INF3430/4431. Kretsteknologier Max. kap. 3
|
|
|
- Mette Simensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 INF3430/4431 Kretsteknologier Max. kap. 3
2 Kretsteknologier (Max. kap. 3) Programmerbar logikk kretser (PLD): Simple Programmable Logic Device (SPLD) Complex Programmable Logic Devices (CPLD) Field Programmable Gate Array (FPGA) Ikke reprogrammerbare logikk kretser: Application-Specific Standard Parts (ASSPs) Application Specific Integrated Circuit (ASICs) System On Chip (SoC) INF3430/4431 2
3 Følgende gjelder for alle figurer hentet fra læreboka The Design Warrior s Guide to FPGAs Devices,Tools, and Flows. ISBN Copyright 2004 Mentor Graphics Corp. ( INF3430/4431 3
4 Kretsteknologier Transistors ICs (General) SRAMs & DRAMs Microprocessors SPLDs CPLDs ASICs FPGAs INF3430/4431 4
5 Forskjell mellom prosessor og programmerbar logikk En prosessor programmeres med instruksjoner (som ligger lagret i RAM/ROM). En programmerbar logikk krets programmeres med en kretsbeskrivelse. En programmerbar krets består av konfigurerbare blokker med logikk og konfigurerbare forbindelseslinjer mellom disse blokkene. INF3430/4431 5
6 Random-Access Memory (RAM) Lagrer binær informasjon i grupper av bit kalt ord (word). Flyktig (volatile): Lagret informasjon forsvinner når spenning skrus av. Typer: Statisk (flip-flop er lagrer data) Dynamisk (elektrisk ladning på kondensatorer lagrer data) INF3430/4431 6
7 Programmable Read Only Memory (ROM) Logisk lik organisering som RAM (men ulik lagringsteknologi). 1 dekoder (med n innganger og 2 n utganger) + m OR-porter. Kan tradisjonelt programmeres kun en gang/permanent lagring. Ble brukt til oppstartsprogrammer eller enkel logikk. n adresselinjer 1 dekoder m OR-porter m ordlinjer INF3430/4431 7
8 l l l l l l Programmable Read Only Memory a b c Predefined link Programmable link Address 0 Address 1 Address 2 Address 3 Address 4 Address 5 Address 6 Address 7 a!a b!b c!c & & & & & & & &!a &!b &!c!a &!b & c!a & b &!c!a & b & c a &!b &!c a &!b & c a & b &!c a & b & c Programmable OR array Programmable OR array Predefined AND array w x y INF3430/4431 8
9 Programmable Array Logic (PAL) Som PLA, men med fast OR array Kan ikke dele produktledd mellom flere OR Mindre programmering (kun AND-array) Mindre fleksibilitet Re-programmerbare utgaver finnes (GAL) l l l Predefined OR array INF3430/4431 9
10 Programmerbar logikk arkitekturer Utvikling/Størrelse Krets med inn/ut-linjer, logikk, flip-flop er(vipper) og programmerbare forbindelseslinjer. Familier: SPLD - Simple Programmable Logic Device CPLD - Complex Programmable Logic Device FPGA - Field Programmable Gate Array CSoC - Configurable System-on-Chip INF3430/
11 Eksempel: GAL22V10 (Lattice) INF3430/
12 Eksempel: GAL22V10 (Lattice) INF3430/
13 SPLD - Simple Programmable Logic Device Kjennetegn: Minste og billigste typen av programmerbar logikk. Andre betegnelser: PROM (Programmable Read Only Memory) PLA (Programmable Logic Array) PAL (Programmable Array Logic, Vantis) GAL (Generic Array Logic, Lattice, Lattice) Programmering: Fuses eller ikke-flyktig minne som EPROM, EEPROM eller FLASH. INF3430/
14 PLD programmerer INF3430/
15 CPLD - Complex Programmable Kjennetegn: Logic Device En typisk CPLD har 2 til 64 ganger så mye logikk som en SPLD. Andre betegnelser: EPLD (Erasable Programmable Logic Device) EEPLD (Electrically-Erasable Programmable Logic Device) MAX (Multiple Array matrix, Altera) Programmering: Ikke-flyktig minne som EPROM, EEPROM eller FLASH (også SRAM er nå tilgjengelig). INF3430/
16 CPLD INF3430/
17 Eksempel-Max3000A (Altera) INF3430/
18 Eksempel-Max3000A (Altera) INF3430/
19 Eksempel-Max3000A (Altera) INF3430/
20 FPGA -Field Programmable Gate Array Kjennetegn: Tilbyr typisk en større mengde logikk på en krets enn det CPLD gjør. Andre betegnelser: LCA (Logic Cell Array) pasic (programmable ASIC), Cypress Flex, Apex, Cyclone, Arria, Stratix (Altera) ProASIC, IGLOO (Microsemi tidl. Actel) ORCA (Lucent) Spartan, Virtex, Artix, Kintex (Xilinx) Programmering: Statisk minne (SRAM) eller anti-fuse teknologi (også noen med EEPROM eller FLASH finnes). INF3430/
21 FPGA INF3430/
22 Eksempel på logikk blokk/celle (FPGA) Kombinatorisk logikk Sekvensiell logikk INF3430/
23 Look-Up Table (LUT) 0 0 INF3430/
24 Utvikling programmerbare kretser INF3430/
25 ASIC: Application Specific Integrated Circuit ASICs Gate Arrays Structured ASICs Standard Cell Full Custom Increasing design complexity ASIC: Brukerutviklet IC INF3430/
26 Når bør en bruke FPGA (CPLD)? Status: Førstevalg for digital logikk design med unntak av: Enkle eller tidskritiske design (ASIC/PAL/diskret logikk bedre) Produkt skal produseres i stort antall (ASIC bedre) Veldig komplekse design (ASIC) Design der minimalisering av effektforbruk er kritisk (mobile applikasjoner) ASIC vs FPGA nye ASIC prosjekter hvert år nye FPGA prosjekter hvert år INF3430/
27 Fordeler med FPGA vs. ASIC Kortere utviklingstid på grunn av enkel reprogrammering. Kan re-programmeres i system ute i felt. Mindre økonomisk risiko (produksjon av en ASIC-krets er dyrt og den kan ikke reprogrammeres). INF3430/
28 Power consumption ASIC vs FPGA (example) INF3430/
Kretsteknologier (Max. kap. 3) Kretsteknologier. Kretsteknologier. Følgende gjelder for alle figurer hentet fra læreboka. Max. kap.
Kretsteknoogier (Max. kap. 3) Kretsteknoogier Max. kap. 3 Programmerbar ogikk kretser (PLD): Simpe Programmabe Logic Device (SPLD) Compex Programmabe Logic Devices (CPLD) Fied Programmabe Gate Array (FPGA)
INF3430. Kretsteknologier Programmeringsteknologier VHDL-Access datatyper
INF3430 Kretsteknologier Programmeringsteknologier VHDL-Access datatyper l l l Programmable Read Only Memory a b c Predefined link Programmable link a b c Predefined link Programmable link Address 0 Address
Design med ASIC og FPGA (Max kap.7 og 18)
Design med ASIC og FPGA (Max kap.7 og 18) Innhold: Begrensninger/muligheter å ta hensyn til ved FPGA design som en normalt slipper å tenke på med ASIC design. Migrering mellom FPGA og ASIC INF3430 - H10
Programmerbar logikk. CPLD og FPGA. Fys3270(4270)
Programmerbar logikk CPLD og FPGA Agenda CPLD (Complex PLD) Arkitektur CPLD familier Timingmodeller Programmering FPGA (Field Programable Gate Array) Arkitekturer Eksempel på FPGA teknologier Antifuse
I dag. Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss
1 I dag Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss 2 3 Lagerhierarki 4 Minne type: Aksess 5 Minne type: Aksess Synkron / Asynkron Synkron Inn/ut lesing av data følgjer klokka
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 3: Digital logic level 3 Nivå 0: Digtalekretsar Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit
Design med ASIC og FPGA (Max kap.7 og 18)
Design med ASIC og FPGA (Max kap.7 og 18) Innhold: Begrensninger/muligheter å ta hensyn til ved FPGA design som en normalt slipper å tenke på med ASIC design. Migrering mellom FPGA og ASIC INF3430 - H12
SRAM basert FPGA INF H10 1
SRAM basert FPGA Prinsipp: SRAM-minne inne i FPGA lagrer kretsens konfigurasjon Fordeler Kan reprogrammeres uendelig mange ganger Plass til mye logikk Kan lett endre funksjonaliteten til systemet Trenger
FYS 3270(4270) Data-assistert konstruksjon av kretselektronikk (tidligere Fys 329) Fys3270(4270)
FYS 3270(4270) Data-assistert konstruksjon av kretselektronikk (tidligere Fys 329) Forelesere Jørgen Norendal, Universitetslektor Fieldbus International AS Jan Kenneth Bekkeng, Stipendiat Kosmisk fysikk
Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash
Hovedpunkter Kapittel 7 Minne Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash 2 Minne - generelt Minne teoretisk cellestruktur Generelt minne Hvert bit lagres
Digital logic level: Oppsummering
1 Digital logic level: Oppsummering 2 Nivå 0: Digtalekretsar Ai Bi Ci-1 Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit Samansette komponentar Aritmetiske kretsar
INF1400 Kap 0 Digitalteknikk
INF1400 Kap 0 Digitalteknikk Binære tall (ord): Digitale signaler: Hva betyr digital? Tall som kun er representert ved symbolene 0 og 1 (bit s). Nøyaktighet gitt av antall bit. (avrundingsfeil) Sekvenser
Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur
Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur Lærebok: Computer organization and architecture/w. Stallings. Avsatt ca 24 timers tid til forelesning. Lærestoffet bygger på begrepsapparat
Forelesning 9. Registre, tellere og minne
Forelesning 9 Registre, tellere og minne Registre Tri-state output Shift registre Tellere Binær rippelteller Synkronteller Hovedpunkter registre og tellere 2 Register N bits register - parallellkobling
Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er
Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre INF2270 1/19
SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.)
SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.) Andre forelesning: litt repetisjon 7.7 Arithmetic / Logic unit 7.8 The Shifter 7.9 Datapath representation 7.10 The control word 7.11 Pipelined datapath Tredje forelesning:
Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and
Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!
Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.
Dagens temaer 1 Dagens Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre Sekvensiell
Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2007 nr 8
Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2007 nr 8 FPLD leverandører på verdensbasis i 2007 En oversiktsundersøkelse Knut Wold Elektroseksjonen ved Institutt for Ingeniør og Allmennfag Gjøvik 2007 ISSN 0806-3176
En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:
2 Dagens temaer Dagens 4 Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Design Flip-flop er av sekvensielle kretser Tellere Tilstandsdiagram og registre Sekvensiell Hvis
VLSI (Very-Large-Scale-Integrated- Circuits) it Mer enn porter på samme. LSI (Large-Scale-Integrated-Circuits)
Teknologier Repetisjon Sentrale temaer i kurset som er relevante for eksamen (Eksamen kan inneholde stoff som ikke er nevnt her) VLSI (Very-Large-Scale-Integrated- Circuits) it Mer enn porter på samme
INF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler
Dagens temaer Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3 Motivet for å bruke binær representasjon Boolsk algebra: Definisjoner og regler Kombinatorisk logikk Eksempler på byggeblokker 05.09.2003 INF 103
Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2005 nr 4
Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2005 nr 4 FPLD leverandører på verdensbasis i 2005 En oversiktsundersøkelse Halgeir Leiknes Elektroseksjonen ved Institutt for Ingeniør og Allmennfag Gjøvik 2005 ISSN
Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby
Internminnet Håkon Tolsby 22.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2og3) ROM Cache-minne 22.09.2014 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet. Vi
Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby
Internminnet Håkon Tolsby 26.09.2017 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2, 3, 4, 5) ROM Cache-minne 26.09.2017 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet.
SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)
SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) Tredje forelesning: 8.1 The control unit 8.2 Algorithmic state machines 8.3 Design example: Binary multiplier 8.4 Hardwired Control Fjerde forelesning: litt repetisjon 8.4
Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre
Dagens tema Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Tellere og registre Design av sekvensielle kretser (Tilstandsdiagram) 1/19 Sekvensiell
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Auka yting IJVM 4 IJVM: MicrArch vs Instruction Set Architecture Instruksjonsset: Minnemodell: MIC 1 MIC 2 ISA
Dagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser
Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser 1 Cache (repetisjon)
bruksområder og oppbygging om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation Dagens temaer and Architecture ) ROM RAM
1 Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging 2 Cache (repetisjon) Formål:
INF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
INF3430/4431. Introduksjon til VHDL Spartan starterkit Spartan-3 FPGA
INF3430/4431 Introduksjon til VHDL Spartan starterkit Spartan-3 FPGA Agenda Hva skal vi gjøre i INF3430/4431? VDHL simulering/syntese Place & Route til FPGA Prøve ut design i ekte hardware Hvorfor VHDL
Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form
Dagens tema Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Repetisjon, design av digitale kretser Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works
En teknisk historiefortelling
Tretti år med digital kretsteknikk En teknisk historiefortelling av Yngvar Lundh Utrolig mye har hendt på et par mannsaldre Digitalteknikk De første viktige tretti år Vi kalte det Sifferteknikk 1940 1950
Avanserte byggeblokker (Maxfield kap.13 og 17)
Avanserte byggeblokker (Maxfield kap.13 og 17) Innhold: Kap 13: Embedded prosessorer (prosessorkjerner) Kap 17: Virtuelle komponenter (Intellectual Properties - IPs) INF3430 - H11 1 Organisering av kretskort
Dataveier og optimalisering. Kapittel 9
Dataveier og optimalisering Kapittel 9 Innhold Designkrav Arealbehov kontra hastighet Pipelining For å økte ytelsen til en krets Ressursdeling For å minke arealbehovet Overordnede designkrav: Designet
Repetisjon. Sentrale temaer i kurset som er relevante for eksamen (Eksamen kan inneholde stoff som ikke er nevnt her)
Repetisjon Sentrale temaer i kurset som er relevante for eksamen (Eksamen kan inneholde stoff som ikke er nevnt her) Hovedpunkter Pensumoversikt Gjennomgang av sentrale deler av pensum Div informasjon
INF 3430/4430. Viktige momenter i syntese og for valg av teknologi
INF 3430/4430 Viktige momenter i syntese og for valg av teknologi 17.10.2007 Agenda RTL syntese Constraints Pipelining Syntese for FPGA Behavorial syntese INF3430/4430 Side 2 RTL/ Behavorial syntese RTL
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Lager 2.1 2.2 Hard disc Tape storage RAM Module Optical disc Register bank Core memory 3 Ein-prosessor maskin 4 Lager og prosessor overordna Tape Optical
MAX MIN RESET. 7 Data Inn Data Ut. Load
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 240 çç Digital Systemkonstruksjon Eksamensdag: 6. desember 2000 Tid for eksamen: 9.00 ç 15.00 Oppgavesettet er p 5 sider. Vedlegg:
Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620.
Oppgave lab Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620. Søk etter denne maskinen på nettet. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst og
Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Dagens temaer. CPU Cache RAM. om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation
Dagens temaer Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) bruksområder og oppbygging ROM bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser Typer, Typer, Cache (repetisjon)
Elektroniksystem. Professor Per Larsson-Edefors. Elektroniksystem, Per Larsson-Edefors, 7 maj 2012 Sida 1
Elektroniksystem Professor Per Larsson-Edefors perla@chalmers.se Elektroniksystem, Per Larsson-Edefors, 7 maj 2012 Sida 1 Kretskort med standardkomponenter Elektroniksystem, Per Larsson-Edefors, 7 maj
Dagens temaer. Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon)
Dagens temaer Cache (repetisjon) Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Typer, bruksområder og oppbygging ROM Typer, bruksområder og oppbygging Hukommelsesbusser
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 5. desember 2005 Tid for eksamen: 9-12 Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Oppgavesettet er
Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch
Dagens temaer Sekvensiell logikk: Kretser med minne RS-latch: Enkleste minnekrets D-flipflop: Forbedring av RS-latch Presentasjon av obligatorisk oppgave (se også oppgaveteksten på hjemmesiden). 9.9.3
Organisering og ledelse av hardware-utvikling
Organisering og ledelse av hardware-utvikling INF5700 Organisering og ledelse av tekniske prosjekter, 2010.10.15 Snorre Aunet, sa@ifi.uio.no Dept. of Informatics, Nanoelectronics group, University of Oslo
Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF2270
Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,
INF1400. Sekvensiell logikk del 1
INF1400 Sekvensiell logikk del 1 Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch med NOR-porter S R latch med NAND-porter D-latch Flip-flop Master-slave D-flip-flop JK flip-flop T-flip-flop Omid Mirmotahari
Kapittel 7, Minne RAM DIMM, SIMM ROM, PROM, EPROM, EEPROM FLASH DIM SUM. Cache Virtuelt minne
Kapittel 7, Minne RAM DIMM, SIMM ROM, PROM, EPROM, EEPROM FLASH DIM SUM Cache Virtuelt minne 26.04.2013 Data Cache Les adresse 99 Adresse 99 Prosessor med registre Cache Cache L2 Data Data Les side Adresse
INF3340/4340. Synkrone design Tilstandsmaskiner
INF3340/4340 Synkrone design Tilstandsmaskiner 18.09.2007 Agenda Tilstandsmaskiner Mealy og Moore maskiner ASM tilstandsdiagrammer Syntese av ASM diagrammer Tilstandskoding Implementasjon ved bruk av VHDL
Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2001 nr 3
Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2001 nr 3 FPLD leverandører på verdensbasis En grunnleggende oversiktsundersøkelse Halgeir Leiknes Avdeling for Teknologi Gjøvik 2001 ISSN 0806-3176 Forord FPLD=Field
UNIVERSITETET I OSLO
Side 1 av 7 UNIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF3430/INF4430 igital systemkonstruksjon Eksamensdag: 6. desember 2006 Tid for eksamen: 9-12 Oppgavesettet er på
INF1400. Sekvensiell logikk del 1
INF4 Sekvensiell logikk del Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch med NOR-porter S R latch med NAN-porter -latch Flip-flop Master-slave -flip-flop JK flip-flop T-flip-flop Omid Mirmotahari 3 efinisjoner
F5 IN Digitale byggeblokker. Yngve Hafting,
F5 IN2060 2018 Digitale byggeblokker Yngve Hafting, yngveha@ifi.uio.no Kort om emnet Formål Emnet tar for seg prinsipper i digital design, som kombinatorisk og sekvensiell logikk, tilstandsmaskiner og
Hovedpunkter. Digital Teknologi. Digitale Teknologi? Digitale Teknologi? Forelesning nr 1. Tall som kun er representert ved symbolene 0 og 1
3 Digital Teknologi Forelesning nr Digitale Teknologi? Teknologi som opererer med digitale signaler, eller diskrete data. Vi skal se at det er mange fordeler med digitale systemer 4 Desimale / binære tall
Oppsummering av digitalteknikkdelen
Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk
Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Adresse-generator for dataflybaserte beregninger. Cand. Scient. Rapport. Kjetil E.
Universitetet i Oslo Institutt for informatikk Adresse-generator for dataflybaserte beregninger Cand. Scient. Rapport Kjetil E. Vistnes November 2004 Abstract Denne rapporten beskriver et design og en
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning Knut Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and Akershus University College of Applied
Løsningsforslag INF1400 H04
Løsningsforslag INF1400 H04 Oppgave 1 Sannhetstabell og forenkling av Boolske uttrykk (vekt 18%) I figuren til høyre er det vist en sannhetstabell med 4 variable A, B, C og D. Finn et forenklet Boolsk
INF3340. Tilstandsmaskiner
INF3340 Tilstandsmaskiner Innhold Tilstandsmaskiner Mealy og Moore maskiner ASM tilstandsdiagrammer Syntese av ASM diagrammer Tilstandskoding Implementasjon ved bruk av VHDL Eksempler INF3430-Tilstandsmaskiner
Konstruksjon av små innebygde system basert på mjukprosessor. Morten Tengesdal, Institutt for data- og elektroteknikk, Universitetet i Stavanger
Konstruksjon av små innebygde system basert på mjukprosessor Morten Tengesdal, Institutt for data- og elektroteknikk, Universitetet i Stavanger 9. mars 2012 Universitetet i Stavanger N-4036 Stavanger NORGE
Forelesning 6. Sekvensiell logikk
Forelesning 6 Sekvensiell logikk Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch bygget med NOR S R latch bygget med NAN latch Flip-Flops Master-slave flip-flop JK flip-flop T flip-flop 2 efinisjoner Kombinatorisk
Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and. ! Kort repetisjon fra forrige gang
Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Kort repetisjon fra forrige gang! Kombinatorisk logikk! Analyse av kretser! Eksempler på byggeblokker! Forenkling
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 I dag Kva er inni 8051, P4 og UltraSparc Digital logic level (start kapitel 3) VIKTIG MELDING Alle som har brukt NTNU-passord for AoC pålogging må skifte
Generell informasjon
Introduksjon Oppgave Tittel Oppgavetype Generell informasjon Dokument 1.1 Kompendiet Langsvar Arkitektur Oppgave Tittel Oppgavetype 2.1 Pipeline Flervalg (flere svar) 2.2 Boolsk Algebra Flervalg (flere
INF1400 Kap 1. Digital representasjon og digitale porter
INF4 Kap Digital representasjon og digitale porter Hovedpunkter Desimale / binære tall Digital hardware-representasjon Binær koding av bokstaver og lyd Boolsk algebra Digitale byggeblokker / sannhetstabell
Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270
Repetisjon digital-teknikk teknikk,, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,
INF3340/4431. Tilstandsmaskiner
INF3340/4431 Tilstandsmaskiner Innhold Tilstandsmaskiner Mealy og Moore maskiner SM tilstandsdiagrammer Syntese av SM diagrammer Tilstandskoding Implementasjon ved bruk av VHDL Eksempler INF3430/4431 -
INF 3430/4430. UNISIM, SIMPRIM og Vital-bibliotekene Xilinx Corelib Test og design for testbarhet
INF 3430/4430 UNISIM, SIMPRIM og Vital-bibliotekene Xilinx Corelib Test og design for testbarhet 14.11.2005 Agenda Xilinx UNISIM biblioteker Xilinx SIMPRIMS Xilinx Corelibs Vital-VHDL initiative towards
Digital Teknologi. Forelesning nr 1
Digital Teknologi Forelesning nr 1 Hovedpunkter Desimale / binære tall Digital hardware-representasjon Binær koding av bokstaver og lyd Boolsk algebra Digitale byggeblokker / sannhetstabell Generelle porter
Beskrivelse av styresystem for aktiv likeretter. Versjon 1.0.
TR F5940 Beskrivelse av styresystem for aktiv likeretter. Versjon 1.0. Kjell Ljøkelsøy Februar 2004 SAK/OPPGAVE (tittel) TEKNISK RAPPORT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon:
Hukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1
Hukommelseshierarki når tema pensum 16/3 cache 7.1 7.2 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5 in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Tema for denne forelesningen: en enkel hukommelsesmodell hukommelseshierarki
INF 3430/4430. UNISIM, SIMPRIM og Vital-bibliotekene Xilinx Corelib Test og design for testbarhet
INF 3430/4430 UNISIM, SIMPRIM og Vital-bibliotekene Xilinx Corelib Test og design for testbarhet 04.11.2007 Agenda Xilinx UNISIM biblioteker Xilinx SIMPRIMS Xilinx Corelibs Vital-VHDL initiative towards
INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk
INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3
Eksamen INF2270 våren 2018
Generell informasjon Eksamen INF2270 våren 2018 Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses uavhengig av hverandre. Dersom du synes noe i oppgaveteksten er uklart, må du gjøre dine egne forutsetninger;
Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer. Felteffekt-transistorer
Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer Felteffekt-transistorer Dagens temaer Bipolare transistorer som brytere Felteffekttransistorer (FET) FET-baserte forsterkere Dagens temaer er hentet fra
Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer Felteffekt-transistorer 1 Dagens temaer Bipolare transistorer som brytere Felteffekttransistorer (FET) FET-baserte forsterkere Feedback-oscillatorer Dagens
Læringsmål og pensum. Hvordan lages en brikke (chip)? ICen basis for en revolusjon. Silisium
1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 37b Maskinvare Asbjørn Bløtekjær Thomassen, IDI Læringsmål Forstå oppbygging og samspillet i maskinvaren i en datamaskin Vite om de
Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU Kontrollenheten Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP
Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen ser vi på kontrollenheten. s funksjon diskuteres, og vi ser på de to måtene en kontrollenhet kan bygges
Datamaskinens oppbygning
Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus
INF1400. Tilstandsmaskin
INF4 Tilstandsmaskin Hovedpunkter Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D-flip-flop tilstandsmaskin Reduksjon av antall tilstander Tilordning av tilstandskoder Designprosedyre for
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 igital teknologi Eksamensdag: 3. desember 2008 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: 1 Tillatte
Forelesning 8. CMOS teknologi
Forelesning 8 CMOS teknologi Hovedpunkter MOS transistoren Komplementær MOS (CMOS) CMOS eksempler - Inverter - NAND / NOR - Fulladder Designeksempler (Cadence) 2 Halvledere (semiconductors) 3 I vanlig
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 13. juni 2013 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270 Datamaskinarkitektur
Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer
Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre Tlf.: 952 22 309 Eksamensdato: 19. Mai 2014 Eksamenstid
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVRSITTT I OSLO et matematisk-naturvitenskapelige fakultet ksamen i: IN3400 igital mikroelektronikk ksamensdag: 1. juni 013 Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte
INF Test og design for testbarhet
INF 3430 Test og design for testbarhet Innhold Verifikasjon og testing Design for testbarhet Ad hoc forbedringer Strukturelt design for test Built-in self test Boundary scan (IEEE1149.1) INF3430 Side 2
IN1020. Sekvensiell Logikk
IN12 Sekvensiell Logikk Hovedpunkter Definisjoner Portforsinkelse Praktiske Eksempler Latch SR D Flip-Flop D JK T Tilstandsmaskiner Tilstandsdiagrammer og tilstandstabeller Omid Mirmotahari 2 Definisjoner
Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer
Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre Tlf.: 952 22 309 Eksamensdato: 19. Mai 2014 Eksamenstid
Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form
Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Oppbygging av flip-flop er og latcher Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works
UNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Eksamensdag: Fredag 3. desember Tid for eksamen: kl. 14:30-18:30 (4 timer). Oppgavesettet er på side(r) 7 sider
UNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Eksamensdag: 29.november 2012 Tid for eksamen: kl. 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 4 side(r) Vedlegg: 0 sider
Løsningsforslag til eksamen i INF2270
Løsningsforslag til eksamen i INF227 Oppgave 9 Omid Mirmotahari Oppgave 6 Dag Langmyhr. juni 24 Eksamen INF227 Sensorveiledning Oppgave 2 Kretsforenkling Hva er funksjonsuttrykket for Output gitt av A
AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00
Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
INF3430/4431. VHDL byggeblokker og testbenker forts.
INF3430/4431 VHDL byggeblokker og testbenker forts. Innhold Kombinatoriske kretser forts. Concurrent(dataflow) beskrivelser Beskrivelser ved bruk av process Testbenker for kombinatoriske kretser Stimuli
IN1020. Obligatorisk oppgave 1. Formål
IN1020 Obligatorisk oppgave 1 Formål Hovedformålet med denne obligatoriske oppgaven er å gjøre dere godt kjent med design og simuleringsverktøyet for kretser, Logisim. Del (2) av oppgaven har som formål
Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Kort repetisjon fra forrige gang. Kombinatorisk logikk
Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Kort repetisjon fra forrige gang Kombinatorisk logikk Analyse av kretser Eksempler på byggeblokker Forenkling