Elevens rett til et godt psykososialt miljø. Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak?

Transkript

1 Elevens rett til et godt psykososialt miljø Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak?

2 Retten til et godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 Rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. En individuell rettighet Basert på elevens subjektive oppfatning Krav på ivaretakelse Krav på at feil og mangler rettes

3 Når går alarmen? Ved kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing diskriminering vold rasisme

4 Individrettet arbeid Opplæringsloven 9a-3 annet ledd Skolens handlingsplikt Undersøke Varsle Gripe inn

5 Individrettet arbeid Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd Plikt til å fatte enkeltvedtak når elever eller foreldre ber om tiltak Gjelder absolutt Skal skje snarest mulig I tråd med forvaltningslovens regler

6 Vedtak eller ikke - momenter Om sakens alvor krever det Om det haster å gripe inn Om foreldrene har bedt om tiltak Om foreldrene ønsker vedtak Om enighet kan erstatte vedtak

7 Innholdet i skolens vedtak Enkeltvedtaket skriftlig og individualisert Ta stilling til elevens rett til et godt psykososialt miljø Skissering av tiltak som skal iverksettes Begrunnelse for vedtaket Opplysninger om o klageadgang klagefrist klageinstans

8 Særlig om tiltakene Tiltak - som er tilpasset den konkrete saken - som er egnede - som er forholdsmessige - i tråd med barnets beste, jfr. BK artikkel 3. - som ikke går på tvers av andre elever sine rettigheter Tiltak som foreldrene foreslår må vurderes

9 Tiltak mot andre elever - ett eller flere enkeltvedtak? Hovedregel Et vedtak for reparering Et vedtak for sanksjonering Udir har laget forslag til mal for vedtak som rektor kan bruke. 3_bokmal.doc?epslanguage=no

10 Case: Kontaktlærer overhører Kontaktlærer overhører samtale mellom elever i 6. klasse om at Emma ble plaget i gangen ved toalettene i går, av Lise og to andre jenter i klassen over. De kalte henne ting, og snakket høyt om henne seg i mellom.

11 Case telefon til rektor fra mor Hei, Er litt bekymret for Anna. Hun vil ikke gå på skolen, klager over vondt i magen. Hun sier at klassemiljøet er hardt, og at det er vanskelig å bli kjent med noen. Hun blir gående alene, og føler på blikk fra en av gjengene i klassen. Hun er jo sterk som person, flink på skolen. Vi prøver å hjelpe henne å takle det, men i det siste har det blitt mye. Mulig vi overreagerer, men er det noe skolen kan gjøre?

12 Case e-post fra elev (7. trinn) Hei, Pål plager meg. Dulter borti meg, og noen ganger har det gjort vondt. Pål kaller meg også for dust. Dette forstyrrer meg i timene, vi sitter jo sammen. Ber om at dere flytter han bort, slik at jeg får sitte med noen andre. Hilsen Tom

13 Case: E-post til kontaktlærer Hei, Per ble banket opp på skoleveien i dag av Pål og Espen. Dette skal ha skjedd flere ganger før. De har også truet han. Per er utrygg, og går omveier når han skal hjem. Ofte kommer han løpende inn døra, helt andpusten. Hilsen mor

14 Case: Krav om flytting av lærer, far ringer rektor Lars, 8. trinn, er redd for faglærer Tore. Han sier at Tore er ute etter han, skylder på han uansett hva som har skjedd, gir han dårlige karakterer. Lars får ikke konsentrert seg i kunst- og håndverktimene. Far krever at klassen må få ny lærer i kunst og håndverk.

15 Case: Krav om flytting av elev På foreldremøte i klasse 6A kommer det opp at flere elever har meldt fra hjemme om at de ikke liker Even i klassen. Han er urolig i timene, forstyrrer de andre og er ekkel mot de som sier noe til han. En forelder spør om ikke klassen har rett til et godt miljø. Kontaktlærer har hatt mange samtaler med Even, bortvisning har vært prøvd og klassen har fått assistent. Tiltakene har ikke vært tilstrekkelige. Hva kan rektor gjøre?

16 Mer informasjon finnes i rundskrivene Udir og Udir , se fmnoala@fylkesmannen.no fmnomol@fylkesmannen.no

17 Barnekonvensjonen Vedtatt 1989, ratifisert av Norge i 1991 BK er norsk lovgivning, gjennom menneskerettsloven 2 Skal ved motstrid gå foran norsk lov Opplæringsloven presumeres å være i tråd med BK

18 Barnets beste BK art Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 2. Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede, lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål. 3. Partene skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for barns omsorg eller beskyttelse, retter seg etter de standarder som er fastsatt av de kompetente myndigheter, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn.

19 Respekt for barnets fulle menneskeverd og integritet Et verdispørsmål Individualisert vurdering i enkeltsaker I enkeltsaker kan det være en utfordring å sette ord på hva som er barnets beste Ulike instanser kan ha ulikt syn, og foreldrenes syn trenger ikke sammenfalle med synet hos den som skal treffe en avgjørelse

20 Synliggjøre vurderingen av barnets beste I alle saker hvor barns interesser berøres Kan gi veiledning når interesser veies mot hverandre Strekpunktene i 5-3 andre ledd har en vurdering av barnets beste i seg

21 Barnets rett til å bli hørt BK art Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

22 Gir uttrykk for grunnsynet i BK: Barnet er et eget rettssubjekt med selvstendige rettigheter. Gjennomført i norsk rett gjennom barneloven 31 og 33

23 Hva inneholder rettigheten? Å uttale seg Å bli lyttet til Å bli tatt hensyn til

24 Hvem har rett til å bli hørt? «i stand til å danne seg egne synpunkter» Ingen begrensning, men plikt til å vurdere barnets evne Barnet har ingen bevisbyrde Også ikke-verbale uttrykk anerkjennes Barnet trenger ikke kjenne alle sider av saken, bare nok til å ha en mening Om nødvendig må barnet utstyres med kommunikasjonshjelpemidler (tolk osv.)

25 Hva skal barnet høres om? «i alle forhold som vedrører barnet» Spesialundervisning, fritak, inntak, det psykososiale miljøet åpenbart Uten press eller manipulering Har rett til å la være å uttale seg

26 Hva inneholder plikten? «Shall assure» skal garantere Staten er altså veldig strengt forpliktet Staten skal garantere barnets rett til å uttale seg Tillegges behørig vekt i samsvar med barnets alder og modenhet Barneloven 31 og 33

27 I enhver administrativ og rettslig saksbehandling som angår barnet Prosessen må gjøres tilgjengelig Barnevennlig informasjon Nødvendig hjelp til å tale sin sak En hensynsfull høring

28 Hvem skal høre barnet? Hvem er forpliktet beslutningstaker Hvem er i posisjon PPT Kontaktlærer Helsesøster Foreldre Andre Dokumentasjon

29 Krav om samtykke Informert samtykke fra barnets foresatte Foreldrene kan være talsperson

30 Konsekvenser av at barnet ikke er hørt Konkret vurdering i hver enkelt sak Spesialundervisning og 9a-saker Saksbehandlingsfeil, jf. fvl. 17 Fører til ugyldighet hvis feilen kan ha innvirket på resultatet Jo eldre barnet er, jo mer sannsynlig med ugyldighet

31 Den forvaltningsrettslige taushetsplikten Beskytter privates interesser Personlige forhold (Forretningsmessige forhold)

32 [P]ersonlige forhold Andre ledd: fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel, arbeidssted omfattes ikke Med mindre slike opplysninger kan røpe et klientforhold eller andre forhold som anses som personlige Ting som ikke er allmenne grei huskeregel

33 Som personlige forhold regnes: Sykdom og handikap Økonomiske forhold Eks. mottaker av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven Men det trenger ikke være så stigmatiserende for å være omfattet av taushetsplikten Adresse, hvis denne er Ila landsfengsel Men ikke: At en 70 år gammel person mottar alderspensjon At et barn går på skole i nabolaget

34 Hvem omfattes av plikten? Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan bred krets i forbindelse med tjenesten eller arbeidet Selv om det ikke var meningen man skulle vite det Men omfatter ikke eks. presselekkasje det som allerede er kjent Uavhengig av hva slags arbeid man utfører Uavhengig av hvilken rolle man har Uavhengig av hvilken utdanning man har Også etter arbeidstid og avsluttet arbeidsforhold

35 Taushetsplikten innebærer Plikt til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til informasjon Andre skal verken kunne se eller få besittelse av dokumenter Gjelder altså mer enn hva vi sier Skal heller ikke bekrefte taushetsbelagt informasjon

36 Samarbeid (unntak fra taushetsplikten) Ikke til hinder for hensiktsmessig arbeidsdeling internt Samtykke er det viktigste unntaket Kan gjelde spesifikke opplysninger, slik at man ikke trenger å dele alt Kan ta litt tid å få Samarbeid hvem er i posisjon?

37 Individuell plan Ny Plikt til å delta i arbeidet med individuell plan «Skolen skal, når det er nødvendig for å ivareta elevanes behov for eit heilskapleg, koordinert og individuelt tilpassa tenestetilbod, delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan heimla etter anna lov og forskrift.»