RAPPORT OM UTFORDRINGER KNYTTET TIL UTENLANDSKE INNSATTE.
|
|
- Hallgeir Lauritzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RAPPORT OM UTFORDRINGER KNYTTET TIL UTENLANDSKE INNSATTE. NFF nedsatte i 2011 en arbeidsgruppe som skulle levere en rapport om utfordringer knyttet til utenlandske innsatte. Arbeidsgruppen har bestått av: Nina Bergene NFF sentralt Per Olav Mobekk NFF`s regionstillitsvalgt Nord Øst Hege Nikolaisen NFF tillitsvalgt Oslo fengsel Håkon Melvold enhetslederforeningen NFF (Ringerike fengsel) Arbeidsgruppen ble gitt følgende mandat: Arbeidsgruppen skal beskrive utfordringer for kriminalomsorgen med vekt på ansattes forhold som følger av at en økende andel av innsatte og domfelte er utlendinger. Dette er innsatte som ikke har tilknytning til riket og som skal ut av landet etter løslatelse. Gruppen skal videre beskrive utfordringer som følger av språkproblemer, manglende eller dårlig kulturforståelse mellom utenlandske innsatte og ansatte eller mellom innsatte. Gruppa skal også fremme forslag til tiltak som kan bedre de forhold som eventuelt avdekkes og beskrives. Gruppen skal levere sin rapport til forbundsstyret innen utgangen av I samarbeid med oppdragsgiver, er tidsfristen forlenget og det er gitt anledning til å utvide arbeidsgruppen. Andelen og kategori utenlandske innsatte er i betydelig endring. Antallet nasjoner representert i norsk straffegjennomføring har økt i takt med flere åpne grenser, og avtegner i stor grad tilstrømmingen av tilflytting til Norge i sin alminnelighet. Det kan bl.a. vises til stor representasjon fra øst-europa, der innslaget av mobile vinningskriminelle er påfallende. Denne situasjonen aktualiserer kjente problemstillinger, men reiser også nye av betydelig karakter. En antar at situasjonen vil være den samme i de fleste større anstalter, og at enheter for øvrig også på ulikt vis er preget av denne utviklingen. Denne rapporten er et dokument som i all hovedsak bygger på noen faktatall og erfaringer gjort i kriminalomsorgen. Rapporten er ikke forskningsbasert. Arbeidsgruppens konklusjoner må således sees i lys av dette. Av hensyn til problemstillingens karakter, har arbeidsgruppen funnet det nødvendig å belyse forhold ut over mandatets beskrivelse. 1
2 Rapporten omhandler: Definisjoner Faktatall Historikk/erfaringer Utfordringer Forslag til tiltak. DEFINISJONER I denne rapporten vil målgruppen være omtalt som utenlandske statsborgere (USB). Arbeidsgruppens mandat avgrenser oppdraget til å omhandle de som skal søkes overført til soning i hjemlandet, eller utvises ved endt soningstid. Problematikken som knytter seg til håndtering av utenlandske innsatte er imidlertid av en slik karakter at rapporten på noen områder beskriver forhold av generell karakter, uavhengig av den dømtes status og forventede situasjon etter løslatelse. NOEN FAKTATALL Tendens til økt andel utenlandske innsatte Andel utenlandske innsatte i: Sveits 71,6 %Italia 36,9 % Norge 32,6 % Sverige 28,7 % Nederland 27,7 % Danmark 21,9 % Island 17,7 % Storbritannia 12,9 % Per var 1209 av totalt 3828 innsatte i Norge USB (31,5 %) Blant nye varetekter i 2009 var 50 % utenlandske statsborgere 2
3 Andel utenlandske statsborgere som gjennomfører dom i Norge økte fra 6,5 % i 2006 til 13 % i 2009 Straffelengden for innsatte med utenlandsk statsborgerskap er gjennomsnittlig 56 % høyere enn for innsatte med norsk statsborgerskap Fengsel Totalt Norske USB % USB Oslo fengsel Sarpsborg Ullersmo Drammen Bredtveit Halden Ringerike Bergen Åna Trondheim Kilde: Ragnar Kristoffersen KRUS, presentert på Faget i fokus 2011 I Kompis (kriminalosorgens journalsystem)er kun 35 av 1209 USB registrert med utvisningsvedtak. HISTORIKK/ERFARINGER Oslo fengsel avdeling A2 Særskilt og tilrettelagt straffegjennomføring for utenlandske innsatte har i liten grad vært benyttet i norsk kriminalomsorg. Noen tiltak har imidlertid vært igangsatt, og i denne rapporten vil vi vise til Oslo fengsels avdeling A2. Her ble det i mars 2005 etablert en egen avdeling som i all hovedsak skulle tilby soning til innsatte med uavklart oppholdsstatus. Fra fengselets egen rapport om denne virksomheten, vises det til følgende: 3
4 Målsettingen var: 1. Å arbeide med avklaring på utvisningsspørsmål. 2. Øke gjensidig forståelse av arbeidsoppgaver og problemstillinger i hhv fengselet og Utvisningsenheten i Utlendingsdirektoratet. 3. Øke de fengselsansattes kompetanse i utvisningsspørsmål. 4) Oppnå bedre kontroll over aktuelle saker i Utlendingsdirektoratet. Arbeidet ble organisert som et prosjekt, der en prosjektgruppe bestående av to representanter fra hhv fengselet og Utlendingsdirektoratet hadde regelmessige møter med avklart agenda. Av rapporten fremkommer det at denne delen av prosjektet ga åpenbart utbytte i form av raskere avklaringer på utvisningsspørsmål og en betydelig økning av kompetanse innenfor de respektive virksomheters oppgaveløsning og problemstillinger. De innsatte ga entydige tilbakemeldinger på tilfredshet der utvisningsspørsmålet ble avklart på et tidlig tidspunkt. Dette sentrale spørsmålet ga de innsatte og fengselet en mulighet for en tilpasset og riktig soningsprogresjon. Avdeling A2 ved Oslo fengsel fungerer også i dag som boenhet for den samme målgruppen. Siden oppstarten av prosjektet i 2005 har imidlertid det formelle samarbeidet med UDI opphørt, og den viktige effekten av dette blitt borte. Som fengselsavdeling ser man fortsatt å ha positivt utbytte av en definert enhet der struktur og kompetanse bidrar til trygghet, trivsel og en hverdag med svært få hendelser av uønsket karakter. Arbeidsgruppen ønsker å vise til denne virksomheten som eksempel på et vellykket tiltak som for det første bør vurderes videreført/gjenopprettet, men som også har stor overføringsverdi til andre fengsler/avdelinger. Kompetanseløftet. Kriminalomsorgens kompetanseløft er snart sluttført som opplæringstiltak i region sør. Som en del av dette skal deltagerne levere ulike oppgavebesvarelser. Av fire alternativ valgte nær halvparten av deltagerne i kull 1-8 oppgave omhandlende utenlandske domfelte/innsatte. Dette omfanget viser noe av det engasjement/fokus utfordringen har. Av besvarelsene er det flere sammenfallende og entydige oppfatninger av både utfordringer og løsninger. Disse beskrivelsene er for øvrig overensstemmende med det arbeidsgruppen selv har gjort av evalueringer, og hva den ellers har fanget opp av tilbakemeldinger i ulike sammenhenger. Nærmere beskrivelse av utfordringer og forslag til løsninger følger senere i rapporten. 4
5 UTFORDRINGER. Språk Verbal kommunikasjon De største fengslene har en andel av USB som utgjør ulike nasjonaliteter og nesten like mange språk. Å skulle verbalkommunisere med alle disse på deres eget morsmål er selvfølgelig en umulighet. For å kunne ha en akseptabel hverdagskommunikasjon, kreves det derfor at den innsatte behersker enten norsk eller engelsk, da de fengselsansatte bare unntaksvis har kompetanse til å kommunisere på andre språk enn dette. Det foreligger ikke sikre tall på hvor mange av de utenlandske innsatte det er som ikke behersker disse språkene. En opptelling ved Ringerike fengsel viser imidlertid at det på et tilfeldig valgt tidspunkt av 73 utenlandske innsatte var umulig å kommunisere med 4, og at kommunikasjonen med ytterligere 10 var så problematisk at det var ansett uforsvarlig. Det er grunn til å anta at tilsvarende forhold kan være situasjonen også i andre fengsel av Ringerikes kategori. En regional undersøkelse i kriminalomsorgens region sør, viser at det av totalt 203 utenlandske statsborgere var knyttet språklige utfordringer til 154, mens det var oppgitt å ikke være mulig å kommunisere med 28. At det praktisk talt ikke er mulig å verbalkommunisere med nær 20% av utenlandske innsatte i norske fengsler representerer trolig den største utfordringen rettssikkerhetsmessig, risikomessig og i forhold til begrensninger i straffens innhold. Ut over denne ytterligheten av språkproblematikk, er det også en entydig opplevelse av at dårlig kommunikasjon er kilde til uro, usikkerhet, utrygghet og missforståelser som i sin tur genererer uønsket atferd og tilstander. Skriftlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjonen og forståelse byr på ytterligere utfordringer. Korrekt og sikkerhetsmessig forsvarlig oversettelsesarbeid og tolking er tidkrevende og kostbare tjenester som enhetene må kjøpe. Kostnadene alene er så store at alternative løsninger ofte blir valgt. Det rapporteres bl.a. om bruk av medinsatte som tolker også ved oversettelser av formelle dokument. Kontroll av innsattes kommunikasjon med omverdenen er regulert i straffegjennomføringsloven. Innsatte er pålagt å føre et språk som fengselsbetjenten forstår i sine telefonsamtaler når disse er avlyttet. Slik avlytting er hovedregelen i fengsler med høy sikkerhet. Dette innebærer at den innsatte av språklige grunner ikke får benyttet adgangen til å telefonere, eller at telefonsamtaler på fremmede språk blir ukontrollert. Det er grunn til å anta at det er store forekomster av begge varianter. I motsetning til kravet om å føre et forståelig språk ved telefonering, er det ikke tilsvarende krav til skriftspråket i brev innsatte sender eller mottar. Denne situasjonen medfører at det foregår en ukontrollert kommunikasjon mellom innsatte og omverdenen som anses svært uheldig med tanke på kriminell eller annen samfunnsskadelig virksomhet. De ulike 5
6 kontrollmulighetene fra talespråk/telefonering til skriftspråk/brev, oppleves inkonsekvent og som en betydelig svakhet i kommunikasjonskontrollen. Kultur og religion Kulturforskjeller oppleves spennende og lærerikt for både innsatte og ansatte. Men det er også her noen kollisjoner som synes uungåelige, og som har uheldige konsekvenser. Av ovennevnte oppgavebesvarelser fra kompetanseløftet i region sør, fremkommer det at kvinnesyn, kosthold og hygiene er de kulturområdene det knytter seg størst utfordringer til. Det kan synes som problemopplevelsen er betydelig større de innsatte imellom enn forholdet innsatt ansatt. Religion/trosretning og utøvelse er ikke registrert som nevneverdig problemområde. Fengselsansatte peker imidlertid på behov for hellig rom i alle fengsler, da adgangen til religionsutøvelse er svært varierende og ofte utilfredsstillende for religionsminoritetene. Sikkerhet. Den informasjon om utenlandske innsatte som følger ved innsettelse er ofte svært mangelfull. Ved nærmere undersøkelser hos operasjon grenseløs i politiet, viser det seg at det finnes en ukjent historikk om tidligere kriminalitet i hjemlandet, tilhørighet i kriminelle nettverk, betydelige ressurser og relasjoner til andre innsatte som er av svært betenkelig karakter. Sistnevnte forhold har ledet til betydelige risikosituasjoner ved flere fengsler. I motsetning til de som har en forhistorie i Norge, så som tidligere kriminalitet, sosial historikk, relasjoner, utdanning, yrkeserfaring m.v. vil tilsvarende være helt ukjent i forhold til en god del av de utenlandske. Dette faktum representerer stor grad av utrygghet blant de ansatte, og beslutninger/vedtak kan bli gjort på sviktende grunnlag. Kommunikasjonskontroll er tidligere omtalt. Manglene her innebærer også en betydelig risiko i tillegg til den belastende siden for den innsatte. Kulturforskjeller som sikkerhetsutfordring Mange innsatte som har erfaringer fra helt andre kulturer og regimer, har åpenbare problemer i sitt møte med den norske kriminalomsorgen med dens verdier og handlemåter. Humanitet, åpenhet og relasjonsbaserte arbeidsformer vil for noen være så fremmed at det skaper paranoide reaksjoner. Å beskytte seg selv mot overgrep, korrupsjon og ulik behandling vil for noen være det mest fremtredende instinkt. Velmenende norske fengselsbetjenter blir i sin inviterende og involverende kontakt med utenlandske innsatte av og til møtt med svært utagerende atferd. Truende, sjikanerende og nedlatende atferd er regelmessig så fremtredende at det skaper stor grad av utrygghet. Slik atferd er lite samsvarende med hva som aksepteres og forekommer i de innsattes hjemlige fengselsregimer. Denne delen av kulturmotsetninger har også et betydelig sikkerhetsaspekt ved seg. 6
7 Den innsattes egen sikkerhet fremstår i mange sammenhenger som betydningsfull og avgjørende for innhold og kvalitet i et fengselsopphold. Arbeidsdriften i norske fengsler er tradisjonell, og ikke preget av stor variasjon. Foruten spesielle arbeidsplasseringer som gjerne krever en særlig tillit, og skolevirksomhet, er verksteddrift den sysselsetting som favner den største gruppen av innsatte. Med de språkproblemer som ofte foreligger, er det av og til sikkerhetsmessig betenkelig og andre ganger umulig å gi disse innsatte nødvendig opplæring i bruk av farlig verktøy og redskap. Når også ordinær skolegang er uaktuelt, blir noen utenlandske innsatte uten sysselsetting i uakseptabel grad. Utfordringer med dynamisk sikkerhet I fengsel med store konsentrasjoner av utenlandske innsatte, oppstår det grupperinger der tilhørighet og ulike fellesnevnere er grunnlaget for sosialt samvær innsatte i mellom. I seg selv et naturlig og på mange måter positivt trekk, men som alltid har det ved seg at det snakkes et, for fengselsbetjenten, ukjent språk. Den dynamiske sikkerheten reduseres betydelig, og erstattes med utrygghet og misstilpasshet hos den som fører tilsyn med fellesskapet. Gode intensjoner om kontroll og positiv påvirkning fra de ansattes side forsvinner i slike sammenhenger. Det er i denne sammenheng verdt å påpeke at dette er den vanligste situasjonen i flere av de større fengslene på østlandsområdet. Ansattes faglige og arbeidsmiljømessige utfordringer De ansattes arbeidssituasjon er i mange fengsler og avdelinger radikalt endret de senere år. Å arbeide med utenlandske innsatte som representerer de utfordringer denne rapporten omhandler, innebærer noen konsekvenser som arbeidsgruppen mener det er behov for å sette et særlig søkelys på. Stikkordene i denne sammenheng er utrygghet knyttet til å ikke vite hvem man har med å gjøre, ikke kunne kommunisere verbalt, og sist men ikke minst å oppleve utilfredshet ved i stor grad å ikke kunne utøve en tjeneste som samsvarer med kompetansebakgrunn og faglige forventninger. Et slikt missforhold mellom egen kompetanse og forventninger til arbeidssituasjon v.s. den reelle situasjon, vil kunne skape slitasje og resignasjon eller en form for tilpasning som bygger på tilfeldigheter og ikke strukturert og planlagt tilrettelegging. Arbeidsgruppen vil peke på behovet for nødvendig kompetanse, styring og planlagte mål som absolutte nødvendigheter for å demme opp for unødige risikosituasjoner, slitasje og/eller utvikling av ukulturer. Tilbakemeldinger og andre erfaringer viser at mange finner arbeidet med utenlandske innsatte svært interessant dersom forholdene blir tilstrekkelig tilrettelagt. Fremtiden vil åpenbart kreve at store deler av kriminalomsorgens medarbeidere vil befatte seg med denne gruppen straffedømte. Arbeidsgruppen er således av den oppfatning at det snarest må defineres og gjennomføres nødvendige opplæringstiltak. Spesialisering som del av grunnopplæringen av fengselsbetjenter eller videreutdanning i kriminalomsorgens regi, synes som ideelle tiltak. Ny kompetanse vil trolig i hovedsak måtte bygge på fremtidig rekruttering av medarbeidere med annen språk og kulturbakgrunn enn bare den norske. Slike medarbeidere vil trolig 7
8 kunne danne et grunnlag og en kontinuitet i arbeidet med integrering av språk og kultur. FORSLAG TIL TILTAK Avklaring av utvisningsspørsmål Forslag til fremtidige tiltak i kriminalomsorgen må etter arbeidsgruppens oppfatning bygge på at det gjøres en selektering/gruppering innen kategorien utenlandske innsatte. Mandatet var å se på den gruppen som skal ut av landet under eller etter endt soning. Denne kategorien er det vanskelig å identifisere sikkert. Kriminalomsorgen har gjort flere undersøkelser som bl.a. viser at 30 48% av utenlandske straffedømte ble uttransportert fra Norge i Dette betyr at de fleste, 52 70%, blir løslatt til Norge. Andelen USB med endelig utvisningsvedtak under soning er vesentlig lavere enn de som faktisk blir uttransportert. Dette skyldes at endelig vedtak om utvisning eller opphold ikke blir avklart før kort tid før endt soningstid. Om det i fremtiden skal tilrettelegges for et soningsinnhold som er tilpasset det faktum at den dømte ikke skal tilbakeføres det norske samfunnet, er arbeidsgruppen av den klare oppfatning at det må foreligge en absolutt sikker identifisering av målgruppen. Slik situasjonen var på opptellingstidspunktet jfr. faktatall over, var bare 35 av 1209 USB registrert med utvisningsvedtak i KOMPIS. Sammenholdes dette tallet med de som faktisk blir uttransportert fra landet, 676 i 2010 (politiets utlendingsenhet), viser dette et betydelig missforhold mellom de til enhver tid registrerte straffedømte med utvisningsvedtak, og de som faktisk blir uttransportert. Arbeidet med en tidlig avklaring på dette sentrale spørsmålet, blir etter arbeidsgruppens forståelse, det mest sentrale og første ledd i kjeden av særlig tilrettelagte tiltak. Her vises det til avd. A2 ved Oslo fengsel og de gode erfaringer som der er gjort i samarbeidet med UDI. Tilbakeføring til det norske samfunnet For utlendinger som skal tilbakeføres det norske samfunn, vil det etter vår oppfatning foreligge helt andre behov for innhold i straffegjennomføringen. Rehabiliterende arbeid med straffedømte er i sin alminnelighet en svært krevende oppgave. Vi legger til grunn at utenlandske innsatte representerer den samme problematikken som norske når det gjelder kriminalitet, rus, psykiske lidelser, manglende utdanning m.v. Ved siden av disse problemområdene vil det for mange USB være en tilleggsutfordring å lykkes med den alminnelige integreringen i samfunnet. Summen av disse utfordringene er så omfattende at det å lykkes i noen grad vil kreve mer og annen kompetanse enn ved tilrettelegging for de som er kjent med, og i større grad tilpasset det norske samfunn ved innsettelse i fengsel. 8
9 Samarbeid med UDI For å kunne skille ut de straffedømte som skal utvises fra Norge, mener arbeidsgruppen det må opprettes et forpliktende samarbeid med UDI. Formålet må være å få avklart utvisningsspørsmålet så tidlig som mulig. Prosjektarbeidet ved avdeling A2 Oslo fengsel, viste at et slikt samarbeid er mulig, og med godt resultat. Ved å gjøre dette i stor skala, vil mange bli fanget opp og kunne nyttiggjøre seg en målrettet og riktig tilpasset soningsprogresjon. Tilbakeføring til annet land enn Norge De innsatte i norske fengsel som skal uttransporteres ved endt soningstid, vil være av mange ulike nasjonaliteter. Kriminalomsorgens kunnskap om hjemlige forhold og mulige kontakt med et mottagerapparat for disse innsatte er svært mangelfull. Vi anser det også helt urealistisk å tenke at det kan bygges opp nødvendig kompetanse og tilføres resurser som godtgjør at arbeid med bolig, jobb, behandling m.v. i respektive hjemland kan iverksettes. De innsatte som definitivt skal sendes ut av landet bør i utgangspunktet samlokaliseres. Her er arbeidsgruppen klar over, og vil poengtere at lang soning kan medføre at noen lærer det norske språket, og på annen måte tilpasser seg norske soningsforhold på en slik måte at det er naturlig å tilby opphold i ordinær avdeling hvor andre tiltak som for eksempel programvirksomhet er tilgjengelig. Ved en slik samlokalisering vil nødvendige resurser komme bedre til anvendelse. Innholdsmessig bør det tilrettelegges for engelskundervisning og yrkesfaglig utdanning. Videre bør det tilrettelegges for kontakt med aktuelle støtte og hjelpeinstanser. Dette kan være i form av kontakt med ulike trossamfunn og frivillige organisasjoner med internasjonal virksomhet. Erfaringer fra avd. A2 ved Oslo fengsel er at innsatte med felles skjebne avfinner seg med situasjonen langt bedre ved å være samlokalisert enn å være en del av sammensatte regimer der medinnsatte har helt andre muligheter og soningsinnhold. De merbelastninger utenlandske ofte opplever er knyttet til kontakt med sine pårørende. Manglende eller kostbar telefonkontakt og ingen besøk representerer ofte store savn. Enkle tiltak for å motvirke dette, og utligne forskjellene på de innsattes muligheter, vil kunne være særlig tilrettelagte tiltak for slik kommunikasjon. Bruk av skype over internett er eksempel på slik tilrettelegging. Slike enheter bør bemannes med tilpasset kompetanse. Nødvendig språk og kulturforståelse fremstår som absolutte kompetansebehov. Videre må det knyttes opp juridisk kompetanse og saksbehandlingsprosedyrer som er tilpasset de prosesser som gjennomføres ved soningsoverføring til hjemlandet eller ved effektuering av uttransportering ved løslatelse. Det mest avgjørende vil trolig være at det opprettes formelt samarbeid med UDI for å kunne arbeide effektivt med avklaring på utvisningsspørsmål. 9
10 Kartleggingsenhet Sikker identifisering og innsamling av nødvendig bakgrunnsdata om utenlandske innatte er resurskrevende både med tanke på tid, kompetanse og samarbeidsformer. Arbeidsgruppen anser det derfor som formålstjenlig at det opprettes en egen kartleggingsenhet, der avklaring av ovennevnte kan ha nødvendig prioritet. Med dette ene fokus vil en slik enhet fungere som mottaksavdeling, og gjennom dette tilrettelegge for en sikker og kvalitativt bedre straffegjennomføring i annen egnet enhet. Kompetanse/resursbank Norsk kriminalomsorg har i lang tid, og i stort omfang bistått med arbeid i andre land. Dette er land og regimer som også er representert med innsatte i norske fengsler. Den kunnskap om kultur og soningsforhold i disse landene som finnes blant norske kriminalomsorgmedarbeidere, bør utnyttes bedre. Som tidligere nevnt i rapporten, kan det synes som om integrering i norsk fengselskultur er problematisk for mange utlendinger. For å møte denne utfordringen på best mulig måte, mener arbeidsgruppen det må være et satsningsområde å få utnyttet den kompetansen som allerede finnes på best mulig måte. Vi har ikke konkrete forslag til tiltak, men mener det som et minimum bør etableres et register over tilgjengelig kompetanse på dette området. Fremtidig kompetanse Arbeidsgruppen mener det må satses særskilt på rekruttering av medarbeidere med annen språklig og kulturell bakgrunn. Dette vil gjelde spesielt for fengselsbetjenter og verksbetjenter. Med kunnskap om både norsk og annet lands språk og kultur, vil de innsatte kunne få en langt tryggere og kvalitativt bedre soning. Med et større innslag av slik kompetanse vil også arbeidssituasjonen for de øvrige bli mer håndterlig og tryggere. Uansett satsning på fremmedkulturelle medarbeidere, mener vi det også må bygges opp større kompetanse innenfor egen utdanning. Den toårige grunnutdanningen for fengselsbetjenter er i betydelig endring. Vi mener det i fremtiden også må tenkes påbygning/videreutdanning i kriminalomsorgsyrket. Slik påbygning kan gjøres ved å etablere et tredde år ved Kriminalomsorgens utdanningssenter. Et slikt år kan gi spesialopplæring innen et yrke som stadig blir mer krevende. Fremmedspråk og kultur vil kunne være et av flere områder for spesialopplæring. Informasjon til fremmedspråklige Det utarbeides stadig nye oversettelser av vesentlige dokument til flere språk. Arbeidsgruppen foreslår at det i tillegg utarbeides videoer eller lignende som er allmengyldige og sendes over lokalt TV-nett i de respektive anstalter. Slik formidling er erfaringsmessig en optimal måte å nå frem med informasjon på. 10
11 AVSLUTNING Denne rapporten er på langt nær uttømmende på verken problemstillinger eller løsningsforslag. Arbeidsgruppen anser imidlertid at de tema som er belyst i rapporten, er av vesentlig karakter og snarest bør underlegges vurderinger i forhold til tiltak på både kort og lang sikt. De førende dokumenter for kriminalomsorgen p.t. omhandler etter arbeidsgruppens syn i for liten grad både omtale og tiltak av utfordringer knyttet til utenlandske innsatte. 11
Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat
DetaljerSTRATEGI FOR KVINNER I VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRING
STRATEGI FOR KVINNER I VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRING 2017-2020 Vedtatt: 6.6.2017 1 Likeverdig straffegjennomføring Formålet med strategien er at kvinner i fengsel eller under straffegjennomføring i
DetaljerPostboks 8005 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse: «Veien ut» - rapport om soningsprogresjon i Kriminalomsorgen
Jusstudentenes rettsinformasjon Arbins gate 7 0253 Oslo Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, fredag, 15. februar 2013 Vår ref.:
DetaljerNr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007
Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE
DetaljerTTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013
TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter
DetaljerFOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven Utarbeidet 5. november 2018 FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL 1 Innledning Innsatte i fengsel har høyere forekomst
DetaljerSærregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff
Lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 25. april 2016, Kriminalomsorgsdirektoratet Særregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff 1 Innkalling til straffegjennomføring - valg
DetaljerNr. Vår ref Dato G-03/ /
Rundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-03/2015 15/2834 20.08.2015 Retningslinjer for dekning av utgifter til transport av tiltalte/innsatte. Ansvarsfordeling
DetaljerSaksgang i saker om soningsoverføring av domfelte til fortsatt straffegjennomføring i utlandet (utenom Norden)
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 24. september 2018, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Saksgang i saker om soningsoverføring av domfelte til fortsatt straffegjennomføring
DetaljerBJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS RAPPORT ETTER BESØK DEN 11. FEBRUAR OG 22. APRIL 2015
Kriminalomsorgen Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten Sivilombudsmannen PB 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref: Vår ref: Dato: 2015/93 201500989-4 30.09.2015 BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS
DetaljerFORSVARERGRUPPEN AV 1977
FORSVARERGRUPPEN AV 1977 23 h'ep 2012 ' Det kongelige Justis- og Politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, den 20. september 2011 Deres ref: 201101620 D TRH Høringsuttalelse til forslag om prøveløslatelse
DetaljerTore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS
Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid
DetaljerVEDR. HØRINGSFORSLAG OM PRØVELØSLATELSE AV UTENLANDSKE INNSATTE - UTTALELSE FRA ULLERSMO FENGSEL
Kriminalomsorgen Ullersmo fengsel Regionkontor nordøst Frode Aabak Deres ref: Vår ref: Dato: 201101620 D TRH 201008116-25 02.09.2011 VEDR. HØRINGSFORSLAG OM PRØVELØSLATELSE AV UTENLANDSKE INNSATTE - UTTALELSE
DetaljerSamme problemstilling er også gjeldende overfor delgjennomføring på EK.
2011/06281 41-7-2013/AAa 25.2.2013 Høring- veien ut Forbundet har hatt høringen ut til behandling i organisasjonen. Innledningsvis vil vi komme med en del generelle betraktninger. Det er flere tilbakemeldinger
DetaljerI den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell
I den beste hensikt Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell 09.11.2011 Sør-Trøndelag friomsorgskontor Siv Anita Haukdal Nina M. Gjersvold Forvaring tidsubestemt
DetaljerPrøveløslatelse fra forvaring
Prøveløslatelse fra forvaring Endringsarbeid og praktiske utfordringer på veien fram mot prøveløslatelse v/ Birgitte L. Storvik (inspektør) og Elfrid Moen (miljøterapeut) Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt
DetaljerHøring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven
Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Deres ref: 13/4481 Vår ref: 16/05604-3 Dato: 21.12.2016 Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Utlendingsdirektoratet
DetaljerTelefonsamtaler til og fra innsatte
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Telefonsamtaler til og fra innsatte Strgjfl. 32. Telefonsamtaler Innsatte
DetaljerNAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid
Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid
DetaljerKriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte
Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til
DetaljerGrunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr Bakgrunn
Grunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr.10.02.18 Bakgrunn Fullført videregående opplæring er en av de viktigste faktorene for å lykkes i arbeidslivet. Retten til utdanning er beskrevet i flere lover
DetaljerNasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff ( )
Justis- og beredskapsdepartementet Redusert tilbakefall til ny kriminalitet: Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff (2017-2021) Jonas Aga Uchermann 18. april 2018 Utfordringsbildet
DetaljerForebygging av overdosedødsfall etter løslatelse
En konkretisering av implementeringsarbeidet med å forebygge overdosedødsfall etter løslatelse fra fengsel v/ Gro Solbakken, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Forebygging av overdosedødsfall
DetaljerHØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL.
Kriminalomsor en Hedmark fengsel Regionkontor nordøst Hege Marie Hauge Deres ref: Vår ref: 201113590-7 Dato: 02.08.2011 HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL.
DetaljerØkt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen
Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse
Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse 1 Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved
DetaljerAktiviseringskonferansen 2018
Aktiviseringskonferansen 2018 Status og planer for oppfølging av arbeidsdriftstrategien 2015-2018. Anne Dahl, Kriminalomsorgsdirektoratet og Torbjørn Eriksen, leder av koordineringsgruppen Delmål 1: Økt
DetaljerRetningslinjer for transpersoner i varetekt eller under straffegjennomføring
Retningslinjer for transpersoner i varetekt eller under straffegjennomføring Fastsatt av Kriminalomsorgsdirektoratet [dato]. 1. Bakgrunn Den 17.06.2016 ble lov om endring av juridisk kjønn vedtatt. Av
DetaljerUTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.
UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Saksnr: 0035/05 Saksbeh. John Dutton Arkivsaksnr. 05/04657-003 Org.enhet Senter for rusforebygging Møtedato 13.09.2005 Utvalg Bystyrekomite
DetaljerUtdanningsbakgrunn, ønsker og behov
Utenlandske innsatte i nordiske fengsler Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov En kvalitativ studie av innsatte fra Irak, Polen, Russland, Serbia og Somalia (redaktører: Kariane Westrheim og Terje Manger)
DetaljerFaget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien
Faget i fokus XIV Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien - 7 år etter Stortingsmelding (2004-2005) «Enda en vår» - 5 år etter Stortingsmelding (2007-2008) «Straff som virker mindre kriminalitet
DetaljerInnhold. Forkortelser... 17
Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende
DetaljerInnsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel?
HELL- KONFERANSEN 2016 Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel? HVEM ER DE MEST SÅRBARE I FENGSEL? Innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer (ROP)
DetaljerÅ sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger
Å sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger Bodø 18. mars 2019 Marit Wangsholm, Kriminalomsorgen region nord Kriminalomsorgen region nord Hva skal jeg bruke mine 30
DetaljerJarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste
Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode
DetaljerMOTTATT 20 DES RUNDSKRIV - AVVIKLE SONINGSKØEN DUBLERING SOM MIDLERTIDIG TILTAK FOR Å
Regionkontorene i kriminalomsorgen Krirninalomsorgens utdanningssenter RUNDSKRIV Kriminalomsorgsdirektoratet 20 DES Postboks 694 Skedsmogt 5, Lillestrøm Telefaks: 404 38 801 H&ge Hansen 8005@kriminalomsorg.no
DetaljerKRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018
KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGEN av dette. Aktivitetstilbudet kan bestå av arbeid, opplæring, programmer mv. samt ulike kombinasjoner uheldige skadevirkninger
DetaljerRetningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Rundskriv R egiondirektøren Direktøren for KRUS Direktøren for KITT Anstaltledere Kontorsjefen i friomsorgen Nr.: Vår ref: Dato: KSF 1/2002 97/10451 D ViE/mha 03.06.2002
DetaljerFra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram
Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens
DetaljerOslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper
Oslo Fengsel MASH Mangfoldig aktivisering som hjelper Den historiske bakgrunnen for opprettelsen av MASH Fengselssykehuset ble nedlagt 1989 Psykiatrisk fagteam med personell som var ansatt på Dikemark
DetaljerNytt fra Kriminalomsorgen
Opplæring innen kriminalomsorgen Samling for skoleeiere og ledere Nytt fra Kriminalomsorgen Omorganisering av kriminalomsorgen ND gjort landsomfattende Økonomi Helsetilbudet til psykisk syke innsatte Andre
DetaljerDeres ref. Vår ref. Dato D TRH
Til høringsinstansene ifølge vedlagte liste Deres ref. Vår ref. Dato 201101620 D TRH 17.6.2011 Høringsforslag om prøveløslatelse av utenlandske innsatte som utvises med varig innreiseforbud, og gjeninnsetting
DetaljerBjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten
17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og
Detaljer18.2 Vurdering av tilbudet til den enkelte - framtidsplanlegging
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Arbeid, opplæring, program eller andre tiltak Strgjfl. 18. Arbeid, opplæring,
Detaljeruel Juss-studentenes rettsinformasjon
jussbuss.no uel Juss-studentenes rettsinformasjon 2 0 SEP2011 Arbins gate 7 0253 Oslo Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Justisdepartementet, Kriminalomsorgsavdelingen,
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKER Sosial- og familieavdelingen JUSTISDEPARTEMENTET
2 `t e?`xkl' 2OOt FYLKESMANNEN I OSLO OG AKER Sosial- og familieavdelingen JUSTISDEPARTEMENTET Justisdepartementet, Kriminalomsorgsavdelingen 2 1 JAK!1009 Postboks 8005 Dep. saksnr., 0030 OSIo AVD/KONTBF.H:
DetaljerFastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Strgjfl. 36. Fastsettelse
DetaljerMidler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo)
1 Bakgrunn Midler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo) Generelt inntrykk: Lite fokus på funksjonshemmede i kriminalomsorgen - integreringens siste skanse? (Luckasson, 2001) Sondering forut
DetaljerSærlige regler om innsettelse og opphold i avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Særlige regler om innsettelse og opphold i avdelinger med særlig høyt
Detaljer42 Løslatelse fra fengselsstraff
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 23.10.2018, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 23. oktober 2018. 42 Løslatelse fra fengselsstraff Strgjfl. 42. Løslatelse fra fengselsstraff
DetaljerForskrift om straffegjennomføring
Forskrift om straffegjennomføring Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) takker for den tillit vi er vist som høringsinstans i forbindelse med utkast til forskrift om straffegjennomføring. JURK har følgende
DetaljerBetjentrollen og straffegjennomføringsloven
Betjentrollen og straffegjennomføringsloven Birgitte Langset Storvik, Bredtveit fengsel Straffegjennomføringsloven (strgjfl.) 16 gjelder for de straffer som kriminalomsorgen har ansvaret for, dvs. fengsel,
DetaljerDeres referanse Vår referanse Dato 2010/02022-5 008 08.10.2010
Det kongelige Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 2010/02022-5 008 08.10.2010 Høringssvar fra politiet - endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften
DetaljerRAPPORT FRA SIVILOMBUDSMANNENS FOREBYGGINGSENHETS BESØK I TRONDHEIM FENGSEL 17.-19. MARS 2015.
Kriminalomsorgen region nord, Trondheim fengsel Sivilombudsmannen Postboks 3, Sentrum 0101 OSLO U.off 13 offl. Deres ref: Vår ref: Dato: 201222664-20 24.11.2015 RAPPORT FRA SIVILOMBUDSMANNENS FOREBYGGINGSENHETS
DetaljerFagkonferansene Noen grunn til å feire?
Fagkonferansene 2012 Noen grunn til å feire? Jan-Erik Sandlie Hell, 7. november, 2012 Justis- og beredskapsdepartementet Organisasjon nån Justisdepartementet (KSF) Regionskontorer (6) Fengsler og friomsorgskontorer
DetaljerJustis- og politidepartementet
Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 21.05.08 HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL Deres referanse: 200801958 - /KLE Juridisk rådgivning
DetaljerKongsvinger fengsel. - Utlendingsenheten - KRUS 13. april 2016
- Utlendingsenheten - KRUS 13. april 2016 Roy Høgberget, leder Skarnes vgs avd.kongsvinger Ellen Gjerstadberget, verksmester Kristin Opaas Haugli, tilbakeføringskoordinator Innhold Kongsvinger Historikk
DetaljerFOREBYGGING OG HÅNDTERING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I KRIMINALOMSORGEN
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, Utarbeidet 11.12.2018 FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I KRIMINALOMSORGEN 1. Innledning Målgruppen for disse retningslinjene
DetaljerFengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt?
Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Slik de innsatte opplever det Masteravhandling i rettssosiologi høsten 2005 problemstilling i hvilken grad opplever innsatte at formålet med straffen
DetaljerTilbakeføringsgarantien
Tilbakeføringsgarantien Tanker Tanker & Tips & tips Nr. Nr.1, november oktober 2010 2010 1 På vei mot en trygg og forutsigbar løslatelse Arbeidet med å virkeliggjøre intensjonene i Tilbakeføringsgarantien
DetaljerKriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008
Kriminalomsorgens arbeidsdrift Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 1 Forord Strategien og handlingsplanen for arbeidsdriften som nå foreligger er et produkt av en lang prosess. En arbeidsgruppe
DetaljerSamarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune
Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,
DetaljerPermisjon fra fengsel
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Permisjon fra fengsel Strgjfl. 33. Permisjon fra fengsel Dersom sikkerhetmessige
DetaljerVEDRØRENDE RAPPORT ETTER FOREBYGGINGSENHETENS BESØK
Kriminalomsorgen Tromsø fengsel Sivilombudsmannen Forebyggingsenheten mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO U.off 13 offl. Deres ref: Vår ref: Dato: 201416102-13
DetaljerPraksisforeleggelse etter utlendingsloven 26, jf utlendingsforskriften 6-25
Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen v/ ekspedisjonssjefen Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: Dato: Praksisforeleggelse etter utlendingsloven 26, jf utlendingsforskriften
Detaljer"PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD
RUNDSKRIV Del II nr. 4/1983. fra RIKSADVOKATEN Oslo, 28. desember 1983. R. 2617/83 Statsadvokaten i Politinzesteren i "PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM
DetaljerNytt fra kriminalomsorgen
Nytt fra kriminalomsorgen Samling for skoleeiere og ledere Oslo 18. april 2018 Heidi Bottolfs avdelingsdirektør Kriminalomsorgsdirektoratet Anne Dahl seniorrådgiver Kriminalomsorgsdirektoratet Hovedutfordringer
DetaljerSIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent
SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og
DetaljerFRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID
FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen
Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen Forord Kriminalomsorgen er samfunnets straffegjennomføringsapparat. Etaten utøver derfor betydelig samfunnsmakt overfor enkeltindivider. Som alle andre som
DetaljerStrategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift
Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift Avdelingsdirektør Heidi Bottolfs Nasjonal dagskonferanse om arbeidsdriften 15. april 2015 Hva menes med tilbakeføring? Fellesbetegnelse på alle
Detaljer11.november Anmeldelser med hatmotiv,
11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning
DetaljerEnslige mindreårige asylsøkere og flyktninger
Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme
DetaljerMette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune
Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to
DetaljerTilbakeføringsgarantien
Tilbakeføringsgarantien Historikk - bakgrunn Strafanstaltskommisjonen av 1841: En Mængde Fanger have ved deres Løsladelse af Fængslet intet Tilhold og intet at ernære sig ved. maa man ikke forlade Fangen
DetaljerDet vises til brev av 30. april 2010 fra Justis- og beredskapsdepartementet hvor det anmodes om månedlig innrapportering om uttransporteringer.
Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 201001621-/MON 2014-08-06 Månedsrapport for juli 2014 Det vises til brev av 30. april 2010 fra Justis- og beredskapsdepartementet
DetaljerOslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel
Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn
Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 08.10.2008 fra A. Ombudet beklager den lange saksbehandlingstiden.
DetaljerHøring - Utkast til strategi for kvinner i varetekt og straffegjennomføring
Kriminalomsorgsdirektoratet Postboks 694 4305 SANDNES Vår referanse Deres referanse Vår saksbehandler Dato 2016/3412 Jonina Hermannsdottir 20.12.2016 Høring - Utkast til strategi for kvinner i varetekt
DetaljerHøringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»
Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament
DetaljerBarn som kommer alene til Norge
Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt
DetaljerInnsettelse i fengsel
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Innsettelse i fengsel Strgjfl. 11. Innsettelse i fengsel og overgangsbolig
DetaljerStudieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer
1 / 5 Studieplan 2017/2018 Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15 Målgruppe Prosjekt som arbeidsform anvendes i stor utstrekning i dagens arbeidsliv og en forståelse for fenomenet og
DetaljerNasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011
Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Rusmestringsenheten Trondheim fengsel, Leira avdeling Presentasjonen vil inneholde Hvilke utfordringer har vi Hva har vi lykkes med Hvilket tilbud
DetaljerVirksomhetsstrategi 2014-2018
Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle
DetaljerNAV i fengsel. Nasjonal konferanse om aktivitetstilbudet i kriminalomsorgen , Inger Lise Skog Hansen
NAV i fengsel Nasjonal konferanse om aktivitetstilbudet i kriminalomsorgen 4.5.2018, Inger Lise Skog Hansen 2 Følgeevaluering NAV i fengsel 2015-2017 innsattes rett til NAV-tjenester? I lys av retningslinjer
DetaljerHVORDAN TENKE OM PROGRESJON? Cecilie Opsahl Fagansvarlig ved Kriminalomsorgen Akershus friomsorgskontor
HVORDAN TENKE OM PROGRESJON? Cecilie Opsahl Fagansvarlig ved Kriminalomsorgen Akershus friomsorgskontor NÅR BRUKER VI ORDET PROGRESJON? Betydning: jevn utvikling «skride frem» Forvaringsforskriften 3:
DetaljerHVORDAN SVARE PÅ ET FORHÅNDSVARSEL OM UTVISNING
HVORDAN SVARE PÅ ET FORHÅNDSVARSEL OM UTVISNING Denne malen gjelder bare for EØS-borgere. Dersom du er statsborger i et land som ikke er med i EU/EØS-avtalen, gjelder det litt andre regler. Se eget skriv
DetaljerOppikrim dagane Skoleleiar- og eigarsamling. Øyvind Alnæs / KDI
Oppikrim dagane 2019 Skoleleiar- og eigarsamling Øyvind Alnæs / KDI Sydnæs bataljon Øyvind Alnæs / KDI Undervisning /opplæring i fengsel Refleksjoner, erfaringer Innsattes erfaringer Foredragsholder /
DetaljerSTRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS
STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 Kompetanseutvikling Delmål 7 Arbeidsdriften skal tilbys kompetanseutvikling Tiltak; bl.a. Det er et mål at alle ansatte i arbeidsdriften
DetaljerFengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen
Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen
SAMARBEIDSAVTALE. Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid for innsatte og domfelte mellom Hamar, Gjøvik og Kongsvinger fengsel og Hamar, Gjøvik, Kongsvinger, Elverum, Ringsaker, Stange og Vestre Toten
DetaljerFRA INNGANGSSAMTALE TIL PRAKSISATTEST OG FAGBREV ved Åna Fengsel. Konferanse om aktivitetstilbud til innsatte april
FRA INNGANGSSAMTALE TIL PRAKSISATTEST OG FAGBREV ved Åna Fengsel Konferanse om aktivitetstilbud til innsatte 26 27 april Verdien av en verksbetjent i et tverrfaglig perspektiv. Og hvordan kan arbeidsdriften
DetaljerDeres ref: V& ref: Dato: KDI6/2015 201420373-20 03.072015 RUNDSKRIV OM ELEKTRONISKE HJELPEMIDLER I FENGSEL
Kriminalomsorcisdirektoratet Kriminalomsorgens regionkontorer Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) Ru n ds kr1 v Deres ref: V& ref: Dato: KDI6/2015 201420373-20 03.072015 RUNDSKRIV OM ELEKTRONISKE
DetaljerKunnskap og brobygging på ROP-feltet
Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune
Detaljerå fange inn og fange opp elever som enten tar dårlige valg, eller som ikke får til det som er ønsket og forventet.
Den gode læreren Voksne i skolen er både ansvarlige for, og samtidig de eneste som er i posisjon til, å sikre at absolutt alle elever har en trygg hverdag i skolen, i et godt læringsmiljø. Enkelteleven
DetaljerKompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen.
Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. 1 Erlend Dalhaug Daae Den største yrkesgruppa i Kriminalomsorgen som jobber med domfelte og siktede personer er fengselsbetjenter og verksbetjenter.
Detaljer