Interntarkivnr Rapport lokalisering Gradermg. Oversendt fra F Fortroligpga Fortroligfradato: Bidjovagge Gruber a.s.

Transkript

1 Bergvesene Postboks3021 N-7441Troodhefin Bergvesenet rapport nr InternJournal nr 7037 Interntarkivnr Rapport lokalisering Gradermg "..itattivet Kommerfra arknt Kautokeino Kobberfelter A/S Tittel Ekstern rapport nr Oversendt fra F Fortroligpga Fortroligfradato: Bidjovagge Gruber a.s. Kautokeino Kobberfelter: Flotasjonsforsøk grafittskifer med kobber og svovelkis, juni 1960 Forfatter Mortenson, Magne Hattrem, Thor Bedrift(Oppdragsgiverogielleroppdragstaker) Kautokeino Kobberfelter A/S USB Kommune Kautokeino ; Fyike Finnmark Bergdistrikt 1: kartblad : kartblad Nordreisa Fagornråde Oppredning Dokumenttype Forekomster Bidjovagge (forekomst,gruvefelt,undersøkelsesfelt) Råstoffgruppe Malm/metall Råstofftype Cu, Sammendrag, innholdsfortegnelseeller innholdsbeskrivelse Forsøk på på malmprøve av grafittskifer med finfordelt kobber- og svovelkis. Nødvendig nedmaling er bestemt for batchforsøk. Det er gjort 2 flot.forsøk : Flotasjon ved naturlig ph ga konc med 14,2% Cu og utvinning på 86,7%. Det andre flotasjonsforsøket var med kalkbasisk pulp - kalk tilsatt under malingen - Dette ga konc påå 28,8 % Cu med utvinning på 69,8%.

2 OPPREDNINGSLABORATORIET NORGES TEKNISKE NIDOSKOLE TRONDHEIM KautokeinoKobberfelter. Grafittskifermed kobber- o svovelkis. Resultat av flotasjonsforsøk: Ved flotasjonved "naturlig"ph er fremstiltet konsentrat med 14,2 % Cu og med en kobberutvinningpå 86,7 %. Ved flotasjoni kalkbasiskmiljø er fremstiltet konsentrat med 28,8 % Cu og med en kobberutvinningpå 69,8 %. Forsøkeneer utført i tiden mars - mai Senere på våren har det hittil ikke vært mulig å reproduserede forsøk som er utført i kalkbasiskmiljr. Oppredningslaboratoriet,28. juni 1960 M. Mortenson 7h/kraGti T. Hattrem.

3 OPPREDNINGSLABORATORIET NORGES TEKNISKE HØGSKOLE TRONDHEIM Flotas'onsforsøk: Malmprøve: Grafittskifersom fører forholdsvisfinfordelt kobber- og svovelkis. Analyse: 1,3 % Cup 4,7 % S, 5,35 % Pe, 17,7 % C, 67,5 % uløst. På grunhlagav analysenekan følgendemineralsammensetning beregnes: 3,75 % CuFeS2, 6,55 % Fe32, 1,25 % Fe til silikater,17,7 % C og 67,5 % uløst, sum 96,55 %. Videre kan beregnes: Mineral Gehalt % Fordelin % Anm. CuFeS2 3,75 37,1 Av sum sulfidmineralerutgjør CuFeS2 37,1 % FeS2 6,35 62,9 I sum sulfidmineraleri rrøven er kobbergehaltenca. 12,9 Era. Møllemaling; For å oppnå 65 maskers nedmalingmedgår under ellers like betingelseromtrentdobbelt så lang tid i batch med grafittskifermalmensom for de andre malmorøverfra Eiddjovagge.som er undersøkk. For batch flotasjonsforsøken er brukt 65 maskers maling, siktekurve av møllemalt gods sees på bilag 1. Etter de oppnådde resultaterantas denne nedmaling å være tilstrekkelicfor batch flotasjonsforsøk,idet det er oppnåddavgangsgehalterpå under 0,1 % Cu. Avgangene fra batchforsøkeneviser imidlertidunder ellers like flotasjonsforholdtemmeligstore variasjoner. Dette skyldes antageligat kobberkisenikke har vært likt "finfordelt" i alle rrøver. Prøvene for de enkelte fletasjonsforsøkblir vanligvisikke srlittetut. F grunn av den ubetydeligekobberkismengdei avgangen i forhold til den store mengden grafittskifer, er det meget vanskelig å bestemme frimalingenved mikroskoperinguten en særskilt prepareringav avgangen.

4 OPPREDNINGSLABORATORIET NORGES TEKNISKE HOGSKOLE TRONDHEIM Ved batchforsøkene er brukt 15C,gift K-n-x for å.ontnå avisan s:ehalteri 0=1!:det011 '1,Cu. Som skumbberer forsøkt pine-clje, cresylsyre og rexofrother, bilag 2. Avgangsgehaltene var uavhengig av hvilken skummer som ble brukt. Den floterte vektmengde varierte fra ca. 15 til ca. 30 %, og den minste vektmengde floterte med cresylsyre som skumcer. De ovrie flotasjons},etingelservar konstante. Det er fonsøkt å trykke grafitt-skiferen med reagenser av Cyanamids brodukter av 600-serien og med ligninsulfonat. I nulr med "naturlig" nk er ved tilsats av trykkereagens og med orr til 5 rensetrinn ourndd gehalter i det rensede konsentrat i onrdet Cu og med kebberutvinninger mellom 70 og Avgangstapene varierer fra noe under , ti1 litt over 10 Jariasjonene i avgangsgehalten skyldes antagelig ullre finfordeling av kobberkisen i de nnkelte igrøver. Dot er ;kke funnet at (iebrukte trykkereagencer for grnfittskifernn trykker koberkdsen i "naturdd;:"rv. I et forsøk (51.)er uten tilsats av Urykker -ed 4 renentrinn or-nadd et konsentrat med 9,6 au med 58 ";"4 ityinbing av nåmalmens Cs i dette krnsentrat. Ved tilsette trykker i 5. rensetrdnn ble krnsentrat&baltnn chet til 14,2 0-sog utvinningen kobber fai;»til 3E,7 å, -bdlag 7. Dette siste konsentrat boldt S t C, hydlket motsvarer en utvinndnt av rånaliens rf ca. 5 Anakne av kensentratet viste: = Cu 3 ulost. dette crunnlag kan falgeril mineraisaeimensetningberegnen i konsentrntet: 70-71o, CuPeS, 59,0, 1009 S'etil cilikater o 9,7 5-1-let ti

5 . OPPREDNINGSLABORATORIET -4 - NORGES TEKNISKE HØGSKOLE TRONDHEIM 1 kalkbasisk nuln, - kalken er satt b-i3 under møllemalingen, - er ved brijk av trykkereagens for grafittekiferen opnrn?,dd en betydelig øknirk: i Gn-gehalt,n i det, rensede konsentrat i forbold til d hudn med "nathrlig" nid. For den vesentligste del skyldes denne gehaltøkning at svevelkis trykkes i kalkbasisk mdljø. 1 et forøøk (48) bilag 3, er med kalktilsats til mollen, og med tilsats av grafittrykker i alle ren8etrinn, med 4 rensetrinn ennndd et konsentrat med følgende analyse: _ -9 rr ue», -1.1 %i 5 6 ''1,, Fe 5C',7 3, 2,-' - 6,7 % uløst rf: kvilket --r inles. følgonde mineralsam:mensetning kan be_egnes: 7-:3,1 % OuFe5j 9 3,0 %, Fej2 nr ',,, 4,9.73 6,7 -/.3 ulest. Utvinninh; On. i dette knnsentrat var ca , 1 andre fereøk ander 14cnende betinnieer kar kensentratge:.alten licaht mellem ca og ca cu. iltvinningen i det rensede konsentrat le.r liht mellsm ca. 70 % oc-, ca. 80. or av-angstanhne mellom ca. 5 5 cg ce- 19 %. I forsøk 51 utgjorde avgangstanet 18,7 %. De høyeste avangstamene skyldes sannsynligvis 2P:S1:. ved forsøkpne i kalkbasisk nuin atffinfordelintien" av kobberkisen varierer i de uttatte nrøver for forsøkene. Foreekene er utført i mers, ahril, cg i begynnelsen av mai. 1 slutten av mai og i juni er undersøkn mulighetene fer 0 trykke grarittskiferen i kalkbanisk huir uten bruke nnen snesiell trvkker for grafittskiferen. porsøkene ;:a nee;ative resultater. Tkt bde videre undersøkt cm de forsøk som var utført tidlifyere - -":ren rbd trykking av grafittskifer j. kaflbasisk miljø cr, mah bruk av s'arskalt tr, -:ereagens ti7 gr2fietski;eren dat se. rerreduserb. ke=oduserint: har hittil ikke vært mulig. en edningslaboratoriet i juni 1965 Tkor Hattrem

6 Stk/spr.Ove Signa/ur : Er44,s'on Idrre/Je. c loo.o Ioc o e5 2 8 Ot.., /7 E3 r o t, gg z / t.10 Oo Zao 141/. Lto f4, 0.5,3 I "o b o ' i erms: reda / :,D0.0 I0 0,0

7 á

8 ;4,., ,_,-,-,-, 1...,-, 47; -!.t.!!..!e.l1,1!!'!..!!,-- L -!. F..-...,.:-, 2FT.,,,... -.,,,..L...,, ,, -,.,,, _,.....! :- I'''' ''' --'. '!.r.:,...' ''.'' -.'' '. ' - "-.! :!: ":.!!!.. cl-!!,',!!!!!:!!'.';:ril ''!'!!'. '! " f'!!!!!1 1-!':!!!!!1-.!' '! :!r!!!.. f!--

9 .t.,;døm» 3.gr4vd.5-4;fry.7rarJ ats - elc-6 leh; I CL.W.eti,aroai,'4'ki,ariC - 7 '.0 Ceil G...»too % n rim' - St, -4g Ick qr 4S a i k 41(.52,9 4 65,ft 3 cha,-it ron,,.:.;" ,aill. 4j ed, kver-41-5 eng. [ A 1 1C I 2 0"1.51,3o 2..? 1,4,4/4.- '4>zait...*<.-4,...,-merd irb..t/r...:x.-* r t R I 1/ 8',o1 7. I 0.Vi; s'4.n; 2,3 ' 2 gle,.to,o,, Infeei.5(<7Yi JainfiP,in Inf inanri ii 3 k i I L. 1.. i " o'4-. '5';'"'" /*"41, *: t f 3/ i +44 K 49. o 1,4 i Z,711 tkat4 a. 2)4, 9, 4, #.44.seb.,«ft'ilf 4,,,,;"sib,on«Y,. i I I 1 o g3.t 04 4o i ; if ,-- /$ ,0 1.4{ Z. 4, 0.0,0 - i,./t" 4,- 37 lik t,o 5 S. 1, } a 4.1/1 cr jno 4 to oltenai 14-,, :1f sf" ufkg ' A-I k g,0o i, 0 o.11+ 1;,to t I 1Agrd /L k 4. )( 4 Z it#,,,piiejoic~i e"....p ,2 0,t } Woirtit 44; li...?..t.t 41~ "1,0 # 1i*. 4 y4fif g, *3K 4.1:o $4 IbA 1,0 i 17,4nn.4Y.so*r,3;' telmfse 4751,1 4./..na 74t-,,14 K..34,o 4z, 0.34, 1 tibi 0.r 1 31s-filt /If.s,,,,.5./7/f1.4a7t.,1 6-Ft. 4; J 0.44i / I l 0 73.$ , t ' 513.0; 00,0 ',43 Is' s- an,o 3ni-4,4al (;ro ret, rer 03 ct ts.ste, P,DpirAY-m'.74,4."-iptsrairn 44.(.);1(