Kjønnskvotering til ASA-selskapenes styrer Demokrati og inklusjon

Transkript

1 Kjønnskvotering til ASA-selskapenes styrer Demokrati og inklusjon 07/04/08 Prosjektskisse fra Institutt for samfunnsforskning, Oslo, i samarbeid med Sosiologisk institutt, UiB; Økonomisk institut, Aarhus handelshøjskole Sammendrag Lovregulert kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrer har vært gjenstand for offentlig debatt i Norge i mer enn 10 år. Juridisk utredning om vilkårene for en slik lovregulering fulgte to regjeringer før vedtak i Stortinget i Forslaget var svært kontroversielt, ble sett som nok en norsk likestillingspolitisk oppfinnelse. Ingen andre land har grepet inn i rekrutteringen til lederposisjoner i næringslivet på slike måter. Det er stor internasjonal oppmerksomhet rundt denne lovreformen, og det er av stor betydning at et så radikalt tiltak får grundig belysning og dokumentasjon. En bred analyse av reformen vil kaste lys over muligheter og begrensninger for politiske inngrep for inklusjon i arbeidslivet, likestillingspolitikk i en bredere forstand, samt gi dypere forståelse av teoretiske problemer knyttet til eiendomsrett og statlig intervensjoner i private sfærer. Prosjektet fokuserer på mulige praktiske effekter av kjønnsrepresentasjon i ASA-styrer. Det er gitt bevilgning fra Norges forskningråd for perioden Det ble opprinnelig også planlagt et sett av delprosjekter om det teoretiske tilfanget knyttet til demokrati, eiendom og politisk styring, samt oppfatninger blant politiske aktører og næringslivsaktører på høyt nivå. Disse prosjektene har foreløpig ikke fått finansiering, men temaene vil bli trukket inn der det er mulig. Der er også aktuelt å søke separat finansiering for denne delen. Prosjektskissene er gjengitt i et vedlegg. Bakgrunn Forslaget om kjønnskvotering til ASA-styrer ble først framsatt av den første Bondevikregjeringen. Det gikk videre på sirkulasjon i den kortvarige Stoltenberg-regjeringen ( ), ble fremmet for Stortinget av den nye Bondevik-regjeringen i juni 2003 (Ot.prp.nr. 97 ( )), og ble vedtatt i Stortinget i desember For offentlig eide foretak trådte lovendringen i kraft 1. januar 2004, og overgangsperioden utløp 1. januar I de statlige virksomhetene var kvinneandelen allerede passert 40 prosent da loven trådte i kraft. Lovreguleringen av kjønnsrepresentasjon i privat eide allmennaksjeselskaper (ASA) har vært iverksatt trinnvis. Loven ble vedtatt med et forbehold om at dersom den ønskede kjønnsbalansen ble oppnådd frivillig innen 1. juli 2005, skulle den ikke iverksettes for ASAselskapene. 1. juli 2005 viste det seg imidlertid at den gjennomsnittlige kvinneandelen blant de faste styrevervene i norske privat eide allmennaksjeselskaper var 16 prosent. Regjeringen Stoltenberg II besluttet i statsråd 9. desember 2005 at loven skulle tre i kraft 1. januar 2006, med umiddelbar virkning for nyetablerte selskaper, mens allmennaksjeselskaper registrert før loven trådte i kraft ble det gitt en overgangsperiode på to år, altså med full ikrafttredelse fra 1. januar Reglene om kjønnsrepresentasjon ble avgrenset til allmennaksjeselskapene fordi disse selskapene ofte er preget av en bredere spredning av aksjene og et mindre personlig preg over ledelsen av selskapet. Private aksjeselskaper ble holdt utenom lovreguleringen fordi de fleste slike selskaper er små familiebedrifter hvor eierne er fysiske personer som selv sitter i styret. 1 Kvinneandelen har etter dette økt sterkt, antatt som en følge av lovreguleringen, til 18 % i 2006 og 25 % i 2007.

2 Analytisk fokus Kravet om kjønnskvotering til store selskapsstyrer har vært meget kontroversielt i den offentlige debatt. Debatten vitner samtidig om at reformen er omgitt av betydelig usikkerhet, både når det gjelder normative begrunnelser, praktisk gjennomførbarhet og faktiske virkninger. Gitt at denne reformen er enestående for Norge, er det langt fra overraskende. Det begrunner behovet for forskning som både går inn på normative og praktiske sider av reformen, samt av ulike sider ved et slikt inklusjonsbestrebende tiltak. De institusjonelle flertydighetene som reformen skal gjennomføres innenfor, kan skisseres slik: På et overordnet politisk-administrativt nivå er det en økende forventning om at konkurransebasert markedsorientering overtar for planmessig samfunnsomforming (jfr. Olsen 1997, Østerud et al 2003). Politikken utformes mer på næringslivets premisser, mens politikken får sterkere preg av å være en junior partner to business (Sejersted 2000). I kontrast til dette kan det spørres om det samtidig vokser frem viktige tendenser til politisk reregulering. Staten griper inn på områder som tidligere har vært definert inn under privatlivet. Den sterke politiske viljen til likestilling som ligger under lovreguleringen av kjønnsrepresentasjon i ASA-selskapenes styrer, flytter tidligere etablerte grenser for offentlig inngripen i privat handlefrihet, og endrer særtrekk ved offentlig og privat sektor. At rettighetsbaserte krav om kvinners deltakelse i sentrale beslutningsprosesser fører til at politisk representativitetstenkning sprer seg til det privat-økonomiske feltet, er blitt karakterisert et uttrykk for institusjonsforvirring (Olsen 1998). Tvetydighetene kommer også til uttrykk i følgende observasjoner: Kravet om kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrer forskyver utvilsomt eiendomsrettens grenser, samtidig som det sosial-demokratiske Norge er det landet som skårer høyest på International Property Rights Index, som gir et sammenfattende mål på ivaretakelse av eiendomsrettigheter (Civita 2007). Innenfor en slik ramme av sammensatte institusjonelle forventninger vil prosjektet gå inn fra tre ulike vinkler. For det første prosesser for inklusjon av kvinner på toppen i næringslivet, og mulige virkninger av dem. Gitt et normativt krav om å bidra til inklusjon, er det avgjørende å forstå mekanismer som fremmer og hemmer inklusjon. Når det gjelder økningen av kvinneandelen i ASA-styrer, kan dette operasjonaliseres til et knippe av mekanismer: Hvilken pool av kandidater eksisterer, langs hvilke kanaler blir kvinner og menn rekruttert inn i ASAstyrer, og hvilke seleksjons- og vridningseffekter gjør seg gjeldende i de ulike kanalene? Dette er tema for delprosjekt 1. Videre er det viktig å spørre om fordelingsvirkninger. En viktig begrunnelse for reformen har vært å motvirke utviklingen av en Gutteklubben Grei. Men det er ikke gitt apriori at reformen vil bidra til å dempe innslaget av styregrossister i norsk næringsliv, det kan til og med tenkes å øke. Dette er et empirisk spørsmål som må analyseres med data over tid. Delprosjekt 2 tar opp dette temaet. Et siste punkt angår former for inkludering eller ekskludering etter kjønn i styrets arbeid. Hvis kvinner og menn har ulike rekrutteringskanaler og ulike kompetanseprofiler, kan det slå ut i måten kvinner blir integrert i styrearbeidet, noe som tas opp i delprosjekt 3. For det andre økonomisk effektivitet. Reformen kan begrunnes med at kjønnskvotering gjør virksomhetene mer økonomisk lønnsomme. Dette er en fremtredende begrunnelse for reformen fra politisk hold, samtidig som den spiller på næringslivets premisser for lønnsomhet og effektivitet. Økt diversitet i styret antas å medføre at styret kan ta beslutninger basert på flere forskjellige alternativer enn et mer ensrettet styre. Økt diversitet skal også kunne medføre at man kan velge styrerepresentanter fra større grupper og dermed finne kandidater som er mer produktive. Men økt diversitet kan også gi mindre kvalifiserte styremedlemmer og skape flere konflikter. Foreliggende studier gir heller ikke grunnlag for klare konklusjoner med hensyn til lønnsomhet (Hambrick et al., 1996, Carter et al., 2003, 2

3 Smith et al., 2005, Bøhren og Strøm, 2005). Delprosjekt 4 tar dette opp til bredere undersøkelse, med data og metoder som gjør det mulig å trekke sikrere konklusjoner. Den tredje vinkelen dreier seg om normer og legitimitet. I lengden vil ikke økonomisk effektivitet være nok til å begrunne reformen, hvis den bryter med etablerte oppfatninger om eiendomsrett og personlig autonomi. Dette spørsmålet er i liten grad reist i debatten hittil, men vil antakelig gjøre seg mer gjeldende når reformen for alvor skal gjennomføres i praksis. En viktig teoretisk oppgave er å tydeliggjøre brytningen mellom ulike aspekter av demokrati: På den ene siden et liberalt demokratiideal, som legger vekt på sammenhengen mellom eiendom, selvbestemmelse og personlig ansvar, og på den andre siden idealer om politisk styring som skaper rammer for selvbestemmelse ved å tilrettelegge for handlefrihet slik at det bidrar til reell likestilling mellom sosiale grupper, hvor kjønn er en sentral dimensjon. Denne brytningen er tema for delprosjekt 5. Det knyttes til undersøkelser av normer slik de oppfattes og avveies av aktørene selv, det vil si politikere og næringslivsledere, og se hvordan disse står i forhold til oppfatninger i befolkningen. Dette er tema for delprosjektene 6 og 7. Disse prosjektene danner det teoretiske grunnlaget for studiene av inklusjon. Et spørsmål som ligger under flertallet av delprosjektene er i hvilken grad bedriftenes forståelser av kompetanse og kriterier for sammensetning av bedriftsstyrer kan være «iboende kjønnet» (Acker 1990). Ulike mekanismer kan bidra til å favorisere menn, f.eks. reproduksjon av likhet (menn foretrekker menn) (Kanter 1977) og stereotypisering (generelle forestillinger om det typisk kvinnelige tilskrives enkeltkvinner og begrenser deres mulighetsstruktur, Heilman 1995). En studie av topplederrekruttering i svensk næringsliv gir eksempler på rekrutteringsprosesser til toppstillinger i næringslivet som bare tilsynelatende er kjønnsnøytrale. Intervjuer med blant annet styreledere tyder på at lederutvelgelse var basert på den tradisjonelle mannlig livssammenheng som ideal. Den generelle holdningen at kvinner mangler autoritet, samtidig som man oppfattet at kvinner med autoritet overspiller og blir for autoritære (Holgersson 2004, Holgersson og Höök 1997). DELPROSJEKT 1: REKRUTTERING TIL ASA-STYRER Forskningsleder Mari Teigen; doktorgradsstipendiat Medlemmer til styrer kan rekrutteres via fire forskjellige kanaler: (i) Eiere eller styremedlemmer kan selv finne frem til relevante kandidater, (ii) selskapet kan nedsette en formalisert valgkomité til å foreslå nye medlemmer, (iii) letingen etter kandidater kan skje ved hjelp av databaser som omfatter en stor mengde navn, eller (iv) noe av letingen kan utføres av konsulent- eller rekrutteringsfirmaer. Det foreligger allerede en omfattende studier av valgkomiteer og deres rolle i seleksjon av kvinnelige styrekandidater (Hetland 2007). Denne bygger på omfattende kvalitative intervjuer med medlemmer av valgkomiteer i utvalgte ASA-selskaper. Denne undersøkelsen vil danne et viktig grunnlagt for å utvide perspektivet til en mer omfattende studie av rekrutteringskanaler inn i ASA-styrene. For det første vil vi nærmere undersøke de viktigste kandidatbasene som er opprettet for å legge til rette for søk etter kvalifiserte kvinnelige kandidater til lederstillinger og styreverv. Databasene er frontet meget kraftig av regjeringen som et verktøy for å gjennomføre kjønnsrepresentasjonsreglene. Et moment er at disse basene er basert på egennominering. De som kommer inn i basen er personer som selv oppfatter seg som kompetente, men de står uten anbefalinger fra andre. Vi spør derfor om hva som kjennetegner kandidatene som står oppført i databasene, når det gjelder alder, utdanning, ledererfaring, styreverv mm. Finnes også de mest relevante kvinnelige kandidatene i disse databasene? Og i hvilken grad er det overlapp mellom de ulike basene? Databasene kobler til kandidatenes CVer, dette gir dermed gode 3

4 muligheter for å undersøke hva som kjennetegner kandidatene. De viktigste databasene er: Innovasjon Norges database, 1900 kandidater (50/50 menn og kvinner); Juristforbundets database, 600 kvinnelige kandidater; og NHOs Female Future database med 330 kvinner. Også andre relevante databaser som kan inngå her, som den nylig etablerte Styresearch. For det andre vil vi undersøke rekrutteringsfirmaenes betydning i forhold til rekrutteringen av særlig kvinnelige styrekandidater. Intervjuer med valgkomitémedlemmer tyder på at slike firma spiller en beskjeden rolle (Hetland 2007). Informasjon fra rekrutteringsfirmaer selv peker imidlertid i en annen retning. Vi planlegger derfor å gjennomføre intervjuer i noen av de sentrale rekrutteringsfirmaene, om etterspørselen etter å finne fram til kvinnelige styrekandidater har økt som en følge av lovreguleringen og hvilke erfaringer de gjør seg i forhold til slike søk. De mest sentrale rekrutteringsfirmaene er: ISCO Group, Delphi Consulting, Korn/Ferry International, Mercuri Urval. Men det finnes et omfattende felt av rekrutteringsfirma og en kartlegging av de viktigste når det gjelder styrerekruttering vil også inngå som en del av denne undersøkelsen. For det tredje vil vi forfølge problemstillinger som ble reist i Hetlands studier av valgkomiteer. Et interessant spørsmål som reises i denne sammenhengen er hvorvidt kvinner og menn rekrutteres via forskjellige kanaler. Er det slik at old boys network i styrer og valgkomiteer sikrer rekrutteringen av menn til bedriftsstyrer, mens et videre søk utgjør framgangsmåten for rekruttering av kvinner til ASA-styrer? I denne sammenhengen er det av betydning å se på betydningen av kjønn i selve rekrutteringssammenhengen. Homososial reproduksjon, at en velger å samarbeide med personer som ligner en selv, har vært hevdet å spille en vesentlig rolle ved rekruttering til elite posisjoner (Kanter 1977). Vi vil undersøke om dette også er karakteristisk for rekrutteringen til styreposisjoner. Er det slik at de som foreslår kandidater først og fremst foreslår personer som er like dem selv når det gjelder kjønn, utdanning, yrkeserfaring og personlige egenskaper? Gjelder dette både når mannlige og kvinnelige representanter kommer med forslag, og gjelder dette også når de foreslår en representant av det annet kjønn? Er det slik at kvinnelige styrerepresentanter har foreslått flere kvinnelige kandidater til styrere enn hva menn har? Data: Prosjektet vil i hovedsak basere seg på intensive intervjuer med representanter for rekrutteringsfirmaer, gjennomgang av databaser, intervjuer med ansvarlige for databaser, samt aktører som har bidratt til å bygge opp formelle og uformelle nettverk for rekruttering av kvinner. I tillegg vil vi benytte Hetlands analyser, samt ta opp spørsmål knyttet til rekrutteringskanaler, nettverk, og betydningen av kjønn i den planlagte surveyundersøkelsen og i intervjuene med styreleder og daglig leder. Prosjektmedarbeidere: Mari Teigen har lang erfaring fra forskning om kjønnskvotering, både i næringslivet og ellers. Hun var medforfatter av Makt- og demokratiutredningens bok om kjønn og sosiale eliter (Skjeie og Teigen 2003). Hun vil være veileder for en doktorgradsstipendiat på prosjektet. DELPROSJEKT 2: ENDRINGER I OVERLAPPENDE STYREVERV, Professor Fredrik Engelstad; post doc. Trond Løyning En av målsettingene med kjønnskvotering til ASA-styrer er å utvide tilfanget av styremedlemmer, for derved å unngå ensretting eller idétørke på toppen i norsk næringsliv. Ledetrådene er inklusjon og mangfold: bedre plass for nye ideer, nye personer, nye perspektiver, til erstatning for old boys network og Gutteklubben Grei. For at denne antakelsen skal slå til, må to kriterier være oppfylt: (i) Når mange menn da går ut av styrene, må det være de som besetter mange styreplasser fra før som avgir noen av sine plasser. (ii) De styreplassene som blir ledige til kvinner, må besettes av et stort antall 4

5 personer. Dersom disse to betingelsene er oppfylt, vil mangfoldet øke og forekomsten av styregrossister i ASA-selskapene bli mindre enn tidligere. Den motsatte ytterligheten kan også tenkes: Det er de mannlige styregrossistene som beholder sine posisjoner, og de opererer sammen med et relativt lite antall kvinner som også besetter mange verv. I så fall blir Gutteklubben Grei opprettholdt og komplettert med Jenteklubben Gry. Tidligere studier av overlappende styreverv i Norge tyder på at graden av overlapp, altså forekomsten av styregrossister, har vært nedadgående siden 1980-årene (Grønmo og Løyning 2003). En fortolkning av dette funnet er at kombinasjonen av vekst og spesialisering blant de store selskapene gjør at 1970-årenes sterkt integrerte nasjonale miljø er blitt splittet opp i flere miljøer, som bare delvis er overlappende. En slik forklaring kan sannsynliggjøre hypotesen om utjevning og økt mangfold i fordelingen av styreverv. En alternativ hypotese er at den plutselige endringen som kvoteringsordningen medfører, utgjør et eksternt sjokk som setter tidligere virkende mekanismer ut av spill. De mest veletablerte blant de gamle mannlige styremedlemmene kan bli beholdt for å sikre kontinuitet. Samtidig kan etterspørselen etter kompetente kvinnelige medlemmer skape et press på å benytte først og fremst de som allerede er kjent og anerkjent i sine miljøer. Resultatet blir i så fall at innslaget av styregrossister øker også blant kvinnene, med økt maktkonsentrasjon og svekket mangfold som resultat. En tredje mulighet er at et stort antall kvinner rekrutteres til 2-3 styreverv, slik at de ikke kan betegnes som styregrossister, men likevel med sine verv bidrar til nettverksdannelse mellom bedrifter og dermed inngår i en næringslivskjerne. For å undersøke graden av inklusjon vil det videre være viktig å undersøke hvem kvinnene møter i de styreposisjonene de innehar. Finnes det for eksempel klusterdannelser etter kjønn, der kvinnelige styregrossister først og fremst har forbindelser til andre kvinnelige styregrossister, mens mannlige styregrossister ført og fremst har kontakt med andre mannlige styregrossister? Data og metode: For å studere forekomsten av overlappende styreverv vil det benyttes data fra Brønnøysundregistrene fra 2000, 2005 og 2009/2010. Metodene og analysemodeller vil være standard nettverksteori, med vekt på faktorer som klusterdannelser, tetthet, sentralitet og sentralisering Prosjektmedarbeidere: Fredrik Engelstad ledet Makt- og demokratiutredningens prosjekter om næringsliv og arbeidsliv. Trond Løyning er ekspert på nettverksanalyse og var medforfatter av Maktutredningens studie av styrenettverk (Grønmo og Løyning 2003). DELPROSJEKT 3: KJØNN I ASA-STYRENE: SELSKAPSDAMER OG SELSKAPSLØVER? Forsker Aagoth E. Storvik Tidligere forskning om rekruttering til lederstillinger har undersøkt om menn og kvinner som rekrutteres har ulike verdier og prioriteringer. Når det gjelder lederstillinger er det funnet lite forskjell mellom menn og kvinner (Alvesson og Billing 1997, Storvik 2002). Vi vil videreføre denne problemstillingen og undersøke på hvilke måter og i hvilken grad det er forskjell i verdier og prioriteringer mellom mannlige og kvinnelige medlemmer av ASA-styrer. Forskjellsargumenter for kvinners deltakelse har stått sentralt i norsk likestillingsdebatt (Skjeie og Teigen 2003). En variant av slik forskjellsargumentasjon hevder at et styre trenger å rekruttere flere kvinner for å finne noen som kan rydde opp og varsle om uakseptable forhold i virksomheten whistle blowers. Hvorvidt slike oppfatninger om kvinners særlig bidrag eksisterer, er et spørsmål vi vil undersøke i dette delprosjektet. Oppfatter kvinner sin rolle som styremedlemmer annerledes enn hva menn gjør? Er det forskjeller mellom mannlige og kvinnelige styremedlemmer i synet på hvilke egenskaper en god styrerepresentant bør ha? Vektlegger de ulikt egenskaper som handlekraft, samarbeidsevner, kritisk tenkning, etisk 5

6 orientering og omgjengelighet? Dybdeintervjuer med kvinnelige styremedlemmer peker i denne retningen (Huse og Solberg 2006), men materialet er lite og er kun basert på kvinners egne oppfatninger om kjønnsforskjeller. Kjønnssegregering er et annet tema som har vært mye fremme i forbindelse med rekruttering. Vi vil her se på om det er slik at menn og kvinner rekrutteres til ulike formelle og uformelle roller i bedriftsstyrene. Tidligere forskning har vist at kvinner oftere rekrutteres som eksperter i bedriftsstyrene, mens menn rekrutteres på grunn av generell virksomhetskompetanse (ECON 2003, Hetland 2007). Vi vil gå videre og spørre om det er slik at kvinner og menn tiltenkes ulike uformelle roller i styrene. Er det en tendens til at kvinnene i motsetning til mennene glir inn i andre roller, også når de har samme type erfaring og utdanning? Hvis det er slik, fører tildelingen av ekspertrollen til at kvinnene skyves unna makten i styrerommene og at deres stemme bare blir hørt i enkelte sammenhenger? Videre er det interessant å undersøke om menn og kvinner tildeles ulike roller i bedriftsstyrene på bakgrunn av personlige egenskaper. En påstand i media om at kvinner vil bli selskapsdamer (Elin Ørjasether, A-Magasinet) peker på muligheten for at kvinnelige styremedlemmer havner i en passiv rolle. For å undersøke dette vil se på om det er andre personlige egenskaper som er utslagsgivende for at kvinner rekrutteres til styrer i motsetning til menn. Er det viktigere at en kvinne er samarbeidsorientert enn at en mann er det? Eller er dette kanskje det viktigste kriteriet både for rekrutteringen av mannlige og kvinnelige styrerepresentanter (Huse 2007)? Selv om kjønn er et hovedfokus, vil prosjektet bidra til mer generell innsikt i hvem som rekrutteres til bedriftsstyrer. Det vil kunne belyse hvilke kvalifikasjoner og personlige egenskaper som verdsettes i den norske næringslivselite. Data og metode: En surveyundersøkelse vil gjennomføres ved hjelp av et elektronisk spørreskjema (Questback). På grunnlag av opplysninger fra Brønnøysundregisteret trekkes et utvalg på 50 % av alle medlemmer i ASA-styrer. Respondentene vil bli spurt om egne kvalifikasjoner (med hensyn til utdanning og erfaring) og personlige egenskaper med hensyn til styrearbeid. De vil også bli spurt om hvorledes de oppfatter sin egen rolle i styret og hvilken rolle de opplever at andre tildeler dem og hvor mye innflytelse de føler at de generelt har over styrets beslutninger. Videre vil de bli spurt om hvorledes de synes at et bedriftsstyre bør fungere i forhold til bedriften/eierne/aksjonærene. De vil også bli spurt om hvilke utdanninger og erfaringsbakgrunner de synes det er viktig at er representert i et bedriftsstyre, og hvilke personlige kvalifikasjoner som er viktig. Prosjektmedarbeider: Aagoth Storvik har særlig arbeidet med kjønn og opprykk til lederstillinger i offentlig sektor, samt kjønnsrelaterte oppfatninger og verdier knyttet til ledelse. DELPROSJEKT 4: STYRETS KJØNNSSAMMENSETNING OG SELSKAPETS LØNNSOMHET Forsker Harald Dale-Olsen, forsker Pål Schøne, forsker Mette Verner Dette delprosjektet vil studere betydningen av styrets kjønnssammensetning for selskapenes lønnsomhet ved å utnytte administrative regnskapsdata. Dette er viktig av flere grunner. For det første for å vurdere effektene av lovendringene om kvinners styrerepresentasjon. Innføringen av lovreguleringen angripes for at den vil svekke norske selskaper, siden de nyvalgte kvinner til styrene skal ha mindre nettverk, mindre erfaring og dårligere kvalifikasjoner. For det andre fungerer lovendringene som et naturlig eksperiment, som gir mulighet til å avdekke kausalforskjeller knyttet til hvordan kvinners og menns styrebidrag påvirker selskapenes drift og resultater. For det tredje er norske data av særdeles høy kvalitet. Hvis det er slik at styrer av en eller annen grunn hittil har holdt kvinner ute fra styreverv (f.eks. på grunn av et glasstak for kvinner) vil lovregulering medføre økt 6

7 lønnsomhet for selskapene hvis mer diversitet er gunstig. Hvis tvangspålagt diversitet medfører at styremedlemmer selekteres fra en mindre kvalifisert populasjon eller en populasjon med mindre nettverk og skaper økt konfliktgrad og uproduktiv tidsbruk, vil loven derimot slå ut i negativ retning. A priori er effekten av en regulering av kjønnssammensetningen i styrene på selskapenes drift og lønnsomhet uavklart. Empiriske studier gir et tilsvarende uavklart bilde. Bøhren og Strøm (2005) finner negative effekter av økt kvinneandel i styret og selskapenes lønnsomhet, Shrader et al. (1997) og Kochan et al. (2003) finner ingen positive effekter av økt kvinneandel i styret og selskapenes lønnsomhet, mens Adler (2001), Catalyst (2004) og Smith et al. (2005) konkluderer at økt kvinneandel i styret samvarierer positivt med lønnsomheten til selskapene. Noe av problemene for litteraturen når man ønsker å evaluere effekten av kvinneandel (diversitet) på lønnsomheten er at dette bestemmes som regel av selskapene selv. Dette betyr at man står ovenfor et seleksjonsproblem. Det er ikke tilfeldig hvilken tilpasning selskapene velger når det gjelder styresammensetningen. Det unike i det norske tilfellet er at denne tilpasningen når det gjelder kvinneandelen ikke er bestemt av selskapene selv, men av myndighetene. Vi kan følgelig observere selskapene før og etter innføringen av lovreguleringen og dermed vurdere effekten av tilpasningen til reguleringen. Dette skaper en eksperimentell situasjon, som åpner for muligheten til faktisk å identifisere en kausalsammenheng mellom kvinneandel og lønnsomhet. Data og metode: Vi vil innhente regnskapsinformasjon fra Brønnøysundregistrene for alle norske selskaper i perioden 1999 til Det gir data både fra før innføringen av lovreguleringen og etter innføringen. Vi vil ved økonometrisk analyse studere effekten av lovreguleringen. Her vil vi kunne sammenligne samme typer selskaper før og etter innføringen av lovreguleringen, og sammenligne selskaper av ulike typer (som berøres av lovreguleringen i ulik grad) før og etter innføringen av lovreguleringen (dvs. både differencein-difference approach og difference-in-difference-in-difference approach ), og gjennom dette avdekke kausaleffekten av kvinneandel på lønnsomhet. Prosjektmedarbeidene: Prosjektmedarbeiderne har alle rik erfaring med økonometriske analyser og spisskompetanse knyttet til lignende problemstillinger. Verner har arbeidet med betydningen av kjønnssammensetningen for selskapers lønnsomhet i Danmark. PROSJEKTORGANISERING Prosjektet vil ha sin base ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Prosjektet blir koordinert av professor Fredrik Engelstad, som er knyttet både til ISF og til Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS), Universitetet i Oslo. Som helhet omfatter prosjektet syv seniorforskere og en doktorgradsstipendiat. Forskningsleder Mari Teigen vil være viktigste veileder for stipendiatene, men andre prosjektdeltakere vil også gi veiledning. NASJONALT SAMARBEID Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen inngår direkte i prosjektet. Prosjektet vil opprette et eget prosjektseminar som en møteplass for interesserte på feltet. Sentrale deltakere vil være Fafo, ARENA ved UiO, Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU og Institutt for strategisk ledelse ved Handelshøyskolen BI. INTERNASJONALT SAMARBEID I og med at kjønnskvotering til styrene i større aksjeselskaper bare forekommer i Norge, er det ikke mulig å innføre en direkte komparativ komponent i prosjektet. Dette gjør ikke behovet 7

8 for internasjonalt samarbeid mindre. Prosjektsamarbeidet med Aarhus handelshøjskole springer ut av denne erkjennelsen. Debatt om politiske virkemidler for å øke andelen kvinner i styrene har vært ført i andre skandinaviske land. Prosjektet vil ha nær kontakt med professor Drude Dahlerup (Stockholms Universitet) og Lena Linnainmaa (Universitetet i Helsinki). Andre nordiske forskere som har fulgt debattene i sine hjemland, inviteres også til en forskerkonferanse. Kontakter utenfor Norden vil få et noe annet preg. Prosjektet vil bestrebe seg på utnytte kontakter med utenlandske forskningsmiljøer, ikke minst med henblikk på utenlandsopphold for stipendiatene. Et sentralt miljø er Northwestern University, USA, som har en utvekslingsavtale med ISS. Professor Bruce Carruthers, som er ekspert på sosiologiske aspekter av eiendomsrett, er en sentral skikkelse i dette miljøet. ISF har en studieplass ved University of California, Berkeley. Professorene Neil Fligstein og Trond Petersen ved UCB har ekspertise hhv. på eiendomsrett og kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet. Tilsvarende vil prosjektet ha kontakt med Institute of Social and Economic Research in the Hans Böckler Foundation (WSI), ved senior researcher Chrsitina Klenner, som er en sentral forsker i skjæringsfeltet kjønn, arbeidsliv og likestillingspolitikk. PUBLISERING OG FORMIDLING De viktigste resultatene fra prosjekt 1-4 vil bli publisert som - En doktoravhandling basert på prosjekt 1, 2 og 3 - Artikler i refereevurderte tidsskrifter: o en artikkel på engelsk av Mari Teigen om rekruttering av styremedlemmer o en artikkel på norsk av Trond Løyning om nettverk og overlappende styreverv o en norsk og en engelsk artikkel av Aagoth Storvik om kjønnsrelasjoner i styrer o enn norsk og en engelsk artikkel av Dale-Olsen, Schøne og Verner om mangfold og lønnsomhet - En bok/rapport på norsk skrevet/redigert av Fredrik Engelstad, som sammenfatter prosjektets hovedresultater. - Populærvitenskapelig publisering vil ikke minst skje gjennom tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet. - Allmenn formidling av forskningen ivaretas av ISFs informasjonsavdeling, som er ledende i Norge når det gjelder allmenn forskningsinformasjon og formidling via internett. ETIKK Prosjektet blir gjennomført i samsvar med retningslinjene fra Den forskningetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). NSD er personvernombud for ISF. KJØNNSPERSPEKTIV Prosjektet som helhet anlegger et kjønnsperspektiv. Av de 7 forskerne i prosjekt 1-4 er tre kvinner. LITTERATUR Acker, J. (1990), «Hierarchies, Jobs, Bodies: A Theory of Gendered Organizations». Gender and Society, Vol. 4, No 2, June 1990, Adler, R.D. (2001), Women in the Executive Suite Correlate to High Profits, Harvard Business Review. Alchian, Armen og Harold Demsetz (1973), The Property Rights Paradigm. Journal of Economic History (1973):17-83 Alvesson, Mats og Yvonne Due Billing (1997), Understanding gender and organizations. London: Sage. Brunsson, Nils (1989), The Organization of Hypocrisy. Chichester: John Wiley & sons. 8

9 Bøhren, Ø. og Ø. Strøm (2005), The value-creating board: Theory and evidence. BI-rapport 8/2005. Handelshøyskolen BI. Carter, D.A., B.J. Simkins, and W.G. Simpson (2003), Corporate Governance, Board Diversity and Firm Value, The Financial Review, 38: Catalyst (2004), The Bottomline: Connecting Corporate performance and Gender Diversity, Civita (2007), Ny rapport: Norge best i eiendomsrett. Econ (2003), Kvinner og menn med styreverv. Rapport 11/2003. Oslo: Econ. Engelstad, Fredrik (1999), Demokrati og makt samfunn og bedrift. I Øyvind Østerud, red., Mot en ny maktutredning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Engelstad, Fredrik (2004), Democracy at work? Does Democracy in Working Liofe Make Sense in the 21st Century? I Fredrik Engelstad og Øyvind Østerud, red., Power and Democracy. Critcal Interventions. Aldershot: Ashgate. Grønmo, Sigmund og Trond Løyning (2003), Sosiale nettverk og økonomisk makt. Overlappende styremedlemskap i norske bedrifter Bergen: Fagbokforlaget. Gulbrandsen, Trygve, Fredrik Engelstad, Trond B. Klausen., Hege Skjeie, Mari Teigen og Øyvind Østerud (2002), Norske makteliter. Oslo: Gyldendal Akademisk Hambrick, D.C., T.S. Cho, and M. J. Chen (1996), The influence of top management team heterogeneity on firms competitive moves, Administrative Science Quarterly, 41: Heilman, Madeline E. (1995), «Sex stereotypes and their effects in the workplace: What we know and what we don't know». Journal of Social Behavior and Personality, 10 (6), Hetland, Aslak (2007), Betydningen av kjønn og nettverk ved styrerekruttering. Hovedoppgave til cand.polit.- graden ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Holgersson, Charlotte and Pia Höök (1997), «Chefsrekrytering och ledarutveckling». I: Anita Nyberg and Elisabeth Sundin Ledare, makt och kön. Rapport til Utredningen om fördelingen av ekonomisk makt och ekonomiska resusrser mellan kvinnor och män. SOU 1997:135. Holgersson, Charlotte (2004), Rekrytering av företagsledare. En studie i homosocialitet. Stockholm: Ekonomiska forskningsinstitutet. Huse, Morten og Anne Grete Solberg (2006), Gender related boardroom dynamics: how Scandinavian women can make and make contributions on corporate boards. Women in management Review. Vol. 21, No. 2, pp Huse; Morten (2007). Boards, Governance and Value Creation; The Human Side of Corporate Governance, Cambridge University Press Kanter, Rosabeth (1977), Men and Women of the Corporation. New York: Basic books. Kochan, T., K. Bezrukova, R., Ely, S. Jackson, A. Joshi, K., Jehn, J. Leonard, D. Levine, and D. Thomas (2003), The effects of diversity on business performance: the report of the Diversity network, Human Resource Management, 42: Olsen, Johan P. (1997), «Modernisering, demokratisering og institusjonsutvikling». Nytt Norsk Tidsskrift, 1/97, s Olsen, Johan P. (1998), «Offentlig styring i en institusjonsforvirret tid». Nytt Norsk Tidsskrift, 1/1998, s Olsen, Johan P. (2000), «Organisering og styring av universiteter». Nytt Norsk Tidsskrift, 3/2000, s Olsen, Johan P. (2007), Europe in Search of Political Order. An institutional perspective om unity/diversity, citizens/their helpers, democratic design/historical drift, and the co-existence orders. Oxford: Oxford University Press. Sejersted, F. (2000), Norsk idyll? Oslo: Pax Forlag. Shrader, C. B., V. B. Blackburn, and P. Iles (1997), Women in Management and firm financial performance: an explorative study, Journal of Management Issues, 9: Skjeie, Hege og Mari Teigen (2003), Menn imellom. Oslo: Gyldendal Akademisk. Smith, N., V. Smith, and M. Verner (2007), Do women in top management affect firm performance? A panel study of 2500 Danish firms, International Journal of Productivity and Management, (forthcoming). Storvik, Aagoth (2002) Topplederrekruttering i staten. Betydningen av kvalifikasjoner, nettverk og kjønn. ISF rapport 2002:005 Teigen, Mari (2002) Likestilling som legitimeringsstrategi: Rekrutteringsnormer og likestillingspolitikk ved NTNU. Sosiologisk tidsskrift, nr. 2, p Østerud, Øyvind, Fredrik Engelstad og Per Selle (2003), Makten og demokratiet. Oslo: Gyldendal Akademisk. 9

10 Vedlegg Skissene nedenfor var opprinnelig planlagt som en del av prosjektet, men foreløping er finansiering ikke sikret. Disse delprosjektene inneholder det teoretiske tilfanget, og dreier seg dels om grunnleggende oppfatninger om demokrati, eiendom og politisk ut fra politisk teori, og dels oppfatninger blant politiske aktører og næringslivsaktører på høyt nivå. I den grad det er mulig vil perspektiver fra skissene bli trukket inn i prosjektarbeidet. Det er også aktuelt å søke separat finansiering på grunnlag videre bearbeiding av prosjektideene. DELPROSJEKT 5: DEMOKRATI, EIENDOMSRETT OG POLITISK STYRING Førsteamanuensis Cathrine Holst; professor Fredrik Engelstad Eiendomsretten kan ses som en forutsetning for demokrati. Med eiendom følger autonomi og myndighet, og dermed personlig ansvar, som det politiske system ikke uten videre kan gripe inn i hver gang samfunnsmål ikke gjennomføres med den effektivitet offentlige myndigheter ønsker (Engelstad 1999). Samtidig er eiendomsrett langt fra et entydig begrep. Ikke i noe moderne samfunn hersker eiendomsretten uinnskrenket, men begrensningene i eiendomsretten varierer sterkt fra samfunn til samfunn. Det gjelder ikke minst i arbeids- og næringslivet. Inngrep i den private eiendomsrett og styringsrett som er allment akseptert i Skandinavia, ville f.eks. være nesten utenkelige i USA. Disse variasjonene er imidlertid lite studert. Den samfunnsvitenskapelige litteraturen har lagt hovedvekten på begrunnelser for og fremveksten av eiendomsrett (Alchian og Demsetz 1973), ofte med det underliggende premiss at jo færre innsnevringer jo bedre for økonomien. Dette delprosjektet tar det motsatte utgangspunktet: Å søke å forstå hvor sterke inngrep i eiendomsretten et moderne samfunn kan tåle, uten at det avgjørende svekker andre sider av demokratiet. De svenske lønnstakerfondene ble avskaffet, og norske forslag om utvidelse av ansattes styrerepresentasjon til 50% ble lagt til side, fordi slike ordninger undergrov eiendomsretten mer enn hva som var akseptabelt i s1980-årene (Engelstad 2004). En generasjon senere er kjønnskvotering til ASA-styrene et tilsvarende kasus å studere. Parallelt vil prosjektet analysere brytningen mellom normer i ulike samfunnssfærer. Her vil relasjonen mellom politikk og økonomi være sentral. Satt på spissen: Hvis krav om kvinners deltakelsesrettigheter overføres fra politikk til økonomi, bidrar det til en problematisk sammenblanding av politikkens og næringslivets kilder til legitimitet? Avgjørende forskjeller mellom bedrift og samfunn taler for andre begrunnelser og former for demokratisering av arbeidslivet enn i politikken: bedriften og samfunnet har ulike mål og ulike forpliktelser med ulike konsekvenser for henholdsvis arbeidstakere og samfunnsborgerne. Opp mot dette synet kan det være grunn til å spørre om ASA-kvoteringen er et uttrykk for at forståelser av demokratisering og rettferdighet er under endring på måter som innebærer at samfunnsinstitusjonenes ansvarsområder og legitimitetsgrunnlag nærmer seg hverandre. På andre felter har det skjedd en politisering av det private som er blitt allment akseptert, det er ikke uten videre gitt at ikke dette skjer i næringslivet også. Prosjektmedarbeidere: Cathrine Holst er spesialist på kjønn og politisk teori. Fredrik Engelstad ledet Makt- og demokratiutredningens prosjekter om næringsliv og arbeidsliv, der også normative problemer knyttet til eierskap og lederskap sto sentralt. 10

11 DELPROSJEKT 6: ASA-KVOTERING SOM POLITISK BESLUTNINGSPROSESS Forskningsleder Mari Teigen; doktorgradsstipendiat Denne delen av paraplyprosjektet vil studere de politiske prosessene som ledet fram til lovreguleringen av kjønnsrepresentasjon i offentlige eide selskaper og ASA-selskapene. For å forstå og forklare de prosessene som førte fram til en så radikal lovregulering, må samspillet mellom en rekke faktorer og omstendigheter belyses nærmere. Vi vil undersøke disse politiske prosessene, og vi er særlig opptatt av hvilke forhandlinger, kompromisser, politiske spill og allianser som ligger til grunn for en så radikal og kontroversiell reform. Vi setter fokus på noen faktorer som kan bidra til å forklare hvordan et umulig inngrep i private eieres styringsrett, ble til en ny radikal likestillingspolitisk innovasjon midt på 2000-tallet. På slutten av 1990-tallet ble spørsmålet om lovregulering reist for første gang, som en mulig utvidelse av likestillingslovens 21. Debatten dreide på 2000-tallet, i forkant av Stortingets beslutning om lovregulering av kjønnsrepresentasjon i styrerommene gjennom selskapslovgivningen. Kartlegging av de politiske allianser og aktører vil utgjøre en første del av analysene. Et moment gjelder hvordan dette reguleringsframstøt står i forhold til at dette ellers var en periode sterkt preget av deregulering. Et annet moment gjelder hvilken rolle kvinner til ledelsesproblematikken på 1990-tallet spilte som oppspill til styrekvotering. På ulike måter reiser dette spørsmål om hvordan rettighetsbaserte krav om kvinners deltakelse debatteres og begrunnes i møte med en privat-økonomisk, markedsbasert rettighetsdiskurs. For det andre vil vi undersøke hvordan politiske (inn)spill, forhandlinger, kompromisser og dragkamper førte til den nå etablere lovreguleringen. Både i KrF og Høyre var det sterke mortsetninger knyttet til kvoteringsforslaget. Hva var f.eks. foranledningen for at en lovregulering av kjønnssammensetningen av bedriftsstyrer kom inn i forslaget til revisjon av likestillingsloven i 1999? Hvilke innspill lå til grunn for forslaget og i hvilken grad var de en del av en større debatt? For 2000-tallet vil vi studere de politiske prosessene som ledet fram til stortingsvedtak om kjønnsrepresentasjon i statlige, interkommunale og allmennaksjeselskaper. I tillegg til å gå inn på debatten internt i partiene er vi opptatt av hvordan saken ble debattert gjennom de formaliserte kanalene, gjennom høringsuttalelser og i regjeringens begrunnelser og i stortingets debatt og behandling av saken. Data: Materialet vil baseres på to hovedkilder: For det første vil vi intervjue nøkkelinformanter om den politiske beslutningsprosessen. Informantene vil være politikere og personer i sentraladministrasjonen som var direkte involvert i saken, likestillingsombudet, representanter for sentrale organisasjoner osv. For det andre vil vi analysere sentrale politiske dokumenter: brev, høringer, juridiske vurderinger, regjeringens dokumenter og Stortingets behandling av saken fram til vedtak. Studien vil direkte trekke veksler på Teigens arbeid basert på høringsuttalelsene om forslaget om bedriftsstyrekvotering (Teigen 2002). Prosjektmedarbeidere: Mari Teigen har lang erfaring fra forskning om kjønnskvotering (Teigen 2003). Hun var medforfatter av Makt- og demokratiutredningens bok om kjønn og sosiale eliter (Skjeie og Teigen 2003). Hun vil være veileder for en doktorgradsstipendiat på prosjektet. DELPROSJEKT 7: OPPFATNINGER AV KJØNN OG STYRING I NÆRINGSLIVET Forsker Jorun Solheim; doktorgradstipendiat Vi vil også undersøke lovgivningen og debatten om lovgivningens normative funksjon ved å kartlegge holdninger til kjønnskvotering i ASA-styrer blant toppledere i næringslivet og sammenholde det med holdninger i befolkningen som helhet. Her dreier det seg om å 11

12 kartlegge normer knyttet til eiendomsrett, syn på faktorer som fremmer produktivitet, særlig i styrer, samt mer generelle oppfatninger om kjønn, i næringslivets toppskikt. Ett viktig spørsmål i denne sammenhengen er hvorvidt ASA-kvotering har bidratt til å endre holdninger. Kan lignende holdningsendringer, som de som ser ut til å ha kommet i kjølvannet av røykeloven, også gjøre seg gjeldene i forhold til ASA-reformen. Dette kan utforskes dels ved å spørre respondentene om de har skiftet oppfatning som følge av at kvinneandelen i styrene allerede har økt betraktelig, dels ved å sammenholde nåværende holdninger med dem som kom til uttrykk på et tidligere tidspunkt. I Maktutredningens eliteundersøkelse (Gulbrandsen m.fl. 2002, Skjeie og Teigen 2003) ble det stilt spørsmål til norske toppledere om ulike kvoteringsordninger, bl.a. kvotering til bedriftsstyrer. Dette spørsmålet, sammen med flere andre spørsmål fra eliteundersøkelsen, ble også stilt et representativt befolkningsutvalg i Disse spørsmålene vil bli replikert og utvidet i en ny undersøkelse i 2008/2009. Et annet spørsmål er i hvilken grad holdninger til ASA-kvotering og synet på kvinnerepresentasjon mer generelt er forskjellig i ulike typer bedrifter. Det er åpenbart systematiske forskjeller i styring av bedrifter i henhold til bransje, bedriftsstørrelse, ulike eierskapsmønstre eller andre variable. En hypotese er at disse ulikhetene bidrar til ulike tradisjoner og kriterier for styremedlemskap, som får betydning for rekruttering av kvinner. Data: Delprosjektet vil ha tre datakilder. For det første en omnibus-undersøkelse rettet mot et representativt utvalg av befolkningen. For det andre en surveyundersøkelse rettet mot et utvalg på 50 % av alle medlemmer i ASA-styrer, samt selskapenes daglige leder (se delprosjekt 3). Respondentene vil bli spurt om egne kvalifikasjoner (med hensyn til utdanning og erfaring) og personlige egenskaper med hensyn til styrearbeid. For det tredje vil vi på grunnlag av denne surveyundersøkelsen velge ut et mindre antall bedrifter som representerer variasjon. Disse vil så bli fulgt opp gjennom kvalitative dybdeintervjuer av sentrale aktører fortrinnsvis styreleder og daglig leder i bedriftene. Prosjektmedarbeidere: Jorun Solheim har lang erfaring fra forskning om kjønn i arbeidslivet og i den senere tid fra forskning om kjønn og eierskap i norsk næringsliv. Hun vil sammen med Mari Teigen bistå i veiledningen av en doktorgradstipendiat, som vil basere avhandlingen på delprosjekt 1, 2 og 3. 12