ARBEIDSGRUPPENS RAPPORT FRA SOMMERSKOLEPROSJEKTET VÅR 2014 HIOA INTERNATIONAL SUMMER SCHOOL

Transkript

1 ARBEIDSGRUPPENS RAPPORT FRA SOMMERSKOLEPROSJEKTET VÅR 2014 HIOA INTERNATIONAL SUMMER SCHOOL

2 Contents 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Arbeidsgruppen: sammensetning, mandat og tidsplan Forankring av sommerskolen Fakultetsledelsen Tilbakemeldinger fra fakultetene Øvrige interessenter, internt og eksternt Sommerskolens strategiske rolle Hvordan kan sommerskolen bidra? Anbefalinger: En sommerskole med mål og mening Sommerskolens profil - hva slags sommerskole skal vi ha? Anbefalinger: faglig profil Anbefalinger: studienivå Anbefalinger: partnersamarbeid Øvrige anbefalinger: Størrelse: kurstilbud og studentmasse Samarbeid med øvrige sommerskoler i Oslo Kurs og undervisningsformer Markedsføring Anbefalinger: markedsføring Organisering Anbefalinger: styringsmodell Anbefalinger: finansiering Anbefalinger: tidspunkt Anbefalinger: kvalitetssikring og evaluering Potensielle utviklingsmuligheter for sommerskolen Oppsummert: suksesskriterier og arbeidsgruppens anbefalinger Suksesskriterier for sommerskolen Arbeidsgruppens anbefalinger, oppsummert: Vedlegg Vedlegg 1: Tidsplan Vedlegg 2: Tilbakemeldinger fra fakultetene Vedlegg 3: Tilbakemeldinger fra øvrige interessenter, internt og eksternt

3 1 Sammendrag Ved inngangen til høstsemesteret 2013 ble det gjort en gjennomgang av den internasjonale sommerskolen ved HiOA. Det ble avdekket grunnleggende svakheter, hovedsakelig: 1. En mangel på klare mål og generelt lite strategisk tenkning rundt sommerskolen 2. En for svak forankring i ledelsen - både sentralt og på fakultet. En arbeidsgruppe ble etablert i januar 2014 for å jobbe fram forslag til modell for en «ny» sommerskole som bedre kan fungere som et strategisk verktøy i høgskolens internasjonaliseringsarbeid. Arbeidsgruppen har hatt utstrakt kommunikasjon med fakultetsledelsen samt øvrige utvalgte aktører internt og eksternt. Det er en overveiende positiv interesse for sommerskolen hos ledelsen på samtlige fakultet. Det overordnede målet for sommerskolen er å bidra til økt internasjonalisering ved høgskolen. For at sommerskolen skal fungere som et godt, strategisk verktøy i er følgende anbefaling fra arbeidsgruppen å anse som en forutsetning: «Fakultetene må gjøre en vurdering av hvorvidt sommerskolen kan være et redskap de vil kunne ha nytte av og ev. på hvilken måte de først og fremst ønsker å bruke sommerskolen. Det er en grunnleggende forutsetning at sommerskolen inngår i fakultetenes strategier, planer og budsjetter. Det er i tillegg viktig at også HiOA sentralt, med ledelsen i spissen, har en klar tanke om hvilket formål sommerskolen skal tjene.» Under denne forutsetningen får vi en solid forankret sommerskole med strategiske mål. Arbeidsgruppen håper at dialogen med fakultetene har satt i gang en prosess som resulterer i en gjennomtenkt og godt forankret avgjørelse på om det enkelte fakultet ønsker å satse på sommerskole som et strategisk verktøy i sitt internasjonaliseringsarbeid. Arbeidsgruppen mener videre at en god sommerskole bør ha en profil som reflekterer høgskolens egenart og faglige styrker, med en markedsføringsstrategi som bygger opp under dette. Rapporten gir konkrete anbefalinger på disse områdene. Rapporten gir videre anbefalinger for en strammere organisering av sommerskolen som sikrer en solid forankring, både i fakultetsledelsen og i sentral ledelse. Det anbefales at Internasjonal Utvalg på sentralt nivå blir styringsgruppe for sommerskolen. 2

4 2 Bakgrunn for prosjektet HiOA International Summer School startet opp i 2008 (da som OUC International Summer School) som et engelskspråklig tilbud rettet mot internasjonale studenter. Det har hver sommer blitt tilbud 3-6 kurs, med deltagere fra hele verden. Samtlige av dagens HiOA-fakulteter har vært involvert, i varierende grad. Sommerskolen har vært arrangert hvert år siden starten og frem til Det administrative ansvaret for sommerskolen har ligget til Seksjon for Internasjonalisering (IN) (unntak: 2009 og 2010 hvor HiOs Avdeling for Estetiske fag hadde dette ansvaret). Sommerskolen har vært organisert etter en såkalt «integrert modell». Sommerskolen ses her som en integrert del av institusjonen, ikke som en egen, separat enhet. 1 Det er fakultetene og fagmiljøene som initierer, planlegger og gjennomfører kursene, mens høgskolens fellesadministrasjon har en koordinerende rolle. Det har vært bevilget kroner per kurs til fakultetene fra sentralt nivå. Studentene har betalt en avgift for bolig og sosialt program, men ingen kursavgift. Ved inngangen til høstsemesteret 2013 ble det gjort en gjennomgang av sommerskolen basert på studentevalueringer, tilbakemeldinger fra kursholdere og tidligere års evalueringer og tilrådinger. Studiedirektør Marianne Brattland, pro-rektor for forskning og internasjonalisering Frode Eika Sandnes og seniorrådgiver Kristin Oddstøl ved IN var ansvarlig for gjennomgangen. Til tross for gjennomgående positive studentevalueringer viste gjennomgangen noen grunnleggende svakheter som har gått igjen fra år til år, hovedsakelig en mangel på klare mål og generelt lite strategisk tenkning rundt sommerskolen, samt en for svak forankring i ledelsen - både sentralt og på fakultet. Det har ikke vært klart uttalt hverken på fakultetene eller på sentralt nivå hvilke formål sommerskolen skal tjene og den har ikke i tilstrekkelig grad vært integrert i fakultetenes øvrige planer, strategier og budsjetter. Dette har medført en sommerskole preget av manglende «mål og mening», lite forutsigbarhet og stor sårbarhet. Planlegging og gjennomføring av sommerkursene har i stor grad basert seg på noen få ildsjelers innsats. Evalueringsrapporten for sommerskolen 2012 oppsummerer denne utfordringen: «Kursansvarlige brukar sitt overskot og engasjement til å sette saman gode kurs parallelt med anna fagleg arbeid. Samstundes opplever mange at dei har ein fakultetsleiing over seg som ber om at utgifter og arbeidstimar blir holdt nede.» På bakgrunn av gjennomgangen besluttet studiedirektøren i september 2013 at det ikke ville bli avholdt sommerskole i Ressursene ble derimot satt inn på å jobbe systematisk mot å skape en god sommerskole fra En arbeidsgruppe ble etablert med oppstart i januar Sommerskolen har potensiale til å bli et godt tilbud som kan brukes strategisk i det videre internasjonaliseringsarbeidet ved høgskolen. Dette krever at de overnevnte svakhetene gjøres om til styrker. For at sommerskolen skal kunne fungere som et godt strategisk verktøy må den inngå i en helhetlig strategisk satsning for fakultetene og for høgskolen, med klart definerte mål. Sommerskolen må inngå i den ordinære planleggingen på fakultetet og forpliktelsene til de ulike aktørene må synliggjøres. Dette er premisser for en fortsatt internasjonal sommerskole på HiOA. 1 Torenbeec, J. and Meurs, I (2012), «International Summer Schools», EAIE Professional Development Series for International Educators 3

5 3 Arbeidsgruppen: sammensetning, mandat og tidsplan Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Seksjon for Internasjonalisering (IN), en kursholder fra Fakultet for Helsefag med lang erfaring fra sommerskolen og en administrativ internasjonal koordinator på Fakultet for Samfunnsfag. Frem til medio februar deltok også en kursholder fra Læringssenteret i gruppa. Kristin Oddstøl, IN (leder) Charlotte Tjomsland, IN Hege Jacobsen, IN Bjørg Halvorsen (SAM) Jorid Grimeland (kursansvarlig «International Public Health», HF) Helge Høivik (kursansvarlig «LATINA», Læringssenteret) deltager frem til medio februar Mandat: Arbeidsgruppen skal: 1. Jobbe inn mot fakultetene (ledelsen samt faglige og administrativt tilsatte) og andre enheter på høgskolen for å sikre en solid forankring av sommerskolen 2. Definere sommerskolens strategiske rolle for HiOA som institusjon (mål og mening for sommerskolen) 3. Utarbeide forslag til en profil for sommerskolen 4. Utarbeide en markedsføringsstrategi for å nå ut til definerte målgrupper 5. Utarbeide en plan for organisering av sommerskolen med en klar arbeidsfordeling mellom involverte enheter På bakgrunn av de overnevnte punkter skal gruppen utarbeide forslag til modell(er) for HiOA International Summer School for implementering fra og med sommeren Forslag til modell(er) skal definere sentrale suksesskriterier (KPI). Oppstart: Januar 2014 Tidsplan Gruppens arbeid ble stipulert til 3 måneder, 1.januar 31.mars Ferdig forslag til modell for HiOA International Summer School, som definerer sommerskolens strategiske rolle, profil, markedsstrategi og organisering, skulle etter planen presenteres 31.mars Arbeidet ble noe forsinket. De viktigste årsakene til forsinkelsen er endring av gruppesammensetning underveis, vanskeligheter med å få innpass i de ulike lederfora samt manglende frikjøp av tid for arbeidsgruppens medlemmer. Gruppens forslag til modell ferdigstilles juni 2014 og arbeidsgruppen oppløses. IN og fakultetene jobber videre med implementering sommer/høst Se for øvrig vedlegg 1 «Tidsplan». 4

6 4 Forankring av sommerskolen Som nevnt innledningsvis så er sommerskolen organisert og styrt etter en såkalt «integrert modell» og ses således som en integrert del av institusjonens virksomhet. Det er fakultetene og fagmiljøene som initierer og gjennomfører sommerkursene, mens det sentrale, administrative nivået har en koordinerende rolle. Dette til forskjell fra sommerskoler som er organisert som en egen enhet, separat fra institusjonens faglige virksomhet. Den integrerte modellen gir de beste forutsetninger for å kunne benytte sommerskolen som et strategisk verktøy for fakultetene og for institusjonen som helhet. En viktig oppgave for arbeidsgruppen ble derfor å sikre en god forankring av sommerskolen blant lederne på fakultetene. I tillegg ønsket vi å nå ut til øvrige interessenter, både internt på HiOA og eksternt. Det ble utarbeidet en kommunikasjonsplan basert på en interessentanalyse. Arbeidet har bestått i utstrakt kommunikasjon med relevante interne og eksterne instanser, i tillegg til diskusjoner i gruppen. Tilbakemeldinger og innspill fra fakultetene har i særlig grad blitt tillagt vekt i de videre anbefalingene. 4.1 Fakultetsledelsen Det ble satt opp en detaljert kommunikasjonsplan for ledernivået. Vi inviterte oss inn for å presentere sommerskolen i lederfora både på administrativ side (fakultetsdirektørenes møter) og på vitenskapelig side (dekanenes møter), samt i «Internasjonalt forum» (eller tilsvarende) på hvert enkelt fakultet. Arbeidsgruppen fikk innpass i majoriteten av fakultetenes lederfora, med noen unntak. Etter rådføring med pro-rektor Frode Eika Sandnes ble det sentrale ledernivået ansett som dekket gjennom tidligere presentasjoner av sommerskolen i Rektors ledermøte samt i Internasjonalt Utvalg på sentralt nivå. I møtene har vi fremfor alt ønsket å få innspill fra fakultetene. I notatet som ble sendt ut i forkant av møtene ble det gjort klart at vi blant annet ønsket innspill på følgende spørsmål: 1. Er fakultetet positiv til å ha en internasjonal sommerskole ved HiOA? 2. Har fakultetet gjort seg noen tanker om hvordan de kan bruke sommerskolen strategisk, for å nå fakultetets egne mål? 3. Er fakultetet villig til å sette av de ressurser som kreves, bl.a. personalmessig og økonomisk? I møtene har vi kort presentert sommerskolens historie, de viktigste utfordringene samt gitt noen ideer til hvordan sommerskolen kan brukes strategisk. Det ble deretter åpnet for innspill, spørsmål og diskusjon Tilbakemeldinger fra fakultetene Det er en overveiende positiv interesse for sommerskolen i fakultetsledelsen på samtlige fakultet, men det gjenstår endel arbeid internt før en satsning på sommerskolen kan realiseres. En gjennomtenkt strategi for sommerskolen er i overveiende grad fraværende, med unntak av ett fakultet (TKD) som var klar på at sommerskolen er en satsning for å øke rekrutteringen til de engelskspråklige masterprogrammene. Også ressursmessig er mye uavklart. 5

7 Det varierer noe hvilke hindringer som ble mest vektlagt, men finansiering og utfordringer med å få lærere til å jobbe om sommeren var to punkter som gikk igjen i særlig grad. I møtene har vi forsøkt å komme med innspill til hvordan disse utfordringene kan løses (stipendprogrammer for gjesteforelesere, bruk av stipendiater/phd-studenter som kursholdere, fordele ansvar og undervisning på flere, god administrativ støtte fra IN etc.). Gjennom prosessen har vi fått spørsmål om myndighetsstruktur og beslutningsprosesser når det gjelder sommerskolen. Representanter fra arbeidsgruppen ble her svar skyldig da dette spørsmålet pr. i dag er uavklart. Håpet er at vår runde i de ulike lederfora har satt i gang en prosess som resulterer i en gjennomtenkt og godt forankret avgjørelse på om fakultetet ønsker å satse på sommerskole som et strategisk verktøy i sitt internasjonaliseringsarbeid eller ikke. Se vedlegg 2 «Tilbakemeldinger fra fakultetene» for detaljer. 4.2 Øvrige interessenter, internt og eksternt Sommerskolen har vært på agendaen i møter med fakultetenes internasjonale koordinatorer (Koordinatormøtet) og med Studentparlamentet. Disse to fora er viktige forankringspunkter for sommerskolen: koordinatorene har god oversikt over det internasjonale arbeidet på sitt fakultet, mens Studentparlamentet bidrar med studentperspektivet. Begge fora støtter opp under sommerskolen. Fagmiljøene har så langt i arbeidet ikke blitt systematisk besøkt. Vi hadde i utgangspunktet to vitenskapelige representanter fra fagmiljøene inne i gruppa. Endring i gruppesammensetningen gjorde at gruppa det meste av tiden kun har hatt én vitenskapelig representant. Flere fakultet har bemerket at en ytterligere representasjon ville vært ønskelig. Vi har prioritert faglig og administrativ ledelse i denne første runden da forankringen i fakultetsledelsen var en av hovedutfordringene arbeidsgruppen skulle jobbe med. Det planlegges en «kurs-workshop» for de fakultetene som beslutter å satse på sommerskolen, hvor fagmiljøene kan møtes til en ideutveksling. Av eksterne interessenter har vi blant annet prioritert å møte med ISS Den internasjonale sommerskolen ved UiO. Et samarbeid med ISS har vært etterspurt fra flere fagmiljøer og var også et av innspillene da sommerskolen var tema i Internasjonalt Utvalg på sentralt nivå høsten Det har også tidligere vært forsøk på å få til et samarbeid med ISS og med sommerskolen på BI, men det har av ulike årsaker ikke tidligere lyktes å realisere dette samarbeidet. Den kommunikasjonen arbeidsgruppa nå har hatt med ISS har lagt et godt grunnlag for videre samarbeid mellom våre to sommerskoler. Det er blant annet avklart at HiOAs sommerstudenter kan gis tilgang til ISS sine kurs i norsk kultur og språk (lagt til ettermiddagen). Vi vil også se på hvilke sosiale aktiviteter vi kan samarbeide om. Gjennom møter med Kunnskap Oslo (Oslo Kommune) ble det klart at HiOAs sommerstudenter ønskes velkommen til å delta på Oslo Kommunes mottagelse i rådhuset sammen med ISS og BI International Summer School. Se vedlegg 3 «Tilbakemeldinger fra øvrige interessenter, internt og eksternt» for detaljer 6

8 5 Sommerskolens strategiske rolle Høgskolens «Strategi 2020», «Strategi for universitetssatsning» samt de enkelte fakultetenes strategier fremhever alle betydningen av økt internasjonalisering for å styrke kvaliteten i utdanningene og i forskningen. Sommerskolens overordnede mål er å bidra til denne internasjonaliseringen og ved det være med på å realisere strategiene. Internasjonalisering er ikke videre definert i de overordnede strategiene, men internasjonalt samarbeid i utdanning og forskning, mobilitet av studenter/tilsatte og internasjonalisering hjemme (studietilbud, pensum, campus etc.) vil være viktige faktorer. Arbeidsgruppen mener at sommerskolen kan fungere som et godt strategisk verktøy i arbeidet mot det overordnede målet om økt internasjonalisering, både for høgskolen generelt og for det enkelte fakultet. 5.1 Hvordan kan sommerskolen bidra? Sommerskolen kan bidra til økt internasjonalisering blant annet gjennom å: - Fungere som et «Utstillingsvindu» for HiOAs ekspertise innen forskning og utdanning Sommerskolen kan være et (av flere) vindu mot verden som sier noe om hvem HiOA er og hva som er våre styrker og fokuspunkter. Dette gjør det lettere å tiltrekke seg gode internasjonale studenter og internasjonale samarbeidspartnere. For at et slikt «utstillingsvindu» skal fungere optimalt i profileringsarbeidet er det viktig at sommerskolen fremstår med en klar profil og at vi har en god markedsføringsplan som støtter opp under dette. - Bidra til økt mobilitet av studenter og tilsatte Sommerskolen vil naturlig nok bidra til økt innreisende mobilitet av studenter. Ikke minst kan sommerskolen være et godt alternativ for studenter som ikke har mulighet til å være borte fra sin hjemmeinstitusjon i et helt semester. Dette er en kjent problemstilling blant annet når det gjelder studenter fra Nord Amerika: HiOA studenter benytter HiOAs samarbeidsavtaler til å ta et helt semester ute, mens den amerikanske partneren på sin side ikke alltid har mulighet til å sende tilsvarende antall studenter på semesterlange opphold. Sommerskolen bidrar således også til å opprette en balanse mellom utreisende og innreisende studenter i samarbeidsavtaler med våre partneruniversitet. Sommerskolen vil også kunne bidra til økt innreisende mobilitet av tilsatte, da først og fremst i form av gjesteforelesere. Vel så viktig er den sekundære effekten sommerskolen kan ha på mobiliteten av studenter og tilsatte, både inn og ut. Dette henger sammen med punktene under. Sommerskolens positive effekt på partnersamarbeid, på rekrutteringen til øvrige engelskspråklige program og på internasjonalisering hjemme vil legge forholdene til rette for en økt mobilitet av studenter og tilsatte, både inn og ut, også resten av året. - Styrke partnersamarbeid Dagens fokus på «strategiske partnerskap» i nasjonale og internasjonale programmer samt 7

9 på betydningen av å se internasjonalisering av utdanning og forskning i sammenheng, tilsier at HiOA må tilstrebe å utvikle nære samarbeid med et strategisk utvalg av gode partnere i utlandet. Sommerskolen kan gi partnersamarbeidet «et ekstra ben å stå på». Ved å ta imot studenter fra partnerinstitusjoner, bruke partnere som gjesteforelesere og/eller samarbeide om utvikling av sommerkurs legges det et grunnlag for et bredere samarbeid, som også kan omfatte forskningssamarbeid. - Øke rekrutteringen til engelske semesterkurs, masterprogram og phd-program Sommerskolen kan fungere som en god rekrutteringskanal for HiOAs engelskspråklige semesterkurs, masterprogrammer og PhD-programmer. Dette forutsetter en helhetlig markedsføringsstrategi som tydeliggjør hvilke muligheter som finnes allerede i rekrutteringen til sommerkursene. Et godt sommerkurs vil kunne gi en smakebit av de aktuelle tilbudene som finnes for videre studier ved HiOA enten det er ved å komme tilbake som utvekslingsstudent eller som student på et engelskspråklig master- eller PhD-program. Kurs kan utformes spesifikt for å gi en introduksjon til et bestemt masterstudium, eller være av mer generell karakter. I begge tilfeller finnes et potensiale til å vise frem HiOA som studiested og Oslo som studentby. - Øke «internasjonalisering hjemme» Internasjonalisering hjemme handler om å gi også de ikke-mobile studentene en internasjonal dimensjon i studiene gjennom pensum, kurs på engelsk/internasjonale kurs, integrering mellom internasjonale og lokale studenter etc. Sommerskolen kan være et godt tiltak for internasjonalisering hjemme Lokale studenter kan inkluderes i sommerskolen i mye større grad enn det tidligere har vært gjort. Noen studenter har av ulike grunner ikke mulighet til å reise ut. Ved å delta på et internasjonalt sommerkurs kan også disse studentene få en smakebit av et internasjonalt studiemiljø og få et internasjonalt blikk på faget sitt. Sommerskolen vil også kunne inspirere til et utenlandsopphold senere i studiet og ikke minst kunne brukes som en forberedelse til et utenlandsopphold enten påfølgende semester eller lengre frem i studiene. Dette ble også poengtert i vårt møte med Studentparlamentet (se vedlegg 3 «Tilbakemeldinger fra øvrige interessenter, internt og eksternt» for detaljer) Det er også ønskelig at en viss andel av kursdeltagerne er lokale studenter da dette ivaretar det norske perspektivet som naturlig nok er viktig for de tilreisende studentene. Sommerskolen kan også indirekte bidra til internasjonalisering hjemme ved at lærere som kanskje ikke helt er klar for å undervise et fullt semesterkurs på engelsk, får «prøvd seg ut» i en mindre setting. Dette øker sjansen for at flere vil være villige til å undervise på engelsk også i semestrene. Ikke minst sørger sommerskolen for at HiOA har et levende, internasjonalt campus også i juli! Punktene over er gjensidig forsterkende. Hvert punkt er ikke viktigst som mål i seg selv, men som deler av en dynamisk internasjonaliseringsprosess. 8

10 For å gi en forenklet illustrasjon av dette: Et godt «utstillingsvindu» tiltrekker seg interessante samarbeidspartnere. Partnersamarbeid om sommerskolen stimulerer til bruk av gjesteforelesere fra partnerinstitusjoner, også i semestrene. Dette gir økt internasjonalisering hjemme og gir samtidig de lokale studentene ekstra inspirasjon til å ta et utenlandsopphold senere i studiet kanskje ved den samme partnerinstitusjonen noe som igjen gir næring til partnerrelasjonen. Nært partnersamarbeid sikrer også tilgang på internasjonale studenter og noen av disse vil rekrutteres videre inn i engelske master/phd programmer noe som igjen betyr økt inngående mobilitet, styrket internasjonalisering hjemme osv. 5.2 Anbefalinger: En sommerskole med mål og mening HiOA International Summerschool (og tidligere OUC International Summer School) har hele tiden vært styrt av fagmiljøenes ønsker og behov for kursprofil, internasjonalt samarbeid, rekruttering etc. Sommerskolekurs initieres, utvikles og gjennomføres på fakultetene, jmf. tidligere nevnte organisering av sommerskolen. Som nevnt innledningsvis har det vist seg at fakultetenes/fagmiljøenes prioriteringer i for liten grad har vært strategisk begrunnet. Fakultetenes bevissthet rundt en strategisk bruk av sommerskolen og de forpliktelser dette innebærer er det mest grunnleggende for sommerskolens være eller ikke være. Det er i tillegg viktig at også HiOA sentralt, med ledelsen i spissen, har en klar tanke om hvilket formål sommerskolen skal tjene. I tiden fremover er det viktig at fakultetene gjør en vurdering av hvorvidt sommerskolen kan være et redskap de vil kunne ha nytte av og på hvilken måte de først og fremst vil bruke sommerskolen. Noen fakultet vil kanskje legge stor vekt på samtlige av punktene over, ev. andre punkter, mens andre vil legge mest vekt på et enkelt område. Det er en grunnleggende forutsetning at sommerskolen inngår i fakultetenes strategier, planer og budsjetter. Noen vil kanskje konkludere med at det er andre verktøy for internasjonalisering de vil prioritere fremfor sommerskolen. Et gjennomtenkt og godt forankret «nei» vil være en klokere avgjørelse enn et lite gjennomtenkt og dårlig forankret «ja». For de fakultetene som beslutter at sommerskolen er et godt verktøy i deres internasjonaliseringsarbeid anbefales det at man i evalueringene (se kapittel 7.4) ser på hvordan sommerskolen har lyktes med å bidra til å øke den internasjonale aktiviteten på fakultetet, også ut over selve gjennomføringen av sommerskolen. 9

11 6 Sommerskolens profil - hva slags sommerskole skal vi ha? Dersom sommerskolen skal kunne fungere som et «utstillingsvindu» mot verden som bidrar til å vise frem hvem vi er og hva vi er gode til, er det viktig at sommerskolen har en gjennomtenkt profil. Sommerskolestudenter er interessert i en god kombinasjon av studier og moro. De senere årene har man imidlertid sett et stadig sterkere fokus på faglig godkjenning, også blant Europeiske studenter som tradisjonelt har vært mer opptatt av den kulturelle læringen av å delta. Hvilken strategisk rolle sommerskolen skal spille og hvilke mål den skal tjene gir føringer for hvilken profil sommerskolen skal ha; fagområder, studienivå, type kurs (fagspesifikk, tverrfaglig, generell) etc. Tidligere har sommerskolen hatt en uklar profil hvor kurssammensetningen har vært for tilfeldig og et felles blikk mer eller mindre fraværende. Dette har ikke minst vanskeligjort en effektiv markedsføring. Noen av problemstillingene som har vært drøftet i arbeidsgruppen og i dialogen med fakultetene er: Bør sommerskolen ha en tydelig «profesjonsprofil»? Og bør et eller noen få fagområder fremheves spesielt? Hvilket nivå bør kursene ligge på? Skal sommerskolen tilby kurs både på bachelor- og masternivå? Bør phd-nivå inkluderes? Kun åpent for studenter fra partnerinstitusjoner, eller åpent for alle? 6.1 Anbefalinger: faglig profil Et av hovedmålene i høgskolens Strategi 2020 er at «HiOA skal være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger». «Strategi for universitetssatsing» understreker videre rendyrkingen av en profesjonsprofil for det fremtidige universitetet. Sommerskolen bør gjenspeile denne profesjonsprofilen. Det har vært diskutert hvorvidt sommerskolen bør begrenses til spesifikke fagområder hvor institusjonen har særlig tyngde. Helsefagene, sosialfagene samt lærerutdanning har vært fagområder som har vært foreslått løftet frem. I HiOAs innspill til langtidsplan for forskning og høyere utdanning (se vedlegg 4) løftes tre områder frem hvor høgskolen vil prioritere å være spesielt god: «velferd», «barn, skole og livslang læring», og «teknologi for en bærekraftig samfunnsinfrastruktur». Majoriteten av høgskolens fagområder kan ses inn under en eller flere av disse hovedområdene. Det anbefales at sommerskolen bruker disse prioriteringene som en rettesnor når det gjelder kurstilbud. Dette sikrer at sommerskolen viser frem HiOAs ekspertise, samtidig som det gir rom for mange tematikker. Ikke minst ligger det mye potensiale for tverrfaglig samarbeid her, noe som sommerskolen i større grad bør benytte seg av i fremtiden. Vi anbefaler videre at sommerskolen tilbyr kurs med høy akademisk kvalitet som retter seg mot en kvalifisert søkergruppe. Det anbefales videre at alle kurs skal være studiepoenggivende. Som nevnt over ser vi at studenter i stadig større grad etterspør kurs som kan godkjennes inn i studieløpet ved hjemmeinstitusjonen. Det 10

12 anbefales ikke å tilby kurs av veldig generell art, men heller løfte frem tematikker innen profesjonsfagene hvor HiOA kan tilby en unik kompetanse. For de fakultetene som ønsker å bruke sommerskolen spesifikt for å øke rekrutteringen til sine engelskspråklige master- eller PhD-program vil det være naturlig å utforme kurs som gir en smakebit av de aktuelle programmene nok til å pirre interessen for å søke seg videre på et senere stadium. For å sikre en enhetlig profil kreves et felles blikk på sommerskolen som helhet. Se punkt 7. om organisering. 6.2 Anbefalinger: studienivå HiOAs profesjonsprofil og studentmasse tilsier at hovedtyngden sommerkurs legges på bachelornivå. Sommerskolen kan således bli et godt verktøy for videre rekruttering til høgskolens engelske masterprogram. Når det er sagt så har vi sett at kurs på bachelornivå med en interessant tematikk også kan tiltrekke seg masterstudenter. Vi anbefaler at det i tillegg kan tilbys kurs på masternivå der dette ses som hensiktsmessig, f.eks. som et ledd i rekruttering til phd-program, strategisk utvikling av partnersamarbeid etc. Det anbefales at det også vurderes hvorvidt andre aktiviteter som høgskolen arrangerer kan inkluderes i en sommerskoleramme der dette ses som hensiktsmessig. Dette kan f.eks. være phdseminarer eller faglige nettverksaktiviteter som inkluderer studenter og som likevel (eller med enkle grep) er lagt til sommeren. Opptaket av disse studentene bør dog ligge til det aktuelle fakultet/institutt og ikke inngå i sommerskolens opptak. Så lenge disse aktivitetene passer med den overordnede faglige profilen vil slike aktiviteter kunne gi et positiv bidra til sommerskolen. 6.3 Anbefalinger: partnersamarbeid Som vist i kapittel 4 kan sommerskolen brukes til å styrke partnersamarbeidet med utenlandske partnere. Det anbefales at dette potensialet utnyttes i enda større grad enn det hittil har vært gjort. Samarbeid om kurs og bruk av gjesteforelesere på sommerskolen er gjensidig berikende og en sterk drivkraft i et godt partnersamarbeid. Ideelt sett bør man tilstrebe en to-veis utveksling der dette er mulig. Internasjonalt samarbeid om kurs gir de beste forutsetninger for en dynamisk og nyskapende sommerskole med stadige internasjonale input. Rent praktisk vil bruk av gjesteforelesere kunne avhjelpe utfordringen med å få lokale fagpersoner til å binde seg til å undervise på full-tid alle de tre ukene sommerskolen varer. Det finnes gode ordninger for stipend for tilsattutveksling, først og fremst gjennom Erasmus+. Dermed blir bruk av gjesteforelesere en mindre økonomisk belastning for fakultetene. Tilsattstipend gjennom Erasmus+ kan benyttes både av tilsatte ved utdanningsinstitusjoner og for å invitere tilsatte i organisasjoner eller bedrifter til HiOA. Dette gjør ordningen særlig attraktiv for HiOAs fagmiljø som i stor grad samarbeider med organisasjoner (helsefagene, sosialfagene) og bedrifter (først og fremst ingeniørfagene). Innen Erasmus+ skilles det mellom «programland» (de 28 EU-landene, de tre EØS-landene samt Makedonia og Tyrkia), «partnerland» (Sveits, Russland og nabolandene i øst, Vest-Balkan og Sør- Middelhavet) og «øvrige land». Nærmere avklaringer gjenstår, men det kan i fremtiden bli mulig å 11

13 benytte Erasmus+ tilsattstipend også for partnersamarbeid med ikke-europeiske land i større grad enn det som var tilfellet med det tidligere Erasmus-programmet. Dette vil i så fall åpne nye dører for samarbeid med disse landene. Det finnes også andre ordninger og stipendprogrammer som kan være aktuelle. IN vil bistå fakultetene med en oversikt over de ulike ordningene som kan være aktuelle. Det anbefales i tillegg at sommerskolen tas med i betraktningen i tilfeller der fagmiljøene søker prosjektmidler el. l. for å utvikle partnersamarbeid med utenlandske institusjoner. Erasmus+-midler for utvikling av strategiske partnerskap er et eksempel på dette. For å legge best mulig til rette for at partnersamarbeidet også skal resultere i økt mobilitet av studenter anbefales det å gi studenter fra samarbeidspartnere et fortinn i søknadsprosessen. Bortfall av søknadsavgift er et eksempel som er enkelt å gjennomføre. Samtidig skal man være bevisst utfordringene ved et for ensidig fokus på rekruttering fra et begrenset antall partnere. En gruppesammensetning med størst mulig internasjonal spredning er ønskelig for å skape balanse og mulighet for en komparativ tilnærming til kurstematikken. Ettersom et fagmiljø sjelden har mange nære partnere blir det derfor viktig at sommerskolen er åpen for alle. Bortfall av søknadsavgift bør gis til alle studenter fra en av HiOAs samarbeidspartnere. I tillegg bør søkere fra andre universitet samt individuelle søkere ønskes velkommen. 6.4 Øvrige anbefalinger: Størrelse: kurstilbud og studentmasse Det er ikke et mål at sommerskolen skal bli så stor som mulig. Det viktigste er at sommerskolen bidrar til internasjonaliseringsarbeidet ved høgskolen, innen en tålbar kostnadsramme for økonomiske og personalmessige ressurser. For at sommerskolen skal kunne profilere HiOA på en best mulig måte, anbefales det at minimum tre av de fire fakultetene bidrar med minimum ett kurs hver. Det bør legges opp til at kursene går parallelt og på fulltid, slik at studentene kun deltar på ett kurs. Dette gir en seminarlignende undervisning som gir gode forutsetninger for å fordype seg i kurstematikken og samtidig benytte energien som ligger i en tett gruppedynamikk. Varighet anbefales å holdes på 3 uker som i dag. Offentlige utdanningsinstitusjoner i Norge har ikke anledning til å kreve skolepenger/kursavgifter av internasjonale studenter. Dette prinsippet omfatter også sommerskolene. Den eneste inntekten vil være i forbindelse med produksjon av studiepoeng. Det er dermed ingen stor økonomisk gevinst å hente på et stort antall studenter. Arbeidsgruppen ønsker ikke å komme med en bastant anbefaling når det gjelder nedre eller øvre grense for antall studenter per kurs. Den ideelle gruppestørrelsen vil variere etter hvilken type kurs som tilbys. Det må likevel sies at en gruppe bestående av under 10 studenter vil gi særlige utfordringer når det gjelder gruppedynamikk. I tillegg vil det være vanskelig å forsvare ressursmessig. Vår profesjonsprofil tilsier mye gruppebasert arbeid, noe som ofte begrenser antall studenter som er optimalt per kurs. Tilbakemeldinger fra tidligere år tilsier at et sted mellom 15 og 35 studenter per kurs utgjør en god gruppe. 12

14 6.4.2 Samarbeid med øvrige sommerskoler i Oslo Som tidligere nevnt har et samarbeid med den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo (ISS) vært etterspurt fra flere fagmiljøer. HiOAs sommerstudenter gis med dette samarbeidet tilgang til noen av ISS sine kurs i norsk språk og kultur. HiOAs fokus på mer spesialiserte profesjonskurs gjør at dette kan være et attraktivt tilleggstilbud. Det er også avklart at vi skal samarbeide om ulike sosiale arrangementer, i tillegg til at våre studenter gis tilgang til mange av ISS-arrangementene. Gjennom møter med Kunnskap Oslo (Oslo Kommune) ble det klart at HiOAs sommerstudenter ønskes velkommen til å delta på Oslo Kommunes mottagelse i rådhuset sammen med ISS og BI International Summer School. Samarbeidet med ISS og med Kunnskap Oslo gir våre studenter et større tilbud og tilfører noe av «glamouren» som finnes ved større arrangement. Det anbefales at sommerskolen fortsetter dialogen med ISS for å sikre gjennomføringen av allerede avtalte aktiviteter. I tillegg bør et mulig fremtidig faglig samarbeid vurderes, noe ISS har stilt seg positiv til Kurs og undervisningsformer Arbeidsgruppen har ikke gått inn i problemstillinger rundt selve kursene og undervisningsformer da vi anser dette som et faglig anliggende. Det er likevel noen temaer som har kommet opp i dialogen med fakultetene: - Gründercamp: Konseptet med gründercamp har vært prøvd ut tidligere. Opplegget har vært tatt godt imot av studentene. Studentene jobber sammen i grupper med en ide for et produkt eller konsept. Arbeidet presenteres i fellesskap og bedømmes av en jury. Det anbefales at konseptet videreutvikles. Konseptet understreker sommerskolens profesjonsprofil og skaper en spennende gruppedynamikk. - Tverrfaglighet: Sommerskolen bør i større grad utnytte potensialet for tverrfaglighet, både i utviklingen av kurs og i undervisningsformer. Høgskolen har mange fagområder som sammen kan gi spennende vinklinger på en tematikk. Konseptet med tverrfaglig gründercamp for studentene har vært brukt tidligere, uten at det fulle potensialet som ligger i et tverrfaglig samarbeid har vært realisert. Dette bør videreutvikles og benyttes i større grad. Studentparlamentet ga i vår dialog med dem tilbakemelding på at de er svært positive til tverrfaglig arbeid og til konseptet Grundercamp som de gjerne vil se i tverrfaglig versjon. Dette mener de kan gi grobunn for nyskapning. - E-læring: det anbefales at man ser på hvordan et sommerskolekurs kan kombinere med elektronisk for- eller etterarbeid. Dette har delvis vært gjort også tidligere. F.eks. kan studentene forberedes bedre i forkant og de kan gis muligheten til å utvide kurset (flere studiepoeng) ved å gjøre et etterarbeid i form av en rapport, prosjekt etc. Sommerskolen bør samarbeide med e-campus prosjektet. 13

15 7 Markedsføring Sommerskolen må ha en målrettet markedsføringsplan. Når den strategiske rammen for sommerskolen er bestemt og man har en omforent forståelse av hvilken profil sommerskolen skal ha, har man lagt et godt grunnlag for å utarbeide en markedsføringsplan. Den generelle profileringen av sommerskolen, hvor vi skal vise til verden hvilken sommerskole vi tilbyr, er førende for en mer spesifikk rekruttering av en eller flere bestemt(e) studentgruppe(r). De ulike gruppene av potensielle sommerskolestudenter vil kreve ulike rekrutteringstiltak, avhengig av hvem de er og hvilket kurs vi ønsker å rekruttere dem til. Studenter fra fakultetets nære samarbeidspartnere, studenter fra øvrige HiOA partnerinstitusjoner, lokale studenter, eksterne søkere nasjonalt og internasjonalt er eksempler på noen hovedgrupper. Det vil ikke være mulig å lage én rekrutteringskampanje som favner alle grupper og alle typer kurs. Det dukker stadig opp nye sommerskoler i Europa og i resten av verden og konkurransen om studentene øker tilsvarende. De økonomiske nedgangstidene i Europa og andre land gjør at markedet tetter seg enda mere til. Norge er et dyrt land å studere i, til tross for at studier her er gratis. Studenter med stipend sliter med å få endene til å møtes under oppholdet og selvfinansierende studenter må nødvendigvis rekrutteres fra en begrenset sosioøkonomisk gruppe. En detaljert markedsføringsplan for sommerskolen vil bli utarbeidet så snart de nødvendige vedtak for sommerskolens videre drift er vedtatt. 7.1 Anbefalinger: markedsføring - Profesjonell markedsføring Det anbefales at det gjøres et profesjonelt grunnarbeid for å profilere sommerskolen, enten ved hjelp av HiOAs egen kompetanse eller eksterne ressurser. En god nettside og en logo vil inngå her. - Hva skal barnet hete? Arbeidsgruppen anbefaler at sommerskolen beholder navnet som nå er innarbeidet, dvs. HiOA International Summer School. Det er i tillegg ønskelig med en undertittel som fremhever en eller begge av det vi ser som de to viktigste faktorene for sommerskolen: beliggenheten i Oslo, Norges hovedstad og vår profesjonsprofil. Undertittelen bør inngå i en logo. Som tidligere nevnt anbefales det at arbeidet med en logo og nettside gjøres av profesjonelle. - Rekruttering til videre studier ved HiOA Som nevnt kan sommerskolen være en rekrutteringskanal for HiOAs engelskspråklige semesterkurs, master- og PhD-programmer. Det anbefales at informasjon om muligheter for videre studier vektlegges allerede i rekrutteringen til sommerkursene. Videre studiemuligheter på HiOA skal være en av grunnene til at studenter velger vår sommerskole. I tillegg må det sørges for jevnlige påminnelser til studentene i tiden før de kommer, under oppholdet i Oslo og etter endt sommerskole. 14

16 - Hovedfokus på partnerrekruttering For å utnytte de gode synergieffektene som kan komme ut av et godt partnersamarbeid anbefales det at hovedtyngden av rekruttering rettes mot studenter og tilsatte ved partnerinstitusjoner. Det vil i tillegg være nødvendig og ønskelig å også inkludere andre grupper (studenter fra andre HiOA partnerinstitusjoner, lokale studenter, eksterne søkere nasjonalt og internasjonalt) - Lokale studenter og andre potensielle søkere fra Oslo-området I vår dialog med Studentparlamentet ble det særlig påpekt at lokale studenter også vil kunne ha stort utbytte av å delta på sommerskolen og at disse studentene vil kunne gi et verdifullt bidrag til sommerkursene. Sommerskolen kan brukes til å forberede studenter som skal reise ut, samt inspirere til et utenlandsopphold. Det anbefales at det utarbeides en plan for hvordan man på en systematisk måte kan nå ut til nåværende og tidligere HiOA-studenter (samarbeid med HiOA Alumni kan være aktuelt her), i tillegg til den øvrige studentmassen i Oslo-området. På grunn av Lånekassens ordning med 10 måneders studiestøtte, vil det ikke være mulig å få Lånekasse-støtte om sommeren. Det vil derfor være mest realistisk å rekruttere studenter som er fra Oslo og kan bo gratis hjemme om sommeren, eller som er etablert med egen bolig her. I tillegg anbefales det at man vurderer rekrutteringstiltak rettet mot utvalgte offentlige eller private virksomheter. Fagpersoner fra disse virksomhetene kan ønske et påfyll eller ny inspirasjon og de kan som yrkesutøvere ofte bidra med spesielt reflekterte betraktninger på faget. - Intern bevisstgjøring En økt bevissthet rundt sommerskolen bidrar til at alle som representerer HiOA, både studenter og tilsatte, er med på å skape god publisitet rundt sommerskolen. Det anbefales at det jobbes systematisk for å øke den interne bevisstheten rundt sommerskoletilbudet. Ikke minst spiller det sentrale nivået en avgjørende rolle når det gjelder synligheten av sommerskolen i alt fra rektors taler til det å stille opp på åpningen av sommerskolen etc. 15

17 8 Organisering Som sagt innledningsvis så har sommerskolen vært organisert og styrt etter en såkalt «integrert modell» og ses således som en del av institusjonens virksomhet, ikke en egen, separat enhet. Det er fakultetene og fagmiljøene som vurderer, planlegger og utfører kursene, mens høgskolens fellesadministrasjon har en koordinerende rolle. Det er Seksjon for Internasjonalisering som har hatt denne rollen (unntak: 2009 og 2010 hvor HiOs Avdeling for Estetiske fag hadde dette ansvaret). Rollefordelingen mellom sentralt nivå og fakultetet vil bli nærmere beskrevet i en prosedyre for sommerskolen, p.t. under utarbeidelse. Grovt sett har fakultetene hatt ansvar for det faglige opplegget, samt noe studieadministrasjon i forbindelse med registrering, eksamen, karakterutskrifter etc. IN har hatt det koordinerende ansvaret, inkludert markedsføring, bolig, opptak, sosialt program etc. 8.1 Anbefalinger: styringsmodell Den integrerte modellen for organisering anbefales videreført for at sommerskolen skal kunne brukes strategisk, som en naturlig del av høgskolens internasjonaliseringsarbeid. Det vil fremdeles være fagmiljøene som initierer, utvikler og gjennomfører kursene. Skal man lykkes med å få til en sommerskole med en enhetlig profesjonsprofil, må det i tillegg finnes et «felles blikk». Det anbefales derfor å opprette et koordineringsnettverk for sommerskolen med representanter fra fakultetene (kursholdere og nøkkelpersoner i fakultetsadministrasjonen, samt internasjonale koordinatorer) i tillegg til IN (sommerskole-koordinator). Nettverket bør ha en dynamisk sammensetning ut ifra hvem som til enhver tid er involvert. Nettverket vil kunne fungere som en arena for ideutveksling, tverrfaglig samarbeid, diskusjonsarena for aktuelle utfordringer og problemstillinger etc. Det anbefales i tillegg at det opprettes en styringsgruppe for sommerskolen med representanter fra alle fakulteter. Vi anbefaler at styringsgruppen ledes av pro-rektor for forskning og internasjonalisering. Styringsgruppen må gis beslutningsmyndighet. For å sikre en best mulig forankring av de beslutninger som tas anbefales det at fakultetenes pro-dekaner for studier og internasjonalisering representerer fakultetene i styringsgruppen. Styringsgruppen må se de ulike fakultetenes strategier i sammenheng og sikre at sommerskolen fungerer som et strategisk verktøy, både for hvert enkelt fakultet og for høgskolen som helhet. Styringsgruppen vil ha siste ord i overordnede spørsmål rundt sommerskolen være eller ikke være og vil også måtte ta stilling til f.eks. om den presenterte kurssammensetningen tilfredsstiller kravet til en enhetlig profesjonsprofil, kritisk masse (antall studenter) etc. Et slikt organ vil kunne svare på dagens utfordring med en uklar myndighetsstruktur for sommerskolen. Innen dagens organisasjonsstruktur anbefaler arbeidsgruppen at Internasjonalt utvalg på sentralt nivå blir styringsgruppe for den internasjonale sommerskolen. Ved eventuelle organisasjonsendringer anbefales det er styringsgruppen videreføres med tilsvarende representasjon som i dagens Internasjonale utvalg. 16

18 Det administrative ansvaret for sommerskolen anbefales fremdeles lagt til Seksjon for Internasjonalisering. I dag er sommerskolekoordinator en 50% stilling. Det anbefales at denne stillingen oppjusteres til 100% for å sikre fakultetene et godt administrativt støtteapparat. Sommerskolekoordinator bør ha rollen som sekretær for styringsgruppen. 8.2 Anbefalinger: finansiering Det har frem til 2013 vært bevilget kroner per kurs til fakultetene fra sentralt nivå. Studentene har betalt en avgift for bolig og sosialt program, men ingen kursavgift. Som nevnt tidligere gjør gratisprinsippet i norsk høyere utdanning at inntektene fra studentenes kursavgifter er minimal. Finansiering er et spørsmål, og en bekymring, som stadig gikk igjen i vår dialog med fakultetene. Vårt argument om at den tidligere bevilgningen på per kurs nå vil bli lagt inn i et styrket administrativ støtte fra IN ble møtt med liten forståelse. Mange påpekte motsetningen i at den sentrale ledelsen skal gå inn for en sommerskole som skal brukes til å profilere HiOA som institusjon, uten å tenke sentral finansiering. Det anbefales i en oppstartsfase (3-5 år) en ordning for sentral delfinansiering av sommerskolen. Dette kan gjøres i form av rene overføringer eller i form av tilskuddsmidler som fakultetene kan søke om. Arbeidsgruppen ønsker ikke å tallfeste en slik støtteordning, annet enn å anslå at størrelsen ikke bør ligge under det som til nå har vært gitt i kursstøtte. Selv med en sentral delfinansiering vil det være økonomiske og ressursmessige kostnader for fakultetene. En vurdering av sommerskolen som strategisk verktøy for det enkelte fakultet må også innebære en vurdering av de forpliktelser en sommerskole vil innebære. 8.3 Anbefalinger: tidspunkt Arbeidsgruppen har drøftet ulike datoer for sommerskolen. Tidligere har sommerskolen vært lagt til de tre første ukene i juli. Det er mange hensyn å ta: de ulike lands akademiske semestre, hvilke uker forelesere har mulighet/ønske om å stille opp, tilgjengelige administrative ressurser sentralt og på fakultetene, tilgjengelighet av studentboliger etc. Den ideelle tidsrammen finnes ikke. Etter en totalvurdering av fordeler og ulemper anbefales det å flytte kursstart til siste uke i juni med 3 ukers varighet. En litt tidligere start kan bidra til at flere lærere vil være villige til å undervise på et sommerkurs. I tillegg vil denne tidsrammen kunne gi mulighet for et tilfredsstillende antall land å delta på sommerskolen. En del europeiske land har semesterslutt senere, men etter en runde blant de internasjonale koordinatorene viste det seg at mange av våre Europa-partnere (ikke alle) har semesterslutt som kan være forenelig med en sommerskole i denne perioden. Studenter fra Nord- Amerika (tradisjonelt et godt marked for rekruttering til sommerskole) og Kina har stort sett et akademisk semester som stemmer overens med vårt. For å kunne favne flest mulig land ville sannsynligvis 1. august vært en ideell kursstart. Dette ville også gitt muligheter for å tilby såkalte «bridging»-kurs, for-kurs designet for gradsstudenter som skal starte det påfølgende semesteret. Problemer med studentboliger etter 1.august (SiO-reglement) umuliggjør imidlertid dette. Ikke minst åpner en tidligere kursstart for et samarbeid med ISS den Internasjonale sommerskolen på UiO. ISS har for øvrig 900 studenter hver sommer, noe som støtter antagelsen om at dette kan være en tidsramme som kan fungere bra. 17

19 Se oversikt over akademiske semestre i Europa her: N.pdf Drøftinger av kursdatoer kan også finnes i EAIE publikasjonen «International Summer Schools», EAIE Professional Development Series for International Educators Torenbeec, J. and Meurs, I (2012). 8.4 Anbefalinger: kvalitetssikring og evaluering Godkjenning av sommerkurs skal følge samme prosedyre som ordinære kurs. Fakultetene har ansvaret for å sørge for den nødvendige godkjenningen. Det anbefales å utarbeide et system for systematisk evaluering av sommerkursene. Evalueringen bør involvere studenter (evaluering av informasjon, søknadsprosess, kurs, sosialt program) og alle internt involverte (kursholdere, administrasjonen). I tillegg anbefales det at fakultetene foretar en strategisk evaluering av sommerskolen: i hvilken grad har sommerskolen lyktes med å bidra i fakultetets internasjonaliseringsarbeid generelt sett? Har sommerskolen gitt sekundære effekter også ut over selve gjennomføringen, f.eks. i form av økt semestermobilitet, styrket partnersamarbeid eller økt rekruttering til engelske masterprogrammer? De sekundære effektene vil ikke nødvendigvis kunne merkes og måles det første året/årene, men dette punktet i evalueringen bør like fullt innlemmes fra første stund som en bevisstgjørende øvelse. Det bør vurderes hvorvidt en slik strategis evaluering også bør gjennomføres på sentralt nivå hvor fakultetenes evalueringer ses i sammenheng. har sommerskolen innfridd det overordnede målet om å bidra til økt internasjonalisering på høgskolen? Se forøvrig kapittel 4.1 om hvordan sommerskolen kan bidra. 18

20 9 Potensielle utviklingsmuligheter for sommerskolen Noen punkter som kan være verdt å vurdere for en videre utvikling av sommerskolen: - Mer fokus på praksis og samarbeid med det lokale næringsliv Kan praksis/observasjon inkluderes i sommerskolen? Bedriftsbesøk? - Økt tverrfaglighet HiOA tilbyr spennende fagområder som sammen kan bidra til innovasjon og nytenkning. Et faglig samarbeid med ISS den internasjonale sommerskolen ved UiO, bør også vurderes i denne sammenhengen. - Tidspunkt og varighet for sommerskolen Dette bør kontinuerlig evalueres. Dersom dato for kursstart forblir den siste uken i juni, kan det likevel være aktuelt å utvide sommerskolens varighet til f.eks. 6 uker med kurs som kan tas etter hverandre. Dette vil kunne favne studenter fra en større andel av verdens land. Profilen for sommerskolen vil kunne endres tilsvarende. 19

21 10 Oppsummert: suksesskriterier og arbeidsgruppens anbefalinger 10.1 Suksesskriterier for sommerskolen Det overordnede suksesskriteriet for sommerskolen er at den bidrar til økt internasjonalisering ved høgskolen innenfor en tilgjengelig økonomisk og ressursmessig ramme. For at sommerskolen skal kunne bidra mot dette strategiske målet er det essensielt at svakhetene ved den tidligere sommerskolen, dvs. mangelen på klare mål og strategisk tenkning rundt sommerskolen, samt en for svak forankring i ledelsen, gjøres om til styrker. Arbeidsgruppen vil derfor si at følgende anbefaling er en forutsetning: Sommerskolens strategiske rolle Fakultetene må gjøre en vurdering av hvorvidt sommerskolen kan være et redskap de vil kunne ha nytte av og ev. på hvilken måte de først og fremst ønsker å bruke sommerskolen. Det er en grunnleggende forutsetning at sommerskolen inngår i fakultetenes strategier, planer og budsjetter. Det er i tillegg viktig at også HiOA sentralt, med ledelsen i spissen, har en klar tanke om hvilket formål sommerskolen skal tjene. Akkurat hvor stort sommerskolens bidrag til internasjonaliseringen ved høgskolen skal være for at sommerskolen skal kunne kalles en suksess er vanskelig å fastsette og må uansett kunne anses å ligge utenfor arbeidsgruppens mandat. Det vises likevel til kapittel 4.1 som beskriver ulike måter sommerskolen kan bidra på, både ved selve gjennomføringen og ikke minst de sekundære effektene. Ved å gjennomføre en strategisk evaluering av sommerskolen vil man kunne kartlegge i hvor stor grad sommerskolen har bidratt i internasjonaliseringsarbeidet og på hvilken måte. Se kapittel 7.4 for detaljer om evalueringer Arbeidsgruppens anbefalinger, oppsummert: Basert på drøftingene i denne rapporten oppsummeres arbeidsgruppens anbefalinger: Sommerskolens strategiske rolle - Fakultetene må gjøre en vurdering av hvorvidt sommerskolen kan være et redskap de vil kunne ha nytte av og ev. på hvilken måte de først og fremst ønsker å bruke sommerskolen. Det er en grunnleggende forutsetning at sommerskolen inngår i fakultetenes strategier, planer og budsjetter. Det er i tillegg viktig at også HiOA sentralt, med ledelsen i spissen, har en klar tanke om hvilket formål sommerskolen skal tjene. Sommerskolens profil - Sommerskolen bør gjenspeile høgskolens profesjonsprofil. Det anbefales at sommerskolen bruker prioriteringene for fagområder oppgitt i HiOAs innspill til langtidsplan for forskning og 20