Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø

Transkript

1 Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø

2 Tema i dag Prosessen Grunnloven 104 og barnekonvensjonen Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Aktivitetsplikten - 9A- 4 og 9A-5 Håndhevingsordningen - 9A- 6 Tvangsmulkt - 9A-12 Systematisk arbeid - 9A-3 Andre endringer Informasjonsplikten - 9A- 9 Ordensreglement - 9A-10 Straffebestemmelsen 9A-13

3 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Ikke likt utvalgets forslag Gode innspill førte til justeringer i forslaget Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb.

4 Veien videre mot nye regler Frist for KUF-komiteens innstilling er 16. mai Stortingsbehandling 22. mai (første behandling) Dato for andre behandling ikke fastsatt pr Nye regler kan tre i kraft høsten 2017 trolig 1. august

5 Grunnloven og barnekonvensjonen Grl. 104 og 109 og barnekonvensjonen Flere regler her som har betydning for forståelsen av nytt kap. 9A. Grl Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

6 Om kapittel 9A

7 Formålet med endringene Målet er et mer effektivt regelverk mot mobbing og bedre håndheving Styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre Lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen. Regelverket er viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeiere og ansatte i skolen.

8 De store forslagene til endringer Lovfeste krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeiere

9 Virkeområdet for kap. 9A

10 9A-1 Verkeområde for kapitlet Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11.

11 Virkeområdet til kapittel 9A Gjelder i opplæringen: på skolen i skoletiden, på skoleveien og aktiviteter i skolens regi. Forslaget gjør ikke noen endringer i reglene som gjelder for skolevirksomheten Kap. 9A, med unntak av 9A-10 og 9A-11, gjelder også for elever som deltar i leksehjelpsordninger opprettet etter oppll. og SFO Regulering i forskriften 1A-1 (5) vil bli opphevet Skolens aktivitetsplikt gjelder på skoleområdet eller der undervisning eller aktiviteter knyttet til skolen, SFO eller leksehjelpen foregår.

12 Retten til et trygt og godt skolemiljø

13 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

14 Individuell rett og nulltoleranse Viderefører elevenes individuelle rett til et trygt og godt skolemiljø. Elevenes egen opplevelse er avgjørende Lovfester at skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering

15 Aktivitetsplikten

16 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø (1) Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. (2) Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. (3) Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. (4) Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. (5) Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. (6) Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. 7) Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd

17 9 A-5 Skjerpet aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjar ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9a-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

18 Rendyrket aktivitetsplikt i skolen Kort oppsummert: Beholder dagens handlingsplikt, fjerner vedtaksplikten. Tydelige krav til hva som skal gjøres. Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte krenker

19 Når gjelder aktivitetsplikten? I dag: Forhold utenfor skolen må ha sammenheng med skolen for at det skal være skolens ansvar. Nytt: Uttrykket «trygt og godt skolemiljø» og den tilhørende rettigheten avgrenses ikke av årsaken til hvordan elevene har det. Det avgjørende er hvordan eleven opplever at det er å være på skolen, altså hvordan eleven har det mens han eller hun er på skolen, skolefritidsordningen eller leksehjelpen. At årsaken til opplevelsen av utrygghet, ensomhet, mistrivsel o.l. ligger utenfor skolen i tid eller fysisk område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt så lenge elevens opplevelse av sin tilværelse på skolen altså sitt skolemiljø preges negativt av det. Dette er bl.a. aktuelt for digital mobbing, der krenkelsene typisk skjer utenom skoletiden, men har betydning for hvordan eleven opplever at det er å være på skolen. Tilsvarende kan mobbing eller andre negative opplevelser tilbake i tid påvirke elevens opplevelse av skolemiljøet nå.

20 Når inntrer aktivitetsplikten? Hvem gjelder aktivitetsplikten for? Aktivitetsplikten inntrer ved mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Gjelder for «alle som arbeider på skolen». Gjelder ikke for: 1) Personer som bare mer tilfeldig eller nå og da befinner seg på skolen. 2) Foreldre, slektninger eller andre som regelmessig følger eller henter elevene på skolen.

21 Aktivitetsplikten 5 delplikter Aktivitetsplikten består av fem delplikter: 1) følge med 2) gripe inn 3) varsle skoleledelsen 4) undersøke all mistanke og kjennskap 5) sette inn tiltak helt til eleven har det trygt og godt

22 Lav terskel for å varsle All mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor. Varsling er avgjørende for at saken skal løftes til rett nivå for å sikre en forsvarlig håndtering. Det er ikke et mål å løse den på lavest mulig nivå. Gjennom en slik regel legges grunnlaget for at rektor får en overordnet og fullstendig oversikt over hvordan elevene på skolen har det. Rektor vil dermed ha et godt utgangspunkt for å følge opp enkeltsaker, og samtidig få viktig informasjon til skolens systematiske arbeid. Rektor kan delegere oppgaven. Rektor kan fastsette at en annen person på skolen skal ta imot varslene. Uansett: rektor har ansvaret for å at varslingene håndteres på en forsvarlig måte. Ansvaret kan ikke delegeres.

23 Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller Nytt: Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller (skjønnsmessig vurdering) Formål: Gjøre skoleeier kjent med saken slik at skoleeier kan involvere seg i hvordan den skal løses. Eksempler: krenkelsene er særlig voldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende, når flere elever alvorlig har krenket en enkeltelev skolens ledelse over noe tid ikke har klart å løse en sak. digital mobbing på tvers av skoler eller grove trusler via for eksempel sosiale medier bør varsles til skoleeier. Skoleeier kan fastsette egne rutiner for når skolene skal varsle skoleeiernivået. I slike rutiner kan det fastsettes en lavere terskel for varsling enn loven krever.

24 Lav terskel for at undersøkelsesplikten utløses Lav terskel for hva som skaper mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og dermed utløser plikten til nærmere undersøkelser. Utløses alltid dersom en elev sier fra at det ikke oppleves trygt og godt på skolen. For å kunne oppfylle tiltaksplikten og sette inn egnede tiltak i en konkret situasjon, må skolen undersøke alle tilfeller der eleven selv sier fra. At elevens opplevelse og mening er viktig må også ses i sammenheng med Grunnlovens 104 og barnekonvensjonens forpliktelser om å høre barn (art.12). Når undersøkelsesplikten utløses, skal skolen snarest gjennomføre nødvendige undersøkelser.

25 Sette inn tiltak (tiltaksplikten) I dagens 9a-3 er ikke plikten til å sette inn tiltak uttrykkelig nevnt. Kun når en elev eller foreldrene ber om tiltak at lovteksten legger en slik plikt på skolen, jf. 9a-3 (3). Skolen skal sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. plikt til å sette inn egnede tiltak må tolkes utvidende, omfatter også en plikt til å: følge opp tiltakene evaluere virkningen eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Behovet for tiltak, og hvilke tiltak som skal settes inn må bero på faglig vurdering.

26 Lovstridig å bagatellisere elevens opplevelse Regelverket gir skolen tydelige insentiver til å handle overfor alle elever som opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, uansett årsak. Elevens opplevelse av ikke å ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse aktivitet og plikt til å sette inn tiltak.

27 Lav terskel for at tiltaksplikten utløses Eleven sier fra: Det skal ikke stilles strenge krav til hva det innebærer å si fra i denne sammenheng. Tiltaksplikten utløses også av at undersøkelser skolen har utført på eget initiativ viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø.

28 Hvilke tiltak? Skolen plikter å sette inn tiltak som er egnet til å løse elevens problem og sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø Tiltakene må tilpasses den konkrete saken. Valg av tiltak skal baseres på faglige vurderinger forutsetter at de ansatte har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og arbeid mot mobbing og andre krenkelser

29 Egnede, tilstrekkelige og lovlige tiltak Krever både pedagogiske og juridiske vurderinger Nødvendig med kompetanse i hvordan avdekke hva slags «sak» det er og hvilke tiltak som trolig virker. Hvilke tiltak skal iverksettes? Innenfor rammene til opplæringsloven og annet regelverk. Tiltakene må være tilpasset den konkrete saken Barnets beste, jf. BK. art. 3 nr. 1 Barnets rett til å bli hørt, jf. BK art. 12 Tiltakene kan rettes mot dem som blir mobbet/krenket, mot dem som mobber/krenker, mot tilskuere, gruppe-/klassemiljøet og skolemiljøet.

30 Tiltak digital mobbing Kan være aktuelt med tiltak rettet mot de som har mobbet andre digitalt den/de som har blitt utsatt for digital mobbing tilskuere, de som har «liket» etc. klassemiljøet, foreldregruppen etc. I håndteringen av digital mobbing kan tiltak for å øke en elevs digitale dømmekraft være et nødvendig tiltak. Samarbeid med foreldrene bør ofte være en del av tiltakene.

31 Evaluering og oppfølging Skolen skal følge opp saken og evaluere om tiltakene de har satt inn har hatt den tilsiktede virkningen. Barn, unge og foreldre bør involveres i evalueringen av tiltakene. Dersom evalueringen viser at barn og unge fortsatt opplever mobbing og andre krenkelser, skal evalueringen føre til at det for eksempel iverksettes andre tiltak eller mer intensive tiltak.

32 Hvor lenge løper tiltaksplikten? Løper så lenge en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, og det finnes egnede tiltak som kan settes inn.

33 Når er aktivitetsplikten oppfylt?

34 Når er aktivitetsplikten oppfylt? Det må vurderes hva som kan forventes av skolen på ethvert tidspunkt i saksforløpet ut fra en faglig standard Innebærer en hensiktsmessig balanse mellom krav til skolen om å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, og en faglig tilnærming til hva som kan kreves av skolen med tanke på aktiviteter og vurderinger. Betyr at skolen har oppfylt aktivitetsplikten når den i en bestemt sak har gjort alt som med rimelighet kan forventes på de ulike stadier i en sak, for å sikre at elevene får et trygt og godt skolemiljø. Standarden knytter seg i og for seg til alle delpliktene i aktivitetsplikten

35 Tiltaksplikten når er den oppfylt? Skolens tiltaksplikt løper så lenge en elev opplever at det ikke er trygt og godt å være på skolen og det finnes tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Elevens opplevelse avgjørende Det skal ligge faglige vurderinger til grunn for hvilke tiltak som er aktuelle og hvilke tiltak skolen setter inn i en konkret sak. Loven legger en streng forpliktelse på skolene Likevel vil det kunne være tilfeller der skolens aktivitetsplikt er oppfylt i en konkret sak selv om eleven og foreldrene ikke er fornøyde med skolemiljøet. Eks. tilfeller hvor eleven ønsker andre tiltak, men man ut fra faglige vurderinger er enig i at skolens vurderinger er riktige. «det avgjørende i en sak vil være om skolen har sørget for og fortsatt vil sørge for å vurdere ulike tiltak og sette inn tiltak som etter en faglig vurdering er egnet til å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Hvis dette besvares positivt, vil man måtte anse at skolen oppfyller sin aktivitetsplikt.» s. 30. Om eleven/foreldrene ikke er enige kan de få saken prøvd av FM, jf. 9A- 6.

36 Dokumentasjonsplikten

37 Formkrav tiltaksplikten Prop. 57 L: de aller fleste tiltak som settes inn i en sak om elevers skolemiljø krever ikke egen lovhjemmel eller enkeltvedtaks form MERK! Aktivitetsplikten hjemler ikke i seg selv tiltak rettet mot elever Men: Det vil fortsatt være skolemiljøtiltak som krever enkeltvedtak Må vurdere om noen av tiltakene er så inngripende at de krever enkeltvedtak. Se fvl. 2 tiltak av betydning for rettigheter eller plikter Bortvisning, skolebytte

38 Skolens aktivitet skal dokumenteres KDs formuleringer om dokumentasjon i høringsbrevet var et av punktene som fikk mest kritikk. Foreslo ikke å lovfeste et dokumentasjonskrav, men viste til ulovfestede forvaltningsrettslige krav og at det ville være i skolens og skoleeiers interesse å dokumentere aktiviteten. Endret i Prop. 57 L: Aktivitetsplikt med tydelige dokumentasjonskrav til skolene i loven. Til erstatning for enkeltvedtaket, men uten å være et enkeltvedtak. De nye dokumentasjonskravene gir etterprøvbarhet og dokumentasjon til nytte for både skolen og fylkesmannen.

39 Dokumentasjonsplikten To ulike tilnærminger til dokumentasjonskravet: 1. Aktivitetsplan når det settes inn tiltak: 2. Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten (7) Dokumentere det som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (6) Aktivitetsplan over hva som skal gjøres

40 Dokumentasjon - aktivitetsplanen Lovfester minimumskrav til hva skolen må dokumentere -Ikke formkrav til planen utover at den skal være skriftlig. Lovfestede krav til innholdet i aktivitetsplanen: 1) Hvilket problemet tiltakene skal løse 2) Hvilke tiltak som skal settes inn 3) Når tiltakene skal gjennomføres 4) Hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene 5) Når tiltakene skal evalueres Omfanget av opplysninger under punkt a) til e) tilpasses den enkelte saken Dokumentasjon på hvordan skolen gjennomfører planen, herunder utfallet av evalueringer og oppfølging, vil være omfattet av dokumentasjonen som kreves etter 9A-4 (7).

41 Dokumentere det som blir gjort Hjemmel: 9A-4 (7): Et overordnet dokumentasjonskrav som pålegger skolene å dokumentere arbeid som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten i enkeltsaker Gjelder det arbeidet som gjøres for å sikre at kravene til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak oppfylles. For plikten til å følge med, vil dokumentasjonen i stor grad være knyttet til aktiviteter som omfatter flere elever, grupper eller hele skolen. Prop. 57 L: ikke formkrav til dokumentasjonen ut over at den må være skriftlig og finnes på et slikt format at den kan tas ut og overbringes til fylkesmannen dersom det skulle være aktuelt i tilsyn eller en sak i håndhevingsordningen. Hva som dokumenteres og hvordan, må tilpasses den enkelte virksomhet og ikke minst formålet med dokumentasjonen.

42 Håndhevingsordningen

43 Hovedlinjene i håndhevingsordningen: Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan elevene melde saken til fylkesmannen. Saken skal først være tatt opp med rektor, og det skal ha gått minst én uke (5 arbeidsdager) før saken meldes til fylkesmannen. Fylkesmannen utreder og tar stilling til om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt. Involverte elever skal bli hørt, og elevenes beste skal være et grunnleggende hensyn. Skoleeier og skolen skal legge fram de opplysningene fylkesmannen trenger for å ta stilling til saken. Dersom fylkesmannen kommer til at skolen ikke har oppfylt sin aktivitetsplikt, kan dette følges opp av et vedtak om hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen skal sette en frist for å oppfylle vedtaket, og fylkesmannen skal sørge for at kommunen følger opp vedtaket innen fristen. Fylkesmannen kan knytte tvangsmulkt til vedtaket. Privatpersoner kan påklage fylkesmannens vedtak til Utdanningsdirektoratet. Skoleeier har ikke klagerett.

44 9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker (1) Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. (2) Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal fylkesmannen avvise saka. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til fylkesmannen. (3) Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i fylkesmannen si saksbehandling. (4) Kjem fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5, kan fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. 8-1 fjerde ledd. (5) Avgjerda til fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Skoleeigaren har ikkje klagerett.

45 Håndhevingsordningen Hensikten med ordningen: å sikre elever/foreldre en mulighet til å få sin sak prøvd av en myndighet utenfor skolen og at myndigheten har virkemidler og myndighet til å sørge for at elevenes skolesituasjon endres om nødvendig. Behov for sikkerhetsnett som kan fange opp de sakene som skolen selv ikke klarer å løse raskt og riktig. Lav terskel: Elevene kan gå rett til fylkesmannen Elever kan melde fra både skriftlig og muntlig Elevene skal bli hørt.

46 Hvilke saker skal FM behandle? Tre vilkår for at FM skal realitetsbehandle saken: Det må være eleven eller foreldrene som melder inn saken. Saken gjelder elevens aktuelle skolemiljø og skolens aktivitetsplikt. Saken må være tatt opp med rektor først. Fylkesmannen skal: utrede saken, drive den fram og tvinge fram handling når det trengs følge opp sakene helt til de er i mål, og eleven har det godt på skolen Fylkesmannen kan vedta og få til endring i praksis (om nødvendig med tvangsmulkt)

47 Eleven får medhold Dersom FM konkluderer med at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten, skal eleven som har meldt inn saken få medhold. For at denne konklusjonen skal ha noen effekt for eleven, er det avgjørende at konklusjonen følges opp av klare krav til skolen. Ny ordlyd: FM kan vedta hva skolen skal gjøre for at eleven igjen skal få et trygt og godt skolemiljø. FM kan ved medhold vedta følgende: 1) Skoleeier/skolen skal sette inn tiltak for å oppfylle elevens rett/oppfylle aktivitetsplikten 2) Fylkesmannen fastsetter i vedtaket hvilke tiltak skoleeier/skolen skal sette inn. 3) Det vil også være mulig med en kombinasjon mellom de to. Fylkesmannen fastsetter noen tiltak som skal gjennomføres og pålegger skolen å sette inn flere.

48 5-dagers fristen Saksbehandlingsfrist for skolen: 5 dager Hensikt: gi skolen en viss tid fra saken er tatt opp med rektor til den kan meldes til FM. Skolen vil ha mulighet til å tak i saken, og evt. hente inn faglig støtte fra skoleeier eller andre kommunale tjenester eller tilbud. På en arbeidsuke bør skolen ha klart å imøtekomme eleven og foreldrene tilstrekkelig til at de kjenner seg så ivaretatt at det ikke er aktuelt å melde saken til FM. Hvis skolen ikke klarer dette innen 5 dager er det rimelig at eleven og foreldrene kan melde saken til FM. FM skal avvise saken om 1) den ikke er tatt opp med rektor eller 2) det er mindre enn fem dager siden den ble tatt opp. MEN: dette er ikke til hinder for at FM kan involvere seg i saken på et tidlig tidspunkt. Skulle det skje at en sak meldes inn til FM før det har gått en uke, og saken åpenbart er alvorlig og det har høyt skadepotensiale å avvente, bør FM raskt kontakte skolen eller skoleeier for å ta rede på status i saken.

49 Tvangsmulkt

50 Reaksjonsmidler til disposisjon i dag Ikke administrative sanksjoner Men vedta konkrete tiltak som del av ordinær klagebehandling i skolemiljøsaker Erstatning og straff FM kan gi pålegg om retting ved tilsyn med kommuner og fylkeskommuner etter kommuneloven ( 60 d) Udirs tilsyn med friskoler da reaksjonsmuligheter til disposisjon med hjemmel i friskoleloven 7-2 a med hjemmel i friskoleloven 7-2 b

51 9 A-12 Tvangsmulkt (1) For å sikre gjennomføringa av vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd kan fylkesmannen og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren. Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd eller seinare. (2) Ei avgjerd om tvangsmulkt får verknad når skoleeigaren ikkje held fristen for gjennomføring av vedtaket etter 9 A-6 fjerde ledd, og mulkta går inntil vedtaket er oppfylt. Ei avgjerd om tvangsmulkt får ikkje verknad dersom det blir uråd å rette seg etter vedtaket og den ansvarlege ikkje kan noko for dette. (3) Avgjerda om tvangsmulkt skal behandlast i samsvar med reglane i forvaltningslova kapittel IV og V. Skoleeigaren har ikkje klagerett. (4) Mulkta går til statskassa. I særlege tilfelle kan tvangsmulkta reduserast eller falle bort. (5) Departementet kan gi forskrift om kva slags tvangsmulkt som kan nyttast og om kor stor mulkta skal vere.

52 Tvangsmulkt, også kalt dagbøter Hensikten med en tvangsmulkt er ikke å straffe, men å drive frem en aktivitet. Et økonomisk pressmiddel for å tvinge skoler og kommuner til å følge opp sakene - Et ris bak speilet for å sikre elevenes rettigheter Rammer ikke kommuner og skoler som følger loven

53 Saksbehandling og rettssikkerhet Alle saker om tvangsmulkt skal behandles i tråd med forvaltningslovens regler om enkeltvedtak Skoleeier har ikke klagerett på vedtak om tvangsmulkt Forvaltningsorganet selv eller overordnet organ kan evt. omgjøre, jf. fvl. 35 Friskoler og private grunnskoler kan etter ordinære regler bringe et vedtak om tvangsmulkt inn for domstolene. Kap. 9A gjelder tilsvarende for friskoler, se friskolelovens 2-4 andre ledd unntak for 9A-10 om ordensreglement og 9A-11 om bortvisning

54 Andre endringer

55 Oversikt over andre endringer en ny informasjonsplikt reglene om ordensreglement og bortvisning regelen om straffeansvar.

56 9 A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg (1) Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til fylkesmannen etter 9 A-6.

57 Informasjonsplikt Plikt til å informere om rettighetene i kapittel 9A. Informasjonsplikten i loven er minimumskrav. Skal minimum informere om: aktivitetsplikten, den skjerpede aktivitetsplikten og muligheten til å melde en sak Ikke foreslått nærmere krav til at informasjonen blir gitt på et bestemt tidspunkt eller i en bestemt form. Informasjonen skal gis på en tilgjengelig måte Informasjonen må gjøres tilgjengelig for alle, bl.a. vurdere om det er behov for tolk. Ikke tilstrekkelig at barna videreformidler informasjon til foreldrene.

58 Ordensreglement og bortvisning Bestemmelsene flyttes til kapittel 9 A Ny 9A-10 Ny 9A-11 er bortvisning Presiseres at bare tiltak som er nevnt i ordensreglementet kan brukes som sanksjon Bortvisning for resten av skoleåret må fastsettes i ordensreglementet (vgs) En elev kan ikke lenger miste retten til videregående opplæring

59 Straff Straffebestemmelsen videreføres Straff knyttes til brudd på delpliktene i aktivitetsplikten

60 9 A-13 Straffansvar (1) Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller grovt aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter 9 A-4 første og andre ledd og 9 A-5. Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir rektoren straffa som forsettleg eller grovt aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd. (2) Dersom 9 A-4 første til fjerde ledd eller 9 A-5 er brotne av nokon som handlar på vegner av skolen, kan skoleeigaren straffast, jf. straffeloven 27. (3) Fristen for forelding av straffansvaret er 5 år.

61 Systematisk arbeid

62 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid (1) Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. (2) Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.

63 Systematisk arbeid Viderefører dagens regelverk med noen språklige endringer og presiseringer. Samler innholdet fra dagens 9a-3 (1) og 9a-4 i ny 9A-3. Ansvaret for det systematiske arbeidet knyttes til rektor, ikke til skolens ledelse som i dag. Er en presisering. Å knytte ansvaret til rektor i lovteksten vil bidra til å ansvarliggjøre rektor i større grad enn i dag og hindre ansvarspulverisering. Begrepet internkontroll er tatt ut KD mener at dette begrepet vanligvis knyttes til virksomhetens ansvar og bør forbeholdes skoleeiers ansvar etter Begrepet tas derfor ikke inn i bestemmelsen om skolens systematiske arbeid i kap. 9A. (s 62)

64 Oppsummering

65 Nytt kapittel 9A - følger for arbeidet lokalt Må innarbeide nye lovkrav Endringer i virkeområdet i ny 9A-1 Retten endres ikke men: noen presiseringer Fra handlings- og vedtaksplikt til aktivitetsplikt Aktivitetsplan + dokumentasjonskrav Det avgjørende er om eleven har det trygt og godt på skolen ikke årsaken Ny håndhevingsordning. Saker kan meldes direkte til FM Hjemmel til å fastsette tiltak og tvangsmulkt for håndhevingsmyndighetene Informasjonsplikt Krav til systemrettet HMS-arbeid videreføres Ordensreglement reguleres i kap. 9A. FM og Udir får endrede roller i arbeidet med skolemiljø