SELSKABET TIL DRAMMENS FORSKJØNNELSE OG GAVN

Transkript

1 Fra Konsul Bull Kiøsteruds premiefond vil følgende anlegg bli premiert i 2017: Buskerudveien 27A-D, Åssiden Kniveåsen terrasse 47, Åskollen Solbakken 13, Bragernes Stubberudveien 12, Konnerud Juryen utgjøres av styret i Forskjønnelsen og består av: Ingeborg Dahl, Finn Alfred Møller, Kirstine Laukli, Åse Skrøvset, Eva Birgitte Sanni Jacobsen, Marte Høibraaten og Arne Finn Solli Juryen begrunnelse. Generelt: Juryen fikk i år 12 anlegg til vurdering, foreslått av interesserte naboer eller forbipasserende. Likevel kunne vi ønske oss flere, men vi er avhengige av publikums hjelp til å finne kandidater. Hagene er alle nøye besiktiget. Vi har som vanlig foretatt to befaringer, én på våren, den 12. juni og én på ettersommeren, den 30. august. Juryen er imponert over årets prisvinnere og det arbeidet de har lagt ned, flere gjennom mange sesonger ikke bare til egen fornøyelse, men også til glede for naboer og forbipasserende. Juryen prioriterer anlegg hvor hus og hage fremstår helhetlig og harmonisk. Det er en viktig forutsetning at anlegget er godt synlig fra offentlig vei, slik at også naboer og forbipasserende kan glede seg over anleggene. Hager som ikke er tilgjengelige, men ligger gjemt bak høye hekker og gjerder, blir ikke vurdert. Prisvinnerne i år representerer stor bredde og variasjon, både geografisk og historisk. Vi har hentet kandidater fra fire bydeler, fra etablerte eiendommer hvor resultatet er oppnådd gjennom flere generasjoner til nyanlagte hager med moderne bebyggelse og plantevalg. Vi gratulerer! Drammen 31. Oktober 2017 For juryen - Arne Finn Solli Formann 1

2 Buskerudveien 27A-D, Åssiden sameiet Hatleberg terrasse Den noe anonyme adressen skjuler noe mer enn en tilfeldig gård langs den lange Buskerudveien, - tidligere byens innfartsåre fra vest. Eldre drammensere vil nikke gjenkjennende når navnet Hatleberggården dukker opp. Bakgrunnen er at familien Hatleberg drev handel i bygget i nesten hundre år. Hatleberg kom fra Lærdal i Sogn og ble mer eller mindre en institusjon i bydelen. Dette var enda mens Åssiden tilhørte Lier kommune og lenge før Rosenkrantzgaten ble etablert. Eiendommen strakte seg den gang fra gaten og ned til elva hvor det var anlagt egen brygge. Bygget er fra 1882 og påbygd flere ganger. Arealet som i dag utgjør elveparken er anlagt på tilkjørt masse, fylt opp gjennom en årrekke. Butikkdriften tok imidlertid slutt i 1978 og huset ble overtatt av ivrige beboere som dannet et boligsameie på eiendommen i I dag bor det 11 personer i bygget - pluss to katter og to hunder. Huset ble restaurert og hagen anlagt på nytt. Mot gaten har huset en lang vegg som er pietetsfullt endret fra handelsgård med butikkfasade til et stramt boligbygg med ikke mindre enn 24 vinduer. Panel, vindusomramninger, vannbrett, frise og staffasje er omhyggelig montert og gitt et avstemt fargevalg. Mot gårdsplassen og hagen ser huset helt annerledes ut. Detaljene er på plass her også, men i tillegg er det arker, verandaer, tilbygg og utbygg, trapper og takutstikk i en sjarmerende blanding. En romslig gårdsplass med bilplasser og garasjeanlegg glir over i et innholdsrikt 2

3 hageanlegg som strekker seg ut mot gressbakken i Elveparken. Selv om hagen ikke er stor inneholder den mange elementer; gressbakke, steinsetting, tremmegulv og grusplass. Her er gjort plass til 4 sittegrupper samt grillhytte for hustrige høstkvelder. Det er bed med blomster, stauder og frukttrær, ulike arter vintergrønt, plantet med variasjon og omtanke. Overgangen mellom privat hage og offentlig elvepark er uten stengsel og virker både tiltalende og inviterende. Anlegget er innholdsrikt og velholdt og juryen berømmer sameiet for pågangsmot, utholdenhet og den frodige hagegleden som stråler i mot når man passerer gjennom parken eller titter inn fra gaten. 3

4 Knive terrasse 47, Åskollen Lisbeth Hannevig og Arne Eriksen Juryen har allerede i flere år hatt Kniveåsen på planen sin. Knive er byens nyeste utbyggingsområde og vi har jo ant at her vil vi etter hvert finne gode kandidater. Og i år så fant vi en, - og det er flere som kanskje står for tur. Som regel tar det noe tid fra et område blir utbygd og beplantet til det hele får satt seg og naturen kan hjelpe til med vekst og pleie. Eiendommen ligger øverst i Knive Terrasse med marka som nærmeste nabo og med en utsikt få andre kan vise maken til. Huset ligger i enden av en blindvei, på oppsiden av en snuplass med en innholdsrik skråning foran. Fra gatenivå med garasje og bilplasser, fører en bred og inviterende trapp opp til sokkeletasjen og inngangspartiet. Oppå sokkeletasjen skyves en hovedetasje på plass langsetter terrenget. To saltakskonstruksjoner er sammenbygd med et flatt parti i mellom, det hele forskjøvet mot nord-vest for å utnytte terreng og orientering. Tomtas naturlige tilknytning til skogen er videreført i behandlingen av terrenget rundt bygningen. Skråningen som vender mot veien, er en bratt helning med fjell i dagen rød drammensgranitt som gløder i kveldssola. Den er fint istandsatt med en blanding av stedegen skogsbunn og innplantet materiale. Kombinasjonen av grønnsvær og fjell i dagen gir et harmonisk og naturlig inntrykk. Ser man litt nærmere etter, oppdager man også oppmurte platåer som igjen er beplantet. Hele skråningen får sin presise avgrensning nede mot snuplassen med en rad av stein i rød granitt, - som i fjellet for øvrig. Løsningen gir en variert og naturlig opplevelse hvor grensen mellom anlagt hage og naturlig skogsbunn glir over i 4

5 hverandre. Uten denne nennsomme behandlingen kunne skråningen lett endt opp som en uoverkommelig steinrøys. Juryen berømmer eierne for valg av stein. Hvor rød granitt er den stedegne bergarten, er bruk av tilsvarende steintype i murer og forstøtninger med på å komplettere og forsterke helheten i anlegget. Juryen mener anlegget er forbilledlig gjennomført og bør virke til glede og inspirasjon til også andre nybyggere på Knive. 5

6 Solbakken 13, Bragernes - Liv Merete Bøstrand og Ronny Hanssen Veien Solbakken på nedre Bragernes strekker seg fra Brakerøya opp mot åsen før den brått vender seg mot øst og ender i Tomineborgveien. Anlagt en gang på 20-tallet, er den omgitt av tidstypiske bebyggelse i tidsskillet mellom klassisistisk villabebyggelse og funkisbygg. Nr 13 er imidlertid bygd senere i 1968 etter en plan fra femtitallet. Et en-etasjers, lavmælt hus i mørk farge. Eiendommen ligger hvor Solbakken gjør en sving og eksponerer hagen på to sider. I denne svingen er hjørnet nennsomt beplantet med en kombinasjon av vintergrønne busker og markdekkeplanter. Fremstikkende svaberg er rengjort og gir anlegget en spennende variasjon av myke og harde flater. Anlegget er begrenset mot veien med en lav hekk som gir naboer og forbipasserende et fint gløtt inn til anlegget. Det er juryens håp at hekken forblir lav til glede for omgivelsene. Gårdsplassen som leder frem til garasje og inngangsparti, er fint steinsatt med presis avslutning i myke linjer mot steinbed og svaberg. En høy einer er, som et stort utropstegn eneste vertikale element i anlegget og et markant punktum er satt med en fargerik syrinhortensia i tomtas syd-østre hjørne. Anlegget fremstår velfrisert og ryddig hvor også renovasjons-beholderne er samlet under tak på egen plattform. Et velstelt og lavmælt anlegg, godt synlig - til glede for både naboer og forbipasserende. 6

7 Stubberudveien 12, Konnerud Kjell Arnljot Thorrud Tett inntil Stubberudveien på Konnerud finner vi Poppegården. En vakkert beliggende eiendom, sydvendt og omgitt av kirkeparken på tre kanter. Eiendommen er et gammelt småbruk, fra tidlig 1700 tall og het den gang Gramsborg. Sitt nåværende navn har den imidlertid fått etter tidligere eier Hartwig Friedrich Popp som, i henhold til Skogerboka, var den siste bergkirurg på Konnerudverket. Eiendommen går også under navnet doktorgården eller bare Thorrrud blant eldre Konnerudfolk. Eiendommen ligger tett på Stubberudveien. Fra denne leder adkomstvei opp til huset med garasjer og inngangsparti og videre frem til en sidebygning og gårdsplass. Sidebygningen var tidligere låve, men er omgjort til bolighus. Bygningene er hvitmalte, godt vedlikeholdt og ligger godt i landskapet. Store plenarealer omslutter bygningene og trekker kirkeparken, som tidligere tilhørte gårdsbruket, nærmest helt inn til husene. Grove steinmurer begrenser eiendommen og danner en naturlig forlengelse av kirkemuren rundt parken. Muren er myket opp med beplantning. Mot veien utgjør blomster, stauder, busker og trær en bugnende vegg i sprakende farger. Juryen berømmer familien Thorrud for å holde eiendommen i hevd gjennom flere generasjoner og for den hageglede som de utviser for både naboer, omgivelser og alle forbipasserende. 7