TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte"

Transkript

1 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte

2 2 Kapittel 4: Microarchitecture level

3 3 Ny Arkitektur: IJVM

4 4 Instruksjonsett Stack basert

5 5 Mikroprogramm SP = TOS + OPC shift ALU les frå C buss mem B buss 1: H <- TOS: 2: H + OPC, SP <- SHIFT

6 6 IJVM

7 7 Generell datamaskin minne Minne Programminne Dataminne

8 8 Minne: IJVM Dataminne MAR: Memory Address Register MDR: Memory Data Register PC: Program Counter MBR: Memory Buffer Register 2 register for data: H MDR Programminne

9 9 Minne i IJVM

10 10 Minne i IJVM

11 11 IJVM Stakk basert

12 12 IJVM Stakk basert

13 13 IJVM: MicrArch vs Instruction Set Architecture Instruksjonsset Micro Arkitektur Minnemodell

14 IJVM 14 Microarkitektur MIC1 Kva kan gjerast for å auke ytinga Mikroarkitektur MIC2 MIC3

15 15 IJVM: MicrArch vs Instruction Set Architecture Instruksjonsset: Minnemodell: MIC 1 MIC 2 ISA

16 16 Auka yting IJVM

17 IJVM 17 Mikroarkitektur implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting ISA skal ikkje endrast Likt instruksjonset Lik minnemodell Program skal kunne utførast på alle mikroarkitekturar Kva kan gjerast for å auke ytinga? Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur* * Komponentar og korleis dei er saman kopla

18 IJVM 18 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur

19 IJVM 19 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur

20 IJVM 20 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur

21 IJVM 21 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur

22 IJVM 22 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur

23 IJVM 23 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur

24 IJVM 24 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur

25 IJVM 25 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur Intel P4

26 IJVM 26 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon Digital design av komponentar Auke mengda logikk Endring Av arkitektur Kva kan gjerast for å auke ytinga Auke mengda logikk Endring av arkitektur Intel P4

27 IJVM 27 Kva kan gjerast for å auke ytinga Auke mengda logikk og endring av arkitektur Endre datapath (meir effektiv) Instruction Fetch Unit Samleband Instruksjonskø Hurtigbuffer Redusere antall klokkeperiodar for instruksjon Kortare klokkeperiode Parallellisering (overlappe utførelse av instrukjsonar) Intel P4

28 Arkitektur: 28 Innfører A-buss Endrar datapath Samankopling av komponentar

29 Innfører 29 A-buss, endrar datapath Endrar datapath

30 IJVM 30 Innfører A-buss Endrar data path Samankopling av komponentar ALU operasjonar: To tilfeldige register Sparar ein microinstruksjon Ikkje H-reg som mellomlager Endringar i implementasjon Må innføre A-buss felt Microinstruksjon MIR-registeret Må skrive nytt microprogram Forskjelig antal microinst for instrulkjson A-buss kontroll bit

31 31 Får då: Tidlegare: Instruksjon: SP = TOS + OPC Addr shift ALU les frå C buss mem B buss 1: H <- TOS: xxx : H + OPC, SP xxx Med A-buss instruksjon: SP = TOS + OPC Addr shift ALU les frå C buss mem B buss A buss 1: SP = TOS + OPC: xxx OPC TOS

32 IJVM 32 Kva kan gjerast for å auke ytinga Auke mengda logikk og endring av arkitektur Endre datapath (meir effektiv) Instruction Fetch Unit Samleband Instruksjonskø Hurtigbuffer Redusere antall klokkeperiodar for instruksjon Kortare klokkeperiode Parallellisering (overlappe utførelse av instrukjsonar Intel P4

33 MicroProgramert 33 styreeining IJVM

34 IJVM: 34 Instruksjonsutførelse Hent instruksjon PC peikar på instruksjon Instruksjon i MBR MBR -> MPC Decode MPC peikar på adr. i control store Utfør instruksjon Sekvens av MIR oppdateringar Ferdig?

35 IJVM: 35 Instruksjonsutførelse Hent instruksjon PC peikar på instruksjon Instruksjon i MBR MBR -> MPC Decode MPC peikar på adr. i control store Utfør instruksjon Sekvens av MIR oppdateringar Oppdater PC PC <- adr. til neste instruksjon

36 36 Swap: opcod 0x5F swap1 : MAR = SP - 1, rd swap2 : MAR = SP swap3 : H = MDR, wr swap4 : MDR = TOS swap5 : MAR = SP 1, wr swap6 : TOS = H; Goto Main 1

37 37 Swap: opcod 0x5F MPC: 0x5F swap1 (0x5F): MAR = SP - 1, rd (Addr: 0x60, JAM: 0, Shif: 0, ALU: 0x36 (b-1), cbuss: 0x01 (SP), mem: 010 (rd), bbuss: 0x4 (SP) ) swap2 (0x60): MAR = SP swap3 (0x61): H = MDR, wr swap4 (0x62): MDR = TOS swap5 (0x63): MAR = SP 1, wr swap6 (0x00): TOS = H; Goto Main 1 (Hent neste instruksjon) Addr JAM shift ALU les frå C buss mem B buss XXXXXXXXX XXX XX XXXXXX XXXXXXXXX XXX XXXX

38 38 Hent neste instruksjon swap6 (0x01): TOS = H; Goto Main 1 (Hent neste instruksjon) 0x00: PC = PC +1, fetch Addr: 0x01, JAM : 0, Shift: 0, ALU: 0x35 (b + 1), cbuss: 0x04 (PC), mem: 001, bbuss: 0x04 (SP) Goto Main 1 Addr: 0x00 (ubetinga hopp i microkoden) Addr JAM shift ALU les frå C buss mem B buss XXXXXXXXX XXX XX XXXXXX XXXXXXXXX XXX XXXX

39 39 Hent neste instruksjon swap6 (0x00): TOS = H; Goto Main 1 (Hent neste instruksjon) Main1: 0x00: PC = PC +1, fetch, goto: 0XMBR 0x01: NOP (ingen lesing skriving av register), Addr: 0x01 : swap6 (0x00): TOS = H; Goto Main 1 (Alle instruksjonar avslutast slik) Addr JAM shift ALU les frå C buss mem B buss XXXXXXXXX XXX XX XXXXXX XXXXXXXXX XXX XXXX

40 40 I ein liten program snutt:

41 41 Under panseret program snutt: 1 ILOAD 2 PC = PC IADD 4 PC = PC ISTORE 6 PC = PC ILOAD 8 PC = PC BIPUSH 10 PC = PC IF_ICMPEQ (betinga hopp) L1 12 PC = Opdater PC 13 ILOAD 14 PC = PC BIPUSH 16 PC = PC ISUB 18 PC = PC ISTORE 20 PC = PC GOTO L2 22 PC = L2 23 BIPUSH L1 24 PC = PC ISORE 26 PC = PC XXXXX L2

42 42 Under panseret program snutt: 1 ILOAD 2 PC = PC IADD 4 PC = PC ISTORE 6 PC = PC ILOAD 8 PC = PC BIPUSH 10 PC = PC IF_ICMPEQ (betinga hopp) L1 12 PC = Opdater PC 13 ILOAD 14 PC = PC BIPUSH 16 PC = PC ISUB 18 PC = PC ISTORE 20 PC = PC GOTO L2 22 PC = L2 23 BIPUSH L1 24 PC = PC ISORE 26 PC = PC XXXXX L2

43 43 Flytte funksjonalitet til maskinvare: 1 ILOAD 2 PC = PC IADD 4 PC = PC ISTORE 6 PC = PC ILOAD 8 PC = PC BIPUSH 10 PC = PC IF_ICMPEQ (betinga hopp) L1 12 PC = Opdater PC 13 ILOAD 14 PC = PC BIPUSH 16 PC = PC ISUB 18 PC = PC ISTORE 20 PC = PC GOTO L2 22 PC = L2 23 BIPUSH L1 24 PC = PC ISORE 26 PC = PC XXXXX L2 PC = PC +1 ALU B-Buss C-Buss Brukar ressursar

44 44 Flytte funksjonalitet til maskinvare: 1 ILOAD 2 PC = PC IADD 4 PC = PC ISTORE 6 PC = PC ILOAD 8 PC = PC BIPUSH 10 PC = PC IF_ICMPEQ (betinga hopp) L1 12 PC = Opdater PC 13 ILOAD 14 PC = PC BIPUSH 16 PC = PC ISUB 18 PC = PC ISTORE 20 PC = PC GOTO L2 22 PC = L2 23 BIPUSH L1 24 PC = PC ISORE 26 PC = PC XXXXX L2 PC = PC +1 ALU B-Buss C-Buss Brukar ressursar Legg til logikk PC = PC + 1 PC = PC +1 Hopp

45 45 Flytte funksjonalitet til maskinvare: 1 ILOAD 2 IADD 3 ISTORE 4 ILOAD 5 BIPUSH 6 IF_ICMPEQ (betinga hopp) L1 7 PC = Opdater PC 8 ILOAD 9 BIPUSH 10 ISUB 11 ISTORE 12 GOTO L2 13 PC = L2 14 BIPUSH L1 15 ISORE 16 XXXXX L2 PC = PC +1 ALU B-Buss C-Buss Brukar ressursar Legg til logikk PC = PC + 1 Redusert med 11 gonger bruk av ALU B-Buss C-Buss PC = PC +1 Hopp

46 IJVM 46 Instruksjon 8 bit (1 byte) Minne grensesnitt 32 bit (4 Byte)

47 IJVM 47 Instruksjon 8 bit (1 byte) Minne grensesnitt 32 bit (4 Byte) Brukar 32 bit buss Hentar 8 bit 24 bit ubrukt

48 48 Flytte funksjonalitet til maskinvare: PC = PC +1 ALU B-Buss C-Buss Brukar ressursar Legg til logikk PC = PC + 1 PC = PC +1 Hopp

49 Instruction 49 Fetch Unit (IFU) For kvar instruksjon PC increment (ALU) PC peikar på neste instruksjon Operandar lest frå minne Operandar skrives til minne ALU operasjon, resultat lagra (ein eller anna plass Viss: Instruksjonar med ekstra operandar Kvar operand må hentast (1 Byte viss i programminne) Brukar PC dvs ALU

50 50 I ein liten program snutt: Operand Programminne innheld Opkode og Operand

51 Instruction 51 Fetch Unit (IFU) To moglege alternativ: 1: IFU tolkar opcode IFU avgjer antal ekstra operandar (ut frå opcode) Hentar operandar (fetch) Skriv operandar til register PC peikar på neste instruksjon Operandar lest frå minne Operandar skrives til minne ALU operasjon, resultat lagra (ein eller anna plass 2: Gjere instruksjonar kontinuerleg tilgjengelege for styreeining Kø med instruksjonar som skal utførast (8 og 16 bit)

52 Instruction 52 Fetch Unit Instruksjon 8 bit (1 byte) Minne grensesnitt 32 bit (4 Byte) Brukar 32 bit buss Hentar 8 bit 24 bit ubrukt

53 Instruction 53 Fetch Unit 2: Gjere instruksjonar kontinuerleg tilgjengelege for styreeining Kø med instruksjonar som skal utførast (8 og 16 bit)

54 Instruction 54 Fetch Unit IMAR Innført eige register for adressering av programminne (MAR ikkje okkupert til adressering av instruksjonar) Har lokal increment for sekvensiell utførelse Lastast frå C-buss ved hopp Kopi av PC

55 Instruction 55 Fetch Unit Innfører MBR2 MBR1: 8 bit MBR2: 16 bit

56 Instruction 56 Fetch Unit Shift register Kø av instruksjonar MBR1: 1 byte (først lest) Når MBR1 lest, last MBR1 med neste instruksjon MBR2: 2 byte (først leste) Neste to instruksjonar (operandar)

57 Instruction 57 Fetch Unit FSM MBR1: når MBR1 er lest MBR2 når MBR2 er lest Word fetched når 4 byte er lest frå minne til shift registeret Tilstand namn gir antal byte i shift registeret

58 58

59 Instruction 59 Fetch Unit (IFU) PC = PC + 1 i maskinvare IFU gjer PC increment Kø av instruksjonar Instruksjon i shift register (kø) To Byte operandar tilgjengeleg (også i kø) IMAR register mot minne

60 60 Auka yting IJVM: Parallellitet

61 61 Parallellitet (frå forelesing 4) Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig (1 prosessor) Samleband Eks: Unødvendig at ALU er ledig mens CPU leser instruksjon Superskalaritet: Duplisering av CPU-komponenter 2) Prosessornivåparallellitet Ein prosessor er bra, fleire er betre?

62 62 Samleband (Pipelining) (frå forelesing 4)

63 63 Samleband (Pipelining) (frå forelesing 4) Fetch Decode Execute Dei tre prinsipielle stega i instruksjonutføring Lagar oss ein tretrinns styreeining 1: Fetch 2: Decode 3: Execute Kan startast uavhengig av kvarandre Raskare Enkle trinn Kortare tid

64 64 Samleband (Pipelining) MIC Gitt 5 steg, kvart steg tar en klokkesyklus Instruksjon 1: 5 klokkesyklusar Deretter: 1 instruksjon ferdig per klokkesyklus Kvifor er samleband raskare då? Klokkesyklusen kan gjerast mye kortare! 1/5 av arbeidet skjer kvar klokkesyklus Lengde på klokkesyklus bestemt av tregaste steg

65 65 Samleband (Pipelining) MIC Gitt 5 steg, kvart steg tar en klokkesyklus Instruksjon 1: 5 klokkesyklusar Deretter: 1 instruksjon ferdig per klokkesyklus Kvifor er samleband raskare då? Klokkesyklusen kan gjerast mye kortare! 1/5 av arbeidet skjer kvar klokkesyklus Lengde på klokkesyklus bestemt av tregaste steg

66 66 Samleband (Pipelining) MIC Fetch Decode Execute Dei tre prinsipielle stega i instruksjonutføring Lagar oss ein tretrinns styreeining 1: Fetch 2: Decode 3: Execute Kan startast uavhengig av kvarandre

67 67 Samleband (Pipelining) MIC Execute 3: Execute B bus (og A bus), register read ALU C bus, register write Kan startast uavhengig av kvarandre

68 IJVM 68 som eksempel Kva kan gjerast for å auke ytinga Auke mengda logikk og endring av arkitektur Instruction Fetch Unit Samleband Instruksjonskø Hurtigbuffer

69 69 Neste gong Tirsdag 18/10 IJVM samlebånd, hurtifbuffer Avslutte mikroarkitektur

Fortsetelse Microarchitecture level

Fortsetelse Microarchitecture level 1 Fortsetelse Microarchitecture level IJVM 2 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon

Detaljer

Kapittel 4: Microarchitecture level

Kapittel 4: Microarchitecture level 1 Kapittel 4: Microarchitecture level 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kva er og Kva gjer Realisera Instruction Level Architecture (ISA) 4 Nivå 2: Instruksjonssetarkitektur (ISA) Instruksjonssettark.

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Bussar og busshierarki Tape Optical Bus 3 CPU og buss komunikasjon Tape Optical Bus 4 Buss linjer Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit 2 Adr/data

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Auka yting 3 Auka yting CPU 4 Parallellitet Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig

Detaljer

Forelesning 1.11. Optimalisering av μark Kap 4.4

Forelesning 1.11. Optimalisering av μark Kap 4.4 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 1.11 Optimalisering av μark Kap 4.4 Dagens tema Optimalisering av μark (4.4) Instruction Fetch Unit Mic-2 Samlebånd Mic-3 Instruksjonskø Mic-4 Optimalisering

Detaljer

TDT4160 2. DESEMBER, 2011, 09:00 13:00

TDT4160 2. DESEMBER, 2011, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines

Detaljer

TDT4160 15. AUGUST, 2011, 09:00 13:00

TDT4160 15. AUGUST, 2011, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

TDT4160 8. AUGUST, 2009, 09:00 13:00

TDT4160 8. AUGUST, 2009, 09:00 13:00 Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 13 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

TDT4160 16. DESEMBER, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT4160 16. DESEMBER, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 16. DESEMBER, 213, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

TDT4160 17. AUGUST, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

TDT4160 17. AUGUST, 2013, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT416 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 17. AUGUST, 213, 9: 13: Kontakt under eksamen: Gunnar

Detaljer

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN 17. DESEMBER, 2012, 09:00 13:00 Kontakt under eksamen:

Detaljer

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 I dag Kva er inni 8051, P4 og UltraSparc Digital logic level (start kapitel 3) VIKTIG MELDING Alle som har brukt NTNU-passord for AoC pålogging må skifte

Detaljer

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00 Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Lager 2.1 2.2 Hard disc Tape storage RAM Module Optical disc Register bank Core memory 3 Ein-prosessor maskin 4 Lager og prosessor overordna Tape Optical

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 3: Digital logic level 3 Nivå 0: Digtalekretsar Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit

Detaljer

Bussar. Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen

Bussar. Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen 1 Bussar Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen 2 Buss tilkopling Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit

Detaljer

Digital logic level: Oppsummering

Digital logic level: Oppsummering 1 Digital logic level: Oppsummering 2 Nivå 0: Digtalekretsar Ai Bi Ci-1 Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit Samansette komponentar Aritmetiske kretsar

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kven er Eg? Kva gjer eg Kva kan eg TDT4160 2008 Fagstab Førelesningar Øvingar Pensum Kvifor Datamaskiner Grunnkurs Kva kan datamaskiner

Detaljer

Forelesning 3.11. Hurtigbuffer Kap 4.5

Forelesning 3.11. Hurtigbuffer Kap 4.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 3.11 Hurtigbuffer Kap 4.5 Dagens tema Hurtigbuffer (4.5) Repetisjon: Hva, hvorfor og hvordan Avbildning Skriveoperasjoner Hurtigbuffer ( cache ): Hvorfor? Hurtigbuffer:

Detaljer

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 15.11 Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B Dagens tema Datatyper (5.2) Heltall Ikke-numeriske datatyper Instruksjonsformat (5.3) Antall

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kven er Eg? Kva gjer eg Kva kan eg TDT4160 2011 Fagstab Førelesningar Øvingar Pensum Kvifor Datamaskiner Grunnkurs Kva kan datamaskiner

Detaljer

Datamaskinens oppbygning

Datamaskinens oppbygning Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus

Detaljer

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 2 av 9 Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Denne oppgaven skal besvares på eget svarark sist i oppgavesettet. Dersom du finner flere alternativer som synes å passe, setter du kryss

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 3: Digital logic level 3 Adresse dekoding og minnekart Minnekart Kva ligg på kva minne adresse Kan då aksesera einheitar ved å lese/skrive

Detaljer

I dag. Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss

I dag. Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss 1 I dag Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss 2 3 Lagerhierarki 4 Minne type: Aksess 5 Minne type: Aksess Synkron / Asynkron Synkron Inn/ut lesing av data følgjer klokka

Detaljer

Kapittel 6. Høynivå møter lavnivå Fra C til assembly Fra assembly til maskinkode Linking og lasting

Kapittel 6. Høynivå møter lavnivå Fra C til assembly Fra assembly til maskinkode Linking og lasting Kapittel 6 Høynivå møter lavnivå Fra C til assembly Fra assembly til maskinkode Linking og lasting CISC eller RISC Komplekst eller enkelt. Hva er raskest? Pipelining Smart bruk av registre Kode for lavt

Detaljer

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Side 1 av 13 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Gløshaugen

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 1 av 9 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til eksamen

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner grunnkurs Oppsummering. Vegard Aas, 2005

TDT4160 Datamaskiner grunnkurs Oppsummering. Vegard Aas, 2005 TDT4160 Datamaskiner grunnkurs Oppsummering Vegard Aas, 2005 1. Introduksjon 1.1 Structured computer organization Datamaskin En maskin (elektronisk, mekanisk, biologisk etc.) som tar inn en form for data,

Detaljer

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU) 2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2

Detaljer

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten Dagens tema Flere teknikker for å øke hastigheten Cache-hukommelse del 1 (fra kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Hvorfor cache Grunnleggende virkemåte Direkte-avbildet cache Cache-arkitekturer

Detaljer

Meir buss, I/O, prosessor detaljar. Arbitrering: Kven kontrollerar bussen Buss eksempel PIO Prosessorar

Meir buss, I/O, prosessor detaljar. Arbitrering: Kven kontrollerar bussen Buss eksempel PIO Prosessorar 1 Meir buss, I/O, prosessor detaljar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen Buss eksempel PIO Prosessorar 2 Arbitrering: To typar Sentralisert arbitrering Eigen sentral arbitreringseining Bestemt sentralt

Detaljer

Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre

Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre Dagens tema Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Tellere og registre Design av sekvensielle kretser (Tilstandsdiagram) 1/19 Sekvensiell

Detaljer

INF1400. Digital teknologi. Joakim Myrvoll 2014

INF1400. Digital teknologi. Joakim Myrvoll 2014 INF1400 Digital teknologi Joakim Myrvoll 2014 Innhold 1 Forenkling av funksjonsuttrykk 3 1.1 Huntingtons postulater......................................... 3 1.2 DeMorgans...............................................

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til

Detaljer

Øving 1: Busser, adressemodi, multiplekser og styreord

Øving 1: Busser, adressemodi, multiplekser og styreord Øving 1: Busser, adressemodi, multiplekser og styreord Del 1: Busser Besvar hver enkelt oppgave ved å sette ring rundt det svaralternativet du mener er riktig. For hvert enkelt spørsmål er det kun ett

Detaljer

Hvorfor lære om maskinvaren*?

Hvorfor lære om maskinvaren*? Litt om maskinvare Hvorfor lære om maskinvaren*? Hovedoppgaven til et OS er å styre maskinvare Vi må ha grunnleggende kjennskap til maskinvarens oppbygging for å forstå hvordan OS fungerer Skal bare se

Detaljer

Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006

Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006 Løsningsforslag til øving 5 TFE4105 Digitalteknikk og Datamaskiner Høsten 2006 Oppgave 1 Papirsimulering av utførende enhet Styreordsekvens Registeroperasjon 011 011 001 0 0010 0 1 R3 R3 + R1 ; R3 = 01100111

Detaljer

Håndtering av minne i et OS

Håndtering av minne i et OS Håndtering av minne i et OS Hva er det som skal håndteres? Minnehåndtering (memory management) utføres av de delene av systemet som har ansvar for å håndtere maskinens primærminne Primærminnet (aka hovedminne,

Detaljer

Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte. TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse

Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte. TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse Mål Ha kjennskap til sentrale tekniske begreper Sammenligne ulike datamaskiner kunnskap

Detaljer

En oppsummering (og litt som står igjen)

En oppsummering (og litt som står igjen) En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de

Detaljer

Hovedkort, brikkesett og busser

Hovedkort, brikkesett og busser Hovedkort, brikkesett og busser Håkon Tolsby 20.09.2015 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedkort Brikkesett Internbussen Systembussen Utvidelsesbussen 20.09.2015 Håkon Tolsby 2 Hovedkortet Engelsk: Motherboard

Detaljer

Datamaskinarkitektur våren 2009

Datamaskinarkitektur våren 2009 Datamaskinarkitektur våren 2009 Forelesning 1: Introduksjon til kurset T. M. Jonassen Department of Computer Science Faculty of Engineering Oslo University College 05. Januar 2009 Outline 1 Oversikt 2

Detaljer

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Versjon: 17.jan 2013 Faglig

Detaljer

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):

Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Grovt sett inneholder det En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.

Detaljer

INF2270. Omid Mirmotahari SUPERSCALAR CPUs

INF2270. Omid Mirmotahari SUPERSCALAR CPUs INF2270 Omid Mirmotahari SUPERSCALAR CPUs Scalar Processor Det vi har snakket om hibl er scalar processors De kan bare uføre en operasjon av gangen, ingen i parallell Vector Processors Høy ytelse Cray-

Detaljer

Brukarhandbok for Lingdys 3.8

Brukarhandbok for Lingdys 3.8 Brukarhandbok for Lingdys 3.8 3.8.869.0 Lingit AS Brukarhandbok for Lingdys 3.8 Innhald Kva er Lingdys?...1 Installasjon...3 Installasjon frå CD...3 Oppdatering til ny versjon eller nyinstallasjon via

Detaljer

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) (repetisjon fra forelesningene)

Detaljer

Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Dagens tema Charles Babbage Datamaskinenes historie maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner kode kode Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.

Detaljer

Datamaskinens oppbygning og virkemåte

Datamaskinens oppbygning og virkemåte Datamaskinens oppbygning og virkemåte Laboppgave Sasa Bakija, 08DAT Del 1: Setup BIOS 1. DELL Optiplex GX270 har en Intel Pentium 4 CPU med buss speed på 800 Mhz og klokkefrekvens på 2.80 Ghz. 2. Internminne

Detaljer

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er: Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som

Detaljer

Dark Stakkmaskin. Aritmetiske instruksjoner

Dark Stakkmaskin. Aritmetiske instruksjoner Dark Stakkmaskin Figur 1: Stakk arkitektur i Dark Dette dokumentet beskriver arkitekturen til stakkmaskina som benyttes i Dark. Figur 1 viser hvordan maskinen ser ut. Det finnes et register i prosessoren,

Detaljer

Løsningsskisse til avsluttende eksamen i TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Torsdag 8. desember 2011 9:00 13:00

Løsningsskisse til avsluttende eksamen i TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Torsdag 8. desember 2011 9:00 13:00 Side 1 av 8 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultetet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsskisse

Detaljer

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte «Fluency with Information Technology» Sixth Edition by Lawrence Snyder Oversatt av Rune Sætre, 2013 bearbeidet av Terje Rydland, 2015

Detaljer

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB Del 1 Setup - BIOS I setup skal dere finne ut: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel Pentium D Processor clock speed: 3GHz Processor bus speed: 800 MHz Processor

Detaljer

INF3430/4431. VHDL byggeblokker og testbenker

INF3430/4431. VHDL byggeblokker og testbenker INF3430/4431 VHDL byggeblokker og testbenker Entity/architecture Innhold Strukturelle design (nettliste) Generics Configurations Operatorer-Operator prioritet (precedence) Datatyper Bit / IEEE1164 std_ulogic

Detaljer

Tildeling av minne til prosesser

Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser OS må hele tiden holde rede på hvilke deler av RAM som er ledig/opptatt Når (asynkrone) prosesser/run-time system krever tildeling av en

Detaljer

Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash

Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash Hovedpunkter Kapittel 7 Minne Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash 2 Minne - generelt Minne teoretisk cellestruktur Generelt minne Hvert bit lagres

Detaljer

Innhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache. 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1

Innhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache. 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1 Innhold Oversikt over hukommelseshierakiet Ulike typer minne Innledning til cache Konstruksjon av cache 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1 Hukommelseshierarki Ønsker ubegrenset mye minne som er like raskt

Detaljer

Avsluttende om kodegenerering: Tilleggsnotat fra AHU Samt: En oversikt over bruk av Javas Byte-kode

Avsluttende om kodegenerering: Tilleggsnotat fra AHU Samt: En oversikt over bruk av Javas Byte-kode Avsluttende om kodegenerering: Tilleggsnotat fra AHU Samt: En oversikt over bruk av Javas Byte-kode INF5110 13. mai 2008 Stein Krogdahl, Ifi UiO Endelig pensumliste kommer i morgen 14/5 Program framover:

Detaljer

Innhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1

Innhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1 Innhold Virtuelt minne Paging i mer detalj Felles rammeverk for hukommelseshierarki 02.04.200 Hukommelseshierarki-2 Virtuelt minne Lagringskapasiteten i RAM må deles mellom flere ulike prosesser: ûoperativsystemet

Detaljer

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...

Detaljer

INF2270. Minnehierarki

INF2270. Minnehierarki INF2270 Minnehierarki Hovedpunkter Bakgrunn Kort repetisjon Motivasjon Teknikker for hastighetsøkning Multiprosessor Økt klokkehastighet Raskere disker Økt hurtigminne Bruksområder Lagringskapasitet Aksesstider

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og

Detaljer

INF1400 Kap 0 Digitalteknikk

INF1400 Kap 0 Digitalteknikk INF1400 Kap 0 Digitalteknikk Binære tall (ord): Digitale signaler: Hva betyr digital? Tall som kun er representert ved symbolene 0 og 1 (bit s). Nøyaktighet gitt av antall bit. (avrundingsfeil) Sekvenser

Detaljer

Emnehefte - Mikroprosessorer

Emnehefte - Mikroprosessorer Emnehefte - Mikroprosessorer ISSN: 1503-3708/Kompendium 2012-2 [1] [2] Vegar Johansen Revidert av Henning Gundersen desember 2011 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1 Litt prosessorhistorie...

Detaljer

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben Oppgave lab Del 1 Setup - BIOS 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel(R) Pentium(R) D CPU 3.00 GHz 800MHz

Detaljer

Læringsmål og pensum. Oversikt. Systemprogramvare Operativsystemer Drivere og hjelpeprogrammer. To hovedtyper programvare

Læringsmål og pensum. Oversikt. Systemprogramvare Operativsystemer Drivere og hjelpeprogrammer. To hovedtyper programvare 1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 36 programvare Førsteamanuensis Alf Inge Wang Læringsmål Forstå hva systemprogramvare og applikasjonsprogramvare er Forstå hvordan

Detaljer

TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder

TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder Eksamensoppgave i TDT4225 Lagring og behandling av store datamengder Fredag 2. desember 2011, kl. 0900-1300 Oppgaven er utarbeidet av faglærer Kjell Bratbergsengen og kvalitetssikrer Svein-Olaf Hvasshovd

Detaljer

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi

Energiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energiband i krystallar Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energibandstrukturen til eit material avgjer om det er ein leiar (metall), halvleiar, eller isolator Energiband

Detaljer

Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk

Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen

Detaljer

IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9. Kommunikasjon med perifere enheter. Kontrollere. Kontrollere (2) I/O-instruksjoner

IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9. Kommunikasjon med perifere enheter. Kontrollere. Kontrollere (2) I/O-instruksjoner IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9 I dag: Kommunikasjon med perifere enheter (på maskinspråknivå) Kommunikasjonsrater Kommunikasjonsfeil Feildetektering Feilkorrigering (Hammingdistanse) Operativsystemer

Detaljer

Strategiar i sidemålsundervisinga

Strategiar i sidemålsundervisinga Strategiar i sidemålsundervisinga Nye vegar til betre nynorsk Torstad ungddomsskole Asker kommune Torstad ungdomsskole og prosjektet Nye vegar til betre nynorsk Strategiar for auka motivasjon og meistring

Detaljer

Hukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1

Hukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Hukommelseshierarki når tema pensum 16/3 cache 7.1 7.2 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5 in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Tema for denne forelesningen: en enkel hukommelsesmodell hukommelseshierarki

Detaljer

Johan Alme Høgskolen i Bergen

Johan Alme Høgskolen i Bergen Bruk av feilinjeksjon for å bestemme påvirkningen strålingseffekter har på en SRAM basert FPGA. Johan Alme Høgskolen i Bergen FPGA forum 2012, Trondheim 14.-15. Feb Stråling Kan forenklet beskrives som

Detaljer

1. Introduksjon til operativsystemer

1. Introduksjon til operativsystemer 1. Introduksjon til operativsystemer mets plassering: Lagdeling: applikasjon, system, maskinvare Basisfunksjoner: Abstraksjon, deling, isolering Prosesser og ressurser Kjøring: sekvensiell, multitasking

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby Internminnet Håkon Tolsby 22.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2og3) ROM Cache-minne 22.09.2014 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet. Vi

Detaljer

MINIKOMPENDIUM. av Rune Vistnes TDT4160 DATAMASKINER GK. Versjon 1.0 24. november 2003 :: 1 ::

MINIKOMPENDIUM. av Rune Vistnes TDT4160 DATAMASKINER GK. Versjon 1.0 24. november 2003 :: 1 :: MINIKOMPENDIUM TDT4160 DATAMASKINER GK av Rune Vistnes Versjon 1.0 24. november 2003 :: 1 :: :: 2 :: Innholdsfortegnelse 1 - Tallsystemer... 6 1.1 - Bits og bytes... 6 1.2 - Flyttallsrepresentasjon...

Detaljer

Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer DRI1001 forelesning 2007 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap

Detaljer

DSP for Lågeffekt Programvaredefinert Radio

DSP for Lågeffekt Programvaredefinert Radio DSP for Lågeffekt Programvaredefinert Radio Martin Maråk Master i elektronikk Oppgåva levert: Juni 2011 Hovudrettleiar: Per Gunnar Kjeldsberg, IET Noregs teknisk-naturvitskapelege universitet I Oppgåvetekst

Detaljer

CW ID-Circuit Erik Grindheim LA9SJA 1997

CW ID-Circuit Erik Grindheim LA9SJA 1997 CW ID-Circuit Erik Grindheim LA9SJA 1997 Dette er eit prosjekt basert på idèen om å lage ein krets som kan morse ut ein radiostasjon sin identifikasjon automatisk. For mitt vedkommande vil det seie at

Detaljer

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag HØGSKOLEN I NARVIK Avdeling for teknologi MSc.-studiet EL/RT Side 1 av 3 STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag Tid: Fredag 02.03.2007, kl: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler: Godkjent programmerbar kalkulator,

Detaljer

BRUKARRETTLEIING FOR KSYS

BRUKARRETTLEIING FOR KSYS BRUKARRETTLEIING FOR KSYS KSYS er «baksida» av www.kultursekken.no der all informasjon om skular vi nyttar til turnélegging ligg. 1. KORLEIS LOGGE PÅ: Kulturkontakten må logge seg inn på KSYS for å: -

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. KOMPETANSEMÅL Etter 10.trinn skal elevane kunna:. Gje ei oversikt over lokalt næringsliv. Klargjera eigne interesser, anlegg og verdiar som føresetnad for sjølvstendige

Detaljer

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund AlgDat 12 Forelesning 2 Forrige forelesning Følg med på hiof.no/algdat, ikke minst beskjedsida! Algdat: Fundamentalt, klassisk, morsomt,...krevende :) Pensum: Forelesningene, oppgavene (pluss deler av

Detaljer

POLITISKE SAKSDOKUMENT:

POLITISKE SAKSDOKUMENT: POLITISKE SAKSDOKUMENT: FRÅ PAPIR TIL PC Installasjons- og brukarrettleiing Politikar-PC Surnadal kommune 1 2 Innhald 1 Last ned PDF-XChange Viewer... 4 2 Installere PDF-XChange Viewer... 5 3 Anbefalt

Detaljer

Dagens temaer. Praktisk anvendelse: Satellittkommunikasjon. eksempler på bruk av assembler/c/arkitektur teknikker for å øke hastigheten

Dagens temaer. Praktisk anvendelse: Satellittkommunikasjon. eksempler på bruk av assembler/c/arkitektur teknikker for å øke hastigheten Dagens temaer Praktisk anvendelse: Satellittkommunikasjon! Praktiske! Flere! Cachehukommelse eksempler på bruk av assembler/c/arkitektur teknikker for å øke hastigheten del (fra kapittel 6.5 i Computer

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

TwidoSuite kommunikasjon

TwidoSuite kommunikasjon TwidoSuite kommunikasjon TwidoSuite kursunderlag: Kommunikasjon via Modbus seriell, Ethernet, Remote link, ASCII, CanOpen og AS-i. Macroer for kommunikasjon Modbus 2 Modbus port Bruk programmeringsporten

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer A.1 Filbehandling på bit-nivå

Algoritmer og datastrukturer A.1 Filbehandling på bit-nivå Vedlegg A.1 Filbehandling på bit-nivå Side 1 av 9 Algoritmer og datastrukturer A.1 Filbehandling på bit-nivå A.1 Filbehandling på bit-nivå A.1.1 Sammendrag Klassen BitInputStream gjør det mulig å lese

Detaljer

Brukarmanual. www.osberget.no

Brukarmanual. www.osberget.no www.osberget.no Brukarmanual Velkomen Takk for at du valde Osberget GO Dette er verktøyet for deg som ynskjer å oppgradere og halde ved like nettstaden din på ein raks og effektiv måte. Osberget GO er

Detaljer

Installasjonsbeskrivelse for CAB Service Plattform med CABInstall

Installasjonsbeskrivelse for CAB Service Plattform med CABInstall Installasjonsbeskrivelse for CAB Service Plattform med CABInstall INNLEDNING... 2 INSTALLASJON... 3 AVANSERT INSTALLASJON... 10 YTTERLIGERE INFORMASJON... 11 Proxy... 11 Side 1 av 11 Innledning Denne beskrivelsen

Detaljer

Plan for dagen. Vprg 4. Dagens tema - filbehandling! Strømmer. Klassen FilLeser.java. Tekstfiler

Plan for dagen. Vprg 4. Dagens tema - filbehandling! Strømmer. Klassen FilLeser.java. Tekstfiler Plan for dagen Vprg 4 LC191D Videregående programmering Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for informatikk og e-læring Anette Wrålsen Del: Intro til tekstfiler Del II: Mer om tekstfiler, Scanner-klassen

Detaljer