Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Alta Vadsø

Transkript

1 Nye kapittel 9a Nye kapittel 9A Fylkesmannen i Finnmark Alta Vadsø

2 Tema for samlingen Innledning - formål Barnekonvensjonen og forvaltningsloven Aktivitetsplikten Rimelighetsvurdering og mobbedommer Differensiert ansvar m.m. Fylkesmannens håndtering Oppsummering

3 Formålet med endringene i 9A Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at mobbing i skolen ikke skal skje, det skal nytte og si fra og at regelverket skal virke for elevene (Prop. 57L).

4 Håndhevingsordningens mål Enklere, raskere, tryggere Brukerorientert og lett tilgjengelig Føre til reell endring i de sakene der det trengs

5 Fylkesmannens håndtering Hvilken type sak? 9A saker FM er førsteinstans Andre saker FM er fortsatt klageinstans

6

7 Barnekonvensjonen, forvaltningsloven og part

8 Barnekonvensjonen Vedtatt i 1989, ratifisert av Norge i 1991 Er norsk lovgivning gjennom menneskerettsloven 2 Skal ved motstrid gå foran norsk lov Opplæringsloven forutsettes å være i tråd med Barnekonvensjonen Gir uttrykk for grunnsynet i BK: Barnet er et eget rettssubjekt med selvstendige rettigheter. Gjennomført i norsk rett gjennom barneloven 31 og 33

9 Respekt for barnets fulle menneskeverd og integritet Et verdispørsmål Individualisert vurdering i enkeltsaker I enkeltsaker kan det være en utfordring å sette ord på hva som er barnets beste Ulike instanser kan ha ulikt syn, og foreldrenes syn trenger ikke sammenfalle med synet hos den som skal treffe en avgjørelse Synliggjøre vurderingen av barnets beste I alle saker hvor barns interesser berøres Kan gi veiledning når interesser veies mot hverandre

10 Fire grunnleggende prinsipper Rett til ikke-diskriminering, art. 2 Barnets beste, art. 3 nr. 1 Rett til liv og helse, art. 6 Rett til å bli hørt, art. 12

11 Grl. 104 (barnets beste) og 109 (opplæring) og barnekonvensjonen Flere regler her som har betydning for forståelsen av nytt kap. 9A. Grunnloven og barnekonvensjonen Det er kapittel 9A som presumeres å være i samsvar med barnekonvensjonen, ikke barnekonvensjonen som presumeres å være i samsvar med 9A. Dersom det er tvil om hvordan bestemmelser skal tolkes må barnekonvensjonen trekkes inn. Dette fører til at kommunene også må sette barnekonvensjonen høyt i sin gjennomføring av kapittel 9A i praksis

12 Barnets rett til å bli hørt

13 Retten til å bli hørt Grunnloven 104 Barnekonvensjonen artikkel 12 Generell kommentar nr. 12 (2009) Forvaltningsloven 17

14 Grunnloven 104 Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

15 Artikkel 12 Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

16 Forvaltningsloven 17 «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet».

17 Høring av barn i enkeltsaker Nær sammenheng med barnets beste Alle barn har rett til å bli hørt Skal tillegges vekt etter barnets alder, men også de minste barna har en rett til å bli hørt Barn kan også høres gjennom tegning, lek eller andre uttrykksformer Rett, ikke plikt

18 Vilkår for å bli hørt I stand til å danne seg egne synspunkter Fra skolealder og oppover, men også yngre barn Generell kommentar: Barn er i stand til å uttrykke en mening fra tidligste alder Også barn med funksjonshemming Kan ha meninger om deler av en sak Ikke nødvendig at barnet har meninger om hele saken, herunder løsninger

19 Hvem skal høre barnet? Bør snakke med barnet direkte, det kan være interessekonflikt mellom barn og foreldre Kan benytte oppnevnt representant Mer aktuelt i mer formelle settinger enn barnehage og skole Men kan være aktuelt i svært alvorlige saker Den som skal snakke med et barn om sensitive spørsmål, bør ha opplæring PPT? BUP? Helsesøster? Andre?

20 Hvordan høre barn? Barnet skal ha informasjon om hva saken gjelder slik at det kan gjøre seg opp en mening Barnet skal få uttale seg fritt Situasjonen må tilrettelegges og ufarliggjøres Vurdere hvem som skal være til stede Foreldre Ansatte i skolen/barnehagen barnet kjenner Andre barn Behov for tolk? Informere barnet om resultatet i etterkant

21 Vekten av barnets mening Medbestemmelse, ikke selvbestemmelse «Behørig vekt» Samsvar med alder og modenhet Type spørsmål/sak Omstendighetene Styrken og fastheten av barnets ønske Avveiing mot motargumentene

22 Barnets beste

23 Barnets beste art. 3 nr. 1 Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

24 Case: Barnets rett til å bli hørt og barnets beste Jente, elev på 3. trinn. I svømmeopplæringen blir jenta holdt under vann av to andre jenter slik at hun får panikk. Ingen voksne ser hendelsen. Foreldrene varsler skolen, men holder jenta hjemme fra de neste timene i svømmehallen. Skolen setter i gang observasjon av jentene, og ser at jenta oppsøker og leker med de to andre jentene i alle friminutt. Hun kaller den ene av de to andre jentene for sin beste venninne. I samtaler med kontaktlærer sier jenta at hun har det bra på skolen. Skolen får helsesøster til å snakke om mobbing og utestenging i klassen, men setter ikke inn andre tiltak. Foreldrene til jenta mener at de to andre jentene fortsatt er slemme med datteren når de voksne ikke ser, og forteller at jenta forteller om dette hjemme. Foreldrene krever at skolen flytter den ene av de to andre jentene til en annen skole.

25 Forvaltningsloven, part og saksbehandling Utredningsplikt fvl 17 Part fvl 2 b) Konsekvenser av Fylkesmannens saksbehandling

26 Forvaltningsloven 17 «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet».

27 Er skoleeier og skolen å regne som part i forvaltningsrettslig forstand? Legaldefinisjon av part i fvl. 2 første ledd bokstav er: «person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.» i. Offentlig organer er som hovedregel ikke part i saken i kraft av at den berører organets myndighetsområde. Jf. Ot.prp. nr. 3 s. 57, Rt s. 445 og Rt s Unntak følger av fvl. 2 fjerde ledd i. «Et forvaltningsorgan likestilles med privat rettssubjekt ved anvendelse av første ledd dersom organet har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha.» ii. iii. Verken skoleeier eller skolen har samme interesse eller stilling i saken som eleven eller foreldrene, jf. fvl. 2 fjerde ledd. Jf. Prop. 57 L s. 45. Konklusjon: verken fylkeskommunen eller kommunen er part etter forvaltningsloven gjelder også skolen i saken

28 Fylkesmannen skal følge forvaltningsloven og ulovfestede forvaltningsrettslig prinsipper. Fylkesmannens avgjørelse skal være et enkeltvedtak. Konsekvens: Privatpersoner som regnes som part eller har rettslig klageinteresse, har klagerett. Kommuner/Fylkeskommune er ikke part og har ikke klagerett. Tilsvarende gjelder for friskoler. Fylkesmannens utredelse av saken forvaltningsloven 17, jf. BK art. 12 Fylkesmannens saksbehandling Rettssikkerhetsgarantier som kontradiksjon og informasjon gjelder for alle parter, også elever som krenker: Fylkesmannen må vurdere i hvilken grad medelevene til melder har rett til: Forhåndsvarsel Innsyn Informasjon Dette vil bero på om vedkommende regnes som part i Fylkesmannens vedtak. Høring av elever: Fylkesmannen må sørge for at involverte elever blir hørt. Fylkesmannen må dessuten vurdere om elevens oppfatning kommer frem i saksdokumentene fra skolen eller skoleeier. Eks nedtegnelser med en ansatt eller utenforstående som viser hva elevene mener. Når saksforholdene tilsier det, bør Fylkesmannen være i direkte kontakt med elevene, og ikke bare foreldrene eller andre voksne som representerer dem. Skolen og skoleeier: bør involveres i Fylkesmannens saksforberedelse og utredning av en sak. Disse har mulighet til å belyse og dokumentere sitt syn på saken. Fylkesmannens plikt til forsvarlig opplysning av saken, jf. fvl 17, forutsetter at det hentes inn dokumenter og redegjørelse fra både skolen og skoleeier. Foreslått lovregulert i 9A-6 (3) at Fylkesmannen skal ha hjemmel til å kreve at skolen og skoleeier legger frem nødvendig informasjon i saken. Fylkesmannen avgjør om pålegget om sende opplysninger rettes til skolen eller skoleeier. Om det rettes til eier, vil det være denne som må sørge for å involvere skolen. Hjemmel for innsyn gjelder uavhengig av taushetsplikten til skoleeier og skolen. Unntak: helsepersonell som har strengere taushetsplikt etter helsepersonelloven. Dette forutsetter samtykke fra dem opplysningene gjelder.

29 Aktivitetsplikten 9A-4 Formål: sikre at skolen handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen

30 9A-4 (1) Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. (2) Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. (3) Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. (4) Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. (5) Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. (6) Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. (7) Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter

31 Formål: sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Kort oppsummert: Beholder dagens handlingsplikt, fjerner vedtaksplikten 5 delplikter for alle voksne i skolen: 1) følge med 2) gripe inn 3) varsle 4) undersøke 5) sette inn tiltak Lovfester et todelt dokumentasjonskrav Enkeltvedtak for noen tiltak, fordi tiltaket krever det (endrer rettigheter/plikter) Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte krenker

32 Virkeområdet: Når gjelder aktivitetsplikten? I dag: forhold utenfor skolen må ha sammenheng med skolen for at det skal være skolens ansvar Nytt: rettigheten avgrenses ikke av årsaken til at eleven ikke opplever skolemiljøet som godt og trygt

33 Personkretsen: Hvem gjelder aktivitetsplikten for? 9A-4: «Alle som arbeider på skolen» I lovteksten brukes uttrykket «ansatte» for enkelthets skyld - skal tolkes utvidende «En vid plikt er viktig for best mulig å skape sikkerhet for at alle i elevenes omgivelser er årvåkne og tar affære dersom en elev ikke har det godt på skole. For å oppnå dette mener departementet at aktivitetsplikten må gjelde for alle som arbeider eller yter tjeneste på skolen.» Ment å skulle omfatte ansatte og andre som utfører tjeneste eller arbeid for skolen Følgende er ikke omfattet av aktivitetsplikten 1) Personer som bare mer tilfeldig eller nå og da befinner seg på skolen Eks. personer som henter avfall, håndverkere som utfører enkeltoppdrag, bud eller andre som leverer varer til skolen. 2) Foreldre, slektninger eller andre som regelmessig følger eller henter elevene på skolen

34 5 delplikter 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak og evaluere 3. Varsle 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn Aktivitetsplikten består av fem delplikter: 1) følge med 2) gripe inn 3) varsle skoleledelsen 4) undersøke all mistanke og kjennskap 5) sette inn tiltak helt til eleven har det trygt og godt

35 9A-4: Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Plikt til å følge med 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn Ingen ansatte kan unndra seg aktivitetsplikten ved å si at man ikke visste Hvorfor lovfeste dette? At de ansatte følger med er en nødvendig aktivitet for at de skal kunne få mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø Mistanke eller kunnskap utløser andre plikter 3. Varsle

36 Følge med hva innebærer det? En plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Skolens ansvar at den ansatte kjenner sin plikt og har kompetansen som er nødvendig for å utføre sine plikter og oppgaver, jf

37 Følge med-plikten må ses i sammenheng med skolens systematisk arbeid for å forebygge og avdekke om elever ikke har det godt og trygt på skolen, jf. ny 9A-3. Forholdet til systematisk arbeid Jo bedre og mer systematisk de ansatte følger med, desto større mulighet er det for at utfordringer i skolemiljøet eller enkeltelevers vansker oppdages på et tidlig tidspunkt: inspeksjonsordninger, tilsyn i garderober og lav terskel for å bry seg med hva elevene driver med etc.

38 Særskilt sårbare elever Vilje og evne til å se Enkelte grupper elever er overrepresentert blant de som krenkes Skolene må kjenne til dette og følge særskilt med på hvordan disse elevene har det på skolen At en elev tidligere har vært utsatt for krenkelser, kan også gjøre en elev særskilt sårbar

39 9A-4: Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg Plikt til å gripe inn 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak og evaluere 3. Varsle 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn Viderefører dagens plikt til å gripe inn overfor krenkelser med en liten endring i ordlyden: «Nødvendig» er tatt ut. «Gripe inn» skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv I det systematiske arbeidet må rektor sørge for at de ansatte kjenner til plikten til å gripe inn og grensene for dette, men også at de har kompetanse til å gjøre dette, jf. 10-8

40 Plikt til å følge med Plikt til å gripe inn Hvordan gjør vi det?

41 9A-4: Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Plikt til å varsle 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp Viderefører plikten for alle ansatte i skolen til å varsle ved all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. 4. Undersøke 2. Gripe direkte inn Rektor kan delegere oppgaven, men ikke ansvaret 3. Varsle

42 Å løse saken på rett nivå Varsling er avgjørende for at saken skal løftes til rett nivå for å sikre en forsvarlig håndtering det er ikke et mål å løse den på lavest mulig nivå Rektor har oversikt over krenkelser som har skjedd kan trekkes inn i undersøkelsene og gi et mer fullstendig bilde Dersom det viser seg at et barn er utsatt for en rekke krenkelser fra ulike personer, vil dette gi et bilde av hvor innsatsen må settes inn i neste fase Hvor raskt må det varsles? Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller

43 Plikt til å varsle: Hvordan gjør vi det?

44 9 A-4: Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Plikt til å undersøke 4. Under søke 5. Sette inn tiltak og evaluere 3. Varsle 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn En videre undersøkelsesplikt enn før: Tidligere: «utsett for krenkjande ord eller handlingar». 9A-4: Undersøkelsesplikten korresponderer med elevens rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø, jf. 9 A-2. inntrer når en ansatt har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke «har et trygt og godt skolemiljø» Favner mer enn tilfeller der en ansatt mistenker eller vet at eleven har blitt utsatt for krenkelser. Avgrenses ikke av årsaken til at eleven ikke opplever å ha det trygt og godt. Bakgrunn for endringen: ikke å knytte lovteksten til begrensede og omstridte mobbeeller krenkelsesdefinisjoner, og for å markere at skolens plikt går lenger enn å sikre eleven frihet fra krenkelser

45 Hva er nødvendige undersøkelser? Undersøkelsesplikten handler om å undersøke hva som ligger bak elevenes opplevelse eller den ansattes mistanke ikke om å framskaffe og vurdere «bevis» for eller mot å få frem fakta om en situasjon, bakgrunnen for elevenes opplevelse og forhold i omgivelsene som påvirker hvordan eleven opplever skolemiljøet innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd og om en eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt Informasjonen brukes i neste omgang brukes til å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn Kan også handle om å avklare og opplyse forhold tilbake i tid eller forhold utenfor skoletiden og skolens område, dersom slike forhold påvirker elevenes hverdag på skolen Analyse av funn hvilke tiltak vil være egnede og tilstrekkelige?

46 Å undersøke: Hvordan gjør vi det? Skolen har fått nyss i at en 13 år gammel jente som går på 8. trinn, har opplevd at noen har laget en falsk profil i hennes navn på Instagram. Denne profilen er brukt til å skrive negative og krenkende utsagn om andre på trinnet. Jenta fortviler, fordi medelevene tror det er henne, og hun opplever å bli utestengt og å miste venner.

47 9A-4: Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak, sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Plikt til å sette inn tiltak 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak og evaluere 3. Varsle 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn Skolen skal ha plikt til å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Omfatter også en plikt til å: følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Hvilke tiltak som skal settes inn må bero på faglig vurdering:

48 Lovlige, egnede og tilstrekkelige tiltak Hva vil løse saken? Hvorfor vil dette løse saken? Forskning Erfaring

49 Tiltak Tiltaket kan være så inngripende at de krever vedtak (plikter eller rettigheter for en eller flere bestemte personer) Tiltakene kan rettes mot: dem som blir mobbet/krenket, mot dem som mobber/krenker, mot tilskuere, gruppe-/klassemiljøet og barnehage-/skolemiljøet. I de fleste tilfeller vil det være behov for å sette inn tiltak mot flere av gruppene. Avgjørende å være bevisst på bruken av individtiltak og systemtiltak. Systemtiltak handler om systemene og å endre kollektive vaner og det mennesker pleier å gjøre sammen systematisk arbeid på skolen

50 Løper så lenge en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt og det finnes egnede tiltak som kan settes inn Varighet Konsekvens: skolen må stadig evaluere tiltakene som er satt inn Dersom tiltakene ikke har oppnådd formålet, må skolen fortsette arbeidet og vurdere om tiltaksperioden skal forlenges eller om det skal settes inn flere eller andre tiltak

51 Skolen skal følge opp saken og evaluere om tiltakene de har satt inn har hatt den tilsiktede virkningen Barn, unge og foreldre bør involveres i evalueringen av tiltakene Evaluering og oppfølging Dersom evalueringen viser at barn og unge fortsatt opplever mobbing og andre krenkelser, skal evalueringen føre til at det for eksempel iverksettes andre tiltak eller mer intensive tiltak Her kan det være aktuelt med tiltak for å rehabilitere miljøet og de som har vært involvert Tiltak for oppfølging av de involverte vil ofte også innebefatte arbeid i skole- eller klassemiljøet Oppfølgingstiltak

52 Tiltaksplikt: Hvordan gjør vi det? Skolen har mottatt melding fra Robins mor. Han vil ikke på skolen, fordi han på Snap har mottatt flere meldinger fra medelever etter skoletid. I meldingene står det: «Du e stygg og ingen liker dæ. Du kan bare dø, ditt svin». Hva gjør skolen?

53 9A-4: Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. Dokumentasjons plikten Aktivitetsplikt med tydelige dokumentasjonskrav til skolene i loven Til erstatning for enkeltvedtaket De nye dokumentasjonskravene gir etterprøvbarhet og dokumentasjon til nytte for både skolen og fylkesmannen Faglig forsvarlig og hensiktsmessig praksis ved skolene Sikre at elever og foreldre får en håndgripelig sikkerhet for at skolen tar deres sak seriøst Sikre at skolens arbeid for å oppfylle aktivitetsplikten dokumenteres slik at Fylkesmannens gjennomgang av fakta kan skje raskt og effektivt dersom saken meldes dit

54 (7) Dokumentere det som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (6) Aktivitetsplan over hva som skal gjøres

55 Aktivitetsplanen (6) Aktivitetsplan over hva som skal gjøres Må være skriftlig Må inneholde informasjon om: 1) Hvilket problem tiltakene skal løse 2) Hvilke tiltak som skal settes inn 3) Når tiltakene skal gjennomføres 4) Hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene 5) Når tiltakene skal evalueres Tilpasses den enkelte sak Trenger ikke knyttes til en bestemt elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere Dokumentasjon på hvordan skolen gjennomfører planen, inkludert utfallet av evalueringer og oppfølging, vil være omfattet av dokumentasjonen som kreves etter 9A-4 (7).

56 Dokumentasjon: Hvordan gjør vi det?

57 Rimelighetsvurdering og dom Har skolen gjort det som med rimelighet kan forventes?

58 Rimelighetsvurderingen Vurderingstema: Har skolen gjort det som eleven med rimelighet kan forvente for å sikre at hun/ han har et trygt og godt skolemiljø? Rimelighetsvurderingen skal ta utg. pkt. i krav i regelverket, kunnskap om skolemiljø, mobbing + elevens syn. Skadepotensialet har betydning for hvor lista for hva som det er rimelig å forvente legges Spørsmål i rimelighetsvurderingen: 1. Er delpliktene i 9A-4 oppfylt? (følge med, gripe inn, varsle skoleledelsen, undersøke og sette inn tiltak) Rimelighetsvurderi ngen Er det noen som ikke har oppfylt lovpålagte krav? Eks. ikke varslet, bagatellisert, ikke god nok avdekking 2. Særskilt vurdere: Er tiltakene som er satt inn egnede, tilstrekkelige og lovlige? Vurder særskilt aktivitetsplanen se også på dokumentasjonen av hva skolen har gjort Vurdere alle tiltakene for seg selv og samlet. Skal også vurderes opp mot barnets beste 3. Helhetlig vurdering: Hva er det rimelig å forvente av skoleeier/skolen? Samlet vurdering av det som er gjort opp mot det som kunne og burde vært gjort for å sikre at eleven har det trygt og godt: ligger dette utenfor det som eleven med rimelighet kan forvente av skolen for å gjenopprette elevens rett? Regelverket, forskning og elevens syn har betydning for hva som vil være rimelig å forvente. Lista for hva som kan forventes bør også ses opp mot skadepotensialet Hva har skolen gjort? (se pkt. 2 og 3 over) Hva burde skolen ha gjort for at eleven igjen skulle ha det trygt og godt på skolen? Hva mangler? Sml. m/ aktsomhetsvurderingen Godtgjøre hvorfor noe evt. er utenfor det som med rimelighet kan forventes Konklusjon

59 Forts. Rimelighetsvur deringen I Prop. 57 L sies det at det i rimelighetsvurderingen skal det legges vekt på Hva som er gjort Hvilken kunnskap som er tilgjengelig i fagmiljøene mv. Ytre omstendigheter som f. eks tidsrommet skolen handlet innenfor Hvor skal listen legges? Samt: vurdere skolens planer for videre tiltak og arbeid for å trygge eleven. Hva kan vi hente i Rt side 146? Der handler dette om aktsomhetsvurderingen parallell til erstatningsretten Aktsomhetsvurderingen blir ofte et spørsmål om «hva som burde vært gjort?»

60 Hva kan eleven med rimelighet forvente? Høyesterett spør om skolens håndtering av saken, først og fremst ved at mobbingen fikk fortsette så lenge uten at det ble grepet inn med adekvate tiltak, lå utenfor det han med rimelighet kunne forvente av kommunen. Det avgjørende er om kommunens ansatte lærere, rektorer og PP-tjeneste - kunne bebreides for at omsorgsplikten ikke ble tilfredsstillende ivaretatt. Ansvar for kumulative feil - Summen av feil hos de ansatte. Mobbingen var kjent for de ansatte og tema på gjentatte møter.

61 Høyesterett går gjennom skolens håndtering av saken og datidens kunnskap om mobbing. Var strategien som ble praktisert i guttens tilfelle forsvarlig ut fra datidens retningslinjer og kunnskap? Streng tolkning av hva skolen burde vist og gjort Stort sett tiltak rettet mot gutten. Problemet var det som ikke ble gjort. Skolen burde på et tidligere tidspunkt sørget for en avklaring av situasjonen. De som mobbet burde blitt identifisert og irettesatt. Skolen skulle ha satt inn tiltak helt til gutten ikke lenger ble mobbet. Gutten var særskilt sårbar nødvendig med særskilt oppmerksomhet. For mye av oppfølgingen ble overlatt til klassestyrer.

62 Skolen må spørre seg selv følgende: Har vi gjort det eleven med rimelighet kan forvente for å oppfylle retten til et godt og trygt skolemiljø?

63 Differensiert ansvar, utenforliggende årsaker m.m.

64 Differensiert ansvar alle ansatte har en plikt til å følge med, varsle, og gripe inn mot krenkelser. Differensiert ansvar Det konkrete innholdet i aktivitetsplikten fastsettes ut fra hvilken rolle, oppgaver og posisjon den ansatte har på skolen.

65 Lovstridig å bagatellisere elevens opplevelse Skolen skal handle overfor alle elever som opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt uansett årsak. Elevens opplevelse av et ikke trygt og godt skolemiljø skal utløse aktivitetsplikten.

66 Årsak som ligger utenfor skolen Aktivitetsplikten gjelder også om årsaken ligger utenfor skolen, så lenge dette påvirker elevens skolehverdag. Skolen skal så langt det finnes egnede tiltak sørge for at eleven i hvert fall opplever at det er trygt og godt på skolen.

67 Skoleveien Skoleveien er i en særstilling sammen med andre arenaer utenfor skolen, SFO og leksehjelp. Kunne forvente at skolen setter inn tiltak på selve skoleveien.

68 Skjerpet plikt når ansatte krenker, jfr. 9a-5 En ansatt som mistenker eller kjenner til at en annen ansatt krenker en elev, skal straks varsle rektor som igjen skal varsle skoleeier. Dersom det gjelder en i skoleledelsen som krenker en elev, skal den ansatte varsle skoleeier direkte. Undersøke saken og sette inn tiltak umiddelbart

69 Tvangsmulkt

70 9 A-12 Tvangsmulkt (1) For å sikre gjennomføringa av vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd kan fylkesmannen og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren. Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd eller seinare. (2) Ei avgjerd om tvangsmulkt får verknad når skoleeigaren ikkje held fristen for gjennomføring av vedtaket etter 9 A-6 fjerde ledd, og mulkta går inntil vedtaket er oppfylt. Ei avgjerd om tvangsmulkt får ikkje verknad dersom det blir uråd å rette seg etter vedtaket og den ansvarlege ikkje kan noko for dette. (3) Avgjerda om tvangsmulkt skal behandlast i samsvar med reglane i forvaltningslova kapittel IV og V. Skoleeigaren har ikkje klagerett. (4) Mulkta går til statskassa. I særlege tilfelle kan tvangsmulkta reduserast eller falle bort. (5) Departementet kan gi forskrift om kva slags tvangsmulkt som kan nyttast og om kor stor mulkta skal vere.

71 Oppll. 9 A-12 (1) «sikre gjennomføring av vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd om aktivitetsplikt». Tvangsmulkt er knyttet til Fylkesmannens/ Udirs vedtak i håndhevingsordningen Tvangsmulkten knyttes til om skoleeier overholder frister i vedtak i håndhevingsordningen. Med tvangsmulkt menes et vedtak med en trussel om å plikt til å betale et gitt til det offentlige dersom et vedtak om hva skolen må gjøre i en konkret sak, ikke etterleves. Hjemmel for tvangsmulkt Vedtaket om elevens skolemiljø må være utformet på en slik måte at det er mulig for skoleeier å etterkomme vedtaket. Fylkesmannen/ Udir må ta hensyn til dette i utformingen av sitt vedtak. Dette forutsetter: At vedtaket er tilstrekkelig konkret til at det er klart for både Fylkesmannen og skoleeieren hva som må gjøres og hva som skal til for å oppfylle vedtaket om elevens skolemiljø. Det må fastsettes en frist for oppfyllelse som det er mulig for skoleeieren å overholde. Tvangsmulkt løper ikke om skoleeier oppfyller skolemiljøvedtaket. Tvangsmulkt kan vedtas samtidig (første ledd annet punktum) senere (første ledd annet punktum) enn skolemiljøvedtaket. Tvangsmulkt skal tilfalle til statskassen (4). Ikke noen økonomisk gevinst for FM eller Udir.

72 Tvangsmulkt formålsbetrakt ninger Hensikten med en tvangsmulkt er ikke å straffe, men å drive frem en aktivitet. Dette gjelder selv om den vedtas etter at et lovbrudd er konstatert. Har ikke et straffende preg Ikke straff etter EMK. Et økonomisk pressmiddel for å tvinge skoler og kommuner til å følge opp sakene - Et ris bak speilet for å sikre elevenes rettigheter Formålsbetraktninger bør brukes når det skal avgjøres om tvangsmulkt skal i ilegges samtidig med skolemiljøvedtaket eller senere. Rammer ikke kommuner og skoler som følger loven

73 Skjønnsmessig vurdering Tvangsmulkt er ikke forbeholdt spesielle tilfeller og de vesentlige lovbruddene? Kunnskapsdepartementet bemerker at hensikten med tvangsmulkt er å fremtvinge etterlevelse i tilfeller hvor skoleeier ikke har etterkommet vedtak innen fristen. De fleste skoleeier vil etterkomme vedtak fra Fylkesmannen/ Udir og det vil dermed bare i helt spesielle tilfeller være aktuelt. Men: det er etter KDs syn ikke nødvendig å lovfeste noen terskel utover at fristen for å etterkomme et statlig vedtak er overtrådt. Hvorvidt tvangsmulkt skal benyttes i det konkrete tilfellet, må bero på en helhetlig og skjønnsmessig vurdering. Blir viktig å følge med på om skoleeier oppfyller vedtaket innen fastsatte frister Når brukes tvangsmulkt? «pålegg om retting» vs. «pålegg om tiltak». Departementet mener at det er lite hensiktsmessig å begrense tvangsmulkt til gitt typer vedtak. Men vedtakene må utformes på en slik måte at det er mulig å avgjøre om de er oppfylt. Størrelse? Noen momenter kan være Formålsbetraktninger skal «motivere» til oppfyllelse av vedtaket Virke rimelig ut fra saken, samtidige skal det ikke lønne seg ikke å oppfylle vedtaket. Proporsjonalitet; kommuneøkonomi, størrelse, hensynet til barnet etc.

74 Virkningen av tvangsmulkt Tvangsmulkten løper fra utløpet av fristen for å oppfylle vedtaket mot skoleeieren Men: hvor lenge løper tvangsmulkten? Løper til vedtaket er oppfylt (ikke til elevens skolemiljø er trygt og godt). Tvangsmulkten skal ikke knyttes til virkningen av de tiltakene som settes inn. Gjennom aktivitetsplikten har skolen plikt til å følge opp om tiltakene i vedtaket gjør at eleven får et trygt og godt skolemiljø, men dette får ikke konsekvenser for varigheten av tvangsmulkten. Dette har sammenheng med at vurderingstemaet i håndhevingsordningen er om aktivitetsplikten er oppfylt. Hensikten er å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, men vedtakets innhold må omhandle skolens handlinger.

75 OPPSUMMERING

76 Skole-hjem samarbeid

77 Kontinuerlig og systematisk arbeid Skolen må fortsatt ha fokus på det forebyggende arbeidet: planer rutiner kartlegging av elevenes trivsel - arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helsa, miljøet og tryggheten til elevene, jfr. 9A-3 - AKTIVITETSPLIKT

78 Enklere, raskere og tryggere enn i dag Elever kan melde fra både skriftlig og muntlig Elevene kan gå rett til Fylkesmannen Fylkesmannen skal utrede saken, drive den fram og tvinge fram handling når det trengs Elevene skal bli hørt Fylkesmannen skal følge opp sakene helt til de er i mål, og eleven har det godt på skolen

79 Nyttige nettsider: