SNART RINGER DET INN TIL STUDIESTART PÅ KRONSTAD

Transkript

1 Illustrasjon: Foajé NYHETSBREV HØGSKOLEN I BERGEN SNART RINGER DET INN TIL STUDIESTART PÅ KRONSTAD Statsbygg har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet ledet arbeidet med å bygge Høgskolen i Bergen. Skolen skal stå ferdig august Vi gleder oss til å ønske ansatte og studenter velkommen til moderne og flotte lokaler. Høgskolen i Bergen skal samlokalisere: Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for ingeniørutdanning Avdeling for lærerutdanning Illustrasjon: Oversiktsbilde Høgskolen i Bergen FREMDRIFT Fra 1. mai overtar Høgskolen i Bergen alle byggene for å starte innflytting av møbler, inventar og annet utstyr. Formelt sett vil ikke byggene lenger være regnet som byggeplass, og reglene for helse, miljø og sikkerhet kan da gjøres mindre strenge. For eksempel vil det ikke lenger være påbudt å bruke hjelm innendørs med unntak av spesielle arbeidsoperasjoner. Fra 4. august flytter ansatte inn og tar i bruk byggene. Utendørs vil arbeidene med utomhusanlegget pågå helt frem til sommerferien. Utvendig er det derfor byggeplass som før, og HMS-reglene tilsier at uvedkommende ikke har adgang til byggeområdet. Byggeplassgjerdet vil bli opprettholdt frem til august. Adkomsten til HiB vil fra 1. mai bli flyttet til porten mot Inndalsveien som ligger syd for nybygget. Da blir det mulig å ferdigstille nordområdet på byggeområdet der det bl.a. skal etableres busslomme og snuplass.

2 OM KUNSTEN PÅ KRONSTAD Når Høgskolen i Bergen åpner på Kronstad i august, vil skolen få egne kunstverk valgt nettopp til høgskolen. Arbeidet gjennomføres av høgskolens kunstutvalg, satt sammen av representanter fra HiB, Statsbygg, arkitektene og KORO (Kunst i offentlig rom). Et av verkene er allerede godt synlig på byggets fasade. Dette og de andre grepene presenteres samlet her for første gang. Kunst er, om vi måler på en funksjons skala, uten direkte nytte. Men det er vanskelig å se for seg et samfunn uten kunst i noen form. Kunst regnes som overskuddet, det som gjøres når de primære oppgavene er utført. De som hadde tid gikk fra nyttig til også vakkert. En parallell finnes innenfor utviklingen av kunnskap. Mye av det vi nå benytter som selvfølgelige tekniske verktøy startet som tilfeldige overskudd eller direkte mistak. De fleste av oss kjenner til flere historier, om alt fra penicillin til Post-it lapper, historier som har det til felles at noen undersøkte det tilsynelatende mislykkede på nytt. Kunsten er kjent som et felt der kunnskap fra alle andre områder fritt tas i bruk, kobles og bearbeides, gjerne kritisk. Ulikt forskning trenger ikke kunsten å belegge sin praksis med bevis, noe som også gjør det mulig å stille spørsmål ved alt, eller for å si det med den kinesiske kunstneren Ai Weiwei: Liberty is about our rights to question everything. Dette kan betraktes som gevinsten i kunstfeltet, en form av ødsel og overdådig frembringelse av ny innsikt. Kunstutvalget ved HiB har som hovedoppgave å formulere en kunstplan der arkitektur, bruk og konsept blir beskrevet. Kunstplanen beskriver og begrunner valgene som er tatt, både med hensyn til områder for kunst på Kronstad samt kunstnere og verk for disse områdene. I tillegg har kunstutvalget ved de to kunstneriske konsulentene, Sissel Lillebostad og Trond Hugo Haugen, ansvar for å kommunisere disse valgene til alle berørte parter samt å følge opp kunstnere og øvrig produksjon knyttet til kunsten. Medlemmene i utvalget møttes første gang i Bergen 18. mai På møtet presenterte Kunstutvalget på befaring med kunstnere på byggeplass Mari Aarre fra KORO nøkkelordene som siden har fulgt prosjektet: Tid til å tenke Mot til å våge Evne til forankring. Det har med andre ord siden starten vært en vilje til å bruke tid som et viktig parameter, til å våge å utfordre hva kunst i et statlig byggeprosjekt kan være og ikke minst, et sterkt og tydelig ønske om en faglig og praktisk forankring hos HiB. Med fasaden ble det tidlig satt opp en viktig markør i den ene enden av skalaen: et integrert verk uløselig knyttet til byggets arkitektoniske språk og med lang tidshorisont. Vedtaket åpnet opp for å inkludere tidsavgrensede, performative eller forskningsbaserte kunstprosjekt i den andre enden av skalaen, og dermed gå inn i det kognitive feltet. Tilfanget av kunstprosjekt vil dermed strekke seg fra det første prosjektet, Fasade, igangsatt i 2010, og helt fram til 2018 da det siste temporære verket med stor sannsynlighet avsluttes. Utvalget har vært opptatt av å forankre kunsten i det som må regnes som høgskolens grunnleggende virksomhet: forskning, læring og formidling og utveksling av kunnskap. Vi er av den oppfatning at utdanning og forskning er en undersøkende prosess der begreper som undring, tvil og usikkerhet har kvalitet. Dette ønsker utvalget at kunsten skal reflektere. Videre ønsker vi at kunsten skal reise spørsmål om institusjonens selvbilde og evne å gå dypere inn i høgskolens rolle som skaper av mening og sammenhenger. Tenke, utfordre, med-skape; dette kan beskrive den kognitive plassen vi ønsker kunsten skal ta.

3 Det visuelle, det å se, har alltid vært nært knyttet til kunsten. Å se er som begrep knyttet til å forstå, en forbindelse som også forener det visuelle med det kognitive. At kunsten tar plass, visuelt og/eller kognitivt, har vært et mål for utvalget. Men plassen den tar vil også være den plassen som er i daglig bruk. Dette er et dilemma som kunst i offentlige rom ofte møter, den skal være der og gjøre forskjell samtidig som den daglige aktivitet også skal utfolde seg. Tidlig ble det klart for kunstutvalget at det den tilgjengelige fysiske plassen var begrenset. Dessuten må vi regne med at skolens behov vil endre seg over tid. Kunsten må dermed justeres og tilpasses områdets øvrige aktivitet og bruk uten å miste sin egenart. kjenne, med visuell slitestyrke over lang tid med samtidig tar betydelig visuell plass. Til konkurransen inviterte vi syv kunstnere, noen med lang erfaring, også fra tilsvarende prosjekt, og noen ferske kunstnere. Av de innsendte forslagene valgte juryen Kobling av Anne Gry Løland, som på det tidspunktet var nesten nyutdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen. Prosess fasaden; konsulentene på atelierbesøk hos Anne Gry Løland 60 meters tegning i korridor er en del av konkurransen Det er i alt 11 ulike områder for kunst på HiB. Disse strekker seg mellom faste, stabile områder som Fasaden, Foajé og Korridor, der kunstverkene er tett forbundet med arkitekturen, til de mer flyktige, flyttbare og kanskje mindre synlige. I den siste gruppen finner vi det vi har kalt Gliper og mellomrom, Samlingen og de tidsavgrensede. Kunstnerne som er involvert i de ulike områdene på Kronstad, har alle vært på befaring. De har sett bygningsmassen da den hovedsakelig besto av de eldre byggene samt svære hull i bakken. Kunstnerne er også tilstede og følger byggeprosessen helt fram til montering av eget verk, og de er uten unntak begeistra over arkitekturen slik den vokser fram. FASADE Det ble tidlig klart at kunstutvalget ønsket at kunstprosjektet på fasaden skulle bidra med et annerledes formspråk i kontrast til det rektangulære og rasjonelle språket i arkitekturen. Vi ville at kunsten på fasaden skulle gi bygget en egen karakter, med god forståelse for størrelsesforhold og virkning på omgivelsene. I tillegg så utvalget etter et uttrykk som ikke umiddelbart gir seg til Kobling er basert på tre lag av historiske referanser: barokke mønsterforelegg med ornamenterte blomsterranker, kjeruber og fontener vevd inn i hverandre, fotografi av himlinger og takstoler tilsvarende de eldre bygningene som rommer bibliotek og kantine på Kronstad, samt flate geometriske elementer. Selve tegningene fremstilles av hull i tre ulike størrelser stanset ut av aluminiumsplatene som dekker fasaden. Bak de perforerte platene ligger en værhud av tette plater. Men her og der, særlig synlig langs trappetårnet, er det glass bak aluminiumsplatene. Da kan vi komme tett på det perforerte mønsteret, og opplevelsen av gjenkjennelig motiv løses opp i et filigransarbeid ikke ulikt blondegardiner. Dette er et verk beregnet på å ses både fra nær og fjern, som et nesten leselig motiv fra avstand og som et flimrende filter av lys og skygge tett på. En viktig del av kunstverket er at det motivmessig bryter med bygningenes stramme form. Fasaden sett fra innsiden av bygget

4 FOAJÉ Foajeen kan beskrives som Høgskolens «torg», den er skolens store samlingssted og slusen de fleste går gjennom for å nå sine avdelinger eller ulike fellesareal. Foajeen er egnet for de store anledninger, men rommer også mer intime møtesteder for den enkelte. Rommet er dominert av store glassflater, man har sikt mot Foajéhagen og ut mot Inndalsveien og Høgskoleplassen. Området inneholder en resepsjon og mindre sittegrupper, og byggets største sal ligger tilknyttet foajeen. Det er et område som tidvis vil myldre av folk, det vil være flere ulike sosiale soner, det vil være behov for informasjon, kommunikasjon og oversikt. Med andre ord, ikke mye rom til plasskrevende kunstverk. Modell av linsen som dekker en vindusflate i foajéen Likevel, tatt i betraktning områdets betydning for Høgskolens offentlige liv, ble dette valgt som det største av de varige kunstprosjektene som finner sted innendørs. Etter konkurranse ble forslaget fra Stian Ådlandsvik og Lutz-Rainer Müller valgt. Forslaget består av tre deler: ,8 S ,83 W, en projisert sol basert på solens bane på det nøyaktig motsatte punkt på jordkloden, Loop, en linse som snur den synlige verden på hodet samt en såpeboblemaskin, foreløpig uten tittel ,8 S ,83 W ses best når vår sol har korte dager. Siden årstidene er motsatt av her, står denne sola tidlig opp og går sent ned i våre mørkeste måneder. Det motsatte prinsippet gjelder også banen sola følger, den starter høyt på veggen, mot taket, og skifter høyde, størrelse og farge avhengig av både tid på døgnet og årstid. Valgt passe- ring for sola er på den høye veggen i rommet som vender mot Inndalsveien. Med verket Loop, fyller kunstnerne et sentralt vindu ut mot hagen med en linse. Når vi nærmer oss vindusrekken, enten ute i hagen eller inne i foajé, vil linsen snu det vi ser opp ned. Linsen vil være mest synlig for den som beveger seg gjennom rommet og aktiviserer dermed området på begge sider av vindusrekken. Såpeboblemaskinen er et sinnrikt konstruert apparat som krever kontinuerlig drift for å produsere nesten ingenting: noen få såpebobler som pulser ut over det store rommet ved gitte intervaller. Maskinen er tenkt plassert i høyden mellom andre etasje og taket i tilknytning til hovedrommet i foajeen, slik at boblen den lager vil komme ut over området hvor folk myldrer og har muligheten for å sveve et stykke før den sprekker. Modell av solen ,8 S ,83 W KORRIDOREN Korridoren i underetasjen, den som går mellom parkering, toalett og avdeling for drift og ingeniør, er 60 meter lang. Den er både svært offentlig før eller senere vil den benyttes av nesten alle som er innom skolen og bortgjemt på samme tid. Ingen vil oppholde seg der over lang tid, men mange vil vandre langs korridoren. Med dette som utgangspunkt inviterte kunstutvalget til konkurranse om et kunstverk for 60 m vegg. Nirmal Singh Dhunsi vant med kunstverket Koblingen mellom Østen, Vesten og Resten, et veggmaleri der det under og mellom en lang rekke av trær utfolder seg scener med figurer hentet fra både norsk, amerikansk og indisk litteratur og mytologi. Trærne, som fyller veggflaten fra gulv til tak, er tegnet med enkle streker. Figurene, holdt i et begrenset antall sterke farger, gjemmer seg mellom stammene og danner en serie med tablå langs hele veggen. I den trange korridoren vil det

5 være vanskelig å se hele kunstverket på en gang. Som tilnærming kan veggen ses som en visuell bokrull eller frise som kan leses begge veier, men der den konkrete lengden sprenger bokens format. For kunstneren er denne skogen også en metafor for verden som en global jungel, der det kjente møter det ukjente og der overraskende ting skjer, en verden vi alle må ta til stilling til og gjøre opp egne meninger om før vi kan komme videre inn i den. Skisse av vinnerutkastet til Nimal Singh Dhunsi LESESAL Dette rommet er luftig og høyt under taket, med karakteriske vegger der både den gamle bygningsmassen og nye materialer får dominere. Det er beregnet på individuell fordypning, men har samtidig plass for gjennomgang og innsyn. Kim Hiortøy er invitert til å komme med forslag for den store veggflaten som er påmontert svarte akustiske plater. Et tidlig utkast viser veggen dekket av konturskårne og delvis bemalte kryssfinerplater formet som lett gjenkjennelige symbol og figurer. Kim kommer på befaring senere i vår og vil utforme det endelige utkastet basert på hvordan rommet ser ut. KANTINE En vegg i den delen av kantinen som ligger nærmest studenthuset er avsatt til en veggtegning av Leonard Rickhard. Veggflaten er i 2. etasje, den henger nærmest over møbler og mennesker og utgjør et svært synlig felt, både fra gangbroen som utgjør starten av kulturaksen, fra selve kantinerommet og fra passasjen som kobler HiB med omkringliggende boligområde. Leonard har sendt oss flere skisser, den siste viser feltet oppdelt i ulike seksjoner, med brokker av bygninger, maskiner og figurer fordelt på mange felt formet som en grid. Motivene vil være kjent fra resten av produksjonen til Leonard Rickard, men det er første gang han utfører disse direkte på en veggflate som tegning. DOBBELTHØYT ROM I 3. ETASJE Päivi Laakso ble invitert til å utfolde seg i et av de sosiale stedene på Kronstad, et dobbelthøyt rom i 3.etasje, mellom avdeling for lærer og ingeniør. Hun er kjent for et fantasirikt, figurativt lekende og ofte fargesterkt språk. Hun er gitt hele rommet, alle tilgjengelig veggflater, drager og vinduskarmer, hun kan også strekke seg inn i den tilliggende korridoren om det ønskes. Skissen hennes viser tegninger utført med pensel, i svart og hvitt og sterke, nesten lysende, farger. Her danser figurene, uhindret av tyngdekraft eller andre naturlover, over flatene og danner rytmiske figurer mellom seg og arkitekturen. GLIPER OG MELLOMROM Kunstutvalget ønsket seg, i tillegg til de store og markante verkene, noen som var nesten usynlig. Verk man kanskje etter flere år i samme bygg plutselig la merke til, eller som nok var tydelig nok men samtidig gåtefulle, humoristiske gjerne, med en viss innbygget skrøpelighet. Snorre Ytterstad ble invitert til å fylle denne sekkeposten. Han har, etter flere befaringer, kommet med forslag til i alt tre verk. Det ene, som kan avsløres før åpning, er sammensatt av to paraplyer i spenn, strukket ut mellom to vegger i en utendørs fuge. Situasjonen er inspirert av en scene i en film av Jacques Tati der to menn, på vei inn og ut av en buss, sneier hverandre og paraplyene de bærer på fanger den andre med håndtaket. Disse to paraplyene blir liggende igjen på gaten, viklet rundt hverandre i en langvarig omfavnelse. Skisse til utendørs verk i uterom 3. etasje

6 Høgskolen har en ganske stor samling kunst fra før. Deler av denne har kunstutvalget tatt ansvar for. I alt 160 verk blir organisert og montert i noen av skolens offentlige områder. Formålet er å ta vare på det som også har vært høgskolens mål med samlingen: å formidle kunst og kunstneriske teknikker, særlig innen grafikk og maleri, for skolens studenter. Vi har valgt å henge samlingen i blokker eller klynger med flere verk. Noen av disse blokkene er store, som den 20 meter lange veggen i idrettsbygget, der store deler av grafikken i svart/hvitt er samlet med vekt på kronologi og motivkrets. De fleste av maleriene henges samlet i en sosial sone med en dobbelthøy vegg, der verkene både kan ses tett på og som et felt fra avstand. Samlingen med kart og eldre prospekt skal også henges samlet, i tillegg til å se hvordan Bergen har utviklet seg over århundrene kan vi studere hvordan perspektiv og metoder for å skildre landskap har endret seg. I samlingen befinner det seg enkelte sentrale verk som vil få godt synlig plassering i noen av skolens mest offentlige rom. Andre verk vil smyge seg inn mellom kontor og trappekjerner. Utvalget har også satt av midler til innkjøp av nye verk som er tenkt å supplere den eksisterende samlingen. MØTE - OG REPRESENTASJONSROM 8.ETG Det er avsatt et mindre beløp til innkjøp av et kunstverk til dette rommet i 8 etasje. Det vil skje i samband med øvrige innkjøp til samlingen og etter at møbleringen av rommet er klar. Det er forøvrig tenkt at en del av maskineriet som sørger for at såpebobleproduksjonen går sin gang i Foajeen, skal plasseres her i dette sentrale rommet for skolens drift. akse mellom studenthuset, kantinehagen og idrettsbygget. Elementene er satt sammen av keramiske rør som former tredimensjonale, lett kaotiske, geometriske figurer. Lesningen av figurene forstyrres av at fargene er sprutet løst på i klatter og sveip, i tillegg er små figuriner montert på enkelte av rørene. Hovedinntrykket er av fargesterke tredimensjonale tegninger basert på krusedullen. TIDSAVGRENSET Tidsavgrenset skal engasjere. Kunstutvalget ser her etter kunst som evner å «slå kiler inn i dagliglivet» i form av faglig relaterte, sosiale eller politiske undersøkende prosjekt og hendelser, teknologisk utfordrende eksperiment, performative, auditive og markante visuelle arbeider. Ikke alt i et verk, men som en overbygning for hele kunstprosjektet. Kunstprosjektet har først oppstart høsten 2015, et år etter at høgskolen åpner, og strekker seg tre skoleår frem, ut våren Verk velges hovedsakelig etter en åpen idékonkurranse. Ambisjonen med kunstprosjekt innenfor rammen Tidsavgrenset er å aktivisere høgskolens daglige virksomhet, samfunnsoppdrag og ambisjoner. Sissel Lillebostad, leder av kunstutvalget Høgskolen i Bergen UTEOMRÅDE Utendørs har utvalget tatt bare noen få og ganske små grep. I forbindelse med Samlingen godkjente utvalget plasseringen av Årets kull av Asbjørg Borgfelt, en skulptur som nå står utenfor Landås. Det lille som kommer i tillegg er veggbaserte tredimensjonale keramiske skulpturer av Linda Sormin. Kunstutvalget har lagret en serie elementer som opprinnelig var del av en større installasjon på utstillingen Ting, Tang, Trash i 2011 på Bergen Kunstmuseum. Disse vil monteres på enkelte av de svarte trepanelene langs en

7 VI GLEDER OSS TIL INNFLYTTING Vi gleder oss til å overta det nye høgskolebygget i mai, og til å bli kjent med våre nye naboer på Kronstad. Nå venter det oss en hektisk sommer med innflytting og stor aktivitet i bygget, før vi kan ta imot studenter, ansatte og besøkende i august. Vi overtar et tomt bygg som nå skal fylles med kontormøbler, undervisningsmøbler og møterommøbler. I tillegg har vi 132 spesialrom til utdanningene våre som skal fylles med brukt og nytt teknologisk utstyr. Resepsjonsområdet i foajéen under ferdigstillelse Det er med andre ord mye som skal fraktes til Kronstad og monteres opp, før vi kan ønske velkommen til studiestart i august. Det kommer til å være aktivitet i bygget fra ca. 07:00-22:00. Daglig vil det ankomme mange lastebiler med diverse utstyr som skal inn i byggene. Første arbeidsdag for ansatte blir mandag 4. august. Onsdag 20. august ønsker vi de nye studentene våre velkommen til studiestart, og fra august foregår studentarrangementet Fadderuken. Fra september arrangeres det åpningsuke i det nye høgskolebygget. Uken vil by på mange spennende arrangementer, og en av dagene planlegger vi Åpent hus for alle interesserte. Programmet vil bli annonsert i forkant. Vi ønsker våre naboer hjertelig velkommen til å besøke oss under åpningsuken. Vennlig hilsen høgskoledirektør Audun Rivedal Innkjørsel til Høgskolen i Bergen fra Inndalsveien

8 Statsbygg benytter anledningen til å takke prosjektets naboer og andre samarbeidspartnere for meget godt samarbeid i byggeperioden. Vi er stolt av å være byggherre og forvalter for den nye høgskolen. Vi ønsker ansatte og studenter ved Høgskolen i Bergen lykke til med ny skole. KONTAKTINFORMASJON ETTER 1. MAI Forvalter Alda Morice Christensen Statsbygg Fasade idrettsbygget Driftssjef Torild Gudim Statsbygg Høgskolen i Bergen Sentralbord E-post: kronstad@hib.no Mimes brønn - kultursal og forelesningssal Biblioteket før reoler og annen innredning kommer på plass UTGIVER Statsbygg April 2014 Illustrasjon side 1: Hlm arkitektur /MIR Foto side 2 og 3: Sissel Lillebostad Skisser side 4: Stian Ådlandsvik og Lutz-Rainer Müller Skisser side 5 (første): Nimal Singh Dhunsi Bilde side 7 og 8: Brian Holmedal, Høgskolen i Bergen