Miljøutredninger etter utredningsinstruksen

Transkript

1 MILJØVERNDEPARTEMENTET j Veileder Miljøutredninger etter utredningsinstruksen

2

3 JL MILJØVERNDEPARTEMENTET Veileder Miljøutredninger etter utredningsinstruksen

4

5 Forord Det er et grunnleggende prinsipp at statlige, beslutninger skahattes etter gode prosesser der alle relevante sider ved saken er belyst. Likeledes skal ivaretakelse av miljøet danne grunnlag for politikkutforming på alle områder. Samtidig er sektorenes ansvar for å integrere miljøhensyn i egen virksomhet et sentralt prinsipp, og også en uttalt politisk målsetning. For å oppnå dette må vi utvikle en arbeidsform som legger til rette for tidlig avklaring og aweining av viktige hensyn, god samhandling og veiledning og dokumentasjon. Aweining av sentrale hensyn i en tidlig fase vil også bidra til effektivisering av beslutningsprosessene. Utredningsinstruksen (Ul) av 18. februar 2000 fastslår at alle viktige hensyn, herunder miljø, skal utredes som en del av arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, reformer og tiltak samt proposisjoner og meldinger til Stortinget. Arbeid med utredninger etter Utrednings-instruksen kan derfor være et viktig ledd i å utvikle og vedlikeholde gode samarbeidsformer mellom departementene. Miljøverndepartementet har utarbeidet den foreliggende veilederen for å bidra til god behandling av de saker som omfattes av Utredningsinstruksen og som vil kunne ha vesentlige konsekvenser for miljøet. Veilederen er ment som et redskap for den enkelte saksbehandleren i departementene. Den skal gi veiledning om hvordan man vurderer om en sak som omfattes av instruksen har vesentlige konse kvenser for miljøet, hvordan innhold i og omfang og nivå på utredningene fastsettes, og anbefalt prosess for saken. &&/ Siri Bjerke Miljøvernminister \ 3

6 Veileder Miljøutredninger etter utredningsinstruksen 1. Innledning Miljøverndepartementet har utarbeidet den foreliggende veilederen for å bidra til god behandling av de saker som omfattes av Utredningsinstruksen av 18. februar 2000, og som vil kunne ha vesentlige konsekvenser for miljøet. Veilederen omhandler følgende problemstillingen Når skal det gjennomføres miljøutredninger? Hva bør miljøutredningene inneholde? Hvordan bør utredningsprosessen legges opp? Problemstillingene omhandles i egne kapitler. I tillegg er det utarbeidet en sjekkliste som kan benyttes til å vurdere behovet for utredninger. Sjekklisten finnes i vedlegg I til veilederen. 2. I hvilke saker skal det gjennomføres miljøutredninger? Dersom en sak som omfattes av Utrednings instruksen kan ha vesentlige konsekvenser for miljøet, skal miljøkonsekvensene utredes. Behovet for å utrede miljøkonsekvenser må vurderes i den enkelte sak. Denne vurderingen må foretas av den instans som setter igang arbeidet med en sak. For å avgjøre hvorvidt en sak vil kunne ha vesentlige konsekvenser for miljøet, bør ansvarlig instans vurdere om saken kommer i konflikt med sentrale miljøvernpolitiske målsetninger (jf- St prp nr. 1 ( ) og St meld nr. 8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand). I vedlegg I til denne veilederen er målsetningene operasjonalisert i form av en sjekkliste, som kan benyttes til å avklare behovet for utredninger (se også pkt. 4.1 nedenfor). Det vil være mer aktuelt å foreta miljøvurderinger innen noen politikkområder enn andre. Energi, transport, landbruk og fiskeri er de mest åpenbare. Men også tiltak innen andre områder, som f.eks. bistands-, skatte-, nærings- og avgiftspolitikken, kan tenkes å utløse behov for utredninger. Når det gjelder konkrete utbyggingstiltak og andre fysiske tiltak, vil disse ofte omfattes av bestemmelsene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven kap. Vll-a. Dersom miljøkonsekvensene av en sak som omfattes av utredningsinstruksen har vært utredet etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven, anses kravene til miljøutredninger etter utrednings instruksen normalt å være oppfylt. Dette gjelder også utbygginger til havs, som vil være omfattet av petroleumslovens bestemmelser om konsekvens utredninger. Behandlingen av konsekvensutredningen vil da utgjøre grunnlaget for omtale av miljøvirkninger i saken. 3. Hva bør miljøutredningene inneholde? 3.1 Utredningsmandat For de saker der det skal utredes konsekvenser for miljøet, skal det utformes et utredningsmandat, jf. Utredningsinstruksen pkt For at utredningsmandatet skal være et godt utgangspunkt for å kartlegge en saks konsekvenser for miljøet, anbefaler Miljøverndepartementet at mandatet redegjør for bl.a. hensikten med arbeidet med saken, dagens situasjon innen det området Hvilke typer saker dette gjelder fremgår av utredningsinstruksens pkt 1.2 Virkeområde. 4

7 saken omhandler, beskrivelse av om saken vil kunne ha vesentlige virjcninger for miljøet og en beskrivelse av hvordan disse virkningene er tenkt utredet/vurdert. I tillegg bør mandatet redegjøre for det prosessuelle rundt utredningene, herunder bl.a. planer for samarbeid med andre offentlige myndigheter, medvirkning fra berørte aktører i de saker der dette er relevant, og for den politiske behandling av saken Redegjørelse for sakens konsekvenser Utredningene bør ta utgangspunkt i aktuelle miljøvernpolitiske målsetninger, og at borgerene, etter grunnloven 110b, har rett til kunnskap om virkningene av planlagte inngrep i naturen, jf. Utredningsinstruksen pkt Utredningene skal omfatte eventuelle konsekvenser for statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning, samt for private, herunder nærings virksomhet og enkeltpersonen Utredningene skal inneholde en vurdering av alternative virkemidler, jf. Utredningsinstruksen pkt Utredningene skal være beslutningsrelevante. En omtale av sakens konsekvenser for miljøet bør inneholde: En klargjøring av viktige hensyn i forhold til miljø og naturressurser som skal vektlegges ved iverksettelse av forslaget. ovenfor nevnte verdier og hensyn, og hvilken betydning sakens konsekvenser vil kunne ha for berørte interesser. Det bør også vurderes om sakens målsetninger kan nås på en mer miljøvennlig måte, og hvilke muligheter som finnes for å ivareta miljøhensyn. En beskrivelse av informasjonsgrunnlaget for utredningsarbeidet. Herunder bør det redegjøres for eventuelle problemer med å innhente tilstrekkelig informasjon, samt gis en beskrivelse av eventuell vesentlig usikkerhet knyttet til type eller omfang av konsekvensen En redegjørelse for hvordan sakens konsekvenser for miljøet kan avbøtes, f.eks. ved hjelp av alternative virkemidler, og hvordan konsekvensene følges opp i videre planlegging og gjennomføring. I de saker der alternative strategier og virkemidler blir vurdert, bør miljøkonsekvensene av de ulike strategiene og virkemidlene sammenliknes. Dette for å gi grunnlag for å sammenlikne alternativene. Omtalen av miljøkonsekvensene bør beskrives samlet i et eget kapittel. Den kan gjerne plasseres i til knytning til omtalen av økonomiske, administrative og eventuelle andre vesentlige konsekvenser. Konsekvensene av en sak skal tallfestes så langt det lar seg gjøre. Kvalitative beskrivelser og resonnementer vil imidlertid alltid være nødvendig. Det bør derfor i hver enkelt sak vurderes hvilke konsekvenser som bør kvantifiseres, hvordan dette bør gjøres, og hvilke konsekvenser som bør håndteres ved hjelp av kvalitative vurderinger. En beskrivelse av mulige miljøkonsekvenser av saken. Her bor det fokuseres på både positive og negative, direkte og indirekte, og kort- og langsiktige konsekvenser. Det bør redegjøres for hvordan saken vil kunne komme i konflikt med de 4. Hvordan bør utredningsprosessen legges opp? 4.1 Vurdering av behovet for miljøutredninger Den instans som setter igang arbeidet med en sak har ansvaret for at sakens økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser blir utredet, jf. Utredningsinstruksen pkt

8 Det første trinnet i en utredningsprosess vil derfor være at ansvarlig instans vurderer behovet for å utrede en saks miljøkonsekvenser (forhånds vurdering). Her anbefaler departementet at man benytter sjekklisten i vedlegg I til denne veilederen. Ved vurdering av vesentlighetskriteriet i sjekklisten bør det legges vekt på om sakens konsekvenser kan være særlig risikofylte, farlige eller uopprettelige. Svarer man 'Sannsynlig' på ett eller flere av spørsmålene i sjekklisten, skal sakens miljø konsekvenser utredes. Svarer man 'Mindre sannsynlig' er det normalt ikke behov for å utrede sakens miljøkonsekvenser. Svarer man derimot 'Mindre sannsynlig' på flere spørsmål, kan saken samlet sett ha vesentlige konsekvenser for miljøet. Man bør da ta kontakt med Miljøverndepartementet for en nærmere avklaring av om sakens miljø konsekvenser skal utredes. Dersom man kan svare 'Lite sannsynlig', skal ikke sakens miljøkonsekvenser utredes. Er man usikker på om et forslag vil kunne ha vesentlige konsekvenser for miljøet, bør man ta kontakt med Miljøverndepartementet for å få en vurdering av behovet for utredning av sakens miljøkonsekvenser. Det kan være hensiktsmessig å få denne vurderingen forut for en eventuell forhånds foreleggelse. Når ansvarlig instans skal vurdere om en sak vil kunne ha vesentlige konsekvenser for miljøet, bør det også vurderes om saken kan påvirke drivkrefter for miljøendringer. Årsaken til dette er at mens det i noen saker vil være en direkte sammenheng mellom forslaget og miljøvirkningene, vil virkningene i andre saker kunne oppstå mer 'indirekte' ved at saken påvirker drivkrefter for miljøendringer. Dersom en sak f.eks. fører til vesentlige endringer i arealbruk, vil disse endringene i sin tur kunne føre til vesentlige endringer i transportbehov og -tjenester, som igjen vil kunne få konsekvenser for miljøet i form av f.eks. forurensning. Likeledes vil en sak som fører til vesentlig økning i etterspørsel eller produksjon av energi kunne føre til vesentlige miljøkonsekvenser, f.eks. i form av utslipp av klimagassen En sak vil også kunne føre til vesentlige endringer i miljøvernets rammebetingelser. Dersom en sak f.eks. påvirker eiers administrasjon, drift og vedlikehold av kultur minner og kulturmiljøer, eller forvaltningens mulighet for en forsvarlig oppgaveløsning, vil den indirekte påvirke rammebetingelsene for kulturminnevernet. Vurderinger av om en sak vil kunne påvirke drivkrefter for miljøendringer kan bidra til å synliggjøre konsekvenser av saken på et tidlig stadium i arbeidet. Dersom det er sannsynlig at en sak vil kunne påvirke drivkrefter for miljøendringer, vil det også være grunn til å tro at saken på et senere tidspunkt vil kunne få én eller flere av de konsekvenser som er nevnt i sjekklisten i vedlegg I. 4.2 Forhåndsforelegging for Miljøverndepartementet før utredningsarbeidet begynner Dersom vurderinger tilsier at en sak kan ha vesentlige konsekvenser for miljøet, skal saken forelegges for Miljøverndepartementet, jf. Utredningsinstruksen pkt. 4.2 d. En forhåndsforelegging er ment å bidra til bl.a.: å avklare tidlig hvilke konsekvenser som skal utredes, å formidle informasjon om datagrunnlag og metoder som kan være relevant for å belyse sakens konsekvenser, å formidle kontakt med underliggende etater som Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren med sikte på faglig avklaring og bistand, å gi råd om hvordan man kan frembringe den nødvendige informasjon. Det anbefales at et utkast til utredningsmandat inngår i forhåndsforeleggingen. 6

9 Frist for uttalelse ved forhåndsforeleggingen skal være minst to uker, hvis ikke ansvarlig instans og Miljøverndepartementet har blitt enige om annet, jf. Utredningsinstruksen pkt På bakgrunn av utredningsmandatet utarbeider ansvarlig instans de nødvendige utredninger, jf. pkt ovenfor. 4.3 Forelegging for Miljøverndepartementet etter at saken er utredet, men før alminnelig høring gjennomføres Dersom forhåndsvurderingen av en saks konsekvenser viser at den kan medføre vesentlige konsekvenser for miljøet, eller på annen måte berører Miljøverndepartementets ansvarsområder i vesentlig grad, skal fagdepartementet, før saken sendes på alminnelig høring, legge saken frem for Miljøverndepartementet til vurdering av om konsekvensene er tilfredsstillende utredet, jf. Utredningsinstruksen pkt Frist for uttalelse ved forelegging av sakens konsekvenser skal være minst to uker, hvis ikke ansvarlig instans og Miljøverndepartementet har blitt enige om annet. Frist for uttalelse til stortingsmeldinger og -proposisjoner er minst tre uker, jf. Utredningsinstruksen pkt Alminnelig høring Når en sak er ferdig utredet, skal saken sendes på alminnelig høring, jf. Utredningsinstruksen pkt Høringsfristen skal normalt være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker, jf. Utredningsinstruksen pkt Hvis høringsuttalelser eller andre forhold fører til vesentlige endringer i en sak som har vært på offentlig høring, skal den reviderte saken sendes på ny høring til de berørte instanser. Det samme gjelder dersom omtalen av de miljømessige konsekvensene blir vesentlig endret etter horingen. For å sikre tilfredsstillende informasjon og medvirkning knyttet til vesentlige miljøspørsmål, bør ansvarlig instans også vurdere utvidede tiltak for offentlig deltagelse under utarbeidelse av saken. Dette kan også være verdifullt i en tidlig fase av arbeidet med stortingsmeldinger og -proposisjoner. \ 7

10 I I ot i ' lill o, i ul I OT d ili I ij -'ri! r? ot J I i l, i. ' 1 u, /. be i* fli c 5 P '.P S be 13 o _* s * w L IS Si E: o c j. bo > 2 <u 1*3 3 S jf E te "3 * c «2 > tb q, in a -a E 6c c o- j_ «* -S fa fe J c o o < o be te co2 * bo Eo i. «3 o be jj fa o 2 i_ o u ta ElP * c <= «3 no.si. c «2 = fe h & w = = = J te -3 * & f 1 - =3 1 i ' ' _j U. OT <D -P OT C- C 2 -a sa «5 ta ta 12 5 " -Q o o & o > a 2 E fe te > _* u ta 3 u o ot 3.*. p0 u ta -å -3 3: u. c >, _* fc.ebc a )2 to.3 O >- OT te o '3 ta E :? 03 _ -p re > sa. -c o _ " fe os 3 -* fep3^2, obc-*"a,a r? P S &* fa «ts 'E c 1- E -p?> -* c <- -ISE 3 ta _; a 2 ot v te 1 3 a SP «*3 5 _a i, - fe E "«o 2 -* ubcs -tea = o I I -i f I«? 1 I II & I = -s Pill e =? 3 «& i 11 I! 1! i] li I i i I 8 b å 5 g s % m e.2 -a.s> «2 I a Sfa So ja cj ota 1- ~-s.c>r fa "E a.? v, H? ii o * be 2 _g Eo 0 _ be o p o >~r iv "S a ""* te "S -7 o c c >oo S!_: Æ «Si -b ot "ot be..3; Sr -a uo u 3=fata -9 -oe"; "5 S 8 «m SP ur F b c 2 b -= b 3 S "B E Ec>«% i Æ * Tj o 0 «30.= tao - ae «3 0E0.«, o. 15 ot.- ot be jdu ta te b te c u g fa > -2 b 2 o S Si 13 C c "3 B -O E v «u O W.2u 4, 3 B J* C C et > Oo E 1- te u. 5 c >- -*=E S 2 S S So.a 3 te «g j Z " b I I IJ # 2 S 3 oii3r>farre a «c F, C00E3.0 o r o <u o " ot ««c Hb-=-3«52f>0-3- 3>,tCta" 0 = 0S_0 OSOOO 2 W c.--03njo^ =: OT C 2 u > OT C OT tjj C OT «5 36 OT T -3 o 7 fc s--cw)03 s 3 c ootfe--e * s i I S & g 3 S r_:s= -S - _. q. w k«-., -o f otort(v,o"oo-ooot; OToOT k 2f-OT»03OT3OT,OT 31. C u r «"bosbcbcbcashfi.ef ? j: w -.SP.SP a. & 3:3:1* a t«3scm Stecocbc a - «JS fa - r :Xsi2s33_o~c: o 0» ot J4 «a«, or3>,iss:ta i2 S f S!i S! J! S!«i i a s J»S.» J Sj>riJ»- J>?J' a s g 3 >>.t- 3 br O.X333 o = %, c$ "5 "S O 73 3= > -3 v = «a m a a a a *a -_,sy -5 ot ta b -r<- ot ot 3 ot ot c.,n:odfa 3 o go 0 oooo- 0( -te o^o 0.fao-o S Ou-o Si 3 CC_uuuuuu.i_ rv'--3t3't3 r3 3 > C > C.> > 3 > OT > 0> 3 -n to ot ot 1 3 =» «> 3 rv. O-XOgOOOO ti, OOOfaO f' j Æ r- ro r- «.«SS be n\ «s «n a c 2.5 j»* g o _ p jb 1' 1 te b? "bj OT_ EE J* ~ b v3 "i n m 'ai Lfi'-R o ai t-i fafa~>ue p w ; jsj evj n n c«i w c-j evi cm' > > "P Å - "* 8

11

12 Depotbiblioteket iniiiininiiiiiiii Ølsd Utgiver: Miljøverndepartementet Flere eksemplarer av denne publikasjonen kan bestilles fra Statens forurensningstilsyn (SFT) Strømsveien 96, Postboks 8100 Dep., 0032 Oslo Telefon Telefax Grafisk produksjon: Opplag: desember 2000 Trykket på Hurum Miljø 120 gr, omslag Hurum Miljø 200 gr (resirkulert drikkekartong) http: T1349 ISBN <&Bafifr

13