NEK Elsikkerhetskonferanse Resyme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NEK Elsikkerhetskonferanse 2013. Resyme"

Transkript

1 NEK Elsikkerhetskonferanse 2013 Resyme Første sesjon første dag Det globale marked - ved Birger Hestnes Birger Hestnes gav en introduksjon til NEK og dets mandat. Han gikk gjennom organisering av virksomheten, medlemsorganisasjoner og dets formål. NEKs strategisk plan ble også kort gjennomgått. Stor bredde i komitearbeidet NEK har rundt 100 tekniske komiteer, med rundt 500 eksperter fra norsk næringsliv og forvaltning. NEK drifter infrastrukturen for de tekniske komiteene. Hestnes gikk gjennom hva som er NEKs primære produkter: Normsamlinger og normer/standarder inne el og ekom. Videre redegjorde han for på områder hvor NEK antar stor vekst i årene som kommer, blant annet elektrifisering av transport, Sub-Sea, jernbane, Smart Grid, Ekom, medisinsk teknologi, fornyelse av overføring og distribusjonsnettet. Det globale standardiseringslandskapet Hestnes visste det globale standardiseringslandskapet. Det er tre søyler: El/ekom, allmennstandardisering og telekommunikasjon. Hestnes gikk videre med en introduksjon av elektrotekniske standarder og dets betydning i samfunnet og hvor viktige disse er for verdenshandelen.

2 Han gikk også inn på EUs innflytelse i standardiseringen: Forordninger, direktiver og hvordan disse utløser behov for mandater til standardiseringsorganisasjonene. Dette er «arbeidsoppdrag» hvor de europeiske standardiseringsorganisasjonene (ESO) utfyller direktivenes overordnede reguleringer. Historie Hestnes gikk videre gjennom historikken rundt organisering og opprettelse av tekniske komiteene. Det er mye elektroteknisk historie i komitestrukturen. Rundt 80 % av elektrotekniske standarder som fastsettes i Norge er internasjonale standardarder. Nye komiteer Hestnes redegjorde for de siste komiteene som er opprettet i IEC de siste årene. Til slutt gikk han gjennom fordelene med å være medlem i en normkomite. Han redegjorde også om NEKs eksisterende forum: Elbilforum og Smart Grid forum. Elsikkerhet den norske modellen ved Torbjørn Hofstad Hofstad gikk gjennom historikken til elsikkerhetsreguleringen. Den spede start var helt tilbake til 1882, hvor forsikringsbransjen stod i bresjen. Det offentlige tilsyn ble opprettet i Hofstad gikk videre gjennom utviklingen utover i det 20-århundre, frem til etableringen av DSB. Videre visste han organiseringen av DSB, med de ulike avdelingene. DSB har et meget bredt arbeidsområde. Blant disse inngår også internasjonale aktiviteter. Blant de internasjonale engasjementene for tiden er Filipinene, nå under katastrofen. DSBs oppgaver Hofstad gikk konkret inn på oppgavene til de ulike avdelingene. DSB har ansvar for forvaltningen innen sivilforsvar, brann- og redning, elsikkerhet, farlige stoffer og produktsikkerhet. Hofstad trakk også frem det lokale og regionale apparatet; regionskontorene og det lokale eltilsynet. Det er viktig at bransjen trekker veksler på disse ressursene. Hofstad gikk videre inn på sammenlikning av energiforbruket i de nordiske land. Norge er sannsynligvis et av de land som er mest avhengig av el som energibærer. Hofstad gikk videre gjennom statistikk over dødsfall som følge av elektrisk strøm. Det har vært en positiv utvikling i hele det 20- århundre. Hofstad visste videre skissen «DSBs Elsikkerhetsverden» hvor han visste hvordan og hvor regelverket slår inn. Han gikk videre inn på hvordan forskrifter og normer henger sammen. Normene er utfyllende dokumenter til forskriftene. Om tilsyn DSB gjennomfører selv rundt 800 tilsyn årlig. Det lokale apparatet gjennomfører hele tilsyn årlig, etter instruks fra DSB. Volumet på tilsyn hos lokalt eltilsyn reguleres gjennom inntektskrav (NVEs rammer). Planleggingen av kommende års tilsyn planlegges stort sett i siste kvartal, året før. Koordinering av tilsyn med andre myndigheter, spesielt med NVE ble også trukket frem. Utviklingstrekk Hofstad gikk gjennom utviklingstrekkene, slik DSB ser det: Utvisking av grenser mellom høy og lavspenningsanlegg stikkord: Smart Grid.

3 Sårbarhet ift. IKT Utenlandsk arbeidskraft Kortreist energi Elektrifisering av transport Eldrebølgen Klimaendringene De nevnte faktorer gir utfordringer for bransjen og myndighetene i dette perspektivet. Elsikkerhet og utfordringer Hofstad gikk også gjennom utfordringene som foreligger i forhold til at aktørene som ikke synes villig til å bruke tilstrekkelige midler ift.. elsikkerhet. Elsikkerhet må ikke bli en salderingspost, slår Hofstad fast. Flere hjemmeboende pasienter innebærer krav til pålitelighet i strømforsyningen, langt utover hva som har vært vanlig tidligere. Hofstad var også inne på behov for et sterkt samarbeid mellom myndighetene. Dette gir gode rammer, både for myndighetene og for næringen. Hofstad avsluttet med å si at det er viktig at vi ikke tar elsikkerheten for gitt. Det krever et kontinuerlig arbeid. Elsikkerhet funn under tilsyn Jostein Grav Grav tok utgangspunkt i lovgrunnlaget for tilsyn innen elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Han visste de formelle rammene med de ulike forskriftene. Han konsentrerte seg om «forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Antallet tilsyn, både i regionapparatet og hos DLE ble gjennomgått, jf. Hofstads redegjørelse. Anlegg av standardiserte produkter Grav gikk inn på utgangspunktet om at elektriske anlegg «bygges av standardiserte produkter». Det gir rimelig god oversikt over kvalitet, muligheter og begrensninger. Funn under tilsyn Grav satt spesielt fokus på funn ved kontroll av elektriske lavspenningsanlegg. Utgangspunktet er eier og brukers ansvar for vedlikehold av elektriske anlegg. Funnene ble karakterisert i antall kontroller med fysiske feil, antall uten feil og antall med dokumentasjonsfeil. Tallene har variert en del i ulike distrikt. Det ble funnet feil på 29 % av nyanlegg i 2012 (tall fra Infratek i Hafslunds distrikt). Tallene er ikke nødvendigvis dekkende for hele landet. Grav gikk videre gjennom de ulike typer feil, av ulik alvorlighetsgrad. En stor mengde er brudd på dokumentasjonspliktene (grønne feil). Til de litt mer alvorlige feilene finner vi manglende merking av sikringskurs, manglende jordingsforbindelse, jordfeilbryter løser ikke ut, manglende kapsling (gul feil). Grav gikk igjennom tilsvarende tall for Helgeland kraft, BKK. De gjør mange av de samme observasjonene som det er redegjort for over.

4 Markedskontroll produkter Grav gikk gjennom markedskontroller som har vært gjennomført i den siste tiden. Han redegjorde for hvordan disse kontrollene blir organisert. De vanligste årsaker til el-branner Den aller vanligste brannårsak i norske boliger er tørrkoking, deretter kommer serielysbue. Grav gikk gjennom innslaget av de ulike utstyrstyper i brannstatistikken. Grav fremholder at det fremfor alt er feil bruk av elektrisk utstyr som er den store utfordringen i norske hjem. Hans konklusjon er at det er elektrisk utsyr som er den største trusselen hvis dette ikke brukes korrekt. Grav avsluttet med tiltak som skal bidra til å forebygge el-branner. Dette er en kombinasjon av tekniske tiltak og samarbeidstiltak med bransjene. Han trekker også konklusjonen om at tilsyn virker. NEK 400 hva kommer ved Eirik Selvik Selvik startet med hva som nå er skissen til NEK 400. Det vil ikke bli den store revolusjonen, men en videreutvikling mer en evolusjon. Selvik trekker frem en del momenter som gir føringer for den forstående revisjonen: Ønsket om å redusere omfanget av NEK 400 Ikke prosjekteringsanvisninger det er en konsulentjobb Internasjonalt er det stadig flere dokument som mer likner råd og veiledning ikke tradisjonelle krav. NK 64 er skeptisk til å ta inn slikt som utvidelse av NEK 400 Selvik gikk videre inn på begrepet annen ledende del. Han visste frem formel som «setter standard» for annen ledende del R=1,5 (Uo/0, ). Selvik forklarte formelen. Nye deler Det vil komme en ny del 722 Ladestasjoner. Området er viktig for Norge og at vi disse bestemmelsene kommer på plass. Stikkord: Krav om RCD for hvert uttak. Ingen tilbakemating til installasjonen. Riktig mekanisk beskyttelse, beskyttelse mot snø og is. Skal vedlikeholdes og etterses. Reviderte delnormer Selvik visste til justeringer i de internasjonale dokumenter som utløser endringer i NEK 400: Her er enkelte utdrag av redegjørelsen: Del 53. Denne er delvis nasjonal. Prøver å forenkle fjerne unødvendige repetisjoner. Overspenningsvern. Ryddes opp i terminologi. Fjerner begrepene primærvern og sekundærvern. Koordinering mot NEK reduserer omfanget. Dekkes nå delvis av små korrigeringer. 823 enkelte presiseringer. Klarere definisjon av bolig. Alt beskyttelsesutstyr skal være fastmontert. Selvik presiserer betydningen av at sikkerhetsutstyr er fastmontert det skal ikke enkelt kunne fjernes. Det anbefales å montere røykvarslere i rom med tungt elektrisk utstyr (vaskemaskiner, tørketromler o.l.). Selvik gikk videre inn på begrensningen som var

5 lagt inn med hensyn til belastning over stikkontakt om tilpasningene som er gjort for å omgå dette. Spesifiserer antall stikk på bad. Varmeovner maksimal overflatetemperatur for BA2 foreslås begrenset til 60 C. Forholdet til NEK 399 NK 64 er innstilt på å ta inn føringer i forhold til NEK 399 i NEK 400. Dette vil styrke statusen til NEK 399. Koordinering mellom de to dokumentene er i prosess. NEK 400 Bolig Ikke umiddelbare planer om revisjon vil fortsatt være aktuell. Gir konservativ prosjektering og utførelse av elektriske anlegg i boliger. Veien videre FEL viser til NEK 400 som en pre-akseptert metode. NK 64 er bevisst at NEK 400 er et henvisningsgrunnlag. Dette påvirker den endelige utformingen. Nye forslag til delnormer energieffektivitet og liknende som på mange måter er lærebok-stoff, bør ikke tas inn i NEK 400. Kan være at disse publiseres på egen form. Selvik trekker frem at NK 64 hele tiden forsøker å redusere omfanget av NEK400 et arbeid som må fortsette. Selvik avsluttet med mulige utviklingsmuligheter for NEK 400. Kan hende at dokumentet bør deles i flere dokumenter sier Selvik. Han knyttet også noen ord om hvordan NK 64 arbeidet. Hva som er aktuelle tema og hvordan disse håndteres nasjonalt. NEK 399 tilkoblingspunkt for el og ekom ved Kjell Myrann Myrann innledet med den kanskje største utfordringen i bransjen at mange i elektrobransjen er på vei mot pensjonisttilværelsen og at det er et behov for å «fylle etter». Dette gjelder også innen komitearbeidet. Myrann illustrerte komiteens utgangspunkt, hvordan lover, forskrifter, normer og bransjeblad utfyller hverandre og fyller ulike funksjoner. Om NK 301 NK 301 er en nasjonal komite uten en tilsvarende internasjonal forankring. NK 301 er en bred sammensatt komite, med representanter fra myndigheter, energisektoren, ekom, konsulentbransjen med videre. Om NEK 399 Myrann fremholder at det har vært med tre myndigheter med tilstøtende lovverk og regulering. Dette i seg selv krevde koordinering og avstemming. Det har vært en høringsrunde. Rundt 150 kommentarer fra 32 høringsinstanser. Enkelte gjenstående punkter må sjekkes ut blant annet i forhold til Datatilsynet.

6 Myrann gikk gjennom motivasjonsfaktorene for NEK 399. Innføringen av AMS er en viktig faktor. Videre behovet for at infrastruktureierne får enklere tilgang til grensesnittet. Det har også vært viktig med tydeliggjøring av ansvar. Komiteene har avgrenset seg til boligbygg i denne omgang. NEK Tilknytning av el og ekom Boligbygg. Myrann gikk gjennom prinsippene for bolighus med plassering av såkalt «tilknytningsskap» utomhus. Myrann redegjorde for den prinsipielle tredelingen: el, elmåler og ekom. Myrann gikk videre gjennom prinsippene for boligblokker. Han viste prinsippskissen for boligblokk. Det etableres en tredeling, tilsvarende som for bolig i hovedtavle og etasjefordeling. Utfordringer Det har vært en rekke utfordringer som komiteen måtte løse: Plassering utomhus klimatisk utfordringer, hærverk, låsing Vern krav til selektivitet, sakkyndig betjening Kostnad fordyrende ledd Målere temperatur, lesbart display Myrann gikk også kort igjennom planlagt ikrafttredelse og plan for introduksjon. Tavlenormen NEK 439 ved Eirik Selvik Selvik gav en kort introduksjon til NEK 439-serien. Denne bygger på IEC i alt 7 deler. I den norske utgaven vil NEK 439 bestå av tre deler: A, B og C. Del A og B inneholder tekniske krav til ulike typer fordelinger eller kanalskinnesystemer, mens del C er guide hvordan spesifisere tavler. Selvik gikk videre gjennom de ulike delene i tavlenormen. Han tok spesielt for seg del 1 med spesiell vekt på avsnitt 8, 9 og 10. Selvik gikk videre gjennom den internasjonale normseriens del 0 som blir NEK 439 del C i Norge. Det er viktig at bestiller er profesjonell i sin bestilling av tavler og her er NEK 439 del C er derfor et viktig verktøy. Selvik presiserte betydningen av å spesifisere tavlen grundig slik at man får det produktet man ønsker. Første dag andre sesjon Perspektiv på norsk elektrisitetsforsyning ved Per Sanderud Sanderud tok utgangspunkt i Norges forpliktelser hva gjelder de internasjonale klimamål. Disse forpliktelsene forutsetter en aktiv politikk og god forvaltning, slo Sanderud fast. I denne sammenheng spiller NVE sin rolle, blant annet i forhold til konsesjonsbehandling. Det kan påvirke hvilke energikilder som danner grunnlag for vår fremtidige energiproduksjon. Sanderud påpekte at Norge synes å ligge etter når det gjelder satsningen på alternative fornybare energikilder som solenergi. Dette i motsetning til de tunge satsningene man ser i Tyskland, Danmark og Sverige.

7 Sanderud slo videre fast at det er viktig å ha et europeisk perspektiv: «Hver kwh vi produserer og unnlater å bruke, faser ut tilsvarende fossilt brensel i Europa. Eksisterende og planlagte kabler til Europa kan dermed være et felles gode for hele regionen», fortsatte Sanderud. Effektuttak er den største utfordringen Sanderud uttrykte at en av de største utfordringene i norsk energiforsyning er begrensningene i nettet. Selv om vi er rike på energi, kan overføringen av energien representere en utfordring spesielt i topplastperioder. Han viste til at man allerede observerer utfordringer: Eksisterende nett i enkelte områder er for svake og kan representere en økt risiko for strømutfall selv ved mindre feil. Sanderud var inne på en rekke andre interessante tema, herunder elektrifisering av transport. Han fortalte at om den samlede norske bilparken ble flyttet til el, ville det innebære økt energiforbruk på knappe 6 TWh. Problemet i et slikt perspektiv er imidlertid ikke tilgang til energi, men effektuttaket. I dagens situasjon synes elbilene å belaste nettet samtidig med andre topplaster. Det bør derfor på plass økonomiske initiativer som gjør at publikum flytter de tyngste lastene til andre deler av døgnet. Sanderud opplyste at NVE har et sterkt fokus på leveringskvalitet herunder kvalitet på spenningen. Mange tunge laster er ikke lenger rent ohmsk, men med krevende strømkarakteristikk. Sanderud gikk videre inn på vind, småkraft og solenergi at det skal bli lettere og mindre byråkrati rundt å få godkjenning til disse nye tiltakene. Energi og effekt Total produksjon i de siste årene er på i underkant 120 TWh. Maksimal effektforbruk er litt under 25 GW. Sanderud visste utviklingen i energiforbruk i norske husholdninger. Dette ligger nå på rundt 45 TWh/år. Han viste også hvordan veksten kunne ha vært uten energiøkonomiseringen kanskje nærmere 64 TWh/år. Vi synes å trenge mindre energi tilført, men med kraftigere effekttopper. Endringer i forbruksmønster Sanderud trekker frem følgende forhold som synes å påvirke vårt konsum: Nye byggeforskrifter Nye produkter Elbiler Større variasjon i effektuttaket effektkrevende laster Problemet er ikke energien, men effektuttaket at lastene trekkes samtidig. Mange elbiler i et nabolag kan skape reelle utfordringer. Samvirke med Europa Det er under planlegging eller gjennomføring kabler tilsvarende 2x1400 MW. Dette vil bidra til en styrket forsyningssikkerhet i Norge. Økning av utvekslingskapasitet vil bli på hele. 65 %. Sanderud gikk videre inn på utfordringene med å sikre momentan balanse i nettet.

8 El-Hub Det er under utredning/planlegging en norsk El-Hub. Denne «hub en» skal samle inn måledata fra AMS-målerne. Planen er å sette dette i drift innen Formålene er å øke konkurransen mellom markedsaktørene, ved at det skal bli enklere å skifte leverandør. Statnett har fått oppdraget med utredningen /planleggingen fra NVE. NVE legger stor vekt på å oppnå tilfredsstillende personvern i løsningene som legges frem. Økodesigndirektivet Sanderud gikk videre inn på kravene i økodesigndirektivet. Dette vil påvirke produktutvikling og våre valg av utstyr. Krav til merking av utstyr mht. energimerking er et virkemiddel for å bevisstgjøre konsument. Målet er å bevege seg i retning av «smarte hus». Dette må også ses i sammenheng med den foreliggende AMS-satsningen. Sanderud ser mange store markedsmuligheter innen dette segmentet smarte hus og smart teknologi. Smarte energinett ved Kjell Sand Sand startet med motivasjonen for Smart Grid. Det er store verdier å hente i nettet ved at dette utnyttes bedre gjennom «smartere» styring av nettet. Sand gikk videre inn på prosjekter som er gjennomført i USA som viser at det kan hentes inn betydelig besparelser. Han gikk videre inn på potensialet for solenergi i Norge. Prisutviklingen og grad av tilrettelegging fra leverandørindustrien vil ha stor betydning for utviklingen videre. Sand peker på behovet for sterkt fokus på interoperabilitet. Dette er trolig den viktigste enkeltutfordringene i Smart Grids. Sand gikk videre inn på de ulike modellene som er skapt for å modellere Smart Grid. Disse kan blant annet brukes for å veilede aktørene om riktig standarder og produktvalg. Regulering Sand gikk videre på organisering av reguleringene: ACER, ENSTO-E og ESO ene. Disse utfyller hver sin rolle. De såkalt «network codes» griper inn på ganske lavt nivå. Det innebærer at man raskt kan komme i konflikt med standardene. Det er inngått avtale mellom CENELEC og ENSTO-E hvor man forsøker å rydde i dette landskapet. Tekniske komiteer og økonomi Undersøkelser viser at mange komiteer har en interesse mot temaet. Det er store satsninger i Europa på Smart Grid, hvilket gir store markedsmuligheter. Smart Grid senteret Sand fortalte om bakgrunnen for opprettelse av Smart Grid Senteret, hvem som er medlemmer og hva som er formålet. Formålet er og har vært å bygge et kompetansesenter.

9 Sand viste en oversikt over «Demo Norge», som viser utprøving av Smart Grid teknologi ulike steder i Norge. De fleste av disse prosjektene er operative. NTNU har i tillegg opprettet en «Smart Grid-lab» - til nytte også for leverandørindustrien. Horisont 2020 Sand opplyste om at 77 milliarder Euro skal benyttes i Europa for å satse på forskning og innovasjon bl.a. innen fornybar energi og annen miljøvennlig teknologi i de nærmeste årene. Det i seg selv bør få leverandørindustrien til å våkne. Elbil og annen elektrifisering av transport Egil Falch Piene Piene tar utgangspunkt i dagens situasjon en jevn og god vekst av eiere av elbil. Han mener at veksten både vil skje på privat og næringslivsmarkedet. Norge er en stormakt innen elbil, slår Piene fast. Om dette skyldes de gunstige vilkårene eller annet var usagt. Man har endelig greid å lande en global standardisering på lade-grensesnitt. Det er standarder både for AC og DC lading. Likevel, fortsatte Piene, vi må nok leve med parallelle løsninger på ubestemt tid. Tesla har bygd ut sine egne ladestasjoner med lading inntil 90 kw. Dessverre så kan kun Tesla, modell S benytte disse. Piene viste videre eksempler på plugger som benyttes til lading av elbil, både proprietære og standardiserte. Han gikk videre inn på utfordringen med standard type materiell. I årene fremover vil trolig batteriene være i størrelsesorden kwh. Det vil imidlertid arbeides tungt med energieffektivitet. Piene viste også forskjellige elbiler med oversikt over gjennomsnittlig forbruk og energikapasitet. Energiforbruk Piene visste til at energiforbruket øker i hjemmet ved introduksjon av elbil. Det blir spesielt utslag i effektuttaket. Han gikk videre inn på de forskjellige ladenivåene: Normallading, semihurtiglading og hurtiglading. Piene viser til at det er en rekke utfordringer med ladestrømmen til elbil. Dette spesielt i forhold til harmonisk strøm. Kan også risikere at det trekkes full strøm, selv om spenningen synker. Piene viste til at effektuttaket må balanseres mot kapasitet. Dette er imidlertid ikke så enkelt å få til i praksis. Det kan være behov for å innføre smarte energistyringssystemer. Viktig også at man unngår skjev last. Hvem bør være på banen fremover? Mange av de relevante aktørene er på banen allerede - men bilbransjen har vært noe fraværende. NEK 440 slik skal norske nett bygges ved Hans Brandtun Brandtun åpnet med å si at «NEK 440» er tilsvarende for høyspenningsområdet som NEK 400 er for lavspenningsområdet.

10 Brandtun gikk gjennom medlemmer i NK 99, som står bak NEK 440. Medlemmene kommer fra næringsliv, forvaltning og forskning. Normsamlingen bygger på de internasjonale dokumentene i følgende serier: IEC og CENELEC Innhold normativ tekst, merknad og tilslutt veiledning danner rammene. Brandtun visste eksempler på hvordan normen er bygd opp. Det er også normative og informative vedlegg. Førstnevnte må følges, mens informative er valgfrie. Brandtun startet så med en oversikt over den prinsipielle strukturen i NEK 440. I kapittel 4 finner man grunnleggende krav. Kapittel 5 omhandler isolasjonsmotstand. Kapittel 6 omhandler utstyr. Utstyr skal produseres etter typenormer. Kapittel 7 omhandler elektriske installasjoner. Kapittel 8 omhandler sikkerhetstiltak. Brandtun la spesiell vekt på brannbeskyttelse ved installasjon av transformatorer. Kapittel 9 omhandler vern, kontroll og hjelpesystemer. Dette kapittelet omhandler blant annet SF6-anlegg. Kapittel 11 omhandler inspeksjon og prøving. Del 2: Jording. Disse er ganske krevende. Korrosjon og mekanisk styrke, termisk dimensjonering, dimensjonering mht. berøringsspenning. Brandtun gikk videre inn på kurven for tillatt berøringsspenning. Denne viser hvilke berøringsspenninger et menneske tåler i en gitt tidsperiode. Han visste videre til dimensjoneringskriterier for jordingsanlegg. Brandtun gikk videre inn på dimensjonerende kriterier for overgangsmotstanden til jord. Han visst også bruk av kurver for å fastlegge resultatet. Brandtun visste tilslutt til at det kan være viktig å foreta konkrete målinger av overgangsmotstanden til jord. Arbeid under spenning Elisabeth Aske Aske er AUS koordinator i Statnett. En funksjon som ble opprettet i 2011, fordi Statnett ønsket større satsning på AUS. Målet til Statnett er 7500 km med 420 kv for å sikre norsk strømforsyning (nå 2200 km) innen Utfordring er å skape tilfredsstillende samfunnsøkonomi i oppgraderingen og da vil utkobling ikke være en aktuell problemstilling. Det er for høye kostnader knyttet til utkobling. Spenningsoppgraderingen er fra 300 kv til 420 kv. Man kan stort sett beholde Duplex-linjer. I praksis vil dette være en «opp-isoleringsjobb» - hvor man legger inn nye isolatorer og øker krypavstanden. Vil omfatte både V- (32 % av mastene) og I-kjeder (67 % av mastene). Statnett benytter: Isolerstang-metoden Barhåndsmetoden Aske viste bilder av de ulike metodene. Statnett har egen internkontroll for AUS for å sikre forsvarlig arbeid. Systemet inneholder en rekke instrukser. Det er en rekke avgrensninger og kriterier som skal være oppfylt før AUS kan iverksettes. Faktorer som kan spille inn er blant annet regn, sterk vind og lynaktivitet.

11 Aske visste enkelte praktiske eksempler man hadde erfart underveis. Blant annet visste hun utfordringer med reaktive laster som benyttes i forbindelse med spenningsstabilisering. Det er NTE Entreprise som har oppdraget for Statnett. Prosessen har krevd koordinering av sikkerhetstenkningen mellom de to virksomhetene. Påvirkning av montør magnetfelt Statnett har hatt utredninger rundt magnetfeltet elektromontøren utsettes for ved AUS. Dette vil kunne være spesielt høyt ved barhåndsmetoden. For eksempel 1000 A kan gi felt på 1000 mikrotesla. Det er mange praktiske problemer rundt dette temaet blant annet hvem skal overvåke grenseverdiene. Aske viste til grenseverdier som er fastsatt for magnetiske felt. En utfordring å omsette teoretiske verdier til praktiske verdier. Statnett har etter en del utredninger funnet praktiske løsninger. Det norske distribusjonsnettet ved Helge Seljeseth Seljeseth tok utgangspunkt i problemstillingen han var gitt hvordan tilstanden er i det norske distribusjonsnettet. Han startet med å slå fast at tilstanden trolig er mer utfordrende i lavspenningsnett enn i høyspenningsnettene. «Norge er verken verdensmester eller i Europa-toppen, vi er nok i nedre halvdelen av resultatlisten i Europa» Støy fra apparater Anslagsvis % av kundene i norske lavspenningsnett har en høyere nettimpedans enn referanseverdien og en del kunder har vesentlig høyere impedans. Dette forverrer støyproblematikken, fortalte Seljeseth. Referanseimpedansen tilsvarer en kortslutningsstrøm på i underkant av A. Lavere verdi gir høyere nettimpedans. Referansen er IEC TR 60725:2005, som setter referanseimpedansen. Målsetningen er at over 95 % skal ha nettimpedans innen foreskrevet område. Tallet i Norge ligger sannsynligvis på under 60 %. Det vil i så fall innebære at over 40 % av konsumentene har for høy nettimpedans i forhold til hva elektriske apparater er designet for mht emisjon. Seljeseth visste en rekke målinger som har vært gjennomført på utstyrt de har visst at strømmene disse trekker kan være spesielt utfordrende i «det svake norske el-nettet». Storskala måling med AMS-målere Storskala måling ved bruk av AMS gir unike muligheter til å hente ut data for eksempel på spenningsvariasjon. Seljeseth viste frem oversikt med variasjoner fra 210 til 252 Volt målt med ca 7000 AMS-målere. Han oppfordrer nettselskaper til å være bevisst hvilke muligheter AMS-målere gir, men at man ikke bør spare seg bort fra disse unike mulighetene.

12 Klimatiltak Seljeseth viser til hvordan tiltak som i utgangspunkt skal være miljøvennlige, kan skape utfordringer for nettet. En utfordring kan være at energilagring erstattes med høyt effektuttak. Eksempel på dette er induksjonstopper. En annen utfordring er utstyr som ikke er tilpasset norsk 230 V IT system. Det kan i verste fall føre til ombygging til enfase og stort uttak av effekt på enfase. Seljeseth viste også at gjennomstrømmingsvannvarmer er også stor utfordring effekter opp mot 30 kw er registrert. Dreining i retning av TRIAC-styring, hvilket gir økt overharmoniske strømmer. Seljeseth viser til at en vannvarmer fort er på 9-10 kw for å være kraftig nok for samtidig tapping av vann i flere punkter. Seljeseth var også inne på utfordringene med elbilene. De har blant annet sett på ladestrømmer, carbon-footprint og hurtiglading. Han viser eksempler på ladestrømmer som kan være ganske utfordrende raske inn og utkoblinger. Kostnader for oppgradering av det norske lavspenningsnettet Det er foretatt anslag på oppgradering av det norske strømnettet slik at det ligger innenfor rammen av referanseimpedans. Beløpet anslås av nettbransjen til mellom milliarder for oppgradering opp mot referanseimpedansen. SINTEF har anslått mellom 9-33 milliarder for en mer moderat oppgradering opp til minst 500 A kortslutningsstrøm. Høyspenning i lavspenningsnett! ved Kåre Espeland De ulike formål jordingssystem har: Overspenninger Systemjording Potensialutjevning Systemjording Espeland gikk gjennom ulike metoder for å redusere feilstrømmer, for eksempel bruk av spolejordet nett. Espeland gikk videre gjennom aspekter med personsikkerhet: berøringspenning, potensialutjevning. Potensialutjevning er en metode som gir god beskyttelse ved feil. Espeland viste en rekke eksempler på faresituasjoner som kan oppstå som følge av feil i høyspenningsnettet. Metoder Espeland visste metoder for å løse utfordringene å skille jordingssystem. Avstand må være minimum 20 meter. To samtidige jordfeil Dette kan gi alvorlig feil. Dersom dette oppstår (selv i kort periode) kan lavspenningsanlegg påføres alvorlig skade.

13 Espeland visste også bilder av en installasjon som var utsatt for ovennevnte feil. Bildene visste store skader. DSB har siden 2006 hatt spesielt fokus på jording og dokumentasjon av jordingsanlegg. Mye dårlig utstyr for måling av jordingsanlegget. REN har gjennomført målinger i felten som viser feil på rundt 20 % av nettstasjonene. Espeland viser til at det er mange feil som begås ved måling av overgangsmotstand. Dette skyltes trolig en kombinasjon av manglende kompetanse om slike målinger, utstyret som brukes og metodene som brukes. Espeland visste også en oversikt over REN-blader som gir metoder for konstruksjon av jordingsanlegg. Andre dag, tredje sesjon Ekom i myndighetsperspektiv ved Svein Roar Jonsmyr Jonsmyr startet med en presentasjon av Post- og Teletilsynet oppdrag og hvordan virksomheten er organisert. Han gikk videre inn på utviklingstrekk på tele- og post-området, hvor direktivene fra EU også slår tyngre og tyngre inn. Jonsmyr gikk gjennom ekomlovens 1-1 og postlovens 2, hvor etatens formål er nærmere definert. Jonsmyr gikk videre inn på historien innen telesektoren. Utviklingstrekk Jonsmyr redegjorde for etterspørselen fra publikum som er stadig stigene, hvilket setter skjerpede krav til båndbredde og utstyr i infrastrukturen. Hovedregelen er nå optisk kommunikasjon. PT regner at gjennomsnittshjemmet har rundt 8,5 enheter som løpende kommuniserer over ekomnettet. Jonsmyr fortalte om hvordan et stort arrangement var løst, hvor ekomtilbyder løste kapasitetsbehovet ved utrulling av lokal WIFI. Kundene har forventning om tilgjengelighet uansett hvor de er. Utrulling av AMS Jonsmyr gikk inn den kommende utrullingen av AMS. I liten grad har netteierne søkt assistanse hos ekom-virksomhetene. Dette er et paradoks, slår Jonsmyr fast. Elektroniske kommunikasjonsnett Definert i ekomlovens 1-5 «System for signaltransport som muliggjør overføring av lyd, tekst, bilde..». Jonsmyr gikk videre inn på den praktiske betydningen av begrepet han visste bilder av typiske ekomanlegg. Lovverket har klargjort bedre, ifølge Jonsmyr. PT benytter konsekvent Ekom ikke tele, data og TV. EMC Jonsmyr gikk videre inn på utfordringene i forhold til EMC. Det er en rekke utfordringer innen dette området. En rekke praktiske eksempler ble visst.

14 Pålitelighet i ekomanlegg ved Bjørn Fossum Fossum viste hvordan komiteene organiserer sitt arbeid på ekom område. CENELEC er den europeiske standardiseringsorganisasjon som ekom-komiteene i størst grad forholder seg til. Post- og teletilsynet håndterer standarder for offentlig infrastruktur, mens NEK 700 som forvaltes av NEKs komiteer, har standarder for den private delen. NEK 700 Fossum gikk gjennom rammeverket NEK 700. Dette er dokumentet er samlet sett på rundt sider og dekker tele, data og TV-anlegg. NEK gjelder for alle private ekomanlegg og er referansegrunnlag i PTs regelverk. Fossum redegjorde om at det trolig syndes mest mot planlegging. Planlegging og installasjon Fossum gikk gjennom kriteriene som er trukket opp for planlegging og installasjon av ekomanlegg. Dette går blant annet på forlegningsmåte, bøyeradius, skille mellom systemer, miljø, kvalitet på jording m.v. Hva gjelder krav til dokumentasjon stiller NEK 700 konkrete krav til dette, som er i overenstemmelse med PTs forventninger. Fossum gikk videre med gjennomgang av sambandsklassene. Disse strekker seg fra 100 khz til 1000 GHz Fossum redegjorde for rekkevidde for ulike typer fiberkabel dette strekker seg opp til meter for singelmodus kabel. Viktige faktorer ved felles føring: Type kabel Fremføringssystem P-faktor Fossum gikk videre inn på EMC og hvordan struktur og orden er avgjørende for gode vilkår for EMC. Fossum visste også det tre såkalt «miljøklassene» - som er viktig å avklare i forbindelse med planlegging av ekomanlegg. Forholdene mellom EMC-klassene Viktig å skille mellom bruk av klasse A og klasse B utstyr da førstnevnte er beregnet for industri og kan frembringe støy i for eksempel bolig. Pålitelighet i kraftforsyningen ved Gerd Kjølle Kjølle startet gjennomgang av de overordnede rammebetingelsene for kraftforsyningen. Oppe-tiden angis til å være 99,9 %, hvilket er meget bra. Likevel, når kraften faller ut kan det gi store konsekvenser.

15 De store stormene Kjølle trakk veksler på utfordringene i kjølevannet av Dagmar, hvor kraftforsyningen og dermed også ekom falt ut i flere uker i noen områder. Siden har man hatt Hilde som også påvirket kraftforsyningen lokalt. Dagmar: Både kraft og ekom-nettet var utsatt og ble rammet under denne stormen. Kjølle trakk frem erfaringer som Statnett hadde under Dagmar hvor manglende samband forsinket feilretting. Forsyningssikkerhet Kjølle gikk inn på definisjonen av avbrudd som er definert i NEK EN Kjølle gikk gjennom de sentrale forskriftene i forhold til forsyningssikkerhet. Myndighetenes tilnærming til temaet forsyningssikkerhet, kan deles inn i følgende: Funksjonskrav Insentivbasert regulering Til sammen danner disse rammene for den offentlige reguleringen. Hva sier så forskriftene om leveringspålitelig? Leveringskvalitet og spenningskvalitet må spesifiseres Registrere data i FASIT Gjenopprette full forsyning Varsle planlagte arbeider Kan ha egen avtale om leveringskvalitet. FASIT Kjølle gikk gjennom feilstatistikken som er registrert i FASIT for kv anlegg. Antallet synes å ligge på rundt feil og planlagte utkoblinger i året. Rundt 95 % kan spores til distribusjonsnettet. Det har vært en klar nedgang i «ikke levert energi» - både planlagt og ikke planlagt. Ikke levert energi ligger nå i størrelsesorden MWh pr. år. Det er store forskjeller i avbruddstatstikken for de ulike landsdelene. Finnmark har høyest avbruddsvarighet, bystrøkene ligger lavest. Dette henger blant annet sammen med utbredelse av nettet. Samfunnsøkonomiske kostnader ved avbrudd Man undersøkte en rekke områder, herunder Ekom. Det er gitt vurderinger hvor man også vurderte konsekvensene. Resultatene viser at det tar ikke lang tid før man anser konsekvensene som alvorlig for ekom etter ett døgn. Oversikten viser også følsomheten for ulike sektorer. Felles brev fra PT og NVE til netteierne ble trukket frem. Gir føringer for å styrke pålitelighet.

16 PAS 55 Kvalitetsstandard for optimalisert anleggsforvaltning ved Rune Bjerke Bjerke innledet med å plassere Statnett på kartet. I tillegg til de rundt ansatte, har virksomheten også en rekke innleide mannskaper. Hvorfor PAS 55 Bjerke redegjorde for bakgrunnen for at Statnett hadde tatt utgangspunktet i den såkalte PAS 55. Ambisjon: Statnett anleggsforvaltning skal reflektere god praksis. Bjerke redegjorde hvordan PAS 55 kan «benchmarkes» mot i forhold til Statnetts godhet. PAS 55 er en BSI-standard som brukes «World Wide» - som senere vil danne rammer for ISO serien. Lloyds er de som gjennomfører sertifisering i forhold til PAS 55 hos Statnett. PAS 55 er dekkende i forhold til ISO 9001 og ISO standarder bransjespesifikt. I følge Bjerke er PAS 55 svært relevant for Statnett sin virksomhet. Utfordringene Bjerke redegjorde for utfordringer som forutsetter robuste tekniske løsninger, bl.a. de klimatiske, både under normal drift og under ekstraordinære hendelser. Prosessen Bjerke beskrev hvordan prosessen med Lloyds bidrar til hele tiden å forbedre prosessene i virksomhetene. Tilbakemeldingene i prosessen har bidratt til å utvikle organisasjonen og behov for nye enheter og faggrupper. «Asset Management» beskriver prosessene og inneholder mange delelementene. Statnett hadde en ganske så ambisiøs plan for sertifisering med plan om sertifisering innen 1-2 år. Dette krevde god ledelsesforankring og en organisasjon som var tilpasset nødvendig struktur. Prosjektet PAS 55 arbeidet med å integrere prinsippene i linjeorganisasjonen. Dette krever et kontinuerlig fokus. Statnett ble sertifisert 19. desember Kvalitetsstandard for installatører ved Terje Hansen Hansen tok utgangspunkt i organiseringen av installasjonsbransjen, med mange SMB-virksomheter. Disse er selvstendige virksomheter, hvor rundt 1450 virksomheter er medlemmer i NELFO. I alt er det rundt virksomheter. NELFOs rolle er her å ivareta medlemmenes interesse og legg til rett med kompetansehevende tiltak og ulike hjelpemidler. For å illustrere noe av det NELFO har bidratt med tok han et historisk tilbakeblikk på de største aktivitetene fra 1991 og frem til i dag. Installatørene er fremfor alt fagfolk som «får jobben gjort». Etter 1991, ved revisjon av regelverket, ble det stilt helt andre forventninger til installatørene til prosjektering og planlegging dette krevde ny og forsterket kompetanse i næringen. NELFO tok ansvar i denne sammenheng ansvar for opplæring av en meget stor gruppe fagfolk, noe de har fortsatt med frem til i dag.

17 Hansen gikk gjennom en rekke milepæler i elsikkerhetsarbeidet og hvordan ulike elementer er introdusert underveis. Hansen trekker frem at NELFO kjørte i gang mange prosesser for å styrke installatørens forutsetning for å etterleve regelverket. Dokumentasjonen vil dekke stadig flere områder hvor offshore er siste skuddet på stammen. FEBDOK Det første hjelpemidlet som ble utviklet var risiko og dokumentasjonsprogrammet FEBDOK. Med dette kan bransjen føle seg trygg på at de løsninger som velges er innenfor forskrift og normkrav. Programmet blir kontinuerlig oppdatert og inneholder i dag en rekke fasiliteter for beregning av små og store anlegg. NELFO Integrator Dette er NELFOs verktøy for slik at medlemmet kan etablerer internkontroll i virksomhetene. Dette er et viktig hjelpemiddel for å hjelpe installatørene til å få på plass de riktige rutiner og sjekklister iht myndighetenes krav. 5 sikre 5 sikre er et bransjeløft som startet rundt 2005 etter at det kom uønskede statistiske resultater hva gjelder feil på nye elanlegg. NELFO erkjente at man hadde en «kvalitetsutfordring» og at mange i bransjen hadde problemer med å tilfredsstille normenes krav til dokumentasjon og sluttkontroll. En utfordring var å avstemme forventningene kunde installatør. Hansen fremholder at 5 sikre var et reelt løft i bransjen. Etter hvert introduserte man også samsvarserklæring og sluttkontrollskjemaer for PTs og DIBKs regelverk. Hansen viste også til at samspillet med DSB og PT hadde vært verdifullt. Samarbeid med Elektroforeningen Formål: Å gjøre el-bransjen mer synlig i markedet. Stor innsats på markedsføring, elkontroll og fastelektriker. Her er det utarbeidet mange ulike hjelpemidler for medlemmene. Boligmappa.no Boligmappen er et verktøy for å elektronisk å samle informasjon og dokumentasjon for boligen. Her kan boligeier lagre all relevant informasjon om boligen. Det er også tilrettelagt slik at DLE kan nyttiggjøre seg dette. Det er flere dataaktører som samvirker på dette grensesnittet. NELFO digitalpenn er også eksempel på verktøy som stilles til rådighet for installatørene. Hansen viser tilslutt til at opplæringsvirksomheten og holdningsskapende arbeid må gjøre kontinuerlig. Branner i landbruket ved Jørn Holtan Holtan tok utgangspunkt i dagens situasjon hvor rundt 70 % av brannene har opprinnelse i elektrisk anlegg eller feil bruk av elektrisk. Brannene er svært dramatisk og de utvikler seg svært raskt. Holtan viste bilder som illustrerte hvor raskt en brann utvikler seg. Allerede etter 14 minutter var det full overtenning. Etter 35 minutter var hele driftsbygningen brent ned.

18 Holtan viste til at det på forebygging man må ta ut potensialet når overtenning først har skjedd er det ikke så mye å gjøre. Han trekker frem at det kan være vanskelig å evakuere dyrene under en brann. Holtan trekker frem en del forhold som forverrer situasjonen i Norge: Manglende brannseksjonering og manglende støvbindingsutstyr. Man regner med at det vil være årlig tap på rundt 360 millioner kroner og rundt husdyr vil omkomme. NEK 400 Landbruk Holtan gikk gjennom prosjektet som skal bidra til å redusere brannene NEK 400 Landbruk. Det er en bredt sammensatt referansegruppe. Viktig å mobilisere både bestiller og leverandør. Det vil kjøres opplæringstiltak både mot bestiller og leverandørsiden. NEK 400 Landbruk vil skape konkurranselikhet at alle kan gi pris på samme kvalitet. Holtan gikk videre inn på behovet for opplæring og bevisstgjøring. Han viste også til behovet for å klargjøre behov med hensyn til vedlikehold. NEK 400 Landbruk er forventet klar 4. kvartal Vern mot overspenning ved Bjørn Fossum Fossum startet med spørsmålet: Hva er jord? Jord (kontakt med «globusen») Signalreferanse Strømretur Ekvipotensial Skjermavslutning Fossum gikk videre inn på standarder for jording. Han tok utgangspunkt i soneprinsippet: LPZ 0, 1 og 2. Fossum fortsetter med introduksjon av serien som gir føringer for prosjektering og utførelse av lynvernanlegg. Effektiv elektrodelengde Jo kortere stigetiden er, dess mindre utbytte får man av lang elektrodelengde. Fossum viste videre en skisse over et lynvernanlegg og redegjorde for prinsippene rundt utførelsen. Overspenningsvern To kategorier overspenningsvern: Klipper spenning kortslutter spenningen Viktig at man legger opp til korte jordledninger med lav impedans. Ledningene bør dermed være mest mulig rette og gå korte strekk.

19 Felles innføring Felles innføring er viktig for å «løfte alt» på samme potensialnivå. Det er potensialforskjellene som ødelegger utstyret. NEK 399 vil bidra til en god teknisk løsning for å koordinere beskyttelsen mellom ulike nett og dermed redusere skader. Lynvernanlegg Nedslagshyppighet er en av faktorene som avgjør behovet for lynvernanlegg. Andre dimensjonerende faktorer er beliggenhet, jordresistivitet m.v. Nærføring Viktig å ta hensyn til vurderingsavstand i forhold til høyspenningslinjer. Det gjelder spesielt for høyspenningsnett med direkte jordet nullpunkt. Andre dag fjerde sesjon HMS forsvarlig arbeid ved Bjørnar Brattbakk Brattbakk tok utgangspunktet i «lov-hierarkiet» - med lov, forskrifter, veiledning til forskriften. Utover det kommer standardene og guidene som ligger under. NEK EN dekker både høy og lavspenning. Guidene deles inn i henholdsvis høy og lavspenningsanlegg. NEK EN Dokumentet er utarbeidet av CENELEC BTTF Først utgaven kom i Er senere revidert i utgavene 2006 og nå sist i Dokumentet har utviklet seg mye siden første lanseringen i 1997 og er nå et fullverdig dokument. Del 2 vil komme til, sannsynligvis til neste år og vil inneholde nasjonale avvik. Brattbakk fortalte at det har skjedd vesentlig endringer i kapitlene 3,4 6 og i tillegg B. Han gikk gjennom disse i grove trekk: Kapittel 3:En god del endringer og forbedringer i definisjonene. Enkelte nye begreper: Autorisasjon, tillatelse til å starte arbeid, spenningstester, transportabelt utsyr for jord og kortslutning. Kapittel 4: Noen endringer mht. organisering, kommunikasjon, nødutganger og førstehjelp. Kapittel 6: Informasjonsflyt og farer, arbeid på frakoblet anlegg. Arbeid under spenning, arbeid nær ved spennings-satt anlegg Vedlegg B: Er informative. Kan følges, men ikke obligatorisk Guidene Brattbakk redegjorde videre om utvikling av guidene. Disse vil basere seg på NEK EN , hvor deler av normen vil inkorporeres. Guidene utvikles i et bransjesamarbeid, hvor NELFO og Energi Norge har sekretariatet for hver sin guide. Det er lagt opp til felles oppbygging av de to guidene for lav- og høyspenning. Brattbakk redegjorde for struktur og innholdet i guidene.

20 Høyspenningsguidene: Ferdig trykket i midten av januar. Lavspenning: utgivelse forventes innen utgangen av første kvartal. EX Hvor? ved Frode Kyllingstad Kyllingstad redegjorde innledningsvis om DSB sin rolle innen dette område. DSB har en rekke oppgaver knyttet til EX-problematikken. Elsikkerhetsavdelingen er sentral i forhold til å sette rammebetingelsene for trygge elektriske anlegg i ex-soner. Han gikk videre med gjennomgang av en konkret hendelse, hvor det hadde vær eksplosjon. Han gikk videre med et avisutklipp fra Tønsberg Blad fra I den konkrete hendelsen var det en støveksplosjon. Ex-regelverket gjelder generelt ikke i private hjem. Støv Støvområder: Man bruker støvsugere i EX-beskyttet utførelse. «Støv kan brenne så fort at man får en eksplosjon». Regelverk under el-tilsynsloven Kyllingstad lister opp: FEL, FEK, FHOSEX, FUSEX, HMS og FEF Flere forskrifter kommer altså til anvendelse i forhold til EX-områder. Forskriftene har flere og ulike pliktsubjekter; eier av anlegg, elektrovirksomhet, importører og fabrikanter av utstyr, netteiere. Bladet «Elsikkerhet» har stadfestet flere ganger at NEK 420 skal legges til grunn for EX-soner i tillegg til NEK 400. Sluttkontroll tas både i henhold til NEK 400 og NEK 420. FEK Kyllingstad gikk gjennom den nye forskriften og visste hvilke bestemmelser som er spesielt relevant ift. EX. Blant annet stiller regelverket krav til tilleggs kvalifikasjoner et krav som kan oppfylles ved å gå på kurs. Andre regelverk FHOSEX sonekvalifisering skal utføres av eier selv. Om vedkommende ikke har kompetanse til dette, må slikt leies inn. Kyllingstad beskriver hvordan forskriften skal forstås og hvordan denne er linket med andre forskriftene. Eksplosjonsverndokument er sentralt i FHOSEX. Kyllingstad avsluttet med en oversikt over hvor EX-soner typisk finnes og hvilke kriterier som må være tilstede. NEK 900 ny jernbanenorm ved Geir Eriksen Eriksen tok utgangspunkt i historikken for jernbane fra damplokomotiv og frem til de moderne togene. Signalmastene vil forsvinne etter hvert og erstattes med digitaliserte systemer med signal rett til togfører. NK 9 arbeider både med tog, sporveier og trolleybusser. Meget stor satsning på jernbane i hele Europa. Stor politisk vilje til å bringe sammen det europeiske jernbanenettet. EU har vist dette gjennom utstedelse av mandater til de europeiske standardiseringsorganisasjonene.

21 Enorme investeringer stor politisk vilje Hele 17 milliarder i årlige investeringer i jernbanesektoren iht. nasjonal transportplan. Eriksen viste til forhold som skaper visse utfordringer i Norge klimatiske forhold. Spesielt trekkes snøforholdene frem som utfordrende. Standardiserte løsninger gir bedre totaløkonomi i prosjektene. Bruk av standarder er derfor en viktig forutsetning for å gi god totaløkonomi. Jernbanens infrastruktur bygges, driftes og vedlikeholdes iht. jernbaneverkets tekniske regelverk. NEK 900 FEF inneholder krav til jernbaneanlegg men det er ønskelig med «referanse til standarder» også for dette området. NK 9 har sammen med DSB blitt enig om utvikling av NEK 900. Eriksen gikk gjennom dokumentene som danner grunnlag for NEK 900. Det er NEK EN og NEK EN RAMS Eriksen redegjorde videre om de såkalte RAMS-standardene. Håpet er å få en revidert serie på nyåret. Disse dokumentene er meget sentrale i jernbaneverkets arbeid. RAMS er spesielt viktig i Norge, da Statens Jernbanetilsynet har fastslått at RAMS skal legges til grunn for drift og vedlikehold av jernbane. Europa ERA det europeiske jernbanetilsynet. Disse håndterer TSI er. Disse blir obligatoriske for alle EØSland. TSI Technical Spesification for Interoperability. TSI ene kan vise til tidligere standarder. Referent: Fagsjef Leif T. Aanensen, NEK. NEK tar forbehold om at detaljene i resymeet kan avvike fra foredragsholders fremstilling og intensjon.

NEK Elsikkerhetskonferansen 2013 Siste nytt innen elektroteknisk teknologi, regelverk og standarder/normer

NEK Elsikkerhetskonferansen 2013 Siste nytt innen elektroteknisk teknologi, regelverk og standarder/normer Siste nytt innen elektroteknisk teknologi, regelverk og standarder/normer Oslo Kongressenter 26. og 27. november 2013 Målgruppe Konferansen retter seg mot alle virksomheter innen elektrobransjen og er

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2013

Elsikkerhetskonferansen 2013 Elsikkerhetskonferansen 2013 Oslo Kongressenter 26. - 27. november påmelding: www.nek.no Tirsdag 26. november 2013 første sesjon: Åpning, elsikkerhet, lavspenningsanlegg generelt, NEK 399, NEK 400, NEK439

Detaljer

NK64 NEK 400:2014. Eirik Selvik Formann NK64

NK64 NEK 400:2014. Eirik Selvik Formann NK64 NEK 400:2014 Eirik Selvik Formann NK64 NEK 400:2014 Det kommer ny norm Den vil inneholde noe nytt Den vil inneholde mye gammelt Ingen store revolusjoner denne gangen Mange små evolusjoner NEK 400-8 og

Detaljer

Hvorfor driver vi standardisering?

Hvorfor driver vi standardisering? Kjernevirksomhet «Drifter» norsk internasjonal el- og ekom standardisering Fremmer norsk innflytelse Fremmer bruk av internasjonale standarder i Norge 2 Hvorfor driver vi standardisering? Standardisering

Detaljer

Tilknytningspunkt for el- og ekomnett Del 1: Boliger

Tilknytningspunkt for el- og ekomnett Del 1: Boliger NEK 399-1:2014 1. utgave Norsk elektroteknisk norm Tilknytningspunkt for el- og ekomnett Del 1: Boliger NEK har opphavsrett til denne publikasjon. Ingen del av materialet må reproduseres på noen form for

Detaljer

NEK 700 - kort fortalt

NEK 700 - kort fortalt NEK 700 - kort fortalt En leseveiledning Innledning Det kan være krevende å sette seg inn i NEK 700 om man ikke er kjent med strukturen i dokumentet. Normsamlingen dekker prosjektering og installasjon

Detaljer

Tommy Skauen. Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med?

Tommy Skauen. Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med? Tommy Skauen Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med? Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 71 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll

Detaljer

05.03.2016. En verden av standarder. Fremtidens biler. Kilde: Gizmag, Eagle 360

05.03.2016. En verden av standarder. Fremtidens biler. Kilde: Gizmag, Eagle 360 En verden av standarder Fremtidens biler Kilde: Gizmag, Eagle 360 1 Rimac 1088 hk elbil Kjernevirksomhet «Drifter» norsk standardisering innen elektrofaget Fremmer norsk innflytelse Fremmer bruk av internasjonale

Detaljer

Elbil og annen elektrifisering av transport

Elbil og annen elektrifisering av transport Elbil og annen elektrifisering av transport Undertegnede har sitt daglige fokus på den norske ladeinfrastrukturen i Salto Ladestasjoner AS, og er formann i NK 69 Egil Falch Piene Spørsmålstilling 1. Hvordan

Detaljer

NK64 NEK 400 Tolkninger, siste nytt - plan mot NEK 400:2018

NK64 NEK 400 Tolkninger, siste nytt - plan mot NEK 400:2018 NEK 400 Tolkninger, siste nytt - plan mot NEK 400:2018 Eirik Selvik Formann NK64 Godt mottatt NEK 400:2014 Erfaringer Generelt lite spørsmål til NK64 Ingen av type Hvordan kan jeg tilfredsstille ny norm

Detaljer

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE?

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? NEKs Elsikkerhetskonferanse 2013 DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet

Detaljer

NEK 900 Elektriske Jernbaneinstallasjoner

NEK 900 Elektriske Jernbaneinstallasjoner NEK 900 Elektriske Jernbaneinstallasjoner Geir L. Eriksen Senioringeniør Jernbaneverket Stab Sikkerhet Arbeidet i JBV i snart 44 år og vært formann for NEK NK9 i ca 20 år I begynnelsen var det. Dagens

Detaljer

NEK 400 Bolig. Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET

NEK 400 Bolig. Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET NEK 400 Bolig Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet for elektriske anlegg

Detaljer

Installatørmøte Hafslund NEK 400:2014

Installatørmøte Hafslund NEK 400:2014 NEK 400:2014 1 Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 60 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll av energimerking Kursvirksomhet Nåværende og

Detaljer

NEK 400 landbruk. NEK TS 400 landbruk:2016. Trygge elektriske anlegg i driftsbygninger og veksthus. Norsk elektroteknisk spesifikasjon

NEK 400 landbruk. NEK TS 400 landbruk:2016. Trygge elektriske anlegg i driftsbygninger og veksthus. Norsk elektroteknisk spesifikasjon NEK TS 400 landbruk:2016 NEK 400 landbruk Trygge elektriske anlegg i driftsbygninger og veksthus Norsk elektroteknisk spesifikasjon NORSK ELEKTROTEKNISK KOMITE NEK TS 400 landbruk:2016-1 - NEK 400 landbruk

Detaljer

Tilknytningspunkt for el og ekom - NEK 399-1 og NEK 399-2

Tilknytningspunkt for el og ekom - NEK 399-1 og NEK 399-2 Tilknytningspunkt for el og ekom - NEK 399-1 og NEK 399-2 Hvem står bak NEK 399? NEK 399 forvaltes av komiteen NK 301 Inngår i NEKs struktur av 500 eksperter fra norsk næringsliv fordelt på 100 komiteer

Detaljer

Høy spenning i lavspenningsanlegg

Høy spenning i lavspenningsanlegg Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering

Detaljer

NEK 400 Bolig Teknisk spesifikasjon REGELVERKET

NEK 400 Bolig Teknisk spesifikasjon REGELVERKET NEK 400 Bolig Teknisk spesifikasjon REGELVERKET Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet for elektriske anlegg (ELA) 03.09.2012

Detaljer

ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE??

ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE?? Brannvernkonferansen 2014 ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE?? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS)

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Fagsjef - Lavspenning og forsyningsanlegg 19 Stein Klevan NEK Fagsjef - Ekom 20 Hans Habbestad NEK Fagsjef - Fornybar energi og forsyning

Fagsjef - Lavspenning og forsyningsanlegg 19 Stein Klevan NEK Fagsjef - Ekom 20 Hans Habbestad NEK Fagsjef - Fornybar energi og forsyning Deltakere Nr Navn Organisasjon NK verv 1 Espen Masvik DSB Medlem NK 99 2 Atle Årnes Datatilsynet 3 Øystein Gåserud NVE Leder NK 99 4 Karl Erik Ellingsgård NVE 5 Arne Venjum NVE Medlem NK 301 6 Heidi Kvalvåg

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Statens Vegvesen. Det ble foretatt en presentasjonsrunde. Deltakerne redegjorde for sin rolle og motivasjon for deltakelse.

Statens Vegvesen. Det ble foretatt en presentasjonsrunde. Deltakerne redegjorde for sin rolle og motivasjon for deltakelse. EV-forum hos NEK 10.04.2013 Side 1/9 EV-forum Referat MØTE 2013-1, NEK, Lysaker Møterom NEK stort Tirsdag 10. april 2013 (KL 0930-1500) Referent: Leif T. Aanensen Side 1 av 9 Deltagelse Ja Nei Ja Nei Nils

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL

- PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL ELSIKKERHET VED INSTALLASJON AV AMS - PROSJEKTERING OG UTFØRELSE - SAMSVARSERKLÆRING - JORDFEIL Sjefingeniør Jostein Ween Grav Enhet for elektriske anlegg (ELA) Avdeling for elsikkerhet Direktoratet for

Detaljer

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. DSBs organisasjon Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg (250 ansatte) Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. (pr. april 2011) DSBs mål

Detaljer

Elsikkerhet den norske modellen

Elsikkerhet den norske modellen Elsikkerhet den norske modellen Avd.dir. Torbjørn Hoffstad 1 Litt historie 1882 De første forskriftene for elektriske anlegg, laget på grunnlag av engelske forskrifter, ble vedtatt av de private brannforsikringsselskaper.

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

AVANSERTE MÅLEM STYRINGSSYSTEMER EN FARE FOR ELSIKKERHETEN ELLER NYE MULIGHETER?

AVANSERTE MÅLEM STYRINGSSYSTEMER EN FARE FOR ELSIKKERHETEN ELLER NYE MULIGHETER? AVANSERTE MÅLEM LE- OG STYRINGSSYSTEMER EN FARE FOR ELSIKKERHETEN ELLER NYE MULIGHETER? Jostein Ween Grav Sjefingeniør Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Enhet for elektriske anlegg 1 AMS

Detaljer

Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN

Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN Nettnivå og konsesjon 420kV 300kV 145kV 24kV 12kV 400V 230 V De ulike spenningsnivå i Norge. (foretrukne) Overføring av strøm er et monopol

Detaljer

Hovedpunktene i normsamlingen NEK 440

Hovedpunktene i normsamlingen NEK 440 Hovedpunktene i normsamlingen NEK 440 v/hans Brandtun, REN Norsk Elektroteknisk Komite 1 NK 99 - Stasjonsanlegg Ansvar Stasjonsanlegg over 1 kv Medlemmer Øystein Gåserud, NVE (leder) Stein Kotheim, Gudbrandsdal

Detaljer

NEK 400 - Elektriske bygningsinstallasjoner. Om NEKs rolle. Om normsamlingen NER 400 - Elektriske bygningsinstallasjoner

NEK 400 - Elektriske bygningsinstallasjoner. Om NEKs rolle. Om normsamlingen NER 400 - Elektriske bygningsinstallasjoner N: NORSK ELEKTROTEKNISK KOMITE The Norwegian National Committee of The International Flectrotechnical Commission, IEC The European Committee for Electrotechnical Standardization, CENE[EC Til høringsinstansene:

Detaljer

Elektriske biler. Hurtiglading og elektrisk sikkerhet

Elektriske biler. Hurtiglading og elektrisk sikkerhet Elektriske biler Hurtiglading og elektrisk sikkerhet Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Avdeling for forebygging og elsikkerhet Enhet for elektriske anlegg 09.09.2011 11:36 1 Elbiler og elektrisk sikkerhet

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser

Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Hovedprosjekt gruppe 46 Felles jording for nettstasjon og forbrukerinstallasjon konsekvenser Erland S. Østgård Øyvind Bergsrønning Frode Øverby Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap - DSB Justis

Detaljer

Jording i jernbaneanlegg

Jording i jernbaneanlegg Jording i jernbaneanlegg Jernbaneverket Teknologi Jernbaneteknikk Øyvind Stensby, 5. februar 2016 Plan for presentasjonen Introduksjon til elektrisk jernbane og ulike kontaktledningssystemer Lovgrunnlag

Detaljer

HMS: Forsvarlig arbeid Endringer i NEK EN 50110-1:2013 og guidene. Bjørnar Brattbakk, Energi Norge AS

HMS: Forsvarlig arbeid Endringer i NEK EN 50110-1:2013 og guidene. Bjørnar Brattbakk, Energi Norge AS HMS: Forsvarlig arbeid Endringer i NEK EN 50110-1:2013 og guidene Bjørnar Brattbakk, Energi Norge AS Agenda Hierarkiet lov/forskrift/norm/guider NEK EN 50110-1:2013 endringer Nye guider framdrift og endringer

Detaljer

En viktig normsamling for bransjen

En viktig normsamling for bransjen NEK 440:2011 Stasjonsanlegg med nominell spenning over 1 kv AC En viktig normsamling for bransjen Sjefingeniør Øystein Gåserud DSB 1 Hva er NEK 440 2 NEK 440 Normen NEK 440:2011 er utarbeidet av NEK/NK99.

Detaljer

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Elbilladning Muligheter og utfordringer Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016 Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør - 2-3 november 2016 Agenda Om Smart Strøm og status Muligheter for kunden Montasje og utstyr

Detaljer

SAMSVARSERKLÆRING, DOKUMENTASJON OG SLUTTKONTROLL. Sjefingeniør Jostein Ween Grav

SAMSVARSERKLÆRING, DOKUMENTASJON OG SLUTTKONTROLL. Sjefingeniør Jostein Ween Grav SAMSVARSERKLÆRING, DOKUMENTASJON OG SLUTTKONTROLL Sjefingeniør Jostein Ween Grav FEL SAMSVARSERKLÆRING DOKUMENTASJON OG SLUTTKONTROLL Veien videre Sjefingeniør Jostein Ween Grav Avdeling for elsikkerhet

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Informasjonsmøte installatører 29.1.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. Tendenser mot mer effektkrevende utsyr og utfordringer 2. Hva er utfordrende

Detaljer

NEK 400:2010 Hvorfor ny utgave nå igjen? Jørn Holtan NEK

NEK 400:2010 Hvorfor ny utgave nå igjen? Jørn Holtan NEK NEK 400:2010 Hvorfor ny utgave nå igjen? Jørn Holtan NEK 1 NEK 400 hvorfor revisjoner hvert 4. år? Siste revisjon av NEK 400 kom i sommer. Da var det gått fire år siden siste revisjon. Kan det være nødvendig

Detaljer

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG?

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? NEK 400 Bolig : 2011 Teknisk spesifikasjon HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS)

Detaljer

3.1 Generelt SKS er ansvarlig for å utføre kontroll av boliger, hytter og lignende i henhold til denne spesifikasjon.

3.1 Generelt SKS er ansvarlig for å utføre kontroll av boliger, hytter og lignende i henhold til denne spesifikasjon. Spesifikasjon 03-02-02 KONTROLL AV BOLIGER, HYTTER OG LIGNENDE Dok. ansvarlig: Otto Rune Stokke Dok. godkjenner: Frode Remvang Gyldig fra: 2015-08-14 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

NEK 399 Del 1 : Bolig

NEK 399 Del 1 : Bolig NEK 399 Del 1 : Bolig Utfordringer og muligheter med den nye standarden NEK-Elsikkerhetskonferansen 25.-26. november 2015 Kjell Myrann Norsk Elektroteknisk Komite 1 Kjell Myrann Siv. ing elektro 7 år i

Detaljer

Det lokale eltilsyn (DLE) Energi 1 Follo Røyken AS

Det lokale eltilsyn (DLE) Energi 1 Follo Røyken AS Det lokale eltilsyn (DLE) Energi 1 Follo Røyken AS Ved Alexander Graarud Ønsker velkommen til Installatørmøte 2014 Agenda 15:15-16:00 Informasjon fra DLE om Energi 1 Follo Røyken AS, tilbakemeldinger tilsynsrapporter,

Detaljer

Velkommen t il til 5 sikre Ringerike 8 . g og 9 juni 2009

Velkommen t il til 5 sikre Ringerike 8 . g og 9 juni 2009 Velkommen til 5 sikre Ringerike 8. og 9. juni 2009 Agenda 5- sikre dag 8. / 9. Juni 2009. 8. Juni Kl 14.00-14.10 Velkommen, innledning med Nettsjef Ringeriks-Kraft Jan Erik Brattbakk Kl 14.10-15.00 Hva

Detaljer

Strøm på avveie. Hvilke utfordringer skaper solcellepaneler og lading av el-biler for sikkerheten? Kjetil Solberg. Brannvernkonferansen 28.

Strøm på avveie. Hvilke utfordringer skaper solcellepaneler og lading av el-biler for sikkerheten? Kjetil Solberg. Brannvernkonferansen 28. Strøm på avveie Hvilke utfordringer skaper solcellepaneler og lading av el-biler for sikkerheten? Kjetil Solberg Brannvernkonferansen 28.april 2015 Oversikt Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Ulike aktører innen elsikkerhet

Ulike aktører innen elsikkerhet Ulike aktører innen elsikkerhet -hvem er aktører -hvilke roller spiller hver enkelt -hvordan kan rollene utnyttes til felles beste DLE-konferansen Gardermoen 18. og 19. september 2007 Kjell Myrann Nettkonsult

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonsnett. Regelverk

Elektroniske kommunikasjonsnett. Regelverk Elektroniske kommunikasjonsnett Regelverk PT/NR/JHJ/23.4.2014 Innhold 1. Post- og teletilsynet 2. Innledning - direktiver, lov og forskrift 3. Kvalitet i elektronisk kommunikasjonsnett 4. Definisjoner

Detaljer

DLE konferanse. 18.-19. september 2007. Aslak Sekkesæter Tilsynsleder Lyse Elnett AS

DLE konferanse. 18.-19. september 2007. Aslak Sekkesæter Tilsynsleder Lyse Elnett AS DLE konferanse 18.-19. september 2007 Aslak Sekkesæter Tilsynsleder Lyse Elnett AS Erfaringer med bestillerkompetanse og kontrollselskap Tilbakeblikk 2003-2007 Organisering DLE Lyse Hvorfor valgte vi en

Detaljer

Statens Vegvesen. Elbilforeningen. Bilimportørene

Statens Vegvesen. Elbilforeningen. Bilimportørene EV-forum hos 16.12.2014 Side 1/9 EV-forum Referat MØTE 2014-2, NEK, Lysaker Møterom NEK stort Tirsdag 15. Desember 2014 (KL 0930-1430) Referent: Leif T. Aanensen Deltagelse Ja Nei Ja Nei Nils Magnus Hagen,

Detaljer

Deltagelse i møtet Leif T. Aanensen, NEK

Deltagelse i møtet Leif T. Aanensen, NEK Komite NK301 Møte med Justervesenet Side 1/5 Revidert referat Møtet ble hold mellom representanter for komiteen og leverandørene MØTE, Justervesenet, Kjeller Tirsdag 17. april 2013 KL 13-1510 Referent:

Detaljer

Statens Vegvesen. Sak Referat Saksdokumenter Ans. 0 Åpning Forumet ble åpnet av fagsjef Leif T. Aanensen, NEK.

Statens Vegvesen. Sak Referat Saksdokumenter Ans. 0 Åpning Forumet ble åpnet av fagsjef Leif T. Aanensen, NEK. EV-forum hos NEK 12.06.2013 Side 1/9 EV-forum Referat MØTE 2013-2, NEK, Lysaker Møterom NEK stort Tirsdag 12. juni 2013 (KL 0930-1500) Referent: Leif T. Aanensen Deltagelse Ja Nei Ja Nei Nils Magnus Hagen,

Detaljer

Høring NEK 400 landbruk

Høring NEK 400 landbruk Til høringsinstansene: Se vedlagte distribusjonsliste 6. august 2015 Your ref. Our ref. 2015-NK64-01-LTA Høring NEK 400 landbruk NEK 400 landbruk er en teknisk rapport/spesifikasjon utviklet innenfor rammen

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Elkontroll i bolig og næringsbygg

Elkontroll i bolig og næringsbygg NEK 405:2015 Samlet utgave Norsk elektroteknisk norm Elkontroll i bolig og næringsbygg Kompetansekrav, metode, eksamens- og sertifiseringsordning NEK har opphavsrett til denne publikasjon. Ingen del av

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hvilke konsekvensene vil fremtidige klimaendringer ha for elsikkerheten i Norge? Sjefingeniør Espen Masvik 17.oktober 2014 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

Detaljer

Sammenheng mellom. til jordingssystemet. Krav i forskrift om elektriske forsyningsanlegg. veiledning til fef en normer Bransjeretningslinjer

Sammenheng mellom. til jordingssystemet. Krav i forskrift om elektriske forsyningsanlegg. veiledning til fef en normer Bransjeretningslinjer Sammenheng mellom Forskrift om elektriske forsyningsanlegg(fef) veiledning til fef en normer Bransjeretningslinjer Krav i forskrift om elektriske forsyningsanlegg til jordingssystemet Sjefingeniør Espen

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

FEBDOK. Hva er FEBDOK?

FEBDOK. Hva er FEBDOK? FEBDOK Hva er FEBDOK? Hva gjør FEBDOK? FEBDOK`s database Dokumentasjon til DLE, kunde og installatør Utskrifter Hvem bruker FEBDOK? Nyheter i FEBDOK versjon 4.0 Kurs i FEBDOK Hva er FEBDOK? FEBDOK er et

Detaljer

Internasjonalt normarbeid

Internasjonalt normarbeid Internasjonalt normarbeid Tore Trondvold Adm. direktør Norsk Elektroteknisk Komite DLE-konferansen 2010-09-14 Norsk Elektroteknisk Komite 1 Verdens standardiseringslandskap World Standardization Cooperation

Detaljer

Spørsmål 1: Bygningsloven:

Spørsmål 1: Bygningsloven: Spørsmål 1: Bygningsloven: Hvordan forholder DLE seg til FEL 35 (Feilkode 109350100) vedr. krav som Plan og bygningsloven har når det gjelder branntetning. Er det DLE som skal kontrollere/skrive avvik

Detaljer

Faglig Forum Møre og Romsdal - Hotel Union, 25.-26. oktober 2011

Faglig Forum Møre og Romsdal - Hotel Union, 25.-26. oktober 2011 Faglig Forum Møre og Romsdal - Hotel Union, 25.-26. oktober 2011 HVA lærte vi av DLE-konferansen 2011? Av Oddbjørn Jamtøy DSB Region Midt-Norge Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Åpning v/

Detaljer

Tilstandsvurdering av elektriske anlegg

Tilstandsvurdering av elektriske anlegg Tilstandsvurdering av elektriske anlegg Alice Karlsen Norsk Eltakst Forbund alice.marie.karlsen@elradgivern.no Tlf. 916 85 992 Agenda Lover og forskrifter Kvalifikasjonskrav Krav til kvalitet Risiko/Faresignaler

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Norsk Elektroteknisk Komite. Elsikkerhetskonferansen

Norsk Elektroteknisk Komite. Elsikkerhetskonferansen Norsk Elektroteknisk Komite Elsikkerhetskonferansen 2013 1 Elsikkerhetskonferansen 2013 Det globale marked - Salg av produkter, systemer og tjenester innen el og ekom står for en betydelig del av verdenshandelen.

Detaljer

Nøkkeltall. 500 eksperter fra norsk næringsliv i 100 komiteer Netto vekst i medlemmer 8% (2014) Forvalter rundt 6.000 standarder

Nøkkeltall. 500 eksperter fra norsk næringsliv i 100 komiteer Netto vekst i medlemmer 8% (2014) Forvalter rundt 6.000 standarder Kjernevirksomhet «Drifter» norsk internasjonal el- og ekom standardisering Fremmer norsk innflytelse Fremmer bruk av internasjonale standarder i Norge 2 Nøkkeltall 500 eksperter fra norsk næringsliv i

Detaljer

Medlemmer NK 301. Myndigheter Nelfo Energi Norge Nettselskap Ekomselskap REN Utstyrsleverandører NEK/NK 64 Rådgiver/prosjekterende

Medlemmer NK 301. Myndigheter Nelfo Energi Norge Nettselskap Ekomselskap REN Utstyrsleverandører NEK/NK 64 Rådgiver/prosjekterende Medlemmer NK 301 Myndigheter Nelfo Energi Norge Nettselskap Ekomselskap REN Utstyrsleverandører NEK/NK 64 Rådgiver/prosjekterende I tillegg til de som har vært med i komiteen har det vært omfattende møtevirksomhet

Detaljer

Tilsyn og kontroll av: Elbiler og Ladesystemer for elbiler

Tilsyn og kontroll av: Elbiler og Ladesystemer for elbiler Tilsyn og kontroll av: Elbiler og Ladesystemer for elbiler Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Avdeling for forebygging og elsikkerhet Enhet for elektriske anlegg 20.09.2011 08:18 1 Elbiler og elektrisk sikkerhet

Detaljer

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG?

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? NEK 400 Bolig Teknisk spesifikasjon HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet

Detaljer

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag 1. Sammendrag REN har laget en standardisert beskrivelse av overvåkning i nettstasjon. Versjon 1. Dette omfatter funksjonskrav, kommunikasjons muligheter, nettnytte, og teknologiske løsninger for dette.

Detaljer

Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak?

Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Privat elkontroll iht NEK 405 et effektivt brannsikkerhetstiltak? Konsulenttjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64, mob: 90 13 90 53, fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no

Detaljer

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning

Detaljer

NEK Elsikkerhetskonferansen 2013. Norsk Elektroteknisk Komite 1

NEK Elsikkerhetskonferansen 2013. Norsk Elektroteknisk Komite 1 NEK Elsikkerhetsknferansen 2013 Nrsk Elektrteknisk Kmite 1 NY NORM NEK 399 Tilknytningspunkt fr el- g ekmnett 26-11-2013 Kjell Myrann Nrsk Elektrteknisk Kmite 2 REJLERS» Et nrdisk knsern sm tilbyr tekniske

Detaljer

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast?

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Tekna, Trondheim 5. januar 2010 Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Birger Hestnes regionsjef Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forskriftskrav utskifting

Detaljer

Veiledning for kontroll med etterlevelse av faglige virkeområder

Veiledning for kontroll med etterlevelse av faglige virkeområder Veiledning for kontroll med etterlevelse av faglige virkeområder En underenhet i et konsern/foretak som ikke har egen faglig ansvarlig og som følgelig ikke selvstendig kan påta seg oppdrag, skal være registrert

Detaljer

NK64 NEK 400:2014. Eirik Selvik Formann NK64

NK64 NEK 400:2014. Eirik Selvik Formann NK64 NEK 400:2014 Eirik Selvik Formann NK64 NEK 400:2014 NEK 400 spesifiserer krav til planlegging, montasje og verifikasjon av elektriske installasjoner. Kravene skal sikre personer, husdyr og eiendom mot

Detaljer

Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge

Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge Energiforskningskonferansen 2014 Smartgrid sesjon Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked

Detaljer

En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler

Detaljer

Hva er en TSI og hvilken rolle får disse fremover?

Hva er en TSI og hvilken rolle får disse fremover? Hva er en TSI og hvilken rolle får disse fremover? NEK 900 lanseringsseminar 2014-05-22 Steinar Danielsen Jernbaneverket Innhold Hva er en TSI? Hvorfor TSIer? Hvordan lages TSIer? Hvor og når gjelder TSIene?

Detaljer

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016 Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 206 Bodø 7.9 206 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema. AEN-tall 2. Utfordringer svake nett, effektkrevende apparater 3. Skarpnes prosjektet nullenergihus 4. Målinger

Detaljer

REN Blad Oversikt 4000 serien

REN Blad Oversikt 4000 serien REN Blad Oversikt 4000 serien Krav til målepunkt i lavspenningsinstallasjoner REN blad 4000 LS Nett Måling Administrative bestemmelser REN blad 4001 LS Nett Måling Krav til målepunkt direktemåling REN

Detaljer

INTEGRASJON AV DISTRIBUERT ENERGIPRODUKSJON. Av Leif T. Aanensen, Norsk Elektroteknisk Komite

INTEGRASJON AV DISTRIBUERT ENERGIPRODUKSJON. Av Leif T. Aanensen, Norsk Elektroteknisk Komite INTEGRASJON AV DISTRIBUERT ENERGIPRODUKSJON Av Leif T. Aanensen, Norsk Elektroteknisk Komite Sammendrag I dette essayet drøftes det hvordan lokal energiproduksjon vil kunne påvirke den norske energiforsyningen.

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

NEK 400 landbruk. Vi tar grep!

NEK 400 landbruk. Vi tar grep! NEK 400 landbruk Vi tar grep! NEK 400 landbruk Lanseres 29.2.2016 opptrykk 1.500 ex. Målgruppe: Elektroinstallatører, rådgivere, leverandører, gartnerieiere og bønder Motivasjon Imøtekomme henstilling

Detaljer

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Jording og jordingssystemer Bergen 12.-13. 13. Februar 2008 Tekna Av Øystein Gåserud Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 1-11 Formål Elektriske

Detaljer

NK64 NEK 400:2014. Eirik Selvik Formann NK64

NK64 NEK 400:2014. Eirik Selvik Formann NK64 NEK 400:2014 Eirik Selvik Formann NK64 Gratulerer med ny NEK 400 Bransjen får en norm med krav til elsikkerhet tilpasset fremtidens installasjoner Dersom ikke sikkerhetskravene følger med den teknologiske

Detaljer

Det lokale eltilsyn (DLE) Askøy Energi AS. Ønsker velkommen til. Installatørmøte 2014

Det lokale eltilsyn (DLE) Askøy Energi AS. Ønsker velkommen til. Installatørmøte 2014 Det lokale eltilsyn (DLE) Askøy Energi AS Ønsker velkommen til Installatørmøte 2014 Agenda 14:00-14:15 Presentasjon Askøy Energi AS ved Jan Valle. 14:15-15:00 Info DLE, FEK, NEK 399 ved Alexander Graarud.

Detaljer

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Lavspenning og 22 kv Vedlikehold Innhold 1 Omfang 2 Generelt 2.1 Kontroll etter sporarbeid 2.2 Beskyttelse

Detaljer

Kvalitetsstandard for installatøren. Terje Hanssen NEKs elsikkerhetskonferanse 27.11.2013

Kvalitetsstandard for installatøren. Terje Hanssen NEKs elsikkerhetskonferanse 27.11.2013 Kvalitetsstandard for installatøren Terje Hanssen NEKs elsikkerhetskonferanse 27.11.2013 Medlemskap i NELFO En kvalitetsstandard for installatørene Teknisk direktør Terje Hanssen, NELFO 2 Terje Hanssen,

Detaljer

Elkontroll - metode, kontrollforetak, personell og sertifisering

Elkontroll - metode, kontrollforetak, personell og sertifisering NEK 405 Elkontroll - metode, kontrollforetak, personell og sertifisering 27-5-2014 Norsk Elektroteknisk Komite 1 Eiers og brukers ansvar FEL 9 Ansvar Hvem forskriften retter seg mot Eier og bruker av anlegg

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

Hva kan vi forvente og kreve?

Hva kan vi forvente og kreve? Risikovurdering som grunnlag for valg av Tekniske løsninger Sikkerhetstiltak Hva kan vi forvente og kreve? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Avdeling for forebygging og elsikkerhet Enhet for elektriske

Detaljer

Elektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier

Elektriske installasjoner i boliger. Viktig informasjon til boligeier Elektriske installasjoner i boliger Viktig informasjon til boligeier Det er eier og/eller bruker som er ansvarlig for at det elektriske anlegget og at elektrisk utstyr er i henhold til gjeldende regelverk.

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer