Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Dato: Tirsdag Tidspunkt: Kl. 10:00 3/06. Styret for Miljø og Utvikling Kommunestyresalen

Transkript

1 Møteinnkalling 3/06 Utvalg: Møtested: Styret for Miljø og Utvikling Kommunestyresalen Dato: Tirsdag Tidspunkt: Kl. 10:00 Forfall meldes snarest på tlf til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr PS 026/06 PS 027/06 PS 028/06 PS 029/06 PS 030/06 PS 031/06 PS 032/06 PS 033/06 PS 034/06 PS 035/06 PS 036/06 Innhold Søknad om tildeling av tomt i Havneveien i Rypefjord Dispensasjon fra reguleringsplan for utbygging av boliger i Tyvenlia bolgifelt. Søknad om tomt til gasskraftverk Parkeringsplasser Findustomta Reguleringsplan for Storsvingen i Hammerfest. Byggeplan rv 94/kommunale veier - Hammerfest sentrum Bebyggelsesplan for Fuglenesåsen midt. Forskjønnelse av Hammerfest kommune Klargjøring av boligfelt i kommunal regi Makeskifte - Strandparken Eiendom AS Godkjenning av protokoll fra møte i MU Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest Rådhus, Storgata kommunehus servicekontoret, Hammerfest bibliotek samt kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Jarle Edvardsen leder

2 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Bjarne Hammervoll Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: L83 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 026/06 Styret for Miljø og Utvikling Sak: Søknad om tildeling av tomt i Havneveien i Rypefjord. I. Saksdokumenter (vedlagt) Søknad datert Situasjonsplan datert Tegninger II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Reguleringsplan med bestemmelser for Indre Rypefjord med Baseområde. III. Saksutredning Bakgrunn Mento AS ble etablert i Stavanger i 1971 og som nå har etablert seg i Hammerfest. Dette etter ønske fra Statoil. De har kontrakt med Statoil som også dekker leveranser til Melkøya. For øvrig har de også kontrakt og leveranser til Ocean Rigg, Tranocean og Vetco Aibel, som alle har aktiviteter i Hammerfest. Mento AS er handelsbedrift med produkter og tjenester rettet mot offshore og industri og søker om tomt i Havneveien i Rypefjord, til oppføring av nytt bygg som skal inneholde kontor, lager og tilvirkning. Bedriften har opprettet avdeling i Hammerfest og leier nå lokaler på Polarbase. Fakta I henhold til reguleringsplan for Indre Rypefjord med Baseområde er det omsøkte området regulert til forretning og kontorformål M3. Den ble det i sak 039/04 gitt dispensasjon for industrivirksomhet for det omsøkte området. I henhold til reguleringsbestemmelsene skal det på forretningsområdet M3 oppføres bygninger for kontor-/forretnings- og servicevirksomhet. Bygningene skal oppføres i inntil 2 etasjer med maksimum gesimshøyde 7 meter fra ferdig terreng. For industribebyggelse tillates maks byggehøyde 9 meter. Styret for Miljø og Utvikling kan tillate at det i 2. etasje innredes til boligformål. Bygningens størrelse, form og plassering på tomta fastelegges av bygningsmyndighetene, og grunnflate må ikke overstige 50 % av tomtas nettoareal.

3 Mento AS søker om ei tomt på ca m 2 og planlegger å oppføre et bygg på ca 400 m 2 og har behov for begrenset lagring ute. De har behov for bygg som skal inneholde kontor, lager og tilvirkning, samt 1-2 hybler I tillegg har de begrenset behov for lagring ute. Vurdering Det omsøkte området er tilrettelagt for forretning, kontor og servicevirksomhet. Derfor så mener vi at aktiviteten i byggene bør henvende seg mot Havneveien med vinduer og inngangsparti, mens varemottak blir tilordnet på baksiden av byggene. Vi forutsettes at all tilvirkning skjer innvendig og at lagring også i all hovedsak skjer innvendig i lagerbygg. Mento AS er kjent med at entreprenørfirmaet Einar Stene AS benytter det omsøkte område til midlertidig plassering av brakkerigg og at dette området først kan bli klargjort ved årsskiftet 2006/2007. Mento AS er også blitt gjort kjent med at vi i løpet av høsten vil ha klargjort et industriområde opp på Leirvikhøyda, men de prioriterer heller det omsøkte området i Havneveien, framfor industriområdet på Leirvikhøyda. Derfor vil vi nå foreslå at Mento AS tildeles den omsøkte tomta. Konklusjon Da ikke bedriften har behov for kaiplass og ønsker å etablere seg i Rypefjord foreslår vi at firmaet Mento AS tildeles en tomt i Havneveien, på ca m 2, i tråd med kartutsnitt datert Oppførte bygg må forholde seg til Havneveien med inngang til kontor og administrasjonen fra Havneveien samt at tilgang til tilvirkning og lager må skje fra byggets bakside. Eventuelt at det bygges et eget lagerbygg som forholder seg Kirkegårdsveien. En del av tomta benyttes i dag til midlertidig plassering av brakkerigg og kan tidligst bli tatt bruk ved årsskiftet 2006/2007. IV. Saksbehandler innstilling: Styret for Miljø og Utvikling vedtar at bedriften Mento AS tildeles en industri-, kontor- og forretningstomt på ca m 2 i Havneveien i Rypefjord. Forretnings og kontordelen må henvende seg med vindu og hovedinngang mot Havneveien og tilvirkning og lager må ha inngang på byggets bakside. Administrasjonen gis derfor fullmakt til å tilpasse tomta slik at bedriften kan tilrettelegge sin virksomhet slik at dette skal kunne la seg gjennomføres. Et begrenset antall hybler til ansatte, tillates innredet i 2. etasje.

4 Det forventes at tomta vil kunne taes i bruk ved årsskiftet 2006/2007. Fra det tidspunktet tomta taes i bruk gis det en frist på 6 mnd. for å søke om byggetillatelse og en frist på 1 år for igangsetting av bygging. Dersom fristene ikke overholdes, forbeholder kommunen seg retten til å tildele tomta til andre søkere. Hammerfest, den Plan og Utviklingssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres Bjarne Hammervoll Avdelingsingeniør Hammerfest, den Odd Edvardsen Plan og Utviklingssjef Rådmannens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

5 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Bjarne Hammervoll Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 06/ Arkivnr.: L81 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 027/06 Styret for Miljø og Utvikling Sak: Dispensasjon fra reguleringsplan for bygging av boliger i Tyvenlia boligfelt. I. Saksdokumenter (vedlagt) Saksframlegg for søknad om dispensasjon for bygging av bolig datert Særutskrift av vedtak i møte den i forbindelse med søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for bygging av bolig i Tyvenlia 121, i sak 010/06. Brev om bygging av bolig i Tyvenlia 145, datert Brev om bygging av bolig i Tyvenlia 104, datert Brev om bygging av bolig i Tyvenlia 150, datert Brev om bygging av bolig i Tyvenlia 140, datert Brev om bygging av bolig i Tyvenlia 102, datert Brev om bygging av bolig i Tyvenlia 28, datert Brev om bygging av bolig i Tyvenlia 153, datert Brev om bygging av bolig i Tyvenlia 102, datert Brev om bygging av bolig i Tyvenlia 28, datert Brev om bygging av bolig i Tyvenlia 26, datert Brev om bygging av bolig i Tyvenlia 102, datert Notat: Innspill til bygging av boliger i Tyvenlia boligfelt, datert Illustrasjon for bygging av boliger i Tyvenlia, datert Bestemmelser for Reguleringsplan for Tyvenlia, datert Forslag til bestemmelser for Reguleringsplan for Tyvenlia, datert II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) III. Saksutredning Bakgrunn Det ble søkt om dispensasjon fra reguleringsplan for bygging av bolig i Tyvenlia 121. Denne søknaden ble behandlet i MU den og her ble det vedtatt at saken utsettes og at administrasjonen innkaller til et møte med tomteeierne og med fagfolk/arkitekt til stede. Den ble det avholdt møte i bystyresalen og referat fra dette møte samt de innspill vi har mottatt fra tomteeierne i etterkant av møtet, er vedlagt denne saken og vil dermed danne grunnlaget for behandlingen av denne saken om dispensasjon fra reguleringsplan for bygging av boliger i Tyvenlia boligfelt. Fakta

6 Følgende forhold ble tatt opp i forbindelse med endring av reguleringsbestemmelsene på møte i bystyresalen: - tillatt takvinkel grader. - tillatt utnyttelsesgrad 25 % av tomtas areal - tillatt møneretning i henhold til illustrasjonsplanen for Tyvenlia. Takvinkel: Tillatt takvinkel er grader. Ute ved ytterveggen tillates det oppført knevegger med max høyde 140 cm. Boligen skal ha saltak eller valmet tak. Her ønskes 40 graders takvinkel. Ingen ønsker knevegger ved yttervegg. De fleste har saltak, men det er noen med valmet tak. Utnyttelsesgrad: Bebyggelsens grunnflate inkludert garasje må ikke overskride 25 % av eiendommens areal. Her ønskes det en utnyttelsesgrad fra 32 til 35 %. Noen ønsker at grunnflata av garasjen ikke skal medtas i utnyttelsesgraden. Møneretning Tillatt møneretning er i henhold til illustrasjonsplanen for Tyvenlia. I denne planen er det lagt opp til huset skal stå mest mulig 45 grader på fremherskende vindretning. Her ønskes å vri huset 45 grader og 90 grader. Noen ønsker huset vridd i forhold til veien, mens andre ønsker hus vridd i forhold til terrengkotene. Ark/Karnapp Arker og karnapp kan i begrenset utstrekning tillates. Her ønskes det at ark og karnapp tilpasses 1/3 av husets lengde. Kjeller /1 og B Her ønskes det oppført kjeller i 1 etasjes hus. Tomteutvidelse De er noen av de som bor øverst i området, opp mot Tyven, som ønsker tomteutvidelse. Vurdering I utgangspunktet skal det særlige grunner til for at det skal kunne gis dispensasjon fra reguleringsplan. Med bakgrunn i utviklingen som har skjedd innenfor boligmarkede de siste årene, mener vi at det skal være grunnlag for å kunne gi dispensasjon fra reguleringsplanen. Som det fremkommer av notatet fra møte med tomteeierne så ble det fremmet mange ønsker, men vi mener at disse endringene bør skje innenfor visse rammer. På møte så tok opp 3 forhold, takvinkel, utnyttelsesgrad og møneretning. Spørsmålet blir da skal vi gi dispensasjon for alle de 3 forholdene, eller skal vi kunne vektlegge none av disse. Vi vil derfor her foreta en gjennomgang av disse bestemmelsene:

7 Takvinkel: Her bør det kunne foretas tilpasning av takvinkel ut i fra om det er et hus med eller uten sokkel. Men vi burde ha som utgangspunkt 37 graders takvinkel, men ikke tillate høyere knevegg ved yttervegg enn 70 cm. Utnyttelsesgrad: En dobbelgarasje bør ikke være større enn 42 m 2 og enkel garasje 25 m 2. Vi burde her kunne tilpasse utnyttelsesgraden i forhold til tomtas størrelse som er fra 400 til 632 m 2. Gjennomsnittstomta i Tyvenlia er på 516 m 2. Vi foreslår her en utnyttelsesgrad på 32 %. Møneretning: Her bør vi kunne tilpasse møneretning slik at huset bli i flukt med veien og høydekurvene. Kjeller: Ark: Karnapp: Der det ligger til rette for det bør vi godkjenner at det bygges kjeller i 1.etasjes hus. Vi mener her at vi kan godkjenne ensidig ark, som er på 1/3 av takets lengde. Der det ligger til rette for det bør det kunne bygges karnapp med en bredde på 1/3 av husets lengde. Vi mener at disse endringene fører til at vi får en enhetlig løsning hvor husene blir plassert i forhold til hverandre og at utsikten opprettholdes. Med bakgrunn i dette foreslår vi derfor følgende endringer av reguleringsbestemmelsene: 5 Område for frittliggende boliger: a) I område for B9/1- B9/9 kan det oppføres frittliggende boliger i 1 1 / 2 etasje. Knehøyde målt i loftetasje ved yttervegg skal være max 70 cm. Takvinkel grader.. Boligene skal ha saltak eller valmet tak. Møneretningen skal vær i henhold til illustrasjonsplanen og skal være i flukt med veien og høydekurvene. Maks mønehøyde målt fra gulv sokkeletasje er 860 cm. Boligene skal ha sokkeletasje der terrenget etter planutvalgets skjønn ligger til rette for det. Det tillates bygd kjeller i 1 etasjes hus. Kotetall for gulv hovedetasje/sokkel er anvist på illustrasjonsplan. b) Arker og karnapp kan i begrenset utstrekning tillates. Planutvalget må påse at ikke arker, karnapp og andre utbygg blir for dominerende i fasaden slik at de i en helhetlig vurdering virker skjemmende. Det tillates oppført ark på den ene siden av taket, med en bredde på inntil 1/3 av takets lengde. Karnapp tillates bygd med en dybde på inntil 100 cm og bredde på inntil 1/3 av husets lengde. e) Bebyggelsens grunnflate inkludert garasje, må ikke overstige 32 % av eiendommens areal. f) I tillegg til bestemmelsene gitt over, skal illustrasjonsplan for området være veiledende i behandling av byggesaker på områdene B9/1- B9/8. Konklusjon Med bakgrunn i disse endringene foreslår vi at reguleringsbestemmelsene, datert , legges ut til offentlig ettersyn. Videre foreslår vi at, i henhold til disse bestemmelsene, gis det fullmakt til å gi dispensasjon fra reguleringsplan for Tyvenlia, for oppføring av boliger.

8 IV. Saksbehandler innstilling: Det faste utvalg for plansaker vedtar at forslag til bestemmelser, datert , for reguleringsplan for Tyvenlia, vedtatt , legges ut til offentlig ettersyn i lovbestemt tid. Bestemmelsene annonseres og berørte parter tilskrives. Inntil de nye bestemmelsene er trådt i kraft, gis administrasjonen fullmakt til å gi dispensasjon fra gjeldende bestemmelser, dersom byggingen er i tråd med de nye bestemmelsene. Hammerfest, den Plan og Utiklingssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres Bjarne Hammervoll Avdelingsingeniør Hammerfest, den Odd Edvardsen Plan og Utviklingssjef Rådmannens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

9 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Odd Edvardsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Styret for Miljø og Utvikling Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 06/ Arkivnr.: L83 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 028/06 Styret for Miljø og Utvikling Sak: Søknad om tomt til gasskraftverk I. Saksdokumenter (vedlagt) Søknad fra Hammerfest Energi, datert Saksframlegg og vedtak i MU-sak 68/04. Kartutsnitt II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) III. Saksutredning I brev av søker Hammerfest Energi om å få tildelt en tomt på Rossmolla, for oppføring av et gasskraftverk med CO 2 -håndtering. Anlegget ønskes plassert på en fylling i sjøen på utsiden av eiendommen Rossmollgata 102. Den behandlet MU konsekvensmeldingen for kraftverket, og her ble det blant annet vedtatt følgende: Hammerfest kommune stiller seg positiv til bygging av et 100 MW gasskraftverk med CO 2 - håndtering i Hammerfest, men har følgende merknader til meldingen: Det er ikke ønskelig å lokalisere kraftverket på Fugleneset, og det bes derfor om at dette alternativet fjernes som alternativ i det videre utredningsarbeidet. Kraftverket må plasseres på Rossmolla, dersom dette er mulig. Osv Saksframlegg og hele vedtaket er vedlagt. Reguleringsstatus. I henhold til reguleringsplan for området, reguleringsplan for Stigen Fuglenes, nordvestre del, vedtatt , er områder avsatt til industriformål. I bestemmelsene heter det at området skal benyttes til landbasert oppdrettsanlegg med tilhørende anlegg. Etablering av et kraftverk i området er ikke i tråd med planbestemmelsene. For et anlegg av denne art og størrelse vil det være utelukket å behandle en byggesøknad for en dispensasjonssak. Det vil derfor være nødvendig å foreta en reguleringsendring, sannsynligvis bare av bestemmelsene, som legger til rette for denne utbyggingen, før byggetillatelse kan gis.

10 Vurdering. Hammerfest kommune har, gjennom MU-vedtaket i 68/04, gitt positive signaler om lokalisering av kraftverket på den omsøkte tomta, og i arbeidet med konsekvensutredningen er det denne lokaliseringen som er utredet. Det er imidlertid ikke formelt blitt foretatt noen tildeling av tomt, og det er det Hammerfest Energi nå ønsker. I og med at det må gjennomføres en reguleringsendring for å få stadfestet at området kan benyttes til formålet, vil det være naturlig at Hammerfest Energi gis fortrinnsrett til tomta, og at de vil få den tildelt dersom det gjennom reguleringsendringen blir vedtatt at området kan benyttes til gasskraftverk. IV. Saksbehandler innstilling: Styret for miljø og utvikling vedtar at Hammerfest Energi gir fortrinnsrett på en tomt på anslagsvis 6.500m 2, i sjøen utenfor eiendommen Rossmollgata 102, for bygging av et gasskraftverk. Tomta vil bli tildelt Hammerfest Energi når/dersom det gjennom en endring av reguleringsplan for Stigen Fuglenes, nordvestre del, blir vedtatt at området skal benyttes til gasskraftverk. Hammerfest, den Odd Edvardsen Plan- og utviklingssjef Rådmannens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

11 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Jan Sundby Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 06/ Arkivnr.: 100 Q50 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 029/06 Styret for Miljø og Utvikling Sak: Parkeringsplasser Findustomta I. Saksdokumenter (vedlagt) Ingen II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen III. Saksutredning Byggestart på kulturhustomta antas å starte i mai. Det vil si arbeidet med å rive eksisterende kaidekke og starte utfylling. Det medfører at ca 85 parkeringsplasser faller bort. Denne perioden forventes å ta 4 måneder. Det leide området av Findustomta mellom de to nedkjøringene, rommer ca 80 parkeringsplass, og den andre ca 50 plasser. I følge Strandparken eiendom vil deres byggeaktiviteter ikke berøre det leide området sommer Vi har fortsatt 130 parkeringsplasser til sommeren. Vi vet at allerede på høsten 2004 var mange av sentrumsgatene 100 % utnyttet mhp parkering mellom klokken (undersøkelse av Rambøll Norge AS). Det sier det seg selv at sentrum, de sentrumsperifere og boligområdene nær sentrum kommer til å få en mye høyere etterspørsel etter parkering. Vi har sett på muligheten til å leie inn et flytende parkeringshus for å avhjelpe utfordringen. Det er to viktige moment som taler for at det blir svært vanskelig. Det vi har klart å avdekke til nå, er at kostnaden blir høyere enn inntektene. Det andre momentet er at en flytende rigg av en størrelsesorden som rommer biler, vil kreve et så stort areal av havna til forankring, at det vil gå ut over manøvreringsplass for større fartøy. Havnemyndighetene anbefaler ikke en slik løsning. Vi har heller ikke klar å avdekke om det finnes ledig flyterigger i Norge. Derfor er denne muligheten ikke utredet. Stadige byggeaktiviteter i sentrum påvirker også tilgjengelige parkeringsplasser. Dette varierer over tid, men har selvfølgelig innvirkning på totalt antall parkeringsplasser. Administrasjonen har vært i kontakt med en annen utbygger i området, og for sommeren 2006 kan det være muligheter å benytte området øst for Storelva til Mollafjæra, til parkeringsplasser. Ankepunktet kan være at det vil være for langt til sentrum.

12 Administrasjonen har også vurdert området der ishavsskuta står i dag til parkering. Vegvesenet setter imidlertid så store krav til inn- og utkjøring, at en ser dette som urealistisk på grunn av de store kostnadene dette alternativet vil ha. En annen mulighet er å bruke lekeplassen ved Gammelveien til parkering sommeren Park og Idrett anbefaler ikke denne løsningen. Vurdering Dersom vi kommer frem til en avtale med eier av området øst for Storelv, vil det avhjelpe en del av de tapte parkeringsplassene på kulturhustomta. Vi antar vi kan få plass til parkeringsplasser på området. Netto tap av parkeringsplasser sommer 2006 er plasser. Et annet alternativ kan være å utsette riving av kulturhustomta, men de administrativt ansvarlige fraråder dette sterkt. IV. Saksbehandler innstilling: Styret for Miljø og Utvikling gir tilslutning til at Administrasjonen inngår avtale med eier av området mellom Storelva og Mollafjæra til formål parkering. Administrasjonen finner løsning på hvordan større etterspørsel i sentrum og sentrumsperifere områder kan skjermes for ytterligere parkeringspress. Hammerfest, den Jan Sundby Parkeringsleder Sektorleders innstilling: Hammerfest, den Torbjørn Næss Leder sektor for teknisk drift Rådmannens innstilling: Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

13 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Bjarne Hammervoll Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 06/ Arkivnr.: L12 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 030/06 Styret for Miljø og Utvikling Sak: Reguleringsplan for Storsvingen i Hammerfest. I. Saksdokumenter (vedlagt) Privat reguleringsplan med bestemmelser for Storsvingen, datert Brev fra Statskog datert Mail fra Statens vegvesen, datert II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Kommunedelplan Rypefjord med planbestemmelser og retningslinjer, vedtatt III. Saksutredning Bakgrunn Formålet med planen er å legge til rette for utbygging av forretnings, kontor, og industribygg med tilhørende adkomster og parkeringsplasser i Storsvingen. På grunn tidsnød har tiltakshaver ikke forelagt reguleringsspørsmålet for det faste utvalg for plansaker. Det området som søkes regulert til kontor og forretnings virksomhet er statsgrunn som nå er i ferd med å bli oppkjøpt. Viser her til vedlagt brev fra Statsskog, datert Fakta Planstatus I henhold til kommunedelplan for Rypefjord er planområdet avsatt til industriområde samt friområde/grøntområde. Industriområdet I 11, er bebygd, men det er ikke utarbeidet reguleringsplan for dette området. I bebygde områder som ikke omfattes av reguleringsplan skal nybygg og på-/tilbygg utformes og plasseres slik at de innordnes som omliggende bebyggelse. Ved tilbygg, påbygg og andre fasadeendringer på bygninger, skal det, så langt det er mulig, tas vare på det opprinnelig formspråket. Privat reguleringsplan i Storsvingen. Oppstart av privat reguleringsplan av området ble annonsert i Finnmark Dagblad og berørte parter ble tilskrevet med 14 dagers svarfrist.

14 Fra Statens vegvesen ble det mottatt mail hvor det ble ønsket at planen skulle vise en sidegren av gang- og sykkelvei opp til Bloch, noe som i vår innstilling vil komme som et krav. Planforslag Det er fremlagt et planutkast med reguleringsbestemmelser, datert Disse planbestemmelsene gjelder for byggeområdet Storsvingen. Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart datert I tillegg til bestemmelsene gjelder plan- og bygningsloven. Formål innenfor planområdet er trafikkområder, fareområder, spesialområder og kombinerte formål. Kombinerte formål er forretning/kontor F/K 1 og F/K 2, samt forretning/kontor/industri F/K/I. Ved søknads- og meldepliktige tiltak skal det vedlegges situasjonsplan som viser plassering og størrelser av bygg med kotehøyder, samt nødvendige parkeringsplasser for hvert bygg. Skal det under arbeidet komme fram gjenstander eller andre spor fra eldre tid, må det arbeidet stanses omgående og melding sendes Finnmark Fylkeskommune og Sametinget Før at det kan gis tillatelse til videre utbygging av områdene FKI og FK, kreves det en felles vann og avløpsplan for hele planområdet. Planen viser hvordan området skal opparbeides med angitte kotehøyder. Den viser også byggegrense og frisiktlinje ved kryssene inn til planområdet. Av planen fremgår det hvilke område som er rasfarlig. I fareområdet skal skadeforbyggende tiltak gjennomføres før bygging settes i gang. Planen viser også at gangsykkelvei langs RV 94 føres inntil området. Slik vei V1 er vist, er den flyttet en del ned mot Jansvannsområdet, i forhold til slik den ligger i dag. Dette medfører at en del av det området som i dag benyttes som parkeringsplass, nå foreslås opparbeidet som kjørevei. I bestemmelsene er det oppgitt kotehøyder for opparbeidelse av området, tillatt gesimshøyde, samt tillatt bebygd areal (BYA) i prosent av eiendommens areal. Tillatt BYA for alle områdene er 50 %. Vurdering En del av det området som nå ønskes avsatt til byggområde, er i delplan for Rypefjord, avsatt til friområde. Det er imidlertid ikke snakk om et aktivt fri- / grøntområde men mer å betrakte som et restareal, som når fjellknausen er sprengt bort, er godt egnet til utbyggings formål. Hva angår opparbeidelse av områdene så er dette vist med koteangivelse. Disse kotehøydene viser at områdene vil bli opparbeidet slik at de høydemessig vil forholde seg til riksveien og til området ned mot Jansvannet.

15 Vi mener også at kotehøyder for gesims viser at den planlagte bebyggelsen vil forholde seg til eksisterende bebyggelse og til terrenget slik det faller nedover mot riksveien og mot Jansvannsområdet. Her er det foreslått en gesimshøyde på ca 10 meter, som synes å være naturlig for et område hvor det er gitt tillatelse til et bebygd areal på 50 % prosent av tomtas areal. Det vil si at det vil bli en utnyttelsesgrad (TU) på ca. 300 % Hva angår veien V1 er den foreslått flyttet noe ned mot Jansvannet, i forhold til slik den er i dag. Dermed vil det ikke bli plass for å parkere biler ned ved informasjonsskiltet som ligger ved innkjørselen til Jansvannsområdet. Dette kan vi ikke akseptere og derfor må det her innreguleres en parkeringsplass. Planen viser at gang-/sykkelveien som går langs riksveien skal føres inn på området. Vi mener at fra denne gang- / sykkelveien må det innreguleres et fortau langs hele strekningen av vei V1. Konklusjon Vi vil derfor forslå at planen legges ut til offentlig ettersyn i lovebestemt tid. Før sluttbehandling må det være innregulert et fortau langs vei 1 og en parkeringsplass ved innkjørselen til Jansvannsområdet. IV. Saksbehandler innstilling: Det faste utvalg for plansaker vedtar, i medhold av plan og bygningslovens 30, jfr at forslaget til Reguleringsplan for Storsvingen med tilhørende bestemmelser, datert , legges ut for offentlig ettersyn i lovebestemt tid. Plan forslaget annonseres og berørte parter tilskrives. Før sluttbehandling må det innreguleres et fortau langs vei V1 og en parkeringsplass ved innkjørselen til Jansvannsområdet. Hammerfest, den Plan og Utviklingssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres Bjarne Hammervoll Avdelingsingeniør Hammerfest, den Odd Edvardsen Plan og Utviklingssjef

16 Rådmannens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

17 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Jørn Berg Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: Q10 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 031/06 Styret for Miljø og Utvikling Sak: Byggeplan rv 94/kommunale veier - Hammerfest sentrum I. Saksdokumenter (vedlagt) Byggeplantegninger. II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) III. Saksutredning Bakgrunn I budsjett 2006, økonomiplan er det forutsatt at det skal foretas opprustning av gatene i sentrum av Hammerfest. Det er satt av midler til planlegging i 2006 og gjennomføring i 2007, 2008 og I Statens vegvesens handlingsprogram for perioden er det satt av midler i 2008 til opprusting av riksveien i Hammerfest sentrum. Saksopplysninger Hammerfest kommune og Statens vegvesen har i samarbeid startet arbeidet med byggeplan for riksveien og de mest sentrale kommunale gatene i sentrum. Det er nedsatt en prosjektgruppe med medlemmer fra kommunen og Statens vegvesen. I tillegg er det nedsatt 2 arbeidsgrupper, en for trafikk og parkering og en for oppvarming av fortau. I disse gruppene har det også deltatt personer fra næringslivet. Reguleringsplanen for sentrum er lagt til grunn for arbeidet med byggeplanen da det er klarlagt at det ikke er nødvendig med egen reguleringsplan for gatenettet. Byggeplanen omfatter følgende gater: Strandgata, Kirkegata, Sørøygata, Sjøgata, Storgata, Parkgata, Hamnegata og Akkarfjordveien. Det er nå tegnet ut forslag til linjeføring for fortau og gater, samt angitt kjøreretninger og hvor det skal være parkering, forbikjøringsfelt mm. Det er også utarbeidet forprosjekt på oppvarming av fortauene i sentrum

18 Beskrivelse av planen Hovedtrase til havneområdet Det er lagt opp til at hovedtraseen til havneområdet skal gå langs Sørøygata, Parkgata og Hamnegata. Dette blir sett på som den beste løsningen, både pga. stigningsforholdene og da man slipper å ha denne trafikken i de mest sentrale gatene. I dag går riksveien ned Sørøygata til Storgata og ned til havna. Det vil være aktuelt å omklassifisere disse veiene slik at riksveien følger den nye traseen. Det er også planlagt nytt fortau på nedsiden av Sørøygata mellom Rica og Akkarfjordveien. For å få dette til og samtidig opprettholde parkeringen er det nødvendig å bygge en forstøtningsmur langs skråningen. Parkering Det meste av parkeringen langs gatene er beholdt som i dag. Det vil gå bort noen plasser i forbindelse med forbikjørings-/venstresvingefelt i Strandgata, i Kirkegata utenfor Folkets hus, i Sørøygata mellom Parkgata og Rica samt i Parkgata mellom Sørøygata og Hamnegata. Dette er gjort for å kunne få til en god trafikkavvikling langs disse gatene. Varelevering Det er i planforslaget ikke satt av egne plasser for varelevering da dette vil redusere antallet parkeringsplasser betraktelig. Det forutsettes at varelevering skal skje før kl slik som i dag, og at det ikke er tillatt å parkere i dette tidsrommet. I deler av Strandgata kan varelevering skje fra Mellomgata eller fra kaiområdet. Tilrettelegging for bevegelseshemmede Det vil bli lagt vekt på en såkalt universell utforming av fortau og gatenettet. I dette ligger også at fortau og fotgjengerfelt skal tilpasses bevegelseshemmede, bla. med senking av fortauskantstein. Det vil også bli opprettet parkeringsplasser for bevegelseshemmede. Under planleggingen av disse plassene vil deres organisasjoner bli tatt med på råd. Gågate i Sjøgata I forbindelse med arbeidet med reguleringsplan for sentrum ble det også sett på opprettelse av gågate i Sjøgata. Disse tankene er videreført i denne byggeplanen. Det er utarbeidet 2 forslag til løsning med gågate og et uten gågate. Et av alternativene går ut på å opprette gågate fra Kirkegata til Sørøygata. Det andre alternativet er å opprette gågate fra Kirkegata, forbi krysset med Sørøygata, og helt ned til veien som går ned til havna mellom biblioteket og tollboden. Busstrafikk

19 Det er ikke lagt opp til at det skal være egne busslommer langs gatene. Dette betyr at bussen stopper i selve kjørebanen slik som i dag. Unntaket er på Nedre Molla hvor det er lagt inn en busslomma på sjøsiden av veien i tillegg til busslomma som i dag er på øversiden. Busslomma ved museet er også beholdt. Bussholdeplassen ved Ole Olsens plass foreslås flyttet ned i Sjøgata. Dette på grunn av at det er svært ugunstig trafikksikkerhetsmessig sett å ha den i hovedgata ved det mest trafikkerte fotgjengerfeltet. Denne løsningen er uavhengig av om det blir gågate i Sjøgata da det kan tillates trafikk med rutebuss i gågater. Veiprofilet Det er i forslaget til byggeplan lagt opp til at kjørebanene skal ha en bredde på 3 meter på de kommunale veiene. Der det er toveis trafikk og parkering på ene siden er det satt av en bredde på 2,75 meter pr. kjørebane. På riksveien er det forutsatt en bredde på 3 meter pr. kjørebane, mens bredden er redusert til 2,75 meter der det er venstresvingefelt. Fortau Det er foreløpig ikke sagt noe om hvilket dekke det skal være på fortauene. Det er aktuelt med belegningsstein, heller eller skifer på fortauene i de mest sentrale gatene. I utkanten er det mest aktuelt med asfalt. Det er lagt opp til at fortauene skal ha en bredde på minimum 2,25 meter på de kommunale veien og 2,75 på riksveien. Forbikjøringsfelt/venstresvingefelt I planen er det lagt opp til at det skal etableres forbikjøringsfelt i forbindelse med to av veiene som går ned til Findusområdet. Forbikjøringsfeltet blir der parkeringen er i dag, og det forsvinner dermed noen parkeringsplasser. Dersom det skulle vise seg at det ikke er behov for forbikjøringfeltene kan de skiltes for parkering. Det er videre lagt opp til at det skal være venstresvingefelt på riksveien i krysset med Storgata og Sjøgata. Det opprettes også venstresvingefelt i forbindelse med krysset med Skolebakken. Oppvarming av fortau Det er utarbeidet forprosjekt på oppvarming av fortauene i sentrum. Forprosjektet viser at den pr. i dag gunstigste måten å varme opp fortauene på er vannbåren varme med gasskjele. Handels- og næringsforeningen er engasjert i saken da det forutsettes at den enkelte gårdeier må dekke drift- og investering utenfor sitt bygg. Dersom et slikt anlegg skal komme til utførelse bør det etableres et aksjeselskap som skal stå for utbygging og drift. Alle gårdeierne langs de fortauene som skal varmes opp må være med i selskapet. Kjøreretninger Det er lagt opp til en endring i kjøremønsteret dersom det skal opparbeides gågate i Sjøgata. I alternativet med liten gågate er det lagt opp til at Storgata skal være enveiskjørt mot

20 Hamnegata og at Parkgata skal være enveiskjørt fra Sørøygata mot Kirkegata. Parkgata mellom Sørøygata og Hamnegata blir toveiskjørt. Sørøygata blir toveiskjørt og Sjøgata blir enveiskjørt mot Hamnegata. I alternativet med lang gågate er det lagt opp til samme kjøremønster bortsett fra at en del av Sørøygata og Sjøgata blir stengt for trafikk. I begge disse alternativene er det tenkt at det skal tillates rutebusstrafikk og varelevering i Sjøgata selv om det blir en gågate. Trafikk til og fra torget må foregå over Lavamoloen som må åpnes for toveis trafikk. I alternativet uten gågate i Sjøgata er det forutsatt at trafikken skal gå som i dag. Stenging av gater I planen er det lagt opp til at Ballastbakken stenges for biltrafikk. Det legges opp til at en del av dette arealet kan brukes til parkering. Det blir fortsatt gangadkomst fra Mellomgata til Strandgata på dette stedet. Det er også lagt opp til at Brattbakken blir stengt for biltrafikk. Gangadkomst opprettholdes. Kabler og rør I forbindelse med opprustningen av gatenettet planlegges det også utskifting av vannspillvanns- og overvannsledninger. På de kommunale veiene er det meste skiftet ut, mens det langs riksveien må foretas omfattende utskiftinger. Når det gjelder kabler så forutsettes det at alle kabler samles i en felles kanal. Saksvurdering Byggeplanen er ikke en plan som skal undergis ordinær planbehandling. Det forutsettes at reguleringsplanens bestemmelser skal følges. Vi ser det imidlertid som viktig å få presentert forslaget til plan i Styret for Miljø og utvikling og samtidig få signaler på hva som bør vektlegges i det videre arbeidet. Forslaget til byggeplan er utarbeidet av Statens vegvesen og kommunen i fellesskap. I arbeidet har det vært lagt vekt på å få til god fremkommelighet for alle trafikantgrupper og samtidig oppnå større trafikksikkerhet. Estetikk er vektlagt og vil også bli vektlagt i det videre arbeidet, både i forhold til linjeføring, materialvalg, lyssetting mm. Det har fra kommunens side også vært viktig å beholde mest mulig parkering langs gatene på grunn av de vanskelige parkeringsforholdene vi har i sentrum i dag. Det er i forslaget til byggeplan ikke tatt stilling til hvilket alternativ som skal velges for Sjøgata. Her er det tegnet ut 3 alternativer. Etter vår mening bør det etableres gågate i Sjøgata. Dette kan imidlertid først gjøres når Rådhusplassen er stengt for parkering og det er bygd et parkeringsanlegg, for eksempel under Ricaparken. Det er også en forutsetning at hovedtraseen til havna er lagt om som skissert ovenfor. Alternativet med gågate helt ned til krysset ved tollboden/biblioteket bør velges slik at det blir tilknyting til Nissensenteret og biblioteket. Når det gjelder oppvarming av fortau mener vi det bør satses på å få dette til langs riksveien fra Storelvbakken til Parkgata, samt i Sjøgata, Storgata og i den delen av Parkgata som ligger

21 mot posthuset/politistasjonen. En realisering av dette anlegget er selvfølgelig avhengig av at gårdeierne er med på finansiering og drift. Anlegget kan også utvides dersom noen utenfor de nevnte områdene er interessert i dette. I de samme områdene som det foreslås oppvarming bør det også legges belegningsstein, skifer eller heller. Utenom disse områdene er asfalt en grei løsning. IV. Saksbehandlers innstilling: Styret for Miljø og Utvikling samtykker i at forslaget til byggeplan for riksveien og de kommunale gatene i sentrum legges til grunn for den videre detaljplanleggingen av arbeidet. Styret stiller seg positiv til forslaget om at det etableres oppvarmede fortau langs riksveien fra Storelvbakken til Parkgata, i Sjøgata, i Storgata og i deler av Parkgata og at det legges belegningsstein, heller eller skifer på disse fortauene. Alternativet med gågate i Sjøgata fra Kirkegata til krysset med tollboden/biblioteket legges til grunn for den videre planleggingen. Hammerfest, den Jørn Berg overingeniør Sektorleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Hammerfest, den Torbjørn Næss sektorleder Rådmannens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

22 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Bjarne Hammervoll Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 06/ Arkivnr.: L13 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 032/06 Styret for Miljø og Utvikling Sak: Bebyggelsesplan for Fuglenesåsen midt. I. Saksdokumenter (vedlagt) Særutskrift av MU`s vedtak i sak 07/06 i møte den Brev fra Nordnorsk Byggekontroll Finnmark AS, datert Forslag til bebyggelsesplan datert Tomtearealoversikt datert Planbeskrivelse datert Planbestemmelser datert Statens vegvesen datert Plan og Utviklingsavdelingen, datert Fylkemannens Miljøvernavdeling, datert Statens Forurensningstilsyn, datert Sametinget datert Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark, datert Hammerfest Energiverk, datert II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Reguleringsplan med tilhørende bestemmelser for Fuglenes B5 og B6, vedtatt III. Saksutredning Bakgrunn Den søkte Arctic Projekt om boligtomter i Fuglenesåsen T3-T9. I møte den vedtok det faste utvalg for plansaker i sak 07/06, at Arctic Projekt tildeles 29 tomter i Fuglenesåsen for utbygging i privat regi. Arctic Projekt må sørge for at det utarbeides en bebyggelsesplan for området T3-T9. Denne må være vedtatt før bygging av annet enn infrastrukturen kan skje. Fakta I brev av oversendte Nordnorsk Byggekontroll, på vegne Arctic Projekt, et forslag til bebyggelsesplan for Fuglenesåsen Midt. En bebyggelsesplan skal utarbeides i henhold Plan og Bygningslovens Med bebyggelsesplan forståes en plan vedtatt av det faste utvalg for plansaker, og som fastlegger arealbruk og utforming av bygninger, anlegg og tilhørende utearealer innenfor et

23 nærmere avgrenset område hvor det etter arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan er stilt krav om slik plan som grunnlag for utbygging. Bebyggelsesplan Det er fremlagt en bebyggelsesplan med følgende formål: - Byggområder Frittliggende småhusbebyggelse Konsentrert småhusbebyggelse Leilighetshus - Offentlig trafikkområder Kjøreveg - Friområder Turvei Annet friområde: Tursti Anlegg for lek - Spesialområder Områder for særskilte anlegg: Snødeponi Friluftområde Planbeskrivelse Planområdet Arctic Projekt ønsker å legge til rette for boligbygging innenfor Fuglenes felt B5 og B6. Det ønskes å regulere inn noen flere boliger enn det gjeldende reguleringsplan legger til rette for. I dialog med Plan og Utviklingsavdelingen er det derfor utarbeidet forslag til bebyggelsesplan for området Fuglenesåsen Midt. Formålet med planen er å legge til rette for boligbygging innenfor Fuglenes Midt. Det overordnede målet med bebyggelsesplanen er å utvikle et attraktivt boligområde med relativt høy utnyttelse og gode boligkvaliteter, samt å sikre god byggeskikk og kvalitet på arkitektur og uterom. Hovedatkomsten til planområdet blir fra FV 391, Forsølveien, via regulert kommunal vei forbi felt T1 og T2 i gjeldende reguleringsplan. Planområdet grenser i nord til delvis utbygde områder i Melkøyveien. I øst grenser planområdet til friluftsområdet på Fuglenesfjellet. I sør grenser området mot felt T10 og T11 i gjeldende reguleringsplan for Fuglenes. I vest grenser planområdet mot eksisterende boligområder. Gjeldende planstatus Gjeldende plan er Reguleringsplan for Fuglenes B5 og B6, vedtatt I gjeldende kommunedelplan for Hammerfest, datert , er hele området innenfor planens avgrensning avsatt til boligformål, nærmere bestemt B5 og B6. Utbyggingsavtale Det skal inngåes utbyggingsavtale mellom Arctic Prosjekt AS og Hammerfest kommune om opparbeidelse av teknisk infrastruktur innefor planområdet.

24 Konsekvenser av planforslaget - Drivsnøproblemer - Snødeponering - Flystøy - Justering i forhold til gjeldende reguleringsplan Ros-vurdering Det er foretatt en forenklet ROS-analyse i forbindelse med planleggingen. Analysen er foretatt etter Direktoratet for sivilt beredskap manualer og veiledere. Analysen tar kun utgangspunkt i ting som man forventer kan skje i fredstid. Planprosess /høringsuttalelser Varsel om oppstart ble kunngjort i FD og berørte parter og offentlige innstanser ble tilskrevet i h.h.t. Pbl Den ble det avholdt møte mellom planforslagsstiller og planmyndighetene. Det er i forbindelse med forvarsel innkommet 4 merknader. Her er de kommentarene som er gitt til disse merknadene: Hammerfest kommune: - Bebyggelsesplanen holder seg innenfor de områder som i gjeldende reguleringsplan er regulert til bebyggelse. Statens Vegvesen: - Det er her redegjort for at bebyggelsesplanforslaget er i tråd gjeldende reguleringsplan, m.h.t. offentlige trafikkområder. Fylkesmannen i Finnmark: - Der gjennomført ROS-analyse. Der er det også redegjort for flystøyproblematikken, som er ivaretatt i planforslaget. Videre er bestemmelsene m.h.t. universell utforming tatt inn i planbestemmelsen, slik fylkesmannen anbefaler. Det ligger inne 2 lekeplasser innefor planens avgrensing, og begge disse skal opparbeides. Hammerfest Energi: - Hammerfest Energi regner med at de får melding før eventuell gravearbeid starter. Innspillet er tatt til etterretning. Ovennevnte kabler ligger i område regulert til henholdsvis friområde; turveg og snødeponi, og vil derfor ikke komme i konflikt med planlagt bebyggelse. Reindriftforvaltningen i Vest-Finnmark: - Områdestyret har ingen merknader Sametinget: - Sametinget kjenner ikke til at det er noen frede samisk kulturminner i det omsøkte området. Men skulle under arbeidets gang fremkomme levninger som viser eldre aktivitet, så må arbeide stanses. For øvrig minner sametinget om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. i det omsøkte område. Innspillet er ivaretatt i planforslaget. Planbestemmelser Formål: - Formålet med bebyggelsesplanen og de tilhørende bestemmelsene er å:

25 - legge til rette for et attraktivt boligområde med relativt høy utnyttelse og gode bokvaliteter - sikre god byggeskikk og kvalitet på arkitektur og uterom. Generelt: - Reguleringsbestemmelsene knytter seg til bebyggelsesplan for Fuglenesåsen Midt, datert Reguleringsformål: - Byggeområder - Offentlige trafikkområder - Offentlige friområder - Spesialområder Rekkefølgebestemmelser A Offentlige kjøreveier og turveier skal være ferdig opparbeidet før det gis tillatelse til ny boligbygging. B Anlegg for lek og snødeponier skal opparbeides samtidig og som en del av den kommunaltekniske utbygging av feltet. Fellesbestemmelser Utbygningsavtale A Det skal inngåes utbyggingsavtale mellom utbygger og Hammerfest kommune før rammetillatelse eller tillatelse til tiltak kan gis. B Utbyggingsavtale skal avklare praktiske og økonomisk ansvar for både opparbeidelse og drift av teknisk infrastruktur innefor planområdet. Bestemmelser for bygeområdet - Frittliggende småhusbebyggelse (T3, T4, T4, T5, T6, T7C, T8, T9A) A Tillates oppført småhusbebyggelse B Tillatt bebygd areal 40 % av tomteareal C Tillates innredet 1,5 etasje, i tillegg skal underetasje innredes der terreng ligger til rett for det. Bygninger skal tilpasses eksisterende terreng. D Bebyggelsen skal fortrinnsvis ha saltak med takvinkel mellom grader. Klimatilpasset tak godkjennes av bygningsmyndighet. E Gesimshøyde skal ikke overstige 4 meter for 1,5 etasjes bygninger, og 7 meter for bygninger med underetasje målt fra midlere terrengnivå. F Garasjer skal som hovedregel bygges fast i bolighuset. Garasjer skal være tilpasset hovedhuset i material, form og farge. Bygningsmyndighetene kan gi særlige retningslinjer for plassering av garasje mot vei. - Konsentrert småhusbebyggelse (T7B, T9B) A Innenfor område tillates oppført vertikaldelt tomannsboliger. Bygningsmyndighetene kan også godkjenne boliger i kjeder. B Tillatt bebygd areal inklusiv garasje må ikke overstige 45 % av tomtas areal. C Det tillates innredet 1,5 etasjes, i tillegg skal underetasje innredes der terreng tillater det. Bygninger skal tilpasses eksisterende terreng.

26 D Bebyggelsen skal fortrinnsvis ha saltak med takvinkel mellom grader. Spesielt utformet tak i forhold til klimatippasning godkjennes av bygningsmyndighetene. E Gesimshøyde skal ikke overstige 4 meter for 1,5 etasjes bygninger og 7 meter for bygninger med underetasje målt fra midlere terrengnivå. F Garasjer skal som hovedregel fast i bolighuset. Garasjer skal være tilpasset hovedhuset i materialer, form og farger. Bygningsmyndighetene kan gi særlige retningslinjer for plassering av garasje mot vei. - Leilighetshus (T7A) A Innefor område tillates oppført leilighetshus på inntil 3 etasjer, hvorav garasjeanlegges til underetasjen. B Det kan innefor formålet legges til rette for variasjon i leilighetstyper. C Ved søknad om rammetillatelse eller tillatelse til tiltak skal det vedlegges 3D-modell som viser plassering i terrenget samt evt. konsekvenser for overliggende bebyggelse med hensyn til utsikt og solforhold. D Når avstand mellom bebyggelse blir mindre enn 8 meter, må kravene til forskriftsmessig brannsikring oppfylles. Bestemmelser for friområder - Lekeplasser Bestemmelser for Spesialområder Friluftsområde A Innefor område skal det settes opp snøskjermer B Med unntak av snøskjermer er det innenfor området ikke tillatt å oppføre bygninger eller andre faste installasjoner av noen slag. Bestemmelser for spesialområde- Snødeponi A Områdene skal i snøsesongen brukes til deponering av snø B I den snøfrie årstiden tillates området brukt til lek og annen friluftsaktivitet. Reguleringsplanen for Fuglenesåsen B5 og B6 - Flystøy I henhold til bebyggelsesplanen og dens beskrivelse, er en del av planen, innenfor støysone 1. I henhold til reguleringsplanen skal byggeforskriftene og NS 8175 legges til grunn under prosjekteringen avboliger, som ligger innenfor støysone 1. Vurdering I h.h.t. Pbl. skal planen med dens bestemmelser fastlegge arealbruk og utforming av bygninger, anlegg og tilhørende utearealer. Planen fastlegger arealbruket, men den viser ikke hvordan de offentlige trafikkområdene skal forholde seg høydemessig i forhold til utearealene og boligområdene med skjæringer og fyllinger. Det skal sikres tilgjengelighet for alle, herunder bevegelseshemmende, men det er ikke oppgitt kotehøyder med stigningsforhold for de offentlige trafikkområdene.

27 Utnyttelsesgraden for frittliggende småhusbebyggelse inklusiv garasje er 40 % av tomtas areal. Dette er høy utnyttelsesgrad i forhold til den øvrige småhusbebyggelsen i byen, som er fra 15 til 30 %, men her mener vi at det bør kunne tillates så høy utnyttelsesgrad. Vi bør også kunne tillate 45 % for konsentrert bebyggelse. Det står at bygninger skal tilpasses eksisterende terreng, men det står ikke hvordan. Vi mener at her må skjæringer og fyllinger gis en tiltalende form og at det kun kan gis tillatelse til lave murer ikke over 0,75 meter. Dette for å unngå høye murer som vil virke skjemmende for nabobebyggelsen Tillatt takvinkel er grader. Men det fremkommer ikke om det er tillatt med takopplett/ark, og hvor store takopplett som kan tillates. Vi mener at her bør det gis tillatelse til takopplett. Men for at takopplettene ikke skal virke for dominerende i fasaden slik at de i en helhetlig vurdering virke skjemmende, vil vi her foreslå at det tillates oppført takopplett med en bredde på ikke mer enn 1/3 av takets lengde og med inntil samme høyde som mønsåsen. Med samme begrunnelse bør det heller ikke gis tillatelse til karnapp/tilbygg med dybde på mer enn 1 meter og ikke med større bredde enn 1/3 av husets lengde. For de andre områdene i byen pleier vi å tillate at garasjen oppføres nærmere veien enn hva byggegrensen er. Derfor foreslår vi her at garasjen kan oppføres 2 meter fra vei. For øvrig fremkommer det ikke klart av planen med dens bestemmelser hva byggegrensen er for de områdene som planen innbefatter. Det er oppgitt tillatt gesimshøyde, men det fremkommer ikke hvordan mønehøyde skal forholde seg til vei. Dette for at utsikten fra hovedetasjen skal kunne opprettholdes. Da fallet på terrenget ikke er ens i byggområdene, så mener vi at det her må utarbeides flere prinsippskisser. Disse må vise hvilke høyde bygningen på nedsiden skal ha i forhold til bygningene på oversiden av veien. Det kan selvfølgelig her utarbeides 3D-modell, slik det er foreslått i forbindelse med oppføring av leilighetshus. I henhold til den ROS-vurdering som er foretatt i forbindelse med utarbeidelse av bebyggelsesplanen er del av planområdet innefor støysone 1. Her må byggeforskriftene og NS 8175 legges til grunn for prosjekteringen av boliger. NS 8175 tar for seg hvilke tiltak som må gjøres innefor de forskjellige støysonene, for at byggeforskriftenes krav til lydnivå skal kunne oppnåes. Konklusjon For at formålet med bebyggelsesplan med dens bestemmelser skal kunne oppnåes foreslår vi de endringene som er blitt vurdert. Med disse endringene foreslår vi at planen legges ut til offentlig ettersyn i lovebestemt tid. Men før det foretas sluttbehandling må dette være innarbeidet i bebyggelsesplanen med dens bestemmelser.