helse. Barn og ungdom bør være fysisk aktive minst en time hver dag, og voksne minst 150 minutter med moderat aktivitet eller 75 minutter med høy intensitet hver uke. Figur 8.6 viser at det er få i voksen alder som tilfredsstiller disse anbefalingene. Gutter er i ungdomstiden mer aktive enn jenter, men allerede fra begynnelsen av 20-årene er kvinner mer aktive enn gutter. Figur 8.6: Prosentandel som tilfredsstiller anbefalingene om 60 minutter (barn) og 30 minutter (voksne) daglig moderat fysisk aktivitet, etter alder og kjønn, hele landet Kilde: Helsedirektoratet 2012 og NB! Tallene for barn fra 6-15 år og fra 20 år og eldre er basert på to uavhengige undersøkelser, hvor aldersgruppen imellom ikke har vært representert. 157

158 Det er et paradoks at andelen som tilfredsstiller anbefalingene er så lav når andelen som trener og mosjonerer regelmessig har økt så sterkt de siste tiår? En mulig forklaring kan være at samtidig som vi er blitt flinkere til å sette av tid til trening og fysisk aktivitet, bruker vi også mer tid til stillesittende aktiviteter samt går eller sykler sjeldnere til hverdagsaktiviteter som skole, jobb, fritidsaktiviteter og andre daglige gjøremål. Den «skippertak-aktige» treningen en eller flere ganger i uken kompenserer dermed ikke for den reduksjonen vi samtidig har sett i fysisk hverdagsaktivitet og den økte tiden vi bruker på stillesitting i arbeid, skole og fritid. 8.4 Kosthold blant barn og unge De yngste barna (6 9 år) har det markert sunneste kostholdet. Figur 8.7 viser en tydelig gradient etter alder i endringen av kostholdsvaner mot mer usunne vaner fra 6 til 15 år, dvs. mot mer sukkerholdig drikke og mindre frukt og grønnsaker i kostholdet. Figur 8.7: Kosthold blant barn og unge 6 15 år, Begge kjønn, Hele landet, år 2012 Kilde: SSB, tabell Fra ungdataundersøkelsen har vi data for siste tre år ( ) om kostholdsvaner blant ungdomsskole og videregående elever i Akershus etter klassetrinn, kjønn og region. Det er små og lite systematiske forskjeller i kostholdsvaner mellom ungdomsskole elever og videregående elever i inntak av grovt brød, grønnsaker, fisk, frukt og bær. Men det er noen forskjeller begge veier når det gjelder konsum av mer usunne matvarer. Noen flere elever på ungdomsskolen enn på videregående drikker brus og andre sukkerholdige drikker (75,6 prosent mot 72,9 prosent) og spiser potetgull og salt snacks (77,1 prosent mot 71,9 prosent), en gang i uka eller mer. Elever på videregående spiser 158

159 imidlertid oftere pølser og hamburgere mv (73,2 prosent mot 69 prosent) en eller flere ganger i uka. Etter kjønn er det større systematiske forskjeller, men små og lite systematiske forskjeller for inntak av grovt brød, grønnsaker og fisk, som i hovedsak er styrt av familiens hushold, måltider og kostholdsvaner. De systematiske forskjellene i kostholdsvaner mellom gutter og jenter finner vi for matvarer og drikke som kan konsumeres/styres mer individuelt og ofte utenom familiens faste måltider. Eksempler på dette er brus, energidrikker, pølser/hamburgere/kebab, men også frukt/bær og melk. Tabell 8.5: Andel som aldri eller mindre enn en gang i uka spiser eller drikker følgende, etter kjønn år, tre-års gjennomsnitt ( ), Akershus Gutter Jenter Brus eller andre sukkerholdige drikker 19,7 31,6 Energidrikker 65,9 89,0 Pølser, hamburgere, kebab mm 24,0 34,6 Frukt og bær 11,9 7,4 Melk 16,5 27,9 Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Dataene fra ungdataundersøkelsen om forskjeller etter kjønn, underbygges av SSBs helse- og levekårsundersøkelse. I denne undersøkelsen ser vi også markert færre unge kvinner år som drikker sukkerholdige drikker som brus og saft, og flere kvinner enn menn som vanligvis spiser grønnsaker og frisk frukt daglig. Andelen som drikker sukkerholdige drikker daglig ligger under landsgjennomsnittet i Akershus for begge kjønn i aldersgruppen. Figur 8.8: Andel menn og kvinner år som spiser eller drikker følgende daglig, hele landet, år 2015 Kilde: SSB, tabell

160 For kosthold og måltider som i større grad er styrt av husholdningens innkjøp og kostholdsvaner som frokost og middag, er det i ungdata-undersøkelsen noen gjennomgående og systematiske forskjeller mellom regionene. Ungdom i Asker og Bærum har gjennomgående et sunnere kosthold enn ungdom i andre regioner. Men om dette også gjelder for konsum av andre matvarer og drikker, enn det som er styrt av husholdningen, må det eventuelt nærmere analyser av dataene for å si noe om. Tabell 8.6: Prosentandel (13 19 år) som oppgir å ha spist følgende, tre-års gjennomsnitt ( ), Akershus Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Spiser aldri eller mindre enn en gang i uka grovt brød 15,2 19,5 18,1 24,2 Spiser hver dag grønnsaker og salater 30,3 26,0 23,3 23,5 Spiser fisk til middag (eller som pålegg) 2-3 ganger i uka 46,3 39,1 37,6 35,3 Spiser frukt og bær hver dag 20,6 17,8 18,2 15,8 160

161 9. Mobbing, vold og lovbrudd 9.1. Mobbing Folkehelseinstituttet viser til Olweus sin definisjon av mobbing som en «gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere personer, rettet mot en person som har vanskelig for å forsvare seg». Det skilles mellom 3 ulike former for mobbing: 1. Direkte mobbing (fysiske overgrep, eller fornærmelser), 2. indirekte (rykter, sladder, og sosial manipulasjon) og 3. digital mobbing ( Mobbing er mest utbredt på barneskolen, og avtar med økende alder. Barn og unge som utsettes for mobbing, har betydelig økt risiko for å utvikle psykiske problemer, og de psykiske problemene varer ofte gjennom hele livet. Problemene kan vise seg i form av plager med depressivitet, angst, lav selvtillit, ensomhet, selvmordstanker, psykotiske symptomer og psykosomatiske plager. Men også de som mobber er en risikoutsatt gruppe ( I tabell 9.1 vises andel av elevene på 10. trinn i grunnskolen som oppgir å ha opplevd mobbing på skolen minst to ganger i løpet av de siste månedene. Tabellen oppgir gjennomsnitt for 2013/ /2017 1, samt tall fordelt på kjønn for 2016/2017. I perioden 2013/ /2017 oppga 4,7 prosent av elevene i Akershus at de ble mobbet på skolen to eller flere ganger i måneden. Høyest andel var det i Sørum (7,2 prosent), men Bærum hadde lavest andel (3,5 prosent). I den siste elevundersøkelsen (2016/2017) var andelen for Akershus 5,1 prosent. Endringer i undersøkelsen gjør at resultatet fra siste år ikke uten videre kan sammenlignes med tidligere undersøkelser (eller gjennomsnittet for 2013/ /2017). Høyest andel som oppga at de ble mobbet på skolen to eller flere ganger i måneden i 2016/2017 var i Aurskog-Høland (9,1 prosent) og Oppegård (7,5 prosent). Lavest andel var i Frogn (2,1 prosent) og Bærum (3,5 prosent). I Akershus, sett under ett, er det noe høyere andel jenter enn gutter som oppgir å ha blitt mobbet (5,3 mot 4,9 prosent en differanse på 0,4 prosentpoeng). Differansen mellom kjønn varierer mye fra kommune til kommune. I Ski, Oppegård, Fet, Rælingen, Skedsmo og Nannestad er også andelen klart høyere blant gutter enn jenter, i motsetning til i fylket sett under ett. Størst forskjell mellom kjønn er det i Rælingen og Nannestad, mens differansen er liten i Ås, Nes og Ullensaker. 1 Spørsmålene knyttet til mobbing ble endret i 2016/2017 og resultatene er derfor ikke direkte sammenlignbare bakover i tid. 161

162 Tabell 9.1: Andel elever på 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing, for siste 5-årsperiode og siste skoleår Gjennomsnitt 2013/ / Forskjell mellom kjønn (jenter minus gutter). Begge kjønn Begge kjønn Jenter Gutter Prosentpoeng Asker 4,6 3,9 5,7 2,2 3,5 Bærum 3,5 3,6 4,2 3,0 1,2 Vestby 5,6 5,8 7,1 4,7 2,4 Ski 4,8 6,1 4,4 7,9-3,5 Ås 5,6 4,4 4,4 4,5-0,1 Frogn 5,0 2,1 * * * Nesodden 4,8 4,6 5,0 4,3 0,7 Oppegård 5,9 7,5 6,7 8,4-1,7 Enebakk 5,2 5,4 3,2 7,5-4,3 Aurskog-Høland 3,8 9,1 10,0 8,0 2,0 Sørum 7,2 7,0 9,9 4,4 5,5 Fet 6,1 6,7 4,8 8,8-4,0 Rælingen 5,6 6,9 3,4 10,3-6,9 Lørenskog 4,7 6,0 6,8 5,1 1,7 Skedsmo 4,6 5,6 3,4 7,5-4,1 Nittedal 3,8 4,1 5,1 3,1 2,0 Gjerdrum 5,3 3,9 * * * Ullensaker 4,1 4,9 5,0 4,7 0,3 Nes 6,0 5,8 5,8 6,0-0,2 Eidsvoll 6,3 4,8 7,4 2,3 5,1 Nannestad * 6,9 3,6 10,0-6,4 Hurdal * * * * * Akershus 4,7 5,1 5,3 4,9 0,4 Norge 4,8 5,1 5,2 4,9 0,3 Kilde: Skoleporten. Gjennomsnitt er beregnet av AFK I figur 9.1 og 9.2 vises data om digital mobbing blant ungdomsskoleelever. Betydelig flere jenter enn gutter oppgir å ha fått sårende meldinger på nett (33 mot 20 prosent), og å ha blitt utestengt fra sosiale ting på nettet (24 mot 17 prosent). Forskjellene mellom kjønn må sees i lys av at jenter er mer aktiv på sosiale medier enn gutter, og at sosiale medier dermed er en viktigere sosial arena for jenter. Litt flere jenter enn gutter har opplevd at det er publisert sårende bilder eller videoer av dem på nettet eller mobil. Gutter oppgir på den annen side i litt større grad å ha blitt truet på nett eller mobil. Høsten 2017 har det vært mye medieoppmerksomhet om deling av bilder med seksuelt innhold blant ungdom, og at ungdommene det gjelder i liten grad innser alvorligheten og mulige konsekvenser av deling av slike bilder (A-magasinet nr. 39 og 40). 162

163 Figur 9.1: Andel jenter i ungdomsskolealder som i løpet av de siste månedene har blitt utsatt for digital mobbing eller trusler, hele landet, Kilde: Bakken, A. (2017): Ungdata, Nasjonale resultater 2017, NOVA Rapport 10/17. Oslo, NOVA Figur 9.2: Andel gutter i ungdomsskolealder som i løpet av de siste månedene har blitt utsatt for digital mobbing eller trusler, hele landet, Kilde: Bakken, A. (2017): Ungdata, Nasjonale resultater 2017, NOVA Rapport 10/17. Oslo, NOVA Tabell 9.2 viser andel elever på VG1 som oppgir å ha blitt mobbet på ulike måter. 5,5 prosent av elevene på VG1 i Akershus oppgir å ha blitt mobbet to eller flere ganger i måneden, mot 5,1 for Norge samlet sett. Andelen som opplever mobbing på dette skoletrinnet i Akershus ligger noe over landsgjennomsnittet for alle spørsmål, med unntak av opplevd mobbing fra voksne på skolen. 163

164 Tabell 9.2: Andel på VG1 i Akershus og Nasjonalt som oppgir å ha blitt mobbet, høsten 2016 Akershus Nasjonalt Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? 3,5 3,3 Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? 2,1 1,9 Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? 2,0 2,3 Andelen som oppgir at de har blitt mobbet (alle typer mobbing),to eller flere ganger i måneden de siste månedene 5,5 5,1 Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? 1,5 1,1 Har du mobbet andre digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? 1,2 0,8 Kilde: Elevundersøkelsen, Utdanningsdirektoratet 9.2. Lovbrudd og ofre blant ungdom og unge voksne Siktelser Tabell 9.3 viser siktede personer per 1000 innbyggere. Akershus ligger under landsgjennomsnittet for barn og unge i aldersgruppene fra 5 20 år, men over landsgjennomsnittet for unge voksne år. Oslo har en høy andel siktede barn under 14 år og ungdommer år, men ligger under landsgjennomsnittet for eldre aldersgrupper. Tabell 9.3: Siktede personer per 1000 innbyggere, etter bosted, år år år år år Østfold 2,4 21,9 45,3 42,5 35,0 Akershus 2,3 18,9 38,3 34,9 30,1 Oslo 6,6 25,7 38,1 29,1 21,1 Hedmark 2,0 18,5 41,6 33,3 27,4 Oppland 2,7 20,0 39,1 27,8 21,9 Buskerud 2,1 18,1 40,6 37,7 29,7 Vestfold 2,6 19,4 39,2 38,3 38,0 Telemark 2,8 21,5 53,7 48,6 39,5 Aust-Agder 3,3 21,6 55,5 41,9 41,1 Vest-Agder 3,5 25,8 49,2 41,5 28,9 Rogaland 3,5 20,8 39,3 39,0 28,8 Hordaland 2,5 18,2 31,6 25,4 19,7 Sogn og Fjordane 2,7 17,4 36,3 22,3 21,6 Møre og Romsdal 2,4 18,5 43,7 34,6 28,5 Sør-Trøndelag 3,2 21,7 36,6 27,7 19,9 Nord-Trøndelag 2,3 16,0 33,0 30,2 25,1 Nordland 3,0 21,9 50,3 41,2 27,6 Troms 3,1 20,8 44,1 34,6 27,1 Finnmark 4,0 30,6 53,7 51,1 42,3 Norge 3,2 20,6 40,7 34,2 26,7 Kilde: SSB, tabell Lovbrudd forekommer hyppigere blant ungdom og unge voksne enn i andre aldersgrupper. Det er unge i alderen år som har den høyeste andelen siktede, og dette gjelder for begge kjønn. I 2016 ble 6,6 prosent av alle (bosatte) menn i denne aldersgruppen tatt for ett eller flere lovbrudd. Den tilsvarende andelen for kvinner var 1,4 prosent. Av alle siktede for lovbrudd i 2016 var om lag 83 prosent menn. De senere år har det vært færre siktelser for 164

165 lovbrudd blant unge voksne under 30 år (SSB, ). Nasking, sniking, hærverk mm i aldersgruppen år I Ungdataundersøkelsen spørres det mer generelt om ulike regelbrudd. Figur 9.3 viser at mange har sneket seg inn på arrangementer eller buss og tog uten å betale, og at dette gjelder flere i videregående enn i ungdomsskolen. Ungdataundersøkelsen viser at rundt 10 prosent av guttene har begått minst 10 regelbrudd siste år. Andelen har vært nokså stabil for gutter og ligger på om lag 10 prosent fra 14 årsalderen. Andelen jenter som har begått minst 10 regelbrudd er størst blant åringene (6 prosent). Figur 9.3: Andel på ungdomstrinnet og videregående (begge kjønn) som har sneket seg inn uten betaling, vært i slåsskamp, nasket, utført hærverk eller tagget siste år, en eller flere ganger, hele landet Kilde: Bakken, A. (2017): Ungdata, Nasjonale resultater 2017, NOVA Rapport 10/17. Oslo, NOVA Saker løst i konfliktråd for unge lovbrytere mellom år Unge lovbrytere som har begått en eller flere kriminelle handlinger, kan ilegges ungdomsoppfølging dersom det vurderes at tett oppfølging vil kunne forebygge ny kriminalitet. Det er påtalemyndigheten som avgjør om ungdomsoppfølging er en egnet reaksjon etter at lovbryter og verge har samtykket. Også ved alvorlige lovbrudd som ellers ville føre til fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene, kan også ungdomsstraff være aktuelt. Konfliktrådet er ansvarlig for gjennomføringen av ungdomsstraff etter at ungdommen er dømt i retten. For ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er det ikke nødvendig at fornærmede samtykker ( Tabell 9.4 viser registrerte saker med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i konfliktrådene siste år. I konfliktrådet for Oslo og Akershus var det totalt 53 saker, og i konfliktrådet for 165

166 Østfold og Follo 2 var det 23 saker siste år. For de som fullførte ungdomsstraff/ ungdomsoppfølging (avsluttet innen 31. desember 2015), meldes det at 55 prosent av ungdommene var uten nye registrerte lovbrudd ett år etter fullført straffegjennomføring. I følge årsrapporten for 2016 var i underkant av halvparten av disse personene selv registrert som fornærmet part i dels alvorlig lovbrudd (vold, seksuallovbrudd), og med store problemer med rus, familie, bolig, skole/arbeid. Tabell 9.4: Registrerte saker i konfliktrådene, barn år, år 2016 Ungdomsstrafoppfølging Ungdoms- Konfliktråd Sum Buskerud Oslo/Akershus Østfold og Follo Østfold/Buskerund og Akershus, sum Kilde: Årsrapport 2016 fra sekretariatet for konfliktrådene De to vanligste saksforholdene for ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er narkotika og vold. Tabell 9.5: Saksforhold registrert i konfliktrådene, barn år, år 2016 Type saksforhold Andel Narkotika 26 Vold 21 Annen kriminalitet 10 Trusler 9 Annen vinningskriminalitet 7 Seksualkriminalitet 5 Naskeri 4 Ran 4 Skadeverk 4 Tyveri av motorkjøretøy 4 Krenkelse 3 Innbrudd 2 Kilde: Årsrapport 2016 fra sekretariatet for konfliktrådene Ofre for lovbrudd Unge menn i alderen år er som vist de mest aktive lovbrytere, men unge midt i 20- årene, og i størst grad menn, er også de som oftest er offer for lovbrudd. SSBs statistikk viser en stor nedgang i tyveriofre over tid, og er nå på det laveste nivå de siste 13 år, mens andelen barn og unge som blir registrert blant ofrene for volds- og seksuallovbrudd er økende. Figur 9.4, viser alle anmeldte lovbrudd i 2016 (per 1000 innbygger) etter alder for personofferet. Det var flest ofre i aldersgruppen år, deretter i aldersgruppen år. Der er liten forskjell mellom Akershus og Norge samlet sett. 2 Ikke alle konfliktrådene følger fylkesgrensene. 166

167 Figur 9.4: Personoffer per 1000 innbygger for anmeldte lovbrudd etter alder, hele landet og Akershus, år 2016 Kilde: SSB, tabell Figur 9.5 viser ofre etter type lovbrudd etter aldersgruppe for hele landet i I aldersgruppen under 19 år gjaldt hele 41 prosent av de anmeldte sakene vold og mishandling, mens 20 prosent gjaldt seksuallovbrudd. Nesten alle saker med personoffer under 9 år gjelder vold, mishandling og seksuallovbrudd. Ved økende alder blir det flere ofre for eiendomstyverier. Figur 9.5: Antall personoffer etter type lovbrudd og aldersgruppe, 0-9 år, år og år, hele landet, år 2016 Kilde: SSB, tabell

168 Vold og mishandling, seksuelle lovbrudd og krenkelser SSB melder om en trend med et stadig økende antall yngre barn og unge som er registret som ofre for mishandling i nære relasjoner. Til sammen ble personer registrert som ofre for mishandling i nære relasjoner i 2016, og av dem var nærmere (66 prosent) i alderen 0-19 år (SSB, ). Figur 9.6 viser tydelig trenden med økende anmeldelser av vold mot og mishandling av barn mellom 0 og 10 år. Figur 9.6: Antall personoffer for vold og mishandling, 0-10 år, for årene og 2016, hele landet Kilde: SSB, tabell Figur 9.7 viser at det er flest ofre for vold og mishandling rundt 21 års alder. I 2016 var det imidlertid færre ungdommer rundt år som var offer for vold og mishandling enn gjennomsnittet for årene Figur 9.7: Antall personoffer for vold og mishandling, etter ettårig alder, gjennomsnitt for årene , sammenlignet med 2016, hele landet Kilde: SSB, tabell

169 Figur 9.8 viser en sterk økning i antall registrerte ofre for seksuallovbrudd i 2016 mot gjennomsnittet for årene Økningen i 2016 fra gjennomsnittet for årene tilsvarer en økning på 52 prosent. Noe av økningen skyldes endring i registrering og klassifisering av kriminaliteten i Norge etter ny straffelov fra , men også en betydelig økning i anmeldelser av overgrep som hadde skjedd lengre tilbake i tid (SSB, ). Figur 9.8: Antall personoffer for seksuallovbrudd, etter ettårig alder, årlig gjennomsnitt og 2016 Kilde: SSB, tabell I 2016 var om lag to tredjedeler av ofrene for seksuallovbrudd under 18 år på gjerningstidspunktet. Det var ca flere ofre i alderen 7 17 år enn i årene før ny straffelov ble iverksatt fra og med For ungdom (og spesielt unge jenter) har det vært mye fokus på overgrep og krenkelser, særlig i forbindelser med rus. I en studie av Thoresen og Hjemdal (2014) rapporterte 21 prosent kvinner og 8 prosent menn under 18 år at de har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Om lag 5 prosent av kvinnene og 1 prosent blant menn rapporterte å ha blitt voldtatt før fylte 18 år. Rundt 10 prosent kvinner og 4 prosent menn hadde hatt seksuell kontakt med en fem år eldre partner før fylte 13 år. For 4 prosent av alle kvinnene og 1,5 prosent av alle menn dreide dette seg om seksuell omgang 4. Over halvparten av de dette gjaldt, hadde opplevd dette fire eller flere ganger (Thoresen og Hjemdal 2014). 3 Ny straffelov innebar endringer i registreringen og klassifiseringen av kriminaliteten i Norge, og medfører delvise brudd i tidsseriene, se 4 Seksuell omgang omfatter samleie (forsøkt eller gjennomført inntrengning vaginalt, oralsex eller analsex). Seksuell omgang kan også innbefatte mer enn samleie, men avgrenses nedad til seksuell handling, som innbefatter beføling av kjønnsorganer eller bryster (Thoresen og Hjemdal 2014 med referanse til Voldtektsutvalgets utredning NOU 2008:4). 169

170 Tabell 9.6: Forekomst av seksuelle overgrep før fylte 18 år etter kjønn og overgrep Begge kjønn Kvinner Menn Seksuell kontakt før fylte 13 år med noen minst 5 år eldre 7,1 10,2 3,5 Voldtekt 2,9 4,7 0,9 Andre seksuelle overgrep 8,9 12,3 5,0 Noen form for seksuelle overgrep 15,0 21,2 7,8 Kilde: Thoresen, S., & Hjemdal, O.K. (red.) (2014) og Bufdir.no NOVA-rapport 3/16 handler blant annet om seksuell erfaring og krenkelser i lys av sosial ulikhet. Rapporten bruker data fra ungdataundersøkelsene (Bakken, A. og Frøyland L. R. og Sletten A, M. 2016). Hovedfokus i gjennomgangen var sosial ulikhet. Rapporten viser at det for gutter mht. seksuelle erfaringer ikke er noen vesentlige forskjeller etter foreldrenes sosioøkonomiske status. For jenter er det imidlertid på ungdomsskoletrinnet mer vanligere å ha debutert seksuelt, når familien har lav sosioøkonomisk status. Én av tre på ungdomsskoletrinnet svarer at de ikke brukte prevensjon sist de hadde samleie, og for 8. trinn gjelder dette hele 44 prosent. Seks prosent av de som har hatt sex med noen svarer at de har opplevd å bli ufrivillig gravid. 36 prosent av jentene svarer de har blitt utsatt for en eller flere seksuelle krenkelser mot 25 prosent av guttene. Gutter fra høyere sosiale lag svarer at de oftere blir utsatt for seksuell trakassering, enn de fra lavere sosiale lag. Når det gjelder jentene, er det motsatt. De med lavere sosioøkonomisk status oppgir å bli krenket oftere enn jenter fra høyere sosioøkonomiske lag. Bytte av sex mot materielle goder er ikke særlig utbredt blant ungdommene, men man ser at dette i høyere grad gjelder gutter enn jenter. Man vet imidlertid ikke om svarene innenfor dette temaet er representative, siden det ikke er så mange undersøkelser om det. 170

171 10. Kulturtilbud, fritid og deltakelse Barn og unges bruk av offentlige kulturtilbud Det kulturtilbudet flest benytter seg av er kino, deretter konserter og idrettsarrangementer. Siste tall fra SSB viser at andelen som har gått på kino og teater mv. har økt mest fra 2012 til 2016, mens færre gikk på bibliotek og kunstutstillinger i 2016 enn i Figur 10.1: Andel av befolkningen (9 79 år) i landet som har benyttet ulike kulturtilbud i løpet av siste 12 måneder, år 2016 og 2012, nasjonale tall Kilde: SSB, tab 5285 Figur 10.2 viser at for et flertall av kulturtilbudene har det over tid blitt en markert mindre interesse. Ingen av tilbudene kan vise til en vesentlig økt interesse. Figur 10.2: Utvikling i andel som har svart at de er meget eller ganske interessert i ulike kulturtilbud, hele landet, Kilde: SSB, tabell Det er store forskjeller i kulturbruken mellom aldersgruppene. En større andel barn og unge (9 15 år) er brukere av flere kulturtilbud enn eldre aldersgrupper. I forhold til andre aldersgrupper har særlig folkebiblioteket flere brukere i denne aldersgruppen enn i eldre aldersgrupper. I aldersgruppen 9 15 år er kino, idrettsarrangementer og folkebiblioteket det 171

172 flest oppsøker. Fra 16 år til 44 år har imidlertid flere vært på konserter enn biblioteket i løpet av de siste 12 måneder 1. Tabell 10.1: Andel besøk siste 12 måneder etter aldersgrupper, hele landet, 2016 Kilde: SSB, Norsk kulturbarometer 9-15 år år år år år Kino Idrettsarr Folkebibliotek Teater/musikal/revy Konsert Museum Relgiøse møter Kunstutstilling Kulturfestivaler Ballett/danseforestilling Opera Selv om kino er det de fleste unge har vært på en eller annen gang i løpet av de siste 12 måneder, er det idrettsarrangementer som har flest enkeltbesøk i gjennomsnitt. Dette gjelder for alle aldersgrupper opp til 66 år. Tabell 10.2: Antall besøk i gjennomsnitt siste 12 måneder etter aldersgrupper, år år år år år Idrettsarr. 6,5 6,9 10,5 5,6 2,7 Folkebibliotek 5,0 4,1 4,1 4,2 4,3 Relgiøse møter 3,7 2,9 2,6 2,7 3,4 Kino 3,5 4,3 3,3 2,1 1,2 Konsert 1,7 2,8 3,2 2,4 1,6 Museum 1,3 1,1 1,2 0,9 1,2 Teater/musikal/revy 1,1 1,0 1,3 1,4 1,1 Kunstutstilling 0,7 0,7 1,0 1,1 1,2 Ballett/danseforestilling 0,5 0,3 0,3 0,2 0,2 Kulturfestivaler 0,4 0,8 0,7 0,5 0,2 Opera 0,1 0,1 0,1 0,2 0,4 Kilde: SSB, Norsk kulturbarometer Kommunale kulturtilbud i Akershus I tabellen under er kommunene organisert etter hvilken KOSTRA-gruppe de tilhører. I KOSTRA grupperes kommunene etter befolkningsstørrelse, samt grad av bundne kostnader og disponible (frie) inntekter. På den måten kan vi sammenligne kommunenes resultater og tilbud med andre kommuner av tilsvarende størrelse og økonomisk frihet. 1 Det er også forskjeller i kulturbruken etter kjønn, inntekt og utdanning. En større andel kvinner enn menn har besøkt flere ulike kulturtilbud, med ett unntak idrettsarrangementer. Etter økende inntekt og høyere utdanning er det flere som har besøkt teater, opera, ballett og kunstutstillinger (SSB, Norsk kulturbarometer). 172

173 Tabell 10.3: Netto driftsutgifter for kultursektoren samlet og noen enkelte kulturformål med relevans for barn og unge, for kommunene inndelt i KOSTRA-grupper, 2016 Netto driftsutgifter for kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Til aktivitetstilbud barn og unge (F 231) Andel netto driftsutgifter innen kultursektoren Til idrett (F 380) KOSTRA gr 4: Små kommuner med middels bundne kostnader Til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F 381) Til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Totalt 3,0 4,9 4,5 17, Hurdal 2,4 4,6 5,7 36, KOSTRA gr 6: Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader Totalt 3,7 7,0 5,5 18, Akershus 2,9 10,7 8,2 15, Vestby 3,6 10,9 7,0 28, Ås 3,8 8,2-0,1 28, Nesodden 4,2 9,7 4,2 25, Aurskog-Høland 2,4 14,0 20, Sørum 2,4 13,9 3,4-0, Fet 2,3 4,2 3,3 13, Rælingen 2,8 11,5 4,8 32, Enebakk 2,8 12,1 12,0 23, Gjerdrum 2,8 12,6 6,8 4, Nes 3,6 17,1 31,3 0, Nannestad 3,7 13,7 4,5 31, Frogn 3,7 11,8 10,2 27, KOSTRA gr 9: Store kommuner med lave bundne kostnader* Netto driftsutgifter per innb. Akershus 4,1 9,4 9,9 34, Ski 4,3 8,0 16,8 36, Nittedal 2,7 7,9 24,4 25, Eidsvoll 3,1 3,1 8,9 38, Oppegård 4,2 14,7 13,6 26, Bærum 4,0 9,6 5,4 37, Asker 4,5 4,8 4,0 34, Lørenskog 5,5 8,8 4,2 33, Skedsmo 4,5 11,7 2,8 37, Ullensaker 4,1 16,3 9,0 39, Kilde: SSB tabell Pilene viser enten en høyere, lik eller lavere verdi enn gjennomsnittet for kommunene i respektive KOSTRA-gruppe. *For KOSTRA-gruppe 9, hadde ikke SSB-tabellen gjennomsnittsverdier. De gjennomsnittsverdiene som er brukt her, er derfor gjennomsnittet for akershuskommunene i denne KOSTRA-gruppen. Rød farge viser kommunene med lavest verdi i sin gruppe. Tabellen viser netto driftsutgifter for akershuskommuner innen noen kulturformål med spesiell relevans for barn og unge. For hver KOSTRA-gruppe er det et angitt et gjennomsnitt for kommunene i gruppen. Generelt viser tabellen at større kommuner gjennomgående bruker en større andel av sitt budsjett til kulturformål enn mindre kommuner. Hvordan kulturmidlene brukes til barn og unge varierer svært mye. Et eksempel på dette er netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger, hvor gjennomsnittet for 173

174 akershuskommunene i KOSTRA-gruppe 6 ligger under halvparten (2091,- kr per innb.) av hva som er gjennomsnittet for andre (sammenlignbare) kommuner i KOSTRA-gruppen (5492,- kr pr innb.). Det er store forskjeller mellom kommunene i Akershus når det gjelder gjennomsnittlig tilskudd per lag som mottar tilskudd (SSB, tabell 04909). I Akershus varierer dette mellom kr til per barne- og ungdomsforening. De aller fleste kommuner tilbyr redusert eller gratis leie av kommunale lokaler for barne- og ungdomsorganisasjoner. Tabell 10.4, viser fritidssentertilbudet i akershuskommunene. Nes og Skedsmo har flest fritidssentre totalt, mens Bærum har lengst åpningstid i antall timer, dager og uker i året. Fritidssentrene i Enebakk og Ski har flest årlige besøk totalt. Tabell 10.4: Fritidssentre, antall, åpningstid og besøk, 2016 Antall Åpningstid Årlig totalt besøk i Derav Antall timer Antall dager Antall uker i kommunalt kommunale per uke i per uke i året i drevne Alle gjennomsnitt gjennomsnitt gjennomsnitt fritidsper Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Kilde: SSB, tabell 6936 og Røde tall indikerer at en eller flere av fritidssentrene/fritidsklubbene i kommunen driftes av andre enn kommunen. Folkebibliotekene er et viktig kulturtilbud for barn og unge i kommunene, og brukes flittigere av barn og unge enn av voksne (målt i bokutlån). I Akershus er det Ås og Hurdal som utmerker seg ved et betydelig høyere antall bokutlån og en større bokbestand av barnebøker per innbygger under 13 år, enn i andre akershuskommuner (se tabell 10.5). 174

175 Tabell 10.5: Barnebøker: utlån, omløpshastighet, besøk og bokbestand ved folkebibliotekene, 2016 Antall Omløpshastighet Bokbestand av barnebøker bokutlån Besøk i folkebibliotek per skjønnlitteratur per litteratur for folkebibliotek, folkebibliotek pr skjønn- Barnebøker i Barnebøker i innbygger innbygger 0- barn i folkebibliotek totalt innb 0-13 år 13 år Vestby 4,6 1,0 3, ,60 Ski 6,4 2,0 5, ,55 Ås 9,1 2,0 7, ,07 Frogn 5,7 1,0 3, ,89 Nesodden 5,9 2,0 9, ,99 Oppegård 8,0 2,0 5, ,07 Bærum 5,7 2,0 3, ,05 Asker 5,5 4,0 6, ,85 Aurskog-Høland 4,0 2,0 1, ,29 Sørum 5,2 2,0 3, ,02 Fet 2,6 1,0 0, ,20 Rælingen 2,5 1,0 2, ,44 Enebakk 2,6 1,0 1, ,28 Lørenskog 5,8 2,0 4, ,23 Skedsmo 5,8 2,0 3, ,55 Nittedal 5,0 2,0 2, ,17 Gjerdrum 6,8 2,0 2, ,53 Ullensaker 5,5 2,0 4, ,99 Nes 4,1 1,0 2, ,46 Eidsvoll 2,7 1,0 2, ,97 Nannestad 3,5 1,0 3, ,74 Hurdal 8,7 1,0 6, ,70 Kilde: SSB, tabell 04909, NB! «Besøk i folkebibliotek per innbygger» gjelder alt besøk, både barn og voksne. Figur 10.3 viser at det er flere lesere i aldersgruppen 9 til 15 år enn i aldersgruppen 16 til 24 år. Andelen som leser bøker er høyere blant barn mellom 9 og 15 år enn i alle andre aldersgrupper. Over tid fra er også forskjellen i andel boklesere mellom aldersgruppene 9 15 år og år blitt større og mer markert. I samlet gjennomsnittlig tid brukt til lesing fra er det imidlertid ubetydelig forskjell mellom aldersgruppene. Figur 10.3: Andel boklesere og minutter brukt til dette for aldersgruppene 9 15 år og år, hele landet, fra Kilde: SSB, tabell

176 10.3. Barn og unges fritid generelt SSBs tidsbruksundersøkelser viser at ungdom bruker mindre tid på sosialt samvær enn tidligere 2. Dagens åringer bruker noe mer tid på utdanning og mye mindre tid på inntektsgivende arbeid enn hva unge gjorde for 40 år siden. Dagens unge bruker sin økte fritid til TV-titting, sosiale media og dataspill. De siste 40 årene har tiden som er disponibelt til fritid for åringene økt, men åringene har fortsatt mindre fritid til disposisjon enn 9-12-åringer og åringer. De fleste barn og unge har sosialt samvær med andre som hovedaktivitet på fritiden, men andelen synker noe med økende alder, fra 69 prosent blant 9-12-åringer til 64 prosent blant åringer. For ungdommer mellom år gikk andelen som hadde sosialt samvær som hovedaktivitet ned fra 83 prosent i år 2000 til 64 prosent i år I hele tidsperioden har jenter brukt mer tid på sosialt samvær enn gutter. Sosialt samvær på fritiden er også det de fleste unge svarer at de ønsker mer tid til, i tillegg til fysisk aktivitet og utdanning. Hele 60 prosent sier også at de har for mye å gjøre (Vaage 2013). Tabell 10.6 viser at aktiviteter som åringer benytter sin fritid til (utenom personlige behov som søvn og måltider) er husarbeid, ulike fritidsaktiviteter, fjernsynsseing og sosialt samvær. For et flertall av aktivitetene bruker flere jenter/kvinner mer tid enn gutter/menn.. Tidsbruksundersøkelsen dokumenterer på mange måter at et tradisjonelt kjønnsrollemønster allerede er etablert i tidlig alder. Det er kun for idrett og friluftsliv at gutter/menn bruker litt mer tid enn jenter/kvinner. Tabell 10.6: Andel jenter og gutter år som har utført ulike aktiviteter, og forskjell mellom kjønn, hele landet, år 2010 Menn Kvinner Differanse i prosentpoeng i favør av kvinner Inntektsgivende arbeid, arbeidsreiser mv Husarbeid Vedlikeholdsarbeid Omsorgsarbeid Kjøp av varer og tjeneste Annet husholdsarbeid Reiser i samband med husholdsarbeid Idrett og friluftsliv Underholdning og kulturbruk Sosialt samvær Lesing Fjernsynsseing Annen fritid i alt Reiser i samband med fritid Kilde: SSB, tabell For et flertall av aktivitetene bruker flere jenter/kvinner mer tid enn gutter/menn. 2 Kapittel 6 om blant annet relasjoner, har mer stoff om samvær med venner. 176

177 Tidsbruksundersøkelsen dokumenterer på mange måter at et tradisjonelt kjønnsrollemønster allerede er etablert i tidlig alder. Det er kun for idrett og friluftsliv at gutter/menn bruker litt mer tid enn jenter/kvinner. Tabell 10.7 viser regionale forskjeller i sosialt samvær og bruk av sosiale medier. I Akershus var det 22 prosent av ungdommene som var hjemme hele kvelden 6 dager eller mer i uka, men tallene gir ikke svar på om de hadde besøk av venner i hjemmet. 60 prosent hadde brukt mesteparten av kvelden ute med venner en eller flere ganger i uka, men få (4 prosent) oppgir å ha gjort dette 6 dager eller mer i uka. Andelen som hadde vært ute mesteparten av kvelden 2 5 ganger i uka var 28 prosent, og andelen var tilnærmet likt for begge kjønn og økende på ungdomsskolenivå etter klassetrinn til et jevnt stabilt nivå på videregående. En litt større andel på Romerike enn i Asker og Bærum samt Follo hadde «rånet» rundt for moro skyld 1 dag eller flere i uka. Hele 62 prosent hadde brukt en time eller mer på sosiale medier hver dag, 81 prosent av ungdommene hadde brukt to eller flere timer hver dag foran en skjerm utenom tid til skolearbeid. Tabell 10.7: Andel åringer i Akershus som har utført nevnte aktiviteter i fritiden, en eller flere ganger siste syv dager, eller en gjennomsnittsdag ( ) Asker og Bærum Brukt 1 time eller mer til spill på tlf/nettbrett 20,8 26,0 28,5 28,8 25,1 Brukt to timer eller mer foran en skjerm*, utenom skolearbeid 82,5 79,1 78,7 81,8 80,5 Kilde: Ungdata, KORUS-Øst (ikke standardisert). * Med skjerm menes her: TV, mobil, nettbrett, PC/Mac mv). Follo Nedre Romerike Aktivitet "en eller flere ganger" siste 7 dager Øvre Romerike Akershus Vært sammen med venner hjemme hos meg 59,1 56,7 55,1 53,5 56,7 Vært sammen med venner hos dem 71,8 67,6 65,9 62,3 68,0 Brukt kvelden ute med venner 65,6 58,7 56,9 53,5 60,1 Kjørt eller sittet på med: Bil, motorsykkel eller moped for moro skyld (kjørt for å kjøre en tur) 26,6 27,6 31,0 32,6 28,8 Vært hjemme hele kvelden 92,3 92,4 91,9 92,6 92,2 Aktivitet en gjennomsnittsdag Brukt 1 time eller på sosiale medier 65,8 58,0 60,7 63,9 62, Deltakelse i barne- og ungdomsforeninger Å delta i organiserte fritidsaktiviteter kan ha en positiv effekt for unges liv, enten dette betyr å bli sett av voksne, få rammer, bli stilt forventninger til, å ha arenaer en kan mestre og lykkes på, eller bli en del av et sosialt fellesskap mv. Forskning antyder at det samme ikke nødvendigvis er tilfelle for uorganiserte fritidsaktiviteter eller «ungdomsstyrte arenaer» (Bakken A. mfl, 2016). De siste årene har det vært mye fokus på kostnader ved deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, og at dette medfører en sosial skjev rekruttering, særlig innen idretten 3 (Enjolras og Wollebæk, 2010, Myrli og Mehus 2015, Strandbu 2017). 3 En gjennomgang av informasjon fra flere klubber gjort av Dagens Næringsliv konkluderte med at når alle utgifter inkluderes er kostnadene for en aktiv 14-åring som spiller håndball eller fotball mellom til kr årlig (kilde: 177

178 Figur 10.4 viser en klar sammenheng mellom deltakelse i organisert aktivitet og familiens sosioøkonomiske bakgrunn, og at betydningen av familienes sosioøkonomiske bakgrunn for deltakelse er større for jenter enn for gutter. For alle familiebakgrunner gjelder at gutter i større grad enn jenter deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Figur 10.4: Andel ungdomsskole og videregående elever som deltar i organiserte fritidsaktiviteter, etter familiens sosioøkonomisk bakgrunn (SØS), hele landet ( ) Kilde: Ungdata , Bakken A. mfl (2016) Idretten er den største barne- og ungdomsforeningen i Akershus som ellers i landet. Den rekrutterer flere gutter enn jenter, og flest i alderen 6 12 år. I Akershus er det 653 ordinære idrettslag som er organisert i Akershus idrettskrets. I idrettens medlemsregister registreres medlemskap, og siden en person kan være medlem i flere idrettslag, kan antall medlemskap blir høyere enn antall personer i samme aldersgruppe. Tabell 10.8 viser at for både gutter og jenter i Akershus er antallet medlemskap i aldersgruppen 6 12 år høyere enn antall personer i befolkningen (andelen overstiger 100 prosent). Gutter er i større grad enn jenter medlem i flere idretter fra 6 19 år. Tabell 10.8: Antall «aktive medlemskap» i Akershus idrettskrets og i andel av befolkningen i aldersgruppen, 2016 Ant. ordinære idrettslag Ant. medl. tot., alle aldre Gutter Jenter 0-5 år 6-12 år år 0-5 år 6-12 år år Akershus idrettskrets Andel av befolkningen (%) 39,6 22,6 130,3 90,1 23,0 110,5 68,1 Kilde: SSB, Norges idrettsforbund og Olympiske komité, lag og tal på medlemskap, etter idrettskrins, alder og kjønn 2016, befolkning SSB tabell og Akershus fylkeskommunes tabellbank. 178

179 Tabell 10.9 viser andel barn i alderen (13 19 år) i Akershus som er med eller har vært medlem i organisert fritidsaktivitet. I denne figuren vises andel som er medlemmer, og ikke antall medlemskap og hver person telles dermed kun en gang. Rundt 59 prosent av ungdommene i Akershus er med i en fritidsorganisasjon i alderen. Kun 12 prosent av 13-19åringene har aldri deltatt i organisert aktivitet. Tabellen viser en markert forskjell i deltakelse mellom regionene. I Asker og Bærum oppgir 62 prosent at de nå er med i organisert aktivitet, mens andelen som oppgir dette på Øvre Romerike er 54 prosent. Tabell 10.9: Andel åringer ( ) som har svart på spørsmålet: «Er du, eller har du tidligere vært med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger - etter at du fylte 10 år»? Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Ja, jeg er med nå 62,0 58,6 56,0 53,8 58,5 Nei, men jeg har vært med tidligere 27,6 29,5 30,0 32,5 29,3 Nei, jeg har aldri vært med 10,4 12,0 14,1 13,7 12,2 Kilde: Ungdata, KORUS-Øst (ikke standardisert) Det er en nasjonal trend at andelen barn som deltar i organiserte fritidsaktiviteter øker, mens tid til egenorganisert utelek blant barn minker. I Transportøkonomisk institutts (TØI) undersøkelse fant de en økning i andelen barn 6-12 år som deltok i organiserte sport og treningsaktiviteter fra 77 prosent i 2005 til 83 prosent i 2013/14, de aller fleste i idrettslag (Hjorthol og Nordbakke, 2015). Tabell viser at det er aktivitet i idrettslag de aller fleste deltar i. Det er noen regionale forskjeller i deltakelsesmønsteret. Idrettslagene har størst oppslutning i Asker og Bærum, mens fritidsklubbene ha størst oppslutning på Øvre Romerike. Oppslutningen om korps/kor og kultur-/musikkskoler, er tilnærmet likt mellom regionene. Tabell 10.10: Andel åringer ( ) som har svart «en eller flere ganger» på spørsmålet: «Hvor mange ganger siste måned har du vært med på aktiviteter, møter eller øvelser i følgende organisasjoner, klubber eller lag? Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Idrettslag 59,1 56,0 54,4 51,0 56,1 Korps, kor, orkester 6,7 6,6 5,8 5,5 6,3 Kulturskole/musikk- skole 11,2 12,4 10,7 11,8 11,4 Fritidsklubb 15,3 19,5 20,9 21,2 18,6 Religiøs forening* 15,9 18,9 19,4 13,3 17,3 Kilde: Ungdata, KORUS-Øst (ikke standardisert). Religiøs forening kan også innbefatte deltakelse i konfirmasjonsforberedelser. I ungdatas undersøkelser er det en tydelig sosial gradient i deltakelse etter ulike aktiviteter (Bakken A. mfl 2016). Andelen som deltar i idrettslag, korps/kor/orkester og kultur/musikkskole, er økende etter sosial status og høyest for ungdom fra øverste sosiale lag. Deltakelse i lavterskelaktiviteter som fritidsklubber/ungdomshus viser en omvendt gradient i deltakelsen, ved størst deltakelse i de laveste sosiale lagene. For religiøse 179

180 foreninger er det ingen forskjell i deltakelse etter familieøkonomi eller sosial lagdeling Barn og unges bruk og opplevelse av nærmiljøet I løpet av ungdomsskolen synker andelen som oppgir å være fornøyd med eget lokalmiljø, men på videregående har andelen vært stabil de siste årene. I alle aldersgrupper er gutter noe mer positiv til lokalmiljøet sitt enn jenter. Andelen som er fornøyd med lokalmiljøet sitt har endret seg lite fra år 2012 (Bakken, 2017). Figur 10.5 viser andelen åringer som er fornøyd med eget lokalmiljø. Andelen ungdom som er fornøyd med eget lokalmiljø tenderer til å være litt høyere i Akershus enn i Norge samlet sett. Figur 10.5: Andel åringer som er fornøyd med lokalmiljøet, hele landet og Akershus ( ) Kilde: Ungdata, Kommunehelsa, FHI 180

181 11. Reisevaner, skolevei, skyss, ulykker 11.1 Barn og unges reisevaner år Figur 11.1 viser barn og ungdoms transportbruk i forhold til eldre aldersgrupper. Ungdom i aldersgruppen år skiller seg vesentlig fra andre aldersgrupper ved en betydelig høyere andel som går til fots, sykler og er bilpassasjerer. En fellesnevner for aldersgruppen år er en høyere andel brukere av kollektive transportmidler enn i andre aldersgrupper. Etter 18 år, når muligheten for bruk av bil er tilstede, endrer reisevanene seg betydelig mot samme mønster som for eldre aldersgrupper. Barn og unges reisevaner (13 17 år) er i hovedsak forskjellig fra eldre aldersgrupper grunnet regler om minstealder for bil (18 år) og moped (16 år). I en rapport fra 2007 (Gripsrud og Vågane, 2007) får vi mer detaljerte data om barn og unges reisevaner, bruk av bil og kollektivt mv i Oslo og Akershus enn det vi får i senere reisevaneundersøker som Prosam rapport 218 om «reisevaner i Oslo-området» 1. I aldersgruppa år hadde i snitt litt over 70 prosent i Oslo-området 2 førerkort for bil i 2007, men i Asker/Bærum og på Romerike var andelen 90 prosent, mot 50 prosent i de ytre bydeler i Oslo (Gripsrud og Vågane, 2007). Når det gjelder bruk av bil i aldergruppen år er andelen bilreiser av alle reiser i Akershus 54 prosent, mot 17 prosent i Oslo. Når ungdom i Oslo og Akershus fyller 18 år, øker kollektivbruken i Oslo med ca. 70 prosent, mens den går ned med ca. 35 prosent i Akershus (Gripsrud og Vågane, 2007). Figur 11.1: Transportmiddelfordeling etter alder (alle typer reiser), hele Oslo-området, Kilde: PROSAM-rapport 218, Reisevaner i Oslo-området. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14, side Det legges til grunn at de hovedtrekk denne undersøkelsen avdekker er opprettholdt. 2 Hele Oslo-området er i RVU en definert som de såkalte RTM23+ området, som består av Oslo kommune, alle kommunene i Akershus fylkes samt deler av Buskerud, Oppland, Hedmark og Østfold (TØI 2013/14: Den nasjonale reisevane-undersøkelsen RVU 2013/14 - nøkkelrapport, TØI rapport 1383/2014). I dette kapitlet omtales også omlands kommunene for seg selv, da som omegnskommunene til Akershus og Oslo. 181

182 Av befolkningen over 16 år er det ca. 8 prosent som har tilgang til MC/moped (Prosam, 2015). Blant ungdom mellom år disponerer eller eier 12,5 prosent moped e.l. Hele 42 prosent av alle moped- og mc reiser blir foretatt av denne aldersgruppen (Gripsrud og Vågane, 2007). Innen Oslo-området er mopedbruken i befolkningen 16 år og eldre, høyest på Ringerike/Hadeland/Odalen og i Nordre Østfold (begge 13 prosent), og lavest i Oslo nordøst (4 prosent) (Prosam, 2015). I Akershus foretas nesten 5 prosent av alle reiser i aldersgruppen år med mc/moped (Gripsrud og Vågane, 2007). I Oslo-området har 75 prosent av befolkningen tilgang til en sykkel i brukbar stand. I Asker/Bærum og Oslo vest er tilgangen høyest med 80 prosent, og lavest i Oslo sentrum med 65 prosent (Prosam, 2015). Det kan antas at flere barn og unge i alderen år disponerer en sykkel enn hva eldre aldersgrupper gjør. Som figur 1 viser er det en høyere andel barn i alderen år som sykler enn i andre aldersgrupper, men bruken av sykkel i denne aldersgruppen er likevel skjev mellom jenter og gutter, over 60 prosent av sykkelturene gjennomføres av gutter (Ellis, Amundsen, og Høyem, 2016). Ungdom i alderen år har flest besøksreiser og fritidsreiser enn eldre aldersgrupper, og flest for den yngste aldersgruppen år (Gripsrud og Vågane, 2007). De fleste av besøks- og fritidsreisene foretas til fots, og sykkelen brukes oftest på skolereiser, samt noen reiser til fritidsformål. For hele befolkningen i landet har andelen som sykler gått ned fra 6 prosent i 1992 til 4 prosent i 2013/14, samtidig som reiselengden per sykkeltur har økt (TØI, 2013/14). Urbanet Analyse har gjort en dybdeanalyse av den norske reisevaneundersøkelsen og viser til at nedgangen i sykkelandelen i hovedsak skyldes redusert sykkelandel blant de yngste (Ellis et al., 2016). Fra 1992 til 2013/14 falt sykkelandelen i landet for aldersgruppen år med 9 prosentpoeng fra 21 prosent til 12 prosent. For aldersgruppen fra år falt andelen kun med ett prosentpoeng. Bruk av sykkel blant de yngste ser ut til å ha blitt erstattet med bilreiser (barn og ungdom blir kjørt av voksne dit de skal) og til en viss grad med kollektivreiser (Ellis et al., 2016). Fra 1990 har det vært en trend at ungdom utsetter å ta førerkort for bil. Arbeidsledighet, pris, lengre utdanningstid, urbanisering og endring i holdninger kan være forklaringer (Hjorthol, 2012). Det kan antas at dette er en trend som er mer fremtredende i større byer enn i distriktene Skolevei og skole- og studiereiser I den nasjonale reisevaneundersøkelsen er en skolereise definert som en reise til/fra skole eller studiested (PROSAM 2015, side 60). Figur 11.2 viser gjennomsnittlig reiselengde for en skolereise. Skoleelever og studenter i Akershus har gjennomsnittlig en kortere skolereise enn skoleelever/studenter i Oslo, hele landet, og omegnskommunene 3 til Akershus. 3 Omegnskommunene til Akershus (eller Oslo-området) er i RVU en noen randkommuner i Østfold (Moss, Spydeberg, Askim og Hobøl), Buskerud (Røyken og Hole) og Oppland (Lunner). 182

183 Figur 11.2: Gjennomsnittlig skolereise i km for bosatte skoleelever/studenter i ulike områder Kilde: PROSAM rapport 218, Reisevaner i Oslo-området, En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. Figur 11.3 viser hvilke transportmidler som benyttes på skole- og studiereiser. Skoleelever og studenter i Akershus har høyest sykkelandel med 13 prosent, mens Oslo kommune har lavest andel med 4 prosent. Andelen skoleelever og studenter i Akershus som bruker sykkel på sin skolereise er dermed høyere enn tallene for andelen som bruker sykkel som hoved framkomstmiddel på alle daglige reiser (alle aldre). I Oslo er denne andelen 5 prosent og i Akershus 4 prosent (Prosam 2015) 4. Figur 11.3: Transportmiddelfordeling for skole- og studiereiser for bosatte i ulike områder Kilde: PROSAM rapport 218, Reisevaner i Oslo-området, En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. Den høye andelen sykkelreiser i Akershus kan ha sin forklaring (som vist i figur 11.2) at skoleelever og studenter i Akershus i gjennomsnitt har kortest reisevei, og at sykkel dermed blir et konkurransedyktig og effektivt framkomstmiddel. 4 Andelen daglige sykkelreiser av alle reiser, blir i liten grad påvirket av andelen skolereiser med sykkel, siden skolereisene totalt kun utgjør 4-5 prosent av alle daglige reiser i Oslo og Akershus. 183

184 Det er en hovedregel at barn og unge skal ha gang- eller sykkelavstand til skolen. Kommunen og fylkeskommunen har et ansvar for at elevene kommer seg trygt til og fra skolen. Trygge skoleveier er derfor en prioritert offentlig oppgave. Elever som har en særlig farlig eller vanskelig skolevei har derfor krav om å få gratis skyss, selv om de har kortere avstand mellom hjem og skole enn det opplæringsloven fastsetter (se neste delkapittel). I Akershus var det i skoleåret 2016/17; 1024 elever i grunnskolen som fikk gratis skyss grunnet farlig eller vanskelig skolevei 5. Dette utgjør en andel på 1,25 prosent av alle elever i grunnskolen i Akershus. Det er kommunen selv som foretar en vurdering av om skoleveien er trafikkfarlig utover det som er vanlig, og fatter vedtak om skoleskyss. I en rapport fra Statens vegvesen i 2012, ble det kartlagt utilfredsstillende eller farlige steder og strekninger for myke trafikanter i Akershus (sitat, side 3): «I Akershus er det ca. 650 steder hvor det er et manglende eller ikke tilfredsstillende ferdselstilbud for myke trafikanter. Dette utgjør samlet ca km. Det er ikke mulig å gjøre et nøyaktig anslag for hvor mye det koster å bygge ut 650 forskjellige gang- og sykkelveglenker. Grovt anslått, basert på løpemeterpriser mellom kr per meter, gir dette en utbyggingskostnad på ca milliarder kroner». I en 10-års plan for trygging av skoleveier i Akershus følges de 78 høyest prioriterte strekningene opp med en totallengde på 90 km, hvor 50 strekninger er på Romerike, 24 i Follo og 4 i Asker og Bærum (jf. FT-sak 74/13 i møte ). Den endelige prioritering og finansiering følges opp i det årlige handlingsprogrammet til samferdselsplanen for Akershus Nærmere om skoleskyss i Akershus Fylkeskommunene har finansieringsansvaret for skoleskyssordningen. Skoleskyssordningen gjelder for elever i både grunnskole og videregående, med lang reisevei eller særskilte behov. Ordningen er lovhjemlet i kapittel 7 i opplæringsloven, hvor følgende elever er gitt rett til skoleskyss: 1. klassinger som bor minst 2 km fra skolen klassinger som bor minst 4 km fra skolen elever i videregående opplæring som bor minst 6 km fra skolen elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei og barn med særskilte behov. I opplæringsloven er det også bestemmelser om at den samlede reisetiden fra elevene går hjemmefra og til opplæringen starter skal være forsvarlig, samt bestemmelser om 5 Av 1024 elever fra klassetrinn, hadde 915 elever skoleskyss hele året og 109 elever kun vinterskyss. Det kan i tillegg til disse 1024 elevene (som Ruter organiserer skoleskyss for) være elever som kommunen selv organiserer skoleskyss for. Hvor mange dette kan utgjøre har Akershus fylkeskommune ikke tall for, men det antas at dette kun utgjør få elever over en kort periode. 184

185 elevenes rett til reisefølge, og nødvendig tilsyn i ventetiden mellom undervisning og skoleskyss til og fra (Udir 3/2009). Akershus fylkeskommune har gjort en vurdering av dette og vedtatt 6 at elevenes samlede reisetid hver vei skal søkes begrenset til: «45 minutter for elever i klasse 60 minutter for elever fra klasse 75 minutter for elever fra klasse». For elever i videregående opplæring har fylkestinget vedtatt at de ikke skal ha lengre reisetid enn 15 timer per uke eller lengre ventetid per uke enn 10 timer 7. Tabell 11.1 viser at behovet for skoleskyss for elever i grunnskolen i hovedsak er et uttrykk for kommunens grad av tettbygdhet. I befolkningstette områder er skoleveiens lengde kortere, og behovet for skoleskyss marginalt - særlig i de kommuner som inngår i Oslo tettsted. Tabell 11.1: Antall og andel elever med skoleskyss per juni 2017, og antall barn i grunnskolen i skolepliktig alder per Ant barn i alderen 6-15 år, per Ant elever med skoleskyss Andel elever med skoleskyss Bærum ,8 Asker ,9 Vestby ,6 Ski ,0 Ås ,1 Frogn ,8 Nesodden ,4 Oppegård ,4 Enebakk ,1 Aurskog-Høland ,8 Sørum ,2 Fet ,1 Rælingen ,3 Lørenskog ,5 Skedsmo ,2 Nittedal ,1 Gjerdrum ,8 Ullensaker ,5 Nes ,9 Eidsvoll ,8 Nannestad ,7 Hurdal ,3 Akershus ,0 Kilde: Safir Data AS og SSB tabell I forskrift om skoleskyss for grunnskolen og i forskrift om videregående skole, begge vedtatt av fylkestinget 19. desember 2016 med hjemmel i «opplæringslova» og «friskolelova». 7 Vi har pt. ingen kjennskap til om det finnes data for elevenes samlede reisetid. 185

186 Tabell 11.2 viser at det er betydelig flere med vedtak om skoleskyss i videregående enn i grunnskolen. I videregående opplæring har over halvparten (54 prosent) vedtak om skoleskyss, mot 11 prosent i grunnskolen. For videregående er det ikke et så tydelig mønster i andel elever med skoleskyss etter urbanitetsgrad, som for grunnskolen. Andelen med skoleskyss er likevel lavest i Asker og Bærum (36 prosent) og høyest på Øvre Romerike (71prosent). Tabell 11.2: Antall og andel elever i videregående skoler med skoleskyss per juni 2017 Elever totalt på skolen Ant elever med skyss Andel elever med skoleskyss Asker ,8 Holmen ,1 Bleiker ,3 Dønski ,9 Eikeli ,0 Nadderud ,1 Nesbru ,9 Rosenvilde ,7 Rud ,8 Stabekk ,6 Valler ,8 Sandvika ,9 Sum Asker og Bærum ,4 Drømtorp ,3 Nesodden ,3 Oppegård (Roald Amundsen vgs) ,2 Ski ,3 Vestby ,9 Ås ,1 Frogn ,2 Sum Follo ,6 Bjørkelangen ,6 Bjertnes ,3 Sørumsand ,7 Lillestrøm ,3 Lørenskog ,8 Skedsmo ,3 Strømmen ,1 Kjelle ,3 Rælingen ,1 Mailand ,0 Sum Nedre Romerike ,3 Hvam ,1 Eidsvoll ,2 Jessheim ,1 Nes ,2 Nannestad ,3 Sum Øvre Romerike ,8 Sum Akershus ,8 Kilde: Safir Data AS, og Akershus fylkeskommune 186

187 Data for reisemønster for videregående elever med vedtak om skoleskyss, viser at det er nesten like mange som får skoleskyss til skoler i bostedskommunen som får skoleskyss til skoler i andre kommuner enn egen, selv om det er et videregående tilbud i bostedskommunen (Safir Data AS). Oftest gjelder dette skoler i nabokommunen. Siden det er fritt skolevalg i Akershus innenfor egen region, kan en elev velge å søke og konkurrere seg inn på studiespesialisering i nabokommunen, selv om tilsvarende tilbud finnes i bostedskommunen, og når avstanden mellom bosted og skole blir mer enn 6 km, ha full rett til skoleskyss Trafikkulykker Det har over tid vært en betydelig nedgang i antall drepte i vegtrafikkulykker, til omlag en femtedel av hva det var i begynnelsen av 1970 årene. I Akershus fra 67 personer i 1970 til 12 personer i 2016 (Statens vegvesen ). Det er svært store kjønnsforskjeller i antall drepte og skadde i trafikken. I snitt siste 5 år ble 109 menn og 37 kvinner drept i trafikken, og omtrent dobbelt så mange flere menn enn kvinner blir årlig skadd i trafikken i Norge. Særlig kritisk er for de minst erfarne sjåførene år, som er den aldersgruppen med flest drepte og hardt skadde i trafikken som enten bilførere eller bilpassasjerer (SSB, veitrafikkulykker med personskade). I aldersgruppen år skjer de fleste personskadene med moped. Fra år og eldre skades flest enten som bilfører eller bilpassasjer (SSB, veitrafikkulykker med personskade). Statens vegvesens utfører årlig dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken (Statens vegvesen 2017). I tidsperioden har de fleste dødsulykker (36 prosent) vært møteulykker og utforkjøringsulykker (35 prosent), dernest fotgjengerulykker (13 prosent). Av medvirkende faktorer peker Statens vegvesen på «manglende førerdyktighet» og «høy fart etter forholdene/godt over fartsgrensen» som årsaker i henholdsvis 52 prosent og 42 prosent av dødsulykkene fra Manglende førerdyktighet er gjerne et resultat av liten erfaring og manglende kunnskap. Statens vegvesen definerer alle unge menn 25 år og yngre som en høyrisikogruppe i veitrafikken. Analyser av risikoatferd i trafikken gir i seg selv ingen sterke indikasjoner på at menn har en betydelig større grad av høyrisikoadferd i forhold til forekomst av dødsulykker enn kvinner i samme alder (Njå, Jakobsson, Nesvåg, 2008). Men menn skiller seg kraftig ut med hensyn til hvilke typer ulykker de er involvert i og når. Mens kvinner har en jevnere fordeling av typer ulykker over hele døgnet, skiller unge menn seg ut med dramatisk flere ulykker på kvelds- og nattestid i helger og helligdager. Særlig gjelder dette utforkjøringer og dernest møteulykker. Utforkjøringsulykkene har i størst grad vært knyttet til kjøring i forbindelse med festaktiviteter. Møteulykkene har midlertid ikke noe klart mønster i forhold til tidspunkt, men i over halvparten at tilfellene er ekstrem fart en av årsakene. 187

188 Tabell 11.3 viser drepte og skadde etter ulykkestype, for alle aldre og begge kjønn. De fleste dødsulykker i landet er enten møteulykker eller utforkjøringer. Dette samsvarer med ulykkesbildet for unge bilførere nevnt i rapporten ovenfor (Njå et al, 2008). For hele tidsperioden har det vært 311 drepte i veitrafikken i Akershus, hvorav 113 personer (36,3 prosent) i møteulykker og 78 personer (25,1 prosent) i utforkjøringer (SSB, tabell 09006). Akershus har dermed samme ulykkesmønster for drepte i trafikken som for hele landet. Tabell 3 viser imidlertid noen forskjeller mellom Akershus og hele landet ved en høyere andel skadde ved påkjøringer bakfra. Av de 12 drepte i Akershus i 2016, var fire personer fotgjengere (derav en på rulleski), tre personer MC-førere, to bilførere, to bilpassasjerer, og en el-syklist. Åtte av ulykkene skjedde på fylkesvei, to på kommunalvei, og en ulykke hver på riksvei og europavei. Av de 12 drepte var 3 personer 18 år eller yngre (Statens vegvesen ). Tabell 11.3: Drepte og skadde i antall og andel, Akershus og hele landet, etter ulykkestype, 2016 Drepte i antall og andel Antall, Akershus Antall, hele landet Andel av alle ulykker, hele landet Antall, Akershus Skadde i antall og andel Antall, hele landet Andel av alle ulykker, Akershus Andel av alle ulykker, hele landet A. Påkjøring bakfra 1 3 2, ,0 18,9 B. Andre ulykker med samme kjøreretning 0 3 2, ,1 3,9 C. Møting ved forbikjøring 0 1 0, ,4 0,8 D. Andre møteulykker , ,8 16,3 E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging 0 2 1, ,0 5,5 F. Kryssende kjøreretning 0 5 3, ,6 11,1 G. Fotgjenger krysset kjørebanen 1 5 3, ,9 4,8 H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen 1 9 6, ,9 2,9 I. Akende o.l , ,0 0,1 J. Enslig kjøretøy utfor veien , ,5 25,7 K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen 1 5 3, ,3 3,6 L. Andre ulykker , ,4 6,2 Sum Kilde: SSB, tabell OBS! *Har ikke oppgitt andel drepte av alle ulykker i Akershus, siden tallene er for små tall til at det kan tilleggs noe vekt! Tabell 11.4 viser at bilførere og bilpassasjerer er de som hyppigst blir drept eller skadet i trafikken. I alderen 6 15 år skjer de fleste skader som bilpassasjer, dernest på sykkel for gutter og som fotgjenger for jenter. I alderen år er det flest skader blant førere og passasjerer av motorsykler og mopeder. Fra 18 år og eldre skjer de fleste skader som bilfører. 188

189 Tabell 11.4: Antall drepte og skadde i unge aldersgrupper, etter kjønn for hele landet, 2016 Alder 6-15 år Alder år Alder år Alder år Sum 6-24 år Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Begge kjønn Bilførere Bilpassasjerer Førere og passasjerer på motorsykkel Førere og passasjerer på moped Førere og passasjerer på sykkel Fotgjengere Akende o.l Andre trafikanter Bilførere Bilpassasjerer Førere og passasjerer på motorsykkel Førere og passasjerer på moped Førere og passasjerer på sykkel Fotgjengere Akende o.l Andre trafikanter Kilde: SSB, tabell Drept Skadde i alt Figur 11.4 viser drepte og skadde i veitrafikken i Akershus siste fem år etter ettårig alder. Ved 16 års alder skjer det en dramatisk endring i statistikken, som er relatert til ulykker med motorsykkel og moped, og senere fra års alder som bilfører. Figur 11.4: Sum antall drepte og skadde siste 5 år, etter ettårig alder, år , Akershus Kilde: SSB, tabell Alvorlig skadd, gjelder personer med større, men ikke livstruende skader. Meget alvorlige skadde er personer med skader av en slik art at personens liv en tid er truet, eller har skader som fører til varig og alvorlig mén. Lettere skadde er her ikke tatt med. Dette gjelder personer med mindre brudd, skrammer, behandlet på legevakt, men som ikke trenger sykehusinnleggelse (vegvesen.no). 189