MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf , SAKLISTE

Transkript

1 Lillehammer kommune Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Vingrom skole OBS-OBS-OBS Møtedato: Tid: 09: Eventuelt forfall meldes til tlf , Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 17/16 HØRING - ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN - SKOLEMILJØ 18/16 FAGUTVALGET FOR OPPVEKST, UTDANNING OG KULTUR - MØTE ORIENTERINGER Lillehammer, Anders Brabrand Utvalgsleder

2 Sak 17/16 HØRING - ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN - SKOLEMILJØ Saksbehandler: Guro Håve úr Árantsstovu Arkiv: A20 &13 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 17/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Vedlegg (ytrykt): Høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet: Sammendrag: Saken gjør rede for de viktigste forslagene til endringer i opplæringslovens bestemmelser om skolemiljø, som er sendt ut i et høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet datert 20. april Rådmannen foreslår at vurderingsdelen og konklusjonen utgjør høringssvaret til Kunnskapsdepartementet. Bakgrunn: Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven. Lovforslagene er en oppfølging av NOU 2015:2 Å høre til. Departementet foreslår en ny aktivitetsplikt for skolene, en ny håndhevingsordning der fylkesmannen kan gripe inn ved brudd på aktivitetsplikten, og om nødvendig gi skoleeier tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av aktivitetsplikten. Høringsfrist er 1. august. Fakta: Endring i skolens aktivitetsplikt: I dagens bestemmelser har skolene en handlingsplikt til å undersøke, varsle og gripe inn i tilfeller der elever utsettes for krenkende ord og/eller handlinger. Videre har skolen ved rektor en vedtaksplikt når en foresatt eller elev ber om tiltak som vedgår det psykososiale miljøet I nytt kapittel om skolemiljø foreslås en skjerpet aktivitetsplikt for tilfeller der ansatte ved skolen krenker elever. I slike saker, og også i alvorlige saker på elevnivå, skal rektor varsle skoleeier. I nåværende kapittel om skolemiljø, er ikke rektor pålagt å varsle til skoleeier. Skoleeier er derimot pålagt å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriften til loven blir oppfylte, jf. oppll Videre foreslås at de ansatte har plikt til kontinuerlig å følge med på om elevene har det trygt og godt på skolen, noe departementet mener er avgjørende for at en skole ikke kan unndra seg ansvar ved å vise til at de ansatte ikke visste hva som foregikk eller at de ikke hadde mistanke om at noe var galt. Plikten til å sette inn tiltak er forsterket i forslaget. I dag har skolen plikt til å sette inn tiltak når foreldre eller elever ber om det. I det nye lovforslaget har skolen denne Side 2

3 plikten, uavhengig av om foreldre eller elever har bedt om det. Plikt til å undersøke og til å gripe inn, er i praksis lik, og videreføres fra nåværende regelverk i forslag til nytt regelverk. Ordning med enkeltvedtak fjernes: Etter departementets syn har ordningen med enkeltvedtak i skolen ikke fungert etter sin hensikt. I høringsutkastet står det at regelverket ikke er godt nok kjent, lite tilgjengelig og til dels vanskelig å forstå. Dette kan etter departementets syn føre til at ingenting gjøres fra skolens side og at kravet om enkeltvedtak forsinker prosessen. Det foreslås derfor å ikke videreføre plikten om å fatte enkeltvedtak på skolenivå, men heller rendyrke en aktivitetsplikt. Ny håndhevingsordning ved brudd på aktivitetsplikten: Departementet foreslår at det innføres en håndhevingordning med fylkesmannen som håndhevingsmyndighet, som skal ha mulighet for å komme med pålegg om retting og/eller tiltak der aktivitetsplikten ikke er oppfylt. Elever og foreldre skal kunne melde saker direkte til fylkesmannen. Ordningen vil erstatte dagens mulighet foresatte har til å anke et enkeltvedtak inn for fylkesmannen. Pålegg om retting/tiltak: I tilfeller der en sak klages inn av foreldre og/eller elever til fylkesmannen, foreslås det i nytt regelverk at det skal tas stilling til om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt i den konkrete saken. Er konklusjonen at de ikke har oppfylt aktivitetsplikten, vil fylkesmannen komme med et pålegg om retting eller tiltak. Retting er beskrevet som at håndhevingsmyndigheten fastslår at aktivitetsplikten ikke er oppfylt, og derfor pålegger skoleeier å rette forholdet. Det vil ikke konkretisere hvilke tiltak eller aktiviteter som skal iverksettes. Det vil være skoleeiers ansvar at skolen eller andre innenfor skoleeieres apparat, iverksetter tiltak og aktivitet som fører til at forholdet rettes og at aktivitetsplikten oppfylles. Ved pålegg om tiltak vil fylkesmannen selv konkretisere hvilke tiltak skoleeier skal sørge for at blir gjennomført. Ved brudd på aktivitetsplikten, skal det som hovedregel ilegges skoleeier pålegg om retting eller pålegg om tiltak. Skoleeier skal gis en konkret frist for å etterkomme pålegget. Når fylkesmannen skal velge mellom pålegg om retting eller pålegg om tiltak, skal det legges vekt på utsiktene til en løsning innen kort tid og i hvilken grad skolen har forsøkt å løse saken uten å lykkes. Tvangsmulkt: I saker der skoleeier/skole ikke følger opp sitt ansvar med å etterkomme et pålegg fra fylkesmannen, kan fylkesmannen om de nye reglene vedtas, ilegge skoleeier en tvangsmulkt. Fylkesmannen har savnet et virkemiddel for å kunne tvinge fram at vedtak i denne typen saker etterleves. Departementet mener derfor det er behov for et pressmiddel for å sikre at pålegg oppfylles raskt og riktig, og at et målrettet og effektivt tiltak for å oppnå dette vil være tvangsmulkt. Adressaten for tvangsmulkt vil være skoleeier, og mulktens størrelse skal framkomme når pålegg om retting eller tiltak fremmes. Det kan bli aktuelt å forskriftsfeste satser for valg av type mulkt, standardiserte satser eller makssatser, og departementet ber konkret om innspill på dette fra høringsinstansene. Ny informasjonsplikt om reglene i kapittel om skolemljø: Side 3

4 Etter dagens regler er ikke skolene plikt til å informere elever om reglene i kapittel 9a spesifikt nevnt. Det foreligger en mer generell bestemmelse om at skolen skal gi foreldre og elever informasjon om elevenes og foreldrenes rettigheter etter loven og forskriften, jf forskrift til opplæringsloven 20-4 og Departementet anser at det er viktig å sikre at både elever og foreldre får informasjon om rettighetene i kapittel om skolemiljø og særlig om håndhevingsordningen. Det foreslås derfor en lovfestet plikt for skolen til å gi elever og foreldre slik informasjon i ny 9a-8, første ledd. Vurdering: Lillehammer kommune har følgende kommentarer til de ulike forslagene til endringer i opplæringsloven: Endring i skolens aktivitetsplikt: Dagens kapittel 9a pålegger snarest å varsle rektor ved mistanke/avdekking av krenkelser. I nytt forslag er dette endret til å varsle om nødvendig. Dette kan være hensiktsmessig i mindre alvorlige saker, føre til mindre tidsbruk på det formelle, og mer tid til å løse saken. Samtidig er det en fare i å innføre en skjønnsvurdering på om sakene er alvorlige nok til å varsle rektor. Det er en kvalitetssikring i at lærerne ikke skal være alene om å vurdere saker som involverer krenkelser. Dersom saker vurderes som mindre alvorlige enn de viser seg å være, vil rektor mangle nødvendig kjennskap til saken. Det kan også føre til at nødvendige tiltak ikke settes inn og dokumenteres. Rektor pålegges en ny plikt til å varsle skoleeier i alvorlige saker. Dette er også et forslag som innebærer en skjønnsvurdering av alvorligheten i en sak. Et slikt skjønn vil føre til ulik praksis vedrørende når en sak vurderes som alvorlig nok til at skoleeier varsles. I Lillehammer kommune er det i dag praksis at skoleeier varsles om alle enkeltvedtak som er fattet i henhold til kapittel 9a. Med denne ordningen er det ingen tvil om når rektor skal varsle skoleeier, og det bidrar til en mer lik praksis og kvalitet i oppfølgingen av sakene. Lillehammer kommune støtter ikke: at man skal varsle ledelsen kun når det vurderes som nødvendig. Dagens varslingsplikt til skoleledelsen bør videreføres. at skoleeier kun skal varsles i alvorlige krenkelsessaker Det bør være et system som ivaretar varsling av alle saker det pr. i dag fattes enkeltvedtak på. Lillehammer kommune støtter: videreføring av dagens regelverk når det gjelder plikt til å undersøke og gripe inn. varsling til skoleeier hvis en ansatt har krenket en elev. skjerpet plikt til å sette inn tiltak i krenkelsessaker, uavhengig av om foreldre eller elever har bedt om dette. Skolens får tydeligere retningslinjer på når de skal sette inn tiltak, noe som vil styrke elevenes vern. plikt til å følge med for de ansatte, noe som understreker betydningen av det kontinuerlige ansvaret for arbeidet med skolemiljø. Ordning med enkeltvedtak fjernes: I Lillehammer-skolen er opplevelsen en annen enn det som beskrives som virkeligheten i høringsnotatet. Dagens regelverk fungerer tilfredsstillende. I enkeltvedtaket er mange viktige Side 4

5 opplysninger samlet i ett og samme dokument; det sikrer nødvendig dokumentasjon i saken, det skisseres tiltak og det settes en frist for oppfølging av tiltakene og av når det skal vurderes om tiltakene har ført til at elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt. Elev og foresatte opplyses i vedtaket om rettigheten til å klage på vedtaket. Departementet vil fjerne plikten til å skrive enkeltvedtak, samtidig som de foreslår et system med en ny håndhevingsmyndighet for å kontrollere og følge opp skolene. Etter Lillehammer kommunes syn fører dette til at behovet for dokumentasjon fortsatt vil bli stor, og at vi mister et fungerende verktøy for dokumentasjon ved å fjerne enkeltvedtaksplikten. Etter departementets syn vil skoleeiers egeninteresse for å dokumentere være så sterk, at det ikke er behov for noe nasjonalt system for hvordan skolene og skoleeier skal sørge for dette. Departementet mener forslaget vil spare skolene for byråkrati og frigjøre ressurser til å løse sakene. Lillehammer kommune mener på sin side at de ulike sanksjonsmulighetene fylkesmannen vil håndheve, vil føre til et økt behov for et dokumentasjonssystem lokalt. Arbeidet som er lagt ned i Lillehammer kommune for å etterleve dagens ordning med enkeltvedtak, mener vi har ført til en kvalitetsheving. Det er Lillehammer kommunes oppfatning at de nye reglene ikke vil bidra til bedre rammer for å løse sakene, og at de vil kreve mer arbeid med dokumentasjon enn i dag. Lillehammer kommune støtter ikke: å fjerne enkeltvedtaksplikten. Ny håndhevingsordning ved brudd på aktivitetsplikten: Den nye håndhevingsmyndigheten innebærer at foreldre og elever som opplever at skolen ikke har gjort det den skal i en skolemiljøsak nå skal bringe saken fram for fylkesmannen, og ikke som i dag for skoleeier i egen kommune. En sannsynlig virkning av dette er etter Lillehammer kommunes syn, større avstand til sakene og en fare for dårligere dialog mellom skolen og de foresatte. Et overordnet ledd vil kunne oppleves mer som kontroll, enn som et bidrag til å løse sakene for skolen. Det vil bli helt avgjørende at håndhevingsmyndigheten har tilstrekkelige ressurser til å sette seg godt inn i saken og til å undersøke og konkludere raskt. Lillehammer kommune mener for øvrig at dagens system med fylkesmannen som klageinstans er tilstrekkelig, og at ressursene heller skulle vært satt inn på å utvikle nåværende ordning med enkeltvedtak på skolenivå. Ressurser bør heller prioriteres til å utvikle virkemidler og ressurser for skolene til å takle krenkelsessakene bedre. Resultatet av at en klage ikke går til skoleeier og at rektor ikke er pålagt å varsle skoleeier, er at skoleeiers mulighet for å ha oversikt over skolemljøsakene vanskeliggjøres. Lillehammer kommune støtter ikke: en håndhevingsmyndighet over skoleeiernivå. Lillehammer kommune støtter: om det skal være en håndhevingsmyndighet over skoleeiernivå, bør dette være fylkesmannen. Pålegg om retting/tiltak: Om fylkesmannen konkluderer med at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten i en sak, vil de komme med pålegg om endring eller pålegg om tiltak. Dersom fylkesmannen i mange saker velger å gi et pålegg om retting, gis ikke skolen og skoleeier i praksis noen reell støtte eller veiledning til hvordan de kan løse saken. Der fylkesmannen pålegger tiltak vil det være en Side 5

6 fare for at skolene opplever tiltakene som praksisfjerne som følge av fylkesmannens avstand til skolen og skolehverdagen. Lillehammer kommune tror at kontrollaspektet ved fylkesmannens funksjon som håndhevingsmyndighet vil komme i konflikt med fylkesmannens veiledningsfunksjon. Tvangsmulkt: Tvangsmulkt vil kunne fungere som den reelle sanksjonsmuligheten fylkesmennene har savnet når kommunene ikke følger opp sitt ansvar i krenkelsessaker. Samtidig er det et sterkt kontrollaspekt i å innføre en ordning der det pålegges økonomiske sanksjoner, og det oppleves i noen grad som en gammeldags måte å sørge for kvalitet på. Frykten for å få mulkt vil antakelig bidra til et byråkratisk system rundt oppfølging og dokumentasjon på skole- og skoleeiernivå, og den tenkte intensjonen om mer tid til å løse sakene vil kunne få motsatt effekt. Det er ikke foreslått en norm for standardiserte satser for tvangsmulkten, noe som vil kunne føre til ulikhet i hva fylkesmennene pålegger skoleeierne i mulkt. Lillehammer kommune støtter ikke: innføring av tvangsmulkt Lillehammer kommune støtter: om det skal være en ordning med tvangsmulkt, bør det komme en nasjonal forskrift med satser for tvangsmulkt. Ny informasjonsplikt om reglene i kapittel om skolemljø: Det er nåværende praksis i Lillehammer-skolen at det årlig informeres på foreldremøter om rettigheter i følge opplæringslovens kapittel 9a. Ny spesifisering av krav om informasjon i kapittel om skolemiljø, bidrar til å gjøre plikten mer tydelig. Lillehammer kommune støtter: ny plikt til å informere alle foreldre og elever om bestemmelsene om skolemiljø Konklusjon: Lillehammer kommune støtter og stiller seg bak intensjonene med å styrke elevens rett til et godt psykososialt miljø. Lillehammer kommune støtter også deler av de foreslåtte endringene, samtidig som det trekkes i tvil om fjerning av enkeltvedtak, innføring av tvangsmulkt og et håndhevingsorgan på fylkesmannsnivå vil føre til høyere kvalitet på arbeidet og mer tid til å jobbe med å løse saker. Lillehammer mener flere av forslagene i praksis kan føre til at mer tid går med til å lage og innhente dokumentasjon, istedenfor å bedre elevens skolemiljø slik intensjonen med endringene er. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Formannskapet slutter seg til de vurderinger som er presentert i saksframlegg om endringer i opplæringsloven og friskoleloven med forslag til nytt kapitel om skolemiljø. Side 6

7 2. Sakens vurderingsdel og konklusjon oversendes i sin helhet Kunnskapsdepartementet, som Lillehammer kommunes høringsinnspill. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Sektorsjef Side 7

8 Sak 18/16 Sak 18/16 FAGUTVALGET FOR OPPVEKST, UTDANNING OG KULTUR - MØTE ORIENTERINGER Saksbehandler: Grim Syverud Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 18/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Vedlegg: Ingen. Sammendrag: I møtet vil det bli gitt følgende orienteringer: - Om logodep-tjenesten - Om sommerbåten Skibladner og radio/tv-sending 14.juli - Omvisning/orientering Vingrom skole. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Tas til orientering Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Sektorsjef Side 8