TEMA: LÆRING. FREMTIDENS SKOLE I juni ble NOU-en Fremtidens skole levert. Utvalgsleder Ludvigsen gir oss en oppsummering. > s. 06

Transkript

1 nr FREMTIDENS SKOLE I juni ble NOU-en Fremtidens skole levert. Utvalgsleder Ludvigsen gir oss en oppsummering. > s. 06 HØYERE UTDANNING FØR, NÅ OG FREMOVER Professor og forsker ved UiO gir oss statusrapport. > s. 14 HJERNENS VIDUNDERLIGE VERDEN Det er på toppen det skjer. Likevel tar ikke skolen hjernen på alvor. > s. 18 TEMA: LÆRING

2 GUNN KVALSVIK Redaktør LÆRING I 1972 hadde eg min fyrste dag som elev ved Kvalsvik skule. Eg huskar klumpen i magen, den nye raude ranselen, blyanten, viskelêret og fargeblyanten vi fekk av læraren. Skulen var liten, med knapt 50 elevar. Lærar og rektor var Andreas som budde i nabohuset til bestemor mi. Han hadde også vore læraren til min far, tante, onkel og syster. På skulen skreiv vi skjønnskrift, leste i den store leseboka, lærte vers utanåt og hadde lett gymnastikk to timar i veka i gymnastikksalen. Debatten kring kva læring og god pedagogikk er, er langt meir kompleks i dag enn for tretti år sidan. Heldigvis! Vi veit så mykje meir om kva som skal til for at kunnskap skal slå rot og verte til brukande kompetanse. Skule- og utdanningspolitikk handlar om å danne grunnlaget for at dei som veks til skal verte gode samfunnsborgarar og om å bygge kunnskapssamfunnet. Det siste har teke mykje plass dei siste åra. Å konkurrere med utlandet om å vere fyrst og best på kompetanse er eit sentralt referansepunkt. Vi måler oss, vi måler kvarandre og vi rangerer. Det nyaste handlingsdokumentet som skal brukast for å definere framtidas skule, er Ludvigsenutvalgets NOU-rapport, Fremtidens skole. NOU-en vart overlevert Kunnskapsdepartementet på førsommaren. To års grundig arbeid av ti kompetente personar er samla mellom to permar og levert til departementet. Vi har bedt Sten Ludvigsen, leiar for utvalet, om å oppsummere. Monika Nerland, professor ved UiO, gjev oss ei fin innføring i statusen til og framtida for høgare utdanning, mens ein samfunnsmedisinar frå Høgskulen i Lillehammer hevdar skulen vår er sjuk. Denne utgåva sitt desidert mest entusiastiske intervjuobjekt er professor Hermundur Sigmundsson frå NTNU. Han lurer på kor lenge det skal gå før kunnskap om hjernen skal få meir plass i læringsaugemed. Denne valhausten er det tydeleg kor brennheitt kunnskap og kunnskapsproduksjon er. Vi har høg dropout, 20 prosent klarer ikkje å fullføre vidaregåande skule, og vi skårer ikkje godt nok samanlikna med utlandet. Det er så mykje snakk om kva, korleis og kvifor, at eg etterkvart ikkje høyrer etter, sa ei venninne av meg då eg begeistra fortalte om forsking kring hjernen som instrument i læring. Ho er lærar ved ein vidaregåande skule. Eg forstår kva ho meiner, - berre det å selektere innhaldet i dette magasinet har vore ein nesten umogleg jobb. Likevel, som mange eg har snakka med seier: Dette er alvor. Veldig alvorlig! Samfunnsviteren er tidsskrift for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Adelheid Mortensen Huuse, Anna Solvoll Rognmo, Per Jarl Elle, Hasan Tufan, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: 07-gruppen Forsidefoto: Istockphoto Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til se kre ta ri atet, tlf /post@samfunnsviterne.no Utgave Materiellfrist Distribusjon 01/ mars ca. uke 13 (mars) 02/ juni ca. uke 25 (juni) 03/ september ca. uke 38 (sept.) 04/ november ca. uke 48 (des.) Forbehold om endringer Annonseformat og priser: Format Mål (mm) Pris farger/ sort-hvitt 1/1 side H:240 x B:180 kr /kr /2 side H:180 x B:120 kr 6000/kr 5000) 1/4 side H:60 x B:180 kr 3500/kr 2500) 1/1 bakside H:186 x B:212 kr (farger)

3 3 06 INNHOLD 10 TEMA: LÆRING 04 Hallo samfunnsviter 05 Merete har ordet 06 Fremtidens skole 10 - Skolen gjør ungdom syke 14 Høyere utdanning før, nå og fremover 18 Hjernens vidunderlige verden 21 Bro mellom hjem og skole 23 Samfunnsviternes faggruppe for pedagogiske tjenester ANNET 23 Ny logo og grafisk profil for Samfunnsviterne 24 Småstoff 25 Kompetanseutvikling 27 Min Ph.D 18

4 4 HALLO SAMFUNNSVITER Anniken Wichstrøm Flinder (27) brenner for skolen og skolepolitikk og for barna hun underviste ved Nyskolen i Oslo. Hun forteller om intense, lange arbeidsdager og enorme læringskrav - og hvorfor hun fikk nok og søkte seg ny jobb. ANNIKEN WICHSTRØM FLINDER Tidligere lærer ved Nyskolen i Oslo Flinder har en BA i psykologi og en master i HR. Du har jobbet på en alternativ skole. Hvorfor? - Jeg valgte ikke Nyskolen bevisst. Pedagogisk sentralbyrå sendte meg dit på et oppdrag og jeg ble tilbudt jobb på stedet, og så ble jeg der i to år. Hvilken rolle har læreren i skolehverdagen til skolebarn? - Lærere er med på å bestemme det meste innenfor rammer gitt av «staten». Man bestemmer selv hvordan man vil motivere og lære bort. Jeg mener at som lærer må man først og fremst fremtre med trygghet og tydelighet, gi veiledning og stille med faglig kompetanse. Hvilket område er det du brenner særlig for? - At elevene skal ha det bra. For meg var det viktig å få bygget opp selvtiliten både sosialt og faglig. Videre brant jeg for antimobbing, og at elevene skulle behandle hverandre og oss med respekt. Det er en utrolig vanskelig, men viktig oppgave å lære bort. - Kommunikasjon er også viktig. Har man god kommunikasjon slipper man mye krangling og misforståelser. Det å kunne utrykke sin mening uten å såre, kan man trenes opp i. Hvordan var en vanlig arbeidsdag som lærer? - Den var morsom, men svært kaotisk og utfordrende. Det var alltid noe som skjedde mellom elevene. Med demokrati og friheten til å utrykke seg ble man nødt til å fokusere enda mer på dette med respekt og hva det innebærer. Videre gav jobben utrolig mye frihet, og man stod fritt til å legge opp egne timer og endre på ting raskt hvis man ønsket det. - Det aller beste var at man fikk et utrolig nært forhold til elevene på grunn av antallet elever. Jeg kan ikke huske at lærerne mine kjente meg på den måten. Vi visste hva de gjorde på fritiden, hvem de var forelsket i, hva slags mat de likte. Listen var lang. Nærheten gjorde det lett å gjennomskue løgn, misnøye eller utrygghet. Man kan SE eleven bedre. Skolene våre får mye kritikk om dagen. Er det berettiget? - Det er så mye som ikke funker, og det er så mye som gjør meg forbannet, for å være ærlig. Lærere får alt for mye kjeft, jobber for mye og lever vanligvis med uoppnåelige krav. Det gjør at man blir frustrert, og det kan føre til utbrenthet. Dette går ut over elevene. - Arbeidsgiverne lever i en boble. De setter høye krav til skolene og eleven. De forventer at alle elever skal komme seg igjennom det samme per år, samtidig som de ønsker at hver elev blir fulgt opp individuelt. Samtidig sier de til lærerne at man ikke får økonomisk støtte for flere assistenter i klasserommene til å hjelpe til med den pålagte individuelle støtten. - Vi har for brede læringsmål, og burde heller fokusere på å lære bort ordentlig norsk og engelsk; den grunnleggende først. En blodfersk undersøkelse forteller at akademikere helst ikke ønsker å bli lærere. Kan du forstå dette? - Ja, men det handler ikke om dårlig lønn. Hverdagen består av lange og intense dager. Barn er krevende og de trenger utrolig mye veiledning. Det i seg selv er ikke noe problem, men når man har for mange uoppnåelige krav og til tider lite forståelse og respekt av for eksempel foreldre, så blir ikke yrket så lukrativt. - I «gamle» dager hadde lærere mye autoritet. Nå skal man nesten ikke bruke de to ordene i samme setning. Men man må ikke glemme at lærere skal være ledere og at barn er i utvikling. Kan hende rollen som lærer har blitt for utydelig? Det kan føre til at flere gjør som meg, finner seg en annen jobb.

5 5 MERETE HAR ORDET På Samfunnsviternes siste styremøte før sommeren ga vår mangeårige leder Knut Aarbakke beskjed om at han ønsket å trekke seg som leder fra 1. august Kombinasjonen av ledervervet i Samfunnsviterne og ledervervet i Akademikerne ble til slutt for krevende. Som leder for Samfunnsviterne har Knut gjort en fantastisk innsats. Hans kunnskap, teft og engasjement som samfunnsviter har brakt foreningen til nye høyder - en formidabel medlemsvekst, en ny strategi med ambisiøse mål og ny profil med logoen Retningsviseren som symbol for foreningens ambisjoner. Takk for innsatsen, Knut, og ikke minst takk for den kunnskap og engasjement du har vist i ditt lederverv! Vi ønsker deg lykke til videre med fullt fokus på ledervervet i Akademikerne. Det er med stor ydmykhet jeg som nestleder har takket ja til å overta ledervervet i foreningen. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven. Jeg er stolt av å være samfunnsviter og medlem av Samfunnsviterne. Det er mye spennende arbeid som skjer i foreningen. Som konstituert leder blir det viktig for meg å videreføre de oppgavene styret og foreningen arbeider med fram mot landsmøtet i november Mye skjer både når det gjelder skolepolitikk, pensjon, evaluering av NAV, omstrukturering av universitetsog høgskolesektoren, m.m. Det er med andre ord mange ting å engasjere seg i. Takk for tilliten! 29. august ble en trist dag. Den dagen fikk jeg en telefon om at vårt styremedlem Eirik Christian Æsøy hadde omkommet i en tragisk ulykke under en fjelltur. Vi i Samfunnsviterne var heldige som fikk lære Eirik å kjenne. Han var kunnskapsrik, reflektert og nytenkende. Hans engasjement for foreningen var stort. Han ga stadig uttrykk for gleden over å få være med og bidra i utviklingen av foreningen. Eirik var en flott og omsorgsfull mann. En mann som sa «ja» til livet. To ord har jeg personlig lært av Eirik, og begge handler om glede. «Løpeglede» - å kjenne på den gode følelsen når du løper og er i ett med naturen og kjenner at dagens mas og frustrasjoner forsvinner ut av kroppen. «Livsglede» - i alle aldre, på godt og vondt etter som hva livet byr på. For mange av oss i Samfunnsviterne ble han ikke bare en kollega, men også en god venn. Vi er takknemlige for at vi fikk lov til å bli kjent med han, for hans bidrag og for alt han lærte oss. Hans klokskap og engasjement skal jeg ta med meg videre i arbeidet mitt, både i foreningen, mitt daglige virke og i livet generelt. Vi er mange som savner Eirik, og alle våre tanker går til hans nærmeste. Dette bladet handler om læring. Den offentlige grunnskoleopplæringen og særlig grunnskolen har sterk forankring i Norge. Fagene er også tilnærmet de samme gjennom mange tiår, mens innholdet i det enkelte fag er revidert gjennom flere læreplanreformer. Forskning om hvordan elever lærer har tradisjonelt hatt fokus på kognitiv læring, dvs. hvordan man tilegner seg kunnskap og ferdigheter og bruker egen tenkning i ulike sammenhenger. De senere år har det også vært fokus på sosiale og kulturelle forholds påvirkning på læring. Så langt viser forskningen at elevers tilgjengelighet for læring også er avhengig av følelser, motivasjon, sosiale ferdigheter og relasjoner. MERETE NILSSON Konst. leder, Samfunnsviterne At dette er riktig, er jeg ikke i tvil om. Derfor er det svært positivt at Ludvigsen-utvalgets rapport om fremtidens skole ikke bare handler om kompetansebegrepet, fagene og fagenes innhold, men også fremhever flere elementer som allerede er nevnt i den generelle delen i dagens læreplan. For hvilken kunnskap er viktig for å kunne ivareta samfunnsutviklingen? Er det kun den teoretiske læringen, eller er det også kompetanse på det mellommenneskelige planet? Jeg ønsker at fremtidens voksne ikke bare har høy teoretisk og praktisk kompetanse, men også omsorgsferdigheter, samhandlingsferdigheter, relasjonelle ferdigheter og evne til empati og medmenneskelighet. Relasjonelle ferdigheter innebærer blant annet en genuin interesse for andre mennesker, dialogferdigheter, en god porsjon med emosjonell modenhet og ikke minst humor - evnen til å møte mennesker på en positiv måte. Dette er vanskelig å måle, men det er likevel ferdigheter som det er viktig å satse på i grunnskoleopplæringen. Merete Nilsson.

6 6 LÆRING LUDVIGSEN-UTVALGET GIR KLARE RÅD TIL POLITIKERNE: FREMTIDENS SKOLE I 2013 bestemte daværende kunnskapsminister at et utvalg skulle jobbe frem anbefalinger for fremtidens skole. Nåværende statsråd Torbjørn Røe Isaksen bekreftet mandatet, og 15. juni ble resultatet levert i form av NOU 2015:8. Tekst Gunn Kvalsvik Det finnes neppe et tema som skaper mer debatt rundt norske middagsbord enn skole og det som skjer ved våre læreinstitusjoner. Vi besitter alle nærstudiekompetanse fordi vi har vært der og har barn, barnebarn eller venner med erfaringer, og vi bryr oss fordi skole er viktig! Når nye reformer eller undersøkelser presenteres, medfører det nye meningsutfoldelser og ytringer, rundt både private, offentlige og politiske bord. Professor Sten Ludvigsen, lederen for utvalget som har utformet NOU 2015:8 Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanse, legger vekt på det solide kunnskapsgrunnlaget som preger utredningen. Han ser frem til videre diskusjoner om skolen og er ikke redd for kritikk noen uker etter overleveringen. - Vi fikk et klart mandat som jeg mener vi har svart tydelig og konkret på, forklarer han. - Det ene var å lage en analyse av skolens innhold og se om dette var relevant for fremtiden. I tillegg skulle vi si noe om hvilke kompetanser fremtidens elever bør inneha etter endt skolegang. Bestillingen var altså innhold og kompetanse. Hva er konklusjonen? Sten Ludvigsen har sitt daglige virke som professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han er en kjent stemme og bidragsyter i lærings- og pedagogikkmiljø, og det er ikke tilfeldig at akkurat han ble spurt om å bidra i utredningen om fremtidens skole. - Jeg ble selvsagt glad og stolt da jeg fikk forespørselen. Å lede et slikt utvalg og få bidra til en NOU om skolen, er en ære. Det har vært spennende og utfordrende faglig sett, men også svært interessant å kunne bidra med et nytt kunnskapsgrunnlag for videre politikkutforming, understreker pedagogikkprofessoren. Sammen med ti andre, alle med erfaring og kompetanse fra skole, pedagogikk og andre sektorer i samfunnet, har han lagt føringer for hvordan fremtidens skole skal være. - Sammensettingen av medlemmene i utvalget er bredt. Noen

7 7 LÆRING STEN LUDVIGSEN Forsker og leder for utvalget som har levert NOU 2015:8. Fremtidens skole. Når Ludvigsen-utvalget peker på styrking av praktiske og estetiske fag, mener de ikke at det skal skje på bekostning av de harde fagene. Sten Ludvigsen er professor ved UiO, med læring og teknologi som sitt spesialfelt, herunder hvordan og hva elever lærer i ulike fag. kommer fra skolesektoren og tilfører den erfaringsnære kunnskapen. I tillegg har vi med samfunnsaktører som for eksempel gir informasjon om det multikulturelle samfunnet og næringslivet. I tillegg er vi også flere forskere, sier han. Flere medieoppslag peker på at Ludvigsen-utvalget vil styrke de praktiske og estetiske fagene. - Når vi peker på styrking av praktiske og estetiske fag mener vi ikke at det skal skje på bekostning av de harde fagene. Alle fag må gjennom fornyelse der fagenes innhold og kompetansemål må vurderes med tanke på relevans for fremtiden og om de gjør det mulig for elevene å gå i dybden på fagene, sier han. Mestring og bredde Ludvigsen-utvalget foreslår i utgangspunktet en gjennomgang av hvordan de estetiske og praktiske fagene er behandlet og at de gis en tydeligere plass i nye læreplaner. Men han understreker flere ganger at det ikke handler om å la dette gå på bekostning av andre fag. Sten Ludvigsens hovedargument og begrunnelse er at også disse fagene i seg selv har en egenverdi og bør behandles deretter. - Det handler om allmenndannelse. I tillegg vet vi at praktiske og estetiske fag tilfører andre kunnskapsformer og erfaringer i skoletilbudet og at man oppnår en bedre variasjon i elevenes hverdag, noe som igjen kan gi flere elever mestringsopplevelse i disse og i andre fag, sier han. - Hvilken kunnskap er viktig for framtiden, og hvordan lære seg den kunnskapen? - Vi har definert fire hovedområder for kompetanser i NOU-en. Det ene er fagspesifikk kompetanse (1). Her foreslår vi at noe må bestå, men også at en god del innhold må fornyes og tilpasses dagens og fremtidens behov. Det andre fokuset er å styrke læringskompetansen (2). Altså å lære å lære. Evnen til å lære og systematisere kunnskap er helt avgjørende i et kunnskapssamfunn. Videre legges det avgjørende vekt på kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta i samfunnet (3). Dette er blant annet knyttet til å mestre et flerkulturelt samfunn der toleranse er viktig for å forstå og delta på samfunnets ulike arenaer, slik at demokratiet styrkes. Og til sist ønsker vi en styrking av vitenskapelige metoder og tenkemåter, noe som kan kobles til undersøkende arbeidsformer og innovasjon. Elever må lære å undersøke og å skape (4). Dette må også inn i en rekke fag, forklarer utvalgslederen. Gjennomgående i alle fire kompetanseområdene er styrking av elevers sosiale og emosjonelle kompetanse; et dannelsesfokus. - I NOU-en pekes det på en styrking av matematikk- og språkfagene. Hvorfor og hvordan? - Dette handler først og fremst om en fagfornyelse. Vi anbefaler en grundig gjennomgang av læreplaner og gir råd om en fornyelse som også vil fungerer fremover. Det utvalget legger vekt på er at fremtidens fag har et innhold og en variasjon som motiverer og fungerer for elevene, sier Ludvigsen. Skolen og samfunnet I tillegg løfter Sten Ludvigsen frem tre viktige, flerfaglige temaer som må være tydelige i læreplanverket: Bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunn og folkehelse og livsmestring. Ludvigsen forklarer at dette er tema som peker mot et større prosjekt som handler om samfunnet og verdiene våre, for eksempel folkehelse og livsmestring. Skolen har også en oppgave når det gjelder kroppsøving, mat og helse. Disse kunnskapsområdene og timene de i dag disponerer, bør ses på samlet i fornyelsen av fag. I læreplanarbeidet vil man starte med å se på fagene som grupper, slik at man styrker samarbeidet mellom fagene og har en klar arbeidsdeling. Medlemmene i utvalget mener også at debattene rundt bærekraft må komme med i flere fag og i kompetansemål. Bærekraft må rett og slett komme tydeligere frem og defineres inn, og ikke, som i dag, smøres tynt utover, understreker han, og legger til at det

8 8 LÆRING samme gjelder det flerkulturelle samfunnet. Her må aktuelle fag samarbeide slik at elevene kan få en god faglig progresjon i disse viktige temaene. Vi ønsker klarere regi og ansvarsplassering. - I redaksjonsrådet for dette magasinet drøftet vi begrepet dybdelæring. Hva legger du i begrepet? - Dybdelæring er et av hovedgrepene vi foreslår for fremtidens skole. Konkret betyr det at vi fremhever at læringsforskningen er helt klar på at å lære innhold i dybden i fagene er det som gir elevene varig og solid kunnskap. Dette betyr blant annet at elevene da vil mestre begreper og begrepssystemer og kunne bruke disse i ulike former for problemløsning. Det er gjennom dybdelæring vi kan skape god progresjon i elevenes utvikling. Dybde er selve grunnlaget i forståelsen og avgjørende dersom en skal oversette og bruke det en lærer. I dagens skole er dette beklageligvis ikke tilstrekkelig vektlagt, sier han. Sten Ludvigsen mener det handler om å endre praksis, og at mange skoler allerede har startet jobben. Han poengterer også at forskning viser at dybdelæring kan være preventivt når det gjelder skoletretthet fordi elevene ser mening Ludvigsen-utvalget mener at læreplanene bør operere med færre og mer konkrete mål. Illustrasjonsfoto. og relevans i det de arbeider med på skolen. - I tillegg til dybde er forståelse for læringsprosessen også viktig. Dette mener vi må skje gjennom faglige arbeider og baseres på forskning som er gjort blant annet rundt fagene matematikk og naturfag. Vi vet at elevene rett og slett gjør det bedre når de forstår sin egen læringsprosess, sier Ludvigsen. Færre mål gir tydeligere progresjon Et annet konkret innspill fra Ludvigsen-utvalget er at læreplanene bør operere med færre og mer konkrete mål. Dette vil igjen føre til en tydeligere progresjon mellom trinnene i læreplanene, som igjen vil gjøre det enklere å følge opp elevene over tid. - Dere peker på en tydelig og helhetlig strategi ved innføring av nye læreplaner. Kan du konkretisere? - Når kunnskapsløftet ble innført for noen år siden, ble mye delegert ut til skolene. Dette svekket det nasjonale implementeringsarbeidet. Vi ønsker at organisering i større grad må bygge klare nasjonale mål og at det må være en tydeligere balanse og avklaring mellom det som skal skje lokalt og nasjonalt, sier han entusiastisk. - NOU-en presiserer behovet for en langsiktig satsing på lærernes kompetanse og profesjonalitet. Hvordan skal dette gjøres? - Vi mener at lærerprofesjonen må styrkes og at dette må utvikles både nasjonalt, lokalt og gjennom forskning. Lærerne må blant annet kunne ha et bredt tilfang av metoder. Vi behandler ikke dette på detaljplan, men understreker at lærerutdanningen må forandres på viktige punkter, sier han. - Læring og kunnskap. Forandres dette på grunn av at vi har mer kunnskap eller fordi samfunnet rundt oss trenger ny kompetanse? - Begge deler. Læringsforskningen har gjort mange framskritt, og vi vet mye mer nå. På samme tid er samfunnet i sterk endring. Et godt eksempel er norskfaget. Før var det vanlig å analysere skjønnlitteratur, i dag er andre kilder og kildekritikk stadig mer sentralt. Faget må gjennomgå en ordentlig fagfornyelse, avslutter utvalgsleder Sten Ludvigsen. UTVALGETS MEDLEMMER Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, Oslo Styreleder Kjersti Kleven, Ulsteinvik Journalist Sigve Indregard, Oslo Skolesjef Eli Gundersen, Stavanger Rektor Tormod Korpås, Sarpsborg Lege/samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo Prosjektleder Helge Øye, Gjøvik Professor Mari Rege, Stavanger Doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo Lektor Daniel Sundberg, Växjö, Sverige Professor Jens Rasmussen, København, Danmark Sekretariatet ble ledet av Hege Nilssen.

9 9 SMÅSTOFF FORHOLD MELLOM ANTALLET KANDIDATER MED HØYERE GRAD OG ARBEIDSMARKEDETS ETTERSPØRSEL Etterspørselen etter personer med høyere grad øker mest for økonomi- og administrasjonsfag og for samfunnsvitenskap. Det er privat sektor som driver etterspørselen etter personer med administrasjons- og økonomiutdanning, mens behovet for samfunnsvitenskaplig kompetanse særlig drives av offentlig sektor. Tilbudet av kandidater i disse utdanningene forventes likevel å øke betydelig sterkere, slik at fagene også vil få størst misforhold mellom tilbud og etterspørsel. Tilbudsoverskuddet for økonomi og administrasjon er beregnet til personer i Behovet for ingeniører forventes å øke med personer mellom 2015 og Det er om lag flere personer enn forventet økning i tilbudet. Sivilingeniører, andre realfagsutdanninger og humanister forventes å få lavest etterspørselsvekst mellom 2015 og 2030, mens det for jurister forventes best samsvar mellom etterspørsel og tilbud. SSBs framskrivninger fram mot 2030 tyder på at tilbudet av personer med høyere utdanning øker marginalt sterkere enn behovet, slik at det fortsatt vil være stor grad av balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft i Norge. Det pekes likevel på noen potensielle ubalanser. Framskrivningene tyder på at det vil utdannes for få med videregå ende fagutdanning, og at det kan oppstå knapphet på lærere og spesielt sykepleiere. På den andre siden viser framskrivningene at tilbudet øker mer enn etterspørselen for høyere utdanning i økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskapelige fag og humanistiske fag. Kilde: ssb.no FLERE STUDENTER OG ANSATTE I AKADEMIA Aldri før har flere tatt høyere utdanning. I 2014 var det omtrent studenter ved norske universiteter og høyskoler. Det er en økning på 21 prosent siden Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2015 viser mange positive utviklingstrekk ved universiteter og høyskoler: For eksempel publiserer norske forskere mer enn før. De orienterer seg mer ut over landegrensene og etablerer samarbeid med forskere i stadig flere land. Norge er et attraktivt studieland og tiltrekker seg stadig flere utenlandske studenter. Kilde: SSB FLERE FULLFØRER HØYERE UTDANNING Siden starten av 2000-tallet har det vært en klar økning i andelen studenter som fullfører utdanningen. I disse dager strømmer igjen titusener av nye studenter til universiteter og høyskoler i Norge. Nesten to av tre kan gjøre seg håp om å fullføre et studium, viser tall som SSB har hentet inn. 63 prosent fullfører nå Blant studentene som begynte i 2006 klarte 63 prosent av studentene å fullføre studiet i løpet av åtte år, altså før utløpet av Blant studentene som begynte i 2001, var det til sammenligning bare 55 prosent av studentene som klarte å fullføre. De siste årene har andelen studenter som fullfører en høyere utdanning, økt hvert eneste år. Kvalitetsreform og mer konkurranse I følge et studie fra NTNU kan den positive endringen tilskrives kvalitetsrefomen. En annen forklaring er studentenes bakgrunn. Det er for eksempel langt vanskeligere å komme inn på en høyere utdanning enn det var på 1990-tallet. Et annet interessant funn er at det lønner seg å være ung student, dersom du ønsker å fullføre. Kilde: NTNU.no

10 LÆRING PROBLEMET LIGGER IKKE HOS ELEVENE, MENER PROFESSOR: - SKOLEN GJØR UNGDOM SYKE Hvorfor faller tusenvis av elever ut av skolen? Lars Lien, professor ved Høgskolen i Hedmark, mener problemet ligger i skolen. Han vil ha psykologi, følelser og mestring inn som fag i skolen. 10 Tekst Gunn Kvalsvik - Allerede ved å se på karakterkortet fra ungdomskolen vet vi hvem som kommer til å droppe ut. Erfaringen tilsier at de med lavest karakterer ikke mestrer videregående, noe som igjen fører til at omlag 32,5 prosent faller utenfor, sier professor Lars Lien. Hans uttalelser er blant annet basert på studien der han fulgte opp tiendeklassinger over ti år. Temaet har vært dropout og marginalisering. I tillegg peker han på klare forskjeller på yrkesfag og studiespesialisering. Hele 54 prosent av guttene (39 prosent av jentene) som velger en yrkesfaglig utdanning dropper ut, i kontrast til svært få på studiespesialisering (ca. 15 prosent totalt). Et viktig poeng er at det gjennomgående kreves lavere karakterer for å komme inn på yrkesfag, sier Lien, som er psykiater og professor i samfunnsmedisin. Hva er et menneske? Når så mange som en av fem som starter på videregående, ikke klarer å fullføre, er det betimelig å spørre om skolen ikke er tilpasset målgruppen sin, altså elevene. - Hva er det med skolen som gjør at så mange slutter? - Det teoretiske nivået ved dagens skole er for høyt! Jeg mener det er for få praktiske oppgaver i dagens skole og at det teoretiske tar for stor plass og ofte blir formidlet løsrevet fra praksis. Dette har jeg ikke selv forsket direkte på, men det sier seg selv at dersom en ikke er teoretisk sterk, blir mye uforståelig og vanskelig å tilegne seg, forklarer Lien. Samfunnsmedisineren mener det handler om måten en elev blir møtt på i en skole når han ikke blir definert som god nok. I tillegg hevder han at det læres altfor lite om psykisk helse og hva det innebærer å være ungdom og menneske. Altså hvem er du som menneske, hvordan fungerer du og hvordan foregår læring. - Jeg tror at en av løsningene, i tillegg til å legge om undervisningen og gjøre den mindre teoretisk, er å innføre psykologi som fag tidlig i skolen. Altså å lære ungdom om hvordan psyken fungerer. Logikken er at det er lettere å

11 LÆRING LARS LIEN Forsker ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for folkehelsefag. Lars Lien er utdannet lege fra Tromsø og spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri. Han har PhD i psykisk helse hos ungdom, og har både jobbet klinisk og hatt diverse leder- og forskningsstillinger. 11 mestre utfordringer og svingninger som menneske når en vet noe om psykisk helse. Det er vel få perioder i livet vi svinger mer enn i ungdomsårene, forklarer han. - Du sier at dårlige karakterer i ungdomsskolen gir klare indikasjoner på senere dropout. Er det kanskje for sent å gripe inn på videregåendetrinnet? - Det er for så vidt sent, og alt tyder på at det ideelle ville vært om elevene blir møtt og fulgt opp på barnehagenivå. Likevel kan vi gjøre mye med å følge eleven tett opp. En god plan og individuelle opplegg for de som er i ferd med å falle ut, vil faktisk fungere for en del. I dag varierer slik praksis fra skole til skole; mens noen er flinke, har andre svært dårlige systemer for å fange opp de som er i ferd med å falle ut, sier Lien, og legger til at mange sliter med femårsregelen. Dropout et moderne fenomen Noen tiår tilbake var dropout et ukjent begrep. Det var rett og slett færre som falt ut av skolen. En av hovedgrunnene er, ifølge hedmarksforskeren, at yrkesfagene var mindre teoribaserte før og at langt flere gikk rett til en jobb etter endt ungdomsskole. - Vi har konstruert en skole fullpakka med teori som alle må forholde seg til og fullføre innenfor. Før hadde vi skiller der yrkesfagene i mindre grad vektla teori. Slik er det ikke i dag. Når elever allerede i ungdomsskolealder opplever manglende mestring fordi teorien er uforståelig, skaper dette et vakuum av manglende mestring. Når dette forsterkes på videregående, bærer det rett utfor, sier han, og legger til at han som psykiater vet at mangel på mestring bryter ned et menneske og gir god grobunn for sykdom. - Du mener at skolenes pedagogiske linjer også fører til sykdom. Kan du forklare? - Ja, her er tallene fra uførestatistikk tydelige og klare. Dropout og dårlig mestring av skolen henger tett sammen med den høye uføreprosenten vi i dag ser blant ungdom. Når en elev opplever å ikke mestre skolen, time etter time, år etter år, går dette ut over psykisk og fysisk helse. Skolen skaper altså sykdom gjennom manglende elevtilpassing og fører derfor til fysiske og psykiske plager, forklarer Lien. Skolen skaper forskjeller - I Norge er vi opptatt av sjanselik-

12 LÆRING 12 het. I skolesammenheng betyr det at vi etterstreber at alle skal ha en reell mulighet til å gå på en videregående skole, men også få kvalifikasjoner til å senere kunne velge å ta en master- eller bachelorgrad, sier Lien. - Jeg tror Gudmund Hernes sine tanker har slått feil ut. Sjanselikhetens pris, der alle må tilegne seg abstrakt og teoretisk kunnskap, er høy når den får slike konsekvenser. Jeg tror det er mye sunnere, også samfunnsøkonomisk, å ha fokus på at skolen skal danne grunnen for et godt liv, bygge oss opp som mennesker og styrke det vi er gode på, sier han, og legger til: - Ja, selv om ideen var det motsatte, så er resultatet klart og negativt for mange. Dagens skole ødelegger ungdommers selvbilder og livskvalitet. Vi bør heller lage en skole der elevens forutsetninger ivaretas og der det er større sannsynlighet for at han eller hun fullfører og kjenner på mestringsfølelsen, understreker Lien. - Betyr ikke det en mer individuell oppfølging av hver enkelt og derfor økt ressursbruk? - Jeg tror faktisk ikke det vil koste så mye. Når en jobber forebyggende, er en i forkant. Det koster mer å reparere, altså å ikke å gjøre noe før det blir et stort problem. Jeg tror også vi vil få en god effekt med en samfunnsendring der vi lager en skole som er tilpasset elevene, istedenfor at elevene må tilpasse seg skolen. Samfunnet trenger ikke at alle er teoretikere Lien tror at vårt samfunns fokus på skole og teori er helt uten proporsjoner sammenlignet med behovet arbeidslivet faktisk har. Han mener derimot at vi trenger flere praktikere og at teorikunnskapen ikke behøver å være så tungt inne i alle fag som i dag. - Vi har et spesialisert samfunn der utdanning er mer påkrevet, men det betyr ikke at vi trenger å presse inn tung teori i alle fag. Mange utdanninger kunne vært like gode med en mer praktisk tilnærming, og ikke minst ville - Forskning viser at gutter flest gjør det bedre når de får klare og gjerne korte bestillinger. I alle fall i ungdoms- og videregåendealderskategorien. langt flere gjennomføre. Gjennom den ekstreme teoretiseringen skaper vi tapere og bryter ned jeg kan bli god på noe - tanken, sier han. Forskerens poeng er at svært mange ikke har ønske eller kvalifikasjoner til å gå på universitetet. Å forstå hvor viktig det er å skape sammenhenger i livet er så mye viktigere for mestring og deltakelse og for at vi skal det bra. Et kjønnet fenomen Et annen utfordring er at skolen, slik den drives i dag, mener Lien, ser ut til å være tilpasset jenter i større grad enn gutter. Han forklarer at gutter i femten-sektenårsalderen for eksempel viser seg å ha kortere tidshorisont, noe som igjen fører til at de i mindre grad klarer å forholde seg til ukeplaner og kildejobbing. - Forskning viser at gutter flest gjør det bedre når de får klare og gjerne korte bestillinger. I alle fall i ungdoms- og videregåendealderskategorien. Dette står i kontrast til dagens skole som jobber prosjektorientert og med fokus på egenstyring. Det er også et problem at det finnes få mannlige lærere og dermed forbilder, sier Lien. - Hvordan skal vi løse dette? Egne gutteskoler? Forskjellig pensum? Eller en blanding av ulik pedagogikk? - Tidligere var skolen mer på guttene sine premisser, men nå er det gått for langt med selvstendig arbeid og egen motivasjon som guttene ikke takler. Derfor må vi reversere slik at elevene får enklere beskjeder med relativt korte tidsfrister. I tillegg tror jeg guttene vil profitere mer på økt grad av uteaktiviteter og generell fysisk aktivitet i skolen som vil bidra til å både øke motivasjon og læring. Mer leksearbeid bør også gjennomføres på skolen. Dessuten må flere menn inn i skolen, særlig på barnetrinnet, slik at guttene får forbilder. - Hvordan er situasjonen i andre land, ser de et lignende mønster med høyt frafall? Og er det noen som har funnet gode løsninger? - De europeiske landene går i flokk. De siste årenes trend med sterkt fokus på teori i skolen er vi nok ikke alene om, og jeg vet at mange land sliter med samme dropoutproblematikk. Det er sikkert ulike måter å løse dette på, men jeg tror ikke noen har funnet en abrakadabraformel. I Norge vet jeg at det er skoler som er mer fokusert på dropout. En skole med byggfaglinje har for eksempel gjort om på pensum slik at elever først lærer å bygge for så å lære matten bak. Det funker, sier han. Sløsing med mennesker og ressurser Gjennom sine studier har Lars Lien også kjennskap til hvordan det går med de som faller utenfor skolesystemet. Han forteller at en svært stor gruppe av de som ikke fullfører videregående også ender opp utenfor arbeidslivet, med kroniske helseplager og altfor mange som trygdemottakere. - Det er ikke tvil om at dagens skolepolitikk skaper en negativ dominoeffekt. Manglende mestring tidlig i skoleårene, dropout i videregående, psykosomatiske lidelser - og så, i verste fall, varig trygdemottak. Igjen, det er ikke mulig å fortsette sånn. Vi bryter

13 LÆRING ned arvesølvet vårt, og det er svært kostbart for samfunnet, understreker han. - I en undersøkelse har jeg lest at unge føler seg sviktet av skolen og voksensamfunnet. Kan det være at ungdommen er lat og bortskjemt, og tror at alt skal serveres på et sølvfat? - Dette er vel en påstand som voksne alltid har hatt om ungdom. Det er skolen som må tilpasse seg bredden av ungdom, ikke omvendt! Mennesker trenger å kjenne at de mestrer noe, hvis ikke blir de deprimerte og syke. Så enkelt er det, sier han. - Du har også jobbet en del med helseatferd og blant annet oppdaget at røyking er en klar indikator for dropout. Kan du forklare? - Det er enkelte helseatferdstrekk som synes gå igjen blant de som dropper ut. Visste du at det er omtrent tre ganger større risiko for at en ungdomsskoleelev som røyker, senere dropper ut fra videregående enn en som ikke gjør det, spør Lien retorisk. - Korrelasjonen gjelder også bruk av alkohol og manglende fysisk aktivitet, legger han til. Råd til skoler og myndigheter Å forstå hvorfor ungdommer dropper ut av videregående er en nøkkel for å designe gode intervensjoner som kan redusere dropout. - Vi må ha fokus på kjønn, karakterer og individuelle opplegg der det er fare for dropout. Politikerne må redusere teorikravene i deler av fagene på videregående og innføre mer psykologi og menneskeforståelse i fagplanene. Siden sammenhengen på helseatferd også er signifikant, bør også kunnskap om dette formidles i skolen, oppsummerer og råder professor Lars Lien. 13 KARRIEREDAGEN KLAR 2015 Nesten 200 engasjerte studenter møtte opp på Popsenteret i Oslo da Samfunnsviterne arrangerte Karrieredagen KLAR 10. september. Bransjeforeninger, nettverksaktører og utvalgte arbeidsgivere deltok med spennende innlegg og stilte på stand for å snakke med fremtidens potensielle arbeidstakere. Blant de ulike deltakerne og utstillerne i år deltok Kripos, Innovasjon Norge, Språkrådet og Geelmuyden Kiese. I tillegg sørget en fotograf for at alle som ønsket kunne få tatt et profesjonelt bilde av seg til bruk i sin LinkedIn-profil og i øvrig jobbsøkersammenheng. Karrieredagen KLAR er en videreutvikling av foreningens årlige studentkonferanse.

14 LÆRING EN STATUSRAPPORT FRA HØYSKOLER OG UNIVERSITETER: HØYERE UTDANNING FØR, NÅ OG FREMOVER 14 Utdanning på høyere nivå er satt under lupen av utdanningsministeren. Han vil fornye. Media peser på med dårlig ranking og hevder vi taper i konkurransen om å være gode. Vi har spurt forsker Monika Bærøe Nerland: Hvordan er egentlig status? Tekst Gunn Kvalsvik - En viktig forskjell er at læring i fagene er mer krevende enn tidligere, både på grunn av tempoet i kunnskapsutviklingen og på grunn av mangfoldet av informasjonskilder og representasjonsformer. Konkret har det ført til at det i dag brukes langt flere kilder, undervisningen tar ulike former, studentene gis mer aktive roller i læringsprosessen, og kunnskap blir brukt og delt på tvers, forklarer Monika Bærøe Nerland, som er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og har høyere utdanning som sitt forskningsfelt. Relevans og nytte Ok. Vi kjøper premisset om kunnskapssamfunnet, kompleksitet og kompetanse. Men inspirert av fjorårets debatt om enkelte fags eksistensgrunnlag, startet av NHO-direktør Kristin Skogen Lund, er det betimelig å spørre om noen fag vil forsvinne eller ta andre former. - Jeg tror vi vil se en bredde i fagområde også framover, noe som også er nødvendig for å ivareta de mange og ulike kunnskapsområdene vårt samfunn bygger på. Vi ser imidlertid en tendens til at fag som kan begrunne relevans knyttet til arbeidsmarkedet, har sterkere tiltrekningskraft enn generalistfag. Dette skjer ikke nødvendigvis på grunn av politiske beslutninger og styring, men er et resultat av at dagens studenter i større grad legger vekt på arbeidsmuligheter når de gjør sine valg, sier hun. - For å forstå dette er det viktig å ta i betraktning den utviklingen vi har hatt mot et masseutdanningssystem på høyere nivå. «Alle» har i dag tilgang til høyere utdanning, og hva man så kan bruke utdanningen til blir et viktig spørsmål for mange. En konsekvens kan være at det blir et sterkere trykk på utdanninger som er mer profesjonsrettede, og på utdanninger hvor man forespeiles karrieremuligheter, forklarer Nerland. Det er altså tilbud- og etterspørselsmekanismer som gjør at fag blir marginalisert ved at færre velger disse. - Det er mulig at noen mindre yrkesrettede fag, som eksempelvis historie og noen språkfag, kan

15 LÆRING - NORSKE UNIVERSITETER ER IKKE SÅ DÅRLIGE SOM DE BLIR OMTALT SOM I MEDIA. TIL Å VÆRE ET LITE LAND GJØR VI DET BRA, SIER FORSKER MONIKA BÆRØE NERLAND. FOTO: UIO. 15 oppleve utfordringer med rekruttering. Dette i kontrast til hvordan studentene beveget seg noen tiår tilbake i tid, da fagenes egenart og muligheter for intellektuell utvikling kanskje ble tillagt større verdi, sier hun, og legger til: - Dette skjer ikke i et vakuum, men henger sammen en større samfunnstrend. Ungdommen agerer strategisk og tar valg der den senere bruken av utdanningen står i sentrum. Dette ser vi også klare spor av i utviklingen av masterprogrammene, som i flere tilfeller legger inn praksiskomponenter eller mulighet for kontakt med arbeidslivet. Kompetanse - for hvem? Antall studenter øker fra år til år, og mange stiller spørsmål ved samfunnets behov for så mange med høy utdanning. Professor Nerland mener at kunnskapssamfunnets behov er ganske proporsjonalt med utdanningstakten. Mange jobber i dag stiller krav til analytiske ferdigheter som forutsetter en eller annen form for fordypning. Dette er en del av overgangen til et kunnskapssamfunn som vi må forholde oss til, understreker Nerland. Vi vet også at mange beveger seg mellom studietilbud, slik at en god del av det som kan se ut som gjennomføringsproblemer faktisk også handler om omvalg. - Du jobber i et prosjekt som undersøker hvordan politiske prosesser og transformasjoner i kunnskapskulturer bidrar til å endre organisering og læring i høyere utdanning. Kan du forklare? - Det er et stort og tverrfaglig prosjekt ledet av Peter Maassen og meg selv, der både statsvitenskapelige, kunnskapssosiologiske og pedagogiske perspektiver inngår. Det spenner over flere nivåer. Konkret ser vi på hvordan rammebetingelser og endringsmekanismer i høyere utdanning er et resultat dels av politiske prosesser, nasjonalt og internasjonalt, og dels av endringer i kunnskapsfeltene selv. I motsetning til hva man kunne anta, er det ofte ikke samspill mellom disse, og i en del tilfeller trekker de i hver sin retning, sier professoren. Nerland forklarer at de har sett nærmere på flere profesjonsrettede studieprogrammer. Prosjektet, som skal ferdigstilles i 2016, har allerede delvis konkludert med at programmene står i ulike kontekster når det gjelder kunnskapsutvikling i fagene og derfor beveger seg forskjellig innenfor rammene som gis. For eksempel kan det synes som om ingeniørutdanningen har behov for mer fleksible formuleringer av kvalifikasjoner og læringsmål, for å kunne justere seg i takt med yrkesfeltet og teknologiens utvikling. Jusutdanningen definerer faget mer innenfra og holder seg nært opp til profesjonens egenart. - Det snakkes høyt, lenge og grundig om å ivareta kvaliteten på høyere utdanning. Hvordan måles kvaliteten? - Kvalitet er et komplekst og mangetydig begrep. Jeg er for tiden involvert i et prosjekt ledet av NIFU, der vi også bruker kvalitative metoder for å undersøke aspekter ved undervisning og læringsaktiviteter som betyr noe for utdanningskvalitet. Det sier

16 LÆRING MONIKA BÆRØE NERLAND Forsker ved UiO - institutt for pedagogikk Det er ikke bare antall studenter som har vokst her til lands. Høyskoler og universiteter har også utvidet fagbredden og i volum for å møte den store etterspørselen. Monika Bærøe Nerland forsker på kunnskapsutvikling og arbeidsliv. Hun jobber for tiden i prosjektene Horizontal Governance and Learning Dynamics in Higher Education og Quality of Norwegian Higher Education: Pathways, Practices and Performances. 16 seg selv at kvalitetsaspekter er viktige i utdanningsprosesser, sier hun og tar en liten kunstpause før hun fortsetter. - Men vi må anerkjenne at dette ikke er én ting. Undervisning kan ta mange former, og ulike metoder brukes til ulikt formål. Mindre grupper, store forelesninger, arbeidsrelaterte prosjekter, ulike former for teknologibruk, for å nevne noe. I vårt prosjekt ser vi nærmere på hvordan det fungerer i de ulike foraene. Gjennom casestudier der vi henter inn erfaringer fra både studenter og lærere i ulike pedagogiske og faglige kontekster ønsker vi å differensiere denne forståelsen, og samtidig løfte fram gode eksempler man kan lære av. Status: Vi, de andre og verden Det er ikke bare antall studenter som har vokst her til lands. Høyskoler og universiteter har også utvidet fagbredden og i volum for å møte den store etterspørselen. Det har blant annet ført til at fagmiljøene varierer i størrelse, og at studentgruppene er forskjellige. Nerland understreker at størrelse ikke nødvendigvis betyr kvalitet, men at det er viktig at fagmiljøene inngår i større nettverk eller samarbeidskontekster for å holde seg oppdatert. - Bygging av faglige nettverk har man holdt på med lenge på forskningssiden. Vi har en jobb å gjøre når det gjelder å skape gode faglige nettverk og utveksle erfaringer når det gjelder pedagogisk tilrettelegging. Dette bør styrkes både nasjonalt og internasjonalt, understreker hun, og nevner de nylig etablerte sentrene for fremragende undervisning som et viktig ledd i dette. - Hvordan er status i høyere utdanning i Norge versus det vi ser i Europa, Norden og resten av verden? - Høyere utdanning er på mange måter internasjonalt. Det dannes flere og flere nettverk på tvers av land. Mange har internasjonale kontakter på forskningssiden, og både på master- og PhD-nivå ser vi eksempler på at studenter knyttes til internasjonale nettverk. På mitt institutt samarbeider vi tett med forskningsmiljøer i England, USA og Australia, land som har lagt stor vekt på høyere utdanning. Det er likevel store forskjeller i hvordan land organiserer utdanning, og i hvordan høyere utdanning inngår i en større samfunnskontekst. I Australia er for eksempel høyere utdanning den fjerde største eksportsektoren, og med mange internasjonale studenter som betyr mye for landets økonomi har det også vært satset mye på studietilbudenes kvalitet, sier professoren. - Har vi mye å lære fra utlandet? - Jeg tror vi kan lære mye av flere land når det gjelder å utvikle gode studier, men vi kan også gjøre mye innenfra. Samtidig er det mye som fungerer godt i vårt system. Selv om norske universiteter så langt ikke har hevdet seg i toppen av de internasjonale rangeringene, så er vi faktisk ikke så galt plassert gitt at vi er et lite land der institusjonene i stor grad tar et ansvar for bredde og masseutdanning. Det er altså ikke så galt som enkelte vil ha det til, men det er viktig at vi nå ser på samspillet mellom forskning og utdanning som kjerneoppgaver i sektoren, sier Nerland. Fremtiden I tråd med fremveksten av kunnskapssamfunnet snakkes, forskes og satses det enorme ressurser på god tilrettelegging for læring. Vi vet derfor langt mer om dette enn for noen år tilbake. Utfordringen er å få overført læringskunnskap til praksis, altså at kunnskapen brukes ved norske utdanningsinstitusjoner. Nerland mener vi har mye å hente her. - Jeg tror at den største utfordringen er å skifte fokus fra forhåndsbestemt innhold i fagene til hva studentene faktisk gjør og hvor de er i sin forståelse. I dette trenger vi større oppmerksomhet mot undervisningsformene. Mange utdanningsinstitusjoner jobber aktivt med dette, og som et av relativt få land har vi også krav til pedagogisk kompetanse og kursvirksomhet for ansatte ved universiteter og høgskoler. Dette er viktige satsinger, men vi kan ennå gjøre mer. - En fremtidsforsker i Danmark har sagt at fremtidens utdan-

17 LÆRING ningsinstitusjoner vil bli mer demokratiske fordi kunnskap i større grad vil deles gjennom teknologi, altså at en som bor på landsbygda i Afrika kan konkurrere med en som vokser opp midt i Europa. Hva tror du om denne påstanden? - Jeg tror vi kommer til å se litt ulike trender her. Vi har sett at det krever svært mye for å få til en effektiv kobling mellom teknologi og undervisning. Og mens nettbaserte tilbud som MOOCs kan ha et demokratiserende potensiale, ser vi også at disse tilbudene i hovedsak brukes av de som allerede har en høyere utdanning. Når det er sagt, så er det store muligheter for å videreutvikle pedagogisk bruk av teknologi. Det er da viktig å anerkjenne at teknologi heller ikke er én ting det er stor forskjell på å organisere nettbasert undervisning for mange og simulatortrening for få, og teknologien kan brukes forskjellig i de ulike disiplinene. - Om 50 år hvordan ser høyere norske utdanningsinstitusjoner ut? - Her blir det ren spekulasjon. Jeg tror først og fremst at vi også i fremtiden vil ha behov for menneskelig kontakt og institusjoner der diskusjoner foregår. Teknologien vil bli mer integrert i mange situasjoner, som en naturlig del av redskapene man benytter seg av. Men det er viktig å tenke over hvordan den virker inn på læringsinnhold og arbeidsformer, eksempelvis hva det kan bety for læringen dersom man jobber mer med kortere eller multi-modale tekster som passer i digitale format, avslutter professor Monika Bærøe Nerland. REKORDMANGE UTENLANDSKE STUDENTER I NORGE Siden 2005 er det blitt dobbelt så mange internasjonale studenter i Norge. Nå utgjør denne gruppen nesten ti prosent av det totale antallet studenter her i landet. Nesten internasjonale studenter fant veien til Norge i studieåret Det er dobbelt så mange som i 2005, ifølge i en ny rapport fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), skriver Universitas. I 2013 var det om lag registrerte studenter i Norge. Jannecke Wiers-Jenssen, forsker ved Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), tror blant annet økningen skyldes at norske utdanningsinstitusjoner har vært mer opptatt av internasjonalisering, eksempelvis gjennom å innføre flere engelskspråklige programmer. Likevel mener hun at en forklaring også kan ligge i de andre skandinaviske landene. Dette må ses i sammenheng med at våre naboland har innført studieavgifter for studenter utenfor EU, sier forskeren. Seniorrådgiver i SIU, Arne Haugen, mener at internasjonale studenter bidrar til nye impulser i norsk utdanning. Stadig flere land er opptatt av å rekruttere utenlandske studenter med tanke på nåværende eller forventende behov i arbeidslivet, blant annet som følge av negativ befolkningsvekst, sier Haugen. Kilde: NTB YRKESUTDANNINGENE SKAL FORNYES Regjeringen vil fornye innholdet i yrkesfagene. Nå starter fem arbeidsutvalg jobben med å sikre at elevene får de ferdighetene som arbeidslivet trenger. - Yrkesutdanningene vi tilbyr elever i dag ble etablert for 20 år siden. Mye i arbeidsmarkedet har endret seg på den tiden. Nå må vi fornye yrkesfagene både for å sikre at at arbeidslivet får den kompetansen som trengs, og at ungdommene får relevante jobber, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Utdanningsdirektoratet skal lede arbeidet som også involverer partene i arbeidslivet. Fem arbeidsutvalg skal vurdere kompetansebehovene på kort og lang sikt og gi innspill til hvordan fremtidens yrkesutdanning bør se ut. Forslag til endringer skal foreligge senest i Det er helt avgjørdende at partene i arbeidslivet deltar i dette arbeidet. Det vil bidra til at de om lag ungdommene som hvert år søker seg inn på yrkesfag, får en opplæring best mulig tilpasset behovene i arbeidslivet, sier Røe Isaksen. Kilde: Kunnskapsdepartementet 17

18 LÆRING 18 PEDAGOGER OG POLITIKERE HAR GLEMT VÅRT VIKTIGESTE HJELPEMIDDEL: HJERNENS VIDUNDERLIGE VERDEN Sjelden eller aldri tar pedagoger, politikere og folk flest et blikk på hjernen når de leter etter læringsmodeller. Det taper vi stort på, hevder professor Hermundur Sigmundsson ved NTNU i Trondheim. Tekst: Gunn Kvalsvik - Vi er biologiske vesener, og hjernen er vår viktigste koordinator. At kunnskapen vi har om dette fantastiske redskapet ikke i større grad blir brukt, er en gåte, sier Sigmundsson ivrig. Han er professor og leder for forskningsgruppen for læring og ferdighetsutvikling (Educational Neuroscience) ved Psykologisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Sammen med et lite forskningsmiljø kjemper professoren for at det biologiske perspektivet skal komme sterkere inn i forklaringsog læringsmodellene og i lærerskolene. De mener perspektiver som inneholder hjerne, nervesystem, atferd og miljø må få plass i lærerutdanningen og ikke minst i skolen. Pedagogisk nevrovitenskap Universitetene Cambridge og Harvard er blant mange som det siste tiåret har opprettet egne forskningssentre innenfor det nye fagfeltet pedagogisk nevrovitenskap. Vitenskapen og folkene rundt den har som mål å bygge bro mellom hjerneforskning og pedagogikk. - Norge har i dag flere forskere som er veldig gode på hjerneforskning, blant annet Nobelprisvinnerne Moser, men det er fortsatt få som ser linken mellom hjerne og pedagogiske prinsipper. Her trenger vi mer satsning, sier Sigmundsson. Hans anliggende er å forklare hvordan man kan anvende hjerneforskning med tanke på å forstå læringsprosessen og for å

19 LÆRING fange opp de som faller utenfor eller sliter på skolen, men også for å legge til grunn for bedre læring for alle elever. - Det er næmest et mysterium at kunnskapen vi i dag har om hjernens logiske systematisering og oppbygging, for eksempel når det gjelder leseferdigheter, ikke blir mer brukt i pedagogikk. Bruker vi den mest effektive leseopplæringsmetoden i skolen? Trener vi nok på grunnleggende ferdigheter? Tenk at i Norge så har 20 prosent av dagens 15-åringer på langt nær gode nok leseferdigheter, sier han oppgitt. - Dette må vi gjøre noe med. Lesing er nøkkelen til alle andre nøkler. Grunnleggende ferdigheter i lesing og matte Manglende ferdigheter i lesing er et av de største problemene i norsk skole og i følge Sigmundsson en av hovedgrunnene til dropout. Rent fysiologisk strider et frafall på over 20 prosent med fakta om at det kun er fem prosent av befolkningen som faktisk har biologiske problemer som kan forklare frafall. For de andre 15 prosentene er det da snakk om mangelfull opplæring og oppfølging, mener han. Professoren fra NTNU mener vi kan nyttiggjøre oss forskning gjort av uavhengige forskere i Storbritania og verdensledende forskere som professor Stanislas Dehaene for å rette opp i feilen med dårlige leseferdigheter. - Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke alle norske skoler bruker den mest effektive formen for leseopplæring, den såkalte bokstavlyd-metoden, som nå er blitt standard både i Frankrike og Storbritannia, sier Sigmundsson Professoren forklarer at dette er en konkret læringsmetode som kan vise til svært gode resultater. Men det er klart at den krever mye øving og trening samt en god kartlegging av hver enkelt elev. Vi må sørge for at alle elever får riktige utfordringer i forhold sine ferdigheter, mener han. Han understreker at i tillegg til lesing, er også matematikk en grunnleggende ferdighet som trenger mye øving og god oppfølging til å bli bra. Er grunnarbeidet gjort godt, er mye gjort for at elevene skal lære, mestre og bli gode. - Er hovedproblemet i norsk skole at det er for lite matematikk? - Vi mangler mer fokus på de grunnleggende ferdighetene som fagene lesing og matte gir, sier han. - Lærere i grunnskolen sin viktigste oppgave er å bygge gode kunnskapsknagger rundt disse fagene. Holder disse stand, kan knaggene brukes som underlag for all annen kunnskap. Fysisk aktivitet I tillegg til lese- og matematikkferdigheter er mer fysisk aktivitet i skolehverdagen et av Sigmundssons ønsker. Dette fordi forskning viser at hjernen vår er mer konsentrert og skjerpet etter fysisk aktivitet. Han har endog laget en timeplan som han mener er perfekt tilpasset for å skape gode læringsvilkår. Hjernebasert timeplan 8:30-9:30: Fysisk aktivitet hver dag. (Gir barna mer ro, bedre konsentrasjon og velvære i klasserommet etterpå, viser forskning) 9:30-9:40: Friminutt (Viktig, viser forskning.) 9: : 3 økter à 40 minutter med matematikk og lesing, avbrutt av 10 minutter friminutt innimellom. (Forskning viser at barn må ha mye og god trening. De trenger pause hvert minutt.) Lunsj Leksehjelp for de som trenger det/undervisning i andre fag Friminutt Undervisning i andre fag. Leksehjelp: Denne timen er for de barna som trenger ekstra hjelp med de grunnleggende ferdighetene, ekstra oppfølging gjerne i små grupper med en lærer eller spesialpedagog. Sentralt i dette arbeidet er å HERMUNDUR SIGMUNDSSON Professor i biologisk psykologi ved Psykologisk institutt ved NTNU. Sigmundsson er leder for forskningsgruppen for læring og ferdighetsutvikling. Han ivrer etter å gi pedagogisk nevrovitenskap en plass i norsk skole. 19

20 LÆRING tidligst mulig identifisere de som behøver ekstra oppfølging og/ eller diagniostisk utredning med internasjonalt anerkjente metoder. Professoren sier at han håper at noen skoleelever snart skal få skoledager bygget på denne modellen. Vi må også få til styrt leksehjelp i skolen for de som sliter og ikke får hjelp hjemme. - Det er på å tide at noe gjøres når vi vet at det brukes over seks milliarder på spesialundervisning hvert år, understreker han. 20 I gang på Island Flere skoler på Island har startet skoledagen etter denne modellen, og opplysningene fra rektorene er meget positive, i følge Sigmundsson. Målet til professoren er å løfte både de som sliter på skolen og kanskje faller ut, men også vanlige elever. Fysisk aktivitet skaper god læring, og forskning viser at effekten varer mellom tre og fire timer etter en god økt. - Det er absolutt feil å kutte fysisk aktivitet for å gjøre plass til andre fag. Trening gir konsentrasjon som igjen gir godt faglig utbytte, sier han. - Hvorfor legger du så stor vekt på matematikk og lesing? - Elevenes tre-fire første år bør bestå hovedsakelig av disse fagene. Som tidligere påpekt er de basisen og legger grunnlaget for all annen læring. Øving og spesifikk trening av matte og lesing/skriving er nøkkelen til annen læring, forklarer professoren. - Kan du forklare hvordan læring basert på hjerneforskning best skjer? - Kort fortalt vet vi gjennom nevrovitenskapen at læring foregår gjennom å styrke nervebaner og skape nettverk. Rent pedagogisk betyr dette at du må trene spesifikt på det du skal bli god til. For å lære nye ting behøver man faktisk å øve forholdsvis mye for å skape nettverk. Ja takk, begge deler Hermundur Sigmundsson viktigste råd til politikere er at tverrfaglighet vil gjøre norske skoler bedre. Det er behov for både pedagogisk og nevroviteskaplige perspektiver. Problemet er at biologiske perspektiver ikke er pensum ved en eneste lærerutdanning i Norge. - Det er egentlig ikke pedagogene som er problemet eller utfordringen. Jeg har møtt mange positive pedagoger og ble blant annet møtt av svært lydhøre rektorer i Osloskolen for litt siden. Jeg tror utfordringen ligger i å endre praksis, tenke nytt og å ta hjerneforskning og metoder inn i lærerutdanningene, altså endre fokus ved å bruke perspektiver som inkluderer både kunnskap om individet og deres miljø, understreker han. Professoren er ikke bare opptatt av temaet om læring på et akademisk nivå. Han bruker også mye tid og ressurser på å dele kunnskapen i samfunnet med forelesninger for skoleledere og lærere, samt delta i det offentlige ordskiftet. I kjølvannet av hans arbeid har det også blitt produsert over 60 vitenskapelig artikler og åtte lærebøker med utgangspunkt i læring som et dynamisk samspill mellom modning, vekst, erfaring og læring. - Det skjer mye internasjonalt, og det vil også komme Norge til gode. Vi er bare litt senere, sier han overbevist. - For dagens elever håper jeg imidlertid det kommer fort! Det er hjerterått å ha en skole som skyver ungdom utenfor og som ikke spiller på lag med det vi faktisk også er: Biologiske vesener, som er styrt av en hjerne og våre omgivelser. Vi kan ikke hoppe over det faktumet, avslutter Hermundur Sigmundsson. DE VIKTIGE SPØRSMÅLENE PROFESSOR SIGMUNDSSON OG HANS TEAM STILLER ER: - Hvorfor er phonics approach mest effektiv for leseopplæring? - Hvorfor er fokus og oppmerksomhet viktig for læring? - Hvordan får vi bedret fokus og oppmerksomhet? - Hvorfor er det ikke lurt å ha tekstoppgaver i matematikken på 2. trinn? - Hvorfor har barn med ADHD støre utfordringer i åpne skoler? - Hvilken utfordringer setter spesifisitetsprinsippet for innlæring?