Småfe. Mædi i Verdal Testresultater CAE besetninger Avhandling om sjodogg. Gris

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Småfe. Mædi i Verdal Testresultater CAE besetninger Avhandling om sjodogg. Gris"

Transkript

1 Volum 8 NR. 2 Juni 2003 Småfe Mædi i Verdal Testresultater CAE besetninger Avhandling om sjodogg Gris Purke med uterusprolaps og rectumprolaps Veterinæren som smittespreder? Helse hos slaktegris Storfe Kalve- og ungdyrhelse i Norge Klauvfrisk strømpa Årsmøte i PVF 2003 PVF Medlemsblad for PVF - Produksjonsdyrveterinærers forening. Bladet sendes til medlemmene fire ganger i året. I redaksjonen Samordner Per Nordland tlf mob Storfe Gunnar Øvernes tlf mob Gris Bjørn Moen tlf mob Småfe Synnøve Vatn tlf mob Kontaktadresse: DNV ved Fagsjef Ellef Blakstad P.b St. Olavs pl OSLO tlf fax Praksisnytt trykkes hos Stokke Trykk Tlf Fax ISSN

2 Ta en titt på vår hjemmeside Animal Health Postboks 52 Økern, 0508 Oslo Telefon: Telefaks:

3 Innhold Alment Side Premiering av innlegg i praksisnytt 4 Skriveregler for Praksisnytt 4 Lederen har ordet Gunvald Mosdøl 5 Praksisnytt på nett Arne Oftedal 6 Småfe Mædi i Verdal Odd Nestvold 7 Testresultater CAE besetninger Nils Leine 9 Avhandling om sjodogg Snorre Stuen 11 Leverikter et økende problem Synnøve Vatn 12 Tanker om børslyng hos sau Asle Bjørgaas 14 Kommentar om børslyng Synnøve Vatn 15 Hjernemark hos sau Synnøve Vatn 15 Lengre slaktefrister på noen anthelmintika Synnøve Vatn 16 Gris Purke med uterusprolaps og rectumprolaps Kjell Grude 18 Veterinæren som smittespreder? Bjørn Lium 21 Helse hos slaktegris Oddbjørn Kjelvik 23 Svinedysenteri øker Bjørn Lium 26 Skuldersår på purke Bjørn Lium 28 Kurs i reproduksjons hos gris i høst Børge Baustad 29 Ny forskrift om hold av svin Børge Baustad 31 Referat om halthet hos slaktegris Bjørn Lium 33 Cl. perfringens og smågrisdødelighet Børge Baustad 35 Storfe Kalve- og ungdyrhelse i Norge Olav Østerås 37 Registreringsaksjon med premiering Olav Østerås 41 Klauvfrisk strømpa Terje Fjeldaas 44 Tiltak mot S.aur i småskalaproduksjon Magne Skjervheim 45 PVF Årsmøte i PVF 2003 Ellef Blakstad 48 Styremøte PVF Ellef Blakstad 50 3

4 Premiering av innlegg i praksisnytt Et viktig mål med praksisnytt er å være et forum for utveksling av erfaringer og meninger mellom produksjonsveterinærer. I dette nummeret som i de fleste andre så er det lite slikt stoff. Godt stoff kan være så mangt, det er rom for både de strengt faglige erfaringene og for erfaringer som for eksempel går mer på forholdet til myndigheter, kunder, m.v. For å stimulere til litt mer aktiv journalistikk der ute så regner vi med at PVF bevilger kr til premiering av innlegg i praksisnytt også i Alle innlegg fra praktiserende veterinærer premieres med 5 flaxlodd a. Du kan beskrive faglige opplevelser b. Stille fagspørsmål som vi skaffer ekspertsvar på c. Ta opp andre spørsmål som kan ha interesse for flere praktiserende veterinærer 2. Resten av premiepotten fordeles etter skjønn når nummer er ferdig Så kom igjen skriv til praksisnytt når du har noe som kan interessere andre. Innlegg som skal rekke neste nummer må komme inn til oss før den Skriveregler for Praksisnytt Skrift/trykking: Bruk skrifttype Times New Roman størrelse 12 dersom du har den på maskinen. Overskriften Skrifttype 16 og uthevet (helst ikke bare store bokstaver). Forfatternavn, titel, arbeidssted og adresse 12 kursiv Innsending av artikler o Papirkopi skrevet på laserskriver (kopigrunnlag) o File på diskett eller som vedlegg til Epost. Send artikkelen med bilder og tabeller/grafer innmontert og i tillegg tabeller/grafer som egne filer Marger: Standardmargene i Word 2,5 cm topp-, bunn- og sidemarger Illustrasjoner: o Sett bilder inn i en tabeller, det letter redigeringen o Ønsker du illustrasjoner og ikke får lagt disse inn i manuskriptet, kan du sende dem på eget ark - sett av plass i manuskriptet ditt, slik at vi kan montere dem inn. Bildetekst og plassering må gjøres klart for slike bilder. o Vi trykker fotografier i svart/hvitt. De må være av god kvalitet. o Bilder kan også sendes på fil eller som bilde (vi skanner dem inn og bearbeider dem i et bildebehandlingsprogram. Forfatter: Skriv minst navn og arbeidssted. Sidenummerering: Ikke nummerer sidene. Det gjør vi i forbindelse med trykkingen. Innleveringsfrister: o NR 1: 10 februar, NR 2: 10 mai, NR 3: 10 september, NR 4: 10 november 4

5 Lederen har ordet Gunvald Mosdøl Et nytt styre i PVF er nå på plass. Synnøve Vatn er nytt fast styremedlem og skal ta seg av småfe, mens Gunnar Øvernes skal nå ta seg av grisen. Det nye styret står overfor en del utfordringer i tiden framover. Produksjonsdyrveterinærers forening skal representere veterinærer som arbeider med produksjonsdyr. Det er ikke tvil om at medlemstallet har gått ned de siste årene. Ved siste årsskifte hadde PVF knapt 500 medlemmer. Den reelle nedgangen er vanskelig å fastslå på grunn av et litt uoversiktlig medlemsregister, men nå er i alle fall registreringssystemet oppegående slik at det nevnte tallet er reelt. Tallet på nyutdannede veterinærer er nå mye høyere enn tidligere. De fleste hadde nok tenkt til å starte med praksis etter endt studium da de begynte på studiet, men i mellomtiden har det skjedd store endringer både i bruksstruktur, dyretall og behandlingsstrategier. Dette har gjort sitt til at praksisjobbene på produksjonsdyr ikke vokser på trær lenger. Samtidig er Mattilsynet under etablering. Dette medfører sikkert at en del av de som tidligere drev vanlig stordyrpraksis, trolig får jobber i dette nye tilsynet. Om vi beholder dem som medlemmer, blir det da interessant å se. Det er ikke tvil om at dagens medlemmer stiller store krav til hva medlemskapet gir dem. De vil ha konkrete resultater for pengene ganske raskt. For å opprettholde eller øke medlemstallet må vi synliggjøre oss for studenter og nyutdannede veterinærer. Som første steg har vi sendt et gratis abonnement av Praksisnytt til alle utdanningssteder for norske veterinærstudenter i Europa. Vi håper på at dette kan gi en økende bevissthet om hva medlemskap gir. Samtidig tror og håper vi at en del av dem som skifter arbeidsområde, fremdeles ønsker å følge med i det som skjer på fjøsgolvet. Praksisforholdene har endret seg radikalt de siste årene. Mer spesialisert husdyrproduksjon med større besetninger og endrede rammebetingelser for husdyrprodusentene medfører at den enkelte dyrlege både må etterutdanne seg og eventuelt spesialisere seg for tilfredsstille de krav dagens virkelighet krever. Alt er ikke helsvart, for nye arbeidsoppgaver som helsetjeneste og grisekastrasjon er nå i ferd med å gå seg til. I tillegg må vi holde fast på kunstig inseminasjon slik at det kan bli levebrød for praktikere ute i distriktene over hele landet. PVF vil samarbeide med Geno og de ulike helsetjenester for at det stadig blir tilbudt kurs både som videre- og etterutdanning, som er aktuelle for praktikere som skal takle dagens utfordringer. Praksisnytt tar opp aktuelle emner på storfe, gris og småfe som er praktisk vinklet og dermed til god hjelp i den praktiske hverdag. I tillegg vi nå startet opp et nettbasert diskusjonsforum der aktuelle kasus eller temaer kan diskuteres daglig. Det skjer stadig spennende ting i praksis som er interessante å diskutere med kolleger. PVF vil også arbeide for bedre inntjening i klinisk praksis og for skikkelig godtgjørelse for deltaking i klinisk vakt. I den forbindelse er det viktig at alle som deltar i klinisk vakt, rapporterer månedlig til DNV slik at forhandlerne har dokumentasjon ved evalueringen av dagens kliniske vaktordning. Vi håper på god oppslutning om og bruk av diskusjonsforumet for produksjonsdyr som nå er på lufta; web-adresse: Praksisnytt- nå på Internett. 5

6 Arne Oftedal Web-ansvarlig I mai blir en hjemmeside for praksisnytt lagt ut på Internett med adresse Denne siden er et bibliotek over tidligere nummer av tidsskriftet, og til nå er artikler fra 10 av de 13 siste utgavene bearbeidet og lagt ut på siden. Siden vil også inneholde andre tilbud til medlemmene. Det første jeg vil nevne er to muligheter til kontakt eller diskusjon med andre medlemmer. Siden inneholder en mail-liste som alle kan abonnere på ved å sette inn mail-adressen sin i et skjema på forsiden av hjemmesiden. Denne heter Når du så skriver en mail vil alle abonnenter få den tilsendt. Hver enkelt kan da lese den, vurdere om han vil svare deg direkte eller sende et svar som alle abonnenter kan lese. På denne måten er det muligheter å føre diskusjoner via mail. Det andre tilbudet er et diskusjonsforum som en kommer til med å trykke på forum i venstre marg på hjemmesiden. Her kan man da skrive innlegg eller kommentere og svare på innlegg som allerede er der. Forskjellen blir at her må man gå til siden for å delta i diskusjonene. Jeg har også lyst til å lage en oversikt over lenker eller pekere til sider av interesse for stordyrpraktikere. Jeg ser for meg at det vil være faglige sider, adresser til organisasjoner og firma osv. Jeg har lagt ut noen av mine favoritter, men jeg vil som web-redaktør oppfordre alle brukere til å tipse meg om nettadresser de har kommet over på mail til gjerne med en liten kommentar. Så samler jeg dem og presenterer dem på siden vår. Siden slik den framstår nå er under utvikling. Jeg tok jobben med å lage denne siden fordi jeg hadde lyst til å lære å lage hjemmesider. Jeg er derfor takknemlig for tips og forslag til hvordan denne siden kan utvikles. 6

7 UTBRUDD AV SAUESJUKDOMMEN MÆDI I VERDAL Av Odd K. Nestvold, Distriktsveterinær i Verdal Det kom som en meget stor overraskelse da en oppdaget mædi i distriktet. En var dårlig forberedt på hvordan en skulle takle en slik situasjon. I Verdal hadde man hatt et utbrudd i en spelbesetning i Denne gangen kunne en fastslå at smitten var kommet via overføring av en texelvær fra Østlandet som igjen var avkom etter en dansk import. Utbruddet denne gangen oppstod først i en besetning med et meget godt avlsmateriale, god foring og godt stell. Oppstallingsforholdene er meget gode. I ettertid har jeg sammen med eier gått igjennom de helsemessig registreringer som er gjort. De siste 2 åra har det vært en del hoste i besetningen særlig om høsten, men fôropptaket har vært tilfredsstillende. Snyltebehandlingen har hele tiden vært optimal. Antall dødfødte lam har auka, samstundes med at mastittfrekvensen har auka. I februar 2002 ble et lam sjukt med feber. Behandlet 2 ganger med antibiotika for senere å krepere. Det ble da foretatt en obduksjon hvor en fant bl. a. væske i brysthulen med fibrintråder og knuter i lungelappene. Sauen ble sendt til Veterinærinstituttet. Diagnosen derfra var verminøs pneumoni. Senere ble en del lam og enkelte søyer behandlet for symptomer fra lungene. På vårparten ble 2 søyer sjuke med pustebesvær. De ble behandlet med antibiotika med noe bedring. Begge søyene lammet om våren. Den ene kreperte på beite, mens den andre ble slaktet om høsten. I midten av november kom ei ny søye under behandling. Den hadde gått på heimebeite. Den var afebril med pustebesvær, stenoselyder over lungene. Almentilstanden var ellers god, den var i godt hold. For å komme nærmere en diagnose ble det bestemt at søya skulle heimslaktes. Jeg var til stede for å se nærmere på respirasjonsorganene. Lungeforandringene var store med nydannelser aderanser og forandringer i lymfekjertlene. Lungene ble sendt til Veterinærinstituttet med antydning om at det kunne være mædi. En hadde da utbruddet i 74 som en bakgrunn for det. Svaret vi fikk gikk ut på at funnene var forenlig med mædi. Det ble tatt ut blod fra 30 søyer for serologisk testing. 19 november forelå den endelig diagnose for besetningen. 16 av 30 blodprøver var positive. Dette sammen med den histopatologiske undersøkelsen ga grunnlag for diagnosen mædi / visna. Senere ble samtlige sauer i besetningen undersøkt serologisk. Da viste seg at 110 av sauene i flokken på 165 dyr var seroposetive. Interessant var det å registrere at nesten samtlige lam etter seroposetive søyer var posetive. Besetningen ble båndlagt. Oppgaven i første omgang ble nå planlegge arbeidet for å få avdekket omfanget av mædi i distriktet og å få klargjort kontaktbesetninger i eget og andre distrikt. Det ble dannet en koordineringsgruppe med utgangspunkt i Verdal. Med i denne gruppe var alle distriktsveterinærene i avlsområde sør, representant fra fylkesveterinæren og 2 representanteer fra næringen. 7

8 Å ha med folk fra næringen var et meget klokt trekk. Det gav oss innsyn i avlsarbeid, og fikk dermed også næringsutøverne til å spille på lag med oss distriktsveterinærene i det omfattende arbeidet som lå framfor oss, både når det gjaldt utredningsarbeidet og senere bekjempingen av sjukdommen. De oversikter vi fikk for å kartlegge kontaktbesetninger var oversiktlige, presise og uvurderlige for at kom i gang så raskt og effektivt. Samtidig fikk vi en auka forståelse for de utfordringer og problemer vi sto overfor og tiltak vi måtte sette i verk. 10 januar var vi full gang med blodprøvetakingen, som kom til å strekke seg over 2mnd. Forøvrig bør nevnes at vi hadde et utmerket samarbeid med Veterinærinstituttet Oslo. Koordineringsgruppen hadde 4 møter hvor spørsmål om samordning,tolking av testresultat etc var tema. Gruppen gjorde flere innspill overfor de sentrale myndigheter i dyrehelsetilsynet. Et viktig resultat var at en fikk en endret adgang til beiteslipp for flokker med 1 til 2 positive dyr. Videre har en hatt synspunkter på det videre avlsarbeid. Et annet innspill er at man ønsker neste prøvetaking høsten 2003 etter utslakting og klipping, men før parringen starter. Dette ut ifra praktiske årsaker og at en eventuell utslakting kan skje før dyra bli høgdrektige. I hele avlsområde sør er det testet i overkant av 150 besetninger og ca sau er undersøkt serologisk. I Verdal veterinærdistrikt er 60 besetninger båndlagt på mistanke,. 5 Besetninger slaktet ut. I tillegg er det så langt 6 besetninger som er erklært smittet med 1 til 2 positive dyr. Slik som kartet over smittet besetninger er blitt, så er usikkert om besetningen hvor mædi først ble oppdaget er primærbesetningen. Mædi tror jeg vi har hatt i lengre tid. Sjukdommen tror jeg er blitt oversett. Vi må nok ta inn over oss at kompetansen på mædi ikke har vært god nok. Det er nok blitt slaktet en god del sau med lunger som har vært mædiinfisert. Jeg heller til den oppfatning at viruset kan ha ligget her siden utbruddet 74, eventuelt at kom inn i området med overføringer værer i slutten 80 tallet. Utbruddet av sauesjukdommen mædi kom overraskende og sendte sjokkbølger inn i næringen. Det var et stort behov for saklig informasjon om den kunnskap en så langt har. Dette har skapt, på tross av den situasjon en er i, en positiv holdning til saueholdet og at en skal lykkes i få distriktet om en tid erklært for et mædifritt område. Utbruddet av mædi har vært en stor utfordring for dyrehelsetilsynet og den enkelte distriktsveterinær, men samtidig interessant og ikke minst lærerikt. 8

9 Testresultat av CAE i saneringsprosjektet Friskere geiter Nils Leine, Prosjektleder Friskere geiter, Vang i Valdres Det er no litt over eitt år sidan smittesaneringsprosjektet Friskere geiter starta. Målet er å få 23 buskapar fri for CAE, byllesjuke og paratuberkulose. I dei buskapane som har vore med sidan starten er det ikkje påvist korkje byllesjuke eller paratuberkulose siste året. Det har vore hyppig prøvetaking for CAE. I Figur 1. ser vi litt av situasjonen ved oppstart. Det viste seg at det i fem buskapar ikkje var nokon av dei sjukdommane vi skulle nedkjempe. Dei hadde sett inn tiltak tidlegare. Dei andre 14 buskapane som er med no, hadde meir eller mindre CAE. I Figur 2. ser vi at situasjonen er endra. Hjå 2-3 av dei som ikkje har berre CAE-negative geiter, er det noko usikkert enno. Men med den prøvetakinga og oppfylginga av lokal veterinær som vi har, reknar vi med at vi har kontroll med situasjonen hjå alle. Det blir også rapportert om til dels høge ytingar på fyrstegongskjearane. Dette vil vi koma tilbake til seinare. 120 Prosent "Friskere geiter" Resultat frå testing av CAE ved oppstart (2002) Gard nr Figur 1. Vi ser kor mange prosent negative prøver det er i kvar buskap på den loddrette aksen. Det er med 11 buskapar på dette diagrammet. I fire buskapar tok vi ikkje prøver då vi starta, då vi visste at det var mykje CAE der. 9

10 Deltakarar i prosjektet "Friskere geiter" % negative CAE-prøver pr buskap siste prøvetakingsår (2002 eller 2003) % negative geiter Gard nr Figur 2. I april 2003 er det 14 buskapar som ikkje har påvist CAE ved siste års blodprøvetaking. Tre av dei som har nokre få positive no, er truleg fri ved neste prøvetaking. Fire buskapar startar sanering til hausten. Så langt er prosjektet vellukka. Trivsel for eigar og dyr er aukande. Dyrevelferden og helsetilstanden hjå geitene er mykje betre. Produksjonen aukar. Det som vi no meir og meir er opptekne av er korleis vi skal få med resten av geitene. Vi arbeider med planer for dette, og har nær kontakt med næringa i dette arbeidet. Det går fyrst og fremst ut på å få gehør hjå styresmaktene for at det trengst å setjast inn ressursar slik at vi kan får gjort så mykje som råd er dei næraste åra. Foto: Nils Leine 10

11 Ny avhandling Anaplasma phagocytophilum (formerly Ehrlichia phagocytophila) infection in sheep and wild ruminants in Norway Snorre Stuen, Institutt for småfeforskning, NVH, Sandnes Sammendrag Denne avhandlingen omhandler Anaplasma phagocytophilum infeksjoner (sjodogg) hos sau og ville drøvtyggere. Ved eksperimentell poding er det vist at sau kan bli klinisk syke av infeksjonen, med feber, rickettsemi og neutropeni. Imidlertid vil den variant som fremkaller sykdom på menneske (human granulocyttær ehrlichiose) kun forårsake subklinisk infeksjon hos lam. Undersøkelsene tyder også på at det ikke er noen direkte sammenheng mellom feber, rickettsemi og neutropeni hos infiserte lam. Ved eksperimentell undersøkelse ble det vist at de kliniske symptomene ved en A. phagocytophilum infeksjon ikke er dose-avhengig, og at en enkelt infisert celle som blir overført er nok til å framkalle sykdom hos lam. Serologisk undersøkelse med hensyn på antistoffer mot A. phagocytophilum viser at infeksjonen er utbredt hos sau i flått (Ixodes ricinus) områder langs kysten av Sør-Norge. Undersøkelsen tyder imidlertid på at infeksjonen er underdiagnostisert her i landet. Ved forsøk ble det vist at sau kan være persistent infisert med A. phagocytophilum i flere måneder. Infeksjonen varierer i blodet, men blodet er ikke alltid infektivt hos smittede dyr. Ved eksperimentelle undersøkelser ble det også vist at svært unge lam blir persistent infiserte. Det ble vist at sau kan være infisert med A. phagocytophilum gjennom vinterhalvåret her i landet og på den måten bære smitten med seg fra en beitesesong til en annen. Dette arbeidet viser at lammetapet på flåttbeite kan være svært stort. I en flokk døde omtrent en tredjedel av lammene, høyst sannsynlig som følge av infeksjon med A. phagocytophilum og sekundærinfeksjoner. Det ble også vist at PCR-teknikk fra vev kan brukes for å verifisere en A. phagocytophilum infeksjon ved obduksjon. Videre ble det påvist en klar sammenheng mellom en forstørret milt og PCR-Anaplasma positive dyr. I dette arbeidet ble det funnet 4 varianter av A. phagocytophilum hos sau, basert på sekvensering av 16S rrna genet. Tre av disse variantene har ikke tidligere blitt påvist på sau og to av disse igjen var ikke tidligere blitt påvist hverken hos dyr eller menneske. Forskjellige varianter av A. phagocytophilum ble funnet i samme flokk og til og med hos samme dyr. To av disse variantene synes å være ulikt patogene for sau. Serologisk undersøkelse med hensyn på antistoffer mot A. phagocytophilum viser at infeksjonen er utbredt hos elg, hjort og rådyr i flåttområder langs kysten av Sør-Norge. Ved eksperimentelle podinger er det vist at rein kan bli klinisk syke av en A. phagocytophilum infeksjon, mens hjort bare ble subklinisk, men persistent infisert. 11

12 Leverikter - et økende problem? Av Synnøve Vatn, Helsetjenesten for sau Det finnes to typer leverikter hos sau, en stor og en liten. Den store kan gi store problem mens den lille stort ser gir lite klinisk sjukdom. Som omtalt av Harald Waldeland ved ISf i forrige nummer av Praksisnytt, kan det synes som om den store leverikten er et økende problem. Den store leverikten Prepatens: 2-2,5 mnd > 10 0 C Ferskvann Infektive stadier: min. 2 mnd, ofte lengre Fasciola hepatica kan gi klinisk sjukdom og føre til dødsfall hos sau. Den er avhengig av en mellomvert, sneglen Lymnea truncatula, som kun lever i fuktige områder. Iktene trenger relativt høye temperaturer over litt tid (>10 O C døgnmiddeltemperatur) for å utvikle seg, og er derfor vanligst forekommende i kyststrøk i sørlige deler av Norge. Den finnes imidlertid helt opp til Lofoten. Den er først og fremst et problem for sau som beiter i lavlandet. Smittepresset stiger utover sommeren og høsten, og ikten er i stand til å overvintre i sneglen. Smitte og symptomer Avhengig av hvor mange iktelarver som tas opp, utvikler dyra akutt, subakutt eller kronisk fasciolose. Hos sau er kronisk fasciolose seint på vinteren eller tidlig på våren med submandibulært ødem, anemi og avmagring vanligst. Dette er også typiske symptomer ved tilfeller av sjukdom pga reaktivering av hypobiotiske Haemonchus contortus i sørlige deler av landet om våren (se figur). Sau utvikler ikke immunitet mot leveriktene og voksne dyr blir ofte sterkere smittet enn yngre. Ved 12

13 akutt sjukdom må dyrene behandles med et preparat som virker på de juvenile larvene. Det er ikke registrert slike preparater i Norge, de må tas inn på registreringsfritak. Den store og lille leverikten. Den store er ca. 2-3 cm lang, mens den lille er ca 1 cm lang. Foto: B. Gjerde Diagnose I tillegg til evt. kliniske symptomer vil leverforandringer kunne sees ved slakting eller obduksjon. Eggtellinger med bruk av spesielle flotasjonsvæsker er aktuelt for påvisning av egg. Prepatenstiden er imidlertid lang (2-2,5 mnd.) så aktuelt prøvetidspunktet vil vanligvis være om vinteren. Forebygging Søye med submandibulært ødem pga H. contortus om våren. Søya har også ødem nedover halsen. Symptomene og tidspunktet kan være sammenfallende med kronisk fasciolose. Foto: O. Helle Ved kronisk fasciolose vil Valbazen være det beste valget. Preparatet har kun effekt på voksne ikter, slik at behandling har best effekt i november til januar, men i økt dose (2,5 ml/10 kg). I utsatte områder er det imidlertid viktig å forebygge nå i beiteperioden. Viktigste forebyggende tiltak er drenering av beitene eller å gjerde av fuktige områder. Da smittepresset er økende utover sommeren er dette særlig viktig i siste halvdel av beitesesongen. Den lille leverikten Dicrocoelium dendriticum gir sjelden kliniske symptomer, men fører til leverkassasjon. Den har en landsnegl og maur som mellomverter, og den finnes overalt. For å øke sannsynligheten for å bli spist invaderer noen iktelarver maurhjernen og kommanderer mauren til å klatre opp på gresstrå!! D. dendriticum overvinter både i sneglen og som egg i det fri. Dessverre begrenser aktuell profylakse seg til medikamenter. Behandlingen vil imidlertid koste mer enn verdien av levra, og anbefales kun ved klinisk sjukdom. Også her anbefales evt. bruk av Valbazen, men i en dose på 5,3 ml/10 kg, som gjentas etter en uke. 13

14 Nokre tankar omkring børslyng hjå søye Asle Bjørgaas, 5707 Evanger Ein av dei mest vanlege komplikasjonane ved fødsel hjå søye er torsjon av uterus. Eit svært vanleg spørsmål som vert stilt av saueeigaren er på kva tidspunkt av drektigheita torsjonen oppstår. Det virkar som om dei fleste trur at børslyngane oppstår som eit resultat av klyppinga. Eg tillet meg å stilla eit stort spørsmålsteikn ved dette. Erfaringsmessig veit ein at dersom ein lukkast å få ut lamma enten ved hjelp av rulling eller keisersnitt, så vil i mange høve eit eller fleire av lamma vera i live og vera fullt levedyktige. Er det sannsynleg at dette ville vore tilfelle dersom torsjonen hadde oppstått fleire veker tidlegare? Ville det ikkje då ha vore så store sirkulasjonsforstyrrelsar i uterus med nedsett blodtilførsle og ødem at placenta hadde løysna? Dersom ein tek keisarsnitt ser ein i nokre høve at det ikkje er ødem i uterus. I slike høve er lamma ofte i live. I andre høve er det store ødem i uterus og lamma er døde. Torsjonen har då truleg vore manifest kanskje nokre dagar. Min påstand er difor at dei fleste tilfeller av uterustorsjon oppstår tidleg i fødselen, mest truleg i oppblokkingsfasen. Søya er då uroleg, ho reiser seg og legg seg og lamma byrjar å retta seg opp til fødsel. Desse faktorane fører til at torsjonen oppstår. Eit anna faktum som støttar oppunder denne påstanden, er at cervix ofte er delvis oppblokka dersom ein ved hjelp av rulling har fått retta torsjonen. Ville ein hatt ein delvis oppblokka cervix dersom torsjonen hadde vore tilstades i fleire veker? Desse faktorane er grunnlaget for min påstand. Men det fins sjølvsagt unntak frå regelen her og. Ein eldre kollega lærte meg ein gong at dei precervicale torsjonane, dvs. dei som har torsjonspunkt på corpus uteri, ofte oppstår dagar, kanskje fleire veker før lammingsdato. Desse torsjonane er svært vanskelege å diagnostisera. Søya har ingen eller berre svake symptom på fødsel rundt lammingsdato men sluttar ofte å eta. Dersom ein undersøkjer vaginalt, vil ein ikkje kjenna folder i vagina og cervix er heilt lukka til forskjell frå tilfellet beskreve tidlegare. Ved å palpera veggen i vagina cranialt mot uterus, vil ein få ein følelse av at det er ein torsjon lenger framme. Eg har aldri heilt fått det klart for meg kva det er ein kjenner gjennom veggen i vagina, om det til dømes er ligamenta til uterus som er stramma pga torsjonen. Med ein del trening klarer ein å danna seg eit bilete av kva veg torsjonen går. Denne typen torsjonar er svært vanskeleg å retta ved hjelp av rulling, truleg fordi dei har vore manifeste fleire dagar og kanskje veker. I fylgje min eldre kollega er det i desse tilfella ofte eit stort daudt lam. Dette har svært ofte synt seg å vera tilfelle der ein etter mi tilråding har skote søya og teke ut lammet før avbløding. Kanskje kan det at det er berre eit lam vera ein del av årsaka til at desse torsjonane er så vanskelege å retta ved rulling? Når det er berre eit lam er det svært vanskeleg å få kontakt med dette lammet på utsida av bukveggen. Uterus fyller lite i bukhola når det berre er eit lam, difor er det vanskeleg å klara å halda lammet igjen når ein ruller sauen. Dette var nokre av mine tankar og erfaringar omkring torsjon av uterus hjå søye. Det hadde vore fint å få kommentarar på desse tankane. 14

15 En liten kommentar til Asle Bjørgaas sitt innlegg Av Synnøve Vatn, HT-sau I følge "Lehrbuch der Schafkrankheiten" kan årsakene til uterustorison være følgende: kun ett lam, dårlig fixering av den gravide uterus, dorsokonveks uterusform eller ugunstig bevegelse av søya. Eksempler på sistnevnte kan være jaging, ulendt lende og ryggleie. Også reflexbevegelser hos fosteret og inntak av svært kaldt vann nevnes som mulige årsaker. Når det gjelder tidspunkt for opptreden står det ingenting. I "Buiatrik" står imidlertid at hos ku er torsion det vanligst forekommende under "åpnings og utvidelsesstadiet, sjeldnere under forberedelsesstadiet. Hos ku nevnes predisponerende uterusrelaterte faktorer som hovedsakelig samsvarer med det som er nevnt hos sau. I tillegg nevnes lite fostervann i slutten av drektigheten, da det gjør at fosterbevegelsene lettere overføres til selve uterus. Svært fylt vom og slapp bukmuskulatur hos eldre dyr nevnes også. Elaphostrongylus hjernemark- hos sau Av Synnøve Vatn, HT-sau Det har de siste år vært enkelte rapporter om tilfeller av hjernemark hos sau som beiter i områder med mye hjort. Jeg har fått forespørsel ang. hvordan en kan behandle forebyggende mot dette. Kjell Handeland ved VI, Oslo, disputerte i 2002 med en avhandling som omhandlet Elaphostrongylus infections in cervid, sheep and goat. Han kommer til å lage en oversiktsartikkel myntet på norske veterinærer om ikke så lenge. I påvente av en slik artikkel kommer derfor kun noen ord om mulig behandling i særlig utsatte flokker. Dessverre sier litteraturen lite om forebyggende behandling, og erfaringer fra Norge gir oss heller ikke tilstrekkelig kunnskap til å kunne gi gode velfunderte råd. I de smitteforsøkene som ble gjennomført i forbindelse med nevnte doktoravhandling utviklet kune et lite antall av forsøksdyrene sjukdom. Anbefaling fra Kjell Handeland er å slakte slike dyr. Han sier også at det ser ut for at dyrene kan smittes fra juli/august og utover under naturlige forhold. Larvene vandrer stort sett til CNS i løpet av 1-2 uker etter infeksjon. Ut fra ovenforstående kunne en derfor i situasjoner der det er ønskelig å prøve å forebygge pga hyppig forekomst tenke seg et opplegg der en fra slutten av juli foretok jevnlige behandlinger. Det vil kun være mulig der dyr går på et område der de lett kan sankes. Ut fra teorien bør alle preparat ha god effekt mot parasitten. En må imidlertid huske på slaktefristene. Ved tunge og godt funderte argumenter kunne en i enkelte besetninger prøve ut bolus, som ble tatt inn i et begrenset antall i år (Ivomec). De har imidlertid lang slaktefrist (128 dager) og kan kun legges ned på dyr som veier over 20 kilo. Uansett valg av strategi, skifte av preparatgruppe hver år er svært viktig for å unngå resistens, og jo flere behandlinger jo større seleksjonspress. Praktikere som har erfaringer med sjukdom og forebygging av hjernemark oppfordres herved til å dele disse gjennom Praksisnytt. 15

16 Nye og lengre slaktefrister for preparater aktuelle til sau. Synnøve Vatn, Helsetjenesten for sau Det skjer stadig endringer av tilbakeholdelsesfrister og det er enhver veterinær sitt ansvar å holde rede på disse. Generelt blir mange frister lenger pga. faren for restkonsentrasjoner / krav om dokumentasjon (MRL-verdier). Her nevnes noen endringer som på ingen måte er ment å være fullstendig. Ved å gå inn på sidene til legemiddelverket (http://www.legemiddelverket.no/spc/spc.htm) kan man søke i databasen og finne oppdaterte preparatomtaler, da vi dessverre må innse at Felleskatalogen ikke strekker til for oppdateringer. En rask titt i Nytt omlegemidler anbefales også. Baycox, som av mange brukes for å forebygge koksidiose hos lam, har fått ny slaktefrist. Den nye slaktefristen er 77 dager (gjelder også gris). Minner om at Baycox skal gis ca. 1 uke etter utslipp da smitten i de aller fleste tilfeller skjer på vårbeite. Det er viktig at lammet har vært smittet en viss tid slik at immuniteten har blitt stimulert. Behandling ved utslipp har vanligvis ingenting for seg, men enkelte saueprodusenter har gjort en vri for å spare seg arbeid. Dersom behandling ved utslipp virker like godt som behandling etter en uke, tyder det på at koksidiose ikke er et stort problem, og pengene kunne vært brukt på noe annet! Unntaket kan være besetninger med talle. Coopersect hadde før tilbakeholdelse for slakt på 3 døgn, denne er nå 28 døgn. Også nye frister for storfe: melk fortsatt 0 døgn, slakt 14 døgn. Bayticol hadde før ingen tilbakeholdelse men har nå følgende: Sau: slakt 10 døgn. Storfe: slakt 10 døgn og melk 7 døgn. 16

17 17

18 PURKE MED UTERUSPROLAPS OG RECTUMPROLAPS SAMSTUNDES RETT ETTER FØDSEL. Kjell Grude, Varhaug veterinærkontor, 4360 Varhaug. Dobbelamputasjon. Drensrøyrmetoden ved rectumprolaps. Tidlegare erfaringar med enkeltamputasjonar. Innleiing. Ung smågrisprodusent med 60 årspurker byrja med nytt moderne grishus for 3-4 år sidan. Stor, fin purke griste andre kullet hjå han, 17 levande og 2 dødfødte ungar. Eigar var til stades under grisinga. Rett etter siste unge kom livmora ut saman med restane av etterbyrd. Rett før grisinga hadde purka tendens til rectumprolaps. Då livmora vrengde seg var rectumprolapset ca. 10 cm langt. Ein må anta at det er dei same fysiske og-eller hormonelle årsakene som har gitt både rectum og uterusprolaps. Denne bonden hadde ikkje hatt uterusprolaps på garden før, men hadde sett rectumprolaps rundt fødsel tidlegare. Men det har ikkje vore noko problem hjå han. Vanlegvis kjem begge deler sporadisk, også vaginalprolaps. Underteikna veterinær var til stades ca minutt etter uterusprolapset. Purka var lite påkjent, og det var lite sirkulasjonsforstyrrelsar. Det var 17 fine, levande ungar. Purka hadde fint jur med mykje mjølk slik at nødslakting var eit dårleg alternativ. I fødebingen var det brukt sagespon/flis. Dette har ein tendens til å kleba seg til alt fuktig under ein fødsel, i dette tilfellet livmor, rectum, hender, utstyr og grisungane sine nasar og navlar. Strøet vart skylt og skrapa vekk bak purka. Purka sin bakdel med livmor og rectum vart vaska med lunka grønnsåpevatn, og det vart lagt fleire, tømte kraftforsekkjer under prolapsa. Etter reingjeringa fekk purka 10 ml Stresnil i.m. til smertelinding. Som ved harde fødslar, var det dyrevennleg å gje Stresnil. Amputasjon av uterus. Tok denne fyrst for lettare å koma til ved rectum etterpå. Spalta opp livmora midt på. Undersøkte med handa at prolapset var utan unormalt innhald (t.d. vesica og tarmar). 3-4 cm caudalt for vulva danner det seg ei fure. Der har prolapset minst diameter, og der blei det lagt to sirklar med middels tjukk latexslange, strama til så hardt ein kunne og knyta. Dette vart gjort to gonger til, slik at det vart 6 sirklar (suturar) og tre knutar ulike stader på same latexslangen. Ca 10 cm bak suturen vart livmora klyppa av. Stumpen vart ganske forsiktig vrengt inn i bekkenet. Denne metoden har me utført i mange år ved vårt kontor, og har god erfaring med den, dersom ein kjem til i tide og knyter skikkeleg harde latexsuturar, og er forsiktig ved vrenging av stumpen. Er det blitt store sirkulasjonsforstyrrelsar, og/eller er purka sløv og bleik, må ein enten nødslakta eller gje fleire liter kroppsvarm Ringers løysing i.v. eller i.p. ved eventuell amputasjon. Likevel går det ofte galt då. Er det bukholeorgan inni prolapset, må ein sjølsagt slakta umiddelbart. 18

19 Amputasjon av rectum ved hjelp av Drensrøyrmetoden. Det vart brukt ein metode som me pleier å kalla for Drensrøyrmetoden. Den er omtala i ein artikkel i N.V.T nr 10, side 731. Rectumprolaps hos gris, av Arne Kolden, Lom. Han hadde metoden frå ein artikkel av Douglas i I dette aktuelle tilfellet vart det brukt plastdrensrøyr av rifla type, diameter 5 cm. 30 cm vart saga til, og ved spikking med kniv vart skarpe kantar unngått. (Har alltid drensrøyr, lita sag og kniv i bilen). Ein smurde røyret godt med glidemiddel og førde det forsiktig inn sentralt i prolapset ved å dreia det innover til det var 15 cm innafor sphincter ani og det same utanfor. Middels tjukk latexslange la ein cranialt på prolapset sin mucosa så nært anus som mogeleg. Suturen stramde ein så hardt ein kunne, dobbelligatur. Prinsippet er då at sirkulasjonen vert avsnørt og prolapset nekrotiserar, samstundes med at hinnene sakte gror fast cranialt for suturen. Det vart gitt klyster som såpevatn gjennom drensrøyret dei fyrste dagane. Ellers kan det lett verta forstoppelse i overgangen til røyret. Ein kan også bruka ein lang trepinne (litt lengre enn drensrøyret) som ein kan leda eventuelt harde avføringsknollar inn i drensrøyret med. Men ver forsiktig så ein unngår skade på tarmen. Eit anna problem kan vera at drensrøyret kan koma borti metallrøyr i fødebingen og skada tarmen. Litt rikk er kanskje bra for at prolaps og røyr skal falla av saman i løpet av ca. ei veke. (Normalt). Eit absolutt must er at drensrøyret har riller, slik at ligaturen ikkje glir i høve til røyren. (Glatt tarmvegg og glidemiddel på hender og røyr). Ligaturen må vera svært stram slik at blodsirkulasjonen vert borte. Drensrøyrmetoden er enkel, lett å gjennomføra og ganske sikker. Kirurgiske metodar (Strikkepinnemetoden o.l ) krev erfaring og trening, det er tidkrevande og vanskeleg å utføra. Nødslakting er oftast dårleg økonomi rundt fødsel. 19

20 Tidlegare erfaringar med Drensrøyrmetoden. Ved Varhaug veterinærkontor har me brukt Drensrøyrmetoden til ca. 4-6 rectumamputasjonar årleg f.o.m t.o.m. i dag. Til saman ca purker. Me har ikkje nedteikna resultata, men tilbakemeldingane frå bøndene er gode. Det er få uhell, og rectum fell som regel av etter 7-10 dagar. Purkene vert vanlegvis slakta ved avvenning. Me rår ikkje til at desse purkene vert bedekka p.g.a. fare for strikturdanningar, sår eller infeksjonar ved anus seinare. Avslutning. Det omtala tilfellet er det fyrste me har hatt med dobbelt prolaps og amputasjon samstundes. Purka fekk oxytocin, fluvet og tribrissen i.m. etter operasjonen. Heile arbeidet tok i underkant av ein time. Rectum med røyr datt av etter 8 dagar. Purka var frisk heile tida, og såg ikkje ut til å ha smerte. Av hennar 17 grisungar døde 7 før avvenning av ulike årsaker. 4 ungar vart for sikkerhets skuld omplasserte til ei purke med få ungar (Puljedrift). 6 ungar vart avvende etter 5 veker. Purka vart slakta avvenningsdagen, og godkjend til menneskemat. Bonden var fornøgd med resultatet. 20

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin. HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009 1 Formål Formålet

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko!

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko! Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko! Åshild Øritsland Våge, Helsetjenesten for sau, Animalia Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau, Animalia Atle Domke, Norges veterinærhøgskole, Seksjon

Detaljer

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE TORE FRAMSTAD TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE HED-OPP SYVER KYLLINGSTAD RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE FS BØRGE

Detaljer

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu.

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu. Knut Ingolf Dragset Forebyggende helsearbeid på sau Friskere geiter NVH 20.-21. november 2006 Privatpraktiserende i Rennebu. Vaktsamarbeid med Meldal fra 2003, med Oppdal fra 2005. 7000 vf. sau i Rennebu,

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Styrende dokument Utarbeidet av: 10571 Sist endret: 28.01.2015 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Kristina Landsverk Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: 2014/123461 BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Retningslinjene

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

Saneringsnytt nr 2 2007

Saneringsnytt nr 2 2007 Saneringsnytt nr 2 2007 31. august 2007 Innhald Ny smitte i sanerte buskapar Jordbruksforhandlingane Avløysartilskot Forsikringsordningar Landbrukshelsa Påmelding Resultat Geitedagane i Svolvær 2007 Seminsesongen

Detaljer

Sjukdom som årsak til lammetap

Sjukdom som årsak til lammetap Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem

Detaljer

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Av Lisbeth Hektoen, spesialveterinær, Helsetjenesten for sau Animalia Flått og flåttbårne sjukdommer Den viktigste flåtten for norsk sauehold

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte.

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Smittevernkonferanse Skei 01.10.2013 Mattilsynet v. T.Hellan og G.M. Breisnes Tilfelle fra Luster august 2010. Telefon

Detaljer

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

med mistanke om klassisk svinepest Side 1 Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over

Detaljer

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Dette temaarket er basert på heftet Bærekraftig håndtering av rundorm hos sau kontroll og forebygging av anthelmintikaresistens

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig

Detaljer

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin. HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009, revidert 06.06.2014

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN TIL deg som skal TIL operasjon av skjede/livmor

KVINNEKLINIKKEN TIL deg som skal TIL operasjon av skjede/livmor KVINNEKLINIKKEN Til deg som skal til operasjon av skjede/livmor VELKOMMEN TIL KVINNEKLINIKKEN Dette er informasjon til deg som skal til operasjon for framfall av skjede/livmor (descensoperasjon) I denne

Detaljer

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2012 Helsetjenesten for svin Helsestatus for svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2012 ble kun én besetning erklært positiv for

Detaljer

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

OPERASJON I MAGE ELLER TARM OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN

HELSETJENESTEN FOR SVIN HELSETJENESTEN FOR SVIN HOVED 213 1 HOVED 2 ÅRSRAPPORT CARACTER STYLE HOVED 3 HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. ALVORLIGE SMITTSOMME SJUKDOMMER I 213 ble

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

Fakta om hiv og aids. Nynorsk Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

2007-2009. Helsetjenesten for svin

2007-2009. Helsetjenesten for svin 2007-2009 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Det ble i perioden 2007-2009 ikke registrert alvorlige, smittsomme sjukdommer (A-sjukdommer) på gris i Norge. Høsten 2009 ble det første tilfellet

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2011 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. I 2011 ble fem besetninger erklært positive for Salmonella, herav fire ny-infeksjoner.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om innlegging på sjukehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Parasitter og parasittkontroll hos geit

Parasitter og parasittkontroll hos geit Parasitter og parasittkontroll hos geit Geitedagene 2013 Vinstra Atle V. Meling Domke Veterinær, PhD Geiter er drøvtyggere! - men ingen sau eller ku - kan vi gjøre med geitene sånn som med sauen eller

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE FØR OPERASJONEN Faste Du skal faste frå klokka 24.00 kvelden før operasjonen. Det betyr at du ikkje kan ete, røyke, bruke snus, ete drops eller tygge tyggegummi. Du

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no 1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Innhold I Organisering av Helsetjenesten for svin Oppnådde resultater Rammebetingelser Ny langtidsplan 2006-2010 Virksomhetsområde 1: Forebyggende helsearbeid

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM OPERASJON VED BETENNELSE I TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av betennelse i tarm. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne faldaren inneheld informasjon for pasientar som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Sjå i tillegg faldar med generell informasjon om innlegging eller

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012

Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012 Innkalling til årsmøte i Osterøy Sau og Geit 2012 Det vert med dette kalla inn til årsmøte i Osterøy Sau og Geit onsdag 8. februar kl.19.30 i Ungdomshuset på Grønskaret. Ingvill Jørgensen frå medlemssentert

Detaljer

Resultater fra SWATICK: TICKLESS:

Resultater fra SWATICK: TICKLESS: Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011

Detaljer

Avdeling for urologi

Avdeling for urologi Avdeling for urologi Informasjon om TUR-blære Kjære pasient I denne brosjyra finn du informasjon om operasjonen du skal til og litt om dei fyrste dagane etterpå. Før du vert operert vil du få ein samtale

Detaljer

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Vesterålen Kleiva 20.10.15 Vibeke Tømmerberg, veterinær i Helsetjenesten for sau Bilder: Grethe Ringdal Animalia Sauekontrollen Helsetjenesten for sau Fagtjenesten

Detaljer

Lammedødelegheit - genetiske parametre

Lammedødelegheit - genetiske parametre NSG - Norsk Sau og Geit Lammedødelegheit - genetiske parametre Forfatter Leiv Sigjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Sammendrag Tal lam per vinterfôra sau, og slaktevekt og -kvalitet på lammeslakta, er dei økonomisk

Detaljer

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjektet 2009

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland

Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland NSG - Norsk Sau og Geit Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland Forfatter Martha J. Ulvund, NVH Høyland Sondre Halsne Juvik, NVH Høyland Sammendrag Toksoplasmose

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Bakgrunn og hensikt Dette er eit spørsmål til deg om å ta del i ein studie

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere.

Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. 1. Dyrevelferdsloven 2. Forskrift om velferd for sau ( + velferd for produksjonsdyr) 3. Merkeforskrift ( merking, dyreholdjournal, helsekort)

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer