Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø"

Transkript

1 Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø

2 Tema i dag Prosessen Grunnloven 104 og barnekonvensjonen Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Aktivitetsplikten - 9A- 4 og 9A-5 Håndhevingsordningen - 9A- 6 Tvangsmulkt - 9A-12 Systematisk arbeid - 9A-3 Andre endringer Informasjonsplikten - 9A- 9 Ordensreglement - 9A-10 Straffebestemmelsen 9A-13

3 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Ikke likt utvalgets forslag Gode innspill førte til justeringer i forslaget Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb.

4 Veien videre mot nye regler Frist for KUF-komiteens innstilling er 16. mai Stortingsbehandling 22. mai (første behandling) Dato for andre behandling ikke fastsatt pr Nye regler kan tre i kraft høsten 2017 trolig 1. august

5 Grunnloven og barnekonvensjonen Grl. 104 og 109 og barnekonvensjonen Flere regler her som har betydning for forståelsen av nytt kap. 9A. Grl Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

6 Om kapittel 9A

7 Formålet med endringene Målet er et mer effektivt regelverk mot mobbing og bedre håndheving Styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre Lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen. Regelverket er viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeiere og ansatte i skolen.

8 De store forslagene til endringer Lovfeste krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeiere

9 Virkeområdet for kap. 9A

10 9A-1 Verkeområde for kapitlet Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11.

11 Virkeområdet til kapittel 9A Gjelder i opplæringen: på skolen i skoletiden, på skoleveien og aktiviteter i skolens regi. Forslaget gjør ikke noen endringer i reglene som gjelder for skolevirksomheten Kap. 9A, med unntak av 9A-10 og 9A-11, gjelder også for elever som deltar i leksehjelpsordninger opprettet etter oppll. og SFO Regulering i forskriften 1A-1 (5) vil bli opphevet Skolens aktivitetsplikt gjelder på skoleområdet eller der undervisning eller aktiviteter knyttet til skolen, SFO eller leksehjelpen foregår.

12 Retten til et trygt og godt skolemiljø

13 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

14 Individuell rett og nulltoleranse Viderefører elevenes individuelle rett til et trygt og godt skolemiljø. Elevenes egen opplevelse er avgjørende Lovfester at skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering

15 Aktivitetsplikten

16 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø (1) Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. (2) Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. (3) Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. (4) Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. (5) Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. (6) Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. 7) Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd

17 9 A-5 Skjerpet aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjar ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9a-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

18 Rendyrket aktivitetsplikt i skolen Kort oppsummert: Beholder dagens handlingsplikt, fjerner vedtaksplikten. Tydelige krav til hva som skal gjøres. Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte krenker

19 Når gjelder aktivitetsplikten? I dag: Forhold utenfor skolen må ha sammenheng med skolen for at det skal være skolens ansvar. Nytt: Uttrykket «trygt og godt skolemiljø» og den tilhørende rettigheten avgrenses ikke av årsaken til hvordan elevene har det. Det avgjørende er hvordan eleven opplever at det er å være på skolen, altså hvordan eleven har det mens han eller hun er på skolen, skolefritidsordningen eller leksehjelpen. At årsaken til opplevelsen av utrygghet, ensomhet, mistrivsel o.l. ligger utenfor skolen i tid eller fysisk område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt så lenge elevens opplevelse av sin tilværelse på skolen altså sitt skolemiljø preges negativt av det. Dette er bl.a. aktuelt for digital mobbing, der krenkelsene typisk skjer utenom skoletiden, men har betydning for hvordan eleven opplever at det er å være på skolen. Tilsvarende kan mobbing eller andre negative opplevelser tilbake i tid påvirke elevens opplevelse av skolemiljøet nå.

20 Når inntrer aktivitetsplikten? Hvem gjelder aktivitetsplikten for? Aktivitetsplikten inntrer ved mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Gjelder for «alle som arbeider på skolen». Gjelder ikke for: 1) Personer som bare mer tilfeldig eller nå og da befinner seg på skolen. 2) Foreldre, slektninger eller andre som regelmessig følger eller henter elevene på skolen.

21 Aktivitetsplikten 5 delplikter Aktivitetsplikten består av fem delplikter: 1) følge med 2) gripe inn 3) varsle skoleledelsen 4) undersøke all mistanke og kjennskap 5) sette inn tiltak helt til eleven har det trygt og godt

22 Lav terskel for å varsle All mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor. Varsling er avgjørende for at saken skal løftes til rett nivå for å sikre en forsvarlig håndtering. Det er ikke et mål å løse den på lavest mulig nivå. Gjennom en slik regel legges grunnlaget for at rektor får en overordnet og fullstendig oversikt over hvordan elevene på skolen har det. Rektor vil dermed ha et godt utgangspunkt for å følge opp enkeltsaker, og samtidig få viktig informasjon til skolens systematiske arbeid. Rektor kan delegere oppgaven. Rektor kan fastsette at en annen person på skolen skal ta imot varslene. Uansett: rektor har ansvaret for å at varslingene håndteres på en forsvarlig måte. Ansvaret kan ikke delegeres.

23 Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller Nytt: Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller (skjønnsmessig vurdering) Formål: Gjøre skoleeier kjent med saken slik at skoleeier kan involvere seg i hvordan den skal løses. Eksempler: krenkelsene er særlig voldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende, når flere elever alvorlig har krenket en enkeltelev skolens ledelse over noe tid ikke har klart å løse en sak. digital mobbing på tvers av skoler eller grove trusler via for eksempel sosiale medier bør varsles til skoleeier. Skoleeier kan fastsette egne rutiner for når skolene skal varsle skoleeiernivået. I slike rutiner kan det fastsettes en lavere terskel for varsling enn loven krever.

24 Lav terskel for at undersøkelsesplikten utløses Lav terskel for hva som skaper mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og dermed utløser plikten til nærmere undersøkelser. Utløses alltid dersom en elev sier fra at det ikke oppleves trygt og godt på skolen. For å kunne oppfylle tiltaksplikten og sette inn egnede tiltak i en konkret situasjon, må skolen undersøke alle tilfeller der eleven selv sier fra. At elevens opplevelse og mening er viktig må også ses i sammenheng med Grunnlovens 104 og barnekonvensjonens forpliktelser om å høre barn (art.12). Når undersøkelsesplikten utløses, skal skolen snarest gjennomføre nødvendige undersøkelser.

25 Sette inn tiltak (tiltaksplikten) I dagens 9a-3 er ikke plikten til å sette inn tiltak uttrykkelig nevnt. Kun når en elev eller foreldrene ber om tiltak at lovteksten legger en slik plikt på skolen, jf. 9a-3 (3). Skolen skal sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. plikt til å sette inn egnede tiltak må tolkes utvidende, omfatter også en plikt til å: følge opp tiltakene evaluere virkningen eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Behovet for tiltak, og hvilke tiltak som skal settes inn må bero på faglig vurdering.

26 Lovstridig å bagatellisere elevens opplevelse Regelverket gir skolen tydelige insentiver til å handle overfor alle elever som opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, uansett årsak. Elevens opplevelse av ikke å ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse aktivitet og plikt til å sette inn tiltak.

27 Lav terskel for at tiltaksplikten utløses Eleven sier fra: Det skal ikke stilles strenge krav til hva det innebærer å si fra i denne sammenheng. Tiltaksplikten utløses også av at undersøkelser skolen har utført på eget initiativ viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø.

28 Hvilke tiltak? Skolen plikter å sette inn tiltak som er egnet til å løse elevens problem og sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø Tiltakene må tilpasses den konkrete saken. Valg av tiltak skal baseres på faglige vurderinger forutsetter at de ansatte har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og arbeid mot mobbing og andre krenkelser

29 Egnede, tilstrekkelige og lovlige tiltak Krever både pedagogiske og juridiske vurderinger Nødvendig med kompetanse i hvordan avdekke hva slags «sak» det er og hvilke tiltak som trolig virker. Hvilke tiltak skal iverksettes? Innenfor rammene til opplæringsloven og annet regelverk. Tiltakene må være tilpasset den konkrete saken Barnets beste, jf. BK. art. 3 nr. 1 Barnets rett til å bli hørt, jf. BK art. 12 Tiltakene kan rettes mot dem som blir mobbet/krenket, mot dem som mobber/krenker, mot tilskuere, gruppe-/klassemiljøet og skolemiljøet.

30 Tiltak digital mobbing Kan være aktuelt med tiltak rettet mot de som har mobbet andre digitalt den/de som har blitt utsatt for digital mobbing tilskuere, de som har «liket» etc. klassemiljøet, foreldregruppen etc. I håndteringen av digital mobbing kan tiltak for å øke en elevs digitale dømmekraft være et nødvendig tiltak. Samarbeid med foreldrene bør ofte være en del av tiltakene.

31 Evaluering og oppfølging Skolen skal følge opp saken og evaluere om tiltakene de har satt inn har hatt den tilsiktede virkningen. Barn, unge og foreldre bør involveres i evalueringen av tiltakene. Dersom evalueringen viser at barn og unge fortsatt opplever mobbing og andre krenkelser, skal evalueringen føre til at det for eksempel iverksettes andre tiltak eller mer intensive tiltak.

32 Hvor lenge løper tiltaksplikten? Løper så lenge en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, og det finnes egnede tiltak som kan settes inn.

33 Når er aktivitetsplikten oppfylt?

34 Når er aktivitetsplikten oppfylt? Det må vurderes hva som kan forventes av skolen på ethvert tidspunkt i saksforløpet ut fra en faglig standard Innebærer en hensiktsmessig balanse mellom krav til skolen om å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, og en faglig tilnærming til hva som kan kreves av skolen med tanke på aktiviteter og vurderinger. Betyr at skolen har oppfylt aktivitetsplikten når den i en bestemt sak har gjort alt som med rimelighet kan forventes på de ulike stadier i en sak, for å sikre at elevene får et trygt og godt skolemiljø. Standarden knytter seg i og for seg til alle delpliktene i aktivitetsplikten

35 Tiltaksplikten når er den oppfylt? Skolens tiltaksplikt løper så lenge en elev opplever at det ikke er trygt og godt å være på skolen og det finnes tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Elevens opplevelse avgjørende Det skal ligge faglige vurderinger til grunn for hvilke tiltak som er aktuelle og hvilke tiltak skolen setter inn i en konkret sak. Loven legger en streng forpliktelse på skolene Likevel vil det kunne være tilfeller der skolens aktivitetsplikt er oppfylt i en konkret sak selv om eleven og foreldrene ikke er fornøyde med skolemiljøet. Eks. tilfeller hvor eleven ønsker andre tiltak, men man ut fra faglige vurderinger er enig i at skolens vurderinger er riktige. «det avgjørende i en sak vil være om skolen har sørget for og fortsatt vil sørge for å vurdere ulike tiltak og sette inn tiltak som etter en faglig vurdering er egnet til å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Hvis dette besvares positivt, vil man måtte anse at skolen oppfyller sin aktivitetsplikt.» s. 30. Om eleven/foreldrene ikke er enige kan de få saken prøvd av FM, jf. 9A- 6.

36 Dokumentasjonsplikten

37 Formkrav tiltaksplikten Prop. 57 L: de aller fleste tiltak som settes inn i en sak om elevers skolemiljø krever ikke egen lovhjemmel eller enkeltvedtaks form MERK! Aktivitetsplikten hjemler ikke i seg selv tiltak rettet mot elever Men: Det vil fortsatt være skolemiljøtiltak som krever enkeltvedtak Må vurdere om noen av tiltakene er så inngripende at de krever enkeltvedtak. Se fvl. 2 tiltak av betydning for rettigheter eller plikter Bortvisning, skolebytte

38 Skolens aktivitet skal dokumenteres KDs formuleringer om dokumentasjon i høringsbrevet var et av punktene som fikk mest kritikk. Foreslo ikke å lovfeste et dokumentasjonskrav, men viste til ulovfestede forvaltningsrettslige krav og at det ville være i skolens og skoleeiers interesse å dokumentere aktiviteten. Endret i Prop. 57 L: Aktivitetsplikt med tydelige dokumentasjonskrav til skolene i loven. Til erstatning for enkeltvedtaket, men uten å være et enkeltvedtak. De nye dokumentasjonskravene gir etterprøvbarhet og dokumentasjon til nytte for både skolen og fylkesmannen.

39 Dokumentasjonsplikten To ulike tilnærminger til dokumentasjonskravet: 1. Aktivitetsplan når det settes inn tiltak: 2. Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten (7) Dokumentere det som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (6) Aktivitetsplan over hva som skal gjøres

40 Dokumentasjon - aktivitetsplanen Lovfester minimumskrav til hva skolen må dokumentere -Ikke formkrav til planen utover at den skal være skriftlig. Lovfestede krav til innholdet i aktivitetsplanen: 1) Hvilket problemet tiltakene skal løse 2) Hvilke tiltak som skal settes inn 3) Når tiltakene skal gjennomføres 4) Hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene 5) Når tiltakene skal evalueres Omfanget av opplysninger under punkt a) til e) tilpasses den enkelte saken Dokumentasjon på hvordan skolen gjennomfører planen, herunder utfallet av evalueringer og oppfølging, vil være omfattet av dokumentasjonen som kreves etter 9A-4 (7).

41 Dokumentere det som blir gjort Hjemmel: 9A-4 (7): Et overordnet dokumentasjonskrav som pålegger skolene å dokumentere arbeid som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten i enkeltsaker Gjelder det arbeidet som gjøres for å sikre at kravene til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak oppfylles. For plikten til å følge med, vil dokumentasjonen i stor grad være knyttet til aktiviteter som omfatter flere elever, grupper eller hele skolen. Prop. 57 L: ikke formkrav til dokumentasjonen ut over at den må være skriftlig og finnes på et slikt format at den kan tas ut og overbringes til fylkesmannen dersom det skulle være aktuelt i tilsyn eller en sak i håndhevingsordningen. Hva som dokumenteres og hvordan, må tilpasses den enkelte virksomhet og ikke minst formålet med dokumentasjonen.

42 Håndhevingsordningen

43 Hovedlinjene i håndhevingsordningen: Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan elevene melde saken til fylkesmannen. Saken skal først være tatt opp med rektor, og det skal ha gått minst én uke (5 arbeidsdager) før saken meldes til fylkesmannen. Fylkesmannen utreder og tar stilling til om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt. Involverte elever skal bli hørt, og elevenes beste skal være et grunnleggende hensyn. Skoleeier og skolen skal legge fram de opplysningene fylkesmannen trenger for å ta stilling til saken. Dersom fylkesmannen kommer til at skolen ikke har oppfylt sin aktivitetsplikt, kan dette følges opp av et vedtak om hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen skal sette en frist for å oppfylle vedtaket, og fylkesmannen skal sørge for at kommunen følger opp vedtaket innen fristen. Fylkesmannen kan knytte tvangsmulkt til vedtaket. Privatpersoner kan påklage fylkesmannens vedtak til Utdanningsdirektoratet. Skoleeier har ikke klagerett.

44 9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker (1) Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. (2) Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal fylkesmannen avvise saka. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til fylkesmannen. (3) Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i fylkesmannen si saksbehandling. (4) Kjem fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5, kan fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. 8-1 fjerde ledd. (5) Avgjerda til fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Skoleeigaren har ikkje klagerett.

45 Håndhevingsordningen Hensikten med ordningen: å sikre elever/foreldre en mulighet til å få sin sak prøvd av en myndighet utenfor skolen og at myndigheten har virkemidler og myndighet til å sørge for at elevenes skolesituasjon endres om nødvendig. Behov for sikkerhetsnett som kan fange opp de sakene som skolen selv ikke klarer å løse raskt og riktig. Lav terskel: Elevene kan gå rett til fylkesmannen Elever kan melde fra både skriftlig og muntlig Elevene skal bli hørt.

46 Hvilke saker skal FM behandle? Tre vilkår for at FM skal realitetsbehandle saken: Det må være eleven eller foreldrene som melder inn saken. Saken gjelder elevens aktuelle skolemiljø og skolens aktivitetsplikt. Saken må være tatt opp med rektor først. Fylkesmannen skal: utrede saken, drive den fram og tvinge fram handling når det trengs følge opp sakene helt til de er i mål, og eleven har det godt på skolen Fylkesmannen kan vedta og få til endring i praksis (om nødvendig med tvangsmulkt)

47 Eleven får medhold Dersom FM konkluderer med at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten, skal eleven som har meldt inn saken få medhold. For at denne konklusjonen skal ha noen effekt for eleven, er det avgjørende at konklusjonen følges opp av klare krav til skolen. Ny ordlyd: FM kan vedta hva skolen skal gjøre for at eleven igjen skal få et trygt og godt skolemiljø. FM kan ved medhold vedta følgende: 1) Skoleeier/skolen skal sette inn tiltak for å oppfylle elevens rett/oppfylle aktivitetsplikten 2) Fylkesmannen fastsetter i vedtaket hvilke tiltak skoleeier/skolen skal sette inn. 3) Det vil også være mulig med en kombinasjon mellom de to. Fylkesmannen fastsetter noen tiltak som skal gjennomføres og pålegger skolen å sette inn flere.

48 5-dagers fristen Saksbehandlingsfrist for skolen: 5 dager Hensikt: gi skolen en viss tid fra saken er tatt opp med rektor til den kan meldes til FM. Skolen vil ha mulighet til å tak i saken, og evt. hente inn faglig støtte fra skoleeier eller andre kommunale tjenester eller tilbud. På en arbeidsuke bør skolen ha klart å imøtekomme eleven og foreldrene tilstrekkelig til at de kjenner seg så ivaretatt at det ikke er aktuelt å melde saken til FM. Hvis skolen ikke klarer dette innen 5 dager er det rimelig at eleven og foreldrene kan melde saken til FM. FM skal avvise saken om 1) den ikke er tatt opp med rektor eller 2) det er mindre enn fem dager siden den ble tatt opp. MEN: dette er ikke til hinder for at FM kan involvere seg i saken på et tidlig tidspunkt. Skulle det skje at en sak meldes inn til FM før det har gått en uke, og saken åpenbart er alvorlig og det har høyt skadepotensiale å avvente, bør FM raskt kontakte skolen eller skoleeier for å ta rede på status i saken.

49 Tvangsmulkt

50 Reaksjonsmidler til disposisjon i dag Ikke administrative sanksjoner Men vedta konkrete tiltak som del av ordinær klagebehandling i skolemiljøsaker Erstatning og straff FM kan gi pålegg om retting ved tilsyn med kommuner og fylkeskommuner etter kommuneloven ( 60 d) Udirs tilsyn med friskoler da reaksjonsmuligheter til disposisjon med hjemmel i friskoleloven 7-2 a med hjemmel i friskoleloven 7-2 b

51 9 A-12 Tvangsmulkt (1) For å sikre gjennomføringa av vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd kan fylkesmannen og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren. Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd eller seinare. (2) Ei avgjerd om tvangsmulkt får verknad når skoleeigaren ikkje held fristen for gjennomføring av vedtaket etter 9 A-6 fjerde ledd, og mulkta går inntil vedtaket er oppfylt. Ei avgjerd om tvangsmulkt får ikkje verknad dersom det blir uråd å rette seg etter vedtaket og den ansvarlege ikkje kan noko for dette. (3) Avgjerda om tvangsmulkt skal behandlast i samsvar med reglane i forvaltningslova kapittel IV og V. Skoleeigaren har ikkje klagerett. (4) Mulkta går til statskassa. I særlege tilfelle kan tvangsmulkta reduserast eller falle bort. (5) Departementet kan gi forskrift om kva slags tvangsmulkt som kan nyttast og om kor stor mulkta skal vere.

52 Tvangsmulkt, også kalt dagbøter Hensikten med en tvangsmulkt er ikke å straffe, men å drive frem en aktivitet. Et økonomisk pressmiddel for å tvinge skoler og kommuner til å følge opp sakene - Et ris bak speilet for å sikre elevenes rettigheter Rammer ikke kommuner og skoler som følger loven

53 Saksbehandling og rettssikkerhet Alle saker om tvangsmulkt skal behandles i tråd med forvaltningslovens regler om enkeltvedtak Skoleeier har ikke klagerett på vedtak om tvangsmulkt Forvaltningsorganet selv eller overordnet organ kan evt. omgjøre, jf. fvl. 35 Friskoler og private grunnskoler kan etter ordinære regler bringe et vedtak om tvangsmulkt inn for domstolene. Kap. 9A gjelder tilsvarende for friskoler, se friskolelovens 2-4 andre ledd unntak for 9A-10 om ordensreglement og 9A-11 om bortvisning

54 Andre endringer

55 Oversikt over andre endringer en ny informasjonsplikt reglene om ordensreglement og bortvisning regelen om straffeansvar.

56 9 A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg (1) Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til fylkesmannen etter 9 A-6.

57 Informasjonsplikt Plikt til å informere om rettighetene i kapittel 9A. Informasjonsplikten i loven er minimumskrav. Skal minimum informere om: aktivitetsplikten, den skjerpede aktivitetsplikten og muligheten til å melde en sak Ikke foreslått nærmere krav til at informasjonen blir gitt på et bestemt tidspunkt eller i en bestemt form. Informasjonen skal gis på en tilgjengelig måte Informasjonen må gjøres tilgjengelig for alle, bl.a. vurdere om det er behov for tolk. Ikke tilstrekkelig at barna videreformidler informasjon til foreldrene.

58 Ordensreglement og bortvisning Bestemmelsene flyttes til kapittel 9 A Ny 9A-10 Ny 9A-11 er bortvisning Presiseres at bare tiltak som er nevnt i ordensreglementet kan brukes som sanksjon Bortvisning for resten av skoleåret må fastsettes i ordensreglementet (vgs) En elev kan ikke lenger miste retten til videregående opplæring

59 Straff Straffebestemmelsen videreføres Straff knyttes til brudd på delpliktene i aktivitetsplikten

60 9 A-13 Straffansvar (1) Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller grovt aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter 9 A-4 første og andre ledd og 9 A-5. Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir rektoren straffa som forsettleg eller grovt aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd. (2) Dersom 9 A-4 første til fjerde ledd eller 9 A-5 er brotne av nokon som handlar på vegner av skolen, kan skoleeigaren straffast, jf. straffeloven 27. (3) Fristen for forelding av straffansvaret er 5 år.

61 Systematisk arbeid

62 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid (1) Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. (2) Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.

63 Systematisk arbeid Viderefører dagens regelverk med noen språklige endringer og presiseringer. Samler innholdet fra dagens 9a-3 (1) og 9a-4 i ny 9A-3. Ansvaret for det systematiske arbeidet knyttes til rektor, ikke til skolens ledelse som i dag. Er en presisering. Å knytte ansvaret til rektor i lovteksten vil bidra til å ansvarliggjøre rektor i større grad enn i dag og hindre ansvarspulverisering. Begrepet internkontroll er tatt ut KD mener at dette begrepet vanligvis knyttes til virksomhetens ansvar og bør forbeholdes skoleeiers ansvar etter Begrepet tas derfor ikke inn i bestemmelsen om skolens systematiske arbeid i kap. 9A. (s 62)

64 Oppsummering

65 Nytt kapittel 9A - følger for arbeidet lokalt Må innarbeide nye lovkrav Endringer i virkeområdet i ny 9A-1 Retten endres ikke men: noen presiseringer Fra handlings- og vedtaksplikt til aktivitetsplikt Aktivitetsplan + dokumentasjonskrav Det avgjørende er om eleven har det trygt og godt på skolen ikke årsaken Ny håndhevingsordning. Saker kan meldes direkte til FM Hjemmel til å fastsette tiltak og tvangsmulkt for håndhevingsmyndighetene Informasjonsplikt Krav til systemrettet HMS-arbeid videreføres Ordensreglement reguleres i kap. 9A. FM og Udir får endrede roller i arbeidet med skolemiljø

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. De store forslagene til endringer 1. Lovfeste krav til nulltoleranse 2. En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten 3. En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning

Detaljer

Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen

Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid

Detaljer

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø 28. November 2017 Tone Tveit Rosenlund Veileder læringsmiljø og klasseledelse Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring

Detaljer

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( ) Nytt kap 9A opplæringslova Prop 57 L (2016-2017) Nye reglar om skulemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høyring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb.

Detaljer

Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø. Quality hotel 9. juni 2017

Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø. Quality hotel 9. juni 2017 Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø Quality hotel 9. juni 2017 Tema i dag Prosessen Overordnet om kapittel 9A Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Nulltoleranse og

Detaljer

NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ

NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ Lars Wetteland og Hjalmar Arnø 05.10: Skatt Vest 04.10: Bryne vidaregåande skule 1 Prosessen Aktuelle tema i dag Retten til eit trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Nulltoleranse

Detaljer

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Fakta om ny lov: Alle elever har rett til trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevens egen opplevelse av hvordan de har det

Detaljer

Opplæringslova nytt kapittel 9A

Opplæringslova nytt kapittel 9A Foto: Eskild Haugum 23.10.2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Opplæringslova nytt kapittel 9A Samling for skolene på Fosen, PPT og skoleeiere i kommunen 15. august 2017 Linda M Svanholm og Gitte Franck Sehm

Detaljer

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Hva er nytt? o Retten til et «trygt og godt» skolemiljø 9A-2 o Nulltoleranse mot mobbing

Detaljer

L nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

L nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). L17.07.1998 nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Innholdsfortegnelse Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø (206)...2 9A-1. Verkeområde for kapitlet...2 9A-2. Retten

Detaljer

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Clara Hasselberg, 21. april 2017 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel 9 A i april

Detaljer

Kunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø)

Kunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø) NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. juni 2017 kl. 14.15 PDF-versjon 9. juni 2017 09.06.2017 nr. 38 Lov om endringer i opplæringslova

Detaljer

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. «Voksne som jobber i skolen har et særskilt ansvar for å sørge for at elever har et trygt skolemiljø» Fra innst.302 L(2016-2017) Målet med planen er å ivareta

Detaljer

Rett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A

Rett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A Rett til et trygt og godt skolemiljø Opplæringsloven kapittel 9 A 2 Oversikt kapittel 9 A 9 A-1 Verkeområde for kapitlet 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk

Detaljer

Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling

Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Innlegg på KS-samling for skole- og barnehagenettverket i Trøndelag 2. mai 2018 Knut Olav Dypvik seksjonsleder barnehage og opplæring Tore Haugnes jurist/seniorrådgiver

Detaljer

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Clara Hasselberg, 16. november 2017 Nye regler om skolemiljø Et effektivt regelverk mot mobbing Bedre håndheving av elevenes rettigheter

Detaljer

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017 Nye kapittel 9a Nye kapittel 9A Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017 Formålet med endringene i 9A Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at

Detaljer

Forslag til endringer i opplæringslova

Forslag til endringer i opplæringslova Foto: Vigleik Stusdal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forslag til endringer i slova Kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø v/ Christian Spets 2 Hvordan en lov blir til Grunnloven 75 «Det tilkommer Stortinget

Detaljer

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Vedtatt av kommunestyret i Holmestrand 13.6.2018 Gyldighetsområde og varighet Denne planen har overordnet gyldighet for samtlige kommunale skoler

Detaljer

HANDLINGSPLAN. Forebygging av mobbing og vold

HANDLINGSPLAN. Forebygging av mobbing og vold HANDLINGSPLAN Forebygging av mobbing og vold Strømmen videregående skole Fra skole til arbeidsliv 01.12.2017 1 Innhold Innledning... 3 Definisjoner... 3 Lovverk... 4 1.0 Forebygging... 6 2.0 Avdekking...

Detaljer

Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø

Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø Kjersti Botnan Larsen, 25.10.2017 Barnekonvensjonen - Nødvendig med et barnerettighetsperspektiv Noen aktuelle artikler Art. 28 og 29 Retten til utdanning

Detaljer

Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere

Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere Fortell sidemannen om en situasjon hvor en elev opplevde ikke å ha et trygt og godt skolemiljø, og skolen løste saken. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/informasjon-til-foreldre/

Detaljer

PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN)

PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN) PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN) INNHOLD 1. MÅL OG DEFINISJONER 2. LOVHENVISNING 3. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ALLE GRUNNSKOLER I LILLEHAMMER KOMMUNE 4. SKOLEEIERS SYSTEMATISKE ARBEID

Detaljer

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Høstkonferansen 20.21.11.2017: Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Nasjonale forventninger til arbeidet med Barnekonvensjonen Nye regler om elevenes skolemiljø Høstkonferansen 2017 1 Barnekonvensjonen:

Detaljer

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir Skolemiljø Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir 3-2017 9A-2 Retten til et trygt og godt skolemiljø Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og

Detaljer

Lovutkast til oppll. kap. 9A Elevenes skolemiljø (Prop. 57 L)

Lovutkast til oppll. kap. 9A Elevenes skolemiljø (Prop. 57 L) Lovutkast til oppll. kap. 9A Elevenes skolemiljø (Prop. 57 L) Fagdag for skolesektoren Molde, 04.04.2017 Kristin Øksenvåg, seniorrådgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tema i dag Prosessen Grunnloven

Detaljer

Forslag til endringer i opplæringslova

Forslag til endringer i opplæringslova Foto: Grethe Lindseth Forslag til endringer i opplæringslova Kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø Prop. 57 L (2016 2017) 2 Tema for dagen Prosessen Grunnloven 104 og barnekonvensjonen Overordnet om kapittel

Detaljer

Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO

Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO Innholdsfortegnelse: 1. Elevenes skolemiljø side 3 1.1. Opplæringsloven kapittel 9A 1.2. Forventninger til o skolen o foresatte o elever 2.

Detaljer

Ny 9A fra 1. august 2017

Ny 9A fra 1. august 2017 Blindern vgs Ny 9A fra 1. august 2017 9A: Retten til et trygt og godt skolemiljø Regelverksamling - nytt kapittel 9A 2 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel

Detaljer

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering

Detaljer

Retten til et trygt og godt skolemiljø

Retten til et trygt og godt skolemiljø Retten til et trygt og godt skolemiljø Hvorfor har vi regler om skolemiljø? Reglene skal bidra til at elevene har det trygt og godt på skolen Styrke rettighetene til elever som blir mobbet eller krenket

Detaljer

Håndhevingsordningen. Status og erfaringer. Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018

Håndhevingsordningen. Status og erfaringer. Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018 Håndhevingsordningen Status og erfaringer Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018 Viktige endringer Lovfestet krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten

Detaljer

Forslag til endringer i opplæringsloven

Forslag til endringer i opplæringsloven Forslag til endringer i opplæringsloven Kapittel 9A Elevenes skolemiljø Regionale møter i Møre og Romsdal 17., 18., 19. og 26. januar 2017 Kristin Øksenvåg, seniorrådgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø

RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø INNHOLD Del 1: Skolens dokumentasjons- og aktivitetsplikt s. 3 Del 2: Systematisk skolemiljøarbeid.

Detaljer

Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven

Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven ØRMELEN SKOLE VERDAL KOMMUNE Alle skal med, et trivelig sted! 20.12.2018 Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven Når og for hvem gjelder aktivitetsplikten? Aktivitetsplikten

Detaljer

Regelverksamling på skoleområdet

Regelverksamling på skoleområdet Regelverksamling på skoleområdet Mål for økta Fylkesmannens rolle ( 9A-6). Erfaring og refleksjon( 9A-4 og 9A-5) Case Erfaringsdeling: En skoleeier og en rektor forteller om erfaringer To dommer, gammelt

Detaljer

Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole

Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Kastellet skole Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole Besøks og postadresse Telefonnr E-post Birger Olivers vei 34 23 18 00 20 Sentralbord kastellet@ude.oslo.kommune.no

Detaljer

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Gyldig fra: 01.08. 2017 ut skoleåret 2018/2019. Evalueres før skoleåret 2019/2020. Godkjent av: Opplæringssjef Margunn Blix Innhold 1 Innledning...

Detaljer

PLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN)

PLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN) PLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN) INNHOLD 1. MÅL OG DEFINISJONER 2. LOVHENVISNING 3. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ALLE GRUNNSKOLER I LILLEHAMMER KOMMUNE 4. SKOLEEIERS SYSTEMATISKE

Detaljer

Læringsmiljø. Lene Heibø Knudsen

Læringsmiljø. Lene Heibø Knudsen Læringsmiljø Lene Heibø Knudsen Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner

Detaljer

Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi

Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi Hvorfor har vi regler om skolemiljø? Reglene skal bidra til at elevene har

Detaljer

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Lars Skalle Fagopplæring, Knut Bjørkheim Alle elevene på Storetveit skal få oppleve

Detaljer

HANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ

HANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ HANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ Ihht. opplæringslovens kapittel 9A Vedtatt av driftsutvalget 25/4-18 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Side Innledning 3 Opplæringsloven 4 Definisjoner 9 Prosedyre 10 Aktivitetsplikt

Detaljer

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse- Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser

Detaljer

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Monika Solvig Rådgiver Per Erling om vgs etter møtet med kontaktlærerne Alle elevene

Detaljer

Nytt kapittel om skolemiljø

Nytt kapittel om skolemiljø Nytt kapittel om skolemiljø Fagsamling Bodø 17. og 18. november Christina Nyeng Thon, Fylkesmannen i Nordland Nytt kapittel om skolemiljø Oppfølging av NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt

Detaljer

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett

Detaljer

Vår ref.: 16/5216 Deres ref.: 16/4099 Bergen,

Vår ref.: 16/5216 Deres ref.: 16/4099 Bergen, Uni Research Helse RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Besøksadresse Krinkelkroken 1 Postadresse Postboks 7810, 5020 Bergen Telefon +47 55 58 86 70 telefaks +47 55 58 98 78 Web uni.no/uni-helse/rkbu-vest

Detaljer

Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø. 5. Desember 2017

Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø. 5. Desember 2017 Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø 5. Desember 2017 Opplæringsloven kapittel 9 A 20.4.2016 sendte Kunnskapsdepartementet forslag til nytt kapittel om skolemiljø ut på høring(kapittel 9 A) Behandlet

Detaljer

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017 Nytt kapittel 9 A Fra 1. august 2017 9 A-1 Virkeområdet for kapittel 9 A Gjelder for alle elever i grunnskolen og VGS Gjelder også i SFO og leksehjelp Gjelder også ved aktiviteter utenfor skolens område

Detaljer

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Hva er en krenkelse? Eksempel: Mobbing Diskriminering

Detaljer

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd Å høyre til Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd Det er så mangt i livet Du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, Er det å høyre til. Jan Magnus Bruheim

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven (nytt kapittel om skolemiljø)

Høringsuttalelse til forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven (nytt kapittel om skolemiljø) Byrådssak 251/16 Høringsuttalelse til forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven (nytt kapittel om skolemiljø) LIGA ESARK-03-201600938-43 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet har 20.4.2016

Detaljer

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Retten til et trygt og godt skolemiljø. 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse,

Detaljer

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet Grunnskolen Skoleåret 2017/2018 1 Forord Steinerskolen i Trondheim arbeider for at den enkelte

Detaljer

Saltentinget, Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

Saltentinget, Desentralisert ordning for kompetanseutvikling Saltentinget, 20.10.17 Desentralisert ordning for kompetanseutvikling Stortingsmelding 21, «Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen. Desentralisert ordning for kompetanseutvikling Innenfor overordnede

Detaljer

Opplæringslova - nytt kapittel 9 A, i kraft fra og med 1. august 2017

Opplæringslova - nytt kapittel 9 A, i kraft fra og med 1. august 2017 Foto: Beate Sundgård Opplæringslova - nytt kapittel 9 A, i kraft fra og med 1. august 2017 Kursdag hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 8. og 11. august 2017 2 KD: Lovforslag Prop.nr.57 L (2016-2017) Kirke-,

Detaljer

Formålet med endringene

Formålet med endringene Formålet med endringene «Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at mobbing i skolen ikke skal skje, det skal nytte å si fra og at regelverket skal virke for elevene.»

Detaljer

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med:

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med: Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole Ansvarlig for utfyllingen har vært: - Navn: - e-post: Besvarelsen er utfylt i samarbeid med: Stryk det

Detaljer

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Alta Vadsø

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Alta Vadsø Nye kapittel 9a Nye kapittel 9A Fylkesmannen i Finnmark Alta 15.8.17 Vadsø 24.8.17 Tema for samlingen Innledning - formål Barnekonvensjonen og forvaltningsloven Aktivitetsplikten Rimelighetsvurdering og

Detaljer

Handlingsplan. Åheim skule. Elevane sitt skulemiljø. ved. Godkjent i SU den..

Handlingsplan. Åheim skule. Elevane sitt skulemiljø. ved. Godkjent i SU den.. + Handlingsplan Elevane sitt skulemiljø ved Åheim skule Godkjent i SU den.. Kapittel 9 A. Elevane sitt skulemiljø 9 A-1.Verkeområde for kapittelet Kapittelet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande

Detaljer

Opplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen

Opplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen Opplæringsloven kapittel 9a - Kjersti Botnan Larsen Barnekonvensjonen Barns grunnleggende menneskerettigheter. Artikkel 28 og 29 retten til utdanning og utdanningens formål 4 prinsipper: Artikkel 2 retten

Detaljer

Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole. Skoleåret

Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole. Skoleåret Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole Skoleåret 2018-19 Innledning Arbeidet med å fremme et godt psykososialt miljø på skolen kan deles inn i tre områder: forebyggende arbeid, brukermedvirkning

Detaljer

NOU: 2015:2 Å høre til

NOU: 2015:2 Å høre til NOU: 2015:2 Å høre til Juridiske rammer og problemstillinger. Opplæringsloven kapittel 9a-1. «Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Oslo, 13. juli 2016

Kunnskapsdepartementet Oslo, 13. juli 2016 Kunnskapsdepartementet Oslo, 13. juli 2016 Høring om skolemiljø endringer i opplæringsloven og friskoleloven Elevers rett til et trygt og godt skolemiljø Norsk Lektorlag (NLL) viser til høringsbrev av

Detaljer

Høringsuttalelse - endringer i opplæringsloven og friskoleloven - nytt kapittel om skolemiljø

Høringsuttalelse - endringer i opplæringsloven og friskoleloven - nytt kapittel om skolemiljø Barnehage- og utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I HOLTÅLEN KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I HOLTÅLEN KOMMUNE FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt av Driftsutvalget: 25/-18 1 Innholdsfortegnelse Innhold I Innledning 1 Hjemmel 2 Formål 3 Virkeområde side 3 3 3 3 II - Regler og

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd i grunnskolen

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd i grunnskolen Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd i grunnskolen Elevrådenes råd til foreldre i arbeid med skolemiljø: Alle foreldrene bør engasjere seg. Foreldrene må snakke med hverandre om skolemiljø Foreldre

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017 INNLEDNING Et av Kjeldås skoles satsningsområder er et godt læringsmiljø for våre elever. Alle våre elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole

Frakkagjerd ungdomsskole Frakkagjerd ungdomsskole 2018/19 Plan for elevenes psykososiale skolemiljø 19.09.2018 Innhold Innledning... 2 Skolens visjon... 2 Mål for skolemiljøarbeidet... 2 Forebyggende arbeid... 2 Tiltak... 3 Oppfølging...

Detaljer

Læringsmiljø. Eivind Bratsberg Renate Kristiansen og Remi Møller. fmtr.no

Læringsmiljø. Eivind Bratsberg Renate Kristiansen og Remi Møller. fmtr.no Læringsmiljø Eivind Bratsberg Renate Kristiansen og Remi Møller fmtr.no Formålet med endringene Målet er et mer effektivt regelverk mot mobbing og bedre håndheving Styrke rettighetene til elever som blir

Detaljer

Opplæringsloven og Forvaltningsloven. Kort innføring for skolesektoren

Opplæringsloven og Forvaltningsloven. Kort innføring for skolesektoren Opplæringsloven og Forvaltningsloven Kort innføring for skolesektoren Opplæringsloven 9a-2 (1:3) 9a-2. Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir

Detaljer

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. FORMÅL Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Dette følger av opplæringsloven 9a-2. Med psykososialt

Detaljer

TRIVSELS- OG ORDENSREGLEMENT FLØYSBONN SKOLE

TRIVSELS- OG ORDENSREGLEMENT FLØYSBONN SKOLE TRIVSELS- OG ORDENSREGLEMENT 2017 FLØYSBONN SKOLE Mestring for livet Side 1 MÅL: SKOLEN SKAL VÆRE PREGET AV SAMARBEID, TRIVSEL, RESPEKT OG MEDANSVAR Reglementet gjelder for elevene i skoletiden og på skolens

Detaljer

Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018

Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018 Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018 Program 09.30 10.00 Kaffe 10.00 11.25 Fylkesmannens erfaringer med det nye regelverket. JKS 11.25 11.40 Mobbeombudet presenterer seg 11.40 12.00 Refleksjonsspørsmål

Detaljer

Trygt og godt skolemiljø

Trygt og godt skolemiljø Oslo kommune Utdanningsetaten Blindern vgs 14.08.2017 Trygt og godt skolemiljø Skolens ansvar i forbindelse med krenkelser, som mobbing og trakassering Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø

Detaljer

Plan for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø ved Den Norske Skole Gran Canaria

Plan for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø ved Den Norske Skole Gran Canaria Plan for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø ved Den Norske Skole Gran Canaria Vi har som mål at våre elever skal oppleve mestring både faglig og sosialt. Vi skal legge vekt på åpenhet og respekt.

Detaljer

Opplæringsloven kap. 9A

Opplæringsloven kap. 9A Opplæringsloven kap. 9A Kurs for foreldre og ansatte i skolemiljøutvalget og driftsstyret, samt skoleledere Folkets Hus, onsdag 03.12.2014 Gry Sørhus Mollan, jurist, fagstab Oppvekst og levekår Virkeområdet

Detaljer

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir Barnehage- og skolemiljø - Kjersti Botnan Larsen, Udir Gjeldende regelverk Barnekonvensjonen Barnehageloven 1 og 2 + rammeplanen Opplæringsloven kap. 9a Individuell rett til et godt psykososialt miljø

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Guro Håve úr Árantsstovu Arkiv: A20 &13 16/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Guro Håve úr Árantsstovu Arkiv: A20 &13 16/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Guro Håve úr Árantsstovu Arkiv: A20 &13 16/2926-2 Dato: 30.05.2016 HØRING - ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN - SKOLEMILJØ Utrykt vedlegg: Høringsnotat

Detaljer

Velkommen til foreldremøte.

Velkommen til foreldremøte. Oslo kommune Utdanningsetaten Kjelsås Skole Velkommen til foreldremøte. Opplæringsloven Presentasjon av team Trinn- og klassevis * Undervisning og læring * Klassemiljø * Leirskole (7 trinn) Oslo kommune

Detaljer

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ! Frå Fylkesmannen: seniorrådgivar Hjalmar Arnø

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ! Frå Fylkesmannen: seniorrådgivar Hjalmar Arnø TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ! Frå Fylkesmannen: seniorrådgivar Hjalmar Arnø 07.12.17 1 «Ytterjakken min blei kasta i toalettet» 2 «Ytterjakken min blei kasta i toalettet» «Dei andre elevane ser meg ikkje.

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT Bakgrunn for reglementet Opplæringsloven 2-9 og 2-10, 9a-2, 9a-3 og 9a-4 og Forskrift til opplæringsloven 3-5. Skolens visjon Engesland skole skal være preget av læring, omsorg,

Detaljer

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle 1. Forankring 2. Forebygging 3. Rutiner ved mobbing/mistrivsel eller mistanke/bekymring for mobbing/mistrivsel. Et godt og trygt skolemiljø

Detaljer

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...

Detaljer

Prosedyre for inngripen og umiddelbar oppfølging når krenkende atferd mot elev(er) observeres

Prosedyre for inngripen og umiddelbar oppfølging når krenkende atferd mot elev(er) observeres Prosedyre for inngripen og umiddelbar oppfølging når krenkende atferd mot elev(er) observeres Formål: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal

Detaljer

Oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A

Oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A Fagområde Utdanning Dokumenttittel Oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A Målgruppe Utdanningssektoren Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Utdanningsavdelingen 31.08.18 Utdanningsdirektøren

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole MOBBING/KRENKELSE - Mobbing er krenkelser i rekkefølge - Ingen skal bli utsatt for krenkelser over tid - Skolen har ansvar for at du ikke

Detaljer

Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing. Kjersti Botnan Larsen, Udir

Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing. Kjersti Botnan Larsen, Udir Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing Kjersti Botnan Larsen, Udir Oppfølgingen av NOU 2015:2 Djupedal-utvalget la frem NOU 2015:2 i mars 2015 De første

Detaljer

2. Skolens aktivitetsplikt for å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø.

2. Skolens aktivitetsplikt for å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Høringssvar fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven- nytt kapittel om skolemiljø. Her er våre merknader til nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven.

Detaljer

Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre?

Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? 1. Følge med 2. Gripe inn 3. Varsle 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak 6. Dokumentere Følge med Alle som arbeider på skolen har en plikt til å følge med på

Detaljer

BORGE SKOLE. Handlingsplan for godt skolemiljø

BORGE SKOLE. Handlingsplan for godt skolemiljø Skolemiljøplan 9a BORGE SKOLE Handlingsplan for godt skolemiljø Opplæringslovens 9a- 2, Rett til et trygt og godt skolemiljø: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a Versjon 2.3 Forord fra rektor Velkommen til Møllehagen skolesenter! Møllehagen sin ledestjerne er å være en «Kilde til mestring».

Detaljer

Godkjent dato: Kenneth Arntzen

Godkjent dato: Kenneth Arntzen Avdeling for oppvekst Prosedyrenavn: Prosedyre for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd/mobbing i skolen, jf. Opplæringsloven 9A. Prosedyre nr: Godkjent av: Kenneth Arntzen Godkjent dato:

Detaljer

Prosedyre; Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Utkast Juli 2010 Patrik Lundgren Skolemiljøutvalget 2 Sep 2017

Prosedyre; Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Utkast Juli 2010 Patrik Lundgren Skolemiljøutvalget 2 Sep 2017 Lierne kommune Oppvekst og kulturetaten Prosedyre; Handlingsplan for oppfølging av kap. 9 A i Opplæringslova ved Lierneskolen Side: 1 Av: 7 Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato:

Detaljer