Forslag til endringer i opplæringslova

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til endringer i opplæringslova"

Transkript

1 Foto: Grethe Lindseth Forslag til endringer i opplæringslova Kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø Prop. 57 L ( )

2 2 Tema for dagen Prosessen Grunnloven 104 og barnekonvensjonen Overordnet om kapittel 9A Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Aktivitetsplikten - 9A- 4 og 9A-5 Håndhevingsordningen - 9A- 6 Tvangsmulkt - 9A-12 Systematisk arbeid - 9A-3 Andre endringer Informasjonsplikten - 9A-?? Ordensreglement Straffebestemmelsen

3 3 Bakgrunn: Djupedalsutvalget (NOU 2015:2) Høringsnotat 20. april Nye regler om skolemiljø Ikke likt utvalget sitt forslag 115 høringssvar stort sprik Innspill har ført til justeringer i lovforslaget Lovforslaget, Prop.nr.57 L ( ), lagt fram for Stortinget 17. februar

4 4 Grunnloven og barnekonvensjonen Grl. 104 og 109 og barnekonvensjonen Flere regler her som har betydning for forståelsen av nytt kap. 9A. Det er kapittel 9 A som presumeres å være i samsvar med barnekonvensjonen, ikke barnekonvensjonen som presumeres å være i samsvar med 9 A. Grunnlov Barnekonvensjonen Opplæringslova

5 5

6 6 Lovfesting av krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten En ny håndhevingsordning erstatter dagens klageordning Tvangsmulkt De store forslagene til endringer Særskilt informasjonsplikt overfor elever og foreldre om rettighetene i nytt kapittel 9 A.

7 7 Nye kapittel 9 A - oversikt 9 A-1 Verkeområde for kapitlet 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø 9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev 9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker 9 A-7 Det fysiske miljøet 9 A-8 Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet

8 8 Oversikt forts. 9 A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg 9 A-10 Ordensreglement 9 A-11 Bortvisning 9 A-12 Tvangsmulkt 9 A-13 Straffeansvar 9 A-14 Erstatningsansvar og bevisbyrde 9 A-15 Forskrift om skolemiljøet Tilsvarende endringer i friskolelova

9 9 Kapittel 9 A - Skolemiljøbegrepet Skolemiljø omfatter både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen. I 9 A-2 brukes «skolemiljø» istedenfor psykososialt miljø og fysisk miljø. Skolemiljø er summen av både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen, og disse vil påvirke hverandre gjensidig. Fortsatt felles overordnet bestemmelse. I senere bestemmelser brukes psykososialt skolemiljø og fysisk skolemiljø der det passer. Det psykososiale skolemiljøet består av psykologiske og sosiale forhold på skolen, og samspillet mellom dem. Det psykososiale miljøet påvirkes både av enkeltindividene og grupper, som direkte eller indirekte deltar i det, skolekulturen og samfunnet det er en del av. For en person vil både de sosiale og individuelle forholdene ha betydning for hans eller hennes opplevelse av det psykososiale skolemiljøet.

10 10 Begrepsforståelse Trygt og godt skolemiljø Krenkelser Mobbing, vold, diskriminering, trakassering

11 Virkeområdet for kapittel 9 A 11

12 12 9 A-1 Verkeområde for kapitlet Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11. Utvidet til å gjelde leksehjelpordninger Unntak: Ordensreglement og bortvisning gjelder ikke for SFO og leksehjelpordninger

13 13 Virkeområdet forts. Gjelder i opplæringen: på skolen i skoletiden, på skoleveien og aktiviteter i skolens regi. Skolens aktivitetsplikt gjelder på skoleområdet eller der undervisning eller aktiviteter knyttet til skolen, SFO eller leksehjelpen foregår. De ansatte har ingen plikt til å følge med på at elevene har det trygt og godt utenfor skolens område, for eksempel på skoleveien, jf. 9 A-4 første ledd, og har ikke samme mulighet eller plikt til å gripe inn. KD understreker at selv om skolens aktivitetsplikt knytter seg til om eleven har det trygt og godt på skolen, er den ikke begrenset av årsaken til at eleven opplever ikke å ha det trygt og godt. Dersom forhold utenfor skolen, f. eks. på skoleveien, gjør at en elev ikke opplever at det er trygt og godt å være på skolen, har skole like fullt en plikt til å hjelpe eleven.

14 14 Barns vokser opp med et sosialt liv på internett Spill, sosiale nettverk, chatting, webkamera, bilder og video. Vanskelige grensedragninger. Påkoblet nett til enhver tid. Krenkelser på nett kan påvirke skolemiljøet til elever. Skolen og skoleeier kan og bør i mange tilfeller politianmelde digital mobbing av elever. Utdanningsdirektoratet

15 Retten til et trygt og godt skolemiljø 15

16 16 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Ingen realitetsendring fra 9a-1. Kun språklige forenklinger.

17 17 Individuell rett og nulltoleranse Bestemmelsen viderefører elevenes individuelle rett til et trygt og godt skolemiljø. Elevens egen (subjektive) opplevelse er avgjørende. 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Lovfester i første ledd at skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering Krenkelser tolkes vidt. Direkte handlinger og verbale uttrykk rettet mot eleven, for eksempel hatytringer. Indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking. Men: Ikke enhver kritisk ytring eller uenighet mellom elevene. Det er en del av skolens samfunnsmandat å lære elever å tenke kritisk og til å kunne akseptere og respektere ulike meninger og overbevisninger.

18 18 Systematisk arbeid - 9 A-3 andre ledd Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. Videreføring av 9a-3 første ledd og 9a-4. Ingen realitetsendring. Kun språklige endringer.

19 Aktivitetsplikten 19

20 20 Fra handlingsplikt og plikt til å fatte enkeltvedtak til: Aktivitetsplikt i skolen Handlingsplikt Nytt navn: Aktivitetsplikt Tydeligere krav til hva som skal gjøres Dokumentasjonskrav Skolen skal ikke lenger fatte enkeltvedtak når elev eller foresatt sier ifra om at eleven ikke har det trygt og godt på skolen/ber om tiltak. Kritikk mot dette systemet. Skolen skal fatte enkeltvedtak når tiltak som settes inn gjelder rettigheter eller plikter til eleven. Se forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a og b. Fylkesmannen klageinstans for slike vedtak.

21 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt skolemiljø (1) Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. (2) Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. (3) Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. (4) Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. (5) Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. (6) Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. (7) Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. 21

22 22 Hvem gjelder aktivitetsplikten for? Personkretsen «Alle som arbeider ved skolen» Tolkes vidt. Prop.: 1. Alle med arbeidskontrakt uavhengig av om arbeidsforholdet er fulltid eller deltid, fast eller midlertidig, kort eller langvarig. 2. Personer som regelmessig oppholder seg på skolen for å yte en tjeneste eller service til elevene eller skolen. Det sentrale i denne sammenheng: «plikten omfatter personer som jevnlig oppholder seg på skole, SFO eller leksehjelpen, har kontakt med elevene og dessuten er på skolen for å utføre et arbeid eller en tjeneste for skolen.» Omfatter ikke personer som bare mer tilfeldig eller nå og da befinner seg på skolen.

23 23 Aktivitetspliktens delplikter Aktivitetsplikten består av fem delplikter: Ansvarlig Plikt til å følge med Plikt til å gripe inn Plikt til å varsle Plikt til å undersøke Plikt til å sette inn tiltak «Alle som arbeider på skolen» «Alle som arbeider på skolen» «Alle som arbeider på skolen» «Skolen» «Skolen» KD understreker at det ALLTID er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at oppll. oppfylles på den enkelte skole, jf (1).

24 24 Når inntrer aktivitetsplikten? Inntrer ved mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Forståelsen av mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen har gjennomgående betydning for delpliktene. Hvordan kan plikten utløses: 1) Ansatte har mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt 2) Elevens opplevelse av ikke å ha det trygt og godt på skolen utløser alltid undersøkelsesdelen av plikten Men hva med tiltaksdelen? 3) Hva med foreldrene? Ikke nevnt i ordlyden eller forarbeidene, men

25 25 Plikt til å følge med - 9 A-4 første ledd Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Plikten til å følge med på skolemiljøet fremgår ikke direkte av dagens ordlyd i 9a-3. Plikten til å følge med er en nødvendig forutsetning for at de ansatte skal kunne få mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Må ses i sammenheng med plikten til det systematiske arbeidet i 9 A-3. Følge med plikten vil dermed forutsette at skolen for eksempel har inspeksjonsrutiner, tilsyn i garderober og lav terskel for å bry seg med hva elevene driver med.

26 26 Plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Hvordan det følges med må tilpasses lokalt og etter forhold ved elevene og skolen. Det vil være andre måter å følge med på overfor yngre elever enn eldre, og selve skoleanlegget vil også påvirke hvordan det skal følges med. Faglig vurdering knyttet til hva som med rimelighet kan forventes. Elevmedvirkning. Følg med

27 27 Spesielt sårbar og 10-8 kompetanse Rt s. 146 Skjerpet ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet. Forutsetning for å kunne utføre plikten til å følge med er at de ansatte har kompetansen som skal til for å utføre denne. Enhver må kjenne til hvordan de i sin arbeidshverdag skal være årvåken for forhold eller oppførsel som kan være en indikasjon på at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Departementet: At de ansatte har slik kompetanse er både rektors ansvar som en del av det systematiske arbeidet for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø, jf. forslaget til 9 A-3, og skoleeiers ansvar som øverste ansvarlig for at opplæringsloven oppfylles, jf. opplæringsloven 10-8 og første ledd.

28 28 Plikt til å gripe inn - 9 A-4 første ledd Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Videreføring av gjeldende rett. Departementet påpeker: Handling gjennom inngrep skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt. Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Grensen for å gripe inn er at den ansatte ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanset situasjonen. Nødrett. Nødverge

29 29 Plikt til å varsle 9 A-4 andre ledd Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Rektor og skoleeier. all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor «om det trengs» - forbeholdet tatt ut. Rektor kan delegere. «Departementet vil understreke at den ansattes terskel for hva som skaper «mistanke om» eller «kjennskap til» at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal være lav»

30 30 Hvor raskt må det varsles? Ikke regulert hvor raskt varsling skal skje. Tidspunktet for varsling må stå i forhold til sakens alvor. Skjønnsmessig vurdering Vurderingen av hvor raskt varslingen til rektor skal skje, må gjøres fra sak til sak og blant annet ta hensyn til formålet med regelen og at skolemiljøsaker er tidssensitive. I noen tilfeller er det nødvendig å varsle rektor straks, mens det i andre tilfeller kan være forsvarlig å vente noe lenger, for eksempel til slutten av skoledagen eller til ukentlige oppsummeringer eller lignende. Interne retningslinjer Departementet forutsetter at ledelsen og de ansatte på den enkelte skole vil finne fram til gode løsninger for hvordan varsling skal skje og hvordan informasjonen i varslingene skal ivaretas.

31 31 Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller. Dette er nytt sammenlignet med dagens regelverk. Hva som er «alvorlege tilfelle» beror på en skjønnsmessig vurdering. Eksempler: Særlig voldelige krenkelser Svært integritetskrenkende Flere elever alvorlig krenket en enkeltelev Skolen har ikke klart å løse en sak Digital mobbing på tvers av skoler Grove trusler, f. eks. på sosiale medier Skoleeier kan fastsette egne rutiner for når skolen skal varsle skoleeiernivået. Kan fastsette lavere terskel for varsling.

32 32 Plikt til å undersøke - 9 A-4 tredje ledd Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. En videre undersøkelsesplikt enn etter dagens 9a-3 andre ledd. «utsett for krenkjande ord eller handlingar som» Lav terskel for hva som skaper mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, som utløser undersøkelsesplikten. Alltid undersøke når elev sier i fra. Undersøke hva som ligger bak elevens opplevelse. Ikke bevisinnhenting/vurdering. Informasjonen brukes til å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn.

33 33 Tiltaksplikt - 9 A-4 fjerde ledd Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø

34 34 Plikt til å sette inn tiltak Dette går ikke uttrykkelig fram av dagens lovtekst. Plikten lovfestes og den skal tolkes utvidende. Dette betyr at man også har en plikt til å: følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Plikten gjelder uavhengig av hva som er årsaken til at eleven ikke opplever å ha et trygt godt skolemiljø. Behovet for tiltak, og hvilke tiltak som skal settes inn må bero på en faglig vurdering

35 35 Lovstridig å bagatellisere elevens opplevelse Elevens opplevelse av ikke å ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse aktivitet og plikt til å sette inn tiltak. Tiltaksplikten utløses av at en elev forteller. Skolen skal aldri avvise eller underkjenne en elevs opplevelse av utrygghet eller mistrivsel på skolen. Tiltaksplikt uavhengig av om eleven ønsker det. Departementet understreker at plikten til å sette inn tiltak gjelder i alle tilfeller der eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø. Barnets beste: Det kan i noen tilfeller være barnets beste å sette inn tiltak, selv om eleven ikke ønsker det.

36 36 Lav terskel for at tiltaksplikten utløses Eleven sier fra: Det skal ikke stilles strenge krav til hva det innebærer å si fra i denne sammenheng. Tilstrekkelig at en elev forteller om noe han eller hun utsettes for som er vanskelig, eller at eleven på annen måte verbalt gir uttrykk for at det ikke er trygt og godt å være på skolen. Kan ikke forvente at elevene bruker lovens ordlyd eller voksnes begreper. Det er skolens ansvar å fange opp at eleven sier ifra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Tiltaksplikten utløses også av at undersøkelser skolen har utført på eget initiativ viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø.

37 37 Valg av tiltak Skolen plikter å sette inn tiltak som er egnet til å løse elevens problem og sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Hensynet til barnets beste. Tiltakene må tilpasses den konkrete saken og være lovlige. Årsaken til problemet. Valg av tiltak må bygge på konkrete og faglige skjønnsvurderinger. Flere tiltak i sammenheng, tiltak mot klassemiljøet/individnivået (Rt s. 146) Årsak utenfor skolen: Sørge for at eleven i hvert fall opplever at er trygt og godt å være på skolen. Involvere andre kommunale instanser, f. eks. helsetjenesten, barnevernet, osv.. Skolen må aktivt søke etter mulige og egnede tiltak. Inngripende tiltak kan kreve enkeltvedtak. Bortvisning, skolebytte, frimerke? Kompetanse 10-8.

38 Elevenes rett til å bli hørt og elevenes beste - 9 A-4 femte ledd Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. 38 Grunnloven 104 Barnekonvensjonen art. 3 (barnets beste) og art. 12 (rett til å bli hørt). Å understreke elevens rett til å bli hørt i lovteksten om aktivitetsplikten, vil etter departementets syn både ha opplysende virkning og være et tydelig signal og påminnelse om at skolen skal utføre aktivitetene i samråd med elevene som påvirkes. Reell medvirkning

39 Dokumentasjonsplikt 39

40 40 Skolens aktivitet skal dokumenteres KDs formuleringer om dokumentasjon i høringsbrevet var et av punktene som fikk mest kritikk. Foreslo ikke å lovfeste et dokumentasjonskrav, men viste til ulovfestede forvaltningsrettslige krav og at det ville være i skolens og skoleeiers interesse å dokumentere aktiviteten. Endret i Prop. 57 L: Aktivitetsplikt med tydelige dokumentasjonskrav til skolene i loven. Til erstatning for enkeltvedtaket, men uten å være et enkeltvedtak. De nye dokumentasjonskravene gir etterprøvbarhet og dokumentasjon til nytte for både skolen og fylkesmannen.

41 41 Dokumentasjonsplikten - 9 A-4 sjette og syvende ledd Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. To ulike tilnærminger til dokumentasjonskravet: 1. Aktivitetsplan når det settes inn tiltak. 2. Dokumentere hva skolen gjøre for å oppfylle aktivitetsplikten.

42 42 Aktivitetsplanen Lovfesting av minimumskrav til hva skolen må dokumentere. Denne dokumentasjonsplikten utløses samtidig med tiltaksplikten. I praksis vil dette være når skolen kjenner til at en elev ikke har det trygt og godt, enten etter undersøkelser på eget initiativ eller etter at en elev sier fra. Ikke formkrav til planen, utover at den skal være skriftlig.

43 43 Dokumentasjon av hva som blir gjort - for å oppfylle aktivitetsplikten Et overordnet dokumentasjonskrav Gjelder dokumentasjon av arbeidet som gjøres for å sikre at kravene til å: følge med, dokumentasjonen vil her i stor grad være knyttet til aktiviteter som omfatter flere elever, grupper eller hele skolen. gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak oppfylles dokumentasjonen vil her dreie seg om hva skolen gjør i enkeltsaker. Departementet påpeker at enkeltsaker ikke trenger å handle om én enkelt elev. Prop. 57 L: ikke nødvendig eller hensiktsmessig å stille formkrav til dokumentasjonen ut over at den må være skriftlig og finnes på et slikt format at den kan tas ut og overbringes til fylkesmannen dersom det skulle være aktuelt i tilsyn eller en sak i håndhevingsordningen.

44 Når er aktivitetsplikten oppfylt? 44

45 45 Når er aktivitetsplikten oppfylt? Lovfesting av standard som er trukket opp i rettspraksis (Rt s. 146). Skolen skal gjennomføre de aktivitetene som «med rimelighet kan forventes i den konkrete saken». Standarden innebærer en balanse mellom krav til skolen om å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, og en faglig tilnærming til hva som kreves av skolen med tanke på aktiviteter og vurderinger. Likevel en streng forpliktelse på skolene. Tiltaksplikt løper helt til eleven har et trygt og godt skolemiljø. Vil kunne være tilfeller der skolens aktivitetsplikt er oppfylt i en bestemt sak selv om eleven og foreldrene fremdeles ikke er fornøyd med skolemiljøet.

46 Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte krenker 46

47 47 Ny lovbestemmelse - 9 A-5 Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. Særlig skjerpede krav til varsling og tempo i saksgangen. Forsvarlig prosess. Høy prioritet. Tiltak mot den aktuelle ansatte. Disse styres av arbeidsrettslige regler.

48 Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HÅNDHEVINGSORDNINGEN Ny bestemmelse i opplæringslova 9 A-6 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

49 49 «Håndhevingsordningen», Prop. 57 pkt. 6. Fylkesmannen 1. instans Udir klageinstans Hvilke vilkår må foreligge for at Fylkesmannen kan «realitetsbehandle» saken og ikke avvise den? Hvem kan melde sak til Fylkesmannen? Innholdet i meldingen Når kan sak meldes til Fylkesmannen? Hva skal Fylkesmannen vurdere i saken? Hvilke regler gjelder for Fylkesmannens saksbehandling? Fylkesmannens vedtak. Klage til Utdanningsdirektoratet Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

50 50 Saksgang ny 9 A-6 Fylkesmannen som første vedtaksinstans! I dag Vedtak Klageinstans Aug Aktivitetsplikt Informasjonsplikt vedtak Klageinstans Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

51 51 Fylkesmannens saksbehandling KD forventer flere saker enn etter dagens system. 17 mill. kroner for å styrke fylkesmannens kapasitet og kompetanse Skal FM reise ut (rykke ut) i enkeltsaker? S 40: «Håndhevingsordningen er ikke ment å være en type ambulerende tilbud som rykker ut til skolene og som med konkrete tiltak hjelper elevene straks.» nødvendig til å opplyse saken tilstrekkelig? Skal være en rettslig overprøving av om skolen har oppfylt sin plikt overfor enkeltelever, og ha myndighet til å sørge for at loven oppfylles. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

52 52 9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker (1) Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. (2) Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal fylkesmannen avvise saka. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til fylkesmannen. (3) Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i fylkesmannen si saksbehandling. (4) Kjem fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5, kan fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. 8-1 fjerde ledd. (5) Avgjerda til fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Skoleeigaren har ikkje klagerett. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

53 53 Avvisning Hvilke saker skal Fylkesmannen behandle? Lovfester kriterier for hvilke saker FM skal behandle og hvilke som skal avvises Regulert i 9 A-6 (2) Hensikt: skal gjøre det enklere for alle parter og for skolen og FM å vite hva som forventes av dem til enhver tid. Klare sakbehandlingsregler kan også holde saksbehandlingstiden nede Avvisningsvedtak kan påklages, jf. fvl. 2og 28 til overordnet organ. 3 vilkår for at FM skal realitetsbehandle saken (avvisningsgrunner), jf. 9 A-6 andre ledd: 1) Personelt: Må være eleven eller foreldrene som melder inn saken. 2) Materielt: Saken gjelder elevens aktuelle skolemiljø og skolens aktivitetsplikt 3) Prosessuelt: Saken må være tatt opp med rektor først. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

54 54 Personelt: Hvem kan melde saken inn til Fylkesmannen Fylkesmannen vil avvise saken dersom saken ikke meldes inn av rette vedkommende For at Fylkesmannen skal ta saken til behandling, må følgende personer ha meldt saken inn : Eleven selv Uansett alder Foreldre med foreldreansvar Uansett hvem barnet bor fast hos Uenighet mellom foreldre, eller foreldre og barnet? Barnets beste, barnets rett til å bli hørt og meninger skal vektlegges etter barnets alder og forståelse av saken m.v., Fylkesmannen skal ha en lav terskel for å realitetsbehandle en sak. Ingen formkrav Kan melde via representant Jf. forvaltningsloven 12 Barneverntjenesten Se oppll Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

55 55 Materielt; Meldingen må omfatte elevens aktuelle skolemiljø, og/eller skolens aktivitetsplikt Det er et vilkår for at Fylkesmannen tar saken til behandling at: Meldingen knytter seg til at elevens aktuelle skolemiljø ikke oppleves som trygt og godt skolens aktivitetsplikt er ikke oppfylt Hva med fortidige forhold? Nei! Dersom saken gjelder fortidige krenkelser, men at skolemiljøet p.t. er trygt og godt, vil saken avvises av Fylkesmannen, se Prop. 57 L s. 41. Den nye håndhevingsordningen er ment å være lettere tilgjengelig, bidra til en rask og effektiv saksbehandling, og bidra til riktig prioritering av ressurser til å løse aktuelle saker Meldingen må gjelde skolemiljøet på den skolen der eleven går på ved meldingstidspunktet. Skolevegring på bakgrunn av tidligere hendelser Men dersom eleven f.eks. bytter skole underveis mens saken er til behandling hos FM, skal saken ferdigbehandles. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

56 56 Prosessuelt: Når kan saken meldes til Fylkesmannen? Det er et vilkår for at Fylkesmannen tar saken til behandling at: (1) saken må være tatt opp med rektor før saken meldes til Fylkesmannen. Saken trenger ikke å være tatt opp med skoleeier før saken meldes til Fylkesmannen «rektor»/eller skolen som sådan? Det overordnede ansvaret for å ta i mot meldingen ligger hos rektor; Rektor skal ha meldingen, men kan imidlertid delegere oppgaven med å behandle meldinger og følge opp saker til en annen ansatt. Dersom det er sannsynliggjort at saken er tatt opp med rektor, er det tilstrekkelig kan ikke kreve «sikker» dokumentasjon (2) Rektor har vært kjent med saken i 1 uke (5 virkedager) først deretter kan saken meldes til Fylkesmannen I motsatt fall må FM avvise saken. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

57 57 Begrepsbruk «avvise» saken KD viser til at flere høringsinstanser har vært kritiske til deres bruk av ordet avvise. Høringsinstanser har uttrykt uro over at elever som er i en sårbar situasjon kan oppleve et avvisningsvedtak som vanskelig rent språklig. KD mener likevel at lovens ordlyd i dette tilfellet må være helt presist. Begrepet avvisning gir visse rettsfølger for parten etter forvaltningsloven. KD peker på at FM har et ansvar for å veilede og ivareta de som henvender seg, jf. fvl. 11. Dette innebærer bl.a. å hjelpe elever og foreldre med å forstå regelverket og å legge frem saken og gi råd om prosess. FM må være bevist på at det i denne typen saker kan være særlig vanskelig og følelsesladet å ta kontakt for å be om hjelp. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

58 58 Fylkesmannen tar saken til behandling Om vilkårene for å ta saken til behandling er oppfylt, skal Fylkesmannen avgjøre saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven, jf. 9 A-6 siste ledd. Skolen/ev. skoleeier må fremlegge alle sine saksopplysninger, jf. 9 A-6 tredje ledd. Fylkesmannen må sørge for at eleven har fått mulighet til å medvirke og å la seg høre i saken. Barnets beste, barnets medvirkning m.v. Sakens parter? Vurderes ut i fra forvaltningslovens regler sett opp i mot rekkevidden av FM vedtak Fylkesmannen må foreta en «rimelighetsvurdering»av skolens behandling av saken. Mobbedommen i RT Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

59 59 Fylkesmannens vedtak Fylkesmannen skal i sitt enkeltvedtak vurdere om skolen har oppfylt aktivitetsplikten etter 9 A 4 og 9 A 5 Har skolen gjennomført de aktiviteter som med rimelighet kan forventes for å sørge for at eleven får et trygt og godt psykososialt skolemiljø? Fylkesmannens rimelighetsvurdering Hva har skolen gjort eller ikke gjort for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø? Har skolen vurdert andre tiltak? Er tiltakene egnet, etter en faglig vurdering, til å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø? Man skal Ikke ta stilling til om retten til et trygt og godt skolemiljø er oppfylt Det er elevens subjektive opplevelse som skal legges til grunn: «Verken skolen, skoleeier eller fylkesmannen kan sette til side eller overprøve elevens oppfatning av hans eller hennes skolemiljø...», jf. Prop. 57 L s. 43. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

60 60 Fylkesmannen sitt enkeltvedtak Fylkesmannen skal vurdere aktivitetsplikten til skolen! Er ikke aktivitetsplikten oppfylt? Fylkesmannen vedtar tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø Fylkesmannen skal følge opp kommunen og påse at kommunen oppfyller vedtaket etter en nærmere fastsatt frist. Tvangsmulkt? Fylkesmannen kan vedta reaksjoner etter skolen sitt ordensreglement, eller at en elev skal bytte skole Formelt skal vedtaket rettes mot skoleeier Eleven/foreldrene kan klage til Utdanningsdirektoratet Skoleeier har ikke klagerett Enkeltvedtak over rettigheter tilligger sakens private parter å påklage Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

61 61 Eleven gis medhold/ikke medhold For at denne konklusjonen skal ha noen effekt for eleven, er det avgjørende at konklusjonen følges opp av klare krav til skolen Medhold vedtar FM følgende (med klagerett til Udir): 1) Skoleeier/ skolen skal settes inn tiltak for å oppfylle elevens rett/ oppfylle aktivitetsplikten 2) Fylkesmannen fastsetter i vedtaket hvilke tiltak skoleeier/ skolen skal sette inn. 3) Det vil også være mulig med en kombinasjon mellom de to. Fylkesmannen fastsetter noen tiltak som skal gjennomføres og pålegger skolen å sette inn flere. Ikke medhold- klagerett til Udir: Aktivitetsplikten vurderes av FM å være oppfylt, men eleven og foreldre er fremdeles ikke fornøyd med skolemiljøet. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

62 62 Klage til Utdanningsdirektoratet Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

63 63 Udirs klagebehandling Klagen må sendes til Fylkesmannen først til forberedende klagebehandling, jf. fvl. 32 a) og 33 (2). Udir kan prøve alle sider av saken Saksbehandlingsfeil 6, 17, etc. Lovanvendelsesfeil Feil i hjemmelsgrunnlag og feil i tolkning og subsumpsjon Feil i skjønnsutøvelsen Feil faktum Kan ta hensyn til nye omstendigheter Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

64 Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Øvrige regler i lovforslaget Informasjonsplikt, 9 A-9 Ordensreglement og bortvisning, 9 A-10 og 9 A-11 Tvangsmulkt, 9 A-12 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

65 65 Ny 9 A-9, informasjonsplikt og rett til å uttale seg Foreligger i dag et generelt informasjonsansvar om elevrettighetene i opplæringslova (se forskr og 20-4) ikke spesifikt om kapittel 9 A. «Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet», jf. ny 9 A-9 første ledd «Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter 9 A 4 og 9 A 5 og om høvet til å melde saka til fylkesmannen etter 9 A 6» Elevene/foreldrene skal kunne vite om retten er oppfylt og hvordan de ev. skal gå fram for at retten oppfylles Både generelt og i konkret situasjon Må vere forståeleg for alle Informasjon skal også være lett tilgjengelig for elever og foreldre. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

66 66 9 A-9, Informasjonsplikt forts. Udirs informasjonsportal bidrar til sikre at elever og foreldre finner informasjon Dette kommer imidlertid ikke til erstatning for skolens informasjonsplikt Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

67 67 9 A-9 forts. Varslingsplikt ved fare for helseskade Plikt til å holde råd og utvalg underrettet om alt som er viktig for skolemiljøet, og involvere dem i arbeidet med skolemiljøtiltak. Innsyns- og uttalerett. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

68 68 Reglene om ordensreglement og bortvisning flyttes til kap. 9 A. Sammenhengen mellom 9 A og elevatferd regulert i ordensreglementet Nåværende 2-9, 2-10, 3-7 og 3-8 foreslås opphevet. Det er foreslått en felles bestemmelse om ordensreglement for grunn- og videregående skole i ny 9 A-10. I hovedsak ingen realitetsendring Presiseres at skolene bare kan anvende sanksjoner/tiltak som fremgår av ordensreglementet. Felles bestemmelse om bortvisning i ny 9 A-11. I hovedsak ingen realitetsendring Elev i VGS kan kun bortvises resten av skoleåret dersom dette fremgår av ordensreglementet ved «særleg alvorlege» brudd på reglementet. Oppll. 3-8 og 4-6 og frskl endres; elever i skal ikke lengre kunne miste retten til VGS Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

69 69 Ny 9 A-12 om tvangsmulkt Tvangsmulkt kan vedtas i saker der skole/skoleeier ikke etterkommer FM vedtak Tvangsmulkt har ikke et straffende preg Har ikke til hensikt å straffe, men å drive frem en aktivitet! Ikke straff etter EMK, jf. dom i Høyesterett Rt s Et økonomisk pressmiddel for å tvinge skoler og kommuner til å følge opp sakene - Et ris bak speilet for å sikre elevenes rettigheter Rammer ikke kommuner og skoler som følger loven Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

70 70 Ny 9 A-12 om tvangsmulkt forts. 9 A-12: (1)For å sikre gjennomføringa av vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd kan fylkesmannen og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren. Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd eller seinare. (2)Ei avgjerd om tvangsmulkt får verknad når skoleeigaren ikkje held fristen for gjennomføring av vedtaket etter 9 A-6 fjerde ledd, og mulkta går inntil vedtaket er oppfylt. Ei avgjerd om tvangsmulkt får ikkje verknad dersom det blir uråd å rette seg etter vedtaket og den ansvarlege ikkje kan noko for dette. (3) Avgjerda om tvangsmulkt skal behandlast i samsvar med reglane i forvaltningslova kapittel IV og V. Skoleeigaren har ikkje klagerett. (4) Mulkta går til statskassa. I særlege tilfelle kan tvangsmulkta reduserast eller falle bort. (5) Departementet kan gi forskrift om kva slags tvangsmulkt som kan nyttast og om kor stor mulkta skal vere. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

71 71 Ny 9 A-12 om tvangsmulkt - oppsummering Tvangsmulkt som pressmiddel kan vedtas; skal sikre at skoleeier gjennomfører Fylkesmannens vedtak innen fristen. Tvangsmulkt skal fattes etter reglene om enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Skoleeier er ikke gitt klagerett på vedtaket! «Fritaksgrunn»; tvangsmulkt bortfaller dersom det er umulig for skoleeier å oppfylle vedtaket og årsaken til dette ikke ligger på skoleeier! Tvangsmulkt løper inntil vedtaket er oppfylt Tvangsmulktens størrelse kan reduseres eller bortfalle i særlige tilfeller Konkret vurdering; mulktens størrelse, vurdert opp i mot skoleeiers økonomiske evne og årsaken til at skoleeier ikke har oppfylt vedtaket. Departementet gir forskrifter hvilken tvangsmulkt som kan benyttes og beløpsstørrelsen! Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

72 72 Casearbeid! Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

73 73 Diskusjonstema Skoleeiers rolle i «skolemiljøsaker» hvordan skal skoleeier informeres og eventuelt involveres? Hvordan ivaretar skolen informasjonsplikten overfor elever og foreldre om rettighetene etter kap. 9 A? Skolens varslingsplikt hvordan legge til rette for dette i kommunen. Kompetansen til skolens ansatte hvilke konsekvenser har 10-8 for nye kap. 9 A? Rutine/sjekklister for håndtering av saker, jf. 9 A-3 Hvordan sørge for at eleven blir hørt Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Rett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A

Rett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A Rett til et trygt og godt skolemiljø Opplæringsloven kapittel 9 A 2 Oversikt kapittel 9 A 9 A-1 Verkeområde for kapitlet 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk

Detaljer

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø 28. November 2017 Tone Tveit Rosenlund Veileder læringsmiljø og klasseledelse Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring

Detaljer

Opplæringslova nytt kapittel 9A

Opplæringslova nytt kapittel 9A Foto: Eskild Haugum 23.10.2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Opplæringslova nytt kapittel 9A Samling for skolene på Fosen, PPT og skoleeiere i kommunen 15. august 2017 Linda M Svanholm og Gitte Franck Sehm

Detaljer

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( ) Nytt kap 9A opplæringslova Prop 57 L (2016-2017) Nye reglar om skulemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høyring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb.

Detaljer

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. De store forslagene til endringer 1. Lovfeste krav til nulltoleranse 2. En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten 3. En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning

Detaljer

Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen

Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid

Detaljer

Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø. Quality hotel 9. juni 2017

Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø. Quality hotel 9. juni 2017 Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø Quality hotel 9. juni 2017 Tema i dag Prosessen Overordnet om kapittel 9A Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Nulltoleranse og

Detaljer

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir Skolemiljø Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir 3-2017 9A-2 Retten til et trygt og godt skolemiljø Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og

Detaljer

Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø

Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø Tema i dag Prosessen Grunnloven 104 og barnekonvensjonen Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og

Detaljer

Forslag til endringer i opplæringslova

Forslag til endringer i opplæringslova Foto: Vigleik Stusdal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forslag til endringer i slova Kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø v/ Christian Spets 2 Hvordan en lov blir til Grunnloven 75 «Det tilkommer Stortinget

Detaljer

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Fakta om ny lov: Alle elever har rett til trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevens egen opplevelse av hvordan de har det

Detaljer

NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ

NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ Lars Wetteland og Hjalmar Arnø 05.10: Skatt Vest 04.10: Bryne vidaregåande skule 1 Prosessen Aktuelle tema i dag Retten til eit trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Nulltoleranse

Detaljer

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. «Voksne som jobber i skolen har et særskilt ansvar for å sørge for at elever har et trygt skolemiljø» Fra innst.302 L(2016-2017) Målet med planen er å ivareta

Detaljer

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Hva er nytt? o Retten til et «trygt og godt» skolemiljø 9A-2 o Nulltoleranse mot mobbing

Detaljer

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017 Nytt kapittel 9 A Fra 1. august 2017 9 A-1 Virkeområdet for kapittel 9 A Gjelder for alle elever i grunnskolen og VGS Gjelder også i SFO og leksehjelp Gjelder også ved aktiviteter utenfor skolens område

Detaljer

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017 Nye kapittel 9a Nye kapittel 9A Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017 Formålet med endringene i 9A Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at

Detaljer

Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling

Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Innlegg på KS-samling for skole- og barnehagenettverket i Trøndelag 2. mai 2018 Knut Olav Dypvik seksjonsleder barnehage og opplæring Tore Haugnes jurist/seniorrådgiver

Detaljer

L nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

L nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). L17.07.1998 nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Innholdsfortegnelse Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø (206)...2 9A-1. Verkeområde for kapitlet...2 9A-2. Retten

Detaljer

Kunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø)

Kunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø) NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. juni 2017 kl. 14.15 PDF-versjon 9. juni 2017 09.06.2017 nr. 38 Lov om endringer i opplæringslova

Detaljer

Ny 9A fra 1. august 2017

Ny 9A fra 1. august 2017 Blindern vgs Ny 9A fra 1. august 2017 9A: Retten til et trygt og godt skolemiljø Regelverksamling - nytt kapittel 9A 2 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel

Detaljer

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Vedtatt av kommunestyret i Holmestrand 13.6.2018 Gyldighetsområde og varighet Denne planen har overordnet gyldighet for samtlige kommunale skoler

Detaljer

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Clara Hasselberg, 21. april 2017 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel 9 A i april

Detaljer

Retten til et trygt og godt skolemiljø

Retten til et trygt og godt skolemiljø Retten til et trygt og godt skolemiljø Hvorfor har vi regler om skolemiljø? Reglene skal bidra til at elevene har det trygt og godt på skolen Styrke rettighetene til elever som blir mobbet eller krenket

Detaljer

Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi

Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi Hvorfor har vi regler om skolemiljø? Reglene skal bidra til at elevene har

Detaljer

Opplæringslova - nytt kapittel 9 A, i kraft fra og med 1. august 2017

Opplæringslova - nytt kapittel 9 A, i kraft fra og med 1. august 2017 Foto: Beate Sundgård Opplæringslova - nytt kapittel 9 A, i kraft fra og med 1. august 2017 Kursdag hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 8. og 11. august 2017 2 KD: Lovforslag Prop.nr.57 L (2016-2017) Kirke-,

Detaljer

HANDLINGSPLAN. Forebygging av mobbing og vold

HANDLINGSPLAN. Forebygging av mobbing og vold HANDLINGSPLAN Forebygging av mobbing og vold Strømmen videregående skole Fra skole til arbeidsliv 01.12.2017 1 Innhold Innledning... 3 Definisjoner... 3 Lovverk... 4 1.0 Forebygging... 6 2.0 Avdekking...

Detaljer

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Clara Hasselberg, 16. november 2017 Nye regler om skolemiljø Et effektivt regelverk mot mobbing Bedre håndheving av elevenes rettigheter

Detaljer

Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven

Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven ØRMELEN SKOLE VERDAL KOMMUNE Alle skal med, et trivelig sted! 20.12.2018 Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven Når og for hvem gjelder aktivitetsplikten? Aktivitetsplikten

Detaljer

Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere

Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere Fortell sidemannen om en situasjon hvor en elev opplevde ikke å ha et trygt og godt skolemiljø, og skolen løste saken. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/informasjon-til-foreldre/

Detaljer

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Hva er en krenkelse? Eksempel: Mobbing Diskriminering

Detaljer

Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø

Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø Kjersti Botnan Larsen, 25.10.2017 Barnekonvensjonen - Nødvendig med et barnerettighetsperspektiv Noen aktuelle artikler Art. 28 og 29 Retten til utdanning

Detaljer

PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN)

PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN) PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN) INNHOLD 1. MÅL OG DEFINISJONER 2. LOVHENVISNING 3. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ALLE GRUNNSKOLER I LILLEHAMMER KOMMUNE 4. SKOLEEIERS SYSTEMATISKE ARBEID

Detaljer

Nytt kapittel om skolemiljø

Nytt kapittel om skolemiljø Nytt kapittel om skolemiljø Fagsamling Bodø 17. og 18. november Christina Nyeng Thon, Fylkesmannen i Nordland Nytt kapittel om skolemiljø Oppfølging av NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt

Detaljer

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering

Detaljer

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Gyldig fra: 01.08. 2017 ut skoleåret 2018/2019. Evalueres før skoleåret 2019/2020. Godkjent av: Opplæringssjef Margunn Blix Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Høstkonferansen 20.21.11.2017: Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Nasjonale forventninger til arbeidet med Barnekonvensjonen Nye regler om elevenes skolemiljø Høstkonferansen 2017 1 Barnekonvensjonen:

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole Opplæringsloven 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking

Detaljer

Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole

Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Kastellet skole Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole Besøks og postadresse Telefonnr E-post Birger Olivers vei 34 23 18 00 20 Sentralbord kastellet@ude.oslo.kommune.no

Detaljer

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Retten til et trygt og godt skolemiljø. 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse,

Detaljer

Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre?

Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? 1. Følge med 2. Gripe inn 3. Varsle 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak 6. Dokumentere Følge med Alle som arbeider på skolen har en plikt til å følge med på

Detaljer

Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018

Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018 Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018 Program 09.30 10.00 Kaffe 10.00 11.25 Fylkesmannens erfaringer med det nye regelverket. JKS 11.25 11.40 Mobbeombudet presenterer seg 11.40 12.00 Refleksjonsspørsmål

Detaljer

PLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN)

PLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN) PLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN) INNHOLD 1. MÅL OG DEFINISJONER 2. LOVHENVISNING 3. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ALLE GRUNNSKOLER I LILLEHAMMER KOMMUNE 4. SKOLEEIERS SYSTEMATISKE

Detaljer

Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO

Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO Innholdsfortegnelse: 1. Elevenes skolemiljø side 3 1.1. Opplæringsloven kapittel 9A 1.2. Forventninger til o skolen o foresatte o elever 2.

Detaljer

Lovutkast til oppll. kap. 9A Elevenes skolemiljø (Prop. 57 L)

Lovutkast til oppll. kap. 9A Elevenes skolemiljø (Prop. 57 L) Lovutkast til oppll. kap. 9A Elevenes skolemiljø (Prop. 57 L) Fagdag for skolesektoren Molde, 04.04.2017 Kristin Øksenvåg, seniorrådgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tema i dag Prosessen Grunnloven

Detaljer

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd Å høyre til Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd Det er så mangt i livet Du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, Er det å høyre til. Jan Magnus Bruheim

Detaljer

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse- Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser

Detaljer

Forslag til endringer i opplæringsloven

Forslag til endringer i opplæringsloven Forslag til endringer i opplæringsloven Kapittel 9A Elevenes skolemiljø Regionale møter i Møre og Romsdal 17., 18., 19. og 26. januar 2017 Kristin Øksenvåg, seniorrådgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Detaljer

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø

RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø INNHOLD Del 1: Skolens dokumentasjons- og aktivitetsplikt s. 3 Del 2: Systematisk skolemiljøarbeid.

Detaljer

Oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A

Oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A Fagområde Utdanning Dokumenttittel Oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A Målgruppe Utdanningssektoren Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Utdanningsavdelingen 31.08.18 Utdanningsdirektøren

Detaljer

Regelverksamling på skoleområdet

Regelverksamling på skoleområdet Regelverksamling på skoleområdet Mål for økta Fylkesmannens rolle ( 9A-6). Erfaring og refleksjon( 9A-4 og 9A-5) Case Erfaringsdeling: En skoleeier og en rektor forteller om erfaringer To dommer, gammelt

Detaljer

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Lars Skalle Fagopplæring, Knut Bjørkheim Alle elevene på Storetveit skal få oppleve

Detaljer

Læringsmiljø. Eivind Bratsberg Renate Kristiansen og Remi Møller. fmtr.no

Læringsmiljø. Eivind Bratsberg Renate Kristiansen og Remi Møller. fmtr.no Læringsmiljø Eivind Bratsberg Renate Kristiansen og Remi Møller fmtr.no Formålet med endringene Målet er et mer effektivt regelverk mot mobbing og bedre håndheving Styrke rettighetene til elever som blir

Detaljer

Høringsuttalelse - endringer i opplæringsloven og friskoleloven - nytt kapittel om skolemiljø

Høringsuttalelse - endringer i opplæringsloven og friskoleloven - nytt kapittel om skolemiljø Barnehage- og utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Monika Solvig Rådgiver Per Erling om vgs etter møtet med kontaktlærerne Alle elevene

Detaljer

Vår ref.: 16/5216 Deres ref.: 16/4099 Bergen,

Vår ref.: 16/5216 Deres ref.: 16/4099 Bergen, Uni Research Helse RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Besøksadresse Krinkelkroken 1 Postadresse Postboks 7810, 5020 Bergen Telefon +47 55 58 86 70 telefaks +47 55 58 98 78 Web uni.no/uni-helse/rkbu-vest

Detaljer

2. Skolens aktivitetsplikt for å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø.

2. Skolens aktivitetsplikt for å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Høringssvar fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven- nytt kapittel om skolemiljø. Her er våre merknader til nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven.

Detaljer

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet Grunnskolen Skoleåret 2017/2018 1 Forord Steinerskolen i Trondheim arbeider for at den enkelte

Detaljer

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø Alle elever har rett til et trygt og godt som fremmer helse, trivsel og læring ( 9 a-2). Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide

Detaljer

HANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ

HANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ HANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ Ihht. opplæringslovens kapittel 9A Vedtatt av driftsutvalget 25/4-18 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Side Innledning 3 Opplæringsloven 4 Definisjoner 9 Prosedyre 10 Aktivitetsplikt

Detaljer

Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole. Skoleåret

Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole. Skoleåret Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole Skoleåret 2018-19 Innledning Arbeidet med å fremme et godt psykososialt miljø på skolen kan deles inn i tre områder: forebyggende arbeid, brukermedvirkning

Detaljer

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med:

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med: Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole Ansvarlig for utfyllingen har vært: - Navn: - e-post: Besvarelsen er utfylt i samarbeid med: Stryk det

Detaljer

Skolemiljø Udir

Skolemiljø Udir Skolemiljø Udir-3-2017 Stortinget har vedtatt nytt regelverk om skolemiljø. Det nye regelverket gjelder fra 1. august 2017. Vi har laget et nytt rundskriv som blant annet gir informasjon om hva skolen

Detaljer

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø. Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø. Godt elevsyn + gode rutiner + god saksgang =godt skolemiljø. Bekkelaget skole 2017-2018 Innhold: 1. Forord 2. Lovverket- Opplæringsloven 9A 3. Mål for skolemiljøet

Detaljer

Skolemiljø Udir

Skolemiljø Udir Skolemiljø Udir-3-2017 Stortinget har vedtatt nytt regelverk om skolemiljø. Det nye regelverket gjelder fra 1. august 2017. Vi har laget et nytt rundskriv som blant annet gir informasjon om hva skolen

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole

Frakkagjerd ungdomsskole Frakkagjerd ungdomsskole 2018/19 Plan for elevenes psykososiale skolemiljø 19.09.2018 Innhold Innledning... 2 Skolens visjon... 2 Mål for skolemiljøarbeidet... 2 Forebyggende arbeid... 2 Tiltak... 3 Oppfølging...

Detaljer

Læringsmiljø. Lene Heibø Knudsen

Læringsmiljø. Lene Heibø Knudsen Læringsmiljø Lene Heibø Knudsen Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017 INNLEDNING Et av Kjeldås skoles satsningsområder er et godt læringsmiljø for våre elever. Alle våre elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer

Detaljer

Håndhevingsordningen. Status og erfaringer. Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018

Håndhevingsordningen. Status og erfaringer. Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018 Håndhevingsordningen Status og erfaringer Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018 Viktige endringer Lovfestet krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten

Detaljer

Opplæringsloven kap. 9A

Opplæringsloven kap. 9A Opplæringsloven kap. 9A Kurs for foreldre og ansatte i skolemiljøutvalget og driftsstyret, samt skoleledere Folkets Hus, onsdag 03.12.2014 Gry Sørhus Mollan, jurist, fagstab Oppvekst og levekår Virkeområdet

Detaljer

Svar på spørsmål om kapittel 9 A i opplæringsloven

Svar på spørsmål om kapittel 9 A i opplæringsloven Saksbehandler: Avdeling for opplæringsloven Fylkesmannen i Oppland Vår dato: 01.10.2018 Deres dato: 13.03.2018 Vår referanse: 2018/15892 Deres referanse: Svar på spørsmål om kapittel 9 A i opplæringsloven

Detaljer

Følge med. Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? Alle ansatte på skolen har en plikt til å følge med. Sist endret:

Følge med. Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? Alle ansatte på skolen har en plikt til å følge med. Sist endret: Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? Sist endret: 02.08.2017 Last ned som PDF Skriv ut Skolemiljø Udir-3-2017 1. Følge med 2. Gripe inn 3. Varsle 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak 6. Dokumentere

Detaljer

Prosedyre for inngripen og umiddelbar oppfølging når krenkende atferd mot elev(er) observeres

Prosedyre for inngripen og umiddelbar oppfølging når krenkende atferd mot elev(er) observeres Prosedyre for inngripen og umiddelbar oppfølging når krenkende atferd mot elev(er) observeres Formål: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal

Detaljer

SIKRING AV ELEVENES RETT TIL ET GODT SKOLEMILJØ AKTIVITETSPLIKTEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

SIKRING AV ELEVENES RETT TIL ET GODT SKOLEMILJØ AKTIVITETSPLIKTEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT SIKRING AV ELEVENES RETT TIL ET GODT SKOLEMILJØ AKTIVITETSPLIKTEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT 1 Hva er ditt mål? - Alle elever skal oppleve at det er trygt og godt å være på skolen hver

Detaljer

Hva skal skoler gjøre hvis noen blir mobbet?

Hva skal skoler gjøre hvis noen blir mobbet? Hva skal skoler gjøre hvis noen blir mobbet? Alle som jobber på skolen har en plikt til å sørge for at alle elever har det trygt og godt på skolen. Dette kalles aktivitetsplikten og består av fem delplikter.

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Oslo, 13. juli 2016

Kunnskapsdepartementet Oslo, 13. juli 2016 Kunnskapsdepartementet Oslo, 13. juli 2016 Høring om skolemiljø endringer i opplæringsloven og friskoleloven Elevers rett til et trygt og godt skolemiljø Norsk Lektorlag (NLL) viser til høringsbrev av

Detaljer

Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø. 5. Desember 2017

Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø. 5. Desember 2017 Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø 5. Desember 2017 Opplæringsloven kapittel 9 A 20.4.2016 sendte Kunnskapsdepartementet forslag til nytt kapittel om skolemiljø ut på høring(kapittel 9 A) Behandlet

Detaljer

Handlingsplan. Åheim skule. Elevane sitt skulemiljø. ved. Godkjent i SU den..

Handlingsplan. Åheim skule. Elevane sitt skulemiljø. ved. Godkjent i SU den.. + Handlingsplan Elevane sitt skulemiljø ved Åheim skule Godkjent i SU den.. Kapittel 9 A. Elevane sitt skulemiljø 9 A-1.Verkeområde for kapittelet Kapittelet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande

Detaljer

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Alta Vadsø

Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Alta Vadsø Nye kapittel 9a Nye kapittel 9A Fylkesmannen i Finnmark Alta 15.8.17 Vadsø 24.8.17 Tema for samlingen Innledning - formål Barnekonvensjonen og forvaltningsloven Aktivitetsplikten Rimelighetsvurdering og

Detaljer

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. FORMÅL Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Dette følger av opplæringsloven 9a-2. Med psykososialt

Detaljer

Trygt og godt skolemiljø

Trygt og godt skolemiljø Oslo kommune Utdanningsetaten Blindern vgs 14.08.2017 Trygt og godt skolemiljø Skolens ansvar i forbindelse med krenkelser, som mobbing og trakassering Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Guro Håve úr Árantsstovu Arkiv: A20 &13 16/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Guro Håve úr Árantsstovu Arkiv: A20 &13 16/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Guro Håve úr Árantsstovu Arkiv: A20 &13 16/2926-2 Dato: 30.05.2016 HØRING - ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN - SKOLEMILJØ Utrykt vedlegg: Høringsnotat

Detaljer

TRIVSELS- OG ORDENSREGLEMENT FLØYSBONN SKOLE

TRIVSELS- OG ORDENSREGLEMENT FLØYSBONN SKOLE TRIVSELS- OG ORDENSREGLEMENT 2017 FLØYSBONN SKOLE Mestring for livet Side 1 MÅL: SKOLEN SKAL VÆRE PREGET AV SAMARBEID, TRIVSEL, RESPEKT OG MEDANSVAR Reglementet gjelder for elevene i skoletiden og på skolens

Detaljer

Formålet med endringene

Formålet med endringene Formålet med endringene «Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at mobbing i skolen ikke skal skje, det skal nytte å si fra og at regelverket skal virke for elevene.»

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd i grunnskolen

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd i grunnskolen Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd i grunnskolen Elevrådenes råd til foreldre i arbeid med skolemiljø: Alle foreldrene bør engasjere seg. Foreldrene må snakke med hverandre om skolemiljø Foreldre

Detaljer

Fylkesmannen i Buskeruds høringssvar - endringer i opplæringsloven og friskoleloven - nytt kapittel om skolemiljø

Fylkesmannen i Buskeruds høringssvar - endringer i opplæringsloven og friskoleloven - nytt kapittel om skolemiljø Vår dato: 09.08.2016 Vår referanse: 2016/2669 Arkivnr.: 630 Deres referanse: 20.04.2016 Saksbehandler: Silje Therese Nyhus Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Innvalgstelefon: 32266949 Fylkesmannen

Detaljer

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir Barnehage- og skolemiljø - Kjersti Botnan Larsen, Udir Gjeldende regelverk Barnekonvensjonen Barnehageloven 1 og 2 + rammeplanen Opplæringsloven kap. 9a Individuell rett til et godt psykososialt miljø

Detaljer

Velkommen til Fylkesmannens regelverksamling om Elevens skolemiljø

Velkommen til Fylkesmannens regelverksamling om Elevens skolemiljø Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fylkesmannens regelverksamling om Elevens skolemiljø 10. November 2017 Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag «Hurtigversjon» av

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole MOBBING/KRENKELSE - Mobbing er krenkelser i rekkefølge - Ingen skal bli utsatt for krenkelser over tid - Skolen har ansvar for at du ikke

Detaljer

Velkommen til foreldremøte.

Velkommen til foreldremøte. Oslo kommune Utdanningsetaten Kjelsås Skole Velkommen til foreldremøte. Opplæringsloven Presentasjon av team Trinn- og klassevis * Undervisning og læring * Klassemiljø * Leirskole (7 trinn) Oslo kommune

Detaljer

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ BARNESKOLENE I SIGDAL 1. Lovverk og sentrale begreper 1.1 Dette sier loven: FNs barnekonvensjon: FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov, og skal legges til grunn

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT Bakgrunn for reglementet Opplæringsloven 2-9 og 2-10, 9a-2, 9a-3 og 9a-4 og Forskrift til opplæringsloven 3-5. Skolens visjon Engesland skole skal være preget av læring, omsorg,

Detaljer

Godkjent dato: Kenneth Arntzen

Godkjent dato: Kenneth Arntzen Avdeling for oppvekst Prosedyrenavn: Prosedyre for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd/mobbing i skolen, jf. Opplæringsloven 9A. Prosedyre nr: Godkjent av: Kenneth Arntzen Godkjent dato:

Detaljer