SIKRING AV ELEVENES RETT TIL ET GODT SKOLEMILJØ AKTIVITETSPLIKTEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Transkript

1 SIKRING AV ELEVENES RETT TIL ET GODT SKOLEMILJØ AKTIVITETSPLIKTEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT 1

2 Hva er ditt mål? - Alle elever skal oppleve at det er trygt og godt å være på skolen hver dag! - Jeg og alle mine ansatte vil gjøre vårt ytterste for å sørge for at hver enkelt elev kan få oppleve dette.»

3 Kravet i all sin enkelhet «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring» 3

4 Hva betyr «rett»? En individuell rett for den enkelte eleven Gjelder alle elever Elevens rett skal oppfylles uavhengig av skoleeiers økonomi 4

5 Aktivitetsplikta 9 A 4 «Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid». 5

6 Når inntrer aktivitetsplikten? 1) Ansatte har mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen 2) Eleven sier ifra må alltid undersøkes!

7 Lovstridig å bagatellisere elevens opplevelse Aldri avvise eller ta for lett på en elevs opplevelse av utrygghet eller mistrivsel på skolen Elevens opplevelse av å ikke ha et trygt og godt skolemiljø utløser alltid aktivitet og tiltaksplikt Uansett årsak 7

8 Følge med-plikten

9 Følge med-plikten Hva ser vi etter? «Plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom» Hvor ser vi? Blindsonene Systematisk skolemiljøarbeid rutiner for inspeksjon, tilsyn i garderober osv.

10 Vilje og evne til å se «Du ser det ikke før du tror det» Det trente blikket Gå nærmere Spør og spør en gang til Kompetanseheving eller jobbe med holdninger? 10

11 Eksempel fra vedtakspraksis Lillevik skole må iverksetter tiltak for å avdekke "blinde flekker", herunder at det alltid skal være en voksen på plass når - elevene i klasse x går inn i undervisningsrom - jentene i klasse x skifter i garderoben 30.

12 Plikten til å gripe inn 30.

13 Nulltoleranse mot krenkingar 9 A 3 «Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering» Når skal vi gripe inn? Hvor går grensen for hva som er greit? 13

14 Varslingsplikten

15 Varslingsplikten Hvordan kan jeg vite at mine ansatte varsler meg når de har mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt? Hva er terskelen for å varsle rektor på min skole? Alvorlig hendelse? Forandret atferd? Vil lærerne helst ordne opp selv? Klare rutiner?

16 Undersøkelsesplikten

17 Hva skjer og hvorfor? Hvordan har eleven det? Hva er årsaken? - Mobbing? Blikking? Utfrysing? Ingen venner? - Hvor skjer det? På skolen? På fritiden? På nett? - Når skjer det? Hvor ofte? Før/nå? - Hvem er involvert direkte eller indirekte? - Sosiale strukturer i gruppe/klasse - Ansatte involvert?

18 Fra vedtakspraksis «Grundige undersøkelser er avgjørende for at de tiltakene som blir satt i verk er så treffsikre og presise som mulig» Gjør nye undersøkelser i saken!

19 Fra praksis «I den innsendte dokumentasjonen blir det også vist til en observasjon xx. august og to notat datert xx. september i elevmappen. Det kommer ikke frem hvordan skolen ellers har undersøkt saken. Dette gjør at Fylkesmannen er usikker på hvilket grunnlag skolen har basert de konkrete tiltakene på»

20 Har eleven blitt hørt? Skal ha muligheten til å uttale seg om Sin egen opplevelse Hvilke tiltak eleven har tro på Har andre involverte blitt hørt?

21 Fra vedtakspraksis Uenighet om hvordan Marte har det på skolen: - Foreldrene og Marte selv mener at hun blir aktivt utestengt, og at hun blir utsatt for skjult mobbing. - Skolen har ikke sett noen tegn på dette. Ser tvert imot ei jente som later til å være aktiv og blid, og sosialt sterk. Samtidig er skolen åpen for at de ikke har greid å fange opp alt. Skolen har likevel satt inn tiltak både for å jobbe med klassemiljøet og for å avdekke eventuell mobbing.

22 Forts. Dokumentert at skolen på ulike måter iverksatt observasjoner av Martes situasjon og klassemiljøet. Blant annet lagt fram sosiogram og rapporter fra elevundersøkelsen klassetrivsel.no M forteller om fortsatt utestenging og skjult mobbing, og at dette enten skjer på en subtil måte som ikke oppfattes av de voksne, eller at det skjer når de voksne ikke er der. M har forklart seg om to "blinde flekker" klasserommet før læreren kommer inn og undervisningen begynner, og garderobesituasjonen.

23 Forts. «Tiltaket Fylkesmannen pålegger skolen er enkelt, men på samme tid krevende for de ansatte: De må være på plass når elevene kommer inn fra friminuttene, altså før elevene går inn til timen. De ansatte må også være på plass når jentene kommer inn i garderoben, og være i garderoben så lenge M er der.»

24 «sette inn tiltak»

25 Valg av tiltak Må være lovlige, egnede og (samlet sett) tilstrekkelige Er alle tiltak vurdert? Hva gjør vi når alt er forsøkt?

26 Valg av tiltak eksempler fra praksis Tilstedeværelse av voksen i overgangssituasjoner, garderobe osv. Voksenstyrte aktiviteter voksne setter sammen lag og grupper

27 Tiltak som må brukes med forsiktighet Samtalegrupper («jentegrupper» og «guttegrupper» ikke egnet forum for å dele opplevelser så lenge det ikke kan utelukkes at det dreier seg om en mobbesak

28 Krav om skriftleg plan for tiltak «Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a)kva problem tiltaka skal løyse b)kva tiltak skolen har planlagt c)når tiltaka skal gjennomførast d)kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e)når tiltaka skal evaluerast» 28

29 «kva problem tiltaka skal løyse» Fra vedtakspraksis: - Dokumentasjon fra skolen viser ikke at skolen konkret har tatt stilling til hvilket problem tiltakene skal løse [ ] Når skolen ikke har gitt en konkret beskrivelse av hvilke problem planen skal løse, er det vanskelig å ta stilling til hvorvidt hjem og skole har lik forståelse av hva som er problemet, og om tiltakene er egnede og tilstrekkelige for å løse dette.

30 «kva tiltak skolen har planlagt» Må konkretiseres! Vanligste pålegg fra Fylkesmannen: «Konkretiserer eksisterende tiltak i tiltaksplanen, slik at det går tydeligere fram hva tiltaket går ut på» Grunngi kort tiltaket hvordan vil dette tiltaket bidra til å løse problemet?

31 Fra vedtakspraksis (1) - Tiltaksplan - Tiltak mot jentemiljøet som særlig skal gå på gruppeprosesser, kommunikasjon og bygging av positive relasjoner: - Aktiv bruk av klasseregler - Jentemøter og guttemøter - Sang og dans - Observasjoner, bruk av logg og klassetrivsel.no. «Marte har forklart at det ikke er klart for henne hva disse tiltakene innebærer i praksis»

32 Fra vedtakspraksis (2) Situasjon: Angstproblematikk. Mye uro i klassen reagerer med frykt. PPS: Behov for følge i overgangsfaser. Trenger ikke være en fast person, men NN må vite hvem det er. Skolen pålagt å - revidere aktivitetsplanen slik at tiltakene i større grad blir konkretiserte og gjort tydelige for både eleven, hjemmet og de som skal utføre tiltakene - legger til et tiltak om at NN fra dag til dag blir orientert om dagen og hva skolen skal gjøre for å bidra til at han kan oppleve størst mulig trygghet og forutsigbarhet

33 Fra vedtakspraksis (3) Situasjon: Påstand om mobbing av Kari. Tiltak 1: Det skal ikke være kontakt, verken muntlig eller fysisk, mellom Kari og mobberen. Ansvar: Rektor Tiltak 2: Kari skal bruke STOPP-regelen hvis noe skjer og ta kontakt med en voksen. Hva sa FM her?

34 Fra vedtakspraksis (4) I redegjørelsen til FM beskriver skolen tiltak som ikke er nevnt i aktivitetsplanen Få med alle tiltak i planen!

35 «når og hvem» Når: Fra (og eventuelt til) Overordnet ansvar og ansvar for konkret utførelse

36 «når tiltaka skal evaluerast»» Løpende evaluering (fortsatte undersøkelser ) Tidfestede evalueringsmøter Hvordan har tiltakene virket? Ta referat fra evalueringsmøte Hvem «eier» referatet? Kampen om sannheten

37 En eller flere aktivitetsplaner Én for den som ikke har det trygt og godt Én for tiltak rettet mot plager? Tiltak rettet mot klassemiljøet generelt? Hensynet til taushetsplikten

38 Aktivitetsplanen et levende dokument Strakstiltak og tiltak over tid Det er lov å endre planen! «sette inn tiltak» også følge opp tiltakene, evaluere og eventuelt legge til eller endre tiltak om nødvendig

39 Når saken blir meldt til Fylkesmannen

40 5-dagers fristen Har foreldrene gått til FM før det er gått fem dager etter at saken ble meldt til rektor? Si ifra til FM!

41 Hva vil Fylkesmannen ha? Aktivitetsplan(er) Redegjørelse Annen dokumentasjon

42 Skolens redegjørelse Kort om sakens bakgrunn Hvem har meldt om at eleven ikke har det trygt og godt? Eleven selv, foreldrene, en ansatt? Hvordan har skolen undersøkt saken? Hva har skolen funnet? Snakket med eleven? Har andre involverte blitt hørt? Hva har skolen gjort så langt? Begrunnelse for tiltakene, hvis dette ikke framgår av planen

43 Annen relevant dokumentasjon Ev. meldinger fra ansatte Korrespondanse/møtereferater (ryddet) Ev. kartlegginger, sosiogrammer osv. Notater fra observasjoner Logg e.l. over hva skolen har gjort i saken, ev. som viser om tiltakene er satt ut i livet Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. Inspeksjonsrutiner

44 Ikke-relevant dokumentasjon? Plukk ut det som er relevant for saken FM skal vurdere om skolen har oppfylt aktivitetsplikten Ikke send hele elevmappen. Vedtak om spesialundervisning o.a. er ikke relevant.

45 Ikke vent på Fylkesmannens konklusjon Endre aktivitsplanen om nødvendig Søk hjelp, f.eks. hos BKL

46 Hvordan nå målet finnes det en oppskrift på suksess? Nok å følge loven? - Loven alene løser ingen ting Det hjelper lite å ha en rett på papiret hvis den ikke virker i livet Holdninger og kultur «Her har vi gjort alt vi kan» Det tar tid å snu en skolekultur Klasseledelse rette personer på rett sted «Hjelp! Nå har de meldt oss til Fylkesmannen!»