MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post:

Transkript

1 Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:00 - Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post: kristen.rusaanes@lillehammer.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Det vil bli torsdag ettermiddag/kveld bli lagt ut tilleggssaksliste med to saker: Økonomirapportering 1. tertial, samt Nikkers (skjenkebevilling). Aktuelle saksprotokoller til øvrige saker fra behandling i fagutvalgene vil bli lagt ut så snart disse er klare. SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 53/14 SYKKELBYPROSJEKTET - VIDEREFØRING AV AVTALE. 54/14 ENDRINGER AV RETNINGSLINJER FOR SKOLEBYTTE 55/14 SKOLEEIERROLLEN-ET UTVIKLINGSPROGRAM FOR FOLKEVALGTE OG ADMINISTRATIVE SKOLEEIERE 56/14 HØRING: ENDRING I FORSKRIFT OM ENERGIUTREDNINGER 57/14 OMDANNING/OPPLØSNING AV STIFTELSEN LILLEHAMMER ETTERBRUKSFOND 58/14 SAMLET HANDLINGSPLAN FOR BOLIGER OG TJENESTER TIL VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET I LILLEHAMMER /14 SEKTOR HELSE OG VELFERD

2 Lillehammer, 10. juni 2014 Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 53/14 Sak 53/14 SYKKELBYPROSJEKTET - VIDEREFØRING AV AVTALE. Saksbehandler: Roar Skotvoll Arkiv: 113 N &83 09/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 53/14 Formannskapet Vedlegg: 1. Avtale for prosjektet sykkelbyen Lillehammer, datert 1. juni 2014 Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen overfor Formannskapet at samarbeidsavtalen mellom Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen om videreføring av sykkelbyen Lillehammer for perioden Bakgrunn: Samarbeidsavtale om prosjektet sykkelbyen Lillehammer Utvidelse av avtaleperioden mellom partene til å gjelde for perioden Fakta: Lillehammer kommune vedtok 1. september 2009 å delta i prosjektet for sykkelbysatsing i Oppland. Lillehammer er sammen med Gjøvik de to byene i Oppland som ble valgt ut i et utviklingsprosjekt som sykkelby. Det ble inngått avtale med Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen for perioden Målet var å oppnå synlige effekter på sykkelbruken. Ny avtale for prosjektet Sykkelbyen Lillehammer er utarbeidet i samarbeid med avtalepartene, Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen og Lillehammer kommune. Hensikten med avtalen er å forplikte partene for og nå ønsket målsetning om økt sykkelbruk i tråd med nasjonale målsetninger. Avtalens varighet er for perioden Vurdering: Satsningen på sykkel som alternativt og attraktivt framkomstmiddel inngår blant annet som en del av oppfølgingen av kommunedelplan for trafikk og transport ( ). I Nasjonal Transportplan er sykkelstrategi en viktig del av transportpolitikken i byområdene. Samlet innsats på flere felt gir resultater. Sykkelsatsing skal derfor ha et vidt perspektiv og spille på et bredt spekter av virkemidler og tiltak. Kontinuerlig satsing over tid er avgjørende for å kunne få til en aktiv sykkelkultur og høy sykkelandel. Satsningen skal ha fokus på hverdagssyklister og alle grupper av befolkningen. Infrastrukturen tilrettelegges slik at den både oppleves som trygg, komfortabel og trafikksikker. Det skal arbeides for at de som sykler litt sykler mer, og at de som ikke sykler begynner å sykle. Hvordan forholdene for syklister utvikler seg, vil bli målt gjennom spørringer, reisevaneundersøkelser og trafikktellinger. Side 3

4 Sak 53/14 Sykkelsatsingen skal integreres i den lokale transportpolitikken. Ny avtale organiseres som en del av det pågående prosjektet Byutvikling Lillehammer 2044, samordnet areal og transportplanlegging. Satsningen skal ses i sammenheng med en helhetlig prioritering av de miljøvennlige transportformene kollektiv, sykkel og gange. Økonomi og ressurser: Partene bidrar hver med totalt med 5 mill.kr. fordelt med 1,25 mill.kr. årlig i avtaleperioden, totalt 15 mill.kr. til investeringer på hovedrutenettet og øvrige satsningsområder som skal bidra til å nå prosjektets målsetning. Lillehammer kommune sin andel er ivaretatt i vedtatt i investeringsbudsjett for 2014 og hensyntatt i Økonomi og strategiplanen for Det tas forbehold om årlige budsjettvedtak hos alle parter Drift og vedlikehold: En god drift- og vedlikeholdsstandard på sykkelvegnettet har betydning for statusen på sykkelen som transportmiddel og er en forutsetning for målsetning om økt sykkelbruk. Omfanget av og kvaliteten på drift og vedlikehold har stor betydning for hvor attraktivt og sikkert det er å sykle. I tillegg til gode rutiner og kunnskap, vil dette i stor grad være avhengig av tilgjengelige ressurser. Avtalen legger til grunn en best mulig samordning av standard for drift mellom vegholdere på hovednett. Vinterdrift: I vårt distrikt er kostnadene til vinterdrift den største utgiften innenfor drifts- og vedlikeholdsbudsjettet. Etter hvert som hovednettet for sykkel bygges ut vil vedlikehold blir mer omfattende og viktig. Ressursene til drift og vedlikehold av vegnettet vil til enhver tid måtte prioriteres mellom de forskjellige trafikantgruppene. Konklusjon: Erfaringene fra samarbeidsavtalen om sykkelbyprosjektet i Lillehammer tilsier at prosjektperioden bør utvides gjennom en ny revidert og forpliktende samarbeidsavtale. Systematisk og kontinuerlig arbeid over tid er avgjørende for å skape en aktiv sykkelkultur og høy sykkelandel. Samarbeidsavtalen er formelt godkjent av de andre avtalepartene. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K: 1. Formannskapet godkjenner samarbeidsavtale for prosjektet Sykkelbyen Lillehammer for perioden Arbeidet integreres som en del av Byutvikling Lillehammer 2044, samordnet areal og transportplanlegging. Lillehammer, 6. juni Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 4

5 Sak 54/14 Sak 54/14 ENDRINGER AV RETNINGSLINJER FOR SKOLEBYTTE Saksbehandler: Trude Halvorsen Arkiv: B12 &00 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 23/14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning /14 Formannskapet Vedlegg: 1.Gjeldende retningslinjer for skolebytte i Lillehammerskolen 2.Rutiner og saksgang om skolebytte/ fortsette ved skole etter flytting. 3.Skolebyttesaker- søknader vår Udir Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss Sammendrag: Det har vært forholdvis få skolebyttesøknader de fire siste årene i Lillehammer. Dette kan komme av tydelige regler og objektiv saksbehandling, men det kan også skyldes at foreldrene ser at nærskolen er det beste alternativet for sine barn. I elevprognosene fremkommer det at det er de sentrumsnære skolene som har størst kapasitetsutfordringer. Hammartun er den skolen med minst ledig kapasitet og med flest søkere om å fortsette eller bytte til skolen. Kommunen må forholde seg til loven om nærskoleprinsippet og vil kunne møte utfordringer i forhold til å ha plass til tilflyttere samtidig som elever har rett til fritt skolevalg. Fritt skolevalg kan avhengig av omfanget, få innvirkning på skolestruktur, kvalitet og omfanget av saksbehandling i Lillehammerskolen. Det er gjort noe kvalitativ forskning på feltet, men denne har ikke en entydig konklusjon. Antallet som velger å benytte seg av et fritt skolevalg, er avgjørende for hvilke utfordringer dette vil gi. Bakgrunn: I kommunestyresak 4/13 «rett til gammelskole», ble det fremmet forslag om endring av retningslinjer om skolebytte for grunnskolene i Lillehammer kommune. Kommunestyret gjorde følgende vedtak: «Retningslinjene for skolebytte ved flytting innad i Lillehammer kommune beholdes som de er i dag.» Fagutvalget bad i etterkant rådmannen fremme en ny sak om retningslinjer for skolebytte. Denne saken ble lagt frem for fagutvalget i april. Rådmannen har følgende konklusjon i saken: «Rådmannen mener saken er grundig belyst og formelt behandlet i kommunestyresak 4/13.» Det foreslås videre at fagutvalget tar saken til etterretning. I møtet den vedtok fagutvalget å fremme en sak for kommunestyret. Fagutvalget ønsket å utrede retningslinjene for skolebytte med den hensikt å endre retningslinjene slik at søknad om skolebytte innvilges så sant det er ledig kapasitet ved skolene. Fakta: Side 5

6 Sak 54/14 Nærskoleprinsippet Opplæringsloven 8-1 regulerer hvilken skole eleven har rett til å gå på. «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei sokner til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til» Det følger av 8-1 første ledd at eleven har rett til å gå på den skolen som ligger «nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei sokner til». Denne bestemmelsen gir uttrykk for det som kalles nærskoleprinsippet. Skolebyttesaker- søknader vår 2014 Omfanget i skolebytteaker i Lillehammer kommune fra 2010 og fram til i dag: År Avslag Innvilget Totalt Vår Totalt Se vedlegg for ytterligere informasjon Elevtall fordelt på skoler, Kjent elevtallsutvikling fram til 2016 (tab.1.2) (jfr. tabell fra folkeregisteret) Opplysninger er tatt fra Notat Skolebruksplan, Arkiv sak 13/102 (B-trinn) 2013/ / /2016 Buvollen Ekrom Jørstadmoen Kringsjå Røyslimoen Saksheim Søre Ål Vingar Vingrom Hammartun Åretta Smestad Tabell 1.2 er basert på faktiske elevtall og folkeregistret adresse per samme dato for alle årskull. Av denne framgår antatt utvikling for den enkelte skolekrets i perioden fram til Elevtall og kapasitet. Fakta og utfordringer ved den enkelte skole (norm 25 elever fra 1-7kl, 28 elever fra 8-10kl.) Skole Antall klasserom Antall elever pr 18/2-14 Kapasitet Buvollen skole Side 6

7 Sak 54/14 Ekrom skole Jørstadmoen skole (200) 1) Kringsjå skole Røyslimoen skole Saksheim skole Søre Ål barneskole 7 «landskap» Vingar skole Vingrom skole Hammartun skole Hammartun skole Åretta ungdomsskole Smestad ungdomsskole ) Jørstadmoen skole har kun 8 klasserom som er godkjent og disse lokalene er i nybygget. Oversikt over årlig tilflytning til kommunen, fraflytting og flytting innad i kommunen Tilflytningen til Lillehammer kommune fra fram til i dag viser et antall på 35 elever. Fraflytningen i samme periode viser totalt 81 elever. Flytting innad i kommunen er det totalt 51 elever. Beskrivelse av hvordan gjeldene bestemmelser blir forvaltet Skolebyttesaker er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Fylkesmannen er klageinstans. Slik skolebytte saker blir forvaltet i dag er det lite saksbehandling på skolenivå. Det er skoleeier som behandler de komplekse sakene og eventuelle klagesaker. Med totalt 3000 elever i Lillehammerskolen er det lite skolebytte saker. Totalt for perioden er det behandlet 84 søknader av skoleeier. Antall klager som er sendt videre til Fylkesmannen er 8. 2 fikk medhold for ett skoleår og 6 fikk avslag. Skoleskyss ved skolebytte Slik ordningen fungerer i dag, har man rett til skyss etter opplæringslovens 7-1 dersom bytte av skole er et tiltak for å hindre mobbing eller sikre bedre tilpasset opplæring, og det er snakk om å sikre retten til opplæring (Opplæringsloven 9a-1). I de tilfellene der eleven ønsker å fortsette ved skolen ut skoleåret etter flytting, må foresatte dekke skyss selv. Økonomi Skolene får tildelt budsjett basert på en elevfaktor. For at skolene skal ha mulighet til å planlegge bemanning og gjennomføre tilsetninger for kommende skoleår, skjer tildelingen i mars/ april. Det er viktig prinsipp med forutsigbarhet, for å kunne rekruttere lærere med riktig kompetanse og å ivareta kvaliteten på opplæringen. Med dagens retningslinjer er det få skolebyttesaker som fører til økte skysskostnader for kommunen. Vurdering: Antall elevplasser som må reserveres til tilflyttere Fra Utdanningsdirektoratets brev av 21.september 2009 angående retten til plass ved nærskolen: Side 7

8 Sak 54/14 "I nærskolesaker, og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser, kan det i utgangspunktet ikke legges vekt på fremtidige kapasitetsproblemer, uansett hvor dokumentert disse skulle vise seg å være. Dette innebærer at kommunen må fylle opp skolene hvert år med de elevene som etter nærskoleprinsippet hører til den enkelte skole. Det at skolene skal fylles opp i forhold til sin kapasitet, innebærer imidlertid ikke at de skal være så fulle at èn elev fra eller til gjør at elevtallet på skolen blir ulovlig stort, jf. Opplæringsloven kap. 9a. En skole er full i nærskoleprinsippets forstand når elevtallet har nådd en viss grense - skjønnsmessig, pedagogisk og bygningsmessig. Med et slikt maksimumstall som bakgrunn, må kommunen fordele de øvrige elevene på andre skoler på en forsvarlig og likeverdig måte, enten ved forskriftsregulering og/eller ved enkeltsaksbehandling. Selv om skolen blir ansett som full etter overstående kriterier, vurderer Utdanningsdirektoratet at det i realiteten som oftest vil være anledning til å ta inn tilflyttende elever som bosetter seg innenfor det området som i forskrift eller praksis blir definert å sokne til en enkelt skole. Det vil for eksempel også gjerne være elever som flytter ut av skolekretsen, noe som frigjør plass for tilflyttende elever. Utdanningsdirektoratet finner således at en skole kan vurderes som full ved fordelingen av kommunens elever ved skoleårets start, samtidig som det er kapasitet til å ta imot enkeltelever som kommer tilflyttende inn i skolekretsen gjennom skoleåret. Det at en elev som flytter inn i skolekretsen midt i skoleåret får skoleplass, samtidig som en som bor utenfor skolekretsen har fått avslag, vil ikke være usaklig forskjellsbehandling. Dersom kommunen ikke klarer å forvalte sin egen forskrift om kretsgrenser i forhold til nærskoleprinsippet, må den revurdere forskriftene om skolekretsgrenser. Lovens bestemmelser om nærskoleprinsippet er så grunnleggende at skolene ikke kan avvise elever som har rettigheter i forhold til nærskoleprinsippet med den begrunnelse at skolen ikke har plass. Det betyr at dersom en elev flytter inn i skolekretsen, har eleven også rett til å gå på skole der. Når en elev utenfor skolekretsenen på bakgrunn av en bestemmelse om at ledig kapasitet er styrende for skolebytte, søker seg til skolen, bør rektor kunne avslå søknaden med en begrunnelse basert på vurdering av skolens eller trinnets kapasitet. Samtidig må skolen innvilge skoleplass for elever som flytter inn i skolekretsen. På bakgrunn av dette kan det være nødvendig at skolene ikke innvilger søknader om skolebytte selv om skolen har noe ledig kapasitet. Dersom en elev innvilges skoleplass utenfor egen kretsen, bør et vedtak være gjeldende så lenge eleven går på den aktuelle skolen, dvs. ut 7. trinn for elever på barneskoler, ut 10. trinn for elever på ungdomsskoler og kombinerte skoler. Ut fra et prinsipp om at skoleplass skal vurderes ut fra skolens kapasitet, kan det være nødvendig at elever som ønsker skolegang utenfor sin nærskolekrets må søke på nytt når de går fra barneskole til ungdomsskole. Tabell 1.2 fra elevtall fordelt på skoler, her vises det en nedgang i elevtall ved Kringsjå, Ekrom og Søre Ål skole. Kommunens arealplaner og vedtatte utbyggingsområder tilsier at disse skolene vil få et elevtall som ligger godt over de tall som framgår av tabellen. Søre Ål vil i planperioden være preget av tilflytting i forbindelse med utbygging av Skogenfeltet. Samtidig endres befolkningsstrukturen i deler av skolekretsen hvor det tidligere har vært stor andel barnefamilier. Elevtallet ved skolen vil få en liten nedgang fram til 2016 for deretter å øke fram mot planperiodens slutt. Det vil være behov for å ha fleksibel Side 8

9 Sak 54/14 skolekretsgrense mellom Hammartun og Søre Ål skolekretser p.g.a. kapasitetsproblemer ved Hammartun. Røyslimoen ser ut til å få en varierende elevtallsutvikling, hvor det også i planperioden vil være en utfordring å kunne utnytte skolens ledige kapasitet sett i forhold til utviklingen ved Søre Ål og Hammartun kretser. Av tabellen ser vi at det kun er Hammartun skole som vil bli utsatt for en betydelig elevtallsøkning og som vil gi oss utfordringer med skoleplass ved «nærskolen». I følge oversikten over skolebyttesaker som er behandlet de fire siste årene, er de fleste søknadene ønske om å få fortsette eller bytte til Hammartun skole. Skoleskyss UDIR redgjør for rettighetene ved til skoleskyss ved skolebytte i rundskriv : «Utgangspunktet i opplæringsloven 7-1 innebærer at eleven har rett til skyss til den skolen eleven til enhver tid går, uavhengig av hva som er nærskolen etter 8-1. Sivilombodsmannen har i sak nr. 27 frå 2001 sagt seg samd i dette og stadfesta at ordlyden og forarbeida gir grunnlag for ei slik tolking. Når det gjeld spørsmålet om det er høve til å setje vilkår om at føresette skal dekkje utgiftene til skoleskyss når den skolen eleven går på er valt etter søknad om overflytting til ein annen skole enn nærskolen, er departementet av den oppfatning at kommunane til ein viss grad har høve til å setje vilkår om skoleskyss etter den alminnelege forvaltningsrettslege læra om vilkår. Det er ein føresetnad at vilkåret blir sett fram samtidig som søknad om overflytting blir stetta. Utdanningsdirektoratet meiner at reglane om vilkår i samband med skyss må tolkast slik at hovudregelen er at det ikkje kan setjast vilkår i samband med vedtak om skyss. Det kan likevel etter ei konkret vurdering gjerast unntak frå dette ut frå tilhøva i kvar einskild sak» Ved praktisering av fritt skolevalg må det gjøres enkeltvedtak om skoleskyss for hver elev som en del av behandlingen av søknaden. Fylkesmannen vil være klagesinnstans. Hvis ordningen ikke skal føre til økte utgifter, må foreldre til elever som får invilget skolebytte uten at det foreligger særlige sosiale eller pedagogiske grunner, dekke skyssen selv For noen foreldre kan det reelle valget begrenses ved at de må dekke kostnadene til skyss selv. Økonomi I Lillehammer kommune tildeles skolene ressursene etter elevfaktor. Dersom det innføres en ordning med at ledig kapasitet er styrende for skolebytte, vil vi kunne risikere at flere elever bytter skole etter at skolene har fått tildelt sitt budsjett. Det kan føre til at avgiverskoler har gode ressurser, mens mottakerskoler har mindre ressurser pr. elev. Følgende spørsmål må avklares: Skal elever kunne søke seg til andre skoler i løpet av skoleåret eller skal det være en søknadsfrist for skolebytte? På hvilket grunnlag skal skolen budsjettere når antall elever varierer- i hvilken utstrekning skal pengene følge eleven også ved flytting under skoleåret? I hvilken grad skal det tas hensyn til behov for spesialundervisning, og hvordan skal kommunen sikre nødvendig fleksibilitet for at elever med spesielle behov får det ressursene de har krav på etter lovverket? Side 9

10 Sak 54/14 I hvilken grad skal det tas hensyn til overtallighet, lærernes arbeidssted eller lærergruppens kompetansesammensetning? Belastning på sentrumsskolene Med utgangspunkt i SSB sin statistikk over befolkningsutvikling i perioden fram til 2026, vil Lillehammerskolen kunne takle de arealmessige utfordringer som vil komme dersom en ser alle skolene under ett. Imidlertid er det slik at elevtallsutviklingen ikke fordeler seg jevnt mellom skolene, og kommunen står derfor overfor de samme utfordringer i dag som ved forrige gjennomgang av skolekretsgrenser, elevtall og kapasitet (2003/2004). Veksten vil komme der det ikke er ledig plass. Det er fortsatt mulig å oppnå fleksibilitet ved justering av kretsgrenser, men man møter store utfordringer med tanke på bl.a. «nærskoleprinsippet». Hammartun krets ser ut til å få en betydelig vekst men det er viktig å merke seg at personer som flytter inn til kommunen, ofte bosetter seg i Hammartun skolekrets. Mange av disse familiene vil etter hvert flytte til andre kretser. Likevel vil barnetrinnet på Hammartun skole ha en utfordring med tanke på antall elever og kapasitet. Vurdering av fysiske rammebetingelser Det kan ved fritt skolevalg oppstå en situasjon hvor det er flere søkere enn plasser ved skolen. Det bør derfor avklares hvordan skolen skal håndtere en slik situasjon. En løsning kan være å bruke de retningslinjene som brukes i dag til å prioritere hvem som skal få plass. - søsken ved samme skole - særskilte hensyn av sosial karakter - farlig skolevei På den andre siden kan det føre til at enkelte skoler får færre elever enn planlagt, med ledige skoleanlegg og lokaler. Det må avklares hvordan slike situasjoner skal håndteres. Forvaltning Slik rutinen og saksgangen om skolebytte praktiseres i dag, er det skolesjefen som får de fleste henvendelser fra foresatte. Spesielt i de tilfellene det er særskilte grunner i søknadene. Det kan være at kjente kriterier og praksis for skolebytte har begrenset antallet søknader om skolebytte, men få søknader kan også skyldes at de fleste foreldre mener det er best for sine barn å gå på nærskolen. I andre kommuner som har innført fritt skolevalg, er det pr i dag rektorene som behandler alle søknader om skolebytte, fordi kapasiteten ved den enkelte skole er styrende for vedtaket. I Lillehammer har kommunestyret i april vedtatt at administrasjonen på skolene skal reduseres fra med års virkning fra 2015 på 1,1 million kroner. Omdisponering av lærer. Lærerens rettigheter og plikter i ansettelsesforholdet reguleres av arbeidsmiljøloven og avtaleverket mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Dette vil kunne få en betydning for en ordning med fritt skolevalg dersom ordningen fører til for mange eller for få lærere ved den enkelte skoler. Lærerne tilsettes i Lillehammer kommunen med arbeidssted på den enkelte skole. Det innebærer at en lærer i prinsippet må akseptere å flytte sitt arbeidssted fra en skole til en annen i kommunen dersom det oppstår arbeidsmangel ved skolen. Selv om det arbeidsrettslige prinsippet er klart, kan det tenkes tilfeller hvor det kan bli vanskelig eller urimelig å kreve flytting av arbeidssted. Side 10

11 Sak 54/14 Rektor setter sammen personalet på bakgrunn av undervisningskompetanse slik at skolen har lærere som har kompetanse til å undervise i alle skolens fag. I dag opplever vi at skoler har utfordringer med å tilsette lærere med riktig undervisningskompetanse. Skolekvalitet Retten til skolebytte basert på kapasitet kan ha en effekt ved at det utvikler seg skoler med ulik status og kvalitet. Enhetsskoleprinsippet innenfor kommunegrensene kan derfor bli en utfordring. Attraktive skoler kan utvikle bedre kvalitet ved at gode lærere søker seg til et bedre fagmiljø og et arbeidsted med bedre omdømme. Det går ofte på bekostning av andre skoler fordi tilfanget på lærere innen en kommune er forholdsvis konstant. Et moment som kan være med i vurderingen, er det faktum at Lillehammer kommune er en Geografisk vidstrakt kommune. En innføring av fritt skolevalg kan også bety at valget ikke er like reelt for elever i distriktet som i sentrale deler av kommunen. Fritt skolevalg kan føre til at den daglige transporten blir enklere for foreldre som skal levere og hente sine barn på skole/sfo/barnehage i forbindelsen med reise til og fra jobb. Det kan også bety en kortere skole-/sfo-dag for barna deres. For barna og foreldrene kan ordningen bety en lavere terskel for å få valgt/skiftet skole. Forskning I en artikkel i tidsskriftet Magma nr 1/2005 skriver forsker Kjell J. Sunnevåg ved Stiftelsen og Samfunns-og Næringslivsforskning (SNF) i Bergen blant annet: I debatten om fritt skolevalg har et sentralt argument mot ordningen vært at det vil føre til elevsortering og A-og B-skoler. Dette samsvarer med økonomisk teori, som sier at det vil være en tendens til elevsortering i en situasjon med økt konkurranse mellom skolene. Segregeringstendensen vil kunne oppstå etter flere dimensjoner, for eksempel etter foreldrenes inntekt og utdanning, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn. Det er grunn til å regne med at fritt skolevalg kan ha en uheldig fordelingseffekt. I grunnskolen vil riktig nok retten til å gå på nærskolen begrense en slik tendens. På den andre siden viser forskningsresultater at fritt skolevalg gir en positiv effektivitetsgevinst, både i form av elevprestasjoner og i form av stabens produktivitet. Denne effekten har vært sterkest for skoler i urbane områder. Men forskere på dette området finner også grunn til å rette en advarende pekefinger i tilknytning til denne effekten. Det er grunn til å spørre om fokuseringen på elevprestasjoner kan bli forsterket. Dersom foreldrene baserer sitt valg på karakternivået, kan resultatet fort bli opportunistisk atferd fra skolenes side gjennom inflasjon i karakternivå. I avveiningen om innføring av fritt skolevalg ser det altså ut til at man kan står overfor positive effektivitetsgevinster på den ene siden og uheldige fordelingseffekter på den andre siden. Å redusere de uheldige og maksimere de positive sidene i størst mulig grad representerer en utfordring i den praktiske utformingen av fritt skolevalg dersom det vedtas innført. Side 11

12 Sak 54/14 Konklusjon: Valget mellom nåværende retningslinjer eller en ordning hvor søknader invilges så sant det er ledig kapasitet er avhengig av hvilke argumenter en vektlegger. Det er vanskelig å forutsi hvor mange som vil benytte seg av muligheten til fritt skolevalg. Antallet er bestemmende for i hvilke utfordringer en slik ordning vil gi. Saken legges fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K: 1. Retningslinjer for skolebytte punkt 5.2. endres til "Elever som søker om plass ved skole i annen skolekrets enn sin egen, kan tildeles plass dersom skolen har ledig kapasitet" 2. Ved mulige kapasitetsutfordringer skal søknader med følgende begrunnelse prioriteres: søsken ved samme skole, særskilte hensyn av sosial karakter, farlig skolevei. 3. Ved skolebytte som har andre begrunnelser enn de som er nevnt i punkt 2, dekkes i utgangspunktet ikke eventuelle utgifter til skoleskyss. 4. Skolebytte med andre begrunnelser enn nevnt i punkt to skal ikke hindre elever som flytter til kommunen i å benytte seg av sin rett til skoleplass på nærskolen. 5. Rådmannen tilpasser rutiner, retningslinjer og praksis for skolebytte til punkt Ordningen evalueres senest innen 3 år, men tidligere ved en økning i antall skolebytter som fører til kapasitetsproblemer. Lillehammer, 6. juni 2014 Hilde Ekeberg Leder fagutvalget for oppvekst og utdanning Side 12

13 Sak 55/14 Sak 55/14 SKOLEEIERROLLEN-ET UTVIKLINGSPROGRAM FOR FOLKEVALGTE OG ADMINISTRATIVE SKOLEEIERE Saksbehandler: Terje Næss Arkiv: 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 26/14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning /14 Formannskapet Vedlegg: Informasjon om utviklingsprogrammet Sammendrag KS Hedmark og Oppland i samarbeid med fylkesmennene, inviterer kommunene til å delta i utviklingsprogrammet «den gode skoleeier» Det foresettes at representanter for politisk og administrativ ledelse deltar. Bakgrunn: Skoleierrollen har utviklet seg. Kommunene har fått økt innflytelse på innhold og kvalitet i skolen. I dag har vi en målstyrt læreplan hvor metodene for å nå måla langt på vei er overlatt til skoleeier. Alle kommuner og fylkeskommuner ønsker å tilby en utdanning som er kjennetegnet av godt læringsmiljø og av godt læringsutbytte, der elevene kan få utvikle seg faglig, kulturelt og sosialt. Vi vet at en aktiv skoleeier kan spille en viktig rolle ved å legge til rette for elevene sin læring. Fakta: Som skoleeier har kommuner og fylkeskommuner ansvar for å tilby skoler med god kvalitet, godt læringsmiljø og læringsutbytte der barn og unge får utvikle seg både faglig, kulturelt og sosialt. Men utdanningsområdet er komplekst og det er krevende å være gode skoleeiere. Samtidig har det aldri vært så mye kunnskap om norsk skole, og denne kunnskapen ønsker KS å forvalte på en best mulig måte sammen med egne medlemmer. KS Hedmark og Oppland har sammen med Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark tatt initiativ til å tilby et utviklingsprogram som bygger på rammeverket «Den gode skoleeier» ( KS og Kunnskapsdepartementet i 2013). KS Konsulent, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune og kommuner i regionen har bidratt i arbeidet med utviklingsprogrammet, som er et tilbud til skoleeiere i Hedmark og Oppland. Målsetting: Utviklingsprogrammet skal gi folkevalgte og administrativt tilsatte økt kunnskap og ferdigheter i dialogbasert styring av skolen. Gjennom samlinger som bygger på både forskningsbasert- og erfaringsbasert kunnskap, skal deltakerne bli mer kvalifiserte til å utøve sine roller i en utviklende styringsdialog. Målgruppa for utviklingsprogrammet er utøvere av skoleeierrollen på politisk og administrativt nivå. Det vil si folkevalgte som ønsker å øke kunnskapen om muligheter og utfordringer når det gjelder politisk styring av skolen, rådmann og tilsatte i administrasjonen som har ansvar og oppgaver knyttet til kommunen som skoleeier. Dette kan være skolesjef, kommunalsjef,skolefaglig ansvarlig, rådgiver, rektor og lignende. Side 13

14 Sak 55/14 Utviklingsprogrammet er lagt opp til fire samlinger over to dager, med oppstart i september Det er en forutsetning for deltagelse at både folkevalgte og representanter fra administrasjonen melder seg på fra kommunen. Inntil 6 deltakere kan delta fra hver kommune/fylkeskommune hvorav minimum 2 bør være folkevalgte. Alle utgifter til forelesninger og veiledning dekkes av programmet. Den enkelte kommune/fylkeskommune må selv dekke utgifter til reise, opphold og eventuelt frikjøp. Første samling er på Quality hotell Hafjell Vurdering: Formelt er kommunestyret skoleeier. Gjennom delegering utøves imidlertid skoleeierrollen av andre politiske organ, rådmann, kommunalsjef, skolesjef og rektorer. En god, enhetlig og tydelig skoleeier fordrer et styringssystem med god dialog mellom de ulike nivåene i organisasjonen. Utviklingsprogrammet har hovedvekt på utvikling av den gode styringsdialogen mellom politisk nivå, administrativt nivå og skolenivå. Disse er nærmere beskrevet i vedlegget. For å kunne gjøre en god jobb som skoleeier lokalt, må en forstå hvordan skolen blir styrt fra nasjonale styresmakter og hvordan skolen blir påvirka av internasjonale trender. På den andre siden må en forstå hva som kjennetegner skolen som institusjon og lærerne sin hverdag. Ikke minst må vi vite hvilke faktorer som teller mest for eleven sitt læringsutbytte og læringsmiljø i skolen. I kommunestyresak 71/13 vedtok Lillehammer kommune å bruke en styringsdialog mellom fagutvalget og administrasjon om skoleresultater som et virkemiddel i utviklingen av skolen. Dette utviklingsprogrammet vil være nyttig for å videreutvikle en slik styringsmodell. Erfaringene som gjøres gjennom utvikling av styringsdialogen som metode i skolen, kan overføres til andre deler av virksomheten hvis en ønsker det. Konklusjon: En deltakelse i utviklingsprogrammet vil bevisstgjøre og utvikle styringsdialogen som metode for Lillehammer kommune som skoleeier. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Lillehammer kommune deltar i KS og fylkesmannens program. 2. Formannskapet velger to politiske deltakere. Rådmannen velger ut inntil 4 administrative ledere Lillehammer, (dato) Christian Fotland Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 14

15 Sak 56/14 Sak 56/14 HØRING: ENDRING I FORSKRIFT OM ENERGIUTREDNINGER Saksbehandler: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: S01 &00 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/14 Formannskapet Vedlegg: Høringsbrev fra NVE datert Sammendrag: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener ordningen med lokale energiutredninger (LEU) utført av konsesjonærer har utspilt sin rolle gjennom at kunnskapen som var etterspurt nå er kommet fram. Lillehammer kommune er ikke enig i NVE s vurderinger og ønsker at ordningen skal videreføres uendret. Bakgrunn: Norges vassdrags- og energidirektorat har sendt på høring forslag til endringer i forskrift om energiutredninger. Frist for kommentarer til forslaget er 1. juli Fakta: Forslaget gjelder ordningen om lokale energiutredninger og innebærer å oppheve kapittel 2 om Lokal energiutredning og i den forbindelse også endre 1 og 24. Forslaget innebærer altså å avvikle ordningen med lokale energiutredninger. Bestemmelse en som foreslås avviklet pålegger i dag konsesjonær (Eidsiva) å utarbeide lokal energiutredning for hver kommune i sitt område minst hvert andre år samt å presentere utredningen på åpent møte. Utredningen skal beskrive dagens energisystem i kommunen; statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også presentere en forventet utvikling i energibruken, samt å beskrive de mest aktuelle energiløsningene for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i etterspørsel. Kommunens rolle i arbeidet er todelt. Kommunene skal inviteres til energiutredningsmøtet. I tillegg kan kommunen bidra gjennom å informere om energibruk i kommunale bygg, samt å bistå med informasjon om områder der man forventer vesentlig endring i energibruken (f.eks. arealplanleggingen). NVE s begrunnelse NVE mener ordningen med lokale energiutredninger har oppfylt sitt formål som var å få mer kunnskap om energisituasjonen i kommunen. Det vises til at mange kommuner har en jevn utvikling i energisituasjonen, eks. ved at energibruken øker år for år eller at det bygges ut mer småkraft. Oppdateringer har i liten grad har gitt ny kunnskap (i hvert fall ikke nok til å rettferdiggjøre kostnaden konsesjonæren har ved jobben, i følge NVE). Side 15

16 Sak 56/14 Mange kommuner har vist liten interesse for utredningen og utredningsmøtene. Konsesjonæren har liten nytte av utredningen selv og ønsker å bruke ressursene på andre områder med større nytte. Mange kommuner har benyttet informasjonen fra energiutredningene i sine klima og energiplaner. Avvikling vil derfor medføre at kommunen må finne andre kilder. Som en erstatning planlegger SSB å publisere elektrisitetsforbruk for kommunene fra og med Vurdering: Konsekvenser for Lillehammer kommune Rådmannen kjenner seg ikke igjen i NVE s vurderinger om lite interesse for utredningen og utredingsmøtene, Lillehammer kommune vært svært delaktig i arbeidet med energiutredningene. I tillegg har energiutredningene vært aktivt brukt i administrasjonens arbeid, både som oppslagsverk og som faktagrunnlag for energi- og klimaplanlegging. I forbindelse med utarbeidelse av ny plan for klima og energi (miljøplan) i 2014 har administrasjonen sett fram til ny og oppdatert energiutredning for 2014 (siste er fra 2012). Siden 2012 har ikke SSB rapportert detaljerte kommunefordelte data på energibruk. Bakgrunnen for dette er dårlig kvalitet på dataene. LEU var i stor grad basert på tallene fra SSB, dvs. at Eidsiva ikke kunne levere en oppdatert status for energibruken i kommunen for Dette er tall som mange kommuner etterspør og SSB jobber for tiden med å beregne regionale tall evt. kommunefordelte tall for store kommuner. Gitt dagens tallgrunnlag fra SSB og en videreføring av ordningen måtte Eidsiva sannsynligvis jobbet grundigere med utredningen for å finne andre gode indikatorer/tall på energibruk i kommunen. Rådmannen mener det er positivt med kommunefordelte tall for elektrisitetsforbruk fra 2014, men vil understreke at det totale energiforbruket også er viktig. Elektrisitet har en stor andel, men det hadde vært nyttig å vite hvilke energikilder som evt. skulle erstatte en reduksjon i elforbruket. Når evt. kommunale/regionale tall er på plass så vil en avvikling av ordningen føre til at kommunen mister en kilde til ferdig bearbeidet informasjon, kommunen må finne og bearbeide tallmaterialet selv. Det vil sannsynligvis øke den totale arbeidsmengden om alle kommunene må gjøre denne jobben mot at konsesjonær gjør jobben med standardiserte metoder/maler. Arbeidet med energiutredningen har vært et viktig kontaktpunkt mellom kommunen og konsesjonær. Uansett beslutning må kommunen få forsikring om at kontakten opprettholdes og at kommunen kan få tilgang til tilsvarende informasjon ved forespørsel (altså at konsesjonæren stiller med ferdige tall på energibruk tilsvarende kravet i utredningen) Konklusjon: Med bakgrunn i det overstående vil ikke Lillehammer kommune støtte NVE s forslag til endringer i forskrift om energiutredninger. Kommunen ønsker at ordningen videreføres uendret. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Side 16

17 Sak 56/14 Lillehammer formannskap mener ordningen med lokale energiutredninger bør opprettholdes slik den er i dag. Lillehammer, (dato) Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 17

18 Sak 57/14 Sak 57/14 OMDANNING/OPPLØSNING AV STIFTELSEN LILLEHAMMER ETTERBRUKSFOND Saksbehandler: Tord Buer Olsen Arkiv: 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 57/14 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Sammendrag: I denne saken ber rådmannen om kommunestyrets samtykke til å omdanne/oppløse Stiftelsen Lillehammer Etterbruksfond. Bakgrunn: Stiftelsen Lillehammer Etterbruksfond ble opprettet av Lillehammer kommune ved Lillehammer formannskaps vedtak av i henhold til Lillehammer kommunestyres vedtak av Styret i stiftelsen oppnevnes av Lillehammer kommune. I møte 27. mai 2014 gjorde styret i Stiftelsen Lillehammer Etterbrukdsfond følgende vedtak: Styret anser at Stiftelsen Lillehammer Etterbruksfond gjennom regnskapsavleggelsen i 2013 har gjennomført sitt oppdrag, nemlig å forvalte etterbruksmidlene slik at de varte i minst 20 år. Styret ber oppretter, Lillehammer kommune, om å fatte de nødvendige vedtak for å omdanne/oppløse Stiftelsen Lillehammer Etterbruksfond. Fakta: I henhold til Stiftelsens vedtekter 2 er Stiftelsens formål er å yte bistand til eieren av OLidrettsanleggene slik at anleggene kan holdes ved like og gi optimale forhold for idrettsarrangement og trening samtidig som de kan være en turistattraksjon i seg selv. I 5 heter det videre: Kapitalen forvaltes av styret. Styret sørger for at kapitalen til en hver tid plasseres med tilstrekkelig sikkerhet og slik at den gir en best mulig avkastning. Det er utarbeidet en forvaltningsinstruks som legges til grunn i dette arbeidet. Endringer i forvaltningsinstruksen skal forelegges Lillehammer formannskap. Kapitalen skal forvaltes og disponeres slik at etterbruksfondet får en forventet levetid på minst 20 år. Styret kan etter eget vedtak nytte inntil 9 mill. kroner pr. år av fondets avkastning og kapital. Drifts- og investeringstilskudd til OL-idrettsanleggene skal dekkes innenfor denne rammen. Styret kan innenfor rammen bevilge tilskudd eller gi lån til tiltak som Side 18

19 Sak 57/14 vil fremme formålet innenfor et maksimumsbeløp på kroner pr. tiltak. Styret kan ikke stille garanti for andres økonomiske forpliktelser. Tilskudd og/eller lån utover disse rammer skal godkjennes av Lillehammer formannskap. Gjennom å levere årsregnskapet for 2013 er styret av den oppfatning at Stiftelsen Lillehammer Etterbruksfond har gjennomført sitt oppdrag. Siden oppstarten i 1993 har Stiftelsen tildelt 235 millioner kroner. Av disse er 222 mill. kroner, har gått til drift og investeringer direkte knyttet til de fem OL-idretts anleggene i Lillehammer; Håkons Hall, Lysgårdsbakken Hopp anlegg, Kanthaugen Freestyle anlegg, Birkebeineren Skistadion og Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane. 13 mill. kroner er utbetalt til andre enn det til en hver tid ansvarlige driftsselskapet, men også til formål som er i overensstemmelse med formålet. Fondet opprinnelige størrelse var på 146 mill. kroner. Det er utarbeidet årlige regnskap og årsmeldinger, alle regnskap har fått revisjonsberetning uten vesentlig avvik og alle årsmeldinger er oversendt Lillehammer kommune og Kommunaldepartementet. Ved utløpet av 2013 hadde fondet vart i 20 år og regnskapet viste at det gjensto i underkant av 4 mill. kroner. Av dette er 3,5 mill. kroner tildelt og utbetalt til Lillehammer Olympiapark som tilskudd i I henhold til Stiftelseslovens kapittel 6 om omdanning er opphevelse og avvikling av en stiftelse å anse som en omdanning, som skal godkjennes av Stiftelsestilsynet. Omdanning kan skje hvis grunnlaget for Stiftelsen a) ikke lar seg etterleve, for eksempel fordi stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese dens formål på en rimelig måte, b) er åpenbart unyttig, c) er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, for eksempel fordi oppretterens forutsetninger for bestemmelsen har sviktet, eller d) er åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig. Både styret i en stiftelse og oppretter av en stiftelse kan søke om omdanning. Begge parter skal imidlertid avgi uttalelse om omdanningen. Konklusjon: Rådmannen er enig i at det ikke lenger er hensiktsmessig å opprettholde Stiftelsen Lillehammer Etterbruksfond og foreslår derfor at man søker Stiftelsestilsynet om omdanning/oppløsning i tråd med Stiftelseslovens bestemmelser. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Lillehammer kommunestyre anser at Stiftelsen Lillehammer Etterbruksfond gjennom regnskapsavleggelsen i 2013 har gjennomført sitt oppdrag, nemlig å forvalte etterbruksmidlene slik at de varte i minst 20 år. Side 19

20 Sak 57/14 2. Lillehammer kommunestyre samtykker i at det søkes om å omdanne/avvikle Stiftelsen Lillehammer Etterbruksfond i tråd med Stiftelseslovens bestemmelser. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Tord Buer Olsen Assisterende rådmann Side 20

21 Sak 58/14 Sak 58/14 SAMLET HANDLINGSPLAN FOR BOLIGER OG TJENESTER TIL VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET I LILLEHAMMER Saksbehandler: Mariann Dannevig Arkiv: 144 F17 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Rådet for funksjonshemmede /14 Fagutvalg for helse og omsorg /14 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer , ny utgave datert 1. juni 2014 Sammendrag: Det er utarbeidet en samlet handlingsplan for boliger og tjenester til alle grupper vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer. Planen presenterer kartlagte bolig- og tjenestebehov, samt en oversikt over hva som må fremskaffes av boliger og hvordan booppfølgingstjenestene i kommunen skal utvikles. Kommunestyret blir bedt om å gi sin tilslutning til planen. Behandling av Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer er tidligere utsatt både i fagutvalg for helse og omsorg og i formannskapet. Et noe omarbeidet og utvidet planutkast legges nå fram til behandling. I saksframlegget presenteres innholdet i planen, og spørsmålene som ble reist i forbindelse med utsettelsen i formannskapet besvares. Bakgrunn: Kommunestyret ga i desember 2012 sin tilslutning til «Rammeplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet del 1» (sak 12/5961). Planen presenterte boligbehov blant flyktninger, unge med ulike boutfordringer og personer med vansker knyttet til rus/psykiatri. Den skulle så følges opp med en «del 2» som skulle fokusere på tjenestebehov. Dette planarbeidet var et resultat av Lillehammer kommunes samarbeid med Husbanken Region øst gjennom Boligsosialt utviklingsprogram, som skal pågå fram til mai I møte 3. juni 2013 anmodet så fagutvalg for helse og omsorg rådmannen om å gi en samlet oversikt over boligbehov i alle grupper vanskeligstilte på boligmarkedet det vil i praksis si også eldre og personer med ulike funksjonsnedsettelser. Foreliggende plan har som ambisjon å ivareta både denne anmodningen og intensjonene bak den planlagte del 2 av «Rammeplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet del 1», og erstatter dermed rammeplanens del 2. Side 21

22 Sak 58/14 Handlingsplanen er altså både et resultat av Boligsosialt utviklingsprogram og av et initiativ fra fagutvalg for helse og omsorg. Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer (heretter kalt bolighandlingsplanen) ble første gang lagt frem til politisk behandling i januar-februar i år. Den ble da lagt fram for eldrerådet, ungdomsrådet og råd for funksjonshemmede, samt for fagutvalg for helse og omsorg og formannskapet. Fagutvalget valgte å utsette behandlingen, fordi de ønsket å ha et arbeidsseminar med boligsosialt arbeid som tema først. Dette seminaret ble avholdt 15. mai. På arbeidsseminaret viste fagutvalget stort engasjement, og uttrykte ønske om en offensiv politikk for det boligsosiale arbeidet. Det ble også gitt tilslutning til planens hovedgrep. Formannskapet valgte å utsette behandlingen med følgende begrunnelse: «Saken utsettes. Det vises til vedtak fra fagutvalg for helse og omsorg juni Store deler av dette forslag er ikke behandlet i planen. Videre vises det til det samme utvalgets behandling av saken de siste månedene hvor de har gitt råd om at denne ikke er konkret nok, samt at de ber om tydeligere helhetlige grep i dette arbeidet. Formannskapet ber administrasjonen utdype følgende i den videre saksbehandlingen: Handlingsdelen av planen er lite utfyllende og svarer ikke opp mot de øvrige delene som er lagt fram i planen. Eksempler er momenter som hardbruksboliger, boliger for mennesker med rus- og psykisk helse-problematikk o.l.. Dette bør komme tydeligere fram i planen, både punkter knyttet til lokaler og beliggenhet, og hvilke krav dette har til personal o.l. Housing first er behandlet i planen, men konsekvenser for dette må fremgå mye mer tydelig enn det som ligger i planen i dag. Omsorgsboliger er ikke omhandlet i planen. Dette gjør at planen ikke fremstår med nødvendig helhet. I planene sies det en del om at en del boliger legges ut for leie til markedspris og at dette er problematisk for en del brukere. Før jul så ble det en politisk debatt om husleieprisene i omsorgsboliger. Administrasjonen bes vurdere mulighetene for å kunne differensiere boligprisene i en egen kommunal ordning for de gruppene som har et særlig behov for det. En slik ordning bør behandles i planen. Startlån har en lang saksbehandlingstid. Dette fremgår av planen. Er dette en hemsko for å få en større rullering på de kommunale boligene? Hvilke konkrete tiltak kunne vært gjort fra et politisk ståsted for å løse en slik situasjon.» Side 22

23 Sak 58/14 Fakta: Lillehammer kommune disponerer totalt 660 boliger. 206 av disse er omsorgsboliger, 62 er plasser i bofellesskap for funksjonshemmede, 22 er plasser i bofellesskap for personer med psykiske vansker og 358 er ordinære boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet (tall pr. okt ) De ordinære boligene tildeles flyktninger, personer med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske vansker, økonomisk vanskeligstilte og andre husstander som har problemer med å skaffe seg en bolig på det private leie- eller eiemarkedet. Rådmannen erkjenner at omløpshastigheten i de kommunale boligene er for liten; særlig tatt i betraktning at kommunestyret har vedtatt som overordnet, boligsosialt prinsipp at «kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud.» (juni 2011). Det er i etterkant av dette vedtaket tatt mange grep for å øke omløpshastigheten, bl.a. jobbes det systematisk med å bistå kommunale leietakere med å etablere seg i egen, eid bolig ved hjelp av startlån og praktisk hjelp knyttet til boligkjøp. I handlingsplanen gjøres det nærmere rede for dette og de øvrige resultatene av Boligsosialt utviklingsprogram gjennom oppfølging av rammeplanen (kap. 4). Videre presenterer handlingsplanen kartlagte boligbehov blant ungdom og unge voksne med sammensatte behov, blant personer med vansker knyttet til rus/psykiatri, blant flyktninger og blant eldre med behov for omsorgsboliger. Personer med behov for institusjonsplass er ikke omtalt i handlingsplanen (kap. 5). Det er stort behov for oppfølgingstjenester i bolig; dels for at leietakere gjennom trening og veiledning skal opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å kunne bo i egen, leid eller eid bolig, dels for å bistå personer med et varig behov for kommunal bolig til å leve et godt og verdig liv. Noen har dessuten behov for bl.a. aktivitet og helsehjelp i tillegg for disse er det er viktig at alle tjenester er samordnet og samtidige. I planen beskrives tjenestebehovet for de ulike gruppene (kap. 7). Planen beskriver også hvordan Lillehammer kommune må endre innretningen på sine tjenester både praktisk og holdningsmessig. Tjenestemottakerne skal få større innflytelse og større ansvar for eget liv. Brukermedvirkning, myndiggjøring og mestring er kjernebegreper (kap. 8). Partnerskapet med Husbanken Region øst gjennom Boligsosialt utviklingsprogram skal pågå fram til mai Dette er et gjensidig forpliktende samarbeid der Husbanken bidrar med midler og kompetanse, og kommunen til gjengjeld forplikter seg til å utvikle sitt boligsosiale arbeid. Hvilke områder det skal fokuseres spesielt på i programarbeidet det siste året er også tatt inn i handlingsplanen (kap. 9). I kap. 10 gis en oversikt over tomter kommunen disponeres. Avslutningsvis presenteres hva som bør bygges av spesialboliger, hva som bør kjøpes på det ordinære boligmarkedet og hvordan de ulike tjenestene skal arbeide videre med booppfølging og andre sentrale, boligsosiale oppgaver. Side 23

24 Sak 58/14 Prioriterte oppgaver er å bygge seks til ti boliger for personer med varige skader grunnet rusmiddelmisbruk, kombinert med psykiske vansker. To treningsboliger med fem plasser i hver for ungdom er også foreslått prioritert. I tillegg er det stort behov for å kjøpe små leiligheter for bosetting av enslige flyktninger, og dessuten leiligheter i umiddelbar nærhet av døgnbemannede omsorgsenheter. Hvorvidt det er behov for nok et bofellesskap er ikke klarlagt; heller ikke om det vil være regningssvarende å etablere egne akuttplasser for bostedsløse. (Kap.11) Rådmannen vurderer det som hensiktsmessig at dette kapitlet skal gjennomgås/revideres hvert år i forbindelse med rullering av strategi- og økonomiplanen; primært fordi boligbehovene kan endre seg. Med utgangspunkt i begrunnelsen for utsettelsen, har plandokumentet blitt gjennomgått på ny, og en del endringer og justeringer er foretatt. De vesentligste endringene fra utkastet som ble lagt fram i januar-februar er: - Oppdatering av tall; bl.a. med resultater for hele 2013 på flere områder - Oppdatering av fakta; bl.a. har regjeringen lagt frem en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid i vår - To kapitler er strøket, fordi de etter en grundig gjennomgang av planen vurderes som irrelevante; det gjelder kapitlet om Housing First og kapitlet om aktivitet. - Handlingsdelen er utvidet med flere tiltak, konkretisert og reorganisert Ellers er det foretatt enkelte språklige justeringer og tilpasninger av kapitteloverskrifter. Vurdering: Innspill fra formannskapet Rådmannen vil i det følgende forsøke å svare opp de innspill som kommer frem i begrunnelsen for utsettelsen i formannskapet. «Det vises til vedtak fra fagutvalg for helse og omsorg juni Store deler av dette forslag er ikke behandlet i planen. Videre vises det til det samme utvalgets behandling av saken de siste månedene hvor de har gitt råd om at denne ikke er konkret nok, samt at de ber om tydeligere helhetlige grep i dette arbeidet.» Fagutvalgets vedtak fra lyder som følger: «Kommunestyrets vedtak av tas opp i fagutvalgets møte i september «Det skal iverksettes en gjennomgang av kommunens tilbud til utviklingshemmede. Gjennomgangen skal ta opp i seg botilbud, fritidstilbud og dagtilbud. I tillegg bør gjennomgangen reflektere hvordan andre sammenliknbare kommuner har løst dette.» Administrasjonen bes om å legge fram en total oversikt over behov for flere boliger, samt en skisse til hvordan fagutvalget kan følge opp kommunestyrets vedtak. Planlegging av eventuell utbygging til erstatning for boliger på Nedre Jeistad holder fram parallelt, som presentert i fagutvalg for helse og omsorg » Bolighandlingsplanen forholder seg ganske riktig bare til en liten del av dette vedtaket, nemlig at fagutvalg for helse og omsorg har ønsket et samlet plan for hvordan kommunen skal dekke boligbehovet for alle grupper vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette ble oppfattet som en klar bestilling i møtet. Foreliggende plan dreier seg altså bare om boligbehov, samt de tjenester ulike brukergrupper trenger for å kunne bo. Side 24