INF2270. Sekvensiell Logikk
|
|
- Knut Nygaard
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 INF227 Sekvensiell Logikk
2 Hovedpunkter Definisjoner Portforsinkelse Shift register Praktiske Eksempler Latch SR D Flip-Flop D JK T Tilstandsmaskiner Tilstandsdiagrammer Reduksjon av tilstand Ubrukte tilstander Eksempler Omid Mirmotahari 2
3 Definisjoner Kombinatorisk logikk Utgangsverdiene er entydig gitt av nåværende kombinasjon av inngangsverdier. Sekvensiell logikk Inneholder hukommelse (låsekretser). Utgangsverdiene er gitt av nåværende kombination av inngangsverdier, samt sekvensen (tidligere inngangs-/utgangsverdier) Omid Mirmotahari 3
4 Sekvensiell Logikk Omid Mirmotahari 4
5 I synkrone sekvensielle kretser skjer endringen(e) i output samtidig med endringen i et klokkesignal. I asynkrone sekvensielle kretser skjer endringen(e) i output uten noe klokkesignal. Nesten alle kretser er synkrone. Et klokkesignal er et digitalt signal som veksler mellom og med fast takt. Klokkeperiode Stigende flanke Fallende flanke Omid Mirmotahari 5
6 Synkron logikk I større digitale system har man behov for å synkronisere dataflyten. Til dette bruker vi et globalt klokkesignal Uten global synkroniskering ville det vært total kaos Omid Mirmotahari 6
7 Den omvendte av klokkeperioden kalles (klokke)frekvensen, altså frekvens = klokkeperioden Ønsker så høy klokkefrekvens som mulig, fordi hver enkelt operasjon da bruker så kort tid som mulig. Maksimal klokkefrekvens bestemmes av flere faktorer, blant annet: Lengde på signalveiene Last Forsinkelse gjennom porter (delay) Teknologi. NB: Hastighet er ikke direkte proporsjonal med klokkefrekvens. Omid Mirmotahari 7
8 Portforsinkelse / tidsforsinkelse a b F a b F Omid Mirmotahari 8
9 Logisk dybde Logisk dybde: Antall porter et signal passerer fra inngang til utgang. Ved å redusere logisk dybde reduseres forsinkelsen gjennom kretsen. Eksempel: a b E c F Omid Mirmotahari 9
10 Internt i en CPU trengs en fleksibel type lagercelle som kan lagre et bit. Data in Clock Load -bits lagercelle Data out Som regel trenger man å lagre hele byte, halvord eller ord, og gjøre samme operasjon på alle bitene. Load-signalet bestemmer om ny verdi skal lastes inn eller ikke. Ved å sette sammen -bits celler i parallell, får man et register. Hvis man i tillegg kan laste data over i nabocellen, kalles det et skiftregister. Omid Mirmotahari
11 Shiftregister - enkel Data Data out in Data in Clock Load Shift enable Shift left Data in Clock Load Shift enable Shift left bit Kontroll logikk bit Kontroll logikk Data out Data out Load Omid Mirmotahari Shift Enable Shift Left X X Ingen endring X Data out := Data in Shift right Shift left
12 Praktiske eksempler Logikk som behandler signaler fra fysiske sensorer: IR-lys Varmefølende persondetektor IR sensor / Reset S R Låse krets Q / 24V relé Alarm sirene Når IR-lyset varierer mottat logikken et ras av kortvarige er pulser (msek). Logikken skal sette sirenen permanent på første mottatte puls. Omid Mirmotahari 2
13 Praktiske eksempler Logikk som behandler signaler fra fysiske sensorer: Laserbasert tyveridetektor Laser Lysbrudd Lys sensor / Reset S R Låse krets Q / 24V relé Alarm sirene Når laserlyset blir brutt mottar logikken en eller flere er pulser. Logikken skal sette sirenen permanent på første mottatte puls. Omid Mirmotahari 3
14 Praktiske eksempler Kontaktprelling fra mekanisk bryter. Mekaniske brytere gir ikke rene logiske nivå ut i overgangsfasen. Slike signaler må ofte renses ved bruk av låsekretser. Typisk spenningsforløp Omid Mirmotahari 4
15 SR-latch funksjonell beskrivelse ) Kretsen skal sette Q til hvis den får på inngang S. Når inngang S går tilbake til skal Q forbli på S R Q 2) Kretsen skal resette Q til når den får på inngang R. Når inngang R går tilbake til skal Q forbli på 3) Tilstanden på både S og R brukes normalt ikke SR S R Q låst Omid Mirmotahari 5
16 SR-latch funksjonell beskrivelse S (set) R (reset) Q Spenning S R Q SR S R Q låst Tid Omid Mirmotahari 6
17 SR-latch Portimplementasjon NOR S Q Øvre NOR S Q Q Nedre NOR Q R Q R Q *Signalet Q er ikke invertert av Q for tilstand S=, R= Omid Mirmotahari 7
18 SR-latch Analyse Tilstand S=, R=: En NOR port med fast inn på en av inngangene er ekvivalent med NOT S= Q R= Q = Q SR S R Q Øvre NOR S Q Q Nedre NOR Q R Q Q Ser bort i fra tilstand S= og R= Omid Mirmotahari 8
19 SR-latch Analyse Tilstand S=, R=: En NOR port med fast inn på en av inngangene gir alltid ut S= Q R= Q = Q SR S R Q Øvre NOR S Q Q Nedre NOR Q R Q Q= Omid Mirmotahari 9
20 D-Latch Dataflyten gjennom en D-latch kontrolleres av et klokkesignal ) Slipper gjennom et digital signal så lenge klokkeinngangen er (transparent) 2) I det øyeblikket klokkeinngangen går fra til låser utgangen seg på sin nåværende verdi. Forandringer på inngangen vil ikke påvirke utgangsverdien så lenge klokkesignalet er D Clk Q Omid Mirmotahari 2
21 D-Latch Clk = : kretsen slipper gjennom signalet Clk = : kretsen holder (låser) utgangssignalet D Q Clk D Clk Q Logisk verdi på D i det øyeblikk Clk går i fra til bestemmer verdien som holdes på Q Omid Mirmotahari 2
22 Flip-flop Flip-Flop er kommer i to varianter: Positiv flanketrigget Negativ flanketrigget På en positiv flanketrigget Flip-Flop kan utgangen kun skifte verdi i det øyeblikk klokkesignalet går fra til. Hakk, indikerer flanketrigget D Clk Q På en negativ flanketrigget Flip-Flop kan utgangen kun skifte verdi i det øyeblikk klokkesignalet går fra til. D Clk Q Omid Mirmotahari 22
23 D-Flip-Flop En D latch er transparent for Clk= D Q Clk D Clk Q En positiv flanketrigget D flip-flop sampler verdien på D i det øyeblikk Clk går fra til (positiv flanke). Denne verdien holdes fast på utgangen helt til neste positive flanke D Q Clk D Clk Omid Mirmotahari 23 Q
24 Karakteristisk tabell/ligning For flip-flop er kan man generelt beskrive neste utgangsverdi Q(t+) som funksjon av nåværende inngangsverdi(er), og nåværende utgangsverdi Q(t) Karakteristisk tabell for D flip-flop D Clk D Clk Q Q D Q(t+) Karakteristisk ligning for D flip-flop Q(t+) = D Omid Mirmotahari 24
25 D-Flip-Flop En positiv flanketrigget D flip-flop kan lages av to D-latcher (Master-Slave) Master Slave D D Clk Q D2 Clk2 Q2 Q = D Clk D Clk Q Q Clk Under Clk= er første D latch (master) transparent Under Clk= er siste D latch (slave) transparent Omid Mirmotahari 25
26 D-Flip-Flop kompakt versjon Omid Mirmotahari 26
27 D-Flip-Flop, eksempel En rippeladder vil i et kort tidsrom gi gal sum ut. Styring av signalflyt med D flip-flops kamuflerer dette Clk A 3 Clk B 3 Clk A 2 Clk B 2 Clk A Clk B Clk A Clk B D FF D FF D FF D FF D FF D FF D FF D FF Clk D FF C 4 Fulladder C 3 C 2 Fulladder Fulladder Halvadde r Clk Clk Clk Clk D FF D FF D FF D FF C C 4 S 3 S 2 S S På positiv Clk flanke kommer nye data inn til adderen. I samme øyeblikk leses forrige (stabiliserte) sum ut. Omid Mirmotahari 27
28 D-Flip-Flop, eksempel Seriell adder Fulladder 2 8
29 JK Flip-Flop Kretsoppbygging Grafisk symbol Q Q Omid Mirmotahari 29
30 JK Flip-Flop En JK flip-flop har følgende egenskaper J=, K=: Utgang låst Q J=, K=: Resetter utgang til J=, K=: Setter utgang til J=, K=: Inverterer utgang Q Q Utgangen kan kun forandre verdi på stigende klokkeflanke En JK flip-flop er den mest generelle flip-floppen vi har J K Q Q(t+) Q(t) Q (t) Omid Mirmotahari 3 Q(t+) = JQ (t) + K Q(t)
31 T Flip-Flop Kretsoppbygging Grafisk symbol Q Q Q Q Omid Mirmotahari 3
32 T Flip-Flop En T flip-flop har følgende egenskaper T=, Utgang låst T=, Inverterer utgang Q Q Utgangen kan kun forandre verdi på stigende klokkeflanke Det er lett å lage tellere av T flip-flop er T Q(t+) = T Q(t) Q Q Q(t+) Q(t) Q (t) Omid Mirmotahari 32
33 Tilstandsmaskin En tilstandsmaskin er et sekvensielt system som gjennomløper et sett med tilstander styrt av verdiene på inngangssignalene Tilstanden systemet befinner seg i, pluss evt. inngangsverdier bestemmer utgangsverdiene Tilstandsmaskins-konseptet gir en enkel og oversiktlig måte å designe avanserte system på Omid Mirmotahari 33
34 Tilstandsmaskin Generell tilstandsmaskin basert på D flip-flops N-stk flip-flops gir 2 N forskjellige tilstander Utgangssignalene er en funksjon av nåværende tilstand pluss evt. inngangsverdier Omid Mirmotahari 34
35 Tilstandsdiagram Tilstandsdiagram = grafisk illustrasjon av egenskapene til en tilstandsmaskin Eksempel nr.: Inngangsverdi x som medfører ny tilstand, samt utgangsverdi y for opprinnelig tilstand med inngangsverdi x x / y Tilstand Q A Q B / / / / / / / / Omid Mirmotahari 35
36 Tilstandstabell Tilstandstabell = sannhetstabell for tilstandsmaskin Eksempel nr.: En inngang, en utgang og 2 stk. D flip-flops Nåværende tilstand Inngang Neste tilstand Q A Q B Utgang for nåværende tilstand Q A Q B x y Omid Mirmotahari 36
37 Eksempel nr. x D A Q A Q A Tilstandsmaskin der utgang y er en funksjon av tilstanden gitt av verdiene til Q A og Q B, samt inngangen x clk D B Q B Q B y Omid Mirmotahari 37
38 Eksempel nr.2 x y D A Q A To innganger x og y, en utgang som bare er gitt av tilstanden Q A Nåværende tilstand Innganger x y Q A clk Neste tilstand Q A Utgang for nåværende tilstand Q A Omid Mirmotahari 38
39 Eksempel nr.2 Tilstandsdiagram, /, /, / Liste av inngangskombinasjoner som gir ny tilstand / utgangsverdi for nåværende tilstand*, / *Merk at i dette tilfelle er utgangsverdien kun avhengig av tilstanden (uavhengig av inngangsverdiene) Omid Mirmotahari 39
40 Eksempel nr.3 design av sekvensdetektor Ønsker å lage en krets som finner ut om det har forekommet tre eller flere ere etter hverandre i en klokket bit-sekvens x Klokket bit-sekvens: Binært signal som kun kan skifte verdi synkront med et klokkesignal Klokkesignal x Utgang Omid Mirmotahari 4
41 Eksempel nr.3 design av sekvensdetektor Tilstandsdiagram Velger å ha 4 tilstander. Lar hver tilstand symbolisere antall ere som ligger etter hverandre i bit-sekvensen. / / / / Inngang: bit-sekvens x Utgang: gitt av tilstanden, for tilstand -2, for tilstand 3 / / / / Omid Mirmotahari 4
42 Eksempel nr.3 Bruker D flip-flops Utgang for D A og D B settes til de Nåværende tilstand Neste nåværende verdiene man ønsker at Q A Inngang tilstand tilstand og Q B skal ha i neste tilstand Q A Q B x y Q A Q B D A = Q A Q B x + Q A Q B x + Q A Q B x D B = Q A Q B x + Q A Q B x + Q A Q B x y = Q A Q B Omid Mirmotahari 42
43 Eksempel nr.3 Forenkler uttrykkene med Karnaugh-diagram x D A Q A D A = Q A x + Q B x D B Q B D B = Q A x + Q B x y = Q A Q B clk Q B y Omid Mirmotahari 43
44 Reduksjon av tilstander En tilstandsmaskin gir oss en eller flere utgangssignal som funksjon av en eller flere inngangssignal Hvordan dette implementeres internt i maskinen er uinteressant sett utenifra I noen tilfeller kan man fjerne tilstander (forenkle designet) uten å påvirke inngangs/utgangs-funksjonene Omid Mirmotahari 44
45 Reduksjon av tilstander Hvis to tilstander har samme utgangssignal, samt leder til de samme nye tilstandene gitt like inngangsverdier, er de to opprinnelige tilstandene like. En tilstand som er lik en annen tilstand kan fjernes. Omid Mirmotahari 45
46 Reduksjon av tilstander Eksempel: Tilstand G er lik tilstand E Nåværende tilstand Inngang Neste tilstand Utgang A B A B B C B D C A C D D E D F E E A F F F G G G F A F Omid Mirmotahari 46
47 Reduksjon av tilstander Eksempel: Fjerner tilstand G. Erstatter hopp til G med hopp til E Nåværende tilstand Inngang Neste tilstand Utgang A B A B B C B D C A C D D E D F E E F F A F E F Omid Mirmotahari 47
48 Reduksjon av tilstander Eksempel: Nå er tilstand F lik tilstand D Fjerner tilstand F Nåværende tilstand Inngang Neste tilstand Utgang A B A B B C B D C A C D D E D F E E F F A F E F Omid Mirmotahari 48
49 Reduksjon av tilstander Eksempel: Har fjernet tilstand F Nåværende tilstand Inngang Neste tilstand Utgang A B A B B C B D C A C D D E D D E E A D Omid Mirmotahari 49
50 Tilordning av tilstandskoder I en tilstandsmaskin med M tilstander må hver tilstand tilordnes en kode basert på minimum N bit der 2 N M Kompleksiteten til den kombinatoriske delen avhenger av valg av tilstandskode Anbefalt strategi for valg av kode: prøv-og-feil i tilstandsdiagrammet / / Tilstand nr. Kode: / Tilstand nr.2 Kode: Omid Mirmotahari 5
51 Ubrukte tilstander I en tilstandsmaskin med N flip-flopper vil det alltid finnes 2 N tilstander. Designer man for M tilstander der M < 2 N vil det finnes ubrukte tilstander. / Problem: Under oppstart (power up) har man ikke full kontroll på hvilken tilstand man havner i først. Havner man i en ubrukt tilstand som ikke leder videre til de ønskede tilstandene vil systemet bli låst. Løsning: Design systemet slik at alle ubrukte tilstander leder videre til en ønsket tilstand. / /,/ / / / / Omid Mirmotahari 5
52 Generell designprosedyre basert på D flip-flops ) Definer tilstandene, inngangene og utgangene 2) Velg tilstandskoder, og tegn tilstandsdiagram 3) Tegn tilstandstabell 4) Reduser antall tilstander hvis nødvendig 5) Bytt tilstandskoder hvis nødvendig for å forenkle 6) Finn de kombinatoriske funksjonene 7) Sjekk at ubrukte tilstander leder til ønskede tilstander 8) Tegn opp kretsen Omid Mirmotahari 52
53 Design eksempel nr.4 Designer en teller som teller sekvensen 5,4,3,2,,. Etter skal telleren gjenta sekvensen (telle rundt). Telleren skal kunne resettes til 5 med ett reset signal. ) Velger en tilstand for hvert tall ut. Systemet har reset inngang, og trenger 3 utganger for å representere tallene 5 til. 2) Velger tilstandskoder som direkte representerer tallene ut. Tallene ut blir gitt av tilstandene Omid Mirmotahari 53
54 Eksempel nr.4 2) Tegner tilstandsdiagram / / / / /,/ / / / / / Registrerer at vi har to ubrukte tilstander Omid Mirmotahari 54
55 Eksempel Nåværende tilstand / utgang Q A Q B Q C Inngang R Neste tilstand Q A Q B Q C nr.4 3) Tegner tilstandstabell 4) Ingen reduksjonsmulighet 5) Velger å ikke bytte tilstandskoder da utgangene i såfall må omformes Ubrukte tilstander X X X X X X X X X X X X Omid Mirmotahari 55
56 Eksempel nr.4 6) Setter inn i karnaughdiagram og finner forenklede funksjoner D A Q C R Q A Q B x x x x D B Q C R Q A Q B x x x x D C Q C R Q A Q B x x x x D A = R + Q A Q B Q C + Q A Q C D B = Q B Q C R + Q A Q C R D C = Q C + R Omid Mirmotahari 56
57 Eksempel nr.4 6) Sjekker at ubrukte tilstander leder til ønskede tilstander ok Nåværende tilstand / utgang Inngang Q A Q B Q C R Neste tilstand Q A Q B Q C D A = R + Q A Q B Q C + Q A Q C D B = Q B Q C R + Q A Q C R D C = Q C + R Omid Mirmotahari 57
58 Eksempel nr.4 6) Alle ubrukte tilstander leder til ønskede tilstander, viser med diagram / / / / /,/ / / / / / / / / / Omid Mirmotahari 58
59 Eksempel nr.4 Q A Q B Q B Q A Q C D A Q A R Q clk A 7) Tegner opp krets Q A, Q B og Q C blir tellerens utganger Q B Q C R Q A Q C R clk D B Q B Q B Telleren resettes ved å sette R= Q C R D C Q C clk Q C Omid Mirmotahari 59
60 Eksempel nr.5 - trafikklys Ønsker å bruker tilstandsmaskin for å styre trafikklys Krysset har to vanlige trafikklys A og B. Disse styres med de binære signalene R A, G A, Gr A samt R B, G B, Gr B. Setter man G A til lyser det grønt i lys A osv. For å generere lyssekvensene bruker vi en repeterende bit-sekvens s som vist under. Avstanden mellom er pulsene gir intervallene mellom skifte fra grønt i lys A til grønt i lys B og motsatt. Klokkesignal Bit-sekvens s Omid Mirmotahari 6 periode
61 Eksempel nr.5 - trafikklys Systemet har en induktiv sensor i bakken som registrerer biler den ene veien. Bil over sensoren gir I= ellers har vi I= R A / G A / Gr A R B / G B / Gr B Vi ønsker at bil registrert av sensoren skal gi grønt lys i A så fort som mulig R B / G B / Gr B R A / G A / Gr A Induktiv sløyfe I Omid Mirmotahari 6
62 Eksempel nr.5,2) Velger følgende forenklede tilstander: - Grønt lys i A, rødt lys i B - Gult lys i A og B. Skifter mot grønt lys i B. - Rødt lys A, grønt lys i B - Gult lys i A og B. Skifter mot grønt lys i A. Innganger: s, I Utganger: R A, G A, Gr A, R B, G B, Gr B Lar utgangene kun være en funksjon av tilstanden Omid Mirmotahari 62
63 Eksempel nr.5 x = Omid Mirmotahari 63
64 Eksempel nr.5 /,, / 2) Tilstandsdiagram XX / XX / X don t care si / R A G A Gr A R B G B Gr B / X / Omid Mirmotahari 64
65 Nåværende tilstand Innganger 6) Finner kombinatoriske Q A Q B s I funksjoner D A = Q A Q B D B = Q A Q B I + Q B si R A = Q A Q B G A = Q B Gr A = Q A Q B R B = Gr A G B = G A Gr B = R A Neste tilstand Q A Q B R A G A Gr A R B G B Gr B Utganger Omid Mirmotahari 65
66 Eksempel nr.5 Q A Q B D A Q A 7) Tegner opp krets clk Q A D A = Q A Q B D B = Q A Q B I + Q B si R A = Q A Q B Q A Q B I Q B s I clk D B Q B Q B G A = Q B Gr A = Q A Q B R B = Gr A G B = G A Gr B = R A Q A Q B Q A Q B QB R A Gr B Gr A R B G A G B Omid Mirmotahari 66
IN1020. Sekvensiell Logikk
IN12 Sekvensiell Logikk Hovedpunkter Definisjoner Portforsinkelse Praktiske Eksempler Latch SR D Flip-Flop D JK T Tilstandsmaskiner Tilstandsdiagrammer og tilstandstabeller Omid Mirmotahari 2 Definisjoner
DetaljerINF1400. Sekvensiell logikk del 1
INF4 Sekvensiell logikk del Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch med NOR-porter S R latch med NAN-porter -latch Flip-flop Master-slave -flip-flop JK flip-flop T-flip-flop Omid Mirmotahari 3 efinisjoner
DetaljerINF1400. Sekvensiell logikk del 1
INF1400 Sekvensiell logikk del 1 Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch med NOR-porter S R latch med NAND-porter D-latch Flip-flop Master-slave D-flip-flop JK flip-flop T-flip-flop Omid Mirmotahari
DetaljerForelesning 7. Tilstandsmaskin
Forelesning 7 Tilstandsmaskin Hovedpunkter Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D flip-flop basert tilstandsmaskin Reduksjon av antall tilstander Tilordning av tilstandskoder Designprosedyre
DetaljerForelesning 6. Sekvensiell logikk
Forelesning 6 Sekvensiell logikk Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch bygget med NOR S R latch bygget med NAN latch Flip-Flops Master-slave flip-flop JK flip-flop T flip-flop 2 efinisjoner Kombinatorisk
DetaljerKapittel 5 Tilstandsmaskin
Hovedpunkter Kapittel 5 Tilstandsmaskin Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D flip-flop basert smaskin Reduksjon av antall er Tilordning av skoder Designprosedyre for smaskin basert
DetaljerINF1400. Tilstandsmaskin
INF4 Tilstandsmaskin Hovedpunkter Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D-flip-flop tilstandsmaskin Reduksjon av antall tilstander Tilordning av tilstandskoder Designprosedyre for
DetaljerINF1400. Tilstandsmaskin
INF4 Tilstandsmaskin Hovedpunkter Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D-flip-flop tilstandsmaskin Reduksjon av antall tilstander Tilordning av tilstandskoder Designprosedyre for
DetaljerLåsekretser (latch er) SR latch bygget med NOR S R latch bygget med NAND D latch. Master-slave D flip-flop JK flip-flop T flip-flop
Hovedunkter Kaittel 5 ekvensiell logikk Låsekretser (latch er) R latch bygget med NOR R latch bygget med NAN latch Fli-Flos Master-slave fli-flo JK fli-flo flo T fli-flo 2 Kombinatorisk logikk efinisjoner
DetaljerRepetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270
Repetisjon digital-teknikk teknikk,, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,
DetaljerDagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch
Dagens temaer Sekvensiell logikk: Kretser med minne RS-latch: Enkleste minnekrets D-flipflop: Forbedring av RS-latch Presentasjon av obligatorisk oppgave (se også oppgaveteksten på hjemmesiden). 9.9.3
DetaljerDagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.
Dagens temaer 1 Dagens Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre Sekvensiell
DetaljerRepetisjon. Sentrale temaer i kurset som er relevante for eksamen (Eksamen kan inneholde stoff som ikke er nevnt her)
Repetisjon Sentrale temaer i kurset som er relevante for eksamen (Eksamen kan inneholde stoff som ikke er nevnt her) Hovedpunkter Pensumoversikt Gjennomgang av sentrale deler av pensum Div informasjon
DetaljerDagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er
Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre INF2270 1/19
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 5. desember 2005 Tid for eksamen: 9-12 Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Oppgavesettet er
DetaljerEn mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:
2 Dagens temaer Dagens 4 Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Design Flip-flop er av sekvensielle kretser Tellere Tilstandsdiagram og registre Sekvensiell Hvis
DetaljerLøsningsforslag INF1400 H04
Løsningsforslag INF1400 H04 Oppgave 1 Sannhetstabell og forenkling av Boolske uttrykk (vekt 18%) I figuren til høyre er det vist en sannhetstabell med 4 variable A, B, C og D. Finn et forenklet Boolsk
DetaljerDagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre
Dagens tema Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Tellere og registre Design av sekvensielle kretser (Tilstandsdiagram) 1/19 Sekvensiell
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 igital teknologi Eksamensdag: 3. desember 2008 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: 1 Tillatte
DetaljerDagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and
Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!
DetaljerLØSNINGSFORSLAG 2006
LØSNINGSFORSLAG 2006 Side 1 Oppgave 1), vekt 12.5% 1a) Bruk Karnaughdiagram for å forenkle følgende funksjon: Y = a b c d + a b c d + a b cd + a bc d + a bc d + ab c d + ab cd ab cd 00 01 11 10 00 1 1
DetaljerDagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form
Dagens tema Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Repetisjon, design av digitale kretser Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works
DetaljerDagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form
Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Oppbygging av flip-flop er og latcher Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works
DetaljerINF3340/4340. Synkrone design Tilstandsmaskiner
INF3340/4340 Synkrone design Tilstandsmaskiner 18.09.2007 Agenda Tilstandsmaskiner Mealy og Moore maskiner ASM tilstandsdiagrammer Syntese av ASM diagrammer Tilstandskoding Implementasjon ved bruk av VHDL
DetaljerOppsummering digital-teknikk, teknikk, INF2270
Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,
DetaljerINF3340. Tilstandsmaskiner
INF3340 Tilstandsmaskiner Innhold Tilstandsmaskiner Mealy og Moore maskiner ASM tilstandsdiagrammer Syntese av ASM diagrammer Tilstandskoding Implementasjon ved bruk av VHDL Eksempler INF3430-Tilstandsmaskiner
DetaljerINF3340/4431. Tilstandsmaskiner
INF3340/4431 Tilstandsmaskiner Innhold Tilstandsmaskiner Mealy og Moore maskiner SM tilstandsdiagrammer Syntese av SM diagrammer Tilstandskoding Implementasjon ved bruk av VHDL Eksempler INF3430/4431 -
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Eksamen i: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 29. november 2011 Tid for eksamen: Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Oppgavesettet er på
DetaljerINF1400. Karnaughdiagram
INF4 Karnaughdiagram Hvor er vi Vanskelighetsnivå Binær Porter Karnaugh Kretsdesign Latch og flipflopp Sekvensiell Tilstandsmaskiner Minne Eksamen Tid juleaften Omid Mirmotahari 2 Hva lærte vi forrige
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 3. desember 2008 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: 1 Tillatte
DetaljerVLSI (Very-Large-Scale-Integrated- Circuits) it Mer enn porter på samme. LSI (Large-Scale-Integrated-Circuits)
Teknologier Repetisjon Sentrale temaer i kurset som er relevante for eksamen (Eksamen kan inneholde stoff som ikke er nevnt her) VLSI (Very-Large-Scale-Integrated- Circuits) it Mer enn porter på samme
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Eksamensdag: Fredag 3. desember Tid for eksamen: kl. 14:30-18:30 (4 timer). Oppgavesettet er på side(r) 7 sider
DetaljerINF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk
INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3
DetaljerØving 7: Løsningsforslag (frivillig)
TFE4 Digitalteknikk med kretsteknikk Løsningsforslag til regneøving 7 vårsemester 7 Øving 7: Løsningsforslag (frivillig) Oppgave Oppgave (Flanke- og nivåstyrte vipper) a) Vi ser fra figuren at pulstog
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Eksamensdag: 5/12-2006 Tid for eksamen: 15:30 18:30 Oppgavesettet er på: 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerIN1020. Logiske porter om forenkling til ALU
IN2 Logiske porter om forenkling til ALU Hovedpunkter Utlesing av sannhetsverdi-tabell; Max og Min-termer Forenkling av uttrykk med Karnaugh diagram Portimplementasjon Kretsanalyse Adder og subtraktor
DetaljerOppgave 1 (Flanke- og nivåstyrte vipper)
Utlevert: mandag 29. april 2008 Veiledning: ingen veiledning ette er en frivillig øving. Øvingen tar for seg siste del av pensum, og det er derfor anbefalt å regne gjennom øvingen. et vil ikke bli gitt
DetaljerINF1400. Digital teknologi. Joakim Myrvoll 2014
INF1400 Digital teknologi Joakim Myrvoll 2014 Innhold 1 Forenkling av funksjonsuttrykk 3 1.1 Huntingtons postulater......................................... 3 1.2 DeMorgans...............................................
DetaljerDagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and. ! Kort repetisjon fra forrige gang
Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Kort repetisjon fra forrige gang! Kombinatorisk logikk! Analyse av kretser! Eksempler på byggeblokker! Forenkling
DetaljerINF1400. Kombinatorisk Logikk
INF4 Kombinatorisk Logikk Oversikt Binær addisjon Negative binære tall - 2 er komplement Binær subtraksjon Binær adder Halvadder Fulladder Flerbitsadder Carry propagation / carry lookahead Generell analyseprosedyre
DetaljerLøsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006)
Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006) Oppgave 1) Bør kunne løses rett fram, likevel: a) E = abcd + a'bc + acd + bcd: cd 00 01 11 10 ab 00 01 1 1 11 1 10 1 De variablene
DetaljerTFE4101 Krets- og Digitalteknikk Høst 2016
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon TFE40 Krets- og Digitalteknikk Høst 206 Løsningsforslag Øving 6 Teknologi-mapping a) Siden funksjonen T er på
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Eksamensdag: 29.november 2012 Tid for eksamen: kl. 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 4 side(r) Vedlegg: 0 sider
Detaljer7. Hvilket alternativ (A, B eller C) representerer hexadesimaltallet B737 (16) på oktal form?
Jeg har rettet alle oppgavene og legger ut et revidert løsningsforslag. Noen av besvarelsene var glitrende! 6. Hva er desimalverdien av 0 0000 0000 (2)? Tallet er gitt på toerkomplement binær form. Eneren
DetaljerNotater: INF2270. Veronika Heimsbakk 10. juni 2014
Notater: INF2270 Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 10. juni 2014 Innhold 1 Binære tall og tallsystemer 3 1.1 Tallsystemer............................ 3 1.2 Konvertering...........................
DetaljerForelesning 9. Registre, tellere og minne
Forelesning 9 Registre, tellere og minne Registre Tri-state output Shift registre Tellere Binær rippelteller Synkronteller Hovedpunkter registre og tellere 2 Register N bits register - parallellkobling
DetaljerINF1400. Kombinatorisk Logikk
INF1400 Kombinatorisk Logikk Hva lærte vi forrige uke? www.socrative.com Student login Omid Mirmotahari 1 Læringsutbytte Kunnskapsmål: Kunnskap om hvordan addisjon og subtraksjon for binære tall gjøres
DetaljerForelesning 5. Diverse komponenter/større system
Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall
DetaljerForelesning 4. Binær adder m.m.
Forelesning 4 Binær adder m.m. Hovedpunkter Binær addisjon 2 er komplement Binær subtraksjon BCD- og GRAY-code Binær adder Halv og full adder Flerbitsadder Carry propagation / carry lookahead 2 Binær addisjon
DetaljerINF2270. Boolsk Algebra og kombinatorisk logikk
INF227 Boolsk Algebra og kombinatorisk logikk Hovedpunkter Boolsk Algebra og DeMorgans Teorem Forkortning av uttrykk ved regneregler Utlesing av sannhetsverdi-tabell; Max og Min-termer Forkortning av uttrykk
DetaljerSynkron logikk. Sekvensiell logikk; to typer:
Sekvensiell logikk De fleste digitale systemer har også minneelementer (f.eks flipflopper) i tillegg til kombinatorisk logikk, og kalles da sekvensiell logikk Output i en sekvensiell krets er avhengig
DetaljerDagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler
Dagens temaer Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3 Motivet for å bruke binær representasjon Boolsk algebra: Definisjoner og regler Kombinatorisk logikk Eksempler på byggeblokker 05.09.2003 INF 103
DetaljerITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur
ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur Forelesning 6: Mer om kombinatoriske kretser Aritmetikk Sekvensiell logikk Desta H. Hagos / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art
DetaljerVHDL En kjapp introduksjon VHDL. Oversikt. VHDL versus C(++)/Java
Oversikt VHDL En kjapp introduksjon Definisjoner Designparadigmer Generell VHDL-struktur Dataflow -beskrivelse Structural -beskrivelse Behaviour -beskrivelse Objekter /datatyper Operatorer Tips for syntese
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid kl. 09:00 13:00. Digital sensorveiledning
5.juni 2 Digital sensorveiledning 4.6.2 Side av 4 BOKMÅL NORGES TEKNISKNATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon aglig kontakt under eksamen: Bjørn B. Larsen 73 59 44
Detaljer5 E, B (16) , 1011 (2) Danner grupper a' fire bit , (2) Danner grupper a' tre bit 1 3 6, 5 4 (8)
7. juni Side 8 av 17 11) Gitt det negative desimale tallet -20 (10). Hva er det samme tallet på binær 2 skomplement form? A) 110100 (2) B) 101100 (2) C) 001011 (2) Vi starter med å finne binær form av
DetaljerDigitalstyring sammendrag
Digitalstyring sammendrag Boolsk algebra A + A = 1 AA = 0 A + A = A AA = A A + 0 = A A 1 = A A + 1 = 1 A 0 = 0 (A ) = A A + B = B + A AB = BA A + (B + C) = (A + B) + C A(BC) = (AB)C A(B + C) = AB + AC
DetaljerHva gikk vi gjennom forrige uke? Omid Mirmotahari 3
Boolsk Algebra Hva gikk vi gjennom forrige uke? Omid Mirmotahari 3 Læringsutbytte Kunnskapsmål: Kunnskap om boolsk algebra Ferdighetsmål: Kunne forenkle boolske uttrykk Kunne implementere flerinputs-porter
DetaljerMIK 200 Anvendt signalbehandling, 2012. Lab. 5, brytere, lysdioder og logikk.
Stavanger, 25. januar 2012 Det teknisknaturvitenskapelige fakultet MIK 200 Anvendt signalbehandling, 2012. Lab. 5, brytere, lysdioder og logikk. Vi skal i denne øvinga se litt på brytere, lysdioder og
DetaljerKontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
Side av 2 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 2 23 / 92 87 72 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 92
DetaljerSIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.)
SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.) Første forelesning: 7.1 Datapaths and operations 7.2 Register Transfer operations 7.3 Microoperations (atitm., logic, shift) 7.4 MUX-based transfer 7.5 Bus-based transfer
DetaljerKontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
Side av 9 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 2 23 / 92 87 72 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 Kontinuasjonseksamen
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG
Side 1 av 17 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44
DetaljerINF 3430/4430. Viktige momenter i syntese og for valg av teknologi
INF 3430/4430 Viktige momenter i syntese og for valg av teknologi 17.10.2007 Agenda RTL syntese Constraints Pipelining Syntese for FPGA Behavorial syntese INF3430/4430 Side 2 RTL/ Behavorial syntese RTL
DetaljerMAX MIN RESET. 7 Data Inn Data Ut. Load
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 240 çç Digital Systemkonstruksjon Eksamensdag: 6. desember 2000 Tid for eksamen: 9.00 ç 15.00 Oppgavesettet er p 5 sider. Vedlegg:
Detaljer4 kombinatorisk logikk, løsning
4 kombinatorisk logikk, løsning 1) Legg sammen følgende binærtall uten å konvertere til desimaltall: a. 1101 + 1001 = 10110 b. 0011 + 1111 = 10010 c. 11010101 + 001011 = 11100000 d. 1110100 + 0001011 =
DetaljerForelesning 3. Karnaughdiagram
Forelesning 3 Karnaughdiagram Hovedpunkter Karnaughdiagram Diagram med 2-4 variable Don t care tilstander Alternativ utlesning (leser ut ere) XOR implementasjon NAND implementasjon ved DeMorgan 2 Bakgrunn,
DetaljerFerdighetsmål: Kunne forenkle boolske uttrykk Kunne implementere flerinputs-porter med bare 2-inputs porter
Boolsk Algebra Læringsutbytte Kunnskapsmål: Kunnskap om boolsk algebra Ferdighetsmål: Kunne forenkle boolske uttrykk Kunne implementere flerinputs-porter med bare 2-inputs porter Generelle kompetansemål:
DetaljerTilstandsmaskiner (FSM) Kapittel 5
Tilstandsmaskiner (FSM) Kapittel 5 1) Sette opp tilstandsdiagram Tradisjonell konstruksjonsmetode 2) Sette opp tilstandstabell ut fra tilstandsdiagrammet Nåværende tilstand (PS) og input Neste tilstand
DetaljerDatamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur
Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur Lærebok: Computer organization and architecture/w. Stallings. Avsatt ca 24 timers tid til forelesning. Lærestoffet bygger på begrepsapparat
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
Side 1 av 12 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
.juni 20 Side av 9 NORGES TEKNISK- BOKMÅL NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 37 (Digitaldel)
DetaljerOppsummering av digitalteknikkdelen
Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk
DetaljerINF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i INF2270
Løsningsforslag til eksamen i INF227 Oppgave 9 Omid Mirmotahari Oppgave 6 Dag Langmyhr. juni 24 Eksamen INF227 Sensorveiledning Oppgave 2 Kretsforenkling Hva er funksjonsuttrykket for Output gitt av A
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG
Side av 7 NORGES TEKNISKNATURITENSKAPLIGE UNIERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 7 59 2 2 / 92 87 72 Bjørn B. Larsen 7 59 44 9 Eksamen i emne
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK Fredag 21. mai 2004 Tid. Kl
Side av NORGES TEKNSK- NATURVTENSKAPLGE UNVERSTET nstitutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Øystein Ellingsson tlf. 95373 Eksamen i emne TFE4 DGTALTEKNKK MED KRETSTEKNKK
DetaljerDel 10: Sekvensielle kretser YNGVAR BERG
el 10: Sekvensielle kretser YNGVAR BERG I. Innhold Grunnleggende problematikk ved sekvensiering blir gjennomgått. Sekvenseringsmetoder med vipper, tofase transparente latcher og latcher som styres av klokkepulser
DetaljerLøsningsforslag til regneøving 6. a) Bruk boolsk algebra til å forkorte følgende uttrykk [1] Fjerner 0 uttrykk, og får: [4]
Løsningsforslag til regneøving 6 TFE4 Digitalteknikk med kretsteknikk Løsningsforslag til regneøving 6 vårsemester 28 Utlevert: tirsdag 29. april 28 Oppgave : a) Bruk boolsk algebra til å forkorte følgende
DetaljerDagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Kort repetisjon fra forrige gang. Kombinatorisk logikk
Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Kort repetisjon fra forrige gang Kombinatorisk logikk Analyse av kretser Eksempler på byggeblokker Forenkling
DetaljerSIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)
SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) Tredje forelesning: 8.1 The control unit 8.2 Algorithmic state machines 8.3 Design example: Binary multiplier 8.4 Hardwired Control Fjerde forelesning: litt repetisjon 8.4
DetaljerEKSAMEN. Informasjon om eksamen. Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk. Dato og tid: timer. Fagansvarlig: Robert Roppestad
Informasjon om eksamen EKSAMEN Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk Dato og tid: 13.5.19 3 timer Fagansvarlig: Robert Roppestad Hjelpemidler: - to A4-ark (fire sider) med egne notater - godkjent kalkulator
DetaljerSIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.)
SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.) Andre forelesning: litt repetisjon 7.7 Arithmetic / Logic unit 7.8 The Shifter 7.9 Datapath representation 7.10 The control word 7.11 Pipelined datapath Tredje forelesning:
DetaljerEKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK, LF DIGITALTEKNIKKDELEN AV EKSAMEN (VERSJON 1)
Side 1 av 14 INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK, LF DIGITALTEKNIKKDELEN AV EKSAMEN (VERSJON 1) Faglig kontakt: Ragnar Hergum (1 3.5) / Per Gunnar
DetaljerEKSAMEN Emnekode: ITD13012
EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Dato: 29.11.2017 Hjelpemidler: To (2) A4-ark (fire sider) med egne notater. HIØ-kalkulator som kan lånes under eksamen. Emnenavn: Datateknikk Eksamenstid: 3 timer Faglærer: Robert
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
5.juni 2010 Side 1 av 17 NORGES TEKNISK- BOKMÅL NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317 (Digitaldel)
DetaljerEKSAMEN (Del 1, høsten 2015)
EKSAMEN (Del 1, høsten 2015) Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 02.12.2015 Eksamenstid: kl 0900 til kl 1200 Hjelpemidler: Faglærer: to A4-ark (fire sider) med egne notater Robert Roppestad "ikke-kommuniserende"
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317
DetaljerEKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK
Side 1 av 13 INSTITUTT FOR ELEKTRONIKK OG TELEKOMMUNIKASJON EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK Faglig kontakt: Peter Svensson (1 3.5) / Kjetil Svarstad (3.6 4) Tlf.: 995 72 470 / 458 54 333
DetaljerInstitiutt for informatikk og e-læring, NTNU Kontrollenheten Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP
Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen ser vi på kontrollenheten. s funksjon diskuteres, og vi ser på de to måtene en kontrollenhet kan bygges
DetaljerINF3430/4430. Kombinatoriske og sekvensielle byggeblokker implementert i VHDL :57
INF3430/4430 Kombinatoriske og sekvensielle byggeblokker implementert i VHDL 26.09.2005 20:57 Agenda Kombinatoriske kretser forts. Concurrent(dataflow) beskrivelser Beskrivelser ved bruk av process Testbenker
Detaljer- - I Aile trykte og skrevne. samt kalkulator
6 hegskolen i oslo!~ne: Faglig veileder: i_d~maskinarkite~tur i Gruppe(r) Eksam e nsti d : 5 I EkSamensoppgaven besclr av: I Tillatte hjelpemidler Antan-slder (Ink[ i forsiden): 5 - - I Aile trykte og
DetaljerINF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
DetaljerHøgskoleni østfold EKSAMEN. Dato: Eksamenstid: kl til kl. 1200
Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 3.12.2014 Eksamenstid: kl. 0900 til kl. 1200 Hjelpemidler: to A4-ark (fire sider) med egne notater "ikke-kommuniserende" kalkulator
DetaljerTELE2010A Digital Systemkonstruksjon
TELE2010A Digital Systemkonstruksjon Øving 3/2015 Del 1, Teller: Husk å arbeide i det lokale arbeidsområdet på disken. Kopier filene til serveren når dere er ferdig for å kunne bruke dem neste gang. max_tall
DetaljerFys 3270/4270 høsten Laboppgave 2: Grunnleggende VHDL programmering. Styring av testkortets IO enheter.
Fys 3270/4270 høsten 2004 Laboppgave 2: Grunnleggende VHDL programmering. Styring av testkortets IO enheter. Innledning. Målet med denne laboppgaven er at dere skal lære å lage enkle hardware beskrivelser
DetaljerLab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer
Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Klokkegenerator En klokkegenerator
DetaljerEksamensoppgave i TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
3.juni 2 Side av 2 Med LF. Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Eksamensoppgave i TFE4 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum - tlf. 73 59 2 23 / 92 87 72
DetaljerINF3430. VHDL byggeblokker og testbenker forts.
INF343 VHDL byggeblokker og testbenker forts. Innhold Kombinatoriske kretser forts. Concurrent(dataflow) beskrivelser Beskrivelser ved bruk av process Testbenker for kombinatoriske kretser Stimuli Sammenligning
Detaljer