Sakskart til møte i eldrerådet Møtested: Galleriet, Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i eldrerådet Møtested: Galleriet, Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato: Tid: 10:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel PS 14/17 Handlingsprogram for samferdsel PS 15/17 Kulturplan for Akershus Handlingsplan 2018 og rapportering på handlingsplanen for 2017 PS 16/17 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus - statusrapport for handlingsprogrammet 2017 PS 17/17 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus - rullering av handlingsprogrammet Etter møtet er det bestilt bord til julelunsj for eldrerådet klokka 12:00/30 på tradisjonsrike Engebret Café, Bankplassen 1. 2

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for plan, næring og miljø /17 Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 11/17 Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Handlingsprogram for samferdsel Forslag til vedtak 1. Vedtatte rammer for driftsbudsjett og investeringsbudsjett for programområde 7 Samferdsel og transport i årsbudsjett 2018 og økonomiplan legges til grunn for Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Fylkestinget gir sin tilslutning til forslag til handlingsprogram for samferdsel Fylkestinget gir sin tilslutning til forslag til fordeling av planmidler for samferdsel Fylkestinget gir sin tilslutning til forslag til disponering av belønningsmidler for Om saken Handlingsprogrammet er en utdyping av samferdselsavdelingens kapittel i økonomiplanen, og rulleres hvert år. Vedtaksnivået i handlingsprogrammet er identisk med vedtatt økonomiplan, hvor vedtatt investeringsramme er inndelt i ansvar/programområde. Handlingsprogrammet viser prosjektporteføljen og øvrige behov som ligger til grunn for vedtaket. Handlingsprogrammet viser de prosjektene som er prioritert med bakgrunn i tidligere vedtatte strategier og planer innenfor samferdselsfeltet. I år inkluderer også handlingsprogrammet planmidler, altså hvilke prosjekter som er prioritert planlagt slik at de kan prioriteres inn i kommende handlingsprogram til gjennomføring. Årets handlingsprogram har en litt ny form, og som nevnt også noe nytt innhold. Hoveddokumentet viser de store linjene og hvordan samferdsel forvalter og følger opp Regional 4

4 plan for areal og transport (RP-ATP), herunder løftes også en det problemstillinger knyttet til dette. Handlingsprogrammet fremstilles også i år i en kartløsning. Her vises og omtales alle prosjektene som er prioritert knyttet til investeringer på fylkesvei, de prosjektene som er foreslått til planlegging og innfartsparkeringsprosjekter som bygges av Bane Nor med finansiering fra fylkeskommunen. I tillegg vises de prosjektene som er prioritert av Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) innenfor egen ramme. Hensikten med en ny form på handlingsprogrammet er å tydeliggjøre oppfølgingen av RP-ATP innenfor samferdselsfeltet. Med dette viser vi også noe av utfordringene som ligger i oppfølgingen og den utviklingen som planen legger til grunn. Regionbyene i Akershus skal vokse og i dette ligger en utvikling som tilrettelegger for bedret fremkommelighet for myke trafikanter og kollektivtransport. I flere av regionbyene krever dette store investeringer, langt utover rammene fylkeskommunene råder over. Utfordringen er åpenbar. må likevel være en god medspiller i disse prosessene for at utviklingen går i riktig retning. Økt medvirkning fra fagetatene, selskapene og kommunene har vært en viktig del av prosessen. Dette har tydeliggjort utfordringene Akershus står overfor i kommende år. Investeringsbehovet er vesentlig større enn de økonomiske rammene, noe som løfter fram behovet for en diskusjon om hvordan ansvarsfordelingen på store investeringsprosjekter i regionbyene bør organiseres. I tillegg tar tidligere vedtatte strategier en vesentlig del av planleggingsrammen i årene som kommer. En fortsatt prioritering av gang- og sykkelveier i tilknytning til skolene i henhold til den tiårige investeringsplanen konkurrerer med andre sykkeltiltak inn mot regionbyene, manglende lenker mv. Dette er også knyttet til ressurser som kan benyttes til planlegging av fremkommelighetstiltak og utvikling av regionbyene. Vurderinger Mye av rammen for investeringer på samferdselsfeltet er bundet opp i tidligere vedtatte prosjekter og strategier. Som for eksempel er de nye prosjektene som er foreslått til gjennomføring, prioritert på bakgrunn av tidligere vedtak om tiårig investeringsplan for gangog sykkelveier og utbygging av nye fylkesveier i Fet kommune. Fylkesrådmannen mener at foreslåtte handlingsprogram vil bidra til å nå hovedmålsettingen til fylkestinget om å ta framtidig transportvekst med kollektiv, sykkel og gange, samtidig som vi ivaretar dagens infrastruktur på en tilfredsstillende måte slik at vedlikeholdsetterslepet ikke øker. Det er store prosjekter på trappene i årene som kommer. Regionbyene står foran en vesentlig utvikling, og med det, behov for å benytte en større del av planmidlene til å støtte denne utviklingen. Det er planleggingsrammen som legger grunnlaget for fremtidige investeringer. I oppfølgingen av vedtatt Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er det utarbeidet og vedtatt en samferdselsplan for Akershus, og gjennomført mobilitetsanalyser. Mobilitetsanalysene danner et solid kunnskapsgrunnlag for de prioriteringene i handlingsprogrammet, og for prioriteringene i årene som kommer, slik at vi på sikt oppnår den utviklingen som er ønsket for regionen og våre regionbyer. Arbeidet med mobilitetsplanlegging er i kontinuerlig utvikling, og vil fortsette også som en del av prosessen fram til handlingsprogrammet for Fylkesrådmannen anbefaler at planmidlene i større grad skal benyttes til å støtte utviklingen i regionbyene og oppfølging av regional ATP i årene som kommer. Dette innebærer at vi på nytt 5

5 må vurdere hvor rask utbygging og høy prioritering trygging av skoleveier, herunder planlegging og bygging av gang- og sykkelveier, bør ha. Saksbehandler: Liv Maren Bjørnstad Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Handlingsprogram for samferdsel Fylkesrådmannens forslag Vedlegg som ikke følger saken 6

6 PLAN Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Fylkesrådmannens forslag SAK TIL FYLKESTINGET 18.DESEMBER

7 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Om dokumentet: Tittel: Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Type dokument: Handlingsprogram Eier/virksomhet: Akershus fylkeskommune Forfatter: Liv Maren Bjørnstad, Benedicte Bruun-Lie, Nina Gjervik, Njål Nore, Tine Svensen, Theis Juel Theisen Første gang opprettet: Sist oppdatert/versjoner: Vedtatt av: Dato vedtatt: Saksnummer: Trykk: Fylkestinget dato Sett inn saksnummer Grafisk senter AKF Se flere dokumenter på 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 8

8 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Sammendrag Handlingsprogram for samferdsel i Akershus har samme profil som forrige handlingsprogram, og karakteriseres med følgende hovedtrekk: Budsjett totalt Rundt 1/3 av finansieringen er bompenger fra Oslopakke 3. Rundt halvparten av midlene brukes på offentlig kjøp av kollektivtrafikk. Driften av fylkesveiene utgjør rundt 15 prosent av midlene. Disse styres gjennom store flerårige driftskontrakter, med samme standard som for riksveiene. Investeringer i nye veistrekninger utgjør om lag 9 prosent av midlene, der fv. 169 og fv. 279 i Fet er de største postene med til sammen 475 mill. kr i perioden. Store kollektivprosjekter utgjør rundt 7 prosent av utgiftene, fordelt med 329 mill. kr til Fornebubanen og 502 mill. kr som fylkeskommunens bidrag til ny T-banetunnel og signal- og sikringsanlegg. Nye gang- og sykkelveier utgjør rundt 7 prosent av midlene, der 716 mill. kr går til trygging av skoleveier og 97 mill. kr til sykkelrelaterte prosjekter (Griniveien, sykkelbyer og sykkelvei-inspeksjoner). Figur 1 - Disponering av midler i Handlingsprogram for samferdsel i Akershus AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 9

9 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Det er store bindinger fra tidligere år, og dermed et begrenset handlingsrom for nye tiltak i perioden. Investeringene på fylkesveibudsjettet, sammen med kommende utbetalinger av forskutterte midler, gir en binding for perioden etter 2021 på om lag 730 mill. kr. Bindingene som begrenser handlingsrommet skyldes i hovedsak: Nivået på offentlig kjøp av kollektivtrafikk (halvparten av budsjettet) er bundet opp gjennom Oslopakke 3 avtalen (forplikter partene til å videreføre dagens nivå). De langsiktige driftskontraktene for veiene, sammen med et mål om å redusere etterslepet i vedlikehold av veinettet. Store veiprosjekter m.fl., som ble startet opp eller vedtatt i forrige periode, samt tilbakebetaling til kommunene for tidligere prosjekter som er forskuttert. Pågående dreining av utbyggingsmønsteret mot byer og tettsteder følges opp med flere høyfrekvente busslinjer inn mot knutepunktene i Akershus. Det er et stort udekket behov for midler til ulike tiltak i og rundt tettstedene i Akershus. Det er generelt et behov for å dempe biltrafikken, slik at det blir god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper, når byene fortettes og får flere innbyggere. Bruken av kollektivtrafikk blant bosatte i Akershus øker fortsatt mye, men dette gjelder i stor grad arbeidsreiser til Oslo. Biltrafikken i Akershus vokser i takt med gjennomsnittet for Norge. Det er hovedforklaringen til økende fremkommelighetsproblemer i og rundt byene i Akershus, og til at utslippene av klimagasser fortsatt vokser. De største prioriteringene i investeringsbudsjettet for perioden er: Nedre Romerike Gjennomføring av fv. 279 Garderveien og fv. 169 Fjellsrud-Stensrud (475 mill. kr) Gjennomføring eller oppstart av syv gang- og sykkelveier (237 mill. kr) Opprusting av Storgata Lillestrøm og kollektivtiltak ved Olavsgaard (98 mill. kr) Øvre Romerike Omlegging av fv. 33 gjennom Byrudberga i Eidsvoll (102 mill. kr) Bruforsterkning + ny bru over jernbanen i Eidsvoll (99 mill. kr) Gjennomføring eller oppstart av syv gang- og sykkelveier (118 mill. kr) Follo Gateterminal Ski stasjon (170 mill. kr) Ustvedt bru (115 mill. kr) Oppstart av Kirkeveien i Ski sentrum (35 mill. kr) Gjennomføring eller oppstart av syv gang- og sykkelveier (219 mill. kr) Vest Planlegging og oppstart av Fornebubanen (329 mill. kr) Gjennomføring eller oppstart av to gang- og sykkelveier (205 mill. kr) 4 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 10

10 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Innhold Sammendrag Bakgrunn Ansvarsområder Vedtatte mål og strategier Økonomiske rammer Regional ATP Trafikkutvikling, reisevaner og transportbehov Trafikksikkerhet Vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene Utfordringer mot år Samferdsel og byutvikling Fremkommelighet for buss Satsing på sykkel Finansiering av kollektivtrafikken Klima og miljø Prioriteringer per delregion Nedre Romerike Øvre Romerike Follo Vest Utvikling og drift Drift av kollektivsystemet Drift av fylkesveiene Utviklingsarbeid Tabeller for drift og investering samlet oversikt Makrotabeller Programområder investering fylkesvei Drift fylkesvei Belønningsmidler og store kollektivinvesteringer AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 11

11 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Bakgrunn 1.1 Ansvarsområder Fylkesveier s myndighet og ansvar for fylkesveiene følger av veglova 9. er den største veieieren i Akershus, med 1828 km fylkesvei. I tillegg kommer gang- og sykkelveier. Som veieier har fylkeskommunen ansvaret for at fylkesveiene driftes og vedlikeholdes hele året. Som veieier har også fylkeskommunen ansvaret for planlegging og utbygging av fylkesveinettet. Statens vegvesen er veiadministrasjon for fylkeskommunen i fylkesveisaker, og utfører planlegging, bygging, drift, vedlikehold og forvaltning av fylkesveinettet. Kommunene har ansvar for drift og vedlikehold av de gang- og sykkelveier langs det som var fylkesveier før reformen i 2010, mens fylkeskommunen har ansvar for alle gang- og sykkelveier som er bygget etter dette, samt langs tidligere riksveier overført i Denne ansvarsdelingen gjelder også veilys. Kollektivtransport har ansvaret for tilskudd til lokal rutetransport, etter 22 i Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy. har ansvaret for skoleskyss for elever i grunnskolen og den videregående skolen i Akershus. Ruter As planlegger og organiserer skoletransporten, og samordner denne med det ordinære kollektivtilbudet. Ruter As yter denne tjenesten på fylkeskommunens vegne. er av Stortinget pålagt å ha et tilbud om tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT-ordning). Løyver er løyvemyndighet for persontransport med buss, drosjer, selskapsvogn og for transport av funksjonshemmede. vurderer også behovet for antall drosjeløyver, og har et ansvar for organiseringen av drosjenæringen innenfor rammene av yrkestransportlova. Transportberedskap har ansvar for sivil transportberedskap etter forskrift for sivil transportberedskap. skal legge til rette for en nødvendig og regionalt tilpasset transportberedskap i regionen, i samarbeid med Oslo kommune. Det innebærer blant annet regelmessig kontakt med transportnæringen, eiere av infrastruktur, Fylkesmannen, mv. har en koordinerende rolle hvor Statens vegvesen, Akershus og Ruter As har et omfattende planverk som skal forebygge og håndtere ulike 6 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 12

12 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus uønskede hendelser. I det daglige arbeidet er det og eiere av infrastruktur, operatører og transportører som følger opp samfunnssikkerhet og beredskap. Trafikksikkerhet s ansvar for trafikksikkerhet er forankret i Veglova 1 og Vegtrafikkloven 40a. Som veieier har fylkeskommunen et ansvar for en så trygg og god avvikling av trafikken som mulig. I tillegg har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Knutepunktutvikling Som regional myndighet har fylkeskommunen, sammen med kommunene og statlige instanser, ansvar for god knutepunktutvikling. Dette utøves gjennom fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og høringsinstans for kommuneplaner, som veieier, og som ansvarlig for kollektiv- og persontransport. 1.2 Vedtatte mål og strategier Samferdselsplan for Akershus danner det prinsipielle grunnlaget for hvordan Akershus fylkeskommune prioriterer innenfor samferdsel. Samferdselsplanen omhandler fylkesveger, kollektivtransport, TT-tjenester, skoleskyss, drosjer og kollektivterminaler i Akershus. Samferdselsplanen bygger på Regional areal og transportplan for Oslo og Akershus (RP-ATP). Strategiene i RP-ATP er inkludert og supplert med sektorstrategier i Samferdselsplanen. har vedtatt målene i Oslopakke 3. I Nasjonal transportplan (NTP) er det en uttalt forventning om at fylkeskommunene skal ta et koordinerende ansvar for knutepunktutvikling i samarbeid med kollektivselskap og transportetater. Strategiene som er vedtatt i Samferdselsplanen: Utvikle et helhetlig transportsystem for Oslo og Akershus, som bygger opp om regional struktur. Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder, som bidrar til gange og sykling, kollektivreiser og bykvalitet. Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur. Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport. Utvikle et godstransportsystem som gir mer gods på sjø og jernbane, og avlaster tettbygde områder for unødig tungtransport. Videreutvikle et differensiert transporttilbud, som gir mobilitet for alle. Ivareta trafikksikkerhet i alle deler av samferdselssystemet. Legge til rette for et drosjetilbud som sikrer trygg og forutsigbar transport når folk trenger det. Drosjetilbudet må ses i sammenheng med kollektivtilbudet. Stimulere til bruk av kjøretøy som er energieffektive, har lave klimautslipp, og gir lite støy og lokal luftforurensing. Sikre at transportsystemet er robust i avvikssituasjoner, og redusere sårbarhet for kritiske hendelser. I tillegg til strategiene i samferdselsplanen er det også vedtatt egne strategier innenfor særskilte områder som Strategi for innfartsparkering, Sykkelstrategien og tiårig investeringsplan for gang- og sykkelveier mv. 7 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 13

13 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus For å følge opp RP-ATP, har fylkeskommunen i samarbeid med Statens vegvesen region øst, Ruter og kommunene utarbeidet mobilitetsanalyser for hver delregion. Mobilitetsanalysene er med på å danne grunnlaget for prioriteringene i handlingsprogrammet. 1.3 Økonomiske rammer Investering Investeringsrammen i kommende handlingsprogramperiode, er i stor grad bundet opp i allerede prioriterte prosjekter. Rammen for perioden er 3,7 mrd. kr i friske midler, av dette er 2,8 mrd. kr disponert til fylkesveiformål, hvorav 63 mill. kr er belønningsmidler. 832 mill. kr er disponert til store kollektivtiltak i O3. Det foreslås å ta inn nye prosjekter i perioden for totalt 304 mill. kr i HP-perioden. Av rammen til fylkesveier er 2,5 mrd. kr bundet i prosjekter som er igangsatt eller prioritert tidligere. For eksempel binder tidligere vedtatt strategi for trygging av skolevei, med påfølgende tiårsplan for investeringer, opp store deler av rammen for gang- og sykkelveier. har også forpliktelser utover HP-perioden. Flere av prosjektene i handlingsprogrammet avsluttes etter 2021, og binder opp midler også i har også inngått flere forskutteringsavtaler med kommunene i Akershus, som skal tilbakebetales mot slutten av perioden og årene etter totalt utgjør forskutteringsavtalene gir en binding i perioden på om lag 180 mill. kr Summen av dette er en begrensning i handlingsrommet fylkeskommunen har fremover og et behov for avklaringer av finansieringsmetodikk for større prosjekter, særlig knyttet til utviklingen i regionbyene Drift Forslag til brutto driftsbudsjett for samferdsel og transport utgjør totalt omlag 2,2 mrd. kr i 2018, inkludert fylkeskommunale midler, Oslopakke 3-midler og belønningsmidler. Dette innebærer en realnedgang på 85 mill. kr fra Realnedgangen skyldes hovedsakelig at en engangsbevilgning til innhenting av vedlikeholdsetterslep på 40 mill. kr til fylkesveier i 2017 ikke er videreført, samt et generelt innsparingskrav på 48 mill. kr Finansieringskilder I tillegg til midler som er foreslått bevilget til samferdsel innenfor fylkeskommunens egne rammer, kommer andre finansieringskilder. Disse utgjør en vesentlig del av totalrammen, og bidrar til at fylkeskommunen har mulighet til å oppnå sine mål om økning i gange, sykkel og kollektivtransport. Finansieringskildene muliggjør større investeringsprosjekter, utbygging av innfartsparkeringer og produksjon av kollektivtransport. Figur 1 viser fordelingen av fylkeskommunens ramme til samferdselssektoren og andre finansieringskilder. Oslopakke 3 Oslopakke 3 er en overordnet plan for prioritering og finansiering av kollektivtrafikk og veitiltak i Oslo og Akershus, gjennom innkreving av bompenger. Overordnet mål er å utvikle et sikkert, miljøvennlig, effektivt og tilgjengelig transportsystem i Oslo og Akershus, 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 14

14 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus samt at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Oslopakke 3 er basert på en avtale mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og staten. Avtalen ble reforhandlet våren Oslopakke 3 omfatter vei- og kollektivtiltak i perioden For perioden er den planlagte rammen for bruk av bompenger på om lag 15 mrd. kr. Gjennom Oslopakke 3 utarbeides årlige handlingsprogram, som behandles av fylkestinget (normalt i juni). For 2018 er det gjennom Oslopakke 3 satt av om lag 5 mrd. kr til tiltak i Oslo og Akershus. Av dette utgjør bompengene nesten 3,2 mrd. kr. I tillegg inngår statens budsjett til riksveitiltak og programområder i Oslo og Akershus, salg av riksveigrunn, økte billettinntekter, samt Oslo kommunes og Akershus fylkeskommunes budsjetter til lokale veitiltak og programområder i Oslopakke 3. Statlige investeringer til jernbane i Oslo og Akershus inngår i prinsippet også som en del av Oslopakke 3. De holdes utenom rammen, da jernbaneprosjektene ikke mottar bompengefinansiering. Det meste som bygges av veier og bane i Oslo og Akershus, finansieres gjennom Oslopakke 3. Eksempler på store prosjekter i Akershus som har fått, og/eller skal få, bompengefinansiering er Kolsåsbanen, Fornebubanen, baneløsninger for Nedre Romerike, E16 Sandvika-Wøyen, Rv. 4 Kjul-Rotnes og E18 Vestkorridoren 1. I tillegg benyttes bompenger til finansiering av en rekke mindre prosjekter og tiltak knyttet til oppgradering av bane, trikkeholdeplasser og kollektivknutepunkter, samt tiltak for sykling, gåing og trafikksikkerhetstiltak. Bompenger benyttes også til finansiering av drift av kollektivtilbudet i Oslo og Akershus. 70 prosent av bompengene som kreves inn gjennom Oslopakke 3 i perioden , skal benyttes til kollektivtiltak. Bymiljøavtale og belønningsmidler for Oslo og Akershus Oslo og Akershus inngikk i juni 2017 en bymiljøavtale med staten ved Samferdselsdepartementet, for perioden Avtalen skal være et virkemiddel for å nå målet i Klimaforliket (Meld. St. 21, ) om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Gjennom denne første bymiljøavtalen forplikter staten seg til å bidra med 50 prosent finansiering av Fornebubanen. Bymiljøavtalen for Oslo og Akershus omfatter også statlig finansiering av riksvegtiltak knyttet til sykkel- og kollektivfremkommelighet, samt belønningsmidler. Belønningsmidlene i bymiljøavtalen, 280 mill. kr pr. år, er en videreføring av det beløpet Oslo og Akershus i perioden mottok fra «Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene», en statlig incentivordning som skulle stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i personbiltransporten. Oslopakke 3 inngår i bymiljøavtalen, og gjennom avtalen samles dermed det meste av den statlige finansieringen av samferdsels- og kollektivtiltak i Oslo og Akershus. Måloppnåelsen i bymiljøavtalen skal vurderes gjennom en indeks for trafikkutviklingen, basert på automatisk trafikktelling i en rekke punkter i Oslo og Akershus, samt årlige 1 E18 Vestkorridoren er i tillegg til statlige midler og bidrag fra dagens bomsnitt forutsatt finansiert med egen bompengeordning i Asker og Bærum. 9 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 15

15 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus reisevaneundersøkelser. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus og bompengeordningen i Oslopakke 3, har vært forutsetninger for inngåelsen av bymiljøavtalen for Oslo og Akershus. Oslo og Akershus inngikk også en byutviklingsavtale med Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet i september Byutviklingsavtalen fokuserer på hvordan partene skal følge opp Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Reforhandling av bymiljøavtalen skal etter planen skje våren Bymiljøavtalen vil da bli slått sammen med byutviklingsavtalen til en felles byvekstavtale. Det er i revidert avtale om Oslopakke 3 lagt opp til at ved reforhandling av bymiljøavtalen, skal ny sentrumstunnel for T-banen, samt baneløsninger for Nedre Romerike, være aktuelle for statlig medfinansiering. Bymiljøavtale eller byvekstavtale er også inngått mellom staten og de øvrige tre storbyregionene Samfunnsøkonomiske analyser i prioritering av samferdselsprosjekter samarbeider med Ruter, Vegdirektoratet og Statens vegvesen Region øst for å utvikle rutiner for bruk av samfunnsøkonomiske analyser som grunnlag for sine fremtidige prioriteringer. Samfunnsøkonomiske analyser bør brukes der det er hensiktsmessig, og brukes i dag på store investeringsprosjekter over et visst kostnadsnivå og hvor ulike konsept for løsninger skal vurderes. For prioritering av mindre prosjekter på vei, for eksempel gang- og sykkelveier, brukes enklere metoder som for eksempel areal- og transportanalyser. Her blir tiltak rangert etter utvalgte faglige kriterier, supplert med faglig skjønn og vurdert utfra prosjektets måloppnåelse. Det arbeides med å utvikle eksisterende metoder for tiltak for gående og syklende. Beregningsverktøy for samfunnsøkonomiske analyser i Statens vegvesen er også under utvikling for å kunne kartlegge og synliggjøre klimapåvirkningene av prosjektet. 10 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 16

16 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Regional ATP Figur 2 - Kart Regional plan for Areal og transport Den regionale areal- og transportplanen for Oslo og Akershus (des. 2015) fastslår at fremtidig vekst av boliger, handel, service og arbeidsplasser, skal kanaliseres mot utvalgte byer og tettsteder prosent av fremtidig boligvekst skal skje i tettstedene og byene, inklusive langs høyfrekvent kollektivtilbudet i bybåndet innenfor Lillestrøm, Ski og Asker sentrum. Utviklingen er allerede godt i gang, til tross for at gamle planer fremdeles gir en del ny spredt bebyggelse. Størst bymessig bolig og sentrums-vekst har det de siste fem årene vært i: Jessheim, Lillestrøm, Strømmen og Lørenskog Ski og Kolbotn Bekkestua, Fornebu, Sandvika og Asker sentrum Utviklingen av kollektivtilbudet skjer i tråd med regional plan for areal og transport ved at hovedlinjene i nettet nå utvikles med høyere frekvens og høy kapasitet, basert på at jernbanen er stammen i kollektivnettverket. Hovedlinjene består av jernbanen, T-banen og flere tunge busslinjer. Lokale busslinjer skal sørge for flatedekning, og mate inn til hovedlinjene. Dette systemet legger til rette for god frekvens på tilbudet, men innebærer bytter underveis i reisen. Å få til effektive byttepunkter og sømløs overgang mellom transportmidler, vil være en sentral oppgave fremover. Den regionale planen for areal og transport viser også en felles langsiktig strategi for godslogistikk, og arealkrevende produksjons- og lagervirksomhet. Denne er i samsvar med Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen. Formålet er dels å legge til rette for at arealkrevende virksomheter kan flytte ut av bysentra, og å konsentrere de store bedriftene i effektive næringsområder tett ved hovedveinettet med god kobling til godsterminaler. 11 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 17

17 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Produksjons- og lagerbedrifter flytter ut av sentrumsområder, særlig i Oslo. Størst vekst i nyetableringer har det vært i Ski, Vestby og på Gardermoen (Gardermoen Næringspark). Figur 3 - Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen har, sammen med Oslo kommune og kommunene i Akershus, satt i gang en kartlegging og vurdering av behovet for arealer for gods og logistikkvirksomhet fremover. Formålet er å fremskaffe et felles grunnlag for en helhetlig utvikling av slike arealer i Oslo og Akershus, og tilgrensende områder. I NTP er det satt av penger for utvikling av jernbaneterminal på Hauerseter (tømmer + annet). Konsekvenser for fylkesveinettet og trafikkavviklingen i området, må utredes i handlingsprogramperioden. En ny sjømatterminal og økende ferskvarefrakt fra Oslo lufthavn Gardermoen (OSL), vil forsterke Gardermoen Næringspark (GNP) som godsknutepunkt. Forslaget om en fremtidig jernbaneterminal i Vestby vil bli nærmere vurdert i forbindelse med den statlige godsutredningen for Oslofjordområdet, der et høringsutkast skal være ferdig vinteren følger opp dette arbeidet. Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen utarbeide en konseptvalgutredning for rv. 22, fra Østfold og gjennom Akershus, som vil drøfte ulike konsepter for gods nordsyd utenom Oslo. Det er naturlig å se på både alternative strekninger og tilknytning til eksisterende veger. følger opp dette arbeidet. 1.5 Trafikkutvikling, reisevaner og transportbehov Befolkning Transportbehovet henger tett sammen med befolkningsutviklingen. De siste 20 årene har folketallet i Oslo og Akershus vokst med omtrent 1,5 prosent per år, og gitt en vekst på over innbyggere. De fire delregionene i Akershus og Oslo vokste prosentvis omtrent like mye, men enkeltkommuner, og særlig Ullensaker, har hatt en vekst som er betydelig høyere enn gjennomsnittet. Det forventes en tilsvarende vekst i årene fram mot år Hvis man legger til grunn at Akershus som foregående år følger SSBs «prognose-høy», vil befolkningen vokse med rundt 25 prosent fram til år Veksten i antall eldre vil være betydelig høyere. I «prognose-høy» vil antall innbyggere over 70 år øke med drøyt 60 prosent, og utgjøre nær innbyggere i år Veksten i antall eldre vil fordele seg på alle 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 18

18 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus delregionene, og denne eldrebølgen blir heller ikke vesentlig svakere om den generelle veksten skulle bli mindre Reisemiddelfordeling Det store bildet for reisevanene våre de siste ti årene: Andelen som går og sykler på daglige reiser, har holdt seg ganske stabilt på rundt 20 prosent. Sykkelandelen utgjør rundt 3 prosent. Kollektivandelen har økt fra rundt 13 prosent til rundt 18 prosent 2. Andelen som bruker bil sank med rundt fem prosentpoeng fra 2007 til 2012, og har holdt seg på drøyt 60 prosent etter dette. 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kollektiv Sykkel gange Bil Figur 4 - Andelen av bosatte i Akershus som går, sykler og reiser kollektivt, i forhold til biltrafikk i perioden Kilde: Ruter. Når vi går dypere inn i tallene bak reisevanene ser man at kollektivtrafikken har størst betydning for reiser til Oslo sentrum, og vi vet at arbeidsreisene utgjør hovedparten av disse reisene. Den siste nasjonale reisevaneundersøkelsen (2013/14) viser følgende (jfr. figur 5): Kollektivandelen på reiser til Oslo sentrum er 55 prosent, og bilandelen er 14 prosent. Kollektivandelen på reiser til ulike delregioner i Akershus varierer mellom 5 og 12 prosent, mens bilandelen (fører + passasjer) varierer mellom 64 og 76 prosent. Andelen gåing og sykling varierer fra 30 prosent (Oslo sentrum) til 16 prosent (Øvre Romerike). 2 Ruter har på grunnlag av sin egen reisevaneundersøkelse (MIS) beregnet kollektivandelen for bosatte i Akershus til 17 prosent i årene , og til 19 prosent i 2016 som kan skyldes et tilfeldig statistisk utslag. 13 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 19

19 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Videre viser statistikken at det er to områder i Akershus som skiller seg ut med en høy kollektivandel, nemlig arbeidsreiser til Sandvika og Lysaker/Fornebu. De har begge rundt 50 prosent kollektivandel. Figur 5 - Transportmiddelfordeling (hovedtransportmiddel) fordelt på endepunkt for reisen, prosent. RVU 2013/14. Kilde: Prosamrapport Trafikkutvikling Som vist i figur 6 har kollektivtrafikken vokst relativt sett mye mer enn biltrafikken, de siste ti årene. Kollektivtrafikken har vokst med 62 prosent i Akershus, og med 48 prosent i Oslo (blant bosatte). Figur 6 - Utvikling i befolkning, kollektiv- og vegtrafikken i Oslo og Akershus Måler man derimot antall reiser, har biltrafikken og kollektivtrafikken vokst omtrent like mye. Dette fordi biltrafikken utgjør en mye større andel av trafikken i utgangspunktet. Biltrafikken på Statens vegvesens tellepunkter i Akershus, har i gjennomsnitt økt med 11 prosent de siste ti årene. Samtidig har det vært tilnærmet nullvekst på tellepunktene i Oslo, jfr. figur 7. Biltrafikken er redusert med 7 prosent over bomringen i Oslo. 14 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 20

20 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Figur 7 - Trafikkindeks for Oslo og Akershus. Kilde: Statens vegvesen (SVV) og Fjellinjen AS Reduksjonen i trafikken over bomringen skjedde i 2008 og 2009, etter omlegging av trafikantbetalingssystemet, da årskortet ble fjernet og takstene økte betydelig. Fra i 2009 har trafikken holdt seg nokså konstant. Andelen elbiler har derimot økt mye, og utgjorde i mars 2017 ca. 10 prosent av alle bompasseringene. Den viktigste forklaringen på den store veksten i kollektivreiser blant bosatte i Akershus, er at stadig flere reiser kollektivt til jobb i Oslo. De høye kollektivandelene til sentralt plasserte arbeidsplasser i Bærum, tyder på at lokalisering i kollektivknutepunkter, kombinert med redusert biltilgjengelighet (færre P-plasser, kø i veinettet, bompenger for reisende fra Oslo), også kan bidra til å øke kollektivandelene på reiser til Akershus. På riksveiene i Akershus har veksten vært størst i sørkorridoren der trafikken over fylkesgrensen fra Østfold økte med 31 prosent i årene Tungtrafikken har relativt sett økt mer enn personbiltrafikken. I perioden økte tungtrafikken på E6 med kjøretøy per døgn ved Hvam på Romerike (25 prosent vekst), og kjøretøy ved Taraldrud (40 prosent vekst), se figur AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 21

21 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus % 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Blommenholm Lysaker Vest Maritim Kløfta sør Hvam Taraldrud Gjelleråsen E 18 E 18 E 18 E 6 E 6 E 6 Rv 4 Endring Prosent Figur 8 - Endringer i tungbiltrafikken på hovedveiene inn mot Oslo Kilde: SVV Størst relativ vekst i trafikken har det vært på fylkesveinettet rund byene i Akershus, jfr. figur 9 nedenfor, noe som er med på å forklare hvorfor det er økende fremkommelighetsproblemer for bussene i Akershus. Det er stor befolkningsvekst i alle delregionene, og en stor del av hverdagsreisene skjer til/fra byer og tettsteder i Akershus. Når bilen fremdeles er dominerende transportmiddel på daglige reiser, gir det seg utslag i økt press på det lokale veinettet. 16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 22

22 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Figur 9 - Endringer i trafikken på riks- og fylkesveiene i perioden Kilde SVV. 17 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 23

23 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Transportbehov Fremtidig transportbehov er avhengig av befolkningsveksten. Hvordan fremtidig transport vil fordele seg på ulike transportmidler er avhengig av areal- og samferdselspolitikken, og den teknologiske utviklingen. Det er et politisk mål at all vekst i persontransport i Oslo og Akershus, skal skje med gåing, sykling og kollektivtransport. Samtidig er det satt konkrete mål om en dobling av antall sykkelreiser innen år En økning i antall eldre vil, på sin side, mest sannsynlig medføre et behov for et mer fleksibelt kollektivsystem. I dagens transportsystem er det flere muligheter å utnytte: Det er lave kollektivandeler på alle typer lokale reiser i Akershus. De lokale kollektivlinjene har mye ledig kapasitet, særlig utenfor rushtid. Pågående ruteomlegginger forsterker tilbudet inn mot byene i Akershus. Økt satsing på byer og tettsteder mht. boliger, handel og service, vil gjøre at stadig flere vil kunne nå daglige gjøremål til fots, med sykkel eller med et styrket lokalt kollektivtilbud. Halvparten av alle reisene i Akershus er fem kilometer eller kortere (RVU 2013/14). Dette betyr at sykkelen har et stort potensiale som ikke er utnyttet, også som transportmiddel til kollektivreisen. Moderat regulering av biltrafikken, tilsvarende som i Oslo, med avgifter på parkering, veiprising og favorisering av buss (rushtidsbommer), vil effektivt kunne vri transporten mot mer bruk av kollektivtransport og sykkel. Skal målene om økte kollektivandeler nås, må det arbeides videre med universell utforming og tilpassede tilbud i kollektivtransporten. Økt tilgjengelighet i kollektivtransportsystemet og mer fleksible løsninger i tilbudet vil i større grad gi eldre og personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å benytte kollektivtransport. Dette kan innebære at behovet for TT-ordningen reduseres. arbeider med en strategi for å sikre god tilgjengelighet gjennom hele reisekjeden på tvers av transportmidler og ansvarshavere. Denne strategien vil ferdigstilles i vil i 2018 arbeide med hvordan TT-ordningen kan tilpasses framtidens behov og involvere rådene og brukerorganisasjonene disse prosessene. Videre bør TTordningen defineres tydeligere ut fra fylkeskommunenes kollektivansvar, og avklare grensegangen mellom TT-ordningen og andre transporttilbud. Det tilbys i dag bestillingstransport i 13 av 22 kommuner i Akershus i områder med lav etterspørsel og når markedsbehovet ikke er stort nok til å ha et fast tilbud med høy frekvens. Ruter skal i 2018 utarbeide en helhetlig plan for utviklingen av bestillingstransporttilbudet fram mot Utviklingen av bestillingstransporten vil kunne åpne nye muligheter for å løse mobilitetsbehov for en større del av innbyggerne og være starten på utviklingen av et mer fleksibelt kollektivtrafikktilbud. Fremtidens transportsystem vil åpne nye muligheter. Pågående teknologiske endringer kan få betydning allerede i kommende fireårsperiode, i hvert fall for planleggingen: Elektrifisering av kjøretøyparken, og bruk av hydrogen, m.fl. for tyngre kjøretøy, vil gradvis redusere dagens skille i klima- og miljøutslipp mellom elektriske tog og andre kjøretøy. Ruter er i gang med uttesting av selvkjørende elektriske busser. Økt 18 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 24

24 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus utbredelse/mer brukervennlige elektrisk sykler kan innebære at vi får et nytt kjøretøy, som erstatter bilen på mange reiser. Data- og kommunikasjonsteknologi vil dreie etterspørselen mot tjenester i stedet for varer. Opptil flere nye boligområder i Akershus planlegges for bilpoolordning og redusert antall P-plasser basert på at en del av boligkjøperne vil velge å ikke eie egen bil og garasje. Dette vil gi et mer sammensatt og fleksibelt transportmønster («multimodalt») hvor man f.eks. bruker kollektiv på en del av reisen, og bil eller sykkel i hver ende av reisen. Automatisering av kjøretøyparken vil kunne redusere dagens skarpe skille mellom kollektivtrafikk og privatbil, selv om skinnegående systemer og sentrale busslinjer fremdeles vil ta de tyngste transportstrømmene. En mulig positiv konsekvens av selvkjørende busser, der sjåførfunksjonen flyttes til en sentral, er at man kan ta i bruk flere mindre kjøretøy og dermed oppnå hyppigere frekvens. Automatisering vil øke effektiviteten som følge av mer rasjonell bruk av hvert kjøretøy (flere passasjerer enn i privatbiler), og ved at bilene styres/selvreguleres, som gir mindre avstand og bedre flyt i trafikken. I en fullskala modellering av transportsystemet for byen Lisboa, basert på en flåte av selvkjørende/delte kjøretøy («biler» og «minibusser») i tillegg til eksisterende banenett, ble behovet for antall kjøretøy beregnet å være under 10 % av dagens kjørepark. 3 Ruter skal i løpet av 2017/2018 gjennomføre en tilsvarende modellering for transportsystemet i Oslo. Hensikten er å få mer kunnskap om hvilket transportsystem vi skal planlegge for. En slik utvikling vil blant annet kreve mer elektronikk i veibanen, framfor økt veikapasitet. Maas (Mobility as a service) betegner et fremtidig mobilitetssystem der kunden bestiller og betaler for transport (A til B), gjennom en felles mobilapplikasjon på tvers av kollektiv, leiebil, drosje m.v. Transport Økonomisk institutt sammen med blant andre Ruter og Bærum kommune, har søkt om midler fra Forskningsrådet, for å få utredet og testet ut potensialet i Akershus. Et av temaene som ønskes undersøkt, er om dette kan bidra til økt mobilitet for flere, for eksempel dagens TT-brukere. 1.6 Trafikksikkerhet har som mål å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken, i tråd med nullvisjonen. I 2016 ble 57 personer drept eller hardt skadet på fylkesveiene i Akershus. Måltallet for 2020 er maksimalt 50. Utviklingen er positiv, men det må fortsatt jobbes systematisk og målrettet for å nå målene. De fleste alvorlige ulykkene skjer på fylkesveinettet. 3 IMF 2015: Urban Mobility System Upgrade How shared self-driving cars could change city traffic 19 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 25

25 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Figur 10 - utviklingen i antall drepte og hardt skadde fra Kilde: SVV er en sentral aktør i trafikksikkerhetsarbeidet. Som eier av fylkesveiene har vi en overordnet målsetning om å skape størst mulig trygg og god avvikling av trafikken, jf. veglova 1. Vedlikehold, utforming av veisystemet og tiltak for å redusere ulykkesomfanget ved f.eks. rekkverk, andre enkelttiltak og rydding i sideterreng, er sentrale oppgaver. Vi har et mål om å tilrettelegge for flere gående. Sikre krysningspunkter er en utfordring. Flere undersøkelser viser at gangfelt som bare er merket opp og skiltet uten øvrige sikringstiltak, ikke gir tilstrekkelig sikkerhet. Samtidig viser det seg at gående anser gangfelt som et trygt sted å krysse og ofte krysser på en uforsiktig måte. Dette er et tema som Fylkets Trafikksikkerhets Utvalg (FTU) som et tverrfaglig utvalg vil følge opp i Etter vegtrafikkloven 40 a har fylkeskommunen ansvar for å påse og samordne trafikksikkerhetstiltak i fylket. Oppgaven ivaretas av Fylkets trafikksikkerhetsutvalg, som er et arbeidsutvalg under Hovedutvalg for samferdsel. Trafikksikkerhetsutvalget er sammensatt av fylkespolitikere og representanter fra Statens vegvesen, politiet og Trygg Trafikk. Opplæring og holdningsskapende tiltak er sentralt for dette arbeidet. har som mål å øke antall kommuner i Akershus som blir godkjent som Trafikksikre kommuner. Dette er et konsept utviklet av Trygg Trafikk som gir kommunene veiledning i hvordan kommunen kan sikre at trafikksikkerheten ivaretas i det kommunale arbeidet. Som en del av folkehelsearbeidet. Basert på føringer i Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet, skal det i 2018 utarbeides en ny handlingsplan for Akershus. Sentralt i dette arbeidet vil være tiltak rettet mot myke trafikanter, som barn, gående og syklister. 20 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 26

26 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene I februar 2013 forelå en etterslepskartlegging for alle landets fylker (Statens Vegvesen rapport nr. 183). Tallene i rapporten er angitt med gjeldende regler for merverdiavgift (25 prosent) innført fra 1. januar 2013 (bruttotall). Det oppdaterte grunnlaget viser et anslått samlet behov på om lag 1,2 mrd kr (brutto) i Akershus. Ved utgangen av 2018 estimeres etterslepet til å være redusert med 23 prosent fra I praksis er det vanskelig å skille mellom behov for ordinært vedlikehold og behov for etterslepsutbedring. Det er også utfordrende å skille mellom behov for innhenting av vedlikeholdsetterslep og oppgradering. Forfallsrapportene har imidlertid forutsatt at det er mulig å skille mellom etterslep og vedlikehold. Det er vanskelig å skille klart mellom innhenting av vedlikeholdsetterslep over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet, og investeringer, som bidrar til innhenting av vedlikeholdsetterslep. For eksempel vil tiltak i forsterkningsprogrammet bidra til å innhente det som er definert som vedlikeholdsetterslep. Figur 11 illustrerer tilstandsutviklingen, dvs. forholdet mellom oppgradering av kvalitet og standard, ordinært vedlikehold og etterslep. Figur 11 - Tilstandsutvikling vei. Kilde: SVV 21 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 27

27 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Utfordringer mot år 2030 I dette kapitlet presenteres prioriterte langsiktige politisk mål, og oppgaver som forslaget til handlingsprogram ikke fullt svarer ut, og det gjøres rede for mulige retninger for videre arbeid. En hovedutfordring, er at de årlige økonomiske rammene ikke er store nok til å dekke de mange investeringstiltakene det er forventninger om i årene framover. Dreiningen mot å konsentrere veksten mot byer og tettsteder, gir blant annet behov for å sette inn mer av ressursene nettopp her. For utfordringene med å redusere klimautslipp og skape fremkommelighet for buss, kan tiltak som demper biltrafikken være viktigere enn økte budsjettrammer. Det er mulig å omprioritere ressurser, men en betydelig del av budsjettet er allerede bundet opp til igangsatte prosjekter. Gjennomførte prosjekter der kommuner har forskuttert investeringen, gir en binding i perioden på om lag 180 mill. kr. Oslopakke 3 avtalen binder indirekte opp store midler til drift av kollektivtrafikken. Tiltak som reduserer trafikkveksten, vil også bidra til å redusere behovet for kostbare investeringer. Det er mulig å øke inntektene ved å etablere lokale bompengeordninger og gjennom lokale bidrag (kommuner/grunneiere). 2.1 Samferdsel og byutvikling Dreiningen av veksten mot byer og tettsteder, i tråd med regional areal- og transportplan, gir økt behov for samferdselstiltak på fylkesveinettet i byene. Kommunene har spilt inn forslag som tilsammen sprenger dagens rammer, selv i et tiårsperspektiv. De mest kostbare prosjektene utgjør tilsammen et sted mellom en og to mrd. kr: Opprusting av Storgata (Lillestrøm) Ombygging av Skårersletta til miljøgate Opprustning av Kirkeveien i Ski Nye kollektivgater på tvers av jernbanen i Ås og Vestby sentrum Omlegging av Kirkeveien gjennom den nye bydelen Føyka i Asker sentrum. Usikkerhet om gjennomføring, kan forsinke eller stanse byutviklingen. Kommunal forskuttering gir fleksibilitet i gjennomføringen, men bidrar ikke til økte inntekter. Det er begrensninger på nye forskutteringer de nærmeste årene. bør, i samarbeid med kommunene, avklare prioriteringer og en langsiktig politikk for finansiering av samferdselstiltak i byene, slik at byutviklingen ikke stopper opp. Det er aktuelt å drøfte om kommunene i større grad bør overta ansvaret for sentrale bygater, slik at kommunene kan tilpasse veistandard til egne behov, slik at de enklere kan inngå utbyggingsavtaler for privat delfinansiering. 2.2 Fremkommelighet for buss Det er økende fremkommelighetsproblemer i sentrale deler av veinettet, i regionbyene og i bybåndet inn mot Oslo. Dette skyldes befolkningsvekst, kombinert med at de fleste daglige reiser, unntatt arbeidsreiser til/fra Oslo sentrum, skjer med privatbil. Beregninger 22 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 28

28 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus viser at trafikksituasjonen vil forverre seg i årene fremover, hvis vi ikke klarer å endre dagens reisemønster med større innslag av gåing, sykling og kollektivtrafikk. Ikke minst vil køene vare lengre om morgenene og ettermiddagene. Bussen er det dominerende kollektivtransportmiddelet for lokale reiser i Akershus. Fylkesveinettet består av tofelts veier, og bare unntaksvis er det egne kjørefelt for buss. Bussene blir stående i de samme køene som bilene. Skal bussene få nødvendig fremkommelighet, må enten biltrafikken dempes gjennom bruk av restriktive virkemidler som regulerer biltrafikken eller det må investeres i separate kollektivfelt. Alternativt en kombinasjon av disse. Kollektivfelt i tettbygde områder av Akershus, koster i størrelsesorden 100 millioner per kilometer. Uten bruk av restriktive tiltak, kan det i årene fremover bli behov for flere milliarder ut over det som ligger inne i vedtatte budsjetter. Områder hvor det vil/kan bli behov for tiltak: Nedre Romerike: Nedre Rælingvei, Strømsveien, rv. 22 mellom Åråsen og Kjeller og inn mot Glommakryssingen, Norbyveien/Skjettenveien. Follo: I første rekke veinettet inn mot Ski sentrum Vest: Sandviksveien, Vollsveien, Røykenveien, Slemmestadveien og Drammensveien inn mot Asker sentrum, Fekjan, m.fl. Øvre Romerike: Veinettet inn mot Jessheim Det er behov for å jobbe videre med tiltak som kan følge opp fremkommelighetsstrategien for buss. Tiltak som er innrettet slik at de også demper trafikken inn mot byene i Akershus, kan gi betydelig effekt. Der strekningsvise tiltak ikke lar seg gjennomføre pga. arealknapphet eller omfattende kostnader, er det ofte fornuftig å prioritere tiltak inn mot vegkryss. 2.3 Satsing på sykkel I tillegg til mål om å trygge skoleveiene med å bygge flere gang- og sykkelveier innen år 2024, er det vedtatt mål om å doble sykkelandelen i Akershus innen år Dette vil kreve omfattende tilrettelegging for sykkel. Tiltakene for å bedre skoleveiene kommer også syklister til gode, men inn mot byer og tettsteder hvor sykkelpotensialet er størst er det behov for egne sykkelfelt eller sykkelfelt med fortau. En stor andel av tiltakene kommunene foreslår i sine sykkelveiplaner gjelder tiltak på fylkesveier, fordi de utgjør stammen i det lokale veinettet. Dette er kostbart. For eksempel er tilrettelegging på ca. 1 km strekning fra Bleiker mot Asker sentrum, hvor det i dag er en sterkt trafikkert gang- og sykkelvei, foreløpig beregnet å koste rundt 50 mill. kr. Statens vegvesen har i arbeidet med å trygge skoleveiene, anslått at det vil kreve en årlig bevilgning på om lag 280 mill. kr 4 hvis man skal ferdigstille alle prioriterte lenker (røde lenker) i perioden Erfaringstall fra realiserte prosjekter indikerer at beløpet er betydelig høyere. Budsjettet i handlingsprogrammet ligger på ca. 200 mill. kr per år. Det er igangsatt en revisjon av rapporten «Trygging av skoleveier», som skal fullføres sommeren Gjenstående parseller vil bli vurdert på nytt, for å undersøke om tidligere prioriteringer bør endres, om det stedvis er mulig å ivareta barnas sikkerhet på en 4 Det er knyttet stor usikkerhet til dette estimatet. 23 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 29

29 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus rimeligere måte (f.eks. parallelt kommunalt veinett). Videre for å se om prosjektene også ivaretar mål om tilgjengelighet til byer og tettsteder, eller bidrar til et sammenhengende gang- og sykkelveinett. Selv om det kan være mulig å finne forenklede løsninger på noen parseller, vil det sannsynligvis kreve en betydelig økning i bevilgningene om man skal komme i mål med vedtatt plan innen år Bevilgningene må økes ytterligere, om det også skal tilrettelegges spesielt for sykkel. For å avklare gapet mellom mål og tilgjengelige midler, bør det fram til neste revisjon av handlingsprogrammet avklares hvordan fylkeskommunen skal gi syklistene et bedre tilbud langs fylkesveiene. Det har liten hensikt å oppmuntre kommunene til å planlegge for kostbare tiltak det ikke er økonomiske midler til å gjennomføre. Økte økonomiske rammer, reduserte fartsgrenser og andre trafikkregulerende tiltak kan være del av en slik avklaring. 2.4 Finansiering av kollektivtrafikken Hvis nullvekstmålet for biltrafikk skal oppfylles, må det tas høyde for en langsiktig vekst i kollektivtrafikken på anslagsvis 3 prosent per år (Ruter H2017). Da er det lagt til grunn at en betydelig del av trafikkveksten også løses gjennom økt bruk av sykkel. Forutsatt samme billettpriser vil tilskuddsbehovet til Ruter øke omtrent i takt med passasjerene. I det lange løp vil det da bli vanskelig å finansiere driften, fordi de årlige driftstilskuddene til Ruter i dag utgjør rundt halvparten av samferdselsbudsjettet for Akershus (inklusive bruk av bompenger). Det er derfor grunn til å være meget varsom med tiltak som reduserer de samlede billettinntektene, selv om det er mulig på kort sikt. Det er mye vanskeligere å heve takstene, når de først er satt ned. Det kan allikevel være grunn til å se på innretningen av kollektivtakstene. I dag brukes det meste av offentlig kjøp på å redusere prisen på månedskort. Anslagsvis koster månedskort ca. halvparten per reise, sammenliknet med dagskort og enkeltbilletter. I et framtidig multimodalt transportsystem, vil det være en fordel å vurdere takstdifferansene mellom enkeltreiser og månedskort på bakgrunn av blant annet: Månedskort er skreddersydd for daglige arbeidsreiser, og det meste av disse reisene er til Oslo, hvor de fleste må reise kollektivt. Offentlige tilskudd rettes mot en gruppe med høy betalingsvillighet (skal på jobb), og stimulerer til økt bruk av kollektivsystemet i rushtid. F.eks. på bekostning av økt innslag av hjemmekontor, samkjøring og sykling. Enkeltbilletter brukes i større utstrekning til andre typer reiser, og gjennom hele dagen. Dette er reiser som koster det offentlige lite, siden det er mange ledige seter utenom rush. Månedskort kan til en viss grad undergrave målsettinger om økte andeler gåing og sykling på korte reiser, siden det ikke er noen opplevd merkostnad ved å reise kollektivt når billetten først er kjøpt. Fremtidig mobilitet antas å bli mer sammensatt («multimodal»), med fleksible kombinasjoner av ulike transportformer og med et felles betalingssystem. 2.5 Klima og miljø Akershus fylkeskommune har satt som mål å halvere klimagassutslippene fra Akershus innen år 2030 sammenliknet med nivået i En ny regional plan for klima og energi er 24 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 30

30 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus under utarbeidelse og forventes vedtatt juni 2018 med oppdaterte klimamål. Frem til i dag har de samlede utslippene økt med 5 prosent, mens utslippene fra veitrafikk har økt med 40 prosent. Samferdselssektoren står i dag for størstedelen av fylkets klimagassutslipp (over 70 prosent), samtidig som veitrafikken også gir opphav til lokal luftforurensning og støy. Skal fylkeskommunen nå klimamålene som er satt for 2030, må det jobbes parallelt med både teknologiske løsninger og tiltak som kan reduserer veitrafikken. Følgende strategier kan brukes for å redusere klimagassutslipp i samferdselssektoren: Redusere omfanget av motorisert trafikk; hvor bl.a. utbyggingsmønster, kvalitet på kollektivtilbud og restriksjoner på bilbruk påvirker trafikkmengdene Endrede mobilitetsformer for å redusere antall kjøretøy: bilpooler, samkjøring, og mer effektiv utnytting av tog/buss (belegg). Både redusert omfang av veitrafikk og endrede mobilitetsformer, vil gi reduserte indirekte utslipp knyttet til produksjon av kjøretøy. Overgang til fossilfrie drivstoff; hvor overgang til el-drift, hydrogen og biogass kan bidra til store reduksjoner ved å erstatte forbrenning av fossilt drivstoff Redusere utslipp fra bygging og drift av infrastruktur; hvor reduserte trafikkmengder og effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur kan redusere behovet for å bygge nytt og dermed redusere både direkte utslipp fra anleggsmaskiner og indirekte utslipp fra byggemateriale. For å nå klimamålet er det satt et nullvekstmål for personbiltrafikk. De siste ti årene har veitrafikken i Akershus vokst omtrent i takt med landsgjennomsnittet. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen viser høye bilandeler blant bosatte i Akershus på alle typer hverdagsreiser utenom arbeidsreiser til Oslo sentrum. Dagens trafikkstyringssystem gjennom O3 er rettet inn mot å redusere trafikken inn mot Oslo, og kan delvis forklare hvorfor veitrafikken ikke øker i Oslo. Miljødifferensierte takster i bomringen bidrar videre til en vridning mot en mer miljøvennlig bilpark ved å favorisere nullutslippskjøretøy. AFK har satt strenge krav til utslipp fra buss og båt. Ruter skal innfri målet om å kun benytte fornybar energi i kollektivtransporten innen utgangen av Bærekraftig biodiesel og biogass som drivstoff for bussene må brukes på kort sikt mens det i hovedsak vil være elektrisk fremdrift på lengre sikt. I perioden kan det forventes å starte opp helt fornybar drift på Romerike og i Akershus vest i forbindelse med nye anbud. For å få raskere innfasing av utslippsfrie løsninger vurdere Ruter muligheten for å sette inn nytt materiell innenfor eksisterende kontrakter. En forsert innfasing av nullutslippsteknologi kan innebære elektrifisering av linjen Nesodden-Aker brygge innen utgangen av Etablering av nødvendig strømtilførsel frem til båtenes ladeinfrastruktur på kaien på Aker brygge kan representere en utfordring for en slik tidsplan. Akershus fylkeskommune har felles løyvedistrikt med Oslo kommune. Kommunen har forslag om krav til utslippsfrie drosjer i det felles løyvedistriktet. vil utrede behovet for infrastruktur og mulighetene for å innføre miljøkrav til drosjenæringen Akershus i løpet av AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 31

31 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Prioriteringer per delregion I dette kapitlet presenteres hovedprioriteringer i handlingsprogrammet per delregion, sett i lys av de areal- og transportutfordringer som gjelder for hvert område. For hver delregion gjøres rede for planlagte investeringer i vei- og kollektivnettet de kommende fire årene, nylig igangsatte eller kommende endringer i kollektivtrafikken, og utvalgte plan- og utredningsoppgaver. Driften av veiene styres gjennom store driftskontrakter som følger samme standard i hele fylke, og er omtalt i kapittel fire. Til slutt i hvert avsnitt er det en referanse til et kart per delregion som gir oversikt over alle pågående og nye investeringsprosjekter i veinettet, og nye planleggingsprosjekter. Til hvert investerings- og plantiltak som er avmerket på kartene, er det en lenke til et eget prosjekt-ark. Her gis en detaljert omtale av hvert prosjekt, inklusive framdrift. Figur 12 - Investeringer i samferdselstiltak mill. kr. 26 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 32

32 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Nedre Romerike De største prioriteringene: Gjennomføring av ny Gardervei og Fjellsrud-Stensrud (475 mill. kr.) Oppstart av fire nye gang- og sykkelveier (155 mill. kr hvorav 63 mill. kr som binding etter 2021) Omlegging av busstilbudet med økt frekvens og pendelruter gjennom Lillestrøm Opprustning av Storgata i Lillestrøm og kollektivtiltak ved Olavsgaard (98 mill. kr + anslagvis 59 mill. kr i binding etter 2021) Planlegging av åtte gang- og sykkelveier i Aurskog-Høland, Skedsmo, Fet, Sørum og Nittedal Bistand/tilskudd til planlegging av sentrumsområde Fjerdingby, vei- og gatebruksplan for Lillestrøm og planlegging av Skårersletta Utfordringer: Fortsatt vekst i biltrafikken og lave kollektivandeler på lokale reiser, dårlig fremkommelighet i rushtiden i sentrale deler av vegnettet, blant annet rundt Lillestrøm og i Lørenskog Finansiere omfattende utbygging av kollektivfelt/veinett for å ta unna biltrafikken, eller mer aktivt å regulere biltrafikken med veiprising, P-restriksjoner, m.fl. Finansiering/avklaring av ny miljøgate på Skårersletta, som er en forutsetning for planlagt utvikling av nye boliger Finansiering av 10-årsplanen for trygging av skoleveier, og tiltak for sykkel Regional ATP Størst bolig- og næringsvekst de nærmeste årene er planlagt følgende steder, med tilhørende behov for mobilitetstiltak: Lillestrøm: Flere nye bykvartaler i sentrum (bolig, kontor, høyskole), bybebyggelse på Strømmen/Rælingen-siden av Nitelva, og langs Storgata i retning Kjeller. Opprusting av Storgata, ny gateterminal + fremkommelighet for buss, sykkeltraseer, m.fl. Lørenskog: nye boliger på Skårersletta basert på ny miljøgate, redusert biltrafikk og et godt kollektivtilbud. Bymessig utvikling rundt Fjellhamar og Lørenskog stasjon. Rælingen: Utvikling av Fjærdingby som sentrum med tettere boligbebyggelse basert på at Øvre Rælingvei får et mer bymessig gatepreg. Nittedal: 70 prosent av nye boliger planlegges i Nytt Nittedal sentrum basert på omlegging og/eller miljøopprustning av rv. 4. Sørum: Mye av veksten vil komme i Sørumsand og tilgrensende nye boligfelt, blant annet forutsatt ny gang- og sykkelvei langs fv. 171 som er under bygging. Enebakk, Fet og Aurskog Høland: Utvikling av lokalsentra, men også av mange småhusområder i gjeldende kommuneplaner. Forutsetter god fremkommelighet for buss fram til Lillestrøm (og Oslo), og tiltak i veinettet Fortsatt vekst i biltrafikken Det er økende fremkommelighetsproblemer i sentrale deler av veinettet rundt Lillestrøm og videre innover mot Oslo. Dette skyldes befolkningsvekst, kombinert med at de fleste daglige reiser, unntatt arbeidsreiser til/fra Oslo sentrum, skjer med privatbil. Beregninger 27 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 33

33 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus viser at trafikksituasjonen vil forverre seg i årene fremover, gitt dagens reisevaner. Ikke minst vil køene vare lengre om morgenen og ettermiddagen Utvikling av kollektivtilbudet Bussen er en svært viktig del av kollektivsystemet på Nedre Romerike, da den betjener en bosetting som er spredt i mange himmelretninger. Bare unntaksvis er det egne kollektivfelt for buss, og bussen blir ofte stående i samme kø som privatbilene. I handlingsprogrammet er det satt av 26,5 mill. kr til å bygge kollektivfelt på en ca. 400 meter lang strekning av Solheimsvegen ved Visperud i Lørenskog. Dette bør samordnes med tilsvarende tiltak på Oslos side, men det er samtidig viktig at prosjektet ikke ytterligere blir utsatt. I tillegg er det i Oslopakke 3 satt av betydelige midler etter år 2030 til «fremtidig baneløsning på Nedre Romerike». Videre retning på dette arbeidet skal avklares gjennom Konseptvalgutredning om fremtidig kollektivløsning på Nedre Romerike som ligger ute til offentlig ettersyn høsten 2017, og som skal sluttbehandles i fylkestinget vinteren Staten vil gjennomføre tiltak for buss i tilknytning til E6-kryssene ved Hvam og på Skedsmovollen, som vil bedre fremkommeligheten gjennom disse områdene. I dette handlingsprogrammet er det lagt opp til å starte bygging av kollektivfelt inn mot rundkjøringene på fylkesveien ved Olavsgaard/Kjellerholen i slutten av HP-perioden, med antatt kostnad mill. kr. Figur 13 - Mulige nye kollektivfelt ved Olavsgaard (fakta-ark) 5 Referanse: Veg- og gatebruksplan Lillestrøm trafikkberegninger, SVV AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 34

34 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Ruter legger om busstilbudet på Nedre Romerike f.o.m. høsten 2019, slik at man får et mer høyfrekvent tilbud langs prioriterte busslinjer som pendler gjennom Lillestrøm i stedet for å terminere ved stasjonen. Dette betyr at flere får muligheten til å reise på tvers av Lillestrøm uten bussbytte i sentrum, f.eks. fra Skedsmokorset til A-hus eller fra Blystadlia til Kjeller. Samtidig gir dette mer effektiv bussdrift, og det vil på sikt redusere behovet for en stor bussterminal midt i sentrum av byen. En forutsetning for ruteomleggingen, er at dagens gatestopp ved Lillestrøm terminal (retning Kjeller) suppleres med gatestopp i retning Strømmen. En funksjonell gateterminal må uansett være på plass før dagens bussterminal kan bygges om til andre formål. Ulike løsninger utredes i regi av Ruter. Det er foreløpig satt av 30 mill. kr i 2018 og 2019, med sikte på at anlegget skal stå klart høsten Beløpet må tilpasses når en løsning er mer avklart. Hvis trafikkveksten ikke bremses, eller det gjøres store prioriteringer i veinettet til fordel for bussene, viser Statens vegvesens analyser at dagens forsinkelser langs Nedre Rælingvei (inn mot rv. 159) vil øke, at det vil bli tiltakende køer langs Strømsveien mellom Lillestrøm og Strømmen, samt langs rv. 22 mellom Åråsen og Kjeller. Det er også fare for økte forsinkelser langs Solheimsveien gjennom Lørenskog, i område Kjellerholen/Olavsgaard, langs Trondheimsvegen inn mot Skedsmokorset, langs rv. 22 inn mot Glommakryssingen og langs rv. 4 inn mot Gjelleråsen/Oslo grense. I første omgang foreslås det å utrede kollektivfelt eller annen kollektivprioritering langs Nedre Rælingvei, og langs Strømsveien. vil forutsetter at Statens vegvesen utreder fremkommelighetstiltak for buss langs rv. 22, som del av det kommende arbeidet med en egen konseptvaglutredning for veien. For å få oversikt over kostnader, og for å ha beredskap for en situasjon hvor det ikke lykkes å bremse biltrafikkveksten, bør tilstrekkelig lange strekninger utredes. Hvis det vedtas å innføre restriksjoner på biltrafikk, kan man siden begrense investeringene til de mest kritiske strekningene inn mot store veikryss, o.l Vei To store veiprosjekter skal bygges de neste tre årene: Ny Gardervei (anslått totalkostnad 293 mill. kr) og ny fv. 169 Fjellsrud-Stensrud (anslått totalkostnad 250 mill.kr). Innen 2022 skal kommunal forskuttering for ny Bråtevei (25 mill. kr) betales tilbake. Skedsmo kommune har foreslått å gjennomføre/utrede flere store veitiltak for å forbedre fremkommeligheten på veinettet, og for å lede mer trafikk utenom Lillestrøm: Ny planskilt kobling av rv. 159 forbi Lillestrøm inn i Rælingtunnelen, ny veiforbindelse utenom dagens Skjettenvei/Nordbyvei fra Sagdalen mot Hvam, omlegging av fv. 120 fra rv. 22 i retning Skedsmokorset, ny veiforbindelse øst for E6 mellom Bergerkrysset og Skedsmovollen (Bølerveiens forlengelse). Tiltakene vil hver for seg kunne løse køproblemer lokalt, men kan også føre til at problemene flyttes til andre steder. I NTP er det bestemt at det skal utarbeides en konseptvalgutredning for rv. 22 som blant annet skal avklare veiens funksjon i det fremtidig stamveinettet, ikke minst om en større andel av tungtrafikken nord-syd kan ledes utenom Oslo via denne veien. Konklusjonen kan få konsekvenser for endelig valg av løsning for Glommakryssingen i Fet. Like viktig er 29 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 35

35 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus å få avklart en løsning/avlasting av økende tungtrafikk på fv. 120, og samspillet mellom rv. 22 og rv. 159, samt mer generelt hvordan trafikken via rv. 22 skal møte byen Lillestrøm. Arbeidet er i oppstartsfasen, og skal tentativt være ferdig i vil følge opp dette arbeidet. Det er spilt inn to store vei/kollektivprosjekter som har mer karakter av byutvikling enn tradisjonelle veiprosjekterer: Storgata i Lillestrøm og Skårersletta i Lørenskog. Utvikling av nytt sentrum i Nittedal er også basert på et stort veitiltak som er forutsatt finansieres med bompenger (Oslopakke 3) og noe midler fra riksveibudsjettet. Storgata i Lillestrøm er planlagt som en byutviklingsakse mot Kjeller, med prioritet for buss og sykkel. Gata er i svært dårlig forfatning blant annet pga. dårlige grunnforhold. Totalkostnaden for prosjektet er røft anslått til 165 mill. kr, eksklusive kommunale VAanlegg. Teknisk byggeplan, som vil være ferdig våren 2018, vil gi bedre kunnskap om kostnadene. Tiltaket er spilt inn som del av Bymiljøavtalen, og er forutsatt som et 50/50 spleiselag mellom Akershus fylkeskommune og staten. Det er i dette handlingsprogrammet tatt høyde for at Akershus fylkeskommune bidrar med sin andel, slik at byggearbeidene kan starte rundt år Skårersletta i Lørenskog er planlagt som en midtakse i byen, med allsidige sentrumsfunksjoner og nye boliger. Kommunen har i reguleringsplan fastlagt en løsning for fv. 353 Skårersletta, basert på bymessig gateutforming med prioritering av gående, syklende og buss. Et kostnadsanslag vil foreligge våren 2018, men foreløpige beregninger tyder på at kostnaden for selve veianlegget blir i størrelsesorden 350 mill. kr. Figur 14 - Planlagt løsning for ny miljøgate på Skårersletta. Kilde: Lørenskog kommune Kommunen har kalkulert med rundt 50 mill. kr i grunneierbidrag, og har lagt til grunn at fylkeskommunen finansierer resten. Prosjektet er planlagt for oppstart i år 2020, og forutsetter samtidig gjennomføring av veitiltaket. Det er ikke rom for å prioritere tiltaket i HP-perioden. Fram til neste revisjon av handlingsprogrammet bør fylkeskommunes bidrag 30 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 36

36 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus avklares, slik at dette store byutviklingsprosjektet, i tråd med RP-ATP, ikke stopper opp pga. fylkesveien. Det er aktuelt å ta opp til drøfting med Lørenskog kommune: Kostnader: Standard på miljøgata, f.eks. behov for gatevarme Finansiering: Kostnadsdeling (fylkeskommune/kommune/utbyggere), etapper, annen finansiering Om gata bør omklassifiseres til kommunal vei, jfr. at den blir «torg» i byen med lite biltrafikk samtidig, som det er parallell fylkesvei 500 meter lengre vest Gåing og sykling I handlingsprogrammet er det prioritert to gang- og sykkelveiprosjekter: En 0,9 km strekning langs fv. 279 forbi Nerdrum i Fet kommune (totalkostnad 31 mill. kr), og en 1,1 km strekning langs fv. 234 Lierfoss-Haneborg i Aurskog-Høland kommune (totalkostnad 71 mill. kr). I tillegg skal 47 mill. kr i kommunal forskuttering av gang- og sykkelvei langs fv. 171 i Sørum kommune tilbakebetales innen Det foreslås å starte opp fire nye prosjekter i perioden med en anslått kostnad på 155 mill.kr, hvorav 63 mill. kr er bindinger etter år Momoen-Løken i Aurskog-Høland (ca. 3 km) skal gi barn sikker vei til skole og fritidsaktiviteter i Løken etter at lokalskolen på Momoen legges ned. Gang- og sykkelvei langs Fuglåsveien i Nittedal (2,5 km) søkes ferdigstilt til åpning av ny kombinert barne- og ungdomsskole på Elvetangen. I tillegg er det satt av planmidler til gang- og sykkelvei Blaker og parsell II i Nerdrumsveien. Ved utløpet av HP-perioden vil 7 av de opprinnelige 28 prioriterte gang- og sykkelvei prosjektene på Nedre Romerike, i arbeid med å trygge skoleveiene i Akershus, være ferdigstilt eller igangsatt til bygging. Rendyrkede tiltak for sykkel er ikke prioritert, med unntak av innfartsparkeringer og prosjektmidler til Skedsmo kommune som sykkelby. Et eksempel på en gang- og sykkelvei som ville hatt nytte for syklister, men som har liten nytte for skoleelever, er strekningen inn mot Skedsmokorset fra Gjerdrum. Våren 2017 la Statens vegvesen fram et mulighetsstudie for en «sykkelekspressvei» på strekningen videre fra Lillestrøm gjennom Lørenskog, og til Oslo. Strekningen er et alternativ til E6 og en del av nasjonal sykkelrute. Prosjektet skal bidra til å gjøre det bedre for gående og syklende mellom Lillestrøm og Strømmen. Foreløpig kostnadsanslag for hele parsellen i Akershus er om lag 860 mill. kr. Det pågår planarbeid langs fv. 381 fra Sagdalen til Nitelva bru. Denne strekningen inngår i bymiljøavtaleporteføljen mellom Oslo og Akershus Trafikksikkerhet Reguleringsplan for midtdeler langs fv. 170 er under fullføring. På grunn av høye kostnader (tidligere anslått til mill. kr) og gode resultater med strekningsvis fartskontroll, er det ikke foreslått midler til prosjektet i HP-perioden. 31 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 37

37 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Oversikt over investerings- og planleggingsprosjekter Alle investerings- og planleggingsprosjekter på Øvre Romerike i perioden , fremgår av dette 6 elektroniske kartet. Her gis også en link til en beskrivelse av innhold, økonomi, status og framdrift, mv. for hvert enkelt prosjekt. 3.2 Øvre Romerike De største prioriteringene er: Omlegging av fv. 33 gjennom Byrudberga i Eidsvoll (102 mill. kr + 69 mill. kr etter 2021) Bruforsterkning og ny bru over jernbanen i Eidsvoll (99 mill. kr) Gang- og sykkelvei langs Finstadveien i Eidsvoll (41 mill. kr) Gang- og sykkelvei langs Gjerdrumsveien i Ullensaker (15 mill. kr) Fortau/holdeplass ved Solheim i Gjerdrum (5,5 mill. kr) Ombygging av kryss til rundkjøring i Nes (Rotneskrysset) (30 mill. kr) Planlegging av sju gang- og sykkelveier i Eidsvoll, Nannestad, Ullensaker og Nes Bistand/tilskudd til planlegging av mobilitets- og byutviklingsstrategi i Jessheim, og veiog gatebruksplan for Råholt og Eidsvoll Utfordringer: Finansiere 10-årsplanen for trygging av skoleveier Utvikle komplette tettsteder med boliger, handel og service innenfor gangavstand, som gjør det mulig å øke andelen gåing og sykling på lokale reiser. Fortsatt vekst i biltrafikken og lave kollektivandeler på lokale reiser, dårlig fremkommelighet for buss i rushtid i og rundt Jessheim Et effektivt samspill mellom det raske togtilbudet på Gardermobanen, og mating med sykkel, bil og buss mot banen. Modernisering av de to andre banene. Oppnå høy frekvens på utvalgte busslinjer, blant annet i aksen Jessheim-GNP-OSL, og samtidig få til et transporttilbud i tynt befolkede områder. Utvikle det regionale området for godslogistikk rundt Gardermoen-Hauerseter Regional ATP Regional ATP legger opp til at Jessheim, med Gardermoen næringspark (GNP) og hovedflyplassen på Gardermoen (Oslo lufthavn, OSL), er et særlig innsatsområde for økt by- og næringsutvikling. Det er fremmet føringer fra Samferdselsdepartementet om at rekkefølgebestemmelse om etablering av nytt E6 kryss (V23) skal mykes opp. Rekkefølgebestemmelsen skal endres slik at næringsområdene i GNP kan reguleres og tas i bruk før nytt veikryss er på plass. Utbygging av bedrifter, sykehus og bydelen Gystadmarka i nord-øst bør samordnes med gradvis mer høyfrekvent bussforbindelse Jessheim-GNP-OSL Bane NOR planlegger ny jernbaneterminal på Hauerseter (tømmer og gods), som må samordnes med planlegging / opprusting av fylkesveinettet i tilknytning til GNP AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 38

38 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus For å fremme mobilitet og oppfølging av RP-ATP, er det prioritert planmidler ( ) til å bistå kommunen med å utarbeide en Mobilitets- og byutviklingsstrategi for Jessheim. Figur 15 - Avgrensning av Mobilitets- og byutviklingsstrategi for Jessheim, Ullensaker kommune. Vekst utenfor Jessheimområdet skal kanaliseres mot tettstedene Ask, Nannestad, Eidsvoll, Eidsvoll verk/råholt, Hurdal, Kløfta og Årnes. Det er satt av i underkant av 1 mill. kr til å bistå Eidsvoll kommune med å lage vei- og gatebruksplaner for Eidsvoll sentrum og Eidsvoll Verk/Råholt. Det er satt av om lag 2 mill. kr til å utrede bedre gang- og sykkelveiforbindelse over Glomma inn til Årnes, og 1, 5 mill. kr for å planlegge manglende gang- og sykkelenke langs fv. 120 inn mot Nannestad sentrum. AFK deltar i arbeid med Bane NOR og Jernbanedirektoratet, for å fremme oppgradering av hovedbanen (Kløfta og Jessheim) og Kongsvingerbanen (Årnes) Kollektiv Store avstander og god fremkommelighet i veinettet, gjør at det er vanskelig å få til et kollektivtilbud som kan konkurrere med bilen på lokale reiser. Styrking av de mest trafikkerte bussrutene, som rute 811 Eidsvoll-Jessheim, har likevel gitt betydelig vekst de siste årene. Ruter arbeider for å knytte de tettest befolkede områdene til jernbanen, og de største tettstedene med et utvalg linjer som har minimum halvtimesfrekvens. I tillegg til 33 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 39

39 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus ordinært busstilbud, kjøres det supplerende skoleruter og bestillingstransport i regionen. Trafikantinformasjons- og designprogrammet (TID-prosjektet) til Ruter, skal innføres på Øvre Romerike. TID-prosjektet jobber med flere tilgjengelighetstiltak på holdeplasser og terminaler, for eksempel vil nytt linjenummersystem bli innført slik at det skal bli lettere å forstå hvor de ulike bussene faktisk går/hører til. Busstrafikken på Jessheim går i dag blandet med øvrig biltrafikk, og økt biltrafikk har gitt fremkommelighetsproblemer for bussene. Det er behov for kollektivfelt på hovedveiene inn mot Jessheim, og en urban og effektiv løsning for bussterminal. Gardermobanen gir de øvre delene av regionen en rask togforbindelse til Oslo, m.fl. I 2014 ble flere bussruter lagt om fra å gå parallelt med toget inn mot Oslo, til å mate mot banen. Ruter planlegger for å gi også Hurdal en raskere kollektivforbindelse i retning Oslo, med en sterk busslinje til Eidsvoll Verk. De store innfartsparkeringene på Eidsvoll og Eidsvoll verk er i dag fulle. I tillegg til utvidelser, bør det også vurderes tiltak for at de som bor nærme stasjonen i større grad går og sykler, samt at belegget i bilene øker (samkjøring). Opprusting av Kongsvingerbanen og Hovedbanen inngår i Bane NOR sine planer, men tiltak som øker frekvensen ligger utenfor HP-perioden. I første omgang er det bl.a. viktig å oppnå bedre regularitet for persontog, og ivareta kapasitet for godstransport (krysningsspor, m.m.). samarbeider med Bane NOR og Jernbanedirektoratet om begge banestrekningene. Det er lagt opp til å forsterke innfartsparkeringen på Eidsvoll (sykkel + mer effektiv bilparkering), og det skal bygges et sykkelhotell på Kløfta Vei Det er satt av 102 mill. kr (+ tidligere bevilget 42 mill. kr) til utbedring av fv. 33 forbi Byrudberga (2,4 km, inkl. 650 meter ny tunnel). Dette er første trinn i opprusting og rassikring av veien gjennom Eidsvoll, som har en forventet kostnad på 277 mill. kr inklusive 10 mill. kr til miljø- og trafikksikkerhetstiltak i Feiring sentrum. Det er forutsatt 146 mill. kr fylkeskommunale midler, 56 mill. kr fra staten (rassikringsmidler) og 68 mill. kr i bompenger fra dagens bomsnitt på fylkesgrensa. Fordi bruk av bompenger til formålet ennå ikke er lagt fram for Stortinget og godkjent, er beløpet inntil videre vist som en binding etter år 2021 (69 mill. kr). har, i påvente av en bompengesak, garantert for bompengeandelen. 34 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 40

40 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Figur 16 - Skisse av ny Byrudberga tunnel (Smaragdtunnelen) fv. 33 KILDE: SVV Aktuelle tiltak i fv. 33, trinn 2, er tunnel forbi den rasutsatte parsellen forbi Skreikampen. Statens vegvesen har startet med å utarbeide en detaljreguleringsplan for gang- og sykkelvei i Feiring, for å få fram gode kostnadsoverslag til vurdering i en bompengepakke for fv. 33, trinn 2. Det er prioritert 31 mill. kr til å bygge om kryss til rundkjøring som et trafikksikkerhetstiltak på fv. 177 Hvamsveien i Nes kommune Gåing og sykling Det planlegges flere prosjekter på Øvre Romerike som vil bidra til trygging av skoleveier og en ytterligere styrking av gang- og sykkeltilbudet i tettstedene, og mellom boligområder og skoler. Regionen har et høyt antall røde lenker (lenker med høy prioritet i trygging av skolevei rapporten) med behov for tryggingstiltak, sammenlignet med de øvrige regionene. Samlet utgjør investeringer på gang- og sykkelvei på Øvre Romerike 122 mill. kr i HP-perioden. Det foreslås å prioritere fv. 428 i Gjerdrum, hvor det kan anlegges kort fortau og holdeplass. Kostnaden er i størrelsesorden 5,5 mill. kr. Andre prosjekter fordeler seg på Nes (fv. 175), Ullensaker (fv. 455), Eidsvoll (fv. 177/181 og fv. 503). I Gjerdrum er fv. 120 fra Bråtesletta, sør i Gjerdrum til Leikvoll i Skedsmo kommune den viktigste manglende sykkelveilenken. Strekningen ligger ikke inne i Skoleveirapporten, fordi dette ikke er definert som en skolevei. I revisjon av rapporten «Trygging av skoleveier», kan det 35 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 41

41 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus diskuteres om strekningen bør ses i sammenheng med et sammenhengende sykkelveinett. Ved utløpet av HP-perioden vil 10 av de opprinnelige 35 prioriterte gang- og sykkelvei prosjektene på Øvre Romerike, i arbeid med å trygge skoleveiene i Akershus, være ferdigstilt eller igangsatt til bygging. I tillegg er det vedtatt forskuttering av et tilskudd til bygging av gang- og sykkelvei Hurdal Torget-Bundli (fv. 181), som bygges i regi av utbygger og kommunen Oversikt over investerings- og planleggingsprosjekter Alle investerings- og planleggingsprosjekter på Øvre Romerike i perioden , fremgår av dette 7 elektroniske kartet. Her gis også en link til en detaljert beskrivelse av innhold, økonomi, status og framdrift, mv. for hvert enkelt prosjekt AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 42

42 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Follo De største prioriteringene: Gateterminal Ski stasjon (170 mill. kr) Ustvedt Bru (115 mill. kr) Oppstart av ombygging Kirkeveien i Ski sentrum (350 mill. kr, hvorav 315 mill. kr som binding etter 2021) Styrking av busstilbudet i bybåndet og mellom Ski og Ås Gjennomføring av ni gang- og sykkelveier (321 mill. kr, hvorav 119 mill. kr som binding etter 2021) Planlegging av tre gang- og sykkelveier i Ås og Ski Bistand/tilskudd til planlegging av tettsteds- og knutepunktutvikling i Drøbak, Ski og Kolbotn. Utfordringer: Avklaring og finansiering av ombygging av fv. 152 til bygate gjennom Ås sentrum, som en forutsetning for planlagt byutvikling og oppføring av nye boliger (fortetting). Sikre kollektivfremkommelighet på andre fylkesveger inn mot, og i, de regionale byene Ski og Ås, gjennom utbygging av kollektivfelt/veinett for å ta unna biltrafikken inn. Alternativt å mer aktivt regulere biltrafikken med veiprising, parkeringsrestriksjoner, m.fl. Avklaring og finansiering av kollektivfremkommelighets- og knutepunktstiltak i andre prioriterte steder, herunder Kolbotn, Vestby og Drøbak. Finansiering av et bedre tilbud til transportsyklistene, og av 10-årsplanen for trygging av skoleveier Regional ATP Størst bolig- og næringsvekst skal komme følgende steder, med tilhørende behov for mobilitetstiltak: Ski: Sikre kollektivfremkommelighet inn mot sentrum, samt ny Ski stasjon og Follobanen. Ås: Sikre kollektivfremkommelighet gjennom opprusting av fv. 152 som bygate, og kollektivakse gjennom sentralstedet. Koblingen mot Campus styrkes gjennom tilrettelegging for gående og syklende, i tillegg til godt kollektivtilbud. Ski sentrum og Ås sentralsted kobles bedre sammen, gjennom et styrket kollektivtilbud. Bybåndet: Tilrettelegging for fortetting ved jernbanestasjonene på strekningen Kolbotn -Ski Øvrige prioriterte byer og steder i Follo omfatter Vestby, Drøbak, Tangenåsen og Ytre Enebakk Reisemønster og fremkommelighetsutfordringer i Follo Med unntak for arbeidsreiser til og fra Oslo sentrum, er privatbilen det dominerende reisemiddel ved daglige reiser i Follo. Et bilbasert reisemønster, sammen med betydelig befolkningsvekst, gir tiltakende køer i veisystemet, spesielt i de regionale byene Ski og Ås og i bybåndet. Dette er en utfordring for bussene, da det i liten grad finnes egne kollektivfelt. Bussene blir dermed stående i de samme køene som privatbilene. 37 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 43

43 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Veitrafikken har de senere årene vokst nesten i takt med befolkningen. Gitt fortsatt høy befolkningsvekst og dagens reisevaner, vil trafikksituasjonen forverre seg i årene fremover. Mange vil oppleve at reisehastigheten i rushtid synker, og at køene vil vare lengre om morgenen og om ettermiddagen Kollektiv Toget har i dag en dominerende rolle i kollektivtilbudet i store deler av Follo, og håndterer særlig arbeidsreiser til og fra Oslo. Dagens situasjon er at kapasiteten på jernbanen gjennom Follo, mot Oslo, er fullt utnyttet, og det vil være vanskelig å utvide togtilbudet på strekningen før Follobanen ferdigstilles i Byggingen av Follobanen og nye Ski stasjon, innebærer at Ski i fremtiden vil bli et enda viktigere regionalt knutepunkt i Follo. Dette gir ikke bare grunnlag for økt satsing på jernbanen og mating til denne, men også bedre forutsetninger for å øke kollektivandelen på lokale reiser i Follo. Figur 17 Skisse av planlagt ny gateterminal ved ski stasjon Ski stasjon vil, ved åpningen av Follobanen, bli banens hovedknutepunkt. Arbeidet med stasjonen er omfattende, og vil prege trafikksituasjonen i Ski i årene fremover. Som del av arbeidet med å bygge om Ski jernbanestasjon, bidrar fylkeskommunen med midler til nye veiløsninger inn mot stasjonen og det etableres ny gateterminal for busstrafikken i Jernbanegata. De fylkeskommunale tiltakene knyttet til stasjonen, har en samlet ramme på ca. 170 mill. kr. Bussen er en sentral del av kollektivsystemet i Follo. Den ivaretar de fleste kollektivreisene utenom arbeidsreiser til Oslo, og mater inn til jernbanestasjonene. Økt biltrafikk er en trussel for bussenes fremkommelighet, spesielt inn mot de regionale byene Ski og Ås, og andre knutepunkt i Follo. Bare unntaksvis er det egne kjørefelt for buss, og passasjerene står i de samme køene som bilene. 38 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 44

44 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Når det gjelder utvikling av busstilbudet, prioriterer Ruter å legge til rette for økt bruk av buss også på lokale reiser i Follo. Særlig mot knutepunkt som Ski og Vinterbro. Eksempler på dette er den økte trafikken på linje 510 fra Drøbak langs fv.152 via Ås, til Ski og Langhus, og linje 570 fra Nesodden til Vinterbro. Ruter vil i årene fremover fortsette å utvikle tilbudet i takt med pågående byutvikling av Ski/Oppegård, samt øke kapasiteten mellom Ski stasjon og Campus Ås. Direkteruter inn mot Oslo prioriteres fra de delene av Follo som ikke betjenes med tog eller båt. Båtforbindelsen mellom Nesodden og Oslo, samt Nesodden-Lysaker, har mange reisende, i og utenfor rushtid. Ruter planlegger å styrke tilbudet ved å utvide tidsrommet for halvtimesruter på lørdager, samt å forlenge rushtidsfrekvensen til Lysaker. Knyttet til byutviklingsprosesser i mange av Follos byer og knutepunkt, gjennomføres planarbeider med tanke på å avklare gode løsninger for kollektivtransporten: Ski I tillegg til det pågående arbeidet med ny gateterminal og tiltak knyttet til Ski stasjon, har Statens vegvesen etter bestilling fra AFK satt i gang arbeid med å detaljregulere Kirkeveien (fv.152) gjennom Ski sentrum. Hensikten er å sikre fremkommelighet for buss i denne hovedtraseen inn mot Ski stasjon og ny gateterminal, og veien bygges samtidig om til en bygate. Arbeidet med Kirkeveien vil måtte samordnes med arbeidet med en ny videregående skole i Ski sentrum, og det er nødvendig at veien er ferdig til skolen skal tas i bruk, etter planen i Kostnader knyttet til bygging av Kirkeveien er foreløpig anslått til 350 mill. kr. Det er i handlingsprogrammet prioritert midler til planlegging og prosjektering (37,5 mill. kr). Det er satt av 12 mill. kr til fremkommelighetstiltak for bussen på Åsveien (fv. 152), som er en hovedtrasé for bussene inn mot Ski stasjon fra sør. Det er satt av planleggingsmidler (1,6 mill. kr) til videre planer for Åsveien, og for at Statens vegvesen skal bistå kommunen i avklaringer knyttet til regulering av Sanderveien i Ski sentrum. Ås Kommunen er i sluttfasen av arbeidet med en vei- og gateplan for Ås tettsted. Planen peker på viktigheten av å sikre kollektivfremkommelighet inn til og gjennom Ås sentrum, gjennom opprusting av fv. 152 som bygate og kollektivakse. Sentrale utfordringer i Ås er hvordan busstilbudet kan kobles opp mot jernbanestasjonen i Ås på en god måte. Og hvordan koblingen mellom Ås sentrum og Campus kan styrkes gjennom tilrettelegging for gående og syklende, i tillegg til et godt kollektivtilbud. Vei- og gateplanen for Ås vil være et sentralt grunnlag for det videre arbeid med en områdeplan for Ås tettsted. Det er satt av noe planmidler (0,40 mill. kr) for at Statens vegvesen skal bistå kommunen i det videre arbeidet med å avklare løsninger. 8 Kolbotn Oppegård kommune jobber med en ny områdeplan for Kolbotn sentrum. Sentrum har tidligere blitt fortettet på vestsiden, og denne reguleringen tar sikte på å se helhetlig på begge sider av jernbanen. Målene for planarbeidet er et sammenhengende og bymessig sentrum, prioritet for gående, syklende og kollektivtransport. Det legges til rette for ny 8 Det er i tillegg prioritert et bidrag (inntil 1,5 mill. kr) i 2017 til Ås kommune, for utarbeidelse av teknisk plan for sentralområdet. Midlene skal gå til utarbeidelse av løsninger for fv. 152 som gjennomgående kollektivtrase. 39 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 45

45 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus jernbanestasjon og blandet bybebyggelse med mellom nye boliger. En sentral utfordring er å ivareta kollektivfremkommelighet på Skiveien inn mot en ny jernbanestasjon. Det er satt av noe planmidler (0,6 mill. kr) for at Statens vegvesen skal bistå kommunen i det videre arbeidet med avklaring av løsninger. Vestby Byutvikling i Vestby sentrum som oppfølging av vedtatt områdeplan, forutsetter et kollektivbetjeningen av stedet legges om gjennom bygging av en ny Vestby bro med holdeplass for buss og direkte adkomst til perrongene på togstasjonen. I tillegg må kollektivfremkommelighet mot jernbanestasjonen sikres. Ny Vestby bro er foreløpige kostnadsberegnet til 114 mill. kr. Kommunen har vedtatt en ordning der private utbyggere skal bidra til opprustingen av vegsystem og annen infrastruktur i sentrum. Det er satt av noe planmidler (1 mill. kr), for at Statens vegvesen skal bistå kommunen i det videre arbeidet med detaljavklaring av løsninger. Drøbak I Frogn kommune pågår arbeid med områderegulering av området Seiersten-Ullerud- Dyrløkke, som er det området hvor man ser for seg at Drøbak skal ta hoveddelen av ny vekst. Ambisjonen om byutvikling og kravet til kollektivfremkommelighet vil, innebære behov for tiltak på fv. 152, Osloveien. Det er satt av noe planmidler (0,8 mill. kr) for at Statens vegvesen skal bistå kommunen i det videre arbeidet med avklaring av løsninger. Enebakk Når Follobanen åpner, legges det opp til at flere fra Ytre Enebakk skal kunne foreta arbeidsreiser til Oslo med buss til Ski og tog videre. Dette forutsetter en styrking av busstilbudet. Deler av fv.154 har så dårlig standard at det er en utfordring for busstransporten. Det er prioritert planmidler (0,3 mill. kr) for at Statens vegvesen skal vurdere muligheten for punktvise utbedringer Vei Ustvedt bru (fv. 29) over jernbanen (østre linje) i Ski kommune er 3,5 meter bred og har sammen med tilliggende veier svært ugunstig linjeføring. Linjeføringen med krappe kurver gjør at den stadig er gjenstand for påkjørsel. Brua er skadet på flere punkter og er generelt i dårlig forfatning, hvilket har medført at brua er nedsatt til 4 tonns akseltrykk. Vektbegrensningen gir utfordringer for transport av større landbruksmaskiner, beredskaps- og andre tyngre kjøretøy. Brua må skiftes ut. En utskifting gir behov for utbedringer på tilliggende veisystem for å gi tilfredsstillende trafikksikkerhet inn mot brua.selve utskiftingen krever stans i jernbanetrafikken og brua vil etter avtale med Bane NOR skiftes ut sommeren Tiltak på vegsystemet starter opp i løpet av våren Prosjektet har en forventet kostnad på 115 mill. kr Prosjektet har avventet ferdigstillingen av Nordbyveien bro, og bør nå gjennomføres så fort som mulig. 40 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 46

46 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Figur 18 - Alternative traseer for fv. 156 Bråtan - Tusse Fv. 156 er i dag hovedveien til Nesodden/Nordre Frogn. Veien har i dag uforutsigbar fremkommelighet, særlig om vinteren, og preges av generelt dårlig standard, med bratte stigninger, knappe svinger og varierende vegbredde. Statens vegvesen har på oppdrag fra Akershus fylkeskommune, igangsatt planleggingen av ny fv. 156 på strekningen mellom Bråtan på rv. 23 og Tusse i Nordre Frogn. Planprogram ble vedtatt sommeren Planleggingsmidler (5 mill. kr) er satt av til gjennomføring av reguleringsarbeidet. Målet med ny vei er å øke trafikksikkerheten, samt en mer forutsigbar trafikkavvikling. Dette vil også gi en standardheving og opptil 10 min. redusert reisetid med bil, noe som er ventet å medføre økning i bilbruken til og fra Nesodden. Veien er forutsatt bompengefinansiert, med eget innkrevingssystem. Overordnet mål for prosjektet fv. 153 Måna-Gislerud, er at denne veistrekningen via Oslofjordforbindelsen rv. 23 skal bli det naturlige førstevalget for kjørende mellom Oslo og Drøbak. Samt at trafikksikkerheten skal vesentlig forbedres, særlig for myke trafikanter. Eksisterende vei er del av en tidligere lokalvei mellom Frogn og Nesodden, og har ikke tilfredsstillende standard. Det er store utfordringer knyttet til trafikksikkerhet og trafikkavvikling for alle trafikantgrupper. Gjeldende reguleringsplan for fv. 152 Måna-Gislerud ble vedtatt Pga. utfordringer med å finansiere en full utbygging, er etappevis utbygging vurdert. Det vil gi best effekt å starte med kryssområdene, dvs. krysset med Heerveien på toppen av bakken, samt gjøre tiltak i eksisterende kryss mellom fv. 152 og fv AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 47

47 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Ombygging av kryssområdet ved Heer og Ottarsrud vil være i tråd med prosjektets grunnleggende mål om å gjøre fv. 152 til den foretrukne traseen ved at denne fylkesvegen da blir gjennomgående. Stortinget har vedtatt å realisere vedtatte reguleringsplan for rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn II, men byggestart er ennå ikke avklart. Fv. 152 vil i byggeperioden for Oslofjordforbindelsen være omkjøringsveg. En omlegging av kryssområdet på Ottarsrud vurderes som lite hensiktsmessig for trafikkavviklingen i området i byggeperioden. Statens vegvesen har anbefalt at en endelig beslutning om en eventuell etappevis gjennomføring av f. 152 Måna-Gislerud, bør utsettes i påvente av videre konkretisering av planer for rv. 23 Oslofjordforbindelsen. Statens vegvesen vil i stedet jobbe videre med planer og gjennomføring av de mindre tiltakene (belysning, fjerning av bergnabb og flytting av busslommer). Prosjektet er derfor ikke prioritert med midler i handlingsprogrammet. Finansiering av mindre tiltak vil dekkes over driftsbudsjettet Gåing og sykling I handlingsprogrammet er det prioritert to nye gang- og sykkelveiprosjekter: Flaskebekk- Granholt på Nesodden (97 mill. kr) og Ottarsrud-Bakker bru i Frogn som er som er fylkeskommunens del av rv.23 prosjektet (20 mill. kr) og fv. 152 Ås sentrum (17,5 mill. kr) Det er ytterligere seks gang- og sykkelveier som gjennomføres i Follo; Utbyggingspakke Nesodden (Røerveien, Torget Fjordvangen m.fl.) langs fv. 156 og fv. 107 (47 mill. kr), fv. 2, Kolåsveien i Son i Vestby kommune (16 mill. kr), fv. 35, Nordbyveien i Ski (28 mill. kr) og fv. 120, Lillestrømveien mellom Krona og Holt i Enebakk (48 mill. kr). I tillegg er det satt av planmidler til arbeid med gang- og sykkelvei langs fv. 31 Oppegårdsveien på strekningen Dalstun- Langhusveien (2 mill. kr) Det pågår et arbeid i statlig regi med å tilrettelegge for sykkel langs fv. 152 på strekningen Stenfelt Greverud og Vevelstadveien-Smedsrudveien. Strekningene er viktige for lokale sykkelreiser, og er manglende lenke langs E6 sykkelruta. Prosjektene inngår i Bymiljøavtaleporteføljen mellom Oslo og Akershus. Ved utløpet av HP-perioden vil 11 av de opprinnelige 31 prioriterte gang- og sykkelvei prosjektene i Follo, i arbeid med å trygge skoleveiene i Akershus, være ferdigstilt eller igangsatt til bygging Oversikt over investerings- og planleggingsprosjekter Alle investerings- og planleggingsprosjekter i Follo i perioden , fremgår av dette 9 elektroniske kartet. Her gis også en link til en detaljert beskrivelse av innhold, økonomi, status og framdrift, mv. for hvert enkelt prosjekt AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 48

48 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Vest De største prioriteringene er: Utbygging/planlegging av tre nye kapasitetssterke fylkesveier i Bærum som en følge av ny E16, og planlegging av ny E18 med tverrforbindelse til Gjønnes Planlegging og oppstart av Fornebubanen (329 mill. kr) Gang- og sykkelvei langs fv. 167 Røykenveien, til Buskerud grense (142 mill. kr) Gang- og sykkelvei langs nordre del av fv. 168 Griniveien (63 mill.kr) Planlegging av en gang- og sykkelvei i Bærum, et kombinert kollektiv og gang- sykkel tiltak i Vollsveien Bistand/tilskudd til planlegging av vei- og gatebruksplan for Asker sentrum Planlegging av kollektivtiltak på Drammensveien og i Lommedalen Utfordringer: Fortsatt vekst i biltrafikken og lave kollektivandeler på lokal reiser, dårlig fremkommelighet i rushtid på fylkesveinettet inn mot E18-korridoren/byene Finansiere omfattende utbygging av kollektivfelt/veinett, eller mer aktivt å regulere biltrafikken med veiprising, parkeringsrestriksjoner, m.fl. Behov for sykkeltiltak langs flere av de mest trafikkerte fylkesveiene. Finansiere fv. 203 Kirkeveien som miljøgate gjennom ny bydel Føyka i Asker sentrum (150 mill. kr) Regional ATP Størst bolig- og næringsvekst de nærmeste årene er planlagt følgende steder, med tilhørende behov for mobilitetstiltak: Asker sentrum: Ny bydel Føyka, forutsetter omlegging av Kirkeveien (fv. 203) Sandvika: Utvikling av flere bydeler inkl. aksen mot Vøyenenga, forutsetter opprustning av gater/gangakser, mv. og ferdigstillelse av ringveien som del av E16- prosjektet. Fornebu: Tett byutvikling, samordnes med ny T-bane + ny tverrvei (ny fylkesvei som del av E18) Fortetting langs Kolsåsbanen (Bekkestua, Kolsås, m.fl.), Stabæk og etter hvert Høvik. Billingstadsletta: Bymessig boligbebyggelse, som er basert på god fremkommelighet for buss og myke trafikanter langs Fekjan-Billingstadsletta. Heggedal: Byutvikling basert på gjennomført ombygging av stasjonen og fylkesveien Fortsatt vekst i biltrafikken Køene på E18 har vært relativt uendret de siste 20 årene, men trafikken på fylkesveinettet inn mot E18, Asker sentrum og Sandvika har økt, og gitt økende fremkommelighetsproblemer for bussene. Reisevaneundersøkelser viser at bilen dominerer i vest på alle typer reiser utenom arbeidsreiser til Oslo. Oslorettet kollektivfelt på E18, som sto ferdig fram til Asker rundt år 2005, har redusert forsinkelsene for mange busslinjer i morgentrafikken. Nytt utgående kollektivfelt Lysaker- Sandvika høsten 2017, er ventet å redusere forsinkelsene for bussene om ettermiddagen. Kollektivfeltet på Snarøyveien, som sto ferdig i 2016, har redusert forsinkelsene til/fra Fornebu. Utfordringen framover er økende køer på fylkesveiene som leder til/fra E18, Asker sentrum, Sandvika og Lysaker. Dette gjelder særlig: 43 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 49

49 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Vollsveien, Sandviksveien og Gml. Ringeriksvei i Bærum. Drammensveien, Røykenveien, Slemmestadveien og Fekjan i Asker Kollektiv Asker og Bærum, med små avstander og mange kollektivlinjer, har et betydelig potensial for vekst i kollektivtransporten: Tre lokale toglinjer (Drammen-, Kolsås- og Østeråsbanen) gir gode forbindelser mot Oslo, og lokal jernbane knytter en del av befolkningen effektivt til Sandvika og Asker sentrum. Høyfrekvent hurtigtog Drammen-Asker-Sandvika-Lysaker-Oslo Et godt utbygget bussnett fra indre deler av Bærum, Asker og Røyken mot Asker sentrum, Sandvika, Lysaker og Bekkestua. Busstilbudet er gradvis endret fra å kjøre parallelt med toget inn til Oslo, til i større grad å gi økt frekvens inn mot bysentra og knutepunkt. Dette for å gi bedre intern mobilitet, blant annet mot Asker sentrum og Sandvika. Siste større ruteomlegging skjedde i Bærum i Hovedprinsipp har vært å øke frekvensen på de lokale linjene, og forbedre betjeningen av knutepunktene. Dette for å skape et nettverk av linjer som gir flere reisemuligheter internt i kommunene. Det planlegges for å øke frekvensen ytterligere inn mot Asker sentrum i årene framover. Kommunesammenslåingen Hurum-Røyken-Asker vil forsterke behovet for god bussforbindelse mellom Røyken/Hurum og Asker sentrum, med felles videregående skoler og offentlige tjenester. I Oslopakke 3 er det lagt opp til å starte bygging av Fornebubanen i 2021, og det er satt av 800 mill. kr i perioden (Oslo og Akershus) til oppstart av byggearbeidene. Det er lagt til grunn at staten finansierer 50 prosent av beløpet. Samlet bidrag fra Akershus (bompenger), når banen etter planen skal stå ferdig i 2024, er forutsatt å bli 1,1 mrd. kr. I Bærum vil utbygging av E18, inklusive ny firefelts fylkesvei Fornebu-Stabæk-Gjønnes, på sikt avlaste både Vollsveien og Gml. Ringeriksvei, slik at bussene får bedre fremkommelighet på de strekningene som har kø i dag. Det kan derimot ikke utelukkes at køer vil oppstå i andre deler av veinettet, hvis veitrafikken fortsetter å vokse. Omfattende boligvekst i Lier, Røyken og sørlige deler av Asker, har gitt økte forsinkelser inn mot Asker sentrum/e18 korridoren fra sør og vest. Det er svært kostbart å bygge ut kollektivfelt langs dagens fylkesveier som går gjennom tett boligbebyggelse, og det er ikke satt av midler til dette i HP Stedvis kan det være mulig å løse problemet med rushtidsbommer for biltrafikken, andre steder er det behov for omfattende investeringer i veinettet eller restriktive tiltak som demper biltrafikken Vei I Oslopakke 3 er det vedtatt å bygge ny E18 gjennom Asker og Bærum. Framdrift og utforming er ikke endelig avklart. Veien vil, når den står ferdig, øke veikapasiteten i korridoren. Dagens vei blir bygget om og omklassifisert til fylkesvei på deler av strekningen. I forbindelse med E18 utbyggingen skal det bygges en ny firefeltsvei Fornebu-Stabekk-Gjønnes, som er foreslått klassifisert som fylkesveg. Den vil gi en mer kapasitetssterk forbindelse mellom indre Bærum og Fornebu. Ny E16 Vøyenenga- Sandvika (2020) vil gi bedre veikapasitet til Sandvika fra nord-vest (Rykkinn, m.v.). Dagens E16 vil på denne strekningen bli omklassifisert til fylkesvei. 44 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 50

50 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Kapasiteten på det tverrgående fylkesveinettet i Asker (fra Røyken), tilføres ikke økt kapasitet som følge av planlagt ny E18. Tidligere plan om en ny Røykenvei er ikke lenger aktuell, blant annet på grunn av nye tunnelkrav som utløser behov for en kostbar og arealkrevende firefelts vei. Asker sentrum Den nye bydelen «Føyka/Elvely» vil øke sentrumsarealet i Asker sentrum med rundt 60 prosent, og er planlagt som tett byutvikling med kollektivtrafikk, gåing og sykling. Planen er basert på omlegging av fv. 203 Kirkeveien som en miljøgate. Kommunen har spilt inn et behov for et fylkeskommunalt bidrag på 150 mill. kr, hvorav 65 mill. kr til et første byggetrinn rundt år Tiltaket er ikke prioritert i HP-perioden. Figur 19 - Illustrasjon nye Føyka/Elvely Asker kommune vil starte opp arbeidet med kommunedelplan for et større Asker sentrum (fra Bondivann til Høn stasjon), for å avklare rammer for utvikling av Asker sentrum som en regional by. Kommunen skal i den forbindelse utarbeide en vei- og gatebruksplan, der fylkeskommunen gir et økonomisk tilskudd og Statens vegvesen gir faglig bistand. Sandvika Det pågår for tiden arbeid med tre større områdereguleringer sentralt i Sandvika. Disse er Sandvika sentrum, Hamang og Industriveien. Planene skal tilrettelegge for byutvikling, gode offentlige rom og betydelig bolig- og næringsutbygging, med en høy utnyttelse, urbane kvaliteter og en restriktiv parkeringsnorm. Ringveisystemet rundt Sandvika, som fylkeskommunen har bygget i flere etapper, vil bli videreført gjennom Hamang, i forbindelse med ny E16. Kommunen arbeider for å knytte de ulike bydelene bedre sammen gjennom interne gang- og sykkelforbindelser, og gode byrom, på bekostning av dominerende veiarealer. 45 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 51

51 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Gåing og sykling De høyest prioriterte gang- og sykkelveiene for å trygge skoleveiene, er snart ferdig utbygd i Asker og Bærum. Det er satt av midler til å ferdigstille gjenstående lenke på Røykenveien mellom Marie Lilleseths vei og Røyken grense (142 mill.kr + tidligere bevilget 32 mill. kr), og den nordre delen av Griniveien mellom Eiksveien og Vollsveien (63 mill. kr + tidligere bevilget 32 mill. kr). Et tidligere prioritert prosjekt for å bygge tosidig fortau langs Kirkeveien opp til Haslum Kirke, er tatt ut på grunn av store kostnader ( mill. kr). Ved utløpet av HP-perioden vil 4 av de opprinnelige 9 prioriterte gang- og sykkelvei prosjektene i Asker og Bærum, i arbeid med å trygge skoleveiene i Akershus, være ferdigstilt eller igangsatt til bygging. Langs fv. 604 Prof. Kohts vei mellom Markalléen og Gml. Drammensvei planlegger Statens vegvesen tosidig sykkelfelt med ensidig fortau. Dette er en manglende lenke for sammenhengende sykkelfelt mellom Høvik og Lysaker (E18-ruta), og inngår i Bymiljøavtaleporteføljen mellom Oslo og Akershus. Asker og Bærum har utarbeidet sykkelveiplaner for sine kommuner, og legger opp til atskilte løsninger for gående og syklende i sentrale deler av fylkesveinettet. Mange forslag om separate sykkelfelt, m.v. Figur 20 - Fra Bærum kommunes forslag til ny plan for hovedsykkelveinettet. 46 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 52

52 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Oppfølging av sykkelveiplanene i Asker og Bærum, vil kunne koste flere milliarder etter den standard som foreslås 10. I tettbebygde områder med høye tomtekostnader, vil kostandene fort bli minst 100 mill. kr per km. Strekningen Griniveien (0,6 km) som er under bygging er beregnet å koste rundt 100 mill. kr, mens sykkelfelt og fortau langs fv. 604 Prof. Kohts vei (1,2 km), som er under planlegging, er anslått å koste 321 mill. kr. Samlet sett finnes det ikke midler innenfor dagens planrammer som står i forhold til behovene som er meldt inn, selv i et 30 års perspektiv. Mulige kostnadsdempende tiltak kan være: Der dette er mulig, prioritere syklister og buss ved hjelp av rushtidsbommer, jfr. Markalleen. Reduserte fartsgrenser for sambruk, evt. smalere kjørefelt for biler for å gi plass for sykkelfelt Utbedring og fornying Rehabilitering av Bekkestuatunnelen (fv. 160) har forventet byggestart i Samlet kostnad er anslått til om lag 70 mill. kr. To nye fylkesveier i tunnel (dagens E16 og ny Gjønnes-diagonal) vil gi behov for økte driftsmidler til dette formålet Oversikt over investerings- og planleggingsprosjekter Alle investerings- og planleggingsprosjekter i vest i perioden , fremgår av dette 11 elektroniske kartet. Her gis også en link til en detaljert beskrivelse av innhold, økonomi, status og framdrift, mv. for hvert enkelt prosjekt. 10 Det planlagte hovedsykkelveinettet i Bærum kommune (Sykkelveiplan 2011) er 123 km langt. 46 km mangler tilrettelegging, hvorav ca. 40 km er langs fylkesveiene AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 53

53 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Utvikling og drift 4.1 Drift av kollektivsystemet gir tilskudd til drift av kollektivtilbudet til Ruter As, som planlegger og inngår kontrakter med operatører om drift av kollektivtilbudet. Ruter inngår kontrakt med Sporveien AS om drift av trikk og t-bane mens buss- og båttilbudet er anbudsutsatt. s tilskudd er i år på 851 mill. kr, i tillegg kjøper fylkeskommunen skoleskysskort for 102 mill. kr til elever i videregående skole. Det settes også av 64 mill. kr i belønningsmidler og 405 mill. kr fra Oslopakke 3 til drift av kollektivtrafikk. Det foreslåtte tilskuddet til Ruter innebærer et rammekutt på 35 mill.kr. I tillegg underkompenseres Ruter med om lag 6 mill. kr som en følge av økt mva på kollektivtransport. Grunnet lavere overføringer til NSB gjennom takstsamarbeidsavtalen enn tidligere forutsatt har Ruter et økonomisk handlingsrom som innebærer at tilbudet kan økes og legge til rette for at målsatt vekst for 2018 kan oppnås (tilbudsøkningen fra oktober 2017 får størst effekt i 2018). Ifølge Ruter vil økte priser i bomringen bidra til økte kollektivandeler, men innebærer også at Ruter må styrke tilbudet sitt for å møte denne veksten. Ruter satte derfor i verk en omfattende tilbudsøkning 8. oktober 2017, som videreføres i Om lag halvparten av denne tilbudsøkningen er relatert til kapasitetsbehov som følge av økte bomtakster. Den øvrige tilbudsøkningen innebærer tiltak for å vedlikeholde dagens tilbud og følge opp Ruters utviklingsplaner som bygger opp under regional plan for areal og transport der veksten konsentreres i bybåndet og utvalgte regionsentra og tettsteder I Akershus er tilbudsutviklingen rettet mot å gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt i konkurranse med privatbilen. Det legges også opp til ytterligere tilbudsutvidelser i Ruters viktigste effektiviseringsverktøy er å sette inn tilbudsressursene der markedspotensialet er størst. Samtidig legges det vekt på å utnytte de mulighetene som samfunnets satsing på jernbane- og t-baneutbygging gir. Busstilbudet legges om til samspill med bane på knutepunktstasjoner og bussene gir bedre tilbud lokalt istedenfor å kjøre sentrumsrettet parallelt med bane. Ruters drift finansieres med 50 prosent offentlig tilskudd og 50 prosent fra billettsalg. Ruter har anledning til å øke billettprisene innenfor rammen av forventet prisvekst (kommunal deflator). Ruter vil derfor øke prisene med 2,6 prosent i slutten av januar I tillegg ble det i den reforhandlede Oslopakke 3- avtalen, som ble undertegnet juni 2016, definert at kollektivtrafikantene skal bidra med 150 mill kr årlig til Oslopakke 3 som skal gå til Fornebubane, nytt signal- og sikringsanlegg på t-banen og baneløsninger på Nedre Romerike. Bidraget fra kollektivtrafikantene skal etter planen hentes inn fra og med Budsjettet legger til grunn at Ruter benytter deler av selskapets økonomiske handlingsrom slik at det i 2018 kun innføres en ekstraordinær billettprisøkning som henter inn halvparten av bidraget fra kollektivtrafikantene. Den resterende økningen tas sammen med den ordinære billettprisøkning i 2019, som også kan sees i sammenheng med innføringen av nye bomsnitt og prisendringer i bomringen i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 54

54 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Drift av fylkesveiene Hensikten med drift og vedlikehold av vei, er å sikre at fylkesveinettet blir vedlikeholdt og driftet på en god måte for trafikantene. Midlene til drift og vedlikehold av fylkesveier, omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer og trafikksikkerhet. Det kan være utfordrende å se forskjellen på hva som er definert under drift og hva som er definert under vedlikehold. Skillet mellom drift og vedlikehold er forklart i figurene under. Drift Løpende aktivitet som for eksempel brøyting, strøing, vegoppmerking, vask etc Vedlikehold Tiltak for å ivareta veginfrastrukturen over lenger tid. Tiltak for å opprettholde standarden på vegdekker, bruer og tunneler. For eksempel vegdekking Statens vegvesens håndbok R610 legges til grunn for drift og vedlikehold av vegnettet i Akershus. Dette innebærer at det er lik standard for drift av riks- og fylkesveier regulert i felles driftskontrakter, med unntak av kontrakten for Romerike øst som kun gjelder fylkesveg. Riks- og fylkesveiene driftes ut fra behov, uavhengig av veieier, noe som skaper forutsigbarhet og god framkommelighet for trafikantene. En rekke overordnede føringer bestemmer hvordan bevilgningene til drift og vedlikehold skal brukes. Deriblant innhenting av vedlikeholdsetterslepet, dekkelegging av gang- og sykkelveier og mindre sykkeltiltak. Disse føringene skal gjenspeiles i prosjektene som blir gjennomført under drift og vedlikehold av vei. Det er utarbeidet en strategi for prioriteringer knyttet til innhenting av vedlikeholdsetterslepet på vegnettet i Akershus. Det er viktig å være oppmerksom på at driftsbudsjettet ikke kan sees på isolert når innhentet etterslep vurderes. Investeringsbudsjettet omfatter blant annet et forsterkningsprogram, samt investeringsmidler til bru og tunnel, som bidrar til å bringe veistrekninger opp mot normert standard og innhente etterslepet Budsjett Det bevilges hvert år midler til drift og vedlikehold av fylkesvegene. Driftsmidlene skal brukes til faste driftskontrakter, trafikksikkerhetstiltak (inkl. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg, «Aksjon skolevei» og Trygg trafikk) og veioppmerking. Vedlikeholdsmidlene brukes til dekkelegging, bruvedlikehold og øvrig vedlikehold av fylkesvegnettet. Større investeringer knyttet til blant annet bruer, veiutstyr og tunneler, finansieres over investeringsbudsjettet. 49 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 55

55 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Budsjettforslag 2018 (nto. mill.kr.) Dekkelegging Bruvedlikehold Øvrig vedlikehold Vedlikehold fylkesveier Drift faste kontrakter, strøm mv Trafikksikkerhetstiltak (drift øvrig) Vegoppmerking Drift fylkesveier Sum drift og vedlikehold fylkesvei I bevilgningen til dekkelegging er det forutsatt at deler av bevilgningen prioriteres til reasfaltering av gang- og sykkelvei. Resten skal gå til blant annet asfalterte masser, utbedring av veiprofil og veifundament og gjennomgående veiutbedring. Hensikten er å bedre fremkommeligheten og sikkerheten, og å bedre dekkelevetiden. Systematisk forsterking ved dekkefornyelse, vil gi bedre økonomi i dekkevedlikehold. Der forsterking er avhengig av veiutbedring, som for eksempel omlegging av kurvatur, finansieres tiltaket over investeringsbudsjettet. Bevilgningen til veioppmerking skal finansiere ny veioppmerking ved reasfaltering av fylkesveg Faste kontrakter All drift og vedlikehold er konkurranseutsatt. De faste kontraktene er femårige, og geografisk avgrenset. De omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver, f.eks. brøyting og strøing, samt mindre vedlikeholdsoppgaver. Dekkefornyelse, veioppmerking, bruvedlikehold, drift og vedlikehold av tunneler og elektroteknisk utstyr lyses ut som spesielle fagkontrakter. Noen av fagkontraktene er flerårige og omfatter både riks- og fylkesveier, mens andre er mindre og mer avgrenset. Kontraktene omfatter også inspeksjon og registrering, planlegging av virksomheten, beredskap mht. vinterdrift og generell trafikkavvikling, dokumentasjon, rapportering til byggherren, informasjon til publikum og håndtering av andre oppgaver som er nødvendige for drift og vedlikehold av veinettet. Den vanlige driftsstandarden for gang og sykkelveier i Akershus er vinterdriftsklasse GsB, som innebærer at sand skal nyttes som strømiddel. Forsøket som startet i 2017 med vinterdriftsklasse GsA vil videreføres. Det innebærer bruk av salt, og dermed fortrinnsvis snø og isfri asfalt. Snø- og issåle vil likevel kunne forekomme i perioder av vinterhalvåret. Ved sterk kulde vil ikke salt ha noen effekt. Kommunene har ofte lavere driftsstandard på sine gang- og sykkelveier, enn det fylkeskommunen har. Dette medfører at man ofte ser et kvalitetssprang mellom kommunale og fylkeskommunale gang- og sykkelveier. 50 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 56

56 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Fortau regnes som en del av veien, og ansvaret for grunnerverv, drift og vedlikehold er som for kjørebanen. Tabellen under gir en oversikt over forventet behov til driftskontraktene framover. Kostnader driftskontrakter mill.kr Driftskontrakter (bto.) Veglys, tunnel, strøm (bto.) Sum brutto Sum netto Bruvedlikehold Denne bevilgningen går til vedlikeholdsoppgaver som ikke inngår i driftskontraktene, men som utlyses som egne kontrakter. For mange bruer er tilstanden (skadesituasjon, funksjonsstandard, teknisk stand) slik at hel eller delvis utskiftning er påkrevet. Flere gamle bruer har blant annet manglende bæreevne i forhold til dagens tungtransport. Dette innebærer at nye og mer omfattende prosjekter defineres som egne prosjekter på investeringsbudsjettet Vedlikehold øvrig Midler til øvrig vedlikehold går til mindre vedlikeholdsoppgaver gjennom året. Dette kan være oppgaver som blant annet utskifting av stikkrenner, mindre utbedringer, og andre strakstiltak i forbindelse med ras, flom o.l. Drenssystemets funksjon og tilstand har stor betydning for nedbrytingen av veikroppen og veidekket, og for tilstandsutviklingen på veidekket. Drenstiltak vurderes som lønnsomme, og har et stort nytte-/kostnadsforhold der manglende drenering er årsak til bæreevnesvikt. Den største delen av etterslepet gjelder vedlikehold/utskifting av stikkrenner Trafikksikkerhet (Drift øvrig) Ett av Akershus fylkeskommunes hovedmål er å sikre bedre fremkommelighet og sikkerhet i trafikken. Dette gjøres både gjennom fysiske tiltak på vei, og gjennom holdningsskapende arbeid i samarbeid med en rekke aktører. De fleste av tiltakene som gjøres på veinettet omhandler trafikksikkerhet i ulik grad. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) disponerer deler av rammen, og vedtar bruken av den. I tillegg fordeles det midler til «Aksjon skolevei» og til Trygg Trafikk. FTU har ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. En viktig del av dette arbeidet er å legge til rette for samarbeid og kompetansedeling mellom de ulike statlige-, fylkeskommunale-, kommunale- og frivillige aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet presiserer at trafikantrettede tiltak er forventet å ta mer enn halve nedgangen i antall drepte. Arbeidet i FTU er viktig for å følge opp dette. 51 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 57

57 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Satsingsområdene for planperioden er: tiltak for holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid rettet mot utsatte trafikantgrupper, særlig gående og syklende organisatorisk trafikksikkerhetsarbeid gjennom «Trafikksikker kommune» ordningen «Aktive barn Tryggere skolevei» ordningen "Aksjon skolevei» Økonomisk ramme. Mill.kr. «Aksjon skolevei» 12 22,0 Tiltaksplan for trafikksikkerhet ,5 Trygg trafikk 2,5 Sum 32 Den økonomiske rammen har samme nominelle verdi og fordeling som i Utviklingsarbeid Det foreslås 5 mill. kr. til programområde 7B Planlegging og utvikling i Midlene går til prosjekter, medlemskap, forskning og utvikling. Internasjonale prosjekter STRING-nettverket er et grensekryssende regionalt politisk partnerskap mellom Hamburg og Schleswig Holstein i Tyskland, Region Sjælland, Hovedstadsregionen og København by i Danmark og Region Skåne i Sverige. I 2017 ble regionene i korridoren fra Halland til Akershus inviter med i samarbeidet. Akershus vil gå inn i partnerskapet under forutsetning av at de øvrige inviterte blir med. STRING nettverket vil bla annet benyttes til å arbeide for utbedring av jernbanestrekningen fra Oslo mot Gøteborg i perspektivet av god tilknytning til det europeiske transportnettverket. Det er satt av kr per år fram til SMART-MR er et Interregprosjekt, der 8 europeiske storbyregioner deltar. Prosjektet går over tre år og omhandler utviklingen av bærekraftig grønn by- og transportplanlegging. Prosjektet har SUMP (Sustainable Urban Mobility Plan) og grønn transport som hovedtema. Hensikten er å utveksle erfaringer med utvikling av mobilitetsplaner og implementering av tiltak, inkludert medvirkning og samhandling mellom befolkningen og de ulike forvaltningsnivåene. Prosjektet startet i april Prosjektet er 50 prosent finansiert gjennom egeninnsats og har et budsjett på kr i Totalbudsjettet er på kr i prosjektperioden. 12 Bevilges over driftsbudsjettet. Tiltak utføres av kommunene på lokal vei. 52 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 58

58 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Medlemskap AFK betaler omtrent kr i året for deltagelse i ulike jernbanefora som jobber for utvikling av jernbanen i Østlandsområdet. bidrar årlig med kr til Trygg trafikk. s medlemskap i Kollektivforum kr årlig. PROSAM AFK bidrar med kr i Prosam-samarbeidet med Oslo kommune og transportetatene. FoU Samferdsel Det ble i 2015 inngått et samarbeid med TØI om grunnforskning på samferdselsfeltet. Dette er samarbeid med flere kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner innen samferdsel. AFK vil bidra til samarbeidet med om lag 1 mill. kr. årlig. Samarbeidet forventes å pågå i 4 år. I forbindelse med tunnelrehabilitering ble det startet et prosjekt i regi av TØI for å se på varige endringer i reisevaner som følge av redusert kapasitet på veiene. Prosjektet vil avsluttes i 2020 og har i 2018 en ramme på kr. Det er satt av kr årlig i perioden til oppfølging og videreutvikling av mobilitetsanalysene. Det er satt av kr årlig til tilleggsutvalg knyttet til reisevaneundersøkelser. Sektorreserve samferdsel Sektorreserven skal finansiere prosjekter som dukker opp i løpet av året. For eksempel gjelder dette FoU-prosjekter som er søkt finansiert eksternt, blant annet gjennom EU, slik at fylkeskommunens egenandel kan finansieres dersom prosjektene skulle bli godkjent. Det settes av 1,7 mill. kr. til sektorreserve i Planlegging og utvikling 2018 Prosam 219 String 450 Smart MR 206 Medlemskap og kontingenter 428 FoU - samferdsel Sektorreserve - samferdsel Totalt AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 59

59 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Tabeller for drift og investering samlet oversikt 5.1 Makrotabeller TABELL 1 - MAKROTABELL DRIFT Samferdsel og transport Regnskap Budsjett Økonomiplan (tall i 1000 kr) A - Løyver, TT-transport og bane Utg Innt Netto B - Planlegging og utvikling Utg Innt Netto C - Kollektivtransport Utg Innt Netto E - Fylkesveier Utg Innt Netto Sum Programområde 7 Utg Innt Netto AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 60

60 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 2 - MAKROTABELL INVESTERING 55 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 61

61 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Programområder investering fylkesvei TABELL 3 - INVESTERING FYLKESVEI Tiltakstype Sum Binding etter 2021 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Strekningsvise tiltak 192,0 14,5 206,5 330,0 51,0 381,0 118,6 40,3 158,9 87,7 190,0 277,7 728,3 295,8 1024,1 408,8 0,0 408,8 Programområder 106,8 232,6 339,4 330,9 148,5 479,4 158,6 230,2 388,8 122,2 150,5 272,7 718,5 761,8 1480,3 177,2 143,1 320,3 - Mindre utbedringer 77,0 0,0 77,0 90,0 0,0 90,0 99,5 0,0 99,5 71,3 0,0 71,3 337,8 0,0 337,8 0,0 0,0 0,0 - Gang- og sykkelveger 3,0 203,1 206,1 194,7 97,0 291,7 28,7 177,9 206,6 24,5 84,0 108,5 250,9 562,0 812,9 177,2 62,6 239,8 - Trafikksikkerhet 26,5 0,0 26,5 30,9 0,0 30,9 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 77,4 0,0 77,4 0,0 21,5 21,5 - Miljø- og service 0,2 0,0 0,2 0,4 0,0 0,4 14,1 1,3 15,4 15,4 0,0 15,4 30,1 1,3 31,4 0,0 0,0 0,0 - Kollektiv 0,1 29,5 29,6 14,9 51,5 66,4 6,3 51,0 57,3 1,0 66,5 67,5 22,3 198,5 220,8 0,0 59,0 59,0 Planlegging 0,0 42,5 42,5 0,0 42,5 42,5 0,0 42,5 42,5 0,0 42,5 42,5 0,0 170,0 170,0 0,0 0,0 0,0 Sum disponert 298,8 289,6 588,4 660,9 242,0 902,9 277,2 313,0 590,2 209,9 383,0 592,9 1446,8 1227,6 2674,4 586,0 143,1 729,1 Ramme 298,8 289,6 588,4 660,9 242,0 902,9 277,2 313,0 590,2 234,7 383,0 617,7 1471,6 1227,6 2699,2 Ramme håndtering usikkerhet (ikke disponert) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 24,8 0,0 24,8 24,8 0,0 24,8 Totalsum 298,8 289,6 588,4 660,9 242,0 902,9 277,2 313,0 590,2 234,7 383,0 617,7 1471,6 1227,6 2699,2 56 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 62

62 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 4 - NYE VEIPROSJEKT (STREKNINGSVISE TILTAK) Vei nr. Kom Prosjekt Sum Binding etter 2021 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Flere Pott strategisk kjøp eiendom 20,0 20,0 20,0 20,0 Ullensaker Tverrveg Jessheim sentrum, del 1 og 2. Refusjon innen ,0 50,0 20,0 20,0 70,0 70,0 Fv. 260 Sørum Frogner bru 30,0 30,0 50,0 50,0 15,3 15,3 30,0 65,3 95,3 Fv. 33 Eidsvoll Byrudberga 80,0 80,0 14,0 14,0 8,3 8,3 102,3 102,3 68,8 68,8 (Smaragdtunnelen) Fv. 380 Skedsmo Oml. Bråteveien (Strømmen). Refusjon innen ,0 25,0 Fv. 279 Fet Garderveien: Støvin- 85,5 85,5 110,0 110,0 40,5 40,5 14,7 14,7 250,7 250,7 Fetsund Fv. 169 Fet Fjellsrud-Stensrud 56,0 56,0 90,0 90,0 44,1 44,1 33,7 33,7 223,8 223,8 Fv. 120 Skedsmo NY Storgata Lillestrøm (50 pst. finansiering fra Bymiljøavtale) 5,0 5,0 1,0 1,0 20,0 20,0 56,0 56,0 82,0 82,0 Div Div. tiltak i Ski/Jessheim/Lillestrøm mv. 31,0 114,0 145,0 31,0 114,0 145,0 Fv. 152 Ski NY Kirkeveien 0,5 9,5 10,0 5,0 5,0 20,0 20,0 0,5 34,5 35,0 315,0 315 Sum 192,0 14,5 206,5 330,0 51,0 381,0 118,6 40,3 158,9 87,7 190,0 277,7 728,3 295,8 1024,1 408, ,8 57 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 63

63 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 5 - GANG- OG SYKKELVEIER Vei nr. Kom Prosjekt Sum Binding etter 2021 Fv. 380 Skedsmo NY Bråteveien: Tømtevegen-J. Svendsens vei (forutsetter 50 pst. privat finansiering) Fv. 169 Aurskog- NY Momoen sentrum Høland (fortau) Fv. 169 Aurskog- Høland AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM 3,0 3,0 11,9 11,9 14,9 14,9 5,0 5,0 19,8 19,8 5,0 5,0 5,0 24,8 29,8 NY Momoen-Løken 15,0 15,0 30,0 30,0 45,0 45, ,6 Fv. 402 Nittedal NY Fuglåsveien 3,0 3,0 3,0 3, ,0 Fv. 428 Gjerdrum NY Kort fortau og 5,5 5,5 5,5 5,5 holdeplass Fv. 157 Nesodden NY Flaskebekk-Granholt 2,0 2,0 10,0 10,0 20,0 20,0 15,0 15,0 25,0 22,0 47,0 50,1 50,1 Fv. 76 Frogn NY Ottarsrud-Bakker bru (bygges av rv. 23) 15,0 15,0 15,0 15,0 5,0 5,0 Fv. 175 Nes Haga stasjon - Auli 30,0 30,0 14,4 14,4 14,4 30,0 44,4 Fv. 152 Ås Ås sentrum 5,0 5,0 12,5 12,5 17,5 17,5 5,1 5,1 Fv. 455 Ullensaker Gjerdrumsveien: Gamleveien- Tveiterhellinga 2,0 2,0 13,2 13,2 13,2 2,0 15,2 Fv. 181 Hurdal Torget - Bundli (bidrag) 3,5 3,5 Fv. 167 Asker Røykenveien: x Marie 50,0 50,0 51,5 51,5 40,0 40,0 51,5 90,0 141,5 Lillesethsvei - Røyken grense Fv. 156/ Nesodden Utbyggingspakke 11,3 11,3 19,0 19,0 16,6 16,6 19,0 27,9 46,9 107 Nesodden: Røerveien: Torget - Fjordvangen m.fl. Fv. 168 Bærum Griniveien: Eiksveien - Listuveien, Vollsveien x Fv ,2 38,2 4,5 15,5 20,0 0,9 4,1 5,0 5,4 57,8 63,2 Fv. 156 Frogn NY Nesoddveien: Dal - Glennekrysset. Refusjon innen ,8 11,8 Fv. 459 Ullensaker Ringveg Jessheim sentrum. Refusjon innen ,2 0,2 0,2 0,2 Fv. 172 Sørum Sørumsand - Monsrudvegen. Refusjon innen ,7 51,7 Fv. 2 Vestby Kolåsveien, Son 2,0 2,0 14,4 14,4 14,4 2,0 16,4 Fv. 177/ 181 Eidsvoll Odalsveien: Vilberg - Finnbråtaveien 7,6 7,6 7,6 7,6 Fv. 503 Eidsvoll Finstadveien: Skyttseter - Kvennvegen 18,6 18,6 20,0 20,0 38,6 38,6 58 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 64

64 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Vei nr. Kom Prosjekt Sum Binding etter 2021 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 120 Enebakk Stranden skole- Kåterudveien (refusjon innen 2022) 30,0 30,0 Fv. 477 Nes Hvamsmovegen: 6,5 6,5 6,5 6,5 Neskollen - Hvam/Tomteråsen. Bidrag Fv. 35 Ski Nordbyveien: Oppegårdveien-Vestveien (Ski) 1,0 1,0 13,0 13,0 14,0 14,0 14,0 14,0 28,0 Fv. 120 Enebakk Lillestrømveien: Krona - Holt 5,4 5,4 20,0 20,0 13,6 13,6 9,5 9,5 43,1 5,4 48,5 Fv. 236 Aurskog- Nordre Mangen vei: 2,0 2,0 30,0 10,0 40,0 23,7 23,7 5,0 5,0 30,0 40,7 70,7 20,0 20,0 Høland Lierfoss - Haneborg skole Fv. 279 Fet Lundveien/Nerdrumveien: 7,5 7,5 0,8 0,8 0,8 7,5 8,3 Sandgata - Nerdrum stasjon-hovinåsveien Fv. 120 Rælingen Nedre Rælingsveg: 5,0 5,0 30,0 30,0 25,2 25,2 5,0 5,0 65,2 65,2 Heknersletta-Tveitertørje- Grinitaie Samleposter Div Sykkelbyer 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 24,0 Div Sykkelveginspeksjoner 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 10,0 10,0 Sum 3,0 203,1 206,1 194,7 97,0 291,7 28,7 177,9 206,6 24,5 84,0 108,5 250,9 562, 0 812,9 177,2 62,6 239,8 59 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 65

65 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 6 - UTBEDRING/FORNYING Vei nr. Kom Prosjekt Sum Binding etter 2021 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 29 Ski Ustvedt bru 35,0 35,0 40,0 40,0 20,3 20,3 95,3 95,3 Fv. 160 Bærum Tunnelutbedring - Fv. 160 Bekkestua 10,0 10,0 10,0 10,0 0,5 0,5 20,5 20,5 Div Forsterkningsprogram 35,0 35,0 29,0 29,0 29,0 29,0 29,0 29,0 122,0 122,0 (se egen liste). Ekstraramme på 12,5 mill tom 2016 Eidsvoll Eidsvoll jernbanebru 34,2 34,2 35,8 35,8 70,0 70,0 Div Brufornying 7,0 7,0 11,0 11,0 6,0 6,0 6,0 6,0 30,0 30,0 Sum 77,0 0,0 77,0 90,0 0,0 90,0 99,5 0,0 99,5 71,3 0,0 71,3 337,8 0,0 337,8 0,0 0,0 0,0 TABELL 7 - TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Vei nr. Kom Prosjekt Sum Binding etter 2021 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 454 Ullensaker Trondheimsveien: Rundkjøring x 6,5 6,5 6,5 6,5 459 Ringveien (Jessheim VGS) Fv. 177/173 Nes Hvamsveien (kryssutbedring) 10,0 10,0 20,9 20,9 30,9 30,9 Fv. 152 Ås Meierikrysset (refusjon innen 2024) 21,5 21,5 Samleposter Div Mindre TS-tiltak (TS-revisjoner mv.) 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 40,0 Sum 26,5 0,0 26,5 30,9 0,0 30,9 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 77,4 0,0 77,4 0,0 21,5 21,5 60 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 66

66 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 8 - KOLLEKTIVTILTAK Sum Binding etter 2021 Vei nr. Kom Prosjekt AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Div Framkommelighetstiltak 4,0 4,0 1,0 3,0 4,0 4,0 4,0 1,0 11,0 12,0 Div Trafikantinformasjon inkl sanntidsinformasjonssystem (SIS) 2,0 2,0 1,9 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 1,9 6,0 7,9 Div Holdeplassoppgradering (universell utforming) 8,0 8,0 3,0 3,0 5,0 4,0 9,0 8,0 8,0 5,0 23,0 28,0 Fv. 352 Lørenskog Kollektivfelt Solheimveien ved Visperud 2,0 2,0 10,0 10,0 14,5 14,5 26,5 26,5 Bærum Snurondell Lommedalen 2,0 2,0 0,3 8,0 8,3 2,3 8,0 10,3 Fv. 152 Ski NY Ski tettsted - fremkommelighetstiltak Åsveien Fv. 159/383 3,0 3,0 4,0 5,0 9,0 4,0 8,0 12,0 Skedsmo NY Kollektivfelt Olavsgaard (Fv. 159 Nordbyveien x rv.22 og fv. 383 Trondheimsveien x rv.22) 1,0 1,0 15,0 15,0 16,0 16, Skedsmo Gateterminal Lillestrøm 2,0 2,0 5,0 23,0 28,0 5,0 25,0 30,0 Innfartsparkering AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Skedsmo NY Olavsgaard, sykkelparkering 1,0 1,0 9,0 9,0 1,0 9,0 10,0 Nesodden NY Skoklefall 4,0 4,0 4,0 4,0 Nesodden Oppgradering 4,0 4,0 4,0 4,0 sykkelparkering Nesoddtangen Div Innfartsparkering langs 0,1 1,9 2,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 2,1 2,9 5,0 busslinjenene i Akershus Div Div. sykkelparkering 4,0 4,0 4,0 4,0 8,0 8,0 Div Div. innfartsparkering 0,6 0,6 14,5 14,5 9,0 9,0 23,0 23,0 47,1 47,1 Sum 0,1 29,5 29,6 14,9 51,5 66,4 6,3 51,0 57,3 1,0 66,5 67,5 22,3 198,5 220,8 0,0 59,0 59,0 61 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 67

67 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 9 - MILJØ- OG SERVICETILTAK Vei nr. Kom Prosjekt Sum Binding etter 2021 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. Div Støyskjermer 13,7 1,3 15,0 15,0 15,0 28,7 1,3 30,0 Samle- Div Forurensingslov og 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 0,4 poster andre støytiltak Div Vannforskrift og biologisk mangfold 0,1 0,1 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 1,0 1,0 Sum 0,2 0,0 0,2 0,4 0,0 0,4 14,1 1,3 15,4 15,4 0,0 15,4 30,1 1,3 31,4 0,0 0,0 0,0 TABELL 10 - FORSKUTTERINGER Forskuttert av Fv. nr. Prosjekt/tiltak/refusjonstidsp. Godkjent forskotteringsbeløp kr Ref. begrenset oppad til (forventet kostnad/ forskutteirngs- beløp +10 pst.) FT-sak nr Refusjon senest Rest å refundere pr Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum FT 28/10 FU 12/11 FU 25/ Fv. 459 Ringvegen Jessheim sentrum FT 28/ Ullensaker kommune Enebakk Fv. 120 GSV Stranden skole - Kåterudveien FT 115/ kommune FT 9/14 Sørum Fv. 171 GSV Sørumsand-Monsrudvegen FT 40/ kommune FT 9/16 Skedsmo Fv. 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen FU 20/ kommune Statsbygg Fv. 152 Meierikrysset FT 52/ Frogn Fv. 156 GSV Dal-Glennekrysset FT 27/ kommune Hurdal Fv. 181 GSV Torget - Bundli FU 150/ kommune SUM: AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 68

68 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 11 - INNFARTSPARKERING Innfartsparkeringsprosjekter Tidligere bevilgede midler Innfartsparkering bil og sykkel busslinjene i Akershus 2,0 1,0 1,0 1,0 Sykkelparkering Nesoddtangen 4,0 Innfartsparkering Skoklefall 4,0 Olavsgaard sykkelhotell 1,0 9,0 Div. sykkelparkering 3,0 3,0 3,0 3,0 Div. innfartsparkering 1,6 9,0 10,0 19,0 SUM investeringsbudsjett 0,0 10,6 18,0 23,0 23,0 Sykkeltiltak langs L1 i Akershus 8,0 5,0 Eidsvoll stasjon, optimalisering av innfartsparkering 4,0 Eidsvoll stasjon, sykkelparkering, oppgr. og optimalisering 0,7 Kløfta stasjon, sykkelhotell 10,0 Rosenholm, tilgjengelighet til sykkelhotell 0,3 Ås stasjon, sykkelhotell, fullfinansiering 1,0 Ås stasjon, nytt sykkelhotell 3,3 Vevelstad stasjon, sykkelhotell 2,3 Auli stasjon, innfartsparkering for sykkel og bil 2,5 Rånåsfoss stasjon, sykkelskur 0,3 SUM driftsbudsjett 20,0 12,4 5,0 0,0 0,0 SUM 20,0 23,0 23,0 23,0 23,0 63 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 69

69 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Drift fylkesvei TABELL 12 - DRIFT OG VEDLIKEHOLD FYLKESVEIER I 1000 KR Ansvar/programområde Vedtatt budsjett 2017 (bto dr utg)* Vedtatt budsjett 2017 (nto dr utg)* Budsjett 2018 (bto. dr. utg) Budsjett 2018 (inntekter) Budsjett 2018 (nto. dr. utg) Dekkelegging Bruvedlikehold Vedlikehold øvrig Fylkesveier vedlikehold Drift faste kontrakter Drift øvrig Veioppmerking Fylkesveier drift Delsum drift og vedlikehold fylkesveier Justeringsrett Tilskudd til andres investeringer Sum totalt 7E Fylkesveier AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 70

70 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 13 - DRIFTSKONTRAKTER Kontraktsområde Entreprenør Varighet Fra Til og med 0201 Akershus og Bærum (driftskontrakt) Mesta AS Romeriket vest (driftskontrakt) Veidekke Industri AS Follo (driftskontrakt) Veidrift AS Romerike øst (driftskontrakt) PEAB AS Romerike midt (driftskontrakt) Mesta AS Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Veilys for hele Akershus. Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Tunnel og trafikkteknisk for Romerike og Follo. Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Tunnel og trafikkteknisk for Asker og Bærum. Traftec AS Ett års opsjon Otera Infra AS Traftec AS Signalanlegg Swarco Norge AS Strøm Bergen energi AS 65 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 71

71 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Belønningsmidler og store kollektivinvesteringer TABELL 14 MIDLER TIL DRIFT OG SMÅINVESTERINGER FRA OSLOPAKKE3 Beløp i mill kr Oppgradering og vedlikehold infrastruktur Oppgradering og vedlikehold infrastruktur Kolsåsbanen til Bekkestua Røabanen, økt frekvens (i Akershus) Kolsåsbanen Bekkestua - Kolsås T-banetilbud Lilleakerbanen Øraker - Bekkestua Trikketilbud Busstilbud Follo, opprettholdt og styrket Busstilbud Romerike, opprettholdt og styrket Busstilbud Akershus Vest, opprettholdt og styrket Tilbudsstyrking buss ved ruteendringer - planlegging pågår Busstilbud Nesoddbåtene Båttilbud Pristiltak, to soners rød periodebillett Pristiltak, overgangsbillett enkeltbillett Planlegging Videreføring av ny, forenklet sone- og prisstruktur fra Plan, informasjon og pris SUM O3 AKERSHUS Årlig ramme fra Oslopakke Herav drift Herav småinvesteringer Midlertidige omdisponeringer AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 72

72 Handlingsprogram for samferdsel i Akershus TABELL 15 - STORE KOLLEKTIVINVESTERINGER PO7 Samferdsel og transport Budsjett Økonomiplan Sum ØP Fornebubanen Signal- og sikringsanlegg T-bane Sentrumstunnel Baneløsning Nedre Romerike 0 Sum Oslopakke 3 Store kollektivtiltak Kilde: Handlingsprogram for Oslopakke Inkluderer finansiering fra kollektivtrafikken. TABELL 16 - BELØNNINGSMIDLER Beløp i mill kr Sum Kapasitet Nedre Romerike 25,0 25,0 25,0 25,0 100,0 Harmonisering tog-buss 12,0 12,0 12,0 12,0 48,0 Sommerbåt (Vollen til Drøbak) 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Sammenslåing takst- og sonesystem i Follo 15,0 10,0 5,0 0,0 30,0 Kollektivdrift 53,0 48,0 43,0 38,0 203,0 Ski stasjon (gateterminal) 26,4 18,3 18,3 0,0 63,0 Kollektivterminaler, mindre tiltak i regi av AKT 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Mindre tiltak (sykkel) 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Andre tiltak (universell utforming, innfartsparkering, mm.) 14,6 27,7 32,7 56,0 131,0 Infrastruktur 51,0 56,0 61,0 66,0 213,0 Trafikantinformasjonsprogrammet 8,0 8,0 8,0 8,0 32,0 Informasjon og marked 8,0 8,0 8,0 8,0 32,0 SUM BELØNNINGSMIDLER AKERSHUS 112,0 112,0 112,0 112,0 448,0 67 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 73

73 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 15/17 Eldrerådet Kulturplan for Akershus Handlingsplan 2018 og rapportering på handlingsplanen for 2017 Forslag til vedtak 1. Rapporteringen på kulturplanens handlingsplan for 2017 tas til orientering. 2. Kulturplanens handlingsplan for 2018 vedtas slik den er vedlagt. Om saken Kulturplan for Akershus ble vedtatt (sak 82/16). Kulturplanen har som formål å tydeliggjøre hvordan Akershus fylkeskommune skal bruke sine ressurser på kunst- og kulturfeltet til å oppfylle kulturloven. Planen presenterer fylkeskommunens målsettinger, satsingsområder og strategier, og skal følges opp av årlige handlingsplaner med økonomiske prioriteringer og konkrete tiltak. I denne saken rapporteres det på handlingsplanen for 2017, i tillegg til at handlingsplanen for 2018 legges fram til behandling. Handlingsplanene er bygget opp slik at de har en generell del innledningsvis, før de skisserer de planlagte tiltakene innenfor hvert av de fire satsingsområdene i kulturplanen: 1) Et inkluderende kulturliv, 2) Barn og unge, 3) Talentutvikling og 4) Kulturnæringer. Vurderinger Kulturplanen er utviklet i samsvar med gjeldende regionale planer, fylkeskommunale planer og strategier, og er forankret i Akershus fylkeskommunes overordnede målsettinger. Som en sektorplan er ikke kulturplanen hjemlet i plan- og bygningsloven, men forankret i særlover, stortingsmeldinger og fylkespolitiske vedtak. er på denne måten ikke pliktet av lov til å legge fram handlingsplaner knyttet til kulturplanen, men det er likevel å regne som god «planskikk». Målet er at handlingsplanene skal bli gode styringsverktøy for politisk og 74

74 administrativ ledelse, i tillegg til å sørge for en synliggjøring overfor kunst- og kulturfeltet med tanke på hva fylkeskommunen prioriterer å jobbe med på kulturfeltet. Handlingsplanen for 2017 ble vedtatt av fylkestinget (sak 2/17). De ni månedene som har gått siden da har båret preg av at Akershus fylkeskommune befinner seg i oppstarten av flere satsinger på kunst- og kulturfeltet. Flere av tiltakene i handlingsplanen knytter seg til utredninger og annet grunnlagsarbeid, i tillegg til omstrukturering, justering og tydeliggjøring av eksisterende tiltak og ordninger. Rapporteringen viser at noen tiltak har blitt utført i henhold planen, og til dels med svært gode resultater, - mens andre tiltak ikke har blitt igangsatt. Avvikene skyldes at kulturseksjonen periodevis har hatt begrenset kapasitet, på grunn av lengre sykefravær og utskiftning av ansatte. Kulturseksjonen utgjør et fagmiljø av betydelig størrelse, men er likevel svært sårbar knyttet til graden av spisskompetanse det er behov for innenfor de ulike kunstfeltene. Det er som regel uproblematisk å ivareta forvaltningsoppgavene innen alle kunstfeltene, men utviklingsarbeidet lider under lengre fravær og vakanser. Rapporteringen viser også behov for å skjerpe kravet til hvilken rolle Akershus fylkeskommune skal ha knyttet til et tiltak for at det skal kunne inkluderes i handlingsplanene. I forslaget til handlingsplan for 2018 er dette ivaretatt. Dette innebærer at bare tiltak som eies av Akershus fylkeskommune, eller hvor fylkeskommunen kan påberope seg et betydelig eierskap i form av finansiering eller arbeidskraft, er inkludert. Forslaget til handlingsplan inneholder enkelte nye tiltak, men også en rekke tiltak som er videreføring fra 2017, eller som bygger videre på utredninger gjort i Fylkesrådmannen anbefaler at rapporteringen på handlingsplanen for 2017 tas til orientering, og at forslaget til handlingsplan for 2018 blir vedtatt som vedlagt. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Tone Østerdal Vedlegg 1 Kulturplan for Akershus Handlingsplan rapportering 2 Kulturplan for Akershus Handlingsplan utkast Vedlegg som ikke følger saken Kulturplan for Akershus kan lastes ned her: 75

75 Kulturplan for Akershus Rapport Handlingsplan 2017 Generell del Tiltak Resultat/status Finansiering Systematisk kunnskapsinnhenting og utvikling av kunnskapsgrunnlag for kunst- og kulturfeltet. Innfasing av nye rutiner for tilsagnsbrev og dialogmøter med tilskuddsmottakere. Gjennomgang og utredning av ulike partnerskaps- og samarbeidsavtaler: 1. Kartlegge og evaluere eksisterende avtaler 2. Utvikle nye avtaler Videreutvikling av Akershus kulturforum, med fokus på etablering av nye undernettverk og gjennomføring av nettverksmøter. Etablering av tilskuddsordningene for festivaltiltak og publikumsutvikling har gitt ny kunnskap om aktiviteten i feltet. I arbeidet med publikumsutvikling er det gjennomført en pilotstudie med ungdommer som «agenter» på utstillingsbesøk hos og i samarbeid med Henie Onstad kunstsenter. Studien ga verdifull ny viten om ungdoms preferanser og vil danne grunnlag for det videre arbeidet med et ungdomspanel i Akershus. Nye tilsagnsbrev er innført. Dialogmøter er bare til en viss grad gjennomført som planlagt, på grunn av ressursmangel i staben. Utsatt i påvente av en større prosess i forbindelse med regionreformen. Akershus er utvidet i tråd med intensjonene, ved at representanter for frivilligheten og frie, profesjonelle miljøer, samt mangfoldsaktører er invitert inn. Det er etablert et nytt arbeidsutvalg bestående av de kulturansvarlige i fire kommuner, hvor alle fylkets regioner er representert. Det er opprettet et eget undernettverk for publikumsutvikling, i tillegg til at etablering av et nettverk for festivaler er under planlegging. Det avhold ett møte i overbygningen. 0,07 mill. kr er brukt på pilotprosjektet, i tillegg til arbeidskraft internt i AFK og hos Henie Onstad kunstsenter. Utelukkende bruk av arbeidskraft internt. Ingen økonomiske konsekvenser. Ca. 0,2 mill. kr er brukt til gjennomføring av møter og samlinger, herunder én samling i overbygningen AKF og fire møter i nettverket for publikumsutvikling. 1 76

76 Tiltak Resultat/status Finansiering Igangsette planleggingen av en større kulturkonferanse, med sikte på gjennomføring første kvartal Bidra til utvikling av en digital infrastruktur på kunst- og kulturfeltet, særlig bedre løsninger innen egen portefølje. Planleggingen er noe forsinket på grunn av utskiftning i personalet, men er igangsatt høsten Kulturkonferansen rigges som et prosjekt, og det tas sikte på å gjennomføring i mai Kulturtanken (Den kulturelle skolesekken Norge) har igangsatt et arbeid med utvikling av et nytt fagsystem for Den kulturelle skolesekken der Akershus er ett av to pilotfylker. Fylkesbiblioteket har jobbet med implementering av ny e-bokmodell som trer i kraft fra januar Bokbasen vil levere et administrasjonsgrensesnitt som kobler kjøp av lisenser sammen med selve e-boksystemet, ebokbib. Løpende dialog og samarbeid med folkebibliotekene og eksterne systemleverandører. Utelukkende bruk av arbeidskraft internt. Utelukkende bruk av arbeidskraft internt. Satsingsområder 1. Inkluderende kulturliv Tiltak Resultat/status Finansiering Etablere en tilskuddsordning og et nettverk innenfor publikumsutvikling. Det er etablert et nettverk for publikumsutvikling og nettverket har vært delaktig i innrettingen av tilskuddsordningen. Blant annet ble det vektlagt at ordningen bør innrettes tiltak for unge mellom 16 og 30 år. Retningslinjene for ordningen er lagt fram for HU-KFF (NOT 19/17). Tilskuddsordningen ble utlyst medio september med søknadsfrist 1. november. Ved fristens utløp har det kommet ca. 25 søknader. Det er planlagt etablering av et ungdomspanel som blant annet skal brukes til å teste ut ideene i prosjektene som mottar tilskudd. 0,7 mill. kr vil tildeles innen utgangen av I tillegg er det brukt noe midler til gjennomføring av samlingene (leie av lokaler, bevertning, honorarer til eksterne foredragsholdere). 2 77

77 Tiltak Resultat/status Finansiering Igangsette konkrete publikumsutviklingstiltak i samarbeid med definerte kunstinstitusjoner. Etablere en tilskuddsordning og et nettverk for festivaler. Utrede muligheten for å etablere et prosjekt i skjæringspunktet mellom teater, byutvikling og stedsidentitet, etter modell av Stedsans 1. Prosjektet bør ta utgangspunkt i en av de seks regionale byene definert i Arealog transportplan for Oslo og Akershus Det er gjennomført en pilot i et samarbeid mellom Henie Onstad kunstsenter, AFK og Opinion, hvor en gruppe ungdommer ble sendt på agentoppdrag til to fotoutstillinger ved HOK. Piloten bidro til ny og svært nyttig innsikt om målgruppen. Særlig knyttet dette seg til de unges egne fotografier av utstillingene og bruk av sosiale medier. Tilskuddsordningen for festivaler ble vedtatt av HU 14.3 og utlyst umiddelbart, med søknadsfrist 1. mai. Det kom inn 27 søknader og ni festivaler fikk støtte. Det er tatt et initiativ til å danne et nettverk av festivalarrangører i Akershus. Dette skal ha fokus på ordningens betydning for utvikling av festivalfeltet i Akershus. Dette nettverket vil bli en del av paraplyen Akershus kulturforum. En utredning om mulighetene for et slikt prosjekt er gjennomført i dialog med Grenland friteater, som eier konseptet Stedsans. Muligheten for å integrere talentutvikling i prosjektet er vurdert som til stede, men ressurskrevende. Prosjektet vurderes som omfattende og for kostnadskrevende (3,2 mill. kr), og en eventuelle igangsetting vil kreve betydelig forankring og medfinansiering hos både vertskommune og andre samarbeidspartnere. Grenland Friteater vurderer at det ikke er mulig å skalere ned prosjektet og samtidig ivareta den nødvendige kvaliteten. Tiltaket settes derfor ikke i gang. 0,07 mill. kr er brukt på pilotprosjektet, i tillegg til arbeidskraft internt i AFK og hos Henie Onstad kunstsenter. 1 mill. kr er tildelt i festivaltilskudd. Festivalene som har mottatt tilskudd har rapporteringsfrist 1. juni Ingen økonomiske konsekvenser. 1 Stedsans er et konsept utviklet av Grenland friteater, som i praksis utspiller seg som et vandreteater der historien til et gitt sted spilles ut i ulike tablåer. Forestillingene involverer både profesjonelle aktører, amatører og frivillige. 3 78

78 Tiltak Resultat/status Finansiering Igangsette prosjektet Trust, som i praksis vil dreie seg om å gi flykninger i mottak i Akershus mulighet til å oppleve og delta i kunstneriske og kulturelle uttrykk. Prosjektet Trust er inntil videre lagt på is. Det avventes svar fra Kulturrådet om videre støtte til Visjoner Teater som er hovedsamarbeidspartner i prosjektet. Ingen økonomiske konsekvenser. Utvikle programmering og publikumsarbeid knyttet til Den kulturelle skolesekken slik at den i større grad gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i skolen og samfunnet for øvrig. Alle produksjoner i Den kulturelle skolesekken er gjennomgått. Det er kartlagt at om lag 35 prosent av produksjonene som ble sendt på turné i 2017 gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i skolen. Alle produsenter jobber bevisst med dette, og mangfoldsarbeidet skal forsterkes ytterligere i Ingen økonomiske konsekvenser. Etablere et prosjekt i samarbeid med folkebibliotekene på Romerike med mål om å styrke språkopplæringen i lokalsamfunnet. Prosjektet blir avsluttet i Seks bibliotek i Akershus har gjennomført arrangementer under prosjektparaplyen: Hurdal, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo. Selve gjennomføringen og planleggingen av språkkafeene har de lokale bibliotekene hatt ansvar for, mens fylkesbiblioteket har hatt en koordinerende og rådgivende rolle. Fylkesbiblioteket har arrangert turneer med kulturutøvere og holdt nettverkssamlinger for de frivillige. Arenautviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket, totalt 0,17 millioner vil bli benyttet innen utgangen av 2017, i tillegg til arbeidskraft internt i AFK. Utvikle programmering og publikumsarbeidet knyttet til Litteraturfestivalen slik at den i større grad gjenspeiler det kulturelle mangfoldet. Nettverket for Litteraturfestivalen har jobbet sammen om programmering og innhold for årets festival, som tradisjon tro ble gjennomført i uke 43. Fylkesbiblioteket er koordinator for hele festivalen og produsent for 1/3 av festivalens samlede program. 0,2 mill. kr er brukt på årets festival, i tillegg til prosjektmidler fra Fritt Ord, totalt 0,05 mill. kr. I tillegg kommer arbeidskraft internt i AFK. 4 79

79 Tiltak Resultat/status Finansiering Styrke deltakelsen blant unge mellom år med innvandrerbakgrunn innenfor etablerte tiltak på filmfeltet. Gjennom dialog med TrAP har Mediefabrikken tilegnet seg verktøy og metoder for kommunikasjon med og rekruttering av filmskapere med flerkulturell bakgrunn. Denne kompetansen har blitt brukt aktivt i rekrutteringen inn mot eksisterende tiltak. I tillegg er det igangsatt arbeid med å øke representasjonen blant unge voksne med innvandrerbakgrunn i mentorordningen for unge filmskapere. I forlengelse av det vil disse mentorene gå i dialog med relevante miljøer med tanke på å styrke rekruttering og deltakelse innenfor etablerte tiltak i Enheten har også styrket kompetansen gjennom deltakelse på nettverksmøter i TrAPs prosjekt Nøkkel til byen, og deltakelse på NPU-konferansen Young Audiences. 0,05 mill. kr. fra Viken Filmsenter AS er brukt til rekrutteringsarbeid og opplæring av Viken Ungmentorer. I tillegg kommer arbeidskraft internt i AFK. 2. Barn og unge Tiltak Resultat/status Finansiering Prøve ut tiltak for økt grad av elevmedvirkning i Den kulturelle skolesekken, med mål om å gjøre ordningen enda mer relevant for elevene og medvirkningen mer representativ. Evaluering og videreutvikling av tilrettelagttilbudet i Den kulturelle skolesekken. Det har vært arbeidet systematisk med begrepet elevmedvirkning, som gjør seg gjeldende i flere situasjoner. Alle fagråd er utvidet med to ungdomsrepresentanter. Den kulturelle skolesekken har deltatt på elevrådskonferansen med et innlegg om ordningen. I henhold til vedtak i fylkestinget (sak 80/17) har alle kommuner fått anledning til å bestille tilrettelagtproduksjoner, og det har lykkes å etterkomme etterspørselen etter dette tilbudet. Det er i dag ca. 30 skoler i Akershus som benytter tilbudet. Ingen økonomiske konsekvenser ut over bruk av arbeidskraft internt i AFK. Regnskapstallene for 2017 foreligger ikke enda. Turneer med tilrettelagtproduksjoner pågår fram til jul. 5 80

80 Tiltak Resultat/status Finansiering Styrke samarbeidet mellom Den kulturelle skolesekken, UKM og kulturskolerådet, med mål om å etablere en ungdomsfestival i Akershus. Videreutvikling av organiseringen i Den kulturelle skolesekken, med bakgrunn i endringer nasjonalt, regionalt og lokalt. Fokus på kompetanse om produksjon og formidling. Stimulere til at folkebibliotekenes arrangementer skal utvikles med større grad av ungdomsmedvirkning. Gjennomføre et prosjekt med mål om å skape økt leselyst ved bruk av digitale verktøy. Det har vært avholdt dialogmøter mellom partene, men langvarig sykefravær og utskiftning i staben har ført til at planleggingen er forsinket. Høsten 2017 er det imidlertid nedsatt en ny arbeidsgruppe som jobber videre med sikte på å etablere en ungdomsfestival i Det er lagt fram en sak for fylkestinget om status for DKS (sak 80/17), og fortsatt knytter det seg usikkerhet til hva føringene fra Kulturtanken vil være framover. Det er gjennomført en nasjonal evaluering av ordningen med direktekommuner, men det er ikke konkludert med hvordan dette skal tas videre. Behov for teknisk utstyr og kompetanse er fortsatt økende, og det vil bli lagt fram en egen sak om dette våren Prosjektet Tankerekka er gjennomført i Tankerekka har bestått av tre ungdomsstyrte debatter som våren 2017 ble gjennomført i folkebibliotekene på Øvre Romerike. Prosjektet var et samarbeid mellom fylkesbiblioteket og bibliotekene i Nannestad, Eidsvoll og Ullensaker. Fylkesbiblioteket har hatt rollen som prosjektleder. Digital lesestimuleringskampanje, Sommerles, ble gjennomført sommeren Målgruppe for kampanjen er elever i 1. til 7. klasse. I Akershus deltok 20 folkebibliotek, barn registrerte seg og bøker har blitt registrert som lest. Fylkesbiblioteket har vært fylkeskoordinator for kampanjen. Ingen økonomiske konsekvenser ut over bruk av arbeidskraft internt i AFK. Videre oppfølging av tiltaket forankres i handlingsplanen for Ingen økonomiske konsekvenser ut over bruk av arbeidskraft internt i AFK. Det er imidlertid foreslått et kutt på 0,5 mill. kr for DKS i fylkesrådmannens forslag til ØP / årsbudsjett 2018, som følge av flere direktekommuner. Arenautviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket, totalt 0,09 mill. kr er benyttet, i tillegg til arbeidskraft internt i AFK. 0,03 mill. kr er benyttet til gjennomføring av kampanjen. 6 81

81 Tiltak Resultat/status Finansiering Utvikle en helhetlig strategi for å gjøre barn og unge til bedre lesere. Utvikle en plan for hvordan skolebibliotekene kan være en pedagogisk ressurs for barn og unge. Utvikle en arena for rekruttering og samarbeid mellom unge musikere og filmskapere i allerede etablerte talentutviklingsmiljøer. Arbeidet er startet opp og fortsetter i Arbeidsgruppe for utviklingsplan for skolebibliotekene er etablert og har gjennom året jobbet med en intensjonsplan. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra Avdeling for videregående opplæring og fylkesbiblioteket, samt skolebibliotekarer og virksomhetsledere. Planen skal sendes ut på høring til aktuelle høringsinstanser innen utgangen av Det er tatt initiativ til samarbeid mellom Mediefabrikken og aktivitetshuset Tanken i Sandvika for å etablere prosjekter mellom unge talenter innen musikk og film. Prosjektet vil også initiere et samarbeid med Rud, Sandvika og Rosenvilde videregående skoler. Foreløpig utelukkende bruk av arbeidskraft internt. Videre oppfølging av tiltaket forankres i handlingsplanen for Foreløpig utelukkende bruk av arbeidskraft internt. Videre oppfølging av tiltaket forankres i handlingsplanen for Finansiering forankres i handlingsplanen for

82 3. Talentutvikling Tiltak Resultat/status Finansiering Etablering av talentutviklingssatsing innenfor dans, gjennom regionalisering av DanseFOT, et program igangsatt av Bærum kommune. Programmet har fokus på unge talenter som står på terskelen til å skulle rekrutteres inn til videregående og høyere utdanning innenfor dans. Etablering av en talentutviklingssatsing innenfor musikk, gjennom regionalisering av Follo-piloten, et prosjekt igangsatt av Follokommunene. Prosjektet har fokus på et helhetlig opplæringsløp, gode praksisarenaer, etter- og videreutdanning av lærere og gode musikkopplevelser lokalt. DanseFOT må sies å ha lykkes i regionaliseringen av programmet, med etablering av en fylkesklasse med 12 elever fra totalt åtte ulike kommuner i Akershus. Disse elevene deltok sammen med Bærumsklassen i forestillingen Female Future som ble vist i Bærum kulturhus september. Forestillingen ble coprodusert av Bærum kulturhus/regionalt kompetansesenter for dans. Det er gjort en evaluering av arbeidet med og gjennomføringen av forestillingen i etterkant, med overveiende gode tilbakemeldinger. Nye opptak i DanseFOT gjennomføres i Rapport for arbeidet i 2017 leveres innen 1. juni Follo-piloten har satt i gang en rekke tiltak innen utvikling av lærerplaner, kompetansebehov, praksisplasser, talentutvikling og musikkformidling med en rekke konserter høsten Det er inngått en ny samarbeidsavtale med Norges Musikkhøgskole og det skal fremmes ny sak om videre samarbeid for alle Follokommunene. Det er også tatt initiativ til samarbeid med Ski videregående skole og Follo folkehøgskole med tanke på å inkludere disse i Follo-piloten. Et dialogmøte vil stake ut kursen for videre samarbeid. 1,5 mill. kr avsatt i ØP / årsbudsjett I tillegg har både Bærum kulturskole og Bærum kulturhus bidratt med egenfinansiering. Endelig regnskap foreligger ikke før rapporteringen våren ,5 mill. kr avsatt i ØP / årsbudsjett I tillegg har både kulturskolene i Follokommunene og Norges musikkhøgskole bidratt med egenfinansiering. Endelig regnskap foreligger ikke før rapporteringen våren

83 Tiltak Resultat/status Finansiering Etablering av en talentutviklingssatsing innenfor teater. Akershus Teater har gått til anskaffelse av en «teatertruck» i tråd med prosjektbeskrivelsen. Trucken forventes premiereklar høsten 2017, og skal primært benyttes i teatrets arbeid overfor barnehager. Ut over dette har det ikke lykkes å utvikle et talentutviklingsprosjekt med Akershus Teater og Akershus amatørteaterråd som partnere. 1,5 mill. kr avsatt i ØP / årsbudsjett 2017, hvor av 0,5 mill. kr er øremerket anskaffelse av en «teatertruck» ved Akershus Teater. Endelig regnskap foreligger ikke før rapporteringen våren Bidra til en reetablering av talentutviklingsprogrammet Ut i scenekunsten. Arbeidet med å etablere et nytt, nasjonalt talentutviklingsprogram for dans er påbegynt i regi av Regionalt kompetansesenter for dans. Programmet skal basere seg på erfaringene fra Ut i scenekunsten. Det er et mål å få Talent Norge med på laget, både i form av finansiering og som et utviklingsmiljø for talentutvikling. 0,5 mill. kr avsatt i ØP / årsbudsjett Bevilgningen er utbetalt, men ikke forventet rapportert på før våren Bærum kommune har bevilget et tilsvarende beløp som AFK. Bidra til et talentutviklingsprosjekt for populærmusikkfeltet, hvor unge musikere, låtskrivere og produsenter skal kunne delta. Prosjektet Møst Wanted er etablert som et samarbeid mellom MØST (Musikknettverk Østlandet), Tanken i Sandvika, Vintermyggen og K 12 på Lillestrøm, Volt i Lørenskog og Radar i Asker. Unge talenter fra disse miljøene får kunnskap om hvordan de kan etablere seg som profesjonelle musikere innen populærmusikkfeltet. Første prosjektår er gjennomført og Møst Wanted skal vare ut ,2 mill. kr avsatt i ØP / årsbudsjett Endelig regnskap foreligger ikke før rapporteringen våren Fullføre kull tre av Viken Akademiet, et talentutviklingsprogram for nyutdannede regissører og manusforfattere med tilknytning til Viken-regionen. Tiltaket er gjennomført som planlagt. Det er gjennomført i alt 10 samlinger, med ni unge filmskapere fra Viken-regionen som deltakere. Satsingen har resultert i ni kortfilmer, som hadde premiere 16. september. 0,6 mill. kr. fra Viken Filmsenter AS, i tillegg til arbeidskraft internt i AFK. 9 84

84 Tiltak Resultat/status Finansiering Fullføre og dokumentere kull én og igangsette kull to i FilmLAB Norge, et nasjonalt talentutviklingsprogram for filmskapere på vei inn i bransjen. Tiltaket er gjennomført som planlagt. I løpet av 2017/2018 blir det gjennomført fem samlinger for i alt fire team (11 deltakere), og det blir produsert fire kortfilmer. Kortfilmene har premiere 4. januar Sluttrapport for kull 1 ferdigstilles i desember mill. kr fra Talent Norge, 0,4 mill. DKK fra Nordisk Film Fonden, 0,25 mill. kr fra Cultiva, 0,25 mill. kr fra Bergesenstiftelsen, 0,15 mill. kr fra Kulturnæringsstiftelsen, 0,25 mill. kr fra Oslo kommune, 0,31 mill. kr. fra diverse offentlige aktører. Prosjektledelse ble dekket innenfor eksisterende rammer. Delta i et følgeforskningsprosjekt hvor FilmLab Norge er ett av tre forskningsobjekter. Dokumentasjonen og innsamling av data fra kull 1 er gjennomført i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet. Parallelt med dette har FilmLab Norge i 2017 jobbet for å etablere et følgeforskningsprosjekt i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet og Talent Norge for kull med oppstart høsten Prosjektet er nå igangsatt og fullføres høsten Kull 1: Dekket innenfor eksisterende rammer. Kull 2: 0,3 mill. kr. fra Talent Norge. Bidra til å videreutvikle det internasjonale nettverket Screen Talent Europe 2, samt gjennomføring av konkrete samarbeidstiltak. Mediefabrikken har i løpet av 2017 deltatt på nettverksmøter i Berlin, København og Kiel. I tillegg gjennomførte Mediefabrikken for andre år på rad Screen Talent Europe Pitching Forum i samarbeid med partnerne i Screen Talent Europe under Kortfilmfestivalen i Grimstad juni. Mediefabrikken var ansvarlig for finansieringen og gjennomføringen av arrangementet. Deltakelse på nettverksmøter er dekket innenfor eksisterende rammer. Pitcheforumet ble støttet av Nordisk Kulturfond med 0,1 mill. DKK. Administrasjon og koordinering av forumet ble dekket innenfor eksisterende rammer. 2 Screen Talent Europe er en løs sammensetning av tilsvarende talentutviklingsmiljøer i Nord-Europa som Mediefabrikken i Akershus

85 Tiltak Resultat/status Finansiering Prøve ut bibliotek som arena for arrangementer for, av og med unge, med utgangspunkt i Litteraturfestivalen i Akershus. Litteraturfestivalens program har hatt mange arrangementer for målgruppen. En del av disse arrangementene har lagt vekt på aktiv deltakelse, blant annet gjennom SLAM!poesi-workshop for barn, «MINI-RIM-RYTME- MASKIN». 0,2 mill. kr er brukt på årets festival, i tillegg til prosjektmidler fra Fritt Ord, totalt 0,05 mill. kr. I tillegg kommer arbeidskraft internt i AFK. 4. Kulturnæringer Tiltak Resultat/status Finansiering Innlede dialog med Innovasjon Norge, ved regionkontoret for Oslo, Akershus og Østfold, om en felles satsing på kulturnæringer. Kartlegge de regionale kunst- og kulturaktørenes egeninntjening og se på mulighetene for at graden av egeninntjening kan økes. Kartlegge bransjetilknytningen for talenter i teaterfeltet. Bidra til etablering av Tanken Music Group som næringsklynge. Ikke gjennomført som planlagt, men det skal tas initiativ ovenfor Invasjon Norges regionskontor tidlig i Intensjonen er å fokusere på kulturnæringer, men også å bidra til videre utvikling av allerede igangsatte tiltak ved Tanken og Nesoddparken. Ikke gjennomført som planlagt, og må ses i sammenheng med at heller ikke dialogmøtene er gjennomført som planlagt. Det er lagt en plan for hvordan dette skal gjennomføres i Ikke gjennomført på grunn av manglende kapasitet. Tas med videre som en del av det arbeidet med talentutvikling innen teater. Det er gjennomført flere veiledningstiltak ovenfor Tanken Music Group, blant annet med tanke på utviklingen som en sentral næringsaktør i Sandvika. Det er etablert kontakt med byrået Nye og Kloke Hoder, som bidro til at Norwegian Fashion Institute ble en næringsklynge. Det arbeides med å lage en søknad som vil bli fremmet til Innovasjon Norge i løpet av Ingen økonomiske konsekvenser. Ingen økonomiske konsekvenser. Foreløpig kun bruk av intern arbeidskraft. Videre oppfølging av tiltaket forankres i handlingsplanen for

86 Tiltak Resultat/status Finansiering Bidra til etablering av et mentorprogram for kulturnæringer i et samarbeid mellom Nesoddparken AS og KulturBiz Kulturmentoring. Fokus på utprøving, utvikling og innovasjon. Mentoreringsprogrammet KulturBiz er etablert ved Nesoddparken, men på grunn av langvarig sykefravær og skifte i staben der er arbeidet noe forsinket. Styret har imidlertid tatt grep og programmet er satt i gang. Det er også etablert kontakt med Skedsmo og Bærum kommune slik at kulturnæringer i disse kommunene også skal kunne ta del i KulturBiz. 0,7 mill. kr er bevilget fra Avdeling plan, næring og miljø. Kulturseksjonens bidrag knytter seg til bruk av intern arbeidskraft. Videre oppfølging av tiltaket forankres i handlingsplanen for

87 Kulturplan for Akershus HANDLINGSPLAN 2018 GENERELL DEL Tiltak Hovedansvar internt Samarbeidspartnere eksternt Systematisk Kulturseksjonen/ Relevante kunnskapsinnhenting og Ledelse og stab kompetansemiljøer utvikling av kunnskapsgrunnlag internt og eksternt for kunst- og kulturfeltet. Det skal blant annet etableres et ungdomspanel som skal brukes til å få tilbakemeldinger direkte fra målgruppen knyttet til både AFKs egne tiltak for unge og til prosjekter som mottar støtte over ordningen for PU. Tidsperiode/-frist Løpende Kritiske suksessfaktorer Avgjørende både for arbeidet AFK gjør i egen regi og i samarbeid med andre. For etablering av ungdomspanelet vil det være avgjørende at det jobbes grundig med representasjon. Finansiering Løses innenfor eksisterende rammer, nærmere bestemt posten for regionale utviklingsmidler på kulturfeltet. Selve etableringen av ungdomspanelet realiseres ved bruk av midler avsatt i 2017 (ca. 0,4 mill. kr). Videreutvikling av Akershus kulturforum, med fokus på etablering av nye undernettverk og gjennomføring av relevante nettverksmøter. Det skal særlig legges vekt på undernettverk for kommunene (med fokus på planarbeid), talentutvikling og festivaler i Kulturseksjonen/ Ledelse og stab Akershus kulturforum, og særlig i samarbeid med arbeidsutvalget Løpende God, løpende dialog med eksisterende og potensielle medlemmer av nettverket. 0,5 mill. kr avsatt i ØP / årsbudsjett

88 Tiltak Hovedansvar internt Samarbeidspartnere eksternt Planlegge og gjennomføre en Kulturseksjonen/ Akershus kulturkonferanse, hvor selve Ledelse og stab kulturforum, og avviklingen finner sted i mai særlig i samarbeid Temaet er inkluderende med arbeidsutvalget kulturliv. I etterkant av konferansen skal det gjennomføres en evaluering. Tidsperiode/-frist Igangsatt Kritiske suksessfaktorer Må kobles tematisk med kulturplanen og sette fokus på måloppnåelse her. Må gjøres relevant og «matnyttig» for regionale aktører. Finansiering Ses i sammenheng med arbeidet med Akershus kulturforum (0,5 mill. kr avsatt). I tillegg forventes noen inntekter i form av deltakeravgift. Bidra til utviklingen av minst ett internasjonalt samarbeid innenfor rammen av Creative Europe, Erasmus + og/eller EØSmidlene, alternativt gjennom Nordisk kulturfond. Kulturseksjonen/ Stab, AVO og internasjonal koordinator Norsk kulturråd, Bufdir og Osloregionens Europakontor Igangsatt i kraft av sonderingsmøter høsten 2017, og vil jobbes med løpende gjennom 2018 Fordrer tverrfaglig forankring internt og regionale aktører som er villig til å forplikte seg til å drive internasjonalt kultursamarbeid. Løses foreløpig innenfor eksisterende ramme, nærmere bestemt posten for regionale utviklingsmidler på kulturfeltet. Muligheter for finansiering gjennom eksterne prosjekttilskudd. Bidra til innfasing av nye rutiner for kunstforvaltning i Akershus fylkeskommune, i tråd med vedtak i sak som fremlegges for fylkestinget innen utgangen av Parallelt videreføres arbeidet med kunstregistrering, med mål om å ta igjen etterslepet i løpet av Kulturseksjonen/Stab Kompetansemiljøer innen konservering og andre relevante spesialisttjenester Igangsatt i kraft av at en politisk sak fremlegges for fylkestinget innen utgangen av 2017 Det er avgjørende med en helhetlig plan for kunstforvaltning i AFK for å sikre at ikke betydelige økonomiske og kulturhistoriske verdier går tapt. Finansiering vil vedtas i fylkestinget innen utgangen av

89 Tiltak Hovedansvar internt Samarbeidspartnere eksternt Arrangere en fagsamling om Kulturseksjonen/ Relevante digitalisering innenfor kunst- og Ledelse og stab systemleverandører kulturfeltet. Kunnskapsutvikling og utviklere om digitalisering ses som et ledd i å bidra til utviklingen av en digital infrastruktur på kunstog kulturfeltet. Dette må også omfatte bedre løsninger innen egen portefølje, både med tanke på produksjon, formidling og fagsystemer. Tidsperiode/-frist Løpende Kritiske suksessfaktorer Engasjere relevante og kompetente fagmiljøer regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Øke eget kunnskapsnivå innenfor digitalisering. Finansiering Løses innenfor eksisterende ramme, nærmere bestemt posten for regionale utviklingsmidler på kulturfeltet. SATSINGSOMRÅDER 1. Et inkluderende kulturliv Akershus fylkeskommune skal ha fokus på grupper som tradisjonelt faller utenfor det offentlig finansierte kunst- og kulturlivet, og ha kunnskap om hva som utgjør barrierer for deltakelse. Kulturinstitusjonene i Akershus bør utvikle strategier for hvordan de inviterer inn personer med innvandrerbakgrunn. Tiltak Hovedansvar internt Samarbeidspartnere eksternt Videreutvikle tilskuddsordning Kulturseksjon/Stab Relevante fagmiljøer og nettverk for festivaler i regionalt og Akershus. Ordningen evalueres nasjonalt, samt etter tildelingen av tilskudd for festivalaktører i Akershus Tidsperiode/-frist Våren 2018 Kritiske suksessfaktorer Et bredt tilfang av søknader, samt aktører som er villige til å dele kompetanse og erfaringer. Finansiering 1 mill. kr avsatt i ØP / årsbudsjett

90 Tiltak Hovedansvar internt Samarbeidspartnere eksternt Videreutvikle tilskuddsordning Kulturseksjon/Stab Relevante fagmiljøer og nettverk for regionalt og publikumsutvikling. nasjonalt, samt Tilskuddordningen knyttes til kunst- og det planlagte ungdomspanelet. kulturaktører i Ordningen evalueres etter Akershus tildelingen av tilskudd for 2018, og det ses særlig på hvorvidt det skal åpnes for tiltak overfor en bredere anlagt målgruppe. Tidsperiode/-frist Våren 2018 Kritiske suksessfaktorer Et bredt tilfang av søknader, samt aktører som er villige til å dele kompetanse og erfaringer. Med tanke på utviklingen av PU som praksisfelt er det avgjørende med økt kunnskap om beste praksis. Finansiering 0,7 mill. kr avsatt i ØP / årsbudsjett Styrke representasjonen blant unge mellom år med tanke på en tydeligere mangfoldsprofil i rekruttering og gjennomføring av alle faste prosjekter og tiltak i Mediefabrikken. Fokus på økt innsikt om hvem målgruppen er og hvordan AFK kan senke barrierer for deltakelse i talentutviklingstiltak innen film. Kulturseksjonen/ Mediefabrikken Viken filmsenter AS og andre relevante fagmiljøer regionalt, nasjonalt og internasjonalt Løpende Mediefabrikken ønsker å styrke deltakelsen innenfor alle tiltak, men med et hovedfokus på å nå unge frem mot høyere utdanning. Konkret ønskes det å øke representasjonen av flerkulturelle stemmer hos Viken Ung-mentorene med 25 prosent, samt deltakelsen blant unge med flerkulturell bakgrunn med 25 prosent innenfor eksisterende ordninger. Løses innenfor eksisterende ramme, samt gjennom konkrete samarbeidsprosjekter med Viken filmsenter AS, som bidrar med 0,1 mill. kr. 4 91

91 Tiltak Hovedansvar internt Samarbeidspartnere eksternt Følge opp administrativt vedtak Kulturseksjonen/ Eksterne fag- og om tverrfaglig forankring av Ledelse og stab, kunnskapsmiljøer mangfoldsarbeidet i AFK. Til øvrige seksjoner i nasjonalt og dette ligger det å jobbe avdeling KFF, alle internasjonalt som langsiktig med strategier og avdelinger i fylkesadminsitrasjonen jobber systematisk verktøy for oppgradering av med inkludering og kompetanse om mangfold og mangfold mangfoldsledelse, samt organisering og implementering av mangfoldsarbeidet på tvers. Tidsperiode/-frist Løpende Kritiske suksessfaktorer Det er avgjørende for AFKs legitimitet som regional utviklingsaktør at det jobbes mer systematisk med mangfold og representasjon. Finansiering Løses innenfor eksisterende ramme, hovedsakelig med intern arbeidskraft. Utvikle systematisk programmering og publikumsarbeid knyttet til Den kulturelle skolesekken slik at den i større grad gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i skolen og samfunnet for øvrig. Kulturseksjonen/ Den kulturelle skolesekken Relevante fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt, samt regionale samarbeidspartnere Løpende Økt bevissthet om helheten i ordningen og økt grad av elevmedvirkning. Løses innenfor eksisterende ramme, hovedsakelig med intern arbeidskraft. Etablere nettverk for frivillige språkverter i folkebibliotekene, som en videreføring av prosjektet Språkkafeer i Romeriksbibliotekene. Kulturseksjonen/ Fylkesbiblioteket Folkebibliotekene og andre relevante aktører Løpende Etablere samarbeid med folkebibliotekene og relevante mangfoldsaktører. Fylkesbiblioteket skal gjennomføre to nettverkssamlinger for språkverter i løpet av Løses innenfor eksisterende ramme, nærmere bestemt med 0,075 mill. kr på fylkesbibliotekets budsjett. I tillegg kan det søkes eksterne tilskuddsmidler. 5 92

92 Tiltak Hovedansvar internt Samarbeidspartnere eksternt Utvikle programmering og Kulturseksjonen/ Folkebibliotekene og publikumsarbeidet knyttet til Fylkesbiblioteket relevante Litteraturfestivalen slik at den i mangfoldsaktører større grad gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i Akershussamfunnet. Tidsperiode/-frist Løpende (festivalen arrangeres hvert år i uke 43) Kritiske suksessfaktorer Kompetanseutvikling, forankring hos samarbeidspartnerne og eksterne prosjektmidler. I 2018 skal festivalen øke publikumsgrunnlaget med 5 prosent. Finansiering Løses innenfor eksisterende ramme, nærmere bestemt med 0,2 mill. kr på fylkesbibliotekets budsjett. I tillegg kommer eventuelle tilskudd fra Kulturrådet og Fritt Ord, begrenset oppad til 0,1 mill. kr. 2. Barn og unge Akershus fylkeskommune skal se mer helhetlig på virkemidlene fylkeskommunen har for barn og unge, og stimulere til nyskapende kunst- og kulturprosjekter for disse målgruppene. Ung kultur møtes (UKM) er en viktig arena lokalt og regionalt, hvor unge kan delta med alle slags kulturuttrykk. Tilbudet skal videreføres og videreutvikles. Regionale kunst- og kulturaktører skal drive en nyansert formidling for barn. Tiltak Hovedansvar internt Samarbeidspartnere eksternt Planlegge og gjennomføre en Kulturseksjonen/ Relevante fagmiljøer, ungdomskonferanse med Den kulturelle samt regionale avvikling høsten I skolesekken og stab samarbeidspartnere etterkant skal det gjennomføres som UKM og en evaluering. kulturskolerådet Tidsperiode/-frist Utredningen er igangsatt i 2017, deretter løpende fram til avvikling Kritiske suksessfaktorer Ungdomspanelet skal benyttes aktivt i planleggingen for å sikre relevans for målgruppen. Finansiering Løses innenfor eksisterende ramme, nærmere bestemt innenfor budsjettet til DKS. 6 93

93 Tiltak Hovedansvar internt Samarbeidspartnere eksternt Videreutvikle Kulturseksjonen/ Kommuner og andre abonnementsavtalen i Den Den kulturelle fylkeskommuner kulturelle skolesekken, særlig skolesekken for å videreføre musikk i DKS etter at skolekonsertordningen legges ned sommeren Tidsperiode/-frist Igangsatt Kritiske suksessfaktorer Inngå i dialog med kommunene. Legge til rette for innlemmelse av direktekommuner som ønsker det. Finansiering Løses innenfor eksisterende ramme, nærmere bestemt innenfor budsjettet til Den kulturelle skolesekken. Utvikle en helhetlig strategi for å gjøre barn og unge til bedre lesere. Kulturseksjonen/ Fylkesbiblioteket Folkebibliotekene, andre aktører innen litteraturfeltet Igangsatt i 2017, deretter løpende Kunnskapsinnhenting, kompetanseutvikling, økonomi, forankring. Strategien skal ferdigstilles i s andel løses innenfor eksisterende ramme, nærmere bestemt innenfor budsjettet til fylkesbiblioteket. 7 94

94 3. Talentutvikling Akershus fylkeskommune skal bidra til en satsing på talentutvikling på kunst- og kulturfeltet, med regional forankring, nasjonalt nedslagsfelt og prestasjoner på internasjonalt nivå, gjennom å rekruttere via formelle og uformelle miljøer. Gjennom regionalt forankrede talentutviklingsmiljøer skal Akershus tiltrekke seg talenter fra hele Norge. Eksisterende talentutviklingsmiljøer i Akershus skal stimuleres til å danne prestasjonsklynger hvor miljøene kan dele erfaringer, utvikle metodiske verktøy og tverrfaglige prosjekter. Tiltak Hovedansvar internt Samarbeidspartnere eksternt Videreutvikling av DanseFOT Kulturseksjonen/ Bærum kommune/ som en regional satsing på Stab, samt de Musikk- og talentutvikling innen dans. videregående skolene kulturskolen, Programmet har fokus på unge med danselinjer Regionalt talenter som står på terskelen kompetansesenter til å skulle rekrutteres til for dans videregående og høyere utdanning innenfor dans, i tillegg til gjennomføringen av en større danseproduksjon. Tidsperiode/-frist Løpende Kritiske suksessfaktorer Sterkere kobling mellom profesjonelle og amatører, hvor unge talenter gis utviklingsmuligheter. Bredere anlagt rekrutteringsprosess. Kompetanseutvikling av lærere i VGS. Finansiering 1,5 mill. kr årlig avsatt i ØP / årsbudsjett Videreutvikling av Follopiloten som en regional satsing på talentutvikling innen musikk. Herunder en stadig sterkere regionalisering av prosjektet, med særlig fokus på koblingen mellom Follopiloten og prosjektet BiLyd, i tillegg til etablering av flere, konkrete visningsarenaer for talentene. Kulturseksjonen/ Stab, samt de videregående skolene med musikklinjer Kommunene i Follo, kulturskolene i Follokommunene (prosjektledelse i Ås), Norges musikkhøgskole, Romerike og Follo folkehøgskoler, Grete Helle Rasmussen, Bjarne Kvinnsland, Bærum kulturhus Løpende Sterkere kobling mellom profesjonelle og amatører, hvor unge talenter gis utviklingsmuligheter. Bredere anlagt rekrutteringsprosess. Kompetanseutvikling av lærere i VGS. 1,5 mill. kr årlig avsatt i ØP / årsbudsjett

95 Tiltak Hovedansvar internt Samarbeidspartnere eksternt Etablering av en regional satsing på talentutvikling innen teater. Kulturseksjonen/ Stab, samt de videregående skolene med dramalinjer Tidsperiode/-frist Kritiske suksessfaktorer Akershus Teater Våren 2018 En regional forankring med flere samarbeidspartnere. Finansiering 1,5 mill. kr årlig avsatt i ØP / årsbudsjett Bidra til etableringen av et nasjonalt talentutviklingsprogram for dans, med fokus på dansekunstnere etter endt utdanning som er i ferd med å etablere seg i bransjen. Kulturseksjonen/Stab Regionalt kompetansesenter for dans og andre relevante aktører regionalt og nasjonalt Arbeid med utvikling av prosjektet er igangsatt, og dialog innledet med Talent Norge, med mål om igangsetting våren 2018 Finansiering fra Talent Norge. Videreutvikling og reetablering som bygger på erfaringer fra to tidligere runder med programmet Ut i Scenekunsten. 0,5 mill. kr avsatt i ØP / årsbudsjett Bærum kommune har bevilget tilsvarende. Fullføre kull to og igangsette kull tre i FilmLAB Norge, et nasjonalt talentutviklingsprogram for filmskapere etter endt utdanning som er i ferd med å etablere seg i bransjen. Målet er å styrke deltakernes utviklingsmuligheter i den norske og internasjonale filmbransjen. Kulturseksjonen/ Mediefabrikken Talent Norge, Filmveksthuset Tvibit (Tromsø), Midtnorsk filmsenter og de øvrige regionale filmsentrene Kull to fullføres september 2018, kull tre igangsettes september 2018 God forankring av internt og eksternt samarbeid, samt sikre ekstern finansiering. Bidra til at teamene og prosjektene er i posisjon 1) til å søke utviklings- og produksjonsstøtte til spillefilmprosjektene og 2) nå ut med kortfilmprosjektene på nasjonale og internasjonale festivaler. Er i hovedsak finansiert av Talent Norge og private fond og stiftelser. Ekstern finansiering beløper seg til 2,6 mill. kr. s andel løses innenfor eksisterende ramme. 9 96

96 Tiltak Hovedansvar internt Samarbeidspartnere eksternt Bidra til gjennomføring av Kulturseksjonen/Stab Arbeidsforskningsinstituttet, følgeforskningsprosjektet Talent TalentForsk, hvor FilmLab Norge Norge og andre er forskningsobjekt. relevante aktører Tidsperiode/-frist Igangsatt høsten 2017, fullføres høsten 2018 Kritiske suksessfaktorer Deling av ny viten om verktøy og metoder med filmbransje og aktører innen talentutvikling. Mål om å utvide TalentForsk med to forskningsobjekter fra og med kull tre. Etablering av nettside for evaluering, dokumentasjon og rapportering innen talentutvikling. Finansiering Ekstern finansiering beløper seg til 0,3 mill. kr Talent Norge. s andel løses innenfor eksisterende ramme. Utvikle en arena for rekruttering og samarbeid mellom unge musikere og filmskapere i etablerte talentutviklingsmiljøer. Kulturseksjonen/ Stab og Mediefabrikken Tanken og videregående skoler som Sandvika, Rud og Rosenvilde Med utgangspunkt i prosjektbeskrivelsen utarbeidet høsten 2017 vil det igangsettes konkrete tiltak i starten av 2018 At det etableres et forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og talentutviklingsmiljøene. For 2018 er målet at det gjennomføres minst ett samarbeidsprosjekt som skal resultere i konkrete musikkvideoproduksjoner. s andel løses innenfor eksisterende ramme, nærmere bestemt Mediefabrikkens budsjett og muligens gjennom regionale utviklingsmidler

97 Tiltak Hovedansvar internt Samarbeidspartnere eksternt Tidsperiode/-frist Kritiske suksessfaktorer Igangsette kull fire av Viken Kulturseksjonen/ Viken filmsenter AS Høsten 2018 Avklare hvorvidt Akademiet, et ettårig Mediefabrikken programmet skal talentutviklingsprogram for videreføres i nyutdannede regissører og nåværende form og manusforfattere med med eksisterende tilknytning til Viken-regionen. samarbeidspartner. Målet er å styrke rekrutteringen inn i høyere utdanningsinstitusjon er, samt regional filmbransje, og at flere av kortfilmene som produseres når ut på nasjonale festivaler. Finansiering Utføres på oppdrag av Viken Filmsenter AS, og er finansiert av filmsenteret. Budsjettramme 0,6 mill. kr. Bidra til videreutvikling av talentutviklingsprosjektet MØST wanted, som er innrettet mot populærmusikkfeltet, og hvor unge musikere, låtskrivere og produsenter deltar. Kulturseksjonen/Stab MØST, Tanken, Vintermyggen, Volt, Radar, Bandkontoret og andre relevante miljøer. Igangsatt (avsluttes i 2018) Etablere et nettverk for kunnskaps-, metode- og erfaringsutveksling. MØST gjennomgår en organisasjonsendring i 2018 som vil kunne påvirke utviklingen av prosjektet. s andel løses innenfor eksisterende ramme, nærmere bestemt 0,2 mill. kr avsatt til MØST i ØP /årsbudsjett

98 Tiltak Hovedansvar internt Samarbeidspartnere eksternt Bidra til å videreutvikle det Kulturseksjonen/ Organisasjonene som internasjonale nettverket Mediefabrikken inngår i Screen Talent Screen Talent Europe 1, samt Europe, samt gjennomføring av Screen Talent Kortfilmfestivalen i Europe Pitching Forum under Grimstad. Kortfilmfestivalen i Grimstad Tidsperiode/-frist Utviklingen av nettverk pågår løpende, mens pitcheforum gjennomføres våren 2018 Kritiske suksessfaktorer Ekstern finansiering til Screen Talent Pitching Forum. Finansiering Budsjettramme for pitcheforumet er 0,25 mill. kr, hvorav 0,075 mill. kr tas fra Mediefabrikkens budsjett og resten er forventet i ekstern finansiering. Delta i prosjektet UNGPlugged, hvor unge låtskrivere kobles sammen med profesjonelle aktører med folkebiblioteket som lærings- og formidlingsarena. Kulturseksjonen/ Dokumentasjonssent er for musikk i Akershus Akershus Musikkråd, folkemusikkonsulenten i Akershus, bibliotekene i Hurdal, Gjerdrum, Nes, Bærum og Vestby, i tillegg til UKM, lokale kulturskoler og ungdomsklubber Prosjektet gjennomføres i løpet av 2018 Prosjektet kan bare gjennomføres dersom det bevilges arenautviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket. Budsjettramme på 0,175 mill. kr, hvorav 0,1 mill. kr er omsøkt Nasjonalbiblioteket, 0,03 mill. kr er avsatt på fylkesbibliotekets budsjett, og 0,045 mill. kr er knyttet til egeninnsats hos Akershus musikkråd og folkebibliotekene. 1 Screen Talent Europe er en løs sammensetning av tilsvarende talentutviklingsmiljøer i Nord-Europa som Mediefabrikken i Akershus

99 4. Kulturnæringer Akershus fylkeskommune skal bidra med brobyggerkompetanse mellom kulturnæringer og øvrig næringsliv, i tillegg til andre deler av virkemiddelapparatet. Kunst- og kulturfeltet skal bidra til å oppfylle mål i Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Dette innebærer en satsing på kulturelt entreprenørskap og etablering av klynger. Akershus fylkeskommune skal arbeide med å styrke bransjetilknytningen for talenter. Tiltak Hovedansvar internt Samarbeidspartnere eksternt Kartlegge de regionale kunst- og Kulturseksjonen/Stab Forskningsmiljø valgt kulturaktørenes egeninntjening i samarbeid med på bakgrunn av og se på mulighetene for at Analysestab og gjennomført graden av egeninntjening kan Innkjøpsstab minikonkurranse, økes. Gjennomføres som et samt mottakere av forskningsprosjekt. fylkeskommunale driftstilskudd Tidsperiode/-frist Gjennomføring av minikonkurranse første kvartal 2018, gjennomføring av prosjekt våren 2018 Kritiske suksessfaktorer Tett dialog med aktørene om utfordringer og muligheter. Finansiering Løses foreløpig innenfor eksisterende ramme, nærmere bestemt på posten for regionale utviklingsmidler på kulturfeltet. Anslagsvis 0,2-0,3 mill. kr. Bidra til etableringen av Tanken Music Group som næringsklynge. Kulturseksjonen/Stab i samarbeid med Avdeling for plan, næring og miljø Tanken Music Group, Innovasjon Norge, Kreativ Norge og andre relevante fagmiljøer regionalt og nasjonalt Igangsettes i 2018 Kartlegging av relevante aktører, etablering av bedriftsnettverk. Forutsetter tilskudd fra Regionale utviklingsmidler (RIP) og Innovasjon Norge. Løses innenfor eksisterende ramme, hovedsakelig med intern arbeidskraft

100 Tiltak Hovedansvar internt Samarbeidspartnere eksternt Bidra til videreutviklingen av Kulturseksjonen/Stab KulturBiz, Kulturbiz, et mentoringprogram i samarbeid med Nesoddparken, for kunstnere knyttet til Avdeling for plan, Skedsmo og Bærum Nesoddparken, med en avlegger næring og miljø kommuner. til Skedsmo og Bærum kommuner. Tidsperiode/-frist Igangsatt høst 2017 Kritiske suksessfaktorer Skape nødvendig relasjon mellom kulturnæringer på Nesodden, i Bærum og Skedsmo. Midler er allerede bevilget av Avdeling for plan, næring og miljø (0,7 mill. kr). Finansiering Løses for kulturseksjonens del innenfor eksisterende ramme, hovedsakelig med intern arbeidskraft

101 Saksframlegg Dato: Arkivref: /123-1 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 16/17 Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus - statusrapport for handlingsprogrammet Forslag til vedtak Rapport for den regionale planens handlingsprogram per 3. kvartal 2017 tas til orientering. Om saken Aktivitetsløftet regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus ble sammen med et fireårig handlingsprogram for vedtatt av fylkestinget 16. desember Status for gjennomføring av tiltakene i handlingsprogrammet i 2017 legges nå fram som en rapport, og viser at oppfølgingen av planen har kommet godt i gang. Planlagte tiltak er i stor grad igangsatt. Saken anbefales sett i sammenheng med to andre saker som behandles i samme møte; politisk sak «Rullering av planens handlingsprogram for », og HU- notatet; «Oversikt over kurs og konferanser i regi av avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse 2017». Vurderinger Framdrift 102

102 Den regionale planens handlingsprogram ble vedtatt samtidig med Aktivitetsløftet, regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, og i samme møte som økonomiplanen for som ble vedtatt, den 16. desember I tråd med vedtakets punkt 2, ble handlingsprogrammet tatt opp til ny behandling i Fylkestinget 27. mars Behandlingen var uten endringer. Statusrapporten fremmes nå per 3. kvartal 2017, som en evaluering av status for gjennomføring av tiltak generelt, og som bakgrunn og støtte til arbeidet med rullering av handlingsprogrammet. Dette vil være en årlig rutine, så lenge handlingsprogrammet rulleres årlig. Form og status for tiltaksgjennomføring Fylkesrådmannen utreder for tiden rammer og innhold for denne type politiske rapporteringer. Arbeidet med rapporten som nå foreligger er gjennomført i forkant av dette arbeidet, og har derfor en form og et innhold som vil kunne bli endret senere år. Rapporten som legges fram nå, følger handlingsprogrammets struktur. Evalueringen av framdriften for delprogram 1A-E og delprogram 4 følger en enkel form: - grønn farge indikerer at tiltaket er igangsatt eller gjennomført - gul farge indikerer at tiltaket delvis er igangsatt - rød farge indikerer at tiltaket ikke er igangsatt som forutsatt I evaluering av gjennomførte tiltak i delprogram 2 og delprogram 3 er det antall tiltak som rapporteres. Hva som rapporteres I delprogram 1 A, B, D og E går det fram hva som skal iverksettes; i 2017, i den første 4 års perioden , og senere i planperioden Hvit farge på kolonnen betyr at tiltaket ikke forutsettes igangsatt før senere i planperioden. I tillegg er det en kolonne for merknader, som er benyttet etter behov. For utviklingsområdet C vises det til handlingsprogram for samferdsel. I delprogram 2 går det fram tiltak som skal iverksettes i årene En kolonne viser antall tiltak og områder per kommune som mottok statlig støtte til tilrettelegging i I delprogram 3 går det fram tiltak som skal iverksettes i årene En kolonne viser videregående skoler under utbygging der spillemidler kan inngå i finansiering av idrettsanlegg og annen tilrettelegging i Status Av 74 tiltak i delprogram 1 er det svært stor grad av gjennomføring så langt i Det var planlagt igangsatt eller gjennomført 49 tiltak i år. Det er per 3. kvartal gjennomført eller igangsatt 34 tiltak og i tillegg er 16 tiltak delvis igangsatt. Det vil si totalt 50 tiltak. Det ble i 2017 gitt støtte til 23 tiltak i 8 enkeltområder av totalt 157 tiltak i 36 områder i 5 års perioden fram til Delprogram 2 inngår i den regionale planen for å øke investeringstakten for tiltak som bidrar til økt bruk og bedre tilrettelegging av statlig sikrede områder. Finansieringen er i hovedsak statlig (støtte til tilrettelegging i statlig sikra områder fra Klima- og miljødepartementet / Miljødirektoratet og spillemidler fra Kulturdepartementet). Det ble ikke gjennomførte tiltak med spillemidler i Plan- og byggeprosessene går over flere år og vil derfor ikke gi årlig utslag. Vel så verdifullt er fylkeskommunens bidrag til lokalsamfunnets behov for idrettsanlegg og 103

103 Hva som rapporteres Delprogram 4 er en oversikt som synliggjør aktiviteter, anlegg og tilrettelegging som kan være aktuelle som prioriterte regionale satsingsområder. Oversikten viser innmeldte tiltak i delregionene og statusrapporteringen følger samme form / signatur med grønn / gul / rød, som i delprogram 1. annen tilrettelegging, ved utbygging av skolene som inngår i tabellen. Status Av innmeldte tiltak er det kjent at 13 tiltak ble gjennomført, 40 tiltak ble delvis igangsatt og 20 tiltak ble ikke igangsatt i Det er i tillegg flere tiltak i oversikten uten kjent status. Ingen av tiltakene er gjennomført med fylkeskommunal støtte. Delprogram 4 er en oversikt som har status som et arbeidsdokument. Både innmeldte regionale og lokale anlegg, tilrettelegging og aktiviteter inngår. For fylkeskommunen var det utfordrende å fasilitere medvirkningsprosesser som både skulle bidra til å fremme en regional plan med horisont 2030 og et handlingsprogram med konkrete tiltak for de fire første årene fram til politisk behandling samtidig, slik plan- og bygningsloven krever. Handlingsprogrammet for omfattet derfor i hovedsak tiltak uten kostnad eller med finansiering innenfor fylkeskommunens eksisterende budsjett for I behandlingen av den regionale planen ble det lagt vekt på at innsatsen i hovedsak må starte med å følge opp den regionale planens mål for kompetanse og kunnskap, for å styrke en mer innovativ og kunnskapsbasert aktivitets- og anleggsutvikling. Finansiering av tiltak har vært tiltakshaveres egenandel og innsats. har bidratt med investering i videregående skoler og samferdselstiltak. Aktivitetsløft-støtte ble tildelt i 2017, det vil si 1,22 mill. kr i fylkeskommunal støtte til tiltak som følger opp Aktivitetsløftet / den regionale planen. Støtten ble tildelt ved utgangen av 3. kvartal i år og det er derfor ikke oppnådd resultater som følge av denne støtten til aktuelle tiltak. Resultater vil kunne synliggjøres i neste års statusrapport. I tillegg er det i 2017 tildelt statlig støtte til ulike tiltak; 127,5 mill. kr i spillemidler, 2 mill. kr i statlig tilskudd til friluftslivsaktivitet i regi av frivillige organisasjoner og 1,52 mill. kr i statlig tilskudd til tilrettelegging i statlig sikrede friluftslivsområder. Styringsindikatorene i den regionale planen skal hjelpe oss til å vurdere om Akershus går i riktig retning i forhold til målene og framtidsbildene i planen, og er forutsatt evaluert hvert fjerde år. Det foreligger ingen nye data for de valgte styringsindikatorene. I fylkeskommunens kunnskapsgrunnlag for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv inngår data fra 2015 / På Aktivitetsløftseminaret i august presenterte Akershus idrettskrets, Forum for natur og friluftsliv og Bærum kommune en del oppdaterte data på området, som innspill til nye tiltak for Fylkesrådmannens samlede vurdering er at den vedlagte rapporten viser at oppfølgingen av planen har kommet godt i gang og at planlagte tiltak i stor grad er igangsatt. Tiltak som følger opp framtidsbilde A.2 «Akershus er en ledende kompetanseformidler for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv» har som planlagt hatt særlig fokus i Noen av de andre viktige tiltakene i 2017, som har stor betydning for gjennomføring av tiltak i handlingsprogram framover, er etablering av, og arbeidet i det regionale rådet for anlegg og fysisk aktivitet, og vedtatte kriterier for tildeling av Aktivitetsløft-støtte for oppfølging av den regionale planen. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 104

104 Saksbehandler: Karin O'Sullivan Vedlegg 1 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus - rapport for handlingsprogrammet

105 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Aktivitetsløftet FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG 106

106 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv REVISJONER DATO ENDRING UTFØRT AV VERSJON Statusrapport handlingsprogrammet K. O Sullivan 1 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 107

107 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Innhold Rapportering og evalueling av handlingsprogram Delprogram 1. Program for prosjekter og tiltak som følger opp planens utviklingsområder per 3. kvartal Delprogram 2 Program for investeringsbehov i statlig sikrede områder for friluftsliv per 3. kvartal Delprogram 3 Investering i videregående skoler med behov for idrettsanlegg og annen tilrettelegging per 3. kvartal Delprogram 4 Program for aktiviteter, anlegg og tilrettelegging med regional betydning per 3. kvartal AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 108

108 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Statusrapportering av handlingsprogrammet for Handlingsdelen følger opp og iverksetter den strategiske delen av den regionale planen i dette 4-årig handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet rullers årlig inn til videre, og behandles i fylkestinget i desember. I sammen fylkestingsmøte behandles årlig en statusrapport per 3. kvartal for gjennomføring av tiltakene for de siste 12 måneder. I denne statusrapporten inngår status for 2017 per 3. kvartal for følgende fire delprogram i handlingsprogrammet: Program for prosjekter og tiltak som følger opp planens utviklingsområder Program for investeringsbehov for tiltak i statlig sikrede områder for friluftsliv Program for investering i videregående skoler med behov for idrettsanlegg og annen tilrettelegging, og der finansiering med spillemidler kan være aktuelt Program for aktiviteter, anlegg og tilrettelegging med regional betydning, og der finansiering med spillemidler kan være aktuelt Statusrapporten følger handlingsprogrammets inndeling. Se de ulike delprogrammene for status for de ulike tiltakene. Evalueringen av framdriften for delprogram 1A-E og delprogram 4 følger en enkel form/signatur: - grønn farge indikerer at tiltaket er igangsatt eller gjennomført - gul farge indikerer at tiltaket delvis er igangsatt - rød farge indikerer at tiltaket ikke er igangsatt som forutsatt Hvit farge på 2017-kolonnen betyr at tiltaket ikke forutsettes igangsatt før senere i planperioden. I tillegg er det en kolonne for merknader, som er benyttet etter behov. 4 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 109

109 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Status delprogram 1 per 3. kvartal Program for prosjekter og tiltak som følger opp planens utviklingsområder Programmet følger opp utviklingsområder i den regionale planens del 4. Her inngår oppfølging av prioriterte framtidsbilder og strategier i perioden For hvert av framtidsbildene med strategi som følges opp inngår: tiltak og prosjekter, ansvaret for oppfølging, samarbeidspartnere, tiltakets oppstart og varighet samt kritiske suksessfaktorer så langt det foreligger. Av 74 tiltak i delprogram 1 for utviklingsområdene A, B, D og E er det svært stor grad av gjennomføring så langt i Det var planlagt igangsatt eller gjennomført 49 tiltak i år, og per 3. kvartal var det i gang satt 50 tiltak. 34 tiltak er gjennomført eller igangsatt og i tillegg er 16 tiltak delvis igangsatt. Når det gjelder utviklingsområde C er dette ikke medregnet og det vises til handlingsprogram for samferdsel. I delprogram 1 for utviklingsområdene A E går det fram hva som skal iverksettes; - i i den første 4 års perioden senere i planperioden Finansiering av tiltakene har i hovedsak vært tiltakshaveres egenandel og innsats. har bidratt noe økonomisk til alle utviklingsområdene A E og med investering i samferdselstiltak under utviklingsområde C. Til utviklingsområde A, B og D ble fylkeskommunal Aktivitetsløft-støtte tildelt, for første gang i 2017, med 1,22 mill. kr. Støtten ble tildelt ved utgangen av 3. kvartal i år og det er derfor ikke oppnådd resultater som følge av denne støtten til aktuelle tiltak. Resultater vil kunne synliggjøres i neste års statusrapport. I tillegg er det i 2017 tildelt statlig støtte til ulike tiltak under utviklingsområde B med 2 mill. kr i tilskudd til friluftslivsaktivitet i regi av frivillige organisasjoner dels til utviklingsområde E og D2. 5 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 110

110 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv STATUSRAPPORTERING FOR STRATEGIER OG AKTIVITETER / TILTAK FOR UTVIKLINGSOMRÅDENE Utviklingsområde A Innovative og kreative i møte med framtiden Framtidsbilde A.1: Hverdagsaktivitet er en naturlig og integrert del av kommunal areal- og samfunnsplanlegging Strategi A.1.1: Rullering av kunnskapsgrunnlaget for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv inngår i oversiktsarbeid for folkehelse og er grunnlagsdokument for ny planstrategi. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE A, FRAMTIDSBILDE A.1 STRATEGI A.1.1 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 A.1.1.a Systematisk kunnskapsoppdatering og videreutvikling av kunnskapsgrunnlag for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Kommunene, Idrettskretsen, Friluftslivsorganisasjonene, KS, andre fylkeskommuner Relevante fagmiljøer Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status Start i Rullers hvert 4. år. A.1.1.b A.1.1.c Anleggsregisteret oppdateres løpende Gode og riktige rutiner for medlemstalls-/ aktivitetstalls registrering Kommunene Frivillige organisasjoner Idrettskretsen Særkretser AFK Kulturdepartementet Statlige myndigheter Lokale lag og foreninger Rapportering sendt til KUD Formidlet på aktivitetsløft-seminaret 6 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 111

111 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Strategi A.1.2: Nye lokale og regionale planer ivaretar hensynet til og mulighetene for økt fysisk aktivitet. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE A, FRAMTIDSBILDE A.1 STRATEGI A.1.2 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status A.1.2.a Formidle, synliggjøre og forankre føringene i regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Kommunene, regionrådene, frivillige organisasjoner, regionale myndigheter Utført ved kommunebesøk og Aktivitetsløftseminaret Innspill til kommune og kommunedelplaner A.1.2.b Sikre at føringene i regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv følges opp Sikre at de 10 veiviserne for arealbruk og lokalisering av anlegg og områder for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv følges opp Fylkesmannen Alle samarbeidspartnere Utført ved kommune-besøk og Aktivitetsløftseminaret Innspill til kommune og kommunedelplaner A.1.2.c Arrangere årlig konferanse for innspill til den regionale planens Kommuner Frivillige organisasjoner Aktivitetsløftseminaret gjennomført AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 112

112 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status rullering av handlingsprogram Regionale myndigheter A.1.2.d Bidra til metoder for god kommunal planlegging, og prioritering av anlegg som søker spillemidler Kommuner Frivillige organisasjoner Prosesser for behovsvurderinger. Er formidlet på kommunebesøk og samlinger. Strategi A.1.3: I prioritering og planlegging synliggjøres økonomisk verdiskaping av fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE A, FRAMTIDSBILDE A.1 STRATEGI A.1.3 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status A.1.3.a Prosjekt om Idrettens verdiskaping utvikles AFK Idrettskretsen Interregprosjekt Idrettslag Utvikles Følges opp i IDA prosjektet og seminarer A.1.3.b Arrangere konferanse om idrett og verdiskaping våren 2017 Akershus idrettskrets AFK Fullført. Arrangert i april. 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 113

113 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Framtidsbilde A.2: Akershus er en ledende kompetanseformidler for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Strategi A.2.1: Kompetansebygging og formidling skjer både for og på tvers av fagområder, forvaltningsnivåer og i samarbeid med andre fylker etter behov. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE A, FRAMTIDSBILDE A.2 STRATEGI A.2.1 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status A.2.1.a A.2.1.b Nettverk, kurs og veiledning av kommuner om friluftsliv videreutvikles Innføring av nytt saksbehandlingssystem for spillemiddelsøknader Østfold fylkeskommune Kommunene Miljødirektoratet Kulturdepartementet Kommunene Flere samlinger er arrangert Fullført. Fulgt opp og implementert A.2.1.c Nettverk, kurs og veiledning av kommuner for spillemidler videreutvikles A.2.1.d Ressursgrupper / nettverk for fysisk aktivitet og aktuelle anleggstyper opprettes og videreutvikles Østfold fylkeskommune Kommunene Kommuner Idrettskrets Særkretser Fagmiljøer Frivillige organisasjoner 2 grunnkurs og følges opp gjennom andre kurs og kommunebesøk Svømmeanlegg og kunstsnøanlegg Behov for flere bla kunstgress og friluftsliv/nærmiljøanlegg 9 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 114

114 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv A.2.1.e Bidra til økt kunnskap om mulighet for tilrettelegging for friluftsliv I landbruket Fylkesmannen Grunneiere Frivillige organisasjoner Fremmet som utfordring i forbindelse med kartlegging og verdsettingsprosjektet i kommunene Strategi A.2.2: Internasjonalt samarbeid og utveksling bidrar til kompetente og innovative frivillige organisasjoner og offentlige aktører. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE A, FRAMTIDSBILDE A.2 STRATEGI A.2.2 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status A.2.2.a A.2.2.b Interregprosjekt «Ren Kystlinje» følges opp med delprosjekt om kunstgress og bruk av gummigranulat Utrede mulighet for interregprosjekter for sykkel og sykkelturisme i Akershus Vestfold Fylkeskommune Norske og svenske partnere Akershus idrettskrets Akershus Reiselivsråd Akershus idrettskrets Värmland idrottsförbund Østfold fylkeskommune Andre Tiltak dels finansiert med støtte fra Aktivitetsløftmidler. Samarbeid med fire fylker SIAT Politisk sak i november. Etablert samarbeid med alle fylker. Brev signert i alle fylker sendt til departementene IDA prosjektet presentert på sykkelkonferansen AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 115

115 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Framtidsbilde A.3: Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skaper flere, attraktive og nære arbeidsplasser i Akershus Strategi A.3.1: Stimulere til næringsutvikling som bidrar til motivering for fysisk aktivitet TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE A, FRAMTIDSBILDE A.3 STRATEGI A.3.1 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status A.3.1.a Bidra til utvikling av konsepter som stimulerer til næringsutvikling som bidrar til økt fysisk aktivitet Uavklart Uavklart Tiltak dels finansiert med støtte fra Aktivitetsløft-midler. Strategi A.3.2: Realisering av store idrettsanlegg og store arrangementer skal bidra til økonomisk vekst i regionen TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE A, FRAMTIDSBILDE A.3 STRATEGI A.3.2 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status A.3.2.a Bidra til å utvikle arrangementskompetanse som gjør at flere store arrangement legges til regionen Akershus idrettskrets Særkretser Næringsliv Kommuner 11 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 116

116 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Utviklingsområde B Aktive og inkluderende hele livet Framtidsbilde B.1: Flere er i daglig fysisk aktivitet. Strategi B.1.1: Styrke kunnskapen om barrierer og motivasjonsfaktorer for å redusere andelen inaktive TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE B, FRAMTIDSBILDE B.1 STRATEGI B.1.1 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status B.1.1.a Bidra til at kunnskapen om motivasjonsfaktorer og barrierer for frivillig arbeid, aktiv deltakelse og fysisk aktivitet styrkes B.1.1.b Utvikle og igangsette / gjennomføre gode tiltak som fremmer fysisk aktivitet. Tiltak kan konkretiseres gjennom konferanse om handlingsprogram 2017 og videre oppfølging av planen Frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner Kommuner Fagmiljøer Kommuner Utfordringsdokument Frivillighet Akershus. Prosjekt Helsefremmende stedsutvikling igangsatt i Ski, Ås, Asker og Bærum. Fagsamlinger arrangert for frivillighet og kommuner. Fylkeskommunal, statlig og private tilskudd er fordelt i 2017 til lokal og regionale tiltak. Tildeling av statlig støtte til friluftsliv jf. fylkestingssak 91/ AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 117

117 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Strategi B.1.2: Motivere til økt og jevnlig fysisk aktivitet gjennom informasjon og formidling TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE B, FRAMTIDSBILDE B.1 STRATEGI B.1.2 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentar til status B.1.2.a B.1.2.b Videreføre turskiltprosjektet Informasjon om naturog kulturopplevelser og arrangement i nærmiljø brukes som motivasjon for fysisk aktivitet. Kommunene Gjensidigestiftelsen Frivillige organisasjoner, Frivillige organisasjoner, andre Tilskudd til tiltak for totalt 1 mill. kr i 2017 (halvpart hver fra fylkeskommunen og Gjensidigestiftelsen). Jf. fylkestingssak 91/ km skiltet tursti (2016) Siste år med støtte 2017 (dels 2018). Avsluttes Flere tiltak og arrangementer er støttet gjennom statlige aktivitetsmidler. Jf. fylkestingssak 91/ AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 118

118 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Strategi B.1.3: Bidra til å redusere sosiale og økonomiske barrierer for et fysisk aktivt liv. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE B, FRAMTIDSBILDE B.2 STRATEGI B.1.3 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status B.1.3.a B.1.3.b B.1.3.c Fremme barn og ungdoms muligheter for gratis treningstid i offentlig eide anlegg Bidra til at det utvikles og etableres utstyrssentraler i kommuner og lokalmiljø Veiledning av etniske minoriteter i friluftsliv, og videreutvikling av friluftsliv som integreringsarena Uavklart Uavklart Friluftslivs organisasjoner Idrettsråd Idrettslag AIK Kommunene Lokale frivillige organisasjoner Kommunene Kommunene Frivillige organisasjoner I utleie av fylkeskommunale lokaler i politisk sak i november 2017 om prioriterte grupper. Tiltak dels finansiert med støtte fra Aktivitetsløftmidler. Erfaringsutveksling gjennomført i folkehelsenettverket. Flere tiltak: Interkulturell friluftsfest. Integrering i friluftsliv. Ferieleir for flyktningfamilier. Fritidsfiske. Målgruppen er prioritert ved fordeling av støtte og er støttet gjennom statlige aktivitetsmidler. Jf. fylkestingssak 91/ AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 119

119 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Strategi B.1.4: arealer Gode samarbeidsmodeller mellom frivillige, private og offentlige aktører skal bidra til bedre utnyttelse av og anlegg for fysisk aktivitet. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE B, FRAMTIDSBILDE B.1 STRATEGI B.1.4 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status B.1.4.a B.1.4.b Vurdere en kartlegging av utnyttelsesgrad i eksisterende store idrettsanlegg Utvikle tiltak gjennom årlig konferanse om rullering av handlingsprogram Uavklart Idrettsråd Idrettslag Fagmiljøer Kommuner Frivillige organisasjoner Kommuner Innspill til HP på Aktivitetsløftseminaret og konkrete søknader. 15 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 120

120 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Framtidsbilde B.2: Nye generasjoner barn og unge er i fysisk aktivitet hele livet. Strategi B.2.1: Motivere og legge til rette for mer fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i skolen og i ulike skolefritidsordninger. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE B, FRAMTIDSBILDE B.2 STRATEGI B.2.1 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 B.2.1.a Vurdere oppstart av konseptet «Den fysiske skolesekken» - Et fireårig prosjekt Uavklart Oslo og Omland Friluftsråd Fagmiljøer Frivillige organisasjoner Kommunene B.2.b Friluftsliv i skolen Kommunene Friluftslivs organisasjoner Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status Nasjonalt forum for friluftsliv i skolen er i 2017 overført til Norsk Friluftsliv. Gitt støtte til enkelte friluftslivstiltak i regi av friluftsråd som retter seg mot dette. 16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 121

121 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Strategi B.2.2: Anlegg og områder i og ved skoler utformes med tanke på kreativ og variert fysisk aktivitet og god tilgang til natur. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE B, FRAMTIDSBILDE B.2 STRATEGI B.2.2 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status B.2.2.a B.2.2.b og E.1.1.d Ressursgruppe for gode uteområder ved skoler opprettes og videreutvikles. Arbeide for at nærmiljøanlegg og friluftsomr utvikles som aktivitetsparker som er varierte og innbyr til ulike former for fysisk aktivitet. Kommunene Kommuner Frivillige organisasjoner Fagmiljøer Frivillige organisasjoner Fagmiljøer. Strategi B.2.3: Ungdom skal medvirke i planlegging av anlegg og aktiviteter. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE B, FRAMTIDSBILDE B.2 STRATEGI B.2.3 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status B.2.3.a Det skal opparbeides gode rutiner for involvering av ungdom ved rullering av kommunale planer og ved planlegging av anlegg ved skole. Kommunene Frivillige org. Ungdommens fylkesting Ungdommens kommunestyre Ski kommune har vært pilotkommune for barnetråkk digitalt. 17 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 122

122 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Framtidsbilde B.3: Rekruttering til og inkludering i frivillige organisasjoner er i takt med befolkningsutviklingen. Strategi B.3.1: Frivillighetens deltagerarenaer og møteplasser må tilpasse og utvikle seg i tråd med befolkningsutviklingen for å imøtekomme behovet for økt inkludering og mangfold TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE B, FRAMTIDSBILDE B.3 STRATEGI B.3.1 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status B.3.1.a Utvikle tiltak gjennom årlig konferanse om rullering av handlingsprogram Kommunene Frivillig organisasjoner Aktivitetsløft-seminaret Strategi B.3.2: Anleggsutviklingen skal gjenspeile aktivitetstall i organisasjoner og sikre at alle har et tilbud om ønsket aktivitet og god tilgang til natur TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE B, FRAMTIDSBILDE B.2 STRATEGI B.3.2 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status B.3.2.a Behovs- og kunnskapsbaserte prioriteringer av planlagte anlegg er en integrert del av kommunenes arbeid med revidering og rullering av planer for Kommunene Frivillige organisasjoner Fylkesmannen har gitt innspill ved rullering av kommunale delplaner for temaene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Samt vektlagt ved fordeling av spillemidler. 18 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 123

123 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Strategi B.3.3: Frivillighetens arbeid med motivering, stimulering, rekruttering og inkludering har gode og langsiktige rammebetingelser. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE B, FRAMTIDSBILDE B.3 STRATEGI B.3.3 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status B.3.3.a B.3.3.b Eksisterende samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner skal revideres / utarbeides Utvikle interessearbeidet innen natur og friluftsliv på lokalplanet. FNF- Akershus Frivillige organisasjoner / Paraplyorganisasjoner Lokale natur og friluftslivs organisasjoner, Kommunene, Idrettsråd Følger opp «Frivillighet i Akershus Perspektiver og utfordringer». Revidering av eksiterende avtaler er ikke gjennomført. Tilleggsbevilgning gitt i ØP 2017 til driftstøtte og oppfølging av «Frivillighet i Akershus».. FNF Akershus har tatt en aktiv rolle i å spre informasjon og kunnskap om friluftsliv i plansaker. Blant annet gjennom samlokalisering med OOF og utgivelse av nyhetsbrev. B.3.3.c og E.1.1.a Oppdatere og videreutvikle. Samarbeidsavtaler mellom kommuner og idretts / friluftsråd for å sikre god medvirkning i kommunale saker som omhandler idrett og friluftsliv Kommuner Idrettsråd FNF Idrettskrets AFK FNF Akershus Formidles ved kommunebesøk. Vurdere å utvikle en veileder. 19 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 124

124 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Utviklingsområde C Aktive forflytninger på sykkel og til fots Framtidsbilde C.1: Framtidsbilde C2: Ferdselsårer for aktiv forflytning er helhetlig utviklet i og på tvers av kommuner og er godt koblet med øvrig infrastruktur. Sykkel og gange er den mest attraktive og effektive måten å komme seg enkelt til kollektivknutepunkt, skole, jobb og fritidsaktiviteter. Dette sørger for at en stor andel av det økte transportbehov et tatt med sykkel og gange. Strategi C.1: Støtte og løfte frem sykkel, sykkelparkering og myke trafikanter som et viktig interesseområde i planbehandling og dialog mellom stat, fylkeskommune, kommunene og andre aktører. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE C, FRAMTIDSBILDE C 1. STRATEGI 1 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status C.1.a Oppfølging av gangeog sykkel i regi av «Regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus» gjennom høringsinnspill, planforum og «By og tettstedssatsningen» Kommunene i Akershus Fylkesmannen Oslo og Akershus Gjøres kontinuerlig. 20 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 125

125 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Strategi C.2: Iverksette og støtte kommunikasjon og aktivitetsskapende arbeid for økt aktiv forflytning TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE C, FRAMTIDSBILDE C 1 STRATEGI C2 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status C.2.a C.2.b C.2.c C.3.d Motivasjonsportal for sykkel Arrangere sykkelkonferanse for kommunene i Akershus ELsykkelkampanje Akershus Sykle til skolenaksjon i Akershus Kunnskapsbyen Lillestrøm Kommuner Statens Vegvesen Region Øst Andre Naturvernforbundet og EL-bilforeningen Bedriftsidrettsforbundet Kommunene i Akershus Igangsatt men ikke sluttført. Gjennomført Støtte innvilget til Naturvernforbundet som følger opp kontinuerlig Støttet og er gjennomført av Bedriftsidrettsforbundet. 21 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 126

126 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Strategi C.3: Lokalisere skolebygg, anlegg for idrett og friluftsliv og andre virksomheter slik at flest mulig kan gå og sykle. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE C, FRAMTIDSBILDE C.2 STRATEGI 3 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status C.3.a C.3.b Lokalisering og tilrettelegging av videregående skoler i Akershus Følges opp gjennom «Skolestruktur fram mot 2030 i Akershus» Arbeide for riktig plassering og tilrettelegging av skolebygg, idretts- og aktivitetsanlegganlegg i tråd med ATP og 10 veivisere Kommunene Kommunene og idrettsforeninger i Akershus Frivillige organisasjoner Følges opp bla i Ski kommune. Følges opp i høringer. 22 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 127

127 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Strategi C.4: Arbeide for at gange- og sykkelveinettet lokalt og regionalt, og mellom prioriterte byer og tettsteder er sammenhengende. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE C, FRAMTIDSBILDE C.2 STRATEGI 4 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status C.4.a C.4.b C.4.c Gang -og sykkelvei (GSV) mellom Haga stasjon og Auli i Nes GSV mellom Haga stasjon og Munkerudteiet i Nes GSV mellom Neskollen og Hvam/Tomteråsen i Nes Statens Vegvesen 2017 Gjennomføres etter plan. Ferdig Statens Vegvesen Ferdigstilt Restfinansiert Statens Vegvesen 2016 Fylkeskommunalt bidrag til kommunal utbygging. C.4.d GSV Ås sentrum Statens Vegvesen 2020 C.4.e C.4.f C.4.g GSV mellom Gamleveien og Tveiterhellinga i Ullensaker GSV langs ringvei i Jessheim sentrum GSV mellom Rødekorsgarasjen Statens Vegvesen 2019 Statens Vegvesen Ferdig i Tilbakebetaling av forskottering. Delfinansiert av fylkeskommunen. Statens Vegvesen Ferdigstilt AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 128

128 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv C.4.h C.4.i C.4.j C.4.k C.4.l C.4.m C.4.n C.4.o og M. Jul Halvorsens veg i Ullensaker GSV mellom Torget og Bundli i Hurdal GSV mellom Marie Lillesethsvei i Asker og Røyken grense GSV mellom Torget og Fjordvangen på Nesodden GSV langs Hellvikskog vei på Nesodden GSV ved Eiksveien, Listuveien og Vollsveien i Bærum GSV mellom Dal og Glennekrysset i Frogn GSV mellom Sørumsand og Monsrudvegen i Sørum GSV langs Kolåsveien i Vestby Statens Vegvesen Vedtatt forskottering av et bidrag fra fylkeskommunen forutsatt at GSV er bygget. Statens Vegvesen 2018 Ferdigstilles Statens Vegvesen 2018 Del av prosjektpakke Nesodden. Statens Vegvesen 2018 Del av prosjektpakke Nesodden. Statens Vegvesen 2017 Statens Vegvesen Ferdigstilt. Refusjon av forskuttering. Statens Vegvesen 2018 Delfinansiering. Tilbakebetaling av forskottering etter Statens Vegvesen 2018 Ferdigstilles AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 129

129 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv C.4.p C.4.q C.4.r C.4.s C.4.t C.4.u C.4.v C.4.w GSV mellom Bråteveien og riksvei 22 i Skedsmo GSV mellom Nordbyvegen og Nordby skole i Rælingen GSV mellom Heknersletta Tveitertørje Grinitaie i Rælingen GSV mellom Bråtesletta Ask og Ask - Kulsrudgutua GSV mellom Vilberg og Finnbråtaveien i Eidsvoll GSV i Bårlidalen i Eidsvoll GSV mellom Skyttseter og Kvennvegen i Eidsvoll GSV mellom Stranden skole og Kåterudveien i Enebakk Statens Vegvesen Ferdig Statens Vegvesen Ferdig Statens Vegvesen 2019 Statens Vegvesen Ferdig Statens Vegvesen 2017 Statens Vegvesen Statens Vegvesen 2018 Statens Vegvesen Forskuttering. Prosjektet ferdig i AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 130

130 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv C.4.x C.4.y C.4.z C.4.æ GSV mellom Krona og Holt i Enebakk GSV mellom Oppegårdveien og Vestveien i Ski GSV mellom Lierfoss og Haneborg skole i Aurskog-Høland GSV mellom Sandgata Nerdrum stasjon Hovinåsveien i Fet Statens Vegvesen 2019 Statens Vegvesen 2019 Statens Vegvesen 2019 Statens Vegvesen 2017 Strategi C.5: Legge til rette for gange- og sykling fra dør til dør hele året. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE C, FRAMTIDSBILDE C.2 STRATEGI 5 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status C.5.a Tiltak i sykkelbyene Sykkelbyer i Videreføres med årlig tildeling. Akershus C.5.b Sykkelveiinspeksjoner Statens Videreføres, årlig tiltak. Vegvesen C.5.c Sykkelparkering og andre tiltak langs jernbanens L1 Bane NOR Vertskommuner Videreføres. 26 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 131

131 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv C.5.d Sykkelhotell Vestby og Bane NOR Vestby kommune Videreføres. Sonsveien stasjoner C.5.e Sykkelhotell Ås stasjon Bane NOR Ås kommune Videreføres. C.5.f Sykkelhotell Kolbotn stasjon Bane NOR Oppegård kommune Videreføres. 27 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 132

132 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Utviklingsområde D. Regionale anlegg og rekreasjonsområder i og på tvers av kommuner Framtidsbilde D.1: Framtidsbilde D.2: Akershus har store anlegg med regional og / eller nasjonal betydning for idrett og fysisk aktivitet. Akershus har regionale områder for friluftsliv og aktivitetsarenaer som bidrar til gode rekreasjons- og opplevelsesmuligheter Strategi D.1-2.1: Bidra til god koordinering mellom statlig, regionalt og lokalt forvaltningsnivå og -interesser for utvikling av anlegg, områder og ferdselsårer med regional og nasjonal betydning. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE D, FRAMTIDSBILDE D.1 STRATEGI D.1.1 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status D a D b D c Regionalt aktivitets- og anleggsråd for Akershus etableres og iverksettes. Mandat utarbeides Ta initiativ til etablering av et interkommunalt friluftsråd for kommuner og områder som ikke favner inn under friluftsrådene OF og OOF. Kommunisere med Kulturdepartementet i Ullensaker kommunes initiativ. bistår, Kommunene Kommune Regionråd AIK, FNF FL, OOF, OF, aktuelle kommuner på Romerike, Regionrådene ØRU og SNR Kulturdepartementet Etablert og iverksatt juni Mandat vedtatt. Drøftet med Ullensaker og Eidsvoll kommuner i forbindelse med kommunebesøk. Det er mer dialog om dette i 2017 enn tidligere, og konkrete drøftinger mellom 28 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 133

133 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vurdering av ekstraordinære statlige tilskudd til anlegg i Akershus kommuner, fylkeskommunen og departementet om svømmeanlegg. Strategi D.1-2.2: Bidra til god samordning og tilrettelegging av brukerinteresser mellom idrett, friluftsliv, kulturminne- og miljøvern. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE D, FRAMTIDSBILDE D.1 STRATEGI D.1.2 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status D a Kunnskaps- og kompetansebygging om virkemidler, som allemannsretten, økonomiske støtteordninger og sikringsmuligheter, utvikles kontinuerlig. Kommuner Fagmiljøer Frivillige organisasjoner Sikringsseminar for kommunene/friluftsråd seminar om spillemidler og friluftsliv for kommunene/friluftsråd Aktivitetsløfteminaret workshop om forvaltningsplaner for sikra områder for kommunene / friluftsråd. D b Økt samarbeid om informasjons- og formidlingstiltak. Alle samarbeidspartnere Alle samarbeidspartnere Turskiltprosjektet støtter flere tiltak og Aktivitetsløft-midler til oversikt over fiskekartområder i Akershus. D c Avklare kulturminnevern- og kulturhistoriske interesser i statlig sikrede friluftslivsområder. Kommunene Fylkesmannen Frivillige organisasjoner 29 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 134

134 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv D d Utvikle et konsept for enkle hytter langs regionale ferdselsårer som f.eks. pilegrimsleden, sykkeldestinasjoner og kyststier / kystled Kommuner Stiftelser Frivillige organisasjoner Studentoppgave konsept / prototype enkel overnatting pilegrimsled er utviklet. D e Turskiltprosjektet med merking av regionale turveger benyttes for å sikre helhetlig merking og skilting Kommuner Gjensidigestiftelsen Strategi D.1-2.3: Utvikle og finansiere anlegg, områder og ferdselsårer med regional og nasjonal betydning. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE D, FRAMTIDSBILDE D.1 STRATEGI D.1.3 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status D a Regionalt aktivitetsog anleggsråd for Akershus bidrar i utviklingsarbeidet. Kommuner Frivillige organisasjoner Rådet har hatt 3 møter. Mandat avklart og viktig rolle i planlegging og gjennomføring av Aktivitetsløft-seminaret D b Utvikle prioriterte anlegg og områder for fysisk aktivitet som tilrettelegges med høy grad av universell utforming og i Anleggseier Frivillige organisasjoner Kartlagt minst 2-3 friluftslivsområder i hver kommune hit UU-standard og publisert på Norgeskart.no Relevant kunnskapsgrunnlag for prioritering. 30 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 135

135 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv samsvar med gjeldende miljøkrav. D c Utrede mulighet for fylkeskommunal delfinansiering av regionale aktiviteter, anlegg og områder Ny tilskuddsordning til oppfølging av Aktivitetsløftet med vekt på regionale tiltak/aktiviteter. Øvrig medfinasniering også vurdert i fylkeskommunens økonomiplanarbeid. D d D e Arbeide for at sammenhengende regionalt sti- og løypenett utvikles på tvers av kommuner som kyststi, helårstraseer, skiløyper, pilegrimsleden, sykkeldestinasjoner, sykkelstier / veier osv Videreutvikle pilegrimsleden som et helhetlig konsept Frivillige organisasjoner kommunene Andre Frivillige organisasjoner Grunneiere Kommunene Dels støttet med støtte fra Aktivitetsløft-midler. Ivaretagelse av blå-grønn struktur i bybåndet i oppfølging av ATP startet. Ny merking av Gudbrandsdalsleden (ledene via Bærum og Romerike) i forbindelse med Pilegrimsledens 20 års jubileum. Åpnet 3 nye pilegrimsherberger. Tilskudd til benker, arrangementer og til frivilligheten for å gjøre ledene kjent. Tilskudd til planlegging av 1. pilegrimsherberge. 31 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 136

136 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Strategi D.1-2.4: Ivareta og utvikle områder på tvers av regioner og kommuner ved kysten, i marka og langs vassdrag. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE D, FRAMTIDSBILDE D.1 STRATEGI D.1.4 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status D a D b D c Kartlegging og verdisetting av friluftsområder vedlikeholdes og brukes i analyser og planer for ivaretagelse, utvikling og tilrettelegging av områder for friluftsliv. Bidra til at regionale områder og aktivitetsarenaer kan nås ved aktiv forflytning på sammenhengende ferdselsnettverk og med kollektive rutetilbud. Arbeide for at det i hver delregion tilrettelegges for minimum ett regionalt område og ferdselsårer for friluftsliv med universell utforming. Kommunene FNF Ruter Kommunene Skiforeningen, DNT OF Kommunene, OF Sykkelkonferanse. Kartlegging av friluftslivsområder hit UUstandard foreligger og kan være utgangspunkt for arbeidet. 32 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 137

137 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv D d D e D f Evaluere status for tilrettelegging med retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka. Behov for en samlet oversikt for til retteleggingstiltak i Marka vurderes. Vurdere behov for å utvide Markalovens virkeområde. Fylkesmannen Fylkesmannen Fylkesmannen OOF Kommunene FNF Akershus OOF Kommunene Markarådet FNF Akershus OOF Kommunene Markarådet FNF Akershus 33 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 138

138 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Utviklingsområde E Nærhet til aktivitetsarenaer i byer og tettsteder Framtidsbilde E.1: Areal og anleggsbehovene for organisert og egenorganisert fysisk aktivitet dekkes av lokale idretts, friluftslivs- og nærmiljøanlegg. Strategi E.1.1: Utvikle aktivitetsarenaer som fungerer som sosiale møteplasser på tvers av generasjoner. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE E, FRAMTIDSBILDE E.1 STRATEGI E.1.1 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status E.1.1.a Utvikle helårstraseer for egenorganisert / organisert aktivitet E.1.1.b Arbeide for at idretts / aktivitetsparker er varierte og innbyr til ulike former for fysisk aktivitet. I så stor grad som mulig bør disse inneholde svømmeanlegg, isanlegg, tur / skiløyper, nærmiljøanlegg og varierte idrettsanlegg E.1.1.c Arbeide for flere spillemiddelsøknader for friluftslivsanlegg Skiforeningen Kommuner Kommunene Idrettslag Kommunene Akershus idrettskrets Særkretser Frivillige organisasjoner Flere traseer er forlenget og nye under arbeid lokalt i hele Akershus. bidrar med veiledning og motivasjon til bruk av ny statlig søknadsordning for nyskapende aktivitetsarenaer. Generell informasjon til frivillige friluftslivsorganisasjoner og seminar for kommunale saksbehandlere innen idrett og friluftsliv gjennomført AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 139

139 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv E.1.1.d B.2.2.b Arbeide for at nærmiljøanlegg og anlegg ved skoler utvikles som aktivitetsparker som er varierte og innbyr til ulike former for fysisk aktivitet. Kommunene Frivillige organisasjoner Strategi E.1.2: Tilstrekkelig dekning og variasjon sikres gjennom god planlegging, lokal medvirkning og behovsvurdert anleggsutvikling. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE E, FRAMTIDSBILDE E.1 STRATEGI E.1.1 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status E.1.1.a E.1.1.b E.1.1.c Bevisstgjøring på anleggsbehovet for areal til nye og mindre idretter og friluftslivsaktiviteter Søknader om spillemidler prioriteres etter gode lokale behovsvurderinger Ivareta natur og friluftsinteresser i kommuneplaner Kommuner I dialogmøter mellom kommuner og fylkeskommunen og i fylkeskommunens innspill til kommunale planer. Kommuner Frivillige organisasjoner FNF - Akershus Idrettsråd Friluftsråd Kommunene Lokale FNF Friluftsråd Startet ved fordeling av spillemidler God intern koordinering og oppfølging av høringer i fylkeskommunen. FNF Akershus nyhetsbrev etablert og bidratt til informasjon er nådd fram til flere innen frivillighet og offentlig. Uttalelser er bedre samordnet. har bidratt på nasjonal FNFsamling for alle fylkesvise FNF. 35 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 140

140 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Framtidsbilde E.2: Strategi E.2.1: I Akershus har alle muligheter for friluftsliv i sitt nærmiljø. Prioriterte og verdifulle friluftslivsområder og ferdselsårer sikres og tilrettelegges. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE E, FRAMTIDSBILDE E.2 STRATEGI E.2.1 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status E.2.1.a E.2.1.b E.2.1.c Kartlegge og verdsette områder for friluftsliv i alle kommuner Statlig sikrede friluftsområder utvikles I tråd med forvaltningsplaner Vurdere en kartlegging av stilleområder i regionen Kommunene Kommunene Miljødirektoratet Oslofjorden friluftsråd Frivillige organisasjoner Fylkesmannen Alle kommuner deltar. 6 kommuner har ferdigstilt og lagt info i Naturbase. 15 kommuner er i gang og 1 kommune har oppstart i Regionalt sikringsseminar gjennomført Workshop om forvaltningsplaner gjennomført Uavklart Uavklart Urban Ide har hatt seminar med fokus på støy. Strategi E.2.2: Utvikle lett tilgjengelige friluftslivsporter tilrettelagt for naturopplevelse, friluftsliv, lek, trening og sosialt samvær. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE E, FRAMTIDSBILDE E.2 STRATEGI E.2.2 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grøn n) Kommentarer til status E.2.2.a Informasjon om tilrettelagte områder i Kommunene AFK 36 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 141

141 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv E.2.2.b nærmiljø skal være lett tilgjengelig. Arbeide for at friluftsområder utvikles med varierte aktivitetsog naturopplevelser Kommunene Frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner Fylkesmannen Økt fokus på utvikling av forvaltningsplaner med tiltak. Strategi E.2.3: Ferdsel ved aktiv forflytninger er enkelt i og ut av alle byer og tettsteder TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE E, FRAMTIDSBILDE E.2 STRATEGI E.2.3 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status E.2.3.a Vurdere støtteordning til trygg sykkelparkering, skilt, kart, og andre mobilitetsfremmende tiltak Uavklart Uavklart Strategi E.2.4: Innen 500 meter fra bolig finnes sammenhengende, skiltede og merkede ferdselsårer, som snarveier, stier og løyper, koblet sammen med gang og sykkelveier. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE E, FRAMTIDSBILDE E.2 STRATEGI E.2.4 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status E.2.4.a Turskiltprosjektet forankres lokalt i Kommunene Frivillige organisasjoner 37 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 142

142 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv E.2.4.b E.2.4.c kommunene i sti og løypeplaner Utvikle sammenhengende sti og løypenett i kommunen. Minst et tiltak per kommune i by/tettsted per år Utvikle tiltak gjennom årlig konferanse om rullering av handlingsprogram Kommunene Frivillige organisasjoner Aktivitetsløft-seminaret Strategi E.2.5: Alle kommuner skal ha godt vedlikeholdte områder for friluftsliv, som er tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne i tråd med gjeldende standard for uteområder. TABELL: UTVIKLINGSOMRÅDE E, FRAMTIDSBILDE E.2 STRATEGI E.2.5 Tiltak Aktivitet Hovedansvar Samarbeidspartnere Startår 2017 Status 3. kvartal 2017 (rød/gul/grønn) Kommentarer til status E.2.5.a E.2.5.b Kartlegging av universell utforming i friluftslivsområder Det utvikles plan for tilgjengelighet til områder for friluftsliv i Akershus Kommunene, Oslofjorden friluftsråd Kartverket Rådet Kommunene Universell utforming er kartlagt i 2-3 friluftsområder per kommune og disse er tilgjengelig på Norgeskart.no 38 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 143

143 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Status delprogram 2 per 3. kvartal 2017 Program for investeringsbehov i statlig sikrede områder for friluftsliv I 2017 mottok Akershus kr i støtte til totalt 23 tiltak i 5 kommuner. Oversikten nedenfor viser 157 innmeldte tiltak i 36 områder i 12 kommuner totalt i årene Det er 115 statlig sikrede friluftslivsområder I Akershus i til sammen 20 kommuner. Kommunene og interkommunale friluftsråd kan årlig søke om statlig støtte til finansiering av tilrettelegging av områdene, basert på godkjente forvaltningsplaner. TABELL 1 I STATUS FOR DELPROGRAM 2: PROGRAM FOR INVESTERINGSBEHOV SOM FØLGER OPP FORVALTNINGSPLANER FOR TILTAK I STATLIG SIKREDE OMRÅDER Kommune Antall tiltak / områder påbegynt med statlig støtte 2017 Antall planlagte tiltak / områder Total kostnad knyttet til alle innmeldte tiltak i planperiode Tiltakskostnad fordelt på året tiltakene planlegges gjennomført Asker 4 / Bærum 13 / Enebakk 9 / Fet 7 / 1 30 / Frogn 27 / Hurdal 8 / Nittedal 1 / 1 1 / Nesodden 8 / 1 17 / Rælingen 5 / 4 17 / Ski 13 / Vestby 8 / Ås 2 / 1 7 / SUM 157 / Basert på forvaltningsplaner med tiltakslister per oktober AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 144

144 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Status delprogram 3 per 3. kvartal 2017 Investering i videregående skoler med behov for idrettsanlegg og annen tilrettelegging Det er 34 videregående skoler i Akershus og det er vedtatt utbygging av nye skoler og utvidelser av eksisterende skoler som følge av elevtallsvekst. Oversikten nedenfor over nye skoler og eksisterende skoler viser tidspunkt for når skoler skal stå ferdig i årene I 2017 er status endret for to planlagte skoler. Lokalisering av ny videregående skole i Ski i sentrum med arealer til kroppsøving er avklart, og byggeprogram for utvidelse av Eikeli videregående skole med ny idrettshall/flerbrukshall er vedtatt. I uteområdene på Eikeli er gående og syklende prioritert, og sykkeltilrettelegging med høy kvalitet inngår. Plan- og byggeprosessene går over flere år og vil derfor ikke gi årlig utslag. Vel så verdifull er fylkeskommunens bidrag til lokalsamfunnets behov for idrettsanlegg og annen tilrettelegging ved utbygging av skolene som inngår i tabellen. Kolonnen til høyre viser der spillemidler kan inngå i finansiering av idrettsanlegg og annen tilrettelegging i Det er ikke mottatt søknader om delfinansiering av uteområder på de videregående skolene med spillemidler i TABELL 1 I STATUS FOR DELPROGRAM 3: INVESTERING I VEIDEREGÅENDE SKOLER MED BEHOV FOR IDRETTSANLEGG OG ANNEN TILRETTELEGGING, OG DER FINANSIERING MED SPILLEMIDLER KAN VÆRE AKTTUELT Videregående skole Klar til skoleår Ny skole Utbygging av skole Utvidelse av idrettsanlegg / forbedringstiltak Tilretteleggingstiltak på skolens uteområde per 3. kvartal 2017 Spillemidler aktuelt Spillemidler inngår per 3. kvartal 2017 Bleiker Behov for nye elevplasser Behov for økt ny idrettshall x - Eikeli 2018 Utvidelse av Vedtatt Byggeprogram skolen byggeprogram prioriterer gående x - omfatter idrettshall / flerbrukshall og syklende. Sykkelparkering. Fornebu 2021 x Behov for ny idrettshall x - Rud Utvidelse av skolen Utredes - Ski 2022 x Vedtatt at areal til kroppsøving vil inngå i nybygget x - 40 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 145

145 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Videregående skole Vestby Klar til skoleår Ny skole Utbygging av skole Utvidelse av idrettsanlegg / forbedringstiltak Behov for økt idrettshall / kapasitet Tilretteleggingstiltak på skolens uteområde per 3. kvartal 2017 Spillemidler aktuelt Spillemidler inngår per 3. kvartal 2017 x - Ås 2021 Utvidelse Må utredes - Lillestrøm Forbedringsbehov, utredes Lørenskog 2024 Utvidelse Uklart, må utredes - Jessheim Mulig 2. byggetrinn Utredes AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 146

146 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Status for delprogram 4 per 3. kvartal 2017 Program for aktiviteter, anlegg og tilrettelegging med regional betydning Av innmeldte tiltak er det kjent at 13 tiltak ble gjennomført eller igangsatt, 40 tiltak ble delvis igangsatt og 20 tiltak ble ikke igangsatt i Det er enkelte tiltak i oversikten uten kjent status. Ingen av tiltakene er gjennomført med fylkeskommunal delfinansiering. Dette delprogrammet var å anse som en foreløpig oversikt / arbeidsdokument slik det ble fremmet til politisk behandling i Gjennom arbeid med planen og i høringer var kommuner og frivillige organisasjoner invitert til å melde inn prosjekter som kunne ha en regional betydning. Alt av innspill ble tatt med i dette første utkastet uten noen redigering. Det har vært en forutsetning at delprogram 4 videreutvikles fra 2017 i samråd med det regionale rådet for anlegg og fysisk aktivitet, som ble etablert i juni Arbeidet med å utvikle kriterier for å synliggjøre aktiviteter, anlegg og tilrettelegging som kan være aktuelle som prioriterte regionale satsningsområder startet i Når det gjelder finansiering ble det lagt som en forutsetning at prioriterte aktiviteter, anlegg og tilrettelegging i dette programmet ville kunne vurderes delfinansiert med fylkeskommunal støtte, under forutsetning av økte rammer. Det har ikke vært økning rammene i Enkelte prosjektene i oversikten vil kunne motta tildeling av spillemidler med inntil 15 % av den tilgjengelige potten spillemidler, uavhengig av kommunal prioritering. Dette innfases tidligst fra om med tildelingsåret Idrettsanleggene og friluftsområdene i delprogrammet bør kunne ivareta regionale behov, og ha brukere fra flere kommuner og / eller regioner. Regionale satsingsområder kan for eksempel være sammenhengende turstier / veier, godt tilrettelagte friluftslivsområder, store arrangementsarenaer for ulike idretter, større svømmeanlegg, skianlegg med rulleskimuligheter og sikre snøforhold på vinteren, motorsportanlegg og så videre. De fleste av de nevnte anleggstypene er anlegg med høy bruksfrekvens, både av utøvere, publikum, media og så videre. 42 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 147

147 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv TABELL 1: STATUS FOR FORELØPIG SKISSE TIL DELPROGRAM 4 - AKTIVITETER, ANLEGG OG TILRETTELEGGING MED REGIONAL BETYDNING Kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Idrettsanlegg Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Øvre Romerike Ullensaker Jessheim svømmeanlegg (Øvre Romerike kommunene) x Vedtatt i kommunens budsjett 2016 Ullensaker Mogreina Idrettspark (Eidsvoll) Flere typer anlegg som for eksempel Cricketbane, rideanlegg, kampsportanlegg med mer. Ullensaker Kløfta idretts- og aktivitetspark x Samarbeidsprosjekt mellom Ullensaker kommune og Kløfta IL. Kunstgressbaner, flerbrukshall og diverse nærmiljøanlegg. 43 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 148

148 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Foreløpig anslått kostnad Ullensaker Rambydalen skianlegg (Øvre Romerike kommunene) Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering x Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Bevilget midler i kommunens budsjett 2016 til bygging av et nytt skianlegg i Rambydalen. Alpint, langrenn med mer. Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Ullensaker Norsk Dragracing Gardermoen Nasjonalt anlegg Ferdig. Eneste anlegget i Norge. Ullensaker Skyteanlegg Hauerseter (Øvre Romerike kommunene) Nes Nes skianlegg R & Å IL, Hvam IL Fenstad SK Norges skiforbund Aurskog sparebank mfl Avsatt område til skytteranlegg på Hauerster. Samle skyttermiljøet i Ullensaker på et område. x x Utvidelse av løypetraseer til NM standard. Søker om NM del Nes Campus Nes R & Å IL Idrettspark. Nes Skatepark Årnes brygge Skatepark. 44 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 149

149 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Foreløpig anslått kostnad Nes Nes Arena Hvam IL Ullensaker kommune Nes kommune Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Friidrettshall med flerbruksflate. Åpnet Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Nes Nes svømmehall Ferdig. Gjerdrum Romeriksåsen flerbruksarena Nannestad Åsen idrettsplass - Langrennsanlegg sprint Gjerdrum IL, Gjerdrum O-lag, Gjerdrum kommune + Åsen IL Nannestad kommune x x Arena for langrenn, skiskyting, orientering, rulleski mm Ferdig. Arena for langrenn sprint. Nannestad Nordåsen skistadion - Skiskyting Nedre Romerike Bjerke IL Nannestad kommune Arena for skiskyting Status som regionasanlegg skiskyting. Rælingen Marikollen, alpinbakke 2 Rælingen skiklubb x Startet. Rælingen Marikollen, langrennstraséer, inkl rulleskitrasé Rælingen skiklubb x 45 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 150

150 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Rælingen Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Turvei / nedfart Marikollen - Blystadlia Marikollen Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Rælingen skiklubb x Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Rælingen Marikollen, alpinbakke 3 Rælingen skiklubb x Rælingen Marikollen, alpinbakke 4 Rælingen skiklubb x Aurskog- Høland Svømmeanlegg Bjørkelangen x Svømmeanlegg med 25 m basseng og 12,5 m basseng. Mulig flere fasiliteter. Fet Idrettslag Fet Arena Dobbel flerbrukshall Fet Idrettslag Fet Arena Klatrevegg Det er få store klatrevegger på Romerike. Fet skiklubb Klubbhus/sanitæranlegg Skianlegget på Hvaltjern har regional betydning. Tiltaket vil legge til 46 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 151

151 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket rette for bedre fasiliteter. Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Fet skiklubb Utvidelse av skiskytterbanen Skianlegget på Hvaltjern har regional betydning. Tiltaket vil legge til rette for C- sertifisering fra Norges skiskytterforbund. Lørenskog Skihall Selvaag AS Mulig oppstart Innendørs skihall med alpinbakke og langrennsløyper. Lørenskog Ishall Lørenskog kommune Prosjektet er satt på vent etter at OL i Oslo ble forkastet. Videre fremdrift er uavklart. Lørenskog Rolvsrud stadion Lørenskog kommune Ombygging av Rolvsrud stadion i forbindelse med et tilliggende boligprosjekt. Saken ligger til politisk 47 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 152

152 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket behandling i skrivende stund. Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Lørenskog Cheerleaderhall Nedre Romerike Cheerleaders og Lørenskog kommune Lørenskog Storhall Fjellhammer IL Lørenskog kommune Lørenskog Skøytehall hurtigløp Skøytealliansen Nedre Romerike, Oslo, tilgrensende kommuner Det utredes for et permanent anlegg, men blir sannsynligvis en foreløpig plasthall i første omgang.. Den politiske avklaringen er avgjørende for om det bygges et permanent anlegg i 4-årsperioden eller om et slikt anlegg først kommer i neste periode. Anlegget som kan bestå av idrettshall med 6 spilleflater, klatrevegg, og tilskuer-kapasitet på Usikkert prosjekt i planleggingsfasen. 48 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 153

153 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Skedsmo kommune Skedsmo kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Nasjonalarena for håndball eventuelt også nasjonal kamparena for andre idretter. Publikumshall. Skedsmohallen - ombygging til innendørs friidrettsanlegg. Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Lørenskog, Rælingen, ulike særforbund, kommersielle / private aktører Kommuner på Nedre Romerike Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Skedsmo har tidligere hatt dialog og befaring med håndballforbundet om nasjonalarena. Den gang var blant annet Slora en mulig lokalisering. Mulig område kan være Lillestrøm Syd (rundt varemessen) som kan brukes av håndballforbundet, Rælingen håndballdamer, Lillestrøm håndball herrer, Cheerleading Tigers (Lørenskog) og 2dance (dans i Skedsmo). Publikum Spiller inn som mulig anlegg, men det er ikke vært noen dialog eller Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent 49 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 154

154 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Skedsmo kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Storhall til trening 2-3 flerbruksflater med 7er kunstgress fotballhall i 2. etasje. Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Lørenskog, Rælingen, Strømmen IF Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket andre ting som tilsier at det blir realisering i nær framtid. Nittedal Skiskytteranlegg Idrettslag Kommune Ski og skiskytterstadion med snøproduksjon, lys og rulleskiløype etc. Oppstart usikkert. Nittedal Idrettshall «Søndre Nittedal» Kommune Idrettshall tilpasset kamper for innendørsidretter, basishall turn, dans, kampsport osv Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Nittedal Skiskytteranlegg Idrettslag / Kommune Ski og skiskytterstadion m. snøproduksjon, lys og rulleskiløype etc. Oppstart usikkert. Nittedal Varingskollen alpinsenter Hakadal IL x x Alpinsenter overtatt av Hakadal IL Behov for utvikling. 50 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 155

155 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Follo Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Eneste anlegg i Akershus med FISstandard. Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Oppegård Sofiemyrhallen Oppegård kommune og idretten i Oppegård Oppegård Sofiemyr Crossover. Oppegård kommune og Idretten i Oppegård x x Det er vedtatt at nåværende idrettshall med to flater rives og erstattes av tre nye hallflater. Høsten 2016 gjennomføres en mulighetsstudie for realisering av Sofiemyr Crossover i faser, i tilknytning til den nye idrettshallen på Sofiemyr. Det er ønsker om anlegg for turn, kampsport, tennis og klatring. Oppstart er ikke avklart. 51 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 156

156 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Oppegård Ski Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Ny svømmehall. Lokalisering er ikke bestemt. Langhus svømmeanlegg Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Det er startet opp med innledende sonderinger vedr. samarbeid og lokalisering. NSF + evt. nabokommuner Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket x x Det er vedtatt at svømmehallen på Sofiemyr skal rives, og erstattes av en ny. Størrelse, lokalisering og oppstart er ikke avklart. x Utredes våren Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Ski Vevelstad flerbrukshall x Sees i sammenheng med svømmeanlegget. Utredes våren Ski Ski idrettspark basishall Ski IL Alliansen Langhus IL turn NGTF OAGTK x Det er utarbeidet en masterplan for Ski idrettspark av Ski IL Alliansen. Ski Ski idrettspark ny stadion og friidrettsbane. Ski IL Alliansen x Det er utarbeidet en masterplan for Ski idrettspark av Ski IL Alliansen. 52 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 157

157 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Ski Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Ski idrettspark Ski Arena Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Ski IL Alliansen x Det er utarbeidet en masterplan for Ski idrettspark av Ski IL Alliansen. Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Ski Assurdalen motocross NMK Follo x Delvis startet. Motocrossbanen blir den eneste banen i Follo. Ski Finstad flerbrukshall x Ås Årungen roarena Ås kommune, Norges roforbund, Norges padleforbund Delvis ferdig. Tidligere riksanlegg for roing og det eneste anlegget i sitt slag i Norge. Behov for oppgradering. Ikke innmeldt av kommune, men er et anlegg som må følges opp regionalt Ås Svømmehall 53 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 158

158 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Ås Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Åsgård Flerbrukshall Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Ås Ås VGS - Flerbrukshall Ås kommune Akershus fylkeskommune Nesodden Multisportanlegg. Delvis startet. Multisportanlegg for langrenn med integrert kunstsnøproduksjon punktvis i løypa (sprinttrase som vil oppfylle nødvendige krav som et konkurransearena for kretsrenn i sprintløp, rulleski, rullestolpigging (Sunnaas sykehus), rulleskøyter, terrengsykling og landeveissykling for de yngste - på Berger Idrettspark. 54 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 159

159 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Vest Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Asker Solli skianlegg Asker kommune/ lokale skigrupper Det pågår reguleringsarbeid for et lokalt skianlegg (langrenn, ski-skyting, hundekjøring) som skal knytte seg til etablert løypenett ved Solli gård. Reguleringsarbeidet forventes å være avklart i løpet av Delvis startet Asker Holmen svømmehall Asker kommune Åpnet våren Et fremtidsrettet anlegg hva angår tekniske løsninger, liggende til kommunens friområde ved Holmenskjæret. 55 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 160

160 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Foreløpig anslått kostnad Asker Ny ishall på Risenga Asker kommune/ IF Frisk Asker Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering x * Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Oppstart 2020 med forbehold om bevilgning. Prosjektet er under utredning. Arbeid med forprosjekt startes i løpet av Det vurderes blant annet en løsning der deler av arealer kan seksjoneres slik at de eies og bekostes av idretts-laget for å ivareta deres kommersielle aktiviteter. Dette er på utredningsstadiet og vurderes videre fremover. Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Asker Norsk kompetansesenter for sykling / Velodrom Norges Cykle Forbund NCF ansvarlig for prosjektet på privat eiendom, sammen med grunneier. 56 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 161

161 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Prosjektet er under utredning. Gjennomføring avhengig av om/når NCF får finansieringsplan på plass. Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Kommunen vurderer leie av idrettsareal i velodromen sammen med Akershus fylkeskommune. Bærum Rolfstangen brettseileranlegg Idrettslag Bærum Rolfsbukta seilsportanlegg Idrettslag x Bærum Eikeli videregående skole fleridrettshall Fylket x Delvis ferdig. Mulig samarbeid med fylkeskommunen. 57 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 162

162 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Bærum Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Multianlegg på Fornebu, klatring, skating m.m. Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Private x Mulig samarbeid med private. Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Bærum Fornebu fleridrettshall - stor/mulig med basishall. Bærum Nadderud stadion ombygging eller nytt anlegg tilpasset toppidrett Fylket x Mulig samarbeid med fylket om dette. x Bærum Rud videregående skole fleridrettshall? Fylket x Mulig samarbeid med fylkeskommunen. Bærum Bærum idrettspark svømmehall 50 m, mulig stupanlegg. x Bærum Bærum idrettspark friidrettsanlegg x 58 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 163

163 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Andre tiltak / Aktivitetstiltak Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Asker Oppfølging av sykkelstrategi. Asker kommune/ SVV x Asker kommune har status som sykkelby og ønsker å øke andelen syklister, samt sikkerhetstiltak for syklister. Dette nevnes i denne sammenheng her som et folkehelsetiltak for øket fysisk aktivitet. Oslo og omland friluftsråd Alle kommuner i Akershus Den fysiske skolesekken, fireårig prosjekt. Oslo og Omland friluftsråd, AFK, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og andre organisasjoner x Tilbud om kurs for ansatte i skole og SFO i temaene Fysisk aktivitet, Læring i friluft. Tiltaket skal ha tilbud om åpne kurs, foredrag og skolebesøk. Økt kunnskap og bruk av slike undervisningsmetoder og læringsmiljøer har 59 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 164

164 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket positiv innvirkning på elvens læring, konsentrasjon, helse og sosialt miljø på skolen. Beregnet kostnader er første år , deretter / år. Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Områder for friluftsliv Øvre Romerike Nes Hagen - Daskerud friluftsområde x x Friluftslivsområde tilknyttet aktiviteter i land og på vann. Ukjent framdrift. Nannestad Infrastruktur Romeriksåsene utvikling av stier og sykkelveier. Andre kommuner rundt Romeriksåsene. Sammenhengene og helhetlig tilrettelegging. Ukjent framdrift. 60 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 165

165 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Nedre Romerike Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Rælingen Fet kommune Fet kommune Lørenskog Turvei / skogsbilvei Marikollen Ramstadsjøen (Brudalsvegen) Taterstien Nordre Øyeren Lørenskog grønne sentrum Rælingen kommune x Ukjent framdrift. Sørum kommune. STYRK. Skedsmo Rælingen Sørum Lørenskog kommune Startet 2016 Tilrettelagt sti mellom Fet og Sørum langs Glomma. Finansieres uten spillemidler. Sammenhengende park- og turvegdrag gjennom hele kommunen. Skal binde sammen Østmarka med Gjelleråsmarka og Nordmarka. Ukjent framdrift. 61 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 166

166 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Follo Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Oppegård Oppegård Oppegård Forlengelse av lysløype Fløysbånn Tårnåsen Oslo Forlengelse av lysløype Fløysbånn - Taraldrud Forlengelse av lysløype Ødegården - Bjørndalen Oslo kommune og Oppegård kommune Ski kommune og Oppegård kommune Oppegård kommune, Oslo kommune og Ski kommune x x Det er i dag merket tur-/skiløype fra Fløysbonn via Tårnåsen til Oslo. Det er behov for oppgradering av eksisterende sti/skiløype og montering av lysanlegg. x x Det går skiløype fra Fløysbonn til Taraldrud i dag, og ved å utvide denne til lysløype vil den kunne knyttes til Ski kommunes lysløypesatsing på den andre siden av grensen. x x Eksisterende skiløype mellom Ødegården og Bjørndal er mye i bruk. Traseen planlegges lyssatt Ukjent framdrift. Ukjent framdrift. Ukjent framdrift. 62 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 167

167 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Foreløpig anslått kostnad Ski Lysløype Oppegård kommune og Oslo kommune Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering x Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket og skal inngå i lysløypenettet. Samarbeid mellom tre kommuner om lyssetting av skiløyper som gjør den til Norges lengste lysløypetrase. Se beskrivelse for anlegg meldt inn av Oppegård. Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Ukjent framdrift. Ås Breivoll - Stupetårn Ukjent framdrift. Nesodden Kyststien Nesodden kommune utvikler en sammenhengende kyststi på om lag 30 km rundt hele Nesoddkysten. Kyststien vil etter hvert strekke seg fra Blylaget (Bunnefjorden) til 63 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 168

168 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Oslofjordens Friluftsråd Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Oppgradering av Håøya. Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Kommuner Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Fagerstrand (Oslofjorden). Et viktig prosjekt for å sikre allmennheten tilgang til kyststripen. Kyststien på Nesoddens østside er merket og opparbeidet. Fra Tangen brygge i nord, og sørover til Blylaget. Nå skjer utviklingen av kyststien på Nesoddens vestside; Tangen Brygge-Fagerstrand. Blant annet oppgradering med småbåthavn. Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Oslofjordens Friluftsråd Oppgradering av kystledhytter. Utarbeide vedlikeholdsplaner for hytter og prioritere tiltak. 64 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 169

169 Statusrapport per 3. kvartal Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommune Navn på aktivitet, anlegg eller område med regional betydning Vest Foreløpig anslått kostnad Samarbeidsparter Forventet oppstart Fylkeskommunal medfinansiering Merknad og / eller kort beskrivelse av tiltaket Status per 3. kvartal 2017 Grønn: Ferdig Gul: Startet Rød: Ikke startet / status ukjent Asker Bryggesti Grønsund Asker kommune x Avsatt midler til prosjektering i Det er innarbeidet kr 2,5 mill i HP for Tiltak for å oppnå gjennom-gående kyststi i Asker til Bærum grense. Ukjent framdrift. 65 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 170

170 Saksframlegg Dato: Arkivref: /124-1 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus - rullering av handlingsprogrammet Forslag til vedtak 1. Handlingsprogram for perioden , som følger opp regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus , vedtas. 2. Handlingsprogrammet for den regionale planen rulleres også for perioden for , med oppstart i Om saken Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus for med handlingsprogram ble 16. desember 2016 vedtatt i fylkestinget. Handlingsprogram er førstegangs rullering av handlingsprogrammet, og gjelder for fireårsperioden Det tas forbehold om at programperioden kan bli endret som følge av ikrafttreden av regionreformen fra

171 Administrasjonen anbefaler å rullere handlingsprogrammet i 2018 for en ny fireårs periode. Denne prosessen vil gi mulighet for å avklare handlingsprogrammets varighet og utforming nærmere. Rulleringen av dette handlingsprogrammet bygger på gjeldende handlingsprogram. Status for gjennomføring av tiltak i gjeldende handlingsprogram er vurdert i en statusrapport per 3. kvartal 2017, og behandles som egen sak. Nye og oppdaterte tiltak er spilt inn fra samarbeidsparter i flere prosesser som; Aktivitetsløftseminaret 2017 i august, gjennom skriftlige innspill og i møter i det regionale rådet for anlegg og fysisk aktivitet. Vurderinger Prosess I det første året med oppfølging av den regionale planens handlingsprogram har det vært behov for å få flere avklaringer, gjennom politiske vedtak, som grunnlag for arbeidet (blant annet etablering av regionalt råd og tilskuddsordningens kriterier) og å skape møtearenaene og prosessene for god medvirkning og samarbeid. Dette har gitt resultater i form av god oppslutning og engasjement på Aktivitetsløftseminaret, og ved konkrete innspill til handlingsprogrammets ulike delprogram. Fortsatt er det en vei å gå for å sikre at innspillene er av regional og ikke lokal karakter, og at det etableres samarbeid mellom aktuelle samarbeidsaktører på tvers av forvaltningsnivåer og politikkområder. Regionale parter kan også bli enda bedre representert. Behov for rullering av handlingsprogrammet skal vurderes årlig, men det stilles ikke lengre krav til årlig rullering. Oppfølgingen av den regionale planen er i en tidlig fase og handlingsprogramarbeidet og er en god arena for utvikling og samarbeid. Fylkesrådmannen anbefaler at handlingsprogrammet rulleres også for , med forbehold om regionreformens innvirkning på regionale planer fra I 2018 planlegges Aktivitetsløft-seminaret gjennomført i mai. Dette vil gi bedre tid til prosess. Det vil si mulighet for dialog mellom partene som deltar i handlingsprogramarbeidet, for å samordne og samles om regionale tiltak. Det vil også gi tid for utsjekk av et førsteutkast med partene før handlingsprogrammet går til politisk behandling i desember. Struktur, form og innhold Handlingsprogrammet for har samme struktur som det første handlingsprogrammet. har som leder av planarbeidet signalisert gjennom året at dette handlingsprogrammet vil presenteres i en enklere form (oppbygging og grafikk). Med usikkerhet om handlingsprogrammets levetid utover 2019, i sin nåværende form, er det ikke lagt ressurser i dette nå. Gjeldende handlingsprogram for og forslaget til rullert program for har stort fokus på enkelttiltak. I forbindelse med neste rullering anbefales det at fokuset i større grad dreies mot å følge opp framtidsbildene og strategiene, med sikte på færre tiltak med flere samarbeidsparter involvert i de enkelte tiltakene. Det er i årets rullering spilt inn 50 nye tiltak og antall tiltak vil framover kunne reduseres uten at det medfører redusert innsats. I fylkesrådmannens forslag i delprogram 1 for utviklingsområdene A til E, inngår nye tiltak. Tiltak som ikke er gjennomført / avsluttet blir videreført. For enkelte tiltak som videreføres er tiltaksbeskrivelsen, ansvar med mer oppdatert. For utviklingsområde C er eksisterende og nye tiltak avstemt i forhold til fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel for perioden Vedtak vedrørende investeringer vedtas i behandlingen av fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel. I utviklingsområdene B og D inngår også enkelte regionale aktiviteter og anlegg som er spilt inn til delprogram 4, i henhold til 172

172 kriterier. I oppfølging av utviklingsområde E vil fylkeskommunens bidrag ses i sammenheng med by og tettstedsutviklingen og oppfølging av areal og transportplanen, men primært være et hovedansvar for kommunene og frivilligheten. I E inngår tiltak som løser felles utfordringer på tvers av kommunenes og organisasjonenes by-, tettsteds- og nærmiljøarbeid. Framover vil det videre være behov for å utvikle innspillene om gjennomføring av flerårige tiltak i delprogram 1 A - E. I delprogram 2 har antall potensielle tiltak for 5-års perioden økt fra 157 til 202 på ett år. Delprogrammet inngår i handlingsprogrammet for å få større oppmerksomhet om finansiering av tilrettelegging i statlig sikrede områder med støtte fra statlig tilskuddsordning. Dette har gitt resultater i kommunenes og friluftsrådenes forvaltning av områdene, og det gjenstår å se om Akershus mottar økt støtte til disse tiltakene i 2018 og årene framover. Dette for at områdene med tilretteleggingsbehov blir mer attraktive. Delprogram 3 er oppdatert i samsvar med vedtaket i «Framtidens skolestruktur mot 2030» fase 3 (fylkestingssak 174/17). Delprogram 4 er en oversikt over samtlige anlegg og aktiviteter som er meldt inn til rulleringen, samt alle anleggs- og aktivitetsbehov meldt inn til gjeldende handlingsprogram (med unntak av ferdigstilte tiltak). Oversikten viser et betydelig mangfold og stort anleggsbehov. Tiltakene gjelder i noen tilfeller oppdatering av anleggene/aktivitetene som ble meldt inn til gjeldende handlingsprogram. Tiltakshavere har (til dels) gitt innspill om foreløpig anslått kostnad. Enkelte av anleggene i oversikten er løftet inn i handlingsprogrammets delprogram 1B og 1D, basert på kriterier som er omtalt i introduksjonen til delprogram 4 i handlingsprogrammet. Oversikten inneholder også lokale anlegg og aktiviteter, og flere av disse kan i henhold til kriteriene for prioritering av spillemidler tildeles spillemidler som delfinansiering gjennom den ordinære søknadsbehandlingen. Økonomi Finansieringsbehov og plan er etterspurt som grunnlag for den politiske beslutningsprosessen ved vedtak av fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram. Økonomiplanens rammer på område 5B gir ikke rom for å følge opp behov for medfinansiering fra fylkeskommunen i forslaget til handlingsprogram. I delprogram 1 er kolonnen som viser finansiering fortsatt ikke tatt gjennomgående i bruk. har etter råd fra «regionalt råd for anlegg og fysisk aktivitet» i programarbeidet bedt om beskrivende innspill til handlingsprogrammet, uten krav til å ta med finansieringsplan. Rådets anbefaling innebærer en gradvis innføring av krav til innhold i innspillene ved rulleringer framover. Dette innebærer fortsatt uavklarte finansieringsbehov og finansiering for de fleste tiltakene. Fortsatt vil det være fylkeskommunens finansiering sammen med ukjent omfang av statlig bevilgning og tilskudd i , og tiltakseiers egenandeler /dugnadsinnsats, som gir gjennomføringskraft. Statlige bevilgninger går både til frivillige organisasjoners sentralledd og fordeles videre til regionalledd, og i form av tilskuddsordninger og spillemidler. Samtidig vil enkelte tiltak være lite kostnadskrevende, da de i stor grad handler om nye samarbeidsformer og dialog. Dette gjelder i stor grad innenfor delområde 1A. I delprogram 2 er finansieringsbehov avklart per år og totalt for perioden. Omfanget av statlig støtte til disse tiltakene avhenger av rammen som bevilges til Akershus fra statsbudsjettet via Miljødirektoratet. Dette basert på søknader fra kommuner og friluftsråd i , og søknader om spillemidler til aktuelle tiltak som innvilges. I delprogram 3 inngår ikke finansieringsbehov. Finansiering av idrettsanlegg som ledd i utbygging og utvidelser av videregående skoler inngår i fylkeskommunens investeringer i økonomiplan og vil bli avklart gjennom vedtak av byggeprogrammer o.l. I tillegg kan en rekke 173

173 anlegg på skolens uteområde delvis finansieres med spillemidler, og her er det framover viktig med dialog mellom vertskommune og frivillige organisasjoner og fylkeskommunen om løsninger. Delprogram 4 viser en oversikt over innmeldte aktiviteter, anlegg og tilrettelegging med regional betydning. Tiltakshavere har (til dels) gitt innspill om foreløpig anslått kostnad. Det er også vist eventuell fylkeskommunal medfinansiering, men dette er ikke budsjettert i Fylkesrådmannens samlede vurdering av rulleringsarbeidet er at det i 2017 er lagt et godt grunnlag og gjort erfaringer som vil forenkle og optimalisere senere rulleringer. Oppfølgingen av den regionale planen og oppslutningen ved rullering av handlingsprogrammet for fire nye år har hatt svært god oppslutning. Det er spilt inn et stort mangfold av aktiviteter og anlegg som vil gi økte og bedre muligheter for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus. Handlingsprogrammet og den regionale planen oppleves som anvendelige og konkrete nok for alle partene som skal ha dette som et felles avtaleverk. har som leder av arbeidet fått viktige brikker på plass i 2017, og må framover være den beste samarbeidspart for alle engasjerte aktører som vil bidra til at Akershus når den regionale planens tre mål og visjonen og «Aktiv i Akershus hele livet». Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Karin O'Sullivan 1 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus - rullering av handlingsprogrammet Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus - rullering av handlingsprogrammet

174 Handlingsprogram Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Aktivitetsløftet FYLKESRÅMANNENS FORSLAG 175