Dataveier og optimalisering. Kapittel 9
|
|
- Helene Hanssen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dataveier og optimalisering Kapittel 9
2 Innhold Designkrav Arealbehov kontra hastighet Pipelining For å økte ytelsen til en krets Ressursdeling For å minke arealbehovet
3 Overordnede designkrav: Designet må være ferdig i tide ( time-to-market ) Designet må være funksjonelt uten HW feil Designet må kunne operere ved en spesifisert minimumsfrekvens Designet må ikke koste mer enn bestemt Designet må passe inn i en spesifisert kretspakke (f.eks en Apex II fra Altera) Er time-to-market viktigst, brukes ikke tid til å optimalisere ut over minimumskravene Hvis ytelsen er viktigere enn prisen, brukes ikke tid på å optimalisere arealbehovet når ytelseskravene er nådd Mindre areal = mindre kostnad pr. krets (p.g.a. plass til flere kretser pr. Si-skive ved ASIC design eller at designet får plass i en mindre FPGA/CPLD)
4 Hastighet VS arealbehov Optimalisering for hastighet og optimalisering for arealbehov vil ofte motsette seg hverandre Hastighetsoptimalisering kan kreve mere ressurser enn en arealoptimalisert implementasjon Arealoptimalisert implementasjon kan ha dårligere ytelse enn en hastighetsoptimalisert implementasjon
5 Pipelining introduksjon Pipelining brukes for å øke throughput (mengden data prosessert i en gitt tidsperiode) Pipelining utføres ved at lange dataveier deles opp i mindre dataveier, slik at systemfrekvensen kan økes Dataveien deles opp ved å sette inn registre i dataveien
6 Klesvask-analogi for pipelining Tiden det tar fra vi plasserer én ladning skittentøy i vaskemaskinen, til den er tørket, brettet sammen og lagt inn i skapet er like lang med pipelining! Men: pipelining er raskere for mange ladninger skittentøy, fordi alt skjer i parallell slik at flere ladninger skittentøy blir ferdig pr. time!
7 Pipelining Uten pipelining: t pd = T => f max = /T Med 2 pipelining-registre (ideelt) t pd = T/3 => f max = 3*(/T) Tillater en systemfrekvens som er tre ganger høyere enn uten pipelining Med 2 pipelining-registre (reelt) Delay i pipelining-registerene gjør at systemfrekvensen kan økes litt mindre enn en faktor tre Deler opp dataveien i tre mindre dataveier v.h.a to pipelining-registre pd = propagation delay
8 Fordel Pipelining oppsummering Økt ytelse! Ulemper Økt gjennomstrømningstid (setup time og clock to output for pipelineregistrene) Krever mer logikkresurser; større areal (p.g.a pipelineregistrene) Latency (output fra den pipelinede kretsen tilgjengelig n klokkepulser etter kretsen uten pipelining, der n er antall pipelineregistre. Dette kan kreve systemmodifikasjoner)
9 Bruk av pipelining i programmerbar logikk Pipelining brukes ofte for å øke ytelsen i FPGA-design FPGA er rike på registre, og dette gjør at de egner seg for pipelining Pipelining brukes ikke like ofte i CPLD er CPLD er kan utføre større operasjoner i en klokkesyklus en FPGA er, slik at det er mindre behov for å implementere pipelining i CPLDdesign
10 Eksempel: DRAM controller
11 DRAM controller med pipelining Legger inn pipeline-registre på kontrollsignaler og adresselinjer, s.a. vi kan beregne neste DRAM adresse samtidig som vi aksesserer DRAM en
12 Ressursdeling Brukes for å spare plass Dele ressurser som ikke brukes samtidig i tid! Kan gi for dårlig ytelse
13 Uten ressursdeling r <= (a + b) when source = else (c + d); Dette kan bli implementert med 2 addere, avhengig av synteseverktøyet. Hadde vi i stedet hatt multiplikasjon ville vi fått 2 multiplikatore, og multiplikasjon krever mye logikk!
14 Med ressursdeling r <= a when source = else c; s <= b when source = else d; f <= r + s; Lager to multipleksere og én adder source
15 Fulladder & Rippel Carry Adder En multibit-adder bygges v.h.a fulladder-komponenter ved å koble mentebit ut fra en fulladder til mentebit inn på neste fulladder carry bit = mentebit C ut S C in b A Sannhetveridtabell for fulladder:
16 Rippel Carry Adder Legger her sammen to 8 bits tall carry (mentebitet) rippler fra en fulladder til neste, og det gir stort delay (forsinkelse)på carry Jo flere bit i telleren desto større delay på carry
17 Pipelined Rippel Carry Adder For å øke throughput settes fire pipeline registre inn (dataveien brytes opp i to og to fulladdere i hvert steg) Den økte ytelsen går på bekostning av økt krav til logiske ressurser Latency innføres (se senere foil) Denne implementasjonen er effektiv når tall legges sammen kontinuerlig (pipelinen alltid er full)
18 Pipelined Rippel Carry Adder Pipeline registre
19 Timing simulering som illustrerer latency (77 + B8) hex = (2F) hex Latency på 4 klokkepulser + delay Mentebit
20 Største forsinkelse her. Legg inn pipeline-registere her hvis de trengs!
21 Carry Lookahead Adder Brukes for å redusere delay på mentebit (se rippel carry adder) Legger til logikk for å generere mentebitet samtidig for alle fulladderene
22 Pipelined Comparators Ytelsen til store komparatore kan forbedres ved å benytte pipelining
INF1400. Kombinatorisk Logikk
INF1400 Kombinatorisk Logikk Hva lærte vi forrige uke? www.socrative.com Student login Omid Mirmotahari 1 Læringsutbytte Kunnskapsmål: Kunnskap om hvordan addisjon og subtraksjon for binære tall gjøres
DetaljerINF1400. Kombinatorisk Logikk
INF4 Kombinatorisk Logikk Oversikt Binær addisjon Negative binære tall - 2 er komplement Binær subtraksjon Binær adder Halvadder Fulladder Flerbitsadder Carry propagation / carry lookahead Generell analyseprosedyre
DetaljerINF 3430/4430. Viktige momenter i syntese og for valg av teknologi
INF 3430/4430 Viktige momenter i syntese og for valg av teknologi 17.10.2007 Agenda RTL syntese Constraints Pipelining Syntese for FPGA Behavorial syntese INF3430/4430 Side 2 RTL/ Behavorial syntese RTL
DetaljerForelesning 4. Binær adder m.m.
Forelesning 4 Binær adder m.m. Hovedpunkter Binær addisjon 2 er komplement Binær subtraksjon BCD- og GRAY-code Binær adder Halv og full adder Flerbitsadder Carry propagation / carry lookahead 2 Binær addisjon
DetaljerFys 3270/4270 høsten Laboppgave 2: Grunnleggende VHDL programmering. Styring av testkortets IO enheter.
Fys 3270/4270 høsten 2004 Laboppgave 2: Grunnleggende VHDL programmering. Styring av testkortets IO enheter. Innledning. Målet med denne laboppgaven er at dere skal lære å lage enkle hardware beskrivelser
DetaljerDagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form
Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Oppbygging av flip-flop er og latcher Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works
DetaljerDagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and
Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!
DetaljerDesign med ASIC og FPGA (Max kap.7 og 18)
Design med ASIC og FPGA (Max kap.7 og 18) Innhold: Begrensninger/muligheter å ta hensyn til ved FPGA design som en normalt slipper å tenke på med ASIC design. Migrering mellom FPGA og ASIC INF3430 - H10
DetaljerDagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form
Dagens tema Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Repetisjon, design av digitale kretser Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works
DetaljerSIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.)
SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.) Andre forelesning: litt repetisjon 7.7 Arithmetic / Logic unit 7.8 The Shifter 7.9 Datapath representation 7.10 The control word 7.11 Pipelined datapath Tredje forelesning:
DetaljerIntel Core i7. Omid Mirmotahari 4
INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4
DetaljerProgrammerbar logikk. CPLD og FPGA. Fys3270(4270)
Programmerbar logikk CPLD og FPGA Agenda CPLD (Complex PLD) Arkitektur CPLD familier Timingmodeller Programmering FPGA (Field Programable Gate Array) Arkitekturer Eksempel på FPGA teknologier Antifuse
Detaljer4 kombinatorisk logikk, løsning
4 kombinatorisk logikk, løsning 1) Legg sammen følgende binærtall uten å konvertere til desimaltall: a. 1101 + 1001 = 10110 b. 0011 + 1111 = 10010 c. 11010101 + 001011 = 11100000 d. 1110100 + 0001011 =
DetaljerDesign med ASIC og FPGA (Max kap.7 og 18)
Design med ASIC og FPGA (Max kap.7 og 18) Innhold: Begrensninger/muligheter å ta hensyn til ved FPGA design som en normalt slipper å tenke på med ASIC design. Migrering mellom FPGA og ASIC INF3430 - H12
DetaljerIN1020. Datamaskinarkitektur
IN1020 Datamaskinarkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur BUS Pipeline Hazarder Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4 Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte i 1945 en model for datamaskin
DetaljerFYS 3270(4270) Data-assistert konstruksjon av kretselektronikk (tidligere Fys 329) Fys3270(4270)
FYS 3270(4270) Data-assistert konstruksjon av kretselektronikk (tidligere Fys 329) Forelesere Jørgen Norendal, Universitetslektor Fieldbus International AS Jan Kenneth Bekkeng, Stipendiat Kosmisk fysikk
DetaljerTilstandsmaskiner (FSM) Kapittel 5
Tilstandsmaskiner (FSM) Kapittel 5 1) Sette opp tilstandsdiagram Tradisjonell konstruksjonsmetode 2) Sette opp tilstandstabell ut fra tilstandsdiagrammet Nåværende tilstand (PS) og input Neste tilstand
DetaljerSIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.)
SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.) Første forelesning: 7.1 Datapaths and operations 7.2 Register Transfer operations 7.3 Microoperations (atitm., logic, shift) 7.4 MUX-based transfer 7.5 Bus-based transfer
DetaljerIntel Core i7. Omid Mirmotahari 4
INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 igital teknologi Eksamensdag: 3. desember 2008 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: 1 Tillatte
DetaljerDagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
DetaljerInstitiutt for informatikk og e-læring, NTNU Kontrollenheten Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP
Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen ser vi på kontrollenheten. s funksjon diskuteres, og vi ser på de to måtene en kontrollenhet kan bygges
DetaljerIN1020. Logiske porter om forenkling til ALU
IN2 Logiske porter om forenkling til ALU Hovedpunkter Utlesing av sannhetsverdi-tabell; Max og Min-termer Forenkling av uttrykk med Karnaugh diagram Portimplementasjon Kretsanalyse Adder og subtraktor
DetaljerDagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
DetaljerINF3430/4431. Kretsteknologier Max. kap. 3
INF3430/4431 Kretsteknologier Max. kap. 3 Kretsteknologier (Max. kap. 3) Programmerbar logikk kretser (PLD): Simple Programmable Logic Device (SPLD) Complex Programmable Logic Devices (CPLD) Field Programmable
DetaljerINF3430/4431. Viktige momenter i syntese og for valg av teknologi Chipscope
INF3430/4431 Viktige momenter i syntese og for valg av teknologi Chipscope Agenda RTL syntese Constraints Pipelining Syntese for FPGA Chipscope INF3430/4431 2 RTL/ Behavorial syntese RTL (Register Transfer
DetaljerSIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)
SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) Tredje forelesning: 8.1 The control unit 8.2 Algorithmic state machines 8.3 Design example: Binary multiplier 8.4 Hardwired Control Fjerde forelesning: litt repetisjon 8.4
Detaljerhvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.
Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan
DetaljerITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur
ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur Forelesning 6: Mer om kombinatoriske kretser Aritmetikk Sekvensiell logikk Desta H. Hagos / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art
DetaljerTDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER
DetaljerDagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining
DetaljerDagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler
Dagens temaer Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3 Motivet for å bruke binær representasjon Boolsk algebra: Definisjoner og regler Kombinatorisk logikk Eksempler på byggeblokker 05.09.2003 INF 103
DetaljerRepetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270
Repetisjon digital-teknikk teknikk,, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,
DetaljerINF3340/4340. Synkrone design Tilstandsmaskiner
INF3340/4340 Synkrone design Tilstandsmaskiner 18.09.2007 Agenda Tilstandsmaskiner Mealy og Moore maskiner ASM tilstandsdiagrammer Syntese av ASM diagrammer Tilstandskoding Implementasjon ved bruk av VHDL
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 3. desember 2008 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: 1 Tillatte
DetaljerINF 3430/4431. Simuleringsmetodikk
INF 3430/4431 Simuleringsmetodikk Innhold Event driven simulation Simulering av VHDL-modeller Selvtestende testbenker Fil-operasjoner Eksempel på SRAM modell og simulering av lesing fra denne INF3430/4431
Detaljer! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon
agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!
DetaljerOppsummering av digitalteknikkdelen
Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk
DetaljerLøsningsforslag til regneøving 6. a) Bruk boolsk algebra til å forkorte følgende uttrykk [1] Fjerner 0 uttrykk, og får: [4]
Løsningsforslag til regneøving 6 TFE4 Digitalteknikk med kretsteknikk Løsningsforslag til regneøving 6 vårsemester 28 Utlevert: tirsdag 29. april 28 Oppgave : a) Bruk boolsk algebra til å forkorte følgende
DetaljerDagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.
Dagens temaer 1 Dagens Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre Sekvensiell
DetaljerINF1400. Digital teknologi. Joakim Myrvoll 2014
INF1400 Digital teknologi Joakim Myrvoll 2014 Innhold 1 Forenkling av funksjonsuttrykk 3 1.1 Huntingtons postulater......................................... 3 1.2 DeMorgans...............................................
Detaljerbefinner seg. Deretter leses instruksjonen fra i registerfilen ved ny stigende klokkepuls.
SIE 4005, 15/10 (5. Forelesn.) Andre forelesning: litt repetisjon 8.4 Hardwired Control 8.7 Microprogrammed Control 8.8 A simple computer architecture Femte forelesning: noe repetisjon. 8.9 Single-Cycle
DetaljerINF 3430/4430. Simuleringsmetodikk
INF 3430/4430 Simuleringsmetodikk Innhold Event driven simulation Simulering av VHDL-modeller Selvtestende testbenker Fil-operasjoner Eksempel på SRAM modell og simulering av lesing fra denne INF3430 Side
DetaljerInstitiutt for informatikk og e-læring, NTNU CPUens deler og virkemåte Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP
4. januar 26 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: Denne leksjonen beskriver. Vi ser at en instruksjon utføres ved at den brytes ned til mindre og enkle handlinger; såkalte mikrooperasjoner.
DetaljerINF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
DetaljerMIK 200 Anvendt signalbehandling, 2012. Lab. 5, brytere, lysdioder og logikk.
Stavanger, 25. januar 2012 Det teknisknaturvitenskapelige fakultet MIK 200 Anvendt signalbehandling, 2012. Lab. 5, brytere, lysdioder og logikk. Vi skal i denne øvinga se litt på brytere, lysdioder og
DetaljerForelesning 8. CMOS teknologi
Forelesning 8 CMOS teknologi Hovedpunkter MOS transistoren Komplementær MOS (CMOS) CMOS eksempler - Inverter - NAND / NOR - Fulladder Designeksempler (Cadence) 2 Halvledere (semiconductors) 3 I vanlig
DetaljerKapittel 6. Høynivå møter lavnivå Fra C til assembly Fra assembly til maskinkode Linking og lasting
Kapittel 6 Høynivå møter lavnivå Fra C til assembly Fra assembly til maskinkode Linking og lasting CISC eller RISC Komplekst eller enkelt. Hva er raskest? Pipelining Smart bruk av registre Kode for lavt
DetaljerINF2270. Boolsk Algebra og kombinatorisk logikk
INF227 Boolsk Algebra og kombinatorisk logikk Hovedpunkter Boolsk Algebra og DeMorgans Teorem Forkortning av uttrykk ved regneregler Utlesing av sannhetsverdi-tabell; Max og Min-termer Forkortning av uttrykk
DetaljerINF3340. Tilstandsmaskiner
INF3340 Tilstandsmaskiner Innhold Tilstandsmaskiner Mealy og Moore maskiner ASM tilstandsdiagrammer Syntese av ASM diagrammer Tilstandskoding Implementasjon ved bruk av VHDL Eksempler INF3430-Tilstandsmaskiner
DetaljerStore design. Kapittel 6
Store design Kapittel 6 Hierarki hvorfor bruke det Dele opp designet i håndterbare designenheter. Fokusere på mindre, håndterbare enheter vil føre til færre feil og raskere debugging av feil. Verifisere
DetaljerDagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and. ! Kort repetisjon fra forrige gang
Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Kort repetisjon fra forrige gang! Kombinatorisk logikk! Analyse av kretser! Eksempler på byggeblokker! Forenkling
DetaljerDagens temaer. tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining. til neste ukes forelesning (hvis tid) INF ! Mikrokode. !
agens temaer! agens! Mer tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining! Ytelse! Hasarder! Mikrokode! Hard-wired! Mikroprogrammert! RISC! Introduksjon og CISC! ordeler og ulemper til neste ukes forelesning
DetaljerEntities and architectures. Kapittel 3
Entities and architectures Kapittel 3 VHDL program Én fil Entities and architectures Entity declaration og architecture body Analogi til en IC: Entiteten beskriver interfacet til omgivelsen (pakkens tilkoblingspinner)
DetaljerSynkron logikk. Sekvensiell logikk; to typer:
Sekvensiell logikk De fleste digitale systemer har også minneelementer (f.eks flipflopper) i tillegg til kombinatorisk logikk, og kalles da sekvensiell logikk Output i en sekvensiell krets er avhengig
DetaljerEn mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:
2 Dagens temaer Dagens 4 Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Design Flip-flop er av sekvensielle kretser Tellere Tilstandsdiagram og registre Sekvensiell Hvis
DetaljerMaskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)
Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:
Detaljer4/2 enkel pipelining in 147, våren 1997 pipelining 1. Pipelining. når tema læreboka. 11/3 problemer
Pipelining når tema læreboka 4/2 enkel pipelining 6. 6.3 /3 problemer 6.4 6.7 in 47, våren 997 pipelining Time 6 P 7 8 9 2 2 A Task order A B C D Time 6 P 7 8 9 2 2 A Task order A B C D in 47, våren 997
DetaljerINF 3430/4430. Simuleringsmetodikk
INF 3430/4430 Simuleringsmetodikk 02.11.2005 Agenda Event driven simulation Simulering av VHDL-modeller Selvtestende testbenker Verifikasjon av syntetisert/plassert design mot RTL-kode Fil-operasjoner
DetaljerDagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er
Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre INF2270 1/19
DetaljerOverordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9
IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen
DetaljerForelesning 5. Diverse komponenter/større system
Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall
DetaljerINF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
DetaljerINF1400. Sekvensiell logikk del 1
INF1400 Sekvensiell logikk del 1 Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch med NOR-porter S R latch med NAND-porter D-latch Flip-flop Master-slave D-flip-flop JK flip-flop T-flip-flop Omid Mirmotahari
DetaljerINF3340/4431. Tilstandsmaskiner
INF3340/4431 Tilstandsmaskiner Innhold Tilstandsmaskiner Mealy og Moore maskiner SM tilstandsdiagrammer Syntese av SM diagrammer Tilstandskoding Implementasjon ved bruk av VHDL Eksempler INF3430/4431 -
DetaljerForelesning 9. Registre, tellere og minne
Forelesning 9 Registre, tellere og minne Registre Tri-state output Shift registre Tellere Binær rippelteller Synkronteller Hovedpunkter registre og tellere 2 Register N bits register - parallellkobling
DetaljerDatakonvertering. analog til digital og digital til analog
Datakonvertering analog til digital og digital til analog Komparator Signalspenningene ut fra en sensor kan variere sterkt. Hvis vi bare ønsker informasjon om når signal-nivået overstiger en bestemt terskelverdi
DetaljerFakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %
Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til
DetaljerINF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk
INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3
DetaljerINF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
DetaljerINF2270. Sekvensiell Logikk
INF227 Sekvensiell Logikk Hovedpunkter Definisjoner Portforsinkelse Shift register Praktiske Eksempler Latch SR D Flip-Flop D JK T Tilstandsmaskiner Tilstandsdiagrammer Reduksjon av tilstand Ubrukte tilstander
DetaljerAvanserte byggeblokker (Maxfield kap.13 og 17)
Avanserte byggeblokker (Maxfield kap.13 og 17) Innhold: Kap 13: Embedded prosessorer (prosessorkjerner) Kap 17: Virtuelle komponenter (Intellectual Properties - IPs) INF3430 - H11 1 Organisering av kretskort
DetaljerIN1020. Sekvensiell Logikk
IN12 Sekvensiell Logikk Hovedpunkter Definisjoner Portforsinkelse Praktiske Eksempler Latch SR D Flip-Flop D JK T Tilstandsmaskiner Tilstandsdiagrammer og tilstandstabeller Omid Mirmotahari 2 Definisjoner
DetaljerINF1400. Sekvensiell logikk del 1
INF4 Sekvensiell logikk del Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch med NOR-porter S R latch med NAN-porter -latch Flip-flop Master-slave -flip-flop JK flip-flop T-flip-flop Omid Mirmotahari 3 efinisjoner
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE, INF-2200
EKSAMENSOPPGAVE, INF-2200 Eksamen i : INF-2200 Datamaskinarkitektur og organisering Eksamensdato : Mandag 20. februar 2012 Tid : 09:00 13:00 Sted Tillatte hjelpemidler : Aud. max. : Ingen Oppgavesettet
DetaljerKombinatorisk og synkron logikk. Kapittel 4
Kombinatorisk og synkron logikk Kapittel 4 Eksempel; FIFO First-In-First-Out Eksempelet i boka er en noe redusert fifo (mangler empty flag, full flag osv.), men har de viktigste elementene Denne FIFOen
DetaljerINF3430/4431 Høsten Laboppgave 2 VHDL-programmering Funksjoner og prosedyrer/bibliotek Styring av sjusegmenter
INF343/443 Høsten 2 Laboppgave 2 VHDL-programmering Funksjoner og prosedyrer/bibliotek Styring av sjusegmenter Innledning. Målene med denne laboppgaven er å lære om subprogrammer og biblioteker i VHDL
DetaljerF5 IN Digitale byggeblokker. Yngve Hafting,
F5 IN2060 2018 Digitale byggeblokker Yngve Hafting, yngveha@ifi.uio.no Kort om emnet Formål Emnet tar for seg prinsipper i digital design, som kombinatorisk og sekvensiell logikk, tilstandsmaskiner og
DetaljerForelesning 6. Sekvensiell logikk
Forelesning 6 Sekvensiell logikk Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch bygget med NOR S R latch bygget med NAN latch Flip-Flops Master-slave flip-flop JK flip-flop T flip-flop 2 efinisjoner Kombinatorisk
DetaljerINF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker
DetaljerDagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre
Dagens tema Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Tellere og registre Design av sekvensielle kretser (Tilstandsdiagram) 1/19 Sekvensiell
DetaljerLøsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 2005
Løsningsforslag eksamen TDT4160 høsten 005 NB! Ved en feil er summen av prosentvektene for alle oppgavene 90 % og ikke 100 %. For å korrigere dette, ble alle resultater delt på 0,9. Oppgave 1 Alternativ
DetaljerDatakonvertering. analog til digital og digital til analog
Datakonvertering analog til digital og digital til analog Komparator Lindem 29.april. 2014 Signalspenningene ut fra en sensor kan variere sterkt. Hvis vi bare ønsker informasjon om når signal-nivået overstiger
DetaljerDagens tema. Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4. Mer om pipelining Ytelse Hasarder. Pipelining i Pentium-arkitekturen
Dagens tema Dagens tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 Mer om pipelining Ytelse Hasarder Pipelining i Pentium-arkitekturen Mikrokode Hard-wired Mikroprogrammert RISC og CISC Fordeler og ulemper 1/41
DetaljerTFE4101 Krets- og Digitalteknikk Høst 2016
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon TFE40 Krets- og Digitalteknikk Høst 206 Løsningsforslag Øving 6 Teknologi-mapping a) Siden funksjonen T er på
DetaljerFortsetelse Microarchitecture level
1 Fortsetelse Microarchitecture level IJVM 2 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon
DetaljerDagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Kort repetisjon fra forrige gang. Kombinatorisk logikk
Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Kort repetisjon fra forrige gang Kombinatorisk logikk Analyse av kretser Eksempler på byggeblokker Forenkling
DetaljerSimulering, syntese og verifikasjon (Max kap. 19)
Simulering, syntese og verifikasjon (Max kap. 19) Innhold: Simuleringsmetoder Hendelsesbasert Cyclebasert Plassering av design i FPGA (syntese) Verifikasjon INF3430 - H11 1 Hendelsdrevet simulering 10ps
DetaljerDen analoge verden blir digitalisert
Den analoge verden blir digitalisert Lindem 4. mai 2008 Med bestemte tidsintervall går vi inn og avleser (digitaliserer) den analoge verdien til signalet. Nyquist Shannon sampling theorem: Skal vi beholde
DetaljerINF1510: Bruksorientert design
INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 1 Vår 2017 Innhold 1. Elektrisitet 2 1.1. Kretsbygging 2 1.2. Komponenter 2 1.3. Dårlige kretser 3 1.4. Analoge og Digitale signaler 4 1.5. Likestrøm
DetaljerINF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
DetaljerTDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Bussar og busshierarki Tape Optical Bus 3 CPU og buss komunikasjon Tape Optical Bus 4 Buss linjer Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit 2 Adr/data
DetaljerDagens temaer. Mer om adresseringsmodi. Indeksert adressering med offset og auto-inkrement eller dekrement. Register-indirekte adressering
agens temaer Mer om adresseringsmodi LC-2 har fem adresseringmodi : Umiddelbar, Register, irekte, Indirekte og Base+Offset. agens emner er hentet fra nglander kapittel 10 (side 279-318 ) Mer om adresseringsmodi
Detaljer! Repetisjon: ! Forutsetinger: ! Ideelt sett gir en k-trinns pipeline en faktor k i hastighetsøkning. ! Benyttes derimot ekte pipelining, behøves
agens temaer er om pipeling! agens! er tema er hentet fra kapittel 4.3 og 4.4 om pipelining! Ytelse! Hasarder! ikrokode! RISC! Introdksjon! Hard-wired! ikroprogrammert og CISC! ordeler og lemper til neste
DetaljerOppgave 8.1 fra COD2e
Oppgave 8.1 fra COD2e To systemer brukes for transaksjonsprosessering: A kan utføre 1000 I/O operasjoner pr. sekund B kan utføre 750 I/O operasjoner pr. sekund Begge har samme prosessor som kan utføre
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare Eksamensdag: 15. desember 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider.
DetaljerTDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Ny Arkitektur: IJVM 4 Instruksjonsett Stack basert 5 Mikroprogramm 0001010010000000000000111 001111000000010000001000
DetaljerDagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 10 (side ) Mer om adresseringsmodi. RISC og CISC-prosessorer.
agens temaer agens emner er hentet fra nglander kapittel 10 (side 279-318 ) Mer om adresseringsmodi RISC og CISC-prosessorer Pipelining Skalare og superskalare prosessorer 26.09.03 IN 103 1 Mer om adresseringsmodi
DetaljerOppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %
Side 2 av 9 Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Denne oppgaven skal besvares på eget svarark sist i oppgavesettet. Dersom du finner flere alternativer som synes å passe, setter du kryss
Detaljer