Møteinnkalling. Teknisk utvalg

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Teknisk utvalg Dato: kl. 09:00 Sted: Nes kommunehus, møterom teknisk Arkivsak: 15/01240 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orientering: Kapasitet på nåværende renseanlegg vs utbyggingsplaner i fjellet Befaring: Skaret Pukk Sakskart Side Saker til behandling 64/17 17/ Søknad om motorferdsel i utmark - turveg ved Trytetjern 5 65/17 17/ Søknad om motorferdsel - isbanekjøring på Trytetjern 9 66/17 17/ Motorferdsel i utmark - bruk av borerigg, søknad om utvidet frist. 67/17 13/ Detaljreguleringsplan for Vestlie masseuttak gbnr 62/70-2, gangs behandling 68/17 17/ , Vadbrue masseuttak - reguleringsplan - 2.gangs behandling 69/17 17/ /11, 71/16, 76/32, 86/40, Olsenbraaten - søknad om konsesjon /17 17/ /29, skogstykke Buhovd - søknad om konsesjon 29 71/17 17/ Tilsynsstrategi 32 side 1 av 36

2 Delegerte saker 525/17 17/ /1, Lyseren - melding om hogst i vernskog Innvilget 526/17 13/ /7, Eggedalsvegen Ferdigattest på tilbygg Innvilget 527/17 15/ /225, Mykingsjøen - Påstand om forurensing Avslått 528/17 15/ /2 og 68/3 Såtevegen - Varsel om stans av avløp for deres fritidsboliger på Såten, Nes kommune 529/17 16/ /7, Eggedalsvegen Ferdigattest for riving av garasje og oppføring av ny garasje Pålegg Innvilget 530/17 16/ /1154, Natten 336 B - Ferdigattest på hytte Innvilget 531/17 16/ /83, Trollsethaugen 20 - Ferdigattest på hytte Innvilget 532/17 16/ /1090, Natten Ferdigattest på hytte Innvilget 533/17 16/ /1, Trondrudmarka - Midlertidig brukstillatelse for veg til tomt 58/154 og B17 - B26. Innvilget 534/17 16/ /1212, hyttefelt Tverrlie 4 - Ferdigattest på hytte Innvilget 535/17 17/ /138, Gamle Mykingvegen 5 - oppføring av tilbygg til hytte Innvilget 536/17 17/ , 79/2 Lyseren - vedtak om mindre endring av plan Innvilget 537/17 17/ /1258, Tverrlie 5 - Ferdigattest på hytte Innvilget 538/17 17/ /1236, Syningen - Midlertidig brukstillatelse for seksjon 2, Nedre del Innvilget 539/17 17/ /14, - fradeling av tomt til flisfyringshus vedtak Innvilget 540/17 17/ , Brattested søndre - Endring av reguleringsplan Innvilget 541/17 17/ /225, Liamarkvegen oppføring av hytte og garasje Innvilget 542/17 17/ /236, Backervegen 28 - Ferdigattest på veg til hytte Innvilget 543/17 17/ /4, Lyserntoppen - Utslippstillatelse for tomt H41 og 79/208 til RA8 544/17 17/ /2, Imlevegen fradeling av tomt til eksisterende hytte - vedtak 545/17 17/ /59, Alfarvegen 14 og 16 - riving av gammel driftsbygning/redskapshus og oppføring av ny 546/17 17/ , Trondrudmarka 58/1, - Dispensasjon for oppføring av hytte på 58/243 Innvilget Innvilget Innvilget Innvilget 547/17 17/ /13, Påverudlia - søknad om bygging av landbruksveg Innvilget 548/17 17/ /533, Trondrudmarka - oppføring av hytte Innvilget side 2 av 36

3 549/17 17/ /520, Lyseren - Igangsettingstillatelse for hytte Innvilget 550/17 17/ /968, Gurilivegen 46 - Igangsettingstillatelse for hytte Innvilget 551/17 17/ /1270, tomt 8 i Tverrlie 4 - oppføring av hytte Innvilget 552/17 17/ /534, Nystølen - oppføring av hytte og bod Innvilget 553/17 17/ /37, Kråkehaugen - fradeling av tomt S2 - vedtak Innvilget 554/17 17/ /117, Buvasskroken 8 - oppføring av hytte Innvilget 555/17 17/ /528, Åkrefjellvegen 48 - oppføring av hytte Innvilget 556/17 17/ /1130, hyttefelt Tverrlie 5 - fradeling av tomt 28 - vedtak Innvilget 557/17 17/ /1138, hyttefelt Tverrlie 4 - fradeling av tomt 7 og 9 - vedtak Innvilget 558/17 17/ /73, Trollset - fradeling av tomt 32 og 33 - vedtak Innvilget 559/17 17/ /1280, tomt 19 i Tverrlie 5 - oppføring av hytte Innvilget 560/17 17/ /202, Natten - fradeling av FRB4 - vedtak Innvilget 561/17 17/ , Tverrlie 5 - Endring avkjørsel til tomt 19, 56/1280 Innvilget 562/17 17/ /538, Olestadvegen 6 - oppføring av hytte Innvilget 563/17 17/ /138, Trollsetlie 33 - oppføring av hytte Innvilget 564/17 17/ /320, Båtstjernlie - ferdigattest på hytte Innvilget 565/17 17/ /1130, hyttefelt Tverrlie 5 - fradeling av tomt 16 - vedtak Innvilget 566/17 17/ /140, Trollsetlie 37 - oppføring av hytte Innvilget 567/17 17/ /142, Trollset - oppføring av hytte Innvilget 568/17 17/ , Nystølen - mindre endring av reguleringsplan Innvilget 569/17 17/ /178, Rukkedalsvegen 47 Midlertidig Bruks/fasadeendring + skilt på Esso eiendommen Innvilget 570/17 17/ /62, Nystølen - etablering av veg til tomtene 1-7 Innvilget 571/17 17/ /2, Lyseren - fradeling av tilleggsareal til 79/195 - vedtak Innvilget 572/17 17/ /1, Trondrudmarka - Igangsettingstillatelse for graving av avløpsgrøfter Innvilget 573/17 17/ /1284, tomt 21 i Tverrlie 5 - Oppføring av hytte Innvilget 574/17 17/ /4/12, Brynhildstølvegen Endring av bruksformål for rom i tilbygg + noen fasadeendringer av viduer/dør. Innvilget 575/17 17/ /55, Wohlvegen 80 - oppføring av hytte Innvilget side 3 av 36

4 576/17 17/ /11, Grimsgårdvegen 12 - fradeling - vedtak Innvilget 577/17 17/ Motorferdsel i utmark - melding om vedtak Innvilget Referatsaker 14/17 17/ Statusliste for saker behandlet i Teknisk utvalg pr /17 17/ Fremdrift reguleringsplaner og offentlige planer pr Nesbyen, den Nils Rodegård Leder side 4 av 36

5 Saker til behandling 64/17 Søknad om motorferdsel i utmark - turveg ved Trytetjern Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK - TURVEG VED TRYTETJERN Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad fra Trailhead Nesbyen AS datert Dokument i saken: Ingen Saksopplysninger: Trailhead Nesbyen AS søker om å bruke minigraver og minidumper for å bygge/utbedre sti fra snuplass/parkering ved Trytetjern og til utsikten. Stien bygges på oppdrag fra kommunen. Grunneier er Opplysningsvesenets fond gnr. 77/1. Grunneier er kontaktet og har ingen innvendinger. Arbeidet er beregnet til å ta 2-3 uker og skal være avsluttet før jul side 5 av 36

6 Turvegen er ca. 100 m lang og skal opparbeides slik at den fyller kravene til universell utforming. Prinsippene for bærekraftig stiutvikling vedtatt i teknisk utvalg sak 38/17 skal følges. Turvegen inngår både i reguleringsplanen for Trytetjern og som prioritert tiltak i prosjektplanen for Nesbyen som terrengsykkeldestinasjon, jf. vedtak i kommunestyret sak 15/17. Formålet med lov om motorferdsel er å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne naturmiljøet og fremme trivselen. Motorferdsel i utmark er ikke tillatt med mindre annet følger av lov/forskrift eller etter vedtak med hjemmel i lov/forskrift. Rundskriv T 1-96 til motorferdselloven sier: Forskriftens 2 åpner for ferdsel på bar mark utenfor veg i enkelte tilfeller. Så langt det er mulig bør eksisterende traktorveger ol. benyttes. Forskriftens 2 skal anvendes meget restriktivt. Brukere av motorkjøretøy skal gå langt i sine anstrengelser for å følge eldre kjørespor. Etter forskriftens 6 kan kommunen i unntakstilfeller gi tillatelse til kjøring dersom det påvises et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på en annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til «særlige behov» og at behovet ikke skal kunne dekkes på annen måte. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring. Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper skal legges til grunn ved behandling av saker etter motorferdselloven. Det er krav til skriftlig begrunnelse og den konkrete skjønnsutøvelsen etter naturmangfoldloven 8 til 12 skal framgå av vedtaket. Forhold til overordnet plan: Turvegen ligger inne i reguleringsplanen for Trytetjern planid Miljøkonsekvenser: Det søkes om utbedring av en sti til universell utforming. Strekningen som skal utbedres er del av et lenger stinett som er mye brukt av turgåere og syklister. Det er ønskelig å bruke minigraver og minidumper til å planere en strekningen på ca. 100 m. Tiltaket er vurdert i forhold til naturmangfoldloven. Kunnskapsgrunnlaget, 8: Det er foretatt søk i miljøstatus.no. Det er ikke gjort funn i området. Det er heller ikke registret andre natur- eller landskapsverdier i dette området. Kommunen sitter heller ikke inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at det er spesielle verdier her. I forhold til tiltakets karakter vil en ikke anbefale at det innhentes ytterligere kunnskap. Dersom det under arbeidet oppdages naturverdier som bør undersøkes nærmere, må arbeidet stanses inntil en har fått en avklaring. Føre-var-prinsippet, 9: Tiltaket kan føre til irreversibel skade på terreng eller naturverdier. Vilkår knyttet til tiltaket vil redusere faren for skade. Arbeidet skal stanses dersom det oppdages naturverdier som bør undersøkes nærmere. Økosystemtilnærming og samlet belastning, 10. Dette området er ikke preget av store verdier knyttet til landskap, økosystemer, naturtyper og arter. Samlet belasting av dette tiltaket vil derfor være relativt liten, forutsatt at vilkårene som blir satt følges opp. side 6 av 36

7 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, 11: Tiltakshaver må ta kostnadene med å reparere spor i terrenget som er forårsaket av maskiner. I dette tilfellet er det kommunen selv som er oppdragsgiver. Et annet alternativ er at noe av arbeidet må gjøres med håndmakt i stedet for med maskiner, når det er mer skånsomt. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, 12: I denne saken kan det dreie seg om valg av kjøretøy (størrelse, beltebruk ol.) og krav om avbøtende tiltak, som at spor i terrenget så langt som mulig skal repareres. Best mulig lokalisering vil si at det skal velges den traséen som gir minst mulig skade i terrenget. Konkusjon: En har tilstrekkelig kunnskap til å si at tiltaket ikke vil føre til en vesentlig forringelse av naturverdiene. Det settes vilkår om at arbeidet skal stanses dersom det oppdages naturverdier som bør undersøkes nærmere. Løypetraseen må legges om dersom det er nødvendig av hensyn til naturmangfoldet. Noe av arbeidet må gjøres med håndmakt i stedet for med maskiner, når det er mer skånsomt for terrenget. Det må velges kjøretøy som setter minst mulig spor i terrenget. Økonomiske konsekvenser: Tiltaket er en del av kommunens eget prosjekt «Nesbyen som terrengsykkeldestinasjon». Vurdering: Slik motorferdselloven er utformet og slik det går fram av rundskriv T 1-96 skal det stilles strenge krav dersom det skal kunne gis tillatelse til bruk av motoriserte kjøretøy i utmark på barmark. Følgende betingelser må være oppfylt for å kunne gi tillatelse etter forskriftens 6: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knyttes til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. I dette tilfellet er behovet ikke knyttet til turkjøring. Søker har et særlig behov for å få utbedret deler av en mye brukt turveg. Gjennom kommunens engasjement i prosjektet «Nesbyen som nasjonalt ledende terrengsykkeldestinasjon», er det en forutsetning av utbedringstiltaket gjøres i h.h.t. prinsipper for bærekraftig stiutvikling. Vurderingene etter naturmangfoldloven viser at bruk av maskinelt utstyr kan bidra til å forringe naturverdiene i området, bl.a. ved at det kan gi varige spor i terrenget. Det er derfor nødvendig å sette vilkår knyttet til tillatelsen. Søker antar at tiltaket blir gjennomført innen jul Rådmannen foreslår en lenger frist, dvs. ett år, dersom det skulle vise seg at arbeidene blir forsinket. Rådmannens innstilling: Trailhead Nesbyen AS gis tillatelse til bruk av minigraver og minidumper til utbedring av turveg slik det framgår av søknad datert , jfr. nasjonal forskrift til motorferdselloven 6, på følgende vilkår: Løyvet gjelder for perioden Grunneier varsles om tiltaket. Traséen der det kan benyttes maskinelt utstyr går fram av søknad datert side 7 av 36

8 Prinsipper for bærekraftig stiutvikling legges til grunn for arbeidet. Arbeidet skal stanses umiddelbart dersom det oppdages naturverdier som bør undersøkes nærmere. Løypetraseen skal legges om dersom det er nødvendig av hensyn til naturmangfoldet eller andre forhold. Det må velges kjøretøy som setter minst mulig spor i terrenget. side 8 av 36

9 65/17 Søknad om motorferdsel - isbanekjøring på Trytetjern Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 SØKNAD OM MOTORFERDSEL - ISBANEKJØRING PÅ TRYTETJERN Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad fra Nesbyen Motorklubb Driftsinstruks for isbanekjøring på Trytetjern, datert PlanID Detaljreguleringsplan Trytetjern planbestemmelser. Dokument i saken: Jf. dokumentjournal Saksopplysninger: Nesbyen Motorklubb søker om isbanekjøring på Trytetjern vinteren 2018 etter de samme kriterier som tidligere år. Det vil si i h.h.t. reguleringsplan og driftsinstruks. Det søkes om å få fortsette kjøring utover 1. mars forutsatt at isen er trygg. Søker mener at det ikke er nødvendig med en begrensning på antall biler til 30 stk. Det er fra kommunens side ikke satt begrensning på antall biler i reguleringsbestemmelser eller driftsinstruks. Søker ønsker å ha kjøring alle dager. Ønsket er begrunnet i søknaden. Jf. begrensninger som er satt i reguleringsplan og driftsinstruks. Nesbyen Motorklubb har levert rapport som forutsatt for sesongen 2017 og alle tidligere sesonger de har vært ansvarlig for isbanekjøringen. Forhold til overordnet plan: I h.h.t. reguleringsplanen for Trytetjern er det tillatt med isbanekjøring på vannet på visse betingelser som framgår av reguleringsbestemmelsene. Disse er utdypet i egen driftsinstruks utarbeidet av styringsgruppa for Trytetjern. Miljøkonsekvenser: I reguleringsbestemmelsene og i driftsinstruksen er det tillatt med isbanekjøring på vannet på visse betingelser. Evt. miljøkonsekvenser er vurdert og avklart i reguleringsplanen. Helse-/miljø og beredskapsforhold: I reguleringsbestemmelsene og i driftsinstruksen er det satt en rekke vilkår som må oppfylles for å ivareta sikkerheten når det foregår aktiviteter på isen side 9 av 36

10 Økonomiske konsekvenser: Tiltaket har ingen direkte økonomisk konsekvenser for kommunen. Vurdering: Nesbyen Motorklubb har i flere år stått ansvarlig for isbanekjøring på Trytetjern. De oppfattes av kommunen som en seriøs aktør som gjør sitt beste for å oppfylle de krav og vilkår kommunen setter til aktiviteten. Kommunen er derfor innstilt på å gi løyve også for vinteren 2018 på samme vilkår som tidligere. En gjør oppmerksom på at kommunen ikke har satt begrensninger i antall biler etter at reguleringsplanen og seinere driftsinstruksen er vedtatt. Søker ber om kjøretida blir utvidet, både etter 1. mars og til flere ukedager. Ved en permanent utvidelse av kjøretider, vil det kreve en endring av reguleringsplanen. Reguleringsplanen er utarbeidet etter en omfattende prosess der alle brukergrupper, regionale planmyndigheter og andre har hatt anledning til å uttale seg. Dersom reguleringsplanen skal endres vil det kreve en egen kommunal behandling med høring av alle berørte grupper. Rådmannen vil ikke anbefale at reguleringsplanen endres i forhold til utvidelse av kjøretider. En evt. dispensasjon fra kjøretidene for et enkelt arrangement el. lign. kan vurderes. Denne kan behandles etter en konkret søknad. Saksbehandlingen vil også omfatte høring blant berørte grupper og myndigheter. Rådmannens innstilling: Nesbyen Motorklubb gis tillatelse til isbanekjøring på Trytetjern på de vilkår som er satt i reguleringsbestemmelsene og i driftsinstruksen, jf. 6 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Kommunen avslår søknad om endring av kjøretidene som er fastlagt i reguleringsplanen for Trytetjern, jf. pbl side 10 av 36

11 66/17 Motorferdsel i utmark - bruk av borerigg, søknad om utvidet frist. Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 MOTORFERDSEL I UTMARK - BRUK AV BORERIGG, SØKNAD OM UTVIDET FRIST. Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad fra Rolf Langum og svar fra kommunen, mailer datert 30.10, og Dokument i saken: Sak 34/17 i teknisk utvalg Saksopplysninger: Søker har fått tillatelse til å kjøre inn en borerigg til egen hytte for å bore etter vann, jf. sak 34/47 i TU. Løyvet ble gitt fram til snøen legger seg høsten 2017 og seinest I følge søker har det ikke vært mulig å gjennomføre arbeidet innen fristen på grunn av en relativ fuktig sommer og høst. Han ber om en forlenget frist, utover i november eller til neste år. Saken behandles etter 6 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Det er ikke mulig å delegere beslutninger etter 6 til administrasjonen. Saken fremmes derfor politisk i samråd med leder i teknisk utvalg. Forhold til overordnet plan: Se sak 34/17 i TU. Miljøkonsekvenser: Se sak 34/17 i TU. Økonomiske konsekvenser: Ingen for kommunen. Vurdering: Se sak 34/17 i TU. Det samme vurderingene legges til grunn for en utvidelse av fristen til høsten side 11 av 36

12 Rådmannens innstilling: Rolf Langum og Marianne Jerkø, eiere av gnr. 97/6 ved Gørbuvegen, gis tillatelse til å kjøre inn en borerigg for vannboring, jf. nasjonal forskrift til motorferdselloven 6, på følgende vilkår: Løyvet gjelder fram til snøen legger seg høsten 2018, seineste Traséen der det skal benyttes maskinelt utstyr går fram av søknad datert Arbeidet skal stanses umiddelbart dersom det oppdages naturverdier som bør undersøkes nærmere. Traséen skal legges om dersom det er nødvendig av hensyn til naturverdier eller andre forhold. Det må velges kjøretøy som setter minst mulig spor i terrenget. Tiltakshaver må selv dekke kostnader med å reparere spor i terrenget forårsaket av transporten. side 12 av 36

13 67/ Detaljreguleringsplan for Vestlie masseuttak gbnr 62/70-2, gangs behandling Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Jan Erik Tilghman Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 2 Kommunestyret DETALJREGULERINGSPLAN FOR VESTLIE MASSEUTTAK GBNR 62/70 2. GANGS BEHANDLING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 0616_ _Rp_Vestlie_beskrivelse_2gangsbehandling 0616_ _Rp_Vestlie_bestemmelser_2gangsbehandling 0616_ _Rp_Vestlie_plankart_2gangbehandling_A1 0616_ _Rp_Vestlie_ROS_2gangsbehandling 0616_ _Rp_Vestlie_støymåling_2gangsbehandling 0616_ _Rp_Vestlie_merknader_1horing Dokument i saken: Saksopplysninger: Nes kommune mottok den forslag til detaljreguleringsplan for Vestlie, gbnr. 62/70 m.fl. Planforslaget fremmes av Hallingkonsult AS på vegene av Brødene Rodegård AS. Vestlie masseuttak ligger i Rukkedalen like sør for FV 214. Avstanden til Nesbyen sentrum er om lag 11 km. Uttaket har vært i drift siden Planområdet består av et eksisterende uttaksområde med hovedsakelig fast fjell. Stedvis er det lommer av løsmasser som har mektighet som gjør at ressursen kan utnyttes. Det meste av avdekningsmassen har dessverre dårlig kvalitet, og vil bli mellomlagret for seinere bruk for revegetering av området. Byggevirksomheten i Nes har økt jevnt de siste årene, og etterspørselen etter råstoff har økt. Uttaket ligger sentralt plassert i nærhet av de største utbyggingsområdene i Kommunen. side 13 av 36

14 Figur 1: Oversiktskart over Rukkedalen mm. Vestlie masseuttak markert med rød sirkel. Tiltaket omfatter i alt 3 ulike uttaksområder og veg. Uttaket for fjell ligger i sin helhet på eiendommen gbnr. 62/70. Store deler av uttaksområdet er avskoget med mye fjell i dagen (noe spredt skog- tynt vegetasjonsdekke), beliggende fra ca. kote 560 og opp til ca. kote 635. Planområdet dekker et areal på ca. 130 daa og inneholder et totalvolum på ca. 1,3 mill. m 3 faste masser. Med et uttak på ca m 3 fast masse i året, vil det være aktivitet i uttaket i en periode på ca. 23 år. Det presiseres at tidsperspektivet som er angitt som antatt uttakstid for hele uttaket, er basert på dagens etterspørsel. Planforslaget var til 1. gangs offentlig ettersyn fra til Ved feil ble ikke Fylkesmannen i Buskerud (FMBU) varslet om ettersynet. FMBU ble derfor varslet , med frist for uttalelse Forhold til overordnet plan: Detaljreguleringsplanen omfattes av kommuneplanens areal og dens bestemmelser. Innsendt forslag til detaljreguleringsplan for Vestlie er ikke i tråd med gjeldende kommuneplan (KP). Utvidelsen av uttaksområdet har kommet som innspill til revidering av kommuneplanens arealdel. Området er markert i forslag til kommuneplan som område R1. Nes kommune har gjennomført konsekvensutredninger i henhold til KU-forskriften, og forslag til kommuneplan har vært ute til offentlig ettersyn. Ved offentlig ettersyn er det ikke fremkommet merknader til innspillet om utvidelse av uttaksområdet. En går derfor ut fra at området innarbeides uforandret når kommuneplanen blir vedtatt. Området grenser ikke inn mot andre regulerte områder. side 14 av 36

15 Figur 2: Forslag til reguleringsplan med gjeldende kommuneplan i bakgrunn. Miljøkonsekvenser: Se TU-sak 21/17 Helse-/miljø og beredskapsforhold: Økonomiske konsekvenser: Se TU-sak 21/17 Vurdering: Ved 1. gangs offentlig ettersyn mottok kommunen fire høringsuttalelser fra Regionale fagmyndigheter. Uttalelsene er punktvis gjennomgått og kommentert nedenfor. For uttalelsene i sin helhet, se vedlegg. Statens Vegvesen (SVV): 1. Etter at eventuell gjennomføringsavtale er inngått må alle nødvendige byggeplandetaljer avklares med Statens vegvesens kontaktperson i avtalen. Avkjørselen skal utformes som et kryss med lastebil som dimensjonerende kjøretøy. Dimensjonerende kjøremønster A syntes her å være vanskelig å oppnå uten å flytte/bygge en ny og bredere bru. De anbefaler at det settes krav om bredere bru før utvidelsen av RU2 og RU3 kan tas i bruk for å unngå stans på fylkesvegen. 2. De anbefaler at fastdekke på atkomstvegen utvides til minimum 50 m for å sikre at løse masser ikke faller av/dras med ut på Fv.214 ved utkjøring på denne. 3. De kan ikke se at det er satt opp noen bestemmelser som begrenser årlig masseuttak, og ber om at dette blir gjort. side 15 av 36

16 Kommentar: 1. Gjennomføringsavtalen for utvidelse/ombygging av avkjørselen vil være mellom Tiltakshaver og Statens vegvesen. Statens vegvesen påpeker at det blir vanskelig å etablere tilfredsstillende kryssløsning uten å gjøre noe med broen. De foreslår rekkefølgekrav om at flytting/bygging av ny bro skal være utført før masseuttaket utvides til RU2 og RU3. Planfremmer har allerede foreslått rekkefølgekrav for ombygging av avkjørselen og flytting av eksisterende bro. Dette skal være gjennomført innen 1 år etter at reguleringsplanen er godkjent. For eiere av masseuttaket vil det være mest fleksibelt å følge tilrådning fra Statens vegvesen, hvor rekkefølgekravene knyttes til uttaksområde og ikke tid. Rekkefølgekravet endres i tråd med forslag fra Statens vegvesen. 2. Nes kommune har hatt detaljreguleringsplaner for to ulike masseuttak til offentlig ettersyn. Begge uttakene har avkjørsel direkte til FV.214. I begge planforslaget er det lagt opp til at det etableres 20 meter fast dekke fra krysset til fylkesvegen og innover i avkjørselen. I høringsuttalelsen til Vestlie har SVV påpekt at det bør være 50 meter fast dekke, mens i uttalelsen til Vadbrue er det ikke påpekt behov for forlengelse av fast dekke. For å unngå forskjellsbehandling av de to uttakene settes det ikke krav om 50 meter fast dekke. Det innarbeides bestemmelse om at lengden på fast dekke skal økes dersom det blir problemer med løsmasser i kjørebanene til FV Bestemmelse som begrenser årlig uttak av masser griper inn i driften av steinbruddet, og dermed inn i minerallovens virkeområde. Mineralloven forvaltes av Direktoratet for Mineralforvaltning. Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF): 1. Det påpekes at det benyttes to forskjellige navn på masseuttaket, Vestlie og Vestlia. DMF ber om at det benyttes entydig navning for å unngå misforståelser i fremtiden. Enkelte bestemmelser i planen er svært detaljerte på en slik måte at det griper inn i driften av steinbruddet og dermed inn i minerallovens virkeområde. Det gis planfaglig råd om å endre enkelte bestemmelser: 2. så lenge inndelingen av område for råstoffutvinning er nøye gjennomtenkt og i samsvar med drivers planer for videre uttak (herunder driftsplan), kan inndelingen være akseptabel. Det er likevel slik at en detaljert regulering som styrer selve gjennomføringen av uttaket, anses som svært uheldig. DMF ber om at kommunen endrer bestemmelsen 1.1 punkt b, slik at uttaket styres av driftsplanen og at reguleringsbestemmelsene kun inneholder anbefaleringer som legges til grunn for utforming av driftsplanen, samt bestemmelser om etterbruk og utforming av terrenget etter endt drift. 3. DMF ber om at bestemmelse 1.1 punkt O endres til følgende: Etter avsluttet uttak skal alle høye skrenter sikres med permanente sikringstiltak. Alternativt kan bestemmelsen utgå da krav til sikring også faller inn under bestemmelsenes 5.2. Det er ikke samsvar mellom 1.1 punkt o og 5.2. Kommentar: 1. Vestlie videreføres som navn på planområdet/masseuttaket. Administrasjonen videreformidler dette til tiltakshavere. 2. Bestemmelsen endres slik DMF anbefaler. Drivretning for de ulike uttaksområdene tas ut av planen, da dette er tema i driftsplanen. 3. Bestemmelsen 1.1 punkt O siste setning utgår, da krav til sikring faller inn under bestemmelsenes 5.2. side 16 av 36

17 Buskerud Fylkeskommune (BFK): BFK foretok arkeologisk registrering i planområdet i Det ble ikke funnet noen automatisk fredete eller nyere tids kulturminner. De har derfor ingen merknader til detaljreguleringsplanen for Vestlie masseuttak. Fylkesmannen i Buskerud FMBU): 1. Fylkesmannen anbefaler at det i tillegg til etablering av fangdammer blir stilt krav om opparbeidelse av en voll mot vassdraget innenfor uttaksområdet og at det stilles krav om at alt overflatevann blir ledet til fangdammene. 2. Minner om at virksomheten er meldepliktig etter i Forskrift om begrensing av forurensinger. Videre opplyses det om at kommunen med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-7 nr. 12 kan ha bestemmelser om overvåking av vannkvaliteten i Rukkedøla. 3. Bestemmelser knyttet til bruken av området ved endt uttak bør tas inn i bestemmelsene. 4. av hensyn til hjortevilt, beitedyr og menneskelig ferdsel i området, anbefaler vi at bestemmelsen knyttet til sikring endres til et krav for å sikre at de mest utsatte områdene blir sikret med gjerde. Kommentar: 1. En voll mot vassdrag vil være med på å hindre mulighet for forurensning av Rukkedøla. Samtidig vil en slik voll være gunstig for å hindre innsyn til uttaket. Bestemmelse om opparbeidelse av voll mot vassdrag innarbeides i planforslaget. 2. Det settes krav om prøvetaking oppstrøms og nedstrøms uttaksområde. Videre legges det inn nytt punkt i bestemmelsene om Miljø, med følgende vilkår: a. Det etableres prøvetakingspunkt oppstrøms og nedstrøms uttaket. Det skal etableres prøvetakingsprogram før driften starter. Dette skal godkjennes av kommunen. Prøvene skal analyseres av akkreditert prøvetakings lab. b. Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l. c. Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i resipient slik at tilstandsklassen for resipienten endres. Den veileder for tilstandsklassifisering av vann som til enhver tid gjelder skal benyttes ved vurdering av tilstandsklasser. d. Dersom prosessvann har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene i første og andre ledd, skal prosessvannet enten samles opp og leveres godkjent mottak eller renses for eksempel ved hjelp av et sedimenteringsbasseng. 3. Krav til etterbruk for området bør være del av bestemmelsene. Ved endt uttak bør området tilbakeføres til LNF-formål. 4. Direktoratet for mineralforvaltning har ansvar for uttaket under driftsperioden, og for at istandsetting ved endt drift. I deres innspill påpekes det at det vil kunne være andre tiltak enn gjerde som tilfredsstiller kravene til sikring av området. Det er derfor ikke ønskelig at side 17 av 36

18 planen legger andre føringer enn at området til enhver tid skal være forsvarlig sikret. Gjerde er ikke ansett som permanent sikring, da det krever jevnlig tilsyn og vedlikehold. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens vedtas detaljreguleringsplan for Vestlie masseuttak gbnr 62/70, planid , med følgende endringer: - Bestemmelsenes 1.1 punkt B endres slik at planforslaget ikke legger føringer for driften av uttaket. - Bestemmelsenes 1.1 punkt O siste setning utgår. - Bestemmelsenes 1.1 gis nytt punkt p): Ved endt drift skal området tilbakeføres til LNFformål. - Bestemmelsenes 2.2 gis følgende tillegg: Lengden på fast dekke skal økes dersom det blir problemer med løsmasser i kjørebanene til FV Bestemmelsenes 6 gis følgende tillegg: 6.3 Miljø a) Det etableres prøvetakingspunkt oppstrøms og nedstrøms uttaket. Det skal etableres prøvetakingsprogram før driften starter. Dette skal godkjennes av kommunen. Prøvene skal analyseres av akkreditert prøvetakings lab. b) Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l. c) Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i resipient slik at tilstandsklassen for resipienten endres. Den veileder for tilstandsklassifisering av vann som til enhver tid gjelder skal benyttes ved vurdering av tilstandsklasser. d) Dersom prosessvann har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene i første og andre ledd, skal prosessvannet enten samles opp og leveres godkjent mottak eller renses for eksempel ved hjelp av et sedimenteringsbasseng. - Bestemmelsenes 7 gis følgende tillegg: Det etableres voll mot Rukkedøla for å lede overfalte vann til fangstdammene. - Bestemmelsenes 7, første punkt endres til: Avkjørselen mot fv. 214 skal være ferdig opparbeidet i henhold til byggeplan og gjennomføringsavtale med Statens vegvesen. Tiltaket skal være kontrollert og godkjent av Statens vegvesen før uttaksområdet RU2 og RU3 tas i bruk. side 18 av 36

19 68/ , Vadbrue masseuttak - reguleringsplan - 2.gangs behandling Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Jan Erik Tilghman Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 2 Kommunestyret , VADBRUE MASSEUTTAK - REGULERINGSPLAN - 2.GANGS BEHANDLING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 0616_ _Rp_Vadbrue_Beskrivelse-KU_2gangsbehandling 0616_ _Rp_Vadbrue_Bestemmelser_2gangsbehandling 0616_ _Rp_Vadbrue_plankart_2gangsbehandling_A2 0616_ _Rp_Vadbrue_Støyutredning_2gangsbehandling 0616_ _Rp_Vadbrue_Merknader_1horing 0616_ _Rp_Vadbrue_kommentar_1horing Dokument i saken: Saksopplysninger: Nes kommune mottok den forslag til detaljreguleringsplan for Vadbrue masseuttak. Planforslaget fremmes av Asplan Viak AS på vegene av Nesbyen Pukk og Betong AS. Vadbrue masseuttak ligger mellom Nesbyen og Rukkedalen like nord for FV 214. Avstanden til Nesbyen sentrum er om lag 2,5 km. Uttaksområde etableres i område uten vesentlige inngrep. Planområdet består av skogkledd område med delvis fjell i dagen. Kvaliteten på fjellet er ukjent. Avdekningsmassen skal lagres internt i planområdet, og senere benyttes til istandsetting og skjerming av uttaksområdet. Byggevirksomheten i Nes har økt jevnt de siste årene, og etterspørselen etter råstoff har økt. Uttaket ligger sentralt plassert i nærhet av de største utbyggingsområdene i kommunen, med kort avstand til både Nesbyen sentrum og fjellet. side 19 av 36

20 Figur 3: Oversiktskart over Rukkedalen mm. Vadbrue masseuttak markert med rød sirkel. Tiltaket omfatter i alt 2 ulike uttaksområder og veg. Uttaket for fjell ligger i sin helhet på eiendommen gbnr. 54/1. Store deler av uttaksområdet er avskoget med mye fjell i dagen (noe spredt skog - tynt vegetasjonsdekke), beliggende fra ca. kote 266 og opp til ca. kote 305. Planområdet dekker et areal på ca. 20 daa og inneholder et totalvolum på ca m 3 faste masser. Med et uttak på ca m 3 fast masse i året, vil det være aktivitet i uttaket i en periode på ca år. Det presiseres at tidsperspektivet som er angitt som antatt uttakstid for hele uttaket, er basert på dagens etterspørsel. Kommunen har ikke mottatt dokumentasjon for at planområdet er registrert av Buskerud Fylkeskommune. Fylkeskommunen bekrefter at området vil bli registret i løpet av sesongen Planfremmer er innforstått med at 1. gangs behandling før arkeologisk undersøkelse blir på eget ansvar, da funn av automatisk fredede kulturminner vil kunne medføre forandringer av planforslaget. Forhold til overordnet plan: Detaljreguleringsplanen omfattes av kommuneplanens areal og dens bestemmelser. Innsendt forslag til detaljreguleringsplan for Vadbrue er ikke i tråd med gjeldende kommuneplan (KP). Ved varsel om oppstart for revidering av kommuneplanens arealdel ble det foreslått område for råstoffutvinning ved Vadbrue. Dette ble konsekvensutredet og innarbeidet i planforslaget. Området er markert i forslag til kommuneplan som område R1. I ettertid er det gjort beregninger av dette området, og tiltakshaver har kommet til at området som opprinnelig ble innarbeidet i forslag til kommuneplan er for lite. Tiltakshaver har derfor utarbeidet planprogram og konsekvensutredet en utvidelse av uttaksområdet. side 20 av 36

21 Nes kommune har gjennomført konsekvensutredninger i henhold til KU-forskriften, og forslag til kommuneplan har vært ute til offentlig ettersyn. Ved offentlig ettersyn er det ikke fremkommet merknader til innspillet om nytt område for uttak av råstoff her. Miljøkonsekvenser: Se TU-sak 32/17 Helse-/miljø og beredskapsforhold: Se TU-sak 32/17 Økonomiske konsekvenser: Se TU-sak 32/17 Vurdering: Ved 1. gangs offentlig ettersyn mottok kommunen fire høringsuttalelser fra Regionale fagmyndigheter. Uttalelsene er punktvis gjennomgått og kommentert nedenfor. For uttalelsene i sin helhet, se vedlegg. Statens Vegvesen (SVV): 4. Trase for fremtidig omlegging av FV. 214 bør legges inn i planen for å unngå omregulering på senere tidspunkt. 5. Gjenstående fjellkant / voll bør minimum ha en høyde på 2 m over vegplanum, og et område på 10 m langs fylkesvegen bør markeres som slik skjermsone. De forutsetter at det ikke tillates noen bygninger nærmere fylkesvegen enn 15 meter. 6. Det kan ikke påregnes tillatt noen stengning av fylkesvegen i forbindelse med masseuttaket, og om nødvendig må det benyttes forsiktig sprenging med nødvendig tildekking og skjerming mot steinsprut. 7. Avkjørselen til området skal etter vegnormalene ikke ha større stigning enn 3 % ut fra vegkant over dimensjonerende kjøretøylengde. Skissen som følger planen synes å vise for kort lengde med 3 %. Kommentar: 4. Areal for fremtidig omlegging av FV.214 legges inn i planen. Det innarbeides bestemmelser i planen for å sikre at massene innenfor vegarealet kan tas ut. 5. Masseuttaket vil være godt synlig fra Rukkedalsvegen. I planforslaget er det ikke avsatt areal til skjermingsbelte eller andre type tiltak som hindrer innsyn hverken i driftsfasen eller etter endt drift. Rukkedalsvegen er bindeleddet mellom Nesbyen sentrum og Nesfjellet. Det vil være svært viktig å begrense den visuelle virkningen av uttaket både i driftsfasen og ved endt uttak. Ved innarbeidelse av bestemmelser for etablering av vegetasjonssone og/eller voll mot fylkesvegen vil en dempe masseuttakets synlighet. 6. Dette er ikke del av detaljreguleringsplanen. Drift av uttaket ol. vil være tema i driftsplan godkjent av Direktoratet for Mineralforvaltning. 7. Skissen justeres slik at den viser 15 meter med 3% stigning fra vegkant. Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF): 4. DMF mener det burde vært utarbeidet en fullverdig konsekvensutredning (KU). KU er tatt direkte inn i planbeskrivelsen og det har ført til, etter deres oppfatning, at det ble uoversiktlig og se vurderingene, og sammenstillingen av konsekvensene i dokumentet virker noe tynt. 5. Tidspunkt for sprengningsaktivitet kunne også vært tatt inn i bestemmelsene. 6. Anbefaler at det settes av 3-4 meter på hver side av sikringsgjerdet for tilsyn og vedlikehold. side 21 av 36

22 7. Det bør etableres en vegetasjonsskjerm for å skjerme uttaksområdet der det er mulig. Vegetasjonsskjerm kan bidra til å redusere innsyn, støy og støv. Slike skjermer må ikke legges oppå, men ved siden av ressursene da det ikke skal foretas uttak i disse områdene. For å oppnå en bufferfunksjon må det sørges for at det settes av nok areal og at skjermen blir bred nok. 8. Krav til istandsetting av området vil bli tatt hånd om i driftsplan, men dersom kommunen har noen tanker om eventuell etterbruk bør kommunen benytte reguleringsplanen til å få på plass dette. Kommentar: 4. Nes kommune tar innspillet til etterretning for senere konsekvensutredninger og planprosesser. 5. Forurensningsforskriften 31-8 står det at sprengninger bare kan skje i tidsrommet mandag til fredag mellom kl Bestemmelser knyttet til sprengningstidspunkt innarbeides i planforslaget. 6. Areal til gjerde vil ifølge planfremmer bli avsatt i driftsplanen. 7. Se kommentar til merknad fra Statens vegvesen. I tillegg til skjerming mot Fylkesvegen vil skjerming fra fylkesvegen og nordover i begge ender av uttaket være nødvendig for å hindre innsyn. Detaljene for skjerming vil være tema i driftsplanen. Det vil allikevel være hensiktsmessig å innarbeide bestemmelser i planforslaget som ivaretar dette. 8. I planforslaget er det tilrettelagt for at området tilbakeføres til LNF-formål ved endt uttak. Når alle massene er tatt ut, vil området bestå av en inntil 16.5 daa stor flate. Arealet vil ikke være egnet til jordbruksformål uten at det tilføres jord eller liknende. Kort avstand til Nesbyen sentrum (2-3 min), nærhet til hovedveg og kloakkledning, vil arealet ha potensiale for utvikling. Nes kommune har etterspørsel etter tomter for næringsvirksomhet, men mangler tilrettelagt areal. Administrasjonen miner arealet kan være godt egnet til næringsformål, og muligheten for dette bør vurderes. Forslagsstiller og grunneier er ikke gjort kjent med forslaget. På grunn av nærhet til FV. 214 og solforhold anser administrasjonen arealet lite egnet til boligbebyggelse. Dersom en finner det aktuelt med annen etterbruk enn LNF-formål når uttaket nærmer seg ferdig, vil en kunne endre planen, jfr. PBL Buskerud Fylkeskommune (BFK): BFK foretok arkeologisk registrering i planområdet. Det ble ikke funnet noen automatisk fredete eller nyere tids kulturminner. De har ingen merknader til reguleringsplanen. Fylkesmannen i Buskerud FMBU): 5. Fylkesmannen anbefaler at det stilles krav om at alt overflatevann skal ledes til fangdammen. Videre opplyses det om at kommunen med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-7 nr. 12 kan ha bestemmelser om overvåking av vannkvaliteten i Rukkedøla. Fylkesmannen mener at forslaget til reguleringsplan i større grad burde redegjøre for miljøtilstanden i resipienten, hvordan virksomheten vil kunne påvirke vannforekomsten og om de foreslåtte tiltakene vil være tilstrekkelig for å hindre uheldig påvirkning. 6. Tidspunkt for opplasting og transport bør begrenses av hensyn til bolighus innenfor støysone. Kommentar: 5. Rådmannen ser det som hensiktsmessig at det kreves resipientovervåkning av Rukkedøla. Det settes krav om prøvetaking oppstrøms og nedstrøms uttaksområde. side 22 av 36

23 Videre legges det inn nytt punkt i bestemmelsene om Miljø, med følgende vilkår: a. Det etableres prøvetakingspunkt oppstrøms og nedstrøms uttaket. Det skal etableres prøvetakingsprogram før driften starter. Dette skal godkjennes av kommunen. Prøvene skal analyseres av akkreditert prøvetakings lab. b. Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l. c. Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i resipient slik at tilstandsklassen for resipienten endres. Den veileder for tilstandsklassifisering av vann som til enhver tid gjelder skal benyttes ved vurdering av tilstandsklasser. d. Dersom prosessvann har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene i første og andre ledd, skal prosessvannet enten samles opp og leveres godkjent mottak eller renses for eksempel ved hjelp av et sedimenteringsbasseng 6. Administrasjonen foreslår at opplasting og transport kan skje hverdager fra til av hensyn til bolighuset. Dette er tilsvarende bestemmelser for Skaret pukk. Administrasjonens merknad: Administrasjonen har mottatt flere henvendelser vedrørende masseuttaket. Mange er bekymret for synligheten av uttaket, og at det er uheldig at det blir etablert i «porten» til hytteområdene. De er oppfordret til å levere merknader til planforslaget for å synliggjøre deres synspunkter, men de regner med at kommunen ivaretar landskapshensyn og at det etableres tilstrekkelig skjerming. Statensvegvesen, Fylkesmannen i Buskerud og Direktoratet for mineralforvaltning påpeker at det bør innarbeides bedre bestemmelser knyttet til skjerming av uttaket. I bestemmelsenes 4.12 er det gitt føringen for at bruddkanten skal avsluttes med palltrinn. Skjæringen vil bli mellom 35 og 40 meter høy. Det er ikke gitt bestemmelser for antall palltrinn. Palltrinnene etableres for at vegetasjon skal dekke fjellskjæringen. Administrasjonen foreslår at det gjennom bestemmelsene gis føringer for at det etableres palltrinn for hver 10 meter fjellskjæring. Palltrinnene må ha tilstrekkelig bredde. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens vedtas detaljreguleringsplan for Vadbrue masseuttak, planid , med følgende endringer: - Plankartet endes: Areal for fremtidig omlegging av FV.214 innarbeides i planforslaget. - Bestemmelsenes 4 gis følgende tillegg: Det opparbeides en minimum 3 meter høy og 10 meter bred voll og vegetasjonssone mot uttakets sør-, øst- og vestside. - Bestemmelsenes 4 gis følgende tillegg: Sprengninger kan kun skje i tidsrommet mandag til fredag mellom kl Bestemmelsenes 4.3 endres: Opplasting og transport kan skje hverdager fra til av hensyn til nærliggende bolighus. - Bestemmelsenes 4.12 gis følgende tillegg: Det etableres palltrinn for hver 10 meter. Palltrinnene må ha tilstrekkelig bredde. side 23 av 36

24 - Bestemmelsenes 3 gis følgende tillegg: Miljø Det etableres prøvetakingspunkt oppstrøms og nedstrøms uttaket. Det skal etableres prøvetakingsprogram før driften starter. Dette skal godkjennes av kommunen. Prøvene skal analyseres av akkreditert prøvetakings lab. Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l. Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i resipient slik at tilstandsklassen for resipienten endres. Den veileder for tilstandsklassifisering av vann som til enhver tid gjelder skal benyttes ved vurdering av tilstandsklasser. Dersom prosessvann har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene i første og andre ledd, skal prosessvannet enten samles opp og leveres godkjent mottak eller renses for eksempel ved hjelp av et sedimenteringsbasseng. side 24 av 36

25 69/17 71/11, 71/16, 76/32, 86/40, Olsenbraaten - søknad om konsesjon Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Arnstein Matheson Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 71/11, 76/32, 86/40, OLSENBRAATEN - SØKNAD OM KONSESJON Saken avgjøres av: Teknisk Utvalg Vedlegg: Søknad om konsesjon fra Kjell Hole Søknad om konsesjon fra Erling Hole Dokument i saken: Klage på vedtak i konsesjonssak 30/17 i teknisk utvalg med underliggende dokumentasjon Saksopplysninger: Brødrene Hole søker konsesjon på landbrukseiendommen Olsenbråten, Gnr./Bnr. 71/11, 71/16 og 86/40 Eiendommen er beliggende i lia under Beia og er iflg. karttjenesten Skog og landskap på totalt på 519 daa. og er fordelt på følgende areal: 17 daa dyrket jord 23 daa innmarksbeite 287 daa produktiv skog 192 daa annet areal Søkere opplyser at deres planer for bruk av eiendommen er utleie av beiteareal, da de ikke har dyr selv. Det er også driveplikt på dyrket areal, og det er naturlig å sette krav om dette. Eiendom på Gnr./Bnr. 76/32, bolig i Rukkedalsvegen, er i utgangspunktet ikke omfattet av landbrukseiendommen. Da våningshus på landbrukseiendommen ikke egner seg til helårsbolig vil det være naturlig at boligen kan ses på som under ett med hele landbrukseiendommen. Boligen er også i en slik avstand til resten av eiendommen at dette ikke gir driftsmessige vanskelige forhold. Boplikt kan ut fra disse forhold måtte oppfylles i denne boligen og anses som en del av driftsenheten. Forhold til overordnet plan: Landbrukseiendom ligger i LNF i kommuneplan. Boligeiendom er regulert i kommunedelplan Nesbyen som bolig og grøntareal. side 25 av 36

26 Miljøkonsekvenser: Ikke relevant Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke relevant Økonomiske konsekvenser: Ingen ut over privatrettslige Vurdering: Tidligere vurdering: Brødrene Kjell og Erling Hole søker konsesjon på eiendommen 71/11 m.fl. Olsenbråten. Eiendommen er på mindre enn 25 da dyrka jord og mindre enn 500 da skog, og dermed ikke en odelseiendom. Brødrene Hole eier eiendommen Nedre Breivik, Gnr./Bnr. 119/1, i Nore og Uvdal. Teknisk utvalg kan velge å gi konsesjon, eller avslå konsesjonssøknaden. Brødrene Hole eier en eiendom som sameie. Denne eiendommen ligger 30 km fra eiendommen Olsenbråten. Dette er såpass langt unna at det ikke gir en driftsmessig god løsning. Hensynet til helhetlig god ressursforvaltning, at bare en av søkerne fysisk driver egne arealer i dag, samt at eiendommen Olsenbråten blir en del av et sameie taler imot å gi konsesjon. Etter behandling i teknisk utvalg ble saken vedtatt som: Med hjemmel i konsesjonslovens 1 og 9 avslås konsesjonssøknad fra Kjell og Erling Hole på erverv av eiendommen Olsenbråten, Gnr./Bnr. 71/11,16 og 86/40. Avslaget begrunnes med at: Ervervet gir ikke driftsmessig god løsning, da avstanden er for stor til hovedbruket/driftssenteret (over 30 km). Hensynet til helhetlig ressursforvaltning, da eiendommen vil bli drevet som et sameie og driverne vil drive jorda gjennom utleie. Det hadde vært bedre ressursforvaltning dersom en aktiv eier kjøper eiendommen. Tilleggsjord skal selges til gårdsbruk i Nes kommune slik at dette styrker eksisterende landbruk/ landbrukseiendommer i produksjon i Nes kommune. Alternativt som selvstendig aktivt bruk, dersom søker bosetter seg i kommunen. Ny vurdering Vedtak på konsesjon ble utsendt 21. Juni. 26.juni ble det søkt om forlenget frist på innsending av klage, som ble innvilget til 1.august. 31.Juli mottok vi klage fra Hallingdal Økonomiservice på vegne av søkerne. Det ble videre presisert fra søkere at vi skulle motta et formelt brev fra advokat. I samråd med søkere ble dermed klagebehandling utsatt i påvente av det varslede brevet fra advokat. Etter gjentatte purringer pr. telefon, uten å ha mottatt noe brev, har vi valgt å behandle klagen og fremme sak for politisk behandling. Saken fremmes med to mulige utganger, men med en innstilling. side 26 av 36

27 Driftsform Bruket vil bli kjøpt som et sameie mellom to brødre, hvorav den ene i dag er passiv eier. Driften i dag på det gårdsbruket som de eier går bra og de har ingen driftsmessige utfordringer, da den ene er passiv og ikke deltar i eiendomsforvaltningen av jordbruksarealene. I samtale har de medgitt at det i fremtiden vil måtte tas en avgjørelse om gårdens driftsform da det kan skape utfordringer som sameie. At de i dag overtar i sameie øker ikke antall sameier i forhold til lov/forskrift eller rundskriv da eiendom vil bli tillagt allerede eksisterende samdriftseiendom. Økonomi Olsenbråten har ikke en slik størrelse at den vil kunne bli drevet som selvstendig økonomisk enhet. Driftsenheten har dyrket areal med lang avstand imellom og mesteparten av dette arealet ligger i området Liaset. Økonomisk vil dette være en utfordring. Søkere har kortere avstand pr i dag til Liaset enn en bruker vil ha ved bosettelse i Olsenbråten. Dette tilsier at det ikke foreligger noe insentiv på at det er fordel at eier av eiendom er bosatt på Nes fremfor Tunhovd. Beboelseshus og driftsbygninger Det er i dag ikke hus som er beboelig på landbrukseiendommen, men tidligere eier hadde et bolighus i nærheten. Da det er snakk om å legge denne eiendommen til allerede en eksisterende landbrukseiendom i Tunhovd (Nore og Uvdal) vil ikke boligenheten kunne anses som en del av driftsenheten. Dette er en selvstendig boligeiendom i regulert boligområde, men denne vil det være naturlig har upersonlig boplikt. Vi kan ikke sette boplikt på landbrukseiendommen da denne ikke har bolig som er egnet til helårsbolig. Dyrket areal og Innmarksbeiteareal Innmarksbeite på Olsenbråten er det plikt til at blir drevet og holdt i hevd. I dag er dette holdt i hevd ved bortleie av beite og dyrket areal drives enten selv eller er leid bort. Dette tenkes videreført i samme grad. I forhold til dagens krav er det naturlig å kreve 10 års leieavtaler på dette arealet, med henvisning til loven. Tømmer Skogsareal vil på lik linje med jordbruksareal ha driveplikt. Dagens skogsdrift foregår i de fleste tilfeller ved hjelp av entreprenører i tynning og sluttavvirkning. Skogeiers ansvar blir derfor å foreta de vurderinger og avgjørelser som gjør at driveplikten ivaretas. Investering inkl. gård(fremtidsutsikter) Ved å legge eiendommen til en eksisterende eiendom vil investeringsbehovet reduseres og den vil på sikt ha mulighet til skape lønnsomhet, og dermed være bedre rustet til å møte fremtiden. Driftsmessige god løsning I tidligere konklusjon ved behandling av sak konkluderte rådmannen med at det ikke forelå driftsmessig god løsning da avstand mellom ytterpunkt og driftssenter vil bli 30 km. Det er i og for seg riktig at dette ikke er optimalt med slike avstander på en driftsenhet, men det foreligger i dag en avgjørelse fra Landbruksdirektoratet at driftsmessig avstand på inntil 75 km. er å anse som «driftsmessig god løsning». Rådmannens konklusjon på at dette ikke anses som driftsmessig god løsning for dette ervervet, sett opp mot denne avgjørelsen, må derfor settes inn i en ny side 27 av 36