Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt?
|
|
- Therese Knutsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Slik de innsatte opplever det Masteravhandling i rettssosiologi høsten 2005
2 problemstilling i hvilken grad opplever innsatte at formålet med straffen oppnås? I hvilken grad mener innsatte at fengselet er egnet virkemiddel til å motvirke ny kriminalitet? dersom formålet oppnås, i hvilken grad bidrar aktivitetsplikten til at formålet oppnås? hva mener innsatte skal til for å endre et kriminelt livsmønster og i hvilken grad kan fengselet bidra til det?
3 gjennomføring av undersøkelsen dybdeintervjuer av 10 innsatte ved Ringerike fengsel og 4 innsatte ved Berg fengsel spørreundersøkelse blant innsatte ved Ringerike og Berg fengsler observasjon funn vurdert opp mot tidligere forskning
4 hvem er de innsatte? de er voksne menn de har liten skolegang de har liten arbeidserfaring de er ensomme og enslige de er somatisk og psykisk syke de har stor gjeld i forhold til inntekt det er en opphopning av levekårsproblemer blant innsatte
5 aktivitetsplikten - arbeid det er bare kjedelig det er bedre enn å sitte på cella det er ikke slikt arbeid "ute" får tida til å gå og er sosialt tillitsjobb er motiverende arbeid sammen med ansatte er motiverende
6 aktivitetsplikten - skole skole er positivt og meningsfylt skole er rehabiliterende flere enn dem som får tilbud ønsker skoletilbud de yngste velger ikke skole skoletilbudet er for lite og for lite variert
7 aktivitetsplikt - programmer avventende holdning til programmer liten tro på at programmer har en rehabiliterende effekt i Norge og Norden ikke forskning som viser at programmer virker ensidig kognitivt fokus kan hindre nye og andre mulige virkbare tilnærmingsmåter
8 aktivitetsplikt og rehabilitering 67,85 mener aktivitetsplikten gjør fengselshverdagen lettere 36 % helt eller litt uenig i at aktivitetsplikten gjør det lettere å få arbeid etter soning. (på Berg: 85,7% litt eller helt enig i at aktivitetsplikten gjør det lettere å få arbeid) 47% er litt uenig eller helt uenig i at aktivitetsplikten gjør det lettere å leve uten kriminalitet etter soning (på Berg: 71,4% helt eller litt enig)
9 fengselshverdagen rutiner og innesperring går på "autopilot" kobler fra følelser og hjernen blir menneskesky og innesluttet forskjeller på lukket og åpent fengsel prisonisering og sosialisering
10 hva er det vanskeligste med å sitte i fengsel? å ikke kunne omgås sine nærmeste (77,2%) like tendenser i både lukket og åpent fengsel skyldfølelse (sorg, savn) behov for å be om unnskyldning, skvære opp og avklare
11 formålet med straffen og fengselets rehabiliterende effekt totalt er 49,5% av de innsatte litt eller helt enig i at fengselet bidrar til å oppfylle formålet med straffen 80% av innsatte på Berg mener fengselet bidrar til å oppfylle formålet regimet i seg selv hindrer rehabilitering mener de innsatte
12 rehabiliteringsanstalt eller forbryterskole? innsatte blir isolert og institusjonalisert innsatte får nye bekjentskaper, nye relasjoner fengselet er ikke et sted å lære å leve uten kriminalitet fengselet er et sted å lære seg kriminalitet
13 hva skal til for å leve uten kriminalitet? et sted å bo kunne være sammen med sine nærmeste være rusfri ha et arbeid eller en skoleplass aller viktigst er man selv ønsker å endre livsførsel
14 tilbakeføring til et lovlydig liv, hva må være på plass? forsoning med : - forbrytelsen og seg selv - familie - lokalmiljøet - samfunnet - offeret samfunnet må ønske de dømte velkommen tilbake
15 konklusjoner innsatte har store levekårsproblemer arbeid oppleves kjedelig og lite kompetansegivende, men får dagene til å gå skole oppleves rehabiliterende avventende holdning til programmer innsatte blir institusjonalisert fengsel er en forbryterskole - særlig lukket fengsel
16 konklusjoner forts innesperringen fører til savn, sorg og skyldfølelse som må bearbeides for å endre atferd : egenmotivasjon, god kontakt med familie, et sted å bo, arbeid/skole, rusfri, samfunnet må ta imot straffedømte
17 Takk for oppmerksomheten
18 narkotika få innsatte i åpent fengsel svarer at de bruker narkotika totalt svarer 1/3 av de innsatte at de har brukt narkotika i fengselet narkotikabruk har innvirkning på det å leve uten kriminalitet tilbud for rusmisbrukere etterlyses de gamle kontraktsavdelingene etterlyses
Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel
Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang
DetaljerTore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS
Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid
DetaljerUngdoms syn på straff. Utformet av elever ved Hamar katedralskole
Ungdoms syn på straff Utformet av elever ved Hamar katedralskole Bakgrunn Hamar katedralskole ble våren 2007 utpekt til å være referanseskole for arbeidet med stortingsmeldingen ang. kriminalomsorgen.
DetaljerÅ sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger
Å sikre varig bolig i overgang fra fengsel til kommune utfordringer og løsninger Bodø 18. mars 2019 Marit Wangsholm, Kriminalomsorgen region nord Kriminalomsorgen region nord Hva skal jeg bruke mine 30
DetaljerFarlig eller fattig? - om straffedes og fangers levekår
1 Farlig eller fattig? - om straffedes og fangers levekår RSOS2801: Retten sett unnenfra 12. okt 2009 Lotte Rustad Thorsen Formålet med forelesningen Presentere min hovedfagsavhandling Presentere empiri
Detaljer10. Vold og kriminalitet
10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til
DetaljerFengsel forbryterskole eller rehabiliteringsanstalt?
KRUS Småskrift 1/2006 Fengsel forbryterskole eller rehabiliteringsanstalt? Slik de innsatte opplever det Av Øyvind Alnæs Masteravhandling i rettssosiologi Institutt for kriminologi og rettssosiologi Universitetet
DetaljerFor Fangers Pårørende (FFP) - fordi straffen rammer flere. Pårørende til innsatte- hvem er de og hva trenger de?
For Fangers Pårørende (FFP) - fordi straffen rammer flere Pårørende til innsatte- hvem er de og hva trenger de? Organisering Frivillig uavhengig organisasjon som ble etablert i 1992 Hovedkontor i Oslo
DetaljerElevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg.
Elevator Bo-, sosial- og arbeidstrening i siste del av soningstiden Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg. Elevator
DetaljerFarlig eller fattig? - om straffedes og fangers levekår
1 Farlig eller fattig? - om straffedes og fangers levekår Retten sett unnenfra 20. september 2010 Lotte Rustad Thorsen Kort om levekårsteori, sosiale forskjeller og kriminalitet Presentere empiri fra statistiske
DetaljerHvilken virkning har fengselsstraff på den innsattes liv etter soning?
Hvilken virkning har fengselsstraff på den innsattes liv etter soning? en teoretisk oppgave av Gunhild Skoglund BACHELOROPPGAVE (OPPG300-B) Politihøgskolen avd. Bodø 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning
DetaljerDe skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende
De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende Av Hanne L. Hamsund, daglig leder i Foreningen for Fangers Pårørende Når en person begår et lovbrudd og skal sone en fengselsstraff,
DetaljerBarn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
DetaljerSivilombudsmannens forebyggingsmandat
Sivilombudsmannens forebyggingsmandat Funn og erfaringer fra besøk til fengsler med plasser for kvinner 2014-2016 Kontorsjef Helga Fastrup Ervik Forebyggingsenheten 15. Desember 2016 UN Optional Protocol
DetaljerSpørreskjema om holdninger til demens og mestring i arbeid (12 mnd)
1. *Sykehjem nr 2. *Avdeling nr 3. *Enhet nr 4. *Alder Under 30 år Mellom 30-49 år Over 50 år 5. *Arbeidsforhold Fast ansatt Vikar Både fast ansatt og vikar 6. *Utdanning/Yrke Hjelpepleier Omsorgsarbeider
DetaljerBetjentrollen og straffegjennomføringsloven
Betjentrollen og straffegjennomføringsloven Birgitte Langset Storvik, Bredtveit fengsel Straffegjennomføringsloven (strgjfl.) 16 gjelder for de straffer som kriminalomsorgen har ansvaret for, dvs. fengsel,
DetaljerBarn med foreldre i fengsel 1
Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas
DetaljerUT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND
UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND Gruppebasert hasjavvenningskurs Individuelt hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringskurs i fengsel Undervisning/veiledning Årlig seminar
DetaljerNorsk fengselsstraff følger to grunnleggende prinsipper. Hva skjer når disse
I 2011 ble det etablert et soningsregime for særlig høyt sikkerhetsnivå rundt terroristen Anders Behring Breivik her ved Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum. FOTO: Solum, Stian Lysberg Norsk fengselsstraff
DetaljerMidler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo)
1 Bakgrunn Midler fra Fritz Moens forskningsfond (Stiftelsen Signo) Generelt inntrykk: Lite fokus på funksjonshemmede i kriminalomsorgen - integreringens siste skanse? (Luckasson, 2001) Sondering forut
DetaljerFRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID
FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering
DetaljerMANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)
ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45
DetaljerDet finnes alltid muligheter
Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du
DetaljerSTFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold
STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt
DetaljerJustis- og politidepartementet
Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 21.05.08 HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL Deres referanse: 200801958 - /KLE Juridisk rådgivning
DetaljerGrunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr Bakgrunn
Grunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr.10.02.18 Bakgrunn Fullført videregående opplæring er en av de viktigste faktorene for å lykkes i arbeidslivet. Retten til utdanning er beskrevet i flere lover
DetaljerUTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.
UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Saksnr: 0035/05 Saksbeh. John Dutton Arkivsaksnr. 05/04657-003 Org.enhet Senter for rusforebygging Møtedato 13.09.2005 Utvalg Bystyrekomite
DetaljerStraffet og isolert. Innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler. Hilde Haualand Forskningsstiftelsen Fafo/NTNU
Straffet og isolert Innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler Hilde Haualand Forskningsstiftelsen Fafo/NTNU Fritz Moens forskningsfond/stiftelsen Signo Straff uten rehabilitering? Kriminalomsorgen
DetaljerBetingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst
Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan
DetaljerHandlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage
1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som
DetaljerHandlingsplan mot Mobbing
Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn
DetaljerGå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel
Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Hva skal jeg snakke om? Kriminalomsorgen og Oslo fengsel Bakgrunnen for balansert målstyring Hvordan var prosessen? Strategikartet og
DetaljerHøringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat
DetaljerMorgendagens aktivitetssentre (MAS)
Morgendagens aktivitetssentre (MAS) Elisabeth Line Aase Førstelektor Fakultet for helse og sosialvitenskap Bakgrunn for prosjektet Sammenheng med forventet økning i antall eldre mot 2050 Pensjonistforbundet
DetaljerHASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12
HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler
DetaljerForeldrenes situasjon og erfaringer
Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerAktiviseringskonferansen 2018
Aktiviseringskonferansen 2018 Status og planer for oppfølging av arbeidsdriftstrategien 2015-2018. Anne Dahl, Kriminalomsorgsdirektoratet og Torbjørn Eriksen, leder av koordineringsgruppen Delmål 1: Økt
DetaljerBjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten
17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og
Detaljer./ER/L/8S 2é'o92é. ~ ~~_ T _. fi. DJ.UN [L175 r
./ER/L/8S 2é'o92é vi ~ ~~_ T _. fi DJ.UN [L175 r r v v - v f; A 'l i 'I 1 O -.u-o o " l -U _ I f;.. - - - 'A a - - o-^ - o - o- o f;.. Å o Å oo- o-o.o o; - _._ - -o- -. - o Oo ^ I C._ I I C l I' I o o
DetaljerKompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen.
Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. 1 Erlend Dalhaug Daae Den største yrkesgruppa i Kriminalomsorgen som jobber med domfelte og siktede personer er fengselsbetjenter og verksbetjenter.
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen
Yrkesetiske retningslinjer for kriminalomsorgen Forord Kriminalomsorgen er samfunnets straffegjennomføringsapparat. Etaten utøver derfor betydelig samfunnsmakt overfor enkeltindivider. Som alle andre som
DetaljerSluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.
KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt
DetaljerTro på fengsel som virkemiddel?
fagartikkel Fengsel Marie-Lisbet Amundsen er førsteamanuensis/cand.paed.spec. og er ansatt ved Høgskolen i Telemark. Hun har ansvar for feltet spesialpedagogikk og er kullkoordinator for vernepleie deltid
DetaljerKONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE NÅR EN I FAMILIEN FENGSLES 1 Av Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP)
DE SKJULTE STRAFFEDE KONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE NÅR EN I FAMILIEN FENGSLES 1 Av Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) Når noen blir fengslet rammer det flere enn den
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
DetaljerBolig som forutsetning for god rehabilitering
Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer
DetaljerEN OPPGAVE OM HVORDAN MILJØTERAPEUTER KAN JOBBE MED REHABILITERING AV DOMFELTE I ET HØYSIKKERHETSFENGSEL. Kandidatnummer: 524
HVEM VIL DU HA SOM N ABO? EN OPPGAVE OM HVORDAN MILJØTERAPEUTER KAN JOBBE MED REHABILITERING AV DOMFELTE I ET HØYSIKKERHETSFENGSEL. Kandidatnummer: 524 Bacheloroppgave i sosialt arbeid Fakultetet for samfunnsfag
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerForvaringsprosjektet. En stor takk til: Løslatelse fra forvaring? Hva er forvaring? Plikt til å skape endringsarena
En stor takk til: Forvaringsprosjektet Karl Heinrik Melle, Emmanuel Revis, Jim Aage Nøttestad Trude Guldbrandsen, Daniel Fjelly-Johnsen Magnar Kristiansen, programkoordinator Trondheim fengsel Håvard Sørlie,
DetaljerInnhold 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat og organisering av arbeidet 2. Lovgrunnlag Oppløringsloven Lov om straffegjennomføring 3.
1 Innhold 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat og organisering av arbeidet 2. Lovgrunnlag Oppløringsloven Lov om straffegjennomføring 3. Plan og styringsdokumenter for skolen 3.1. Plan og sturingsdokumenter
DetaljerCrux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter...
Crux oppfølgingssenter, Sandnes Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter Oppfølgingssenteret er for deg som ønsker et liv ut av rusavhengighet og kriminalitet. Crux er en base og et utgangspunkt
DetaljerSTRAFF ELLER BEHANDLING? - ELLER JA TAKK, BEGGE DELER?
ELLER BEHANDLING? - ELLER JA TAKK, BEGGE DELER? v/ regiondirektør Ellinor Houm 1. Hvordan redusere rusmisbruket? 2. Hva gjør vi med dem som allerede ruser seg? 3. Hva gjør vi med dem som allerede ruser
DetaljerJarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste
Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode
DetaljerKriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte
Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til
DetaljerKandidatundersøkelsen Tilbakemeldinger fra nyutdannede betjenter på fengselsbetjentutdanningen og kompetansebehov
Kandidatundersøkelsen 2016 Tilbakemeldinger fra nyutdannede betjenter på fengselsbetjentutdanningen og kompetansebehov Per Kristian Granheim Perkristian.granheim@krus.no Introduksjon Kandidatundersøkelsen
DetaljerI den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell
I den beste hensikt Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell 09.11.2011 Sør-Trøndelag friomsorgskontor Siv Anita Haukdal Nina M. Gjersvold Forvaring tidsubestemt
DetaljerMOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER
MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet
DetaljerÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:
ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE 2018 Epost: kl.magne@online.no Tlf: 47 30 26 91 Litt om familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt
DetaljerHeier på familieterapi
Heier på familieterapi Reflekterende familiesamtaler prøves for første gang ut i et norsk fengsel. Til applaus fra Justisdepartementet og Justiskomiteen. TEKST: Øystein Helmikstøl PUBLISERT 2. juli 2014
DetaljerMILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER
MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER Å kombinere det beste fra to verdener... rusomsorg og psykisk helsevern Kurs nr.: L-23881 Ved konsulent FAGIDEOLOGI Respekt for pasientens rett til å bestemme over sitt eget
DetaljerPersoner med antisosial personlighetsforstyrrelse i norske fengsler
Personer med antisosial personlighetsforstyrrelse i norske fengsler Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomorg.no Rosenqvist, 6.des 2013 1 Fengsel er ikke psykisk helsevern! Likevel: Ca 4000 senger
DetaljerInnst. 250 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:76 S (2009 2010)
Innst. 250 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:76 S (2009 2010) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Hans
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerNettverk etter soning. Vi bistår mennesker med behov for å etablere nye sosiale nettverk etter gjennomført straff
Program Hva er Nettverk etter soning? Hva kjennetegner innsatte? Gjeldsproblematikk blant straffedømte Hva kan vi gjøre? Mulig samfunnsøkonomisk gevinst Nettverk etter soning Vi bistår mennesker med behov
DetaljerSammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken
Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken
DetaljerKjærlighetens små soldater. Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar
Kjærlighetens små soldater Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av i alle aldre Bruker- og interesseorganisasjon BARnettverket BARsnakk.no Hva sier
DetaljerGjengangerne i norske fengsler
Gjengangerne i norske fengsler Dersom man skal redusere omfanget av kriminaliteten, er det mye å vinne på å konsentrere seg om den gruppen som gjentatte ganger begår nye kriminelle handlinger. Rent samfunnsøkonomisk
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerKalfarhuset oppfølgingssenter
Kalfarhuset oppfølgingssenter Innhold Om Kalfarhuset oppfølgingssenter Målgrupper 5 Individuell oppfølging 5 Vårt særpreg 5 Brukermedvirkning 5 Foto: Bilde fra skiheis; Lene M Gunnarson Øvrige bilder;
DetaljerHasjavvenning. Hvorfor og hvordan? Hvorfor hasjavvenning? HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Erfaringer fra Kristiansand
Hasjavvenning Hvorfor og hvordan? 2014 Erfaringer fra Kristiansand HASJAVVENNING KRISTIANSAND Kommunalt tilbud som startet i 2005. Mange fra ulike enheter jobber sammen. Lavterskeltilbud. Lett å få kontakt.
DetaljerFrokostmøte Husbanken
Frokostmøte Husbanken 24.01.1012 På vei til en trygg og forutsigbar løslatelse Tilbakeføringsgarantien i praksis Et felles løft der alle har et delansvar for helheten Bakgrunn for prosjektet Alle har et
DetaljerPROGRAMMER MOT RUSPÅVIRKET KJØRING i fengsel og friomsorg. fmr fagdag Gro Heidi Løvendahl Johansen, KRUS
PROGRAMMER MOT RUSPÅVIRKET KJØRING i fengsel og friomsorg fmr fagdag 09.11.07 Gro Heidi Løvendahl Johansen, KRUS groheidi@krus.no 1. Hvilke tiltak har vi? I FENGSEL Trafikk og rus Startet på Hof i 1989
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-
DetaljerTrenerveiledning del 1. Mattelek
Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.
DetaljerFaget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien
Faget i fokus XIV Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien - 7 år etter Stortingsmelding (2004-2005) «Enda en vår» - 5 år etter Stortingsmelding (2007-2008) «Straff som virker mindre kriminalitet
DetaljerSvar på uønskete handlinger
Svar på uønskete handlinger Nils Christie: Sosial kontroll: Av ordet contra-roll noe som ruller i motsatt retning Flemming Balvig: Preventiv kontroll: Alle foranstaltninger og forholdsregler som hindrer
DetaljerRetningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Rundskriv R egiondirektøren Direktøren for KRUS Direktøren for KITT Anstaltledere Kontorsjefen i friomsorgen Nr.: Vår ref: Dato: KSF 1/2002 97/10451 D ViE/mha 03.06.2002
DetaljerUtfordringer vedr. samarbeid om rus og psykiatri i fengselshelsetjenesten fra Spes. helsetjenesten
Utfordringer vedr. samarbeid om rus og psykiatri i fengselshelsetjenesten fra Spes. helsetjenesten Ved Svein Oluf Pettersen Overlege/spes. i psykiatri Veilederen punkt.2.5 Tjenesten omfatter utredning,
DetaljerHva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)
Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående av tidligere rusmisbrukere. Stiftet i 1996 Det eneste absolutte kravet
DetaljerNr. 8 OVERSIKT OVER HVA DE ULIKE POLITISKE PARTIENE HAR I PARTIPROGRAMMENE I FORHOLD TIL KRIMINALOMSORGEN
Nr. 8 Oslo, 21. august 2017 Forbundets avdelinger og foreninger OVERSIKT OVER HVA DE ULIKE POLITISKE PARTIENE HAR I PARTIPROGRAMMENE I FORHOLD TIL KRIMINALOMSORGEN Det nærmer seg valg og NFF har i sine
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerNasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011
Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Rusmestringsenheten Trondheim fengsel, Leira avdeling Presentasjonen vil inneholde Hvilke utfordringer har vi Hva har vi lykkes med Hvilket tilbud
DetaljerPlan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
DetaljerTrygge voksne trygge barn.
Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;
DetaljerProsjektbeskrivelse av. Aurora. Et samarbeid mellom. Bergen fengsel og ALF AS, Senter for arbeidslivsforberedelse. 222t. KRIMINALOMSORGEN.
Prosjektbeskrivelse av Aurora Et samarbeid mellom Bergen fengsel og ALF AS, Senter for arbeidslivsforberedelse 222t. KRIMINALOMSORGEN. 1. Forankring Bakgrunn/behov for prosjektet: En ser at kvinner er
DetaljerHelsefremmende skoler
Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 12.10.2011 Mo i Rana s. 1 Foto: Bjarne Eriksen s. 2 Den videresittende skolen s. 3 Hvor ble det av barndommen? Barnehage 9600 timer + 1.-7.trinn 5120 timer
DetaljerVernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet
Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?
DetaljerHar programvirksomheten en framtid?
Har programvirksomheten en framtid? JA!!! Programmer - utvikling 450 400 350 300 250 200 150 100 50 Programmer, akkreditert i rødt 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Deltakere - utvikling Deltakere,
DetaljerKristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen
Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen
DetaljerNAV i fengsel. Nasjonal konferanse om aktivitetstilbudet i kriminalomsorgen , Inger Lise Skog Hansen
NAV i fengsel Nasjonal konferanse om aktivitetstilbudet i kriminalomsorgen 4.5.2018, Inger Lise Skog Hansen 2 Følgeevaluering NAV i fengsel 2015-2017 innsattes rett til NAV-tjenester? I lys av retningslinjer
DetaljerNARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE
NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE Narkotikaprogram - i et nøtteskall Rusavhengige og rusrelatert kriminalitet Alternativ til ubetinget fengsel
DetaljerNasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff ( )
Justis- og beredskapsdepartementet Redusert tilbakefall til ny kriminalitet: Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff (2017-2021) Jonas Aga Uchermann 18. april 2018 Utfordringsbildet
DetaljerTverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang KOMMUNE FYLKE REGION STAT «Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge 0 24 år» Justis-
DetaljerFra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram
Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens
DetaljerFengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen
Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel
DetaljerRestorative Justice i fengsel.
Kari Melhus Rådgiver v Husbanken region Midt-Norge Konfliktrådet i Sør-Trøndelag Havnegt 2 30. november 2009 Restorative Justice i fengsel. FRA SORIA MORIA ERKLÆRINGEN. Regjeringen vil ha en aktiv helhetlig
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerBEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015.
1 BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. Professor emeritus og medlem av Politisk Utvalg i KROM, Thomas Mathiesen Kjære venner,
Detaljer