5I e Posihoks 3021, N-7441 Trondheim

Transkript

1 Bergvesenet 5I e Posihoks 3021, N-7441 Trondheim Bergvesenet rapport nr InternJournal nr 5013 Rapportarkivet innlegaing av nye rapporter ved: Arve Interntarkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Elkern Skorovas AS Ekstern rapport nr P Oversendt fra Elkem Skorovas AS Fortroligpga Fortrolig fra dato: Trttel Rapport Stuguvann Forfatter Dato,år 1965 \ Bedrift (Oppdragsgiverog/eller oppdragstaker) Elkem Skorovas AS Kommune Lierne FyIke Nord-Trøndelag Bergdistrikt kartblad I 1: kartblad Grong Fagområde Geologi Geofysikk Boring Dokument type Forekomster (forekomst,gruvefelt, undersøkelsesfelt) Stuguvann + Halvmånetj + Hultj Sørli Lierne Råstoffgruppe Råstofftype Malm/metall Cu,Zn Sammendrag, innholdsfortegnelseeller innholdsbeskrivelse Sammendrag av geologi, geofysikk og boring av 2 borhull. Vedlagt liste over prøvestuffer, øvrige vedlegg det refereres til mangler. Anomaliene skyldes grafitt og po med spor av cpy knyttet vesentlig til grafittskfr., men også til hornbl.skfr Konklusjon: Usannsynlig at det finnes kis av betydning i Stuguvannfeltet. Ingen videre undersøkelser. Original som antagelig er satt sammen av N.Chr. Hald 1965.

2 RA ELEKTROKEMISK AfS P4 - SKOROVAS TIL RAIPOR1 SfUGUVALh Geolokisk kart over Stuguvann i Sørli. fopografi: Fra nordvestsiden av Stuguvann sziger terrengez mot vest i ca. 2 km. Skog og myr dekker dez meste av omradet, men særlig i vesu er det bra med blotninger. Tidliere kartleffing: Pa S. Foslies Sørlikart framtrer omrbdet som en to trinnet mulde med akse(er) som stryker ØS0 med fall 100 mot øst. Dels kvartsitt, dels klfamerskffer danner bunnlaget mot den underliggende "mellomkornage, rødlake lestitt", dernest følger klimmerskifer og øverst hornblendeskifer. E-ne observas-oner: Tektonikk: To sett foldeakser og liawbrstrukturer er observert. Det første falier sammen med mulden(es) novedfoldln6;sakse(r),etryker Ø, (1200 fra nord regnet mot øst) med fall mot 2st. fet (elmer de) andre viser szor sbrednang ezter observasjokee aed strsk Ø, fa..1g,otlord. Det en bdr merke sef ved saden av bovedfoldingsstrukturene som framgar av bergartsigrensenea kartets vestlikste deler (samt flyfoto), er at bergartene stort sett er intenst smafoldet og at topografien synes a følge bergarzenes lagszilling. Strategrafi: I vest, der mulden gar osp lufta, uar en lettest kunne skille ul de strategrafaske lag. Orensen mellom den underste lentitt og den over llfgende glimmerskffer, er kitt oss fra va. 700 ronord for FalvSne tjern til hultjern. alfmmerskiferlaket trer tydelfk fram sh flyfotoene, som en sammennenkende brink. La det ofte er myr eller annen overdekning bade over og under gl.sk.branken, har eu LnLe kunnet fastlegge frensehe helt eksakt. Over flimmerskiferen kommer ifølge Eosile kvartsitt. Imidlertid er det det samme laget i syd mot huizjern som ioslie aar kartlatatsom leptitt, Uer riktagnok med en mektafhet av en helt annen størreasesorden. Karakteristisk for den underste leptltt er de sammentrykte, neat spisse folder med akseplan parallelt lakdelinga. Samme zype folder er observert ogsn over klimmerskiferen ca. 400 ronord for Falvmanetjern (2100 V 1540 a), og syd for sydvestenden av Stukuvann ( h). I felten er det vanskelik n se forskjell pb den underste leptitt og berfarten over glammerskiferen. Pare I ofirfdetnord for borkullene og II er berfarten tydelik mer kvartalltiak, og i borkullene er ph truffet et 4-6 m aektfg kvartsfztiag. fn kartet er lesugutfaren for bergarten over glammereklferen,med unntak av lafez ntermestden overliggende horatlendeskafer,som er glzt kgartslztfar, Sonen som nelhet er benevnt øverste lestitt. Fra vest for Falvmnnezjern og dstover Lbl va. 920 V er fulgu en sone kvarteitt eller kvartsrik leptizt. Fosslibegar trukket denne sammen med kvaateatten a vest. faadiertld kofee.ifeu bititenornbleadeskifer melloa kvartsittsonene i omrbdet vest for Falvannetjern. IKke yh noe sted har en kunnet observere grensen meliob den øsz vest strykende kvarteftten og hornblendeskiferavdelinfen. De fleste strek fall observasjonene skulle tyde pb az kvartsatzen ligger over hornblende skiferen. Profilene 1200 h og 1300 (bilag) viser at kvarzsatten lenkel I vesz likger lavere i nivå enn den østlige. Derbil peker de ograffske malinfene Lfdlke SinksLs i retning av at lederen som har pitt anomalisonen oppe pa brinken, viser vedvarende fall mot nord.

3 ERA ELEKTROKEMISK s SKOROVAS TIL Det kunne således se ut til at en har to nivåer kvartsitt med hornblendeskifereni mellom. Andre momenter taler imidlertid i retning av at det er en og samme kvartsitt en har med å gjøre. Var det to, måtte den øverste være "barbert" vekk langs brinken. Kvartsittens slitestyrke i forhold til hornblendeskiferengjør dez usannsynlig. Dessuten følger det topografiske profil forøvrig kvartsittens bølgende lagstilling. Like vest for Halvmånetjern er observert to antiformer i kvartsitten, hvorav den øverste ligger svært nær grensen mot hornblendeskiferen (ca V N). Skissen nedenfor viser observasjonene derfra: Profil mot vest: Fugleperspektiv: Fra Halvmånetjern er en liknende antiform fulgt mange hundre meter mot øst. Konklusjonen er at Foslies antagelig hadde rett, at det er en og samme kvartsitt som er observert. En forkastningssone i området 2650 V N til 2800 V N må i tilfelle ha forårsaket nivåforskjellen i vest. Kompliserte strukturer i kvartsitten ved ca V N samt noen kjempeblokker ved ca V N indikerer en slik forkastningssone. Hornblendeskifer med tynne, sure lag er påtruffet inne den øverste leptitt. (Borhullene I og II og ved 2810 V N). I området mellom kvartsittsonen langs brinken og forkastningssonen i nord (se kartet), er strategrafien ikke kartlagt. Tett hornblendeskifer veksler med sure lag av flere meters mektighet, dels kvartsizzlignende, dels mer glimmerførende og gneisaktige. Hornblendeskiferen minner svært lite om bergartene innen hornblendeskiferavdelingen. Muligens er det de øvrige lagene av øverste leptittsone som er noe spesielt utviklet i dette området. Hornblendeskiferavdelinen: Hornblendeskifer er utviklet i brinken 050-over fra sørsiden av Halvmånetjern, og i sør langs grensen mot øverste leptitt. Mellom de to sonene er det myr og overdekning slik at en ikke har kunnet avgjøre om det er et mektig hornblendeskiferlag,hvor en stadig går nedover i lagpakken mot sør, eller om det er samme laget som kommer fram i brinken og i sør. Ifølge GM-målingene ser det ut til å være to forskjellige nivåer av hornblendeskiferen. Hornblendeskiferen er dels granatrik, dels granatfri og tett. Granatene er grovest utviklet i en stripe i sør, (t.eks V- 885 N), men opptrer også i brinken. Glimmerskifer opptrer også i hornblendeskiferavdelingen,men er ikke gått opp som egne lag. Ofte finner en glimmerskifer med grov hornblende, talk og granat.

4 gra ELEKMDKEWSK Als SKOROVAS TIL 3 Kvartsteratof r er ikke funnet i hornblendeskifernei brinken eller i sør, men de sure lagene i borhullene I og II er nevnt. Keratofyr åignende lag i hornblendeskifer er eller funnet ved 19a0 V N 80 og 1280 N og 1370 V 1310 N. Den stra*egrafiske plassering er her ikke kjent (se foran). Grafittskifer o rafikkholdi limmerskifer opptrer på følgende steder i hornblendeskiferavdelingen:i sør omtrent samme nivå som de grovt utviklede granatene er påvist grafitt i hornblendeskiferved 2600 V 896 N, 2000 V 705 N, 1800 V 685 N, 1600 V 655 N, 1100 V 735 N. I brinken sammen med granathornblendeskiferenved 2600 V 1030 N og 1060 N, sammen med glimmerskifer ved 2400 V 1065 N, 220-V 1130 N, 1400 V 1035 N. I NV i hornblendeskifer ved 2790 V N (og i borehull II), i glimmerskifer ved 2825 V 1310 N. K i s: I Lorhullene er det svak FeS impregnasjon og spor av CuFeS2 i hornblendeskiferne. Sammen med bituminøs skifer er det funnet FeS og CuFeS2 impregnasjon i røsk ved 1400 V 1035 N. Skiferen har her en karakterisktisk knollet eller kuleformet utvikling, og mineraliseringen observeres hovedsakelig som utvalsede "skyer" på "kule"flatene,men også på vanlige spalteflater og som impregnasjon. Ved 1800 V 1045 N er funnet en stripe med grov kisimpregnasjon. Anomaliene: Både kis og (hovedsakelig)grafitt har kunnet forårsake elektro magnetiske anomalier, og kombinasjonen grafittskifer/magnetkis skulle gi store utslae. Kommentar: Det ansees for usannsynlig at det kan være kis av betydning i Stugu vannfeltet. For det første er det funnet tildels mye grafitt og minimal mineralisering i anomaliens utgående. Dernest er det ingen geologiske indikasjoner som tyder på malm. Rustvann er såvidt observert, samtidig som bergartene er så godt xam blottet fax at kissoner sannsynlig ville gå i dagen et eller annet sted, bergartenes lagstilling tatt i betraktning. Konklusjon: Ingen videre undersøkelser i Stutuvannfeltet. Liste over bila : Geologisk kart over Stuguvatn. Geologiske profiler. Data for mikroskoperte prøver. Prøver refererer til nummer pa kartet. Prøver fra røsk 1400 V N (20 em mellom hver prøve) Borhullslog og profiler fra borhull I og II. Dagbøker (I og II).

5 WRA ELEKTROKEMISK A/ SKOROVAS TIL Stuguvatn: Leptitt Glimmerskifer 14) S 37' Leptittelleruren kvartsitt 43 Grafittskifer 38 It 7 m. FeS og CuFeS2 S 8 Hornblendeskiferm/granat 39 m/storgranat S 42 Grov Fe52 imp.i tett hornblendeskifer 23 Tett hornblendeskifer $ 16 Grov hornblendeskiferm/granat 41 Hornblendeskiferm/kisimp. 2 "Glimmergneis". Stuguvatn Prøvestuffer. 33 Leptitt 37 b n eller uren kvartsitt 31 n n II tt 24 Leptitt 3 "Glimmergneis" 20 n S 36 Kvartskeratofyr S 39 Hornblendeskiferm/storgranat 7 Grafittskiferm/FeS og CuFeS, 42 Grov Fe52 imp.i hornblendeskiferog grov hornblendei kvarts. S 40 Grov hornblendeskifer 43 Grafittskifer 4 b Grafittøre 2 Tett hornblendeskiferm/kisimp. 18 n n m/lyse striper 4 Hornblendeskiferm/mandler(?) 9 Hornblendeskifer 26 Glimmerskifer.