Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom 211 Møtedato Tid 13:00 1

2 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 13/15 Handlingsprogram samferdsel /15 Orientering om arbeidet med rekruttering av mennesker med nedsatt funksjonsevne 15/15 Høringssvar - forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov 16/15 Akershusstatistikk 2/2015 Tall og fakta om Akershus -del 1 Notater 1/15 Orientering om Avdeling for vidergående opplærings arbeid med tilrettelagte læreplasser 2/15 Handlingsprogram for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /15 Planlegging av dagskonferanse for kommunale råd 2016 Program for dagen: 13:00-14:30 Folkevalgtopplæring. Besøk av fylkesordfører og fylkesrådmann 14:30- : Møte i Rådet 3

4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel /15 Eldrerådet /15 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Innstilling 1. Vedtatte rammer for driftsbudsjett og investeringsbudsjett for programområde 7 Samferdsel og transport i årsbudsjett 2016 og økonomiplan legges til grunn for handlingsprogram for samferdsel Fylkestinget gir sin tilsluttning til fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel Fylkeskommunen har driftsansvaret for alle nye gang- og sykkelveier langs fylkesvei. Sammendrag Handlingsprogrammet omfatter investering og drift innenfor samferdselssektoren i Akershus, og angir nærmere disponering av rammene til samferdsel i fylkesrådmannens budsjettforslag, og disponering av rammen for Oslopakke 3-midlene og belønningsmidler fra staten. Rammene for neste fireårsperiode er prioritert etter mål og strategier for Akershus fylkeskommune, Samferdselsplanen vedtatt våren 2015 og relaterte vedtak i fylkestinget. I likhet med resten av fylkeskommunen har også samferdselsbudsjettet fått en realnedgang i rammen på om lag 12 mill. kr. Det er i fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2016 og økonomiplan (ØP) foreslått at realnedgangen tas fra drift av fylkesveger. Det er i økonomiplanperioden lagt vekt på å oppnå de mål som er satt for fylkeskommunen på best mulig måte innenfor tildelt ramme. Det er lagt vekt på at kollektivtransporten sammen med sykkel og gange skal være i stand til å ta økningen i motorisert transport. Det satses på utbygging av innfartsparkering, tilrettelegging for overgang til sykkel og gange samt innhenting av etterslep på fylkesveinettet. Handlingsprogrammet viser fylkesrådmannens strategier og tiltak for å nå fylkeskommunens overordnede mål, og legges frem til behandling for fylkestinget. 4

5 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for kommende fireårsperiode er det lagt vekt på strategier som støtter opp om målene som ble vedtatt i samferdselsplan I tillegg kommer de prioriteringer som er gjort gjennom vedtak i fylkestinget i 2013, 2014 og Budsjettet for samferdsel dekker drift, vedlikehold og investeringer for fylkesveger, drift og investeringer for kollektiv, TT-transport og kollektivterminaler. Utgifter til skoleskyss og midler til trafikksikkerhetsarbeid. Handlingsprogrammet viser en detaljert og samlet fremstilling av fylkesrådmannens disponering av rammene til samferdsel i budsjettforslaget. Hovedstørrelser drift og investering, Programområde 7 Forslag til driftsbudsjett for samferdsel og transport i økonomiplan utgjør til sammen 2,1 mrd. kr i Dette inkluderer fylkeskommunale midler 1459 mill. kr og 398 mill. kr i driftsmidler fra Oslopakke 3 og 75 mill. kr fra belønningsordningen. Investeringsbudsjettet for samferdsel i 2016 utgjør til sammen 1,1 mrd. kr, hvorav 451 mill. kr i fylkeskommunale midler og 609 mill. kr Oslopakke 3-midler og 20 mill. kr i Belønningsmidler (tabell 9, side 45). De økonomiske rammene vedtas i Årsbudsjett 2016 og økonomiplan Ved behandling av handlingsprogrammet i desember 2015 ble det vedtatt at vedtaksnivået i handlingsprogrammet skal være identisk med vedtatt økonomiplan, hvor vedtatt investeringsramme er inndelt i ansvar/programområde. Dette fordi et detaljert vedtaksnivå per prosjekt medførte at det ble mange saker til politisk behandling om omdisponeringer. Disse var ikke begrunnet i endret fremdrift på prosjektene og ikke kostnadsoverskridelser men ordinære mindre justeringer ved gjennomføring av prosjektene. Har prosjekter store negative avvik fra anslått ramme vil saken legges frem politisk. Vedtaksnivå på programområde sikrer med dette en rasjonell fremdrift i prosjektene. Tilleggsopplysning innfartsparkering Fylkeskommunen ble etter at handlingsprogrammet gikk i trykken gjort oppmerksom på at utbyggingen av innfartsparkering på Lierfoss Bjørkelangen vil koste om lag 4,5 mill. kr mer enn det som er lagt til grunn i forslag til handlingsprogram. Dette kan dekkes innenfor rammen som er foreslått til kollektivtiltak og vil derfor ikke ha noen innvirkning på bevilgningsnivået. Samferdselsplanen - prioriteringer Prioriteringene som foreslås bygger på tidligere vedtatte strategier og Samferdselsplanen som ble vedtatt våren Prioriteringene skal bygge opp om den ønskede utviklingen i Akershus, det søkes å tilrettelegge for at andelen som sykler og går skal øke, og at kollektivtransporten skal ta det transportbehovet som følger av befolkningsveksten. Det skal bygges opp om en arealutvikling som også reduserer transportbehovet i regionen. En fortsatt satsning på kollektiv ligger til grunn for prioriteringene i handlingsprogrammet. Ruter blir derfor skjermet for rammereduksjonen i Midler fra Oslopakke 3 gir også en realøkning i totaltilskuddet til drift av kollektivtransporten. I tillegg satser fylkeskommunen på tilrettelegging slik at flere har mulighet til å redusere bilbruken. Innfartsparkering for sykkel og bil, og utbygging av gang- og sykkelveier i tilknytting til skolene er prioritert i investeringsbudsjettet. Fremkommelighet for buss er et særs viktig område fremover, det er nødvendig med god fremkommelighet for bussene for at kollektivtilbudet skal være pålitelig og 5

6 attraktivt. I handlingsprogramperioden er det foreslått prosjekter som bidrar til bedret fremkommelighet for bussene. Det vil fremmes en egen sak våren 2016 hvor en nærmere konkretisering vil legges frem. Dette er også et prioritert område innenfor planlegging av lokale veitiltak. Ruter har de senere år gjort omlegginger av rutenettet, blant annet omlegging til mer mating til tog. Det er nå viktig at dette tilbudet får satt seg slik at det er mulig å se effekten av omleggingene. Ruter foreslår derfor ikke større ruteendringer i 2016 men snarere en effektivisering og justering av eksisterende tilbud. Når tilbudet har fått etablert seg er det mulig å hente ut mer gjennom økt billettsalg, og med dette vil midler til nye tiltak frigjøres innenfor eksisterende ramme. Gange, sykkel og kollektiv skal sammen ta økningen i persontransport som følger av befolkningsveksten. Det er derfor viktig at tiltak som støtter opp under denne målsetningen prioriteres. Det skal være mulig å foreta reiser i størst mulig grad uten privatbil, for regionene i Akershus vil løsningene for å nå dette målet variere. Og noen steder hovedprioriteringen at man skal kunne sette fra seg bilen lengst mulig ute i reisekjeden. Det har siden opprettelsen av ny sonestruktur vært et skille i Follo mellom Ås og Ski. I oppfølgningen av Regional ATP ser fylkeskommunen at denne delingen er lite hensiktsmessig. Fylkesrådmannen i Akershus vil derfor foreslå å slå sammen disse to sonene i løpet av handlingsprogramperioden. Kostnadene knyttet til dette er per nå ikke kjent, og det forventes også at endringen vil gi en økning i passasjerantall. Det vil fremlegges egen sak om endring i sonestrukturen våren En av fylkeskommunens viktigste oppgaver som veieier er å ivareta trafikksikkerheten på fylkesveinettet. Trafikksikkerhet er gjennomgående for all virksomhet knyttet til fylkesveiene. For de minste er satsingen på gang- og sykkelveier i tilknytting til skolene et tiltak som vil gi mange av de minste i fylket en tryggere skolevei samtidig som det muliggjør reduksjon i bilbruken. Bevilgningen til Aksjon skolevei er i 2016 flyttet til driftsbudsjettet. Endringen er i tråd med gjeldende økonomireglement. Årsaken er at det ikke er mulig for fylkeskommunen å bevilge tilskudd til tiltak som utføres av kommunene på kommunale veger over investeringsbudsjettet. Dette påvirker ikke innholdet eller intensjonen med Aksjon skoleveg og tildeling av midler til kommunale tiltak vil fortsette som tidligere. Det har de senere år vært en sterk satsing på innhenting av etterslep på veidekke. Dette har gitt resultater, og prognosen for 2015 og tilskuddsnivået for 2016 tilsier at ved utgangen av 2016 er vedlikeholdsetterslepet redusert med 21 prosent siden Dette gjør at fylkeskommunen nå kan prioritere andre områder innenfor vedlikehold og drift. Vedlikeholdsetterslepet knyttet til tunnel og annet veiutstyr bør prioriteres opp i kommende år. Innenfor rammen til dekkelegging vil gang- og sykkelveier være prioritert i Fokus på dekkelegging av gang- og sykkelveier følger opp målet om økt andel som sykler og går. Det vil også i 2016 gjennomføres et forsøk med økt driftsstandard på en gang- og sykkelvei. Dette er et tiltak som kan øke andelen som sykler også i vinterhalvåret. Driftsansvaret for gang- og sykkelveier er delt mellom fylkeskommunen og kommunene i Akershus. Langs gamle fylkesveier har kommunene driftsansvaret, langs nye fylkesveier (tidligere riksveier) har fylkeskommunen driftsansvaret. Det er tidligere vedtatt av fylkestinget at fylkeskommunen ikke skal overta driftsansvaret for gang- og sykkelveger langs gamle fylkesveier uten at dette kompenseres økonomisk. Det har imidlertid vært noe uklart hvem som 6

7 har driftsansvaret når fylkeskommunen bygger nye gang- og sykkelveier langs gamle fylkesveier. Problemstillinger og alternativer Samferdsel er en sektor der gjennomføring og planlegging er tidkrevende og det er derfor først i årets budsjett at satsingen på gang- og sykkelvei i tilknytning til skolene er godt synlig både ved prosjekter som gjennomføres og at planlegging av nye prosjekter kan styrkes ved økt planleggingsramme. De økonomiske rammene per programområde er vedtatt i Økonomiplan, det gis altså i denne saken en tilslutning til prosjektporteføljen som er foreslått innenfor hvert programområde. Prioriteringene bygger på faglige vurderinger av prosjekter ihht. tidligere vedtatte strategier og strategiene som ble vedtatt våren 2015 i Samferdselsplan I handlingsprogrammets kapittel tre, fire og fem fremgår prosjektporteføljen for investeringer. Kapittel tre omhandler store kollektivtiltak, disse er allerede vedtatt i Handlingsprogram for Oslopakke I kapittel fire fremgår prosjekter som foreslås gjennomført innenfor innfartsparkering. I kapittel fem fremgår prosjektene som foreslås for lokale veitiltak. Rammen for hvert enkelt programområde er vedtatt i årsbudsjett 2016 og økonomiplan For hvert enkelt programområde i kapittel fem er prosjektene delt i følgende kategorier: «Bundne prosjekter» omtaler prosjekter som er under oppstart eller bygging og som må finansieres. Dette gjelder prosjekter i byggefase eller som etter planen skal lyses ut høsten «Prosjekter med vedtatt forskottering» omtaler prosjekter der det er vedtatt at kommuner eller andre forskotterer investeringen. Dette er kostnader fylkeskommunen har forpliktet seg til å refundere senest 10 år etter vedtak. «Forslag til prioriteringer 2016» omtaler prosjekter med foreslått oppstartsbevilgning til byggeplan eller bygging i «Forslag til prioriteringer » omtaler prosjekter med foreslått oppstartsbevilgning i perioden Endelig vedtak om oppstart av disse prosjektene vil bli fattet ved behandling av budsjettet 2017 (HP ) osv. Prosjekter som ikke er omtalt i tidligere handlingsprogram er markert med NY. Ansvarsforhold gang- og sykkelvei Driftsansvaret for gang- og sykkelveger langs fylkesvegnettet er delt mellom kommune og fylkeskommune. Langs fylkesveiene som var fylkeskommunens ansvar før reformen er det kommunene som i dag har driftsansvaret, langs tidligere riksveier er det fylkeskommunene som har driftsansvaret. Det foreslås i denne omgang ingen endring av denne ordningen da dette vil medføre vesentlige merkostnader for fylkeskommunen. Det har imidlertid vært uklarhet mht driftsansvar der fylkeskommunen bygger nye gang- og sykkelveier langs gamle fylkesveier. Det er hensiktsmessig at fylkeskommunen har ansvar for nybyggede gang- og sykkelveger langs gamle fylkesveier da det fremstår som lite rimelig å pålegge kommunene denne oppgaven. Det forslås derfor at fylkestinget nå vedtar at det er fylkeskommunen som har driftsansvaret for nye gang- og sykkelveier langs gamle fylkesveier. Drift kollektiv 7

8 Tilskuddsnivået til Ruter sikrer at den gode trenden i passasjervekst kan fortsette. Det ble i 2014 og 2015 innført flere store endringer i tilbudet blant annet ved økt mating til tog. Det er nå viktigere at dette tilbudet får tid til å sette enn å innføre flere tilbud eller gjennomføre større endringer. Det tar gjerne et par år før et nytt tilbud modnes. Det foreslås derfor ikke noen større endringer i tilbudet i Ruter er delegert myndighet til å fastsette rutestrukturen i Oslo og Akershus. Ruter har som mål at busstilbudet i 2020 skal være fossilfritt. Dette medfører per nå ingen merkostnader. Det antas at dette kan være en kostnadsdrivende faktor fra Fylkesrådmannens anbefalinger Handlingsprogrammet som legges fram gir en god balanse mellom områdene innen samferdsel. Det er viktig for å nå fylkeskommunens mål at Ruter får tilstrekkelig økonomisk ramme til å kunne opprettholde den gode utviklingen også i 2016, og det tilrettelegges for ytterligere innfartsparkering for sykkel og bil over investeringsbudsjettet. Dette samtidig som veistandarden opprettholdes over driftsbudsjett og investeringer, og tiltak for myke trafikanter er prioritert over investeringer i gang- og sykkelvei. Oslo, Tron Bamrud Saksbehandler: Liv Maren Bjørnstad Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus

9 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus

10 2 Handlingsprogram

11 INNHOLDSFORTEGNELSE Strategier og gjennomføring... 5 Oversikt mål og strategier... 7 Ansvarsområder og finansieringskilder... 8 Kart 1: Fylkesveier Follo Kart 2: Fylkesveier Øvre Romerike Kart 3: Fylkesveier Nedre Romerike Kart 4: Fylkesveier Asker og Bærum Kart 5: Gang og sykkelveier Follo Kart 6: Gang og sykkelveier Nedre Romerike Kart 7: Gang- og sykkelveier Øvre Romerike Kart 8: Gang- og sykkelveier Vest Trafikkvekst i Akershus Vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene Planlegging og gjennomføring av veiprosjekter Drift Drift og vedlikehold kollektiv Kollektivtilbudet Belønningsordningen Skoleskyss Vaterland bussterminal AS Akershus kollektiv terminaler fkf (AKT) Transportløyver og beredskap Transport for personer med nedsatt funksjonsevne Drift og vedlikehold vei Rammer og føringer Forslag til budsjett Investering Investeringsprosjekter kollektiv Kollektivbetjening fornebu Kollektivbetjening Ahus Mindre investeringer og driftstiltak Akershus kollektivterminaler fkf (AKT) Innfartsparkering Arbeid med felles Strategi for Innfartsparkering i Akershus Forslag til budsjett Handlingsprogram

12 5 Investeringsprosjekter vei Økonomiske rammer og føringer Nye veier (strekningsvise investeringer) Mindre utbedringer Gang- og sykkelveier Trafikksikkerhetstiltak Miljø og servicetiltak Kollektivtiltak Regionsvise investeringer Planlegging Planlegging og utvikling Vedlegg Hovedtabell driftsbudsjett Hovedtabell investeringsbudsjett Innsatsområder og tiltak veier i regi av SVV , Fordeling fylkeskommunale midler og Oslopakke 3 95 Oversikt over forskudd og refusjoner Nye veiprosjekt (strekningsvise tiltak) Mindre utbedringer Gang- og sykkelveier Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og Servicetiltak Kollektivtiltak Vedtatte prinsipper for forskottering årsplan for trygging av gang- og sykkelveier i Akershus ( ) Ferdig bygget/ Prioritert i HP Prosjekter med vedtatt reguleringsplan/under planlegging som kan vurderes prioritert HP Planprogram Kvalitetssikring av reguleringsplaner/byggeplaner ( ) Aktuelle reguleringsplanprosjekter Aktuelle skisseprosjekter år Aktuelle skisseprosjekter år Prosjekter som venter avklaring Prosjekter som anbefales som Aksjon skoleveg Handlingsprogram

13 STRATEGIER OG GJENNOMFØRING For å møte transportbehovet de kommende årene er det viktig at fylkeskommunen tar en ledende rolle i utviklingen av et helhetlig transportsystem, som bygger opp om Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (ATP). Prioritering innenfor eksisterende veiareal og full utnyttelse av kapasiteten i kollektivtransporten er viktig om flere skal gå, sykle og ta kollektivtransport til sine daglige gjøremål. Det er viktig å legge til rette for at de korte turene foretas ved å gå eller på sykkel, slik at kapasitet både i kollektivtransporten og veinettet frigjøres. Et skifte til ikke-motorisert transport vil g bedre utnyttelse av eksisterende kapasiteten og bidra til en bedre folkehelse. Kommunene har arealmyndighet. Derfor må fylkeskommunen være en medspiller for kommunene når kommuneplaner og trafikksikkerhetsplaner utarbeides, slik at disse samsvarer med prioriteringene i REGIONAL ATP og Samferdselsplanen. Fylkeskommunen har ansvar for god knutepunktutvikling og må samarbeide med kommunene og statlige instanser for å oppnå de best mulige løsningene. Våren 2015 vedtok fylkestinget Samferdselsplan for Akershus Denne bygger på Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, men legger også til vedtatte strategier som gjelder særskilt for Akershus. Samferdselsplanen har ti strategier som fylkeskommunen skal følge i tiårsperioden. Befolkningsveksten i Akershus er en utfordring i årene som kommer. Utviklingen går raskt og kapasitetsutvidelse innen samferdsel tar tid. Det er derfor viktig at fylkeskommunen nå prioriterer tiltak som utnytter eksisterende og planlagt transportinfrastruktur best mulig. I tillegg må det investeres i økt kapasitet. Akershus fylkeskommune skal bidra til å utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur. Fylkeskommunen har et særlig ansvar som regional aktør i arbeidet med å utvikle gode knutepunkter og koordinere arbeidet mellom aktørene som er involvert i dette. Byene i Akershus skal styrkes, med vekst i befolkning og næringsliv, slik at transportbehovet ikke øker mer enn nødvendig, og at flere får mulighet til å foreta daglige gjøremål til fots eller på sykkel. Fylkeskommunen skal bidra til å utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder, som bidrar til gange og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet. Tiltak som øker gange og sykling avlaster kollektivtransporten og frigjør kapasitet for de reisene som ikke kan foretas med sykkel eller til fots. At flere setter fra seg bilen og fortsetter reisen kollektivt vil redusere luftforurensningen og bedre fremkommeligheten for bussene. Utbygging av innfartsparkering er ett av flere tiltak som bidrar til å få flere til å reise kollektivt deler av reisen. Samtidig bygges det ut gang- og sykkelveier i tilknytning til skolene for å trygge skolebarna og bidra til at færre barn trenger skyss av foreldrene eller buss til skolen. Gang- og sykkelveier skal prioriteres innenfor dekkelegging for å gjøre det eksisterende gang- og sykkelveinettet mer attraktivt. Det skal bygges flere innfartsparkeringer for bil og sykkel ved kollektivtraseene. Selv med flere gående og syklende vil befolkningsveksten skape behov for økt kapasitet i kollektivsystemet. Ruters tilskudd fra fylkeskommunen, sammen med Oslopakke 3-midler og belønningsordningen, vil til sammen gjøre det mulig å møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport. Kollektivtilbudet skal gi flest mulig et best mulig tilbud. Samtidig er utvikling av kollektivtilbudet et verktøy i oppfølgingen av Regional ATP, hvor fylkeskommunen skal stimulere til byutvikling i prioriterte vekstområder. Fylkeskommunen har et ansvar for å ivareta trafikksikkerheten i alle deler av samferdselssystemet. Drift og vedlikehold av veiene i Akershus bidrar til å bevare og bedre trafikksikkerheten. I tillegg bistår fylkeskommunen kommunenes trafikksikkerhetsarbeid gjennom arbeidet i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg og ved økonomisk bistand til sikring av skoleveier gjennom «Aksjon skolevei»-ordningen. Det ble i 2014 vedtatt en tiårig strategi 5 Handlingsprogram

14 for utbygging av gang- og sykkelveier på de mest utsatte skoleveiene i Akershus. Dette arbeidet er godt i gang, og i økonomiplanperioden er det foreslått flere prosjekter enn foregående år. Det vil framover også være nødvendig å ta inn prosjekter som øker sykkelandelen generelt og som bygger opp om den regionale utviklingen i tråd med prioriteringene i Regional ATP. Det vil særlig være behov for utbygging av gang- og sykkeltilgjengelighet i, inn til og mellom de regionale byene. Tilgjengelighet er viktig for alle innbyggere. Personer med nedsatt funksjonsevne er avhengig av at samferdselssystemet utformes slik at de har mulighet til å være mobile og benytte kollektive transportmidler. For noen betyr dette tilpasset transport gjennom bestillingstransport eller TT-ordningen. For andre kan universell utforming av kollektivknutepunkter, holdeplasser, busser og metro være tilstrekkelig til at det oppleves som tilgjengelig. Det er derfor viktig at fylkeskommunen videreutvikler et differensiert transporttilbud som gir mobilitet til alle. Fylkeskommunen skal legge til rette for et drosjetilbud, som sikrer trygg og forutsigbar transport når folk trenger det. Det kan på sikt være ønskelig at drosjetilbudet ses i sammenheng med kollektivtilbudet. Fylkeskommunen ønsker at det skal eksistere et drosjetilbud for hele befolkningen i Akershus. Kollektivdekningen er lavere i spredtbygde strøk. Drosjene vil derfor være et viktig tilbud der kollektivdekningen er lav. Organiseringen av den offentlig betalte transporten påvirker drosjenes næringsgrunnlag og derigjennom innbyggernes transporttilbud. Fylkeskommunen skal stimulere til bruk av kjøretøy som er energieffektive, har lave klimautslipp, og gir lite støy og lokal luftforurensing. Ruters mål er at alle busser i Akershus skal ha nullutslipp av klimagasser innen Fylkeskommunens miljømål, med en tilsvarende målsetting i Oslo kommune og hos Ruter, vil gi en ytterligere kostnadsvekst i driften av kollektivtrafikken på kort sikt. Ruter har etablert prosjektet Fossilfri 2020, som skal sikre at målet nås innen utgangen av For Akershus vil omlegging av bussflåten ha størst betydning. Her vil biodrivstoff - og spesielt biogass bli viktig for å muliggjøre omleggingen, og etterhvert vil bussparken i økende grad bli elektrifisert. I 2025 antas det at om lag 1/3 av bussparken i Akershus og Oslo vil være helelektrisk. Som en del av oppfølgingen av Regional ATP er det er behov for å utarbeide delregionale mobilitetsprogram. Mobilitetsprogrammene vil danne grunnlag for å finne løsninger som er tilpasset utfordringene i hver region. Utfordringene på øvre Romerike er eksempelvis annerledes enn utfordringene i Asker/Bærum. Fylkeskommunen vil også vurdere klassifisering av fylkesveiene og driftsansvaret for gang- og sykkelveier. Løsninger for gods- og næringstransport vil også være en naturlig del av mobilitetsplanene. Fylkeskommunen skal være en pådriver for å utvikle et godstransportsystem som gir mer gods på sjø og jernbane og avlaster tettbygde områder for unødig tungtransport. Fylkeskommunen har ansvar for sivil transportberedskap. Dette medfører at fylkeskommunen skal legge til rette for regionalt tilpasset transportberedskap i samarbeid med Oslo kommune. Ved regelmessig kontakt med transportnæringen, eiere av infrastruktur, Fylkesmannen m.fl. vil fylkeskommunen sikre at transportsystemet er robust i avvikssituasjoner, og redusere sårbarheten for kritiske hendelser. Handlingsprogram

15 OVERSIKT MÅL OG STRATEGIER 7 Handlingsprogram

16 ANSVARSOMRÅDER OG FINANSIERINGSKILDER ANSVARSOMRÅDER Under følger en kort oversikt over fylkeskommunens lovpålagte ansvarsområder og oppgaver som er pålagt av staten. Fylkesveier Fylkeskommunen er den største veieieren i Akershus med 1821 km fylkesvei. I tillegg kommer gang- og sykkelveier. Som veieier har fylkeskommunen ansvaret for at fylkesveiene driftes og vedlikeholdes hele året. Som veieier har også fylkeskommunen ansvaret for planlegging og utbygging av fylkesveinettet. Statens vegvesen er veiadministrasjon for fylkeskommunen i fylkesveisaker, og utfører planlegging, bygging, drift, vedlikehold og forvaltning av fylkesveinettet. Drift og vedlikehold av gang- og sykkelveier langs fylkesveier, som tilhørte fylkeskommunen før reformen i 2010 har kommunene ansvaret for. Alle nye gang- og sykkelveier langs fylkesveier har fylkeskommunen driftsansvaret for. Kollektivtransport Fylkeskommunen har ansvaret for skoleskyss for elever i grunnskolen og den videregående skolen i Akershus. Ruter AS planlegger og organiserer skoletransporten, og samordner denne med det ordinære kollektivtilbudet. Ruter As yter denne tjenesten på fylkeskommunens vegne. Fylkeskommunen har ansvaret for tilskudd til lokal rutetransport etter 22 i Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy. Løyver Fylkeskommunen er løyvemyndighet for drosjer, rutetransport, selskapsvogn og for transport av funksjonshemmede. Fylkeskommunen vurderer også behovet for antall løyver, og har et ansvar for organiseringen av drosjenæringen innenfor rammene av yrkestransportlova. Transportberedskap Fylkeskommunen har ansvar for sivil transportberedskap etter forskrift for sivil transportberedskap, og skal legge til rette for en nødvendig og regionalt tilpasset transportberedskap i regionen i samarbeid med Oslo kommune. Det innebærer blant annet regelmessig kontakt med transportnæringen, eiere av infrastruktur, Fylkesmannen, mv. Trafikksikkerhet Fylkeskommunens ansvar for trafikksikkerhet er forankret i veilova 1 og 40. Disse paragrafene tar for seg fylkeskommunens rolle som henholdsvis veieier og regional koordinator i trafikksikkerhetsarbeidet. Som veieier har fylkeskommunen et ansvar for en så trygg og god avvikling av trafikken som mulig. I tillegg har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å framme trafikksikkerheten i fylket. Knutepunktutvikling Som regional myndighet har fylkeskommunen, sammen med kommunene og statlige instanser, ansvar for god knutepunktutvikling. Dette utøves gjennom fylkeskommunens rolle som høringsinstans for kommuneplaner, som veieier, og som ansvarlig for kollektiv- og persontransport. Handlingsprogram

17 FINANSIERINGSKILDER I tillegg til rammen som er foreslått bevilget til samferdsel innenfor fylkeskommunens egne rammer kommer andre finansieringskilder. Disse utgjør en vesentlig del av totalrammen, og bidrar til at fylkeskommunen har mulighet til å oppnå sine mål om økning i gange, sykkel og kollektivtransport. Finansieringskildene muliggjør større investeringsprosjekter, utbygging av innfartsparkeringer og produksjon av kollektivtransport. Figur 1 viser fordelingen av fylkeskommunens ramme til samferdselssektoren og andre finansieringskilder. Oslopakke 3 Oslopakke 3 er en overordnet plan for utbygging og finansiering av veier og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus gjennom innkreving av bompenger. Overordnet mål er å utvikle et sikkert, miljøvennlig, effektivt og tilgjengelig transportsystem i Oslo og Akershus. Også målet i Klimaforliket om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange, er tatt inn som et hovedmål. Oslopakke 3 er basert på en avtale mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og staten. Oslopakke 3 omfatter vei- og kollektivtiltak i perioden , og har en ramme på om lag 90 mrd. kr. Gjennom Oslopakke 3 utarbeides årlige handlingsprogram som behandles av fylkestinget (normalt i juni). For 2016 er det gjennom Oslopakke 3 satt av om lag 4,5 mrd. kr til tiltak i Oslo og Akershus. Av dette utgjør bompengene drøyt 2,8 mrd. kr. I tillegg inngår statens budsjett til riksveistiltak og programområder i Oslo og Akershus, drøyt 0,9 mrd. kr, samt Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes budsjetter til lokale veitiltak og programområder, hhv 267 og 459 mill. kr, i Oslopakke 3. Statlige investeringer i jernbane i Oslo og Akershus, inngår i prinsippet også som en del av Oslopakke 3, men holdes utenom rammen, da jernbaneprosjektene ikke mottar bompengefinansiering. Det meste som bygges av veier og bane i Oslo og Akershus finansieres gjennom Oslopakke 3. Eksempler på store prosjekter i Akershus som har fått og/eller skal få bompengefinansiering er Kolsåsbanen, Fornebubanen, kollektivløsning til Ahus, E16 Sandvika-Wøyen, rv. 22 Lillestrøm-Fetsund og E18 Vestkorridoren. I tillegg benyttes bompenger til finansiering av en rekke mindre prosjekter og tiltak knyttet til oppgradering av bane, trikkeholdeplasser og kollektivknutepunkter, samt tiltak for sykling, gåing og trafikksikkerhetstiltak. Bompenger benyttes også til finansiering av drift av kollektivtilbudet i Oslo og Akershus. 60 prosent av bompengene som kreves inn gjennom Oslopakke 3 skal benyttes på kollektivtiltak. Oslopakke 3 skal etter planen reforhandles i løpet av Belønningsordningen Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene er en insentivordning som skal stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene, ved å dempe veksten i behovet for personbiltransport og øke antall reiser med kollektivtransport, sykkel og gange. Ordningen er basert på inngåelse av flerårige avtaler mellom Samferdselsdepartementet og de største byområdene, der departementet utbetaler årlige tilskudd på grunnlag av rapportering fra året før knyttet til konkret måloppnåelse i definert i avtalene. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har inngått en felles avtale om belønningsmidler for perioden Rammen er i overkant av en mrd. kr, og det konkrete målet er at personbiltrafikken gjennom bomringen ikke skal øke. belønningsmidlene benyttes innen tre tiltaksområder: 1) styrking av kollektivtilbudet, 2) pålitelighet, reisehastighet og oppgradert infrastruktur, og 3) informasjonsprogram og markedsaktiviteter. Staten har lagt opp til at belønningsordningen skal inngå som en del av bymiljøavtalen for Oslo og Akershus når denne inngås. 9 Handlingsprogram

18 Bymiljøavtale for Oslo og Akershus I forbindelse med Nasjonal Transportplan (NTP), har staten lagt opp til at det skal forhandles fram helhetlige bymiljøavtaler med storbyområdene. Avtalene skal være et virkemiddel for å nå målet i Klimaforliket (Meld. St. 21, ) om at veksten i persontransporten i disse områdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Gjennom bymiljøavtalene vil staten bidra til finansiering av store fylkeskommunale kollektivinfrastrukturprosjekter i de største byregionene. Staten har signalisert at bymiljøavtalene for Oslo og Akershus i første omgang vil omfatte statlig bidrag (50 prosent) til finansiering av Fornebubanen. I tillegg har staten lagt opp til at bymiljøavtalene også skal omfatte finansiering av kollektivfremkommelighetstiltak og gang- og sykkeltiltak langs riksvei. Det ble i NTP satt av 16,9 mrd. kr til bymiljøavtaler for perioden Måloppnåelsen i bymiljøavtalene vil vurderes gjennom en indeks for trafikkutviklingen, basert på automatisk telling i en rekke punkter, samt årlige reisevaneundersøkelser. Staten har forutsatt at byregioner som skal få bymiljøavtale må ha, eller utarbeide, en regional plan som understøtter bymiljøavtalens målsettinger, og at de har etablert en bypakke med bompengeordning for å sikre lokal medfinansiering av tiltak i avtalen. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus og Oslopakke 3 er dermed forutsetninger for inngåelsen av bymiljøavtalen for Oslo og Akershus. Det gjennomføres høsten 2016 forhandlinger om en første bymiljøavtale for Oslo og Akershus. Signalet fra staten er at bymiljøavtalen skal rulleres i takt med NTP, dvs. hvert fjerde år. Staten har lagt opp til at den allerede etablerte belønningsmiddelordningen skal legges inn i bymiljøavtalene. Handlingsprogram

19 Figur 1 Disponering av midler HP Figuren viser forholdet mellom ekstern finansiering og fylkeskommunale midler. Tall er oppgitt i mill. kr. Forslag til budsjett for 2016 er vist i mørkere farge. 11 Handlingsprogram

20 KART 1: FYLKESVEIER FOLLO Handlingsprogram

21 KART 2: FYLKESVEIER ØVRE ROMERIKE 13 Handlingsprogram

22 KART 3: FYLKESVEIER NEDRE ROMERIKE Handlingsprogram

23 KART 4: FYLKESVEIER ASKER OG BÆRUM 15 Handlingsprogram

24 KART 5: GANG OG SYKKELVEIER FOLLO Handlingsprogram

25 KART 6: GANG OG SYKKELVEIER NEDRE ROMERIKE 17 Handlingsprogram

26 KART 7: GANG- OG SYKKELVEIER ØVRE ROMERIKE Handlingsprogram

27 KART 8: GANG- OG SYKKELVEIER VEST 19 Handlingsprogram

28 TRAFIKKVEKST I AKERSHUS I 2014 fikk Akershus en befolkningsvekst på 1,6 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Prognosene fra SSB viser at befolkningen i Akershus vil fortsette å vokse, og estimerer at den når i Det vil alltid være knyttet usikkerhet til slike beregninger, men tallene fra SSB og Akershus fylkeskommunes egen prognose 1 peker begge i retning av en betydelig vekst i befolkningen. Befolkningsvekst fører til økt persontransport i og gjennom fylket vårt. Klimaforlikets nullvekstmål utfordrer oss på at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektiv, sykling og gåing. Det er viktig også for målsettingene om bedre fremkommelighet og sikkerhet i trafikken. Tall fra Ruter viser at kollektivtransporten i Akershus økte med 3,5 prosent fra 2013 til Til sammenligning var økningen i biltrafikken 1,4 prosent 2. Veksten i kollektivtrafikken er dermed klart høyere enn befolkningsveksten. Figur 2. Utvikling i faktisk trafikkvekst i kollektivtrafikken og biltrafikken i Akershus i perioden Kilde: Ruter AS Figur 2 viser faktisk utvikling i kollektivtrafikken sammenlignet med en årlig vekst på 5 prosent. År 2007 er satt lik 100. Tallene inkluderer Ruters transportmidler, NSBs tog og noen utvalgte ekspressbusser med takstavtale 1 Akershusstatistikk 3/ Statens vegvesen, Veitrafikkindeksen 2014 Handlingsprogram

29 med Ruter 3. I 2011 og 2012 var den årlige veksten i kollektivtrafikken høyere enn 5 prosent, mens den i 2013 og 2014 var noe lavere. NSBs tog har de siste årene hatt en betydelig økning i antall passasjerer, noe som fortsatte i 2014 med en vekst på omlag 7 prosent 4 i Oslo og Akershus. Veksten antas å være knyttet til styrkingen av togtilbudet i regionen som kom med ny ruteplan i 2012, men også økt bussmating til tog som Ruter innførte samtidig med at togtilbudet ble styrket. Buss har i Akershus de siste årene hatt en litt lavere vekst enn tidligere, om lag 1,5 prosent i Siden 2008 har regionbussene til Ruter hatt en vekst på om lag 50 prosent. Det er derfor ikke unaturlig at den høye veksten flater noe ut. Utviklingen er en naturlig konsekvens av strategien med å overføre trafikk fra ekspressbusser til Oslo til mating inn mot NSBs togtilbud, samt gjenåpningen av Kolsåsbanen. 16. august i 2015 ble det iverksatt styrking av busstilbudet i Akershus. Effekten dette vil ha på antall reiser med buss i Akershus er for tidlig å si noe om. Det er et mål at biltransportens andel av det totale reisevolumet skal avta. For perioden er andelen personreiser med bil redusert fra 67 til 62 prosent, dette samtidig som biltrafikken i absolutte tall har økt. Tall fra Oslopakke 3 tilsier at næringstransport og utslippsfrie kjøretøyer i 2014 har utgjort en vesentlig del av den registrerte veksten i biltrafikken. Figur 3. Andel som går, sykler og reiser kollektivt i forhold til biltrafikk i perioden Kilde: Ruter AS Tilrettelegging for sykling og gange er nødvendig for å håndtere den forventede veksten i persontransport uten å øke personbiltrafikken. Figur 3 viser utviklingen i andelene som går, sykler, reiser kollektivt i forhold til biltrafikk i perioden Andelen reiser med sykling og gange var i 2014 henholdsvis 4 prosent og 17 prosent, og andelene har holdt seg nokså stabile fra Da kapasiteten for kollektivtrafikk nærmer seg full utnyttelse, er det viktig at andelen 3 I figur 2 er kurven for passasjerer kollektivtrafikk er stiplet mellom år Dette grunnet NSBs endret sin metode for beregning av trafikktall for 2012 og Historiske tall justeres ikke. 4 Ruters årsmelding Handlingsprogram

30 som sykler og går øker i årene som kommer. Dette er også viktig for å sikre fremkommelighet, samtidig som det har en positiv effekt på folkehelsen og klima. I områder med godt kollektivtilbud og hvor det bor mange som har bil, er det også mange som går og sykler. Det er en utfordring å unngå at kollektiv, sykkel og gange i for stor grad konkurrerer innbyrdes om å være foretrukket reisemåte. Vel så viktig som å se på sykkel, gange og kollektiv som isolerte reisemåter, er det å se på hvordan kombinasjonen av disse reisemåtene kan erstatte bilreiser. Flere syklister og fotgjengere kan føre til utfordringer i arbeidet med å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. Selv om møte- og utforkjøringsulykker dominerer ulykkestallene i Akershus, har det vært en økning i alvorlige sykkelulykker de siste årene (Handlingsplan for Trafikksikkerhet ). Myke trafikanter er mer utsatt i trafikken, og økt trafikk generelt gjør trafikkbildet mer uoversiktlig. Det er avgjørende å legge til rette for syklister og forgjengere, slik at det oppleves trygt å være myk trafikant og at sikkerheten ivaretas. Dette vil ha en forsterkende effekt på målet om økt andel gående og syklende. Befolkningsvekst medfører flere brukere på veiene. God fremkommelighet er avgjørende for å sikre en konkurransedyktig kollektivtransport, og er viktig for næringslivet. Høy helårsstandard på gang- og sykkelanlegg er en forutsetning for økt andel sykling og gåing. Kostnader til drift og vedlikehold må derfor forventes å øke som en konsekvens av den forventede befolkningsveksten og bedre helårsstandard. Kunnskap om årsakssammenhenger som kan forklare utvikling i de ulike transportartene er nødvendig. Det er viktig å vurdere innbyggernes reisemønstre nå og i nær framtid, og søke å identifisere hva som stimulerer til økt gange, sykling og bruk av kollektiv. Vi har mye kunnskap om dette allerede, men utviklingen krever at kunnskapsgrunnlaget utvikles og oppdateres kontinuerlig. Bedre kunnskapsgrunnlag om trafikkvekst gir bedre beslutningsgrunnlag for å oppnå de mest effektive løsningene for framtidens transporttilbud i fylket vårt. VEDLIKEHOLDSETTERSLEP PÅ FYLKESVEIENE Kartlegging av vedlikeholdsetterslepet I februar 2013 forelå en etterslepskartlegging for alle landets fylker (Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet? Resultat av kartlegging. Statens Vegvesen rapport nr. 183). Tallene i rapporten er angitt med gjeldende regler for merverdiavgift (25 prosent) innført fra 1. januar 2013 (bruttotall). Det oppdaterte grunnlaget viser et anslått samlet behov på om lag 1,2 mrd kr (brutto) i Akershus. I praksis er det vanskelig å skille mellom behov for ordinært vedlikehold og behov for etterslepsutbedring. Det er også utfordrende å skille mellom behov for innhenting av vedlikeholdsetterslep og oppgradering. Forfallsrapportene har imidlertid forutsatt at det er mulig å skille mellom etterslep og vedlikehold. Kartleggingen har anslått etterslep pga. utilstrekkelig vedlikehold samt tilhørende nødvendige oppgraderinger. Kartleggingen omfatter ikke kostnader for å rette opp manglende generell veistandard (kurvatur, stigning, veibredde etc.), bedret trafikkavvikling, sikkerhet og miljø. Det er vanskelig å skille klart mellom innhenting av vedlikeholdsetterslep over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet og investeringer som bidrar til innhenting av vedlikeholdsetterslep. For eksempel vil tiltak i forsterkningsprogrammet bidra til å innhente det som er definert som vedlikeholdsetterslep. Figur 4 illustrerer tilstandsutviklingen, dvs. forholdet mellom oppgradering av kvalitet og standard, ordinært vedlikehold og etterslep. Handlingsprogram

31 Figur 4. Tilstandsutvikling vei Oppjustert til 2016-kr er beregnet vedlikeholdsetterslep om lag 1,3 mrd. kr brutto og 1,1 mrd. kr netto. Det er en betydelig men varierende usikkerhet knyttet til kostnadsoverslagene for de ulike veiobjektene. Generelt er det stor usikkerhet knyttet til kostnader for de mest omfattende oppgraderingstiltakene (særlig tunneler). Tabellen nedenfor viser estimert behov for å ta igjen etterslepet per veiobjekttype. Tabell 1. Beregnet behov for å ta igjen etterslepet per (2012 og 2016-kr). Beregnet etterslep 2012* 2016 Brutto 2016 Netto Drenering Dekkefornyelse inkludert grusveier Forsterkning (investering)** Veiutstyr (inkludert tunnel) Bro SUM * 2012 var referanseåret for beregningen. ** Basert på årsresultatet for 2014 er det lagt til grunn 20 prosent mva på forsterkning. Øvrig mva-sats er 25 prosent. Det er registrert behov for tiltak i alle tunneler. De største tiltakene er knyttet til diverse utskifting av utstyr, noe som omfatter alle tunnelene og utgjør om lag 84 prosent av det totale behovet. Den nye tunnelsikkerhetsforskriften ble gjort gjeldende for fylkesveitunneler fra For å oppfylle tunnelsikkerhetsforskriften er det så langt registrert behov for mindre tiltak i to tunneler; Blåkollen tunnelen på fv. 159 og Bekkestuatunnelen på fv For drens- og avløpsanlegg er den største delen av etterslepet manglende vedlikehold eller utskifting av stikkrenner, rør og kummer. Resterende behov er knyttet til grøfter. Det vurderes ikke som aktuelt å forsterke grusveier i Akershus uten samtidig å legge fastdekke. Det er imidlertid gjennomført en overordnet vurdering av forsterkningsbehov som er nødvendig for å kunne legge fast dekke på disse veiene. Behovet beløper seg til om lag 100 mill. kr, og er vurdert å være en investering for å gi de aktuelle veiene en helt ny standard. Disse kostnadene er derfor ikke medregnet i etterslepsbehovet for Akershus. 23 Handlingsprogram

32 I Akershus er det flere gamle bruer med så lav standard at hel eller delvis utskifting er påkrevet. Flere gamle bruer har manglende bæreevne i forhold til tungtransporten. En del av oppgraderingsbehovet er knyttet til forsterkning av disse bruene. For bruer der total rehabilitering er nødvendig vil dette innebære omfattende prosjekter som må finansieres over investeringsbudsjettet. Ny Frogner bru i Sørum utgjør en stor del av totalbehovet. Beregnede endringer i etterslepet Forfallsrapporten utarbeidet i 2012 gir det beste anslaget for hvor stort vedlikeholdsetterslepet er på veinettet i Akershus. Tallene i etterslepskartleggingen legges til grunn for beregning av innhentet etterslep i perioden og forventet reduksjon i årene Statens vegvesen Region øst har beregnet endringer i etterslepet med utgangspunkt i et estimert årlig normalbehov per veiobjekt og faktisk bevilgningsnivå (driftsbudsjettet og aktuelle investeringsposter). Med den gråsonen som er mellom ordinært vedlikehold og innhenting av vedlikeholdsetterslep vil en slik beregning nødvendigvis være teoretisk. Det er anslått at etterslepet på fylkesveiene i Akershus er redusert med om lag 21 prosent i perioden Strategi og planer for videre innhenting av vedlikeholdsetterslepet Etterslepet på dekkestandard har hittil vært prioritert, både fordi det gir trafikantene raske forbedringer og fordi asfaltlegging ikke krever lang planlegging. Rammen til dekkelegging de senere år har vært tilstrekkelig til at en vesentlig del av etterslepet på dette området nå er innhentet. Dermed kan vi nå prioritere andre områder innenfor etterslepsinnhentingen. Intensjonen er, og har vært, at vedlikeholdsetterslepet skal innhentes over en 15-årsperiode. Med dagens økonomiske rammer vil fylkeskommunen ikke være i stand til å følge opp denne intensjonen. Bruvedlikeholdet bør fordeles jevnt fordi et etterslep på bruene vil være mer kritisk enn et etterslep på resten av veinettet. Mindre tiltak er hittil gjennomført løpende innenfor gjeldende bevilgninger, og mer omfattende tiltak på Rånåsfoss bru er ferdigstilt i Ny Frogner bru er foreslått prioritert over investeringsbudsjettet med midler til oppstart av byggeplan i Tunneler og drenering er også etterslepselementer som bør ha en jevn prioritering i perioden. Når de ulike fylkesveitunnelene skal få oppgraderinger må dette planlegges sammen med tilsvarende oppgradering av riksveitunnelene i Oslo og Akershus, slik at de trafikale konsekvensene blir minst mulig. Det tas sikte på å utføre tiltak i flere tunneler i Utbedring av etterslepet for veiutstyr (rekkverk, skilter, belysning, rasteplasser m.m.) er elementer som må få en opptrapping mot slutten av 15-årsperioden. På dette området ble det satt av midler til tiltak i 2014 og Dette nivået foreslås videreført i 2016, men det kan bli nødvendig å bruke vedlikeholdsmidler fra denne posten til tunneltiltakene. PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV VEIPROSJEKTER Planlegging av konkrete prosjekter dekkes av planmidler over fylkesveibudsjettet. Dette er forprosjekter (mulighetsstudier før formell planprosess), kommunedelplan og detalj-/reguleringsplan for investeringstiltak etter plan- og bygningsloven. Planleggingsmidlene brukes til analyser og utredninger til og med detaljplan (reguleringsplan). Når et prosjekt er tatt inn i samferdselsplanen og prosjektbevilgning foreligger, vil arbeid med grunnerverv, byggeplan og anbudsgrunnlag belastes den aktuelle investeringsposten for prosjektet. Handlingsprogram

33 Statens vegvesen er, som veiadministrasjon for fylkeskommunen, hovedansvarlig for planleggingen. Statens vegvesen planlegger prosjekter på grunnlag av prioriteringer og mål vedtatt i fylkeskommunen. Den viktigste føringen for planlegging av nye transporttiltak i Akershus er at all vekst i persontransporten skal tas med kollektive transportmidler, sykkel og gange. I tillegg til økt prioritering av trygging av skoleveier/gangsykkelveier og kollektivtiltak, prioriterer Statens vegvesen tettstedsutvikling i samarbeid med ulike aktører. Samarbeid mellom private og offentlige aktører og transportetater er nødvendig for å bygge opp under en arealbruk og transportpolitikk som bidrar til å nå overordnede mål. De fleste deloppgavene som inngår i planarbeidet er lovbestemt i plan- og bygningsloven. Ideelt sett tar det 1,5-2 år å utarbeide en kommunedelplan, 1,5-2 år på å lage en reguleringsplan, 0,5-1,5 år til behandling/vedtak og klagebehandling, og 1-2 år på byggeplan inkl. anbudsprosess for valg av entreprenør. Grunnerverv tar normalt 1-2 år før prosjektet kan startes opp, og bør gå parallelt med utarbeidelsen av byggeplanen. Arbeidet med byggeplan og grunnerverv startes normalt først opp når reguleringsplanen er vedtatt. Selv om de formelle rammene gir mulighet til en planleggingstid på 5-7 år tilsier erfaringer en lengre planleggingstid i praksis. Det er de siste årene satt fokus på hvordan planleggingstiden kan kortes ned. Samtidig som forslag til effektivitetsfremmende tiltak skal iverksettes, er det viktig at det settes av tilstrekkelig tid til interesseavveininger, tekniske avklaringer og til å finne løsninger som er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige. Det skal være tid til åpne og demokratiske prosesser, som både ivaretar ulike samfunnshensyn og rettssikkerheten til berørte parter. Det er i planleggingsfasen at premissene for de ulike prosjektene bestemmes og vedtas. I tidlig planfase er muligheten for å endre premissene i et prosjekt stort, mens påvirkningsmulighetene minskes etter hvert som et prosjekt detaljeres mer og mer utover i de ulike planfasene. Det er derfor viktig at alle offentlige og private interessenter får mulighet til å delta og er aktive i planprosessen når de har reell påvirkningsmulighet. I Akershus, hvor det er mange tettbebygde områder og arealene er begrenset, er det mange interesser som skal ivaretas. Deltagelse fra ulike aktører er da avgjørende for at vi skal sikre at planene blir gode og robuste. Reguleringsplaner og teknisk forprosjekt skal helst være utarbeidet før prosjektene løftes inn i samferdselsplanens handlingsprogram. Mindre tiltak på eksisterende vei- og gateareal, kan gjennomføres uten reguleringsplan. Når det foreligger planer med stor detaljeringsgrad, gir dette et sikrere økonomisk kostnadsoverslag. Det er generelt stor aktivitet og press på planleggingskapasitet både hos private og offentlige aktører. Dette gir en situasjon der det kun unntaksvis er overskuddskapasitet til planlegging. I samferdselsplanens siste periode tas det derfor inn prosjekter der reguleringsplanene fortsatt er under arbeid. Gjennomføringsevnen og muligheten for effektiv bruk av de investeringsmidlene som bevilges er avhengig av langsiktighet i planleggingen. Det må settes av tilstrekkelige ressurser til planlegging. Omfanget og gjennomføring av planlegging er videre avhengig av kapasitet og kompetanse i Statens vegvesen, i bransjen og i kommunene. Tilgang på byggherrepersonell (prosjekt-/byggeledere og kontrollingeniører) er en utfordring i et marked med høy aktivitet både hos private og offentlige aktører. Det er derfor viktig med politiske prioriteringer av økonomiske rammer og prosjekter som gir forutsigbarhet, slik at Statens vegvesen får utarbeidet byggeplaner og engasjert byggeledere til prosjektene i tide. I henhold til fylkestingets vedtak i sak 20/15 «Forsøksfylke uten sams vegadministrasjon. Oppfølging av FT sak 67/14», har administrasjonen igangsatt et treårig oppfølgingsprosjekt. Formålet med prosjektet er en tettere oppfølging av investeringsprosjekter innen samferdsel, se hvilke muligheter som eksisterer for raskere gjennomføring og bedre styring av prosjekter, og høste generell kunnskap/øke kompetansen på styring av investeringsprosjekter og oppfølging av Statens vegvesen Region Øst. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Statens vegvesen Region Øst og skjer samtidig i nær kontakt med et prosjekt i samferdselskollegiets (rådgivende utvalg for fylkesrådmennene) regi. 25 Handlingsprogram

34 Kvalitetssikring av planer der kommunen og private er tiltakshaver Statens vegvesen bruker mye tid og ressurser til på å følge opp kommunale og private planer for å sikre gode transportløsninger på det samlede veinettet. Det er behov for å kvalitetssikre foreslåtte tekniske løsninger. Dette kan være prosjekter hvor kommunen har fått tilsagn om å forskottere den fylkeskommunale finansieringsandelen, og/eller selv ønsker å planlegge og i noen tilfeller være byggherre for tiltaket. Det er viktig med god kvalitet og gode standardløsninger i disse prosjektene. Et godt plangrunnlag reduserer sannsynligheten for at svakheter først avdekkes under byggeplanleggingen/byggingen og at gjennomføringen forsinkes. Dersom det blir valgt dårlige tekniske løsninger, kan dette medføre større driftskostnader enn nødvendig for fylkeskommunen når veien er bygget. Kommunene bestemmer selv når de ønsker å starte opp et planarbeid. Det er viktig at Statens vegvesen er kjent med hvilke arbeider som er under planlegging i kommunene, for å sette av ressurser til kvalitetssikring av planene. Det er derfor viktig med felles fokus og forståelse av hva som er riktig bruk av planleggingskapasiteten. Det er viktig å få fram plangrunnlag for prioriterte prosjekter der kommunene og fylkeskommunen har felles interesse av rask gjennomføring, men også legge til rette for en planreserve. Planprogram for fylkesveier for 2016 behandles samtidig med Handlingsprogram for samferdsel i Statens vegvesen skal som fylkeskommunens veiadministrasjon godkjenne alle byggeplaner for tiltak som berører fylkesveiene. Før arbeidet kan starte opp i regi av ekstern byggherre (som regel private utbyggere) skal byggeplanen være godkjent og gjennomføringsavtale med økonomisk garanti inngått. Dette, samt oppfølging av utbyggingen, er nødvendig for å sikre kvalitet og dokumentasjon av utført arbeid. Krav om vedtatt reguleringsplan per 1. juni året før oppstartsbevilgning Ved behandling av handlingsprogrammet for fylkesvei sluttet fylkestinget seg til prinsippet om at reguleringsplaner for investeringsprosjekter skal være vedtatt før det bevilges midler i kommende årsbudsjett til oppstart av prosjektet. Dvs. at prosjekter som hovedregel ikke skal gis oppstartsbevilgning kommende budsjettår dersom det ikke foreligger reguleringsplanvedtak per 1. juni inneværende år. Håndtering av usikkerhet for effektiv gjennomføring av prosjekter Kostnadsestimater lagt inn i handlingsprogrammet er basert på prosjektets forventede kostnad. Den forventede kostnaden er basert på vurderinger av prosjektets innhold og økonomi i den planfasen prosjektet er inne i, og er det beste kostnadsestimatet som foreligger. Kostnadsanslag i en byggeplan har normalt en usikkerhet på +/- 10 prosent, usikkerheten for reguleringsplan er på +/-10 til 25 prosent, mens det i tidlige planfaser normalt legges til grunn en usikkerhet på +/- 40 prosent (forprosjekter mv.). Usikkerhet knyttet til forventet kostnad er størst for prosjekter i tidlig planfase, dvs. prosjekter med bevilgning sent i handlingsprogramperioden eller prosjekter som er aktuelle for prioritering senere. I tidlig planfase er det også stor usikkerhet rundt alle elementer som skal inngå i et prosjekt. Av den grunn knyttes det stor usikkerhet til kostnadsoverslag. Ved rulleringen av handlingsprogrammet (økonomiplanen) blir prosjektene oppdatert ut fra nye opplysninger om kostnader og innhold. Rammen til prosjektene blir justert etter anslag i forbindelse med reguleringsplan og byggeplan, eller som følge av uventede kostnader underveis i gjennomføringen av prosjektet, f.eks. vanskelige grunnforhold, uforutsette kostnader knyttet til trafikkstyring/trafikkavvikling mv. Når det foreligger tilbud fra entreprenør kan sluttkostnader anslås med ganske stor sikkerhet. Sluttkostnaden skal i tillegg til entreprisekostnadene også dekke grunnerverv, byggeplanlegging med oppfølging, byggherrekostnader, merverdiavgift og noe usikkerhet. Som hovedregel må entreprisekostnadene derfor gis et påslag på prosent for å få antatt brutto Handlingsprogram

35 sluttkostnad. Markedsituasjonen og hvor mange som deltar i anbudskonkurransene har stor innvirkning på entreprisekostnaden, og er vanskelig å forutse. Det må også tas hensyn til prisstigning. Usikkerheten ved de enkelte kostnadsestimatene er vurdert og synliggjort. Kostnadsrammen er summen av den forventede kostnaden og usikkerhetsavsetningen i prosjektet. For prosjekter som inngår i handlingsprogrammet for første gang vil dermed to kostnader synliggjøres. Forventet kostnad og kostnadsramme. Det er viktig at kostnadene prisjusteres med faktiske prisstigningsindekser. Innenfor kostnadsrammen kan Statens vegvesen legge opp en rasjonell framdrift og gå videre med prosjektgjennomføringen, selv om kostnadene øker ut over den forventede kostnaden. Dersom anslåtte prosjektkostnader øker ut over kostnadsrammen slik at det krever en omdisponering mellom programområder, må prosjektet legges fram for ny politisk behandling. Hensikten med dette er å få en politisk behandling av de prosjektene som får en vesentlig kostnadsøkning, mens en normal usikkerhet håndteres uten politisk behandling. For å håndtere usikkerhet, er det lagt til grunn at deler av den økonomiske rammen ikke disponeres. Hensikten med en slik inndeling er å få en bedre kostnadsstyring, sikre at politikerne får et best mulig beslutningsgrunnlag og legge til rette for effektiv prosjektgjennomføring. 27 Handlingsprogram

36 DRIFT Driftsbudsjettet for samferdsel og transport i 2016 utgjør til sammen 1459 mill. kr i fylkeskommunale midler, og 398 mill. kr. i driftsmidler fra Oslopakke 3. I tillegg er Akershus fylkeskommune tildelt midler gjennom belønningsordningen på 75 mill. kr til drift. Driftsbudsjettet omfatter: - Driftstilskudd til kollektivtransport og skoleskyss gjennom Ruter AS - Drift og vedlikehold av 1821 km fylkesveier - Tilskudd til drift av kollektivterminaler - Transport for personer med nedsatt funksjonsevne - Utøvelse av løyvemyndighet i henhold til yrkestransportloven - Samarbeid om kollektivtransporten på Østlandet Tabell 2. Drift kollektiv og vei Samferdsel og transport Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Løyver, TT-transport og bane Utg Innt Netto B - Planlegging og utvikling Utg Innt Netto C - Kollektivtransport Utg Innt Netto E - Fylkesveier Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto Det foreslås en netto driftsbudsjettramme til samferdsel og transport på mill. kr i Dette er en realnedgang på 31 mill. kr fra 2015, hvorav 20 mill. kr er knyttet til en engangsbevilgning i 2015 i ØP og 11 mill. kr er realnedgang i fylkesrådmannen forslag til ØP I 2016 budsjetteres det også med midler fra Oslopakke 3 og belønningsordningen på driftsbudsjettet, med 398 mill. kr fra Oslopakke 3 og 75 mill. kr fra belønningsordningen. Samlet ramme for brutto driftsbudsjett i 2016 vil derfor bli på 2,1 mrd. kr. Forslaget til driftsbudsjett for samferdsel og transport prioriterer å opprettholde bevilgningene til kollektivtrafikk, mens det foreslås en realnedgang på driftsbudsjettet for fylkesveier. Dette innebærer at budsjettet gir mulighet for å følge opp satsingen på at økt motorisert persontransport skal tas med kollektivtrafikk. Tiltak på investeringsbudsjettet bidrar også til denne satsingen, blant annet gjennom økt antall innfartsparkeringsplasser for sykkel og bil og økt fremkommelighet for kollektivtrafikken på veinettet. Denne prioriteringen fører til at det blir mindre ressurser til fylkesveier i 2016 enn i En lavere ramme til vedlikehold av fylkesveier i 2016 er knyttet til at engangsmidler til fylkesveiene i 2015 ikke er vedtatt videreført, at det foreslås en reduksjon i budsjettrammen i fylkesrådmannens forslag til ØP , og at økte utgifter til skoleskyss og driftskontrakter for veiene må dekkes inn. Handlingsprogram

37 Bevilgning til drift og vedlikehold gir viktige bidrag for å nå vedtatte mål. For å nå målene om god fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper er det viktig at veinettet har en god standard. Derfor står opprettholdelse og heving av standarden på fylkesveinettet og gang- og sykkelveier sentralt. Gjennom å løse store deler av personreisene med kollektiv, sykkel og gange bidrar vi til å frigjøre kapasitet på veinettet og sikre fremkommelighet. Etter flere år med endringer i trafikkmønsteret for buss i Akershus vurderes det nå som viktig å la tilbudet få feste seg i markedet, og bygge opp under kollektivtransporten gjennom å sikre fremkommeligheten for buss, investere i innfartsparkering og stimulere til mer sykkel og gange. Gjennom arbeidet med å skifte ut bussflåten til fossilfrie busser bidrar fylkeskommunen til økt bruk av klimavennlige transportmidler. I 2015 startet de første bussene på 100 prosent biodiesel å kjøre i Follo. Målet om fossilfri bussflåte innen 2025 er ambisiøst og vil kreve ressurser i årene som kommer. Mange av tiltakene under drift og vedlikehold omhandler trafikksikkerhet i større eller mindre grad. Grunnleggende elementer i trafikksikkerheten er et sikkert veinett og et sikkert gang- og sykkelveinett. Å legge til rette for helårssykling innebærer utfordringer mht. vintervedlikehold. En bedret driftsstandard på gang- og sykkelveier i vinterhalvåret er viktig for å øke andelen som sykler og går også om vinteren. I 2016 settes det derfor i gang et prøveprosjekt med bedret vinterdriftsstandard på én sykkelveistrekning i Akershus. Statens vegvesen region øst (SVRØ) får oppdraget med å bestemme hvor det er best å gjennomføre prøveprosjektet. Dersom fylkeskommunen skal øke vintervedlikeholdet på gang- og sykkelveiene, kan dette ha innvirkning på kostnadene knyttet til driftskontraktene. Trygging av skoleveier er en annen viktig prioritering, både for å bedre sikkerheten langs skoleveiene i fylket, men også for å stimulere til at flere barn og unge går til skolen. Ordningen «Aksjon skolevei», som gir tilskudd til trafikksikkerhetstiltak langs skoleveiene i fylket, videreføres. Det er i de senere år gjort en vesentlig innsats for innhenting av etterslep på dekkelegging på fylkesveinettet. I lys av dette ser fylkeskommunen nå muligheten til å redusere innsatsen på dette området noe. Samtidig skal det innen dekkelegging prioriteres gang- og sykkelveier langs fylkesveiene. Det vil i årene framover være nødvendig å prioritere innhenting av etterslep på veiutstyr som rekkverk, belysning mm. Dette utgjør en stor del av etterslepet som gjenstår. 1. DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOLLEKTIV Driftsrammen for kollektiv omfatter rammetilskudd fra Akershus fylkeskommune, midler fra den statlige belønningsordningen og Oslopakke 3. Innenfor Akershus fylkeskommunes budsjett foreslås det å tildele 960 mill. kr til drift og vedlikehold av kollektiv i Midlene omfatter: Driftstilskudd til Ruter As Skoleskysskort til elever i videregående skoler Kjøp av tjenester av Vaterland Bussterminal AS Kjøp av tjenester av Akershus Kollektiv Terminaler FKF Oslopakke 3-midler til drift og småinvesteringer i Akershus utgjør 388 mill. kr. Driftsmidlene i Oslopakke 3 utgjør en realøkning på 19 mill. kr fra I tillegg er det i belønningsordningen tildelt 75 mill. kr til driftstiltak i Akershus. 29 Handlingsprogram

38 Til sammen vil dette utgjøre en driftsramme på 1423 mill. kr til drift og vedlikehold av kollektiv i 2016, inkludert skoleskysskort. For tildeling av midler fra Oslopakke 3 og belønningsordningen legges det til grunn at midlene kommer i tillegg til, og ikke til erstatning for, ordinære tilskuddsmidler til Ruter. 1.1 KOLLEKTIVTILBUDET Akershus fylkeskommune skal tilby skoleskyss til elever som har krav på dette og gi innbyggerne i fylket et kapasitetssterkt kollektivtilbud. Dette utføres av Ruter As i samarbeid med NSB, Akershus KollektivTerminaler FKF, Vaterland Bussterminal AS, Statens vegvesen og kommunene. Kollektivtilbudet omfatter lokaltog, som er ryggraden i systemet, regionbusser, som både mater til tog og frakter passasjer på tvers i fylket, og til og fra Oslo, båtforbindelser, t-bane og trikk. Selv om det er NSB som har ansvaret for togtrafikken, er det avgjørende med et nært samarbeid med NSB for å tilby et samlet sett effektivt lokalt kollektivtilbud. Tilbudet tar utgangspunkt i markedet, hvor folk bor, arbeider og dermed reiser daglig, samtidig som det skal bygge opp under prinsippene i Regional ATP og være et verktøy for regional utvikling i prioriterte vekstområder. Kollektivtilbudet skal, sammen med sykkel og gange, møte veksten i persontransport som følge av befolkningsveksten i fylket. Prioriteringene som gjøres i driftskapitlet gjenspeiler denne målsettingen. DRIFTSTILSKUDD TIL RUTER Ruter As er fylkeskommunens kollektivselskap og skal levere følgende tjenester til fylkeskommunen: bussruter båtruter drift av T-bane og trikk grunnskoleskyss skyss i videregående skole (utover fakturert månedskortpris) spesialskyss for elever i grunnskole spesialskyss for elever i videregående skole Det foreslås 811 mill. kr i ordinært driftstilskudd til Ruter As for 2016, som er en reell videreføring fra I tillegg vil fylkeskommunen kjøpe skoleskysskort for elever i videregående skole for 104 mill. kr av Ruter As. Omlag halvparten av Ruters inntekter kommer fra salg av billetter. De resterende inntektene kommer fra offentlige tilskudd fra Akershus fylkeskommune og Oslo kommune, midler fra Oslopakke 3 og belønningsordningen. Handlingsprogram

39 TRAFIKKVEKST OG TILSKUDDSUTVIKLING Figur 5. Utvikling i trafikkvekst og tilskudd fra Akershus i perioden Kilde: Ruter AS Akershus fylkeskommune har i perioden gitt en realøkning i tilskuddet til Ruter for å bidra til forventet 5 prosent årlig trafikkvekst. Figur 5 viser indeksjustert tilskudds- og passasjervekst fra 2000 til I 2011 ble det innført ny pris- og sonestruktur i Oslo og Akershus, som innebar lavere pris på de lange regionale reisene. Dette medførte også at tilskuddsøkningen var relativt større enn passasjererveksten. Dette synliggjør at det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom tilskuddets størrelse og passasjertall. Det er derfor viktig å se på styrking av kollektivtilbudet i et helhetlig perspektiv. Fremkommelighetstiltak for buss og innfartsparkering er med på å legge til rette for vekst i kollektivtransporten. Den sterke veksten vi har hatt i kollektivtransporten kan ikke forventes å fortsette gjennom økt driftstilskudd til Ruter alene. Summen av driftstilskuddet fra Akershus fylkeskommune, midler fra Oslopakke 3 og belønningsordningen vil gi Ruter muligheten til å videreføre dagens tilbud i Akershus, og videreutvikle kollektivtilbudet, slik at det kan bygge opp under målet om at transportveksten skal skje med gange, sykkel og kollektiv. KOSTNADSDRIVERE OG EFFEKTIVISERING Deflatoren for kommunale tjenester er lavere enn prisstigningen innenfor drift av kollektivtransport generelt og bussdrift spesielt. Økningen i driftskostnader oppstår ved inngåelse av nye kontrakter, indeksregulering i eksisterende kontrakter eller ved behov for endringer i produksjonsvolum i tidligere inngåtte kontrakter. Eksempel på kostnadsdrivere innenfor kollektivtransporten er: Miljøhensyn utskifting av bussflåte Universell utforming Bedre komfort og kvalitet NSB-kompensasjon 31 Handlingsprogram

40 For lokale reiser med tog i Oslo og Akershus gjelder Ruters billetter og priser, med en prisdifferansekompensasjon fra Ruter til NSB. Dette sikrer et sømløst kollektivtilbud med tog, trikk, buss og bane for innbyggerne i Akershus og Oslo. NSB har hatt en kraftig kapasitets- og kundevekst de senere årene, og ytterligere vekst forventes. Vekst i togtrafikken fører til at utgifter knyttet til kompensasjonsavtalen med NSB også vil øke. Samtidig får Ruter muligheten til å omdisponere kapasitet som frigjøres ved at det er redusert behov for å kjøre linjer helt inn til Oslo. Den største effektiviseringsgevinsten for Ruter er hentet inn ved en omfordeling av innsatsen til områder med godt markedsgrunnlag, samtidig som et nødvendig minimumstilbud opprettholdes i spredtbygde områder. Dette har kommet til syne ved en stor økning i belegget på regionbussene, som for bybuss og trikk. Fra 2008 til 2014 har gjennomsnittlig beleggsprosent regnet ut fra setekapasitet økt fra 37 prosent til 46 prosent. Omleggingen av rutetilbudet de siste årene er innført for å bedre det samlede kollektivtilbudet for flest mulig. En konsekvens av dette bør være økte billettinntekter for Ruter etter hvert som tilbudet festner seg. Økte inntekter vil frigjøre midler til økt kapasitet framover. Det vil si at tilbudet i større grad vil kunne finansieres av brukerne, slik at midler fra tilskuddet kan brukes til å videreutvikle tilbudet og øke kapasiteten ytterligere. RUTETILBUDET I 2016 Fylkestinget har delegert ansvaret for rutetilbudet i Akershus til Ruter As: «Å bestille og utvikle et best mulig rutetilbud i regionen innenfor politisk fastsatte rammer. Ruters styre fastsetter det endelige ruteopplegget.» Ruteopplegget for 2016 vil bli fastsatt av Ruters styre etter at fylkestinget har behandlet årsbudsjettet for 2016 og økonomiplanen i desember. Ruter viser til at de aller fleste av de foreslåtte tiltakene for buss og båt er kostbare å drifte, og endelig prioritering kan ikke gjøres før de økonomiske rammene for 2016 er vedtatt. Også utformingen av nye statlige finansieringsordninger, som skal overta for dagens belønningsmidler vil være et viktig for den videre tilbudsutviklingen i Akershus og Oslo. BUSS Som tidligere beskrevet har det vært omfattende endringer i trafikkmønsteret med buss i Akershus. I august 2015 kom den hittil siste endringen i busstilbudet. Endringen ga ytterligere styrking av tverrforbindelsene på Øvre Romerike og styrking av kapasiteten til og fra Lillestrøm i rushtidene. Også lokaltilbudet i Sørum, og tilbudet til og fra Ahus ble sterkt forbedret. Ruter opplyser om at det er for tidlig å si sikkert hvor godt endringen har truffet markedet, men så langt har passasjertallene stort sett svært positive. Det er viktig at tilbudet nå får stabilisert seg, slik at Ruter kan vurdere effekten av de endringene som så langt er gjennomført. Det foreslås derfor ingen vesentlige endringer i Ruter planlegger følgende justeringer og forbedringer i 2016: Ny tverrforbindelse på strekningen Rotnes Gjelleråsen Olavsgaard Strømmen Ahus Lørenskog sentrum Opprydding i tilbudet i Oppegård og styrking av tilbudet mellom Oppegård og Ski Styrking av lokale linjer i Asker og Bærum Vurdere om takstsamarbeidet med TimEkspressen Oslo Kongsvinger skal avvikles og et nytt tverrgående busstilbud Kløfta Rød Vormsund Dysterud Skarnes opprettes i stedet. Rutetilbudet på TimEkspressen har blitt kraftig redusert de siste årene og det er et spørsmål om tid før dette tilbudet ikke er bra nok for Ruters kunder. Tiltakene er prioritert etter best mulig måloppnåelse med utgangspunkt i føringer fra Samferdselsplan og regional areal og transportplan. Handlingsprogram

41 Ruter begynner nå, etter de siste ruteendringene til NSB i desember 2014, å nærme seg taket på mulig mating til tog og anbefaler å vente med å iverksette ytterligere mating til kapasiteten igjen øker i form av lengre tog (doble togsett). Når dette kan skje er foreløpig ukjent, og det foreslås derfor ingen ytterligere mateprosjekter for Fremkommelighetsproblemer for buss fører flere steder til forsinkelser og kostbare driftsopplegg. Det å sette inn flere busser vil ha liten effekt på kollektivtilbudet, bussene vil fort bli stående i kø inn til togstasjonene. Tiltak for å bedre fremkommeligheten vil imidlertid ha stor effekt på tilbudet. Dette kan f.eks. være å etablere kollektivfelt inn mot knutepunktene. Fylkeskommunen har utarbeidet «Fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus», og vil se dette i sammenheng med oppfølgingen av Regional ATP og utarbeidelse av regionale mobilitetsplaner. BÅT 2015 er første fulle driftsår på linje B12 (Fornebu Aker brygge). Fortsatt er antallet passasjerer lavere enn ønsket, men et nytt tilbud bør få to års drift før en endelig vurdering av hvor vellykket et rutetiltak har vært. I 2015 ble også prøvedriften av linje B22 (Drøbak Slemmestad Vollen Fornebu Aker brygge) igangsatt. Dette er et samarbeid mellom Ruter, Akershus fylkeskommune, samt kommunene Asker og Røyken. Ruten har blitt kjørt ni helger sommeren 2015 og har vært en suksess. Den fungerer som et supplement til linje B21 (Drøbak Oslo), og etterspørselen på de beste dagene har vært langt høyere enn kapasiteten på båtene. Erfaringer fra det første driftsåret blir vurdert i 2015, endelig evaluering av ordningen gjennomføres i For 2016 planlegger Ruter følgende justeringer og forbedringer for båter i regionen: Forbedret tilbud på linje B10 (Nesoddtangen Aker brygge) mellom rushtidene og på dagtid lørdag Forbedret frekvens på linje B11 (Nesoddtangen Lysaker) i ettermiddagsrushet (20 min. rute i stedet for 40 min. rute) SONESTRUKTUR Ny pris- og sonestruktur (NYPS) ble innført i oktober Evalueringen av omleggingen konkluderte med at kundene i hovedtrekk var fornøyde med endringene. Kundenes umiddelbare reaksjoner gjaldt gjerne prisendringene, mens virkningene på kollektivtrafikkens attraktivitet som følge av forenkling er vanskeligere å måle, samtidig som det tar lengre tid før vi ser virkningene. Styret i Ruter behandlet evalueringen av NYPS og sluttet seg til konklusjonene i evalueringen om at det ikke var behov for å gjøre endringer. Samtidig pekte styret på at sammenslåing av sone 2S og 3S som den mest aktuelle justeringen som kan vurderes, dersom det skal gjøres endringer i dagens struktur. Sonestruktur er et virkemiddel for å stimulere til økt vekst i kollektivtransporten, men også et viktig verktøy for å påvirke regional utvikling og reisemønster. I oppfølgingen av Regional ATP er det derfor naturlig å vurdere om sonestrukturen kan forbedres for å legge til rette for ønsket utvikling. Det arbeides med regionale utbyggingsmønstre som bygger på Ski og Ås som et samvirkende utviklingsområde i Follo. Det foreslås derfor å endre soneinndelingen i Follo ved å slå sammen sone 2S og 3S. Dette vil legge Ski og Ås innenfor samme sone, som vil gjøre det enklere og billigere å reise mellom Ås, Ski og Drøbak og binde dette regionale området ytterligere sammen. 33 Handlingsprogram

42 Figur 6 Ny sonestruktur i Follo Illustrasjon: Ruter AS En soneendring er ikke en del av normal prisendring. Ruter opplyser om at et normalt løp for å implementere en soneendring vil ta 6-8 måneder. Soneendringen påvirker alt billettutstyr, selv om endringen kun er i Follo. Det er derfor viktig å teste endringen godt før den iverksettes. Ruter har derfor gitt tilbakemelding om at endringen tidligst kan implementeres i forbindelse med prisjusteringene 1. februar Det betyr at det i planperioden først vil være knyttet kostnader til dette i Oppdatert beregning på hva dette vil koste foreligger ikke per dags dato, men endringen vil medføre behov for økning i driftstilskuddet til Ruter, eller at Ruter foretar innsparinger på andre områder. Beslutning om å endre sonestruktur må gjøres i 2016 for å kunne innføres i Fylkesrådmannen vil legge fram en sak om sonejustering tidlig i MILJØ Fylkeskommunens miljømål, med en tilsvarende målsetting i Oslo kommune og hos Ruter, vil gi en ytterligere kostnadsvekst i drift av kollektivtrafikken på kort sikt. Ruter har etablert prosjektet Fossilfri 2020, som skal sikre at målet nås innen utgangen av For Akershus vil omlegging av bussflåten ha størst betydning. Her vil biodrivstoff - og spesielt biogass - bli viktig for å muliggjøre omleggingen, og etterhvert vil bussparken i økende grad bli elektrifisert. I 2025 antas det at om lag 1/3 av bussparken i Akershus og Oslo vil være helelektrisk. Handlingsprogram

43 Omleggingen er i gang, og alle nye busskontrakter inneholder allerede krav om kun fornybar energi i De nye kjørekontraktene i Follo startet med busser som går på biogass og 100 prosent biodiesel i juni Det vil kunne være aktuelt å gjennomføre testing av el-busser i Akershus. Dette er nå til vurdering hos Ruter. Ruters anslag er at en ny, fossilfri bussflåte i 2025 vil innebære 2 10 prosent høyere årlige driftskostnader (andre forhold, slik som trafikkvekst, prisregulering etc. er ikke inkludert). I tillegg kommer kostnader knyttet til testing fram mot 2020 og til omlegging innenfor eksisterende kontrakter. Kostnaden for omlegging til fossilfri båtdrift kommer i tillegg. Det vil være nødvendig med tilleggsfinansiering for å kunne gjennomføre det ambisjonsnivået det er lagt opp til i Fossilfri Ruter vil søke finansiering til testing fra relevante nasjonale og europeiske støtteordninger. For perioden vil gjennomføring av pilotprosjekter gi ekstra kostnader. Behovet for finansiering fra Akershus fylkeskommune avhenger av størrelsen på prosjektet og eventuell annen finansiering. Fra 2019 forventes første ordinære driftstilbud å settes i gang med en estimert ekstra kostnad i området 30 mill. kroner. 1.2 BELØNNINGSORDNINGEN Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er tildelt statlige belønningsmidler for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i perioden (Belønningsordningen). Omsøkt beløp var mill. kr for fireårsperioden, mens tildelt beløp ble mill. kr. De årlige beløpene er i nominelle kroner fordelt på: 2013: 180 mill. kr 2014: 280 mill. kr 2015: 280 mill. kr 2016: 280 mill. kr For 2014 fikk Akershus og Oslo i tillegg tildelt 25 mill. kr i ekstra midler. Belønningsmidlene brukes innenfor tre tiltakspakker; «økt konkurransekraft gjennom styrking av tilbudet», bedre pålitelighet, økt reisehastighet og bedre tilrettelegging ved oppgradert infrastruktur» og «flere kunder gjennom økte salgs- og markedsaktiviteter. Prioriterte formål i Akershus innenfor de tre tiltakspakkene framgår av tabellen under. 35 Handlingsprogram

44 Tabell 3. Disponering av belønningsmidler i Akershus Disponering av belønningsmidler i Akershus kr. Nominelle verdier Frekvens- og kapasitetsøkning regionbuss Nedre Romerike Harmonisering av buss- og togtilbudet Båttilbud Aker Brygge - Fornebu og Nesodden Sum styrking av tilbudet Bussframkommelighet og stoppestedsstandard i knutepunkt Innfartsparkering Brygge på Fornebu Sum infrastrukturtiltak Videre utrulling av trafikantinformasjonsprogrammet Sum informasjonsprogram og markedsaktiviteter Sum belønningsmidler Akershus Ekstra bevilgning - ufordelt Sum belønningsmidler Oslo Totalt belønningsmidler Oslo og Akershus Kilde: Ruter As I behandlingen av statsbudsjettet for 2015 vedtok Stortinget å øke bevilgningen til belønningsordningen med 325 mill. kroner (Innst. 13S ( ). Akershus fylkeskommune og Oslo kommune søkte i samarbeid med Ruter om ekstra bevilgning og fikk tildelt ytterligere 130 mill. kr i belønningsmidler for Fordelingen mellom Oslo/Akershus og drift/investeringer for disse midlene er per medio oktober under avklaring, og de inngår derfor ikke i tabellen over. 1.3 SKOLESKYSS Fylkeskommunen har ansvar for skoleskyss for elever i grunnskolen og videregående opplæring. Elever i grunnskolen som bor mer enn 2 km (1. klasse) og 4 km ( klasse) fra skolen og elever i videregående opplæring med mer enn 6 km reisevei, har rett til fri skoleskyss, jf. opplæringsloven. Elever med varig eller midlertidig funksjonsnedsettelse har rett til gratis skoleskyss uavhengig av avstand mellom hjem og skole. Retten til skoleskyss administreres og organiseres av Ruter. Skoleskyss finansieres gjennom tilskuddet til Ruter og salg av skolebilletter til kommunene og fylkeskommunen. Skolebuss/Rutebuss I Akershus er det om lag elever med rett til gratis skoleskyss. Disse fordeler seg på henholdsvis grunnskoleelever og videregående skoleelever. Hovedvekten av disse elevene fraktes med rutebusser og skolebusser. Ruters kostnader vil fordele seg med anslagsvis 16 mill. kr på rutebuss og 41 mill. kr på skolebuss i Kostnadene omfatter de skyssberettigede elevene i både grunnskole og videregående skole. Dette er i følge nye beregninger fra Ruter, som avviker noe fra tidligere års beregninger. Spesialskyss Kostnadene til spesialskyss for elever med funksjonsnedsettelse dekkes av det ordinære tilskuddet til Ruter. Transporten utføres av Konsentra, som også organiserer skoleskyss for elever uten kollektivdekning. Elever som får skyss på medisinsk grunnlag utgjør om lag halvparten av antall elever som får skyss med minibuss/drosje. Handlingsprogram

45 Konsentra vil utføre om lag reiser for elever i grunnskoler og videregående skoler til en verdi av om lag 175 mill. kr i Skoleskysskort Fylkeskommunen og kommunene kjøper skoleskysskort etter persontakst for elever med rett til skyss. Fylkeskommunen budsjetterer med kjøp av skoleskysskort på 104,4 mill. kr i Dette er en realøkning på 3,1 mill. kr fra Budsjettanslaget er beheftet med usikkerhet. Det er blant annet basert på en økning i antall skyssberettigede elever på i underkant av 2 prosent det påfølgende skoleåret. Samtidig er det usikkert hvor mange flere av elevene som reiser over flere soner som følge av fritt skolevalg. 1.4 VATERLAND BUSSTERMINAL AS Det foreslås et tilskudd på 15,6 mill. kr til Vaterland Bussterminal AS for Dette er en reell videreføring av tilskuddet for Bussterminaler er en nødvendig del av den kollektive infrastrukturen for å drive kollektivtransport i fylket. Vaterland Bussterminal AS er eiet av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune med henholdsvis 78,5 og 21,5 prosent eierandel. Selskapet ivaretar drift og forvaltning av Oslo Bussterminal, som etter avtale er satt bort til Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT). Det er ingen ansatte i Vaterland Bussterminal AS. Det er bare inntekter/kostnader knyttet til forvaltning av selskapets eiendom som føres i Vaterlands budsjett/regnskap. Driftsinntekter og driftskostnader knyttet til Oslo Bussterminal føres i budsjettet/regnskapet til AKT, skilles ut i regnskapet til AKT og rapporteres til styret for Vaterland Bussterminaler AS. Eventuelt overskudd i AKT som kan henføres til bussterminalen i Oslo er forutsatt brukt til tiltak på denne terminalen. Driften av Oslo Bussterminal er finansiert ved inntekter knyttet til anløp fra busselskapene, i tillegg til andre driftsinntekter. Fylkeskommunens tilskudd til driften gis i form av husleie for terminalen i Oslo, og tilsvarer omlag det Ruter-bussene i Akershus ville betalt i terminalavgifter. 1.5 AKERSHUS KOLLEKTIV TERMINALER FKF (AKT) Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) er et fylkeskommunalt foretak som har som formål å forvalte og drifte fylkeskommunens store kollektivterminaler (bussterminaler og brygger) og innfartsparkeringsplasser i tilknytning til disse. Det foreslås kjøp av tjenester fra AKT på 28,6 mill. kr for 2016, dvs. på samme reelle nivå som i Det er inngått prinsippavtale mellom Statens vegvesen Region øst (SVRØ), Jernbaneverket og AKT som regulerer forvaltning, drift og vedlikehold av kollektivanlegg i Akershus. Avtalen innebærer at driftsansvaret for de mindre bussterminalene og samtlige holdeplasser langs fylkesveiene i Akershus fortsatt skal ligge hos SVRØ, men med noe bistand fra AKT. AKT har avtale med Vaterland Bussterminal AS om drift av Oslo Bussterminal. Driftsbudsjettet for terminalen i Oslo føres i AKTs budsjett. Det vises til omtale av Vaterland Bussterminal i avsnitt 721 Vaterland Bussterminal AS. Det vises til omtale av drifts- og investeringsrammer for AKT i kapittel 12 Fylkeskommunale foretak. 37 Handlingsprogram

46 Tabell 4 oversikt over terminaler og brygger AKT drifter Region Terminaler Brygger Romerike Lillestrøm, Leirsund, Kløfta, Eidsvoll verk, Eidsvoll, Årnes, Nannestad Torg, Sørumsand, Lørenskog sentrum, Strømmen og Olavsgaard Asker og Bærum Sandvika, Bekkestua, Asker og Lysaker Lysaker og Fornebu brygge Follo Ski, Ås, Vestby og Nesoddtangen Nesoddtangen Oslo Oslo Bussterminal (se omtale i teksten) Aker Brygge AKT har avtale med Vaterland Bussterminal AS om drift av Oslo Bussterminal. Driftsbudsjettet for terminalen i Oslo føres i AKTs budsjett. Det vises til omtale av drifts- og investeringsrammer for AKT i økonomiplanen for kapittel TRANSPORTLØYVER OG BEREDSKAP Yrkestransportlova gir fylkeskommunen ansvar for å tildele løyver til persontransport og ansvar for sivil transportberedskap. Programområde 7A omfatter midler til administrasjon av dette. Fra 1. januar 2015 ble ansvaret for løyveordningen for gods- og turvogner overført til Statens vegvesen. Dette medførte reduserte løyveinntekter for fylkeskommunen fra og med 2015, mens ordningen for utbetaling av returgebyr oppheves ved utgangen av Det forventes imidlertid ikke store kostnader i forbindelse med dette. Det budsjetteres med løyveinntekter på om lag 0,8 mill. kr. Returgebyr og kjøp av diverse administrative tjenester estimeres til om lag 0,6 mill. kr. 1.7 TRANSPORT FOR PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Det foreslås 50,2 mill. kr til TT-ordningen i 2016, dvs. på samme reelle nivå som i TT-ordningen er en del av fylkeskommunens ansvar for kollektivtransport. Ordningen er et tilskudd til transport for innbyggere som på grunn av varige funksjonshemminger ikke kan reise kollektivt. Tilskuddet benyttes til dør-til-dør transport med drosje. Per juli 2015 var det registrert brukere i ordningen. Antall brukere har holdt seg stabilt de siste årene. 2. DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEI Midlene til drift og vedlikehold av fylkesveier omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer og trafikksikkerhet. Drift omfatter de løpende oppgavene som sikrer at veiene er farbare, f.eks. brøyting og strøing. I tillegg kommer drift og vedlikehold av gang- og sykkelveier. All drift og vedlikehold er konkurranseutsatt. De faste kontraktene er femårige og geografisk avgrenset. De omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver, f.eks. brøyting og strøing, samt mindre vedlikeholdsoppgaver. Dekkefornyelse, veioppmerking, bruvedlikehold, drift og vedlikehold av tunneler og elektroteknisk utstyr lyses ut som spesielle fagkontrakter. Noen av fagkontraktene er flerårige og omfatter både riks- og fylkesveier, mens andre er mindre og mer avgrenset. Handlingsprogram

47 2.1 RAMMER OG FØRINGER Det foreslås til sammen 445,4 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveier i Dette er en realnedgang på 35 mill. kr. 20 mill. kr er knyttet til vedtak om engangsbevilgning i 2015 i forbindelse med forrige økonomiplanperiode, mens 15 mill. kr er realnedgang knyttet til ØP-perioden I 2016 er tilskuddsmidler til «Aksjon skoleveg», samt to innfartsparkeringsprosjekter, flyttet fra investerings- til driftsbudsjettet av regnskapstekniske årsaker. «Aksjon skolevei» øker rammen til fylkesveger med 22 mill. kr, men er ikke å anse som realøkning. Rammen er fordelt med 160,2 mill. kr til vedlikehold og 285,2 mill. kr til drift. Drift omfatter de løpende oppgavene som sikrer at veiene er farbare, f.eks. brøyting og strøing. Veivedlikehold omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer, f.eks. dekkelegging. Driftsrammen foreslås fordelt med 221,6 mill. kr til faste kontrakter, 52,4 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak (øvrig drift) inkludert 22 mill. kr til «Aksjon skolevei», og 11,2 mill. kr til veioppmerking. Vedlikeholdsrammen foreslås fordelt med 119,2 mill. kr til dekkelegging, 16,8 mill. kr til bruvedlikehold og 24,2 mill. kr til øvrig vedlikehold. Rammen til «Aksjon skolevei»-prosjekter er flyttet fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet fra Flyttingen er begrunnet med at dette er tilskudd til tiltak som gjennomføres av kommunene på kommunal vei. Derfor flyttes midlene til drift slik at tilskudd kan gis innenfor gjeldene økonomireglement. Bevilgninger som er tilskudd til prosjekter som eies av og gjennomføres i regi av kommunene eller andre offentlige etater, kan som hovedregel ikke bevilges over investeringsbudsjettet. Ved behandlingen av sak om Inntektsrammer og strategier for årsbudsjett 2016 og ØP fattet fylkestinget følgende vedtak: «Dårlige veibaner med hull og sprekker, utgjør en betydelig risiko for trafikantene, særlig syklistene. Fylkeskommunen må fortsette å styrke vedlikeholdet langs fylkesveiene. Det avsettes et engangsbeløp på 30 mill. kr til dette formålet i 2016.» (FT sak 51/15, Samferdsel vedtakspunkt 14). Vedtak om styrking med et engangsbeløp på 30 mill. kr er ikke innarbeidet i foreliggende forslag, men gang- og sykkelvei er prioritert innenfor bevilget ramme til dekkelegging i Statens vegvesen vil følge opp vedtaket ved at andelen reasfaltering av gang/sykkelvei økes i endelig dekkeplan for Endelig dekkeplan utarbeides i løpet av høsten Det framlagte driftsbudsjettet innebærer en reell nedgang i budsjettrammen til drift og vedlikeholdstiltak. Ut fra et beregnet normalbehov vil nivået ikke alene bidra til å opprettholde dagens standard på veiene. En prisøkning utover ordinær prisstigning på driftskontraktene tilsvarende om lag 12 mill. kr må dekkes inn. Det antas at prisveksten i driftskontraktene vil flate ut mot slutten av kommende økonomiplanperiode. Driftsbudsjettet kan imidlertid ikke ses på isolert når innhentet etterslep vurderes. Investeringsbudsjettet omfatter bl.a. et forsterkningsprogram som bidrar til å bringe veistrekninger opp mot normert standard. Det framlagte drifts- og investeringsbudsjettet innebærer samlet sett at Akershus fylkeskommune vil kunne redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i En betydelig andel av etterslepet på dekke er hentet inn de siste årene og nivået på dekkebevilgningen er noe redusert sammenlignet med tidligere. Framover bør man prioritere et redusert etterslep på veilys, rekkverk, skilt, bruer og tunneler. I investeringsbudsjettet er det foreslått midler til etterslepsinnhenting på flere fylkesveitunneler i Kartlegging av behov og kostnader pågår. Det antas at midlene på investeringsbudsjettet ikke fullt ut vil dekke kostnadene til disse tiltakene, men det er lagt opp til at disse prosjektene delfinansieres med midler fra posten vedlikehold øvrig på driftsbudsjettet. 39 Handlingsprogram

48 Bevilgningene til trafikksikkerhet (drift øvrig) er noe redusert sammenlignet med 2015 da det ble bevilget midler til oppstart av et program for skilting av forkjørsregulering som vil gi økt trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Skiltprogrammet vil bli fullført innenfor foreslått ramme i FORSLAG TIL BUDSJETT Det foreslås 160,2 mill. kr til vedlikehold av fylkesveier i Dette omfatter 119,2 mill. kr til dekkelegging, 16,8 mill. kr til bruvedlikehold og 24,2 mill. kr til øvrig vedlikehold. Det foreslås videre en ramme på 285,2 mill. kr til drift av fylkesveier i Dette omfatter 221,6 mill. kr til drift faste kontrakter (inkl. veilys, elektrokontrakter tunnel og strøm), 52,4 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak (øvrig drift) inkludert22 mill. kr til «Aksjon skolevei», og 11,2 mill. kr til veioppmerking. Tabell 5. Drifts- og vedlikeholdstiltak forslag til budsjett 2016 (mill. kr) Revidert Revidert Budsjett budsjett 2015 budsjett (bto. dr. Ansvar/programområde (bto dr utg) (nto dr utg) utg) Større reinvesteringer bl.a. knyttet til bruer, veiutstyr og tunneler, finansieres over investeringsbudsjettet. De største tunnelkostnadene er knyttet til utskifting av teknisk utstyr som har nådd eller vil nå forutsatt levealder innen få år. Utsettes disse arbeidene vil det påløpe økte driftskostnader og redusert sikkerhetsnivå i tunnelene. DEKKELEGGING OG FORSTERKNING I forslaget til prioritering foreslås 119,2 mill. kr til dekkefornyelse i Budsjett 2016 (inntekter) Budsjett 2016 (nto. dr. utg) Dekkelegging Bruvedlikehold Vedlikehold øvrig Fylkesveier vedlikehold Drift faste kontrakter Drift øvrig Veioppmerking Fylkesveier drift Delsum drift og vedlikehold fylkesveier Justeringsrett Tilskudd til andres investeringer Sum totalt 7E Fylkesveier Levetiden på faste dekker påvirkes vesentlig av bæreevne. I mange tilfeller må mer omfattende veiutbedring til for å få bredde nok til forsterket veifundament. Aktuelle tiltak vil variere fra asfalterte masser, armering, utbedring av veiprofil og veifundament, til gjennomgående veiutbedring. Hensikten med slike tiltak er todelt: bedre fremkommelighet og sikkerhet, og bedre dekkelevetid. Systematisk forsterkning ved dekkefornyelse vil gi bedre økonomi i dekkevedlikeholdet. Ved å gjøre nødvendig forsterkning av veifundamentet i forbindelse med dekkefornyelser vil man raskest greie å lukke etterslepet på dekketilstanden. Vi vil dermed kunne få et treffsikkert tiltak for økning av dekkelevetidene og et betydelig bidrag til å holde kostnadene for dekkevedlikeholdet nede. Forsterkning kan utføres som en del av dekkearbeidet, eller som en særskilt veiutbedring. Fra 2012 ble det etablert en egen post til et forsterkningsprogram på investeringsbudsjettet. Der forsterkning er avhengig av veiutbedring (omlegging av kurvatur o.l.) finansieres tiltak i hovedsak over investeringsbudsjettet, primært forsterkningsprogrammet på programområdet mindre utbedringer. Handlingsprogram

49 VEIOPPMERKING Det foreslås 11,2 mill. kr i 2016 til veioppmerking. Denne posten finansierer ny oppmerking ved reasfaltering av fylkesveier. Størrelsen på bevilgningen endres proporsjonalt med bevilgingen til dekkelegging. FASTE KONTRAKTER Driftskontraktene og noen av fagkontraktene er flerårige og omfatter både riks- og fylkesveier. De faste kontraktene omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver og mindre vedlikeholdsoppgaver på veinettet. Kontraktene omfatter også inspeksjon og registrering, planlegging av virksomheten, beredskap mht. vinterdrift og generell trafikkavvikling, dokumentasjon, rapportering til byggherren, informasjon til publikum og håndtering av andre oppgaver som er nødvendige for drift og vedlikehold av veinettet. Tabellen under gir en oversikt over de faste kontraktene. Tabell 6. Faste kontrakter drift Kontraktsnavn/område Entreprenør Varighet Fra Til og med 0201 Asker og Bærum (Driftskontrakt) Mesta AS Romerike Vest (Driftskontrakt) Veidekke Industri AS Follo (Driftskontrakt) Veidrift AS Romerike Øst (Driftskontrakt) Veidekke Industri AS Romerike Midt (Driftskontrakt) Peab NUF Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Veglys for hele Akershus (arbeid med ny kontrakt pågår) Traftec AS med ett års opsjon Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Tunnel og trafikkteknisk installasjoner for Romerike og Follo. Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Tunnel og trafikkteknisk installasjoner for Asker og Bærum Otera Infra AS Traftec AS Signalanlegg Swarco Norge AS Strøm Bergen energi Tabellen nedenfor viser anslått kostnadsutvikling for driftskontraktene de kommende årene i løpende kr, basert på forventet prisstigning og kjennskap til markedet og kontraktene. Tabell 7. Anslått kostnadsutvikling for driftskontrakter (mill kr) Driftskontrakter (brutto) Veilys, tunnel, strøm (brutto) Sum brutto Sum netto Handlingsprogram

50 Endringer i kostnadene til driftskontraktene gir isolert sett behov for en økning i rammene til drift og vedlikehold på 12 mill. kr i Følgende forhold forklarer kostnadsendringer fra : Ny veilyskontrakt med oppstart 1. september 2015, vil medføre noe større behov. Det antatte tilbudet er noe høyere enn forventet da det ble medtatt flere prosesser og mengder. Kostnadsøkningen vil likevel ikke bli vesentlig for totalrammen, da en del av endringene tidligere har vært tatt som tilleggsarbeider. For elektrokontrakten på tunnel, som hadde oppstart 1. september 2014, var det antatte tilbudet noe lavere enn forventet. Det må likevel påregnes en liten kostnadsøkning da det er medtatt flere prosesser og større mengder i den nye kontrakten, men kostnadsøkningen er lavere enn forventet Romerike Midt-kontrakten skal lyses ut i 2015 med planlagt oppstart september Eksisterende kontrakt er bygd opp etter 2011-malen og det forventes derfor en kostnadsøkning ved overgang til ny mal med større og flere mengdebaserte poster. Det forventes en gradvis økning av kostnadene til drift og vedlikehold ettersom flere driftskontrakter går over til ny kontraktsmal med flere og større mengdebaserte poster. Erfaring fra 0203 Follo tilsier likevel at denne økningen ikke vil være så stor som først antatt. Samtlige tilbud lå godt under Statens vegvesen sitt byggherreoverslag og antatt tilbud lå relativt lavt i forhold til de øvrige tilbyderne. Det er på det nåværende tidspunkt vanskelig å si noe om forventet kostnadsutvikling for før man har fått mer erfaring med de nysignerte kontraktene. Det er fortsatt en forventing om at prisnivået i kontraktene vil stabilisere seg mot slutten av kommende ØP-periode. Fylkestinget vedtok 15. juni en ny sykkelstrategi for Akershus , der en av strategiene er å legge til rette for sykling fra dør til dør hele året. De økonomiske konsekvensene av en eventuell høyere driftsstandard på gang- og sykkelveinettet må utredes nærmere. I denne sammenheng vil det i 2016 gjennomføres et prøveprosjekt med økt driftsstandard på en gang- og sykkelvei langs fylkesveinettet. Dette vil gi en indikasjon om hvilken effekt slike tiltak har på sykkelandelen vinterstid og erfaring til videre prioritering av driftsstandard. Ansvarsforholdene rundt gang- og sykkelveier langs gamle fylkesveier vil vurderes i forbindelsen med utarbeidelsen av regionale mobilitetsstrategier. Langs det som var fylkesvei før 2010 har kommunene ansvaret for drift og vedlikehold av gang- og sykkelveier, mens fylkeskommunen har ansvaret for gang- og sykkelveier langs tidligere riksvei som ble fylkesvei fra Fortau regnes som en del av veien, og ansvaret for grunnerverv, drift og vedlikehold er som for kjørebanen. Kommunene har ofte en dårligere driftsstandard på gang- og sykkelveiene de har driftsansvaret for, enn gjeldende driftsstandard i fylkeskommunens driftskontrakter. Dette gir kvalitetssprang, og er lite forenlig med sykkelstrategien som ble vedtatt våren 2015 og målet om å få flere til å gå og sykle fra dør til dør hele året. Det kan også bety dårligere trafikksikkerhet da mange syklister velger å bruke kjøreveien framfor gang- og sykkelveien på grunn av ujevne og oppsprukne dekker. Det er blitt flere vintersyklister, og disse vil bruke kjøreveien når gang- og sykkelveiene blir sent brøytet vinterstid. For driftssiden er det hensiktsmessig at samme entreprenør har ansvaret for kjøreveien og gang- og sykkelveien, særlig i kryssområder mht. snøopplag. I tillegg må vi unngå at gående og syklende bruker kjøreveien framfor gang- og sykkelveien som følge av sen brøyting av denne. En annen konsekvens av dårlig brøyting at mange i perioder av året vil velge bil framfor å gå eller sykle. Det vil i 2016 gjennomføres et prøveprosjekt med økt vinterdriftsstandard på sykkelvei for å se om en bedret standard kan gi økt andel som sykler i vinterhalvåret. BRUVEDLIKEHOLD Det foreslås 16,8 mill. kr til bruvedlikehold i Dette er vedlikeholdsoppgaver som ikke inngår i driftskontraktene, men utlyses i egne kontrakter. For flere gamle bruer er tilstanden (skadesituasjon, funksjonsstandard, teknisk standard) slik at hel eller delvis utskifting er påkrevet. Flere gamle bruer har manglende bæreevne i forhold til tungtransporten. Dette innebærer at nye og mer omfattende prosjekter må defineres som egne prosjekter på investeringsbudsjettet. Handlingsprogram

51 Tiltak på Rånåsfoss bru er ferdigstilt. Det er i 2015 også gjennomført relativt kostnadskrevende tiltak på Dalsbekken bru i Ås, Pavestad bru i Aurskog-Høland, Assurdalen bru i Ski, Stalsberg gangkulvert og Sagelven bru i Skedsmo, Rømju bru og Ingjer bru i Ullensaker. I tillegg er det for en rekke bruer utført mindre kostnadskrevende tiltak, herunder fugearbeider for 3 mill samt diverse ad-hoc-tiltak. Det var planlagt tiltak på Tømte bru i Eidsvoll i 2014, men tiltak er utsatt siden det ikke er gitt tillatelse fra berørt privatperson til å rive brua/kulverten. I 2016 vil arbeid med ny påhengt gangbru på Melvold bru i Sørum settes i gang. Forventet bevilgningsbehov til dette tiltaket er mill. kr. Tiltak på bruene Kvisla i Aurskog-Høland og Ramsås i Sørum er også planlagt gjennomført neste år med midler over investeringsbudsjettet, her er behovet foreløpig anslått til 1 mill. kr og 2,4 mill. kr. VEDLIKEHOLD ØVRIG Midler til øvrig vedlikehold går til mindre vedlikeholdsoppgaver gjennom året (bl.a. utskifting av stikkrenner, mindre utbedringer og andre strakstiltak i forbindelse med ras, flom o.l.). Det foreslås en bevilgning i 2016 på 24,2 mill. kr. Midlene til tiltak vil bidra til å redusere etterslepet på veikropp og veiutstyr. Drenssystemets funksjon og tilstand har stor betydning for nedbrytingen av veikropp og veidekke og for tilstandsutviklingen på veidekket. Drenstiltak vurderes som lønnsomme og har et stort nyttekostnadsforhold der manglende drenering er årsak til bæreevnesvikt. Den største delen av etterslepet her gjelder vedlikehold/utskifting av stikkrenner. Utbedringer ses i sammenheng med driftskontraktene. Veiutstyr er blant annet murer, rekkverk, kantstein, skilt, leskur, støyskjermer, veilysanlegg, signalanlegg og rasteplasser, rensk og ettersikring av fjellskjæringer, samt drift og vedlikehold av grøntanlegg. Det har oppstått etterslep som følge av slitasje, skader, aldring o.a. Det største behovet er knyttet til oppretting og utskifting av veibelysning. Utbedringer ivaretas dels gjennom tilleggsoppdrag til driftskontrakten for veilys. TRAFIKKSIKKERHET (DRIFT ØVRIG) Ett av Akershus fylkeskommunes hovedmål er å sikre bedre fremkommelighet og sikkerhet i trafikken. Dette gjøres både gjennom fysiske tiltak på vei og igjennom holdningsskapende arbeid i samarbeid med en rekke aktører. De fleste av tiltakene som gjøres på veinettet omhandler trafikksikkerhet i ulik grad. Det foreslås en bevilgning i 2016 til trafikksikkerhet (drift øvrig) på 52,4 mill. kr. Trafikksikkerhetsarbeidet er forankret i nullvisjonen null drepte og hardt skadde i trafikken. Trafikksikkerhetsarbeidet i Akershus bygger på denne visjonen, og delmålet om å halvere antall drepte innen 2023, i henhold til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei I planperioden arbeides det for en fortsatt nedgang i antall drepte og hardt skadde i trafikken, og at flere skal gå og sykle. Økningen i antall gående og syklende bør skje uten økning i antall ulykker med myke trafikanter. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å framme trafikksikkerheten i fylket. En viktig del av dette arbeidet er å legge til rette for samarbeid og kompetansedeling mellom de ulike statlige, fylkeskommunale, kommunale og frivillige aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet presiserer at trafikantrettede tiltak er forventet å ta mer enn halve nedgangen i antall drepte. Arbeidet i FTU er viktig for å følge opp dette. Det foreslås å sette av 32,5 mill. kr til oppfølging av handlingsplan for trafikksikkerhet i mill. kr settes av til ordningen «Aksjon skolevei», og resterende 10,5 mill. kr går til trafikantrettede og holdningsskapende arbeid. Satsingsområdene for planperioden er: 43 Handlingsprogram

52 tiltak for holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid rettet mot utsatte trafikantgrupper, særlig gående og syklende organisatorisk trafikksikkerhetsarbeid gjennom prosjektet «Trafikksikker kommune» ordningen «Gå til skolen Tryggere skolevei» ordningen «Aksjon skoleve»i Statens vegvesen, Trygg Trafikk og fylkeskommunen samarbeider om flere av tiltakene i Handlingsplan for trafikksikkerhet. 2,5 mill. kr av bevilgningen går til Trygg Trafikk sitt arbeid i Akershus. «Aksjon skolevei» Det foreslås å sette av 22 mill. kr til «Aksjon skolevei som er en ordning der fylkeskommunen gir tilskudd til tiltak for å bedre trafikksikkerheten der barn ferdes. Midler til ordningen er flyttet fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet fra Kommunene søker om tilskudd og gjennomfører tiltakene. Tilskuddet kan brukes over to år. Midlene kan også benyttes til å gi tilskudd til konsulenthjelp ved utarbeidelse av kommunale trafikksikkerhetsplaner. Fra 2005 ble det åpnet for at det kunne gis tilskudd til ikke-fysiske tiltak som for eksempel lokale informasjonskampanjer og lignende. Forslaget til bevilgning er en videreføring av bevilgningsnivået i Tabell 8: Økonomisk ramme for oppfølging av Handlingsplan for trafikksikkerhet i 2016 Mill. kr «Aksjon skolevei» 22 Tiltaksplan for trafikksikkerhet Trygg trafikk 2,5 Sum 32,5 Prioritering av resterende økonomisk ramme gjøres gjennom revidering av årlig tiltaksplan for trafikksikkerhet, og vil behandles av Hovedutvalg for samferdsel. Øvrige trafikksikkerhetstiltak på fylkesvei Det foreslås en bevilgning til øvrige trafikksikkerhetstiltak på om lag 20 mill. kr i Programmet for skilting av forkjørsrett som totalt er anslått til å koste om lag 7 mill. kr, vil bli fullført i Kostnadene omfatter i hovedsak utgifter til skilt, veioppmerking, opparbeidelse av sikt og utbedringer i veikryss. Trafikktekniske tiltak - signalanlegg, skilting og sikring Posten omfatter planlegging av nye signalanlegg og drift av signalanlegg, oppsetting av nye skilt, skiltfornying, utbedring av trafikkfeller og sikring av gangfelt. Handlingsprogram

53 INVESTERING Fylkesrådmannens forslag til ramme til nye investeringer er 862 mill. kr i 2016 og 2692 mill. kr i økonomiplanperioden. Dette omfatter fylkeskommunale midler, Oslopakke 3-midler og belønningsmidler. I tillegg prognostiseres det med rebudsjetterte midler på 219 mill. kr i Investering til kollektiv finansieres over Oslopakke 3, investeringer på fylkesvei finansieres dels av fylkeskommunens egne midler og dels fra Oslopakke 3. Investeringene følger opp strategier og vedtak i fylkeskommunen som utbygging av gang- og sykkelveier i tilknytning til skolene, kollektivsatsning og utbygging av innfartsparkeringstilbudet. Investeringsprosjekter tar tid, fra vedtak av strategi eller tiltak til utbygging kommer i gang. Prosjekter som er prioritert tidlig i økonomiplanperioden følger gjerne av strategier som er vedtatt for en tid tilbake. Dette ser vi tydelig i den innsatsen som nå kommer innenfor gang- og sykkelveier til skolene og utbygging av innfartsparkering. Enda mer tidkrevende er store kollektivinvesteringer. Dette er særs kostnadskrevende prosjekter og behovet for areal til utbygging er vesentlig. Dette fører til lang planleggingsprosess. Utbyggingen av metro til Fornebu er nå kommet langt i planleggingen, og det nærmer seg byggeoppstart. Kollektivløsning til nedre Romerike krever fortsatt utredning. Prosessen er kommet et stykke på vei, og det arbeides videre for å finne den beste løsningen for innbyggere og næringsvirksomhet i dette området. Tabell 9. Investeringsbudsjett fra Økonomiplan PO7 Samferdsel og transport Økonomiplan AFK Bom Øvrig Sum AFK Bom Øvrig Sum AFK Bom Øvrig Sum AFK Bom Øvrig Sum Fornebubanen Kollektivløsning Ahus * Store kollektivtiltak Strekningsvise tiltak Mindre utbedringer Gang- og sykkelveier Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak ** Planlegging Udisponert ramme Sum lokale vegtiltak Investeringer belønningsmidler AKT - Kollektivterminaler Sum nye bevilgninger Rebudsjetteringer Sum samferdsel og transport * Ordinære planleggingsmidler vil brukes til videre planlegging av kollektivløsning til Ahus ** 10 mill. kr av investeringsrammen er flyttet til driftsbudsjettet i Disse midlene er knyttet til innfartsparkering. 3 INVESTERINGSPROSJEKTER KOLLEKTIV Oslopakke 3 er en viktig finansieringskilde for både store kollektivtiltak og mindre investerings- og driftstiltak i kollektivtrafikken. Driftsmidlene håndteres av Ruter, som sørger for samordning med andre finansieringskilder i utviklingen av det kollektive trafikktilbudet. Oslopakke 3 tar hensyn til gradvis styrking av trafikktilbudet i Akershus, ikke minst drift på planlagte utvidelser. Kollektivtiltak på vei står også sentralt for utviklingen av kollektivtrafikken. Disse tiltakene beskrives i kapittel 5.8 Kollektivtiltak. 45 Handlingsprogram

54 Tabell 10. Større kollektivtiltakene finansiert av Oslopakke 3 Tiltak (tall i tusen kroner) Fornebubanen Kollektivløsning Ahus * Sum store kollektivtiltak * Ordinære planleggingsmidler vil brukes til videre planlegging av kollektivløsning til Ahus 3.1 KOLLEKTIVBETJENING FORNEBU Fornebubanen vil gi en samlet reisetid på 12 minutter fra Fornebu senter til Majorstuen og erstatte/ supplere dagens busslinjer som går mellom Oslo sentrum og Fornebu. Fornebubanen vil doble kapasiteten fra passasjerer i timen til passasjerer i timen, og den vil bli en av de høyest trafikkerte grenbanene med stor trafikk i begge retninger. Fornebubanen blir en 8,3 km T-banetunnel mellom Fornebu og Majorstuen med 6 stasjoner. Banen har et foreløpig kostnadsanslag på om lag 10 mrd. kroner +/- 25prosent usikkerhet, og den er ikke fullfinansiert per i dag. Basert på dette kostnadsoverslaget, er det et forventet behov for om lag 3,0 mrd. kr finansiert gjennom Oslopakke 3, hvorav det er vedtatt i handlingsprogrammet for Oslopakke 3 om lag 1,2 mrd. kr for perioden Opprinnelige grunneierbidrag er fastsatt til 0,5 mrd. kr, og det er gitt løfter om 50 prosent finansiering av prosjektkostnadene fra staten. Gjenstående finansiering, om lag 3,3 mrd. kr, må dekkes av lokale bidrag og/eller ved tilskudd fra andre bidragsytere. Mer nøyaktig kostnadsanslag vil foreligge ved årsskiftet 2015/2016. Ved gjennomført forprosjekt og KS2 med tilhørende kostnadsberegning, vil det tas endelig stilling til gjennomføring av prosjektet. Planarbeidet pågår. Forslag til reguleringsplan og konsekvensutredning (KU) for strekningen Fornebu senter Lysaker er vedtatt av kommunestyret i Bærum. Selve Lysaker stasjon har vært ute på ny begrenset høring og forventes endelig vedtatt i 1. kvartal Reguleringsplanen for den delen av Fornebubanen som etableres i Oslo, forventes vedtatt høsten Fornebubanen skal etter planen ferdigstilles i Det ble i regjeringens forslag til statsbudsjett 2015 bevilget 25 mill. kr til planlegging av Fornebubanen, med forutsetning om at det inngås bymiljøavtale med Oslo og Akershus. 3.2 KOLLEKTIVBETJENING AHUS På bakgrunn av fylkestingets vedtak i mai 2008 ble det igangsatt utredning om en mulig T-baneforlengelse fra Ellingsrudåsen til Ahus og en lokalbane fra Lørenskog stasjon til Ahus. Utredningen forelå i mai 2010 og ble behandlet i Fylkestingets møte 23. september (sak nr. 78/10). Fylkestinget vedtok at banen skal bygges, men at etappevis utbygging kan vurderes. I et samarbeid med Oslo kommune og Lørenskog kommune skal det utarbeides en konseptvalgutredning (KVU) for «Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo». Akershus fylkeskommune er oppdragsgiver for prosjektet med Ruter som prosjektleder, som omfatter utarbeidelse av KVU med påfølgende ekstern kvalitetssikring (KS1). KVU skulle foreligge vinteren 2015 og KS1 skulle bli gjennomført våren 2015 med en målsetting om politisk behandling av KVU og KS1 i juni Prosjektleder måtte utsette levering av KVU grunnet korte tidsfrister og faglig sett uavklarte spørsmål, mens et forhåndsutkast av KS1 foreslo en utvidet tidsfrist og videre saksbehandling for rapportene. Gjennom politisk enighet om utvidet saksbehandling fortsetter arbeidet med utarbeidelse av KVU, og nye tidsfrister kommer til å defineres i løpet av høsten Handlingsprogram

55 3.3 MINDRE INVESTERINGER OG DRIFTSTILTAK Det er i Oslopakke 3 satt av 20 mill. kr i 2017 og 2019 til småinvesteringer i regi av Ruter. Både drifts- og investeringsmidlene er budsjettert på driftsbudsjettet i henhold til regnskapsreglementet. Tabell 11 Drift og småinvesteringer i Oslopakke 3 Oslopakke 3 Drift og småinvesteringer (beløp i mill. kr) Oppgradering og vedlikehold infrastruktur Oppgradering og vedlikehold infrastruktur Kolsåsbanen til Bekkestua Økt frekvens Røabanen, 7,5 min rute, 6 vognstog (i Akershus) Kolsåsbanen Bekkestua - Kolsås T-banetilbud Lilleakerbanen Øraker - Bekkestua Trikketilbud Busstilbud Follo, opprettholdt og styrket Busstilbud Romerike, opprettholdt og styrket Busstilbud Akershus Vest, opprettholdt og styrket Tilbudsstyrking buss ved ruteendringer * Busstilbud Nesoddbåtene Båttilbud Pristiltak, to soners rød periodebillett Pristiltak, overgangsbillett enkeltbillett Planlegging Ny, forenklet sone- og prisstruktur Plan, informasjon og pris SUM O3 AKERSHUS Årlig ramme fra Oslopakke Herav drift Herav småinvesteringer Midlertidige omdisponeringer * Implementering av tilbudsforbedringer, hovedsakelig på Romerike og i Akershus Vest, ved ruteendringen i april AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) Det foreslås 7,5 mill. kr i finansiering av investeringer i kollektivterminaler i Akershus i Det vises til omtale av AKT i kapittel 12 Fylkeskommunale foretak i Økonomiplan Handlingsprogram

56 4. INNFARTSPARKERING Innfartsparkering (IP) er del av programområdet Kollektivtiltak, og er et av flere virkemidler for å nå fylkeskommunens mål om at transportveksten i Oslo og Akershus skal løses gjennom gange, sykling og kollektive transportmidler. Innfartsparkeringsprosjekter kan finansieres med fylkeskommunale driftsmidler, investeringsmidler over programområde Kollektivtiltak, bompenger og statlige midler fra «Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene». Det er lagt til grunn en samlet ramme på 87 mill. kr til IP i økonomiplanperioden, av dette 77 mill. kr over programområde kollektivtiltak. Tidligere udisponerte midler på 25 mill. kr er knyttet til prosjekter som vil gjennomføres i I 2016 foreslås å sluttfinansiere oppgradering og utvidelser ved Blaker stasjon, oppgradering og utvidelse av parkeringsarealene ved Nerdrum stasjon, gjennomføre prosjektene på Lierfoss og Bjørkelangen, oppstart av arbeidene for ny innfartsparkering på Måna i Frogn kommune og oppgradering av eksisterende innfartsparkering på Flaskebekk i Nesodden kommune. Behovet for økt satsing på sykkel er avklart gjennom IPstrategien, og er et svar på at sykkel vil spille en viktigere rolle i tettbygde områder hvor det er dårlig kapasitet for biler/parkering. Økt satsing på innfartsparkering for sykkel som alternativ til innfartsparkering for bil, er en hovedføring i den nye strategien. Sykkelparkering skal tilbys i nødvendig omfang ved alle stasjoner og holdeplasser. Sikre og attraktive sykkelparkeringsanlegg er særskilt viktig i knutepunkter med godt kollektivtilbud og begrenset kapasitet for biltrafikk. 4.1 ARBEID MED FELLES STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS Arbeidet med innfartsparkering har i 2015 vært fokusert på å implementere Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo slik den ble vedtatt av fylkestinget i september 2014, med noen vesentlige justeringer og tilpasninger. For å få tilslutning til strategien fra samtlige aktører var det nødvendig med en tillempning mht. brukerbetaling og bruk av administrasjonsgebyr for sykkelparkering. Fylkestinget behandlet dette den 23. mars 2015 og tok til etterretning at andre aktører kan innføre brukerbetaling som kapasitetsregulerende virkemiddel, samt benytte et kostnadsdekkende administrasjonsgebyr for sykkelparkering. Strategien for innfartsparkering tydeliggjør også den enkelte aktørs selvstendige ansvar for planlegging, finansiering, gjennomføring, drift og vedlikehold av innfartsparkeringsanlegg på egen grunn. Jernbaneverket har ansvaret for å utvikle tilbudet ved togstasjonene som innebærer et tilbud i byene i Akershus. Sporveien Oslo AS har ansvaret for tilbudet langs metrolinjene i Oslo og Akershus, Akershus fylkeskommune har ansvaret for å utvikle tilbudet langs fylkesveiene og ved båtanløp, og Statens vegvesen har ansvar for tilbudet langs riksveiene. Denne ansvarsfordelingen sikrer korrekt håndtering av merverdiavgift i prosjektene, men medfører at fylkeskommunen må finansiere de andre aktørenes prosjekter over driftsbudsjettet. Forholdet er omtalt i fylkestingssak 17/15 «Innfartsparkering i Akershus», som ble behandlet 23. mars Samarbeidet med de andre aktørene om innfartsparkering er blant annet organisert ved at det avholdes regelmessige koordineringsmøter. Akershus fylkeskommune har ansvaret for å koordinere samarbeidet om videre utbygging av innfartsparkeringsplasser i Akershus. Forsering av prosjekter for gjennomføring i 2015 har vært et sentralt punkt på koordineringsmøtene. 4.2 FORSLAG TIL BUDSJETT Det foreslås en bevilgning til innfartsparkering i 2016 på 18 mill. kr, hvorav 10 mill. kr disponeres over driftsbudsjettet. Det vil gjenstå udisponerte midler til innfartsparkering fra 2015 på 25 mill. kr. De udisponerte 2015-midlene foreslås disponert til tiltak i Se tabell 13 under. Handlingsprogram

57 PROSJEKTER SOM FORESLÅS GJENNOMFØRT I 2016 Tabell 12. Innfartsparkeringsprosjekter , foreslått bevilgning Oslopakke 3-midler (mill. kr) Tiltak 2016* Blaker stasjon (Sørum), sluttfinansiering 4,0 Nerdrum stasjon (Fet) 6,0 Innfartsparkering Måna (Frogn) 5,5 11,0 Fv. 157 Flaskebekk (Nesodden) 0,5 Innfartsparkering for sykkel langs busslinjene i Akershus 3,0 5,0 5,0 Lierfoss/Bjørkelangen (Aurskog-Høland) 2,0 Sykkelparkering Nesoddtangen 3,0 Kjærnesveien (Ås) 10,0 Div. sykkelanlegg 4,5 7,0 4,0 Div. innfartsparkering 4,5 8,0 4,0 SUM 18,0 23,0 23,0 23,0 * 10 mill. kr av 18 mill er budsjettert på driftsbudsjettet i 2016 (Nerdrum og Blaker stasjon) Tabell 13. Innfartsparkeringsprosjekter i 2016, tidligere udisponerte midler og foreslåtte nye midler (mill. kr) Planlagt gjennomføring av innfartsparkeringsprosjekter i 2016 Tidligere bevilgede midler Åneby stasjon 0,1 Lijordet stasjon på Røabanen 0,6 Østerås stasjon på Røabanen 0,8 Innfartsparkering for sykkel langs busslinjene i Akershus 3,0 Sykkeltiltak langs Linje 1 mellom Asker og Lillestrøm 6,0 Sykkelhotell Lillestrøm (bysiden) 6,5 Sum belønningsmidler* 17,0 Midler som er foreslått bevilget i 2016** Blaker stasjon 4,0 Nedrum statsjon (Fet) 6,0 Eiksmarka stasjon på Røabanen 1,0 0,0 Lierfoss/Bjørkelangen (Aurskog - Høland) 1,0 2,0 Fv. 157 Flaskebekk (Nesodden) 1,5 0,5 Innfartsparkering Måna (Frogn) 5,5 Div. innfartsparkering 4,5 Sum AFK-midler 8,0 Sum planlagt i ,0 18,0 * Under forutsetning at AFK får 9 mill. kr fra ekstratildelingen av belønningsmidler i 2015 ** 10 mill. kr av 18 mill. kr er budsjettert på driftsbudsjettet i Handlingsprogram

58 Åneby stasjon (Nittedal) Prosjektet vil bli ferdigstilt i løpet av Opprinnelig planlagt med 12 plasser for sykkel til en estimert kostnad om lag 0,1 mill. kr. For ytterligere 0,1 mill. kr. er det mulig å opparbeide totalt 24 plasser for sykkel. Ansvar: JBV. Nerdrum stasjon (Fet) Fet kommune har regulert et område for utvidelse av eksisterende innfartsparkering. Det planlegges for minimum 24 plasser for sykkel under tak, og en utvidelse på 36 merkede p-plasser for bil. Estimert kostnad er om lag 6 mill. kr. Ansvar JBV. Sykkelhotell Lillestrøm Lillestrøm stasjon er en av landets største jernbanestasjoner, og trafikken er sterkt økende. Det planlegges for et nytt sykkelhotell på «bysiden» av stasjonen, tilsvarende som sykkelhotellet som ferdigstilles i 2015 på «messesiden» av stasjonen. Sykkelhotellet vil bidra til å øke parkeringskapasiteten, rydde opp i dagens situasjon hvor sykler låses fast til bygninger og installasjoner, samt bedre fremkommeligheten for spesielt blinde og svaksynte. Sykkelhotellet vil få en kapasitet på om lag 400 sykkelplasser. Estimert kostnad om lag 6,5 mill. kr. Ansvar: JBV. Sykkeltiltak langs linje 1 mellom Spikkestad og Lillestrøm Prosjektet består av å bygge en rekke sykkelskur- og stativer ved lokaltogstasjonene langs Linje 1. Prosjektet er under utredning, men kostnadene estimeres til om lag 6 mill. kr. Ansvar: JBV Innfartsparkering Måna (Frogn) Innfartsparkering ved Måna i Frogn kommune er planlagt opparbeidet rett sør for Frogn videregående skole og får innkjøring fra nylig etablert rundkjøring på fv Området er ferdig regulert gjennom rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn II. Det er regulert 90 plasser for bil, samt sykkelparkering. Innfartsparkeringen vil hovedsakelig betjene Ruters linje 542, ekspressbuss Drøbak-Oslo. Denne kjører 27 avganger på morgenen (kl ) og ettermiddag (kl ) på hverdager. I tillegg har Ruters linje 541 enkelte ekspressavganger som passerer Måna. Ekspressbussen er det viktigste kollektivtilbudet for Frogn kommunes pendlere mot Oslo. Etablering av innfartsparkeringen er antatt å koste om lag mill. kr. Deler av dette beløpet vil gå til innløsing av eiendom, ny busslomme og tilrettelegging for kryssing over fv Det foreslås 5,5 mill. kr til oppstart av byggeplan og grunn-/eiendomserverv i 2016 og 11 mill. kr til bygging i Ansvar: SVV Fv. 157 Flaskebekk (Nesodden) Oppgradering og omorganisering av eksisterende innfartsparkering. Det foreslås midler til byggeplan/ prosjektering og oppstart i 2016/17. Estimert kostnad om lag 2 mill. kr. Tiltaket forventes ikke å øke kapasiteten. Ansvar: SVV. Innfartsparkering for sykkel langs busslinjene i Akershus Det foreslås 3 mill. kr i 2016 til sykkelparkering langs busslinjene i Akershus. Økt satsning på innfartsparkering for sykkel som alternativ til innfartsparkering for bil, er en hovedføring i den nye strategien. Sykkelparkering skal tilbys i nødvendig omfang ved alle stasjoner og holdeplasser. Sikre og attraktive sykkelparkeringsanlegg er særskilt viktig i knutepunkter med godt kollektivtilbud og begrenset kapasitet for biltrafikk. Handlingsprogram

59 Det er behov for å sette opp sykkelstativer ved holdeplasser langs busslinjene i hele Akershus. Dette innebærer å etablere 2-3 stativer ved aktuelle holdeplasser. Statens vegvesen vil utarbeide en plan for etablering av nye sykkelstativer og eventuelt sykkelhotell. Ett grunnlag for en slik plan er kartlegging av kollektivknutepunktene langs fylkesveinettet utført sommeren Materialet fra kartleggingen må gjennomgås. Kartleggingen er utført av Statens vegvesen og vil inngå som et grunnlag for neste Nasjonal transportplan. Data fra registreringen blir registrert i Nasjonal veidatabank (NVDB) og vil også være et grunnlag for Ruters reiseplanlegger. Ansvar: SVV. Østerås stasjon på Røabanen Utvidelse av eksisterende sykkelparkering med inntil 50 nye plasser. Estimert kostnad 0,8 mill. kr. Ansvar: Sporveien Oslo AS. Lijordet stasjon på Røabanen Utvidelse av eksisterende sykkelparkering med inntil 35 nye plasser. Estimert kostnad 0,6 mill. kr. Ansvar: Sporveien Oslo AS. Eiksmarka stasjon på Røabanen Utvidelse av eksisterende sykkelparkering med inntil 65 nye plasser. Estimert kostnad 1,0 mill. kr. Ansvar: Sporveien Oslo AS. Lierfoss og Bjørkelangen innfartsparkering buss (Aurskog-Høland) Gjennomføring utsettes til En årsak til utsettelsen er behov for grunnerverv. Fylkeskommunen må eie grunnen for å kunne opparbeide innfartsparkeringen og dette vil også gi grunnlag for mva.-kompensasjon. Prosjektene vil gi om lag 50 nye p-plasser for bil. En ny kostnadsvurdering i forbindelse med utarbeiding av byggeplan viser en kostnad påom lag 8 mill. kr. Prosjektet er tidligere finansiert med 4,0 mill. kr. i 2014 og 1,0 mill. kr. i Det er behov for en sluttfinansiering på om lag 3,0 mill. kr. i Ansvar: SVV Blaker Stasjon (Sørum) Gjennomføring utsettes til sommeren Utsettelsen skyldes i hovedsak forsinket leveranse av byggeplan fra eksterne konsulenter, delvis også praktiske forhold knyttet til erstatningsplasser i byggeperioden. For å sikre rettmessig mva.-kompensasjon har prosjektet blitt omorganisert slik at SVV nå har gjennomføringsansvar på veine av JBV. Prosjektet vil gi netto 25 nye p-plasser for bil. En ny kostnadsvurdering i forbindelse med utarbeiding av byggeplan viser en kostnad i størrelsesorden 8 10 mill. kr. Prosjektet er tidligere finansiert med 5 mill. kr. i 2014, og det er behov for en sluttfinansiering på om lag 4,0 mill. kr. i Ansvar: JBV AKTUELLE PROSJEKTER I PERIODEN Innfartsparkering for sykkel Det arbeides videre med å konkretisere planer for innfartsparkeringsanlegg for sykkel både langs jernbanen og i tilknytning til kollektivtransport for øvrig. Ansvar: JBV/SVV Sykkelparkering Nesoddtangen Det er aktuelt å ruste opp og eventuelt utvide eksisterende sykkelparkering på Nesoddtangen. Det foreslås satt av 3 mill. kr til dette formålet i Ansvar: SVV 51 Handlingsprogram

60 Kjærnesveien (Ås) Etablering avom lag 60 nye innfartsparkeringsplasser for bil, antatt mulig oppstart av bygging i 2019/2020. Det er trolig nødvendig å utarbeide reguleringsplan. Dette er det mest aktuelle større anlegget i hele Akershus langs en busstrase. Tiltaket antas å koste minst 8-10 mill. kr da blant annet grunnforholdene er utfordrende. Ansvar: SVV Innfartsparkering langs Rv. 4, E6 og e18 Behov og muligheter for etablering av innfartsparkeringsplasser for omstigning til buss langs hovedinnfartsårene til Oslo vurderes. Aktuelle tiltak vil finansieres med riksveimidler. Ansvar: SVV Svingen stasjon i Fet Jernbaneverket kartlegger muligheten for en trafikksikker omorganisering av eksisterende innfartsparkering. Dette vil gi et redusert antall p-plasser. For å kompensere for dette, og øke antall p-plasser utredes muligheten for innløsning og rivning av et gammelt bygg i nærheten av stasjonen. Ansvar: JBV. Handlingsprogram

61 5 INVESTERINGSPROSJEKTER VEI Dette kapitlet omfatter forslag til prioritering av prosjekter på fylkesveinettet. Prosjektene er delt inn etter programområder: Strekningsvise prosjekter, mindre utbedringer, gang- og sykkelveier, trafikksikkerhetstiltak, miljø- og servicetiltak, kollektivtiltak og planlegging. Det er ikke rom for å følge opp alle politiske føringer og strategier innenfor foreslått økonomiplanramme. For å vise hvor det er et handlingsrom til å gjøre omprioriteringer i fylkesrådmannens forslag er overskriftsinndelingen endret sammenlignet med HP Under overskriften «Bundne prosjekter» omtales prosjekter som er under oppstart eller bygging og som må finansieres. Dette gjelder prosjekter i byggefase eller som etter planen skal lyses ut høsten Under overskriften «Prosjekter med vedtatt forskottering» omtales prosjekter der det er vedtatt at kommuner eller andre forskotterer investeringen. Dette er kostnader fylkeskommunen har forpliktet seg til å refundere senest 10 år etter vedtak. Under overskriften «Forslag til prioriteringer 2016» omtales prosjekter med foreslått oppstartsbevilgning til byggeplan eller bygging i Under overskriften «Forslag til prioriteringer » omtales prosjekter med foreslått oppstartsbevilgning i perioden Endelig vedtak om oppstart av disse prosjektene vil bli fattet ved behandling av budsjettet 2017 (HP ) osv. Prosjekter som ikke er omtalt i tidligere handlingsprogram er markert med NY. Innspill fra kommunene Fylkeskommunen har i 2014 og 2015 invitert alle kommunene i Akershus til å gi innspill til prioriteringer i handlingsprogrammet og prioritering av planleggingsmidler. I 2014 sendte alle kommuner innspill, de fleste om prioritering av gang- og sykkelveiprosjekter (primært skolevei). I 2015 har seks kommuner gitt innspill til prioriteringer i handlingsprogrammet. Tretten kommuner har gitt innspill til planleggingsbudsjettet for Innspill til planleggingsbudsjettet for 2016 blir behandlet i egen sak om disponering av planleggingsmidler. Alle innspill til handlingsprogrammet er vurdert, men her er kun forslag til prioriterte prosjekter omtalt. Det foreslås å følge opp anmodning fra Aurskog-Høland kommune om å prioritere fv. 236 Lierfoss Haneborg skole foran prosjektene Momoen sentrum og Momoen Løken, samt innspill fra Frogn kommune om prioritering av innfartsparkering for buss ved Måna/Frogn videregående skole. 5.1 ØKONOMISKE RAMMER OG FØRINGER Overordnede mål om arealeffektiv utvikling og et effektivt og miljøvennlig transportsystem ligger til grunn for forslaget. Dette er hovedmålene i Samferdselsplanen og Oslopakke , som blant annet er basert på klimaforliket i Stortinget om å ta transportveksten med gåing, sykling og kollektivtrafikk. Det er videre tatt utgangspunkt i føringene vedtatt i sak om inntektsrammer og strategier i juni i år (FT-sak 51/15). Den samlede prognosen for mer/mindreforbruk på bevilgningene til lokale veitiltak ved utgangen av 2015 er per 30. september 2015 totalt 219 mill. kr. Investeringsetterslepet er dermed forbedret sammenlignet med tidligere år. Reduksjonen skyldes primært at flere store investeringsprosjekter har gått fra byggeplanfase til bygging høsten 2014 og i Handlingsprogram

62 Tabell 14. Lokale veitiltak Totalsummer. Fordeling ØP og Samferdselsplan , investeringer Samferdselsplan Sum Tiltakstype Binding etter 2019 SUM SUM SUM SUM SUM SUM Strekningsvise tiltak 97,8 43,0 77,0 121,0 338,8 559,2 Programområder 548,7 385,4 374,6 325,8 1634,5 195,3 Mindre utbedringer 91,7 64,6 64,0 35,0 255,3 0,0 Gang- og sykkelveger 281,1 217,7 140,6 145,8 785,2 155,8 Trafikksikkerhet 38,9 22,2 23,0 28,0 112,1 19,5 Miljø- og service 56,0 13,9 20,0 5,0 94,9 0,0 Kollektiv 81,0 67,0 127,0 112,0 387,0 20,0 Planlegging 63,0 46,5 47,5 47,5 204,5 0,0 Sum disponert 709,5 474,9 499,1 494,3 2177,8 754,5 Ramme 709,5 510,0 510,0 510,0 2239,5 Ramme håndtering usikkerhet (ikke disponert) 0,0 35,1 10,9 15,7 61,7 Totalsum 709,5 510,0 510,0 510,0 2239,5 Den økte bevilgningen til gang- og sykkelveiprosjekter vedtatt i forbindelse med økonomiplanen for , har gitt handlingsrom til å forsere og starte opp mange skoleveiprosjekter disse årene. Ved behandlingen av HP ble 100 mill. kr av investeringsrammen vedtatt overført fra 2015 til 2016, siden bevilgningstakten i ØP var noe optimistisk sammenlignet med planfremdrift for prosjektene. Dette gir en relativt høy investeringsramme i Nedgangen i den samlede ØP/investeringsrammen fra 2017 skyldes at ekstramidlene til skoleveitiltak fases ut. I ekstrabevilgningen lå også midler til forfallsinnhenting, som er bevilget over forsterkningsprogrammet under mindre utbedring. Rammen til mindre utbedring er redusert fra 2017 som følge av dette. I tillegg erfarer Statens vegvesen at sluttkostnaden for ulike investeringstiltak de siste årene oftere ligger på/opp mot kostnadsrammen for tiltaket (dvs. overslag på forprosjekt ev. anslag på reguleringsplanen inkl. usikkerhet), enn på reguleringsplananslaget (forventet kostnad). Årsaker til at prosjektenes sluttkostnad ligger på kostnadsrammen er bl.a. at mange interesser og rettigheter skal ivaretas i prosjektet og virker kostnadsdrivende. Dette er prosesser og avklaringer som pågår helt til byggeplanen blir sluttført. I tillegg må ulike problemstillinger og uforutsette ting avklares i anleggsperioden, dette kan føre til kostnadsøkninger. Akershus har mange tettbygde områder og høy aktivitet i markedet, som bl.a. gir krevende og kostbare eiendoms-/grunnerverv, støyforskriften skal følges, det er behov for trafikkavvikling under anleggsperioden og i enkelte tilfeller behov for nattarbeid, samt at det er krevende grunnforhold i alle deler av fylket. På bakgrunn av dette anbefaler Statens vegvesen at reguleringsplananslaget inkl. usikkerhet legges til grunn framover når tiltak innarbeides i handlingsprogrammet. Dette vil gi en mer realistisk budsjettering. Forslaget legger opp til å gjennomføre og sluttføre prosjekter i handlingsprogrammet I 2016 er de største postene midler til Heggedal stasjon (Asker), fv. 171 miljøgate Lørenfallet (Sørum) og fv. 154 Nordbyveien (Ski). Handlingsprogram

63 I 2016 foreslås midler til oppstart av byggeplaner for store prosjekter som fv. 29 Ustvet bru og fv. 33 Feiring Oppland grense (Eidsvoll). Byggeplanmidler til Ny Frogner bru (Sørum) foreslås i I tillegg er en avtale med Jernbaneverket om tiltak i forbindelse med ny Ski st. under sluttføring. Fylkeskommunen skal bl.a. bygge ny gateterminal og gi bidrag til utskifting av Nordbyveien bro. Ut fra foreliggende kostnadsoverslag vil disse tre prosjektene og tiltakene i Ski, ha en samlet kostnad på nærmere 1 mrd. kr. Dette inkluderer bompenger fra Oslopakke 3 og en forutsetning om midler fra en egen bompengepakke for tiltak på fv. 33. Anslagene er beheftet med usikkerhet og forventet kostnad vil kunne øke når byggeplan er utarbeidet og kontrakter med entreprenør inngås. Oppfølging av 10-årsplanen for skolevei er prioritert. Det har vært nødvendig med interne omdisponeringer innenfor ØP-rammen for å få dette til. I HP var det lagt opp til å bevilge byggeplanmidler til fv. 152 Måna- Gislerud i 2016, men i foreliggende forslag er midlene til oppstart av Måna-Gislerud skjøvet til Bevilgningene til investeringsprosjektene er prisjustert til 2016-kroner, med unntak av rammen til refusjoner. Det er ikke foreslått å utbetale refusjoner i Tabellen nedenfor viser forslag til investeringer fordelt på programområdene og andel finansiering fra bompenger og fylkeskommunale midler. Tabell 15. Lokale veitiltak Fordeling fylkeskommunale midler og bompenger. Alle tall i mill kr. Prosjektenes forventede kostnad blir innarbeidet i handlingsprogrammet. Dette er anslag beheftet med usikkerhet. For å håndtere usikkerheten i kostnadsanslagene, foreslås det at deler av økonomirammen ikke disponeres i perioden (ramme til håndtering av usikkerhet). Det foreslås et totalt investeringsnivå til lokale veitiltak over programområdene for perioden på drøye 2,2 mrd. kr. Av dette er 1102 mill. kr fylkeskommunale midler og 1138 mill. kr bompenger fra Oslopakke 3. Bompengeandelen er i samsvar med forslag til handlingsprogram for Oslopakke Forslaget ble behandlet og godkjent av fylkestinget og av Bystyret i Oslo i juni 2015, og skal behandles av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for I tillegg er det lagt opp til inntekter fra en egen bompengepakke for fv. 33 på 120 mill. kr. Fv. 33 har også en planleggingsramme fra statlige rassikringsmidler på om lag 57,1 mill. kr. 55 Handlingsprogram

64 Vedtatte forskotteringer og anleggsbidragsprosjekter Tabellen under oppsummerer forskotteringene Akershus fylkeskommune har innvilget og ikke refundert. I 2015 er det vedtatt én ny forskotteringssak som gjelder gang- og sykkelvei langs fv. 156 Dal-Glennekrysset i Frogn (FT 27/15). Vedtatte forskotteringssaker utgjør per dato en binding på om lag 135 mill. kr. Det er ikke foreslått å utbetale refusjoner i Beløpene i tabellen viser faktisk vedtatt forskotteringsbeløp. Det kan derfor være mindre avvik mellom denne tabellen og investeringstabellene. Størrelsen på refusjonen til kommunen må fastsettes når prosjektet er bygget og prosjektets faktiske kostnad er kjent. Om fylkeskommunen skal utbetale refusjon til kommunene ekskl. eller inkl. mva., vil også variere fra prosjekt til prosjekt, avhengig av om kommunen eller fylkeskommunen er byggherre og mottar mva.-kompensasjon. Tabell 16. Oversikt over forskudd og refusjoner (mill. løpende kr) Oversikt over forskudd og refusjoner Fylkesveger i Akershus Godkjent forskotteringsbeløp Rest å refundere pr Forskuttert av Fv. nr. Prosjekt/tiltak/refusjonstidsp. Refusjon 1000-kr FT-sak nr senest Merknader Hurdal kommune Fv 181 GSV Torget - Bundli (tilskudd) FU 150/ Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum FT 28/ 10, Bygges Fylkeskommunen er byggherre. Anlegget FU 12/11 samkjøres med Ringvegen Jessheim sentrum under felles FU 25/ byggeledelse fra Statens vegvesen. Skedsmo kommune Fv 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen FU 20/ Bygges Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt. For lav ramme. Sak i Sørum kommune Fv 171 GSV Sørumsand-Monsrudvegen* FT 40/ oktober. Ullensaker kommune/ Backe Prosjekt AS Fv. 454/ 459 Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt. AFK har fått søknad Rundkj. og utvidelse av Trondheimvegen til Nordby ungd. sk FT 41/ om bruk av anleggsbidragsmodellen, jf. brev fra AFK av Statsbygg Fv. 152 Meierikrysset FT 52/ Frogn kommune Fv. 156 GSV Dal-Glennekrysset FT 27/ SUM: *Kommunen har søkt om utvidet forskotteringsramme på bakgrunn av oppdatert kostnadsoverslag. Sak legges fram i løpet av høsten. Prinsipper for forskottering følger som vedlegg. Det er grunn til å være forsiktig med å vedta nye forskotteringsprosjekter framover for å opprettholde et økonomisk handlingsrom. Fylkeskommunen v/statens vegvesen er i de aller fleste tilfeller byggherre når kommunene forskotterer investeringer på fylkesvei. Dette er også tilfelle når fylkeskommunen inngår avtaler med private utbyggere om bruk av anleggsbidragsmodellen. Kommunale/private bidrag og/eller forskudd fra kommunene/private kreves inn av fylkeskommunen. Alle prosjekter i forskotteringstabellen ovenfor blir ferdigstilt i 2015 med unntak av fv. 454/459 Rundkjøring Trondheimsveien mv. i Ullensaker som ikke er startet opp, men der byggeplanarbeid pågår. Det vil i løpet av høsten 2015 bli inngått en avtale med Bache prosjekt AS om bruk av anleggsbidragsmodellen i dette prosjektet. Det ble 14. september 2014 inngått avtale om bruk av anleggsbidragsmodellen mellom Akershus fylkeskommune og GC Sykehus AS (GCS) for veiarbeider i tilknytning til fv. 174 som skal utføres i forbindelse Handlingsprogram

65 med bygging av nytt sykehus for hjerte og lungesyke (LHL-sykehuset) Jessheim Nord. Tiltakene finansieres av private utbyggere, og fylkeskommunen ved Statens vegvesen skal være byggherre for anlegget. Handlingsrom Det er ikke handlingsrom innenfor gjeldende rammer til å gjennomføre strekningsvise investeringer på marginallisten for store prosjekter, uten at andre former for finansiering vurderes. Alternative finansieringskilder er bompenger og grunneierbidrag. Delt finansiering med kommunene er i liten grad mulig innenfor gjeldende økonomiregelverk for kommunesektoren. Unntaket er når kommunene forskotterer investeringer på fylkesveinettet og det er gjort vedtak om 100 prosent refusjon fra fylkeskommunen. Begrensninger i dagens regelverk knyttet til spleiselag ved samferdselsinvesteringer vil tas opp til drøfting i et offentlig utvalg som gjennomgår Kommuneloven. Det offentlige utvalget planlegger å legge fram sin NOU innen utgangen av Rassikringsmidler over riksveibudsjettet Samferdselsdepartementet har i brev av fordelt rassikringsmidler til fylkeskommunene for perioden Akershus har fått en ramme på 54 mill kr i perioden. Hovedutvalget for samferdsel vedtok at det skal søkes statlige rassikringsmidler til sikring av fv. 33 (Eidsvoll), og midlene er øremerket til dette prosjektet. 5.2 NYE VEIER (STREKNINGSVISE INVESTERINGER) Det foreslås å bruke til sammen 338,8 mill. kr til strekningsvise investeringer i perioden på fylkesveier i Akershus. Dette er en høyere ramme enn i HP Frogner bru er flyttet fra mindre utbedring til strekningsvise tiltak pga. det høye kostnadsnivået (stort prosjekt). I tillegg er Måna - Gislerud skjøvet ut i tid sammenlignet med HP Det er ikke økonomiske rammer til å ta inn nye strekningstiltak i HP Programområdet har en anslått binding etter 2019 på om lag 559 mill. kr. Det er forutsatt at Stortinget vedtar en egen bompengeproposisjon for fv. 33. I HP-tabellen er denne bompengeandelen framstilt som en binding etter 2019, men som AFK-midler. Tabell 17. Nye veiprosjekt (strekningsvise tiltak) Bundne prosjekter Fv. 35 Nordbyveien (Ski) Fv. 154 Søndre Tverrvei har erstattet fv. 35 Nordbyveien som hovedinnfartsvei til Ski. Nordbyveien har følgelig fått endret funksjon fra hovedvei til lokalvei. Prosjektets mål er å øke trafikksikkerheten, bedre fremkommeligheten for syklister, gjøre Nordbyveien mindre attraktiv for gjennomgangstrafikk, samt å gi veien en mer lokal funksjon tilpasset omgivelsene. Det innføres en ny gateprofil med smalere kjørefelt, tosidig 57 Handlingsprogram

66 sykkelfelt på nivå med kjørebanen, kombinert med fortau. Tre kryss blir ombygget til rundkjøringer. Omlegging av vann og avløp er innarbeidet i prosjektet. Samarbeid med Ski kommune om omlegging av vann og avløp og avklaring av ulike detaljer i byggeplanarbeidet, samt ekstra kontroll og godkjenning i direktoratet før utlysning, har forsinket framdriften. Prosjektet startet opp med byggearbeider høsten 2014 og skal etter planen være ferdig høsten Prosjektet har tidligere fått bevilget 15 mill kr, 29 mill kr og 19 mill kr. Forventet kostnad er 151 mill. kr (usikkerhet +/- 10 prosent). Dette er eksklusiv omlegging av vann og avløp som finansieres av Ski kommune. Kostnadsrammen for fylkeskommunens prosjektandel er 166,1 mill. kr. Restbehovet er anslått til totalt 88,8 mill. kr. Det foreslås bevilget 83,8 mill. kr i 2016 og en sluttfinansiering på 5,0 mill. kr i Forslag til prioriteringer 2016 Fv. 279 Garderveien krav om innløsning av eiendom i framtidig veilinje (Fet) NY Vegvesenet erverver eiendommer i en tidlig fase når eiendommer er lagt ut for salg og bør eller må innløses av hensyn til et kommende veiprosjekt (strategiske kjøp), og dersom grunneier krever eiendommen innløst. Det er behov for om lag 9 mill. kr i 2016 til å innfri krav om innløsning av to boliger langs fv. 279 Garderveien i Fet kommune Forslag til prioriteringer Fv. 33 Feiring Oppland grense (Eidsvoll) Med utgangspunkt i vedtak i fylkestinget er det gjennomført en mulighetsstudie for fv. 33 Minnesund Bjørgo samt utarbeidet en skisse for en finansieringsløsning basert på delvis bompengefinansiering av tiltak på strekningen. Hovedutvalg for samferdsel sluttet seg til forslaget om finansieringsløsning Aktuelle tiltak i området er Byrudberga tunnel, Skreikampen tunnel, tiltak for gående og syklende på strekningen Torgunrud Hasselbakken og miljøtiltak i Feiring sentrum. Arbeidet med reguleringsplan for Byrudberga startet opp i Forprosjektet fra 2010 la opp til en løsning med tunnel påom lag 450 m, men det ble da påpekt stor usikkerhet knyttet til grunnforholdene, både for tunnelen og dagsonen. Grunnundersøkelser ble utført sommer/høst 2013 og ut fra geotekniske og geologiske undersøkelser og vurderinger anbefales det i reguleringsplanen at tunnelen bygges minimum 650 m lang for å unngå dagsone i et område med stor fare for steinsprang og ras. Total lengde på veistrekningen inkludert strekning i tunnel, erom lag 2,4 km. Forslag til reguleringsplan ble sendt på offentlig ettersyn før sommeren Merknadsbehandling er gjennomført og planen ble sendt til kommunen for sluttbehandling i oktober Oppdatert anslag for prosjektet inkl. 650 meter tunnel ble gjennomført høsten 2014 og forventet kostnad erom lag 240 mill. kr (+/- 10 pst). Opprinnelig anslag for delstrekning Byrudberga, basert på oppgradering av 1 km vei inkludert om lag 450 m tunnel, var 194,5 mill kr (+/- 40 prosent). For Skreikampen tunnel foreligger det et forprosjekt fra Foreløpig anslått kostnad for denne tunnelen er 175 mill. kr (usikkerhet +/-40 pst.). Statens vegvesen anbefaler at et videre planarbeid for denne strekningen startes opp i løpet av Det er foreslått som et alternativ i en bompengepakke for fv. 33 at det skal bygges sammenhengende gang- og sykkelvei fra Bålsrudveien til Torgunrud (ca. 8 km). Et forprosjekt/skisseprosjekt er gjennomført våren 2015 for å vurdere behov og kostnader for bygging av gang- og sykkelveitiltak inndelt i delstrekningene: - 1 Hasselbakken Feiring sentrum (2,8 km) 175 mill. kr - 2 Feiring sentrum Feiring skole (1,4 km) 72 mill. kr Handlingsprogram

67 - 3 Feiring skole til Disserud (1,8 km) 128 mill. kr - 4 Disserud til Torgunnrud (2,2 km) 99 mill. kr Anslått totalkostnad for alle strekningene i skisseprosjektet er 475 mill kr (usikkerhet +/-40 pst.). I rapporten anbefales bygging av strekning 2 som også er høyt prioritert i rapporten for trygging av skolevei (rød lenke med prioritet 4 i Eidsvoll, lenke 3). Dette innebærer at eksisterende gang- og sykkelvei oppgraderes og bygges videre ut til Feiring skole. Hovedmålsettingen for prosjektet er å bedre trafikksikkerheten for gående og syklende i Feiring sentrum. Aktuelle tiltaksom ses på er bygging av en separat gang- og sykkelvei og en estetisk oppgradering med klare veiavgrensinger, belysning, beplantning, opphøyede gangfelt m.m. Forslaget og løsninger skal drøftes med Eidsvoll kommune. Tabellen nedenfor viser forslag til tiltak i en bompengepakke for fv. 33, trinn 1 og trinn 2. På bakgrunn av vurderinger i skisseprosjektet anbefaler Statens vegvesen at bompengepakken trinn 1 i tillegg til Byrudberga tunnel (Smaragdtunnelen), omfatter 75 mill. kr til et bedret tilbud til gående og syklende, og miljøtiltak i Feiring. I dette HP forslaget er det kun trinn 1 som er innarbeidet. Tabell 18. Forventede kostnader for tiltak fv. 33 trinn 1 og trinn 2. Mill. kr. inkl. mva. Tiltak Trinn 1 Trinn 2 Usikkerhet Byrudberga tunnel (Smaragdtunnelen) 240 +/- 10 pst Skreikampen tunnel (inkl. Skreikampen nord steinsprangnett) 175 +/- 40 pst Tilbud til gående og syklende, inkl. miljøtiltak i Feiring 75 Total Akershus har fått tildelt en planleggingsramme på om lag 57,1 mill. kr (54 mill kr) i statlige rassikringsmidler for perioden Rassikringsmidlene er øremerket fv. 33. I tillegg er om lag 2 mill. kr i ubrukt rassikringsramme foreslått overført til fv. 33. Over fylkesveibudsjettet foreslås det 5 mill. kr til oppstart av byggeplan i 2016, 28 mill. kr i 2017, 37 mill. kr i 2018 og 66 mill. kr i Det er forutsatt at 120 mill. kr av bompengeandelen finansieres av en egen bompengepakke for fv. 33 og ikke av Oslopakke 3- midler. Hele bompengeandelen er derfor lagt inn som en binding etter 2018 i HP-tabellen. En proposisjon til Stortinget bør derfor omfatte forslag om delvis bompengefinansiering av Byrudbergatunnelen (Smaragdtunnelen) og et bedret tilbud til gående og syklende inkl. miljøtiltak i Feiring sentrum med begrenset gang- og sykkelveibygging. Videre framdrift tilsier lokal behandling av bompengeopplegget høsten Et utkast til bompengeproposisjon til Stortinget må foreligge våren 2016 dersom prosjektet skal komme i gang i løpet av Fv. 260 Frogner Bru (Sørum) Det ble i 2007 avdekket at Frogner bru med gangbane over Leira er i dårlig stand og konkludert med at det ville være samfunnsøkonomisk mest lønnsomt å sette opp ei ny bru framfor å gjennomføre omfattende vedlikeholdsarbeid. Det var i 2011 planer om å sette opp en midlertidig gangbru over elva fordi det var store vedlikeholdsutfordringer ved eksisterende gangbru, og fordi en midlertidig gangbru kunne brukes til å opprettholde gangtrafikk til skolen i en byggeperiode for ny bru. Det viste seg sommeren 2012 at arbeidet med å etablere fundamenter for en midlertidig gangbru var mer komplisert og kostbart enn først antatt, primært på grunn av vanskelige grunnforhold og muligheten for å tilfredsstille kravene om universell utforming. En kjørebane på dagens bru for biltrafikk er stengt av hensyn til bruas tekniske tilstand og det er satt opp ett ekstra rekkverk mot elva. Det er innført lysregulering og restarealet er tatt i bruk til gangbane. Den gamle gangbrua er stengt. 59 Handlingsprogram

68 Kostnaden for ny bru er foreløpig grovt anslått til om lag 100 mill. kr (+/- 40 pst) for ny kjørebru og gangbru. Kostnadsoverslaget er basert på en rapport som ble ferdigstilt våren 2015 der ulike brualternativer er vurdert. Dette gir en foreløpig kostnadsramme for videre planlegging på 140 mill. kr. Det skal utarbeides nytt kostnadsanslag for prosjektet når forslag til detaljregulering er klar mot slutten av Det er tidligere bevilget 7,2 mill kr, 0,5 mill kr og 1 mill. kr 2013-kr som er brukt til å gjennomføre mindre tiltak på eksisterende bru. Det foreslås 10 mill. kr til oppstart av byggeplan for ny bru i 2017, 40 mill. kr i 2018 og 50 mill. kr i Forslag til prioriteringer Fv. 152 Måna Gislerud (Frogn) Prosjektet lå inne med forslag om oppstartsfinansiering i 2016 i HP I dette forslaget er midler til oppstart skjøvet ut til Se innledende kapittelomtale av hovedprioriteringer. Overordnet mål for prosjektet er at veistrekningen fv. 152 via Oslofjordforbindelsen rv. 23 skal bli det naturlige førstevalget for bilister mellom Oslo og Drøbak. Eksisterende vei mellom Måna og Gislerud er del av en tidligere lokalvei mellom Frogn og Nesodden, og har i dag ikke tilfredsstillende standard. Det er store utfordringer knyttet til trafikksikkerhet og trafikkavvikling for alle trafikantgrupper. Prosjektet innebærer vesentlig forbedret tilbud for gående og syklende med blant annet planfrie kryssinger av fylkesveien, samt nye og mer trafikksikre løsninger for kollektivtransport og kjørende. Prosjektet har vært prioritert tidligere, men ble i 2010 stoppet i forbindelse med byggeplanlegging på grunn av behov for å revidere planene. Da prosjektet ble stoppet og tatt ut av handlingsprogrammet, gjorde fylkesutvalget et vedtak om at prosjektet skulle tas opp til ny bevilgning når det foreligger ny plan (fylkesutvalget sak 125/10). Det er nå utarbeidet en ny reguleringsplan for strekningen. Reguleringsplanen ble vedtatt I reguleringsplan er kostnaden anslått til om lag 354 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst.). Dette gir en kostnadsramme på 389,4 mill. kr. Det oppdaterte kostnadsanslaget er betydelig høyere enn tidligere antatt kostnad i HP Oppjusteringen av forventet kostnad skyldes primært geologiske og geotekniske utfordringer, med behov for bruk av lette masser som vil gi mindre påvirkning av den geotekniske stabiliteten i området. Statens vegvesen vil derfor jobbe videre med grunnundersøkelser og teknisk detaljprosjektering for deler av veistrekningen, for å optimalisere planen og vurdere kostnadsreduserende tiltak. Fylkestinget har tidligere vedtatt at en framtidig utbygging og finansiering av byggetrinn 2 kryssing av Oslofjorden også bør omfatte bompenger til en utbedring av tilførselsveiene til Frogn og Nesodden, og til delfinansiering av en «Ny Røykenvei» for å gi en trafikksikker og miljøtilpasset veiforbindelse mellom Rv. 23 og E18. Det foreslås en oppstartsbevilgning til byggeplan på 5 mill. kr i Restbehovet etter 2019 er anslått til 349 mill. kr Aktuelle tiltak etter 2019 ( marginallista ) Det er utarbeidet planer og pågår planarbeid for en rekke større prosjekter som kan gjennomføres etter Det er ikke rom for å prioritere noen av prosjektene inn i handlingsprogrammet nå, men behov for å vurdere alternative finansieringsløsninger, f.eks. bompengepakker. Ny bru over Glomma på rv. 22 er prioritert i Nasjonal transportplan (NTP), siste seksårsperiode. En forutsetning for prioritering i NTP er at det gis tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av utbyggingen. Det bør vurderes om øvrige større Handlingsprogram

69 tiltak på fylkesveinettet på Romerike bør inngå i og delfinansieres av en samlet bompengepakke for dette området. Prosjektene under er listet i uprioritert rekkefølge. Det foreligger vedtatte reguleringsplaner for prosjektene: - Fv. 169 Fjellsrud-Stensrud (Fet) kostnadom lag 165 mill. kr (+/- 10 pst) - Fv. 279 Garderveien (Fet) kostnad om lag 226 mill. kr (+/-10 pst) - Fv. 527 Ny Tverrvei: fv Åsgreina (Nannestad), ev. delbidrag fra AFK Øvrige aktuelle prosjekter: - Fv. 170 Heia Brattåsen og Brattåsen Mork (Fet/Sørum), delstrekning Kringen-Finstad mill. kr +/- 10 pst. - Fv. 174 Nye veilenker/utvidelse av Gardermoen næringspark. Ullensaker - Fv. 120 Ny Bølervei (Skedsmo), forprosjekt foreligger Nye større tiltak må vurderes med utgangspunkt i plansamarbeidet for Oslo og Akershus samt knutepunktutvikling. Det pågår flere utredningsarbeider for tettstedene i Akershus, bl.a. Vei- og gateplan for Lillestrøm (Skedsmo). Statens vegvesen har utarbeidet forslag til reguleringsplan for utvidelse av veien og bygging av midtdeler på strekningen Brattåsen Mork (Fet/Sørum). Kostnadsoverslag for strekningen Brattåsen Mork (Fet/Sørum) er på mill. kr (+/- 10 pst). Reguleringsplanforslaget omfatter en breddeutvidelse av veien over en strekning på om lag 6 km. Det er i tillegg utarbeidet forprosjekt på to tilgrensende veistrekninger, mellom Kringen Brattåsen og Mork Finstad. Videre er reguleringsplanarbeid for Heia Brattåsen, om lag 1 km under sluttføring og forventes sendt på offentlig ettersyn i løpet av høsten. Det vil bli utført et nytt kostnadsanslag for hele strekningen høsten 2015 (begge planene). Planene vil legges ut på høring før årsskiftet 2015/2016, med forventet planvedtak i løpet av Tiltakene vil kunne forhindre dødsulykker og andre alvorlige trafikkulykker. I forbindelse med planarbeidet for utvidelse av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, ble Statens vegvesen bedt om å se på behov for eventuelt justerte planer for ny forbindelse til Nesodden mellom rv. 23 ved Bråtan og fv. 156 ved Tusse. Statens vegvesen oversendte en mulighetsstudie for fv. 156 til fylkeskommunen våren 2015, som bl.a. inneholder en gjennomgang av vedtatt kommunedelplan og andre mulige alternativer for en ny forbindelse til Nesodden. Fylkestinget fattet følgende verbalvedtak ved behandling av sak om inntektsrammer og strategier for årsbudsjettet 2016 og ØP i juni 2015 (sak 51/15), verbalvedtak samferdsel nr. 13: «Det vises til mulighetsstudien for fv. 156 Nordre Frogn og Nesodden og det bes om at det i samarbeid med kommunene utarbeides planer for valg av trasé for fv. 156 og hvordan denne kan finansieres». Utredning av finansiering for E6-kryss V23 med tilhørende veilenker Tiltakshaverne i Gardermoen næringspark har utarbeidet en detaljreguleringsplan for E6-kryssene V23 og V24 med tilhørende veilenker i Ullensaker kommune. Krysset V24, også kalt Flyplasskrysset, skal delvis forskotteres av Avinor. V24 skal stå ferdig i Det er i handlingsprogrammet for riksvei lagt til grunn at refusjonen til Avinor utbetales i perioden Utbyggerne av Gardermoen næringspark skal dekke investeringsutgiftene til V23-krysset, men finansieringen er ikke avklart. Ullensaker kommune og Akershus fylkeskommune har utredet ulike finansieringsmodeller, men har ikke kommet fram til noen finansieringsløsning for V23. Byggeplanarbeidet er derfor startet kun for V24 slik at dette krysset kan står ferdig til Handlingsprogram

70 Det ble 14. september 2014 inngått avtale om bruk av anleggsbidragsmodellen mellom Akershus fylkeskommune og GC Sykehus AS (GCS) for veiarbeider i tilknytning til fv. 174, som skal utføres i forbindelse med bygging av nytt sykehus for hjerte og lungesyke (LHL-sykehuset) Jessheim Nord. Tiltakene finansieres av private utbyggere og fylkeskommunen ved Statens vegvesen skal være byggherre for anlegget. 5.3 MINDRE UTBEDRINGER Det er viktig å gjennomføre utbedringstiltak for å ivareta eksisterende infrastruktur og et betydelig behov for å innhente vedlikeholdsetterslepet på veinettet. Mindre utbedringer er i all hovedsak knyttet til drenering, grøfting, forsterkning og fjellsikring. I tillegg er det behov for mer omfattende oppgradering av bruer, annet veiutstyr og tunneler. Samlet er det foreslått om lag 255,3 mill. kr til programområdet mindre utbedringer i perioden Det er ikke bindinger etter 2019 på dette programområdet. Tabell 19. Mindre utbedringer Mindre utbedringer Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2019 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 29 Ski Ustvet bru 1,0 0,0 1,0 29,6 29,6 29,0 29,0 0,0 59,6 0,0 59,6 Fv. 82 Frogn Tusse - Holtbråten 25,7 25,7 25,7 25,7 Fv. 160 Bærum Tunnelutbedring Akershus,Fv. 160 Bekkestua og Fv. 166 Strandveien 19,0 0,0 19,0 0,0 0,0 0,0 19,0 0,0 19,0 Div Forsterkningsprogram (se egen liste). Ekstraramme på 12,5 mill tom ,0 0,0 40,0 29,0 29,0 29,0 29,0 29,0 29,0 127,0 0,0 127,0 Div Brufornying 6,0 0,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 0,0 24,0 Sum 91,7 0,0 91,7 64,6 0,0 64,6 64,0 0,0 64,0 35,0 0,0 35,0 255,3 0,0 255,3 0,0 0,0 0,0 Rassikring på fylkesveg, Fv. 33 statlige midler. 0,0 0,0 57,1 57,1 0,0 57,1 0,0 57,1 0,0 0,0 0, Bundne prosjekter Fv. 82 Tusse- Holtbråten (Frogn) Arbeidene med å utbedre strekningen langs fv. 82 mellom Holtbråten og Tusse ble startet i 2008, men ble stoppet før hele strekningen var ferdig på grunn av manglende registrering av kulturminner. Hele planstrekningen er om lag 1,7 km lang og det ble utført utbedringstiltak på om lag 1,2 km i Det er ikke utført tiltak på de siste om lag 500 m mot Tusse. Tidligere vedtatt reguleringsplan er tatt opp til ny behandling i kommunen bl.a. pga. endrede krav til telesikring av veier og økte overvannsmengder. Omreguleringen ble vedtatt i Frogn kommune 16. juni Prosjektet omfatter utskifting til telesikre masser (ny veioppbygging), drenering av veien og utbedring av krysset mellom fv. 82 og fv. 156 som er uoversiktlig og ulykkesbelastet. Overvann/bekker fra sideområder er foreslått samlet i åpen grøft/bekk parallelt med sørsiden av fylkesveien. Krav til behandling av større overvannsmengder medfører at det må gjennomføres tiltak også på delstrekningen som ble utbedret i Kulturhistorisk museum ferdigstilte utgravinger i juli Oppstart av anleggsarbeidene er planlagt høsten Forventet kostnad for prosjektet inkl. arkeologiske utgravninger er om lag 40 mill. kr (+/-10 pst.). Prosjektet fikk omdisponert 14,3 mill. kr i Det foreslås en sluttbevilgning i 2016 på 25,7 mill. kr. Handlingsprogram

71 5.3.2 Forslag til prioriteringer 2016 Fv. 29 Ustvet bru (Ski) Eksisterende bru over jernbanen (østre linje) er 3,5 meter bred og har sammen med tilliggende veier svært ugunstig linjeføring. Linjeføringen med krappe kurver gjør at den stadig er gjenstand for påkjørsel. Brua er skadet på flere punkter og er generelt i dårlig forfatning, hvilket har medført at brua er nedsatt til 4 tonns akseltrykk. Det planlegges ny bru for kryssing av jernbanen. Etablering av ny bru medfører endringer på tilliggende veisystem for å tilfredsstille gjeldende krav. Reguleringsplan ble vedtatt Prosjektet har en forventet kostnad på 67,8 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst.). Dette gir en kostnadsramme på 74,6 mill. kr. Det er tidligere bevilget 3 mill kr og 5 mill kr. Det gjenstår midler fra tidligere bevilgning og foreslås ytterligere 1 mill. kr i 2016 til arbeidet med byggeplan, 29,6 mill. kr til oppstart i 2017 og en sluttfinansiering på 29 mill. kr i Gjennomføring av prosjektet må tidsmessig koordineres med utskifting av Nordbyveien bro i Ski sentrum, da broene ikke kan stenges samtidig. Se nærmere omtale under programområdet kollektiv om tiltak som vil utføres av Jernbaneverket i forbindelse med ny Ski stasjon. Det kan derfor bli nødvendig å utsette noe arbeid med utskifting av brua på Ustvet til 2018/2019, men midler til byggeplan og oppstart bør bevilges i 2016 og Bruas forfatning er av en slik karakter at utskifting bør skje så fort som mulig. Tunnelutbedring og tunnelsikkerhet Det er behov for å foreta utbedringer i flere tunneler i Akershus, bl.a. utskifting eller oppgradering belysning, tavler, kabler med mer. Det er gjennomført en kartlegging og startet prosjektering av tiltak første halvår Tiltak på Teleplanlokket (Bærum) er ferdig prosjektert og kostnaden er anslått til om lag 6 mill. kr. Statens vegvesen tar sikte på å gjennomføre tiltak her høsten Følgende tunneler ligger inne med forslag til bevilgning i 2016: Fv. 160 Tunnelutbedring Bekkestua 14,5 mill. Fv. 166 Tunnelutbedring Strandveien 4,5 mill. Foreslått bevilgning over investeringsbudsjettet vil ikke være tilstrekkelig til å fullfinansiere nødvendige tiltak. Delfinansiering med midler fra driftsbudsjettet (vedlikehold øvrig) er derfor aktuelt. En ny forskrift med krav til sikkerhet for veitunneler på fylkesvei trådde i kraft fra Målet er at kravene i forskriften er oppfylt innen utgangen av Behov for tiltak og merutgiftene for å oppfylle kravene varierer fra fylke til fylke. Statens vegvesen vil kartlegge nærmere hvilke tiltak forskriften utløser behov for i Akershus og komme tilbake med kostnadsvurderinger og forslag til framdriftsplan. Fv. 450 Rasutbedring Rogndalsbekken (Ullensaker) I 2011 gikk det et leirras på fylkesvei 450 (gamle Riksvei 2) ved Rogndalsbekken og gården Frydenlund i Ullensaker kommune. Raset er omtrent 150 m langt og ligger om lag 1,5 km fra det store kvikkleireskredet på Borgen den 23. desember Det er tidligere foretatt geologiske undersøkelser. Massene i veien er ustabile og veien har vært stengt siden raset gikk. Utgraving av bekken ble gjort høsten 2014, og sementstabilisering av skråningen vinteren Statens vegvesen arbeider fortsatt med å få nødvendig adgang til området fra grunneierne for å fullføre prosjektet. Det er derfor ikke endelig avklart om resterende tiltak vil kunne gjennomføres i Dersom det 63 Handlingsprogram

72 ikke er mulig å få på plass en avtale anbefaler Statens vegvesen at det utarbeides en reguleringsplan og kjøres en ekspropriasjonsprosess med bakgrunn i vedtatt reguleringsplan. Dette arbeidet vil kunne ta 1-3 år og det antas da at tiltak tidligst vil kunne gjennomføres i Forsterkningsprogram Levetiden på faste dekker påvirkes vesentlig av bæreevne. De største behovene er knyttet til bruer og til veifundament, men også til tunnel, veiutstyr og dekker. Det foreslås 40 mill. kr til forsterkningstiltak i Ut fra prognosen for 2015 vil det gjenstå midler til tiltak på fv. 179 Nordkisa Brårud, som ikke vil komme til utførelse i Det er lagt til grunn at disse midlene overføres til En ekstra ramme til innhenting av forfall på 12,5 mill. er bevilget t.o.m. 2016, men fases ut fra Bevilgningen er derfor redusert til 29 mill. kr i perioden Aktuelle tiltak vil variere fra asfalterte masser, armering, utbedring av veiprofil og veifundament, samt gjennomgående veiutbedring. Enkelte tiltak kan gjennomføres innenfor dekkekontraktene, men flere prosjekter krever planlegging etter plan- og bygningsloven. Hensikten med slike tiltak er todelt; bedre fremkommelighet og sikkerhet, og bedre dekkelevetid. Status tiltak 2015: Tabell 20. Forsterkningsprosjekter med planlagt gjennomføring/oppstar t i 2015 Kommune Fv FraHp FraM TilHp TilM Lengde Stedsnavn Problem / tiltak: Asker GUIBEKKEN NORD Høyt traffikert veg med kantbrudd og telehiv. Bærum Vollsveien (Jar) Utglidning, kabler/ forståttningsmur Aurskog-Høland Kjersundvegen Spor, sprekker og telehiv Ullensaker/Nes Nordkisa-Brårud Dårlige masser i breddeutvidelse/ Kantforsterkning Eidsvoll NES/EIDSVOLL *F480 - PRESTEBAKKE X181 Slitelag. Fv. 179: Tiltak/problemstillinger: utskifting av dårlige stikkrenner, vurdere nivå på forsterkningen herunder hvor det bør breddeutvides i kurver, samt oppretting av tverrfall. I tillegg må det finnes en løsning på hvordan forsterkningsarbeidene skal gjøres over myrparti. Det ble i 2013 lagt asfalt på kantene på denne strekningen og denne midlertidige utbedringen har holdt ganske bra, slik at behovet for utbedringer i 2014 ikke lenger var prekært. Planlegging av tiltak og vurdering av tekniske løsninger har vært krevende og det er ikke mulig å lyse ut arbeidene i Veien har imidlertid fått en vesentlig forverring av tilstanden gjennom vinteren 2014/2015 og tiltak må gjøres i Veien er spesielt dårlig vinterstid. Forslag til geoteknisk løsning for myrpartiet vil foreligge i løpet av høsten Fv. 228: Flere dårlige partier er utbedret og en strekning på 2,5 km blir asfaltert i løpet av høsten. Resterende strekning som inkluderer et myrparti vil bli tatt i I tillegg til aktuelle forsterkningstiltak planlagt gjennomført i 2015/2016, vurderes dypstabilisering på ytterligere en delstrekning senere. Øvrige tiltak i tabellen fullføres i Handlingsprogram

73 Tabell 21 og 22 viser tiltak som det er aktuelt å gjennomføre i 2016 og Tabell 21. Aktuelle forsterkningsprosjekter 2016 Kommune Fv Lengde Stedsnavn Problem / tiltak: Telesprekker og mye ujevnheter, spesielt vinterstid. Ski Stallerud X fv Siggerud X fv. 36Kort dekkelevetid Ullensaker/Nes Nordkisa-Brårud Mye sprekker, telehiv og ujevnheter, spesielt vinterstid. Utgliding og manglende Nittedal Slattum skole drenering Aurskog-Høland Kjersundvegen Spor, sprekker og telehiv Skedsmo/Sørum 383/ Gr. Skedsmo/ Sørum Setninger over en fylling. Tiltak vil gjøres samtidig med den planlagte GS-vegutbygningen. Gjennomføring må koordineres med dekkeprosjektets planer for reasfaltering av fylkesveier i Akershus. Tiltakene vil være kostnadskrevende. Statens vegvesen har som mål å forsterke om lag 10 km vei i Tabell 22. Aktuelle forsterkningsprosjekter Kommune Fv Lengde Stedsnavn Problem / tiltak: Asker VOLLEN X165 - GUIBEKKEN X167 CL Kort dekkelevetid og problemer i teleløsningen. Gjerdrum SMEDSTUEN X120 - KANKEDAL X120 Kort dekkelevetid. Sørum Sørumsand/Blaker Puntvis forsterkning. Nes Valstad- Elstad X 181 Setninger. Eidsvoll Dal X fv.501/504 - Bårli X fv.502 Punktvis kantforsterkning Skedsmo Leirsund Øst X fv Asak Skole Oppsprekking. Kort dekkelevetid. Ullensaker NORDKISA NORD X179 C - BONDALS BRU XF454 Kort dekkelevetid. Ullensaker Kisavegen Oppsprekking og spor. Skedsmo Strømmen st. N Xkv cl Kantforsterkning Nittedal/ Skedsmo Gjelderåsen - Hvam Punktvis forsterkning. Eidsvoll Minneåsvegen Puntvis forsterkning. Hurdal Minneåsvegen Puntvis forsterkning. Nes Delerud X E16 - Korsmo X fv.173 Kort dekkelevetid. Spor og sprekker. Frogn SØNSTEDAL X156 - MYRVOLL ØST Puntvis forsterkning. Nannestad Engelstadkorset-Nygard Setninger i skråning/ras Brufornying Brufornying er en samlepost for mindre utbedringer av bruer og omfatter flere typer utbedringer. Det foreslås totalt 24 mill. kr til brufornyingstiltak i løpet av 4 årsperioden. 6 mill. kr i hvert av årene Noen bruer tilfredsstiller ikke trafikklastene for bruksklasse 10/60. Årsaker til dette kan være skadesituasjon eller klassifiseringsår/byggeår. Slike bruer er flaskehalser for veitransporten. Dette gjelder særlig de bruene som ligger på omkjøringsveinettet. En del eldre bruer har ikke fuktisoleringsmembran på brudekke under asfalten. Når det saltes på bruer som ikke er fuktisolert vil en få kloridinntrengning i betongbrudekke og følgeskader som armeringskorrosjon og betongavskallinger som krever reparasjon. Formålet med tiltaket er å hindre utvikling av skader som må repareres på grunn av salting. For flere av bruene er det behov for tiltak, fordi rekkverkene ikke er solide nok eller at utformingen ikke er tilfredsstillende og kan skape trafikkfarlige situasjoner ved påkjøring/utforkjøring. Tiltakene er i hovedsak trafikksikkerhetstiltak, men er oppført under samleposten brufornying. Det er kostnadskrevende å vedlikeholde gamle bruer fordi tiltakene som må gjennomføres ofte er omfattende, og reparasjonstiltak har begrenset levetid. For enkelte av bruene vil ikke merkostnadene ved å bygge nytt være 65 Handlingsprogram

74 så stor, samtidig som kostnadene til drift og vedlikehold vil reduseres. Det vil derfor bli satt i gang forprosjekt for flere av bruene for å vurdere hvilke tiltak som bør gjennomføres. Det planlegges utført tiltak på fv. 171 Meldvold bru i Sørum i 2016, finansiert med bruvedlikeholdsmidler over driftsbudsjettet ev. også med investeringsmidler. Antatt kostnad er mill. kr. Bevilgningen over investeringsbudsjettet vil gå til div. ad hoc-tiltak og tiltak på bruene Kvisla i Aurskog-Høland og Ramsås i Sørum. For sistnevnte er forventet behovet henholdsvis 1 mill. og 2,4 mill. kr. Brufornyingsprosjekter der forprosjekt, prosjektering eller annet planarbeid pågår og som er aktuelle for gjennomføring i : - Fv. 155 Sværsvann gang- og veibru, Ski - Fv. 402 Verksbrua, Nittedal Bruprosjekter som er aktuelle for gjennomføring etter 2019: - Fv. 165 Gangbru Slemmestadveien ved Vettre skole, Asker - Fv. 279 Merkja, Fet - Fv. 181 Eidsvoll og Eidsvoll Sundbru, Eidsvoll - Fv. 504 Risheim, Eidsvoll - Fv. 179 Hauerseter, Ullensaker 5.4 GANG- OG SYKKELVEIER Gang- og sykkelveier, sykkelveier og fortau er viktig for fremkommeligheten, sikkerheten og trygghetsfølelsen til gående og syklende. Fylkestinget har gjennom ulike vedtak understreket at tiltak for gående og syklende skal prioriteres skolevei har særskilt prioritet. Fylkestinget vedtok 15. juni 2015 en ny sykkelstrategi for Akershus , der en av strategiene er å legge til rette for sykling fra dør til dør hele året. Trygging av skolevei status 10-årsplan Statens vegvesen utarbeidet i 2012 rapporten «Trygging av skoleveier Investeringsstrategi for gang- og sykkelveier i Akershus» på oppdrag fra fylkeskommunen. Rapporten ble utarbeidet i samarbeid med kommunene og lagt fram som vedlegg til handlingsprogrammet høsten Rapporten ble oppdatert i 2014 i tråd med vedtak 17. juni 2013 (sak FT 53/13) og skal heretter oppdateres hvert fjerde år. Formålet er å synliggjøre hvor det er behov for å bygge gang- og sykkelveier, fortau eller andre løsninger langs fylkesveinettet i Akershus for å kunne tilby barn og unge en trygg og attraktiv skolevei. Den oppdaterte kartleggingen har gitt ny og oppdatert informasjon som kan brukes i videre arbeid med trygging av skoleveiene i Akershus. På bakgrunn av ny rapport, ble en plan for hvordan de aller farligste skoleveiene kan trygges i løpet av 10 år vedtatt av fylkestinget høsten Gjennomgangen av status for oppfølging av rapporten «Trygging av skoleveier i Akershus» 2012 viser at man er godt i gang med å følge opp de politiske føringene. Systematisk arbeid med plangrunnlag og prioritering av ressurser har ført til at flere prosjekter nå er i ferd med å bli byggeklare. Den oppdaterte skoleveirapporten og 10-årsplanen følger den samme metodikken for prioritering av prosjekter som rapporten fra Hver enkel lenke er vurdert på nytt i forhold til vedtatte faglige kriterier og faglig skjønn. Handlingsprogram

75 I den reviderte rapporten er det nå igjen 78 «røde/høyt prioriterte» (90 km) og 127 «oransje/middels prioriterte» lenker (220 km) i Akershus med behov for tryggingstiltak i den oppdaterte rapporten. De 78 røde lenkene er høyest prioritert og fordelt slik strekningsvis: Romerike 50, Follo 24 og Asker/ Bærum 4. De utgjør en samlet lengde på om lag 90 km. Kostnaden ved å bygge ut alle de røde lenkene er grovt beregnet til 2,4 mrd. kr (+/- 40 prosent). Det vil i årene framover være behov for å gjennomføre faglige analyser der de røde lenkene vurderes opp mot hverandre. Ett verktøy i slike analyser er bruk av en areal- og transportmodell (ATP-modell). Ved hjelp av dette analyseverktøyet kan vi beregne hvor mange skolebarn og andre brukere som vil kunne ha nytte av et nytt skoleveitiltak. I analysene er det også aktuelt å vurdere om skoleveiprosjektet vil bidra til sentrale mål som å: - gi alle myke trafikanter et bedre tilbud (gående/fritidssyklister/jobbsyklister) - gi et tilbud til gående og syklende til/fra knutepunkt/stasjoner/holdeplasser - knytte sammen eksisterende lenker (sammenhengende nett) - knytte sammen tettsteder/boligområder 10-årsplanen for trygging av skolevei består av tre deler: 1) prosjekter som allerede er prioritert i HP i tråd med politiske vedtak 2) forslag til prosjekter som ut fra planstatus eller forventet vedtak på reguleringsplan, kan tas inn i HP ) forslag til planprogram for kvalitetssikring av reguleringsplaner, skisseprosjekter og oppstart av nye reguleringsplaner Dersom planen skal realiseres på 10 år, samtidig som andre politiske mål og planer innenfor samferdsel skal følges opp, må de økonomiske rammene til samferdsel økes. I HP stod det følgende: «Litt forenklet betyr det at det må settes av kr 230 mill. til trygging av skoleveier per år i Byggherrekapasiteten hos Statens vegvesen er bundet opp til allerede prioriterte prosjekter i 2015 og 2016 og det er ikke kapasitet å gjennomføre prosjekter for en økt ramme på kr 230 mill. per år i 2015 og Ut fra dette er anslått behov en gjennomsnittlig årlig bevilgning til trygging av skoleveier i perioden 2017 til 2024 på om lag kr 280 mill. for å trygge alle «røde» lenker innen Handlingsrommet i 2015 og 2016 er nærmere beskrevet i budsjettforslaget nedenfor. En gjennomføring av planen vil fordre en drøfting av både nivået på investeringer til samferdsels totalt, og en prioritering mellom ulike programområder innen samferdsel. Dette er drøftinger det er naturlig å ta med i behandlingen av årsbudsjett, økonomiplan og den årlige rulleringen av samferdselsplanens handlingsprogram. Det er viktig at de økonomiske rammene er forutsigbare, slik at private og offentlige aktører kan tilby nødvendige faglige ressurser til å gjennomføre prosjektene i ønsket utbyggingstakt.» Statens vegvesen viser til at totalkostnaden ved å bygge ut de røde lenkene, er oppgitt med en usikkerhet på +/- 40 prosent. Dette betyr at den totale kostnaden trolig vil ligge mellom 2,5 og 3,5 mrd. kr i inneværende års priser. Statens vegvesen erfarer at sluttkostnaden for ulike investeringstiltak de siste årene ligger opp mot kostnadsrammen for tiltaket. Det er styringsrammen som ligger til grunn for forslag til investeringsbudsjett. På bakgrunn av dette anbefaler Statens vegvesen at reguleringsplananslaget inkl. usikkerhet legges til grunn framover når tiltak innarbeides i handlingsprogrammet. Dette vil gi en mer realistisk budsjettering. I dette forslaget er prinsippet kun brukt på nye prioriterte gang- og sykkelveitiltak som ikke er omtalt i tidligere handlingsprogram. 67 Handlingsprogram

76 Årsaker til at prosjektenes sluttkostnad ligger på kostnadsrammen er bl.a. at mange interesser skal ivaretas i prosjektet, som virker kostnadsdrivende, prosjekter i tettbygde områder er kostnadskrevende som følge av behov for trafikkavvikling under anleggsperioden, høy aktivitet i markedet, grunnerverv, samt vanskelige grunnforhold i alle deler av fylket. Reguleringsplan skolevei Arbeidet med å trygge skoleveiene i Akershus er en prioritert oppgave for Statens vegvesen. Rapporten «Trygging av skoleveier i Akershus» (2014) ligger til grunn for videre arbeid med en rekke reguleringsplaner på skolevei. I 2014 og 2015 ble en rekke skisseprosjekter/enkle forprosjekter gjennomført og flere prosjekter som har reguleringsplangrunnlag er kvalitetssikret. Våren/høsten 2015 starter planlegging av tilsammen 9 prosjekter (13 strekninger fra skoleveirapporten). Det er utarbeidet skisseprosjekt/forprosjekt eller kvalitetssikringsarbeid for alle disse planene som tas videre til detaljplan og reguleringsplan. Statens vegvesen legger opp til et løp hvor vi kan komme raskt i gang med detaljerte reguleringsplaner. «Reguleringsplan skoleveier» er således et effektiviseringsarbeid ved å samle flere strekninger i en prosjektpakke i den enkelte kommune. Dette skal bidra til bedre samordning og en koordinert framdrift i det videre planarbeidet. Strekninger som inngår i prosjektpakken «Regulering skoleveier» er disse: - Prosjektpakke Aurskog-Høland: Fv. 236/169/125 (Aurskog-Høland) - Prosjektpakke Nes: Fv. 175 Betelkrysset Auli, fv. 476 Haga stasjon Betelkrysset (Nes) - Fv. 120 Nedre Rælingsvei: Grinitaje- Tveitertørje (Rælingen) - Fv. 178 Krokfossveien: Sandshagen Gardemoveien (Ullensaker) - Fv. 455 Gjerdrumsveien: Gamleveien-Tveiterhellinga (Ullensaker) - Fv. 503 Finstadsveien: Skytterseter Kvennveien (Eidsvoll) - Fv. 253 Eidsveien: Blaker kirke Eidsveien 430 (Sørum) - Fv. 380 Bråteveien: Tomteveien-Rikard Nordraaks vei (Skedsmo) - Fv. 428 Fortau og bussholdeplasser ved Solheim (Gjerdrum) Videre vil Statens vegvesen følge opp reguleringsplanarbeider som utføres av Nittedal kommune (fv. 402 Fuglåsveien) og Aurskog-Høland kommune (fv. 239 Aursmoen sentrum). Aktuelle kommuner vil få eller har fått eller vil få oversendt skisseprosjektrapporter på strekninger som skal reguleres i løpet av høsten. Formålet med kontakt i en tidlig fase av reguleringsplanarbeidet er å få innspill fra kommunene som kan sikre en god gjennomføring og kvalitet i den videre planprosessen. Videre framdrift er å utarbeide en detaljert reguleringsplan innen om lag 1-1 ½ år, som gjør det mulig å videreføre reguleringsplanen til byggeplan så smidig og raskt som mulig. Forslag til budsjett 2016 I perioden er det foreslått en ramme på 785,2 mill. kr til gang- og sykkelveier over 4 år. Bindingene etter 2019 knyttet til gang- og sykkelveitiltak utgjør samlet 155,8 mill. kr. Prosjekter som ikke er omtalt i tidligere handlingsprogram er markert med NY. Det er foreslått å prioritere tre nye gang-/sykkelveistrekninger i perioden. Det ene er fv. 236 Nordre Mangen vei: Lierfoss Haneborg skole som etter ønske fra kommunen foreslås prioritert inn. Prosjektet Momoen-Løken og Momoen sentrum i samme kommune er derfor tatt ut av handlingsprogrammet, jf. HP Handlingsprogram

77 Tabell 23. Gang- og sykkelveier Bundne Prosjekter Fv. 167 Løvhaugen Guiveien (Asker) Prosjektet har som mål å etablere sammenhengende gang- og sykkelvei langs hele Røykenveien. I dag er det sammenhengende gang- og sykkelvei langs Røykenveien fra Asker sentrum fram til denne manglende parsellen på 800 m. Anslått kostnad for gang- og sykkelveien er 58,1 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst). Dette gir en kostnadsramme på 63,91 mill. kr. Kommunalt VA-anlegg oppgraderes samtidig, dette har en kostnad på om lag 12 mill. kr som dekkes av kommunen. Prosjektet startet opp våren 2015 med fullføring våren Prosjektet har tidligere fått bevilget 18, kr, 7 mill kr, 4,6 mill kr. Det foreslås en sluttbevilgning i 2016 på 27,2 mill. kr. Fv. 167 Marie Lillesethsvei - Røyken grense (Asker) Strekningen har i dag dårlig fremkommelighet for gående og syklende. Siste del av Røykenveien mot Røyken grense har ikke gang- og sykkelvei. Tiltaket innebærer etablering av 1,1 km lang gang- og sykkelvei atskilt fra veitraseen. Reguleringsplanen ble vedtatt av Asker kommune , men planen ble påklaget. Fylkesmannen i Oslo og Akershus tok ikke klagene tilfølge. Reguleringsplan for en delparsell av prosjektet på grensen mellom Asker og Røyken ble vedtatt Arbeidet med byggeplan er startet opp og anleggsstart kan forventes høsten 2016 med fullføring omkring årsskiftet 2017/2018. Grunnervervet i dette prosjektet vil være omfattende da om lag 70 grunneiere er berørt. 69 Handlingsprogram

78 Det vil være behov for etablering av murer og støyskjermer mot privat eiendom, men omfanget av slike tiltak vil ikke være avklart før nødvendig grunnerverv er sluttført. Kostnadsoverslag på reguleringsplanen var 90,2 mill. kr, men basert på forholdene over ble usikkerheten på dette anslaget vurdert til å være +/- 40 pst. i HP Tidligere vedtatt kostnadsramme er 126,6 mill. kr. Ut fra nye kostnadsvurderinger i arbeidet med byggeplanen settes ny forventet kostnad opp på nivå med tidligere vedtatt kostnadsramme. Dette gir en forventet kostnad på 125 mill. kr (+/-10 pst) og forslag om en ny kostnadsramme på 137,5 mill. kr. Prosjektet har tidligere fått bevilget 3 mill kr og 8 mill kr. Det foreslås en bevilgning på 19 mill. kr i 2016, 28,2 mill. kr i 2017 og 69,8 mill. kr i Fv. 156 Røerveien: Torget Fjordvangen (Nesodden) På strekningen mellom Torget og Fjordvangen i Nesodden kommune er det ingen tilbud for gående og syklende i dag. Langs fylkesveien er det boligområder og strekningen er en viktig skolevei. I tillegg til bygging av gang- /sykkelvei omfatter prosjektet kryssutbedring, samt oppgradering av eksisterende busslommer. Støytiltak vil måtte gjennomføres. Total lengde er 1,9 km. Strekningen er mye brukt av både transportsyklister og rekreasjonssyklister i alle aldre. Reguleringsplanen ble vedtatt Arbeidet med byggeplan er startet opp i en prosjektpakke der også fv. 107 Hellevikskog vei og fv. 107 Røerveien Gamle Hellevik vei inngår. Byggeplanen forventes ferdigstilt høsten 2015, med utlysning av prosjektet våren 2016 og forventet ferdigstillelse våren 2018 Anslaget på reguleringsplanen var 54,5 mill. kr. Dette antas å være noe lavt. Anslag på byggeplan vil gjennomføres i løpet av høsten. Ut fra nye kostnadsvurderinger i arbeidet med byggeplanen settes ny forventet kostnad opp på nivå med tidligere vedtatt kostnadsramme. dvs. 68,1 mill. kr. Med en usikkerhet på +/-10 pst. gir dette forslag om en ny kostnadsramme for prosjektet på 74,9 mill. kr. Det ble bevilget 2 mill. kr til prosjektet i Det foreslås bevilget 23 mill. kr i 2016, 22 mill. kr i 2017 og en sluttfinansiering i 2018 på 20,5 mill. kr. Fv. 107 Hellvikveien: Røerveien Gamle Hellvik vei (Nesodden) Prosjektet innebærer bygging av 470 m gang- og sykkelvei i et tett befolket område på Nesodden. Dette kan gi krevende grunnerverv. Prosjektet vil gi et tilbud og vesentlig bedret trafikksikkerhet for de mange gående og syklende som daglig ferds langs strekningen. Reguleringsplanen ble vedtatt i Arbeidet med byggeplan og grunnerverv er startet opp i en prosjektpakke der også tiltak på fv. 107 Hellvikskog vei og fv. 156 Røerveien: Torget Fjordvangen inngår. Byggeplanen forventes ferdigstilt høsten 2015, med utlysning av prosjektet våren Prosjektet forventes ferdigstilt høsten Forventet kostnad basert på reguleringsplanen er 13,2 mill. kr. Dette antas å være noe lavt. Det er behov for å legge om avkjørsler og bygge flere støttemurer. Anslag på byggeplan vil gjennomføres i løpet av høsten. Ut fra nye kostnadsvurderinger i arbeidet med byggeplanen settes ny forventet kostnad opp på nivå med tidligere vedtatt kostnadsramme. Med en usikkerhet på +/-10 pst. gir dette en kostnadsramme på 18,2 mill. kr. Det ble bevilget 2,9 mill kr til prosjektet i Det foreslås en bevilgning på 13,6 mill. kr i Fv. 107 Hellvikskog vei (Nesodden) Prosjektet innebærer fortau langs fv. 107 Hellvikskog vei fra stedet der eksisterende fortau slutter, og fram til kryss med Hellvikveien. Dette er en smal vei uten tilbud for gående og syklende i dag. Veien betjener store Handlingsprogram

79 omkringliggende boligområder. Mange myke trafikanter i alle aldre ferdes langs veien, som også er skolevei. Prosjektet skal benytte samme byggherreorganisasjon som fv. 107 Hellvikveien og fv. 156 Torvet-Fjordvangen. Byggeplanen forventes ferdigstilt høsten 2015, med utlysning av prosjektet omkring årsskiftet. Grunnerverv pågår. Det kan bli rettslig skjønn. Forventet ferdigstillelse i Reguleringsplanen ble vedtatt i 2012 og anslag på reguleringsplanen var 6,1 mill. kr (+/- 10 prosent). Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på 7 mill. kr. Det er bevilget 5,0 mill kr og foreslås å bevilge 1,3 mill. kr i Fv. 152 Trolldalen (Frogn/Ås) Dette er en manglende lenke på sykkelveinettet mellom Drøbak/Frogn og Ås. Strekningen er mye brukt av både transportsyklister og rekreasjonssyklister i alle aldre. Strekningen er også skolevei. Prosjektet innebærer utbygging av 1,7 km gang- og sykkelvei, 1,3 km i Frogn og 0,4 km i Ås. Prosjektet inkluderer i tillegg utretting av ulykkesbelastede kurver på omtrent 0,4 km. Det er vedtatt at det skal gjennomføres et pilotprosjekt for intelligent veilys og Led-teknologi i prosjektet. Strekningen har behov for om lag 55 mastepunkter. Bortsett fra noen få punkter er det ikke belysning på strekningen i dag. En investering i intelligent veilys er foreløpig anslått til å koste om lag 1,9 mill. kr dvs. om lag 0,6 mill. kr mer enn ordinært veilys. Kostnadene til pilotprosjektet er inkludert i prosjektkostnaden. Prosjektet har en forventet kostnad på 59,8 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst) og en vedtatt kostnadsramme på 70,4 mill. kr ekskl. veilys. Prosjektet startet opp sommeren 2015 og har forventet ferdigstillelse i Det er avholdt rettslig skjønn om grunnerstatning, men utfallet er foreløpig ikke kjent. Dette kan påvirke sluttkostnaden noe. Arkeologisk utgraving ble utført sommeren Prosjektet har tidligere fått bevilget 3 mill kr, 10 mill kr og 14 mill kr. Det foreslås en bevilgning på 20,2 mill. kr i 2016 og en sluttfinansiering på 11,6 mill. kr i Fv. 380 Bråteveien: Nordens vei Fv. 22 (Skedsmo) Dette er et gang- og sykkelveiprosjekt som er viktig for atkomst til Strømmen stasjon og en manglende lenke på 1,9 km i et ellers helhetlig system. Det er mange skolebarn i området og det skal bygges flere nye boliger, en ny ungdomsskole og en barnehage. Reguleringsplanen ble vedtatt i februar Bredden på gang- og sykkelveien blir 3,5 meter inkl. skulder. Gang- og sykkelveien starter ved rv. 22 med påkobling til eksisterende reguleringsplan for rundkjøring og følger vestsiden av veien fram til bakketoppen før Nordens vei. Der etableres det et krysningspunkt med trafikkøy. Gang- og sykkelveien følger østsiden av Bråteveien de siste 100 meterne fram til Nordens vei hvor den kobles til eksisterende gang- og sykkelvei. Der gang- og sykkelveien krysser under E6 er den adskilt fra eksisterende vei med trafikkøy med kantstein og rekkverk. Prosjektet ble lyst ut høsten 2014 og startet opp på nyåret 2015, planlagt ferdigstillelse er april Forventa sluttkostnad er 46 mill. kr og tilsvarer om lag anslaget på byggeplanen. Prosjektet har en vedtatt kostnadsramme på 49,5 mill. kr. Ny kostnadsramme er 50,6 mill. kr. Prosjektet har tidligere fått bevilget 1,5 mill kr, 10 mill kr og 24 mill. kr i Det foreslås en sluttbevilgning på 9,6 mill. kr i Fv. 120 Gjerdrumveien: Bråtesletta Ask (Gjerdrum) Reguleringsplanen ble vedtatt i Skolebarn blir i dag busset til skolen på strekningen og den har første prioritet i kommunen. Byggingen startet opp i 2014 og omfatter 2 km gang- og sykkelvei langs vestsiden av fv. 120, etablering av 40 innfartsparkeringsplasser ved Ask og 7 plasser ved Bråtesletta bussholdeplass, samt 71 Handlingsprogram

80 undergang, avkjørselssanering og støyskjerming på østsiden ved Bråtesletta. Planlagt ferdigstillelse er 1. mai Prosjektet samkjøres med og gjennomføres i samme entreprise som bygging av 0,5 km gang- og sykkelvei langs vestsiden av fv. 427 Myraguta som ble ferdig sommeren Kommunalt anlegg for vann og avløp oppgraderes samtidig og bekostes av kommunen (ca. 7,9 mill. kr). Anslag på byggeplan for fylkeskommunens andel av prosjektet var 60,8 mill. kr (+/-10 pst). Sluttkostnaden for begge prosjektene i Gjerdrum antas samlet å bli noe lavere enn forventet kostnad basert på byggeplananslaget. Sluttoppgjøret for Myragutua er foreløpig ikke ferdig. Bråtesletta Ask har tidligere fått bevilget 1 mill kr, 10 mill kr og 40 mill kr. En sluttbevilgning på 12,5 mill. kr i 2016 anses å være tilstrekkelig forutsatt at eventuelle ledige midler fra Myragutua benyttes til Bråtesletta-Ask. FV. 178 Algarheimsveien: Myrtangveien M. Jul Halvorsens Vei (Ullensaker) Strekningen er et manglende ledd for å få tosidig sammenhengende gang- og sykkelsystem i Jessheim sentrum. Reguleringsplan for fortau langs sørsiden av fv. 178, fra Røde Kors garasjen til M. Jul Halvorsens vei ble vedtatt Fortauet er om lag 260 m. Det er regulert inn avkjørselssanering og støyskjermingstiltak på strekningen hvor det ligger bebyggelse. Byggeplanen er ferdig og grunnerverv pågår. Anslag på byggeplan er 18 mill. kr (+/- 10 pst) som gir en kostnadsramme på 19,8 mill. som er litt under tidligere vedtatt kostnadsramme. Prosjektet er lyst ut til bygging høsten 2015 med fullføring våren Det er tidligere bevilget 1,5 mill kr og 10 mill kr. Det foreslås en sluttfinansiering på 6,2 mill. kr i Fv. 175 Haga stasjon Munkerudteiet (Nes) Statens vegvesen har i samarbeid med Nes kommune utarbeidet forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelvei på 1,3 km langs fv. 175, på strekningen Haga stasjon Munkerudteiet. Parsellen er en viktig forbindelse mellom Haga stasjon og gang- og sykkelveien Munkerud som ble bygget i Reguleringsplanen ble vedtatt Kostnadsoverslaget på reguleringsplanen var 27,6 mill. kr (+/- 40 pst) og en kostnadsramme på 38,6 mill. kr ble vedtatt høsten Forventet sluttkostnad etter anslag på byggeplan våren 2015 er 37,6 mill. kr (+/- 10 pst), ekskl. 2 mill. kr til VAanlegg som skal finansieres av Nes kommune. Ny kostnadsramme med en usikkerhet på 10 pst. er 41,4 mill. kr. Prosjektet ble lyst ut våren 2015, med oppstart høsten 2015 og fullføring i Prosjektet fikk bevilget 1 mill. kr i 2014 og 10 mill. kr i Det foreslås en sluttfinansiering i 2016 på 26,3 mill. kr. Fv.502 Bårlidalen (Eidsvoll) Fv. 502 mellom Eidsvollbrua og Bårlidalsbrua er en strekning på 0,7 km som mangler gang/sykkelvei. Strekningen er høyt prioritert i Eidsvoll kommune. Pga. dårlig områdestabilitet er det ikke mulig å bygge fortau/gang/sykkelvei uten å gjøre noe med områdestabiliteten i Bårlidalen. Dette er omfattende og kostbart. Statens vegvesen har vurdert løsninger innenfor eksisterende veiareal og foreslått for politiet å bruke en del av kjørebanen til fortau og at det etableres signalregulering for enveiskjøring på deler av strekningen. Fra tunneltoppen og ned til fv. 181, en strekning på om lag 250 meter, gjøres tiltak slik at det er mulig å få til et fortau og kjørebane for toveistrafikk. Tiltakene er planlagt gjennomført i Politiet vil ikke godkjenne en løsning med signalregulering for enveiskjøring og det vil derfor bli lagt til rette for fortau og passeringslommer. Handlingsprogram

81 Det er nå foretatt innmålinger på strekningen i tillegg blir det foretatt en kvalitetssjekk av de geotekniske utredningene. Anbudsdokumenter er under utarbeidelse. Kostnadene er anslått til 18 mill. kr (+/- 10 pst). Det gir en kostnadsramme på 19,8 mill. kr. Ny kostnadsvurdering vil bli utarbeidet før utlysning til bygging. Det er tidligere bevilget 5 mill. kr i 2014 og 13 mill. kr i Det er ikke behov for sluttfinansiering i Fv. 177/ 181 Odalsveien: Vilberg - Finnbråtaveien (Eidsvoll) Prosjektet innebærer bygging av rundt 1500 meter gang- og sykkelvei langs Odalsveien på nordsiden av fylkesveien fra Vilberg til Finnbråtaveien. Gang- og sykkelveien er lagt slik for å koble seg til eksisterende gangog sykkelvei i vest og til eksisterende boligområde i øst. Reguleringsplanen ble vedtatt høsten Prosjektet skal gi et tilbud til myke trafikanter som ferdes langs strekningen. Dette gjelder både for skoleelever, men også som et raskt og godt bindeledd mellom store boligområder og sentrum/ togstasjonen. Strekningen er høyt prioritert av Eidsvoll kommune og var blant topp-tre prioriteringer i rapporten «Trygging av skoleveier» (2012). Tiltaket vil gi en vesentlig høyere trafikksikkerhet til gående og syklende på strekningen. Forventet kostnad er 27,8 mill. kr (+/- 25 prosent). Dette gir en kostnadsramme på 34,8 mill. kr. Arbeid med byggeplan pågår. Det ble bevilget 3 mill. kr i 2015 til oppstart av byggeplan og grunnerverv. Det foreslås bevilget 12,3 mill. kr i 2016 og 12,7 mill. kr i Fv.120 Nordbyveien Nordby skole (Rælingen) Strekningen er om lag 1,2 km og prioritert som nr. 1 av trafikksikkerhetstiltak langs fylkesveinettet i Rælingen kommune (lenke 6). Hensikten med prosjektet er å legge til rette for en trygg gang- og sykkelvei mellom Nordbyveien og Nordby skole langs fv Reguleringsplanen er utarbeidet av Rælingen kommune og planen ble vedtatt Bygging av 250 meter gang/sykkelvei på vestsiden av fv. 120 fra bussholdeplass ved Nordbyveien og fram til Myrdammen var opprinnelig inne i prosjektet, men er tatt ut i samråd med kommunen for å komme ned på vedtatt kostnadsramme. Kostnadsestimat etter geoteknisk vurdering av fortau på vestsiden av fv. 120 ved Myrdammen viste at kostnadene ved den regulerte løsningen trolig ville bli om lag 40 mill. kr for 250 meter fortau. I samråd med kommunen er denne delen tatt ut av prosjektet for å komme ned mot kostnadsrammen. Anslaget på byggeplan er 59,3 mill. kr (usikkerhet +/-10 pst.), som gir en ny kostnadsramme på 65,2 mill. kr. Den nye kostnadsrammen ligger etter kuttet likevel noe over gammel kostnadsramme. Prosjektet ble lyst ut våren 2015 med oppstart høsten 2015, og har planlagt fullføring omkring årsskiftet 2016/2017. Det foreslås bevilget 36,0 mill. kr i 2016 og 16,3 mill. kr i Prosjekter med vedtatt forskottering Fv. 180 Torget-Bundli (Hurdal) Det ble i 2007 vedtatt at Hurdal kommune kan forskottere et tilskudd på 3,5 mill. kr (FU 150/07) til delfinanisering av gang- og sykkelvei mellom Torget og Bundli. Hele strekningen er på 2,2 km. Omtrent 0,6 km er bygget (fram til Damtjernveien). Refusjon er i vedtaket forutsatt utbetalt når gang- og sykkelvei er bygget på hele strekningen. I forskotteringssaken er det forutsatt at utbygger av boligområdene er byggherre. Kommunen sendte våren 2014 en søknad til fylkeskommunen om å dekke de totale kostnadene til denne gang- /sykkelveien, med unntak av den delen kommunen har bygget i forbindelse med den nye skolen. Kommunen ønsker å få på plass en mer konkret og forutsigbar plan for bygging av gang-/sykkelveien som i tillegg til økt trafikksikkerhet vil bidra til å legge til rette for en ønsket utvikling av Hurdal sentrum. 73 Handlingsprogram

82 Kommunen ønsker at fylkeskommunen tar på seg byggherreansvaret og finansierer prosjektet. Prosjektet foreslås ikke prioritert med midler i HP Prosjektet er eneste røde lenke i Hurdal kommune i skoleveirapporten fra Fv. 171 Sørumsand Monsrudveien (Sørum) Det vises til vedtak i FT-sak 40/12 hvor det ble godkjent at Sørum kommune kan forskottere en fylkeskommunal andel til dette på prosjektet på inntil 16,5 mill. kr med refusjon innen Prosjektet er ikke bygget. Prosjektet har prioritet 1 i skoleveirapporten fra 2014 (rød lenke nr. 31 i Sørum). Kommunen har søkt om at fylkeskommunen v/svrø tar byggherreansvaret for prosjektet. Etter ønske fra Sørum kommune har Statens vegvesen gjort en ny kostnadsvurdering. Kostnadsanslaget på reguleringsplanen som var grunnlag for forskotteringssøknaden i 2012 var fra Siden 2008 har det vært 23 prosent prisstigning og fra 2013 full mva. på veianlegg, samt at prisene har endret seg. Antatt oppjustert kostnad er 51,6 mill kr (usikkerhet +/-25 pst.) Det er relativt stor usikkerhet knyttet til kostnadene ved kryssingen av jernbanen. Dersom Statens vegvesen skal være byggherre, vil fylkeskommunen kunne kreve inn mva-refusjon. På denne bakgrunn bør det tas utgangspunkt i nettobeløp (uten mva.) ved vedtak om forskotteringsramme. Sørum kommune vedtok på denne bakgrunn å forskottere opp til 51,6 mill kr fordelt med: 11,6 mill kr i forskottering av utbyggers bidrag 40 mill kr som fylkeskommunes andel (32 mill. kr + 25 prosent usikkerhet) En sak om nye forskotteringsrammer vil frammes til behandling høsten Fv. 120 Stranden skole Kåterudveien (Enebakk) Enebakk kommune har utarbeidet reguleringsplan og byggeplan for om lag 3 km gang-/sykkelvei på Fv. 120 strekningen Stranden skole Kåterudveien, samt utført nødvendig grunnerverv. I sak FT 9/14 ble det gitt tilslutning til at Enebakk kommune forskotterer 30 mill. kr av utbyggingen og at fylkeskommunens finansieringsandel innarbeides i handlingsprogrammet. Refusjon skal skje senest i 2023 og uten kompensasjon for prisstigning og ev. renter. Det er videre lagt til grunn at tilskudd fra Maxit Weber på 5 mill. kr skal inngå i den totale finansieringen. Det var byggestart for prosjektet i august 2014, og fylkeskommunen v/statens vegvesen er byggherre. Prosjektet blir ferdig høsten Prosjektet har en forventet kostnad etter kontrahering av entreprenør på 92,4 mill. kr +/-10 pst. Dette er om lag 10 mill. kr lavere enn anslaget på byggeplanen og gir en kostnadsramme på 101,6 mill. kr. Utbetaling av refusjon til kommunen skal skje senest i Det ble bevilget 19,5 mill. kr i fylkeskommunale midler i Det foreslås en bevilgning på 25,7 mill. kr i 2016 og en sluttbevilgning på 10,8 mill. kr i Fv.156 Nesoddveien Nord: Dal Glennekrysset (Frogn) Prosjektet omfatter ny gang- og sykkelvei på strekningen mellom eksisterende tilbud i Dalsbakkene og fram til kryss med fv. 79 Glenneveien, totalt om lag 600 m, inkludert utbedring av Glennekrysset og nye busslommer. Prosjektet vil medføre stor trafikksikkerhetsmessig bedring langs fylkesveien, særlig for myke trafikanter. Det er potensiale for økt andel gående og syklende i området, også til og fra Dal skole. Reguleringsplan for gang- og sykkelveien ble vedtatt , og nordre del fikk fornyet vedtak etter justeringer. Frogn kommune har utarbeidet reguleringsplanen og har levert utkast til byggeplan til godkjennelse hos Statens vegvesen. Byggeplan ble godkjent høsten Frogn kommune har vedtatt at de ønsker å forskottere og være Handlingsprogram

83 byggherre for prosjektet. Sak om forskottering ble vedtatt av fylkestinget våren Gang-/sykkelveien med tilhørende innfartsparkering blir ferdigstilt av kommunen i månedsskiftet oktober/november Forslag til prioritering 2016 Sykkelbyer Sykkelbyene (kommunene Asker, Oppegård, Skedsmo og Ullensaker) har ansvaret for å foreslå prosjekter i sykkelbyordningen, men de planlegges og gjennomføres i samarbeid med Statens vegvesen. Sykkelbymidlene blir brukt til ulike tiltak som kampanjer, skilting av sykkelveinettet, sykkelparkering, bygging av sykkelfelt, sykkeltellere, strakstiltak for manglende lenker mm. Det foreslås å bevilge 6 mill. kr i 2016 og totalt 24 mill. kr til sykkelby-prosjekter i perioden. I tillegg bevilges det riksveimidler over statsbudsjettet til sykkelbyordningen. Sykkelveiinspeksjoner Det gjennomføres inspeksjoner av sykkelveinettet i byer og tettsteder. Målet er å kartlegge feil og mangler som grunnlag for å gjennomføre strakstiltak. Mindre tiltak krever ikke grunnerverv eller formell plan etter plan- og bygningsloven. Eksempler på tiltak kan være skilting, oppmerking, siktrydding, rekkverksoppsetting og kryssutbedring. Det foreslås 2,5 mill. kr i 2016 og totalt 10 mill. kr i perioden. Fv. 168 Griniveien: Eiksveien Listuveien, Vollsveien (Bærum) Reguleringsplan for sykkelvei med fortau langs Griniveien mellom Eiksveien og Oslo grense ble vedtatt Krysset Griniveien x Vollsveien er et ulykkesbelastet og farlig kryss i dag. Griniveien er en høyt trafikkert hovedvei og del av øst-vest forbindelsen Oslo-Bærum. Tiltaket innebærer å anlegge sykkelvei med fortau (ca. 1,1 km), rundkjøring i Griniveien x Vollsveien og trafikksikkerhetstiltak i Niels Leuchs vei ved Eiksmarka skole. Kostnadsanslaget på reguleringsplanen fra 2013 var på 55,1 mill. kr. I fjorårets HP ble usikkerheten satt til 40 pst. fordi man så at forventet kostnad ville bli høyere enn +10 pst. Nytt kostnadsanslag på ferdig byggeplan høsten 2014 viste en ny forventet kostnad på 119,7 mill. kr (+/- 10 prosent) for regulert løsning. I samråd med fylkesadministrasjonen har Statens vegvesen vurdert redusert omfang på prosjektet for å komme ned mot vedtatt kostnadsramme på 77,2 mill. kr. Alle tall er omregnet til 2016-priser. Tiltak som er vurdert er gang- og sykkelvei på 3 m istedenfor sykkelvei med fortau med 5 m bredde, å beholde eksisterende kulvert ved Listuveien framfor å bygge ny kulvert, samt å beholde dagens gang- og sykkelvei slik at strekning med ny gang- og sykkelvei blir kortere. Statens vegvesen tilrår etter avklaringer med kommunen at en redusert løsning bygges. Nytt kostnadsanslag på byggeplanen for redusert løsning er 94 mill. (+/- 10 prosent), som gir en ny kostnadsramme på 103,4 mill. kr. Ny forventet kostnad ligger over tidligere vedtatt kostnadsramme og det er behov for nytt vedtak i fylkestinget før prosjektet kan lyses ut til bygging. Dersom ny kostnadsramme vedtas i oktober ev. november 2015, kan tiltaket lyses ut før årsskiftet. Med oppstart omkring årsskiftet 2015/2016 forventes prosjektet ferdigstilt våren Prosjektet har tidligere fått bevilget 2 mill. kr til byggeplan i 2014 og 10 mill. kr i Det foreslås å bevilge 30 mill. kr i 2016 og en sluttbevilgning i 2017 på 52 mill. kr. Fv. 35 Nordbyveien: Oppegårdsveien Vestveien (Ski) Fv. 35 Nordbyveien skal i årene bygges om til gateutforming med sykkelfelt og fortau på strekningen Solbergveien (Ås) Oppegårdsveien (Ski). I forbindelse med utbyggingen av Ski stasjon skal Jernbaneverket med tilskudd fra Akershus fylkeskommune bygge ny Nordbyveien bru med vei fram til kryss med Vestveien. Det skal etableres sykkelfelt og fortau. Strekningen Vestveien-Oppegårdsveien blir dermed en manglende lenke på 75 Handlingsprogram

84 120 m mellom Jernbaneverkets og Statens vegvesens prosjekt på fv. 35. Strekningen er kort, men veldig viktig for å få til et sammenhengende tilbud for syklister langs Nordbyveien mot Ski sentrum/stasjon. Prosjektet sikrer sammenhengende løsninger for gående og syklende inn til Ski sentrum/knutepunkt. Statens vegvesen jobber med reguleringsplan for strekningen. Planen er førstegangsbehandlet og sendes på høring høsten Forventet planvedtak tidlig vår Selv om det ikke er vedtatt reguleringsplan foreslås strekningen prioritert med midler til oppstart av byggeplan høsten 2016 med bygging i Målet er at gangog sykkelveiprosjektet gjennomføres under ledelse av byggherreorganisasjonen på Nordbyveien skal ferdigstilles høsten 2016, dette gir både praktiske og økonomiske fordeler/effektivitet. Anslaget på reguleringsplan gir en forventet kostnad på 21,9 mill. kr (+/- 10 prosent) og en kostnadsramme på 24,1 mill. kr. Det foreslås 2 mill. kr i 2016, 19,9 mill. kr i Fv. 279 Lundveien/Nerdrumveien: Sandgata - Nerdrum stasjon Hovinåsveien (Fet) Strekningen er rød lenke med høyeste prioritet i Fet i den oppdaterte rapporten «Trygging av skoleveier i Akershus» (2014), lenke 13. Forslag til reguleringsplan er utarbeidet av Fet kommune. Planen ble vedtatt høsten Strekningen er 879 m, hvor Nerdrum stasjon og krysningspunkt i plan med jernbanesporet ligger om lag midt på strekningen. Prosjektet er en viktig skolevei, samt at adkomst til Nedrum stasjon også er viktig for gående og syklende. Et grovt kostnadsoverslag basert på antatt løpemeterpris er 31,4 mill. kr (usikkerhet +/- 40 prosent). Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kr i 2016, 24,7 mill. kr i Forslag til prioritering Fv. 2 Kolåsveien (Son/Vestby) Fv. 2 gjennom Son sentrum har i dag ikke noe eget tilbud for gående og syklende. Da det dreier seg om tettstedets sentrum er det mange myke trafikanter langs veien, særlig sommerstid. Prosjektet innebærer vesentlig forbedret trafikksikkerhet, også for skolebarn. Fortau vil gjøre det mer attraktivt å være fotgjenger i Son. Lengden på prosjektet er 0,3 km. Kommunen har stått for detaljreguleringen. Det har vist seg å være utfordrende å finne en god løsning i det relativt trange gateløpet. Det har vært fokus på å sikre bussen tilgjengelighet i Son. Planen er foreløpig lagt på vent grunnet negative politiske vedtak. Foreløpig antatt kostnad er 8,8 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst). I HP var det lagt opp til oppstart av byggeplan i løpet av 2015 med anleggsstart i I påvente av endelig planavklaring fra kommunen er midlene til bygging av prosjektet skjøvet til Prosjektet har tidligere fått bevilget 2 mill kr og 1 mill kr til byggeplan. Det er lagt inn 5,8 mill. kr til prosjektet i Fv. 477 Hvamsmoveien: Neskollen Hvam/Tomteråsen (Nes) Nes kommune har fått utarbeidet forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelvei langs fv. 477 Hvamsmoveien på strekningen Tomteråsen Neskollen. Reguleringsplanen forventes vedtatt høsten Kommunen har startet arbeidet med byggeplan og tar sikte på å starte anleggsarbeidet i Kommunen ønsker tilskudd til prosjektet fra fylkeskommunen. Strekningene er rød lenke med prioritet 3 i den oppdaterte rapporten «Trygging av skoleveier i Akershus» (2014), lenke 18. Hensikten med planen er å sikre en tryggere skolevei for barn langs Hvamsmoveien i forbindelse med at Udnes skole ble vedtatt nedlagt fra I forbindelse med utbygging av Neskollen frammet Statens vegvesen rekkefølgekrav om at det burde bygges gang- og sykkelvei på strekningen Neskollen Hvam/Tomteråsen. Dette kravet ble ikke fulgt opp, blant annet fordi det ble bygget skole på Neskollen og at barna fra Tomteråsen gikk til Udnes skole. Handlingsprogram

85 Etablering av gang- og sykkelvei langs Hvamsmoveien vil bidra til økt trafikksikkerhet for myke trafikanter i området, og sikre en tryggere skolevei for barn og unge. Videre vil en tverrforbindelsen mellom Hvamsmoveien og Tomteråsen medføre at en rekke elever får redusert sin skolevei med opptil 2 km. Strekningen langs Hvamsmoveien er om lag 3 km og tilknytningsarmen mot Tomteråsen er om lag 0,8 km. Totalt omfatter planen 3,8 km gang og sykkelvei. Statens vegvesen har (i samarbeid med konsulenten og kommunen) gjennomført kostnadsanslag for prosjektet basert på forslag til reguleringsplan. Uten grunnerverv er kostnadene anslått til 40,8 mill. kr (2014-kr). Grunnervervskostnadene kommer i tillegg. En bolig er forutsatt innløst. Ut fra dette vil totalkostnadene kunne bli om lag 47 mill. kr. Normalt regnes det 10 prosent usikkerhet på kostnadsoverslag på reguleringsplanen. I dette tilfellet vil vi ut fra at reguleringsplanen har vært utarbeidet i kommunal regi og usikkerhet knyttet til kostnadene ved planlagt bekkelukking, foreslå at det legges til grunn 25 prosent usikkerhet. Dette gir da en kostnadsramme på inntil 58,9 mill. kr. Kommunen har satt av en del midler til prosjektet i sin økonomiplan for , men ber om tilskudd fra fylkeskommunen. Nes kommune har tatt sikte på å være byggherre. I HP ble 12 mill. kr foreslått bevilget som bidrag fra fylkeskommunen. Det er satt av 6 mill. kr i 2017 og 6 mill. kr i 2018 til dette prosjektet. Fv.120 Lillestrømveien: Krona Holt (Enebakk) Prosjektet omfatter 1160 m ny gang-/sykkelvei lang langs fv. 120 i Enebakk. Strekningen er rød lenke med høyeste prioritet i Enebakk i den oppdaterte rapporten «Trygging av skoleveier i Akershus» (2014), lenke 5. Reguleringsplanen ble vedtatt Byggeplan er utarbeidet av kommunen. Byggeplanen og kostnadsoverslaget må gjennomgås på nytt. Dersom det er kapasitet til det, vil en gjennomgang bli utført i En eventuell forsering av prosjektet må vurderes når byggeplanen er gjennomgått. Foreløpig kostnadsoverslag er 29,8 mill. kr (+/-40 prosent). Inntil videre foreslås en oppstartsbevilgning i 2018 på 5 mill. kr og 24,8 mill. kr i 2019 På bakgrunn av dette anbefaler Statens vegvesen at reguleringsplananslaget inkl. usikkerhet legges til grunn framover når nye tiltak innarbeides i handlingsprogrammet. Dette vil gi en mer realistisk budsjettering. I dette forslaget er prinsippet brukt på nye prioriterte gang-/sykkelveitiltak som ikke er omtalt i tidligere handlingsprogram. Fv. 236 Nordre Mangen vei: Lierfoss-Haneborg skole (Aurskog-Høland) NY Strekningen er en rød lenke på om lag 1,4 km med høyest prioritet i Aurskog-Høland i rapporten «Trygging av skoleveier i Akershus» (2014), lenke nr. 13 på kartet. Etter innspill fra Aurskog-Høland kommune er denne strekningen prioritert inn i HP. Strekningene Momoen-Løken og Momoen sentrum er derfor tatt ut av handlingsprogrammet. Det er utarbeidet et forprosjekt for fv. 236 Nordre Mangen vei: Lierfoss-Haneborg skole datert mars 2013 med flere ulike trasevalg. Strekningen er siste del av manglende tilbud inn til Haneborg skole. En forutsetning i prosjektet er å lage en trygg og planfri kryssløsning fra fv. 170 til fv Arbeidet med teknisk plan/detaljreguleringsplan startet i Nytt kostnadsoverslag vil utarbeides ved ferdigstillelse av teknisk plan våren Arbeidet med teknisk plan/detaljreguleringsplan starter i Nytt kostnadsoverslag vil utarbeides ved ferdigstillelse av teknisk plan våren Handlingsprogram

86 Forventet kostnad er beregnet til 70 mill. kr (dvs. overslag basert på løpemeterpris på 50 mill. kr + en usikkerhet på 40 pst.). Kostnadsoverslaget er svært usikkert. Det foreslås 2,5 mill. kr til oppstart av byggeplan i 2017, 15 mill. kr i 2018 og 32,5 mill. kr i Resterende behov på 20 mill. kr er lagt inn som en binding etter Fv. 503 Finstadveien: Skytterseter Kvennveien (Eidsvoll) NY Strekningen er en rød lenke på om lag 1,1 km med høyest prioritet i Eidsvoll i rapporten «Trygging av skoleveier» (2014), lenke 30 i kartet. Det er flere utbyggingsprosjekter i nærheten og mange vil derfor ha nytte av gang- og sykkelveien. Dette vil binde sammen boligområder med skolen, idrettsanlegget og sentrum og gi en helhetlig gang- og sykkelvei. Arbeidet med teknisk plan/detaljreguleringsplan er startet i Nytt kostnadsoverslag vil utarbeides ved ferdigstillelse av teknisk plan i Kostnadsoverslag basert på skisseprosjektet 2014 er 50 mill. kr (+/- 40 pst.). Kostnadsoverslaget er svært usikkert. Det er derfor lagt inn en forventet kostnad på 70 mill. kr (dvs. overslag fra skisseprosjektet på 50 mill. kr + en usikkerhet på 40 pst.). Det foreslås 2,5 mill. kr til oppstart av byggeplan i 2017, 7,5 mill. kr i 2018 og 60 mill. kr i Fv. 120 Nedre Rælingsvei: Hektnersletta og Grinitaie Tveitertørje (Rælingen) NY Strekningene er røde lenker og er høyest prioriterte i Rælingen i rapporten «Trygging av skoleveier» (2014), lenke 4. og 5. i kartet. Total lengde er om lag 2 km. En god del skolebarn vil få nytte av gang- og sykkelveitilbudet til de nærliggende skolene. I tillegg vil utbyggingen gi et sammenhengende gang- /sykkelveinett mellom Oslo og Tomter i Rælingen. Arbeidet med teknisk plan/detaljreguleringsplan er startet opp i Nytt kostnadsoverslag vil utarbeides ved ferdigstillelse av teknisk plan våren Kostnadsoverslag basert på skisseprosjektet 2014 er 60 mill. kr (+/- 40 pst.). Kostnadsoverslaget er svært usikkert. Det er derfor lagt inn en forventet kostnad på 80 mill. kr (dvs. overslag fra skisseprosjektet på 60 mill. kr + en usikkerhet på 40 pst.). Det foreslås 2,5 mill. kr til oppstart av byggeplan i 2018 og 20 mill. kr i Resterende behov på 57,5 mill. kr er lagt inn som en binding etter Bygging av Gang- og sykkelvei langs fylkesvei som finansieres med riksveimidler I Akershus går mange statlige sykkelruter langs fylkesvei. Staten kan finansiere prosjekter på statlige sykkelruter langs fylkesvei med riksveimidler. I 2012 og 2013 ble det ikke ferdigstilt gang-/sykkelveianlegg på statlige ruter langs fylkesveiene i Akershus. Tabell 24. Følgende gang-/sykkelveiprosjekter er prioritert i handlingsprogrammet for riks vei : Vei Kommune Prosjektnavn Forventet oppstart Rv. 22 Skedsmo Fetveien Pågår Fv. 454 Ullensaker Kløfta - Jessheim (alternativ til E6) Ferdig i 2015 Fv. Skedsmo Trondheimsvn, Kjellerholen - Hekseberg (alternativ til /260 E6) Fv. 152 Ski Vevelstadveien - Smedsrudveien (alternativ til E6) 2016 Fv. 156 Bærum Fv 156 Markveien - gml. Drammensvei (alternativ til E18) 2017 Handlingsprogram

87 5.5 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Ved prioritering av trafikksikkerhetstiltak er det viktig å ta utgangspunkt i ulykkespunkter og ulykkestrekninger. Det er ønskelig at det gjennomføres en rekke mindre trafikksikkerhetstiltak. Disse tiltakene har lave kostnader og høy effekt, og gir dermed stor samfunnsøkonomisk nytte. I HP perioden foreslås det en ramme på 112,1 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak. Det er en binding på programområdet etter 2019 på 19,5 mill. kr knyttet til Statsbygg forskottering av tiltak på Meierikrysset i Ås. Tabell 25. Trafikksikkerhetstiltak Bundne prosjekter Fv. 155 Tangenveien/Råken (Enebakk) Prosjektet omfatter utbedring av uoversiktlig og ulykkesutsatt kryss, ny bussholdeplass til erstatning for eksisterende holdeplass som har dårlig utforming, samt etablering av 20 innfartsparkeringsplasser for bil. Reguleringsplanen ble vedtatt 9. mai 2011 og prosjektet startet opp våren Arbeidene under høyspentlinje og omfattende fjerning av forurensede masser har ført til at kostnadene i prosjektet har økt underveis. Dette gir en ny forventet kostnad som ligger over kostnadsrammen vedtatt i fjorårets budsjett (32,8 mill kr ble vedtatt av HU samferdsel i sak 38/14). Forventa sluttkostnad er beregnet til om lag 35 mill. kr (+/- 10 prosent). Prosjektet er tidligere tildelt 8,9 mill kr og 10 mill kr. Det foreslås en sluttbevilgning på 18,8 mill. kr i Fv. 203 Midtrabatt Oreholt/Borgen (Asker) Det foreslås å bevilge midler til etablering av en midtrabatt på fv. 204 ved Oreholt/Borgen i Asker. Strekningen på om lag 100 m er utsatt for personulykker (ved bensinstasjonen og kryss med Drengsrudveien). Tiltaket vil bidra til å redusere faren for alvorlig ulykker, ved å fjerne mulighet for venstresving. Kostnaden er foreløpig anslått til 7,2 mill. kr (+/- 40 prosent). Dette gir en kostnadsramme på 9,8 mill. kr. Prosjektet vil gjennomføres i Det ble bevilget 1 mill. kr til prosjektet i 2015 og foreslås en sluttfinansiering i 2016 på 6,2 mill. kr. Fylkesveier over gårdstun Flere steder i fylket går fylkesveier over gårdstun, slik at én gård i praksis blir delt i to av en vei. Selv om dette berører et fåtall, blir de det gjelder svært sterkt berørt, både når det gjelder et trygt bomiljø og miljøforurensninger. En kartlegging som viser hvor mange gårdstun som har fylkesvei over gårdstun ble lagt fram for hovedutvalget i mars Hovedutvalget gav den (sak 15/12) sin tilslutning til framlagt framdriftsplan for trafikksikkerhetstiltak for gårdstun med følgende kriterier: - fartsgrense, trafikkmengde, ulykkessituasjon, sikt, kurvatur, veibredde, avstand til bebyggelse og dekkestandard. 79 Handlingsprogram

88 - driftsstatus - mulighet for flytting av bygninger, framfor flytting av vei - mulighet til å flytte vei der særlige hensyn til trafikksikkerhet tilsier det, ivaretas. Det er gjennomført enkle tiltak i perioden på om lag 40 av totalt om lag 80 gårdstun. Det ble også bevilget 4 mill. kr i Når bevilgede midler er brukt skal planene for mindre tiltak være utført. Statens vegvesen er i gang med å vurdere behovet for å gjennomføre ev. større tiltak mot slutten av HP-perioden. Det foreslås derfor å sette av 11 mill. kr til eventuelle gårdstunstiltak i Mindre TS-tiltak / tiltak etter trafikksikkerhetsrevisjoner mv. I forbindelse med trafikksikkerhetsrevisjoner avdekkes behov for mindre tiltak, særlig for å redusere utforkjøringsulykker eller redusere skadegraden ved dem. Aktuelle tiltak er da rekkverk eller mykgjøring av sideterrenget (utslakking, fjerning av tre mv.). Det kan også være aktuelt å gjennomføre andre mindre tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner f.eks. kantsteinjusteringer, endringer av avkjørsler og/eller frisiktutbedringer. Det er foreslås en bevilgning på 12,9 mill. kr i 2016 og totalt 32,9 mill. kr i perioden Forslag til prioriteringer 2016 Fv. 454 Trondheimsveien: Rundkjøring x 459 Ringveien (Jessheim) Det vises omtale i HP og FT-sak 41/13: Ullensaker kommune - forskottering av rundkjøring og utbedring av fv. 454 Trondheimsveien fra kryss med fv. 459 Ringveien til Nordby ungdomsskole. Tiltak på det kommunale VA-nettet og kommunal buss-snuplass og parkering ved Nordby skole inngår også i prosjektet. Det var opprinnelig forutsatt at privat utbygger skulle utarbeide byggeplan og gjennomføre prosjektet, samt at kommunen skulle forskottere fylkeskommunens andel. Utbygger søkte sommeren 2015 om bruk av anleggsbidragsmodellen. Søknaden innebærer ønske om at fylkeskommunen v/statens vegvesen blir ansvarlig byggherre med ansvar for byggeplan, konkurransegrunnlag/konkurranse og gjennomfører bygging. I løpet av høsten vil det bli inngått en avtale med Bache prosjekt AS om bruk av anleggsbidragsmodellen. Kostnaden for prosjektet er anslått til om lag 49,7 mill. kr (+/-40 pst.). Dette gir en kostnadsramme for prosjektet på 55,7 mill. kr. Fylkeskommunen skal dekke 42 prosent av investeringen anslått til 18,2 mill. kr, og av dette er 5 mill. kr forutsatt finansiert over budsjettet til Jessheim videregående skole. Kommune og utbygger skal finansiere resterende beløp. Det foreslås å bevilge 1 mill. kr i 2016 til byggeplan og 12,2 mill. kr i Forslag til prosjekter Fv. 177/173 Hvamsveien - Rotneskrysset (Nes kommune) I perioden ble det registrert 8 ulykker i dette krysset, hvorav én med alvorlig skade. De fleste ulykkene skjer i forbindelse med venstresving fra Vormsundveien og inn på Hvamsveien. Flere ulykker har skjedd etter en nedskilting av hastigheten til 60 km/t. Ny rundkjøring vil gi en mer trafikksikker løsning. Foreløpig kostnadsvurdering i HP var om lag 15 mill. kr (+/- 40 prosent). Oppdatert anslag på reguleringsplan viser en forventet kostnad på 30 mill. kr (+/- 10 prosent. Dette gir en kostnadsramme på 33 mill. kr. Det foreslås 2 mill. kr i 2018 og 28 mill. kr i 2019 til dette prosjektet Prosjekter med vedtatt forskottering Fv. 152 Meierikrysset, Campus Ås - refusjon (ÅS) I forbindelse med utvidelse av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), bl.a. flytting av Veterinærhøyskolen fra Oslo til Ås, har det vært behov for å bygge om fv. 152 Meierikrysset og holdeplasser ved NMBU. Statsbygg er byggherre. Det er vedtatt at bussholdeplasser og gang- og sykkelvei i forbindelse med Handlingsprogram

89 holdeplassene deles 50/50 mellom Statsbygg og Akershus fylkeskommune, da behov for ombygging av fylkesveien ikke bare skyldes utbyggingen av Campus Ås (FT 52/14). Statsbygg skal forskottere investeringen og fylkestinget har vedtatt at beløpet skal refunderes senest i Prosjektet ble startet opp sommeren 2014 og er ferdigstilt i Statsbygg har bedt om refusjon i løpet av 2018 før de avslutter arbeidene på Campus Ås og overleverer prosjektet til oppdragsgiver. Statsbygg er innforstått med at overskridelser ut over 10 prosent må dekkes av Statsbygg, samt at en refusjon av midlene vil kunne skje etter Det er ikke foreslått å refundere midlene i kommende HP-periode. Prosjektet gir derfor en binding etter 2019 på 19,5 mill. kr. 5.6 MILJØ OG SERVICETILTAK Dette programområdet omfatter i hovedsak støytiltak for å følge opp forskrift til forurensningsloven, rehabilitering av eksisterende støyskjermer, nødvendige tiltak knyttet til EUs vanndirektiv (fysiske og kjemiske tiltak), miljøgater og grøntanlegg/rasteplasser. Det foreslås 81,9 mill. kr til miljø- og servicetiltak i perioden. Det er ikke bindinger etter Tabell 26. Miljø- og servicetiltak Miljø- og servicetiltak Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2019 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 171 Sørum Miljøgate Lørenfallet 50,0 0,0 50,0 8,9 8,9 0,0 0,0 58,9 0,0 58,9 Fv. Div Støyskjermer 0,0 0,0 0,0 15,0 15,0 0,0 15,0 0,0 15,0 Div Forurensingslov og andre støytiltak 3,0 0,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 0,0 12,0 Div Vannforskrift og biologisk mangfold 3,0 0,0 3,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 9,0 0,0 9,0 Sum 56,0 0,0 56,0 13,9 0,0 13,9 20,0 0,0 20,0 5,0 0,0 5,0 94,9 0,0 94,9 0,0 0,0 0,0 Samleposter Bundne prosjekter Fv. 171 Miljøgate Lørenfallet (Sørum) I utarbeidet Statens vegvesen i samarbeid med Sørum kommune, reguleringsplan for ombygging av fv. 171 til miljøgate gjennom Lørenfallet. Reguleringsplanen ble vedtatt Innfartsparkering ved Egnerveien ble opparbeidet i 2006 og noen strakstiltak ble utført i Øvrige tiltak vil gjennomføres i to entrepriser, én for veitiltakene og én støyentreprise. Prosjektet vil gi en helhetlig oppgradering av Lørenfallet, samt bedre forholdene for myke trafikanter, redusere utrygghetsfølelsen, stramme opp gateløpet og gi en estetisk opprustning av tettstedet. Veien vil utformes slik at kjørende trafikk går langsommere. Hele strekningen vil få ny belysning, det blir om lag 700 meter nytt fortau og opprustning av eksisterende gang- og sykkelvei på om lag 500 meter. Arbeidet med veitiltakene startet opp i august 2015 og har frist for ferdigstillelse høsten Støytiltakene vil lyses ut i løpet av høsten Byggeplananslaget fra 2014 var på 58,1 mill kr. Dette anslaget omfattet støyskjermingstiltak for om lag 7,5 mill. kr. Senere har det imidlertid blitt klart at det er nødvendig å gjennomføre ytterligere støytiltak som følge av krav i de vedtatte reguleringsbestemmelsene fra 2006 og støyrapport fra Totalt vil støytiltakene derfor utgjøre om lag 20 mill. kr. Endringene i støytiltak gir en ny forventet kostnad på 70,9 mill. kr (+/- 10 pst. usikkerhet). Kostnadsrammen forslås økt til 78 mill. kr. Det er hittil bevilget 2 mill kr og 10 mill kr. Det foreslås 50 mill. kr i 2016 og en sluttfinansiering på 8,9 mill. kr i Handlingsprogram

90 5.6.2 Forslag til prioriteringer 2016 Forurensningslov og andre støytiltak Det foreslås 3 mill. kr til formålet i 2016 til å følge opp krav i forurensningslov og grenseverdiforskriften (andre støytiltak), og totalt 12 mill. kr i perioden. Vannforskrift og biologisk mangfold Det foreslås For hele perioden er det foreslått 9 mill. kr til tiltak etter vannforskriften og biologisk mangfold Forslag til prioriteringer Støyskjermer Det foreslås å bevilge 15 mill. kr til rehabilitering av én eller flere støyskjermer i Aktuelle prosjekter vil bli vurdert og avklart i forbindelse med HP KOLLEKTIVTILTAK Dette programområdet omfatter tiltak som skal legge til rette for og styrke kollektivtrafikken på fylkesveinettet. Det er et overordna mål at all vekst i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. For å kunne oppnå dette målet må kollektivtrafikken ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk. Det er arbeidet med flere strategier for å bedre kollektivtrafikktilbudet i Akershus, bl.a. strategi for bedre fremkommelighet for kollektivtransporten, strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus og utvikling av terminaler og holdeplasser. Et viktig område i videre arbeid er å følge opp anbefalinger fra fremkommelighetstrategien i form av langsiktige og kortsiktige tiltak, samt videreføre arbeidet med helhetlige planer for byområdene. Samferdselsdepartementet har våren 2015 gitt Veidirektoratet i oppdrag å framforhandle en bymiljøavtale mellom staten, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Utbygging av en infrastruktur som sikrer bedre fremkommelighet og mer miljøvennlige løsninger i byområdene er for store for den enkelte fylkeskommune og kommune. Derfor har regjeringen sagt at staten vil bidra med 50 prosent av kostnadene til store investeringsprosjekter for kollektivtransporten i storbyområdene. I Oslo og Akershus gjelder dette i første omgang Fornebubanen, Ahusbanen og en eventuell ny T-banetunnel gjennom Oslo. Utover dette er rammene for en avtale ikke fastlagt. Det er derfor usikkert om større tiltak på dette programområdet vil kunne delfinansieres med statlige midler lagt inn i en bymiljøavtale. OPPFØLGING AV FREMKOMMELIGHETSSTRATEGI FOR BUSS I AKERSHUS. Etter politisk bestilling i 2012, ble det utarbeidet en rapport med anbefalte strategier for å øke fremkommeligheten for de viktigste regionbusslinjene langs fylkesveinettet (FT 113/12 og HUS 38/13). Fremkommelighetsstrategien for buss i Akershus bygger på et langsiktig mål om forutsigbar fremkommelighet med egne kollektivtraseer. Forsinkelser skal unngås gjennom prioritering i egen trasé med et minimum av biltrafikk. I byområder skal punktlighet prioriteres framfor hastighet. Et hovedgrep i strategien er ulik tilnærming til ulike områder. For å gi en målrettet tilnærming til ulike typer problemstillinger er det definert fire delstrategier med anbefalinger. Strategien ble behandlet av hovedutvalg for samferdsel høsten 2014 og våren 2015 (HUS 37/14 og HUS 32/15). Ved første behandling ble det vedtatt at strategien skulle på høring til kommunene. Kommunenes innspill bygget opp under framlagt strategi og våren 2015 tok hovedutvalg for samferdsel ny framleggelse av strategien til orientering. Samtidig bestilte hovedutvalget en sak i oktober 2015 som gir en samlet oversikt over status i Handlingsprogram

91 områdene som er utpekt for plan for hvilke fremkommelighetstiltak for buss i områdene i strategien som er utpekt for sentrumspakker. Sentrumspakker Som en naturlig oppfølging av regional areal og transportplan bør det tilrettelegges for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene for å sikre forankring og helhetlig arbeid med tettstedene. I de prioriterte sentrumsområdene skal det legges til rette for planlegging av fremkommelighetstiltak gjennom helhetlige plan, i form av en vei- og gatebruksplan eller bystrategi. For Lillestrøm og Ski er det utarbeidet en overordnet vei- og gatebruksplan, og et lignende arbeid for Jessheim er under oppstart. For Asker og Sandvika er det usikkert når arbeid med slike planer vil komme i gang. Ski: Follobanen vil når den står ferdig i 2021 gi et langt bedre transporttilbud for Follo generelt og Ski spesielt. Utbyggingen vil også gjøre at Ski stasjon som knutepunkt for kollektivtransport i Follo blir vesentlig styrket. Samtidig har Ski et stort potensiale for byutvikling, og er kanskje det stedet i Akershus som vil oppleve de største forandringene de neste årene. Potensialet vurderes til nye innbyggere og nye arbeidsplasser. Samlet sett medfører dette behov for helt nye transport- og mobilitetsløsninger i Ski. Ski kommune vedtok høsten 2012 reguleringsplan for Ski stasjon og Follobanen. For å utnytte den store økningen i kapasitet på jernbanen som følge av Follobanen, er det nødvendig å gjøre tiltak på gatenettet i Ski sentrum for å tilrettelegge for et trendskifte i transportmiddelfordelingen med økt kollektivbruk, gange og sykkel. I første omgang gjelder dette etablering av ny gateterminal for buss. Deretter er det behov for strategier og tiltak som styrker bussens og syklenes fremkommelighet i sentrum. Fagrapporten «Fra tettsted til urbant knutepunkt. Vei- og gateplan for Ski» inneholder anbefalinger som danner grunnlaget for utviklingen av vei- og gatenettet i Ski. Rapporten slår fast at forholdene for gående, syklende og kollektivtrafikken må styrkes. Den indre sentrumskjernen defineres som gå-byen hvor gående prioriteres, tilliggende områder defineres som sykkelbyen hvor syklisten prioriteres. Ytre områder defineres som omlandet hvor bussen er hovedframkomstmiddel på reiser til og fra Ski som knutepunkt, noe som gir behov for god fremkommelighet for buss i sentrum. Fagrapporten følges nå opp som en del av områderegulering for Ski sentrum, i et samarbeid mellom Ski kommune, Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen jobber i samarbeid med Ski kommune med forslag til utforming av de viktigste gatene i Ski (fv.152 Åsveien, fv.152 Kirkeveien og fv.30 Sanderveien). Områdereguleringsplanen ble vedtatt i juni 2015 med er foreløpig ikke rettskraftig på grunn av innsigelser. Hvordan de endelige løsningene i områdereguleringsplanen blir, er foreløpig uavklart. Jessheim: Ullensaker kommune har satt i gang planarbeid for stasjonsområdet og rådhusplassen. Statens vegvesen deltar i planarbeid for å bidra med kompetanse innen byutvikling og helhetlige løsninger for kollektivtrafikken på og rundt kollektivterminalen. Planprogrammet for reguleringsplan for stasjonsområdet/rådhusplassen («Midt i Jessheim») som var ute til offentlig ettersyn høsten 2013, er pr dags dato ikke sendt på offentlig ettersyn. Statens vegvesen har utviklet en trafikkanalysemodell for Jessheim sentrum. Denne ble ferdigstilt sommeren I løpet av høsten 2015 vil Ullensaker kommune og Statens vegvesen avklare videre prosess for arbeidet med en vei- og gateplan. 83 Handlingsprogram

92 Skedsmo: Lillestrøm by er i stor vekst. Gjennom Lillestrøm går det gater med mye lokaltrafikk, men del av denne trafikken er gjennomgangstrafikk fra Syd til nord. Det er behov for en tydeligere prioritering av gatenettet i Lillestrøm for å sikre god fremkommelighet for kollektivtrafikken. Det skal utarbeides planer for å sikre god fremkommelighet i kollektivaksene inn mot Lillestrøms kollektivknutepunkt (jernbane og bussterminal). Særlig viktig i den sammenheng er aksen mellom Kjeller og Lillestrøm. Et forprosjekt for kollektivaksen mellom Lillestrøm og Kjeller ble ferdigstilt av Skedsmo kommune i Det er viktig å se kollektivtiltak i Lillestrøm-området i sammenheng med det arbeidet som nå skal gjøres med å utrede konsepter for kollektivbetjening av Ahus og Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo. Det vil også være betydningsfullt se på Bybåndet Lørenskog- Skedsmo- Rælingen- og vurdere hvilke konsekvenser bygging av brua over Glomma i Fet kommune får for trafikken i Lillestrøm by. Skedsmo kommune og Statens vegvesen arbeider med en "Vei- og gatebruksplan Lillestrøm". Planen skal se nærmere på gatenettet i Lillestrøm og anbefale strategier og løsninger for utforming av vei- og gatenettet på kort og lang sikt. Dette skal bidra til å gjøre Lillestrøm til en by med god fremkommelighet for både kollektivtrafikk og myke trafikanter. Det skal utarbeides ulike grunnlag for en strategi for vei- og gatenettet i og rundt Lillestrøm fram mot Strategidokument- Vei- og gateplan del 1 ble levert 1. november Del 2 som startes opp for fullt høsten 2015 innebærer bl.a. å utarbeide en trafikkmodell for å teste ut en del av tiltakene fra del 1. Blant prosjektene som skal testes er kollektivgate i Storgata, kollektivfelt på rv. 22 gjennom Kjeller, kollektivtrasé mot Strømmen og Rælingen, samt sykkelgate fra Lillestrøm stasjon til Kjeller. Arbeidet er planlagt ferdigstilt i april/mai Det vil bli satt i gang forprosjekt for kollektivfelt på rv. 22 høsten Ås: Betjening av Ås stasjon med buss var omtalt i fremkommelighetsstrategien for Akershus. Bussen kjører i dag av fv. 152 og inn Brekkeveien til Ås stasjon, og tilbake samme vei. Kjøremønsteret gjør at det særlig i rushtiden tar lengre tid enn ønskelig å betjene Ås stasjon. På bakgrunn av innspill fra Ruter jobber Statens vegvesen med å tilrettelegge for ny bussholdeplass for Ruters linje 906 (Dyrløkke-Bøleråsen) på østsiden av jernbanen. Fordelen med denne plasseringen er at bussen får flere minutters redusert kjøretid når den slipper å kjøre inn til sentrum. Holdeplassen blir liggende 100 m fra nærmeste jernbaneplattform (retning Oslo). Det pågår nå en prosess mellom Akershus fylkeskommune/statens vegvesen, Ruter og Ås kommune om dette skal realiseres. Statens vegvesen forbereder også oppstart av et prosjekt for en permanent framtidig løsning for betjening av buss i Ås. Antatt behov for investeringsmidler knyttet til oppfølging av Fremkommelighetsstrategien for buss Fremkommelighetsstrategien angir grove kostnadsestimater for investeringsbehov på kort, mellomlang og lang sikt. Estimatene er beheftet med svært høy usikkerhet. Videre prosesser og planarbeider vil avklare hvilke tiltak det er mulig og ønskelig å gå videre med, samt gi bedre kostnadsvurderinger for det enkelte tiltak. Per i dag er det ikke mulig å angi nærmere hva det vil koste å følge opp Fremkommelighetsstrategien. Tabell 27. Kostnadsestimater i Fremkommelighetsstrategien for tiltak på fylkesvei Planlegging Investering Planlegging Investering Planlegging Investering Sum (mill kr) Kilde: Fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus, Rapport 4. juli Tabell s. 40. Handlingsprogram

93 5.7.1 Budsjettforslag I HP perioden er det foreslått en ramme på 387,0 mill. kr til kollektivtiltak og innfartsparkering. Det er lagt inn en forventet binding på 20 mill. kr etter 2019, men bindingen kan bli høyere. Avtale med JBV for tiltak i Ski tettsted er ikke ferdigforhandlet. Tabell 28. Kollektivtiltak Forslag til Prioriteringer 2016 Holdeplassoppgradering (Universell utforming) Det foreslås å bevilge 6 mill. kr. til holdeplassoppgraderinger i 2016 og 27 mill. kr totalt i HP-perioden. Midlene brukes til mindre tiltak som ombygging av holdeplasser for å tilfredsstille krav til universell utforming og tilgjengelighet for alle, samt nye og utskifting av noen eldre leskur. Leskur er viktig også med tanke på universell utforming, da alle moderne leskur har fasiliteter som blant annet sittebenk. I Akershus har vi gjennom flere tiår satt opp mange leskur ved holdeplassene. Det er likevel en del holdeplasser der det fortsatt mangler leskur, dette med henvisning til kriteriene for hvor leskur bør settes opp. Holdeplassene der det er flest påstigende passasjerer prioriteres. I 2016 vil det bli satt opp om lag 10 leskur langs fylkesveinettet, til en samlet kostnad på om lag 1,5 mill. kr. I 2015 er det foretatt en gjennomgang av behovet for opprusting av holdeplasser. Busslommene langs fylkesog riksveinettet i Akershus har gjennomgående brukbar standard når det gjelder geometrisk utforming, men har på den annen side store mangler når det gjelder høyde på kantstein, for eksempel. Det er derfor utarbeidet plangrunnlag for opprusting av holdeplasser. Dette er foreløpig begrenset til noen av de mest trafikkerte kollektivtraseene, og for å få til en rasjonell anleggsgjennomføring er det foreslått å gjennomføre holdeplasstiltak strekning for strekning. I første omgang foreslår Statens vegvesen tiltak på holdeplassene langs fv. 153 Fekjan i Asker og fv. 152 fra Drøbak til Ski, til sammen om lag busslommer. Det kan også være aktuelt å bygge nye busslommer, der dette har vært etterspurt, men dette vil kreve utarbeidelse av reguleringsplan, og er neppe realistisk å gjennomført før i I tillegg kommer holdeplasser som ligger på stekninger der det bygges gang- og sykkelvei. Opprusting av holdeplasser er alltid med i disse prosjektene såframt den aktuelle strekningen trafikkeres av rutebuss. Statens vegvesen vil, i samarbeid med Ruter, fortsette arbeidet med planer for opprustning av holdeplasser. 85 Handlingsprogram

94 Heggedal knutepunkt - Asker Tiltaket omfatter blant annet planfri kryssing av jernbanen og omlegging av fylkesvei. Prosjektet vil sammen med Jernbaneverkets arbeid med å forlenge plattformer og utbedre kryssingsspor, gi et bedre og mer punktlig togtilbud på Spikkestadbanen. I tillegg legger prosjektet til rette for sentrumsutvikling og mange nye boliger innen gangavstand fra stasjonen. Prosjektet er et felles prosjekt mellom Jernbaneverket, Asker kommune og fylkeskommunen. Prosjektet er en del av reguleringsplan for Heggedal sentrum som ble vedtatt 16. februar For å sluttføre prosjektet er det behov for en omregulering av atkomstveien til stasjonen. Forslaget til omregulering ble sendt til Asker kommune for videre behandling våren 2014, men vil først behandles av kommunen høsten Den endrede løsningen vil gi mulighet for å etablere flere innfartsparkeringsplasser på sikt. At et vedtak på endret plan ikke foreligger fra kommunen, innebærer at atkomsten til stasjonen ikke vil kunne sluttføres med kantstein og asfalt høsten Dette arbeidet må tas som tilleggsarbeider våren Prosjektet åpner høsten Kostnaden ved forsinket ferdigstillelse antas å utgjøre om lag 0,5 mill. kr. Arbeidet med en avtale om grunnerverv med Thon Eiendom er ikke avsluttet og vil trolig gå til rettslig skjønn. Prosjektet har en forventa totalkostnad på 269,5 mill. kr (usikkerhet +/-10 pst.), og en vedtatt kostnadsramme på 296,4 mill. kr. Prosjektet har hittil fått bevilget 5 mill kr, 105 mill kr, 9 mill kr og 61 mill kr. Det ble i tillegg høsten 2014 omdisponert om lag 32,3 mill kr til prosjektet. Det foreslås en bevilgning i 2016 på 57,0 mill. kr. Behovet for en eventuell sluttbevilgning i 2017 må vurderes i forbindelse med HP Fremkommelighetstiltak I 2013 ble det lagt fram en egen sak om fremkommelighetstiltak som forventes startet i løpet av Lista over aktuelle tiltak er utarbeidet i samarbeid mellom Ruter og Statens vegvesen, og omfatter blant annet utvidelse av små terminaler og busslommer, rushtidsbommer i sidevei eller i selve busstraseen for å redusere biltrafikken i kollektivtraseene mm. Statens vegvesen har hatt møter med berørte kommuner. Flere av de foreslåtte tiltakene vil kreve politisk behandling, da gjennomføring av disse blant annet får konsekvenser for tilliggende kommunalt veinett. Forslag til prosjekter ble presentert for kommunene høsten 2013, og kommunenes tilbakemeldinger var at det er behov for bearbeiding og dokumentasjon før eventuell gjennomføring. Arbeidet med dette pågår fortsatt. Hovedutvalg for samferdsel vedtok i sin behandling av saken i september 2014 (sak 37/14) at prinsippene i strategien skal legges til grunn for kortsiktige tiltak i handlingsprogramperioden. Følgende tiltak er aktuelle for gjennomføring i 2015/-16, noen med fullføring/-finansiering i 2017: - Fv 120. Effektivisering av Skedsmokorset bussterminal. Kostnad om lag 1 mill. kr. - Fv 152. Etablering av nytt stoppested i Ski sentrum, i påvente av bygging av gateterminal. Kostnad om lag 1,5 mill. kr. - Fv 152. Nye busslommer ved Ski sykehus. Kostnad om lag 4 mill. kr. - Fv 152. Ny holdeplass ved Ås stasjon. Kostnad om lag 2 mill. kr. - Fv 604. Utbedring av holdeplass i Stabekk sentrum. Kostnad om lag 0,5 mill. kr. - Fv 28. Utvidelse av terminal ved Kråkstad skole. Kostnad om lag 0,5 mill. kr. Enkelte av tiltakene vil ha ganske stor effekt på fremkommeligheten, spesielt nr. 2, 3 og 4, mens de øvrige er av mer marginal betydning. Likevel vil disse tiltakene i sum gi relativt betydelig tidsbesparelse med tanke på alle passasjerer som blir berørt. Statens vegvesen vil, i samarbeid med Ruter, fortsette arbeidet med å få gjennomført «kortsiktige» fremkommelighetstiltak også andre steder, og vil framme en supplerende liste i forbindelse med handlingsprogrammet for Parallelt arbeides det med fremkommelighetstiltak på riksvei. Handlingsprogram

95 Det foreslås 5 mill. kr til gjennomføring av mindre fremkommelighetstiltak i 2016, og 20 mill. kr i perioden Forslag til Prioriteringer Tiltak i tilknytning til Ski stasjon ny gateterminal mv. I forbindelse med Jenbaneverkets bygging av ny Ski stasjon skal det etableres en ny gateterminal for buss i Jernbaneveien i Ski. Samtidig skal det gjennomføres ombygging/utbedring av fv. 35 Nordbyveien, fv. 152 Kirkeveien og fv. 152 Jernbaneveien inn mot stasjonsområdet. Gateterminalen skal finansieres i sin helhet av Akershus fylkeskommune. I tillegg er det forutsatt at Akershus fylkeskommune skal bidra med midler til tiltak på Nordbyveien/Nordbyveien bro, Kirkeveien, Jernbaneveien og til etablering av sykkelparkering på Ski stasjon. Det skal inngås en avtale om finansiering av nevnte tiltak mellom Jernbaneverket og Akershus fylkeskommune. Foreløpig kostnadsoverslag er 140 mill. kr. Ut i fra jernbaneverkets framdriftsplan vil arbeidet med Nordbyveien bro startes våren I påvente av endelig avtale er det forutsatt at fylkeskommunen skal bidra med 140 mill. kr i perioden Deler av dette beløpet er forusatt finansiert med belønningsmidler. Midler til ny gateterminal på programområdet kollektiv er inntil nærmere avklaringer foreligger fordelt med 50 mill. kr i 2017, 30 mill. kr i 2018 og 20 mill. kr i 2019 over samferdselsbudsjettet. Midlene til Nordbyveien bro og øvrige tiltak er foreløpig fordelt med 5 mill. kr i 2016, 25 mill. kr i 2017 og 10 mill. kr i Fv. 352 Kollektivfelt Solheimsveien ved Visperud (Lørenskog) Fremkommelighetsmålinger viser at bussene med kollektivtrasé langs Karihaugveien i Oslo (kommunal vei parallelt med E6) og videre langs fv. 352 Solheimsveien ved Visperud i Lørenskog (parallelt med rv. 163) har fått stadig dårligere fremkommelighet. Det foreligger planer for 450 m kollektivfelt langs Solheimsveien i Lørenskog fra Oslo grense. Arealbehovet knyttet til kollektivfeltet er innarbeidet i reguleringsplanforslaget for Solheimveien 15 (Kia/Bertel O. Steen). Det private reguleringsplanforslaget ble vedtatt i Ideelt sett burde det bygges 130 m kollektivfelt langs Karihaugveien på Oslosiden samtidig. Det foreligger foreløpig ikke vedtatt plan eller forslag om finansiering av tiltak i Oslo. I påvente av plangrunnlag for Oslodelen, foreslås det å utsette bygging av kollektivfeltet i Akershus. Det er vanskelig å få til en god avslutning av kollektivfeltet på grensen til Oslo uten at Oslodelen bygges samtidig pga. brukonstruksjon og våtmark. Statens vegvesen har utarbeidet forslag til plan for Oslodelen av prosjektet. Planen ble våren 2015 oversendt Oslo kommune ved Plan og bygningsetaten for videre behandling. Kostnaden for hele prosjektet er foreløpig anslått til om lag 26,5 mill. kr (+/-40 prosent). Det er satt av en investeringsramme på 10 mill. kr i 2019 i påvente av reguleringsplan og finansieringsplan for tiltak på Oslosiden, og foreløpig lagt inn en antatt binding etter 2019 på 20 mill. kr. Sentrumspakker - Div. kollektivtiltak Ski, Jessheim og Lillestrøm Det foreslås å sette av en investeringsramme på 95 mill. kr til div. kollektivtiltak i Ski, Jessheim og Lillestrøm fordelt på 2018 og Pågående prosesser i disse områdene danner et viktig grunnlag for vurdering av hvilke prosjekter som skal planlegges videre og gjennomføres framover. Se omtale av pågående prosesser under Fremkommelighetsstrategien for buss. 87 Handlingsprogram

96 Trafikantinformasjon og aktiv signalprioritering Det foreslås 2 mill. kr hvert år i perioden til systemer for trafikantinformasjon og oppgradering av kollektivprioritering i signalanleggene i Oslo og Akershus. Dagens system for kollektivprioritering ble etablert i 2004 og vil ha behov for oppgradering de nærmeste årene. Handlingsprogram

97 REGIONSVISE INVESTERINGER Figuren under viser forslaget til investeringer på fylkesveinettet fordelt mellom de ulike regionene. Figur7. Investeringer fordelt på regionene Ikke fordelte midler er midler som ikke er fordelt ved budsjettårets start, f.eks. trafikksikkerhetstiltak, forsterkningsprogram, holdeplassoppgradering mm. 89 Handlingsprogram

98 PLANLEGGING Det foreslås satt av 63 mill. kr til planlegging i 2016 hvorav 20,5 er fylkeskommunale midler. I 2017 er det satt av 46,5 mill. kr, og i er det satt av 47,5 mill. kr til planlegging i tråd med forslag til handlingsprogram til Oslopakke 3 og fylkeskommunal bevilgning. Fysisk planlegging av konkrete prosjekter, også forprosjekter for investeringstiltak og prosjektplanlegging etter plan- og bygningsloven, dekkes av planmidler over fylkesveibudsjettet. Planleggingsmidlene brukes til analyser og utredninger til og med detaljplan (reguleringsplan). Når et prosjekt er tatt inn i samferdselsplanen og når prosjektbevilgning foreligger, vil ytterligere planlegging og prosjektering belastes den aktuelle investeringsposten og prosjektet. Statens vegvesen planlegger prosjekt på grunnlag av prioriteringer og mål vedtatt av fylkespolitikerne. De viktigste føringene for planlegging av nye transporttiltak i Akershus er at en større andel av transport skal gjøres med kollektive transportmidler, sykkel og gange. Dette er bl.a. nødvendig for å følge opp klimamål, løse fremkommelighetsutfordringer og for håndtering av den forventede befolkningsveksten i hovedstadsområdet. I tillegg til økt prioritering av trygging av skoleveier/gang-sykkelveier og kollektivtiltak, prioriterer Statens vegvesen også tettstedsplanlegging i samarbeid med ulike aktører. Samarbeid mellom aktører og transportetater er nødvendig for å bygge opp under en arealbruk og transportpolitikk som bidrar til å nå overordna mål. Rammen til planlegging er noe lav sett i lys av den høye aktiviteten og planfremdriften politisk nivå forventer på mange fagområder. En sak om prioritering av planleggingsmidler frammes til politisk behandling i desember. Handlingsprogram

99 PLANLEGGING OG UTVIKLING Det foreslås 4,2 mill. kr til programområde 7B Planlegging og utvikling i Midlene går til utviklingsprosjekter og innsatsmidler. Tabell 29 Planlegging og utvikling (7B) Internasjonale prosjekter - Prosjektet COINCO North identifiserte et betydelig potensial for økt jernbanetrafikk i korridoren Oslo- Gøteborg-Øresundsregionen. En fortsettelse av prosjektarbeidet skjedde i Interregprosjektet COINCO II /8 million City som startet opp høsten 2011 og ble avsluttet høsten Prosjektet ble finansiert med EU-midler og bidrag fra 14 regionale myndigheter. Prosjektet søkes videreført i tilknytning til et OECD initiativ for å få gjennomført en faglig vurdering av regionale utviklingsstrategier langs aksen Oslo-Göteborg-København, i henhold til et såkalt Territorial Review. Arbeidet med et egen «Territorial Review» er initiert av Samarbeidsorganet «Den Skandinaviske Arena». Formålet med en slik utredning er å få en systematisk og god gjennomgang av regionens (aksen Oslo-Göteborg-København) tilstand og utviklingspotensial. Et slikt grunnlag fra OECD antas å veie tyngre i en dialog med nasjonale og europeiske myndigheter enn egne regionale analyser. En territoriell analyse av utviklingsaksen Oslo- Göteborg-København forventes samlet å koste i underkant av Euro, med en delfinansiering på om lag norske kroner for Akershus fylkeskommune. AFK budsjetterer med å bruke kr i 2016 til oppstart og deltagelse i prosjektet. COINCO-prosjektene springer ut av Samarbeidsorganene «Den Skandinaviske Arena» og Gøteborg-Oslo-samarbeidet (GO).» Utarbeidelsen av et «Territorial Review» vil normalt strekke seg over en periode på 1 ½ år». Medlemskap - AFK betaler omtrent kr i året for deltagelse i ulike jernbanefora som jobber for utvikling av jernbanen i Østlandsområdet. - AFK betaler en medlemsavgift på kr per år til Airport regions Conference. - Fylkeskommunen bidrar årlig med kr til Trygg trafikk. - Fylkeskommunens medlemskap i Kollektivforum kr årlig. Prosam AFK bidrar med kr i Prosam-samarbeidet med Oslo kommune og transportetatene. FoU Samferdsel - Transbytt- Transnovaprosjekt om effektive byttepunkter for persontransport. AFK deltar og bidrar med kr fordelt over to innbetalinger, i hhv 2014 og I tillegg egeninnsats beregnet til kr. Prosjektet ledes av TØI og i tillegg til Akershus deltar Sør-Trøndelag, Hedmark, Vest-Agder og Hordaland fylkeskommuner, samt KS, Ruter, Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Rom Eiendom. 91 Handlingsprogram

100 - Det ble i 2015 inngått et samarbeid med TØI om grunnforskning på samferdselsfeltet. Dette er samarbeid med flere kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner innen samferdsel. AFK vil bidra til samarbeidet med 1 mill. kr årlig fra Samarbeidet forventes å pågå i 4 år. - Fylkesnkommunens bidrag til Reisevaneundersøkelsen kr i Undersøkelsen gjennomføres annethvert år. Sektorreserve - samferdsel Sektorreserven skal finansiere prosjekter som dukker opp i løpet av året. For eksempel gjelder dette FoU-prosjekter som er søkt finansiert eksternt, blant annet gjennom EU, slik at fylkeskommunens egenandel kan finansieres dersom prosjektene skulle bli godkjent. Det avsettes kr til sektorreserve i Av dette avsettes til avdelingens bidrag til Interreg samarbeid. I 2015 har fylkeskommunen søkt om to Interreg prosjekter som besluttes høsten Det er satt av midler på sektorreserven til en eventuell oppstart av disse prosjektene i Handlingsprogram

101 VEDLEGG HOVEDTABELL DRIFTSBUDSJETT Samferdsel og transport Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Løyver, TT-transport og bane Utg Innt Netto B - Planlegging og utvikling Utg Innt Netto C - Kollektivtransport Utg Innt Netto E - Fylkesveier Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto Handlingsprogram

102 HOVEDTABELL INVESTERINGSBUDSJETT PO7 Samferdsel og transport Økonomiplan AFK Bom Øvrig Sum AFK Bom Øvrig Sum AFK Bom Øvrig Sum AFK Bom Øvrig Sum Fornebubanen Kollektivløsning Ahus * Store kollektivtiltak Strekningsvise tiltak Mindre utbedringer Gang- og sykkelveier Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak ** Planlegging Udisponert ramme Sum lokale vegtiltak Investeringer belønningsmidler AKT - Kollektivterminaler Sum nye bevilgninger Rebudsjetteringer Sum samferdsel og transport * Ordinære planleggingsmidler vil brukes til videre planlegging av kollektivløsning til Ahus ** 10 mill. kr av investeringsrammen er flyttet til driftsbudsjettet i Disse midlene er knyttet til innfartsparkering. Handlingsprogram

103 INNSATSOMRÅDER OG TILTAK VEIER I REGI AV SVV , FORDELING FYLKESKOMMUNALE MIDLER OG OSLOPAKKE 3 Fordeling ØP og Samferdselsplan , investeringer Alle tall i 2016-kroner Samferdselsplan Tiltakstype AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Strekningsvise tiltak 42,4 55,4 97,8 43,0 0,0 43,0 40,0 37,0 77,0 94,3 26,7 121,0 219,7 119,1 338,8 559,2 0,0 559,2 Programområder 369,6 179,1 548,7 140,9 244,5 385,4 167,1 207,5 374,6 108,0 217,8 325,8 785,6 848,9 1634,5 195,3 0,0 195,3 Mindre utbedringer Gang- og sykkelveger Trafikksikkerhet Miljø- og service Kollektiv Planlegging Sum Binding etter ,7 0,0 91,7 64,6 0,0 64,6 64,0 0,0 64,0 35,0 0,0 35,0 255,3 0,0 255,3 0,0 0,0 0,0 183,0 98,1 281,1 15,2 202,5 217,7 33,1 107,5 140,6 0,0 145,8 145,8 231,3 553,9 785,2 155,8 0,0 155,8 38,9 0,0 38,9 22,2 0,0 22,2 23,0 0,0 23,0 28,0 0,0 28,0 112,1 0,0 112,1 19,5 0,0 19,5 56,0 0,0 56,0 13,9 0,0 13,9 20,0 0,0 20,0 5,0 0,0 5,0 94,9 0,0 94,9 0,0 0,0 0,0 0,0 81,0 81,0 25,0 42,0 67,0 27,0 100,0 127,0 40,0 72,0 112,0 92,0 295,0 387,0 20,0 0,0 20,0 20,5 42,5 63,0 4,0 42,5 46,5 5,0 42,5 47,5 5,0 42,5 47,5 34,5 170,0 204,5 0,0 0,0 0,0 Sum disponert 432,5 277,0 709,5 187,9 287,0 474,9 212,1 287,0 499,1 207,3 287,0 494,3 1039,8 1138,0 2177,8 754,5 0,0 754,5 Ramme 432,5 277,0 709,5 223,0 287,0 510,0 223,0 287,0 510,0 223,0 287,0 510,0 1101,5 1138,0 2239,5 Ramme håndtering usikkerhet (ikke disponert) 0,0 0,0 0,0 35,1 0,0 35,1 10,9 0,0 10,9 15,7 0,0 15,7 61,7 0,0 61,7 Totalsum 432,5 277,0 709,5 223,0 287,0 510,0 223,0 287,0 510,0 223,0 287,0 510,0 1101,5 1138,0 2239,5 95 Handlingsprogram

104 OVERSIKT OVER FORSKUDD OG REFUSJONER Oversikt over forskudd og refusjoner Fylke sve ge r i Ake rshus Godkjent forskotteringsbeløp Rest å refundere pr Forskuttert av Fv. nr. Prosjekt/tiltak/refusjonstidsp. Refusjon 1000-kr FT-sak nr senest Merknader Hurdal kommune Fv 181 GSV Torget - Bundli (tilskudd) FU 150/ Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum FT 28/ 10, FU 12/11 FU 25/ Bygges Fylkeskommunen er byggherre. Anlegget samkjøres med Ringvegen Jessheim sentrum under felles byggeledelse fra Statens vegvesen. Skedsmo kommune Fv 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen FU 20/ Bygges Sørum kommune Fv 171 GSV Sørumsand-Monsrudvegen* FT 40/ Ullensaker kommune/ Backe Prosjekt AS Fv. 454/ 459 Rundkj. og utvidelse av Trondheimvegen til Nordby ungd. sk FT 41/ Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt. For lav ramme. Sak i oktober. Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt. AFK har fått søknad om bruk av anleggsbidragsmodellen, jf. brev fra AFK av Statsbygg Fv. 152 Meierikrysset FT 52/ Frogn kommune Fv. 156 GSV Dal-Glennekrysset FT 27/ SUM: Handlingsprogram

105 NYE VEIPROSJEKT (STREKNINGSVISE TILTAK) Nye vegprosjekt (strekningsvise tiltak) Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2019 Fv. 154 Ski AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 154 Nordbyveien: Solberg- Ski (etappe 1 og 2) 28,4 55,4 83,8 5,0 5,0 0,0 0,0 33,4 55,4 88,8 0,0 Ullensaker Tverrveg Jessheim sentrum, del 1 og 2. Refusjon innen ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 65,0 65,0 Fv. 260 Sørum Ny Frogner bru 0,0 10,0 10,0 40,0 40,0 23,3 26,7 50,0 73,3 26,7 100,0 Fv. 33 Eidsvoll Feiring - Oppland grense 5,0 5,0 28,0 28,0 37,0 37,0 66,0 66,0 99,0 37,0 136,0 120,0 120,0 Fv. 152 Frogn Måna - Gislerud 0,0 0,0 0,0 5,0 5,0 5,0 0,0 5,0 349,0 349,0 Fv. 380 Skedsmo Oml. Bråteveien (Strømmen). Refusjon innen ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 25,2 25,2 NY Eiendomskjøp/innløsn. av boliger Garderveien 9,0 0,0 9,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 9,0 0,0 9,0 0,0 Sum 42,4 55,4 97,8 43,0 0,0 43,0 40,0 37,0 77,0 94,3 26,7 121,0 219,7 119,1 338, Fv. 279 Fet 97 Handlingsprogram

106 MINDRE UTBEDRINGER Mindre utbedringer Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2019 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 29 Ski Ustvet bru 1,0 0,0 1,0 29,6 29,6 29,0 29,0 0,0 59,6 0,0 59,6 Fv. 82 Frogn Tusse - Holtbråten 25,7 25,7 25,7 25,7 Fv. 160 Bærum Fv. 33 Div Tunnelutbedring Akershus,Fv. 160 Bekkestua og Fv. 166 Strandveien 19,0 0,0 19,0 0,0 0,0 0,0 19,0 0,0 19,0 Forsterkningsprogram (se egen liste). Ekstraramme på 12,5 mill tom ,0 0,0 40,0 29,0 29,0 29,0 29,0 29,0 29,0 127,0 0,0 127,0 Div Brufornying 6,0 0,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 0,0 24,0 Sum 91,7 0,0 91,7 64,6 0,0 64,6 64,0 0,0 64,0 35,0 0,0 35,0 255,3 0,0 255,3 0,0 0,0 0,0 Rassikring på fylkesveg, statlige midler. 0,0 0,0 57,1 57,1 0,0 57,1 0,0 57,1 0,0 0,0 0,0 Handlingsprogram

107 GANG- OG SYKKELVEIER Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2019 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 167 Asker Løvhaugen - Guiveien 27,2 0,0 27,2 0,0 0,0 0,0 27,2 0,0 27,2 0,0 Fv. 181 Hurdal Torget - Bundli (tilskudd) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,5 3,5 Fv. 167 Asker Røykenveien: x Marie Lillesethsvei - Røyken grense 19,0 19,0 28,2 28,2 11,3 58,5 69,8 0,0 11,3 105,7 117,0 0,0 Fv. 156 Nesodden Røerveien: Torget - Fjordvangen 23,0 23,0 22,0 22,0 20,5 20,5 0,0 0,0 65,5 65,5 Fv. 168 Bærum Griniveien: Eiksveien - Listuveien, Vollsveien x Fv ,0 0,0 30,0 52,0 52,0 0,0 0,0 30,0 52,0 82,0 0,0 NY Nesoddveien: Dal - Glennekrysset. Refusjon innen Fv. 156 Frogn ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 11,8 11,8 Fv. 152 Frogn Trolldalen 20,2 20,2 11,6 11,6 0,0 0,0 0,0 31,8 31,8 0,0 Fv. 172 Sørum Sørumsand - Monsrudvegen. Refusjon innen ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 33,0 33,0 Fv. 2 Vestby Kolåsveien, Son 0,0 0,0 5,8 5,8 0,0 5,8 0,0 5,8 0,0 Fv.380 Skedsmo Fv.120/427 Gjerdrum Bråteveien: Nordens veg - Rv. 22 9,6 9,6 0,0 0,0 0,0 9,6 0,0 9,6 Bråtesletta - Ask og Ask - Kulsrudgutua 12,2 12,2 0,0 0,0 0,0 12,2 0,0 12,2 Fv. 178 Ullensaker Algarheimsveien: Rødekorsgarasjen - M. Jul Halvorsens veg 6,2 6,2 0,0 0,0 0,0 6,2 0,0 6,2 Fv. 175 Nes Haga stasjon - Munkerudteiet 26,3 26,3 0,0 0,0 0,0 26,3 0,0 26,3 Fv. 107 Nesodden Røerveien - Gamle Hellvikvei 13,6 13,6 0,0 0,0 0,0 13,6 0,0 13,6 Fv. 120 Rælingen Nordbyvegen - Nordby skole 20,9 15,1 36,0 16,3 16,3 0,0 0,0 20,9 31,4 52,3 Fv. 177/181 Eidsvoll Odalsveien: Vilberg - Finnbråtaveien 12,3 12,3 12,7 12,7 0,0 0,0 0,0 25,0 25,0 Fv. 107 Nesodden Hellvikskog vei 1,3 1,3 0,0 0,0 0,0 1,3 0,0 1,3 Fv. 503 Eidsvoll Finstadveien: Skyttseter - Kvennvegen NY 0,0 2,5 2,5 5,0 2,5 7,5 60,0 60,0 5,0 65,0 70,0 Fv. 120 Enebakk Stranden skole - Kåterudveien 25,7 25,7 10,8 10,8 0,0 0,0 25,7 10,8 36,5 30,0 30,0 Hvamsmovegen: Neskollen - Fv. 477 Nes Hvam/Tomteråsen. Bidrag 0,0 6,0 6,0 6,0 6,0 0,0 6,0 6,0 12,0 Nordbyveien: Oppegårdveien- Fv. 35 Ski Fv. 120 Enebakk Lillestrømveien: Krona - Holt 0,0 0,0 5,0 5,0 24,8 24,8 5,0 24,8 29,8 Aurskog- Nordre Mangen vei: Lierfoss - Fv. 236 Høland Fv. 279 Fet Lundveien/Nerdrumveien: Sandgata - Nerdrum stasjon- Hovinåsveien 6,0 6,0 15,2 9,5 24,7 0,0 0,0 21,2 9,5 30,7 Nedre Rælingsveg: Fv.120 Rælingen Heknersletta-Tveitertørje NY 0,0 0,0 2,5 2,5 20,0 20,0 0,0 22,5 22,5 57,5 57,5 Div Sykkelbyer 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 0,0 24,0 24,0 0,0 Div Sykkelveginspeksjoner 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 0,0 10,0 10,0 0,0 Sum 183,0 98,1 281,1 15,2 202,5 217,7 33,1 107,5 140,6 0,0 145,8 145,8 231,3 553,9 785,2 155,8 0,0 155,8 Vestveien (Ski) 2,0 2,0 19,9 19,9 0,0 0,0 2,0 19,9 21,9 Haneborg skole NY 0,0 2,5 2,5 15,0 15,0 32,5 32,5 0,0 50,0 50,0 20,0 20,0 Samleposter Gang- og sykkelveger 99 Handlingsprogram

108 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Trafikksikkerhetstiltak Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2019 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 454 Ullensaker Trondheimsveien: Rundkjøring x 459 Ringveien (Jessheim 1,0 1,0 12,2 12,2 0,0 0,0 13,2 0,0 13,2 Fv. 155 Enebakk Tangenveien/Råken 18,8 18,8 0,0 0,0 0,0 18,8 0,0 18,8 Fv. 177/173 Nes Hvamsveien (kryssutbedring) 0,0 2,0 2,0 28,0 28,0 30,0 0,0 30,0 Fv. 203 Asker Midtrabatt Oreholt/Borgen 6,2 6,2 0,0 0,0 0,0 6,2 0,0 6,2 Fv. 152 Ås Samleposter Meierikrysset (refusjon innen 2024) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 19,5 19,5 Div Fylkesveier over gårdstun 0,0 0,0 0,0 11,0 11,0 0,0 11,0 0,0 11,0 Div Mindre TS-tiltak (TS-revisjoner mv.) 12,9 12,9 10,0 10,0 10,0 10,0 0,0 32,9 0,0 32,9 Sum 38,9 0,0 38,9 22,2 0,0 22,2 23,0 0,0 23,0 28,0 0,0 28,0 112,1 0,0 112,1 19,5 0,0 19,5 Handlingsprogram

109 Samleposter MILJØ- OG SERVICETILTAK Miljø- og servicetiltak Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2019 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 171 Sørum Miljøgate Lørenfallet 50,0 0,0 50,0 8,9 8,9 0,0 0,0 58,9 0,0 58,9 Fv. Div Støyskjermer 0,0 0,0 0,0 15,0 15,0 0,0 15,0 0,0 15,0 Div Div Forurensingslov og andre Vannforskrift og biologisk mangfold 3,0 0,0 3,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 9,0 0,0 9,0 Sum 56,0 0,0 56,0 13,9 0,0 13,9 20,0 0,0 20,0 5,0 0,0 5,0 94,9 0,0 94,9 0,0 0,0 0,0 støytiltak 3,0 0,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 0,0 12,0 101 Handlingsprogram

110 KOLLEKTIVTILTAK Kollektivtiltak Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2019 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Div Framkommelighetstiltak 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 10,0 10,0 20,0 Asker Heggedal knutepunkt 57,0 57,0 0,0 0,0 0,0 0,0 57,0 57,0 Div Trafikantinformasjon inkl sanntidsinformasjonssystem (SIS) 0,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 4,0 2,0 6,0 Holdeplassoppgradering Div (universell utforming) 6,0 6,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 0,0 27,0 27,0 Kollektivfelt Solheimveien ved Fv. 352 Lørenskog Visperud 0,0 0,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 10,0 20,0 20 Ski Ny gateterminal Ski 0,0 5,0 5,0 30,0 30,0 20,0 20,0 20,0 35,0 55,0 Ski Div Innfartsparkering Ski tettsted - Nordbyveien bro mv. (delfinansiering) 5,0 5,0 25,0 25,0 10,0 10,0 0,0 25,0 15,0 40,0 Div. kollektivtiltak Ski/Jessheim/Lillestrøm mv. (ikke avklart) 0,0 0,0 17,0 33,0 50,0 45,0 45,0 17,0 78,0 95,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sørum Lierfoss og Bjørkelangen 0,0 2,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,0 2,0 Frogn NY Måna/Frogn vdg. 0,0 5,5 5,5 11,0 11,0 0,0 0,0 0,0 16,5 16,5 Nesodden NY Flaskebekk 0,5 0,5 0,0 0,5 0,5 Ås NY Kjærnesveien 10,0 10,0 10,0 10,0 Nesodden NY Oppgradering sykkelparkering Nesodden 3,0 3,0 3,0 3,0 Div Innfartsparkering langs busslinjenene i Akershus 3,0 3,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 8,0 13,0 Div Div. sykkelparkering 0,0 4,5 4,5 3,0 4,0 7,0 4,0 4,0 7,0 8,5 15,5 Div Div. innfartsparkering 0,0 4,5 4,5 8,0 8,0 4,0 4,0 4,0 12,5 16,5 Sum 0,0 81,0 81,0 25,0 42,0 67,0 27,0 100,0 127,0 40,0 72,0 112,0 92,0 295,0 387,0 20,0 0,0 20,0 Handlingsprogram

111 VEDTATTE PRINSIPPER FOR FORSKOTTERING Akershus fylkeskommune behandlet prinsipper for forskotteringer av tiltak på fylkesvegnettet i hovedutvalget den 27. april (PS 17/10) og i fylkesutvalget 29.april 2010 (PS 42/10). Punkt 1-7 nedenfor ble vedtatt. I tillegg foreslås nytt punkt 8 og Prosjekter/tiltak som tillates forskuttert må være i samsvar med overordnede målsettinger som er fastsatt av fylkeskommunen. 2. Prosjekter/tiltak som tillates forskuttert må være fullfinansiert i gjeldende. Handlingsprogram for fylkesveger (4-årsplanen), i marginallistene til handlingsprogrammet eller i andre vedtatte planer for investeringer i fylkesvegnettet. For mindre investeringer (inntil 15 mill kr) innenfor programområdene kan det gjøres unntak. 3. Forskuttering kan unntaksvis tillates selv om tiltaket ikke er prioritert. Det er da en forutsetning at tiltaket er økonomisk gunstig for begge parter, eller at tiltaket gir god måloppnåelse for fylkeskommunen. 4. Samlet refusjonssum i utbetalingsåret skal ikke overskride 20 prosent av fylkeskommunens bevilgning til investeringer på fylkesveger i det året avtalen om forskuttering blir underskrevet. 5. Forskutteringssummen skal refunderes uten kompensasjon for prisstigning og renter på eventuelle lån. 6. Refusjonen skal som hovedregel skje på det tidspunktet prosjektet ellers ville blitt gjennomført. Refusjonstidspunktet settes til den aktuelle planperioden. Alle forskutteringssaker skal ha refusjonstidspunkt med i vedtaket. 7. Avtalen om forskuttering skal omfatte hele prosjektkostnaden inkludert prisstigning i byggeperioden og en eventuell kostnadsøkning på 10 prosent. Kostnadsoverskridelser ut over 10 prosent må dekkes av den som forskutterer. 8. Kommunene må sende inn søknad til Akershus fylkeskommune om å få forskuttere prosjekter. 9. Fylkeskommunen ønsker at ressurser i Statens vegvesen i størst mulig grad skal anvendes på prosjekter som er vedtatt innenfor eget årsbudsjett og økonomiplan. 103 Handlingsprogram

112 10-ÅRSPLAN FOR TRYGGING AV GANG- OG SYKKELVEIER I AKERSHUS ( ) Ferdig bygget/ Prioritert i HP Handlingsprogram

113 PROSJEKTER MED VEDTATT REGULERINGSPLAN/UNDER PLANLEGGING SOM KAN VURDERES PRIORITERT HP Status Kommune Vegnummer Lengde (m) Poeng per prosjekt Kartreferanse Planstatus Prosjektnavn i rapporten (2014) i rapport (2014) Vedtatt plan Bærum Fv Vedtatt reguleringsplan Kirkeveien: Haslum kirke - Kirkedalsveien Snarlig vedtak Nesodden Fv / og 25 Forventet reguleringsvedtak høst 2015/ vinter 2016 Vestveien: Flaskebekk - Vestoppfaret og Vestveien: Blomsterveien - Tangenveien (Flaskebekk Granholt) Planarbeid igangsatt Nes Fv. 476/ Fv / og 26 Planarbeid igangsatt Aurskog-Høland Fv. 169/ /145/135 45/44/55 Prosjektpakke - ikke regulert. Hagavegen: Haga - Auli (fv.157/ 476) Kvalitetssikring av reg.planer (44 og 55). Oppstart av reg.plan med opsjon på byggeplan (45). Momoen sentrum / Momoen - Løken og Hemnes-Furulund Planarbeid igangsatt Ullensaker Fv Planarbeid igangsatt Skedsmo Fv Planarbeid igangsatt Ullensaker Fv Planarbeid igangsatt Sørum Fv Planarbeid igangsatt av kommunen. Skisseprosjekt laget. Nittedal Fv / og 5 Planarbeid igangsatt Gjerdrum Fv Oppstart av reguleringsplan med opsjon på byggeplan Gjerdrumsvegen: Gamlevegen Tveiterhellinga Oppstart av reguleringsplan med opsjon på byggeplan Bråteveien: Tømteveien - Rikard Nordraaks vei Oppstart av reguleringsplan - byggeplan og bygging i regi av kommunen? Krokfossvegen/ Gardermovegen: Sandshagan Gardermovegen Oppstart av reguleringsplan med opsjon på byggeplan Eidsvegen: Blaker kirke Eidsvegen 430 Kommunen regulerer selv, SVV følger opp planen Oppstart av reguleringsplan med opsjon på byggeplan Fuglåsveien: Sagstuveien Elnesveien og Sagstuveien: Varingveien - Fuglåsveien Gjerivegen: Fortau og 3 bussholdeplasser ved Solheim og Gjerivegen/Kløftavegen Legges ut til offentlig ettersyn oktober/ noevember 2015 Frogn Fv SUM: Regulert av store prosjekter - rv.23 - ikke vedtatt Osloveien: Huseby - Bakker bru 105 Handlingsprogram

114 PLANPROGRAM KVALITETSSIKRING AV REGULERINGSPLANER/BYGGEPLANER ( ) AKTUELLE REGULERINGSPLANPROSJEKTER Status Prioritering Kommune Vegnummer Lengde (m) Poeng per prosjekt Kartreferanse Planstatus Prosjektnavn i rapporten (2014) i rapport (2014) Vente på kommunen sin områderegulering i sentrum, men SVV strarter regulering av strekningen: "campus- til sentrum" Ås Fv Vente pga. uavklart plansituasjon 2017? Ski Fv Skisseprosjekt laget ? Nannestad Fv Skisseprosjekt laget ? Nannestad Fv Skisseprosjekt laget ? Nannestad Fv. 278/ Fv /135/130/120 Oppstart av reguleringsplan Skisseprosjekt Oppstart av laget Nes Fv reguleringsplan Skisseprosjekt Oppstart av laget Sørum Fv reguleringsplan Skisseprosjekt Oppstart av laget Sørum Fv reguleringsplan Skisseprosjekt Planarbeid igangsatt av SVV; Veg- og gateplan for Ås SVV regulerer deler av strekningen Drøbakveien Planarbeid igangsatt gjennom kommunedelplan for Ski øst Kjeppestadveien Reguleringsplan med opsjon på byggeplan Preståsvegen: Minkvegen - Grevlingvegen Oppstart av reguleringsplan Mauravegen: Maura/ Bispelivegen Stensgårdsvegen Prosjektpakke Nannestad: Åsvegen: Eltonåsen Ramstadåsen/Knevelsrud og Åsvegen: Damveien Homledalsveien, 35: Austaddalsvegen: Åsvegen - Kringler/ Slattum skole Eidsvollvegen: Heimvard Grinder Blakervegen: Haglundveien/Haglund Bru Eidsvegen/Blaker Sørumsandvegen: Gamle Rovenveg - Østby Nordre laget Ullensaker Fv Skisseprosjekt Østli Sørbakkvegen/ Risebru Skisseprosjekt laget Aurskog-Høland Fv Oppstart av reguleringsplan Blakerveien: Verket - Finstad SUM: AKTUELLE SKISSEPROSJEKTER ÅR Prioritering Kommune Vegnummer Lengde (m) Poeng per prosjekt Kartreferanse Planstatus Prosjektnavn i rapporten (2014) i rapport (2014) 2015 Nesodden Fv Skisseprosjekt Kløftaveien: Myrvoll - Munkerudstubben 2015 Nesodden Fv Skisseprosjekt Hellaveien: Nordstrandveien - Fjellveien 2015 Nesodden Fv Skisseprosjekt Kirkeveien: Nystuen - Karlstad/Bjerklund 2015 Nesodden Fv Skisseprosjekt Bleksliveien: Ommenveien - Toveien (Alvern Ungdomsskole) 2015 Nesodden Fv Skisseprosjekt Fjellveien: Midtveien - Fjellstrand skole 2016 Vestby Fv Skisseprosjekt Sonsveien: Grevlingen Ungdomsskole - Slettagård/ miljøhestesente 2016 Ski Fv Skisseprosjekt Oppegårdveien 2016 Bærum Fv Skisseprosjekt Vollsveien (Hele strekningen 4553 m lang, men aktuelt med punktvise tiltak). Må koordineres med fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikk Asker Fv Skisseprosjekt Vollenveien: Gislehellinga Østernveien 2017 Asker Fv Skisseprosjekt Rustadveien: Sakserudbråten gård Torpmarka SUM: Handlingsprogram