~ hegskolen i oslo. Emnekode: LO 2528 Gruppe(r): Dato: 2BA, 2BB og 2BC Antall sider (inkl. forsiden): 9. Antal!

Transkript

1 hegskolen i oslo Emne: Byggesak Emnekode: LO 2528 Gruppe(r): Dato: 2BA, 2BB og 2BC lliamensoppgaven besclr av: Antall sider (inkl forsiden): 9 Antal! oppgaver: 5 Faglig veileder: Christian N Rolfsen EkSamenstld: Antal! vedlegg: 2 Tillatte hjelpemidler: Skrive- og tegnesaker Lover, forskrifter ml veiledninger, Veilederen "Grad av utnytting" og NS 8175 kke kommuniserbar kalkulator, er tillatt! Kandidaten ma selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig Ved eventuelle uklarheter i oppgaveteksten skal du redegjere for de forutsetninger du legger til grunn for lesningen Avdeling for ingenierutdanning Cart Adelersgate Oslo df: Jab: iu@hiono

2 Generelle opplysninger: Vi skal bygge en tomannsbolig pi 3 etasjer med felles trapperom, bygningens bredde og lengde er 20 x 20 meter, innvendig malt Bruksarealet per etasje (inkl trappeoppgang og heis) er 400 m2 (dvs til sammen 1200 m2 bruksareal for hele bygget) Netto innvendig etasjehyde (fra gulv til himling) er 2,7 m, og avstanden mellom etasjeskillerene, (fra gulv til gulv), er 3,0 meter Vindusarealet utgjr 20 % av bruksarealet Byggeforskriftens krav skal oppfyues Oppgave 1 - Ventilasjon (10 %) Beregn ndvendig ventilasjon i he e tomannsboligen i m3/time hver enkelt leilighet av tomannsboligen er det kjkken 2 bad og gjestetoilett (Du ma sjekke for bade avtrekk og tilluft ) Oppgave 2 - Energibruk (25 %) Beregn bygningens energiforbruk i kwh per m2 ar -- i benhold til qramme-fonnelen Ventilasjonssystemet bar varmegjenvinning Oppgave 3 - Lydforhold (10 %) Finn kravene tilluftydreduksjon (R'w) og trinnlydniva (L'w,n) gjennom hovedvegg mellom boenhetene og etterklangstiden (T) i trappeoppgangene i bygget Bruk minimumskravene, (kravsett C etter NS 8175) Se vedlegg 1 Oppgave 4 - Brann (20 %) Hvilken risikoklasse og brannklass er boligbygget i? Kan du fylle inn de riktige verdiene for tomannsboligen i labelled nedenfor? Parameter Brannrnotstand (BM) for bygningens brerende hovedsystem BM - fur skillende konsiruksjoner- som omslutter tra eo an en BM - Brerende etasjeskillere M - Skillende konstruksjoner mot -- fvrrom -<P<?Sl_kW) - BM - Seksjoneringsvegg mot nabobyggene/ brannvegg, (anta under boligbygg Breresystem boligbygg : Overflatekrav 'Ev ko_mentarer 04 -MJ/m2) BM{=rence fra eili"gtlettti---!i! " Trapperom - T-y:,e (Tr i -:fr 2 eller Tr 3)?

3 Oppgave 5 - Generelt (35 %) a) Gi et kart forslag til kvalitetssikringssystemet sam byggmesteren sam skal bygget dette huset ma hat b) Hva er forskjellen pa lokal og sentral godkjenning? c) Hva er forskjellen pi byggemelding og s9}knad om byggetillatelse? d) Hva er forskjellen pi en kommuneplan og en reguleringsplan? e) Hva slags byggeprosjekter skal konsekvensutredes? t) Fy ut vedagt skjema, (vedlegg 2), med opplysninger om tiltakets yttre rammer Kryss av for % -BY A Tomannsboligens fotavtrykk blir 412 m2 Og tomtas strrelse er 1500 m2

4 Side 7 NS 8175: Songer Lydklasser for boliger er gitt i tabeu 1 ti16 K1assene gjelder frittliggende eneboliger, rekkehus og andle sammenbygde sm4hus saint flerfamiliebus, dvs boligblokker, terrassehus hybe1hus horisontaldelte sm!hus, hybler i eneboliger 01 avbengig av driftsfonn og funksjon For klasse A og B er de! ogs! angitt grenseverdier for luftlydisolasjon og trinnlydnivi mellom rom inned samme boenhet 41 Luruydisolasjon Grenseverdier for luftlydisolasjon i boliger i de ulike ydklasser er angitt i tabelll klasse A og B er kravene angiu som swn av det veide feltmilte iydreduksjonsta1let R' og omgjeringstallet forspe ktnm Csosooo- Se 313 MERKNAD For boliger i klasse A og B tas det hensyn tilluftlydisolasjon ved frekvenser under 100 Hz, og avvik ved enkeltfrekvenser ved at omgjoringstallet for spektrum Cso5000 legges til R' Denne korreksjonen er til dels en erstatning for det tidligere kriteriet for maksimale enkeltavvik, og til deja for 11?esk:yue mot sjenerende basslyder For uftlyd ber derfor R' w + Cso$OOOt bestemt etter NS-EN SO 7171, vue lik eller stsrre eon grenseverdien i tabelll MERKNAD 2 Oct anbefales at det ogsi gjores tilsvarendc vurdering med omgjoringstail for spektrwn CsoS«X i kasse C Omgjsringsta1let bar vist seg, resultere i gjeonomsniu p1 2 db strengere bedsmmelse av vanlig brukte tunge konstroksjoner som oppfyller kravene tit den tekniske forskriften, og <let bor tas hensyn tit i en tilleggswrdering i klasse C T abell1 - LydkJasser for boliger laveste grenseverdier for veid feltmmt ydreduksjonstall R'w eller summen av ydreduksjonstallet 09 omgjoringstallet for spektrum R'w + Cso-sooo 42 TrinnlydnlvA Gerdier for binnlydnivi i boliger i de ulike ydklasser er angitt i tabeu 2 kasse A og B er bavene angltt som summen av det felbnalte veide nonnaiserte trinnlydniviet og et for spektrom C1$O-' Se 314 Bare korreksjoner for spektrum hvor Ct,so-2500 > 0 db skat tas med i beregningen, dvs det tas bare bensyn ill ugunstige verdier av omgjeringstatlet MERKNAD For boliger i klasse A og B tas det hensyn ill trinnlydnivi ved frekvenser under 100 Hz, og a':vik ved enkeltfrekvenser ved at det legges et omgjsringstall for spektrom C1$o-2S00 til L a,w' Dette om&jer1ngstauet for spektrum er til dels en erstatning for det tidligere kriteriet for maksimale enkeltavvik, og til dell for beskytte mot sjenerende basslyder hvilket er et alminnelig problem for Jette konstruksjoner For trinnlyd ber derfor L 'n- + Ci50-2$OOt bestemt cuer NS-EN SO 717-2, likelier mindre em grenseverdien i tabellen P gnmn av de ovennevnte forboldene anbefales det ogsi i klasse C tiueggswroering av at L'Do- + Ci50-2S00 er lit eller mindre eon tabellverdien i klasse C

5 SideS NS 8175:1997 Tabell2 - Lydklasser for boliger Heyeste grenseverdier for feltmat veid normalisert trinnlydniva L ' n weller summen av trinnlydnivaet og omgjeringstallet for spektrum L ' now + "C;,SO Etterklangstid Grenseverdier for etterklangstid i bygninger moo boliger i de ulike lydklasser er angitt i tabeu 3 Grenseverdiene for etterklangstid gjelder for hvert oktavband i frekvensomridet fra 125 Hz til 2 khz For trapperom gjelder grenseverdier tit etterklangstid fra 500 Hz Tabell 3 - Lydklasser for boliger Hoyeste grenseverdier for etterklangstid, T Type bn*srom KlasseA (8) KlasseB (5) KlasseC (s) KJasseD (s) trapperom/fellesarealerl feuesgang 1,0,0 1,3 1,3 44 LydnivA innendors fra tekniske installasjoner Grenseverdier for lydnivi fra tekniske installasjoner til boliger i de ulike lydklasser er angitt i tabell4 Grenseverdier for lydnivi fra tekniske installasjoner i boliger er angitt bide som A- og C-vcid maksimalt lydtrykkniva, og som A-veid ekvivalent lydtrykkniva klasse A skaliydtrykkniviene i de eokelte 1/1- oktavb4nd m!1cs og vurderes i stedct for C-veid maksimalt lydtrykkniva TiUegg A (nonnativt) angir veiledning for vurdering av lydtrykknivaer i 1/l-oktavbAnd Se ogsa 315 MERKNAD 1 Grcnseverdier for C-veide maksimale lydtrykknivaer er innfert for a kontrollere om stoyen inneholder forstyrrende basslyder, fordi det er eokelt A m!1e moo de flcste vanlig brokte lydtrykkmalere For kasse A er wrdering av 1/l-oktavbAndnivAer innfurt for bedrc A sikre at det ikke fremkommer lydkomponenter i cnkelte freensband som virker forstyrrende ootil videre er wrderingskriteriene innfsrt kun for tekniske installasjoner, fordi man ikkc bar tilstrekkelig informasjon om andre lydkilder, og hva som kan vzre aktuellc C-veide grenseverdier euer andre wrderingskriterier Det anbefales derfor at det samles inn data for andre typer lydkilder i praktiske malinger, bade for C-veide lydtrykknivaer og V-oktavb!ndnivaer, og sammenlignes med kriteriene angitt i tiuegg A, slik at man i fremtiden ogsa kan sette kriterier for sjenerende stoy fra andre kilder MERKNAD 2 Diskoteker og dansesteder anbefalcs ikke plassert i samme bygning som boliger For A oppna tilstrekkelig lydisolasjon dersom slik plassering likevel velges, 00r krav tillydnivi for musikkaktiviteter settcs tilsvarende som for tekniske installasjoner og brokes som utgangspunkt for ydisolasjooskrav

6 Sde 9 NS 8175:1997 Tabell 4 - Lydklasser for boliger Heyeste grenseverdier for nnenders A-veid maksimatt og ekvtvalent ydtl'ykknlv' Lp og LpATt og C-veld maksimalt iydtrykkniva fra tekniske instadisj6ner - - Type og Jyd(de MAlt OasseA KlasseB KJaseC KlaseD (db) (db) (db) (db) oppbolds- OS soverom fra tekniske installasjoner i samme bygning euer i nrerliggende bygning, sant kilder som drift OS bruk av inncndsrs garasjer og feues parkeringsanl egg LpT) LpA- (se Merknad 1,2 og 3) J) Lpc- 42 oppbolds- og soverom fra LpT) tekniske installasjoncr i LpA- 222> 22 orerings- og scrviccvirksomhct i sammc bygning i virksomhctstid - oppholds- og sovcrom fra LpA- 2S 30 installasjoner i boenheten - ) MjdiccD T OS m1cfortloidclle a' ccfiaert i OS de a' avlacaaip av typed 1y4j)dc 2) kasse A majcs l/l-oktavwlldnivla' OS det sb plvises at det ikb a' spcsielt fiia kompooeatcr i stbycd kl:"l5c uf- dta'tijea A Se op31s (30) (25) 27 3S MERKNAD enkelte rom slik sam kjskkcn toalctt, bad entre OS tilsvarendeaksep teres S db hbycle lydtykknivi LpC-x brokes for vurdering av stsyens lavfrekyens- MERKNAD 2 C-veid maksimalt ydtlykknivi innhold i sove- OS oppholdsrom MERKNAD 3 For trafikk fra kulverter og tunneler brokes de samme grenseverdier for maksimalt A-ved lydtrykknivi i sove- og oppholdsrom som for tekniske installasjoner i dcnne tabellen Se ogs LydnivA nnenders ra utenders ydkilder Greoseverdier for ydnivi innenders i boliger fra utendsrs ydkildcr i de ulike lydkjasser er angitt i tabcu S men mcd unntak a v traflkk i ku1 vcrter og tunneler For stay fra traflkk i ku1 vcrter og tunneler gj e dcr de sammc greoseverdicr for A-vcid mabimalt ydtrykknivi 80m for tekniske instauasjoner i 44 Greoseverdien for A-veid tnabima1t ydtrykknivi i tabcu 5 gjeldcr stcdcr mcd stor trafikk om nattcn og ikke enkelthendelscr Tabell 5 - Lydklasser for boigr Heyeste grenseverdier for innenders Aveid ekvivalent iydtrykknlva, LpAeq24 h og maksimatt lydtrykkniva l PAmax fra utendors ty'dkilder

7 Konwnunens saksnr Vec-gg nr A- Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon Beskrivelse av hvordan tittaket oppfyller byggesaksbestemrnelsene planbestemmelsene Elendom/ byggested Senterpunkt for tiltaket og planvedtak etter plan- og bygningsloven Festenr Bnr 1-0-:- SekSPnr Kartblad (tvi8 oppglt p6 eituaepnskart): Planstatus Reguleringsf0nn81- i arealdel av Vedlegg til NBR angitt ved!x-koordinat: 0 kommuneplan/reguleringspla n Oppmalt J9-mt Senterpunkt ReguleringspJan Beregnlngsregler i regulerlngsplan Prosent bebygd areal (%BYA) Prosent tomteutnyttelse (% TU) omr6der SgnefW1gker Koordinatsystem (hvs oppgt pi sluasjonskart): 0, y -kinat; Bebyggeisesplan Sett kryss for eksisterende pian bekry Tillatt grad 8V utnyttirig TlUattbMsareal (T-BRA m2) Annet OAnnet beskrv OBoig 0 angitte t'osw- i'8sse 0 Planlagt bruk/formal (pbl) innenfor Garasje Tomteareel ONe! DJa Eksisterende be Sum Ny bebyggelse Antal! etasjer (TEK 4-1 ) Antal! bruksenheter (NS 3940) Bruksareal (NS 3940 eller TEK Bebyg gelsen sterrelse 09 grad av utnytting Bebygd areal (NS 3940) m2 m2 m2 m2 Beregnet gradav utnyttingsamfelgeav tiket Vis beregning BY grad BY Uiiiyw-ng Mlnste avstand fra den pianlagte bygnlng til: Gar det heyspent kraftlinje/kabel Avstand r iover eller i nmrheten det privloff vann- og avlepsledning Vegmidte Naboglense AY88nd av tornta? i eller i nmrheten av tomta? m oa Dersom del gar slik kraftllnje/kabel/ledninger over eller i nmrheten av tomta ma tlltaket det her sekes om vmre avklart med berort(e) myndighet(er)/rettighetshaver(e) NBR nr 5175 Jull2003 Annenbygning 0"" m [' Veclegg W Slde1av3

8 V t \ t L, w C NBR nr 5175 Juli2003 Skle2av3

9 Vtd\9 BOLG bnk$arealet d'en m- tllbong ersterreenn, " e, Q\ a 00 -, av areae Star bollgbygnlng 141Satfritfwende2 Enebolig 111Enebollg 112Enebolig medh)teusokkeueighet 113VMi1gshus Tomannsbolig Frltldsbygnlng 142 Skirt fr1hggende bo/gb)tggpa 3 og4e1g, 161Hyt1er,SOOmertlUS og i91ende 162Helarsboligsom benytlessom fritidsbygnilg 143 Sat frit1iggende pa 5 _mer 163V'ningshus sombenyes somfritig 144 StOle sanwnenbygde boigbyggp6 Kole,seterhusog lignende 145P83og4 146Sb98M1n 121 Tcxnannsbollg Veltikadelt 122TOOansbolig horisontade/ 123V k)inannveltikaldelt 124VMli,gshus tomannsbolg 2e1g PA5egellerm«171 Seterhus, se, rorbu og Rknende 172 Ski,gs- og u1marksk()e,gamm Garasje og uthus tilbolig Bygning for bofell8$skap Rekkehus,kjedehus,andre smahus 151eo-ogseter 181 G8!'aSje, ulhus,anneks ti g 152Studenthjemlstlidenlboliger 182 Garasje, uthus, annekstil frilx!sboig 159Annening for bofelesskap 131 Rekkehus 133 Kjede/alrlumhus 135 T erras1eo'1us 136 Andre sm8ilus med 3-4 boiger 183 Naust, Mlhus,sjebu Annen bollgbygning 193 Boigbrakker 199Annenboigbygning(sekundierboligreiOOrilt) ANNET Dersom bruksarealet ikke omfatter boig eller bruksarealet til bo6ger mindre em tli annet, veigeskode innen cannet» ( ) V9d valg av kode velges den m9d sterst andel av arealet - - NDUSTR OG LAGER Garasje- og hangarbygning 431Parh(;s; ndustribygning 211 Fabrlkkbying 212 Verkstedsbygning 214B 216B 439 Annengarasje-lhangaroygnilg Veg-ogtrafikktilsynsbygning ffxrenseanim forvam Na 441Trafikktilsynsbygning 449 Annenveg- og synsbygn'ng 219 Annen irldustnbygning idrettsb 662Samfunnshus 512 Motellbygning Lagerbygning 231Lagerh" 232Ki* ogfryseager 233--t '-!1',ng 663 Diskoek 669 Annet kullurhus h()teft)ygning Bygningfor ovematting 521Hosp\ts,pensjonat 522 Vaoorer-, 524Canyte 529 Annen by9r1ir19frxovema!tii1g lager/suo Restaurantbygnlng 531 Restauran\b)'gning, kafebygnllg 532 Sei1tralkjtkken,kantinebyglilg 533Gatekjtkken, kioskbygning 539 Annenreslauran\b)'gnilg 244Drilsbyg fiske/fangst/pdrelt 245 NauSt/redskapshus for fiske 248 AMen fiskeri- og fangslb)'gnllg 249 Annen an\ft)luksbygning KONTOR OG FORRETNNG KUL TUR OG UNDERVSNNG Kontorbygning 311 Konor-og aaninlstrasjonsbygnlngus 312 B8nkbyglWlgposlhus 313 Mediabygoog 319M1enkOnm rbygn Forretningsbygnlng Kjgpesenler varehus Butikk/forMlingsbygntng Bensilslas;>n Annen fooenilgsbygning 330MeSse-ogkongessb)9i1g OG KOMMUNKASJON Ekspedlsjonsbygnlngterminal Skolebygning 611lekepark 612 Bamehage 613 Barneskd& 614 nsskoe 615 KiXn*lert bwne-ogungdul'$$kde 616 VdefegAende 619 Annenskdebygning UniYitetl-, hlgskolt og forsknlng 621 Universitellhegskolem/auditOOum,lesesal my 623 lmoratoriebygning 629 Annenunlversitets-hlgsl<oeog forsknlngsbygning Museums 411 EkspedsJonsbygn'rlg, ftyierminal, kontrollwn og blblloteksbygnlng 412 Jembane- og T -banestasjon 415 GOdslertninal 641Mkunstgaleri boaisk 419 Mnen sjon- og 642 BRlfio4&khnedialek Telekommunlkasjonsbygning 429Telekommunikasjoosbygning 649 -) Annen Bygnlng for rellgise aktiviteter 6711<i1keka 672 menighetshus 673 Kr$iianfpe/ltalehus feriehjem 523 Appartement Fiskerl- og landbruksbygning SAMFERDSEL 661 Klno-/leater/opera-OOsertb)vWg 511 HoteDbygnlng 519 Annen Kultumus HoteJlbygning 241 Hus fx' dyrtwuk 243Veksthus 655He1ses11do HOTELL OG RESTAURANT 221Kraftstasjon (> kva) 223 TransftWmatorstasjon (> kva) 239AMening 652shall 653Svem'ehaD 654 Tlblne Qeltsgarderobe ygrnng Energlforsynlngsbygnl ng 229 AMen eni1g drettsbygning 651ldrettshal hage(bygnlng) muselln/bibuoleksbygnlng eller bygnlng som har nmr tilknytning tiv lien«alike bygnlnger 674 Synagoge, maske 675Kloster 679Amenbygning for8se 8ktiviteter HELSE Sykehus 719 Sykehus' Sykehjem 721Sykehjem 722 eo- og be/1gm"""ssenter -' 723 Rehabilileringsinslllusjoo k\lrbad 729Annet Primarhelsebygning 731 K&nikk,legekontcw/-sentel'i-vakt 732 Heise-/sosiaise»nter, helsestasjon 739 Annen prinmlhelsebygning FENGSEl, BEREDSKAP OA Fengselsbygnlng 819 Fengselsbygning' Beredskapsbygnlng 821 Pcitistaspn 822, cwnbuanseslasjon 823FyStasjon,1osstasion 824S1asjon fa' radall)yemk av 1y 825mker 829 Amen ilg 830Montment 8400ffentg1oaletl