Avdeling for ingeniørutdanning

Transkript

1 Avdeling for ingeniørutdanning Fag: BYGG DOKUMENTASJON Gruppe(r): 3BK Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Antall oppgavesider: 5, inkl. denne siden F agnr : SO 2S3 B Dato: An tall 0ppgaver: 5 Faglig veileder: Ame Brækken/Jan From Eksamenstid, fra - til: Antall vedlegg: l, pluss en tabell som skal fylles ut o~ innleveres Som oppgitt i Studieveiledning og Fremdrifisplanene: * Norske Standarder * Lover/Forskrifter og Veiledningene til disse * Enkel, HiO-~odkient kalkulator uten tekstrninne Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. Ved evalueringen vil de tre oppgavene ansla~vis bli vektlagt slik: Oppgave 1, 2 og 3 - til sammen 60% - Jan FrolDS andel Oppgave 4 og 5 - til sammen 40% - Arne Brækkens andel NB: Besvarelsen til Oppgave 1, 2 og 3 inkl. utfylt tabell, legges i et eget omslag. Ved start på Oppgave 4 skal du begynne pa en DY~, og legge Oppgave 4 og 5 i et eget omslag.

2 ~2- Oppgave::::1 Ombygging fra Kontorbygg til Hotell Et eiendomsselskap har overtatt et kontorbygg i 6 etasjer og ønsker å gjøre det om til hotell Kontorbygget var ferdig i 1999 og ble bygget i henhold til Byggeforskriftene fra Bygningen er en del av kvartalsbebyggelsen i sentrum og står helt inntil nabobygningene. Bruksarealet i hver av de seks etasjene (BRA) er Før rehabilitering: I kontorbygget er det store møterom og personalkantine i 2. etg, og Ekspedisjon arkiv, kopirom, datasentral, etc. i l.etg. I U.etg. er det parkeringskjeller og tekniske rom (varmesentralen er basert på fjernvarmetilknytning). Bygget har to trappeoppganger -- den ene også med heis. Etter rehabilitering: I 2. etg. blir det Konferanseavdeling og Restaurant. I l. etg. blir det Resepsjon, Kontorer for ledelsen, Lagerlokaler for utstyr, og en Bar. I U-etg. blir det ingen endringer. I etasjene fra 3. til 6. etg, må kontorene (25102) med forbindelse til korridorer, gjøres om til hotellrom. De mindre møterommene i 3--5.etg blir enten stilt til disposisjon for hotellgjester som ønsker å arrangere forretningsmøter, etc. -- eller gjort om til rom for rydde/vaske-personalet. Man må regne med betydelig utbedring/fornyelse av tekniske anlegg 1-1: Branntekniske forbedringer De bærende hovedkonstruksjoner i bygningen er vurdert å ha tilfredsstillende brannmotstand både til den opprinnelige bruk av bygningen og etter at bygningen er omgjort til hotell. I den følgende tabell skal du sette inn branntekniske spesifikasjoner, brannmotstand, osv. før og etter ombygging. Før svarene over i det vedlagte "ekstraskjemaet"(skal leveres). I Parameter Risikoklasse og Brannklasse I Kontorbygg I I Hotellbygg I Ev. kommentarer Brannrnotstand (BM) i bygningens Hovedbæresvstem BM - Bærende vegger i trapperommene DM - Etasjeskillere fra 1. etg. og oppover BM - Skillevegg mellom rom og mot korridor BM - Brannvegg mot nabobygningene på I begge sider I BM - Dørene fra rom mot korridor BM - Dørene fra korridor til trapperom Største lengde for korridorer, når vi har to I ~~!!gsveier!to ~~o?~g~ge~ 7. - i Trapperom - Type (TrI, Tr2 eller Tr3)? I Krav om Røkgassventilasjon + led a eller Nei? Krav rann arid egg? Ja eller Nei? Største areal (m2) i en etg. før krav om seks'

3 Lydkrav fra korridor til hotellrommene Det er ansett viktig at hotellgjestene ikke forstyrres av luftlyd (høyrøstet samtale) og trinnlyd fra andre gjester som ferdes i korridorene. Derfor er det tatt beslutning om å legge til grunn ~ llgm strengere lydkravenn etter Byggeforskriftens minimumskrav (som finnes i NS 8175). Vi skal da ta utgangspunkt i kravsettene som gjelder for boliger. Hva er kravet (oppgitt i desibel- db) for feltmålt l~ft~vdisol~ion (Rw') og for trinnæ@ivå (Lw') i fette tilfelle Tiltaksklasse og kvalifikasjonskrav Ombyggingen til hotell som omtalt i oppgave l. O l blir regnet som så stor og omfattende at det må sendes byggesøknad - etter to trinn. * Hva blir dette ombyggingsprosjektets "Ti/tahk/asse II etter din vurdering? * Hvilke godkjenningsornråder vil gjelde for dette prosjektet? * Hvilke kvalifikasjons- og praksiskrav vil gjelde for den faglig/tekniske ledelsen i finnaene som skal ha ansvar for pro~iekteringen (PRO) og utførelsen (UTF) av de bygningstekniske og de installasjonstekniske arbeidene. Vi forutsetter her at kontroll av prosjekteringen og utførelsen skjer ved egenkontroll. Oppgave 2 -- Byggeforskriftene (SAK) 2.01: Ulike former for byggesaksbehandling * Beskriv kort forskjellene i den kommunale saksbehandlingen av tiltak som: Ikke trenger byggeanmeldeise i det hele tatt, Saker som behandles etter melding. Søknad i ~ lril1ll (og herunder: ~tiltak), og:. Søknad i lq ll:illll- (rammetillateise og igangsettingstillatelse) NB: Bruk ikke særlig mer enn en A4-side som svar på dette spørsmålet * Gi kort noen selwalgte ebempler på ulike byggetiltak og problemstillinger som bestemmer ~ av disse fire alternativer det er naturlig å velge når man skal søke om byggetillatelse. 2.02: Forhåndskonferanse Det vil være naturlig å få avklart det som fremgår av oppgave 2. O l allerede på en såkalt forhåndsko~feranse. Spørsmål : * Oppgi stikkordmessig også ~ ting som det kan være viktig å få avklart på en slik forhåndskonferanse, og tå dette dokumentert i det offisielle referatet fra denne konferansen. Hvem tar initiativet, hvem vil normalt delta og hvem skriver referat?

4 -4- Oppgave 3 Energi- og ventilasjonsdokumentasjon for enebolig 3-1 Energidokumentasjon Det er i praksis tre måter å dokumentere at byggeforskriftens energikrav blir oppfylt. En av disse går ut på å velge U-verdier for vegger, vinduer, tak og gulv mot grunnen -- som er lik «minstekravene» etter byggeforskriften fra 1997 (finn disse U-verdiene i TEK). Opplysninger om eneboligen: En enebolig har en innvendig målt grunnflate/bruksareal (BRA) på 15 m x 10m = 150 rn2 i en etasje. Den innvendige høyden er 2,75 meter. Huset er uten kjeller, og gulvet er lagt direkte mot grunnen. Taket er flatt -- det er ingen loftsetasje. Vinduer og dører utgjør 25% av den samlede veggflaten, målt innvendig.. Du skal beregne det maksimale ~(fektbehovet for denne eneboligen en kald vinterdag. Effektbehovet skal oppgis i kw. Eneboligen er helt ny (i år 2002) med et «preaheptert» energitap. På denne vinterdagen er temperaturen utendørs - 20 grader Celsius (OC), mens inntemperaturen er +22 grader Celsius (OC). NB - til INFO: Du skal bare regne transmi~ionstapet, og ikke energitapet pga. ventilasjon, eller energitillegg pga. passiv solvarme, lys, personer, etc. Med andre ord - du skal ikke bruke qram-formelen i Veiledningen til TEK. * Hva blir etfektbehovet (i kw) for å dekke transmisjonstapet? Og hvor stor andel av dette (i %) utgjør vinduer og dører? 3.02: Inneklimaforhold/ventilasjon For eneboligen - med bruksareal som oppgitt i oppgave 3.01, og innvendig netto høyde fra gulv til tak på 2,75 meter, skal det sikres en ventilasjon som er lik minimumskravet - dvs. det som byggeforskriften anser for å være «preakseptert». * Hvor stor blir denne ventilas_ionsmengden -- regnet i m3 per time? For visse rom i boligen «<våtrommene») fastsetter byggeforskriften avtrekksmengder -- regnet i liter per sekund (Vs). Hvilke mm gjelder dette for? Og oppgi de aktuelle tall for avtrekksmengdene herfra (i V s ). Oppgi også ~ mm som kortvarig skal ha forsert ventilasjon/avtrekk når installasjoner er i bruk i disse rommene. (Det skal ikke være ikke separat vaskerom i denne boligen, og tøyvask skjer på badet).. Hva blir den samlede «<preaksepterte») avtrekksmengden fra disse enkeltrom (NB: ikke det forserte avtrekket)?. Hvordan vurderer du dette tallet i forhold til det du beregnet først i denne del oppgaven (i rn3 per time) for hele boligen?. Oppgi også hvor stor ventil~ionen må være om natten i et soverom for to personer - regnet i liter luft per sekund?. Setter byggeforskriften noe krav om energigjenvinning fra den brukte, utgående ventilasjonsluften? Og i så fall -- oppgi hva kravet eventuelt går ut på?

5 ~5- a) I vedlegget er vist en søyle av betong som understøtter et dekke. Sett opp en beskrivelse for søylen (inkl voute og fundament) som omfatter kode og tekst etter NS Foreta postnummerering etter bygningsdeltabellen 2-sifret nivå og benytt kapittel 03 for betongarbeider. b) Forklar kort mengdeberegningsreglene for forskaling, betong og armering. c) Betongens bestandighet defineres i 4-fire miljøklasser SA, MA, NA og LA. Forklar hva forkortelsene står for og redgjør kort for under hvilke forhold de enkelte miljøklasser benyttes. d) Hvilken informasjon er gitt med følgende postnummer IA4.113 i en beskrivelse a) Dersom det er feil på tegning(er) levert av byggherren. Hva sier Norsk Standard om ansvaret for den feil som oppstår. Drøft og begrunn med henvisning til paragrafer i relevante Norske Standarder. b) Forklar hva som menes med prekvalifisering og nevn typiske prekvalifiseringkriterier. c) Nevn de Norske Standarder (NS) vi har med kontraktsbestemmelser for utførelse av bygg og anleggsarbeider. d) Når kan en byggherren kreve dagmulkt fra en entreprenør? Drøft og begrunn med henvisning paragrafer i relevante Norske Standarder

6

7 Kandidatnummer Ekstra-ark - Tabell som skal fylles ut og leveres som en del av bevarelsen Gjelder Oppgave 1-1: Branntekniske forbedringer I Parameter Risikoklasse og Brannklasse Brannrnotstand (BM) i bygningens Hovedbæresystem BM - Bærende vegger i trapperommene DM - Etasjeskillere fra l. etg. og oppover BM - Skillevegg mellom rom og mot korridor BM - Brannveggrnot nabobygningene på I be e sider BM - Dørene fra rom mot korridor BM - Dørene fra korridor til trapperom Største lengde for korridorer, når vi har to rømningsveier (to trappeoppganger)? Trapperom - Type (TrI, Tr2 eller Tr3)? Krav om RøkgassventiIasjon + led Ja eller Nei 1 Krav rann egg 1? e ar (m2) i en etg. før krav om seks'