Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 14:00 Oppdatert sakskart

2 Saksliste Saksnr PS 64/17 PS 65/17 PS 66/17 PS 67/17 PS 68/17 PS 69/17 PS 70/17 NOT 9/17 PS 71/17 SP 1/17 PS 72/17 Tittel Høringsinnspill til nye statlige planretningslinjer - Klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Akershus fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Kunstgressbaner og bruk av ulike typer fyllmateriale - Rapport fra undersøkelse i Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold Elektrifisering av båtforbindelsen Nesodden - Aker Brygge HYOP ASSletting av konvertibelt lån Hydrogen og sikkerhetbrukerpartner i forskningsprosjekt Forslag til regional plan for handel, service og senterstruktur Kartlegging av universell utforming i friluftslivsområder Attføringsbedriftene i Akershus - eierskap - og konsekvenser av nye godkjenningsregler fra NAV Spørsmål fra representanten Øyvind Solum (MDG) om investeringer i regi av Innovasjon Norge i utenlandske selskaper som trolig bryter norsk lov om dyrevelferd Arba Inkludering AS organisatoriske endringer og vedtektsendringer som følge av NAV sitt nye regelverk - Tillegg til HU- PNM 71/17 Attføringsbedriftene i Akershus - eierskap og konsekvenser av nye godkjenningsregler fra NAV (ettersendt sak) Møtet innledes med en presentasjon av økonomiplanen generelt og av plan, næring og miljø spesielt. Det vil i forkant av møtet være en presentasjon av bærekraftsrapport, klimaregnskap og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjettet. 2

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 62/17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 71/17 Hovedutvalg for samferdsel /17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Fylkesutvalg Høringsinnspill til nye statlige planretningslinjer - Klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Forslag til vedtak Akershus fylkeskommune har følgende synspunkter på forslaget til statlige planretningslinjer Klima og energi og klimatilpasning: 1. Planretningslinjene vil bidra til å sette klimatilpasning på dagsorden tidlig i planprosessene, noe som er en forutsetning for å lykkes 2. Akershus fylkeskommune støtter tydeliggjøringen av hvilken rolle og hvilket ansvar ulike myndigheter har i arbeidet med klimatilpasning 3. Det er viktig å tydeliggjøre sammenhengen mellom arbeidet med klimatilpasning og arbeidet med samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Om saken Klima og miljødepartementet (KLD) sendte ut forslag til statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene for høring i henhold til planog bygningsloven 6-2 For å styrke kommunenes arbeid med klimatilpasning og for å følge opp føringer fra Stortingsmelding 33 ( ) om klimatilpasning, har regjeringen besluttet at det skal utarbeides en statlig planretningslinje (SPR) for klimatilpasning. Det er også blitt besluttet at en slik retningslinje for klimatilpasning skal innarbeides i de eksisterende retningslinjene for klimaog energiplanlegging. Bakgrunnen for dette er i hovedsak at arbeidet med utslippsreduksjoner og arbeidet med klimatilpasning anses å henge naturlig sammen og bør ses i sammenheng. 3

4 Endringene i de gjeldende retningslinjene er små og gjort for å tilpasse retningslinjene til også å omhandle klimatilpasning. KLD ber derfor om at merknader til forslaget til retningslinjer begrenses til formål, virkeområde og klimatilpasning i retningslinjen. Det gjøres særlig oppmerksom på at det er tatt inn en ny bokstav 'i' i opplistingen av innholdet i plan som behandler klima- og energispørsmål, som skal sikre sammenheng med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Hensikten med nye statlige planretningslinjer på området er å sikre at kommunene, fylkeskommunene og staten gjennom sin planlegging bidrar til at samfunnet forberedes på og tilpasses et klima i endring, og planlegger for løsninger som både reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet for klimaendringer. Vurderinger Pkt 1 Formål Akershus fylkeskommune er positiv til at både fylkeskommunen og klimatilpasning er inkludert i formålets pkt a. Det er viktig at klimatilpasning ivaretas etter plan og bygningsloven. Dette vil sikre at klimatilpasning kommer inn tidlig i planleggingen. For å møte utfordringen med klimaendringen må forslag til løsning komme tidlig inn i enhver planprosess og legges til grunn for videre arbeid. Pkt 2 Virkeområde Det er tydeliggjort hvilken rolle også Fylkesmannen, statlige sektormyndigheter og fylkeskommunen har i arbeidet med klimatilpasning. At også disse, inkludert fylkeskommunen, skal legge retningslinjene til grunn for veiledning og deltagelse i planprosesser bidrar til at klimatilpasning blir satt på dagsorden i det regionale planarbeidet. Det oppfordres videre til at fylkeskommunen også tar initiativ til samarbeid og nettverk, inkludert regionalt planforum, på tvers av regionale grenser. Dette er positivt og naturlig utfra fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. Den regionale samfunnsutviklerrollen har tre viktige dimensjoner. For det første å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, for det andre å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn. For det tredje å samordne og koordinere innsatsen og virkemiddelbruken til ulike offentlige myndigheter. For å lykkes bør fylkeskommunene bidra til å konkretisere retningslinjer for klimatilpasning i samarbeid med kommunene. Pkt 3 Klima og energiplanlegging Samordnet bolig- areal og transportplanlegging med vekt på arealstrategier, infrastruktur for bedre framkommelighet og bedret kollektivtilbud, er en viktig forutsetning for omstilling til et lavutslippssamfunn og i tråd Akershus fylkeskommunes arbeid med klima og energi, og areal og transport. Fylkeskommune er derfor positive til nytt punkt (i) under pkt 3. klima og energi. Pkt 4 Klimatilpasning Akershus fylkeskommune finner det naturlig at klimatilpasning foreslås innarbeidet i regionale og kommunale planstrategier. Videre vil fylkeskommunen innarbeide klimatilpasning i sine regionale planer slik det er forslått, men kanskje burde det også her ligge et punkt 1 som tydeliggjør sammenhengen mellom klimatilpasning og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. 1 Som pkt i under klima og energi 4

5 5

6 Generelle vurderinger Det vises til at arbeidet med utslippsreduksjoner og arbeidet med klimatilpasning henger naturlig sammen og bør ses i sammenheng og at det er av denne grunn at klimatilpasning nå er foreslått lagt inn i samme planretningslinje som klima og energi. Akershus fylkeskommune setter spørsmålstegn ved om ikke klimatilpasning bør ligge tettere opp mot bolig-, areal- og transportplanleggingen da tilpasningene i hovedsak har konsekvenser for arealdisponeringen. De tiltakene som berører by og tettstedsutviklingen innebærer også utviklingsmuligheter, som kan bidra til attraktivitet, bedre folkehelse og rensing av overflatevann. Mange klimatilpasningstiltak vil også medvirke til reduksjon av klimagasser, men Akershus fylkeskommune oppfatter at klimatilpasning i hovedsak vil kreve endringer innenfor bolig-, areal- og transportplanleggingen. For øvrig virker kravene som gode og gjennomtenkte forslag som vil være et nyttig hjelpemiddel for å løse utfordringene vi står ovenfor. Saksbehandler: Anja Winger Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 SPR klimatilpasning_endelig høringsutkast.docx Vedlegg som ikke følger saken 6

7 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Planleggingen skal også bidra til at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene (klimatilpasning). Klimatilpasning og utslippsreduksjoner må sees i sammenheng der det er relevant. Det er viktig å planlegge for løsninger som både reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet for klimaendringer. Formålet med planretningslinjen er å bidra til: a. at kommunene og fylkeskommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, og at klimatilpasning ivaretas som hensyn i planlegging etter plan- og bygningsloven. b. mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c. at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp og klimatilpasning. Planarbeid skal baseres på tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, og gi grunnlag for avveiing og samordning i saker der hensyn til utslippsreduksjon og klimatilpasning berører eller kommer i konflikt med andre hensyn eller interesser. 2. Virkeområde Retningslinjene gjelder for landet som helhet, og skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, og i enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning. Fylkesmannen, statlige sektormyndigheter og fylkeskommunene skal legge retningslinjene til grunn for sin veiledning og deltakelse i planprosesser. Fylkeskommunen bør ta initiativ til samarbeid og læring om utslippsreduksjoner og klimatilpasning i nettverk, herunder regionalt planforum, på tvers av kommunale og regionale grenser. Sektormyndigheter med overlappende eller tilgrensende 7

8 ansvarsområder skal vurdere behovet for samarbeid og samordning i forbindelse med veiledning og deltagelse i planprosesser. 3. Klima- og energiplanlegging Kommunene og fylkeskommunene skal i sin planlegging innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. Planer som behandler klima- og energispørsmål, skal følges opp i planens handlingsdel og legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighets- og virksomhetsutøvelse. Plan- og bygningslovens regler om revisjon av handlingsdelen gjelder tilsvarende. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år, jf. plan- og bygningslovens bestemmelser om kommunal- og regional planstrategi. 3.1 Innholdet i plan som behandler klima- og energispørsmål Planer som behandler klima- og energispørsmål bør være strategisk innrettet, og bygge på en god analyse av nåsituasjon. I arbeidet bør det legges vekt på samarbeid om langsiktige mål, samtidig som det utredes tiltak som kan gjennomføres på kort sikt. Planen bør, basert på relevans og lokale forhold, omfatte: a. informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder og sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes. b. informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser. c. fremskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. Fremskrivningsperioden bør være minst ti år. d. ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. 8

9 e. ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. f. tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene og virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. g. utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene. h. handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene. i. sammenhengen mellom klima- og energiplanlegging og samordnet bolig-, arealog transportplanlegging. Kommunen bør vurdere om klima- og energiplanleggingen skal inkludere andre elementer enn dem som fremgår av bokstavene a) i). 4. Klimatilpasning Arbeidet med klimatilpasning skal bidra til at samfunnet blir bedre rustet til å møte klimaendringene, gjennom å sikre at kommuner og fylkeskommuner unngår eller begrenser risiko, sårbarhet og ulemper og drar nytte av fordeler som følge av endringer i klimaet. Klimatilpasning handler om å ta hensyn til dagens og fremtidens klima. Klimaendringer vil påvirke natur og samfunn på både kort og lang sikt. Å ta hensyn til klimaet og endringer i dette er avgjørende for å sikre en bærekraftig utvikling. Hensynet til klimatilpasning virker sammen med andre overordnede og tverrsektorielle mål for samfunns- og arealutvikling. Klimatilpasning er et sektorovergripende hensyn, som krever samordning og samarbeid på tvers av sektorer og mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale organer. Forvaltningsorganer skal innenfor sine ansvarsområder innhente og systematisere tilgjengelig kunnskap om klima, ventede endringer og konsekvenser av disse, i tillegg til kunnskap om tiltak for tilpasning. Med bistand fra fylkeskommunen, Fylkesmannen og andre statlige organer på regionalt nivå, vil nasjonale organer tilrettelegge kunnskapen for bruk i planlegging, og gjøre den tilgjengelig for aktuelle brukere. 9

10 4.1 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag Det skal i alle planer etter plan- og bygningsloven gjøres rede for hvilket kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for planleggingen, jf. forvaltningsloven og plan- og bygningsloven. Dersom det er usikkerhet knyttet til tilgjengelig kunnskapsgrunnlag som har betydning for utfallet av planen, skal dette tydelig fremgå. Når konsekvensene av klimaendringene vurderes, skal høye alternativer fra nasjonale klimaframskrivninger legges til grunn. Dette er nærmere forklart i de fylkesvise klimaprofilene som er utarbeidet. Klimaprofilene vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Planmyndigheten må selv vurdere behovet for å supplere nasjonal og regional informasjon med kunnskap om lokale og regionale forhold, herunder tidligere uønskede naturhendelser. Kommunal og regional planstrategi skal omtale behov for oppdatering av eksisterende eller utarbeiding av nye planer i lys av forventede klimaendringer og tidligere uønskede naturhendelser. Fylkeskommunen bør i sine regionale planer vurdere hvordan fylket kan legge til rette for klimatilpasning innen samfunnssikkerhet og beredskap, samferdsel, landbruk, kulturminner og naturmiljø m.m. Kommunen har etter plan- og bygningsloven en særlig viktig rolle som planmyndighet, og skal i sine planprosesser legge til rette for at berørte myndigheter deltar og bidrar aktivt. Kommuneplanens samfunnsdel skal inkludere en vurdering av om klimaendringer vil påvirke langsiktige utfordringer, mål og strategier. Vurderingen skal skille mellom forhold av betydning for arbeidet med kommuneplanens arealdel, og forhold av betydning for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. I kommuneplanens samfunnsdel og andre relevante planer bør kommunen basert på lokale forhold, vurdere hvordan endringer i klima kan påvirke blant annet samfunnssikkerhet, kritisk infrastruktur, naturmiljø, befolkningens helse, samt konsekvenser for berørte næringer (for eksempel endringer i infrastrukturtjenester, transport og reiseliv, vekstforhold og landbruk for øvrig). Kommuneplanens arealdel må brukes aktivt for å oppnå en samlet arealdisponering som ivaretar hensynet til et klima i endring. I planprogrammet skal det gjøres en vurdering av om hensynet til et endret klima innebærer behov for oppheving eller revisjon av gjeldende planer. Arealer som vurderes tatt i bruk til utbyggingsformål kan være utsatt for farer, som for eksempel flom og skred. For å kunne forebygge tap av liv, helse, kritisk infrastruktur og andre materielle verdier er det nødvendig at det, gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser tidlig i planprosessen, vurderes om klimaendringer gir endret risiko og sårbarhet for slike hendelser. Ved planlegging av nye områder for utbygging, 10

11 fortetting og transformasjon, skal det vurderes hvordan hensynet til et endret klima kan ivaretas. Det bør legges vekt på gode helhetlige løsninger, som også kan bidra til økt kvalitet i uteområder. Planer skal ta hensyn til behovet for åpne vannveier, overordnede blågrønne strukturer, og forsvarlig overvannshåndtering. Naturbaserte løsninger, eksisterende (våtmarker, naturlige bekker mv.) eller nye (grønne tak og vegger, kunstige bekker og basseng mv.) bør vurderes. Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort. 5. Ikrafttredelse Retningslinjen trer i kraft straks. Retningslinjen erstatter Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene av 4. september

12 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 65/17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /17 Hovedutvalg for samferdsel /17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Fylkesutvalg Akershus fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Innstilling 1. Fylkeskommunen tar en aktiv rolle i arbeidet med klimatilpasning, og inviterer kommunene til et samarbeid for å styrke Akershus-samfunnets evne til å møte endringene. 2. Klimatilpasning vurderes innarbeidet i regional plan for areal og transport ved neste rullering. 3. Klimatilpasning vurderes ivaretatt i fylkeskommunens regionale planer og i relevant øvrig virksomhet. Om saken Bakgrunn Behov for klimatilpasning som en følge av klimaendringene har fått et stadig større fokus. I forbindelse med behandlingen av regional planstrategi 1, vedtok fylkesutvalget følgende Regional plan for klima og energi i Akershus skal også omhandle klimatilpasning. Selv om planen først og fremst skal belyse hvordan Akershus skal nå klimamålene og være ledende når det gjelder klimatiltak og andre aspekter av det grønne skiftet, handler klimatilpasning om å utvikle bedre beredskap og tilpasninger til endringer vi vet vil komme, eller som med en viss sannsynlighet kan komme». Senere har fylkesutvalget fattet følgende vedtak 2 : «Det legges fram sak der en vurderer hvordan Klima og energi planen skal håndtere klimatilpasning i 2017». Hva er klimatilpasning Klimatilpasning omtales som samfunnets tilpasning og tilrettelegging til klimaendringene. 1 FU-sak 83/16 2 FU-sak 184/16 12

13 Klimaprofilen for Akershus 3, lagt frem for fylkesutvalget i februar 2017, skisserer hvilke endringer vi kan forvente oss. Profilen sier det vil bli mer vann, høyere temperaturer, mindre snø, tørrere somre og at regnet i større grad kommer som styrtregn. I Akershus er det i hovedsak større endringer i nedbørsmønster som kan få konsekvenser, og da særlig for infrastruktur, bygninger og fremkommelighet. Klimatilpasning handler om hvordan samfunnet skal forberede seg for å møte endringene, både hindre negative konsekvenser og utnytte potensielle muligheter. Klimaendringene har konsekvenser for de fleste samfunnsområder og er dermed et sektorovergripende tema som krever koordinering og samordning. Klimatilpasning er altså noe annet enn klimagassreduksjon, som er et fokuset for den kommende regionale planen for klima og energi. Mens reduksjon av klimagassutslipp handler om å forebygge klimaendringer, handler klimatilpasning om hvordan vi skal tilpasse samfunnet potensielle endringer. Om verden lykkes med påvirke klimaendringene eller ikke, vil dermed ha konsekvenser for hvordan og i hvor stor grad vi trenger å tilpasse oss. Klimatilpasningsarbeidet i Norge Klimatilpasning er fortsatt et ganske nytt fagfelt, og mange land i verden er i ferd med å utvikle sine strategier for klimatilpasning. Norske myndigheter begynte å jobbe med dette i Et ekspertutvalg la i 2010 fram NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring. NOUen ble fulgt opp av en Stortingsmelding, Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge. Stortingsmeldingen beskrev status for klimatilpasning i Norge, og beskrev hva regjeringen ønsket å gjøre videre på feltet. På nettsiden klimatilpasning.no, ligger det forslag til hvordan kommunene kan løse oppgaven men denne er ikke mye brukt (i følge I Front 4 ). I 2015 kom NOU om overvann i byer og tettsteder. Her ble det forslått at det bør gjøres endringer i lover og rammebetingelser som vil gjøre det enklere for kommunene å tilpasse seg klimaendringene, nærmere bestemt problemet med overvann. I plan og bygningsloven 27-2 Tidspunktet for når avledning av overvann må være sikret, ivaretas håndtering av overvann i plansaksbehandling. Det følger imidlertid ikke med føringer for hvordan dette bør håndteres. Øvrige myndigheters ansvar for klimatilpasning: Siden klimatilpasning er et sektrovergripende politikkområde er ansvaret er fragmentert. Det finnes om lag 70 lover og forskrifter som omhandler temaet på en eller annen måte. Kunnskapen og potensielle løsninger som finnes settes ofte ikke i sammenheng. Det finnes heller ingen myndighet for overvannshåndtering 5 og det legges opp til at kommunen i stor grad må håndtere dette selv. Under følger en enkel oversikt over ulike sektorers myndighet: Olje- og energidepartementet; vannressursene, flom og skred Klima- og Miljødepartementet; klimakunnskap, forurensing og regelverk mot vann og avløpsgebyr Justis- og beredskapsdepartementet; Samfunnssikkerhet og beredskap Helse- og omsorgsdepartementet; Beskytte og helse Riksantikvaren; kulturminneloven. Kommunene; forurensing, planlegging (ROS-analyser) og landbruk (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket), kulturminner etter plan- og bygningsloven 3 Klimaprofil vedlagt 4 De kommunene som skal kartlegges er blant de største byene i landet. Sammen har de dannet et klimatilpasningsnettverk (I-front-nettverket) og består av byene Oslo, Bærum, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. 5 Overvann. Vann som renner av veier og gater i tettbygde strøk 13

14 Fylkeskommunen og klimatilpasning Klimaendringene berører også mange av fylkeskommunens politikk-, myndighets-, og utviklingsområder. Det gjelder spesielt by- og regionplanlegging, vei og samferdsels, eiendomsforvaltning, undervisning, friluftsliv, kulturminner, næringsutvikling, innkjøp, og vannforvaltning, etc. Fylkeskommunen har heller ikke en overordnet strategi for klimatilpasning, og i likhet med andre sektorer, er det en rekke tiltak som gjennomføres som i dag ikke er definert som klimatilpasningstiltak. Under følger en oversikt over hvordan fylkeskommunen jobber med dette og handlingsrommet for å inkludere hensynet til klimatilpasning. Plan Planlegging: Et klima i endring krever en omlegging og nytenkning innenfor planlegging og arealforvaltning. Som en del av plansaksbehandling gjennomføres det regionale planforum. Fylkeskommunen og andre regionale myndigheter har imidlertid ikke spesifikt fokus på klimatilpasning i denne sammenheng, utover sikkerhet mht flom som ivaretas gjennom risiko og sårbarhetsanalyser (Fylkesmannen er ansvarlig myndighet). Hensynet til klimatilpasning kan i større grad inkluderes i planretningslinjene. Samferdsel: Veinettet og toglinjer er spesielt utsatt. Statens veivesen har stort fokus på temaet men fylkeskommunen har ikke egne føringer. Byplanlegging: Urban Idé Akershus er et nettverk for urban idéutveksling for kommunene i Akershus. Nettverket skal bidra til at kommunene får økt sin kompetanse, blant annet gjennom kurs, konferanser og workshops. Her vil det være naturlig å ta opp klimatilpasning som tema. Klimatilpasning er ikke et tema i regional plan for areal og transport. Dette kan dog inkluderes, slik at det blir utarbeidet tydelige retningslinjer og strategier for å få til en samordnet og effektiv tilnærming til problemstillingen og bidra til å trygge at teamet settes på dagsorden i den kommunale planleggingen. Videregående skoler: I læreplanens generelle del er miljø og økologi viet stor plass. I kap; "Det miljøbevisste mennesket" omtales nødvendigheten av å ta vare på naturen og håndtere de utfordringene den unge generasjon står overfor. I byggeprogrammet for alle fylkeskommunale bygg må det fremkomme hvorledes krav innenfor økologi og miljø er ivaretatt. Med andre ord skal læring om økologi og miljø ikke bare skje gjennom teoretisk kunnskap, men gjennom konkret handling og utrykk i bygget 6. Folkehelse: Klimaendringer kan gi økt fare for forurensing fra avløpssystemet, men også gjennom innovativ planlegging, bidra til fine rekreasjonsområder i, eller i nær tilknytning til boligområder. Kulturminner: Konsekvenser for kulturminnene gjelder både de som er under bakken (arkeologiske kulturminner, der alt som er eldre enn 1537 er automatisk fredet) og de stående kulturminnene fra nyere tid. endringene skaper større risiko for erosjon, råte, skadedyr, utrasing etc. fylkeskommunens rolle vil hovedsakelig være å formidle informasjon og kompetanse til kommunene og eiere. Økt ras- og utglidningsfare som følge av klimaendringer får også direkte betydning for risikovurderingene ved fylkeskommunens arkeologiske virksomhet. 6 Sak 1/16 skolestruktur 14

15 Friluftsliv: Klimaendringer skaper behov for andre typer anlegg, som snøproduksjonsanlegg, rulleskitraseer, innendørs skianlegg. Våtere forhold gir økt slitasje på friluftsområder, særlig ved sykling. Klimatilpasning kan innarbeides i regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus Næring: Næringsutviklingsarbeidet er forankret i vedtatt (2015) regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Det er mulig å støtte opp under initiativ rettet mot ulike former for klimatilpassing, så fremt de faller inn under rammene for den regionale planen. Vannforvaltning: AFK har vedtatt regional plan for vannforvaltning Denne danner grunnlaget for statlige, regionale og kommunale beslutninger. Tiltakene som ligger i tiltaksprogrammet omhandler i stor grad tiltak som også er klimatilpasningstiltak og klimatilpasning er innarbeidet i planen. Vannkraft: Vannkraftverkene har fokus på flomdemping, men økt nedbør kan også bety større utbytte fra vannkraftverk. Dette er det antagelig ikke gjort rede for konsekvensen av dette og kan f.eks. være av interessant å se om økte vannmengder kan bidra til jevnere vannføring. Statistikk: Analysestaben utarbeider annet hvert år et statistikkhefte om samferdsel og miljødata i serien «Akershusstatistikk Tall og fakta om Akershus». I heftet omtales statistikk med relevans for regional og lokal planlegging og klimatilpasning Geo data: AFK er part i Norge digitalt 7 / Geonorge. Geodataplan for Oslo og Akershus gir rammene for satsingen på temadatasett for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag til planlegging og forvaltning. Plan- og temadatautvalget (PTU) i Oslo og Akershus har igangsatt et arbeid med å etablering mer nøyaktige «hensynssoner for flomfare» for hele fylket. Fylkeskommunen som samfunnsutvikler og sektorsamordner Alle fylker har fått utarbeidet en klimaprofil og gjennom forslag til nye planretningslinjer 8, forventes det at klimatilpasning innarbeides i kommunal og regional planlegging men det finnes ingen samordnet føring som sier hvordan dette skal gjøres. Fra rapporten 11 kommuners arbeid med klimatilpasning (i Front) kan vi lese følgende: «Flere mener at fylkesmannen eller fylkeskommunen bør ta en regional koordineringsrolle». Fra prosjektet Arealplanlegging og beredskap 9 kan vi lese at «Kommuners og fylkeskommuners arealplanlegging spiller derfor en sentral rolle i å unngå at klimarelaterte naturskadehendelser fører til skader i samfunnet». Som regionalpolitisk organ er det forutsatt at fylkeskommunene skal kunne se oppgaveløsningen i et helhetsperspektiv og fremme initiativ og løsninger på tvers av sektorer der det er formålstjenlig. Vurderinger Fylkesrådmannen vil vise til at den regionale samfunnsutviklerrollen har tre viktige dimensjoner. For det første å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, for det andre å 7 Norge digitalt-samarbeidet er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon og/eller som er store brukere av slik informasjon 8 Nylig kom ett forslag fra KLD om å inkludere klimatilpasning i planretningslinjene for klima og energiplanlegging. Dette er på høring og behandles i dette møtet (2017/ )

16 mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn. For det tredje å samordne innsatsen og virkemiddelbruken til ulike offentlige myndigheter. For å lykkes bør fylkeskommunen utvikle retningslinjer for klimatilpasning i samarbeid med kommunene. Akershus fylkeskommune bør slik fylkesrådmannen ser det ta en aktiv rolle og invitere kommunene til samarbeid for å møte Akershus samfunnets evne til å møte endringene som fremtidens klima fører med seg. Da klimaendringen er sektorovergripende vil det være hensiktsmessig på sikt å innarbeide dette temaet i den overordnede planen for areal og transport. Slik kan det sikres at klimatilpasning blir en del av det kommunene skal legge til grunn i sin planlegging. Dette må i så fall skje i samarbeid med Oslo og det anbefales derfor at dette tas opp til vurdering under kommende rullering av regional plan for areal og transport. For å sikre fokus på klimatilpasning i alle fylkeskommunes satsingsområder kan det være hensiktsmessig at klimatilpasning vurderes innarbeidet som eget kapittel eller tilsvarende i alle aktuelle regionale planer. Saksbehandler: Anja Winger Sted, dato Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Klimaprofil for Akershus 16

17 Klimaprofil Oslo og Akershus Et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning Januar 2017 Flom i Akerselva v/ Mathallen, juni Foto: Jonas Fabritius Christoffersen, TV2 17

18 KLIMAPROFIL OSLO OG AKERSHUS Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Oslo og Akershus. Den er ment som kunnskapsgrunnlag og hjelpemiddel i overordnet planlegging, samt som supplement til Klimahjelperen [1]. Klimaprofilen gir en oversikt over klimarelaterte problemstillinger og opplysninger om hvor en kan få mer detaljert informasjon om disse. Mye av informasjonen i klimaprofilen er hentet fra «Klima i Norge 2100» [2] og har fokus på endringer frem mot slutten av århundret ( ) i forhold til De menneskeskapte klimaendringene vil fortsette også etter 2100 dersom ikke utslippene reduseres vesentlig. I klimaprofilen beskrives forventede klimaendringer med høye klimagassutslipp fordi regjeringen i Stortingsmeldingen om Klimatilpasning [3] sier at en for å være «føre var» skal legge til grunn høye alternativer fra de nasjonale klimafremskrivningene når konsekvensene av klimaendringer vurderes. Dette høye utslippsscenarioet tilsvarer at de globale klimagassutslippene fortsetter å øke som i de siste tiårene. «Klima i Norge 2100» [2] inkluderer også klimafremskrivninger basert på såkalte middels og lave utslipp. For samme klimagassutslipp vil ulike klimamodeller gi forskjellig resultat. I klimaprofilen beskrives en midlere verdi fra ulike modeller. Spredningen i resultater er beskrevet nærmere i «Klima i Norge 2100». På klimaservicesenter.no er det gitt detaljerte data for midlere verdier og spredning for alle årstider, og for ulike klimagassutslipp både frem til og til På klimatilpasning.no finner du veiledning, erfaring og kunnskap om klimatilpasning. Klimaendringene vil for Oslo og Akershus særlig føre til behov for tilpasning til kraftig nedbør (kap 1.2) og økte problemer med overvann (kap. 2.1); havnivåstigning og stormflo (kap. 4 ); endringer i flomforhold og flomstørrelser (kap. 2); og skred, spesielt kvikkleireskred (kap. 3.1). Kraftig nedbør Regnflom Jord- og flomskred Stormflo Tørke ØKT SANNSYNLIGHET Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann Det forventes flere og større regnflommer, og i mindre bekker og elver må man forvente en økning i flomvannføringen Økt fare som følge av økte nedbørmengder Som følge av havnivåstigning forventes stormflonivået å øke MULIG ØKT SANNSYNLIGHET Det forventes små endringer i sommernedbør, og høyere temperaturer og økt fordampning kan derfor gi noe økt fare for tørke om sommeren UENDRET ELLER MINDRE SANNSYNLIGHET Snøsmelteflom Sterk vind Steinsprang og steinskred Snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret Trolig liten endring USIKKERT Hyppigere episoder med kraftig nedbør vil kunne øke hyppigheten av disse skredtypene, men hovedsakelig for mindre steinspranghendelser Tabell 1. Sammendrag som viser forventede endringer i Oslo og Akershus fra til i klima, hydrologiske forhold og naturfarer som kan ha betydning for samfunnssikkerheten. Kvikkleireskred Økt erosjon som følge av kraftig nedbør og økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred 2 18

19 KLIMAPROFIL OSLO OG AKERSHUS 1. Klimaet og klimaendringer i Oslo og Akershus Nær Oslofjorden er det relativt milde vintre, mens det er kjøligere i lavtliggende indre deler av området. Sommerstid er det relativt høye temperaturer i hele regionen. Området nær Oslofjorden har således landets høyeste antall dager i året med middeltemperatur over 20 C. Årsnedbøren varierer fra rundt 700 mm nær Oslofjorden og i østlige deler av Akershus, til over 1000 mm i høytliggende områder i Nordmarka og Romeriksåsene. For kortvarige, intense nedbørepisoder har området nær Oslofjorden landets høyeste dimensjonerende nedbørverdier. Det ventes ikke at det storstilte klimamønsteret endres vesentlig, men nivået for de fleste klimaelementene vil endres. Det beregnes at årstemperaturen i Oslo og Akershus øker med ca. 4 C, og nedbøren øker med ca. 15 % i løpet av århundret sammenliknet med perioden Dager med mye nedbør kommer hyppigere, og med økt nedbørintensitet. Temperaturen beregnes å øke mest vinter og vår, og minst om sommeren. For vind viser beregningene små endringer, men usikkerheten er stor. 1.1 Temperatur Gjennomsnittlig årstemperatur i Oslo og Akershus er beregnet å øke med 4,0 C. Den største temperaturøkningen beregnes for vinter og vår, ca. 4,5 C, mens sommertemperaturen er beregnet å øke med ca. 3,5 C. Vekstsesongen vil øke med ca. 2 måneder, og mest nær Oslofjorden. Vinterstid vil dagene med svært lav temperatur bli sjeldnere. Temperaturendringene forventes ikke i seg selv å få vesentlige konsekvenser for den kommunale planleggingen, men de kan gi effekter i kombinasjon med endringer i andre klimaelementer, for eksempel nedbør. Figur 1 viser avvik i årstemperatur ( C) og årsnedbør (%) fra gjennomsnittsverdi for perioden Dersom man kjenner disse gjennomsnittsverdiene for et sted, kan figuren brukes til å gi en indikasjon på hvor høye og lave årsverdiene for temperatur og Avvik fra ( o C) Avvik fra (%) Årstemperatur Årsnedbør Figur 1. Historiske og beregnede fremtidige avvik fra gjennomsnittsverdier ( ) for årstemperatur og årsnedbør i Akershus. Med marginale forskjeller gjelder denne informasjonen også Oslo. Blå prikker viser verdier for enkeltår i perioden , stiplet rød strek er observert trend, mens rød kurve viser glattede 10-års variasjoner. Heltrukken grå strek og stiplete grå streker viser hhv. midlere, lav og høy modellberegning for høye utslipp. nedbør har vært i perioden , og hvilke verdier som kan forventes mot slutten av dette århundret. For enkelte steder i Oslo og Akershus er disse gjennomsnittverdiene for temperatur og nedbør: Ås 5,7 C / 795 mm Gardermoen 4,3 C / 825 mm Eidsvoll 4,3 C / 785 mm Hakadal 4,3 C / 1020 mm Oslo-Blindern 6,2 C / 755 mm Tryvasshøgda 3,9 C / 1180 mm Fornebu 6,3 C / 710 mm Asker 5,6 C / 940 mm 19 3

20 KLIMAPROFIL OSLO OG AKERSHUS 1.2 Nedbør Årsnedbøren i Oslo og Akershus er beregnet å øke med 15 %. Sesongmessig fordeler dette seg slik: Vinter: 30 %, Vår: 25 %, Sommer: 5 % og Høst: 10 %. Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet i alle årstider. Dette vil stille større krav til overvannshåndteringen i fremtiden. Nedbørmengden for døgn med kraftig nedbør forventes å øke med ca. 20 %. Størst økning i intensitet (30 %) er forventet i vintermånedene. For varigheter kortere enn ett døgn, er det indikasjoner på større økning enn for døgnnedbør. Inntil videre foreslås det et klimapåslag på minst 40 % på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer. 1.3 Vind Klimamodellene gir liten eller ingen endring i midlere vindforhold i dette århundret, men usikkerheten i fremskrivningene for vind er stor. Det viktigste for kommuner er at kunnskap om lokale vindforhold tas med i planleggingen. 1.4 Snø Det beregnes en betydelig reduksjon i snømengdene og antall dager med snø, med opptil 2 4 måneder kortere snøsesong. Reduksjonen blir størst i lavereliggende strøk nær kysten der dagens vintertemperatur ligger rundt 0 C. Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av økning i temperaturen. Snølast på tak vil neppe øke ut over det som omfattes av gjeldende standard. 2. Effekter på hydrologi Gradvis reduserte snømengder vil gi gradvis mindre snøsmelteflommer, mens økt nedbør vil føre til at regnflommene i lavlandet blir større. Økt forekomst av lokal, intens nedbør øker sannsynligheten for flom i tettbygde strøk og i små bratte vassdrag som reagerer raskt på regn. Man må være spesielt oppmerksom på at mindre bekker og elver kan finne nye flomveier. Anbefalt klimapåslag på flomvannføring frem mot 2100 er minst 20 % for Oslo og Akershus, med unntak av hovedløpet i Glomma, der klimapåslaget er 0 %. Det skal tas hensyn til flomfare i et endret klima ifølge TEK10 [4] Flom og vannføring Dagens forhold Flomforholdene i Oslo og Akershus har ulik karakter avhengig av elvenes størrelse og beliggenhet. Norges lengste elv, Glomma, som renner gjennom Akershus, har sitt utspring i høyfjellet, og er derfor dominert av snøsmelteflommer om våren. Den nest største flommen er ofte en regnflom om høsten. Dersom det også kommer regn under snøsmeltingen vil flommene bli spesielt store, som i Glomma i 1995 og under Storofsen i I mindre, lavereliggende vassdrag og elver med utspring nær eller i Oslo og Akershus, er de største flommene forårsaket av kraftig nedbør om sommeren og høsten. Det er ikke uvanlig med lav vannføring i de mindre elvene, samtidig som det er vårflom i Glomma. En tredje type flomregime finner vi i vassdrag med høyereliggende skogsområder ( m o.h.). Disse vassdragene har både snøsmelteflommer om våren og regnflommer om sommeren og høsten. I Oslo og tettstedene i Akershus forekommer relativt ofte også såkalte urbanflommer. Disse skyldes mye regn på kort tid som gir stor avrenning på tette flater (overvann) uten at det nødvendigvis blir flom i bekker og elver (Se også kapittel 2.2. om overvann). Oslo og Akershus er de tettest befolkede fylkene i Norge. Samtidig finnes relativt store jordbruksområder. Flomskadene kan bli store både på bebyggelse, infrastruktur og jordbruksområder. Oversvømmelser skaper i tillegg problemer for fremkommelighet på vegnettet. Et eksempel på flom og oversvømmelse skjedde i Leira ved Leirsund i september Flere veier ble oversvømt, og boliger ble evakuert. Skadepotensialet er spesielt stort når elver og bekker går gjennom tettsteder og byggefelt. Flere byggefelt i Akershus er anlagt på elvevifter som er dannet der elva har lagt igjen sedimenter, f.eks. i Sandvika, Lillestrøm og Fetsund. Elver og bekker i tettbebygde strøk er ofte påvirket av en rekke inngrep som kan forsterke faren for oversvømmelser og at vannet tar nye veier. Sideelver som bryter ut av sitt normale løp kan være en viktig skadeårsak. Mindre elver og bekker i bratt terreng, som responderer raskt på nedbør, er dessuten svært utsatt for erosjon, massetransport og masseavlagring, som igjen kan 20

21 KLIMAPROFIL OSLO OG AKERSHUS føre til økte skader. Observerte endringer Basert på utvalgte målestasjoner er det beregnet at årsvannføringen i Oslo og Akershus i perioden var noe større enn i perioden Det har vært en økning i alle årstider, mest om høsten og vinteren, minst om sommeren. Fremtidige endringer I vassdragene i Oslo og Akershus forventes gjennomsnittlig årlig vannføring å øke noe, fordi nedbøren øker. Økt temperatur vil også påvirke vannføringen gjennom året fordi den påvirker både snøakkumulasjon, snøsmeltning og fordampning. Endringene i en bestemt sesong kan derfor bli store. Om vinteren forventes stor økning i vannføring fordi nedbøren øker og mer vil komme som regn i stedet for snø. Vårflommen i Glomma vil komme stadig tidligere, mens lavlandsvassdragene vil få redusert vannføring om våren når det ikke lenger fins snø som kan smelte. Om sommeren forventes redusert vannføring fordi det ventes små endringer i nedbør, samtidig som fordampningen vil øke på grunn av høyere temperatur. Om høsten forventes økt vannføring fordi mer nedbør kommer som regn i stedet for snø. som regn å føre til følgende endringer i flomregimet: Det forventes ikke større flommer i store elver (Glomma og Vorma) som i dag har snøsmelteflom som årets største flom. For disse elvene vil snøsmelteflommene komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret. Nedbøren forventes å øke og en stadig større andel vil komme som regn. I uregulerte, vassdrag som i dag kan få store regnflommer, forventes det en økning i flomstørrelsen. Dette dekker også større vassdrag nær kysten i Oslo og Akershus hvor størstedelen av nedbørfeltet ligger i lavereliggende områder. Dersom det utføres flomberegninger og fremstilles flomsonekart, bør en regne med 20 % økning i vannføringen. I mindre elver og bekker som reagerer raskt på kraftig regn, og i tettbygde strøk med tette flater vil mer intens lokal nedbør skape særlige problemer. Man må forvente minst 20 % økning i flomvannføringene og man må være spesielt oppmerksom på at mindre elver og bekker kan finne nye flomveier. Anbefalt klimapåslag på flomvannføring frem mot 2100 er minst 20 % for Oslo og Akershus, med unntak av hovedløpet i Glomma og Vorma, der klimapåslaget er 0 %. Flomfarekart i Oslo og Akershus Det er laget flomfarekart (flomsonekart) for flere strekninger i Oslo og Akershus. De er tilgjengelige digitalt på NVEs kartkatalog. Anbefalt klimapåslag i parentes. Figur 2. Forventet median prosentvis endring i 200-års flom fra til [5]. Beregningene viser at også de store flommene vil endre seg (figur 2). For Oslo og Akershus forventes klimaendringer i form av mer intense nedbørepisoder, høyere temperatur og mer nedbør som regn å føre til følgende endringer i flomregimet: Årovassdraget: Flomsonekart Skitthegga (40 %) (Under utarbeidelse). Ellingsrudelva: Flomsonekart Ellingsrud (20 %). Sørkedalselva: Flomsonekart Sørkedalen (20 %). Sandvikselva: Flomsonekart Bærums verk. Flomsonekart Sandvika og Vøyenenga (20 %). Sagelva: Flomsonekart Fjellhamar (20 %). 21 5

22 KLIMAPROFIL OSLO OG AKERSHUS 6 Nitelva: Flomsonekart Nittedal (20 %) (Under utarbeidelse). Glomma, sideelver: Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma som gjelder for Leirsund og Frogner (20 %). Glomma, i hovedløpet: Flomsonekart Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma som gjelder for Lillestrøm, Fetsund, Sørumsand og Årnes (0 %), Flomsonekart Eidsvoll (0 %). Enkelte kommuner har også fått laget flomfarekart i egen regi. Dersom flomfarekart ikke finnes, gjelder anbefalingene som står i NVEs Retningslinje [6] for dagens klima, også for fremtiden. Det vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig å sette av soner på minimum 20 meter på hver side av bekker og meter på hver side av elver for å dekke områder med potensiell flomfare. På flate elvesletter vil flommen ha større utstrekning. Kapittel 5 i Retningslinje 2-11 [6], beskriver hvordan man kan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen. For flom i små vassdrag har NVE laget en egen Veileder [7] som beskriver hvordan man kan identifisere og kartlegge flomutsatte områder langs bekker. 2.2 Overvann De største skadene på bebyggelse og infrastruktur i Oslo og Akershus oppstår gjerne i forbindelse med kraftig kortvarig nedbør som gir store mengder overvann og urbanflommer. Tette flater som asfalterte veier og parkeringsplasser gir raskere avrenning enn naturlige flater, og fører til økt flomfare i bekker og vassdrag dersom vannet ledes for raskt ut i vassdragene. Det har vært mange hendelser med skader i Oslo og Akershus de siste 15 årene. Det nyeste eksempelet på kraftig styrtregn som forårsaket store overvannsskader på infrastruktur og boliger i Oslo, Bærum og Asker skjedde 6. august mm nedbør ble observert på Bygdøy på 20 timer, hvorav 33 mm falt innenfor en time. Episoder med kraftig nedbør ventes å øke vesentlig både i intensitet og hyppighet, og som nevnt i avsnitt 1.2 om nedbør, anbefales det inntil videre et klimapåslag på minst 40 % på regnskyll med varighet under 3 timer. Utfordringene med overvann ventes å bli større enn i dag, og det er derfor viktig å ta hensyn til dette i overvannsplanleggingen. Norsk Vann har utgitt en veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering [8]. 2.3 Tørke Selv om det forventes en liten økning i sommernedbør i Oslo og Akershus, vil snøsmeltingen foregå tidligere og fordampningen øke både om våren og sommeren. Dermed er det sannsynlig at man kan få lengre perioder med liten vannføring i elvene om sommeren, lengre perioder med lav grunnvannstand og større markvannsunderskudd. Dette medfører noe økt sannsynlighet for skogbrann mot slutten av århundret og kan også gi et økt behov for jordbruksvanning og utfordringer med vannforsyning. 2.4 Isgang Isganger kan føre til isoppstuving og lokale oversvømmelser. Klimaendringer med økt temperatur gir kortere perioder med is, og muligens tidligere isgang. I dag er det en sone litt inn fra kysten hvor det er hyppige skifter mellom mildvær og kulde, der isen kan komme og gå flere ganger i løpet av en vinter. Denne sonen vil gradvis flyttes lenger inn i landet og til større høyder over havet. Det betyr at isganger også vil kunne skje i andre vassdrag enn det som tidligere har vært vanlig. Skader pga. isgang er svært sjeldent rapportert fra vassdrag i Oslo og Akershus. 3. Effekter på skred Skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været er en av de viktigste utløsningsfaktorene for skred. I bratt terreng vil klimautviklingen kunne gi økt hyppighet av skred som er knyttet til regnskyll/ flom og snøfall. Dette gjelder først og fremst jordskred, flomskred, og sørpeskred. Det er derfor grunn til økt aktsomhet mot disse skredtypene. Ved utredning og kartlegging av skredfare i forbindelse med arealplanlegging og utbygging, er det viktig at alle typer skred vurderes nøye i tråd med kravene i TEK 10s. 7.3 [4] og plan- og bygningsloven 28-1 om sikker byggegrunn mot naturfare [9]. NVEs retningslinje [6] og NVEs veileder 8/2014 «Sikkerhet mot skred i bratt terreng» [10], samt NVEs 22

23 KLIMAPROFIL OSLO OG AKERSHUS veileder 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» [11], gir veiledning om utredning av fare for ulike skredtyper. Det er likevel ikke grunn til å anta at de sjeldne, svært store skredene, vil bli større eller skje hyppigere. For utredning av fare for skred trengs det derfor ingen ekstra sikkerhetsmargin på kravene som er beskrevet i TEK10 [4] og i [6]. Aktsomhetskart for skred finnes under «Naturfare» på NVE-Atlas og NVEs Kartkatalog. Kartene er landsdekkende og utarbeidet med bakgrunn i en landsdekkende høydemodell. Mindre skråninger med høydeforskjell mellom meter blir ikke fanget opp i kartleggingen. Disse kartene viser derfor kun potensiell fare, og er best egnet som en første utsjekk på overordnet plannivå. For områder som er dekket av NGIs kart for snø- og steinskred anbefales disse benyttet i stedet for de nasjonalt dekkende aktsomhetskartene. Ytterligere informasjon om nasjonal kartlegging og de ulike skredtypene finnes på NVEs nettsider. For kvikkleireskredfare brukes marin grense som det groveste aktsomhetskartet. NGU har også kart som viser marin grense og mulighet for marin leire. NVE sammenstiller faresonekart for skred i bratt terreng, også fra andre aktører. En oversikt finnes her: kartlegging/. Kartene viser faresoner for 100-, og/eller 5000-års skred. Faresonekart for skred i bratt terreng er ikke utarbeidet av NVE for kommuner i Oslo og Akershus. For enkelte kommuner finnes det også lokale faresonekart for skred i bratt terreng som er utarbeidet i forbindelse med tidligere plan- og byggesaker. Statens Vegvesen og Jernbaneverket kan også ha utført kartlegginger av skred i bratt terreng langs deler av vei- og jernbanenettet. Faresonekart for kvikkleire er utarbeidet av NVE for kommunene Oslo, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Gjerdrum, Nannestad, Nes, Nittedal, Sørum, Skedsmo og Ullensaker. Noen kommuner har også utarbeidet egne faresonekart for kvikkleire. Plan for skredfarekartlegging [12], danner grunnlag for NVEs prioritering av kartlegging av ulike typer skred. 3.1 Kvikkleireskred I Oslo og Akershus er det mange områder med marine avsetninger med mulig fare for kvikkleireskred. De fleste kvikkleireskred utløses av menneskelig aktivitet, men påvirkes også av erosjon i elver og bekker. Økt erosjon som følge av hyppigere og større flommer kan utløse flere kvikkleireskred. Det må gjøres en vurdering av fare for kvikkleireskred for utbygging i områder med marine avsetninger. Det er viktig å være oppmerksom på at det kan skje skred også utenfor kartlagte faresoner, dersom det er kvikkleire i grunnen. 3.2 Steinsprang og steinskred Steinsprang og steinskred påvirkes av frost- og rotsprengning, og utløses ofte av økt vanntrykk i sprekksystemer i forbindelse med intens nedbør. Hyppigere episoder med kraftig nedbør vil derfor kunne øke hyppigheten også av disse skredtypene, men hovedsakelig på mindre steinspranghendelser. 3.3 Fjellskred Store fjellskred er hovedsakelig forårsaket av langsiktige, geologiske prosesser knyttet til sprekksystemer og andre geologiske forhold. I Oslo kan faren for fjellskred utelukkes, og i Akershus er fjellskred svært lite sannsynlig. 3.4 Snøskred (løssnøskred, flakskred) Etter 1900 har alle fylker i Norge bortsett fra Oslo, Akershus og Østfold hatt snøskred med omkomne. Snøskredfaren vurderes svært liten for Oslo og Akershus fylker. 3.5 Jord- og flomskred Det er særlig grunn til økt aktsomhet mot skredtypene jord- og flomskred fordi disse skredtypene kan bli både vanligere og mer skadelige. Klimautviklingen vil likevel ikke ha noen innvirkning på aktsomhetsområdene som er markert på de nasjonale aktsomhetskartene for jordog flomskred [13]. 23 7

24 KLIMAPROFIL OSLO OG AKERSHUS 4. Havnivå, stormflo og bølgepåvirkning Havnivåstigningen kan føre til at stormflo og bølger strekker seg lenger inn på land, enn hva som er tilfelle i dag. Dette kan føre til skader på bebyggelse og infrastruktur på grunn av oversvømmelse i områder hvor en i dag ikke har registrert skader. I veilederen «Havnivåstigning og stormflo» [14] er det gitt tall for ulike returnivåer for stormflo og havnivåstigning med klimapåslag for Oslo og alle kystkommuner i Akershus. I beregningene er det tatt hensyn til landhevning. Basert på høye utslipp og beregninger for perioden , er det anbefalt å bruke cm for Akershus (avhengig av kommune) og 47 cm for Oslo som tillegg for havnivåstigning med klimapåslag. I tillegg må det gjøres egne vurderinger for bølge- og vindoppstuving. I rapporten er det gitt eksempler på hvordan tallene skal brukes i planlegging. Litteratur: [1] DSB TEMA/Klimahjelperen (2015) En veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven. [2] Hanssen-Bauer, I. m.fl. (Red.) (2015) Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i NCCS report no. 2/ [3] Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge [4] Byggteknisk forskrift (TEK 10). [5] Lawrence, D. (2016) Klimaendringer og fremtidige flommer. NVE Rapport 81/2016. [6] NVE (2015) Flaum- og skredfare i arealplanar. Retningslinje (revidert ). [7] NVE (2015) Flaumfare langs bekker. Veileder [8] Lindholm, O. m.fl. (2008) Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Norsk Vann rapport 162/2008. [9] Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Fjerde del: Byggesaksdel Kapittel 28. Krav til byggetomta og ubebygd areal. [10] Schanche, S. (red.) (2014) Sikkerhet mot skred i bratt terreng. NVEs veileder 8/2014. [11] Schanche, S. og Davis Haugen, E.E. (red.) (2014) Sikkerhet mot kvikkleireskred. NVEs veileder 7/2014. [12] Øydvin, E. K. m. fl. (2011). Plan for skredfarekartlegging, Status og prioriteringer innen oversiktskartlegging og detaljert skredfarekartlegging i NVEs regi, NVE rapport 14/2011 [13] Fischer, L. m.fl. (2014) Aktsomhetskart jord - og flomskred: Metodeutvikling og landsdekkende modellering. NGU rapport nr [14] DSB TEMA (2016). Havnivåstigning og stormflo samfunnssikkerhet i kommunal planlegging Bildestripe på forsiden: Barcode bybro. Foto: Mai-Linn Finstad Svehagen/MET Haglskur. Foto: Johanna Engen Tåke i skogen. Foto: Einar Egeland Kjølig dag på beite i juli. Foto; Vidar Bergva Storm. Foto: Kåre Nilsen Høst. Foto: Ingrid Våset/MET 8 24

25 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 189/17 Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 66/17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Kunstgressbaner og bruk av ulike typer fyllmateriale - Rapport fra undersøkelse i Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold Forslag til vedtak Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse i Akershus tar rapport om kunstgressbaner i Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold til etterretning. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse i Akershus tar felles brev fra fylkeskommunene til Kulturdepartementet til orientering. Brevet følger som vedlegg. Akershus fylkeskommune støtter det videre utredningsarbeidet til SIAT/NTNU. Ved kommende års revidering av «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet» sender Akershus fylkeskommune innspill til endringer når det gjelder krav til etablering, rehabilitering, drift og vedlikehold av kunstgress. Om saken Buskerud, Vestfold, Østfold og Akershus fylkeskommuner deltar i interregprosjektet «Ren Kystlinje». I den forbindelse har det vært gjort en kartlegging av kunstgressbaner i de ulike fylkene. Undersøkelsen er bearbeidet av «Senter for idrettsanlegg og teknologi» (SIAT) ved «Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet» (NTNU). En av konklusjonene i rapporten er at det er store variasjoner om kunnskap rundt drift og etterfylling av granulat, samt vedlikehold og håndtering av granulatet. Det er åpenbart et behov for økt kunnskap på dette feltet. Rapporten følger vedlagt. Rapporten peker også på behovet for klarere retningslinjer og tydeligere krav til anleggseiere om drift og vedlikehold av kunstgressbaner. Undersøkelsen viser også at et stort antall eksisterende baner vil ha behov for rehabilitering de kommende årene. Dette vil med stor sannsynlighet berøre tildeling av spillemidler både til og i fylkene. I den senere tid er det også flere som har stilt seg spørsmål om det er korrekt å bruke statlige midler (spillemidler) til anlegg hvor det er knyttet så stor usikkerhet rundt de mulige miljømessige konsekvensene. Dette er hovedsakelig knyttet til bruken av gummigranulat (SBR) som innfyll i kunstgressbaner. 25

26 Med bakgrunn i de nevnte punkter har Akershus fylkeskommune tatt initiativ til å skrive et brev til Kulturdepartementet på vegne av alle fylkeskultursjefene. I brevet er det redegjort for behov for klarere retningslinjer om kunstgressbaner, både for investering, drift, vedlikehold og rehabilitering av eksisterende anlegg. Fylkeskommunene oppfordrer Kulturdepartementet, Klima- og miljødepartementet ved Miljødirektoratet, og Norges Fotballforbund om så snart som mulig, å utarbeide klare anbefalinger og retningslinjer for bygging, rehabilitering og drift av alle typer kunstgressbaner. Det er Kulturdepartementet som forvalter spillemiddelordningen. I bestemmelsene om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet finnes ingen spesifikke krav til bygging, drift og rehabilitering av kunstgressbaner. For å kunne søke om spillemidler til nyetablering eller rehabilitering av kunstgressbaner stilles det kun krav om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning og dokumentasjon om finansiering til bygging og drift av anlegget. Kulturdepartementet oppfordres derfor til å se på muligheten for å innføre krav til nyetablering og rehabilitering av kunstgressbaner ved kommende revidering av bestemmelsene i Eventuelle nye krav bør utformes på en slik måte at det vil være mulig å håndheve, samt kunne følges opp av anleggseier, kommune og andre. Innspill om dette sendes også fra Akershus fylkeskommune. Disse innspillene vil blant annet baseres på SIATs videre arbeid og anbefalinger om problemstillingen. Det er viktig at de vedtak som fattes om kunstgressbaner og gummigranulat er basert på faglig basert kunnskap og anbefalinger. Som et ledd i dette arbeidet bør det også innhentes erfaring fra de banene som bygges uten eller med alternativt fyllmateriale. Hensikten vil være å se om disse banene kan være gode alternativer for bredde-, barne- og ungdomsfotball. Videre bør retningslinjer også være i tråd med internasjonale erfaringer og retningslinjer som er innført, eller som er i ferd med å innføres i flere land i EU. Klima- og miljødepartementet har igangsatt et arbeid med kartlegging av kunstgress og eventuelle skadevirkninger av de ulike fyllmaterialene. Fylkeskommunene vil be om at arbeidet gis høy prioritet, slik at det kan fungere som god faglig støtte til de kommende anbefalingene fra Kulturdepartementet og Norges fotballforbund. Arbeidet SIAT/NTNU har gjort med bearbeiding av rapporteringene fra de nevnte fylkene har avdekket behov for videre forskning på området. Dette arbeidet vil være et viktig bidrag til økt kunnskap om feltet. SIAT/NTNU er blitt innvilget kroner fra fylkeskommunens «Aktivitetsløftmidler», som går til regionale tiltak som følger opp regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv. Støtten går til deres videre arbeid med å framskaffe mer kunnskap om miljø- og helsemessige forhold, og bruk av ulike typer fyllmaterialer i kunstgressbaner. Prosjektet har tittel: «Løsninger for miljøvennlige kunstgressflater». Vurderinger Fylkesrådmannen anser rapporten fra SIAT/NTNU som et godt kunnskapsgrunnlag. Rapporten sier at det er flere utfordringer med gummigranulat som innfyllingsmateriale i kunstgressbaner. Dette gjelder især i forhold til gummigranulat som kilde til utslipp av mikroplast. Videre er det viktig å følge opp forskning med henblikk på framtidig helsebelastning gjennom fysisk kontakt med gummigranulat. Spørsmål som også må belyses er mulige skadevirkninger ved utslipp av sink og andre tungmetaller til vann og vassdrag, som er belastende for maritime mikroorganismer. Dette vil blant annet følges opp gjennom SIATs prosjekt «Løsninger for miljøvennlige kunstgressflater». 26

27 Ansvaret for å utforme nye krav og retningslinjer for bruk av granulat som innfyll i kunstgressbaner, bør legges til Klima- og miljødepartementet, Kulturdepartementet og Norges Fotballforbund. Eiere og driftere av kunstgressbaner bør gjennom forskrift og bestemmelser instrueres om krav til drift, vedlikehold og rehabilitering av banene. Oslo, Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Torgeir Berg og Espen Andersen Vedlegg 1 Brev om utfordringer ved bruk av ulike typer fyllmateriale i kunstgressbaner 2 Rapport- kunstgressbaner i Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold- SIAT/NTNU Vedlegg som ikke følger saken 1. European Chemicals Agency. (2017). An evaluation of the possible health risks of recycled rubber granules used as infill in synthetic turf sports fields. 2. Miljødirektoratet. (2016). Primary microplastic-pollution: Measures and reduction potentials in Norway. 3. Klima- og forurensningsdirektoratet. (2012a). Potensialet for og omfanget av utslipp av miljøgifter fra bruksfasen ved gjenvinningsformer som bruker gummigranulat fra kasserte bildekk. 4. Ministry of Health, Welfare and Sport. (2017). Evaluation of health risks of playing sports on synthetic turf pitches with rubber granulate. 5. Miljøstyrelsen. (2008). Kortlægning, emissioner samt miljø- og sundhedsmæssig vurdering af kemiske stoffer i kunstgræs. 6. U.S. Environmental Protection Agency. (2017). Federal Research on Recycled Tire Crumb Used on Playing Fields. 7. Nasjonalt folkehelseinstitutt og Radiumhospitalet. (2006). Kunstgressbaner vurdering av helserisiko for fotballspillere. 8. Statens forurensningstilsyn. (2006). Måling av luftforurensning i innendørs kunstgresshaller. 9. Stenungsunds kommun. (2016a). Provtagning och analys av dagvatten från Vallens konstgräsplaner under 2014 och

28 10. Stenungsunds kommun. (2016b). Provtagning och analys av dagvatten från SIF-gårdens konstgräsplan under U.S. Environmental Protection Agency and the Centers for Disease Control and Prevention/Agency for Toxic Substances and Disease Registry. (2016). Collections Related to Synthetic Turf Fields with Crumb Rubber Infill. 12. Llompart, M., Sanchez-Prado, L., Lamas, J. P., Garcia-Jares, C., Roca, E. & Dagnac, T. (2013). Hazardous organic chemicals in rubber recycled tire playgrounds and pavers. 13. Klima- og forurensningsdirektoratet. (2012b). Innhold og spredning av miljøgifter fra produkter framstilt av gummigranulat. 14. Ministry of Housing, Spatial Planning and the Environment. (2007). Leaching of zinc from rubber infill on artificial turf (football pitches). 15. Norsk institutt for vannforskning. (2005). Miljørisikovurdering av kunstgressystemer. 28

29 FYLKESADMINISTRASJONEN Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Linn Trude Lieng Andreadakis / /155374/2017 EMNE Telefon Deres dato Deres referanse Utfordringer ved bruk av ulike typer fyllmateriale i kunstgressbaner Kommuner og fylkeskommuner har den siste tiden fått mange henvendelser vedrørende utfordringer om bruk av ulike typer fyllmateriale i kunstgressbaner. Dette har i første rekke dreid seg om mikroplast og eventuell utslipp av dette i natur, vann og vassdrag, men også fyllmaterialets mulige fare for helse og miljø. Det kommer stadig flere rapporter, nasjonalt og internasjonalt, om eventuelle skadevirkninger av de ulike fyllmaterialene. Rapportene har i stor grad konkludert med at bruk av disse anleggene utgjør en minimal helsefare for mennesker. Det er derimot større usikkerhet hva slags miljømessige skadevirkninger avrenning fra banene kan ha, spesielt for vannlevende organismer. De ulike rapportene blir i mange tilfeller tolket og brukt ulikt, avhengig av interesser. Norges fotballforbund viser til disse rapportene i sine anbefalinger til eierne og drivere av kunstgressbaner. Samtidig er fotballforbundet tydelig på sine anbefalinger med tanke på hvilke fyllmaterialer som anbefales for at det skal være best mulig spilleforhold for brukerne av banen. Fylkeskommunene registrerer at det i flere kommuner er gjort vedtak om restriksjoner eller forbud mot enkelte typer fyllmateriale, fortrinnsvis SBR granulat som produseres av oppmalte bildekk. Fylkeskommunene ser at flere av disse vedtakene kan være basert på antagelser og ulik tolking av de forskjellige rapportene. Det kan derfor stilles spørsmål om det eksiterende faktagrunnlag er tydelig og godt nok til å gjøre gode og riktige beslutninger om denne typen anlegg. Buskerud, Vestfold, Østfold og Akershus fylkeskommuner deltar i interregprosjektet «Ren Kystlinje». I den forbindelse har det vært gjort en kartlegging av kunstgressbaner i de ulike fylkene. Undersøkelsen er bearbeidet av Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ved NTNU. En av konklusjonene på arbeidet er at det er store variasjoner om kunnskap på drift, etterfylling av granulat og vedlikehold og håndtering av granulatet. Det er åpenbart et behov for økt kunnskap på dette feltet. Rapporten følger vedlagt. Det etterlyses også klarere retningslinjer og et tydeligere krav til anleggseiere om at disse følges. Undersøkelsen viser også at det er ventet et stort antall rehabiliteringer av eksisterende baner de kommende årene. Det vil med stor sannsynlighet også berøre tildeling av spillemidler til og i fylkene. Det er flere som den senere tiden har stilt spørsmål om bruk av statlige midler (spillemidler) til anlegg hvor det er stor usikkerhet om mulige miljømessige konsekvenser. Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 Sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift 29 post@afk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

30 Andre fylkeskommuner har også arbeidet med problemstillingen den senere tiden. Blant annet har Telemark fylkeskommune et vedtak som sier at «Fylkeskommunen skal ta en aktiv rolle og sette fokus på miljøutfordringer ved idrettsanlegg, for eksempel miljøgifter knyttet til kunstgressbaner». Fylkeskommunene opplever at fotballforbundet har tatt tak i problemstillingen og iverksatt flere gode tiltak og anbefalinger om kunstgress for å hindre spredning av granulat. En av utfordringene vil være å få kommunisert disse til anleggseiere, og gjøre de mer forpliktende. Det vil også kunne være aktuelt å bringe NIF inn i arbeidet. På bakgrunn av de nevnte punkter er det derfor et behov for klarere retningslinjer om kunstgressbaner. Dette vil gjelde både investering, drift, vedlikehold og rehabilitering av eksisterende anlegg. Fylkeskommunene oppfordrer Kulturdepartementet, Miljødirektoratet, Klimaog miljødepartementet og Norges fotballforbund om så snart som mulig utarbeide klare anbefalinger og retningslinjer for bygging, rehabilitering og drift av alle typer kunstgressbaner. Kulturdepartementet forvalter spillemiddelordningen. I bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet finnes ingen spesifikke krav til bygging, drift og rehabilitering, utenom det idrettsfunksjonelle, for å kunne tildele spillemiddeltildeling til nyetablering eller rehabilitering av kunstgressbaner. Departementet oppfordres til å se på muligheten for å innføre krav til nyetablering og rehabilitering av kunstgressbaner ved kommende revidering av bestemmelser. Eventuelle krav bør utformes på en slik måte at det vil være mulig å håndheve og følges opp av anleggseier, kommune og andre. Aktuelle problemstillinger i denne sammenhengen kan være: - Bør det innføres begrensning i muligheten for å få spillemidler til kunstgressbaner med bestemte typer fyllmateriale? - Bør det stilles krav til snødeponi for å få spillemidler til nyetablering / rehabilitering av baner med vinterdrift? - Bør det innføres krav til dokumentering/innlevering av gamle kunstgressbaner til godkjente mottak ved rehabilitering av anleggene? - Bør det stilles strengere og mer forpliktende krav til driftsrutiner og vedlikehold for å kunne få spillemidler til rehabilitering av baner? - Kan det stilles krav til systemer for oppsamling av granulat som forsvinner gjennom den daglige bruken? - Kan det kreves sertifisering av driftspersonell for denne typen anlegg? - Bør det stilles krav til driftsutstyr på anleggene? - Kan det i større grad enn i dag stilles ulike krav til spillegenskaper for baner for toppfotball og anlegg som først og fremst benyttes av breddeklubber og barne- og ungdomsfotball? Som nevnt må de ulike vedtakene som gjøres rundt om i landet være basert på god og riktig kunnskap og anbefalinger. Behovet for dette er stort. Som et ledd i dette arbeidet bør det også innhentes erfaring fra de banene som bygges uten, eller med alternativt fyllmateriale med hensikt å se om dette kan være gode alternativer for bredde- og barne- og ungdomsfotball. Videre bør retningslinjer også baseres på, og være i tråd med, internasjonale erfaringer og retningslinjer som er innført eller er i ferd med å innføres i EU land. Klima og miljøverndepartementet har igangsatt et arbeid med kartlegging av kunstgress og eventuelle skadevirkninger av de ulike fyllmaterialene. Fylkeskommunene vil be om at arbeidet gis høy prioritet slik at det kan fungere som god faglig støtte til anbefalingene fra kulturdepartement og fotballforbund. Gjennom arbeidet SIAT/NTNU har gjort med bearbeiding av rapport fra de nevnte fylkene er det avdekket ett behov for videre forskning på området. Dette arbeidet kan være et viktig bidrag til økt kunnskap om feltet. 2 30

31 Fylkeskommunene ønsker med dette brevet å kunne bidra til at det snarlig utarbeides anbefalinger og retningslinjer for kunstgressbaner og fyllmateriale. Det er også ønskelig at de aktuelle departement og fotballforbundet har et godt, raskt og konstruktivt samarbeid om problemstillingen. Formålet må først og fremst være å gjøre beslutningsgrunnlaget for kommuner og fylkeskommuner så godt som mulig. Anbefalinger bør bygges på eksisterende og ny forskning. Fylkeskommunene er oppmerksom på kunstgressbaners enorme betydning for barn og ungdoms muligheter for deltakelse i organisert og egenorganisert aktivitet. Disse anleggene legger til rette for at både den organiserte idretten og den egenorganisert aktivitet har tilgjengelige anlegg som gir muligheter for stor aktivitet. Så langt det er mulig bør det tilstrebes å ivareta hensyn til alle sidene ved helse- og miljøaspektet, samtidig som den gode og viktige aktiviteten som skjer på kunstgressbaner med gode nok spillegenskaper kan opprettholdes. Fylkeskommunene er også opptatt av et forskningsperspektiv der bruk av gummi erstattes med et alternativ som ikke medfører miljøproblemer og som kan produseres bærekraftig. Her ser man på bruk av treavfall. Det er et FoU-behov for kunne gjenskape gummi sine tekniske egenskaper gjennom produksjonsprosessen. Innledende undersøkelser viser at dette er mulig. Oppsummert ønsker fylkeskommunene med dette brevet å bidra til: - At det tilrettelegges for mer forskning på området. - At det utarbeides klare krav og anbefalinger til etablering, rehabilitering og drift på anleggene. - En nøye gjennomgang av krav til kunstgressbaner i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ved den kommende revideringen. - Et godt og konstruktivt samarbeid mellom aktuelle fagdepartement og Norges fotballforbund. - At Kulturdepartementet tar initiativ til at det opprettes en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommuner, fylkeskommuner, departement, Norges fotballforbund og relevante forskningsmiljø, universitet og høgskoler. Med vennlig hilsen Kristin Marie Felde fylkesdirektør, avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse På vegne av: Akershus fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Finnmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Oppland fylkeskommune Oslo kommune Rogaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Telemark fylkeskommune Troms fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune 3 31

32 FYLKESADMINISTRASJONEN Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Norges Fotballforbund, Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, Norges Idrettsforbund Vedlegg 1 Rapport. Kunstgressbaner i Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold. En del av interregprosjektet "Ren kystlinje" Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 Sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift 32 post@afk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

33 Kunstgressbaner i Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold En del av interreg-prosjektet "Ren kystlinje" Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ved NTNU, Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold fylkeskommune 33

34 Innhold 1 Sammendrag 1 2 Introduksjon 2 3 Om datagrunnlaget 3 4 Senter for idrettsanlegg og -teknologi (SIAT) 4 5 Samlet oversikt 5 6 Oppsummering 19 7 Videre arbeid 20 8 Akershus fylkeskommune 21 9 Buskerud fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune 42 Bibliografi 50 A Utsendt spørreskjema 51 i 34

35 Sammendrag Denne rapporten er en sammenfatning av en spørreundersøkelse i forbindelse med prosjektet "ren kystlinje" gjort av Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ved NTNU. Rapporten omhandler 199 kunstgressbaner i fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold. Resultatene viser et stort sprik i hvordan kunstgressbaner drives. Fra undersøkelsen kan en se at en stor andel (84.4%) av banene med delt drift mellom kommune og idrettslag har vinterdrift, og få har gjort vurdering av både helsefare og i forbindelse med miljø og forurensning. Bare 19.6% av banene i undersøkelsen er rehabilitert, noe som tilsier at mange baner kommer til å måtte bli rehabilitert i løpet av få år. Spriket i hva som skjer med det gamle gresset er stort, bare 47.9% av banene som har rehabilitert sender det gamle gresset tilbake til destruksjon. Rundt etterfylling av banene er spriket, som nevnt, stort og usikkerheten enda høyere da hele 45% valgte å ikke svare på dette spørsmålet. Av banene med vinterdrift har hele 43.5% av banene ikke snølager på banen, som gjør at en kan anta at store mengder granulat her går tapt under snømåking. For at en i fremtiden skal få et klart bilde på om det er, og eventuelt hva slags, problematikk vi står ovenfor med kunstgress i årene som kommer må det gjøres en gjennomgang av all forskning på området. Dette gjelder både forskning på helsefare og miljø og forurensning. Det må settes klare linjer for hvordan kunstgressbaner skal driftes. 1 35

36 Introduksjon Antall kunstgressbaner har økt inorge de siste årene. Dette skyldes i hovedsak en stor interesse for fotball og norske værforhold. Per finnes det 1603 kunstgressbaner i Norge [1]. Vestfold, Østfold, Buskerud og Akershus fylkeskommuner deltar sammen med partnere i Sverige og Danmark i interregprosjektet "Ren kystlinje". En av arbeidspakkene i dette intereg-posjektet dreier seg om mikroplast. Mikroplast er små plastpartikler i miljøet som er mindre enn 5 millimeter. En av flere kilder til utslipp av mikroplast kan være fyllmateriale i kunstgressbaner. Den vanligste typen fyllmateriale i kunstgressbaner er gummigranulat. Gummigranulat er oppmalte bildekk som brukes som innfyll i kunstgressbaner for å gjøre spilleunderlaget og kunstgresset «naturlig» i forhold til fotballtekniske kriterier som sprett/ demping og rull. Dette produktet inneholder også PAH, sink og andre tungmetaller. Det er flere utfordringer knyttet til bruk av gummigranulat på kunstgressbaner. Blant annet kan det være: Mulig Helserisiko for mennesker/ brukere/ utøvere Utslipp av sink og andre tungmetaller påvirker/ skader natur-dyre og planteliv Avfall fra mikroplast ved bruk av ulike former for gummigranulat i naturen På bakgrunn av dette er det gjennomført en kartlegging av de eksisterende kunstgressbanene i de fire fylkene. Hensikten med undersøkelsen har primært vært å skaffe en oversikt over antall baner, type fyllmateriale, hvor mye fyllmateriale sometterfylles årlig, samt drifters fokus på ovennevnte problemstillinger. Rapporten kan danne grunnlag for videre arbeid i kommuner, fylkeskommuner og andre. Undersøkelsen er bearbeidet av SIAT / NTNU. De sammenfattede resultatene for alle fylkeskommunene blir først presentert, så blir resultatene fra hver fylkeskommune presentert til slutt. Det utsendte spørreskjemaet til kommunene ligger vedlagt. Generelle kommentarer til spørreundersøkelsen blir kun gjort i den samlede oversikten. Spesielle kommentarer for fylkeskommunene blir gjort sammen med resultatene for den enkelte fylkeskommune. 2 36

37 Om datagrunnlaget Rapporten er utarbeidet SIAT på oppdrag fra Akershus fylkeskommune. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse om drift av kunstgressbaner og ble utarbeidet av fylkeskommunene. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold. Av de 73 kommunene som mottok undersøkelsen, har 47 avgitt svar. Spørsmålene er i hovedsak utformet med forhåndsdefinerte svaralternativer. Spørreundersøkelsen dekker et vidt spekter av tema innenfor drift av kunstgress og ar for seg blant annet rehabilitering, vinterdrift, etterfylling og helserisiko. Flere av kommunene har svart på samtlige spørsmål, men vi ser også at flere av spørsmålene har uttalte svakheter som i varierende grad påvirker svardataenes konsistens og gyldighet. Noen av disse nevnes her og er også delvis kommentert under hvert spørsmål. Enkelte spørsmålene er upresist formulert og kan tolkes på ulike måter. Eksempelvis spørsmål 5. Det er uklart hva som menes med rehabilitering. Vesentlige spørsmål som er relevant for behandlingen av data er ikke tatt med i undersøkelsen, eksempelvis antall brukstimer i året eller vedlikeholdsrutiner på banen. Enkelt spørsmål er utformet slik at de ikke fanger opp detaljer som er viktig for tolkningen av dataene. Det er også lite rom for komme med egne svaralternativer eller kommentarer av betydning for spørsmålet. På grunn av dette er vurderingen fra SIAT at man i begrenset grad kan trekke relevante konklusjoner fra undersøkelsen. Det er behov for mer arbeid med å framskaffe pålitelige data, i form av både kvalitative og kvantitative undersøkelser. Det bør i framtiden legges større vekt på kvalitetssikring av utsendt materiale. 3 37

38 Senter for idrettsanlegg og -teknologi (SIAT) SIAT er et forskningssenter, lokalisert ved Institutt for bygg, anlegg og transport (BAT), ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) på NTNU i Trondheim. Bakgrunnen for SIATs eksistens har med utviklingen av idrettsanlegg som høyt spesialiserte og teknisk kompliserte bygg: I Norge bygges idrettsanlegg for 3-4 milliarder kroner per år og kravene til ingeniørvitenskapelig kompetanse med spesialkunnskap innen idrettsanlegg er økende. Idrettsanlegg har ofte strengere funksjons- og kvalitetskrav til bygg, installasjoner og utstyr enn bygninger og anlegg forøvrig. Blant annet inneholder Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven ingen nyansering av krav til ulike typer idrettsbygg. Det er derfor behov for tolkninger og tilpasninger relatert til bygninger for idrettslige formål. I tillegg stilles det stadig strengere krav til konkurransedyktighet, kostnadsreduksjon, energieffektivitet, sikkerhet og miljø. På tross av dette eksisterer det nesten ikke relevant utdanning innen planlegging, bygging og drift av idrettsanlegg i dag. Det er også manglende kunnskap omkring nevnte utfordringer blant aktørene i markedet. Dette gjelder både byggherre-, entreprenør- og rådgivermiljøene. SIATs oppgave er, gjennom forskning, utdanning og formidling, å bringe fram forskningsbasert kunnskap og teknologiske løsninger innenfor idrettsanlegg og idrettsteknologi til det beste for idretten og samfunnet. SIAT samarbeider tett med Kulturdepartementet, Norges idrettsforbund og Olympiatoppen. 4 38

39 Samlet oversikt Denne delen presenterer en oversikt over kommuner og baner i undersøkelsen. Oversikten over antall eksisterende baner kan være feil om banene er feilregistrert i idrettsanleggsregisteret. Baner som brukes til annen aktivitet på vinteren kan også være registret som annet enn kunstgressbaner i registrert, som gjør at det totale antall baner mest sannsynlig er noe høyere. Et eksempel er fra Krødsherad i Buskerud. De har registrert en bane i spørreundersøkelsen, men har ingen baner i anleggsregisteret. Tallene fra idrettsanleggsregisteret er sjekket [2]. Totalt antall kommuner i undersøkelsen 73 Totalt antall baner i kommunene 334 Kommuner svart på undersøkelse 47 Totalt antall baner i kommuner svart 244 Baner registrert i undersøkelse 199 Fylkeskommune Kommuner Kommuner svart Prosent [%] Akershus Buskerud Vestfold Østfold Fylkeskommune Antall baner Registrert i undersøkelse Prosent [%] Akershus Buskerud Vestfold Østfold

40 KAPITTEL 5. SAMLET OVERSIKT Spørsmål 3: Banestørrelse Én bane fra Akershus svarte ikke på banestørrelse. Ut ifra anleggsregisteret ser det ut som om banestørrelsen er 7 er, da størrelsen på banen er 31 meter bred og 51 meter lang. Alternativene i undersøkelsen var kun 11 er og 7 er, men flere skrev at de registrerte en 5 er. (a) (b) 1% 25% Banestørrelse Antall Prosent [%] 11 er er er 8 4 Ikke svart % 4% 11 er 7 er 5 er Ikke svart Spørsmål 4: Byggeår Antall Tidl. år

41 Spørsmål 5: Eventuelt rehabilitert, når? I Kulturdepartementets retningslinjer vedrørende rehabilitering/ombygging av idrettsanlegg (V-0732), står det at grunnlaget for rehabilitering skal være utilfredsstillende bruksfunksjoner og/eller stor bruksslitasje som ikke kan rettes opp ved normalt vedlikehold [3]. I Kunstgressboka fra Kulturdepartementet står det som veiledning at en kunstgressbane vil være avhengig av rehabilitering av og utskiftning av kunstgresset etter noen års bruk. Antall år før utskiftning er nødvendig vil være avhengig av antall brukstimer, vedlikehold, vinterdrift osv. Et kunstgress som brukes til toppfotball vil som regel skiftes ut hyppigere enn for breddefotball og behovet for rehabilitering må vurderes nøye. [4]. I spørreundersøkelsen ble det spurt om banen var rehabilitert og eventuelt når. Nedenfor følger statistikk på antall baner som er rehabilitert. Antall baner rehabilitert Antall: 39 av 199 baner svarte "ja" på rehabilitering. Dette tallet er noe usikkert, da 46 svarte på spørsmål 6 (hva som har skjedd med det gamle gresset etter rehabilitering). 19.6% 80.4% Rehabilitert Ikke rehabilitert Det er verdt å nevne i denne sammenheng at det ikke ble spurt om brukstimer eller vedlikeholdsrutiner på banen. Så det er her ikke grunnlag for å si noe om det egentlig er behov for rehabilitering på noen av banene som har svart at de ikke har rehabilitert. I Kunstgressboka står det at det regnes med at en utendørs kunstgressbane med varme og/eller kjemikalier normalt har en brukstid på timer per år. Forventet levetid på en kunstgressbane ved normal bruk og godt vedlikehold er minimum 10 år [4]. Undersøkelser fra FIFA tyder på at kunstgressbaner med pad har en lengre levetid. Det ble ikke spurt om hvorvidt banene i undersøkelsen hadde pad eller ikke. Det en kan se ved dette resultatet er at det at bare 19.6% av banene i undersøkelsen er rehabilitert tilsier at mange flere baner kommer til å måtte bli rehabilitert i årene som kommer. 7 41

42 KAPITTEL 5. SAMLET OVERSIKT Hvis rehabilitert: Banens levetid Det ble sett på som mer hensiktsmessig og vise statistikk for år mellom bygging av banen og rehabilitering (banens levetid). Hvis banen er bygd tidligere enn 1999 vil tid mellom bygging og rehabilitering være ukjent i spørreundersøkelsen. (a) 20.5% 35.5% 8% 8% 28% (b) Levetid Antall Prosent [%] 3-5 år år år mer enn 16 år 3 8 Ukjent år 6-10 år år mer enn 16 år ukjent Som nevnt er forventet levetid på en bane med normal bruk og godt vedlikehold 10 år [4]. For å søke om spillemidler til rehabilitering ligger det i de generelle bestemmelsene for en kunstgressbane at en kan søke om spillemidler til rehabilitering først etter 10 års bruk [3]. I tallene fra spørreundersøkelsen er det en stor prosentandel av banene som har rehabilitert lenge før det har gått 10 år. Flesteparten av disse banene ligger i Akershus, som også har flest innbyggere og sannsynligvis størst pågang. Om den korte rehabiliteringstiden skyldes stor pågang på banen, dårlig vedlikehold, feil rutiner ved vinterdrift eller annet kommer ikke fram i undersøkelsen. 8 42

43 Spørsmål 6: Om anlegget er rehabilitert, hva har skjedd med det gamle gresset? Når kunstgress byttes ut bør det gamle gresset resirkuleres [4]. 39 svarte på rehabiliteringsår (spørsmål 5) og 43 har svart på spørsmål 6, hvilket indikerer at det er 43 baner som har blitt skiftet ut til tross for at bare 39 svarte på spørsmål 5. Diagrammet nedenfor viser derfor kun statistikk på hva de som har svart har svart på spørsmål 6, og kan ikke settes i direkte sammenheng med spørsmål 5. (a) 32.6% 6.5% 6.5% (b) Hva ble gjort Antall Prosent [%] Gjenbruk andre anlegg Gjenbruk annet Sendt til destruksjon Sendt til leverandør Var ikke kunstgress før Erstatning for asfalt % 6.5% Gjenbruk anlegg Destruksjon Gjenbruk annet Leverandør Ikke kunstgress I Kunstgressboka står det at det i noen tilfeller er forsøkt å legge nytt kunstgress rett oppå det gamle. Det er liten erfaring med dette og det anbefales ikke av ulike grunner. En av grunnene er at vanngjennomstrømningen og dreneringen i banen kan bli dårligere [4]. Et eksempel på dette er fra SIATs befaring på Dalgård kunstgress i Trondheim rett før banen skulle rehabiliteres (bilde til høyre). Gresset ble på denne banen fjernet, men om det hadde blitt liggende kunne dette lagd problemer for dreneringen. På svaralternativet "annet" ble det informert at det gamle gresset ble delt ut til andre idrettsforeninger som ville ha, eller brukt ved inngang til bane og rundt banen. 9 43

44 KAPITTEL 5. SAMLET OVERSIKT Spørsmål 7: Er anlegget vurdert i forbindelse med miljø og forurensing av andre enn kommunen, for eksempel fylkesmann? Alle tre anlegg som er vurdert i forbindelse med miljø og forurensing av andre enn kommunen er fra Vestfold fylkeskommune. Vurdert Antall Prosent [%] Ja Nei Ikke svart 2 1 Spørsmål 8: Type fyllmateriale? Fyllmateriale på kunstgressbanene har fått oppmerksomhet i media, på grunn av forurensning og mikroplast. Fyllmateriale i en kunstgressbane brukes av flere årsaker: det brukes som støtdemping på banen, det øker vekten på banen slik at den holder seg på plass, det holder gressfibrene oppreist så banen holder lengre og forbedrer spillegenskapene på banen. De forskjellige typene granulat brukt er vist i figur 5.1 og informasjon om de forskjellige følger på side 11 og utover. Fyllmateriale Antall baner Prosent [%] SBR granulat TPE granulat 10 5 EPDM 10 5 ecork 2 1 Sand 2 1 Miks 2 1 Annet 2 1 Vet ikke/ikke svart 12 6 Akershus har størst variasjon på ulike typer fyll, da de har 1 med ecork, 1 sand, 7 TPE granulat, samtlige med EPDM, 1 miks og 1 på annet. På annet er det enesvaret "SBR high performance" og det andre svaret "SBR eller lignende". Av de 12 som har svart "vet ikke/ikke svart" er det 9 som skriver at de er usikre på hvilken type fyllmaterialet de har på banen, de tre resterende har ikke svart. På "miks" har begge en blanding av TPE og SBR, selv om det i Kunstgressboka er spesifisert at det ved etterfylling må benyttes samme type fyllmateriale som ble levert til banen

45 (a) (b) (c) (d) Figur 5.1: De forskjellige typene granulat brukt av baner i undersøkelsen. (a) er SBR granulat [5], (b) TPE granulat [6], (c) EPDM [7] og (d) ecork [8]. SBR SBR (Styrene Butadien Rubber) granulat er oppmalte bildekk. Dette er den mest brukte granulat typen og kjennes enkelt igjen på den svarte fargen. Fordelen med dette materialet er at det er billig, har gode spillegenskaper og er tungt. Ulempen med SBR er at det avgir noe lukt, som kan bli problematisk inne, og at det inneholder uønskede stoffer, som for eksempel sink (Zn). A.J. Verschoor påviste at sink renner av baner med SBR granulat når det regner. Dette er skadelig for miljøet, spesielt for alt liv i vann, men det ble ikke påvist noen helserisiko for spillere på banen. Avrenningen av sink fra en fotballbane ble vist til å være 20 ganger større en hva som er godkjent som maksimal avrenning fra bygningsmaterialer i Nederland [9]. SBR granulat er også trukket fram som en stor kilde til problematikken rundt mikroplast. Når det gjelder å forhindre granulat på avveie finnes det retningslinjer både i Kunstgressboka [4] og på NFF sine nettsider [10]. TPE TPE (Thermo Plastic Elestomer) granulat er granulat spesielt framstilt til bruk på kunstgress. Dette gjør at TPE er fritt for uønskede stoffer, det klistrer seg i mye mindre grad fast til klær og sko enn andre typer og har fortsatt gode spillegenskaper. Dette gjør TPE til et mer miljøvennlig alternativ. Likevel er mikroplastproblematikken den samme som for SBR. TPE har en noe mindre kornstørrelse enn SBR og TPE (2mm mot 3mm). Ulempene med TPE er at det er hardere enn andre granulattyper, som gjør at dempingen blir mindre. Dette kan dog tilpasses med en støtdempende pad under gresset. TPE er også vesentlig dyrere enn andre typer. TPE kommer i ulike farger [4]. EPDM EPDM (Ethylene Propylene Diene Monomer) er en granulattype som består av nyprodusert industrigummi. Fordelene med EPDM er at den avgir mindre lukt og er laget av renere materiale enn SBR, så den er mer miljøvennlig. Ulempen med denne er er dyrere enn SBR, samt at kvalitetsforskjellene kan være noe varierende. Kornstørrelsen er lik som for SBR og den kommer i ulike farger om ønskelig [4]. I denne undersøkelsen er det som nevnt bare Akershus som har registrert baner som bruker EPDM

46 KAPITTEL 5. SAMLET OVERSIKT ecork ecork er granulat av typen oppmalt kork. Fordelene med ecork er at det har gode spillegenskaper på høyde med SBR. Det er også et 100% miljøvennlig alternativ (ingen mikroplast) og det rimeligste alternativet, sett bort i fra SBR. Spillegenskapene til ecork er så gode at det brukes til toppfotball, blant annet på Gjemselund arena på Kongsvinger. Et organisk materiale som ecork trekker til seg noe fuktighet, noe som gjør at vanning av banen går lettere og holder lenger. Ulempen med ecork er at banen må være godt drenert og ha undervarme om den skal brukes på vinteren. Dette fordi ecork trekker til seg fuktighet og vil da bli ødelagt om den fryser. Om dreneringen på banen er dårlig vil ecorken flyte ut til sidene på banen. Den er også relativt lett, noe som gjør at banen i sin hel het blir lettere. Dette kan føre til uønsket bevegelse av kunstgressmatten mot underlaget. Det skal nevnes at det har vært endel dårlige erfaringer med at korken kan smuldre opp og støve, noe som gjør banen både upraktisk og ubehagelig å spille på. Non-fill Det finnes også alternativer som i utgangspunktet er lagd for å ikke trenge noen form for granulat eller innfyll på markedet. Disse non-fillbanene er bedre etablert i Nederland og Belgia enn i Skandinavia. Problemer med disse banene er at en bane helt uten innfyll fyller ikke friksjonskravet FIFA har for toppfotball og at banen ikke er like tung som en med innfyll. Dette kan løses ved å bruke noe sand i banen, problemet er da at banen ikke lenger er definert som en bane uten fyll. Disse banene er allikevel (selv med litt sand) et miljøvennlig alternativ. En slik bane finnes for eksempel på Haslum i Bærum

47 Spørsmål 9: Hvor mye gummi etterfylles hvert år (spesifiser tonn eller kubikk)? Spørsmål om etterfylling har blitt tolket forskjellig av de som har svart. Her har folk svart alt ifra hvor mye de etterfyller hvert år til hvor mye som har blitt etterfylt totalt siden banen åpnet. Diagrammet og tabellen under viser derfor ikke hvor mange som etterfyller årlig, men hvor mange som har etterfylt en eller annen gang siden banen åpnet. Den minste verdien som har blitt oppgitt som svar på etterfylling hvert år er 0.45 tonn og den største verdien som har blitt oppgitt på en bane på et år er 25 tonn. I begge svarene ble det her spesifisert at de oppga svaret for et år. Svarene oppgitt strekker seg med det fra 0.45 tonn til 25 tonn, med 5 tonn som det vanligste svaret, svart av 21.4%. Kulturdepartementet skriver i Kunstgressboka (s.55) at det på hver bane må påregnes etterfylling på mellom (a) 1.5% (b) Etterfylling Antall Prosent [%] Gjenbruk Ja Nei Ikke svart % 45% 13% Gjenbruk Ja Nei Ikke svart 3-5 tonn årlig [4]. De fleste av de som etterfyller ligger altså rundt det som er anbefalt og bare noen få ligger over 10 tonn. En stor prosentandel svarer også at de ikke etterfyller, noe som kan gjøre at disse banene må rehabiliteres tidligere. Dette fordi granulat gjør at gresset holder seg oppreist og holder lenger. Det som her er viktig å påpeke er at nesten halvparten av banene i undersøkelsen ikke har svart på dette spørsmålet, noe som gjør datagrunnlaget dårlig. Hvor mye som etterfylles banene vil være veldig avhengig av antall timer banen er i bruk, samt om det er vinterdrift på banen [4]. Korrekt fyllhøyde av granulat er meget viktig. Fyllhøyden rundt straffemerke samt hjørneflaggene burde ukentlig bli kontrollert for å ha kontroll på dette. Fyllhøyden på hele banen bør kontrolleres årlig. Normal fyllhøyde på en bane med gummigranulat er 15mm under øverste kunstgressfiber. Ved vinterdrift av banen vil mye granulat bli borte og for å minske tapet av granulat gjennom en sesong med vinterdrift anbefales baneeiere å følge veiledning og anbefaling fra Kunstgressboka (s.56-s.62) [4] samt fra NFF [10]

48 KAPITTEL 5. SAMLET OVERSIKT Spørsmål 10: Har kommunen foretatt en helsefagligvurdering av om det er økt helserisiko for barn og unge som brukerkunstgress? 18 av 199 (9%) svarte her ja, alle fra Vestfold fylkeskommune, 174 av 199 (87.5%) svarte nei og 7 av 199 (3.5%) svarte ikke på spørsmålet. Spørsmål 11: Driftansvarlig Nedenfor følger statistikk på driftsansvarlige av kunstgressbanene. Som en kan se er den største andelen baner driftet av idrettslagene selv. Alternativet "Delt driftsansvar" er her en forkortet versjon av alternativet "Delt driftsansvar mellom idrettslag og kommune". (a) 4% 21% 1% 16% (b) Driftansvarlig Antall baner Prosent [%] Kommune Idrettslag Delt driftsansvar Annet 8 4 Ikke svart % Kommune Idrettslag Annet Delt driftsansvar Ikke svart På svaralternativet "annet" er 5 av 8 drevet av skoler i Bærum kommune, 2 er drevet av aksjeselskap og 1 av Østfold fotballkrets

49 Spørsmål 12: Vinterdrift Som nevnt er vinterdrift en av grunnene til at granulat forsvinner ut i naturen. For å unngå dette er det mye som kan gjøres på banene, som for eksempel å ha snølager (spørsmål 13). NFF har også en video på hvordan en bane med vinterdrift skal brøytes for å minske tapet av granulat [11]. (a) 4% (b) Vinterdrift Antall baner Prosent [%] Ja Nei Ikke svart % 38% Ja Nei Ikke svart Én av banene som ikke har svart har senere skrevet at de har snølager på banen, som gjør at de mest sannsynlig har vinterdrift. I statistikken under står de under "ikke svart", da dette ikke er sikkert. Nedenfor følger en krysstabell mellom spørsmål 9 med etterfylling og spørsmål 12 med vinterdrift. Etterfylling Vinterdrift [%] Ikke vinterdrift [%] Ikke svart [%] Ja Nei Kun gjenbruk Vet ikke Ved behov Ikke svart Totalt

50 KAPITTEL 5. SAMLET OVERSIKT Som en kan se ifra tabellen over er det en vesentlig større prosentandel av banene med vinterdrift som etterfyller, noe som er ventet. Allikevel er det så mange som 21.3% av banene med vinterdrift som har svart at de ikke etterfyller granulat. Det er verdt å merke seg at alt dette må sees i sammenheng med hvor hyppig banen blir brukt, samt hvordan banen blir driftet på vinterstid. En bane med god og/eller lite vinterdrift vil mest sannsynlig trenge mindre etterfylling enn en bane som brukes hyppig med dårlige rutiner på vinterdrift. Det er kun noen som har svar på hvor mye de etterfyller. Under følger en tabell med gjennomsnitt, minimum og maksimum tonn etterfylling, sett i sammenheng med hvem som har vinterdrift. Etterfylling vinterdrift Ikke vinterdrift Ikke svart Gjennomsnitt [tonn] Max [tonn] Min [tonn] Legg merke til at det her er mange som har svart at de etterfyller som ikke har sagt hvor mye de etterfyller. De er ikke med i denne statistikken. Datagrunnlaget her er lite, men det viser en tendens på at de som har vinterdrift etterfyller mer. Nedenfor følger også en krysstabell på vinterdrift mot driftansvarlig. Driftansvarlig Idrettslag Delt ansvar Kommune Annet Ikke svart Vinterdrift 61(53%) 27(84.4%) 23(54.8%) 3(37.5%) 1(50%) Ikke vinterdrift 51(44.3%) 5(15.6%) 18(42.7%) 0(0%) 1(50%) Ikke svart 3(2.7%) 0(0%) 1(2.5%) 5(62.5%) 0(0%) Totalt 115(100%) 32(100%) 42(100%) 8(100% 2(100%) Fra denne tabellen kan en se at når driftansvaret ligger hos kommunen eller hos et idrettslag er det rundt 50% som har vinterdrift, men om et idrettslag og kommunen har delt ansvar er det over 80% som har vinterdrift

51 Spørsmål 13: Hvis ja, er det snølager ved banen? Når en bane planlegges for vinterdrift bør det planlegges for snølager. Et snølager er det sted ved banen der snøen kan måkes slik at minst mulig granulat blir borte fra baneområdet. Dette området bør ha et underlag som gjør at mest mulig granulat kan brukes på nytt når snøen smelter. I Kunstgressboka er det anbefalt enten asfalt eller en duk som underlag for å samle opp mest mulig granulat [4]. Veiledninger på hvordan en bane bør planlegges ved bygging for vinterdrift, hvordan en bane bør måkes beskrives i Kunstgressboka og også på NFF sine nettsider [10]. Å ha et snølager er vesentlig for å minske tapet av granulat til naturen. Nedenfor følger statistikk på hvor mange av banene med vinterdrift som har snølager.alle baner uten vinterdrift er holdt utenfor. (a) 3.5% (b) Snølager Antall baner Prosent [%] Ja Nei Ikke svart % 43.5% Ja Nei Ikke svart Totalt 115 baner svarte ja på vinterdrift. Oppgitte størrelser varierer fra 50m 2 til 1400m 2. Hele 43.5% svarte "nei" på hvorvidt de har snølager. Selv om dette som nevnt er noe alle baner burde ha er det for mange et spørsmål om plass. Et snølager krever stor plass og en del, spesielt eldre baner, har ikke tatt dette med i beregningen når banen ble lagd. Å ha et snølager vil også ha en økonomisk vinning da det meste av granulat som ligger i snølageret kan gjenbrukes uten å måtte renses [4]. Om området ikke har plass til snølager kan deler av selve banen brukes som snølager, slik at banen på vinterstid er mindre enn på sommerstid

52 KAPITTEL 5. SAMLET OVERSIKT Spørsmål 14: Igangsatte eller planlagte tiltak for å forhindre "flukt" av gummigranulat? Hensikten med spørsmål 14 var å kartlegge aktive tiltak gjort for å hindre "flukt" av granulat. Da "ikke vinterdrift" var et alternativ er det vanskelig å vite om de som har svart dette har valgt å ikke ha vinterdrift for å hindre spredning av granulat, eller om det er andre årsaker til at det ikke er vinterdrift på banen. Derfor ble det spesifikt sett på hva banene med vinterdrift har svart. Av 115 baner med vinterdrift i undersøkelsen (spm. 12) er det 81 baner som har et eller flere tiltak for å forhindre flukt av granulat. Dette utgjør en prosentandel på 70.4% av banene med vinterdrift. Under følger også en statistikk på hva som ble svart på spørsmål 14. (a) 7.2% 47.1% 37.9% (b) Tiltak Antall baner Prosent [%] Snølager Drenssystem Sandfang Ikke vinterdrift Snølager Sandfang 7.8% Drenssystem Ikke vinterdrift Totalt 153 tiltak er altså igangsatte eller planlagt, enkelte baner har satt igang flere tiltak og enkelte har ikke satt igang tiltak. Dette er altså kun en statistikk på hvilke tiltak som er satt igang og ikke på hvor mange baner som har satt igang tiltak. På dette spørsmålet var det ikke mulig å spesifisere andre mulige tiltak som har blitt gjort for å forhindre granulatflukt. Andre eventuelle tiltak kommer ikke til syne her

53 Oppsummering Resultatene fra denne spørreundersøkelsen viser at det er store forskjeller på hvordan kunstgressbaner drives. Selv om det finnes anbefalte retningslinjer på drift av baner fra NFF og Kulturdepartementet, vises det at få følger disse retningslinjene. For eksempel er sprikene på hvor mye granulat som fylles på en bane så store (fra 0kg til 25 tonn) at det umulig kan konkluderes med hvor mye som fylles på. Det denne spørreundersøkelsen viser er sprikene på generell drift av kunstgressbaner er så stor at det er vanskelig å konkludere med noe som helst. Noen spesifikke resultater kan fortsatt trekkes ut av rapporten. For eksempel at 84.4% av baner med delt drift mellom kommune og idrettslag har vinterdrift på banen. Det er også verdt å merke seg hvor få baner (3 av 199 alle fra Vestfold) som har hatt en ekstern vurdering i av miljø og forurensning og bare 18 av 199 som har hatt en helsefaglig vurdering, også her alle fra Vestfold. Bare 19.6% av banene i undersøkelsen er rehabilitert, noe som tilsier at mange baner kommer til å måtte bli rehabilitert i løpet av få år. Spriket i hva som skjer med det gamle gresset er stort, bare 47.9% av banene som har rehabilitert sender det gamle gresset tilbake til destruksjon. Rundt etterfylling av banene er spriket, som nevnt, stort og usikkerheten enda høyere da hele 45% valgte å ikke svare på dette spørsmålet. Av banene med vinterdrift har hele 43.5% av banene ikke snølager på banen, som gjør at en kan anta at store mengder granulat her går tapt under snømåking

54 Videre arbeid For at en skal få en full forståelse av kunstgressproblematikken er en nødt til å starte med å gjøre et grundig litteratur studie av all forskning som er gjort på temaet. Dette gjelder både innenfor miljø- og helserisiko. Resultatene fra kunstgressforskningen spriker og en akademisk vurdering (litteraturstudie, labarbeid osv.) av alt som er gjort innenfor temaet vil gi en grundigere forståelse av hva som bør gjøres videre. Personer med kjemikompetanse bør være involvert. Etter å ha sett hvor stort sprik det er i driften av baner bør det i fremtiden settes klarere krav til baneeiere på hvordan banene skal driftes. Driftsplaner bør samkjøres med NFF med NFF og faglig personell med ekspertise på kunstgress (kjemien bak kunstgress, forurensning, helsefare osv.) Denne undersøkelsen viser at mange baner må innen kort tid rehabiliteres og restriksjoner og retningslinjer rundt rehabilitering og hvordan det gamle kunstgresset skal behandles og destrueres burde fastsettes. Restriktive tiltak burde vurderes rundt drift av baner burde vurderes for å kunne kontrollere at baner driftes på en hensiktsmessig måte. Det burde vurderes særegne tiltak for baner som ligger i nærheten av vassdrag eller elver som bruker SBR-granulat, da det er påvist store mengder sink i denne typen granulat. Økonomiske vurderinger burde gjøres av baner med forskjellige typer av granulat sammen med granulatfrie baner

55 Akershus fylkeskommune Som nevnt er tallene er basert på registrering i idrettsanleggsregisteret. Oversikten over antall eksisterende baner kan være feil om banene er feilregistrert i idrettsanleggsregisteret. Baner som brukes til annen aktivitet på vinteren kan også være registret som annet enn kunstgressbaner i registeret, som gjør at det totale antall baner mest sannsynlig er noe høyere. Tabellene nedenfor viser statistikk på baner i Akershus, samt baner som er registrert i denne undersøkelsen. Tallene ble sjekket i idrettsanleggsregisteret [2]. Akershus har 47.7% av banene i undersøkelsen. Totalt antall kommuner i Akershus 22 Totalt antall baner i kommunene 141 Kommuner svart på undersøkelse 16 Totalt antall baner i kommuner svart 106 Baner registrert i undersøkelse 95 Kommuner som svarte Baner i undersøkelse Baner i idrettsanleggsregisteret Asker Aurskog-Høland 4 5 Bærum Eidsvoll 4 4 Enebakk 2 2 Fet 1 1 Gjerdrum 1 3 Lørenskog 6 5 Nannestad 1 1 Nes 2 6 Oppegård 5 5 Rælingen 6 5 Ski 7 11 Ullensaker 3 4 Vestby 3 3 Ås

56 KAPITTEL 8. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Spørsmål 3: Banestørrelse Det er ikke oppgitt størrelse på banen ved Nadderud VGS. Ut ifra idrettsanleggsregisteret ser det ut som om banestørrelsen er 7 er, da størrelsen på banen er 31 meter bred og 51 meter lang. Alternativene i undersøkelsen var kun 11 er og 7 er, men flere skrev at de registrerte en 5 er. (a) 1% 22.1% (b) Banestørrelse Antall Prosent [%] 11 er er er Ikke svart % 7.4% 11 er 7 er 5 er Ikke svart Spørsmål 4: Byggeår Antall Tidl. år

57 Spørsmål 5: Eventuelt rehabilitert, når? Kort informasjon om rehabilitering står i sammenfatningen på side 7. I spørreundersøkelsen ble det spurt om banen var rehabilitert og eventuelt når. Nedenfor følger statistikk på antall baner som har blitt rehabilitert uavhengig av år. Antall baner rehabilitert i Akershus er 23 av 95. Mest sannsynlig er enda en bane rehabilitert i Akershus, da én ikke har svart på rehabilitering men har svart at de har sendt gress til destruksjon. Siden de ikke har svart at de har rehabilitert står de her på "ikke rehabilitert". 24.2% 75.8% Rehabilitert Ikke rehabilitert Hvis rehabilitert: Banens levetid Som nevnt vil levetiden for baner bygd før 1999 være ukjent. For Akershus gjelder det to baner. (a) 26% 30% 9% 9% 26% (b) Levetid Antall Prosent [%] 3-5 år år år 6 26 mer enn 16 år 2 9 Ukjent år 6-10 år år mer enn 16 år ukjent 23 57

58 KAPITTEL 8. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Akershus har den største andelen baner rehabilitert før det har gått 5 år (6 av 8 baner). Dette kan som nevnt kanskje sees i sammenheng med innbyggertall og brukstimer, men når det ikke ble spurt om antall brukstimer er det vanskelig å si konkret hvorfor flere baner i Akershus er rehabilitert med så få års mellomrom fra bygging. Spørsmål 6: Om anlegget er rehabilitert, hva har skjedd med det gamle gresset? Flere baner fra Akershus svarte ikke på spørsmål om rehabilitering, men har der imot svart på hva som har skjedd med det gamle gresset og er med i statistikken under. Totalt 26 svarte på dette spørsmålet. (a) 7.7% 3.8% 7.7% 3.8% (b) Hva ble gjort Antall Prosent [%] Gjenbruk andre anlegg Gjenbruk annet Sendt til destruksjon Sendt til leverandør Var ikke kunstgress før Erstatning for asfalt % Gjenbruk anlegg Destruksjon Gjenbruk annet Leverandør Ikke kunstgress Fra dette er det verdt å merke seg at Akershus har den største andelen (20 av 22 baner) baner som har blitt sendt til destruksjon. Dette er anbefalt fra KUD og NFF [4]. Spørsmål 7: Er anlegget vurdert i forbindelse med miljø og forurensing av andre enn kommunen, for eksempel fylkesmann? Én bane fra Akershus svarte ikke på dette spørsmålet, resten (94 baner) svarte nei 24 58

59 Spørsmål 8: Type fyllmateriale? Akershus har den største variasjonen av forskjellige typer fyllmateriale og er blant annet det eneste fylke som har baner med EPDM. Akershus har også den største andelen (11 av 12 baner) som ikke har svart, eller som har svart "vet ikke" på hvilken fylltype banen har. Informasjon om de forskjellige fylltypene er i sammenfatningen på side 10 og utover. Fyllmateriale Antall baner Prosent [%] ecork 1 1 SBR granulat Sand 1 1 TPE granulat 7 7 EPDM Miks 1 1 Annet 1 1 Vet ikke/ikke svart Spørsmål 9: Hvor mye gummi etterfylles hvert år (spesifiser tonn eller kubikk)? Spørsmål om etterfylling har blitt tolket forskjellig av de som har svart. Her har folk svart alt ifra hvor mye de etterfyller hvert år til hvor mye som har blitt etterfylt totalt siden banen åpnet. Diagrammet og tabellen under viser derfor ikke hvor mange som etterfyller årlig, men hvor mange som har etterfylt en eller annen gang siden banen åpnet. Den minste verdien som har blitt oppgitt som svar på etterfylling i Akershus hvert år er 0.45 tonn og den største verdien som har blitt oppgitt på en bane er 15 tonn. Ingen baner i Akershus har svart at de gjenbruker gammelt granulat. Statistikken kommer på neste side. (a) 10% (b) Etterfylling Antall Prosent [%] Ja Nei Ikke svart % 56% Ja Nei Ikke svart 25 59

60 KAPITTEL 8. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Spørsmål 10: Har kommunen foretatt en helsefagligvurdering av om det er økt helserisiko for barn og unge som brukerkunstgress? Samtlige 95 baner svarte her nei. Spørsmål 11: Driftansvarlig Alternativet "Delt driftansvar" er her en forkortet versjon av alternativet "Delt driftsansvar mellom idrettslag og kommune". På alternativet "annet" er 5 drevet av skoler i Bærum kommune. (a) 5% 12% 12% 2% (b) Driftansvarlig Antall baner Prosent [%] Kommune Idrettslag Delt driftsansvar Annet 5 5 Ikke svart % Kommune Annet Delt driftansvar Idrettslag Ikke svart 26 60

61 Spørsmål 12: Vinterdrift Mer informasjon om vinterdrift finnes på side 15 og utover. Av totalt 9 i undersøkelsen som ikke svarte på om de hadde vinterdrift eller ikke var 8 fra Akershus. (a) 8.5% (b) Vinterdrift Antall baner Prosent [%] Ja Nei Ikke svart % 42% Ja Nei Ikke svart Spørsmål 13: Hvis ja, er det snølager ved banen? Totalt 47 baner svarte "ja" på vinterdrift. Av de som spesifiserte størrelse varierer snølagrene fra 100m 2 til 1400m 2 i Akershus. Mer informasjon om snølager finnes på side 17 og utover. (a) 9% (b) Snølager Antall baner Prosent [%] Ja Nei Ikke svart % 34% Ja Nei Ikke svart 27 61

62 KAPITTEL 8. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Spørsmål 14: Igangsatte eller planlagte tiltak for å forhindre "flukt" av gummigranulat? Hensikten med spørsmål 14 var å kartlegge aktive tiltak gjort for å hindre "flukt" av granulat. Da "ikke vinterdrift" var et alternativ er det vanskelig å vite om de som har svart dette har valgt å ikke ha vinterdrift for å hindre spredning av granulat, eller om det er andre årsaker til at det ikke er vinterdrift på banen. Derfor ble det spesifikt sett på hva banene med vinterdrift har svart. Av 45 baner med vinterdrift i undersøkelsen (spm. 12) er det 33 baner som har et eller flere tiltak for å forhindre flukt av granulat. Dette utgjør en prosentandel på 73.3% av banene med vinterdrift. Under følger også en statistikk på hva som ble svart på spørsmål 14. (a) 12% 37.3% (b) Tiltak Antall baner Prosent [%] Snølager Drenssystem 8 12 Sandfang Ikke vinterdrift % Snølager Sandfang 4.4% Drenssystem Ikke vinterdrift Totalt 67 tiltak er altså igangsatte eller planlagt, enkelte baner har satt igang fler enn et tiltak og enkelte har ikke satt igang tiltak. Dette er altså kun en statistikk på hvilke tiltak som er satt igang og ikke på hvor mange baner som har satt igang tiltak. På dette spørsmålet var det ikke mulig å spesifisere andre mulige tiltak som har blitt gjort for å forhindre granulatflukt. Andre eventuelle tiltak kommer ikke til syne her

63 Buskerud fylkeskommune Som nevnt er tallene er basert på registrering i idrettsanleggsregisteret. Oversikten over antall eksisterende baner kan være feil om banene er feilregistrert i idrettsanleggsregisteret. Baner som brukes til annen aktivitet på vinteren kan også være registret som annet enn kunstgressbaner i registeret, som gjør at det totale antall baner mest sannsynlig er noe høyere. Tabellene nedenfor viser statistikk på baner i Buskerud, samt baner som er registrert i denne undersøkelsen. Tallene ble sjekket i idrettsanleggsregisteret [2]. Buskerud har 13.1% av banene i undersøkelsen. Totalt antall kommuner i Buskerud 21 Totalt antall baner i kommunene 66 Kommuner svart på undersøkelse 7 Totalt antall baner i kommuner svart 32 Baner registrert i undersøkelse 26 Kommuner som svarte Baner i undersøkelse Baner i idrettsanleggsregisteret Hol 2 1 Hurum 2 3 Kongsberg Krødsherad 1 0 Nedre Eiker 3 4 Ringerike 2 4 Øvre Eiker

64 KAPITTEL 9. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Spørsmål 3: Banestørrelse (a) (b) Banestørrelse Antall Prosent [%] 11 er er % 50% 11 er 7 er Spørsmål 4: Byggeår 5 4 Antall Tidl. år

65 Spørsmål 5: Eventuelt rehabilitert, når? Kort informasjon om rehabilitering står i sammenfatningen på side 7. I spørreundersøkelsen ble det spurt om banen var rehabilitert og eventuelt når. Nedenfor følger statistikk på antall baner som har blitt rehabilitert uavhengig av år. Antall baner rehabilitert i Buskerud er 4 av % 84.6% Rehabilitert Ikke rehabilitert Hvis rehabilitert: Banens levetid Som nevnt vil levetiden for baner bygd før 1999 være ukjent, for Buskerud gjelder dette én bane. Hvor hyppig en bane må rehabiliteres kommer an på brukstimer og vedlikehold, men når det bare er 4 baner som er rehabilitert kan det ikke trekkes ut noen tendenser til bruk og vedlikehold fra disse tallene i Buskerud. (a) 50% 25% 25% (b) Levetid Antall Prosent [%] 3-5 år år år 1 25 mer enn 16 år 0 0 Ukjent år år ukjent 31 65

66 KAPITTEL 9. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Spørsmål 6: Om anlegget er rehabilitert, hva har skjedd med det gamle gresset? Flere baner fra Buskerud svarte ikke på rehabilitering, men på hva som har skjedd med det gamle gresset og er her med i statistikken under. Totalt 6 svarte på dette spørsmålet mens bare 4 svarte på rehabilitering, noe som kan tyde på at flere har rehabilitert. Da de ikke har svart at de har rehabilitert på spørsmål 5 er de ikke med i den statistikken, men de er med her i spørsmål 6. Diagrammet under viser derfor kun statistikk på hva de som har svart har svart på spørsmål 6, og kan ikke direkte settes i kontekst med spørsmål 5. (a) 83.3% 16.7% (b) Hva ble gjort Antall Prosent [%] Gjenbruk andre anlegg Gjenbruk annet 0 0 Sendt til destruksjon 0 0 Sendt til leverandør 0 0 Var ikke kunstgress før Erstatning for asfalt 0 0 Gjenbruk anlegg Ikke kunstgress Buskerud har ikke sendt det gamle gresset til destruksjon, som er det som er anbefalt å gjøre [4], men brukt det på andre anlegg. Spørsmål 7: Er anlegget vurdert i forbindelse med miljø og forurensing av andre enn kommunen, for eksempel fylkesmann? Én bane fra Buskerud svarte ikke på dette spørsmålet, resten (25 baner) svarte nei

67 Spørsmål 8: Type fyllmateriale? I Buskerud blir det stort sett brukt SBR granulat, én bane bruker TPE granulat og én bane vet ikke. Informasjon om de ulike fylltypene er i sammenfatningen på side 10 og utover. Fyllmateriale Antall baner Prosent [%] SBR granulat TPE granulat 1 4 Vet ikke/ikke svart 1 4 Spørsmål 9: Hvor mye gummi etterfylles hvert år (spesifiser tonn eller kubikk)? På spørsmål om etterfylling har blitt tolket forskjellig av de som har svart. Her har folk svart alt ifra hvor mye de etterfyller hvert år til hvor mye som har blitt etterfylt totalt siden banen åpnet. Diagrammet og tabellen under viser derfor ikke hvor mange som etterfyller årlig, men hvor mange som har etterfylt en eller annen gang siden banen åpnet. Dette fordi noen ikke har spesifisert om de har svart etterfylling per år, eller etterfylling totalt siden åpning av banen. Den minste verdien som har blitt oppgitt som svar på etterfylling i Buskerud hvert år er 1 tonn og den største verdien som har blitt oppgitt på en bane er 15 tonn. (a) 23% 23% 4% 50% (b) Etterfylling Antall Prosent [%] Gjenbruk 1 4 Ja 6 23 Nei 6 23 Ikke svart Gjenbruk Ja Nei Ikke svart Spørsmål 10: Har kommunen foretatt en helsefagligvurdering av om det er økt helserisiko for barn og unge som brukerkunstgress? Én bane fra Buskerud svarte ikke på dette spørsmålet, resten (25 baner) svarte nei

68 KAPITTEL 9. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Spørsmål 11: Driftansvarlig Alternativet "Delt driftansvar" er her en forkortet versjon av alternativet "Delt driftsansvar mellom idrettslag og kommune". I Buskerud har ingen baner delt driftsansvar. (a) 54% 46% (b) Driftansvarlig Antall baner Prosent [%] Kommune Idrettslag Delt driftsansvar 0 0 Annet 0 0 Idrettslag Kommune Spørsmål 12: Vinterdrift Den lave andelen baner med vinterdrift i Buskerud kan kanskje sees i sammenheng med at Buskerud ikke har noen baner med delt driftsansvar og tabellen på side 16. (a) 19% (b) Vinterdrift Antall baner Prosent [%] Ja 5 19 Nei % Ja Nei 34 68

69 Spørsmål 13: Hvis ja, er det snølager ved banen? Totalt 5 baner svarte ja på vinterdrift. Her har en bane et snølager på 150m 2, en bane et snølager på m 2 og den siste banen skriver at de bare brøyter halve banen og bruker resten som snølager. Mer informasjon om snølager finnes på side 17 og utover. (a) (b) Snølager Antall baner Prosent [%] Ja 3 60 Nei % 40% Ja Nei Spørsmål 14: Igangsatte eller planlagte tiltak for å forhindre "flukt" av gummigranulat? Hensikten med spørsmål 14 var å kartlegge aktive tiltak gjort for å hindre "flukt" av granulat. Da "ikke vinterdrift" var et alternativ er det vanskelig å vite om de som har svart dette har valgt å ikke ha vinterdrift for å hindre spredning av granulat, eller om det er andre årsaker til at det ikke er vinterdrift på banen. Derfor ble det spesifikt sett på hva banene med vinterdrift har svart. Av 5 baner med vinterdrift i undersøkelsen (spm. 12) har alle et eller flere tiltak for å forhindre flukt av granulat. Tiltaket de alle svarte var at de hadde snølager, selv om bare 3 av 2 svarte at de hadde snølager i spørsmålet over

70 Vestfold fylkeskommune Som nevnt er tallene er basert på registrering i idrettsanleggsregisteret. Oversikten over antall eksisterende baner kan være feil om banene er feilregistrert i idrettsanleggsregisteret. Baner som brukes til annen aktivitet på vinteren kan også være registret som annet enn kunstgressbaner i registeret, som gjør at det totale antall baner mest sannsynlig er noe høyere. Tabellene nedenfor viser statistikk på baner i Vestfold, samt baner som er registrert i denne undersøkelsen. Tallene ble sjekket i idrettsanleggsregisteret [2]. Vestfold har 16.6% av banene i undersøkelsen. Totalt antall kommuner i Vestfold 12 Totalt antall baner kommunene 71 Kommuner svart på undersøkelse 8 Totalt antall baner i kommuner svart 50 Baner registrert i undersøkelse 33 Kommunene som svarte Baner i undersøkelse Baner i idrettsanleggsregisteret Hof 1 0 Holmestrand 2 2 Lardal 2 2 Larvik 4 16 Nøtterøy 2 7 Sande 2 2 Sandefjord Tjøme

71 Spørsmål 3: Banestørrelse (a) 21.2% (b) Banestørrelse Antall Prosent [%] 11 er er % 11 er 7 er Spørsmål 4: Byggeår Tidl. år Antall 37 71

72 KAPITTEL 10. VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Spørsmål 5: Eventuelt rehabilitert, når? I vestfold er det registrert rehabilitering på 2 av 33 baner, begge med et tidsintervall på 6-10 år mellom bygging av banen og rehabilitering. Begge er altså i det ventede tidsrommet for rehabilitering. Som en kan se fra spørsmål 4 (byggeår) vil det mest sannsynlig være behov for rehabilitering på fler baner i den nærmeste framtiden i Vestfold, da flere baner snart er over 10 år gamle. Spørsmål 6: Om anlegget er rehabilitert, hva har skjedd med det gamle gresset? Av de to banene som er rehabilitert har den ene banen sendt gresset til destruksjon og den andre banen har brukt det gamle gresset på andre anlegg. Én informerer også om at det skal rehabiliteres i 2017/2018. Spørsmål 7: Er anlegget vurdert i forbindelse med miljø og forurensing av andre enn kommunen, for eksempel fylkesmann? Selv om få baner har blitt vurdert i forbindelse med miljø og forurensning av eksterne er det ingen andre enn Vestfold har svart "ja" på dette spørsmålet. Vurdert Antall Prosent [%] Ja Nei Spørsmål 8: Type fyllmateriale? I Vestfold blir det stort sett brukt SBR granulat, med noen unntak. Banen som har svart miks bruker en blanding av SBR, sand og TPE. Det er som sagt anbefalt i Kunstgressboka å ikke mikse granulattyper når man etterfyller. Banen som svarte annet er samme bane som skal rehabilitere 2017/2018. De skriver at de ikke er helt sikre, men at det nok blir SBR eller tilsvarende på banen etter rehabilitering. Informasjon om de ulike granulattypene finnes på side 10. Fyllmateriale Antall baner Prosent [%] SBR granulat Sand 1 3 TPE granulat 1 3 Miks 1 3 Annet

73 Spørsmål 9: Hvor mye gummi etterfylles hvert år (spesifiser tonn eller kubikk)? På spørsmål om etterfylling har blitt tolket forskjellig av de som har svart. Her har folk svart alt ifra hvor mye de etterfyller hvert år til hvor mye som har blitt etterfylt totalt siden banen åpnet. Diagrammet og tabellen under viser derfor ikke hvor mange som etterfyller årlig, men hvor mange som har etterfylt en eller annen gang siden banen åpnet. Dette fordi noen ikke har spesifisert om de har svart etterfylling per år, eller etterfylling totalt siden åpning av banen. Den minste verdien som har blitt oppgitt som svar på etterfylling i Vestfold hvert år er 0.5 tonn og den største verdien som har blitt oppgitt på en bane er 15 tonn. 50% av de som etterfyller i Vestfold informerer om at de etterfyller kun 1-2 tonn. Generelt kan en i Vastfold si at det blir etterfylt, men lite per bane. Bare 3 svaret ikke på dette spørsmålet. (a) 3% 9% 21% (b) Etterfylling Antall Prosent [%] Gjenbruk 1 3 Ja Nei 7 21 Ikke svart % Gjenbruk Ja Nei Ikke svart Spørsmål 10: Har kommunen foretatt en helsefagligvurdering av om det er økt helserisiko for barn og unge som brukerkunstgress? 18 av 26 baner (55%) svarte ja, 13 av 26 baner (39%) og 2 av 26 (6%) svarte ikke. Vestfold er også er (som spørsmål 7) eneste fylkeskommune som har baner som har svart "ja" på dette spørsmålet

74 KAPITTEL 10. VESTFOLD FYLKESKOMMUNE 11.Driftansvarlig Alternativet "Delt driftansvar" er her en forkortet versjon av alternativet "Delt driftsansvar mellom idrettslag og kommune". I Buskerud har ingen baner delt driftsansvar. Svaret "Annet" er her spesifisert med at det er et aksjeselskap som driver banen. (a) 12% 3% 33% (b) Driftansvarlig Antall baner Prosent [%] Kommune 4 12 Idrettslag Delt driftsansvar Annet % Idrettslag Kommune Delt driftsansvar Annet 12.Vinterdrift Den store andelen baner med vinterdrift i Vestfold kan kanskje sees i sammenheng med at Vestfold har flere baner med delt driftsansvar og tabellen på side 16. (a) 3% (b) Vinterdrift Antall baner Prosent [%] Ja Nei Ikke svart % 64% Ja Nei Ikke svart 40 74

75 Spørsmål 13: Hvis ja, er det snølager ved banen? Totalt 10 baner svarte ja på vinterdrift. Det minste registrerte snølageret er på 50m 2, det største på 1140m 2. Mer informasjon om snølager finnes på side 17 og utover. (a) (b) Snølager Antall baner Prosent [%] Ja Nei % 52% Ja Nei Spørsmål 14: Igangsatte eller planlagte tiltak for å forhindre "flukt" av gummigranulat? Hensikten med spørsmål 14 var å kartlegge aktive tiltak gjort for å hindre "flukt" av granulat. Da "ikke vinterdrift" var et alternativ er det vanskelig å vite om de som har svart dette har valgt å ikke ha vinterdrift for å hindre spredning av granulat, eller om det er andre årsaker til at det ikke er vinterdrift på banen. Derfor ble det spesifikt sett på hva banene med vinterdrift har svart. Av 21 baner med vinterdrift i undersøkelsen (spm. 12) svarte her 12 at de hadde snølager, selv om bare 10 svarte at de hadde snølager i spørsmålet over. 5 svarte også alternativet "sandfang"

76 Østfold fylkeskommune Som nevnt er tallene er basert på registrering i idrettsanleggsregisteret. Oversikten over antall eksisterende baner kan være feil om banene er feilregistrert i idrettsanleggsregisteret. Baner som brukes til annen aktivitet på vinteren kan også være registret som annet enn kunstgressbaner i registeret, som gjør at det totale antall baner mest sannsynlig er noe høyere. Tabellene nedenfor viser statistikk på baner i Østfold, samt baner som er registrert i denne undersøkelsen. Tallene ble sjekket i idrettsanleggsregisteret [2]. Østfold har 22.6% av banene i undersøkelsen. Bare to kommuner svarte ikke i Østfold, disse to kommunene har heller ingen baner registrert i idrettsanleggsregisteret. Totalt antall kommuner i Østfold 18 Totalt antall baner i kommunene 56 Kommuner svart på undersøkelse 16 Totalt antall baner i kommuner svart 56 Baner registrert i undersøkelse 45 Kommuner som svarte Baner i undersøkelse Baner i idrettsanleggsregisteret Aremark 0 0 Askim 2 2 Eidsberg 1 1 Fredrikstad Halden 4 8 Hobøl 1 2 Hvaler 1 1 Marker 1 1 Moss 5 6 Rakkestad 2 3 Rygge 1 4 Råde 2 2 Sarpsborg 7 10 Spydberg 0 1 Trøgstad 1 0 Våler

77 Spørsmål 3: Banestørrelse Alternativene i undersøkelsen var kun 11 er og 7 er, men én bane spesifiserte at de registrerte en 5 er og er med det med i undersøkelsen som 5 er. (a) 2.2% 17.8% (b) Banestørrelse Antall Prosent [%] 11 er er er % 11 er 7 er 5 er Spørsmål 4: Byggeår Antall Tidl. år

78 KAPITTEL 11. ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE Spørsmål 5: Eventuelt rehabilitert, når? Kort informasjon om rehabilitering står i sammenfatningen på side 7. I spørreundersøkelsen ble det spurt om banen var rehabilitert og eventuelt når. Nedenfor følger statistikk på antall baner som har blitt rehabilitert uavhengig av år. Antall baner rehabilitert i Østfold er 10 av % 77.8% Rehabilitert Ikke rehabilitert Hvis rehabilitert: Banens levetid De fleste banene i Østfold ligger rundt det anbefalte tidsrommet for rehabilitering på rundt 10 år (i følge Kunstgressboka). (a) 20% 30% 10% 40% (b) Levetid Antall Prosent [%] 3-5 år år år 4 40 mer enn 16 år 1 10 Ukjent år 6-10 år mer enn 16 år år 44 78

79 Spørsmål 6: Om anlegget er rehabilitert, hva har skjedd med det gamle gresset? Én bane fra Østfold svarte ikke på rehabilitering, men på hva som har skjedd med det gamle gresset og er her med i statistikken under. Totalt 11 svarte på dette spørsmålet, mens bare 10 svarte at de har rehabilitert på spørsmålet over. (a) 18.2% 9.1% 63.6% 9.1% (b) Hva ble gjort Antall Prosent [%] Gjenbruk andre anlegg Gjenbruk annet Sendt til destruksjon Sendt til leverandør Var ikke kunstgress før 0 0 Erstatning for asfalt 0 0 Gjenbruk anlegg Destruksjon Gjenbruk annet Leverandør Spørsmål 7: Er anlegget vurdert i forbindelse med miljø og forurensing av andre enn kommunen, for eksempel fylkesmann? Samtlige baner i Østfold svarte her "nei". Spørsmål 8: Type fyllmateriale? I Østfold blir det stort sett brukt SBR granulat, én bane bruker ecork og én bane bruker TPE granulat. Informasjon om de forskjellige granulattypene finnes på side 10 og utover. Fyllmateriale Antall baner Prosent [%] ecork 1 2 SBR granulat TPE granulat

80 KAPITTEL 11. ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE Spørsmål 9: Hvor mye gummi etterfylles hvert år (spesifiser tonn eller kubikk)? På spørsmål om etterfylling har blitt tolket forskjellig av de som har svart. Her har folk svart alt ifra hvor mye de etterfyller hvert år til hvor mye som har blitt etterfylt totalt siden banen åpnet. Diagrammet og tabellen under viser derfor ikke hvor mange som etterfyller årlig, men hvor mange som har etterfylt en eller annen gang siden banen åpnet. Dette fordi noen ikke har spesifisert om de har svart etterfylling per år, eller etterfylling totalt siden åpning av banen. Den minste verdien som har blitt oppgitt som svar på etterfylling i Østfold hvert år er 1 tonn og den største verdien som har blitt oppgitt på en bane er 25 tonn. Av de som ikke har svart er det vanskelig å vite om de ikke vet, eller om de ikke etterfyller. (a) 2% (b) Etterfylling Antall Prosent [%] Gjenbruk 1 2 Ja Nei 3 7 Ikke svart % 44% 7% Gjenbruk Ja Nei Ikke svart Spørsmål 10: Har kommunen foretatt en helsefagligvurdering av om det er økt helserisiko for barn og unge som brukerkunstgress? Av banene i Østfold svarte 41 av 45 (91%) svarte "nei" og 4 av 45 (8%) svarte ikke på dette spørsmålet

81 11.Driftansvarlig Alternativet "Delt driftansvar" er her en forkortet versjon av alternativet "Delt driftsansvar mellom idrettslag og kommune". Av de som svarte "annet" er en drevet av Østfold Fotballkrets og en av et aksjeselskap. (a) 33% 5% 22% (b) Driftansvarlig Antall baner Prosent [%] Kommune Idrettslag Delt driftsansvar Annet % Idrettslag Kommune Delt driftsansvar Annet 12.Vinterdrift Mer informasjon om vinterdrift finnes på side 15 og utover, bare 3 baner i Østfold har svart "nei" på vinterdrift. Østfold har med det den største prosentandelen av baner med vinterdrift av fylkeskommunene i undersøkelsen. (a) 7% (b) Vinterdrift Antall baner Prosent [%] Ja Nei % Ja Nei 47 81

82 KAPITTEL 11. ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE Spørsmål 13: Hvis ja, er det snølager ved banen? Totalt 42 baner svarte "ja" på vinterdrift. Av de som spesifiserte snølager var det minste snølageret på 200m 2 og det største på 1000m 2. (a) (b) Snølager Antall baner Prosent [%] Ja Nei % 50% Ja Nei Spørsmål 14: Igangsatte eller planlagte tiltak for å forhindre "flukt" av gummigranulat? Hensikten med spørsmål 14 var å kartlegge aktive tiltak gjort for å hindre "flukt" av granulat. Da "ikke vinterdrift" var et alternativ er det vanskelig å vite om de som har svart dette har valgt å ikke ha vinterdrift for å hindre spredning av granulat, eller om det er andre årsaker til at det ikke er vinterdrift på banen. Derfor ble det spesifikt sett på hva banene med vinterdrift har svart. Av 42 baner med vinterdrift i undersøkelsen (spm. 12) svarte her 27 at de har et eller annet tiltak. Under følger også en statistikk på hva som ble svart på spørsmål 14, her kan én bane ha svart flere alternativer

83 (a) (b) 9.1% 6.1% 12.1% Tiltak Antall baner Prosent [%] Snølager Drenssystem Sandfang Ikke vinterdrift % Snølager Sandfang Drenssystem Ikke vinterdrift Totalt 33 tiltak er altså igangsatte eller planlagt, enkelte baner har satt igang fler enn et tiltak og enkelte har ikke satt igang tiltak. Dette er altså kun en statistikk på hvilke tiltak som er satt igang og ikke på hvor mange baner som har satt igang tiltak. På dette spørsmålet var det ikke mulig å spesifisere andre mulige tiltak som kan være gjort for å forhindre granulatflukt. Derfor er dette kun en statistikk på hvilke av disse fire tiltakene som er gjort, andre tiltak baner eventuelt har gjort er her ikke med

84 Bibliografi [1] NFF kunstgressbaner i norge Accessed: [2] idrettsanleggsregisteret. search.aspx, Accessed: [3] Kulturdepartementet, v fad27c0ac4485c9f9d7aa01875bfe1/v-0732b_2017_bestemmelser_om_tilskudd_til_anlegg_ for_idrett_og_fysisk_aktivitet_.pdf, Accessed: [4] Kulturdepartementet, kunstgressboka. 99ad796eeffe4a688d9fb93f2c22ed83/kud_veileder_kunstgressboka_uu_august15.pdf, Accessed: [5] SBR, bildereferanse Accessed: [6] TPE, bildereferanse Accessed: [7] EPDM, bildereferanse Accessed: [8] ecork, bildereferanse Accessed: [9] AJ Verschoor. Leaching of zinc from rubber infill on artificial turf (football pitches) [10] NFF granulat i og utenfor kunstgressbanen,. anleggsutvikling/granulat-i-og-utenfor-kunstgressbanen/#toppen, Accessed: [11] NFF, vinterdrift Accessed:

85 Utsendt spørreskjema 1.Anleggsnummer 2.Navn på kunstgressbane 3.Banestørrelse 4.Byggeår 5.Eventuelt rehabilitert, når? 6.Om anlegget er rehabilitert, hva har skjedd med det gamle gresset? Sendt til destruksjon Gjenbruk på andre anlegg Gjenbruk som erstatning for gammel asfalt rundt eksisterende bane Annet (vennligst spesifiser) 7.Er anlegget vurdert i forbindelse med miljø og forurensing av andre enn kommunen, for eksempel fylkesmann? Ja Nei Hvis ja, spesifiser

86 APPENDIX A. UTSENDT SPØRRESKJEMA 8.Type fyllmateriale? ecork SBR granulat (oppmalt bildekk) Sand TPE granulat (ikke vulkanisert industrigummi med bedre miljøegenskaper) Annet (vennligst spesifiser) 9. Hvor mye gummi etterfylles hvert år (spesifiser tonn eller kubikk)? 10.Har kommunen foretatt en helsefagligvurdering av om det er økt helserisiko for barn og unge som bruker kunstgressbaner? Ja Nei 11.Driftsansvarlig Kommune Idrettslag Delt driftsansvar kommune sommer/idrettslag vinter Delt driftsansvar kommune viner/idrettslag sommer Annet (vennligst spesifiser) 12.Vinterdrift Ja Nei 13.Hvis ja, er det snølager ved banen? Ja Nei Størrelse m 2? 52 86

87 14.Igangsatte eller planlagte tiltak for å forhindre "flukt" av gummigranulat? Snølager med oppsamling av granulat Drenssystem med spesielle filter Sandfang Ikke vinterdrift 15. Anlegges beliggenhet, fyll inn x og y koordinater X Y 16.Registrer ny kunstgressbane Ja Nei Forr. Neste 53 87

88 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 114/17 Fylkesting /17 Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for samferdsel /17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Elektrifisering av båtsambandet Nesodden - Aker Brygge Forslag til vedtak Fylkestinget ber administrasjonen om å arbeide videre sammen med Oslo kommune og Ruter for å realisere elektrifisering av båtsambandet Nesodden-Aker brygge snarest mulig. Fylkestinget legger til grunn at finansiering av tiltaket kan skje innenfor Ruters samlede økonomiske ramme, eventuelt at Enova-finansiering kan være tiltaksutløsende. Om saken Denne sak er en oppfølging av fylkesutvalgets vedtak i sak om «Ruters økonomiske handlingsrom 2017» (sak 126/17, 21. juni), der det blant annet heter: «Fylkesutvalget ber om sak om omlegging til eldrift av hovedsambandet til Nesodden, slik at dette også kan vurderes innen det økonomiske handlingsrommet i selskapet.» Saken kan sees i sammenheng med forprosjekt for utslippsfri hurtigbåt (fylkesutvalgets sak 148/17, 12. september) som gjennomføres i samarbeid med Oslo kommune og Buskerud fylkeskommune, hvor det bl.a. er utredet alternativer for hurtigbåtforbindelsen Nesodden-Lysaker. Båtforbindelsen mellom Nesodden-Aker brygge går i dag på naturgass (LNG) og marin gassolje (MGO). Driften er basert på en kontrakt med Norled og går fram til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune ba Ruter om å utrede mulighetene for overgang til nullutslippsteknologi for Nesoddsambandet. Ruter leverte før sommeren en rapport som viser at det teknisk og juridisk sett vil være mulig å elektrifisere Nesoddbåtene innenfor gjeldende kontrakt. Beregnet CO 2 -utslipp med dagens drift på LNG og MGO er tonn pr. år. Med 100 prosent elektrisk drift bortfaller dette i sin helhet. 88

89 Kostnadene ved elektrifisering av sambandet Nesodden Aker brygge vil dels være knyttet til ombygging av båtene og dels til framføring av strøm og etablering av nødvendig landbasert ladeinfrastruktur. Den foreslåtte ombyggingen av båtene til 100 % elektrisk drift vil ifølge Ruter innebære en merkostnad i operatørkontrakten på ca. 18,5 mill. kr pr. år dersom tiltaket skal nedbetales over perioden Kontrakten med Norled inneholder imidlertid opsjon på forlengelse for 2 ganger 5 år, dvs. den kan forlenges til 2029 eller Dersom kostnadene ved elektrifiseringen nedbetales over perioden blir merutgiften pr. år redusert betydelig. Løsningen for fremføring av strøm og etablering av landbasert ladeinfrastruktur har en foreløpig anslått kostnad på ca. 30,6 mill. kr, hvorav en investeringskostnad på i størrelsesorden 20 mill. kr er knyttet til Nesoddbåtene og resten til øybåtene. Endelig løsning er imidlertid ikke avklart, og kostnadsanslagene er usikre. Det vil være rom innenfor Ruters samlede økonomi å gjennomføre disse tiltakene i Samtidig har Enova støtteprogrammer for fergeforbindelser og persontransport med batteridrift, og også egne støtteprogrammer for nødvendig infrastruktur til lading og bufferbatterier på kaianleggene. Ombygging av Nesoddbåtene forventes å ta om lag 3 måneder og vil i utgangspunktet kunne gjennomføres i Når det gjelder fremføring av strøm og etablering av landbasert ladeinfrastruktur, har Akershus fylkeskommune og Oslo kommune bedt Ruter om å utrede alternative løsninger og plassering. Endelig løsning og plassering må avklares i dialog med planmyndighet, grunn- og netteier. Ambisjonen er å få en rask avklaring og godkjenning av tiltaket, men det er en viss usikkerhet knyttet til hvor raskt dette vil kunne gjøres. Beslutningen om etablering av landbasert ladeinfrastruktur vil måtte være på plass før forhandlingene med Norled om ombygging av båtene kan sluttføres. Vurderinger Fylkesrådmannen konstaterer at elektrifisering av båtsambandet Nesodden-Aker brygge er juridisk og teknisk mulig å gjennomføre, og at klimagevinsten ved tiltaket er signifikant. Det er mulig å fordele kostnadene ved tiltaket på opptil 15 år, noe som vil redusere kostnadene pr. år og pr. tonn redusert CO 2 -utslipp vesentlig. Fylkesrådmannen har merket seg at det er rom innenfor Ruters økonomi til å finansiere tiltaket i 2018, uten at dette går utover andre politiske vedtak Ruter er bedt å gjennomføre. Samtidig vil det være mulig å benytte statlige støtteordninger fra Enova. Dette vil øke Ruters handlingsrom. Elektrifisering av båtsambandet vil kunne få betydning for den videre oppfølging av forprosjekt om utslippsfri hurtigbåt i indre Oslofjord. Fylkesrådmann anbefaler på denne bakgrunn at det arbeides videre med gjennomføring av tiltaket, også en avklaring om mulighet for Enova-støtte. Saksbehandler: Theis Juell Theisen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 89

90 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 68/17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /17 Fylkesutvalg /17 Fylkesting HYOP AS Sletting av konvertibelt lån Innstilling Akershus fylkeskommunes lån til HYOP pålydende 3 mill. kr med tillegg av påløpne renter omgjøres til tilskudd og ettergis. Saksutredning HYOP har søkt fylkeskommunen om ettergivelse av lån. Om bedriften HYOP ble etablert i 2011, foranlediget av at Statoil besluttet å avvikle sine hydrogenfyllestasjoner. Selskapets aksjekapital er på ,- kr. De største aksjonærene er Kjeller Innovasjon (46%) og Erikstølen Invest (43%). Den øvrige aksjekapitalen er fordelt på 4 privatpersoner med mindre eierandeler. HYOP fikk ved etableringen av selskapet en avtale med Statoil om å overta stasjonene i Porsgrunn, Lier og Oslo (Økern). I tillegg overtok HYOP stasjonen til H2Logic ved forskningssentret på Gaustad. Stasjonen var del av et forskningsprosjekt, men var også i bruk som kommersiell stasjon. Etter at stasjonene ble overtatt, er stasjonen i Lier flyttet til Gardermoen. Stasjonen på Økern er flyttet til Høvik, hvor HYOP nå har en stasjon under etablering. Stasjonen på Gaustad vil bli lagt ned innen utgangen av oktober 2017 og dette anlegget vil også bli flyttet til den nye stasjonen på Høvik. HYOP driver dessuten en liten stasjon i tilknytning til HYNORs anlegg ved Akershus Energistasjon i Skedsmo. Denne stasjonen eies av Institutt for Energiteknikk (IFE) og er en del av testsenteret for hydrogenteknologi. Tidligere behandling 90

91 Fylkesutvalget vedtok i møte å bevilge HYOP 3 mill. kr til drift av selskapets hydrogenstasjoner. Tilsagnet om støtte ble gitt som et lån og knyttet til kjøp av stasjonen på Gaustad, som det var forutsatt skulle flyttes til Akershus. Lånet ble bevilget som et konvertibelt lån, med mulighet for konvertering til aksjer. Søknaden HYOP søker fylkeskommunen om ettergivelse av lånet. Selskapet angir to grunner til dette: 1. Den svake økonomien i hydrogendistribusjonen tilsier at det ikke er ressurser til å betjene lånet. 2. Lånet svekker regnskapsbalansen til selskapet og er en ulempe i arbeidet for å trekke nye investorer til selskapet. Stasjonsanlegget ved forskningssenteret på Gaustad ble etablert i tilknytning til et forskningsprosjekt som ble avsluttet for to år siden. SINTEF, som er eier av den aktuelle tomta har i lenger tid ønsket at stasjonen blir fjernet og har nå oppsagt avtalen med HYOP med frist til å fjerne stasjonen ved utgangen av oktober. Anlegget vil bli flyttet til Høvik og supplere stasjonen der slik at anlegget får to dispensere og oppnår mindre sårbarhet ved driftsstans. Det vil etter at flyttingen er gjennomført ikke være noen stasjon i Oslo. Status for den regionale hydrogensatsingen Fylkestinget behandlet hydrogenstrategien i mai Strategien handlingsprogram legger hovedvekten på støtte til stasjoner og til stimulering av bilutvikling. Status for hydrogensatsingen i region kan kort oppsummeres slik: Det er tre operative stasjoner i Akershus. To pilotstasjoner med begrenset kapasitet på Romerike og en stasjon i Sandvika med stor kapasitet. Det vil om kort tid bli åpnet ny stasjon på Høvik. Vestområdet av Akershus vil dermed ha god dekning på fyllekapasitet. UnoX har søkt Enovas stasjonsprogram om støtte til to stasjoner i Akershus en på Romerike og en i Follo. Avgjørelse og tildeling vil skje i løpet av november. Dersom disse søknadene blir imøtekommet, vil hydrogenstrategiens målsetting for være oppfylt og Akershus vil ha tilfredsstillende infrastruktur av fyllestasjoner for den første fasen av kjøretøyutvikling. Fylkeskommunens program for støtte til drift av hydrogenstasjoner ble vedtatt av fylkestinget i møte 18. september 2017 og er nå offentlig utlyst. De første søknadene er allerede behandlet. Det er en sakte utvikling i bestanden av hydrogenbiler. I september var det tilvekst på 6 nye biler i Akershus. Det er en barriere for bilutviklingen i det private markedet at det ikke er stasjoner i Akershus nabofylker. Fylkeskommunen viderefører sitt støtteprogram for bilflåter i kommunal sektor og i taxitrafikken. 91

92 Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkeskommunen har tre alternativer for den videre behandlingen av det konvertible lånet til HYOP: Lånet kreves tilbakebetalt Lånet konverteres til aksjekapital Lånet omgjøres til tilskudd og ettergis Fylkesrådmannen anser det som lite aktuelt å kreve lånet innbetalt. Drift av hydrogenstasjoner er ressurskrevende i tidlig fase med liten bilbestand og svak kapasitetsutnytting av stasjonene. Dette er bakgrunnen for at fylkestinget i forrige møte vedtok å etablere en støtteordning for drift av hydrogenstasjoner. Konvertering av lånet til aksjekapital er en reell mulighet. Dette ville medføre at fylkeskommunen ville bli største eier og dermed få avgjørende beslutningsmyndighet i selskapet. Et eierskap i HYOP vil imidlertid innebære en vanskelig rolle for fylkeskommunen som sentral og uavhengig aktør i arbeidet med å utvikle infrastruktur for hydrogen. Etter fylkesrådmannens oppfatning er det ikke hensiktsmessig å videreføre avtalen om det konvertible lånet. Det er ønskelig at hydrogenstasjonene oppnår lønnsomhet i driften. Bedriftens situasjon og den ennå svake etterspørselen etter hydrogen tilsier at det ikke er riktig at bedriften bruker ressurser på å betjene lån. Samtidig bidrar lånet til å svekke bedriftens balanse og vil være en negativ faktor i bestrebelsene for å få nye eiere og investorer til selskapet. Fylkesrådmannen vil på denne bakgrunn anbefale at lånet omgjøres til tilskudd og ettergis. Saksbehandler: Øystein Lunde Oslo, 15. oktober 2017 Tron Bamrud fylkesrådmann 92

93 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 69/17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hydrogen og sikkerhet Brukerpartner i forskningsprosjekt Innstilling 1. Akershus fylkeskommune deltar som bruker i søknaden til Forskningsrådet for prosjektet «Safe Hydrogen Implementation For sustainable Transport» (SH²IFT). 2. Akershus fylkeskommune bidrar til finansieringen av prosjektet med kr ,-. 3. Beløpet finansieres fra Miljøfondet, ansvar Saksutredning Prosjektet blir fremmet til behandling på nytt. Hovedutvalget vedtok å delta i prosjektet som brukerrepresentant, men prosjektet nådde den gang ikke opp i behandlingen i Forskningsrådet. Prosjektet er nå styrket på grunnlag av tilbakemeldingene som ble gitt ved forrige gangs behandling. Safe Hydrogen Fuel Handling and Use for Efficient Implementation (SH2IFT) skal øke kompetansen innen sikkerhet for hydrogenteknologi og fokuserer spesielt på konsekvenser av håndtering og bruk av store mengder hydrogen innenfor lukket og halvt lukkede miljøer, også i sjøtransport. Relevante aspekter fra hele verdikjeden fra industrien til sluttbrukere/allmennheten vil bli undersøkt, med særlig vekt på potensielle hindringer og flaskehalser for tidlig implementering av hydrogen som drivstoff. Prosjektet vil både utvikle nye modeller, utføre storskala brann- og eksplosjonseksperimenter og gi retningslinjer for bruk av hydrogen i industri og transport. Dermed vil prosjektet bidra til redusert klimagassutslipp og vekst i eksisterende og ny norsk hydrogenindustri. For den klimapolitiske satsingen på hydrogen er mangel på tilstrekkelige retningslinjer og kunnskap om sikkerhet en potensiell flaskehals for næringen, myndigheter, allmennheten og sluttbrukere. For å unngå at unødvendige restriksjoner og mangel på kunnskap skal hindre markedsutviklingen for hydrogen, er det nødvendig å etablere og spre tilstrekkelig kunnskap og retningslinjer angående hydrogen-sikkerhet, særlig for bruk i transport. 93

94 Hydrogen er mye brukt i ulike industriprosesser, f.eks innen petroleum, elektronikk, metall og matproduksjon. Men vel etablerte retningslinjer, kunnskap og erfaring kan ikke lett overføres fra storindustrien til den mer offentlige bruken av hydrogen-applikasjoner. Fylling av kunnskapshull knyttet til sikkerhet er nødvendig for å akselerere utviklingen og øke bruk av hydrogenteknologi i Norge. Ny kunnskap er nødvendig i mange deler av hydrogen-verdikjeden: lokal produksjon, håndtering, lagring, tanking og transport (vei / jernbane / maritim). Akershus er allerede i forkant når det gjelder utbygging av infrastruktur for bruk av hydrogen. Det er nå avgjørende at denne utviklingen følges av tilstrekkelig kunnskap om sikkerhetsaspekter, oppdaterte retningslinjer og informasjon og opplæringsmateriell for personell og publikum. Dette vil motvirke hindringer for nyetablering og /eller uforutsette og dyre korrigerende tiltak på senere stadier. SINTEF har i samarbeid med forskningsinstitusjonene Transportøkonomisk Institutt (TØI), Christian Michelsen Research (CMR), SP Fire Research og NTNU søkt Forskningsrådet om finansiering av en studie som skal legge grunnlag for oppdatert regelverk på området og informasjon til allmenheten om risikomomenter tilknyttet bruk av hydrogen. Studien vil bestå av følgende hoveddeler: 1. Analyse av samfunnsmessige hensyn og barrierer for å ta hydrogen i bruk 2. Forsøk med brann og eksplosjon 3. Transport og bruk av hydrogen i gassform 4. Transport og bruk av flytende hydrogen 5. Retningslinjer og kunnskapsoverføring Anbefalinger om retningslinjer og regelverk Opplæringsmateriell for bedrifter og brannvernpersonell Fylkeskommunen er invitert til å være brukerpartner i prosjektet, sammen med tre andre fylkeskommuner, ett departement og to direktorater. Det foreslåtte prosjektet vil bidra til en økt forståelse av de viktigste aspektene innen hydrogen-sikkerhet og offentlig anerkjenning av hydrogen. Dette er viktig for en smidig og rask introduksjon av hydrogenteknologi for bærekraftig transport og energilagring. Prosjektet vil også være et bidrag til arbeidet med utbygging av infrastruktur for hydrogen fyllestasjoner i regionen. Prosjektet er 4-årig og har totalt en økonomisk ramme på 23,307 mill kr. Det forutsettes at 20% av rammen blir finansiert av industripartnere og brukerpartnere. Finansieringsplan (1000 kr) Statoil/Shell 1200 Norges Forskningsråd Statkraft/NAFTA 500 Vegvesenet/Jernbaneverket/Direktoratet for siv beredskap 1200 Akershus fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune 1200 SUM

95 Fylkesrådmannens vurdering Det er viktig å ivareta sikkerhetsaspektene ved å ta i bruk hydrogen i transportsystemet. Dersom risikofaktorene ikke er tilstrekkelig avklart, vil dette være en hindring for fylkeskommunens og regionens ambisjoner for hydrogen som virkemiddel i klimapolitikken og for utvikling av hydrogenmiljøet i næringslivet. Det er eksempler fra vår region på at usikkerhet om sikkerhetsaspektene har komplisert den lokale byggesaksbehandlingen som gjelder etablering av hydrogenstasjoner. Det er viktig at befolkningen har tilgang på relevant kunnskap om sikkerhetsaspektene ved hydrogen både som grunnlag for beslutning om anskaffelse av kjøretøy og med hensyn til oppfatningene i den alminnelige opinionen. Videre er det viktig å gi innspill til oppdatering regelverk som nå utgjør en hindring for å ta hydrogen i bruk. Saksbehandler: Øystein Lunde Oslo, 6. oktober 2017 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: Prosjektbeskrivelse 95

96 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 182/17 Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /17 Hovedutvalg for samferdsel /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 12/17 Eldrerådet /17 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Forslag til regional plan for handel, service og senterstruktur Innstilling Forslag til regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus legges ut til offentlig ettersyn med en høringsfrist på 10 uker. Sammendrag Forslaget til regional plan for handel, service og senterstruktur skal erstatte fylkesdelplanen for handelsvirksomhet, service og senterstruktur i Akershus fra Den regionale planen skal være et tillegg til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. I forslaget til regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus foreslås det å ta i bruk en regional planbestemmelse om lokalisering av handelsvirksomheter i sentrumsområder. I tillegg inneholder planforslaget forslag til et sett nye regionale planretningslinjer, som tydeligere knytter lokalisering og utforming av slike virksomheter til arbeidet for å styrke by- og tettstedsutviklingen. Den regionale planens handlingsprogram inneholder tiltak som også understøtter dette arbeidet. Forslaget inneholder også forslag til egne indikatorer for å følge oppfølgingen av den regionale planen. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fase 1:

97 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus er forankret i regional planstrategi , som ble vedtatt i Planprogrammet for denne regionale planen ble vedtatt 11. februar 2013 (FU sak 41/13). Planprogrammet fastslår formålet med planarbeidet, organisering av planprosessen med frister og deltakere og opplegg for medvirkning. Regional plan for handel, service og senterstruktur skal erstatte fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur fra Det har vært et sterkt ønske både fra kommuner og næringsliv å få fylkesdelplanen erstattet med en regional plan. Virkemidlene i den regionale planen vil også erstatte den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre, som trådte i kraft I planprogrammet fra 2013 ble det understreket at arbeidet med en regional plan for handel, service og senterstruktur måtte sees i sammenheng og koordineres med plansamarbeidet i Oslo og Akershus om regional plan for areal og transport. Denne regionale planen ble vedtatt i desember Framdriften i arbeidet med regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus var i koordinert med men underordnet - framdriften i arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Da planprogrammet for regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus ble vedtatt våren 2012, var det forventet at areal- og transportplanen kunne bli vedtatt innen utgangen av I planprogrammet for regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus ble det derfor opprinnelig beskrevet en fremdriftsplan med forventet vedtak av denne planen like etterpå, i første halvår I fase 1 ble arbeidet med den regionale planen ledet av en politisk styringsgruppe sammensatt av fylkes- og lokalpolitikere fra Akershus. Det faglige planarbeidet ble koordinert av en administrativ prosjektgruppe med representanter fra fylkeskommunens avdeling for plan, næring og miljø, Oslo kommune, plansekretariatet for regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, samt fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkeskommunens avdeling for plan, næring og miljø hadde sekretariats- og tilretteleggingsfunksjonen for dette arbeidet. Fase 2: Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus ble som kjent vedtatt først i desember Dette har medvirket til at arbeidet med regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus har hatt perioder med langsom framdrift etter oppstarten av planarbeidet i 2013, i påvente av det endelige vedtaket av regional plan for areal og transport. I august 2016 ble derfor den politiske styringsgruppen re-oppnevnt (FU-sak 131/16), og fylkeskommunens avdeling for plan, næring og miljø påskyndet arbeidet med å utvikle et forslag til regional plan for handel, service og senterstruktur. AFKs representanter i den politiske styringsgruppen i fase 2 har vært Eirik Bøe (V), Gunnar Melgaard (H) og Torunn Skottevik (Ap). Delregionene i Akershus var representert ved ordførere fra Vestby, Bærum, Skedsmo og Nannestad kommuner. Eirik Bøe ledet gruppen. Problemstillinger og alternativer Formålet med den regionale planen er å styrke eksisterende tettsteds- og bysentre, å unngå en utvikling som fører til unødvendig by- og tettstedsspredning, å bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, og derigjennom å motvirke økt bilavhengighet og redusert tilgjengelighet for den delen av befolkningen som ikke disponerer bil 97

98 Mange bysentre har vokst fram som handelsplasser. Da er det en utfordring å gjøre byer og tettsteder relevante for innbyggerne, når stadig større deler av varehandelen omvandles til netthandel. Sentrumsområdene må hente ny dynamikk fra nye opplevelsesbaserte bruksområder, og må løftes fram som sosiale møteplasser bl.a. ved lokalisering av ulike offentlige tjenester. I Akershus er det ikke manglende tilgjengelighet til ulike varer og tjenester som er hovedutfordringen (heller ikke for den delen av befolkningen som ikke disponerer bil), men heller konsekvensene av den økende mobiliteten i befolkningen. Et tillegg til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus På samme måte som regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, vil regional plan for handel, service og senterstruktur ligge til grunn for kommunenes arealplanlegging. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus definerer blant annet senterstrukturen som ligger til grunn for arbeidet også med regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus. De regionale planretningslinjene som nå er vedtatt i regional plan for areal og transport legger også tydelige føringer for de mer detaljerte regionale planretningslinjene og den juridisk bindende regionale planbestemmelsen som det nå foreslås å legge inn som virkemiddel i regional plan for handel, service og senterstruktur. Forslag til virkemiddelbruk: regional planbestemmelse og nye regionale planretningslinjer Det foreslås å innføre en regional planbestemmelse om lokalisering av handelsvirksomheter i sentrumsområder. Av denne vil det framgå at «Nyetablering eller utvidelse av eksisterende handelsvirksomhet er bare tillatt i områder avsatt til sentrumsformål, slik disse er lokalisert, dimensjonert og avgrenset i gjeldende kommuneplans arealdel eller kommunedelplan, og med de unntak som framgår av retningslinjene for nærbutikk og nærservice, og for varegruppene biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer. Retningslinjene i den regionale planen skal legges til grunn ved revisjon av kommuneplaner og kommunedelplaner.» I forslaget til en egen regional planbestemmelse for Akershus er den planmessige avklaringen av handelslokalisering i byer og tettsteder knyttet opp til arealformålet sentrumsformål i kommuneplanenes arealdeler. I sentrumsområdene vil det ikke være noen arealbegrensninger på varehandelsvirksomhetene. Dette innebærer at hovedregelen i den gjeldende fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur i Akershus, om at all detaljhandel i hovedsak skal lokaliseres innenfor sentrumsområdene, videreføres. Samtidig er det den til enhver tid de gjeldende kommuneplanenes arealdeler i den enkelte kommune som vil avgrense disse sentrumsområdene. Den gjeldende fylkesdelplanen (2001) har planretningslinjer knyttet til lokalisering av ulike former for handelsvirksomhet, privat service og offentlig tjenesteyting. I forslaget til regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus er det nå formulert forslag til nye regionale planretningslinjer som tydeligere knytter lokalisering av slike virksomheter til kvalitativ god byog tettstedsutvikling. Dette blir gjort særlig tydelig i og med at parkeringspolitikken (kravene til parkeringsdekning for handelsvirksomhet) nå blir løftet fram som styringsverktøy, framfor å forsøke å styre handelslokalisering ut fra hva slags varegrupper ulike typer handelsvirksomheter tilbyr, eller hva slags handelskonsepter ulike former for varehandel krever. De fleste av de nye planretningslinjene er veiledende, og har i tråd med den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus fortrinnsvis bør- og kan-formuleringer framfor skal- og 98

99 må-formuleringer. På et område er det imidlertid foreslått kvantitative størrelser, i form av et forslag til en veiledende parkeringsnorm for forretninger for utvalgte varegrupper som vanskelig lar seg integrere i bystrukturen - biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer når forretningen er lokalisert utenom sentrumsområder. Dette er mange av de samme varegruppene som er omfattet av samlebegrepet plasskrevende varer i den gjeldende fylkesdelplanen. På så sett blir ikke forretninger for nye varegrupper omfattet av denne veiledende parkeringsnormen. Forslag til oppfølgingssystem Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har startet arbeidet med å utvikle et felles system for å følge måloppnåelsen i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. For å vurdere om hensikten med den regionale planen for handel, service og senterstruktur oppnås gjennom kommunenes samfunnsplanlegging i Akershus, blir det foreslått å anvende tre ulike indikatorer med utgangspunkt i følgende nullpunktsverdier på regionalt nivå: Indikator Region År Verdi Tendens over 3 siste målinger 1. Andel av innbyggerne som bor innen gangavstand fra nærmeste dagligvarebutikk Akershus % Målt første gang Lengde på gjennomsnittlig innkjøps- og servicereise Oslos omegnskommuner ,1 km Økende ( ) 3. Innbyggernes vurdering av tilbudet av butikker og restauranter i egen kommune (score 0-100) Akershus ,5 Nedadgående ( ) Verdien av indikator 1 beregnes av Akershus fylkeskommune, oppdateringer av indikator 2 hentes løpende fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen, mens verdien av indikator 3 hentes fra innbyggerundersøkelsen til direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som gjennomføres annethvert år. Fylkesrådmannens anbefalinger I regionreformen som ble behandlet av stortinget 8. juni 2017 (Innst 385 S ( )) legges det opp til å styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. Regional planlegging er et nødvendig verktøy for å ivareta denne rollen, og kommunene skal legge regional planlegging til grunn for sin egen planlegging. Ved stortingsbehandlingen understreket stortingsflertallet at en mer aktiv bruk av eksisterende virkemidler (regionale planbestemmelser og regionale planretningslinjer) vil kunne gi en mer forpliktende deltakelse i oppfølgingen av regionale planer, uten å undergrave at det er kommunene som er planmyndighet. I forslaget til regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus blir det foreslått å utnytte det regionale handlingsrommet som plan- og bygningsloven gir, i tråd med stortingsflertallets anbefaling ved behandlingen av regionreformen. Forslaget til regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus legges ut til offentlig ettersyn med en høringsfrist på 10 uker. Oslo, 8. august 2017 Tron Bamrud fylkesrådmann 99

100 Saksbehandler: Jon Moxnes Steineke Vedlegg 1 Forslag til regional plan for handel, service og senterstruktur Utrykt vedlegg 2 Akershusstatistikk 2/2014 Tilgjengelighetsatlas for Akershus ( ershus.pdf) 100

101 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus HØRINGSFORSLAG, TIL BEHANDLING I FYLKESUTVALGET 23. OKTOBER

102 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus REVISJONER DATO ENDRING UTFØRT AV VERSJON 8. aug AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 102

103 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus Innhold 1 Mål 4 2 Nasjonale føringer 4 3 Strategi for handel og service i Akershus Lokalisering Parkering 5 4 Koplingen til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Rett virksomhet på rett sted Senterstruktur Lokalisering av handel og tjenester Tydeligere krav til handelsanalyser 9 5 Bestemmelser og retningslinjer for handel og service Regional planbestemmelse om lokalisering av handelsvirksomheter i sentrumsområder Regionale planretningslinjer 10 6 Situasjonsbeskrivelse Selvforsynte delregioner? Dagligvarebutikkene får nye, viktige funksjoner Innkjøps- og servicereiser 13 7 Utfordringer og muligheter Handelssentre under press Kjøpesentre mindre vekst og store planer Tettsteder med kvalitet og attraktivitet Nye handlevaner og butikkonsepter Offentlig planlegging og privat samarbeid 17 8 Handlingsprogram Delmål 1: by- og tettstedssentrene skal styrkes Delmål 2: det legges til rette for miljøvennlige transportvalg 19 3 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 103

104 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus 1 Mål Formålet med den regionale planen er å styrke handels- og servicetilbudet i sentrum av byer og tettsteder, for derigjennom å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg. Styrkingen av by og tettstedssentrene gjøres for å unngå en utvikling med byspredning. Miljøvennlige transportvalg skal motvirke økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. 2 Nasjonale føringer De tydeligste nasjonale føringene for regional planlegging knyttet til disse mål-settingene er gitt i den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre, samt i statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre ble fastsatt ved kongelig resolusjon 27. juni 2008 og angir regler for etablering av kjøpesentre. Formålet med bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg. Av bestemmelsen framgår at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging ble fastsatt ved kongelig resolusjon 26. september Det er til sammen åtte statlige planretningslinjer. Av planretningslinje 4.5 framgår det at «det skal legges til rette for at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Dette gjelder også for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter. Virksomhetene må tilpasses omgivelsene med hensyn til størrelse og utforming». Statlig planretningslinje 4.4 understreker at «planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform», mens statlig planretningslinje 4.8 påpeker at «planleggingen skal ta høyde for universell utforming og tilgjengelighet for alle, og ta hensyn til den delen av befolkningen som har lav mobilitet». De statlige planretningslinjene må tilpasses lokale og regionale forhold. I Akershus har denne tilpassingen først skjedd i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus er en konkretisering av føringene for hvordan Akershus fylkeskommune oppfyller sin oppgave som regional planmyndighet i oppfølgingen av regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. 4 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 104

105 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus 3 Strategi for handel og service i Akershus 3.1 Lokalisering Lokalisering av alle typer arbeidsplasser, handel og tjenester bør skje etter prinsippet om rett virksomhet på rett sted. By- og tettstedssentrene i Akershus skal styrkes. Varehandel og andre relaterte servicetilbud er en viktig driver for å skape levende og attraktive byer og tettsteder. Hensiktsmessig lokalisering av varehandelstilbudet kan bidra til at en størst mulig andel av befolkningen kan utføre sine innkjøp i eget nærområde, og dermed redusere behovet for lange innkjøpsreiser. Byrommet må tas i bruk for å styrke lokale møteplasser. For å få en bærekraftig by- og tettstedsutvikling er det nødvendig at sentrumsområdene trekker til seg sterke og mangfoldige handels- og servicebedrifter. Det må legges til rette for et samspill mellom næringsliv, kultursektoren, miljø- og bevaringsinteresser for å bidra til å skape attraktive, opplevelsesrike og relevante handels- og servicemiljø i sentrumsområdene. Det legges til rette for forpliktende samarbeid mellom kommuner og sentrumsorganisasjoner der dette forekommer. For områder utenfor prioriterte vekstområder bør omfanget av handels- og tjenestetilbudet tilpasses lokale forhold, og ikke baseres på et regionalt eller delregionalt kundegrunnlag. 3.2 Parkering I tettbygde strøk vil parkeringsforholdene påvirke hvor man velger å handle. Selv om fortetting rundt knutepunkt innebærer at nye innbyggere bosetter seg i kort gåavstand til sentrum, vil en betydelig del av kundene fortsatt bo utenfor tettstedene. For å klare å utvikle et konkurransedyktig og attraktivt handels- og servicetilbud må kommunene ivareta to ulike mobilitetsutfordringer: Et parkeringstilbud i byen/tettstedet som er attraktivt nok til å konkurrere med frittstående kjøpesentra. Et parkeringstilbud som er tilpasset/underordnet bylivet, med gode løsninger for gående og syklende, og minimal bruk av arealer på overflaten til parkering. 5 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 105

106 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus Løsninger for parkering i byer og tettsteder må tilpasses lokale forhold, og bør omfatte bruken av eksisterende parkeringsplasser (de kommunene rår over) og fremtidige parkeringsplasser. Løsninger for fremtidige parkeringsplasser styres gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Hver by eller tettsted vil være tjent med at kommunen utmeisler en samlet parkeringsstrategi for tettstedet, gjerne med et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Tette byer krever at parkering primært legges under bakken For å redusere kostnader, omfanget av parkeringsanlegg og biltrafikk er det en fordel med sambruksanlegg for ulike virksomheter. Handels- og servicevirksomheten vil være tjent med et system som er enkelt å bruke, og som favoriserer korttidsparkering. Hentepunkter for varer som handles på nett kan også legges til parkeringsanlegg. Langtidsparkering for ansatte, elever/studenter, m.fl. i byer og tettsteder må begrenses til et lavt nivå for å ivareta nullvekstmålet - med økte andeler gåing, sykling og kollektivreiser - og for å redusere trafikkproblemene i og rundt byene. Områder utenfor byer og tettsteder for varegruppene trelast og større byggevarer, landbruksmaskiner, biler og båter skal ha så få parkeringsplasser per arealenhet at det ikke vil være mulig å etablere omfattende detaljvarevirksomhet i strid med denne planen. 4 Koplingen til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus ble vedtatt i desember Her er det lagt flere strategiske føringer for den regionale planleggingen av handel, service og senterstrukturen i Akershus: 4.1 Rett virksomhet på rett sted I regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er det utformet en egen arealstrategi (A5) som også angir at lokalisering av alle typer arbeidsplasser, handel og tjenester bør skje etter prinsippet om rett virksomhet på rett sted. Dette er spesifisert med at varehandelen skal bygge opp under byenes og tettstedenes sentra. Det angis spesielt i denne arealstrategien at «Varehandel og andre relaterte servicetilbud er en viktig driver for å skape levende og attraktive byer og tettsteder. Hensiktsmessig lokalisering av varehandelstilbudet kan bidra til at en størst mulig andel av befolkningen kan utføre sine innkjøp i eget nærområde, og dermed redusere behovet for lange handelsreiser For områder utenfor prioriterte vekstområder bør omfanget av handelstilbudet tilpasses lokale forhold, og ikke baseres på et regionalt eller delregionalt kundegrunnlag.» Arealstrategien er underbygget av flere egne regionale planretningslinjer i den regionale plan for areal og transport i Oslo og Akershus: 6 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 106

107 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus R10 Rett virksomhet på rett sted Alle kommunene skal kunne legge til rette for næringsutvikling med utgangspunkt i sine fortrinn. Lokalisering av alle typer arbeidsplasser skal følge prinsippene om rett virksomhet på rett sted. R11 - Regionale områder for arbeidsplassintensive virksomheter I regionale områder for arbeidsplassintensive virksomheter i den regionale areal- og transportstrukturen forventes det at det legges til rette for høy arealutnyttelse, lokalisering av arbeidsplassintensive virksomheter nærmest mulig kollektivknutepunkt, og lav parkeringsdekning for bil. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus har i tillegg en egen arealstrategi for å utvikle terminalområder og regionale næringsområder for gods og logistikk utenfor byene (A6). Her blir det understreket at «det er viktig å utvikle (disse) områdene slik at de kan fungere effektivt for bedriftsrettet lager, logistikk og industri, og å unngå at handel og andre husholdnings-/publikumsrettede funksjoner, som krever en annen utforming, blandes inn.» 4.2 Senterstruktur Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus slår fast at Sandvika, Asker, Lillestrøm, Jessheim, Ås og Ski skal videreutvikles som regionale byer. Utviklingen innenfor Oslo tettsted omhandles spesielt, og omtales som bybåndet. Bybåndet er det tettbygde området i Oslo tettsted, og strekker seg gjennom kommunene Asker, Bærum, Oslo, Ski, Oppegård, Lørenskog, Skedsmo og Rælingen. Utenfor de regionale byene og bybåndet skal hoveddelen av veksten i kommunene i Akershus konsentreres til et begrenset antall byer og tettsteder (se figur 1). Enkelte byer og tettsteder skal prioriteres spesielt. Denne senterstrukturen angir følgende senterhierarki: Regionale byer Prioriterte byer og tettsteder Andre lokale byer og tettsteder Sentre på lavere nivå i senterhierarkiet (lokalsentre, nærsentre) ivaretas i kommuneplaner. 7 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 107

108 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus Figur 1: regional areal- og transportstruktur Kilde: regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015) Senterstrukturen er i den gjeldende fylkesdelplanen fra 2002 hierarkisk bygd opp med tre forvaltningsnivå. De tre senternivåene er hhv. regionsenter, kommunesenter og lokalsenter. Den nye senterstrukturen som er angitt i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus erstatter denne. Den nye senterstrukturen differensierer mellom de ulike kommunesentrene, og løfter noen av de tidligere benevnte lokalsentrene opp som prioriterte, lokale byer og tettsteder. 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 108

109 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus Kommunen må selv identifisere sentre på lavere nivå (lokalsenter og nærsentre) i kommuneplanen der det er hensiktsmessig. Hovedprinsippet er at sentrene skal betjene et avgrenset kundeomland. Kundeomlandet for lokal- og nærsentre bør avgrenses til å omfatte området innenfor gang- og sykkelavstand, slik dette er definert i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015) og tilgjengelighetsatlas for Akershus (2014). 4.3 Lokalisering av handel og tjenester Med bakgrunn i den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre (2008), er det i forslaget til regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus tatt inn en regional planbestemmelse om handelslokalisering. Innholdet i den regionale planbestemmelsen erstatter den rikspolitiske bestemmelsen. I tillegg har bestemmelsen fått en regional tilpasning som samsvarer med innholdet i de tilhørende regionale planretningslinjene. Planmessig avklaring av handelslokalisering i byer og tettsteder er knyttet opp mot arealformålet sentrumsformål. De reviderte retningslinjene styrker tette, gode bysentre ved at handelen konsentreres i sentrum og lokaliseres nær knutepunkt og kollektivårer. Dette er i tråd med arealstrategiene i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Hovedregelen i tidligere fylkesdelplan om at detaljhandel skal lokaliseres innenfor sentrumsområdene videreføres. Lillestrøm, Jessheim, Ski og Ås og tilknyttede områder er pekt ut som særlige innsatsområder for økt by- og næringsutvikling i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Her heter det også at de prioriterte byene og tettstedene skal utvikles med sikte på å være sentrum for hele kommunen, eller et større geografisk omland. 4.4 Tydeligere krav til handelsanalyser Etablering av handel har til nå vært basert på en handelsanalyse utarbeidet av tiltakshaver. Som kommunal og regional myndighet er det vanskelig å foreta reelle og sammenlignende behovsvurderinger på bakgrunn av disse handelsanalysene fordi metodikk og forutsetningene for analysene er svært variable. Det er derfor ønskelig å få fram spesifikke krav til innholdet i handelsanalysene. Handelsanalysene må synliggjøre konsekvenser både for (sentrums)området de er en del av, og for øvrig senterstruktur. De må være sammenlignbare og ha en form og et innhold som gjør dem tilgjengelige for beslutningstagerne. Det skal utarbeides en regional handelsanalyse som kan brukes som grunnlag for vurdering av nye etableringer utenfor sentrumsområdene. Retningslinjene legger opp til at virksomheter under 1000 m 2 ikke skal utløse krav om handelsanalyse. 9 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 109

110 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus 5 Bestemmelser og retningslinjer for handel og service 5.1 Regional planbestemmelse om lokalisering av handelsvirksomheter i sentrumsområder Nyetablering eller utvidelse av eksisterende handelsvirksomhet er bare tillatt i områder avsatt til sentrumsformål, slik disse er lokalisert, dimensjonert og avgrenset i gjeldende kommuneplans arealdel eller kommunedelplan, og med de unntak som framgår av retningslinjene for nærbutikk og nærservice, og for varegruppene biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer. Retningslinjene i den regionale planen skal legges til grunn ved revisjon av kommuneplaner og kommunedelplaner. 5.2 Regionale planretningslinjer Definisjon av senterstruktur Regionale byer: Regional handel og tjenesteyting for flere kommuner skal legges til de regionale byene. De regionale byene er Sandvika, Asker, Lillestrøm, Jessheim, Ås og Ski. Byene og tettstedene Heggedal, Fornebu, Kolbotn, Vestby, Drøbak, Nesoddtangen, Ytre Enebakk, Flateby, Nittedal, Fjerdingby, Lørenskog, Bjørkelangen, Fetsund, Årnes, Sørumsand, Frogner, Kløfta, Nannestad, Eidsvoll, Eidsvoll verk/råholt og Hurdal kan inneholde sentrale kommuneadministrative funksjoner og sikre funksjonsblanding ved å tilby et bredt spekter av handel, næring, boliger, kultur, offentlig og privat tjenesteyting. Av disse kan følgende prioriterte byer og tettsteder utvikles med sikte på å bli sentre for hele kommunen, eller et større geografisk omland: Heggedal, Vestby, Sørumsand, Nittedal, Eidsvoll, Fornebu, Lørenskog og Kolbotn Nærbutikker og nærservice Nærbutikk og nærservice er et tilbud til det lokale bomiljøet og skal kun etableres i eller i nær tilknytning til boligområder. Nærbutikk er en eller flere butikker med dagligvarer, dvs. handel med hovedvekt på mat og drikke. Nærservice er tjenesteyting i mindre virksomheter og i selvstendige enheter som samlokaliseres med nærbutikk i et nærsenter Virkeområde for handelsbegrepet All handel til privat sluttbruker omfattes av bestemmelse og retningslinjer. Engroshandel, det vil si salg for videresalg til andre, omfattes ikke. Handelsbegrepet inkluderer også utleveringssted til kunde for varer kjøpt via netthandel Dimensjonering av handelsvirksomhet I de regionale byene, samt i byer og tettsteder navngitt i definisjonen av senterstruktur i pkt legges det ikke begrensninger på omfanget av etableringer og utvidelser av 10 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 110

111 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus handelsvirksomhet. Samlokaliserte nærbutikker og nærservice (nærsentre) skal kun dekke et avgrenset, lokalt behov Unntak for salg av varegruppene biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer Kommunene kan avsette egnede områder som skal romme salg av varegruppene biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer i regionale næringsområder med allsidig virksomhet og i lokale næringsområder med tilsvarende karakter. Det bør fortrinnsvis tas utgangspunkt i en videreføring av eventuelle eksisterende arealer for dette formål så fremt områdene er lokalisert på egnede plasser i henhold til kriteriene angitt i pkt Områdene som avsettes for omsetning av disse varegruppene skal defineres og dimensjoneres med utgangspunkt i en regional handelsanalyse. Områdene skal avgrenses i kommuneplan med krav om tilhørende bestemmelser i plan som sikrer type handel, brutto handelsareal, utnyttelsesgrad og parkeringsdekning. Det forventes at kommunene utarbeider en parkeringspolitikk også for disse områdene i tråd med føringene i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (jfr. pkt 5.2.7) Krav om handelsanalyse i områder avsatt til forretningsvirksomhet for salg av biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer Kommuneplaner, eventuelt kommunedelplaner eller områderegulering, må dimensjonere ramme for areal brukt til handelsvirksomhet i henhold til planens senterstruktur. Dette gjelder både lokal-/nærsentre og områder avsatt til biler, båter, landbruksmaskiner og andre større byggevarer utenfor senterstrukturen. Dimensjonering skal baseres på en handelsanalyse tilpasset et regionalt handelsomland. Virksomhetsetableringer med areal under 1000 m 2 BRA utløser ikke krav om handelsanalyse. Ved regulering av områder avsatt til handelsvirksomhet for omsetning av biler, båter og landbruksmaskiner utenfor senterstrukturen må det gjennomføres en handelsanalyse av hvilken virkning etableringen får på senterstrukturen i henhold til den regionale planens formål, definisjoner, handelsomland og ønsket byutvikling. I de tilfellene der det kreves konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningslovens 14 om konsekvensutredninger, kan handelsanalysen inngå i denne Krav til parkeringsdekning for virksomheter innenfor planens formål (handel, service, besøksrettede virksomheter) Prioriterte byer og tettsteder i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus skal kunne utvikle et parkeringstilbud som er attraktivt nok til å konkurrere med etablerte eksterne handelssentra. Samtidig må løsninger for bilparkering og gatenett utformes slik at gåing og sykling blir et førstevalg for bosatte i byen og dens nære omland. Det skal være trygg og god sykkelparkering ved alle målpunkter for publikum og ansatte. Parkeringsløsninger for handel og service skal kombineres med restriktiv politikk for parkering for arbeidstakere, studenter, m.fl. slik at målsettingen om nullvekst i veitrafikken ivaretas. 11 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 111

112 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus Arealplaner for eksterne handelsområder for varegrupper omfattet av unntaksbestemmelsene i pkt og (biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer) må understøttes av strenge parkeringsnormer som ikke er tilpasset detaljhandel. En veiledende norm er maksimum 0,7 parkeringsplass per 100 m 2 bruksareal for å dekke behovet for besøkende og ansatte Krav om arealeffektivitet, kvalitet og estetikk Ved all utbygging bør det være et mål å sikre arealeffektive løsninger. Utbygging skal ivareta krav til estetikk og kvalitet, også sett i forhold til omgivelsene. 6 Situasjonsbeskrivelse Varehandelen er en betydelig næringsgren i Akershus, både i form av sysselsetting og omsetning. Den er først og fremst befolkningsdrevet den lokaliseres der store befolkningsmengder kan skape et lokalt kundegrunnlag. I denne regionale planen er fokus på detaljvarehandelen. Dette er den delen av varehandelen som angår innbyggerne direkte som kunder og konsumenter. Fjerde kvartal 2015 var det personer som hadde arbeidsplassen sin i detaljvarehandelen i Akershus. Dette betød at sysselsettingen i detaljvarehandelen stod for mer enn hver ellevte arbeidsplass 8,9 % av alle arbeidsplassene - i Akershus i Samtidig sto varehandelen for 6,7 % av verdiskapingen i fylket i Varehandelen er en viktig lokal arbeidsgiver, særlig for arbeidstakere uten høyere formell utdanning. Summen av direkte og indirekte verdiskaping og sysselsetting betyr mye for både sentrum og periferi i Akershus. God tilgjengelighet både til varer og tjenester er grunnlag for livskvalitet og trivsel i mange lokalsamfunn. Et tilfredsstillende handels- og tjenestetilbud er en forutsetning for å kunne skape relevante og attraktive sentre for befolkningen i alle deler av fylket. For å oppnå de nasjonale og regionale miljø- og klimamålene er framveksten av bilbaserte handelskonsepter lokalisert utenfor sentrumsområdene fortsatt en utfordring. 6.1 Selvforsynte delregioner? Ved å stimulere til at varehandelsvirksomheter etableres nær sluttbrukerne (forbrukerne) skapes det grunnlag for allsidige lokale sentre, et begrenset behov for å transportere varer over lange avstander og mulighet for desentralisert sysselsetting. En rimelig handelsbalanse internt i kommuner og mellom regioner kan være et skritt på veien til å nå disse målene. I Akershus er det mange kommuner med et lite flateinnhold som samtidig er funksjonelt integrerte i den større Osloregionen. Arbeidspendlingen over kommunegrensene er omfattende. Innbyggerne i disse kommunene har mulighet for å velge mellom ulike butikker på ulike steder for sine hverdagsinnkjøp. 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 112

113 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus Dette har ført til at noen kommuner har et svært begrenset handelstilbud. I Akershus er det sju kommuner som har en handelsdekning på under 50 %, og fem kommuner som har en handelsdekning på mer enn 125 %. Samtidig er det tilnærmet ingen handelslekkasje i varehandelen når vi måler dette på delregionnivå i Follo, Asker/Bærum, Nedre Romerike og Oslo. Kommuner med regionale byer bør ha en overdekning av handel for å kunne tilby varer en normalt ikke har tilgang til i de mindre kommunene. 6.2 Dagligvarebutikkene får nye, viktige funksjoner Dagligvarer utgjør den største delen av detaljvarehandelen, cirka 35 %. Nærhet betyr mye for forbrukerne når det gjelder hvor den enkelte handler dagligvarene sine, men også på valg av reisemiddel ved kombinerte innkjøps- og arbeidsreiser. Samtidig viser tallene at det er lavprissegmentet i dagligvarehandelen som er i sterkest vekst i Norge. Dette betyr at dagligvarebutikkene i gjennomsnitt blir større og færre. Akershus og Oslo er de eneste fylkene i Norge som har flere dagligvarebutikker i dag enn i 2000, men selv ikke her holder veksten i antall dagligvarebutikker tritt med befolkningsveksten. I Akershus er det nå 2000 innbyggere per dagligvarebutikk. Ikke desto mindre bor en større andel av befolkningen i Akershus i dag innen gang- og sykkelavstand fra nærmeste dagligvarebutikk enn de gjorde i 2000, da det var mindre enn 1000 innbyggere per dagligvarebutikk. Det er en generell tendens i Norge at avstanden fra boligen til nærmeste dagligvarebutikk øker. I 2013 bodde 52 % av innbyggerne i Akershus i gangavstand (mindre enn ½ kilometer i luftlinje) fra nærmeste dagligvarebutikk. Samtidig viser reisevaneundersøkelser at den gjennomsnittlige innkjøpsreisen i Oslos omegnskommuner nå er på over 11 kilometer, og at lengden på den gjennomsnittlige innkjøpsreisen i Oslos omegnskommuner er økende. Dagligvarebutikkene får stadig nye funksjoner. Ordninger som Post i Butikk, Bank i Butikk, legemiddelutsalg og at dagligvarebutikker også kan være hentested for varer som er handlet i en rekke norske nettbutikker, gjør at nærhet og god tilgang til en dagligvarebutikk blir stadig viktigere for å opprettholde et godt lokalt nivå også på sentrale tjenesteområder (kontantuttak, distribusjon av private pakkeforsendelser med mere). Utkantbutikkene har særlig stor betydning for å formidle slike tilleggstjenester, men også som sosial møteplass. 6.3 Innkjøps- og servicereiser Innkjøpsreiser utgjør omtrent 30 % av alle personreisene i Norge, og over halvparten av alle innkjøpsreiser er knyttet til innkjøp av dagligvarer. Bil er det foretrukne reisemiddelet ved 70 % (Asker/Bærum) 80 % (Øvre Romerike) av alle handels- og servicereisene i Akershus. Selv når nærmeste dagligvarebutikk ligger mindre enn 500 meter fra bostedet, så benyttes bil ved 41 % av innkjøpsreisene i Akershus. Dagligvarehandel har et høyere innslag av reiser til fots eller med sykkel enn annen handel. Bildet er sammensatt, siden handlereiser i økende grad blir kombinert med 13 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 113

114 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus arbeidsreiser. Storhandel med bil er også en praktisk løsning, selv om den tradisjonelle lørdagshandelen er på vikende front. Geografisk avstand påvirker valget av reisemiddel. Bilbruk er det helt dominerende reisemiddelvalget på avstander over 3-4 kilometer. I Nasjonal gåstrategi blir det vist til at 1-1,4 km markerer en grense for om man velger å gå eller å kjøre bil. I de delene av Akershus som har spredt bosetting og lange avstander er bil ofte et nødvendig transportmiddel. Husholdningene i Akershus har god tilgang på egen privatbil, særlig i de nærmeste omlandskommunene til Oslo. Graden av bilbruk henger nøye sammen med bystrukturen. Blant bosatte innenfor Ring 2 (Oslo indre by), foregår kun 18 % av handels- og servicereiser med bil, mens 60 % foretas til fots. Planlagt utvikling av byer- og tettsteder i Akershus med mange leiligheter, og et variert handels- og servicetilbud i gåavstand fra de nybygde boligene, vil kunne endre reisevanene i Akershus. 7 Utfordringer og muligheter 7.1 Handelssentre under press Det har lenge vært en tendens til at deler av detaljvarehandelen omlokaliseres fra sentrum til områder utenfor ofte langs hovedveiene (biler, landbruksmaskiner, byggevarer, planter/hageartikler er plasskrevende varegrupper som kan plasseres utenfor sentrumsområdene). Det bidrar til svakere omsetning av detaljvarer i sentrum og økt bilbruk. I enkelte kommuner er utbygging/utvidelse av kjøpesentre en viktig årsak til denne endringen. Men utviklingen av andre handelsformater er over tid blitt mer utfordrende for sentrumshandelen enn kjøpesenterutviklingen. Handel utenom de tradisjonelle handelssentrene, dvs. omsetningsvekst på grunn av bransjeglidning (økt andel av små artikler) i plasskrevende handel og nye handelsformater, som for eksempel samlokalisering av storbutikker i handelsparker eller åpning av mer frittliggende stormarkeder, har satt sentrumshandelen under ekstra press. Vekst og strukturendringer i ulike deler av detaljvarehandelen skaper nye utfordringer for eksisterende tettsteder og sentrumsområder i Akershus. Endringer i innbyggernes handlevaner og transportmåter, nye kjededannelser, storhandelskonsepter og nyetableringer utenfor og i randsonen til sentrumsområdene har gjort de tradisjonelle sentrumsområdene mindre attraktive som handels- og opplevelsesarena. Når etterspørselen etter nye handelsarealer i sentrumsområdene stopper opp kan et utfall være tomme lokaler og at forretningseiendommer ikke blir vedlikeholdt. Dette kan starte en negativ utvikling. Historiske tettstedssentre med verneverdi, som for eksempel Son, Drøbak og Eidsvoll, er avhengige av vern gjennom bruk. Et levende handelssenter som er relevant for innbyggerne i deres hverdag skaper tilhørighet og gir en ekstra opplevelsesverdi for tilreisende. 14 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 114

115 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus 7.2 Kjøpesentre mindre vekst og store planer Det har vært kjøpesentre i Norge siden midten på 1950-tallet, men kjøpesentrene forandrer seg hele tiden både med hensyn til størrelse, utforming, innhold og lokalisering. Kjøpesentrene kan betraktes som små, lokale næringsklynger som står for en stor del av omsetningen i varehandelen i en rekke sentrumsområder. For mange kjøpesentre er lange felles åpningstider, felles markedsføring og gode parkeringsforhold viktige konkurransefortrinn. I Akershus stod kjøpesentrene alene for 40,4% av omsetningen i butikkhandelen i fylket i 2015, og andelen er økende. I Akershus har kjøpesentrene som ligger i sentrumsområdene utvidet salgsarealet sitt med til sammen mer enn m 2 siden år Befolkningsveksten i Akershus tilsier alene at varehandelen i fylket vil måtte utvide sitt salgsareal med et areal som tilsvarer tre fotballbaner (7000 m 2 ) årlig. Siden 1990-tallet har det blitt diskutert om ikke kjøpesenterutviklingen bidrar til å utarme levende bymiljø og på den måten er til hinder for en utvikling mot mindre bilavhengig handel. Den første statlige reguleringen av kjøpesentre kom i 1999 og innebar full stopp for etablering av nye kjøpesentre utenfor by- og tettstedssentre. I 2008 ble det fastsett en egen Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre. Målet med forskriften har vært å «styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil». I den rikspolitiske bestemmelsen er kjøpesenter definert som all form for detaljhandel. Siden 2002 har Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur definert senterstrukturen i Akershus, og dermed i grove trekk lokaliseringen av kjøpesentrene i fylket. Akershus har noen av landets største kjøpesentre, strategisk lokalisert i sentrumsområdet i de største tettstedene. I de siste par årene har det skjedd en utflating av kjøpesenterveksten i Norge, der omsetningsveksten i kjøpesentrene er mindre enn veksten i detaljhandelen totalt. I følge arbeidsgiverorganisasjonen Virke er kjøpesentrenes posisjon svekket de siste sju årene, og det kan se ut som om en har nådd et metningspunkt der netthandel og shoppingturisme til utlandet rammer så vel eksisterende kjøpesentre som varehandelen i byer og tettsteder. Samtidig er kjøpesentrene avhengig av stadig fornyelse gjennom om- og påbygninger for å kunne hevde seg i konkurransen i den lokale varehandelen. 7.3 Tettsteder med kvalitet og attraktivitet Mange kjøpesentre i sentrumsområdene har begynt å sysle med tanken på ombygging for å få noe som ligner en kvartalsstruktur. Høy estetisk og arkitektonisk standard er et generelt mål for all utbygging, men har lett for å bli forsømt når gamle industribygg omgjøres og tilrettelegges for varehandel. De fleste slike kjøpesentre er introverte, og bidrar ikke til liv i det offentlige rom. Fasadene til kjøpesenteret skal lede folk inn i kjøpesenteret, men framstår utenfra som svært lukkede. I følge den danske byplanleggeren Jan Gehl henger opplevelsen av komfort og velvære i et tettsted sammen med hvordan bystruktur og byrom harmonerer med den menneskelige skalaen. Det er viktig å arbeide med proporsjoner og riktig målestokk, og fokus framover 15 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 115

116 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus kan komme til å rettes mer mot krav til form og volum, og hvordan dette blir nedfelt i reguleringsplaner for sentrumsområdene. Kvartalsstrukturer, åpne og aktive fasader mot offentlige rom, funksjonsblanding og krav til kvalitet kan bli en del av nye reguleringskrav. 7.4 Nye handlevaner og butikkonsepter Økt netthandel kan få dramatiske konsekvenser for strukturen i varehandelen. Netthandelen fører til økt internasjonal konkurranse i detaljvarehandelen, og tilbyr nye måter å distribuere varer og tjenester på. Enkelte deler av faghandelen er allerede sterkt preget av denne nye konkurransen, for eksempel salg av bøker, småelektronikk og musikk. I elektro- og klesbransjen merker man også et press idet butikkene i stadig større grad blir brukt som utstillingsvindu, mens selve kjøpet foregår over nettet fra innland eller utland. Så langt utgjør netthandelen bare en liten del av den samlede omsetningen i detaljvarehandelen, men den er i sterk vekst. Scenarier for netthandelen tilsier at halvparten av all detaljvarehandel kan ha migrert ut på nettet om et par tiår. For flere bransjer i detaljvarehandelen (småelektronikk, musikk, bøker) har denne overflyttingen av omsetning fra butikkhandel til netthandel allerede passert 50%. Netthandelen kan ha sine fordeler, ved at bosatte i utkantstrøk får tilgang til varer til samme pris som de som er bosatt i sentrale strøk. Forbruksforskere argumenterer for at netthandelen vil utgjøre den største utfordringen for handelsnæringen i lokalsentre og mindre tettsteder, mens nærbutikker og regionale sentre vil bli mindre påvirket av overgangen til økt netthandel. Med økende netthandel står varehandelsbedriftene også friere i lokalisering av lager- og distribusjonssentraler. Den langsiktige virkningen på handelsområdene i sentrum av slike endringer innen varehandelen kan imidlertid være at den tradisjonelle delen av varehandelen utarmes, med påfølgende behov for reduserte handelsarealer og færre arbeidsplasser i sentrum. Dette kan igjen føre til et mindre dynamisk byliv, hvor boliger tar en stadig større del av det samlede bygningsarealet. Nye storhandelskonsepter, så som Outlets - opphopninger av rimelige merkevarer i utsalg i egne bygningskonsept - er en ny trend som kan skape mer konkurranse mot eksisterende sentra. En annen trend er handelsparker som samlokaliserer ulike multivarekonsepter. Her er det bredden i vareutvalget som legger beslag på et stort areal, ikke varene i seg selv. Disse konseptene kan det være vanskelig å få til å passe inn i formatet som tilbys i eksisterende kjøpesentre eller i sentrumsområder i byer og tettsteder, selv om forbrukerne ser ut til å ønske dette. Disse bilbaserte handelskonseptene blir gjerne liggende i randsoner til sentrumsområdet, eller som isolerte øyer i senterstrukturen. En stadig økende bransjeglidning har gjort det vanskelig å kategorisere mange av de nye handelsformatene. I mange tilfeller er det ikke mulig å ha en egen arealkategori for detaljhandel og en annen arealkategori for plasskrevende varer. 16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 116

117 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus 7.5 Offentlig planlegging og privat samarbeid Det fordres stor grad av offentlig planlegging av senterstruktur og handelssentre for å samordne transportavvikling, arealbruk og offentlige tjenester med andre forutsetninger for attraktive sentre. Det er avgjørende med en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging som bygger opp under og øker andelen miljøvennlige reiser om man skal ha ambisjon om å kunne nå nasjonale og regionale miljø- og klimamål. Forutsigbarhet i planleggingen skaper gode vilkår for investeringer og offentlig og privat samarbeid. Uten et omfattende samarbeid med handelsnæringen lokalt vil man ikke oppnå ønsket resultat. Kommuner som har satt dette i system har klart å snu en uheldig utvikling. BID (Business Improvement Districts) kan være et virkemiddel for å vitalisere sentrumsområder. Her inngår gårdeiere, næringsdrivende og kommuner et forpliktende samarbeid med et felles mål om å fremme varehandel, uteliv og opplevelser til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende. 17 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 117

118 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus 8 Handlingsprogram TILTAK 1: Beskrivelse: Ansvarlig: Samarbeidspartnere: Økonomi: URBAN IDE AKERSHUS - WORKSHOP Arbeidsverksted om handel og næring i sentrum Akershus fylkeskommune v. Urban Ide Akershus Kommunene Driftskostnad, Akershus fylkeskommune Tidsperspektiv: Senhøsten 2017 Forventning/resultat: TILTAK 2: Beskrivelse: Ansvarlig: Samarbeidspartnere: Økonomi: Inspirere til god og menneskevennlig by- og tettstedsutvikling med utgangpunkt i føringene i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Legge til rette for motivering, nettverksbygging, kunnskapsformidling og problemløsning TILSTANDSRAPPORT FOR SENTRUMSOMRÅDENE I AKERSHUS Utarbeide oversikt over tilstanden i byer og tettsteder som inngår i senterstrukturen i regional plan for handel, service og senterstruktur. Oversikten innebærer en kvalitativ vurdering av faktisk, funksjonell avgrensning vs. avgrensing av arealet for sentrumsformål i kommuneplanen(e). Akershus fylkeskommune Kommunene Driftskostnad, Akershus fylkeskommune Tidsperspektiv: 2018 Forventning/resultat: Bedømming av alle sentrumsområdene i det angitte senterhierarkiet i regional plan for areal og transport. Underlag for innspill til nye kommuneplaner/ kommunedelplaner. TILTAK 3: TILGJENGELIGHETSATLAS FOR AKERSHUS 2018 Beskrivelse: Oppdatering av Tilgjengelighetsatlas for Akershus 2014 (Akershusstatistikk nr. 2/2014) Ansvarlig: Samarbeidspartnere/ målgruppe: Økonomi: Akershus fylkeskommune Planleggere, fylkes- og kommunepolitikere og andre som jobber med by- og tettstedsutvikling i kommunene. Driftskostnad, Akershus fylkeskommune Tidsperspektiv: Forventning/resultat: Utvikle nye indikatorer og nøkkeltall for å kunne vurdere den regionale planens virkning på by- og tettstedsutviklingen 18 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 118

119 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus Det vil bli tatt i bruk tre resultatindikatorer for å følge opp om målene for den regionale planen for handel, service og senterstruktur blir oppnådd, og om strategien for handel og service i Akershus blir fulgt gjennom de tiltakene som gjennomføres i den regionale planens handlingsprogram: 8.1 Delmål 1: by- og tettstedssentrene skal styrkes Resultatindikator 1: andelen av befolkningen som bor i gangavstand fra nærmeste dagligvarebutikk. Mål: Øke andelen med 1% fra 2014 til 2020 i kommunene i bybåndet, og med 2% fra 2014 til 2020 i kommunene utenfor bybåndet. Kilde: Akershus fylkeskommune. Resultatindikator 2: befolkningens tilfredshet med lokalt handels- og servicetilbud. Mål: Tilfredsheten bedres fra 2017 til 2019, og fra 2019 til Kilde: DIFIs innbyggerundersøkelse. 8.2 Delmål 2: det legges til rette for miljøvennlige transportvalg Resultatindikator 3: gjennomsnittlig lengde på innkjøps- og servicereiser i Oslos omlandskommuner. Mål: Gjennomsnittlig reiselengde går ned fra 2013 til 2017, og reduseres ytterligere fra 2017 til Kilde: den nasjonale reisevaneundersøkelsen. 19 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 119

120 Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus Sentrale ord og begreper Bruksareal (BRA) er her definert som bruksareal for alle måleverdige plan, bruksareal for åpent overbygd areal og parkeringsareal. Handel er her definert som all varehandel til privat sluttbruker, og inkluderer også utleveringssted til kunde for varer kjøpt via netthandel. Målpunkt brukes i areal- og transportplanlegging for å angi stedfestede reisemål som holdeplasser, boliger, arbeidsplasser med mere. Tjenesteyting er her definert som privat og offentlig tjenesteyting beregnet for privat sluttbruker. Regional handel er her definert som handel som er beregnet for et område som er større enn naturlig handelsomland for én kommune. Varegruppene biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer er her definert som virksomheter hvor varespekteret er begrenset til primærvarene og tilsvarende varer. Eksempelvis kan varegruppen biler omfatte motorsykler og campingvogner, varegruppen båter kan omfatte båthengere, varegruppen landbruksmaskiner kan omfatte anleggsmaskiner, varegruppen trelast og andre større byggevarer kan omfatte byggevarer som stein, grus, sement i tillegg til trelast. 20 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 120

121 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 9/17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 5/17 Eldrerådet /17 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kartlegging av universell utforming i friluftslivsområder Notatet gjelder Akershus fylkeskommune har i samarbeid med Oslofjorden Friluftsråd og kommunene gjennomført kartlegging av tilgjengeligheten i utvalgte friluftsområder i kommunene i Akershus. Prosjektet er gjennomført i forbindelse med Kartverkets nasjonale prosjekt «Tilskudd til kartlegging av uteområder- Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming 2016». Prosjektet bidrar til økt kunnskapsgrunnlag i forbindelse med utvikling av friluftsområder for alle. Redegjørelse I samsvar med Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ( ) er et av fremtidsbildene at i Akershus skal alle ha mulighet for friluftsliv i sitt nærmiljø. En strategi for å nå dette fremtidsbildet er at alle kommuner skal ha godt vedlikeholdte områder for friluftsliv, som er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne i tråd med gjeldende standard for uteområder. Det skal også arbeides for at det i hver delregion skal tilrettelegges for minimum ett regionalt område og ferdselsårer for friluftsliv med universell utforming. Andel statlige sikrede friluftsområder med universell utforming er også innarbeidet som styringsindikator i Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Som et tiltak i dette arbeidet har Akershus fylkeskommune gjennomført et prosjekt med å kartlegge universell utforming i friluftsområder i Akershus. 121

122 Gjennomføring av prosjektet Akershus fylkeskommune har inngått en avtale med Oslofjorden Friluftsråd om gjennomføring av prosjektet. Kartleggingen er gjennomført etter egen veileder og metodikk utviklet av Kartverket. Prosjektet er finansiert med et tilskudd fra Kartverket på ,- kroner i tillegg har Akershus fylkeskommune hatt en egeninnsats i prosjektet på ,- kroner. Utvelgelse av friluftsområder/turstier På bakgrunn av Oslofjorden Friluftsråd og Akershus fylkeskommune sin erfaring og kunnskap om de statlige sikrede friluftsområder i fylket, ble det utarbeidet en liste over aktuelle områder som burde inngå i prosjektet. I samarbeid med kommunene ble det utfra dette grunnlaget valgt ut 2-3 områder i hver kommune. Dette er både turstier, kommunale friområder og statlige sikrede friluftsområder. I alt er 64 av 112 innmeldte områder kartlagt. Områdene er kartlagt med hensyn på tilgjengeligheten i forhold til manuell rullestol, elektrisk rullestol og synshemmede. Objektene som er kartlagt er turveier, toaletter, grill-/bålplasser, parkeringsområder, HCparkeringsplasser, sittegrupper, gapahuker, informasjon, fiskeplasser og baderamper. Resultatene av kartleggingen er tilgjengelig for alle på Nedenfor er et eksempel på kartleggingen ved Norbytjernet i Ullensaker. Grønt: tilgjengelig Gult: vanskelig tilgjengelig Rødt: ikke tilgjengelig Kartleggingen viser at det er svært få friluftsområder i Akershus som er fullstendig tilgjengelige for synshemmede og rullestolbrukere. Akershus fylkeskommune bør derfor være en pådriver for å løfte frem en større satsning på dette området i samsvar med Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 122

123 Gjennomføring av prosjektet gir et godt kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med å nå fremtidsbildet om at alle kommuner skal ha et friluftsområde, som er tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet gir også et godt grunnlag for å kunne velge ut hvilke regionale områder/ferdselsårer for friluftsliv, som bør prioriteres i forhold til universell utforming. Dette arbeidet kan støttes gjennom en økt satsning på å søke om tiltaksmidler til statlige sikrede områder, samt gjennom årlig utlysning av Aktivitetsløftmidler. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kristina Dignes 123

124 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 185/17 Fylkesutvalg /17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /17 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /17 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Attføringsbedriftene i Akershus - eierskap - og konsekvenser av nye godkjenningsregler fra NAV Innstilling 1. Akershus fylkeskommune ber attføringsbedriftene i Akershus vurdere å gjennomføre nødvendige organisatoriske endringer for å bli godkjent som tiltaksarrangør for skjermede tiltak fra Akershus fylkeskommunes oppnevnte eierrepresentant gis fullmakt til å godkjenne nødvendige restruktureringer i selskapene for å tilpasse disse til NAV sitt regelverk, herunder tegning av nye aksjer innenfor en ramme på til sammen kr Det legges til grunn at eierandelen i de nye selskapene blir omlag lik den fylkeskommunen har i de enkelte selskapene. 4. Midlene belastes ansvar For øvrig tas saken til orientering. Sammendrag: For å få godkjenning som tiltaksarrangør og motta tiltaksplasser fra NAV i 2018 krever NAV, at attføringsbedriftene har attføring som sin primære virksomhet. NAV gjennomfører i 2017 en godkjenningsprosess og attføringsbedriftene i Akershus må gjennomføre ulike tilpasninger og organisasjonsendringer for å få godkjenning som tiltaksleverandør for skjermede tiltak. Tiltakene AFT (arbeidsforberedende trening) og VTA (varig tilrettelagt arbeid) defineres som skjermende tiltak som tildeles godkjente tiltaksleverandører. Det nye regelverket som skal sikre at Statsstøtteregelverket følges, praktiseres noe ulikt av NAV med hensyn til hvilke krav som stilles til de nye datterselskapene som må opprettes. NAV gis utvidede fullmakter til kontroll av selskapene, herunder disponering av midler til tiltak finansiert av NAV. Om saken: Fylkeskommunens eierskap i attføringsbedriftene: Akershus fylkeskommune er sammen med kommunene i Akershus medeier i 4 attføringsbedrifter. Disse er Norasondegruppen AS, (etablert i 1960 som Norasonde) Skedsmokorset/Lillestrøm, Orbit Arena AS, (etablert i 1968 som Eidsvoll Industrier), 124

125 Jessheim, Follo Futura AS, ( etablert i 1974 som Follo Industrier,) Ås, og Arba Inkludering, etablert i 1974 som Dønski Industrier,) Bærum. Akershus fylkeskommune har gjennom sin historie tatt et samfunnsansvar for sysselsettingssituasjonen i fylket. Foruten eierskapet i attføringsbedriftene tok fylkeskommunen på midten av 1990-tallet ansvar for å bidra til å redusere den daværende høye ledigheten gjennom å etablere et eget sysselsettingsfond på ca. 4 millioner kr. Gjennom et aktivt samarbeid med NAV og attføringsbedriftene ble det skapt mange tiltaksplasser i fylkeskommunale virksomheter. Siden fylkeskommunen gikk sammen med kommunene om eierskap i attføringsbedriftene har attføringsbedriftene gjennomført store omstillinger som følge av endringer i arbeidsmarkedet og NAV sine endrede rammebetingelser. Saksfremlegget beskriver i del 1) Eierskap, nøkkelopplysninger, tiltaksområder og tilbud attføringsbedriftene har samt samarbeidet med fylkeskommunen I del 2) gis en orientering om: Endringer i rammevilkårene fra NAV og konsekvenser for drift og organiseringen av attføringsbedriftene i tråd med fylkesutvalgssak 146/17 Norasondegruppen AS endring av vedtekter som følge av nye godkjenningskrav fra NAV. «Fylkesrådmannen vil komme tilbake med en sak som belyser nærmere konsekvenser av det nye regelverket i tillegg til spørsmål knyttet til organisering, drift og eierskap i de fire attføringsbedriftene hvor fylkeskommunen har eierskap.» 1) Eierskap, nøkkelopplysninger, tiltaksområder og tilbud Nøkkelopplysninger om bedriftene og deres tiltaksområder: Orbit Arena: (Årsrapport 2016) Eierandel og eiere: AFK 16 %, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker (største eier) Omsetning og egenkapital: 59,8 millioner, egenkapital 85,9 millioner (88 %) Årsresultat: - 0,1 Attføringsresultater: 62 i ordinær jobb Produktområder/treningsarenaer, tjenester: OrbitArena Bygg (håndverkstjeneste som tilbyr byggetjenester, kvalifisering og opplæring for deltakerne) nettbutikk, barnehage, catering og Jobbfukt, lunch og møtemat, pakking og montering, bokplast, distribusjonssenter og lagerhotell. Orbit Arena Kompetanse: gjennomfører kurs som «Jobb og muligheter», i 2016 også «barnehageassistent for fremmedspråklige» og «Helsefagarbeider», i tillegg til voksenopplæring innenfor flere fagområder, samt opplæring i lese/skrive vansker. Bedriften tilbyr lærekandidatordning, formidlingsbistand til jobb, karriereveiledning, utplasseringsbistand (til elever som skal ha lærlingeplass) videre løp for de som ikke har fått lærlingeplass, oppfølging av sykemeldte og funksjonsvurdering av sykemeldte. Samarbeidsområder med Akershus fylkeskommune: Bedriften samarbeider med videregående skoler i området, særlig Jessheim videregående skole om kompetanseheving gjennom teori og praksis. Har inntil nylig tatt i mot lærekandidater. Follo Futura AS: (Årsrapport 2016) Eierandel og eiere: AFK 14 %, Ski, Ås, Vestby, Frogn, Enebakk, Oppegård, Vestby Rotary Omsetning og egenkapital: 32,4 millioner, egenkapital 36,9 millioner (87 %) Årsresultat: 2,3 millioner Attføringsresultater: 51 personer i ordinær jobb 125

126 Produktområder/treningsarenaer, tjenester: Kafe og butikk (Ås stasjon) Mekanisk verksted med egne merkevareprodukter (eksport) innen fysioterapi, trening og rehabilitering, Stepp Inn: salgsselskap innen bemanning, leverandør av HR-tjenester til NAV, kommuner og bedrifter, Bedriften gjennomfører voksenopplæringskurs og karrierreveildning med påfølgende bistand til å finne arbeidsgiver, norskopplæring i kombinasjon med arbeidstrening. Fagopplæring og lærekandidat i samarbeid med andre bedrifter i Follo. (Bedriften dekker selv salg, logistikk, maskinarbeiderfaget og plate- og sveisefaget.) Funksjonsvurdering av sykemeldte og rekrutteringstjenester. Samarbeidsområder med Akershus fylkeskommune: Mottar elever fra Vestby og Ås videregående skole som har behov for særskilt tilrettelegging og tilpasning. Arba Inkludering AS: (Årsrapport 2016) Eierandel og eiere: AFK 16,7%, Bærum 71,5 %, Asker 11.8 % Omsetning og egenkapital: 81 mill, egenkapital 21,7 millioner, (34 %) Årsresultat: - 7,4 millioner Attføringsresultater: 98 personer i ordinær jobb Produktområder/treningsarenaer, tjenester: Mekanisk avdeling (oppdrag fra industrien) pakkeavdeling, montering, utearbeid, jobbfrukt, grafisk avdeling (grafiske og profileringsprodukter til bedrifter, skoler, lag og foreninger) bruktbutikk, gjenbruk fra ISI Miljøstasjon, resykkelerte sykler og verksted, barnehage (Kløverbakken) lunchkafe, Arba medisinsk (produksjon av medisinsk utstyr til industrien) jobbformidling og kurs. Samarbeidsområder med Akershus fylkeskommune: I følge bedriften har det tidligere vært et tett samarbeid med en rekke av de videregående skolene vedr praksis for elever på tilrettelagte opplæringsløp (i produksjonsavdelingen VTA). Dette samarbeidet er ikke videreført siden de videregående skolene ikke lenger har ønsket å kjøpe for denne tjenesten. Norasondegruppen AS: (Årsrapport 2016) Eierandel og eiere: AFK 25 % (største eier) Skedsmo, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Sørum, Fet, Aurskog-Høland, Gjerdrum, Rømskog, Norsk Folkehjelp Omsetning og egenkapital: 108 millioner, egenkapital 35,6 millioner, (42 %) Årsresultat: millioner Attføringsresultater: 198 personer i ordinært lønnet arbeide, 19 personer til egenfinansiert utdanning. Produktområder/treningsarenaer, tjenester: Mekanisk verksted, sveiseverksted, elektro og industriprodukter (bl.a. pipehatter, Eurostigen, sportsutstyr, kunstgress, fotballmål m.m.) Kaffebar i Lillestrøm sentrum, dekkhotell og dekkskift på Sørumsand. Drifter hjelpemiddelsentralen på Bjørkelangen. Bedriften har egen HR avdeling som spesialiserer seg på tilrettelegging av arbeidsplasser for ansatte som har behov for det, eventuelt avklaring av om ansatte trenger omskolering eller andre tiltak for å komme tilbake i jobb og rekruttering. Har etablert datterselskapet Norasonde Helse med prosjekter og tiltak bl.a. rettet mot ungdom. (Drop out m.m.) og IPS (samarbeid med DPS og Ahus). Konseptet IPS har som mål å få pasienter med alvorlige psykiske lidelser i lønnet arbeide. Leverer tjenester innen butikk, kopi/print, kantine, resepsjon, facility management, gaver og profileringsartikler, rekrutteringstjenester, (bemanning), veiledning og karriereveiledning. «Tidlig jobbsmak» for elever fra videregående skole, arbeidserfaring og opplæring i kombinasjon med, eller i stedet for, ren undervisning. Norasonde Læringssenter samarbeider 126

127 med Enebakk, Gjerdrum og Rælingen kommune om å tilby norskprøver, kvalifisering til arbeid, videre utdanning og deltakelse i samfunnsliv for innvandrere/flyktninger. Bedriften tilbyr lærekandidatordning innenfor industri og merkantile fagområder. Samarbeidsområder med fylkeskommunen: Samarbeid med opplæringskontorene om fagopplæring og fagbrev, ellers mest samarbeid med kommunene. Fylkeskommunens anskaffelsesreglement og HR-tjenester: Anskaffelsesreglementet ( 8-8) åpner for bruk av «reserverte kontrakter for virksomheter med funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer» Fylkeskommunen har benyttet denne forskriften for kjøp av kantinetjenester i virksomhetene, noe som bl.a. har gitt en skjermet bedrift i Nittedal (Miljøhuset Gnisten) og Norasonde kantine avtaler. En ny rammeavtale for skilt blir nå vurdert etter forskriften. I fylkeskommunens IA avtale er det et mål om å «opprette minst en arbeidspraksisplass i hver virksomhet». Fylkeskommunen samarbeider med NAV arbeidslivssenter og attføringsbedriftene om tiltaksrekrutteringen. I 2016 var det 61 kandidater fra NAV/ attføringsbedriftene i fylkeskommunens virksomheter. 2. Endringer i rammevilkårene fra NAV og konsekvenser for drift og organiseringen av attføringsbedriftene: Konkurranseutsetting av tiltak: Det har vært store endringer i attføringsbedriftenes rammevilkårene fra NAV de siste 2 årene med konkurranseutsetting av attføringstiltakene. Akershus fylkeskommune var i likhet med KS, NHO m.fl. kritisk til den foreslåtte omleggingen fra Arbeids- og Sosialdepartementet i sitt høringssvar i Bakgrunnen for endringsforslagene: «Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov» og fylkeskommunens høringssvar er beskrevet både i HU-sak (plan, næring og miljø) 36/14 og i HU-sak (plan, næring og miljø) 79/14. Den nye tiltaksforskriften (FOR ) er en konsekvens og en oppfølging av disse foreslåtte endringene. Tiltaks forskriften trådte i kraft i 2015 og de 2 første attføringstiltakene ble da konkurranseutsatt. Ytterligere tiltak er konkurranseutsatt i Endringene har medført at NAV ikke på samme måte som tidligere er en forutsigbar hovedkunde for attføringsbedriftene. Anbud må nå vinnes for å opprettholde inntektene fra NAV. Dette har bl.a. medført at noen av bedriftene i Akershus har konkurrert om oppdrag i andre fylker. Nye private aktører har kommet inn på markedet i Akershus sammen med attføringsbedrifter fra andre fylker. I 2016 vant ingen av de fire attføringsbedriftene anbud i Akershus. Noen av bedriftene vant imidlertid anbud i andre fylker. Situasjonen i 2017 rapporteres å være noe bedre når gjelder å vinne nye kontrakter. Attføringsbedriftene i Akershus har gjennom de senere årene gjennomført store omstillinger. Dette er både endringer i tråd med arbeidslivets behov og for å tilpasse seg regelendringene fra NAV. Nye forretningsområder er utviklet for å kompensere tapte inntekter samtidig som formålet om attføring og rehabilitering til arbeidslivet er ivaretatt. Attføringsresultatene til de fire bedriftene i Akershus har vært gode. Mange personer er kommet inn i aktive tiltak, i ordinær jobb eller i utdanning. Årsresultatene for 2016 viser, at Follo Futura AS gikk med overskudd, mens de andre bedriftene gikk fra små til litt større underskudd. Nytt regelverk fra NAV for tildeling av skjermede tiltak: Fra 2018 er det to tiltak som vil bli tildelt godkjente tiltaksarrangører. De øvrige tiltaksplassene er nå konkurranseutsatt. Tiltaket AFT (arbeidsforberedende trening) er et skjermet tiltak og alle tiltaksarrangører må godkjennes etter tiltaksforskriftens 13-6 og 14-5: «Attføring eller varig 127

128 tilrettelagt arbeid skal være tiltaksarrangørens primære virksomhet.» Det andre tiltaket som omfattes av dette er VTA (varig tilrettelagt arbeid). NAV legger til grunn følgende definisjon av hva som er attføring: «Attføring er planmessig arbeid for utprøving og kvalifisering av personer med nedsatt arbeidsevne med sikte på formidling til ordinært arbeid eller utdanning.» Med denne definisjonen kan det også være andre tiltak og tjenester enn de skjermede tiltaksplassene som kan godkjennes av NAV under «attføring som primærvirksomhet». Godkjenning av tiltaksarrangør av skjermede plasser (AFT og VTA) EFTAS overvåkningsorgan ESA skal sikre at EFTA landene overholder forpliktelsen etter EØS avtalen. NAV sitt nye regelverk skal påse at statlig støtte til skjermede tiltakplasser er lovlig i henhold til statsstøttereglene. Det innebærer følgende krav fra ESA: Skjermede virksomheter må være ikke-profitt organisasjoner som reinvesterer evt. overskudd. Årlig stikkontroller om at attføring skal være virksomhetens primærvirksomhet Tilskuddsnivået vil bli jevnlig vurdert slik at virksomhetene ikke blir overkompensert Krav til at virksomheten selger sine produkter til markedspris Krav til separate regnskap for ulike arbeidsmarkedstiltak Regelverket skal forhindre krysssubsidiering og overholdelse av Statsstøtteregelverket. Subsidiering skal heller ikke forekomme fra attføringsvirksomheten til annen virksomhet. Det er fylkesleddet i NAV (NAV Akershus Tiltak) som godkjenner tiltaksarrangører. Godkjenningen gjelder for 4 år og gjennomgås og vurderes årlig. Sentrale godkjenningskrav fra NAV til attføringsbedriftene for å bli godkjent som tiltaksleverandør for skjermede tiltak: 1. Godkjenningen skal sikre at NAV forvalter de krav til tiltaksarrangør som følger av Forskrift om arbeidsmarkedstiltak 1-6, 13-6 og Attføring eller varig tilrettelagt arbeid skal være tiltaksarrangørens primære virksomhet jfr. Tiltaksforskriftens 13-6 og Organisering og eierskap. Tiltaksarrangør skal organiseres som aksjeselskap med kommunal/fylkeskommunal aksjemajoritet (kan godta annen organisering dersom det anses hensiktsmessig stiftelser, kommunale foretak/iks). 4. Tiltaksarrangør av AFT skal årlig levere regnskap for alt innen den juridiske enhet hvor arbeidsmarkedstiltakene er organisert. Subsidiering skal ikke forekomme på tvers av tiltakene eller til annen virksomhet. 5. Overskuddsdisponering, utbytte, konkurransevridning a. Overskudd skal forbli i virksomheten og komme formålet og deltakerne til gode. Bedriften skal ha planer for disponering av overskudd. b. Det skal ikke utbetales utbytte til eiere eller ansatte. Det skal ikke overføres utbytte/overskudd til morselskap. c. Tiltaksplasser skal ikke fortrenge ordinær arbeidskraft. Varer og tjenester skal ikke selges under markedspris. Konsekvenser for attføringsbedriftene i Akershus Kravene for å få bli godkjent som tiltaksleverandør for de skjermede tiltakene AFT og VTA fra 2018 medfører at 3 av de 4 attføringsbedriftene i Akershus må ha etablert et eget datterselskap for disse tiltakene. Uten en slik selskapsorganisering vil 3 av de 4 bedriftene ikke få godkjenning og miste verdifulle inntekter og tiltaksplasser. Orbit Arena AS har allerede fått godkjenning av sin organisering, da de ikke har noen kommersiell aktivitet når de har solgt sin 128

129 barnehage. Godkjenning som tiltaksarrangør for skjermede tiltak må foreligge fra NAV i 2017 for å få midler fra For 3 av attføringsbedriftene i Akershus innebærer dette en konsernmodell: Follo Futura AS etablerer et holdingsselskap med to datterselskaper Arba Inkludering AS planlegger en organisering etter samme modell, med et nytt morselskap og to datterselskaper. Norasondegruppen AS har tidligere etablert et holdingsselskap og har flere datterselskaper. For å bli godkjent som tiltaksleverandør fikk de imidlertid krav fra NAV om å gjøre mindre vedtektsendringer. (Se FU-sak 146/17 av ) Orbit Arena AS er den eneste av attføringsbedriftene som allerede er godkjent som tiltaksarrangør uten å måtte gjøre endringer i sin organisasjon. Bedriften vil allikevel vurdere konsernmodellen som gir et klare skille mellom kommersiell og skjermet aktivitet. Etablering av holdingsselskap og fusjonering Follo Futura AS: Som et ledd i restruktureringen etableres et nytt holdingselskap Follo Futura Holding AS med datterselskapene Follo Futura AS (nytt selskap) og Steppin AS. Kommunene i Follo har sluttet seg til denne organiseringen. Forutsetningen for en slik fusjon er at det på forhånd er etablert en selskapsstruktur som fusjonen kan gjennomføres mot (overtakende selskap) med identisk aksjonærfordeling som dagens Follo Futura AS. Dette medfører at det nye selskapet Follo Futura Holding AS må etableres av eksisterende aksjonærer. Kommunene i Follo har godkjent dette, noe som innebærer at hver eier tegner et nytt aksjeinnskudd fordelt etter dagens eierandel. For Akershus fylkeskommune innebærer dette innbetaling av kr ,- (508 aksjer) Arba Inkludering AS: Selskapet er i sluttfasen med forhandlingene med NAV om restruktureringen av selskapet. Også her er det aktuelt å etablere et datterselskap for de skjermede tiltakene, men det er ikke klarlagt hvorvidt dette vil innebære at eierne må tegne nye aksjer i et holdingsselskap. Sakspapirer sendes eierne så snart forhandlingene med NAV er avsluttet og styret har behandlet saken. En generalforsamling vil således bli avholdt i løpet av de nærmeste ukene og godkjenningen fra NAV må foreligge innen utgangen av året for å få midler fra neste år. Veilederen fra NAV som ligger til grunn for godkjenningen («Hvordan vurdere godkjenningskravet om at attføring eller varig tilrettelagt arbeid skal være primærvirksomhet» fra Arbeids- og velferdsdirektoratet av ) sier ingenting om hvorvidt tidligere opparbeidet aktiva og egenkapital i selskapene skal overføres til de nye datterselskapene for skjermede tiltak. Den sier imidlertid at «Det ikke skal utbetales utbytte til eiere eller ansatte i bedriften og at det ikke skal overføres utbytte eller overskudd til morsselskap.» Attføringsbedriftene driver både kommersiell virksomhet - og skjermet virksomhet med midler fra NAV. NAV Akershus har i hovedsak stilt som krav at all aktiva (egenkapital og eiendom) skal overføres til de nye datterselskapene. I et notat fra NAV «Fordeling av verdier hos tiltaksarrangør som må omorganisere virksomheten for å oppfylle krav til godkjenning» av har Arbeids og Velferdsdirektoratet gitt følgende vurdering av tiltaksforskriftens 13-6 annet ledd, bokstav b, som heter: Overskudd skal forbli i virksomheten og komme attføringsdeltakerne til gode «Ved godkjenning av en tiltaksarrangør har NAV ansvar for at overskudd/egenkapital som er opparbeidet i bedriften forblir i den del av virksomheten som skal videreføre 129

130 attføringsvirksomheten.» Dette kan være bakgrunn for NAV sin tolkning om at all aktiva og egenkapital skal inngå i de nye datterselskapene. Vurdering: De nye NAV reglene innebærer organisatoriske endringer for attføringsbedriftene og gir NAV nye fullmakter til gjennomgang av regnskaper og overskudd i selskapene. NAV sin praksis for hvordan en slik organisering skal gjennomføres, er slik fylkesrådmannen forstår det, noe ulik fra fylke til fylke. Godkjenningen fra NAV er nødvendig for at bedriftene skal bli kvalifisert som tiltaksleverandører og nødvendig for å sikre et viktig inntekstgrunnlag. Det er også viktig for å kunne bistå utsatte grupper på arbeidsmarkedet. Det er derfor fylkesrådmannens oppfatning at selskapene vurderer opprettelse av datterselskaper for de skjermede tiltakene og annen relevant attføringsvirksomhet. Siden prosessen med NAV har tatt så lang tid og den nye organiseringen må være på plass før nyttår, anbefaler fylkesrådmannen at fylkeskommunens eierrepresentant gis fullmakt til å godkjenne disse restruktureringene, samt tegning av ny aksjekapital der dette er nødvendig. Kostnaden ved aksjekjøp i Follo Futura er kjent. Det er det foreløpig ikke i de øvrige selskapene, men fylkesrådmannen viser til at det vil være et begrenset beløp. Det legges til grunn at fylkeskommunen skal ha samme eierandel i de nye selskapene som i dagens attføringsbedrifter. Fylkesrådmannen er opptatt av at kompetansen som finnes i attføringsbedriftene benyttes til samarbeid med fylkeskommunen på aktuelle fagområder. Attføringsbedriftenes rolle som læringsarena vil bli nærmere vurdert i regional plan for Kompetanse. For øvrig ivaretas fylkeskommunens eierskap gjennom eierstrategiene til selskapene og i generalforsamlingene. Saksbehandler: Janne Svegården Oslo, Tron Bamrud Fylkesrådmann 130

131 Spørsmål Arkivref: 2017/ Spørsmål fra representanten Øyvind Solum (MDG) om investeringer i regi av Innovasjon Norge i utenlandske selskaper som trolig bryter norsk lov om dyrevelferd Nylig ble det vist i media (se blant annet her: at Innovasjon Norge investerer i industrielt dyrehold i Latvia som trolig bryter med norsk lov om dyrehold og hvor det forekommer det som trolig må karakteriseres som dyremishandling. SIA Baltic Pork, som eies 100 prosent av det norske selskapet International Pork Investment AS (IPI), har mottatt 12,47 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge. Innovasjon Norge eier 28 prosent av aksjene i selskapet. Fylkeskommunene, inkl AFK, er medeiere i Innovasjon Norge, sammen med staten. Virksomheten til IPI følger neppe norsk lov om dyrevelferd. Det er også vanskelig å se at dette stimulerer til norsk innovasjon og norske arbeidsplasser. Tvert imot kan det å investere millioner av skattekroner i denne typen intensivt dyrehold i Øst-Europa være en måte å omgå norsk lov på som gjør det vanskelig for seriøse norske bønder å konkurrere. Generelt er det problematisk å investere i dyrehold i Europa fordi EUs slakteriforskrifter er langt fra våre. Siden AFK er medeier i Innovasjon Norge synes jeg det er rimelig å få en respons fra IN om hva de har foretatt seg i denne konkrete saken, før vi eventuelt anmoder Innovasjon Norge til å trekke seg ut av IPI og andre investeringer i dyrehold som ville vært ulovlig om det hadde foregått i Norge. Uavhengig av denne saken så er jeg interessert i hvilke etiske retningslinjer som gjelder for tilsvarende investeringer, og hvilket handlingsrom IN har, og eventuelt AFK overfor IN. 131

132 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 72/17 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /17 Fylkesutvalg Arba Inkludering AS organisatoriske endringer og vedtektsendringer som følge av NAV sitt nye regelverk Innstilling 1. Akershus fylkeskommune slutter seg til navneendringen Arba AS og de foreslåtte vedtektsendringene for morselskapet Arba AS. 2. Akershus fylkeskommune slutter seg for øvrig til opprettelsen av datterselskapet «Nye» Arba Inkludering AS og de organisasjonsmessige endringene som følger av dette. Om saken: Bakgrunn: Det vises til HU-sak 71/17 og fylkesutvalgssak om attføringsbedriftene i Akershus - eierskap og konsekvenser av nye godkjenningsregler i NAV med følgende innstilling: 1. Akershus fylkeskommune ber attføringsbedriftene i Akershus vurdere å gjennomføre nødvendige organisatoriske endringer for å bli godkjent som tiltaksarrangør for skjermede tiltak fra Akershus fylkeskommunes eierrepresentant gis fullmakt til å godkjenne nødvendige restruktureringer i selskapene for å tilpasse disse til NAV sitt regelverk, herunder tegning av nye aksjer innenfor en ramme på til sammen kr Det legges til grunn at eierandelen i de nye selskapene blir om lag lik den fylkeskommunen har i de enkelte selskapene. 4. Midlene belastes ansvar For øvrig tas saken til orientering. Akershus fylkeskommune ble 20. oktober varslet om en ekstraordinær generalforsamling 1. november i Arba Inkludering AS. Sakspapirene til generalforsamlingen ble mottatt 27. oktober dvs. 2 dager i forkant av generalforsamlingen. Årsaken til disse forsinkelsene skyldes både sykdom og skifte av administrerende direktør i selskapet, samt langvarige forhandlinger med NAV om vilkårene for godkjenningen som tiltaksarrangør for skjermede tiltak fra Fylkeskommunens eierrepresentant kunne ikke signere protokollen fra generalforsamlingen for de foreslåtte endringene i selskapet, siden det ikke forelå noen politisk behandling av de foreslåtte vedtektsendringene. 132

133 Ny organisering i Arba Inkludering AS For å bli godkjent som tiltaksarrangør av skjermede tiltak har Arba i likhet med flere av de andre attføringsbedriftene i Akershus måtte gjennomføre en restrukturering av selskapet. Forhandlingene med NAV om disse endringene har pågått inntil helt nylig. De foreslåtte endringene er behandlet og godkjent av styret i selskapet og ble på generalforsamlingen den 1. november godkjent av Asker og Bærum kommune (som til sammen har 2/3 flertall av aksjene) I følge bedriften må selskapsstrukturen være registrert i Brønnøysund før 1.desember og derfor er dette blitt en hastesak. Fylkesutvalgets vedtak foreslås derfor ettersendt protokollen fra den ekstraordinære generalforsamling i bedriften. Den nye organiseringen: Dagens selskap, Arba Inkludering AS blir morselskap og endrer navn til Arba AS. Morselskapet beholder eiendom, og all aktivitet bortsett fra de skjermede tiltakene. Selskapet beholder også dagens organisasjonsnummer. Vedtektene endres tilsvarende ny organisering. Det stiftes et nytt datterselskap, hvor dagens navn videreføres, dvs. Arba Inkludering AS. All aktivitet og ansatte knyttet til de skjermede tiltakene AFT og VTA overføres til det nye selskapet som en virksomhetsoverdragelse. Styret gis fullmakt til å signere på stiftelsesdokumenter og tilføre tilstrekkelig aksjekapital til det nye selskapet. Det bevilges ikke ny aksjekapital fra eierne, da midlene til ny aksjekapital tas fra den frie egenkapitalen. Nye vedtekter for morselskapet Arba AS: Det meste av innholdet i de nye vedtektene til Arba AS er likt med dagens vedtekter til Arba Inkludering AS. Det er imidlertid endringer i nummereringen (paragrafene), slik at tekst som tidligere stod under en paragraf flere steder er lagt under en annen paragraf. Eksempelvis er paragraf 7 i de gamle vedtektene endret til paragraf 6 i de nye. Innholdsmessige endringer fra vedtekter av 2015 til nye vedtekter 2017: (se vedlegg med gamle og nye vedtekter) Nytt 1: Selskapets navn, Arba AS Nytt 3: Selskapets formål er å gjøre mennesker med behov for tilrettelegging i stand til å få og beholde et arbeid. Selskapet skal i den forbindelse også kunne eie og delta i annen forretningsvirksomhet, drive utleie av fast eiendom og salg av administrasjonstjenester til tilknyttede selskap. Tillegg 9: Aksjonærene kan ikke ta ut utbytte fra selskapet. Endret setning 10: Resterende formue og likvidasjonsutbytte skal utelukkende i samråd med og etter godkjenning av tilskuddsinstitusjonene nyttes til selskapets formål og ved tiltak til beste for yrkeshemmede. Vurdering: Fylkesrådmannen ser disse restruktureringene som en nødvendig konsekvens av NAV sine nye krav og retningslinjer. Siden dagens selskap blir et morselskap er det nødvendig både med endring av navn og vedtekter. Fylkesrådmannen kan ikke se at de foreslåtte vedtektsendringene på noen måte skal svekke eierskapet eller formålet til bedriften. Opprettelse av et datterselskap er en forutsetning for å skille ut de skjermede tiltakene slik NAV stiller krav om. I følge bedriften må alle organisatoriske tiltak og beslutninger være gjennomført innen 1.12 for å motta midler fra Fylkesrådmannen anbefaler derfor godkjenning av restruktureringen, navneendringen og vedtektsendringene. Herunder at fylkeskommunens ettersender vedtak som følger protokollen fra den ekstraordinære generalforsamlingen den 1. november. 133

134 Oslo, Tron Ole Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Janne Svegården Vedlegg 1 Vedtekter Arba Inkludering AS Nye Vedtekter Arba AS

135 Vedtekter Systemansvarlig: HR ved ejo Godkjent av: GF juni 2015 Dok.nr.: 7.3.a Dokumentansvarlig: Økonomisjef mlo Revidert: Arba Inkludering AS Vedtekter Vedtatt i ekstraordinær generalforsamling 3. desember endret i ordinær generalforsamling 10. juni Selskapets navn er Arba Inkludering as. 2 Selskapets forretningskontor er i Bærum. 3 Selskapets formål er å bidra til arbeidsinkludering gjennom: 4 Gi mennesker med behov for tilrettelegging en mulighet til å få og beholde et arbeid i det ordinære arbeidslivet Gi mennesker med ulike behov mulighet til å utvikle seg og vokse gjennom tilrettelagt arbeid ved å delta i produksjon av varer og tjenester Tilby kurs og opplæring innen arbeidsinkludering Selskapets aksjekapital er kr ,- fordelt på aksjer pålydende kr ,-, pålydende navn. Stemmerett på generalforsamlingen har bare aksjeeiere. Hver aksje representerer én stemme. Aksjonærer kan møte ved fullmektig. Disse skal ha skriftlig fullmakt som må godkjennes av generalforsamlingen. 5 Aksjenes omsettelighet skal være begrenset slik at salg eller annen form for overdragelse ikke kan finne sted uten styrets godkjenning. Selskapets overskudd skal forbli i bedriften og disponeres til formål som styrker den fremtidige drift